Baker & Konditor 12. utg. 1995 94. Årgang

E1 beøiwenhe1srik1 år

I995 vil gå inn i bransjens historie som et meget begivenhetsrikt år. Bakerlovens opphevelse og melmonopolets "fall" er to store saker som har stått på dagsorden både på styremøter og landsmøter gjennom mange tiår. På kort sikt har bransjen merket forholdsvis lite til den nyvunne "frihet", men på litt lengre sikt vil endringene helt sikkert bli merkbare, og da i positiv forstand for de fleste, men ikke alle. Jeg synes det er riktig å nevne at spesielt melmonopolet nok har vært til en viss fordel for mange mindre bakerier p.g.a. liten prisforskjell på mel levert i bulk og sekk. Jeg har forståelse for at de nok kunne ønske seg den situasjonen opprettholdt, men mener likevel at fri konkurranse og friest mulig prisdannelse mellom møllene er den beste løsningen. Norgesmøllenes ønske om å kjøpe Nordkronen fra 1.1.96. representerer etter min mening et tilbakeskritt. Dersom det blir en realitet, vil konkurransen mellom møllene igjen bli svekket. Det er ikke bransjen tjent med, verken på kort eller lang sikt.

I995 vil også bli husket fordi BKLF for første gang fikk en CD

OMPROFILERING lønner seg

G/emmen v.g.s. er et av de

visepresident i NHO. Jeg mener det var en stor seier både for Otto Geheb og vår bransje at han den 23 november 1995 ble valgt til NHOs visepresident. NHO har nå fått en jordnær bedriftsleder som kan representere både små og store bedrifter på en utmerket måte Jeg ønsker Otto Geheb lykke til med valget og den utfordrende oppgaven det er å representere og målbære NHOs synspunkter overfor opinionen og internt i organisasjonen.

I995 er det året da BKLF for alvor startet arbeidet med å etablere en "paraplyorganisasjon" for hele næringsmiddelbransjen. Første skritt er å etablere et felles sekretariat med Næringsmiddelindustriens Landsforening for å utnytte ressursene i de to sekretariatene på en, for medlemmene, bedre måte. Behovet for å kunne tilby medlemsbedriftene spesialkompetanse på ulike områder øker, og BKLF har ikke ressurser til å utvikle dette alene. Derfor må vi samarbeide med andre organisasjoner som også ønsker å tilby medlemmene best mulig faglig bistand når de trenger det. Dette gjelder blant annet lønns- og arbeidsvilkår, fagopp-

læring, kompetanseutvikling, næringspolitikk og næringsmiddellovgivning BKLF vil selvsagt bestå som bransjeorganisasjon, men medlemmene vil få tilgang på mer og bedre kompetanse. Styret forbereder nå en sak om dette som skal behandles på BKLFs representantskapsmøte i mars og landsmøtet i Bergen i juni til neste år.

I995 er året da bransjen satte rekord i antall deltagere på kurs og faglige samlinger. BKLF har arrangert 30 slike aktiviteter med over 500 deltagere. Leverandørene har i tillegg hatt et stort antall kurs. I tiden fremover blir det derfor viktig at BKLF og leverandørene koordinerer sine aktiviteter på best mulig måte, både innholdsmessig og geografisk.

Mye har skjedd i baker- og konditorbransjen i 1995 Utviklingen stopper ikke opp, og jeg er overbevist om at vi også i 1996 vil stå overfor mange og store utfordringer.

Ø

nsker til slutt alle i bransjen en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR. +D

Donuts skal kunne SKILLES FRA SMULTRINGER æ BESTE SKOLEBAKERIENE i landet a>

Dramatikken lå i lu~en da FINBAKERGRUPPEN var i Israel

4I>

LEDERUTVIKLINGSPROGRAMMET

EPLEKAKEN har fått sin renessanse ø er igang på FROGNERSETEREN

(0 /DUN-MESSE med landsomfattende

æ ET FRISKT PUST i Oslos konditorverden deltagelse

a> Fra TALANG-KONKURRANSE i Mo/mo

0110 Geheb - ny visepresiden1 i NHO

siden var jeg en umulig kandidat Men jeg var ikke alene Kritikken var stor under disse " stormene " fra mange av landets medlemmer Dette har ført til det positive at NHO selv har gjort mye for å rette på forholdene og stått på for å snu en tendens som har vært noe uheldig for organisasjonen

- Hva kan du gjøre for bakerstanden i egenskap av den nye stillingen/

- Ikke for bakeren spesielt, men jeg kan gjøre noe for de små og mellomstore bedrifter

- Noe spesielt du tenker på /

På generalforsamlingen til NHO den 23. november ble konditormester Otto Geheb valgt som NHOs neste visepresident for håndverk for de kommende to år.

Arne W Wisth

BKLF foreslo sin tidligere formann Otto Geheb til vervet som NHOs visepresident for håndverk , med den overbevisning at bedre kandidat kunne ikke finnes Dette har nå valgkomiteen i NHO også forstått vil være til beste for organisasjonen

I anbefa lingen fra BKLF sto det blant annet : - Otto Geheb har alltid vært engasjert i næringspolitisk arbeid og er usedvanlig dyktig til å få aksept og forståelse for de standpunkter han argumenterer for Han har stor arbeidskapasitet , er språkmektig og vant til å lede møter på en dynamisk måte

I dag er Otto Geheb formanri i NHO Vest Agder og

medlem av NHOs hovedstyre

For tre å r siden da Krabysaken raste som verst ble Otto nok av mange oppfattet som en rebell der han sto frem som en av de mest nå deløse kritikerne av den gullkantede fallskjermen Han ble tilsatt som formann i en arbeidsgruppe i kjølvannet av dette som skulle gjennomgå ansettelsesvilkårene i NHO Resultatet har blitt at i fremtidige arbeidsforhold er "fallskjermer " en saga blott innen NHO

Da NHOs president Schnitler var i fokus i med ia nylig var også Otto inne i bildet - Man må vel være forsiktig med å kalle deg en rebell. Men for mange ble du vel oppfattet som så dan for tre å r siden Er du fortsatt en rebell , Otto Geheb/ - Nei , det er det som er det morsomme NHO har forandret seg. Ikke Otto . Resultatet har blitt at vi er kommet et steg videre. "Fedrelandsvennen " hadde nylig en overskrift som er betegnende: " Bakeren er blitt spiselig " sto det. For tre å r

- I den mangfoldige organisasjonen som NHO er med sine I 1.000 medlemmer er det greit å ha et helhetssyn på norsk næringsliv Det går jo ikke godt for håndverkerne hvis det ikke gå r godt for de store , osv. Sakene vil nok stå i kø etterhvert, så jeg får ta de etter hvert som de kommer.

- Men dette er en omfattende oppgave Har du kapasitet til dette/

- Jeg er typen som alltid synes det er spennende med slikt som dette NHO er en svær organisasjon og en blir med i en stor prosess En del engasjementer gå r jeg nå ut av Blant annet i det rådgivende utvalget innen Matforsk og som fylkesformann i NHOs avdeling i Vest-Agder Jeg går inn i dette for å spille på lag Det er viktig for de små bedriftene at de markerer seg innen denne store organisasjonen, og at folks oppfatning ikke bare blir at NHO bare regjeres av de store bedrifter NHO har heldigvis allerede gjort mye for å snu denne oppfatningen, og der har de meg som støttespiller, avslutter Otto Geheb .

Tons1ad Bakeri

Knut Maroni

Tonstad Bakeri ble etablert i 1936 av Peder S. Tonstad I 1975 overtok sønnen , Svein Tonstad. Bedriften beskjeftiger 5 årsverk og har ett utsalg i tilknytning til bakerier. I tillegg er det leveranser ril 4-5 dagligvareforretninger, kafeer, institusjoner og ganske mye ferdigsmurt mat til ulike møter og andre arrangementer i kommunen.

- Jeg må satse på nisjeprodukter for å overleve, sier Svein Tonstad når jeg besøker bakeriet hans en dag i midten av november. -I tillegg ril de vanlige brødvarene lager vi en del formkaker, småkaker og noen rusen kavringer i uken Ideen ril kavringproduksjon fikk jeg etter å ha besøkt Arne Magnussen, Hardanger Bakeri og Konditori i Norheimsund, forteller han Kavringene er blitt svært populære og selges i kilos poser.

Oppskriften er gammel og god og kvaliteten er førsteklasses , noe undertegnede kan bekrefte etter å ha smake på baksten.

Hensikten med besøket var å bistå i arbeidet med å innføre

internkoneroll Etter et par eimer sammen med Svein T onscad og co av hans ansatte har vi i fellesskap funnet frem til en del forbedringsområder. Selv i en så liren bedrift kan det være nyttig med en slik gjennomgang hvor man drøfter hva som kan gjøres for at arbeidet med helse-, miljø og sikkerhets-

Smil og gode produkter er kjennetegnet hos Tonstad. Her Elfrida Netland og Anny Tonstad.

blir det liten eid til å snakke sammen om annet enn dagens gjøremål.

Det var riktig hyggelig å besøke Tonstad spørsmål kan bli mere strukturert. Ansvar for rengjøring, førstehjelp, skifting av lysstoffrør , verneombudsfunksjonen og vedlikehold av maskiner ble konkretisert

og fordele.

.. .jeg må satse på nisjeprodukter for å overleve ...

Vi fulgte opplegger ril BKLF og fyllte ut skjemaene etterhvert.

Det var enighet om å invitere det lokale brannvesen ril er besøk i bedriften slik at de kan gjøre seg kjem og for ac de ansatte kan fa anledning ril å lære bruken av brannslukningsapparater og annet brannutstyr som er på plass , men som ingen er hele fortrolige med å bruke.

Man ble også enige om at alle ansatte og daglig leder i fremtiden skal avsette en time eller co hver måned for å snakke sammen i ro og fred. Selv om man har god kontakt i det daglige,

Svein Tonstad studerer gamle oppskrifter fra Amerika.

Bakeri som også imponerte med et skikkelig trivelig utsalg og blid betjening Lykke til med internkomrollen og brannøvelsen på nyåret!

Noen 1anker oa refleksJoner over en aammel oppskril1sbok

Chr istopher Fridric Ludwig

Johan Brehmer ble utlært i bakerfaget i Rostock i årene 1843-46. I noen år vandret han rundt i Europa inntil han havnet i Norge og etablerte

Brehmers Bakeri i Moss i I 860 . Få år senere f,kk han Kong Oscar lis bevilgning som kongelig hoffleverandør av bakervarer, med rett til å bære kongekronen i sitt firmamerke Bakerie t eks isterte som Brehmers Baker i fram t il 1970-å rene Chr istopher F.Lj. er tippoldefar til bakermester Harald Hovind. Han ble i sin tid oppfordret av sin bestemor til å gå i bakerlære fo r å bevare slektens tradisjoner. N å, som pensjonist, har Harald sørget for å "ud ødeliggj øre " en del av Brehmers originale opp skr i~er. Sammen med Forma har han fått innbunde t oppskri~ene og gitt dem som gave til Bakerimuseet på Lillehammer

Harald Hovind, bakermester

leg sitter her med en oppskriftsbok fra min gamle tippoldefar som fikk sitt svenbrev i Rostock i 1843. Som "wandergesell " , som var naturlig den gang , havnet han i Norge , nærmere bestemt Moss etter å ha fått med seg sin kvinne fra

Danmark , og åpnet Brehmers Bakeri.

Ved å lese mellom linjene i hans oppskriftsbok, får man virkelig et bilde både av det sosiale og det faglige miljø på den tid. For her er det ikke bare oppskrifter på brød og kaker. At personaler i bakeriet den gang hadde kost og losji på stedet skinner ganske ryddig igjennom, og at omsorgen ryddig lå bedriften tungt på hjertet. I oppskriftsboken finner en dikt, ja hør bare her:

Dl TO BLOMSTER

- Den ene var rød og den andre var b/.aa, de begge fikk Lo v i haven at staa. Den røde blev kraftig og rank og sterk, den blev hvad man kaller et underverk, Den straalte som riktig en vaarens brud.

Den lille b/.aa blev saa blyg og vek, i skyggen sen står der saa stille og blek

Til sol og til luft den lengtede saa, de syntes saa ganske forglemt at staa "

Diktet beskriver videre de to blomstenes liv på godt og vondt. Dette gir et bilde av menneskets egen tilværelse på jorden. Eller hva synes dere om resepten på "Middel mot tæring " (tuberkolose), som den gang var en folkesykdom: " 1 spedkalvlunge hakkes og koges med 1 mark kandis, 2 skeer vand i et blikspand, der staar i en gryde med vand, det koges i 2 1/2 time, siles og nydes morgen og aften i et dramglas med lige meget mjød og 4 anisdråber "

Jo de hadde gode råd den gangen også De hadde heller ikke vaskemaskiner eller vaskerier den gang, men selvhjulpne var de. Hør bare her:

være langt inn i vår rid Jeg husker selv fra min egen ungdom det virvaret av remsystemer oppunder taket som drev en enkel liten p iskemaskin. Med tanke på våre etablerte bakerimuseum skulle jeg ønske at dette kunne rekonstrueres For at dette er forløperen ril vår moderne maskinpark er det vel ingen tvil om. En annen ting som også

KJEMISK VASK

30 kander vand, 2 pot grønnsæbe , 1 spiseske salmiak , 2 skeer terpentin vispes, deri lægges klæderne i 3 døgn, vaskes i det samme og koges i rem vand.

At de hadde helt andre måleenheter enn i våre dager fremgår ganske ryddig av følgende oppskrift:

RUMPUDDING

1 pot sød fløde, 12 !od sukker koges sammen , heri haves 2 lod gelatin utrørt i 1 pegel vand og 1/2 pegel rum.

Etter iherdig leting har jeg funnet hva de forskje ll ige enheter står for omgjort i dagens språk: 1 pot. Gammelt norsk/dansk hulmål for flytende varer = 0,9651.

1 lod. Gammel masseenhet = 15,566 g.

1 pegel = 1 pel. Gammelt norsk hulmål for flytende varer = 0,2411.

HVORDAN VAR SÅ ARBEIDSFORHOLDENE

DEN GANG?

Hjelpemidler var det heller smått med, og det har det vel

står fast i min erindring, var kjølesystemet. Dette var altså før vår moderne kjøleteknologi, men likevel i 30-årene.

Vansjø er, som en del vet, en innsjø som ligger like ved Moss. Den var leverandøren av kjølesystem til bakeriet. Hver senvinter ble der skåret store isblokker som så b le transportert på en spesiell slede ned ril " ishuset", hvor så disse blokkene b le gravd ned i sagflis. Og utrolig nok holdt denne isen seg nesten like hel til langt ut på høsten. Disse blokkene ble så båret opp i bakeriet og lagt ned i en stor kum i gulvet, hvor så melk og fløte ble oppbevart. Og dette var altså i midten av 30-årene. Dette er også ting jeg gjerne skulle ha rekonstruert. Der skulle vel være noe enklere å få isblokker i dag , til eventuelt bruk i museet. Museet står der i dag, og bør så abso lutt fortelle kommende slekter hvordan vårt fag har utviklet seg. Den tekniske og mekaniske utviklingen kom først etter krigen. Selv begynte jeg i lære i 1939, og stort annet enn eltemaskinen hadde vi ikke, og baking under krigen var et

kapittel for seg selv, som jeg eventuelt kan komme tilbake ti l. I bakerimuseet er det oppsatt en ovn basert på vedfyring I våre rekker begynnes det vel nå å tynnes av dem som "kan " dette systemet. Selv gikk jeg i lære på vedfyrte ovner, så jeg skal her forsøke å forklare hvordan disse ovnene ble brukt , men før det litt om bakerovnens historie.

Erling Nystuen fra Forma og bakermester Harald Hovind er glad over at Forma nå har sponset en innbinding av de gamle oppskriftene til Brehmer, og som nå blir gitt som gave til Bakerimuseet på Lillehammer.

Harald Hovinds tippoldefar

Christopher Fridric Ludwig Johan Brehmer skapte en æra innen bakerfaget som ikke må gå i glemmeboken. Harald Hovind oppfordrer alle innen faget om å slutte opp om Bakerimuseet, og utviklingen av det på Lillehammer.

I Dansk Bager- og Konditorleksikon finner vi fø lgende: Helt tilbake i o ldtid en viser det seg at det var brukt flate stener som b le oppvarmet til å bake brød på. Så fane noen kloke hoder ut at man kunne set te sammen di sse ste nene, for bedre å holde på varmen. Det er i ettertid funnet et bakt brød i et gamme lt gravkammer i Egypt som er bakt for 5000 år siden. Så prinsippet var allerede da i bruk. Men det foru nd erlige er jo at prinsippet og systemet var omtrent det samme helt fram til vår tid. Det var først etter 1945 at den store revolusjonen kom. For dem som vil vite mer om bakerovnens historie og utvikling, anbefaler jeg sterkt et studium av Dansk Bager- og Kondito rl eksikon.

Veden som skal brukes bør helst være bakhonved. For det første fordi den er i relativt tynne lei ver, dernest fordi den e r lett å tørke , og så fordi den brenner lett og gir en stor flamme. Bakhon-skiene legges så i kryss lag, så høy at den akkurat går inn gjennom· ovnsdøren, eller blokka som den også kalles Det skyves så 2 rader på hver sin side av ovnen. Den første stabelen som skyves inn påsprutes gjerne med litt parafin for å lette påtenningen, som da skjer med staken. Flammene brer seg raskt over det hele, men la trekken stå litt oppe. Når alt er nedbrent må alle glør og aske rakses ut med et spesie lt redskap, og ned i en stanggrav som da er foran ov nen Over denne var det en jernplate. Deretter måtte ovnen vaskes ned. Det skjedde med en lang stake med sekkefi ll er som så jevnlig bl e dyppet i vann. Enke lt e bakerier brukte gjerne den samme ovnen til grisling før de rakte ut glørne, så etter den prosessen var ovnen klar til bruk.

HVORDAN BRUKTE VI DEN SÅ?

Den gang var gris lebrødet den store artikkel. Dette var et godt tungt rugbrød, det ble skjøvet først, dernest kom loffen , så boller, så wiener br ød, og ut over dagen småkaker og formkaker. Og aller sist var den ypperl ig til å tørke kavring.

Jeg skal ikke komme inn på den vi d ere utvikling av hverken ov ner ell er maskiner , den kjenner jo al le til , men jeg har tillatt meg å komme med noen nostalgiske tanker om det som engang var, ikke minst med tanke på at vi har vært så heldige å fl vårt eget museum , som jeg er veldig opptatt a,; skal gi et virkelig bilde av vårt fags utvikling Som alle vet er vi det eldste håndverk i verden. Vi har tradisjoner som forp likter! Jeg håper at vi alle kan slå ring om det vi har - et museum som for all tid kan vise hva vi står for, og at vår historie ikke blir glemt.

SlorslåU aaYe 111 Baker1musee1 på Najhauaen

Museumsdirektør Olav Aaraas mottar reseptboken av bakermester Harald Hovind.

Under en lunsj på Maihaugen den 16. november ble en pent innbundet Bakermester Brehmers reseptbok fra 1843-1875 overlevert til museumsdirektør Olav Aaraas. Overrekkelsen ble foretatt av bokens eier bakermester Harald Hovind, Oslo. Forma Bakeriprodukter har bekostet innbindingen, som er blitt utført ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Direktør Aaraas uttrykte stor takknemlighet for den sjeldne gave som vil få en fremtredende plass i bakeriet. Han fortalte videre at museet nå arbeider for å planlegge bakeriets aktiviteter for 1996 . Konditormester Jan Aas er en vikt ig samarbeidspartner i det arbeidet. Det er allerede kommet frem flere nye ideer for å gjøre bakerimuseet mest mulig interessant. Han oppfordrer ellers alle som

har ting fra gamle dagers bakerbransje om å gi dette ti l museet Dermed kan en sikre disse tingene for fremtidens generasjoner Han berømmet bakerbransjen for det arbeidet som er gjort ved etableringen av museet, og lovte at det skal bl i et levende og spennende sted å besøke i fremtiden. D irektør Aaraas så det likevel som meget viktig at flest mulig av bransjens utøvere, både unge og eldre (gjerne pensjonister) tar kontakt dersom det kan gjøres en praktisk innsats i bakeriet.

Suksessen fortsetter: Oiaba-ita !

Dette litt flate, melstrødde og særdeles vel- med lett og luftig «innmat ». Den har en nydelig .. smakende brødet kommer opprinnelig fra smak med lett anstrøk av salt. Aktuelt fyll er Lombardia i Nord-Italia, men er nå hele Italias pepperoni, spekeskinke eller forskjellige skarpe favoritt Ciabatta betyr egentlig tøffel, navnet har oster. Husk litt lekkert garnityr, det er det den fått pga sitt karakteristiske utseende . appetittvekkende utseendet som selger Tidligere ble Ciabatta bakt av overliggende deig produktet! tilsatt litt vann og med rikelig mel på bakste- Ciabatta er også utmerket som kuvertbrød og bordet. Og fortsatt er det olivenolje pluss den som tilbehør til supper og salater. lange hviletiden som gir Ciabatta den ft karakteristiske smak og luftighet.

Ciabatta leveres som dypfryst Ciabatta har en knasende sprø skorpe ~---~ halvfabrikat.

Omprofllerina har ai« u1slaa i aode resul1a1er

I mars 1994 overtok Wilh. Hoff A/S bakeriutsalgene etter Bruns butikker Bakeren AIS i Trondheim. Etter en markedsundersøkelse la de om profileringen av butikken under fellesnavnet "Den glade baker".

Resultatet har blitt en gedigen omsetningsøkning.

Arne W Wisth

Med 15 utsalg foretok firmaet Wilh. Hoff NS en markedsundersøkelse for å finne ut hvordan den videre drift best kunne urnyrres. Der ble i und ersøkelse n intervj u er 5000 mennesker i a ld e rsklassene sko leelever og st udenter og i a ld ersgruppen 4060 år. Ti l disse ble den gam le logoen ril Wilh. Hoff NS vist , og de intervjuede ble spurt om de kjente hvilket firma derre var. I gruppen studenter/elever var der bare en av ri som dro kjensel på den. l gruppen 40-60 år svarte fire av t i ar de v isste hvilket firma det gja ldt.

- Dermed forsto v i ar ette r I I Oå r i bransjen var vi jo ikk e kjent i bybildet. En n y generasjon var vokst opp, som overhodet ikke kjente ril at vi eksisterte, uttaler daglig leder i Wilh Hoff NS, Torleif Hoff.Heldigvis hadde vi gode rådgivere utenfra bransjen. Sammen med disse va lgte vi å endre profil, og resultatet ble at a ll e våre utsa lg fikk betegnelsen " D e n g lade baker" med undertittel Wilh Hoff NS. Air av emba ll asje, serv ietter, vimp ler, osv. ble forandrer. 8 biler fikk logoer som var 3 meter høy og 5 meter lang påmalt, og i disse dager lages der en reklamefilm , fortsetter Hoff.

- Hva viser den?

- I hovedsak viser den en ørken hvor der sitrer en mann med la n ge hår og lendeklede, sa mt tre fisker. I bakgrunnen står en annen person som vel s kal forestille Jesus. I bakgrunnen høres også mumling fra

sulene mennesker. Disippelen ( h an med lendekle d er) roper:Vi har kun tre fisker. Da løfter Uesus) øy n ene moe himm e le n , og i neste øyeb likk h ø res hvinende bremser og en bil åpe nb arer seg gjennom srøvskyen. Ut kommer " Den g lade baker ", og det går et sus gjennom fo lker, og alle blir glade når brødvarene å penbarer seg. Kanskje litt fø lsomt emne, men vi håper den blir godt mottatt. I første omga n g ska l den vises p å lokalTV, kommenterer Torleif Hoff.

- H vo rd a n h a r så utviklin ge n vært etter omleggingen?

- Bare positivt. Utsalgene har hatt omsetn in gsøkni n g s iste å r fra 18 ril 80 prosent. Vi oppdaterer stadig våre fo lk på kurs Vår oppgave hele eiden er å fli humøret inn blant vårt personale. Og der har lykkes ri l fulle. Hver dag er det i gjennomsnitt 2.800 kunder innom vå re utsalg. Klarer vi å se lge bare en bolle e ll er wienerbrød mer hv er dag vil d ette &iøre sto re ut s lag på årsomsetningen. Våre a n satte går helt og fullt inn for dette. Der er blitt en "g lad " periode, beretter Hoff.

- Hva er fremtidsplanene?

- Oppdatering og nye trender i tiden er v i stadig våkne for. Vi ser ar konditorier og bakerier mer og mer er blitt er "s pisemarked ". Der er blitt rent ryske/ enge lske tilstander n å r der gjelder kunder som ønsker noe å spise i lun sjpausen Av den

Torleif Hoff og hans stab mistet store leveranser da "Bakerkrigen" for alvor kom til Trondheim. Omleggingen av driften med ny profilering har ført til en ny oppblomstring for bedriften. Enkelte utsalg har hatt omsetningsøkning på rundt 80 %

grunn se lge r vi veldig bra med påsmurt. Vi h ar mange tanker om tiden fremover, og utvikler dem i takt med kundenes ønsker, s ier Hoff.

Utsalgene har er iøyenfallende tiltalende ytre. Som der som bilder viser fra Munkegata i Trondheim. Utsalget li gger idyllisk ril i gågata og frister stadig kunder inn fra gata.

- Gjør dere noe ekstra n å ri l jul?

- Det gjør vi med ekstra ti lbud og i samarbeid med de andre forretningene i sentrum har vi kanefart med hest i gatene utenfor. Blir det sne bruker vi

Tiltalende fasader , som denne i Munkegata har ført til at "Den glade baker" er blitt et begrep i Trondheim. s lede. Uteblir sneen kjører vi med hjul. I den anledning vil jeg legge ril ar butikkutsalgene ofre glemmer barna når der gjelder tilbud. Der legger vi oss også i selen for ar de i tidlig alder skal vire hva de finner i en bakerbutikk , og finne seg hjemme der. Se lv hu sker jeg da jeg var liren og hve r gang jeg kom inn i en s lakterb utikk samm en med min mor. Hver gang fikk jeg avskjær av en serve latpø lse stukker i munnen av ei hyggelig dame bak disken. Av den grunn h ar jeg aldri g lemt der utsalget og kjøttskalken.

I min iver etter å rette m eg etter barnas ønsker har jeg også gjort kjempebrølere. En dag hørte jeg en unge som illskrek i en krok av butikken. Moren sto med ryggen ril og handler ved disken, så jeg syntes det var for ille at ungen skrek så fælt. Dermed rok jeg en bolle og gikk bort ril ungen med den. Gråten forstummet og dermed snudde moren seg mot oss: - Hva f. er der du gjør. Der er jo en bolle jeg nettopp har nektet ungen. Skyllebøttene haglet over meg , mens jeg beskjemmet trakk meg tilbake. Jeg håper hun forrsacc er kunde, ler Torleif Hoff.

UNIBAKA/S

MASKINER OG UTSTYR FOR BAKERI- OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

Postboks 24 Risløkka , 0518 Oslo - Tlf.: 22 72 14 14 - Fax: 22 72 13 13

G/1' Haton-Parta SN

Den nye generasjon en- og tokammermaskin fra WP Haton er kommet.

Leveres i en fleksibel utførelse, hvor man på en enkel måte kan koble om fra en til to kammer, eller fra to til fire kamre.

Vektintervall fra 50-2.000 gram

Kapasitet opp til 2.400 produkter pr. time i to-kammer utførelse.

Parta deigdelere leveres med det spesielle

NI-RESIST stål, som ikke angripes av deigsyren. Dette medfører ekstremt lang levetid på maskinen.

Kontakt oss for nærmere informasjon og et pristilbud

Konkurransedyktige priser

Telefon: 22 72 14 14

Telefax: 22 72 13 13

Besøksadresse:

Brobekkveien 104B 0583 Oslo

En fantastisk utvikling har skjedd med bakeriet til Glemmen videregående skole. Bakeriet har ran helt nye lokaler, og stort sett alt i nytt bakeri utstyr. Alt dette har skjedd i 1995. Bakermester og lærer Kay Svendsen kan ikke ra fullrost skolens ledelse som har gjort alt dette for baker- og konditorlinjen.

Lokalene har kostet 1,7 millioner kroner å ra satt i stand, og i innkjøp av nytt utstyr er det investert rundt 800.000 kroner.

Det kan trygt slåes fast at dette er bl itt et av de beste skolebakerier i landet. Bakeriverkstedet er lyst og romslig med tre store arbeidsbord midt i lokalet. Ovner og den øvrige maskinparken er plassert langs veggene i en praktisk orden. Bakeriet har utstyr for is-

, sjokolade og sukker-utdannelse.

Konditoravdelingen har ran et eget rom hvor to arbeidsbord og mye utstyr er tilknyttet. Kjølog fryserom er tilknyttet konditoriet. Konditorovnen er plassert i bakeriverkstedet for å unngå temperaturpåvirkning Teorirom ligger like ved siden av bakeriet. Dette er utstyrt med allsidig utstyr beregnet for laboratorieøvelser. Et praktisk og romslig lærerkonror ligger mellom teorirommet og konditoriet. Fra kontoret kan en følge med gjennom vinduet alt som foregår i de respektive rom. Det finnes også et utsalgsrom like ved inngangen til bakeriet , hvor en også har et romslig lagerrom. Skifterom for elever og lærere er plassert like innenfor inngangspartiet, slik at en kan skifte

Store vinduer og et utmerket ventilasjonsanlegg gjør at lokalene er lyse og behagelige å oppholde seg i Lærerne i bakeriet er Kay Svendsen og Tor Jensegg. Inspektør for næringsmiddelfagene Rolf Ivar Andersen roser bakerlinjens lærere for det gode forarbeidet de har gjort, og samarbeidet under arbeidet med det nye bakeriet. Fylkets ledelse har gitt uttrykk for at de sjelden har ran så mye igjen for de pengene som er bevilget som her i bakeriet.

Her rar man de beste arbeidsforhold man kan tenke seg, og alle gir uttrykk for at dette virker inn på arbeidslyst, kropp og sjel. De hevder at de føler seg ikke så slime etter en lang arbeidsdag som tidligere i det

Elevene som var tilstede ved vårt besøk, lærer Tor

til høyre.

gamle verkstedet. En speisell side ved denne skolen er den gode forbindelsen de har med Ringsted Tekniske skole i Danmark. Hvert år har de hatt opphold på en ukes varighet ved Ringsted-skolen. Nå har Glemmen selv race så gode lokaliteter at de nå vurderer å invitere danskene på besøk

BK gleder seg på skolens vegne, og ønsker Glemmen videregående skole, Bakeriet, alt godt i arbeidet med å utdanne best mulige fagfolk til baker- og konditorbransjens bedrifter.

Moderne og hygienisk.

til arbeidsantrekk før en kommer inn i bakeriet.

Jensegg

Bakeriverkstedet - topp utstyr, romslig og lyst.

Første samlina i BHLFs lederopplærinasproaramnye

KnutMaroni

bakerier var representert på den første av 4 sam lin ger i BKLFs nye lederurviklingsprogram. Mange positive tilbakemeldinger fra kursdeltagerne tyder på at v i n å h ar funnet frem til et opp legg og kurs innhold som gir deltagerne matnyttig kunnskap om det å være småbedriftsleder.

Terje Næss fra Nøtterø Bakeri og Konditori AS og Un ni C hri stie nsen fra C hri ste nsen AS Bakeri og Konditori på Gressvik var to av deltagerne som ga utt rykk for at d e ble tilført mye nyttig kunnskap i løpet av den første sam lin gen som ble avho ldt i Sandefjord 28. og 29. oktober.

Engasjerte fore lesere var konsu lentene Hans Paul Finsrud og Sverre Holen. Begge gjorde et sympatisk og meget solid fag li g inntrykk. Dessuten holdt undtrregnede er foredrag om bakerbransjen mor år 2000.

I tillegg ril å bli kjent med hve randre ble den første samlin gen brukt ril å arbeide med oppgaver knyttet ril bedriftenes urviklingsporensiale og hvordan der er mulig å øke lønnsomheten. Arbeider var e n kombinasjon av korte forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner i plenum.

På neste sam lin g er der administrasjon, personalledelse, økonomisk styring, kontroll og markedsføring som står på programmer. Hele kurser består av 4 weeke nds am lin ger i løpet av er drøyt år.

Dersom der er int eresse for det vil BKLF sette iga n g y t terligere et slikt kurs i lø p et av 1996. Tid og sted for den første samlingen på et eventuelt nytt kurs v il vi komme tilbake til.

.. . matnyttig kunnskap om det å være småbedriftsleder

Fra venstre ser vi Josef Otto Ottersen, Våland Dampbakeri Conditori Stavanger, Terje Næss, Nøtterø Bakeri Og Konditori AS lrma Jensen Den Danske bager og konditor, Sandnes og Tom Christensen, Christensen Bakeri og Konditori, Gressvik.

Torbjørn Ecklund

Ragnar Byre Eva Steen Olaf Kr. Silsand

IN air 9ode resultater, men store aewinster 9jenstår

Internkontroll (IK) h ar vist seg å være et godt verktøy fo r å øke lønnsomhe ten, skape trivsel og heve produkrkvalireren, men myndigheter, næringsorganisasjoner og bedrifter har ennå et godt stykke å gå før mulighetene er fullt utnyttet. Derre er hovedbudskapet i NHOs evaluering av erfar in gene som er høstet i løpet av 2,5 å r etter at IK-forskriftene trådte i kraft. NHOs evaluering, som er ove rse ndt Kommunal- og a rb eidsd eparte ment et , oppfordrer ril et bredt og tillitsfulle samarbeid for å høste alle fordelene. Siktemålet må væ re å skape "forpliktelse og eierskap hos alle partner", sier NHO.

NHO betrakter departementets tiltak for å eval uere IK-systemet som "er reelt ønske om å im øteko mm e reformens brukere på en m er tilfr edsti ll en d e måte", og fremhever bety dningen av bruk er m edvirkni n g Gjentatte ganger understreker NHO behovet for å motivere bedriftene ril å ta IK i bruk for å oppnå

fordelene som ligger i er godt og funksjonsdyktig HMS-system.

IK-forskriftene praktiseres hovedsaklig blant større bedrifter, mens mindre bedrifter henger etter, bl.a. fordi forskriftene er best tilpasset de store. Mindre bedrifter far ofte følelsen av at saken blir trukket ned over hodet på dem. NHO påpeker i mange sammenhenger at denne hovedutfordringen må løses.

NHOs evaluering representerer 11 .000 bedrifter med 400.000 arbeidstakere som står for 40% av verd iskapingen i norsk næringsliv. Innen NHOsystemet har 16 landsforeninger egne HMS-medarbeidere som finansiseres av NHOs Arbe id smiljøfo nd. Evalueringen bygger også på en bred undersøkelse Der norske Veritas h a r ut ført på o ppdrag fra NHO av 28 bedrifters erfaringer med såka lt e samordnete systemrevisjoner fra tilsynsmyndighetene. Evalu eringen munner ut i en rekke punktvise forslag ril forbe-

BRØD-CONTAINER

MED HENGSLEDE KURVER

- for lettere pakking, rasjonell distribusjon og optimal eksponering!

Hver kurv rommer 30 brød (totalt pr. container 120 stående brød) . Solid stålkonstruksjon med 4 hjul, hvorav 2 med brems.

Mål: Utvendig høyde 1680 mm x bredde 860 mm x dybde 680 mm.

Be om brosjyre og pristilbud.

dringer. Det går på informasjon , utforming av reg lene, " mindre politikk og mer rådgivning", mer og bedre statistikk, krav om at myndigheter og offentlige etater selv innfører IK og rar systemet på alvor , klarere offentlig holdning mot "useriøse " bedrifter slik at hederlige bedrifter ikke vil fø le seg forbigått, krav om at bedriftsledelsen engasjerer seg aktivt i saken. "Ånden " i der handlingsprogram som li gger i den punktvise o pp s umm ering av dokumentet fremgår av kommentarer som disse: - Det må skapes en trend som sier at godt HMS-arbeid medfører færre fei l, mindre svinn, at IK er et strategisk konkurransefortrinn. - IK må ikke være et papirsystem basert på "Sø nd agsteori", men knyttes ril h ve rd agen. - For stor vekt er blitt lagr på plikt og regelverk, for lire på at fK ska l g i lø nn som h et og trivsel. I diskusjo nen om hva som har vært gjort og skal gjøres sier NHO at der ikke er int eressant hvem som har rett. Målet må være "å

utvikle kriterier, rapporteringsformer og ti lsynsvirksomhet hvor myndigheter og virksomheter utvikler felles forståelse for hva som er god HMS-standard " Både myndighetenes og bedriftenes resultatmål må synliggjøres. Myndighetene og de store organisasjoner må samarbeide om å utforme mål og planer. I motsatt fal l mener NHO at det blir "my ndi ghetenes oppgave å ha den nødvendige kontakt med enkeltbedriftene og sø rge for at fastsatte mål nås".

NHO gjentar og fornyer sitt gam le krav om at IK-ordningen bør styres fra ett departement. NHO fremhever også ar evalueringen bør føre ril en ny vurdering av tilsynsmyndighetenes organisering både sentralt og lokalt. Om resultatene av innsatsen innen HMS-området sier NHO at selv det m angelfu ll e tallmateriale er oppmuntrende. " Dødsfall er redusert m ed 25% de s iste 3-5 år. Sykefraværet med 22% og branner med 50% i samme tidsrom.

*MILJØ* MILJØ* MILJØ*

F SELVBETJENTE~ KJØLEMONTERE

Gedigen utførelse i massiv valnøtt For økt salg av salater, smørbrød og baguetter.

Priser fra kun kr. 29 850 ,(ekskl. mva. FOB fabrikk)

IlIID

~®Ir= koba cfilo§

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier , cafeer , restauranter , hotell og cruiseskip. Ryenstubben 7 , 06 79 Oslo. Tlf. : 22 68 72 50 Fax: 22 67 00 36. ""-

MILJØ

GFREMGANGSMÅTE

De ønskede formene fores med mørdeig Fyll i de på forhånd kokre og tørkede hele aprikoser. Over disse fylles kanelkremen og fryses Ved avhakning tas den fra frys og bake s av direkte ved 150 grader c i 50-60 min. Etter avkjøling legges en plate frossen Guanaja-mousse på toppen , og press denne forsiktig ned Sikr litt kakao over og pensle toppen forsiktig med kokegele. Pynt med frisk frukt.

RESEPTER

Mørdeig med malte mandler: 120 g smør, 2 g salt, 55 g flormelis. 27,5 g malte mandler og 27 , 5 g flor melis blandes , 45 g egg, 55 g hvetemel pluss 170 g hvetemel.

Air blandes og kremes. Til slutt blandes de resterende 17 0 g hvetemel. Settes på kjøl i er døgn.

KANELKREM

170 g melk, 2 stk kanelstenger , 100 g eggeplommer, 460 g Tine kremfløte , 100 g s ukker.

Kok melk og kanelstenger på

msvak varme . Visp sammen kremfløte, eggeplommer og sukker. Derre blandes med den avkjølte melken.

GUANAJA MOUSSE

200 g melk , 180 g Tine kremfløte , 50 g sukker, 180 g eggeplommer, 30 g maispudder, 380

g eggehvite, 170 g sukker og 500 g Guanaja Valhrona sjo kolade.

Lag en krem med følgende ingredienser: Melk, kremfløte, eggehviter og sukker ril en stiv marengs.

Med piskevisp foldes marengsen inn i kremen

Massen skal være luftig . Til slurt blandes den smeltede Guanaja (4 5 grader c) inn.

Massen sprøytes i runde former , 1,5 cm høye , men ca. 1 cm mindre i diameter enn mørdeigsformene Glattes av og fryses.

KOKEGELE

100 g kokegele (nøytral farge) , 400 g sukker og 1.000 g vann.

Kok opp vanner, rør inn gelepu lver og sukker. Klar ril bruk. Res ten kan avkjøles og varmes opp igjen ril senere bruk

Ly kke til OlafKr. Silsand

Sai:ser på bakeriseki:oren

Norske Meierier ønsker å samarbeide med bakeribransjen i ulike deler av deres virksomhet og bidra til at bakeriene blir mer konkurransedyktige og forbrukerne mer opptatt av baker/konditorvarer Nå er det på plass 4 salgsansvarlige, med ansvaret for å følge opp bakerne i sin del av landet Fagansvarlig for bakerbransjen, Arne Larsen , har sete i NMs hovedkontor i Oslo, men han benytter mesteparten av sin tid ute hos kunder Det er også ansatt en produktsjef, som har ansvaret for markedsaktiviteter overfor og i samarbeide med bakeriene.

- Målet for område Industri er at bakerne får nærmere kontakt med og oppfølging fra Industris ansatte. Dette er nødvendig for at par-

Salgsansvarlig og fagansvarlig for bakeriene, Arne Larsen, og produktsjef Janne Sande.

tene skal få til et konstruktivt samarbeide, dvs. med gode resultater sier produktsjef Janne Sande. Område Industri tilbyr kunnskap og kompetanse innen områdene produktutvik-

ling og markedsføring. Dette året har NM lansert to produkter, som er særlig tilpasset bakerbransjens behov; Tine Bakefast Vaniljekrem og Meierienes Bakefett, søt Allerede er det satt igang

flere markedsaktiviteter og lagt planer for en videre offensiv satsing overfor bakerisektoren. I samarbeid med kunder er NM igang med å utvikle konsepter som omfatter skreddersydde produktsortiment , egne miljøkomponenter og utvikling av markedskommunikasjon

- Vår utfordring er pris, men pris er alltid et relativt begrep, dvs den må sees i forhold til den merverdien som tilbys i produktløsningen. Vår høye råvarekvalitet gir oss et svært godt utgangspunkt , men vi må skjerpe vår konkurransedyktighet og tilrettelegge for at bakerne opplever gode resultater i produksjon , salg og lønnsomhet, sier Janne Sande til slutt. c::: 2 i5 z 8 er: L.U "'

Fulle 1ribuner både på Cup-fi

Om det er tilfeldig vet vi ikke. Helt sikkert er det at når Idun arrangerer sin messe på cupfinale-dagen er det ikke mange bakere igjen på sine arbe idsplasser utover landet. I år var det ca 800 besøkende innenfor veggene til Idun Industri de to dagene messen varte!

De kom fra Svalbard i nord, til Mandal i sør. Ja, alle landsdeler var representert. Og som vi innledet, tror vi sterkt at arrangementet i forbindelse med den helgen som cup-finalen spilles er ideell. Mange av de som kom langveisfra kunne her kombinere opp levelser på fotballbanen, samt de faglige opplevelsene på Idun : messen. I den forbindelse kan vi

legge til at samme helg arrangerte Olaf Silsand garneringskurs Pessimister spådde at det kunne da vel ikke gå bra Det motsatte skjedde. Mange av de som kom benyttet her nemlig tiden til å slå tre Auer i er smekk - først Idun-messen,

Skal du skjere brød?

O ve Berge r fra Idun og Joh n Jac ob Andrese n , Promoti o n Partn er, m e d m esse ns s t ø rs te s uks ess - kaffem as kin en . så kurs. For så å avslutte med cup-finalen. Fullt score over he le l injen!

Og spennende og interessant var det på alle tre " arenaene "

En hel uke i forveien b le det jobber med å ra utstillingen på plass: - Når vi har Idun-messen blir al le idealister. Alle vil være med for å ra tingene på

al en oa Idun-messen

plass, fortalte adm. direktør Jone Vo ll fra Idun.

- Men s tørrelsen - gjør den store interessen sicc ei] ac decce gror ut av disse lokal ene?

- Vi er kjempeglad for interessen, men å la ge den større tror vi ikke er hensiktsmessig hverken for oss eller de besøkende. Vi vi l heller satse på forbedringer fra gang ei! gang, svarer Jone Voll.

Og forbedr in ger er d et blitt. Også på nyhecsfroncen Først vi l vi trekke frem introduksjonen av " Wienerkaffe" med kverner og kaffesiloer som tilhørende

u rsryr. Salget av kvernene og kaffesiloene sreg lange over forventningene. Ca. 50 av hver av dem ble so lgt, og mange flere kjøpere ligger i vannskorpen.

Faktum ble a r produksjonen må økes , for her slapp de ril s lucc opp for ti lgjengelige produkter.

Vi så bakere som med reso lurre skrier g ikk fra inngangsdøra og

Gjennomtenkte utstillinger.

Petter Egidius viste mye nytt i "småsaker".

rerr bore ril kaffemaskinen e og

sa: - Den og den vil jeg ha. Kanskje tar jeg er par til!

Hele kaffekonseptet er ganske unikt. Sammen med land e t s ledende kaffelever a ndør Joh Johannson har Idun Industri AS utvikler en kaffe spesielt for bakeri - og konditorikundene

Den inneholder kvalitets bønner fra Kenya, Sør- og MellomAmerika. En sammensetning som i fø lge brosjyren virke li g er ri lpasser gode , ferske kaker. N å r en så kan u tst ill e en salgsfremmende kaffesilo og sette frem en driftssikker kaffekvern i konditorier som skaper en a romatisk pirrende lukt i lokalet tror vi derre vil vekke oppsikt hvor enn det b li r installere I tillegg far betjeningen en informasjonsholder som gir gode råd i rikt ig ti lberedning av kaffe.

lduns egne produkter vakre se lvsagt også stor interesse. Spesielt kan vi trekke frem

Boh e ringe rs Berlinerboller og Donurs i tillegg Toasrloff med stor holdbarhet. Og siden økologi ligger i eiden var også interessen for " Havre Grov " stor. Unibak hadde satt opp sine maskiner ril d isposisjon Resulrarer ble ar Unibaks dag lige leder Gunnar Clifford b le

Odd Hovden har vunnet &em med sitt utstillingsmateriell i tre og stål.

ve ldi g fornøyd: - Fantastisk, var der. Vi sol gre nesren al r. Bare en kjev lemaskin sto tilbake, kunne han begeistret fortelle " Serveringssteder " var stadig fulle besatt. Sicceplassene var opptil fem ri forskjellige stoler fra lnc er-Koba. Her var møbelfabrikanter fra hele Europa repres entert blanc inventarer. Incer-Koba hadde forresten veldig m ye nyer i smådekorasjoner: - Ja , vi solgte ve ldi g mye av dem , samt suppekjeler. Dessuten hadde vi låne ur kjøledisker og ursrillingsmoncre ril Odense og Boehringer, hvor også en del ble solgt. Og så var der ve ldi g mange som falt for " Kakevogna " i massiv valnøtt, kunne Sverre Holm force ll e.

- Så du er fornøyd?

- Ve ldi g. Sku ll e noe negativt trekkes frem var ar der første dagen va r for mange skoleelever som bare satt og drakk øl. Der var nærmest en ø lrur i sko letida Decce bør sko lene som trekker disse med seg være mer obs på, avs lu ccer Sverre Holm.

Møllesentralen lanserte s in produktserie " Kornblomst " Her var de for fø rste gang ure med sine " Rugbrød " - og "4-kornbrød " -bla ndin ger. I er hjørne hadde de dessuten en liren mølle i drift for demonstrasjon a v kornmal ing.

Lørdag var der sosialt samvær, hvor mange møtte opp Midt under festen var der en av deltagerne som reiste seg og sa: - Forballforbunder har neccopp ringt og spurt om når neste Idun-messe skal arrangeres De vil nemlig sikre seg ar de legge r cupfinale-dagen ril den dagen da der er mest folk i b yen er:: f2 i5 z 0 "' er w "' ;f; . I

Mye nytt i pynt og emballasje.

NN una baker 09 una ko

KnutMaroni

ut Hammeren fra ørensens Bakeri og onditori på Fje llh ama r, gikk ti l topps i norgesmesterskapet for unge bakere, mens Turid Anita Bakken fra Pascal Conditori i Oslo ble norgesmester for unge konditorer. Vi gratulerer både vinnerne og al le som stilte opp i konkurransene for kjempefin innsats Håpe r at det ga mersmak og at mange av dere stiller opp igjen på nyt t til neste år!

Konkurransene b le arrangert 3 og 4. november. 15 unge bakerta lenter konkurrerte i lokalene ti l Sogn v.g. sko le De seks fina l istene i konditorkonkurra nsen møttes ti l vennskapel ig kappestr id i lokal ene t il Idun. Hens ikten med sli ke konkurranser er å gi inte resserte ungdommer en faglig utfordr i ng og skape l itt mediaoppmerksomhet Norgesmestrene

AS BAKERI ~ MASKINER

Piskemaskiner i særklasse

fra en av verdens største produsenter

• Modeller fra 20 til 150 liter, alle med 2 eller 3 kjelestørrelser. Til 60 liters maskinen kan du f.eks . få både 40 og 20 liters kjeler .

• Maskiner med 3 faste hastigheter eller med variabel hastighet

• CE-merket, selvfølgelig !

Gunnar Schjelderups vei 9 P b 4388 Torshov, 0402 Oslo TLF 22 22 00 50 FAX 22 22 00 55

Knut Hammeren og Turid Anita Bakken med sine produkter.

i1or

omkring bransjen. Mitt inntrykk er ar vi i år lykkes med begge deler. Deltagerne hadde forberedt seg godt foran konkurransene og sam dige dommere ga uttrykk for at det faglige nivået er bedre enn noensinne. Spesielt hyggelig var det at vi hadde hele 15 deltagere i konkurransen for unge bakere Det er flere år siden sist vi arrangerte norgesmesterskap for unge bakere, men nå er også denne konkurransen kommet for å bli!

Dommere i bakerkonkurransen var bakermester Normann Dahlen, Sogn v.g. skole, baker-

mester Kjell Thoen, Baker

Thoen AS Drammen,

Vårt konditorlag som nå skal forberede seg til Nordisk mesterskap. Fra venstre: Tonje Svendsen, Mari Elvevold (reserve) og Trine Nilsen.

Stor innsats med godt humør var kjennetegnet ved bakerkonkurransen. Her Trude Normann Ose fra Søren Kristensens Bakeri, Kristiansand. Hun ble nr. 4.

Bakermester Anders Evje, Baker Hansen AS Oslo og fagsjef Rune Yalestrand, Møllesentralen i/s.

Vinneren i konkurransen for unge bakere, Knut Hammeren, deltok i europamesterskapet for unge bakere i høst. Reglene er slik at han ikke kan delta en gang ril. Det blir derfor 2. premievinneren, Tony Jacobsen fra Ferd Bruns Eft. i Bergen , som sammen med 3. premievinneren, Ragnar Severin Hetland fra Den Danske bager og konditori i Sandnes, som skal representere Norge under europamesterskapet for unge bakere i Gøteborg i oktober 1996. Reserve til denne score konkurransen er Trude Norman Ose fra Sørensen Kristensen Bakeri utenfor Kristiansand.

Dommere i konditorkonkurransen var konditormester AnnKristin Sigernes, Karl Sigernes AS Asker, konditormester Kent Svensson, Idun Industri AS

Slik skal et vinnerbord se ut.

Deltagere i NM for unge konditorer 1995: Tonje Svendsen, Bakeri og Konditori AS, Turid Anita Bakken, Pascal AS Oslo, Trine Nilsen, Erichsens Konditori AS Trondheim, Mari Elvevold, Pedersen Bakeri og Konditori AS Tromsø, Eli-Marit Lindtvedt, Svolvær v.g. skole og Nanna Lundblad Pedersen Bakeri og Konditori AS Tromsø.

Oslo og konditormester Arne Sørensen, Sørensens Bakeri Fjellhamar.

Vinneren i konditorkonkurransen, Trude Anita Bakken , er for gammel ril å delta i internasjona le konkurranser for unge konditorer. Det blir derfor Trine Nilsen fra Erichsens

Condicori AS i Trondheim, som ble nr. 2 i NM og Tonje Svendsen, Nøccerø Bakeri og Konditori AS som ble nr . 3 i konkurransen , som blir norske

Forts. neste side

deltagere i nordisk mesterskap fo r unge konditorer i Gøteborg i april 1996 og i verdensmesterskape t i Milano senere på året. Reserve for Trine og Tonje er Mari Elvevold fra Pedersens Bakeri i Tromsø.

Premiutdelingen fant sted i lokalene ril Idun hvor vi etterpå hygget oss med koldtbord og prøvesmakte både konditor- og brødvarer fra konkurransene.

Det smakte!

Nå er det bare å se se fremover og BKLF vil, i samarbeid med leverandørerene, arrangere fl ere treningssamlinger for d e lt agere og reserver før disse store internasjonale konkurransene.

Til dere som ikke nådde helt opp i teten denne ga n ge nlegg dere i trening. Det er ikke så lenge ril neste års norgesmesterskap med nye muligheter og en an ledn in g til å treffe hyggelige kolleger fra hele lander. Ve l møtt i 19 96!

De mange og fine presseopps lagene i avisene i dagene etter konkurransene h a r vært hyggelig lesning og flott PR for

bransjen. Baker- og konditorfaget er utfordrende og fine yrker for både gutter og jenter og dere som deltok i norgesmesterskapene for unge bakere og unge konditorer er vikt ige ambassadører for bransjen

I tillegg ril dommerne var det mange andre som gjorde en skikkelig innsats for at disse konkurransene ble gjennomført på en ve ll ykket måte Hans Helge og Håkon p å Sogn v.g. skole, Alf Nilsen fra Matforsk, Tore Sigernes fra Karl Sigernes AS, Geir O lsen fra Idun

Deltagere i norgesmesterskapet for unge bakere 1995. På bildet skal dere kunne se: Ragnar Severin Hetland, Den bager og konditori Sandnes , Line Melbye, Bakehuset AS Tromsø, Frank Skaiaa, Hans Haugen AS Kristiansand , Tony Jacobsen , Ferd Bruns Eftf. Bergen,Knut Hammeren, Sørensens Bakeri Lars Samuelsen, Sigmunds Bakeri Lyngseidet, Håkon Myklevold, Svolvær v.g. skole Svolvær, Janne Egedal, Høydalsmo, Ørjan Karisari , Bakern Vadsø , Renate Larsen, Lyngseidet , Oddgeir Hognestad, Danske baker og konditor, Sandnes, Gunn Larsen, Pedersen Bakeri Konditori AS Tromsø, Morten Ludwigsen, Nøtterø Bakeri og Konditori AS Nøtterø, Trude Normann Ose, Søren Kristensens Kristiansand, Jan Arve Stålskjær, Wilhelm Hoff AS Trondheim.

Industri AS og a ll e dere som var assistenter under konkurranse-

ne Tusen takk ska l dere ha alle sammen.

SØREN ISVALDS EFTF. A/S

Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kund enummer for at vårt ordrekontor skal vi te hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenn er deg!

DENNE MANEDENS TILBUD:

Muffens Helmix

Kanelremons

Marcia overtrekksmarsipan

(Hvit/ grønn/ gul/rød)

Krempulver Damco kaldrørt

Sojaolje (Vejle Margarinfabrikk)

Kontakt oss gjerne for nærmere opplysninger om hen teavtaler og rabatter.

Henteadresse for rimelige råvarer: Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo - Tlf.: 22 67 42 81

- med mer enn 600 ovner i Norge

Hertovner i flere mode I ler

1-4 tral lers ovner med fremragende varme- og steamsystem

Tunnelovner med el., olje eller gassfyring. Båndbredde 0,8-4,0 m FOR NÆRMERE INFORMASJON, TILBUD ELLER

Felles1:ur 1:il MalmO

Miriam Sundquist

Iforbindelse med jubileet " Sockerbagerne 500 år " , arrangerte Kremen

Konditorklubb fellestur ei! Malmø 14. og 15. oktober.

Klubbens medlemmer leide en minibuss og det ble en gjeng på 12 personer som reiste.

Avreise fra Horten fredag 13. oktober, plukket opp flere i Oslo og deretter la vi uc på en lang og trivelig tur.

Malmø lå 67 mil unna, så vi hadde god tid ei! å bli bedre kjent med hverandre. Praten og latteren gikk livlig for seg.

Vi ankom Malmø fredag kveld ved 23.30-ciden og ble møtt av Calle Widell på hocellec. Her ble vi innkvartere i 2- og 3-manns rom Det ble en tidlig kveld på nesten alle.

Lørdag startet vi tidlig. Det var åpning i Malmø Rådhus kl. 11.00. På torget utenfor var det rigget opp lange bord. Her skulle det seeres verdensrekord på 6fleccec hvetebrød. Det var co personer som flettet 100 meter (!). De flettet ganske så lenge før rekorden var i boks.

Deretter kom en parade av konditorer fra Sverige, Danmark, Norge, Island og Tyskland.

10 sek. brylluppskaker ble dele uc ei! giftelystne svenske par.

Mens vi ble underholde ute på torget, var de svenske konditorene i gang inne med å rigge opp sine utstillinger. Her var det kjempemye å se på. Ale fra karamell, sjokolade, marsipan, kakaomaling + mye, mye mer. Det ble holde demonstrasjoner av svenske skoleelever og kjente konditorer.

Deltagerne i Talang konkurransen hadde også seile ut sine blikkfang. Norge var representere med Tonje Svendsen (Nøtterø Bakeri og Konditori, Nøccerø), Monica Mollum (Manfreds Konditori, Oslo) og Øyvind Barø (Bristol Condicori, Trondheim). Tema for konkurransen var "HØST".

De tre norske hadde laget flotte utstillinger i høstens fine farger. Der var det modellerte figurer, kakaomaling, mye fantasi og en god del sporty innsats De fleste tingene hadde overlevd

transporten, så alle var fornøyde. Lørdagskvelden kom og vi skulle på bankett i Malmø Rådhus. Der var det samlet 370 festkledde mennesker. Vi ble møtt av vakter som hadde på seg

flotte drakter fra ca 1700-1800callec. Det ble spile trommer hele ei! vi alle hadde satt oss ei! bords i Knutssalen. Denne salen var aldeles hele nydelig dekorere med score malerier. Vi følte oss nesten lite kongelige der vi satt og ble servere en aldeles nydelig middag. Det ble holde taler og mange takke ord ei! de som hadde arrangere jubileet. Senere på kvelden var vi alle samlet cil dans og festen varte nok lange ut på søndag

Søndagen startet nok litt tidlig, spesielt for deltagerne i Talang konkurransen. De skulle lage kaken som senere skulle bedømmes i smak og utseende. Alle var spente på resulcacec. Ec trivelig innslag på søndagen, var co kvikke "konditorgutter " (ca. 80 år) som demonstrert modelleringsfigurer.

Så var det kåring av årets svenske konditor. Utdeling av priser og stipend m.m. Deltagerne i T alang konkurransen ble hedret med plakett av Sockerbagernas 500 års jubileum.

Deretter cok vi farvel med nye og gamle venner fra fjerne og nær og startet på hjemturen Veien hjem ble nok lang for de fleste. Alle var mer eller mindre ucslicc, men kjempefornø yde og pratet om hva de hadde secc og hvor hyggelig de hadde hatt det. Selv om hjemkomsten ble licc sen nate ei! mandag, så var alle innseile på at dette kan gjøres om igjen Vi som var med på turen hadde det i hvertfall kjempefine.

Talang Konkurranse 1995 i Malmø. Øyvind Barø.

Talang Konkurranse 1995 i Mamø . Monica Mollum .

Talang Konkurranse 1995 i Malmø. Tonje Svendsen.

• Ingen kunder er for små • Ingen kunder er for store MASKINER OG

Idrett 01 kostholdseminar i Alesund

Høstens matfestival i Ålesund fokuserte også på de negative sider ved maten. I en fullsatt rådhussa/ fikk ungdom fra de videregående skolene i distriktet og idrettsledere høre om et skjult problem, nemlig spiseforstyrrelser i idrettsmiljøene.

Som "vanlig" hadde Brødfakta med samarbeidspartnerne Norgesmøllene og Tine da de in vit erte til seminaret. Hovedforedragsholder va r dr. philos Jorunn Sundgot fra Norges Idrettshøgskole. Hun fortalte om den alminnelige oppfatningen at det er jenter i pubensalderen som flir spiseforsty rrel ser. Dette ste mm e r ikke med virkel igheten. Kvinner i al le aldre og i al le sosiale lag kan ha spiseforsty rrelser. Imidlertid ser det ut til at det er spesie lt jenter i idrettsmiljøer som er mer u tsatt enn andre jenter. Også blant gutter er spiseforstyrrelser

et økende problem. Statistisk materiale viser at innen enke lt e idrettsgrener h ar opp til 49% av alle kvinnene på toppnivå en sp iseforstyrrelse.

Gjennomsnittlig for all toppidrett har 20% av jentene en alvorlig spiseforstyrrelse. I en ko ntroll gruppe so m ikke drev m ed idrett, h a dd e 6% av jentene i samme alder spiseforstyrre lser. Turn , rytmisk sportsgymnastikk , langrenn og langdistanse løping er blant de idretter med hø yes t a ndel m ed spiseforstyrrelse r.

Sundgot Borgen mente tre-

nere ikke har n ok kunnskap o m ernæ rin g og spi seforstyrre lser. Blant la nd slagstr ene rn e er det over 50% so m ikke h ar noen for m ell kompetanse. Int et kosth old og id rettssem in a r uten noen av norges toppidrettsutøvere er ti lstede. Så også i år. Brødfakta har et go dt samarbei d m ed Norges Friidrettsforbund og Norges Skifo rbund og av d e n g runn var det na turli g at et par representanter derfra var tilsted e. I år møtte Ve bj ørn Rodah l og Te rj e Langli. Begge utøve rne fortalte om sine erfaringer med et riktig og so lid ko sth o ld . Det

Bakina av Napoleonsbunner

Konferansier og foredragsholdere på Brødfaktas kostholdog idrettsseminar: Fra venstre Andreas Lunnan, Vebjørn Rodahl, Terje Langli, Jorunn Gran og Jorunn Sundgot Borgen.

var tydel ig at det ikk e ble sl untret unn a der. I d e n påfølgende lun sjen kom dette e nd a tyd el igere frem.

Leif_Fardal der ikke bare sterke gluten- grunndeig med 78% hvetemel på markedet. Den mest kjente proteiner, men også et relativt vil man hindre glutenin og glia- er Florapan fra Chr. Hansen i Når man skal bake napoleons- høyt innhold av dem (ca din (de to proteinene som Danmark , mens Claes Lønner bunner ønsker man at bunnen 13 5%). Proteinene bidrar til å danner gluten) å kople seg AB også har en kultur på marskal være kortsprø, lett å skjæ- gjøre denne type produkter sammen til gluten Hvor mye kedet. Ved bruk av en slik sur re, og helst ikke krype Å få harde slik at de kan oppleves gluten som dannes avgjøres av vil det overhodet ikke kunne dette til er ikke alltid like lett som vanskelige å skjære mengden sur som benyttes merkes syresmak på produkda det som oftest benyttes Mange forbrukere som er gla- Det som kort fortalt da tet. Når man baker surdeigssterkt mel, samt at mange de i napoleonskake opplever til skjer er at man ved bruk av brød er det i stor grad forbenytter linjer som stiller stadighet at man må ta vekk sur reduserer gluteninnholdet skjellige gjærarter som gir det strenge krav til deigen Dette toppen fordi man ikke får skje- betraktelig, men den vesle glu- vesentligste smaksbidraget ender ofte opp med at det en igjennom tenmengden som blir dannet Her i Norgesmøllene ønsker vi lages fransk butterdeig (fettet Ved bruk av svakere melk- er av svært god kvalitet . Man å bidra til at våre kunder skal eltes inn i deigen i stedet for valiteter vil selve lamineringen får da en deig med lavt protei- ha gode varer og ikke minst laminering) En fransk butter- gå lettere fordi svakere gluten- ninnhold som gir en kortsprø bruke vår råvare - melet, på deig er vanskelig å få like lett proteiner ikke gir den samme konsistens etter stek, samtidig en riktig måte Derfor håper vi og fin som en laminert deig motstanden under kjevling. Et som de få sterke glutenprotei- at mange vil synes denne artikDet som ofte skaper pro- svakt mel inneholder også en nene er tilstrekkelig for å få kelen er såpass interessant at blemer ved produksjon av noe mindre mengde gluten- god lagdeling i deigen man gjør forsøk med sur laminerte deiger er at grunn- proteiner enn vanlig 78% hve- Mange vil sikkert synes det Enkelte bakerier har allerede deigen er for sterk. Med det te. Likevel ligger proteininnhol- høres rart ut med surdeig i sli- prøvd dette med hell. Ønskes menes at det benyttes et mel det i et svakt mel opp mot ke produkter. Det må her pre- det ytterligere informasjon som inneholder sterke gluten- 12% og da kan da være årsa- siseres at det ikke er snakk om står vi til tjeneste. proteiner som nærmest funge- ken til at sluttproduktet virker en spontansur eller rugsur rer som armering i deigen hardt og glassaktig

Det må benyttes en starterkulSterke melkvaliteter innehol- Ved bruk av surdeig i en tur og de finnes det et par av

Slank

Så utrolig det enn høres kan man slanke seg med inntak av sjokolade Dette ifølge Kerstin Ha/fert som er en av Sveriges fremste eksperter på sjokolade " Trylleformelen " er imidlertid basert på at du bruker sjokolade med høyt kakaoinnhold

Arne

W Wisth

Sjokolade med høy kakaogehalt demper apetitten og gir energi. Helst skal kakaogehalten være 80-90%, men noe slikt finnes ikke i Norge. Den nærmeste er Valrhona sjokolade som har en gehalt på

rundt 70%. Og dette skal erter Kerstin Hallens mening være meget bra og vel anvendelig hvis man renker på slanking. Beste måren å gjøre der på er å ra biter av kakaorik sjokolade (minst 60%) i varmt vann. Drikk dette hurtig. Her må der ikke tilsettes

melk eller sukker, men derimot vanilje, saffran, kanel og ingefær.

Danner d u en slankegruppe på grunn laget sjoko lade a n befales for eksempel ar gruppen samles rundt er antall praliner med utsøkt kakaoinnhold. Skjær det-

ladet1

re i tynne skiver og la deltagerne nyre disse langsomt. Til derre drikker man godt vann!

Og Kerstin Hal lere understreker ar dette virker. Selv h ar hun gått ned i vekt med denne dietten. Og h u n h en v iser ri l andre so m dette bevisel ig har h julp et for.

ELSKOVSDRIKK?

Analyser v iser at mørk kvalitetssjoko lade inneho lder der oppiggende naturlige amfetaminer fenylerylam in, som kroppen se lv utski ll er u nder kjærl ighetsrus. Behøver vi å si mer. Ifø lge Kerstin Hallere skaper jo inntak av sjoko lade ro viktige tingsmalere midje og er b edre kjæ rl ighets liv.

ldre11 01 kos1holdseminar i Alesund

Høstens matfestival i Alesund fokuserte også på de negative sider ved maten. I en fullsatt rådhussa/ fikk ungdom fra de videregående skolene i distriktet og idrettsledere høre om et skjult problem, nemlig spiseforstyrrelser i idrettsmiljøene.

Som "vanlig " hadde Brødfakta med samarbeidspartnerne Norgesmøllene og Tine da de inviterte til seminaret. Hovedforedragsholder var dr. philos Jorunn Sund got fra Norges Idrettshøgskole. Hun fortalte om den alminnelige oppfatningen at det er jenter i pubertsalderen som far spiseforsty rr elser. Dette stemmer ikke med virke li gheten. Kvinner i alle aldre og i al le sosiale lag kan ha spiseforstyrrelser. Imidlertid ser det ut til at det er spesielt jenter i idrettsmiljøer som er mer utsatt enn andre jenter. Også blant gutter er spiseforstyrrelser

et økende problem . Statistisk materiale viser at innen enkelte idrettsgrener har oppt il 49% av alle kvinnene på toppnivå e n spiseforstyrrelse.

Gjennomsnittlig for all toppidrett har 20% av jentene en alvorlig spiseforstyrrelse. I en kontrollgruppe som ikke drev m ed idrett, hadd e 6% av jentene i samme alder spiseforstyrrelser. Turn, rytmisk sportsgymnastikk , langrenn og langdistanseløping er blant de idretter med høyest ande l med s pi sefo rstyrrelser.

Sund got Borgen mente tre-

ner e ikke har nok kunnskap om e rn æring og spiseforstyrre lser. Blant lands lagstre n erne er det over 50% som ikke h ar noen formell kompetanse. Intet kosthold og idrettsseminar uten noen av norges toppidrettsutøvere er tilstede. Så også i år. Brødfakta har et godt samarbeid med Norges Friidrettsforbund og Norges Skifo rbund og av den grunn var det naturlig at et par representanter d erfra var tilstede. I år møtte Vebjørn Rodahl og Te rj e Langli. Begg e utøverne fortalte om si ne erfaringer med et riktig og solid kosthold. Det

Bakina aw Napoleonsbunner

Konferansier og foredragsholdere på Brødfaktas kostholdog idrettsseminar: Fra venstre Andreas Lunnan, Vebjørn Rodahl, Terje Langli, Jorunn Gran og Jorunn Sundgot Borgen.

var tydelig at det ikke ble sluntret unna der. I den påfølgende lun sjen kom dette enda tyde li gere frem.

Leif_Fardal der ikke bare sterke gluten- grunndeig med 78% hvetemel på markedet. Den mest kjente proteiner , men også et relativt vil man hindre glutenin og glia- er Florapan fra Chr. Hansen i Når man skal bake napoleons- høyt innhold av dem (ca. din (de to proteinene som Danmark , mens Claes Lønner bunner ønsker man at bunnen 13.5%). Proteinene bidrar til å danner gluten) å kople seg AB også har en kultur på marskal være kortsprø, lett å skjæ- gjøre denne type produkter sammen til gluten. Hvor mye kedet Ved bruk av en slik sur re , og helst ikke krype. Å få harde slik at de kan oppleves gluten som dannes avgjøres av vil det overhodet ikke kunne dette til er ikke alltid like lett som vanskelige å skjære. mengden sur som benyttes. merkes syresmak på produkda det som oftest benyttes Mange forbrukere som er gla- Det som kort fortalt da tet. Når man baker surdeigssterkt mel, samt at mange de i napoleonskake opplever til skjer er at man ved bruk av brød er det i stor grad forbenytter linjer som stiller stadighet at man må ta vekk sur reduserer gluteninnholdet skjellige gjærarter som gir det strenge krav til deigen. Dette toppen fordi man ikke får skje- betraktelig, men den vesle glu- vesentligste smaksbidraget. ender ofte opp med at det en igjennom tenmengden som blir dannet Her i Norgesmøllene ønsker vi lages fransk butterdeig (fettet Ved bruk av svakere melk- er av svært god kvalitet Man å bidra til at våre kunder skal eltes inn i deigen i stedet for valiteter vil selve lamineringen får da en deig med lavt protei- ha gode varer og ikke minst laminering) En fransk butter- gå lettere fordi svakere gluten- ninnhold som gir en kortsprø bruke vår råvare - melet, på deig er vanskelig å få like lett proteiner ikke gir den samme konsistens etter stek, samtidig en riktig måte. Derfor håper vi og fin som en laminert deig. motstanden under kjevling. Et som de få sterke glutenprotei- at mange vil synes denne artikDet som ofte skaper pro- svakt mel inneholder også en nene er tilstrekkelig for å få kelen er såpass interessant at blemer ved produksjon av noe mindre mengde gluten- god lagdeling i deigen man gjør forsøk med sur. laminerte deiger er at grunn- proteiner enn vanlig 78% hve- Mange vil sikkert synes det Enkelte bakerier har allerede deigen er for sterk Med det te Likevel ligger proteininnhol- høres rart ut med surdeig i sli- prøvd dette med hell. Ønskes menes at det benyttes et mel det i et svakt mel opp mot ke produkter Det må her pre- det ytterligere informasjon som inneholder sterke gluten- 12% og da kan da være årsa- siseres at det ikke er snakk om står vi til tjeneste proteiner som nærmest funge- ken til at sluttproduktet virker en spontansur eller rugsur rer som armering i deigen. hardt og glassaktig. Det må benyttes en starterkulSterke melkvaliteter innehol- Ved bruk av surdeig i en tur og de finnes det et par av

Slank

Så ut rolig det enn høres kan man slanke seg med inntak av sjokolade. Dette ifølge Kerstin Hal/ert som er en av Sveriges fremste eksperter på sjokolade. ' 'Trylleformelen " er imidlertid basert på at du bruker sjokolade med høyt kakao innhold.

Arne W Wisth

Sjokolade med høy kakaogehalt demper apetitten og gir energi Helst skal kakaogehalten være 80-90%, men noe slikt finnes ikke i Norge. Den nærmeste er Valrhona sjokolade som har en gehalt på

rundt 70%. Og dette skal etter Kerstin Hallens mening være meget bra og vel anvendelig hvis man tenker på slanking. Beste måten å gjøre det på er åta biter av kakaorik sjokolade (minst 60%) i varmt vann. Drikk dette hurtig. Her må det ikke tilsettes

melk eller sukker, men derimot vanilje, saffran, kanel og ingefær.

Danner du en slankegruppe på grunnlaget sjokolade anbefales for eksempe l at gruppen samles rundt et antall praliner med utsøkt kakaoinnhold. Skjær det-

ladet1

te i tynne skiver og la deltagerne nyte disse langsomt. Ti l dette drikker man godt vann!

Og Kerstin Hallere understreker at dette virker. Selv har hun gått ned i vekt med denne dietten. Og h un henv iser ti l andre som d ette bevisel ig har hju lpet for.

ELSKOVSDRIKK?

Analyser viser at mørk kvalitetssjoko lade inneholder det oppiggende naturlige amfetaminet fenylecylamin, som kroppen selv utskiller under kjærlighetsrus. Behøver vi å si mer. Ifø lge Kerst in Hallere skaper jo inntak av sjoko lade to viktige tingsmalere midje og et bedre kjæ rlighetsliv.

FotoaHmt fra NN for unse bakere 09 kondjtorer

Gratulasjon fra Iduns Geir Olsen til Turid Anita Bakken ...

gratulasjon til Hans Helge Raae-Olsen.

og gratulasjon til Knut Hammeren

UNJBAKAJS

Tlf.: 22 72 14 14 F

rNJ 2 2 72 13 13

FREMONOR

Løkkeåsveien 2 GE ¾ Tlf.: 33 38 74 202-AT , Skallestad , 3135 To d e/efax: 33 38 74 21 rø

HE-TEKNIKK A.5

TLF: 22 67 81 80

0 n. 1P koba ®o§ 1lrffil1®ll Cl 22 67 00 36 68 72 50 - Fax Tl f.: 22

Donu1s oa Berlinerboller

Odd Cederkvist

V;.farmange henvendelser vedrørende Donurs og Berlinerboller. Idun og Boehringer har i samarbeid utvikler baser for begge ryper.

Der er viktig ar Donurs skiller seg ur i forhold ril smultringer, og vi har derfor satset på en deig som skal kjevles og stikkes ut. Berlinerboller er lette og luftige, og suger minimalt med fett.

Både Donurs og Berlinerboller egner seg godt for frys.

DONUTS M/SPEEDOFIX

2.000 g hvetemel, 2.000 g

Speedofix, 800 g egg, 900 g vann (kaldt) og 200 g soyaolje.

Bland alle ingrediensene i maskinen.

Kjøretid: 2 min. langsomt pluss 12 min. hurtig.

Hviletid: 15 min.

Rulles ned på 5,5 mm, stikkes Ut.

Hviletid: 15 min.

Deigvekt: Ca. 35 g pr. stk.

Fett temp.: Kokes i !duns vegetabilsk matfett ved 180 grader c. Koketid: 3 min. på hver side.

Der er viktig å koke Donurs ferdig på den ene siden før vending. Erter avkjøling dekoreres bakverket med glasur, Fondanr, sjokolade etter ønske.

BERLINERBOLLER

800 g hvetemel, 200 g

Berlinerfix, 200 g egg og 80 g gjær.

Bland alle ingrediensene i maskinen.

Eirerid: 2 pluss 8 min. i spiraleirer

Deigremp: 26-28 grader c.

Hviletid: 15 min.

Rasketid: Ca. 60 min. i raskeskap, 35 grader c, 75% fuktighet.

Erter rasketiden skal bollene lufttørkes før koking Koketiden 3-3,5 min. på hver side. Fylles med syltetøy, dekoreres med sukker, glasur, sjokolade etter ønske.

. .. det er viktig at donuts ski ll er seg ut i forhold til smultringer . ..

.

Odd Ce d erkvist

No i Rana

Roger Arnold Marken ( 19) avla 20. september fagprøven i bakerfaget Han har gått tre år i lære i Conditoriet AS, Mo i Rana. Teoriundervisningen har han fått ved Kongsveien videregående skole, og ved Ringsted Tekniske Fagskole, Danmark Han fortsetter nå i Conditoriet NS som svenn.

S09ndal

Sogndalsbakeriet NS og bakeriet til Årdal Samvirkelag har slått seg sammen og konstituert et eget selskap under navnet Fjordbakst NS

S1ord

Leirvik Dampbakeri NS på Stord regner med å produsere I00 .000 julemenn og koner før året er omme Produksjonen av kakefigurer startet allerede I. oktober Etterspørselen har vært stor , og i førjulsstria har to bakerlærlinger laget kakefigurer på ekstraskift tre dager i uka for å holde tritt med etterspørselen.

Beraen

I Bergen sørger nå Vidar Holgersen (24) for å være byens første leverandør av

~Kikk• ~hullet

morgenbrød. Hver morgen henger han ut ferske brød og rundstykker på dørene til sine kunder i Loddefjord Han møter i firetiden om morgenen opp på Øygardsbakeriet på Rong i Øygarden hvor han pakker de ferske brød- og rundstykkene i spesiallagede poser med hank Innen klokken syv om morgenen henger alle bestillingene på dørknaggene rundt omkring hos stadig fler og fler fornøyde kunder

Klepp

Sveinung Gausel (23) ved Klepp Konditori avla i slutten av oktober svenneprøven i konditorfaget. I to år har han gått læretiden ved Klepp Konditori , hvor han nå skal fortsette som fagutlært

S1ørs1 i nord

Etter at Johnsens Bakeri på Finnsnes nå har overtatt maskiner og utstyr fra det nedlagte Bodø-bakeriet NS og nytt selskap er stiftet, er bakeriet blitt en bakerigigant i nord med omlag 90 ansatte Det nye bakeriet i Bodø har fått navnet "En smule bedre" og det er ansatt ti personer i driften av bakeriet

Halden

Mange etterlyser nye metoder for innlæring. Innen sto rhu sholdning har man nå fatt et spill, hvor man rett og slett kan leke seg til kunnskaper om mat og vin. Gastrovini er et spi ll utarbeidet av Dorrit Vigsø og Ingun Løgith Moe. Begge er faglærte, en er servitør, en er kokk. Begge med lang bransjeerfaring Ideen ble unnfanget da Dorrit Vigsø underviste i vinlære på en fagskole i Oslo. Elevene var ikke alltid ve loppl agte til læring , men da hun lagde et lite spill med enkle spørsmål om vin og servering, og lot elevene fa

"spille" seg til kunnskaper , måtte de nærmest jages ut til frikvarter, så engasjerte ble de.

Spillets formål er enkelt og greit: A lære mer om mat og drikke på en morsom måte, og det gjør man. Nå er spil let ute til salg, og for vår del sitter vi altså og funderer på om ikke noe lignende kan lages for bakere og konditorer under opplæring. Studer opplegget i spillet som utgis av Yrkeslitteratur AS, så kanskje nettopp du far ide til en utforming som også kan komme til nytte for vår stand.

praktiske eksempler

Erlandsens Conditori, eller Nr 4 Styre og ledelse i familierettere sagt "Erlandsen" som bedrifter det heter på folkemunne er Nr 5 Ulike selskaps- og eierHaldens eldste konditori. I 130 former i familiebedrifter . år har de drevet og er et kon- Temaheftene kan bestilles ditori med familietradisjoner. I fra Næringsliverts Forlag AS , dag drives det under ledelse av og koster kr. 50,- for NHOBjørg Erlandsen og med hen- medlemmer og kr. 90,- for nes datter Marianne, som er ikke-medlemmer bakerutdannet, som aktiv med- Ordretelefon 22 96 54 29 spiller.

Farsund

Fles1 mindre bedriker i NHO

Trygve Jacobsen ( 19) avla i november svenneprøven i 39 % av medlemsbedriftene bakerfaget Han har gått sin har fra 1-5 årsverk. læretid hos bakermester 18 % av medlemsbedriftene Harald Langemyr hvor han har fra 6-10 årsverk. begynte etter avsluttet niende 16 % av medlemsbedriftene klasse Teorien har han tatt i har fra 11-20 årsverk. Kristiansand. 15 % av medlemsbedriftene har fra 21-50 årsverk. 6 % av medlemsbedriftene har fra 51-100 årsverk.

Temahef1e for 6 % av medlemsbedriftene har familiebedrif1er mer enn I00 årsverk.

NHO HAR UTGITT 5 TEMAHEFTER OM Bryne FAMILIEEIDE

BEDRIFTER: Magnor Løland (25) fra Orre avla i november fagbrevet i

Nr I Særtrekk ved familiebe- bakerfaget Han har et år ved drifter Godalen videregående skole

Nr 2 Generasjonsskifteog to års praksis ved Bakers, juridiske spørsmål. Bryne bak seg

Nr 3 Generasjonsskifte -

BAKER·KONDITOR

Bestillingsfrist 2/96: 15. JANUAR

Ved Odda Bakeri AS , Tyssedal i Hardanger sø ker v i etter dyktig UNG BAKER

Du må like faget ditt og ha svennebrev Arbeidet kan tiltres umiddelbart. Ordnede arbeid og lønnsforhold Vi kan være behjelpelig med bolig

Skriftlig søknad med attest og v itnemål sendes snarest til: Odda Bakeri AS , 5770 TYSSEDAL.

Bakerier eller konditorier se her! Mann 21 år

Trenger lærlingeplass som konditor hvor som helst i landet. Tar svennebrevet for Bakerfaget i Januar -96 (PS : har utført vernepl ikten) Henv. : Roger A Sandvik , Liljev 2 , 8400 SORTLAND (Tlf .: 76 12 39 44)

Sior brødknivkampan1e

Gjennom flere å r har Brødfakta solgt brødkniver

Disse har alltid vært etterspurt , noe BKLFs sekretariat kan bekrefte nå r de til t ider har vært nedr ingt av bakere som gjerne ville ha sine kniver N å setter Brødfakta igang en større kampanje for å få kn ivene ut i butikkene , og sender i disse dager ut en brosjyre til alle medlemmene med påmin -

neise om " Den beste norske brødkniven ". Og god er den. For dem som ennå ikke har prøvet den så skjærer den virkelig varmt ferskt brød uten problemer.

MATFØRSK

NORSK I NSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFORSKNING

GOD JUL

ønsker med dette god jul og godt nytt år til våre kunder og samarbeidspartnere!

Vi ser fram til et aktivt samarbeid om nye og spennende prosjekter i 1996

Kontakt oss om næringsmiddelfaglige spørsmålforskningsbasert kunnskap gir resultater i både små og større bedrifter.

MATFORSK , Osloveien 1, 1430 Ås

Telefon : 64 97 01 00 , Telefax : 64 97 03 33

lndustrlibakerliaruppen p C

KnutMaroni

Israels statsminister Yitzak Rabin ble myrdet kort tid etter at BKLFs industribakerigruppe ankom Ben Gurion flyplass lørdag 4 . november. Hele verdens oppmerksomhet var rettet mot Jerusalem hvor vi, en gruppe norske bakere, plutselig befant oss midt oppe i en meningsløs tra~ gedie som lammet en hel nasjon i flere dager.

Bakeribesøkene søndag og mandag måtte avlyses, og studieturen ble, naturlig nok, en noe annerledes opplevelse enn planlagt.

Vi fikk imidlertid mange minnerike opplevelser på godt og vondt i løpet av oppho ld et.

Vi besøkte fire bakerier og spesielt Davidovitz bakery , Kiryat

Ata og Angel Bakery, Lod var interessante å se. Det første bakeriet utmerket seg ved sin ryddighet, godt vedlikehold og praktiske løsninger. Det andre, Angel Bakery, Lod, var inne i en innkjøringsperiode og regnet først med å være i kommersiell produksjon om en måneds eid. I dette bakeriet var ale nytt. I en enorm bygning, som ga god plass til berydelige utvidelser, var det installert en linje som

Lokalt, lite bakeri i Jerusalem.

Gunnar Clifford , UNIBA.K og

Roar Hoel , Bakers , "kas ter" seg over Petersfisken fra Genesaretsjøen!

hadde et vell av tekniske finesser som imponerte oss alle Noe jeg la spesielt merke til var at praktisk talt alt var laget i rustfritt stål , også det enorme raskeskapet og tunnelovnen hvor brødene ble transportert i åttetall på transportbåndet for å få jevnest mulig rask og stek. Det vil utvilsomt ta tid før vi får se noe ti lsvarende i Norge. Dersom det er noen som ikke var med på turen som planlegger å investere 30-50 millioner i et n ytt bakeri eller planlegger en modernisering, ja da bør de ta en tur til Angel Bakery, Lod.

Dag Kjetil Øyna sammen med kjente fjes i Dødehavet.

Det vil man garantert ha utbytte av.

Jeg vil rette en hjertelig takk til Gunnar Clifford, UNIBAK AS , som var behjelpelig med å legge opp programmet. Ikke minst takket være han, Uzi Shaham fra YOSUZI AngelShaham Engineers og vår utmerkede guide, Robert, ble denne studieturen en flott opplevelse. Dag Kjetil Ø y na fra BKLF hadde der praktiske ansvaret for å ha lagt opp turen

so m en " ørkenvandring!" Det var nemlig periodevis langt mellom "vannhullene " , og væskebalansen er viktig for bakere på tur! Dette rettet seg imidlertid etterhvert og Dag Kjetil Øyna må nok regne med å legge opp flere st udi etur er for BKLFs industribakerigruppe i åre ne fremover.

Norske bakere inspiserer sikkerhetstiltakene langs ruten som ble brukt når Rabin ble begravet.

Norske industribakere lytter interessert til orienteringen som ble gitt om Angel Bakery.

Vi ønsker å takke alle for et meget godt samarbeid i året som vi avslutter, og håper alle har hatt positiv fremgang

Wodc%d Wc&~~

Hilsen oss i

22 67 81 80

Norske epler på billi9sal9

Epl ehøsten har være god i Norge i år. Hele 2.500 tonn har hele fram til 1. desember være ur e på billigsalg over hele landet. Fra første desember merket nok eplebransjen priskonkurranse fra uclandec siden coilen på utenlandske ep ler gikk ned.

- Men norske epler er jo bese , sier informasjonssjef Britt Kåsi n ved Opplysningskontoret for frukt og g rønnsaker. Så vi tror nok at innslaget av norske epler foresatt vil være størst på

juleborde n e også i år. I tillegg tror jeg at også norske bakere liker å fylle sine fruktkaker med velsmakende norske epler, avslutter hun.

Om rebele99in1 aw pla1er 01 løsninaer

som leffer

Bruker du plater og former med gummisilikon (det røde belegget)?

Kaster du dem når de er slitt? Dessverre er det et fåtall som benytter seg av rebelegging Ute i Ski, sør for Oslo, sitter Steinar Lund i firmaet Runex Norge og uffer seg litt over mange bakeres uvitenhet på dette feltet.Det er ressurs-sløsning å kaste slike plater Vi utnytter ressursene ved å rebelegge plater og former når de ikke lenger er smørefrie, og resultatet blir at alt blir som nytt.

- Men er ikke dette litt tungvint?

- Mange synes rebelegging er tungvint. Vi prøver å gjøre det enklere for kundene

din Jobb

etter vår etab lering i Norge Hvis du legger det som skal rebelegges på en pall og surrer det fast, har du gjort din del av jobben. Resten ordner vi, hvis du ringer rett sted En annen ting vi drive r med, som vi vet kan være enklere og mer lønnsomt er å bruke bakeduk Mange bakere bruker en masse bakepapir. Vi har to forskjellige duker som kan brukes opp til 2.000 ganger Disse er effektiv til bl.a ostehorn, pizza, pannebakst, wienerbrød, boller, osv , avslutter Steinar Lund

Britt Kåsin.

Renessanse for eplekaka på Fro1nerse1eren

Arne W Wisth

Eplekaka har være som en rød tråd gjennom

Frognerseterens hisrorie. I alle år valfartet turgående Oslofolk til denne "matstasjonen " med god oversikt over byen Her var det at der kulinariske høydepunktet sku ll e inntaseplekaka.

For noe år siden ble den populære kaken rett og slett rasjonalisert bort. Den kostet for mye å produsere! Klageropene gjallet i Holmenkollåsen, og stamgjestene forsvant. I disse dager er en omfattende omorganisering og restaurering blitt foretatt. Andreas Tanberg fra Væreshuset Bærums Verk og kjøkkensjef Tor Morten Myrseth fra kokkelandslaget , er ro av de personene som har girr nytt liv til de ærverdige bygningene. Noe av det første Myrseth gjorde var å gå ut i avisene og etterlyse den gode gamle oppskr ift en på ep lekaken. Han fik)< en overveldende respons , og i dag har man kommer fram til et resultat som atter gjør ar noe av det første gjestene spør etter er nerropp eplekaka . I høst ble det også innredet kondirori og ansatt egen konditor.

Trond Espen Hansen fra Stavanger ble ansatt, en ung mann som karakteriseres som en " rornado " når det gjelder både ideer og arbeidsinnsats. Opprinnelig var han utdanner

kokk, men han ble fanget av " kondiror-basillen". Læretid fikk han ved Erichsens Condirori i Trondheim under Lars Lians kyndige veiledning. Noe en tyde li g kan se gjenskapt i hans

Trond Espen Hansen, populært kalt "Lillegutt" til tross for sin ruvende skikkelse, har et ettertraktet tilbud av kaker.

kunstferdige og attraktivebakverk i dag. Også dessertene har fatt en ny snert, etter hans ankomst.

- Jeg må innrømme at interessen for ep lekaka er størst. Ennå synes jeg den er litt for søt, men folk vi l jo ha den s lik , så jeg tør ikke gjøre srore forandringer med den , sier den unge kondiror. - Men stadig prøver vi å friste med andre godsaker , og vi legger an på å ha mange fristende tilbud i disken, legger han til.

Og overraskelser har han stadig på lur. I matkjelleren v iser han fram et srort lager av " Rumropfs " Denne særegne østerriske desserrvarianten hvor frukt legges ned på rom e ll er annen sprit har han tenkt å selge til jul til gjestene.

- Jeg srortrives i disse omgivelsene, så her kommer jeg nok til å bli i lang tid Fortsatt mangler jeg mye lærdom og erfaring , så det frister nok en gang å ta kortere og lengere studier i utlandet. Østerrike er et av de landene som er i mine "drømmer " Men som sagt. Her står utfordringene i kø så her er det morsomt å urvikle seg videre for tiden , avslutter Trond Espen.

I kjelleren eksperimenterer han med "Rumtopfs". Et produkt som skal selges til jul.

••Fr s

I mars overtok Pascal

Dupuy Oslo eldste bakerilokaler etter City Bakeri & Cond itori. Her har det vært drevet bakerivirksomhet siden 1600-talle t. Ette r en omfattende restaurering og ut vi delse av serveringsstedet kunne

Dupuy i jun i åpne opp for publikum. Og responsen har vært overveldende.

Arne W Wisth

Pascal Dupuy har ikke vært mange årene i Norge, men har allerede rukket å markere seg innen konditori både i konkurranser og faglig virksomhet blant annet på Hote! Plaza og egen virksomhet.

-Allerede i den første tiden da jeg ankom Oslo, gikk ofte min kone og jeg forbi disse lokalene og kikket inn. Jeg husker jeg den gang sa: - Her skulle jeg hatt lyst til å drive. Men der er vel utenkelig.Da lokalene ble lagr ur for salg var det mange interesserte , men interessen kjølner fore når de interesserte så nærmere på beliggenheten. Ikke lange derfra foregår hovedtrafikken ril byens " løse fugler". Noe slike ville nok skremme kunder , mente de fleste så dermed trakk de seg. Parscal mente noe annet og tok sjansen Og hans tro på foretagender ser nå ur ril å slå ril for fulle. Hver dag fylles lokale-

H vem v il ikke lokkes inn av en slik vi ndus u ts tilling

ne for der meste av forretningsfolk , husmødre og " fine damer ". Han har åpnet veggene ril er tilstøtende lokale sl ik at det gir muligheter for 40-50 sitteplasser. Og tilbudet er makeløse. Rundt 40 forskjellige ryper kaker lyser mot en. De fleste er eksponert i en praktfu ll vindusutstilling. Og der er fransk " touch " over der hele De to bu rikk.ansvarlige er hele eiden imøtekommende , og overrasker med forslag som: - Skal der være en pikant saus med til kaken? De fleste svarer ja og Par

dermed store smaksoppleve lser på tallerkenen.

TOPPFOLK I KONDITORIET

Da Pascal Dupuy forberedte oppstarten så han seg om etter toppfolk innen konditorifaget. Han startet med å ringe runde i Frankrike for å forhøre seg og fikk sine anbefalinger. Valget fa l t først på Maarten Sreenman som konditorsjef. Steenman kommer opprinnelig fra Nederland og har vært ansatt hos Huize van Wely, Ho ll and, Wittamer, Brusse l, Guy Savoy og Fanchon i Paris, Jacques, Mu lhouse og Menard, T ours.

rverde

Fra Frankrike fikk han rak på bakermester Yannick Pichery. To lærlinger ble også ratt inn, nemlig Hanne Eriksen og Turid Bakken. Sistnevnte kjenner nå de fleste som norgesmester under NM i konditori for juniorer. Hun må åpenbare ha blitt influere av miljøer hos Pascal etter bare tre måneder som konditorlærling. Hennes utvikling innen fager er virkelig imponerende.

Pascal Dupuy og h ans topp kvalifis ert e s tab .

- Vi er er lag. Her kan alle komme med nye ideer og nye ring. Sammen utarbeider vi ideene. Det finnes knapt er seed hvor så mye fantasi florerer. Dermed har vi hver dag ferske kaker i over 40 varianter. Hoteller og restauranter har også fattet interesse for bedriften. I dag se lges der omtrent 50% ril horell/resraurant, mens resten selges i konditoriet. Når det gje lder innkjøp legger en merke ril ar for eksempel sjokolade/kakao er spesialimportere fra Frankrike - Folk skal forstå at dette er annerledes, ferskt og selvlaget. Nå starrer vi opp med egen produksjon av konfekt, og ril våren kommer vi med egen is. Dessuten har vi en egen kaffe som nok kaffekjennere og alle setter pris på, forte ll er Pascal. - Men vi skynder oss langsomt. Jeg har være veldig heldig med de folkene jeg har rundt meg. Det er ikke alltid leer å stagge dem i deres iver. Dermed forsvinner Pascal bak disken, bærer inn ekstra stoler , snakker hyggelig med kundene og llttaler smilende mens han farer forbi våre bord : - Som sage her er alle med på teamet. Vi er glade for der som skjer og ar kundene trives. Og så ligger vi lange, langt foran der vi har budsjettert når der gjelder omsetning Vi reiser oss pliktskyldig for å overlate bordet til ventende kunder. Vi skjønner der godt når Pascal uttalte ar de har hittil ikke markedsføre seg J ungelrelegrafen har gåre. Oslo har Patt er friskt pust inn i sin konditoriverden.