

Når vi nærmer oss et nytt år er det naturlig å foreta en liten oppsummering av året som er gått. Hvilke begivenheter er det som har satt sitt preg på baker- og konditorbransjen? Jeg synes det har vært et meget spennende og begivenhetsrikt år både for bransjen og for BKLF som organisasjon.
Det startet i januar da BKLF og Nils administrasjoner flyttet sammen og ble en integrert helhet. Vi fikk samtidig felles sentralbord, dataopplegg og resepsjon med KIFF (Kjøttindustriens Fellesforening og FHL (Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening). For oss i administrasjonen representerte dette store forandringer og jeg håper at medlemsbedriftene også har merket at dette har vært et positivt tiltak.
førte til relativt høye tillegg, på linje med de fleste andre bransjer. Det spesielle ved årets forbundsvise oppgjør var at vi forhandlet bort de lokale lønnsforhandlingene. Jeg tror det var en riktig avgjørelse i den situasjonen vi var oppe i på det tidspunktet. På sikt er det imidlertid helt forkastelig å satse på at alle tillegg skal gis sentralt Det må først og fremst være lønnsomheten til hvert enkelt bakeri
som er avgjørende for hvor store tilleggene skal være, dersom det skal gis lønnstillegg.
BKLFs landsmøte ble nok en gang et vellykket arrangement i Bergen med vel 300 deltagere Jeg er imponert over at bransjen har så god oppslutning om landsmøtene og gleder meg til at BKLF skal arrangere I 00-års jubileum i Oslo i 1998. Da må det bli ny deltagerrekord!
BAKO-messen var et nytt og spennende tiltak hvor de aller fleste fagpersoner i bransjen, både på leverandør og bakerisiden, deltok. Messen ble det faglige og sosiale treffpunktet som alle ønsket seg og var en verdig etterfølger til SAMBAKO-messene, som nå er blitt historie. Neste gang denne messen arrangeres blir i 1999 og vi kan love både utstillere og besøkende et enda bedre og mer attraktivt opplegg. Planleggingen er allerede igang!
Konkurransesituasjonen mellom møllene har også vært gjenstand for spenning. Etter at Konkurransetilsynet i to uttalelser gikk imot at Norgesmøllene skulle få overta Nordkronen, bestemte endelig Administrasjonsdepartementet at kjøpet kan aksepteres.
Julebrød med NØTTER OG ROSINER
Meningene har hele tiden vært delte i denne saken. Nå må vi ta avgjørelsen til etterretning og jeg er opptatt av å viderutvikle samarbeidet mellom BKLF, Norgesmøllene og Regal til beste for bransjen i Norge.
Mot slutten av 1996 er det naturlig å nevne at samboerskapet mellom administrasjonene i BKLF og NIL går over i en ny fase. Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) opprettes fra I. januar 1997. BKLF fortsetter som organisasjon, men kjøper alle tjenester fra NBLs sekretariat På sikt vil kanskje denne prosessen gå enda lenger ved at organisasjonene i kjøttbransjen og fiskeindustrien også blir med i fellesskapet. En slik løsning vil styrke interessene til den norske næringsmiddelproduksjonen gjennom økt innflytelse. Jeg tror det vil være en riktig utvikling under forutsetning at vi klarer å yte medlemsbedriftene stadig bedre servise. DET er det viktigste av alt og det må vi ikke glemme!
Etter dette begivenhetsrike året vil jeg på vegne av BKLFs administrasjon ønske alle BKs lesere en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!
KARLSBADER OG KARDEMOMME STOLLEN med forskjellige remonser æ KOMPETANSEHEVING I KANTINENE med brød i sentrum
HØSTENS STORE FAGTUR med Hurtigruta
æ
ERFARINGSUTVEKSLING i Reykjavik
Etterspørselen etter GLUTENFRITT ØKER
Forsidefoto: BENGT WILSON
Trond Walle Jensen, som driver firmaet Scanmars som er markedsleder på bl.a. marsipanroser i Norden , fant ut at det i Trondheim lå maskiner og utstyr lagret som egnet seg for marsipanproduksjon
Utstyr som tilhørte Ole Erichsen og Lars Lian. Dermed ble disse kontaktet og firmaet Mestermarsipan AB oppsto, hvor Lars og Ole eier 50%
Maskinene og utstyret ble fraktet til en fabrikk ti mil sør for Tallin i Estland. 15 kvinner ble ansatt og nå er det full pro-
duksjon av marsipanfigurer
Det er de lave produksjonskostnadene som har lokket trønderne til dette samarbeidet Marius Lavik, som også er ansatt hos Erichsens Conditori i Trondheim, har stått for opplæringen av arbeiderne i Estland og man regner med at det første året vil det omsettes fe~ I0-15 millioner kroner. En stor del av salget går allerede til Sverige - en god del til Norge Det mest interessante er kanskje at dette kan være Pn åpning mot et enormt mar-
ked i Europa. Særlig når en vet at de spesialkonstruerte
maskinene til Lars Lian har en kapasitet til å produsere marsipanfigurer for en million kroner hver dag
Ettersom denne nyheten kom idet BK går i trykken skal vi forsøke å komme tilbake med nytt om denne produksjonen i et senere nummer av bladet.
I0 januar 1997 inviterer Matforsk interesserte næringsmiddelbedrifter til et seminar som sikkert vil vekke «småbedrifters» interesse. Det EUfinansiserte forskningsprogrammet Craft skal fordele
450 millioner kroner de kommende to år. Hvis man søker om å delta kan en få opp til to millioner kroner i støtte til forskningsbaserte tjenester For å informere om mulighetene og eventuelt etablere sam-
arbeid om aktuelle prosjekter er det at Matforsk innkaller til dette seminaret.
Kontaktperson er forskningsdirektør Einar Risvik ved Matforsk.
KnutMaroni
Den 27 november 1996 ble den konstituerende generalforsamlingen i den nye organisasjonen Næringsmiddelbedriftens Landsforening (NBL) arrangert.
Presidenten i BKLF, Karl-Petter Nordby og formannen i NIL, Knut G. Heje undertegnet 6. november samarbeidsavtalen vedrørende etableringen av NBL.
Som leserne kjenner til er det Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) og Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NIL) som danner den nye organisasjonen som formelt starter sin virksomhet I. januar 1997. Fra samme dato nedlegges NIL. BKLF fortsetter som bransjeforening, men skal kjøpe alle sine tjenester fra sekretariatet til NBL.Dette ble enstemmig vedtatt på BKLFs landsmøte 8. juni t idligere iår I neste utgave av Baker.Konditor vil det bli gitt en fyldig orientering om den nye organisasjon
I aktivitetsplanen for BKLF, har vi tatt med arrangementer som er tidfestet og som vi mener at leserne av BK bør kjenne til.
Oversikten vil bli oppdatert i hver utgave. Det tas forbehold om justeringer
JANUAR/AKTIVITET
10. NBLs styremøte
21. Konditorgruppens styremøte
28. - 29. Brannforebyggende kurs på Starum
29. BKLFs styremøte
FEBRUAR/AKTIVITET
9 9 - 12. 11.-12. 14.-15. 15.-16.
18. 19.
20 -24
23 - 26.
25.
26.
Morsdag/Fastelavnssøndag
Coupe D'Europe, Europeisk bakerkonkurranse
LOS 2 - Tredje samling på Olavsgaard
NM Ung Baker
LOS 1 - Fjerde samling på Sundvolden
IK-Mat - kursstart i Trondheim
IK-Mat - kursstart i Bergen
Mobac 97. Bakerimesse i Osaka, Japan
Tema 97 , Beila Center, København
IK-Mat - kursstart i Oslo
IK-Mat - kursstart i Ås
MARS/AKTIVITET
8. - 9. Vestlandsk Bakerforbunds årsmøte på Stord
14. BKLFs styremøte 15 Representantskap smøte 23 - 31. Påske
APRIUAKTIVITET
8 . 12 - 16. 15 - 16. 23
OBKLs generalforsamling Nordbag '9 7 - fellesreise Forb eredelsesmøte EM Ung Baker BKLFs styremøte
MAI/AKTIVITET
28. - 31. Bakety 97. Bakerimesse i Plovdiv, Bulgaria
JUNI/AKTIVITET
10. BKLFs styremøte
SEPTEMBER/AKTIVITET
22. - 26. Bakerimese i Las Vegas
OKTOBER/AKTIVITET
13. - 14. EM Ung Baker i Holstebro
NOVEMBER/AKTIVITET
9 Farsdag
Vi ønsker med dette god jul og godt nytt år til vår kunder og samarbeidspartnere!
Vi ser fram til et aktivt samarbeid om nye og spennende prosjekter i 1997. Kontakt oss om næringsmiddelfaglige spørsmål - forskningsbasert kunnskap gir resultater i både små og større bedrifter.
MATF0RSK, Osloveien ·1, 1430 Ås
Telefon: 64 970100, Telefaks: 64 970333
Et rundskriv fra fengselstyret sier klart at rundstykker, horn, frøbrød, o.l. - som inneholder valmuefrø er forbudt å innta.
Hovedårsaken til dette er at det ikke er mulig å fastslå ved en urinanalyse om det for eksempel har foregått inntak av heroin, morfin, kodein eller knekkebrød, står det i skrivet. Blir en innsatt tatt med positiv urinprøve nytter det ikke for ham å skylde på brødinntaket. Han blir refset på lik linje med de som bruker narkotika.
- når det gjeller pakke-, distribusjon- og eksponeringsform med bedre kvalitet!
* Mindre vrakbrød.
* Færre dårlige rygger.
* Enklere distribusjon.
* Bedre eksponering .
* Salgsøkninger fra 15-20%
Vi har løsninger for ditt behov.
Ring oss for referanser og nærmere informasjon!
KnutMaroni
IOslo har flere bakeriutsalg blitt utsatt for ran. For å sørge for best mulig forebyggende tiltak og forberede de ansatte mentalt på ar slike situasjoner kan oppstå, har Oslo Baker- og Konditorlaug arrangert flere sikkerthetskurs i samarbeid .med politiet og Securitas . Kur1ene har en varighet på 4 timer og en viktig del av kurset er en realistisk ransøvelse. Selv var jeg tilstede på ett av kursene, og selv om både jeg og de 25 deltagerne var blitt grundig forberedt på forhånd , va r det litt av et sjokk når «ransmennene » stormet inn i lokaler med hevete pistoler. Deltagerne ble kommendert ned på gulvet. Språkbruken og oppførselen var sjokkerende tøff og jeg tror at
ranet virkelig gjorde inntrykk. Etter ranet skulle deltagerne gi et signalement av de to ranerne Resultatet ble til slutt brukbart, men mange var ganske påståelige og måtte etterpå innrømme ar de tok feil. Etterpå møtte «ranerne » opp igjen og de hadde en informativ samtale med kursdeltagerne.
Det aller viktigste budskapet deltagerne fikk med seg var at man aldri skal gjøre motstand mor en raner - kun adlyde hva de sier du skal gjøre. Det å være «helt » er utrolig risikabelt - de fleste ranere er meget nervøse og har liren kontroll over seg selv og sine reaksjoner dersom de møter motstand Da kan du fort risikere både liv og helse - eler er helt meningsløst ifølge politiet.
Dersom du blir utsatt for ran er der første du gjør etter at
Butikkansatte ranet av politi og Securitas!
raneren har forlatt åstedet å sjekke ar ingen er skadet. Deretter stenger du utsalget, varsler politier og setter en lapp på døren «Stengt på grunn av ran ». Du skal absolutt ikke begynne å rydde etter ranerne - da kan du lett ødelegge eventuelle viktige spor for politier. Sett deg heller ned å prøv å lag et signalement av raneren - det er viktig informasjon for politiet.
Forhåpenligvis vil vi ikke oppleve at .flere bakeriutsalg blir raner , men dessverre er risikoen stadig tilstede.
Dersom det er ønskelig kan dette kurset også arrangeres andre steder i landet.
I Bagertidende fra 1905 står det at bakere underbød hverandre og førte en intens plakatkrig i sine butikkvinduer. Der sto det «Stort skillingsbrød sælges for 15 øre». Noen gikk endatil ned til 13 øre! Kristianiabakerne klarte til slutt å få til en avtale som fastsatte brødprisen til 20 øre for vanlige og I Oøre for små brød. Dette var ganske sikkert dyrt på den tiden. På et massemøte for bakeridrivende fikk de også i stand en pristakst for småkaker Prisen ble satt til 2 øre, men kjø,p te man flere kunne en få tre for fem øre. Wienerbrød ble fastsatt til 3 øre, mens franskbrød og vørterkake skulle koste fem øre pr. stk. Honningkakene varierte fra 3 til IO øre, alt etter størrelsen. Og rugkavring, som var en populær bakst, ble betalt parvis - 3 øre pr. par. De billigste kakene var hvedebrød. Med rabatt kunne en få 87 hvedebrød for en krone. I Bergen kunne en få tredve skillingsboller for en krone! Joda, det var tider det!
Arne W Wisth
Som overskriften antyder, er dette et tilbakevendende problem På Bako-mes se n var det over femti utstillere. Derfor sier det seg selv at mange faller ut når vi i løpet av en reportasje skal gjengi dette med 8-10 bilder. Denne gang skal vi prøve å tilfr edstille noen flere. Vi viser produksjonsutstyr, kl æ r, pakkemaskin , Odd Hovden med sitt populære filueringsanlegg , en barhodet direktør Sivling i Bakermaskiner AS som hadde trommet sammen et orkester og selv spilte saksofon ,
bakerformer fra Rune x, Alf Nilsen og Hans Helge Raae Olsen so m sto bak en tiltalende stand fra Matforsk , brø dass ortement fra Norgesmøllen, nostalgi på Storms stand og BKLFs stand hvor vi fant Jorunn Ayling , Siw Nyhus og TorHerm a n Næss. Og sist, men ikke minst, «grunnleggerne » av det hele, Asle Skoglund og Per Fredriksen, som startet opp i sin tid m ed SAMBAKO i Sarpsborg. De fant vi på banketten - godt fornøyd med utviklingen av denne messen so m virkelig har b litt til noe stort.
Ferskhet er in. Forbrukerne har lenge blitt overlesset med wienerbrød og hvetebakverk fra bake-off anlegg i både dagligvareforretninger, bensinstasjoner og bakeriforretninger.
Markedet er i utvikling - nå ønsker forbrukerne ferske formkaker og Pals har løsningen:
Et enkelt og lønnsomt konsep_t /_or fr_emstilling av dagf_erske saftige_ f_ormkaker - rett fr_a baker'n eller som bake-off_p_rodukt.
} Formkaker er best som fersk-
~-"---1 · vare, og bør produseres dagferskt - hver dag. Hjelpemidlene for en lønnsom formkakeproduksjon får du fra Pals:
Råvarer: Ny Formkake· Heimiks : skal bare blandes med vann og olje, og gir saftige, velbakte formkaker.
Ny Formkake Sjokocompound: dypfryst
konsentrat som tines og blandes med mel og vann . Ny Muffins masse: ferdig dypfryst
muffinsdeig, tas ut med «is skje» eller tines og helles i sprøytepose Tre lønnsomme enere for rasjonell formkakeproduksjon
Hjelpemidler: Inne,former i gull--..:.;.. folie for lettvint produksjon - ingen
rengJønng og eksklusivt utseende
Glimrende for innfrysing av formkakedeig til bake off produksjon. Trerammer og bølgepapir for ekstra saftige formkaker fra «langpanne» . •J
Resepter: ldehefte for et godt utvalg av formkaker.
Salgshjelpemidler: , Vippetass, diskplakat, smaksprøveplakat, poser «Bakerns hjemmelagde Formkake».
Hans Helge Raae Olsen og AlfNielsen, Matforsk. Foto: Kjell] Merok
Julebrød med nøtter og rosiner er et sa~ig og aromatisk bakverk, basert på samme utgangspunkt som det miislibrødet vi skrev om i BK nr I I /96.
1ul ebrødet er laget av en brøddeig med rugl<li. Både rugkli, rosiner - som bidrar ed søtsmak, nøtter og de øvrige in grediensene er med på å gjøre dette bakverket lit t annerledes - noe i retning av vørterkake og julekake. Det er altså ikke et typisk matbrød.
Med tradisjonelt julebrød tenker en vanligvis på store julekaker, laget av en tung gjærdeig med mye fett og sukker. Dette julebrødet er en ny komposisjon, laget av en deig uten sukker og med lite fett.
Deigen kjøres som en vanlig brøddeig Rugklien bløtsettes 10 minutter i halvp arten av p ås lagsvannet. Rosiner og nøtter tilser-
Produkter av tre er populært i mange sammenhenger. Fremo Norge AS har satset en god del på dette. Blant annet på innredninger, utstillingsmontre, osv. På Baka-messen kunne vi blant annet finne disse fire produktene. Blant annet var «Bakerskrinet» (til venstre på bildet) enormt populært 31 stykker av dette skrinet ble solgt på messen Mange var det også som bestilte håndbrent kringle Og både på kringla og «Bakerskrine0> kunne en få laserbrent sin logo .
tes når det er 1-2 minutter igjen av eltetiden.
Deigen kjøres som en direkteført deig. Deigtemperatur 27°C. Eltetid 2+5 minutter. Liggerid 30-60 minutter. 60
minutter li ggetid g ir et nydelig bakverk, men lang liggetid krever litt lavere deigremperatur, f eks 25 -26 °C.
Deigemnene rundvirkes og slås opp bare ved å trykke dem
Rate i et mønster. Vi har brukt en bløtkakedeler til å trykke mønster med Deigvekt 1.000 g Raskes og stekes i bløtekakeringer eller rund form Når bløtkakeringer brukes som form , blir det fine «vegger » i brødet. Til 1.000 g deigvekt brukes en ring på 22-24 cm i diameter.
OPPSKRIFT
Vann
2.000 g
Det kan alternativt brukes mandler eller en blanding av nøtter/mandler. Vi h ar brukt lettkokte havregryn, men vanlig store havregryn kan også brukes De to typene havregryn kan gi bakverket litt forskjellig smak som særlig kommer fram ved lagring.
Vi ønsker våre lesere god jul og godt nytt år!
Det sier direktør i Statens
Kantiner Villy Einan. I disse dager gjennomfører
Statens Kantiner en storsatsing for å få til en skikkelig kompetansehevning.
Arne W Wisth
Ca. 100 ledere av kantinebedriftene la ndet over far n å skikke lig gjennomgå de forskrifter som skal være rettesnorene når IK-M at blir innført 1. januar 1997.
Dette er en unik satsi ng for en bedrift som har 1.040 ansatte fordelt på 160 kantiner og 5 kurs/konferanse/ permsteder. Kompetansekursene skal motivere og lære om holdninger, ernær ing og service.
Kvalitetssikring er et nøkkelord . Brød er et utrolig viktig satsingsområde, ifølge direktør i Statens Kantiner, Villy Einan: -Alle kantiner skal nå fa egne brødbord, og vi sikrer opplysning om brød gjennom å la Brødfakta og Britt Kåsin inform e re våre kursdeltagere om dette . Folk skal bli friske av å gå i kantina, og gjestene skal frist es. Mange spiser fler e av sine dagsmåltider i kantina, og flere vil det nok bli. Da må maten væ re ernæringsriktig og smakfu ll , sier Einan.
Allerede i dag merker man en forandring i diskene. Riktignok lå der en god del langt idskonserve rende kaker i pl ast i kakedis-
ken, men innimellom var der ferskere tilbud: - Dette er noe jeg selv har vært beskjemm et for, innrømm er Einan. - Men nå blir det forandring også på der områder. Flere brødtyper og ferske kakevarianter blir der v i satser på. Og for å gjøre der mere hjemlig vi l vaffeljernet i tillegg alltid stå der ril benyttel se for de som kommer. Ikke bare matkvaliteten skal fo rbedr es Service og int eriører vi l bli oppgradert. Kafeen ska l væ re er «s milehull». Der skal være en takknemlig jobb å sette frem mat ril menn esker. Den som står bak k ant in ed isken har en ufattelig mulighet ril å spre glede inn i hver d age n for de ansatte, fortsetter E inan Britt Kåsin er en gjennomga ngsfigur i d en ne sa t si ngen , og
sammen med Tor -Herman Næss i Brødfakta gir de grunnkursdeltagerne -.: n solid inn føring i brød ets verden. Begge poengt erer overfor delt agerne ar brød er og h ar allt id vært er av vå re vik ti gste og mest n ær ingsriktige m atvarer. Brød er så enkelt og matopplevelsen er like fullt stor. Nå far vi flere og fl ere attrakti ve br ødvaria nttilbud i bakerier og d ag ligvar eforretn in ger. Det er forsøker ve rdt å prøve forskjellige brød, men kaker hører også med - bløtkaker , rullekaker, formkaker og julekaker, samt kransekaker og ikke minst va fler. Derre er bord ets og li vets gleder. Brøder har sin plass hv er dag, mens kakene mer ril h elg og fest. Like fullt er de alle en del av vår matkultur, forteller Britt Kåsin ril semi nardelt ager-
Fra venstre: Kantineleder Turid Falkenberg, Statens Kantiner, Tor-Herman Næss, Brødfakta, Pia Jeppedal, Statens Kantiner, Britt Kåsin, «deltidsansatt» av Brødfakta og direktør Villy Einan - skaper alle en ny «æra» for Statens Kantiner.
ne . Og hun legger ril: - Vårt daglige brød har hatt s in plass ho s oss i mer enn 2000 år! Den kulturarven er betryggende god å bære videre.
Arbeidstilsynet i Rogaland har i høst gjennomført en omfattende undersøkelse av 30 bakerier i fylket. Yrkeshygieniker Fred Jensen i Arbeidstilsynet sier at de har fått bekreftet det de hadde fryktet fra lignende utenlandske undersøkelser Nemlig at det er påfallende mye sykdom i bakeribransjen. Kartleggingen har vært foretatt i samarbeid med det lokale Næringsmiddeltilsynet og det
har vært undersøkt lysforhold, melstøv, støy og «romslighet» i bakeriene. Jensen understreker at det de har sett har ikke vært så bra. Bakeriene har svært varierende standard Trangt er det og belysningen og ventilasjonen er dårlig i mange av bedriftene Mange av småbedriftene har heller ikke
IK-system, verne- og helsepersonell. Sykdommer som rammer i første rekke er astma,
snue og allergi som skyldes melstøv. En del bakerier har tatt konsekvensen av dette og blant annet dekket melinnsuget med lokk Undersøkelsen viser at bakere har overhyppighet av allergier i luftveiene med symptomer i form av astma, kronisk bronkitt og allergisk betingete kontakteksemer. I mange tilfeller begynner disse plagene etter at folk har sluttet, og årsaken kan tilbakefø-
res til deres tidligere yrkeskarriere. Melastma er for eksempel noe man må slite med resten av livet hvis man blir rammet
Hovedhensikten med kampanjen er å bevisstgjøre ledere og ansatte i bakeriene i helseforebyggende arbeid. En meget viktig kampanje, siden vi her i landet tidligere har hatt en underrapportering av yrkessykdommer.
Som kjent har våkne mediafolk merket seg at se l v folk i den bransjen som er antydet ovenfor har sans for å gjøre gode valg Men vi kan ikke helt slutte oss til måten å gå fram på for å sikre seg en KEMPER spiraleiter ...
så populær at enkelte gjør seg til kjeltring for å sikre seg en ...
KEMPER Spiralelter er rett og slett et positivt bidrag for en bedre hverdag i bakeriet. De er raske og robuste og kan leveres med fast eller løs gryte for 25-400 kg deig.
Vet du om eltemaskiner
med bedre data og driftsikkerhet?
psi is få Ø'{e på en sku\\e du tHfe\d1gv d rnaskinnurnrner
75 L rne
KEMPER Sp O \NG ossi
672506 -
Kontakt oss!
Gunnar Schjelderups vei 9
P b 4388 Torshov , 0402 Oslo
Tlf 22 22 00 50
Fax 22 22 00 55
Ioktober b es t em t e Kari
Heggdalsvik seg for å b egynne for seg se lv. Hun fikk tilbud om lokaler i Torshov Kompetansesenter p å gamle Torshov skole. Et yp perlig sted med et godt utb ygget kjøkken. Hennes intere sse for marsipan h ar alltid vært stor. En interesse hun har hatt helt side n hun lærte av Lars Lian da han var ved Conte n Konditori i Oslo for 8-9 år siden Dermed bestemte hun seg for å satse på håndlager Li.ibecker-marsipan. Og sat-
singsområd er sk ulle i først e rekke være retter mor sa lg ril konditorier. Hun har all erede ran 20-30 kunder, og nå før jul h ar hun hatt mer enn nok å gjøre i sier n ye konditori, so m h ar ra n navnet Lux Condirori Her produserer hun håndmodellerte jordbær og frukter i gaveposer , enkeltfigurer som gr is , frosk, so pp og fantasifigurer. Der er kvalitetsvarer hun produserer , og kundekretsen voks er st adig Bilder v iser Kari med en del av sin produksjon
KnutMaroni
Områdesammenslutningen for Møre- og Romsdal inviterte til medlemsmøte i Kristiansund lørdag 2. november 28 deltagere var tilstede når vi tar med stort og smått, men det burde vært flere bakerier representert PALS v/Per Indrelid informerte forsamlingen om matvaretrender og presenterte en rekke produkter som ble grundig testet og kommentert av sakkyndige bakere og konditorer Adm direktør i BKLF , Knut Maroni, orienterte om aktuelle saker som BKLF
arbeider med , deriblant etterutdanning , søndagsbaking og mulighetene for å spare kostnader ved å slutte seg til
BKLFs avtale vedrørende yrkesskadeforsikring . Det ble frisk debatt både om søndagsbaking og spørsmål knyttet til
den planlagte reformen med obligatorisk etterutdanning for alle ansatte. Ingen ønsket å bake på søndagene og flere var skeptiske til at de ansatte skal få en automatisk rett til etterutdanning et visst antall dager pr. år. Som vanlig ble møtet avsluttet med en hyggelig middag og sosialt samvær som varte langt ut i de små timer, slik det pleier å være når bakere møtes!
Kåre Molnes ønsker velkommen og markedssjef Per Otto Nedrelid fra PALS AS venter på å slippe til.
nNår Jens August Iversen gjør noe, så gjør han det grundig. I 3 år har forberedelsene foregått i Laksevåg - I O minutters kjøring fra Bergen sentrum. Forberedelser til en oppsiktsvekkende bedri~ som snart vil sette spor etter seg på det norskeog det utenlandske markedet!
Arne W Wisth
For nøyaktig 60 år siden - i 1936 startet Rolf Alfred Iversen firmaet Vestlandske Bakeriartikler (VEBA). Hans sønn Jens August kom inn i firmaet i 1962 etter å ha vært ansatt som ingeniør på Minde Sjokoladefabrikk og en periode på Torn. I 1962 var omsetningen i firmaet 180.000 kroner og da de fusjonene med Orkla for fli år siden var omsetningen kommet opp i 30 millioner kroner i året. Fettproduksjon var hovedproduktet. Orkla overtok, Jens August ble leder for bedriften og senere konsulent, mens hans sønn Børre ble disponent i Orklas VEBA. Det ble uenighet om driften, og uenigheten føne til ar Jens August Iversen sluttet. Nye tanker og ideer begynner raskt åta form når man har sittet i st ill stand en stund. De nye ideene begynte åta form og Jens August begynte planleggingen
Jens August foran den nye fabrikken.
av en ny produksjonsbedrift. Han tilbød Orkla å urvikle en «superbedrift ,, , men da han la planene fram for dem for 3-4 år siden var de overhodet ikke interessert. Dermed ble det tre år uten ferie , bortsett fra en liten tur til Wien for Jens August. Og nå står den fullt ferdig med blant annet et margarinanlegg som sannsynligvis er der mest moderne i Europa Her er det standard maskiner som er bygget videre på egne erfaringer. Skreddersydd for bakerbransjen!
Alt er i rustfritt stål med lagertanker som rommer 30 tonn og som via rør mottar raffinert olje og raffinert herdet fettstoff fra DENOFA.
Kuttemaskinen som vil føre til besparelser for bakeren.
Europas mest moderne?
Det er ingen rvil om ar hvis alt går som det skal, vi l denne bedriften bli en stor konkurrent til de andre store på markedet. Kanskje også en medspiller, siden noen har meddelt sin interesse Her er alle forutsetninger for en slik urvikling ril stede. Både på maskinsiden, det utstyrsmessige og produktsiden ligger det n yheter på lur i rekke og rad. Produksjonshallen har et eget vannrenseanlegg og produktet bakefett i pulver kan nærmest bli en sensasjon når det kommer ut på markedet. Dette produktet kan bedriften produsere med en kapasitet på 3.600 kg i timen!
- Vi har foreberedt oss bevisst langsomt. Dette for å være helt sikre på ar alt skal fungere når vi setter igang, og med forvissning om ar produktene skal være topp. Alt dette har vi nå oppnådd, uttaler Iversen.
Det meste er automatisert, dermed er hele bedriftens arbeidsstokk på bare 7 personer. Kun ingeniører, 1 baker og 1 konditor. Ekstra heldig var det også ar min sønn, Børre, sluttet i Orkla og begynte hos oss. Det
var som en gave fra himmelen, uttaler Iversen.
De ansatte skal urvikle seg i takt med firmaet og siden dette er næringsmiddelreknologer skal de inn på salg i fremtiden, legger Iversen til.
Femike pulverprodukter er hoveds atsningsområdet for bedriften som har flirt navnet ABICO (The all Bakery Ingredients Company). Den intern asjonale betegnelsen på grunn av at selskaper også vi l satse på utlandet i fremtiden. Teknologien som ligger ril grunn for pulverproduktene er egenurviklet, og vil sette firmaet i en særstilling på markedet. Fett og margarin er andre hovedprodukt er det satses på. Når det gjelder bakemargarin er der også gjort en nyvinning. Margarinen fraktes i store spesialkonstruerte pakninger. Fremme hos bakeren kan det monteres en «guillotin" som kutter opp i nøyaktig vekt ønsket rullemargarin. Dette vil gi store besparelser for bakeren. Bedriften bygger sine brødforbedrere på mindre hvetemel og sukker, og flir dermed et høy-
Børre Iversen med produktnyheter.
kvalitet vegetabilsk fett som overflødiggjør ekstra fett-tilsetning i brød og rundstykker. Den nye teknologien gjør dem også i stand til å produsere E-nr.-frie pulverformige bakefett/brødforbedrere som skal gi fullt tilfredstillende resultater i bakervarene. De har også videreurviklet
Halvmix og Helmix som er kakebunner/ rulader til fettfrie produkter.
Salgsselskapet ABICO vil stegvis bli utvikler ril en fullassortert grossist for alle ingredienser innen bakeri/konditorsektoren. Vi fikk beskue både kjøleog «normal » lageret som har store dimensjoner og vimer om god planlegging og muligheter for utvidelser. Distribusjon vil gå gjennom profesjonelle distributører som Linjegods, Tollpost, Cargopartner og Kystterminalen. Bergen har forresten en noe underlig fraktbalanse 80% inn til byen - 20% ut. Dette gir en logistisk fordel for grossistvirksomhet fra bye n .
Som antydet forhaster ikke Jens August Iversen og hans ansatte seg i denne prosessen. Men på nyåret tror vi deres til-
stedeværelse vil være merkbar for noen og enhver. Allerede er mange av deres produkter ute ril «høring » hos kunder utover landet: - Nå skal vi lytte ril kundene for å høre deres bemerkninger. Der har ril tross for m ye slir vært en morsom og lærerik oppkjøringseid. Vi håper at alt det vi har lært vil komme våre kunder til gode i fremtiden, avslutter Jen s August Iversen.
Vi ønsker å takke alle for et meget godt samarbeid i året som vi avslutter, og håper alle har hatt positiv fremgang
Wod~d
I januar i år tok vi en viktig beslutning. Vi bestemte oss for å lansere en helt ny marsipan og en helt ny kransekakemasse på det norske markedet. Og det skulle ikke være noen vanlig marsipan og kransekakemasse. Det skulle være produkter av så høy kvalitet at ingen på markedet kunne overgå dem Straks beslutningen var fattet gikk vi til oppgaven - med fullstendig blanke ark og hundre prosent ren mandelmasse. Og først i dag, 10 måneder senere, er det første partiet klart for levering.
Prosessen har vært lang. Resepten er testet, finpusset og testet. Om og om igjen. Essenser har vært bannlyst. Et panel bestående av kyndige, kritiske ganer har bistått oss. Alle med ett for øyet: Marsipan og kransekakemasse som smaker sånn som vi liker det her i l andet. Resultatet er garantert ekte og garantert godt.
Hvis noen kan skape noe bedre, så kan det bare være deg.
Test nyheten. Ring 800 33 540 og be om prøver.
v; g ir garantie n v ide r e til kunden e di ne !
Så sikre er vi på kvaliteten at vi innfører en helt ny smaksgaranti. Vi sier: Er ikke kundene dine fornøyd med bakervarene de har kjøpt, gir vi dem pengene tilbake. På den måten får du et fristende og godt argument å benytte i ditt eget salg.
Etter nærmere avtale utstyrer vi deg med plakater til disk og garantisedler til å legge ved de ferdige bakervarene. En forutsetning for garantien er selvsagt at de er skapt med de nye Mester-produktene. Videre at kundene dine har behandlet bakervarene etter noen kortfattete retningslinjer som står på garantiseddelen.
Lure kunder finnes, og ulykker kan skje, så noen få bakervarer må vi forvente å erstatte. Men den største effekten av tiltaket er den ekstra oppmerksomheten det skaper i butikken, og at du vil selge mer.
Forn ø yde kunder eller p e ng e n e tilbak e.
Kristian Augusts gate 15A. Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Hovedkontor telefon
Tlf.: 22 72 14 14 F - ax: 22 72 13 13
HE-TEKNIKK A.S
TLF: 22 67 81 ~g Fax: 22 67 81
o D,@l'P=koba ®0 § '111ffi U:,\S,J.1 2 67 00 36 .L\. 50- Fax : 2 T\f.: 22 68 72
Konditornytt
Høstens store fagtur med Hurtigruta «Nordkapp» 24. - 2 7. oktober ble en stor opplevelse for de I 0 som hadde meldt seg til kurset hvor Lars Lian tok elevene inn i marsipanens verden, samt behandlet moderne kaker og dekor.
Totalt var det 28 personer med på turen Sigurd Ecklund A/S hadde lagt opp til firmatur for sine ans a tte Plus Pack hadde informasjon om fast-food emball asje. Tine var representert med Arne Larsen og gje ster var Kari Heggdalsvik og Knut Johansen. Oktober regnes ikke akkurat som en stille ferd langs Nord-
Norges kyst, men denne gang var det tydelig at værgudene ville vise seg fra sin beste side. Stort sett var det blikk stille på hele turen fra Tromsø til Trondheim Det å reise langs Lofotveggen i måneskinn og andre naturopplevelser overveldet deltagerne de stundene de fikk tid til å være ute på dekk . Ettersom dette var en ny båt gikk ruren også innom skipets «hjemb y» Narvik hvor det ble gjort ekstra stas på båten.
Selve kurset er bygget seg opp over to dager og startet med presentasjon på lørdag med kursdeltagere, passasjerer og mannskap til stede En utrolig
flott presentasjon som ble introdusert av en representant for skipet og Olaf Silsand Presentasjonen gikk også på tysk og engelsk Det kursdeltagerne lagde gikk inn som del av skipets dessert på middagsbordet. En tysk reiselivsgruppe på 50 personer satte ekstra pris p å dette Deltagerne fra den gruppen kunne en finne ute på dekk med hendene fulle av marsipanprodukter, mens de lovpriste de d elikate produktene. De gav seg ikke før bordet var renset for herlighetene Det var ogs å interessant å se at deltagernes alder varierte fra 14 til 70 år!
Etter frokost ved endepunktet var det sight-seeing i Trondheim med lunsj på
Bakeriet Home Hotell: - Slike opplevelsesturer både faglig og med naturopplevelser skulle vi gjerne hatt flere av, sa en veteran
innen norsk konditori, Willy Larsen , da veiene skilte s for deltagerne i Trondheim.
DELTAGERE PÅ
KONDITORSHOW PÅ HURTIGRUTA
Anders Georg Evje og Tone Margrethe Midtsund , Baker
Ame Larsen, Willy Larsen og Steinar Johnsen trivdes i disse omgivelsene.
Hansen A/S Oslo , Steinar Johnsen , Hornet A/S Hamar , Jorunn Gudahl, HEBA A/S Brumundal , Geir Houm og Knud Ørnes , Plus Pack A/S Oslo , Gunvor Fiskå, Gunborgs Hjemmebakeri Jørpeland , Arne Larsen, Tine Meierier, Olaf og Gard Silsand , Lars Li a n , Knut Johansen, Kari Heggdalsvik, Eva Steen, Evas Agenturforretning Bodø og Will y Larsen , Willys Conditori Lillestrøm
Knut Maroni
Nordi sk Bak er- og Konditorråd hadde m øte i R eykjavik 11. og 12. oktob er. Fra Norge møtte BKLFs president, Karl-Petter Nordby og adm. direktø r Knut Maroni. Tiden ble først og fremst brukt til erfaringsutveksling om sruasjonen i baker- og konditorbransjen i de nordiske land Mesterutdannelse, etterutdanning, lærl ingesiru as jonen og matvaretrender var noen av d e temaene som ble dr øftet. Selv om vi har ulik brødkultur i d e nordiske land er det nyttig å drøfte sp ørsmål av felles interesse. Et gjennomgående trekk i alle land er at produktutviklingen må gå stadig raskere og bakerienes omstillingsevne blir avgjørende for suksess eller nederlag i årene som kommer. Konkurransen fra stadig flere nye produkter, både fryste og h alvstekte , er merkbar for de fleste bakerier i Norden. Det var enighet om at man på neste møte, som ska l arrangeres i Sverige høsten 199 7 , spesielt skal fok u sere oppmerksomheten m ot nye matvaretrender og produkter som kan representere en «trussel» for dagens bakerier. Et nyttig inns lag på møtet var et foredrag av en «norsk » kvinnelig representant på det islandske Alltinget. Hun var en engasjert tilhenger av nordisk samarbeid og satte sama rb eidet
mellom baker- og konditorbransjens organisasjoner i Norden inn i et større perspektiv
I tillegg ril faglige di skusjoner ble det også tid ril litt sightseeing i områ d ene i nærheten av Reykjavik sammen med vårt islandske vertskap, Stefan og Olga Sandholt og Esthe r St ei n sson, som fortje ner stor
Når Kokkenes Mesterlaug
Bergen arrangere møter og andretilstelninger stiller ofte bakere opp Som her ved et medlemsmøte tidligere i år da representanter fra Baker Brun , Jensen & Co og Arcus NS arrangerte en brød- og vinaften for 46 medlemmer av
kokkelauget. Konditormester
Peter Wrigglesworth og
Robert Astrup fra konditoriet hos Baker Brun lagde kveldens dessertbord. Her står de foran dessertbordet sammen med oldermann Gunnar Nagell Dahl i Kokkenes Mesterlaug Bergen
takk for et n ytt ig og usedvanlig hyggelig opphold.
Om formiddagen hadde vi nyttige diskusjoner om bakerbransjen Norden.
Om kvelden slappet BKLFs president; Karl-Petter Nordby og adm. direktør Knut Maroni av i en av Islands mange varme kilder!
Fra sin samarbeidspartner i Sverige har Idun Industri
Patt noen produktideer, og presenterer her to meget gode oppskrifter på hvetebakst.
Kardemomme Stollen ble presentert p å BAKO-messen, og det var mange som var interessert i oppskriften. Karlsbader er en annen svensk spesialitet. Det litt spesielle her er at vi blander mørdeig med hvetedeigen. Dette gjør at bakverket blir noe tyngre, men saftig og godt. Ti l Karlsbader kan smaken forandres med forskjellige remonser til fyl l.
Fordeig : 1.000 g hvetemel , 200 g gjær, 600 g vann og 50 g salt. Eltetid: 2 pluss 3 min . i spiraleiter.
Deigtemp : 28°C.
Hviletid : 30 min
Deig: 2.000 g hvetemel, 60 g
Idun Soft, 600 g sukker , 60 g gjær , 1.500 g bakemargarin, 75 g Aroma tie Driv , 10 g Aromatic
Vaniljearoma , 100 g Aromatic Kardemommearoma , 3 000 g rosiner, 800 g sukat ell e r fruktblanding , 300 g mandelsplitter og 50 g Romaroma/Rom.
Blandes i de siste 30 sek und er. Eltetid: 2 pluss 3 min. i spirale iter.
Dei gtemp: 28°C.
H vi letid: 20 min
Deigv ek t : Ca. 80 g.
Steketemp: l 90°C.
Steketid: Ca. 25-30 min.
Stekes i papirkapsler eller aluformer.
KARLS BADER
1 100 g vann , 400 g egg , 400 g bakemargarin , 400 g gjær200 g sukker, I 00 g Idun soft, 30 g
Aromatic Driv, 20 g salt , I O g bakepulver, 2.000 g hvetemel og 2.300 g mørdeig.
Eltetid: 2 plu ss 3 min i spiraleiter.
12 - 13 november ble det arrangert marsipan og julekonfektkurs på Sogn videregående skole. 18 deltagere fikk tilført lærdom fra Lars Lian og Olaf Silsand Også kokker hadde meldt seg til kurset Det tyder på at konditorarbeid har befestet seg innen storhusholdning På bildet finner vi tre kjøkkensjefer, som også er eminente
konditorer Fra venstre kokkelandslagets Nina Sjøen, kjøkkensjef Geir Arne Merkesdal, Rica Park Hotell Drammen og Kristin Jacobsen, Oslo og som driver eget konditori/serveringssted. Alle tre var enige om at slike kurs er nødvendig i deres virke , og at dette kurset hadde vært en svært nyttig erfaring.
Deigtemp: 27°C. Hviletid: 30 min
Deigvekt: 60- 7 0 g.
Steketemp: Ca. 200°C. Steketid: I 5-1 8 min.Mørdeigen blandes inn i den ferdige hvetedeigen.
Fo rslag til remonse:
BORGERMESTERMASSE
1.000 g kranse XX, 1.000 g røremargarin, 1 000 g sukker. Kjøres sammen i maskinen.
Odd Cederkvist.
Som en variant kan det blandes: 1 del Borgemestermasse og I del sviskemasse.
Karlsb ader egner seg godt til å steke i papirkapsler og/ ell er Alufo r mer. Raskes ferdig, og remonsen sprøytes i med tyll. Strykes med egg og strøes med høvlede mandler.
MØRDEIG
6.250 g margarin , 115 g hornsalt , 3.000 g sukker, 1 150 g egg og 9.000 g h vetemel.
Bland margarin og sukker. Tilsett egg litt om gangen Tilsett resten av ingrediensene så deigen går sammen. Oppbevares på kjøl i 12 timer før bruk.
Tralleovner
Disker, hyller, miljøtak, spes. tilpassede sofaløsninger, bord, stoler (Norges billigste?), menytavler, skilter (ute og inne), blindebukk., . prismerkere for disker og hyller, selvbetjeningsutstyr for brød og småvarer, kjøl og frys.
KnutMaroni
0slo Baker- og
Konditorlaug besøkte Fellesmei e riet på sitt medlemsmøte 6. november. I 0 interesserte bakere fra Osloområdet fikk en lærerik omvisning og orientering en av bransjens store leverandører. Fellesmeieriet har n å i en periode levert fløte på 200 liters tanker til en m ye «hyggeligere » pris enn tidligere. De kunne opplyse på møtet at de tar sikte på å tilb y bakerne også andre melkeprodukter i 200 liters tanker. Arne Larsen , Fellesmeieriet, kunne også presentere en annen nyhet for interesserte Oslo-bakere : Poser med 3 kg vaniljekrem med lang holdbarhet. Dette var en produktn yhet som vakte stor interesse , ikke minst blant de som har en del bake -o ff produksjon i bakeriutsalgene. Bakeriproduktene er nå organi-
sasjonsmessig definert som leveranser til industri , noen so m innebærer andre prinsipper for blant annet pri sse tting. Det er positivt for bakeriene. Møtet ble avsluttet med en velsmakende tre-retters middag Til slutt en
hjertelig takk til vårt vertskapJens Skarvang, Arild Ruud og Arne Larsen.
med 3 kg. vaniljekrem.
Ledelsen og de ansatte i SØREN ISVALDS EFTF. A/S takker alle sine kunder for samarbeidet gjennom 90 år idet firmaet med virkning fra I/ 1-97 har fusjonert med BaKo Serviceprodukter A/S.
Det nye firmaet vil fortsette sin drift fra våre nåværende lokaler, spesialisert på pynt, utstyr og emballasje under nytt navn:
BaKo Serviceprodukter A/S
Ensjøveien 12B, 0655 Oslo,
Tlf.: 22 67 42 81 - Fax: 22 67 72 83
Pynt
Utstyr
Emballasje
BaKo Sen iceprodukter A.S
Vi benytter samtidig anledningen til å ønske alle en riktig
Bakeriutsalg-innredning til salgs: Berner kjøledisk, tørrkakedisk, avlastningsdisk og komplett bakvegg. Pris ca. kr. 30.000. 10 bord og 30 stoler 3 år gammelt. Pris ca kr. 12.000 Kan besiktiges i utsalg, meget pent, er i bruk fram til 31/12 i år. Selges samlet for kr. 37.500
Kontakt: Fremo Norge v/T Haraldsen tlf 33 38 74 20 eller 0 Sørensen bakeri A/S v/Kjell tlf. 32 73 10 26.
Bestillingsfrist 2/97: 14. januar
Eli Aksnes Flatland avla i november svenneprøve i konditorfaget ved Aasmundsens Bakeri i Flatdal. Hun er opprinnelig fra Haugesund, og søkte baker- og konditorlinja i Sandefjord i sin tid. Der kom hun ikke inn siden hun da bodde i Skien og dermed tilhørte Tele mark etter reglementet . Dermed ble det Seljord og baker- og konditorlinja der og deretter 16 måneder læretid i Flatdal. Historisk er hun også blitt, siden hun er den aller første som har tatt konditors-
vennebrevet ved dette bakeriet.
Og sannsynligvis også den siste. For som bakermester Per Aasmundsen sier til avisene :Vi har for mye maskiner, og alt for liten tid til å ta oss skikkelig av en lærling Jeg tror dette blir den første og eneste lærlingen vi tar inn.
Som ny direktør i Berthas Bakerier AS i Hov er ansatt Odd Viker (56). Han har bakgrunn som konditor og har jobbet i Berthas Bakerier i I 5
AOU\ l"RODI JKU:R AS
år med allsidige arbeidsoppgaver innenfor salg, drift og administrasjon
Jan Arve Stålskjær (24) fra Osen avla i november svenne-
Kvalitetsstyring i produksjonen
Nøyaktig dosering
Arbeidsbesparende
Forenkler renhold
Halvfulle sekker "forsvinner"
prøven som baker. Han har gått læretiden ved Hamstad Bakeri & Konditori i Namsos hvor han nå har fått fast jobb.
kakemix . Storms har represen- deise av kakesortimentet ved
Den kjente sjefskonditor Gert tert Dawn i et år og på Bake
University hevdet at snart
bedriften. I oktober ble deler kommer det støtdempere for Sørensen har drevet sitt 96 viste de frem Dawn for av kakeproduksjonen ved biler som inneholder sjokolaberømte konditori i Tivoli baker- og konditorbransjen
Børset Bakeri på Møre over- de. Forskerne hadde nemlig siden 1982. Nå har han sagt
Produktene selges i 22 land og ført til Fall og man regner med funnet ut at hvis en sendte opp sitt leieforhold og Tivoli har en omsetning på 50 millio- at arbeidsstokken på 30 perse- strøm gjennom en melkesjosøker etter ny leietaker De ner dollar i USA. ner vil øke med fem til etter kolade ble sjokoladen straks til ønsker en leietaker som kan dette en tykk gele som kan fungere trekke familier om dagen og få
som en perfekt støtdemper.
Når strømmen forsvinner blir ungdom til å komme på freda- Lena Finmark (21) avla i okto- sjokoladen straks som før ger og lørdager, når Tivoli i ber fagprøve i konditorfaget . Jessica Eikeland (21) avla i Ford har allerede testet støt- fremtiden akter å holde åpent Fra tidligere har hun tatt fag- november fagprøve i konditordemper med «smartvæske» til klokken 2 om natten. brev som kokk på Hotel Vie i faget ved Christian Halvorsens Porsgrunn Hun har gått lære- bakeri i Sarpsborg. Hun har som det heter, og fant ut at
tidligere gått på Glemmen den er mye kvikkere enn videregående i Fredrikstad og andre støtdempere Væsken De to konditorene Andre kan også dempe støyen fra bilUlriksen og Patric Myrland har
tiden på Hovenga Bakeri.
tilbrakt de siste et og et halvt motoren Kanskje blir bilmeka- år hos Halvorsen startet firmaet «Kakemons»
Næstad Bakeri & Konditori nikerutdannelse tilleggsutdansammen med reklamebyrået har i dag tre islandske bakere
ning i konditoryrket i fremtiMårli & Pettersen En noe ansatt Islendingene foreslo den? uvant partnerallianse vil nok overfor sin sjef, Kari Næstad
Forskere i Kanada har funnet mange si , men de impliserte Bjølseth, at de kunne lage ut at gjær fra sherry kan bru-
mener at dette er en god islandske bakervarer og arran- kes i industriell brødbaking. De
kombinasjon: - En har kunn- gere «Islandske dager» i har gjort analyser hvor de så skap om markedsføring, mens Elverum Kari ga sitt ja og i to på brød bakt på sherrygjær og
den andre parten kan bake- dager ble det i brød bakt med vanlig gjær kunsten. Myrland & Ulriksen Næstadbutikkene i Leiret og
Som den vanlige norske baker akter å ha et stort utvalg i den ene på Hamar bakt fire vet har gjær flere funksjoner i kaker - 25-30 sorter. islandske kakeslag, en type tillegg til å få brødet til å vokhvetebakst og ett islandsk se Blant annet at gjæren i høy Florø brød grad påvirker smak og utseenI Florø er firmaet Bakeren i de på det ferdige brødet. Brød sentrum AS registrert med Beraen med gjær fra sherry har mer av stoffet 2-butanon, og det er 200.000 kroner i aksjekapital.
Firmaet 0 Kavli AS i Bergen det de kanadiske forskerne
Nå er de1 bliff
Malvin Larsen er daglig leder er inne i en ekspansiv periode hevder gir en ekstra god brød- og styreformann, Aud Turid I år vil trolig firmaet passere smak , og anbefaler bakerne å Larsen styremedlem og Helen en omsetning på I milliard bruke gjæren i brødproduksjo- Stavang er varamann kroner og eksporten øker Et særtrekk i arbeidslivet i dis- nen.
Blant annet skal de nå før jul se dager er at det ikke er lærbegynne å eksportere
Kjell Rode har bakt brød, bol- Hvitløksflatbrød til USA.
lingeplass til alle. Melhus
Bakeri har ikke hatt en lærling ler og konditorvarer i over ti
Vestlandsk Bakerforbund har på lang tid, men nå har de fått år ved Voss Fellesbakeri uten å
allerede planene klare for lærlinger i overmål innenfor kunne titulere seg som baker I
Siden Olai Hauge og Nils besøk på bakermessen i bakeriets vegger. Når dagens oktober endret han på dette i Lindaas startet sitt bakeri i
Herning. Allerede i november produksjon er over og de og med at han tok svenneprø- Haugesund i 1924 har bakeriet
1995 bestilte de 20 enkle og ordentlige bakerne har gått ven i bakerfaget Han gikk opp hatt en enorm utvikling I dag
IO doble rom på Hotel Scandic hjem , forvandles bakeriet til en som privatist og har hatt Josef finner en brød fra bakeriet
Regina i Herning sentrum. De opplæringsanstalt. Da samler "' Czyzycki som læremester. over hele Haugalandet, i har også bestilt 18 plasser fra lærer Sissel Hernes sine læra- Bergen og 18 plasser fra linger og setter i gang Klassen ':':: Ryfylke, Hardanger og .-'.. Flisa
Haugesund med Coast Airs har da et komplett bakeri til a:: Sunnhordland I fjor omsatte
Jetstreamer 31 som bruker I disposisjon fire dager i uken - 0 Henriksen Bakeri har kjøpt bakeriet for 32 ,3 millioner f- time hver vei. den femte dagen er de på sko- ei z Flisa Bakeri. Alle ansatte i Flisa kroner I oktober ble bakeriet len. Sissel Hernes understre-
0 Bakeri er tilbudt jobb hos hovedaksjonær i Støle ""
ker at her får elevene skikkelig er:. u.J Henriksen som fra før av har Konditori AS og dermed fikk "" opplæring, selv om det blir <t: 55 ansatte Flisa Bakeri ble eta- de også kontrollen over
co blert i 1941 av Arne Tysvær Bakeri. lange kveldstimer ut av det. En melding i nyhetene i Elevene selv foretrekker fakKristiansen. november fikk nok mange tisk å være lærlinger på skolen. Bærum
innen konditorbransjen til å En av dem takket nei til lær-
Utvidelser ved Berthas hoppe høyt i stolen: lingeplass i et bakeri.De er tilFirmaet Storms Chem. labora- Bakerier med investeringer i «Sjokolade i nye støtdempere» knyttet Trondheim kokk- og torium satser sterkt på nye maskiner til rundt 2 millio- var den store nyheten stuertskole og kaller seg selv «Dawn» - USAs mest solgte ner kroner vil føre til en utvi- Forskere fra Michigan bare for «ettermiddagsskiftet».
Knut Maroni
Familiebakeriet , som ligger i Os utenfor Bergen, var for meg en positiv overraskelse. Jeg har tidligere ikke besøkt bakeriet, men bare hørt at de har arbeidet a ktivt for å utvikle bakeriet ril et virkelig moderne og effektivt mindre industribakeri. Den dagen jeg va r på besøk var kolleger fra b åde nær og fjern invitert ril å bli orientert og arbeidet med å redusere bruken av «steam » i tunnelovnen. Takket være et aktivt samarbeide med ENØKkonsulent Jarl Westergård fra Nordisk Bagerteknik i Sverige, kunne man blant annet dokumentere at forbruket av damp va r gått ned fra 240 kg. pr. time til 180 kg. På årsbasis innebærer dette en betydelig økonomisk gev inst for bedriften.
Det ble imidlertid understreket at den største gevinsten had-
de man fordi at produktkvaliteten nå var jevn og god takket være bedre styring av dampen.
Representanter fra Rosenborg Bakeri og Konditori i Trondheim, Leirvik
Dampbakeri på Stord og Manens i Bergen var blant de mange interesserte tilhørerne til de orienteringer som ble gitt Dagen ble avsluttet med omvis-
ning i bakeriet slik at vi ved selvsyn kunne følge prosessen helt frem ti l det helautomatiske pakkeanlegget.Kvaliteten på brødene var det ingen ting å si på - og problemet med svinn på grunn av varierende kvalitet, er sterkt redusert
Ved å fokusere på bruken av damp i stekeprosessen i tunnelovner har man satt fokus på ett
ENØK-konsulent Jarl
Westergård orienterer fra toppen av tunnelovnen.
av mange kritiske punkter i produksjonen av brød Jeg tror, ikke minst på bakgrunn av de kommentarene som kom fra erfarne bakere i bransjen, at det er mye ugjort på dette området i mange bakerier. De fleste bakerier bruker alt for mye damp i produksjonen og «kaster» på den måten bort store summer hvert år. Det må være en utfordring å redusere forbruket til hva som er nødvendig for å fa en god kvalitet på brødene - ikke bruke mye for sikkerhets skyld!
Suksessen fra bakerimessene på Info-Rama og i Sollentunatilsammen 6 maskiner solgt de siste 14 dager.
Ett erspørselen etter
Gl ut enfritt øker stadig. Mange bakerier har klart å omstille produksjonen slik at de ril en viss grad kan dekke etterspørselen. Men so m alle kjenner til er dette ofte en omfattende omstilling, so m stiller store krav blant annet ril renhold og bruk av maskiner. T oro har tatt konsekvensen av dette og har i mange år allerede hatt produksjon av to brødblandinger og en brød- og kakemiks
Kvalitetssjef i Toro, Jan Erik Maalen , kan melde at denne p roduksjonen ha r gått jevnt bra i h e le denne perioden. Over I 00 tonn av den grove, 30 tonn av den lyse og 5-8 tonn av kakeblandingen selges i løpet av året. Det meste går ril helskostbutikker, institusjoner, og en del dagli gvareforretninger. Hv e r mandag morgen foregår produksjonen når alt utstyr er rent, og und er streng overvåkning.
- Men er ikke b a kerier og konditorier oppmerksom på denne produksjon en?
- De burde være det. Det er kanskje vår egen feil so m ikk e i
stø rre grad har markedsføre oss ove nfor dem. Dette vil jo være et naturlig tilleggssa lg , og samtidig også være lettvint for eventuelt eget bruk om ekstrabestillinger skulle komm e mn. Cøliakiforeningen er fl in ke ril å in formere sine medlemmer gjennom sitt medlemsb lad, så de fleste cøliakere er oppmerksom på d ette , svarer Maalen.
- Blir produktet dyre ?
- Litt dyrere e nn va nlig brød blir det. Men det er noe alle kjenner ril ved en slik produksjo n , og forbrukerne er opp-
merksam på dette og er innstilt på å b etale for det som trengs I produksjonen bruker vi mye Soyam el, hv ete og risstivelser , avslutter Maalen.
Når det gjelder spørsmålet som vi rettet om ikke bakerier og konditorier er oppmerksom på d enne produksjonen svarte markedsdirektør i T oro , Harald Gjerding:
- Vi hadde et samarbe id e med No rgesmøllen om blant annet salg av 20 kilos se kker av blandingene. Denne produksjonen b le for liren Vi solgte 1.400 kilo av den e n e og 1.600-1. 7 00 kilo av den andre gjennom året. I år m ått e vi nedlegge denne produksjonen. V i føler at det foresatt er et marked for dette , men at vi ikke har n ådd frem med vå r informasjon på riktig måt e, svarer Gjerding.
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr 40,- pr stk (inkl. mva.) + porto/ postoppkrav.
Vennligst send stk. samleperm(er) til :
sendes: