Meierienes Bakefett Søt fremsti l/ er bl.a. nydelige boll er og sko lebrød uten bruk av emu lgatorer og andre tilsetningsstoffer. ... både som mester ... og som kremmer.
Deigen er blitt smidigere og den fungerer fint i Det ser ut som bakefettet kan gi økonomiske formaskinene. Nå har vi faktisk samme oppslaget deler også.Vi får jo stadig spørsmål fra kunder som fra begynnelse til slutt. Bakefettet gir også noe økt ikke vil ha varer med tilsetningsstoffer. Nå kan jeg se volum , og en forbedret ferskhet . Det egner seg dem i øynene og si at vi kun har brukt ekte rå varer. også til frys-rask når vi har behov for det Bruk heller ekte råvarer. Det lønner seg.
Odd Lysø,~a~l!!:1~
BAKERI.
De beste råvarene gir de beste bakervarene.
Yi er wed e1 skille ...
Denne
lederen vil jeg bruke til litt høyttenkning om BKLF som interesseorganisasjon for baker- og konditorbransjen. Jeg tror vi nærmer oss et skille , et tidspunkt hvor det er riktig å vurdere hvordan BKLF som organisasjon skal tilpasse seg de nye rammebetingelsene som bransjen forøvrig merker «på kroppen» hver dag .
Dagligvarekjedenes sterke posisjon har gjort det nødvendig å danne ulike former for samarbeid og «bakerikonserner» for å kunne imøtekomme deres behov.
Spesialiseringen i bransjen fortsetter Antall bakerier ser fortsatt ut til å gå ned og vi må forberede oss på sterkere konkurranse fra dyktige utenlandske leverandører Som bransje konkurrerer vi først og fremst med andre matvarer og kravene til kontinuerlig produktutvikling øker hele tiden. Det som var veldig bra ifjor er ikke så bra i år og helt sikkert ikke om t~tre år.
Påtoppen av det hele er BKLF blitt en bransjeorganisasjon i NBL og sekretaria-
tet til BKLF og tidligere NIL er blitt slått sammen.
Jegtror at denne utviklingen gjør det nødvendig å diskutere hvordan BKLF som organisasjon skal se ut om noen år. Styret i BKLF har diskutert og utarbeidet et diskusjonsnotat som områdesammenslutningene bes uttale seg om. Er det ønskelig å arrangere landsmøter hvert år? Hvordan bør formen på fremtidens landsmøter være? Har vi behov for representantskapsmøtene hvert år eller skal disse erstattes av årsmøter? Trenger vi Industribakerigruppen og Konditori- og finbakerigruppen i fremtiden? Hvor mange internasjonale organisasjoner skal BKLF være med i? Bør antall områdesammenslutninger reduseres til fordel for større regioner? Hvor viktig er det sosiale fellesskapet i bransjen og hvor mye tid og ressurser skal BKLF som organisasjon bruke for å ivareta dette?
Disse
og andre spørsmål er det viktig at medlemmene drøfter lokalt i tiden fremover. Styret i BKLF er ikke
innstilt på å legge frem noen sak om disse spørsmålene på landsmøtet i 1998 , men i år 2000 må vi ha en realitetsdiskusjon om BKLFs fremtidige organisasjonsform. Også BKLF må tilpasse seg nye rammebetingelser dersom den skal kunne representere medlemsbedriftene på en god måte i årene som kommer.
Jeg
gleder meg til mange friske diskusjoner om disse spørsmålene i tiden fremover. Svarene er ikke gitt - de skal vi i fellesskap finne frem til.
Når dette leses er det like før julefreden senker seg over også bakeriene. Jeg håper dere har hatt en travel førjulstid med stor produksjon og riktige priser!
Benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR
Vi kan bli SELVFORSYNTE MED HVETE æ STEINMALTE MELTYPER kan anbefales
GODT NORSK-MERKING BRØDFAKTAS «OLYMPIALAG»
på norske brød klare til dyst i Nagano
SATSINGSOMRÅDER
Bakeren som setter CD
de nærmeste to år REKORD I OPPLAGSTALL
Pensjonisten med æ Bakerbedri~ som satser på EGNE UTSALG SANS FOR HATTER æ Kostholdet er BEDRE «UTENBYS» æ Matforsk retter lyset mot WIENERBRØD OG MELKVALITET
Foto forsiden: Bengt Wilson
Nytt fra BHLFs styre
KnutMaron i
NYE MEDLEMMER:
På BKLFs styremøte 26 november godkjente styret innmeldingene fra to nye medlemsbedrifter, Benko AS i Vestby og Ola Lompa AS på Skjetten. Vi ønsker de medlemmene velkommen og håper de vil få nytte av medlemskapet.
UTDELING AV
JULEBIDRAG:
Tradisjonen tro godkjente styret administrasjonens forslag om å dele ut julebidrag til pensjonerte medlemmer eller deres nærmeste familie. Julen 1997 vil BKLF dele ut 28 julebidrag, hvert bidrag er på kr 1 800,- Midlene tas fra BKLFs Alders- og Sykefond.
TILDELING AV STIPEND I 1998:
Styret vedtok at det skal deles ut 6 reisestipend a kr 5.000 i 1998. Nærmere opplysninger om dette kommer i en senere utgave av BK og i medlemssirkulære. Tildeling av reisesti-
pendiene finner sted på BKLFs styremøte 5. juni 1998 Ansatte i medlemsbedriftene blir tradisjonelt prioritert, men også andre kan, dersom spesielle grunner tilsier det, komme i betraktning. Disse midlene tas fra BKLFs Stipendiefond
GODTGJØRELSE AV TILLITSVALGTE
I BKLF: BKLFs representantskap vedtok på sitt møte 15. mars 1997 at det skulle nedsettes et utvalg som skulle vurdere om andre enn BKLFs president skal motta økonomisk godtgjørelse og eventuelt utarbeide retningslinjer for utbetaling av slik godtgjørelse. Utvalget, som har bestått av Kaare Albert, Dampbageriet AS, som har vært formann, samt Garman Bore, Leirvik Dampbakeri AS og Jan Vikestad, Helgeland Bakeri AS, har nå levert sin innstilling. Utvalget konkluderer med at det ikke vil være riktig å utbetale økonomisk godtgjørelse til andre enn BKLFs president. Interessen for å delta i BKLFs styre og utvalg er stor og utvalget tror ikke at verken
Utstillinaskonkurranse
I forbindelse med Storhusholdningsmessen på
Sjølyst 3. - 7 mars 1998 er det sendt ut invitasjon til en utstillingskonkurranse, inndelt i to grupper. Den ene for bakere og den andre for konditorer Konkurransen er åpen for
alle bakere og konditorer, svenner og lærlinger i alle aldre Det er anledning til å stille ut alene eller sammen med andre Det er intet spesielt tema for konkurransene, så her kan en slippe fantasien løs! Påmeldingsfrist er 20. januar
engasjementet eller kvaliteten på det arbeidet som utføres vil bli bedre dersom det utbetales en økonomisk godtgjørelse til de tillitsvalgte Utvalget legger også vekt på at dersom ikke en slik godtgjørelse kun skal ha symbolsk verdi, så må dette føre til at kontingenten til BKLF økes. I nåværende situasjon kan ikke utvalget anbefale dette
I sin innstilling legger utvalget stor vekt på at spesielt BKLFs president, men også visepresidenten og styremedlemmene må være «synlige» ved spesielle anledninger på lokalplanet. For å klargjøre hvilke krav og forventninger man stiller til BKLFs president har utvalget foreslått at det utarbeides retningslinjer for presidentens arbeid.
BKLFs styre tok utvalgets innstilling til orientering og vil utarbeide retningslinjer for presidentens arbeid. Disse skal legges frem sammen med utvalgets innstilling på BKLFs representantskapsmøte 21. mars 1998.
1998, og påmeldingen må være skriftlig Det blir et begrenset antall deltagere.
For nærmere opplysninger, vennligst ta kontakt med Nina Skjelbred , tlf. 22 96 50 07.
Han bli selvforsynt på hvete
Nor ge kan bli selvfo rs ynt me d hvet e, me ner No rges Bo ndelag . Kornforskere på Ås er av samm e mening.
Foreløpig mangler der rundt 100.000 tonn norsk hvete på ar derre skal bli en ny virkelighet. Våre årlige forbruk av hvete ril brød og andre melprodukrer er 320.000 tonn, hvorav rundt 220.000 i dag er norsk.
- Der er ikke utenkelig at vi kan bli selvforsynt med norsk hvete, sier førstekonsulent Anders Huus i Norges Bondelag. Til sammen dyrkes der nå hvete på omlag 650.000 dekar i Norge Skulle vi bli selvforsynte, må arealer økes med drøye 30 prosent ril 850 000 dekar.
NOK AREALER
Professor Kåre Ringlund ved Norges landbrukshøgskole på Ås mener vi nå kan bli selvforsynt med hvete
- I en blokadesituasjon kan vi lett dyrke den hvete vi trenger til der norske brøder. Vi har både arealer som skal ril, sorter, gjødsel og energi, sier Ringlund , som er Norges fremste korneksperr.
Ringlund rør likevel ikke spå om vi blir selvforsynte på hvete under normale forhold. Derre er avhengig av flere forhold, hvorav noen er knytter ril politikk og
pris: - Men vi har muligheten til å ra det ril. Blant annet har vi nå urvikler sorter som gjør der mulig å dyrke hvete på områder som var utenke lig for ra år siden , sier han.
GODT NORSK BRØD
Mesteparten dyrkes i Sør-Norge opp ril 200 meter over haver. Ringlund mener der er hele realistisk å kunne få store mengder Gode-Norsk-merker brød, men ar vi ennå må leve noen år med brød som ikke kan garanteres helnorske: - Jeg regner med ar vi vil ra flere ryper Gode Norskmerkede bakevarer i løper av forholdsvis korr rid , sier informasjonssjef Jan Egil Aase i Stiftelsen Godt Norsk Han viser ril ar Matforsk på Ås for eiden gjennomfører omfattende
forsøk med baking av brød og kaker basere på 100 prosent nor s k mel.
STADIG BEDRE
Huus i Bondelaget sier ar norsk hverekvalirer er blitt stadig bedre de senere årene, slik ar også stadig større andeler kan gå ril brød og andre melprodukrer. Samtidig har den norske hveteproduksjonen økt fra 1 1.000 tonn i 196 7 ril er estimat på 260 000 tonn i år. Drøyt 20.000 tonn av derre vil gå ril dyrefor , og vel 15.000 tonn ril såkorn Han er likevel noe usikker på om air norskprodusert hvetemel vil holde rilfredsrillende markvalirer fra år ril år:Melet har skiftende kvalitet de enkelte år. I år er kvaliteten meget høy som følge av fint
sommervær, men der kan fort endre seg hvis der blir en kald og fuktig sommer, sier Huus.
KREVER JUSTERINGER
De nye hveresorrene er bedre tilpasset norske forhold.
Proteinmengden og sammensetningen i korner, samt melers såkalte fall rall avgjør hva slags bakekvalirer meler rar. Vårhveten har normalt høyere prote ininnhold. All norsk hvete egner seg ikke like godt for brød- og kakebaking Stiftelsen Godt Norsk mener at kornmottakerne og -forh a ndlerne neste år må skille hvetesortene, og lage flere varelinjer med norsk mel. Samtidig bør de bruke pris eller avtaler for å ra bonden ril å dyrke der kornet som egner seg best. Huus i Bondelaget er en ig i ar prismekan ismen på kornet påvirker hva bonden vil dyrke :Alle ledd i bransjen må raskt justere tradisjonell praksis, dersom forbrukerne nå skal ra bakervarer basert på norske melråvarer, sier utviklingssjef Astrid Nørsrerud i Stiftelsen Godt Norsk.
Skal relise norsk brød
Dagens norske brød og kaker er langt fra norske , men bakt på mye utenladsk hvetemel Men nå skal norsk hvetemel få det norske brødet opp og stå. Denne høsten har det vært gjennomført omfattende forsøk med brød- og kakebaking basert på rent norsk mel.
- Bakerbransjen viser nå økende interesse for Go d t-Norsk-merking. Dette krever økt fokus på norske kornsorter som passer til bakve r k, sier utv iklingssjef Astrid Nørsrerud i Stiftelsen Godt Norsk. De r er blanc annet hvetesorten Por t al som skal ra der norske brø d er opp og st å. I år er det om lag 40 prosent importert mel i en pose sikret hve t eme l. Nors k Kornbrø d er hirril den eneste brødtypen som har kunnet bære merker for helnorsk kvalitet.
SEIGLIVET MYTE
Til nå har norske kornsorter bl irr blander. De t te har gj ort meler uensartet, og bakeforsøk har slårr feil fordi bakeprosessen må t il passes me lers bakeegenskaper: - Rykter o m norsk meis elendige bakeegenskaper er basert på manglen d e kunnskaper, og er b lirr en seiglivet myte Nye k u nnska p er, samt sorts urvikling ho lder nå på å endre den n e situasjo n en, sier Nø rsterud. En tre år gammel marke d su ndersøkelse i regi av God t Norsk viser a r forbrukerne har et meget posi t ivt forho ld ti l no rske bakevarer. Men svært ra kjenner til ar brø d og kaker stort serr h ar vært bakt på importert me l.
FOR DÅRLIG
No rsk hvetepro du ksjon er 24dob let de siste 30 år, ri l en anca rr p roduks jon på 260. 000 ton n i år. 85 prosent av dette har matkva l itet, ifø lge State n s Kornforretning Denne an del en har ø kt de senere årene. Resten
går til dyrefor og såkorn. Tota lt går det i år me d run d t 3 2 0.000 tonn hvete t il melma t i Norge, hvorav I 00 000 er import: - I dag blandes u ten landsk mel i det norske, for å ra brø d kva litere n vi ønsker, sier bakermester Einar Larsen i Mo lde Bakeri
D et er b lanc annet ul ik p roteinm e ngde og sammensetning, sa m t vannopptak, som skaper prob lemer for bakerne.
DETTE BLIR BRA
Bakermestere over hele landet
m ener det er mu l ig å bake på nor sk me l. Bake r mester Larsen m ener vi nå kan gå norsk sjø lberging lyst i møte. I de t fø rste forsøket i det nye norske bakep ro sjektet bru kte bakerne tradisjonelle bake metoder på uli ke n orske me iso rr er. Noe n ga bra res u ltat, m en s an dre va r mi n dre ve ll ykket. I d e t neste fo rs øket skal bake rn e b enyrre mel et som ga best resultat i fø rste forsøk. Sam tid ig skal b a keme tod e n e ra mer h ensyn t il melets egenart. Bakerne me n er de skal k u nne lage norske br ød som e r li ke bra som d age ns b rød, som del vis er b akt på imp ort ert mel : - V i ko m mer ti l å b e n yrre n orsk mel i våre varer, sier baker m ester T erj e N æss ved Nørre røy Baker i og Condito r i. Bakerne bl ir gje rne m ed på Go d t Norsks merkeo rdni ng for di d e mene r d et vi l g i d em et k onkur ranse fort r inn.
MELKVALITET I STOR SKALA
Fo r søket «Melkvalitet i stor skala» , som gjennomføres i regi av Ma tforsk , skal øke konkurransekraften til norsk korn og norske baker ier Hele bransjen er med på forsøket , fra kornbønder til møller , kornforhandlere og bakere . I Norge dyrkes hvetesortene Bastian , Tjalve, Polka, Folke og Portal. For å få opp bruken av norsk mel , må sorter og kvaliteter sorteres mer og bakeegenskapene beskrives bedre Gjennom prosjektet er det nå vist at høsthvetesortene Portal og Folke har svært ulik bakekva litet Mel fra disse sortene må ikke blandes , hvis man ønsker gode bakevarer Stiftelsen Godt Norsk mener dette blir neste å rs utfordring fo r norske kornmottak og -forhandlere Alle ledd i bransjen må justere seg raskt dersom forbrukerne skal få brød og kaker bakt på norske melråvarer i samme tempo som aktørene nå melder sin interesse for Godt Norsk-merking
I prosjektet sorteres de ulike sortene i egne klasser Det gir bransjen mul ighet til å teste ut bakekvaliteten Fo r søket er delt i to runder:
* I første runde bakes det med flere ulike sorter, og det anvendes tradisjonelle og standardiserte bakemetoder .
* I andre runde bakes det med de sortene som ga best resultat i første runde , men med nye bakemetoder som er tilpasset melets egenskaper
Bakeresultatene skal sammenliknes med dagens konvensjonelle bakervarer , og måten disse er laget på Melkvalitet og elting skal analyseres, og et forbrukerpanel skal bedømme bakervarene Resultatene av forsøkene skal blant annet munne ut i en anbefaling eller oppskrift som blir tilgjengelig for aktørene i bransjen
By dine kunder på produkter
Høstaktiviteter landet rundt!
Industribakerigruppen hadde årsmøte 11. november. Kjell 0. Hauge fra Bakehuset Kneippen AS, ble gjenvalgt som formann.
Tore Sam Berg ble gjenvalgt som formann i Sørlandsringen. Her i et engasjert innlegg under middagen i Kristiansand 19. november, som markerte 50-årsjubileet til Sørlandsringen.
BKLF og NBL arrangerte to-dagers samling for i alt 60 lærere på baker- og konditorlinjen, industriell næringsmiddelproduksjon og ledere av opplæringskontorer for næringsmiddelfag. Samlingen fant sted på Klækken.
Kaare Albert takker for 40 års medaljen han mottok for lang og tro tjeneste i Sørlandsringen.
Espen Albert har etterhvert overtatt ansvaret for den daglige driften av den 135 år gamle bakeribedriften Dampbageriet AS i Kristiansand. Her sammen med sin far, Kaare Albert, som fortsatt bruker mye tid i bakeriet.
Oslo Baker- og Konditorlaug hadde medlemsmøte hos Idun Industri AS 12. november. Først var det diskusjon med trafikksjefen i Oslo om «Hvordan levere bakervarer uten å få bot» , dernest orienterte og serverte Idun de 25 deltagerne.
U1kas1 1il sa1sinøsområder for BNLF 1118-2 000
Knut Maroni
Hvert år har BKLFs styre brukt ett av høstens møter til å diskutere viktige arbeidsoppgaver for BKLF og hvordan disse kan løs es. På disse strategimøtene deltar også formennene i BKLFs forskjellige utvalg og komiteer.
På styremøtet 26. november drøftet styret administrasjonens forslag til satsingsområder som var utarbeidet på grunnlag av diskusjoner på strategimøte t 22. oktober. Dokumentet er nå rettet opp og sendt områdesammenslutningene til uttalelse med svarfrist 13. februar 1998.
Dokumentet er delt inn i 7 hovedkapitler: Formå l , Organisasjon, Lønns- og arbe idsvilkår, Næringspolitikk,
Profilering av bransjen, Opplæring og Forskning og utvikling.
I innledningen fokuseres det spesielt på den realitet at BKLF nå er en bransjeorganisasjon i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og har felles sekretariat med den organisasjonen. Det er derfor nødvendig å foreta en gjennomgang av BKLFs organisasjon for å vurdere om man skal gjøre endringer av denne for å kunne ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser på en enda bedre måte i fremtiden. For å komme med forslag ei! en eventuell ny organisering av BKLF, foreslåes det at BKLFs landsmøte nedsetter et eget utvalg som skal utarbeide konkrete forslag ril end ringer ell er eventue lt foreslå
«KVALITET GÅR~ ALDRI AV MOTEN»
• Tilknyttet Europas største innrednings gruppe.
• Kontinuerlig forskning i teknikk og materialvalg.
• Forskning i handlemønster og handlevaner.
• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg / konditori til dagens behov.
• Du handler trygt når du handler med eksperter.
• Komplette innredninger, disker, brødhyller , møbler , etc. i alle prisklasser.
at vi opprettholder dagens organisasjonsmodell. Utvalgets konklusjoner skal så drøftes av BKLFs styre og representantskap før de legges frem for BKLFs landsmøte i Loen i år 2000.
Problemstillinger som tas opp i det fore liggende dokument er blant an net om vi skal erstatte dagens representan es kap med årsmøte r ? Skal BKLF avholde landsmøte r hv ert an n et år? Hva med innholdet og formen på landsmøtene? Er det mulig å kombinere landsmøtet med BAKO-Messen? Trenger vi Konditori- og Finbakerigruppen i fremtiden? Hva med Industrib aker igruppen? Har vi behov for andre gruppe rin ger i BKLF? Hvor sterkt er det behov for BKLF å engasjere seg i inter-
nasjonalt arbeid? Skal vi opprette større regioner bestående av fler e fylker (NO-BA-KO modellen ) eller ska l vi beholde nåværend e anta ll om rådesammens lutnin ger?
Lykke til med diskusjonen om disse og mange andre viktige spørsmål som er tatt opp i hørin gsdokumentet til områdesammenslutningene.
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, cafeer , restauranter, hotell og cruiseskip. Ryenstubben 7 , 0679 Oslo.
Tlf. : 22 08 70 60. Fax: 22 08 70 70.
Hege Andersen Høgstø og Eirik Nortveit
«Kimen» arrangerte i september årets nest siste samling på Godalen videregående skole. Temaet var rugbrød og surdeig, med teoretisk innføring i bruk av surdeig og praktisk bruk av ulike brødtyper med hvete/rug og i butterdeig. Kurset ble ledet av Leif Fardal fra Norgesmøllene. Vi startet med den teoretiske delen før vi gikk til bakeriet på skolen for å prøve teorien ut i praksis. Der lagde kursdeltakerne loff, rugbrød, boller og butterdeig med surdeig i. Det kom fram under kurset at det ikke er så vanlig å bruke surdeig ute i bakeriene, men alle syntes det var interessant og ikke minst lærerike. Dessuten smakte varene veldig godt. Vi takker en meget dyktig kurslærer Leif Fardal for at han ville ha dette kurset.
«Kimens» medlemmer med instruktør. Fra venstre: Sigve Eie, Lena Idland, Asbjørn Moe, Thron Gilje, Jo Krister Rasmussen, Hege A. Høgstø, Rune Johansen, Eirik Nortveit, Frank Ødegård, Gunvor Fiskå og Leif Fardal.
Måling av Ph-verdien i surdeigen. Jo Krister, Thron, Leif og Rune.
Mannfor sin att
Kjell Thoen fra Drammen har bokstavelig talt alltid vært en ruvende skikkelse innen bakerbransjen, hvor han har hatt mange verv. I sitt lokalmiljø er han en kjent og aktet personlighet Så aktet at nå i desember ble en gate åpnet med stor festivitas i Drammen, med navnet «Baker Thoens alle». Reiselystne har han og hans kone Bjørg alltid vært En reiselyst som har ført dem til over I00 land og medført at Kjell har fått en hobby av de sjeldne.
Arne W Wisth
Det hele startet med et ferieopphold på Kanariøyene for omlag 30 år siden. Kjell kjøpte en str åhatt for å beskytte seg mot solen. Dermed startet sam lem anien. Hatter ble noe mer. Ikke bare skapte de minner fra ferieturene. I tillegg til å være bruksplagg fortalte de en historie Land etter land ble besøkt. Nye hatter ble kjøpt flere steder i Europa , Asia, Afrika, Nord - og Sør-Amerika . Bare Australia gjenstår av kontinentene.
- I dag har jeg vel omlag 150 hatter i samlingen. Og alle forteller sin egen historie , kan Kjell fortelle.
Jeg stiller ett krav - og det er at hatten må være spesiell og typisk for det stedet den kommer fra.
At Kjell Thoen går opp i sin hobby med stor innlevelse kan en historie fra Tasjkent i det tidligere Sovjet fortelle Den gang foregikk ikke salg og kjøp så åpen t som i dag , og forhandlingen om en hatt han hadde
Omlag 150 hatter og hodeplagg har Kjell Thoen i sin samling: - Arbeidet som baker- og konditormester var tidligere min store hobby Etter at jeg ble pensjonist har hattesamling blitt det helt store , kan han fortelle.
lyst på tok noe lang tid Bjørg satt allerede på flyet som var klar til avgang. I aller siste øyeb likk fikk han den russiske hatteselgeren til å bestemme seg for en pris på en russisk kalott, og rakk så vidt å komme seg ombord i flyet før dørene ble stengt.
Det går ikke an å beskrive hele hattesamlingen. Hatter fra Hawai og Bali. Politi-hatter, russ iske og ungarske offisersluer. Og jamen har han ikke også en Fanejunkerlue fra 1905.
- Den kjøpte jeg på en auksjon, en gang jeg var på et loppemarked, kan Kjell fortelle.
Og samlingen vi l nok bare øke og øke: - Reiselysten er så absol utt ikke over. Men ingenting kan m åle seg med Norge Om vi ikke har så mange hatter fra vå rt eget land i samlingen , så elsker vi å se alt det vakre som vi har i vårt eget land Der er jeg bakerbransjen takknemlig for at vi har fått anledning til å se det meste, gjennom reiser til landsmøter og andre tr eff innen bransjen. Og i sommer ser vi med glede frem ti l land smøtet i O slo , avslutter Kj ell Thoen
Kjell Thoen har alltid hatt kunstneriske interesser. Han er en habil kunstmaler og i sine yngre dager drev han også med treskjæring. Denne lysestaken er blant annet hans verk.
Vi leverer alt fra Siloanlegg og frem til pakkemaskiner. Vi legger vekt på kvalitet hele veien og tør si at vårt produktspekter består av topp kvalitet.
Konig ...
Med godt over 200 leverte anlegg i Norge siden 1974 kan vi trygt anbefale «vår» Rex Bollemaskin som en riktig investering. Godt oppslag, lang levetid, sikker drift, stort delelager i Norge og utallige anleggsvarianter er noen stikkord for å velge Rex Konig.
Vi leverer anlegg for produks;on av alt innen småbrød
Heuft...
Thermo-o/jesystemet gir store energibesparelser, samt perfekt bakeresultat.
ClJ anle<bzu!~oz til d ø/ZJfie alle 11du: Att/Z<lev oz
Tralleovn som steker som en god gammeldags heri-ovn, men bet;enes som en moderne tralleovn. ...
På verdensmarkedet har prisen på kaffe enkelte ganger vært så lav at kaffe-bøndene ikke engang fikk dekket produksjonsutgi~ene. Nå er mye av dette rettet på, takket være en romanfigur og idealistiske personer og organisasjoner.
Arne W Wisth
Max Havelaar var en hollandsk romanfigur i boken av samme navn. Embetsmannen Eduard Douwes Dekker skrev den i 1859 da han var stasjonert i Indonesia . Han var sjokkert over forholdene lokalbefolkningen levde under, og prøvde gang på gang, ved forslag overfor sin regjering, å bedre på forho ld ene. Selvsagt ble dette ikke tatt nådig opp av de regjerende som fortiet hans forslag. Men ideene levde videre i hans selvbiografiske bok, som ingen turde utgi før etter hans død. I 197 4 ble det laget film av den som er en klassiker i hollandsk litteratur.
Det var meksikanske kaffebønder som først kom igang
I og med denne «alliansen» mellom stiftelsen Max Havelaar og Pals er dette et bidrag til å «gjenreise» den tredje verden, samt produsere et meget godt produkt som kan glede mange i konditori-utsalgene utover landet. Her skjenker Jens Raanaas opp den første koppen for Torger Dahl.
med merkeordningen Max Havelaar, med ønsket om en mer rettferdig pris for produktene sine. I dag er 550.000 gårdbrukere i Asia, Afrika og LatinAmerika med i merkeordningen, noe som sikrer dem en langt høyere pris uten dyre mellomledd.
Max Havelaar ble stiftet i Nederland i 1988 og land ene Tyskland, Belgia, Frankr ike, Sveits, Luxembourg, Japan,
Storbritannia, Østerr ike, Danmark, Kanada og Italia var med.
20. juni i år kom Norge med og stiftelsen i Norge er bakket opp av nesten 40 organisasjoner. Både arbeids takerorganisasjoner, politiske partier, religiøse og ideelle organisasjoner står bak.
Alle under det internasjo n a le valgspråket: «Trade no t aid». I første omgang er det kaffe som selges og firmaene Joh.
Johannson og Pals AS har fatt i oppdrag å produsere et kaffeprodukt av hø y kvalitet. Senere vil forbrukerne kunne se «elefantmerket » på produkter som sukker, te , kakao, bananer, honning, hermetisk frukt, appelsinjuice, tekstiler og kosmetikk.
Ved en enkel seremoni undertegnet nestleder i styret for stiftelsen Max Havelaar Norge, Torger Dahl, og adm dir. i Pals, Jens Raanaas, kontrakten om produksjon av kaffe den 14 . november:
- Vi kan ikke redde verden, men vi kan gi et bidrag på denne måten til en mer rettferdig fordeling av pengene på markedet. Vi skal ikke lage kaffen dyrere for smakens sky ld, men for samvittighetens skyld , sier Raanaas.
- Så kaffen blir dyrere til forbruker?
- Kr. 1,75 pr. kil o pluss moms går til stiftelsen. Det sikrer at kaffebonden far 8-1 0 kroner mer pr. kilo, svarer Torger Dahl.
- Ved å kjøpe denne kaffen er ideen bak at produsentene skal fa midler til å bygge opp sitt eget samfunn, legger han til.
- Og det skulle vel være i vår alles interesse, avslutter Raanaas.
ccNakemaender oa -kåner,,
I Baker Bruuns I 00-års jubi- stor grad til dyreverdenen. baking av oblater eller natt- baking av figurkaker helt tilbaleumsbok fra 1993 finner vi Geitebukk og hane har vært verdbrød I mange bygdelag ke til før kristen tid. På musedenne historien: - I en skuff vanlig kakeform like opp til rundt om i landet er det fort- er er det bevart kakeformer for seg var tidligere tiders våre dager. Ellers var det også satt vanlig å hente frem fra India og Midt-Østen som figurkaker, som vi i dag har i gammel tid vanlig å lage avlettjernet når det stunder har vært i bruk et par tusen en liten påminnelse om i jule- menneskefigurer som fikk til jul, og dette bakverket av år før vår tidsregning I eurotidens kakemenn og -koner. påmalt drakter etter tidens goro-typen har klar tilknyt- peisk tradisjon vet man at de Baking av figurkaker er en mote i tillegg til slike former ning til oblatbakingen. Det ser var i bruk i Tyskland på 1300gammel kunst, som i Norge som hjerter, stjerner og halv- man blant annet også av kake- tallet. Deigen var svært ofte har tilknytning til treskærer- måner eller «hallemåner», mønsteret som gjerne inne- som i honningkake eller pepnes kunstferdige utskårne som det heter på bergensk. holder et kors. At det er perkake med litt krydder til. kakeformer. I nyere tid kjen- Slike bakes fortsatt i mange sammenheng mellom navnet Det ga bakverk som tålte en ner vi mest til kakeformer av hjem, men er vel bl]tt sjelden avlettjern og begrepet avlat tids lagring. jernblikk, og slike er utvil- vare hos bakeren. A male som betegnelse for den somt bevart i tusenvis av ber- kakemenn er for de fleste syndsforlatelse som gis med genske hjem den dag i dag bakerbarn den første direkte oblatet under nattverden, er Gamle dagers figurkaker ble medvirkning i bedriftens tra- det vel ikke så urimelig å gjetlaget i treformer, og de hadde velhet foran julehøytiden Et te på. ofte motiver knyttet til de helt spesielt bakverk med tra- I historisk sammenheng er religiøse høytider, men også i disjon tilbake til katolsk tid er det mulig å føre skikken med
Sveba-Dahlens tunnelovner og raskebaner er kjent for rasjonell produksjon, høyeste kvalitet og pålitelighet.
Classic er sannsynligvis verdens beste og mest velkjente herteovn
Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss om du vil ha mer informasjon eller en demonstrasjon au Sueba-Dahlens ovner. Unibak Al S , Postboks 239, Alnabru, 0614 Oslo
Tlf: 22 72 14 14. Fax: 22 72 13 13
i nye V-serien er bygget for å leve opp til virkelighetens harde krav
Tralleovnene
To swenske direktører sår aw med alderspensjon
Tor-Herman Næss
Ulf Eklund var direktør i det svenske
Brødinsticutet fra 1965 . Han var en meget engasjert og drivende direktør i alle år. Ikke minst var han og hva han fikk til i Sverige, en stor inspirasjon for Brødfaktas arbeide i Norge. Mye «kjeft» fikk han av det svenske folk, da kampanjen 6-8 skiver hver dag ble lansert. Her ble det nemlig vinklet slik at det var Socialscyrelsen som sa dette, og det svenske folk ville ikke bli styrt på hva de skulle spise Beklageligvis har Brødinsticutet ikk e hatt samme aktivitetsnivå de senere år på grunn av små bevilgninger , men dette har ikke hindret et sterkt engasjement på nordisk nivå.
Stig Plobeck har vært ansatt i Sveriges Bageriforbund siden 1969. Brødfakta kjenner
Plobeck som den alltid engasjerte norgesvennen Han var svært opptatt av det nordiske samarbeidet , og var en flittig gjest på BKLFs arrangementer. Det var alltid interessante betraktninger å ra i bransjespørsmål.
Det er litt vemodig når to så nære «kolleger» forsvinner ut av det daglige arbeid. Vi ønsker dem imidlertid alt vel i fremtiden.
Brødfakta tok de to norgesvennene med ut på en hyggelig middag en gang i november. Fra venstre: UlfEklund, Tor-Herman Næss og Stig Plobeck.
Lees Ginsena brødbase
Ginseng har vært kjent, brukt og lovprist i Korea og Kina i uminnelige tider. De senere år har rotens «magiske» egenskaper blitt alment akseptert og kjent også i Norge . En av dem som kjenner til disse egenskapene best er kjøkkensjef Chui Ho Lee, som i samarbeide med Pols har utviklet denne brødbasen.
Chui Ho Lees egen historie kunne det skrives en egen tykk og dramatisk bok om. Da de norske vaktstyrkene var i Korea på 50-callec ble Lee t a tt vare på da han ankom harde skadet cil felesykehuset som 15-åring. Området han bodde i var co ganger okkupere av nord-koreanerne: - Kveldene var som et fyrverkeri. Granatene falt tett Foreldreløs som jeg var hadde jeg intet sted fast å være. Stadig ble vi angrepet av so ld ater. Min kropp er rammet av både granater, kuler og bajonetter, kan han forte ll e: - Jeg spøker av og til med at jeg fikk så mange blodoverføringer med «svare » blod at jeg igrunnen burde væ re neger. Den legendariske legen Karl Semb var den gang stasjonere ved fei csykeh uset. Han sendte Lee ril USA for behandling. Deretter kom han til Norge hvor han har være
siden Han utdannet seg som kjøkkensjef, og driver i dag importfirmaet Korea Parrner AS.
En lang periode var han disponent i Møllhausen og drev blanc annet Møllhausen Kafe i Vika.
De som ser på TV, vil ei! stadighet ha sett hans smilende ansikt i reklameinnslag.
GINSENG BRØD - EN ERNÆRINGSMESSIG RIKTIG KOMBINASJON
I samarbeidet med Pals har Lee skapt et Ginsengbrød som er saftig og svære velsmakende. Det inneholder bl.a. havrekli, rug og linfrø. Noe som sikrer mineraler , B-vitaminer , karbohydrater og proteiner. Og kombinert med tilsetning av ekte, koreansk ginseng gir dette et gunstig bidrag til et meget gode og næringsriktig produkt.
A/S Hojera er fus;oneri med A/S Pals
NS Pals har lenge hatt et ønske om å forenkle sine interne rutiner. Av den grunn ble NS Kojera og NS Pals fusjonert 22 oktober 1997. Pals har vært moderselskapet til Kojera , slik at Kojeras virksomhet fortsetter som en avdeling av NS Pals
Utad vil således Pals være den nye formelle forbindelse ,
mens organisasjonen, telefon, telefax og postadresse vil være som tidligere. Fusjonen vil således ikke få noen praktisk betydning for vårt videre samarbeid annet enn endring av firmanavn fra NS Kojera til NS Pals.
BRØDBASEN
Dette er en base ril brød, rundstykker, baguetter, o.l. bake med ekte koreansk ginseng. Ginseng har vært brukt i Østen i over 4000 år som helsebringende naturmedisin. Hver ginsengrot som brukes i brødbasen er 4-6 å r gammel og garantert ekte koreansk ginseng av beste kvalitet Kombinert med høye inn-
hold av havrekli, malcec hvete, rugflak, rugmel og linfrø gir dette e r næringsrike grovt brød Nærmere produktinformasjon ffir du ved henvendelse cil Pals, men vi kan nevne at pakningene kommer i sekker a 16,2 kilo netto med en holdbarhet p å 6 måneder hvis det lagres rørt og kjølig.
Kjempeutvalg
av utstyr og maskiner til bakerier, konditorier og bake-off
Vi gratulerer Ålesund med 100-årsjubileet som ble feiret den 8. november med faglig møte og stor jubileumsmiddag med over 40 deltagere. Fotografen sviktet under jubileumsmiddagen, men vi ser her et bilde fra den faglige demonstrasjonen til Idun før middagen! Jubileumsboken blir presentert i en senere utgave av BK
Ei bakerkones bekjennelse!
Da Stavanger og Omegn sjøl, går ale ad dundas. Han kan var hundre og ett ute. Bakaren da ran alle skyllebøttene og ven Baker- og Konditor/aug ikkje stola på ei levande sjel, alle min blei så fortvila, så eg trudde elskerinne. Eg har sett det som holdt sitt årsmøte I. vil han vondt. at det var han som var faren, og ei misjonsoppgave, og bære min Arbeidsgiveravgifta og skatten er skulle fø alle ongane. Nei, å vera skjebne med stil. Bakaren min november 1997 hadde ale for høge. Varene han kjøpe bakarkåna har sannelig ikke ven har pensjonert seg nå, og eg har Evelyn Eidsvåg dette inn- inn er ale for dyre og dei han sel- lett. Eg misunte alltid konditor- ran det roligare i livet, og er glad legget. ge er air for billige Lønningane fruene, dei var så møkje finare eg har holde ut. Livet skal jo til arbeidsfolkå er ikke til å leva enn oss. Det var og møkje vikci- ikkje vera lett. Så bakarkåner Et innlegg som vi tror vil med. Ale detta må bakeren vår gare å vera konditor enn bakar. hold ut, det blir bedre med årebli applaudert av mange streva med og tåla. Og det meste Mens me sto i deigtrauet, sto dei ne. Men la dåke ikkje tråkka på , bakerkoner utover landet. er min feil, eg har aldri forstått bare med nåke pynting. Eg job- der er ikkje verdt det. Eg trur at eg har hatt nåkå med dette å ba i bakeriet om natta, var i ennå ar air der vonde i verden er gjera, men det er eg som har rare butikken om dagen, var mor og mi skyld Både sulr og krig, ven-
Eghar ven gift med ein kjeften. Oppbrente brød, for lire kåna om ettermiddagen. Og ta eg å ra kjeft for. Så eg er nok bakar i mange år, så eg stekte brød - mi skyld! trur du ikkje ar når eg stuptrøtt blitt miljøskada av bakarliver, treng kanskje ikkje sei For ikkje å snakka om fann senga, ja da måtte eg vera derom er der ingen tvil. Men meir. Kan henda her er og arbeidsfolkå, dei kan ingen ring elskerinne. Etter ein dag med bakarne er jo gode å ha, hva nåkon andre som er det. Då vet i dag. Det er ikkje som i gamle kjeft for air som var galt, var eg skulle me gjort uran dei. De er dåke ka eg snakke om. Full dagar, då blei air lært fra grun- plutselig blitt verdens herligaste. ein rase for seg sjøl og der må utslettelse av deg sjøl. Tenk på nen av. Nei, skal ein vera bakar, Forstå det dei som kan, eg forsto me finne oss i. Me er ikke bone bakaren heile tida. Han har så må han vita hva livet er. Han det aldri me bakarkånene heller, ialle fall mye å gjøra, og er så følsom, bør helst trø deigen med føne- Ei bakarkåna må vera utstyrt når det gjelder å overdriva. Så stakkars . Han har mest å streva ne, som dei gjorde i voldsomt med stor kløkt , møkje godt vet, me har nok lære ein del av hvermed, av alle i heile verden, og gamle dagar, da ble der gode tålmodighet og ein god porsjon andre ingen forstår han og hans jobb. varer. I dag er det maskiner som humor, skal hu holde ut. Me må Takk for meg. Mel, gjær, fett, sukker, melis, gjer air, bakarsvennen vet mest aldri tru noe am enn at bakaren rosiner, grove og fine brød og ikkje hvordan ein deig ser ut. er der viktigste i verden, Alfa og Bakarkåna Evely__n Eidsvåg rundstykker. Ti lbudprisar og Nei dei bare kreve og kreve. Omega, verdens beste og den i topprisar svive rundt i hodet på Der og har ven mi skyld. Og var verda som er mest urettferdig han heile dagen - og natta med. me så uheldig at ei av damene behandla av myndighetene. Det Han sove aldri, og må alltid vera som jobba hos oss blei gravid og er klare me kan aldri forlata ein på jobb. Og er han ikkje der måtte ha barselpermisjon, ja da så fortvila mann. Hvem skulle
I 1891 ble Moss
Aktiemøller sti~et på Kristiania Børs den 25. november. Ved århundreski~et jobbet det omlag 220 personer ved Mølla. I dag er det 55 ansatte og omsetningen ligger på rundt I00 millioner kroner i året. Men den gang som nå - mølla satser like iherdig på fremtidsutvikling.
Arne W Wisth
erede i 1914 var Moss
Aktiemøller først ute i orge med produksjon og salg av kraftforblandinger, og i 1922 var den første pelletspresse i Norge montert I 1932 kom skandinavias første melsilo i Central Pakkhus og året etter sro Nye D y re Mølle ferdig - en topp moderne hvetemølle. Etter andre verdenskrig ble en n y æra startet. Blant annet med at Nord-Europas største og mest moderne forblanderi ble ferdig i 1947 og at de på seksti-tallet introduserte sin egenproduserte
cornflakes og hadde en lagringskapasitet på 50.000 tonn. I 1971 ble Moss Aktiemøller datterselskap av Bjølsen Valsemølle
Valsemølle og Idun overtok markedsføringen av merkevarene. Før de feiret sitt 100-års jubileum i 1991 hadde de en hektisk periode under «Havreboomen », med bl.a eksport til USA. I jubileumsåret overtok Idun som eier av bedriften etter Bjølsen Valsemølle og Nora Industrier og Orkla Borregaard planla fusjonering.
Regal Mølle A.S. ble oppret-
stor fagkunnskap og, som Odd Cederkvist beskriver, gir mel som gjør at brødene far mange positive egenskaper. Ole Sommerstad kom som nevnt tidlig med i det daglige livet på mølla. Som han selv sier, har han vært gjennom det hele I 198 I begynte han som operatør. Deretter var han møllermesterassistent, møllemester og nå driftssjef:
og Møllesentralen ble opprettet. På grunn av stigende kostnader og sterk konkurranse forsvant cornflakesproduksjonen. Istedet økte man produksjonen av frokostblandinger.
I 1977 var mølla igjen først med en nyvinning. De var de første i skandinavia med prosessdatastyring og alle fire mølles ystemene kjørt fra ett kontrollrom. 1986 var året da Nora Industrier kjøpte Bjølsen
tet i 1994 og under det navnet drives mølla i dag
Driftssjef Ole Sommerstad kan sies å være «født » inn i mølle-miljøet. Hans far, Ragnar, jobbet der hele sitt liv og var kanskje den som i første rekke fikk konstruert steinmølla og utviklet den steinmaling som Odd Cederkvist omtaler i den påfølgende artikkelen. Det å lage slike steinmøller og fa dem til å fungere som ønsket krever
Mølla var verdens første mølle som begynte med computerstyrt mølle. De var tre måneder foran den neste som var japansk. Her står fagoperatør Rune Rui og driftssjef Ole Sommerstad i kontrollrommet.
- Vi her på mølla ser alltid det positive med at bakere kan gjøre noe ut av våre teknikker. Vi jobber iherdig med fremtidsutvikling, og har planer for mange år fremover. Våre havreprodukter er fundamentet i vår bedrift. Kan vi yte en innsats for å lage andre kvalitetsprodukter stiller vi oss åpen til det.
Formalingsprosessen over steinkvern tar bare et tiendedels sekund. Dermed f'ar melet en høy andel av «skadd stivelse». Driftssjef Ole Sommerstad og hans stab kan være stolt over den utviklingen som bedriften har hatt i dens over hundreårige historie.
Brød på s1einmal1 mel
Odd Cederkvist
STEINMALING
Tradisjonell sceinmaling skiller seg fra valseformaling ved at partildene blir «revet i stykker » under formalingsprosessen Steinmalte melprodukcer har skarpere kanter enn standard sammalt mel, og mølleren kaller dette for et «griffiert» mel. Når man maler mel ved valseformaling reduseres partiklene sakte etter hvert som partiklene entrer de forskjellige passasjer i møllen. Denne behandlingen er mer skånsom enn steinmaling, og ivaretar partiklene på en helt annen måte. Ved at formalingsprosessen over steinkvern bare tar et tiendedels sekund, flir melet en høy andel av mekanisk «skadd stivelse » En høy andel av «skadd stivelse» gjør at vannabsorpsjonen øker. Andelen «skadd stivelse » øker enda mer hvis kornet blir varmebehandlet
før steinmaling (f.eks. 4-kornmel) Dermed kan det tilføres enda mer vann i deigen, og ferskholdingen blir bedre. Brød som bakes med en høy andel av steinmalc mel gir krummen en jevn poring , brødet flir bedre holdbarhet , og med en meget god smak.
Vi har bakt co brødtyper, og begge brødene er av høy kvali-
tet. Det er selvfølgelig en scor fordel å bruke surdeig også i brød med sceinmalt mel. Det arbeides med å utvikle nye varianter av steinmalce meltyper. Disse produktene er det virkelig interessant å jobbe med, og kan anbefales.
BRØD MED STEIN MALT 4-KORN
1.000 g vann, 30 g sale, 50 g
Idun Matfett , 50 g gjær , 50 g
Hvetesur, 450 g Steinmalt 4korn og ca. 1300 g hvetemel.
FREMGANGSMÅTE
Deigtemperatur : 26-2 7° C
Elcetid : 2 pluss 5 min. i spiraleieer
Hviletid : 20 min
Rasketid: Ca. 40 min.
Dampetid: Normale
Scekecemp: 220°C
Steketid: 40 min.
Deigveke pr. enhet: 850 g
Duppes i steinmalt 4-korn
GROVBRØD MED STEINMALT HVETE OG RUG
1.000 g vann, 30 g sale*, 50 g
Idun Matfett, 20 g sammalt, 50 g gjær, 20 g Lynsur*, 30 g Malzyrol, 450 g Steinmalc rug*, 450 g Steinmalc hvete * og ca. 800 g hvetemel.
* Blødegges dagen før
FREMGANGSMÅTE
Deigcemp : 26-27°C
Elcecid: 12 min sakte i spiraleiter
Hviletid : 30 min.
Rasketid: 45 min
Dampetid: Normalt
Scekecemp : 210°C
Steketid: Sammenskjøvec 50 min. I form 45 min .
Deigvekt pr. enhet: 850 g Egnes godt til sammenskjøvec eller i form
God Jul og Godt Nytt Ar!
På vegne av MATFORSK ønsker jeg våre kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år.
Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid om nye og spennende prosjekter i 1998
Kontakt oss om næringsmiddelfaglige spørsmål - forskningsbasert kunnskap gir resultater i både små og større bedrifter.
Vennlig hilsen
Kontaktperson for korn , mel og bakevare Ellen Morsleth Færgestad MATFORSK , Osloveien 1 1430 ÅS
Tlf 64 97 01 00 - Faks 64 97 03 33
Direkte tlf 64 97 01 07
Slåes opp som rundstekt brød, og snittes med skråsnitt etter rask.
Wienerbrød 01 melk1
Alf 0. Nielsen og
Hans Hele Raae Olsen
Det norske standard 78% melet er et relativt sterkt «allroundmel» som kan brukes til de fleste bakverk der hvetemel inngår i resepten. Slik brukes det også i praksis. Men til enkelte bakverk opplever man at det blir for sterkt. Dette gjelder spesielt for rullede deiger som wienerbrød og butterdeig.
Man ge bakere har can konsekvensen av dene og blander inn noe svakere mel når de baker wienerbrød, for å få en deig som er lettere å rulle. Dette kan være en god løsning, men der krever større lagerp lass og gjør at oppveiingen rar noe mer rid.
DET NYE BAKERIMELET
Matforsk har lenge hevder ar vanlig norsk stan d ard hvetemel er for kraftig til wienerbrød, butterdeig og småbrød som rundstykker, horn , etc. Møllene har også etter hvert tatt konsekvensen av dene , og ifjor høst ble Hvetemel Bakeri lansert. Dette inneholder noe mindre protein enn van lig standard hve-
Helge A. Korsnes
terne! , er noe svakere og egner seg bedre ril wienerbrød og andre rullede deiger. Dessuten er der rimeligere i innkjøp.
STREVE WIENERDEIGER
De Aeste som har rullet wienerbrød har vel erfart at deigen har blicr for strev og ar de må presse den for å få den ruller uc Når man ruller for hånd har man god føling med dette, og den Ainke baker lar deigen hvile mellom rurene. Brukes kjevlemaskin merker man ofre ikke dette før det er for sent og lagdelin gen i deigen er ødelagt ved ar grunndeig og rullemargarin er bl itt ett. Årsaken til at deigene blir for streve er som oftest at mel et som brukes er for sterkt.
FORSØK
PÅ MATFORSK
På Matforsk har vi foretatt sammenlignende forsøk med vanlig
standard hvetemel og der n ye «Bakerimeier » (se resept) Grunndeigen ble lager med kraftig eiring og avkjøling (se neste avsnitt).
Scandardmelec ga som ventet relative strev deig som måtte ha hvile mellom hver rur, mens Hvetemel Bakeri var meget god å rulle og ikke trengte hvile. Bakeresulcacec viste liren forskjell og var bra for begge melrypene. Vi kan derfor anbefale «Bakerimeier » ril wienerbrød og butterdeig for å få en lettere og hurtigere prosess.
TO ULIKE PRINSIPPER FOR GRUNNDEIG TIL WIENERBRØD
Grunndeig ril wienerbrød kan lages på ro mårer som i prinsippet er hele forskjellige En måte er å røre ur alle ingrediensene i deigvæsken for deretter å eire
meler forsiktig inn Dette gir en meget slapp deig som er len å rulle uren ar den behøver å hvile mellom hver rur. Problemer med denne metoden er ar glucenneccverkec i deiglagene blir svake og får mindre evne ril å inneslutte C02-gassen som gjæren produserer. D ess uten vil effekten av ovnsdriften som skyldes marg a rinen, bli mindre på grunn av at vanndamp unnslipper gjennom deiglagene Vi har også secc ar wienerbrødene faller sammen etter avbaking. I
Disponent Kjell H. Korsnes
Salgssjef
brød med score volum og fin lagdeling , og det blir korcsprøcc. Når deigen eltes så kraftig , vi l elcingen urvikl e varme. Deigvæsken må derfor være så kald som mulig , dvs. runde 0°C. Man kan gjerne ha is i vannet, og melet bør oppbevares på kjølelle r fryserom Fe rdig e ltet bør ikke d eigen være var m ere en n ca. 17°C. Deigen kan rulles ferdig, 3x3 uten hvile mellom hver tur.
D en ferdigrullede deigen deles opp i pas se nde srykker som ikke er for rykke, og settes på fryserommet dekk e r med plas t i ca 15 minuccer. Dereccer over i kjø lerom , e n er 30 minucc e r er den klar ril oppslag. Det er viktig å h o ld e deigen så kald som mulig for å hindr e rask før o pp-
Resep1 wienebrød
slag. Foråra bese mulig resultat er d et også v iktig å bruke e n wien e rmargarin med de riktige teknologiske ege nsk apene. Det finnes mange ulike kvaliteter av wienermargariner på marke d et. Det gje lde r bare å velge riktig.
KALDE RÅ VARER OG TEMPERERT MARGARIN
For begge m eto den e gjelder at a ll e råva ren e er så kalde so m muli g Deigkonsistensen a vp asses etter m a rgari nen s konsisten s. Det er e n fordel dersom margarinen t e mp ereres. l 7- 18°C gir fin konsis t ens for de fleste w ienermarganner.
Foto: Kjell J. Merok, Matforsk
e n sl ik grunndeig h a r det ingen hen sikt å b ruke margarin da det ikke blir mulig å ra den innarbeider i grunndeige n
Med d en andre måten eltes g runnd eigen nesten død i en spiralelcer e ll er lignende. Her e r det viktig å ha fecc i grunn d eigen, og feccec m å h a et relative hø ye sme lt epunkt (b ru ke en del av rullemarga rin e n) F lyte nd e
oljer egner seg mindre I en slik d e ig er det nø d vendig å bruke et bakehjelpmiddel som inneholder dacaescer E-4 72e, og det fi nn es mange produkt er på m arkedet som egner seg. Feccec og dacaesceren er sammen med kraftig e lt ing med p å å gi strekkbare og gode gl ucennecrverk uren at deigen blir strev Deigen kan rull es ferdig uten h vi le mellom h ver tur. Resulcatet av d e nn e framgangsmåte n e r et wiener-
Vann, 1.000 g, pressgjær ( 150)-200 g, salt 20 g, egg, 400 g, sukker 200 g, S-Kirno long 30 g, wienermargarin I00 g, kardemomme I0 g, sk. tørrmelk 50 g og hvetemel 2200 g.
Summen av dette blir 4 210 g
Eltetid : Hvetemel Bakeri , 2 min I00 rpm , og 4 min 200 rpm
Standard 78% mel, 2 min . I00 rpm og 5 min. 200 rpm .
Rulling : 3x3
Oppslaget bør ikke begynne før deigemnene har kommet ned i 17-18°C.
Rasketemperatur: 30°C
Fuktighet i rasken: 60-65%
Egner seg godt til kjøl- og fryseproduksjon.
HaHeras~er ~il besvær 01 hy99e
Reidar Helgesen
Det var en lørdag, og vi var på vei til hytta. Hadde med oss kaffe på termos og planla besøk hos en velrenommert baker på veien , for å kjøpe noe til kaffen . Som sagt så gjort. To skillingsboller og to av hans «berømte» wienerbrød-labber Søt jente som ekspederte, pen butikk , osv
Det var først ved kaffepausen at vi ble skuffet. Skillingsbollene var så tørre at
det bare var nummeret før de var skillingskavring (ny produkt-ide!) , så av den grunn ble de kastet halvspist , til stor glede for «alle fugler , små de er». Ingen fare med oss , vi hadde jo wienerbrødene i bakhånd Da oppsto et nytt problem. Et wienerbrød var normalt stekt, mens det andre var ganske så sort i fargen . Så sort at kvalitetskontrollen burde tatt detog rapportert avvik I stedet var det altså lurt ned i posen til oss , som var altfor opptatt av å
se på bakerenes øvrige spekter. Siden det var for langt å returnere, og normal retur var på søndag, beit vi ergrelsen i oss og sa noen velvalgte ord om bakerstanden Det ga oss jo litt trøst Gjett hvem som skal sjekke produktet som havner i posen neste gang? Om det da blir noen neste gang hos denne bakeren . Søndag skulle vi også kafferaste. Vi passerte to søndagsåpne bakeriutsalg før vi svingte inn på Shell-stasjonen og kjøp-
te to skillingsboller. Den påfølgende kafferasten avslørte det vi hadde mistanke om . Vi hadde kjøpt to perfekte skillingsboller! Passende stekt over og under , myke og aromatiske Vi så på hverandre og sa : - Byens beste boller? Det er Shell det! Skam dere bakermestere. Tenk, å bli slått gang på gang av amatørene!
Tid lig i hø st utlyste Brødfakta stillingene som OL-baker i Japan.
Det var s tor interes se , og pågangen av forespørs ler var stor, likeså søknadsmengden
Etter en to t alvurdering b le Terje N æss, fra Nøtterø Bakeri og Konditori AS, og Jan Tore Sevaldsen fra Sevaldsen
Konditori A/S, Kristia n su n d valgt ut.
Op pl egge t er b litt noe større enn hva en først regnet med. Det kom forespørsler om ikke hele den n orske troppen (ca 200 perso n er) kunne nyte go d t av Brødfa kt as tjenester. I ti llegg kom d et også forespørse l fra «Den Norske La n dsbyen » om ikke Brødfakta kunne væ r e be h jelpeli g med litt «sm ått e ri », kaker, osv. Det bl e selvfø lgelig svart ja, men det blir litt av en u t fordri n g
I «bakeriet » har det ald r i vært bakt brød, knapt kaker et t er norske for h o ld Brødfakta tar med seg d e t mes t e , alt fr a k jev ler og former ti l råvarer , totalt ca 1, 5 to nn , eksklusi v hvetemel.
Uten helhjer t et opps lu tning fra et leverandørkorps h add e
d e nn e sa tsinge n ikke kunn et fi nne st ed, og Br ø d fak t a vi l sp esie lt takke : R ega l Mø ll e , I du n
Ind ustr i A/S , A/S Pals , Sig u rd Eckl und A/S , Lund & H o rni
Ba keriage ntur A/S , K. H ovd en & C O A/S , F lexo E mb all as je AJS.
Første ladni ng av råvare r h ar al le red e sei lt avgårde til J ap an , me n m ere fø lger.
«Vårt» lag i Nagano. Fra venstre: Tor Jan Sewaldsen, TorHerman Næss og Terje Næss.
ccNorway Yillaae Naaano,,
Da Lillehammers ordfører
Audun Tron i 1995 ledet en næringslivsdelegasjon til Nagano lanserte han en ide om å bygge en norsk landsby i området. Et sted hvor man kan inv itere gjester og møte forretningsforbindelser i en atmosfære som skal være preget av internasjonal forbrødring , glede, topp prestasjoner og kvalitet For norsk eksport er det av stor betydning å sikte seg inn på det enorme japanske ma r kedet. I de to husene « Lillehammer» og « Holmenkollen » skal det blant annet være fellesomr å der med peis og møterom hvor deltakende bedrifter kan pleie sine for r etningsforb indelser Det t r edje huset kalles « Phenixhuset» og disponeres av det
japanske selskapet Phenix, som produsere r blant annet klær Fjerde bygningen er Sjømannskirkens « Hjem hjemmefra», et hus på 32 kvadratmeter beregnet på norske utøvere , funksjonærer og t ilreisende
NVN er organ isert som et aksjeselskap med en kostnadsramme på ca . 18 millioner kroner Eierne er: Norway Royal Salmon AS , T Skretting AS , Norøn AS , No rges Eksport rå d og Statens næ ri ngs- og d is-
triktsutviklingsfond Prosjektet finansieres i tillegg av en rekke norske og japanske selskape r , deriblant Brødfakta.
Landsbyen ligger i Hakuba , 45 kilometer fra Nagano Her skal mange av de « norske» øvelsene foreg å som hopp , kombinert, langrenn , super-G og utfor og av den grunn skal størstedelen av den norske OL-troppen bo i Hakuba Og m idt oppe i dette , bare 150 meter fra hoppbakken ligger Norway Village Nagano Om vi
i skrivende stund ikke ~ør tippe hvor mange norske meda ljer vi få r i dette om rå det så tipper vi i hvert fall at dette området blir sterkt fokusert på under olympiaden Og vi tipper nok heller ikke feil når vi er overbev ist om at vi nok mange ganger på TV-skjermen vil kunne observere Brødfaktas lag utfolde sine aktiviteter de dagene olympiaden varer
ccEddis lille ferske,, seiser mer enn Anne Hol1!
Hvem kunne drømt om at en baker kunne konkurrere i salgstall med de store bestselgere på bokmarkedet. Eddi Eidsvåg har klart det. I løpet av en måned har har han og hans forlag solgt over 30.000 bøker, og innen påske regner de med å passere 60.000 av boken «Eddis lille ferske - din guide til Gylden hjemmebakst». Og nå har han kastet seg ut på platemarkedet med bakeoppskri~er på CD!
Arne W Wisth
- I grunnen s krev jeg boken i håp om å dekke gammel gjeld. Hverken forlaget eller jeg hadde regnet m ed å selge mer enn 2-3.000. Men nå går det jo over stokk og stein , ler Eddi. Og over stokk og stein går det ofte for Eddi. I et farverikt tempo er han et oppkomme av ideer og fagkunnskap - og ikke å forg lemme humør.
- I dette tilfellet hadde jeg en se riøs baktanke. Brød fenger. Alle andre enn bakerne h ar skjønt potensialet i brød. Narvesen, bensinstasjonene og matvarekjedene har forstått det. Til og med i reklamefilmene bruker de brød fordi det fenger. Går en litt tilbake i eid ser en at bakeren alltid sto sentra le i kundenes bevisshec. Jeg sku lle ønske at en fikk tilbake noe av dette. At kunden kunne snakke med bakeren igjen Snakke om brød og gjerne andre ting. For faktisk er Norge en «brødnasjon » - verdens beste etter min mening.
- V ngdom er vel ingen god kundegruppe?
- Tull. De som er mest opptatt av brød er nettopp ungdom De er reisevane, og vil gjerne ha de brødsorter de ser ute i verden, i tillegg til de hundrevis vi
Eddi Eidsvåg har satt brød ettertrykkelig på plass i det Norske folks minne med sin bok. Nå er han også på platemarkedet. Kanskje er han allerede i ferd med å utkonkurrere sin bror, Bjørn , når dette leses?
har her i landet. For å få dem og andre bort fra bensinstasjonene må vi være med på a t de ska l få v ic e mere om brød. Vi har vært for lit e flinke til å se tte brød i fokus. I seedet for å renke pris skulle en heller tenke mer p å kundens tilgang til bakeren, og ungdom er åpne for innspill, og det er bakerens plikt å informere.
- Og der mener du boken har e n mi sjo n?
- Den er bare en liten del. Men det er tydel ig at den har truffet. Derfor spinner vi videre p å dette med en CD og et «Brød-show »
- Brød-show ?
- I hele desember skal vi opptre i bakerbutikkene - 43 i tallet over hele landet. H ele fra Hammerfest til Grimstad. Våre ønske er å besøke a ll e videregåe nd e skoler med jazz-musikk og
opplesning av brødoppskrifter neste år.
- Men hvordan i a ll e dager kan det fenge?!
- Når folk hører CD ' n og opplever dette tror vi at d et blir en verdenssensasjo n , ler Eddi. Tenk å høre tonene av «Per Spellmann» i bakgrunnen når du leser opp brødoppskrifter. H vis bakeren når hele familien er mye gjort. Tenk bare på hva julebakst alltid har betydd for barna Julebakst er jo et hø ydepunkt for a ll e barn. Får en det inn fra barnsben av vil en alltid på en eller annen måte være opptatt av bakse. Hvis bakeren fanger dette poenget er mye markedsføring gjort allerede.
For å gjøre brødet mer populære skal det etter min mening gjøres p å en underholdende måte.
- Tror du bakeren selv een-
ner på dette?
- Vi er da så fordømt opptatt av å vise at vi er verdens beste på ski . Nå m å vi vise at vi er bese på brød. Mange betrakter meg kanskje som n oe gal. Men de vil forstå det når de skjønner at all denne «ga lsk ape n » vekker oppmerksomhet til faget. Og der er vel nettopp det d e ønsker - mersa lg. I det jeg driver med nå har jeg som nevne e n se ri øs baktanke. Og jeg er sikker på at bakerne se lv ofte går m ed tanker som de ikke får sa tt ut i livet. Ta n ker som kan falle ut positivt for faget. Selv v il jeg o pp fordre til; Kutt ut a ll e di skusjonen e - bare gjør det!
Så får heller tiden vise om det var rett e ll er ikke.
- Nå blir du vel millionær både på grunn av boken og den nye CD'n. Da forlater du ve l bakeryrket?
Eddi ler høye: - Fo r det første regner jeg ikke med å tjen e så mye på dette, og aldri kommer jeg til å slutte med å bake. Jeg har en ekte kjærlighet cil faget. Er rett og slett for glad i bakeryrket som jeg h ar fått inn med morsmelken. Og b akerbransjen tror jeg trenger slike som meg! Vet du fo rr esten hva verdens e ld ste yrke er?
- Tja - det er ikk e hva alle tror. For hva skulle den prosriruerre vært uren brød. Nei det er bakeryrker der! Va r den noe på kanten?
Ener vår mening ikke mer på kanten, enn al e Eddi foretar seg. Og denne gangen h ar han gjort noe som gir gjenlyd ut over hel e landet Den fo rrige reko rden om baking her i landet var boken «Hjemmebakt ». D en utkom i 1700 eksem plar er. Nå h ar Eddi klart å komme nesten i klasse med Bjørn D æ hlie og Gro. Anne Holt er, som n evne, a ll erde slått!
INTERNATIONAL AB
- med mer enn 600 ovner i Norge
Tralleovner
Hertovner
Frys/ Kjøl/ Rask
FOR NÆRMERE INFORMASJON, TILBUD ELLER SERVICE - KONTAKT ENEIMPORTØR:
DYNATEC A.S
KONSULENTTJENESTER
I PASTERY FILLER
Gjør det enklere, raskere og billigere å fylle deres Berliner Boller
• Meget driftsikker maskin
• Lett rengjøring
• Konkuransedyktige priser
• Elektro/mekanisk fylling
DONUTS, AS ORIGINAL AS THE AMERICAN DREAM
Fryd dine kunder med et utvalg av autentiske Amerikanske Donuts .Dawn Raised 'A ' Donut, den Amer i kanske bakeribransjens favoritt i over 60 år! Eller prøv vår Majestic Cake Donut, miksen som er s k reddersydd for bruk i smultringmaskiner, en favoritt for Donutelskere !
Ring Storms i dag for gratis vareprøver og oppskrifter! Dawn ' s produkter distribueres i Norge av:
ccYil fre111deles være den lille bakeren på hjørnet>>
Det sier Terje Kristiansen som i dag driver Baker Kristiansen A/S på Moelv. Men 199 7 har ført til store forandringer for bedriften . Nye produksjonslokaler på ca. 350 kvadratmeter står klare. De har 7 og et «halvt» utsalg spredd fra Løten til Moelv, og holder skansen med det alltid gode ryktet som utmerket håndverksbedrift, med førsteklasses produkter.
Arne W Wisth
0m to år kan bedriften feire sine 80 år.
Hjalmar Kristiansen kom fra Brumunddal og startet bakeri sammen med sin kone, Anne, i 1919. Da var det bakeri i kjelleren og utsalg og kafe i 1. etasje. Ovenpå var det plass ril å bo. I I 939 døde Hjalmar - og siden hans sønn, Leif, var for ung til å overta - ble bakeriet leiet ut til Baker Simen sen i Moelv
Etter andre verdenskrig overtok Leif Kristi a nsen og hans kone Kari bedriften igjen inntil deres sønn , Terje, og hans kone, Anne, overtok i 1982.
Med dem startet en ny «æra » De investerte ca. 1, 5 millioner kroner i nye produksjons lo kaler og nyinnredninger i butikken og nye filialer kom i Brumundda l og på OBS varehus på
Rudshøgda. I dag har de i ti ll egg ril disse utsalg på Løten, Basarene på Hamar, Olrudsenteret , Søre Ål , pluss eierinteresser i «Gla ' baker ' n» på Strandtorget på Lillehammer. De har også store og små kunder som daglig rar sine leveranser.
Terj e Kristiansen innrømmer at «jappetiden » var en hard rid. Men ved hardt arbeide, gode me rkeva r er og sterk vilje ril å overkomme vanskelighete ne begynte framgangen å merkes allerede for 6- 7 år siden. Sis t e år har det skjedd store forandringer. Blant annet har selskapet delt seg i to. Er driftsselskap (Baker Kristiansen A/S) og et eiendomsselskap (TOA A/S) og de overtok tre nye utsalg. Driftsselskapet har de ssuten investert betydelig i nytt produksjonsutstyr
- Vi rar nå egen krem - og konditoravdeling, større ekspedisjon splass, økt frys og kjøl og nytt brødanlegg Vi visste hele tiden hva vi ville ha da vi bestemte oss for disse utvide!-
sene , sier Terje
- Satser dere på en større kundekrets?
- Vi har alltid satset på salg gjennom egne ut salg. I dag selger vi 80% gje nn om dem. Resten går ril dagligvare , hoteller og restauranter. Vi går fors iktig frem , for hele tiden å sikre de
I dag selger Terje & Co 80% av omsetningen gjennom egne utsalg. Fortsatt er huset i bakgrunnen, hvor det hele startet, «hovedbasen ».
de skulle etablere seg på hans hjemsted.
- Noe jeg heldigvis aldri har angret på , er hans kommentar. Som organisasjonsmann er Terje go dt kjent blant bakerne. Da styret i «Din Baker » i sin rid ble opprettet satt h an d er en tid. Akkurat nå er han inne i sin andre periode i BKLFs styre.
- Hvorfor satser dere mest på egne utsalg?
- For vår del har det vist seg å være rette veien å gå. Vår tradisjon har al lrid vært å selge va ren e over egen disk Og vi har satset på lokale varianter av
ca. 20 årsverk som bedriften utgjør. I alt har vi rundt 40 ansatte med deltid i produksjonen I år har vi budsjettert"med salg for rundt 13 millioner kroner, forteller Terje
Opprinnelig hadde Terje ingen konkrete planer om å overta bakeriet. Han gikk i konditorlære hos Mæ lum p å Lillehammer og i en periode var han på konditorfagskolen i Uppsa la Fra 1976 ril 1979 job b et han på Cerealinsriruttet i Oslo og det var der han traff Anne. Han trodde vel ikke egentlig at hun, som Oslo-jente, ville flytte ril Moelv, men fak ti sk var det hun som etterhvert presset på for at
Kakedisken er et syn for de fleste.
Trude Bergenhaugen har fortsatt i bedriften etter at hun vant i «Ung baker 1989 »
bakervarer som etterhvert har gått «hjem » hos kundene
For vår del kan vi godt skjønne at k und ene se tt er pris på bakervarene fra Kristiansen, etter selv å ha smakt på «Moelvboller» og «Prøysen -b oller » Og i konditorier sørger han alltid for å ha ta lentfu ll e lærlinger. Lærlinger som alltid hevder seg i konkurranser. Ja til og med gå r ril topps i «Ung Baker» (Trude Bergenhaugen 1989).
Alt i alt - en tradisjonsrik b edri ft med blikket rettet m ot frem tid en er:: 0 fei z 0 "' er. w "' ;ll
Na1 oa fysisk ak1iwi1e1
hos skandinawisk unadom
Ved et seminar i
Stockholm som tok opp hva mat, fysisk aktivitet og livsstil betyr for helsen, hadde blant annet direktør for Statens ernæringsråd, Gunn-Elin Bjørneboe, et innlegg om norsk ungdom som helt klart viser at situasjonen kunne ha vært «noe» bedre.
Målmønscerec er i forandring. Måltidene nedprioriteres som hverdagens lyspunkter. Maten skal raskt og lettvint tilberedes. Måltider droppes og kunnskapen om råvarebruk er i ferd med å forsvinne. Det raske måltids inntreden i vår kultur er et faktum. Maten og måltidenes omsorgsfunksjon er i ferd med å viskes ut. Det er tid for ettertanke og refleksjon.
KOSTHOLD OG HELSE
Kostholdet har en sentral betydning for utvikling av flere av våre folkesykdommer som hjerte-karsykdommer, kreft , overvekt og diabetes. Statens ernæringsråds anbefalinger for kostholdets sammensetning vil redusere forekomsten av disse sykdommene. De største kostholdsutfordringene er å redusere fettinntaket til 30 energiprosent og fordoble inntaket av frukt og grønt. Kost og mosjon kan redusere forekomsten av kreft med 30-40%.
MAT OG MOSJON
Den landsdekkende koseholdundersøkelsen blant ungdom (UNG KOST 93) viste at mange unge har et bra kosthold. Men fortsatt er det helsemessige svakheter. Det er for mye mettet fett, sukker og for li te fiber. Den gjennomsnittlige andelen av energi fra fett og sukker var 31 og 13 energiprosent Hver annen ungdom hadde for mye fett i kosten og sukkerinnholdet
var for høye hos co av tre. Fruktog grønnsaksinntaket blant 18åringene var runde 450 gram pr. dag. Data viste at ungdom som sjelden spiser frokost og formiddagsmat har mer fett og sukker og mindre næringsstoffer i kosten enn ungdom som ofte spiser disse måltidene.
Blant 18-åringene var det 43 % som ikke spiser frokost hver dag, og 24% som ikke spiser formiddagsmat daglig. Bare 52% av 18-åringene spiser middag hver dag. Hele 56 % av jentene synes de veier for mye, og 6,4% ønsker hjelp til å takle sp iseforstyrrelser. Forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge i alderen 15-25 år anslås til å være 25-30.000.
En av fem ungdommer er fysisk aktive mindre enn en gang pr. måned, og en av fem ser på TV mer enn 4 eimer daglig. Rundt 70% av ungdomme-
Direktør i Statens ernæringsråd, Gunn-Elin Bjørneboe.
ne er fysisk aktive 3 ganger eller mer pr. uke. Ungdom som ikke røyker og er regelmessige i fysisk aktivitet har et helsemessig gunstigere kosthold med frukt og grønnsaker enn de som rø y ker og er lite aktive
Ved en undersøke lse blant ungdommer , 14-15 år, i Ørebro i Sverige om deres fysiske aktivitetsnivå , er det svært urovekkende at en ikke ubetydelige andel av ungdommene (ca 30%) ikke nådde opp til de anbefalte mål for fysisk aktivitet. Kondisjonen var altfor dårlig, grunnet stort sett et stillesittende liv. Likeså viste en undersøkelse fra Goceborg at i aldersgruppen 15-16 å r veide guttene 4 kg og jentene 3,5 kilo mer enn for 15 å r siden 17% av jentene og 20% av guttene svarer at de
aldri rører på seg i fritiden. Situasjonen i Finland er heller ikke lystelig. Den samme trenden med inaktive ungdommer og vektøkning er nærmest parallell med de øvrige nordiske land.
Ved en liten koseundersøkelse i Danmark med ungdommer i alderen 14- 19 år viste det seg at energifordelingen i kostsammensemingen var: fett 34%, karbohydrat 49%, protein I 4% og alkohol 3%. Tilsatt sukker utgjør dette 13% av energien . Det var kun ubetydelige forskjeller mellom kjønnene.
Det viser seg at ungdommens aktivitetsnivå er større ute i distriktene, selv i småbyer , enn de er i storbyene. Kostholdet har også en tendens til å være bedre «utenbys».
Men det viktigste ut fra denne lille oversikten, som langt fra er en full situasjonsrapport fra Norden, men bare en trend, er: HVORDAN FÅR MAN UNGDOMMEN TILA FORSTÅ HVOR VlKTIG DET ERA RØRE PA SEG I FRITIDEN?
lndusirll- eller hiemme1aae11
Reidar Helgesen
Når man e tt erhvert har fatt mere t id til refleksjon og ettertanke, hender det at man faller i staver over ting som man tid ligere he lt har oversett.
Forleden var det en Palsannonse som førte ti l overnevnte tilstand. Pals er og var en u tmerket leverandør, det er ikke d er. Proffe er de også, fag lig sett Så kanskje er der bare markedsføringsavdelingen som har vasser ut i der.
I BK 2/97 annonserer Pals for «Bakern 's hjemmelagede formkake ». Innledningsvis står det: «Ferskhet er in. Forbrukerne har lenge blitt overlesset med wienerbrød og hvetebakverk fra bake-off anlegg i både dagligvareforrerninger , bensinstasjoner og bakeriforretnmger. »
Litt lengere ure i annonsen (det er gullfolieformer det gje lder): «Glimrende for innfrys ing av formkakede ig ti l bake-off produksjon Skal man overlesse
forbrukerne med formkake også nå da?
Mest komisk blir der likevel når man ser annonsen under ett, med der «s tore overblikket». Her ann on seres for «Baker's hjemmelagde Formkake» av NS Pa ls for de profesjonelle. Vet du hvilke produkter som ska l til? Jo: NY FORMKAKE HELMIKS , skal bare b landes med vann og o lje NY FORMKAKE SJOKOCOMPOUND, som rines og b landes med mel og vann NY MUFFINS MASSE , ferdig
SANCASSIANO
dypfryst m u ffinsde ig, tas ur med «is-skje »
Hvor ble det av det «hjemme lagde », og ikke minst, hvor ble det av det «profesjone ll e»?!
Det k u nne l ikegodt (e ll er bedre) vært: «Ind u strilaget formkake på pulverbasis» markedsført av NS Pa ls for amatø rene!
Over 6000 besøkende på
ccYrkesval9 •11,, i Fredrikscad
Dagens ungdom har det ikke lett når de skal velge yrke. Valgmulighetene er hundrevis. Noe vi fikk erfare da vi besøkte «Yrkesvalg '98», som er et samarbeidsprosjekt mellom fylkesskolesjefens kontor og NHO. Glemmen videregående skoles baker- og konditorlinje hadde lagt seg ekstra i selen for å presentere yrket.
Arne W Wisth
Det var første gang etter at «Reform 94 » ble vedtatt at en slik messe ble avviklet. Resulcatet ble ac dette er den største utdanningsmessen som noensinne har være i Østfold
Ja, sannsynl igvis også den største i hele Norge. Mange fag var representere og alle grunnkurs og VKl og VK2 var representere med st ands. Og over hele linj en sto idealismen i forgrunnen. Alt laget på dugnad, i elevenes og lærernes fritid!!
Det faglige imponerer. Tross alt var alt dette laget av amatører. 84 praktfulle stands, og Glemmen videregående sko le med Kay Swenson i spissen for baker- og kon ditorl injen skal ha
all honnør for sin presentasjon p å messen.
De hadde forberedt seg i ukevis og fikk spesielt god hjelp fra Iduns side på råvaresiden.
E levene hadde laget et rikt u tvalg av smaksprøver, noe som selvsagt gjor de sitt til at det stadig var sammenstimlinger foran standen I tillegg var utstillingen praktfull, med alt fra praliner, ei! sjokoladefigurer og store bryllup skaker. Stadig var det spørsmål å svare på, og elevene svarte godt for seg På forhånd hadde Baker - og Ko11dito,fag
Pedersen og Tanja Norlemann (begge VK 1, Glemmen videregående), samt lærling Malin Halvorsen var gode ambassadører for konditorfaget ved Glemmen videregående skoles stand.
Kay Swenson ringe en tidligere elev ved skolen - Malin Halvorsen - som nå har startet sin læreti d i bedrift. Han sp urte om hun ville ha ansvaret for standen på messen, noe den unge damen sa seg vi lli g til. Oppgaven skjøttet hun til alles tilfredshet. 12 elever gikk på skift de to dagene messen varte, og samdige var go de ambassadører for faget. At all e gjorde en god jobb som pirre t interessen kunne vi se ved at unge besøkende dro sine foreldre med til standen og sa: - Dette må dere se på! Og foreldrene lot seg også
Det var stadig trengsel rundt baker- og konditorlinjas stand.
Pynting av marsipanlokk ble demonstrert.
imponere Apropo foreldre Ca. 100 busser kjørte til og fra skolene hele formiddagen med elever. Ettermiddagen var for det meste forbeholdt foreldre og andre besøkende. Og de komom ikke i tusentall, så var de til stede i store antall. For her kunne de opp leve yrkene i praktisk utførelse. Her kunne de se og planlegge hvordan d e ville at deres barns fremtid skulle bli.
Hvis denne messen er representativ for andre lignend e arrangementer, tror v i på dette som noe uhyre verdifulle. Imidlertid hører vi at for eksempel Rogaland har droppet sin messe i år, og at messen i Kristiansand ikke hadde den appell og intimitet som denne da den ble arrangere tidligere i å r. I Kongstenhallen i Fredrikstad var det tydelig at hvis man bare har ideali ster og fagfolk som går inn for dette så flr man et oppsiktsvekkende gode resultat uten de h elt store økonomiske utgiftene. Når vi hører at 80 % av budsjettet på 3-400.000 kroner gikk ei! busstransporten, skjønner en ac egenin nsatsen har være svært sror. Derfor tror vi at dette ikke er siste gang denne messen arrangeres. Til det er den alt for verdifu ll.
Linda
Espeland
Henriette Ekse (23) fra Espeland kunne i oktober gratuleres med svennebrev i konditorfaget. Hun har gått læretiden i Hjelles Bakeri hvor hun skal fortsette som konditor
Kirkenær
Andreas Smith Hansen (23) fra Kirkenær avla i oktober svenneprøve i konditorfaget Han har gått læretiden hos Evensens Bakeri. Evensen Bakeri på Kirkenær skal fra nyttår overtas av Bjarne Evensen, som er sønn til Odd som driver bedriften i dag Før jul vil også bedriften åpne en avdeling på Gruetorget.
Bodø
I Bodø spøkes det med at « Bakehuset - En smule bedre» er blitt alt for produktiv. Saken er nemlig den at fem av de syv fast ansatte kvinnene i bakeriet er blitt gravide på omtrent samme tid. Bakeriet har i disse dager problemet med å skaffe vikarer for de fem
Skåbu
Tilfeldigheter førte til at innehaveren av Skåbubakeriet, Kjell Sletten, i sommer leste en annonse fra T oil- og avgiftsdirektoratet som opplyste om at bedrifter med næringskode fra IO til 37 kunne slippe forbruksavgift på el-kraft
Messer
Da han begynte å sjekke med direktoratet og
Brønnøysundregisteret fant han ut at hans bedrift falt innenfor rammen for fritaket. Alt dette hadde vært ukjent for Sletten, og etter en del frem og tilbake innrømmet også Gudbrandsdal Energi at de måtte ettergi sitt forlangende. Det lønner seg å klage og være observant
Tysvær
Inger Lura (23) avla i midten av november svenneprøve i bakerfaget i bakeriet til Brødrene Langelandsvik A/S i lsvik .
Oppdal
Jon Olav Lien åpnet i november Liens Bakeri på Oppdal. Bakeriet ligger nå i de gamle lokalene til tidligere Hage Bakeri, som ble drevet i 30 år inntil eieren, Sverre Hage, døde.
Jon Olav Lien tok i sin tid svennebrevet hos Hage og har siden bl.a. jobbet seks år i bakeriet til Domus Da han fikk tilbudet om å kjøpe det tradisjonsrike bakeriet tok han sjansen.
Hitra
Hitrabakst tapte i oktober kampen om brødleveranser til Orkla Samvirkelag. Dermed mistet de sin største enkeltkunde Bakeriet bestemte seg
raskt for å redde «stumpene» og åpnet et nytt utsalg på Frøya i et håp om å holde på sine gjenværende kunder og hindre videre oppsigelser av ansatte
Hun oppfylte sin manns juleønske
Vi skjønner godt at Sue Curtis ble bekymret da hennes mann, Michael Curtis, kom med sitt juleønske Han er nemlig offiser ombord på det amerikanske krigsskipet USS Sacramento, som ligger i den persiske Gulf og overvåker Saddam Husseins bevegelser Sues mann ønsket seg nemlig julegodt til det 640 mann sterke mannskapet ombord. Sue fikk hjelp av familie , naboer og venner. Også den lokale menigheten og en barneskole trådde til, og til slutt hadde de 13 000 småkaker klare. Det ble også sponset kakebokser og pakketape, samt at et kaffeselskap ga 146 kilo kaffe . Deretter fikk hun et transportfirma til å betale forsendelsen til marinebasen i Norfolk, Virginia, hvorfra US Navy sørget for den videre transporten til «krigssonen» i Gulfen.
Fellestur til IBA
Også i 1998 arrangerer BKLF fellestur til IBA-messen i Dusseldorf Utreise blir lørdag 9. mai med reserverte plasser på rutefly fra Oslo, Stavanger, Køln. I. - 5. februar 1998. ISM, internasjonal søtvaremesse. Paris. 7. - I0. februar. lntersuc. Konditormesse, sjokolade, kjeks. Manilla. 15. - 18. februar. Bakery Philippines 98. Budapest. I. - 3. mars. UKBA. Internasjonal baker/konditormesse. Dusseldorf: 8. - 14. mai. IBA. Bakeri, fagmesse. Plodiv. 27. - 30. mai Bakery 98. Internasjonal fagmesse. Brød, bakeprodukter. New York. 28. juni - I. juli. IFFCS. Fancy food og konditori-show. Nurnberg. September. Bako Bayern. Baker og konditorhandverk. Shanghai. 22. - 25. september. BCC 98. Bakery & Confectionery China 98. Dresden. 3 I . oktober - 2. november. Sachsenback. Fagmesse for baker/konditor.
Bergen og Trondheim Hjemreisen er satt til tirsdag 12 mai. For nærmere opplysninger ta kontakt med Nina Skjelbred, tlf. 22 96 50 07.
Kurs i bruk av ulike melkYaliteter
Målgruppen for dette kurset er ansatte i produksjon i bakerier/konditorier. Sted og tid: Matforsk 9. - I0. februar 1998. Påmeldingsfrist I0 januar
Kurs for butikkansatte
Målgruppe : Leder med personalansvar i bakeriutsalg og medarbeidere i bakeriutsalg. Det blir forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid Sted og tid : Bergen 24. - 25 januar 1998. Oslo : 14. - 15. februar 1998. Påmelding: I. januar for interesserte til Bergen-kurset og I. februar til Oslo-kurset. For mer informasjon og påmelding, ring Nina Skjelbred, tlf. 22 96 50 07.
BAKER·KONDITOR
Bestillingsfrist 2/98: 13. januar
ISN - en messe verd å besøke
I perioden I - 5. februar arrangeres ISM (International Sweets and biscuits fair Cologne) i Køln. Til nå er det påmeldt 1.370 utstillere fra mer enn 60 land til denne søtvaremessen. Av nye land som stiller ut kan vi nevne Bosnia, Puerto Rico, Romania, Ukraina og Hvite Russland
P g.a dødsfall vurderes etablert bakeri på Kongsvinger solgt. Kun seriøse henvendelser. tlf. 62 81 71 08 e.kl. 17.00.
Til salgs: Dampkjele , Termo Trading DH 38 KW, 10 bar, 187 grader, 90 liters beholder, 1988 modell. I daglig drift Hobart SE 500 mellomstor piskemaskin. Godt utstyrt. Rustfri stålreol på hjul, 95 x 65 cm, 160 cm høy. Ønskes kjøpt: Copy Cake
H. A. Brun AS , Bogstadvn 30, 0355 Oslo, tlf. 22 60 12 48 , fax 22 56 96 21. Henv.: Axel Brun
Brukt smultringmaskin Belshaw Mark li ønskes kjøpt, R. Enda!, 6740 Selje. Tlf. 57 85 63 60 - 947 07 428.
ETIKETTER OG
ETIKETTPRINTERE
Vi har det du trenger til meget konkurransedyktige priser. Nøytrale etiketter på lager.
Tilbud ss pesifikasjon få s ved s kriftlig henvendelse til Innkjøpsavdelingen , Ullevål sykehus, 0407 Oslo , eller p å fax 22 I I 82 30.
Frist for innlevering av tilbud er fred ag 23 01 98 kl. 15.00. Kontaktperson vedr. saken er Even Eifring, tlf. 22 11 81 16.
Vi løser de fleste
Vi utfører:
- Renovering av produksjonsmaskiner evt. i forbindelse med serviceavtale
- Demonterin gs - og monteringsarbeid av varierende slag
- Flytting av bakerimaskiner
Vi leverer:
- Komplette raskerom og ra skebaner
- Reguleringsutstyr for tunnelovner, raskerom og raskebaner
- Vannkj ø lere og vannblandere
- «Freonfrie» kjøleanlegg for raskerom , samt mindre kjøle- og fryserom
Nordisk
Bageriteknik
NBLs I. ordinære aeneralforsan1lina
KnutMaroni
Generalforsamlingen samlet 54 bedriftsrepresentanter og ble avholde i Oslo 26. november.
Selve generalforsamlingen ble raske og greitt avviklet og vi kan gratulere BKLFs president med to nye år som viseformann i NBL. Roar Hoel blir ny varamann for Karl-Petter Nordby.
Morten Samson, som er sryremedlem i NBL, og Arne Magnussen stod ikke på valg. Generalforsamlingen vedtok at kontingenten ril NBL også i 1998 skal være 1, 1 promille av samlet lønnsutbetaling. Denne kontingenten inngår som kjent i den kontingenten som betales til BKLF.
Etter generalforsamlingen ble det gjennomført en interessant «Temadag» hvor det var nærmere 100 personer tilstede. De fikk høre flere spennende og nyttige foredrag.
Den nye lederen i Norsk
Bondelag, Kirsten Indgjerd Værdal snakket om hvordan norske bønder og norske næringsmiddelbedrifter kan samarbeide.
Landets nye landbruksminister, Kåre Gjønness, fokuserte på hvordan kan tilpasningen i importvernet samtidig gi øke konkurranse for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri?
Han brukte 6 timer sammen med oss. Han deltok på kveldens middag for så å dra tilbake ril Stortinget hvor han deltok i avslutningen av finansdebatten. Vi følte oss beæret over å bli prioritert så høye!
Professor Per Einar Granum, Norges Veterinærhøyskole, holdt et tankevekkende og meget spirituelt foredrag om hvordan næringsmiddelbedriftene kan gi forbrukerne et tilbud som kombinerer kvalitet, trygg mat og konkurransedyktig pris? Sammenliknet med det å kjøre bil representerer maten vi spiser i Norge en særdeles beskjeden
trussel mot vår helse. Det skulle man ikke tro når man følger med i ulike media! Avslutningsvis var det en paneldebatt som ble ledet av Ingolf Håkon Teigene , NRK. Det deltok en del representanter fra bakerbransjen på møtet. Mitt inntrykk er at de hadde nytte og glede av tilstede-
værelsen. Kanskje kjenner du Roar Hoel, Morten Samson eller f.eks. Arvid Raaholdt. De og flere andre bakere var derspør dem! Til neste år håper jeg at det kommer mange fler e. Jeg tror vi alle har gode av å lytte ril synspunkter om våre rammebetingelser i fremtiden fra presumptivt «vettuge» folk!
Vi ønsker å takke alle for et meget godt samarbeid i året som vi avslutter, og håper alle har hatt positiv fremgang
Her ser vi bakeriet til T o re Sam Berg og Jon Magnus Berg i Grimstad. Driften er for lengst i gang igjen etter brannen.
Lars Lians mul1emoussekake
A lage mat ble en helt annen opplevelse da Kenneth Wood i I 947 lanserte sin første mattilberedningsmaskin - Kenwood Chef.
Lars Lian er en av d em som alltid har en Kenwood på «lur » i produksjonen. Med den lager han for eksempe l:
MUL TEMOUSSEKAKE
MED JORDBÆRSAUS
314 kg multer , 1/2 1 flø t e, 5 p l gelatin e.s.
BUNN
3 eggehviter, 100 g sukker, I 00 g hasselnøtter og 50 g melis
SAUS
1 pk frosne jordbær (ca. 200 g), I 12 d l sukker og 112 dl vann
TILBEREDNING
Nøttene stekes gyl ne i ovnen ved I 80°C og avkjøles. Miks dem grove i hurtigmikser. Eggehviter stivpiskes med suk-
ker. Vend inn melis og nøtter. Fyll denne massen i smurt kakeform og scek i ovn på I 50 °C i ca. 25 min.
Miks multene i hurtigmikser og smak til med melis. Spar noen bær til å pynte kaken med på toppen. Smelt gelatin og blan d inn 0 , 5 1 multepure Vend inn stivpisket fløte Denne pureen fylles på toppen av bunnen og settes kaldt. Ta kaken ut av formen og ha den på et pent kakefat. Resten av multepureen legges på toppen av kaken ved servering. Til sausen kokes vann og sukker opp Ha de opptinte jordbærene i hurtigmikseren og slå sukkerlaken over. Miks dette godt og server sausen ved siden av.
Multemous se kake med jo rdbærsaus
Gode nyheter til alle bladets lesere!
Nå kan du igjen f å samlepermer i bl å plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40,- pr.stk. (inkl. mva. ) + po rt o/ postoppkrav
Vennligst send stk samlepe rm(er) til:
Adresse
Postnr/ sted
S ignatur
Kupon g en sendes: Bake r- Kondito r , cio Fa gMed ia a. s, Bo ks 115 Røa, 0 701 Osl o
NB ! Dersom din bedrift vil best ille abonnemen t ti l flere medarbeidere , gir vi 25 % rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift.
Skriv da navnene på eget ark.
Ja takk , jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR , Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 400 , - pr. årgang.
Navn
Ad res se
Post nr/ st ed
Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50 % rabatt ) 0
(bed rifte ns nav n)
K upongen sen d es : Ba ke r- Ko nd ito r, cio FagMed ia a s , Boks 1 15 Rø a , 0 701 O s lo
E1 sikker11rumfkor1
Det er o~e et problem å finne på nye ting. Men det kan være et « Trumfkort» å satse på bestselgeren i ny drakt - tilpasset årstiden . ·
Denne gang har vi funnet fram ril en kake som er van l ig å finne i de fleste disker. Muffins-mazarin eller f.eks. romkake dyppet i Mohrenglanz sjokoladeove rtrekk i forskjell ige farger med litt forskje lli g julepynt. Mohrenglanz er ypp erlig å smelte i microovn og det går raskt å fl variasjon. Dessuten er det flott å h a i disken. Julenissen er barnas favori tt God jul!
Hilsen OlafSilsand
Kompakt og effektiv presse som får
TRADISJONENE FØRES VIDERE MED INNREDNING FRA FREMO!
viser Willys Conditoris nye utsalg i Nye Lillestrøm Torv.
WILLYS CONDI
Allerede i 1972
TORI VELGER FORTS
som er ansvarli valgte Willy Larsen innrednin I ATT FREMO! ble valget nok g for dnften og ved åpnin avg ra Fremo. I dag er det Pål W Willys Condito~~ ga_nJ totalimredning fra i\1REM~ytt utsalg i «Nye Lillestrøm T~~rsen ar I ag fire utsalg med innredning levert av F , remo.
Løkkeasveien 22 A E ½ Tlf.: 33 38 74 20- i Sl kallestad, 3135 Torød e efax: 33 38 74 21
