an Jeg ønsker alle nonsører en nktig god Jul 'Bente 'B . .:Jlrnunrfsen
BAKER•KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Redaktør: Adm.dir. Knut Maroni
Redaksjonssekretær: Arne W. Wisth
Redaksjon og abonnementsavdeling: Postboks 54 72 Majorstuen , 0305 Oslo
Telefon: 22 96 50 10
Telefaks: 22 96 50 99
Besøksadresse: Essendropsgate 6, 0368 Oslo
Abonnement kr. 400 , - pr. år fritt tilsendt.
Annonsesjef: Bente B. Amundsen
Telefon: 22 29 97 02
Telefaks: 22 28 50 85
Annonsemateriell sendes: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.
Telefon: 22 73 17 10
Telefaks: 22 73 16 90
Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo
Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s, Oslo
ISSN 0005-4062
Redaksjonen avsluttet: 1. desember 1993
Baksiden: Karl Petter Nordby til filmen?
La oss se fremover:
Mår dette skrives står Norge midt oppe i mange viktige forhandlinger som vil få konsekvenser for vår bransje. De siste detaljene i EØS avtalens bestemmelser om import og eksport av ferdigproduserte matvarer, de såkalte protokoll 3 forhandlingene, er på det nærmeste avsluttet. Resultatet får betydning for importvarenes konkurransekraft på det norske marked og våre muligheter til å eksportere bakervarer til EF land. BKLFs holdning er at det er bedre å beholde den nåværende ordningen (protokoll 2), fremfor å inngå en ny avtale (protokoll 3) dersom den nye avtalen ikke innebærer klare fordeler.
Den såkalte NAFTA avtalen mellom USA og Mexico er nå en realitet og det er grunn til å tro at også GATT forhandlingene nå nærmer seg en løsning.
Statsbudsjettet for 1994 får ikke dramatiske konsekvenser for vår bransje. Vi kan, som mange andre, glede oss over at el-avgiften nå forsvinner helt fra 1.1.1994 og at rentenivået fortsetter å falle.
Mangfoldet i bransjen ser ut til å øke. Stadig flere bakerier satser på nisjeprodukter for å unngå den hårde konkurransen på pris vi har hatt de senere år. Kneippbrødet er fortsatt "bestselgeren", men mange bakerier forteller at produksjonen av denne brødtypen går tilbake. Forbrukerne ønsker og er villige til å betale for nye og spennende brødtyper. Det er en utvikling vi skal glede oss over.
Hva så med melprisen? Får vi en prisstigning 1. januar 1994? Foreløpig er ikke dette avgjort. Det er
'l(ar[-Petter ~orcf6y
imidlertid grunn til å tro at den forholdsvis gode norske kornavlingen og økte priser på amerikansk og kanadisk hvete vil resultere i noe høyere priser i 1994 enn de vi har hatt i 1993. BKLF har bedt om et møte med Statkorn før jul for blant annet å drøfte utviklingen av melprisene.
11
ariffoppgjøret 1994 nærmer seg også raskt. Selv om lavt rentenivået og lav prisstigning fører til at de aller fleste får økt kjøpekraft i 1994 uten tillegg, må vi være forberedt på at det blir stillt krav om lønnstillegg. Oppgjørsformen er fortsatt ikke avklart, men mye tyder på at det blir forbundsvise oppgjør, slik vi tidligere har antydet.
Landsmøtet i Tromsø 17.19. juni 1994 blir utvilsomt årets høydepunkt. Det er stor interesse for arrangementet som vi håper vil samle mange av bransjens utøvere til debatt og hyggelig sosialt samvær. Den offisielle invitasjonen til landsmøtet blir sendt ut på nyåret.
Høsten 1994 skal de første elevene begynne på grunnkurs for hotell- og næringsmiddelfag og gjennomføringen av Reform '94 er i gang. BKLF har nedlagt et betydelig arbeid for at lære- planene skal få et innhold slik at bransjen senere kan ha nytte og glede av elevene når de har fullført den nye svenneprøven.
Med disse tankene om 1994 vil vi på vegne av styret og sekretariatet i BKLF få takke medlemmene for godt samarbeid i året som snart er slutt og ønsker alle en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!
'l(nut Maroni
Postverket forsinker BK for annen gang i år%
For annen gang i år har Postverket vært årsak til en betydelig forsinkelse 1 utsendelsen av BakerKonditor.
23. november ble bladet
innlevert til Oslo Postterminal. Da en rundspørring ga som resultat at ingen hadde mottatt bladet i posten fredag 26., sendte FagMedia en telefaks for å etterlyse bladet.
Først i dag, 1. desember , fikk vi melding fra en av bladets faste annonsører om at NÅ var det endelig kommet.
Vi beklager forsinkelsen sterkt , og håper på abonnentenes og annonsørenes forståelse i sakens anledning.
Red.
- KVALITET - FLEKSIBLE LØSNINGER
- PUNKTLIG LEVERING - PERSONLIG SERVICE
VI GIR DEG
1.1e1 fOR oEG N"f o5a soM \/IL ER \ SELGE M BRØD• EKSPONERING - SELGENDE UTSTYR FOR BAKERIUTSALG OG DAGLIGVAREBUTIKKER BILDET VISER DEN DELIKATE : OG PRAKTISKE FRITTSTÅENDE ENHETEN SE VÅRT UTVALG FOR MERSALG!
Internkontroll i din bedrift?
En ting er sikkert - det er ikke lett å komme ordentlig igang med internkontrollarbeidet. Hver eneste uke får sekre -
tariatet henvendelser fra en eller flere bedrifter som ønsker besøk for å få hjelp til å komme igang med arbeidet. Svært
Grimstad-bakern e Bergshaven og Sam Berg er i gang med inte rnkontrollarbeidet.
Nils Erik, Marit og Erik Eggum har startet med internkontroll.
ofte klarer vi i fellesskap å sette opp en plan for hvordan arbeidet skal organiseres og hva som skal gjøres i den nærmeste fremtid i løpet av noen intense formiddagstimer. De fleste er gledelig overrasket over hvor enkelt det kan gjøres når man først setter seg ned og går gjennom det tilsendte materialet fra BKLF.
For oss i sekretariatet er det et problem at vi ikke klarer å
følge opp raskt nok - vi må ta tiden til hjelp for å få besøkt alle som ønsker det.
Det er imidlertid svært nyttig på mange måter å besøke medlemsbedriftene på denne måten. Det blir alltid tid til en prat om aktuelle spørsmål som man lokalt og sentralt er opptatt av Slike samtaler gir oss i administrasjonen verdifull tilbakemelding om hva som er viktig å arbeide med.
På nyåret håper jeg derfor at det skal bli tid til riktig mange besøk!
Din Baker AS krever erstatning av Stormøllen AS
Din Baker AS eies av 50 norske bakerier og organiserer store deler av gruppens samlede innkjøp av varer og tjenester. Omsetningen gjennom Din Baker AS vil i 1993 samlet utgjøre ca. 95 millioner kroner. Det kornmonopol vi har hatt i Norge har i praksis ført til at våre aksjonærer i stor grad har vært henvist til bestemte melleverandører uten mulighet for å forhandle med alternative leverandører. Hvorvidt dette har vært en tilsiktet konsekvens av kornmonopolet eller ikke skal være usagt, men det er et faktum at det for våre aksjonærer har
fremstått som tilnærmet umulig å få levert mel fra annen leverandør enn den som tilsynelatende er blitt "tildelt" det aktuelle geografiske området. Etter vedvarende arbeid fra vår side i forbindelse med ovennevnte lyktes Din Baker AS på vegne av selskapets aksjonærer å få i stand en melleveringsavtale med Stormøllen AS , Vaksdal , som skulle innebære at denne leverandøren skulle levere mel til alle de av våre aksjonærer som måtte ønske det. Dette også aksjonærer på f.eks. Østlandet der melleveransene tradisjonelt og praktisk talt uten unntak er kommet fra
Møllesentralen AS. Avtalen skulle løpe uten rett til oppsigelse frem til 30 januar 1995 med tidligste utløp 1. mai 1994
Ved brev av 5/ 11 1993 har Stormøllen AS uten hjemmel i avtalen meddelt at det ikke er " grunnlag for å arbeide videre med leveringsavtalen på det nåværende tidspunkt". For oss fremstår dette som uforståelig og ikke uttrykk for annet enn det vi og våre aksjonærer har følt, at det fortsatt er praktisk talt umulig å oppnå leveranser fra andre melleverandører enn den " tildelte". Vi kan ikke se noen annen årsak til at denne
avtalen fra Stormøllen AS side brytes enn at man har erkjent at avtalen vil være et brudd på etabler te ordninger og samarbeid med øvrige møller her i landet.
Din Baker AS vil kreve erstatning fra Stormøllen AS for urettsmessig avtalebrudd og vil fortsette arbeidet med å finne alternative leverandører av mel til våre aksjonærer.
For styret i Din Baker AS, Tore Sigernes
Knut Maroni
Apen dag på Matforsk 16. november
I dagens samfunn er det mulig å skaffe seg informasjon om det meste. Først og fremst er det et spørsmål om å ha oversikt over hva som finnes, hvor det finnes og hva en selv har behov for av informasjon. Under Matforsks å pne dag om informasjonsinnhenting 1 næringsmiddelindustrien 16. november , hjalp innledere fra sentrale posisjoner til med å forsøke å vise oss vei gjennom informasjonsjungelen.
Bildet viser fra venstre høgskolelektor Helge Høivik fra
Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, avdelingsleder Tove Molvig fra Riksbibliotektjenesten , spesialrådgiver Helen Gjeser fra Euro Info og førsteamanuensis Arne Krokan fra Norges Markedshøgskole/ BI.
Etter formiddagens foredrag kunne deltakerne utover dagen få demonstrert mulighetene i praksis. Her får Anne Ditlefsen hjelp av Helen Gjeser til å søke siste nytt om status for EFs tilsetningsstoffdirektiver.
Rogalendinger hos Stormøllen:
Omlag 30 b ake re med ektefeller invaderte Bergen by og Stormøllen på Vaksdal 13.14 november. Selve årsmøtet ble som vanlig greit gjennomført og Kjell Finnestad ble ikkeuventet gjenva lgt som formann. Gratulerer.
Det faglige innslaget ble besørget av undertegnede, som orienterte om aktuelle saker fra BKLF ' s og Brødfakta ' s hverdag. Møtet ble avs luttet med middag og hyggelig samvær med Ivar Hald fr a Stormøllen som inspirert og dyktig vert. Imidlertid er det ingen grunn
til å legg e skjul på at utover kvelden overtok blant andre Kjell Finnest ad og Åge Fre-
Kjell Finn esta d og Åge Fredriksen har mange gode historier på lag e r.
Fornyinglønner seg
I so mmer flyttet Eggums Konditori inn i Felleskjøp-senteret på Fagernes. Der satset de p å dansk utstyr fra lnventarcompaniet og Inter-Koba sto
for innredningen. Dette h a r tydelig lønt seg for konditoriet som er blitt et populært samlingspunkt for " Valdriser" når de er på handleturer. Både
Marit og Nils-Erik Eggum ka n gjeme smi le fo rn øyd bak disken etter fornyelsen.
driksen ansvaret for underholdningen. Utrolig hvor mange grove historier de to kan om hverandre! Jeg tar ikke sjansen på å referere noen av dem! Været viste seg fra sin beste side og søndagen ble benyttet til hyggelig sightseeing i Bergen by og på Sotra. En spesiell hilsen til Ivar Halds tantehun må være Bergens dyktigste og hyggeligste guide!
Knut Maroni
100-års jubileunt i Alesund
"Hermed anmeldes at jeg agter at drive Handelsforretning staaende firma John Walderhaug fra min egen Gard på Skansen. Bopel er i Martini us Walderhaugs Gaard i Storgaden".
Slik lød oppslaget den 26. januar 1893 da bakeribedriften
Martin Walderhaug EFTF. Bakeri & Konditori i Ålesund ble opprettet.
J~hn Walderhaug ble født i Alesund den 11. mars 1870. Bakerlære gikk han hos baker Aaning i fødebyen og etter læretiden dro han til Bergen for en tid I de spredte opplysningene fra hans dagbok kan en notere seg at reiselysten kom tidlig inn i hans liv. En vet at han hadde "småjobber" både i Bergen og i Christiania og at han var på turer både i Gateborg, København og helt ned til Berlin og Hamburg innen han returnerte til Ålesund igjen. I notatene kan en finne at han jobbet hos bakere i Tyskland. Etter at han var kommet godt i gang med sin bakeribedrift giftet han seg i 1895 med Sina Henriksen. De fikk 9 barn! 3 sønner og 6 døtre. De fleste av dem i live i dag.
Keiseren ble imponert
Da Ålesund brant i 1904 slapp heller ikke bakeriet unna den store katastrofen. Med sitt store pågangsmot gikk John i gang med gjenoppbyggingen Mens dette gikk for seg klarte han å få med seg KFUM-kongress i Paris og reiser til London innimellom. Walderhauggården vakte viden om oppmerksomhet da den sto ferdig i 1906. Fasaden var i håndhugget marmorstein fra Emblem, og arkitekten var hans fetter John Roald. Ja selv keiser Wil-
heim ble mektig imponert over bygget da han var på besøk i Ålesund samme år. I 1921 , etter stadig å ha vært på reiser fikk han hotellbevilgning og "Misjonshotellet" sto ferdig
For vår del skjønner vi ikke hvordan den godeste John fikk tid til alt. Stadig er han igjen på reiser, 9 barn kommer i rekkefølge, og i 1926 tok han sertifikat for bil og kjøpte seg bil!! Sina Walderhaug døde i 1927 og året etter drar John til Kalifornia på Søndagsskoleforbundets verdensmøte. Ferden tok tre måneder, med "Stavangerfjord" - tog og bil. Det fortelles at John ble så imponert av alt han så i USA at han likegodt kjøpte med seg 3 vaskemaskiner og en bil da han dro derfra ved et senere besøk i 1931. Bilen var en Chevrolet T-362. På den siste turen over " dammen" var han også Mexico og Kanada.
Sønnene overtar
Hjemme var det hovedsaklig sønnene John , Karl og Martin som holdt driften av bakeriet vedlike. Og disse drev godt og gjorde bakeribedriften til et markant trekk i bybildet.I 1938 ble gamle John Walderhaug slått ned av en hotellgjest på "Misjonshotellet". Han ble varig skadet og det ble til at følgende notis kunne leses i Ålesunds firmaregister den 29. august i 1940 : " Herved anmel-
des at den av meg under firma John Walderhaug drevne forretning er opphørt. Ærbødigst John Walderhaug". Dermed tok Martin over driften over bakeriet i Tollbugt. 6. Året etter - i 1941 - døde John Walderhaug. Neste katastrofe kom 17. mars i 1945 for da ble Tollbugt. 6 bombet og brant ned til grunnen. Etter bruk av provisoriske lokaler ble ny forretningsgård tatt i bruk i 1955. Martins sønn , Kåre var allerede begynt å interessere seg for bakerfaget og i 1961 tok han sitt svennebrev. Før det hadde han rukket å gifte seg med sin Sigrid og en ny æra var i ferd med å starte i den ærverdige bakeribedriften. I 1976 overtok Kåre bakeriet for fullt, og det har resultert i at bedriften i dag har 3 utsalg rundt i byen med 15-20 ansatte.
Dronningens kjentmann
Som sin farfar er også Kåre en fargerik personlighet med mange interesser. En av hovedinteressene er fjellet og som mangeårig medlem av turistforeningen er turene og kjennskapet til fjellområdene i Norge blitt mangfoldige. Dronning Sonjas forkjærlighet for den norske fjellheimen har dermed
ført til at Kåre mange ganger naturlig nok har vært hennes kjentmann på hennes fjellturer i hans nærområde. Senest ved to anledninger i år. Lørdag 27 november ble 100-års jubileet markert med en storstilt feiring for ansatte og andre innbudte på Rica Skansen i Ålesund Da vi i forkant av feiringen spurte Kåre angående fremtiden svarte han: - I oktober 1997 fy lier jeg 60 år. Da er det kanskje på tide å trekke meg tilbake. På stemmen hørtes han spøkefull ut. Og han la til: - Jeg har to døtre , og det er ikke trolig at de overtar siden den ene er på college i USA, mens den andre går på gymnaset her i Ålesund. Jeg har ingen tro på at noen av dem overtar. Men jeg har da håp om at bedriften vil bestå. Det er god grobunn for den. Vi har aldri lagt oss på lavpriskjøret, og det ser det ut som at kundene liker. De vil ha kvalitetsvarer, og det forsøker vi etter beste evne å gi dem. Rundt 20 .000 kunder er innom våre utsalg i måneden. Sigrid som hele tiden har vært aktivt med i driften og jeg selv trives i dette miljøet, så kanskje , kanskje holder vi på i enda mange år til , legger han nølende til.
Arne W. Wisth
Sigrid og Kåre Walderhaug foran utsalget til 100 års jubilanten.
PRESENTERER
1
RADER BOLLEAUTOMAT
NOVATEK 1 PDM kan produsere rundstykker, boller, pølsebrød, osv. Trakten kan mates med 17 kg
deig, det store vektområdet gir stor fleksibilitet på produkt-valget.
Deling og rundvirking blir gjort ved «tørr» prosess, dvs. ingen olje, og det ferdige produktet kommer på utmaterbåndet. Selvstendig utlanger leveres i tillegg, for avlange produkter som mini-baguetter, pølsebrød,
Kapasitet: 1.920 emner pr. time avlange rundstykker, osv.
Vektområde: 30-120 g
ODDV KAN LEVERES I MANGE MODELLER
NOVATEK 1 PDM kan betjenes av 1 person, er lett å rengjøre, er i rustfri utførelse og krever svært lite vedlikehold.
HE-TEKNIKK A.S
FJELLBU , 1820 SPYDEBERG
TLF. : 69 83 85 10 - FAX: 69 83 89 83
ISO er en forkortelse for International Standardisation Organization - en verdensomspennende organisasjon for arbeid med standardisering. ISO 9000serien er standarder for kvalitetssystemer i bedrifter. Et 9000 sertifikat er et krav fra markedet, ikke fra myndighetene.
Et sertifikat regnes som dokumentasjon på kvalitet. Særlig i EF krever kunder dette av sine leverandører. I mange sammenhenger kan et sertifikat avgjøre om bedriften får solgt sine produkter til krevende kunder i et konkurranseutsatt marked Men sertifikat er kun en sikkerhet for den kvalitet virksomheten ønsker, og defineres som " evne til å tilfredstille fastsatte krav eller behov". Det betyr at et Rugbrød kan være av bedre kvalitet enn et kneippbrød , avhengig av hvilket av brødene som
er ISO 9000
best møter kundenes krav. Standarden har ingen ting med andre krav å gjøre, for eksempel EFs direktiver. Er et produkt omfattet av et EF-direktiv, skal det tilfredstille disse kravene uansett.
ISO 9000-serien omfatter: ISO 9001 som setter standard
for hele produksjonsprosessen , fra produktutvikling til ettersyn av sluttproduktet. ISO 9002 omfatter tilvirkning og innstalla sjon ISO 9003 gjelder kvalitetssikring ved sluttkontroll og sluttprøving av produktet. De norske oversettelsene er utarbeidet av Norsk Verkstedin-
Stollenbrød hører julen til
Dette er et typisk julebrød som opprinnelig kommer fra Tyskland.
dustris Standardiserings-sentral. Norges Standardiseringsforbund er norsk medlem i ISO , og også i Den europeiske organisasjonen CEN CEN har valgt å bruke ISO 9000 som europeiske standarder, da under navnet EN 29000-serien. I norsk versjon har disse betegnelsene NS-ISO 9000. Forbundet har standardene og en del litteratur om kvalitetsledelse. Norsk Forening for Kvalitet har en fortegnelse over rådgivende bedrifter på kvalitetsområdet. Men et slikt system kan ikke kjøpes. Det viktigste arbeidet utføre s internt i bedriften. Norske selskaper, som er akkreditert og kan sertifisere bedrifter er: Nordisk Kvalitetsforum, Norwegian Certification System, Norsk Systemsertifisering og Det Norske Veritas. Flere arbeider imidlertid for å bli godkjent. Disse selskapene må p å sin side godkjennes av Direktoratet for måleteknikk.
Varm melken til ca. 37°C. Rør ut gjæren i melken. Tilsett ca. 1 liter av hvetemelet , sukkeret og det myke smøret i biter. Arbeid deigen godt og la den heve i en time. Legg dei-
5 dl lettmelk , 100 g gjær, 3 dl sukker, 300 g smør, 1,21,4 liter hvetemel, 1 - 1,2 liter hakkede blandede rosiner, coctailbær, sukat og syltet ... appelsinskall. Smeltet smør til pensling og melis til pynt.
gen p å melet bakebord og kna inn mer hvetemel om nødvendig. Tilsett fruktblandingen. Den skal arbeides inn så fordelingen blir jevn. Del deigen i tre og form boller. Disse kjevles ut til en avlang leiv. Brett leiven langsetter, legg den på
stekebrett og etterhev på ca. 30 minutter . Brødene stekes i ca. 30 minutter ved 200°C. Pensle brødene med smeltet smør mens de er varme og dryss rikelig med melis over når de er avkjølt (3 brød).
Torbjørn Ecklund
Ragnar Byre Eva Steen Olaf Kr. Silsand
Valnøttbrød og skiukebrød
Valnøttbrød
1.000 g van n , 30 g salt, 50 g gjær, 50 g Idun Matfett, 20 g Lezisauer, 200 g sammmalt rug, grov, 1.000 g hvetemel, 500 g sammalt rug , fin og 200 g Valnøttbrudd.
Eltetid: 10 min. sakte i spiraleiter. Deigtemp: 26-27 °C. Hviletid : 30 min. Rasketid: Ca. 40 min Steketid: 35--40 min ved ca. 220°C.
Tysk skinkebrød
Denne gang presenterer vi to spesialbrød - Valnøttbrød og Skinkebrød. Disse variantene, sammen med fint sammalt rugmel og Lezisauer, gir en fyldig og fin aroma. Dette er populære brød som ofte blir servert på restauranter. Skinke og valnøtter fordyrer noe, men dette er spesialbrød som man bør kunne ta en bedre pris for. Det er viktig å steke begge brødene godt.
1.000 g vann, 30 g salt , 50 g gjær , 50 g Idun matfett , 20 g Lezisauer , 1.200 g hvetemel , 600 g sammalt rug , fin og 200 g skinkebiter.
Eltetid : 10 min . sakte i sp iraleiter. Deigtemp: 26-27 ° C. Hviletid : 30 min. R asketid : Ca. 40 min. Steketid: 35--40 min. ved ca. 220°C.
Med dette ønsker jeg en riktig God Jul til dere alle.
Odd Cederkvist
Juniorkonditorene etablerer seg
E lin Andersen som i lang tid har arbeidet for å starte en juniorkonditorgruppe har ende li g fått ting til å skje. Hun har fått etablert et samarbeide med Formas Bakeriavdeling. Gruppen består nå av 6-8 unge aktive konditorer, som sa mm en skal utvikle et prosjekt som kan legg e et økonomisk grunnlag for det videre arbeide i gruppen E lin ønsker sammen med sine kolleger å skape et organisert kursopplegg som kan heve kompetansen ho s den enkelte. Hennes forbi ld e er den Danske Juniorgruppe, som er meget aktive og som legger opp til konkurranser og deltar i store internasjonale konkurranser. Gruppen er se lvs agt inter-
essert i å få kontakt med alle un ge konditorer som ø nsker å utvikle sin dyktighet. Formas Bakeriavdeling ved Per Joar Grønnesby kan kontaktes i den
an ledning. Bildet viser Truls Jenker , Per Joar Grønnesby og Svein Flesland fra Forma sammen med tre av gruppens medlemmer.
Arne W. Wisth
Rapport fra Solentunm11e~
23. - 26. september
ble det arrangert fagmesse for bakere og konditorer i Solentuna utenfor Stockholm. Messen er i utgangspunktet tilrettelagt for den svenske bransjen, men også mange norske leverandører og bakere fant messen verdt et besøk.
Messen var ikke preget av de store og revolusjonerende nyhetene Hovedinn tr ykket var stort sett som det pleier å være på s lik e messer - lit e konkret nytt , om enn litt annerledes " innp a knin g". Men det fantes også e nk e lte nye og positive tin g som det kan være verdt å trekke fram.
Sammenlignet med møllenes representasjon på f.eks den norske SAM.BA.Ka-messen, var de svenske møllene svært god t representert på Solentunamessen med flotte , infomiative stands Bl a var svenske Nord Mills til stede. Her diskuterte vi forskje ll er på norsk og svensk mel , feks n år det gje lder va nn opp tak sev ne Det norske melet har et betydelig høyere va nn opptak enn det svenske. noe svenskene mente skyldes den oversjø iske hveten som brukes i Norge. Eggprodusenter/foredlere var også representert på messen på en måte vi ikke har se tt tidligere. Mens marsipanfabrikantene som ofte e ll ers hadde alliert seg med flinke fagfolk som demonstrerte modellering av marsipanfigurer mm.
Et nytt produkt som bør nevnes , var bakefett for småkaker og h vetebrød basert på en blan-
ding av margarin og buki ster fra sv in Produktet ga god smak som li g net på smør, og bra volum på hvetedeigen. Prisen va r på niv å med van li g bakemargarin.
Rask/frys-produkter
Vi var spes ie lt på jakt etter mer kunnskap om kjøl/fry sprodukter. Vi var ikke så mye int eressert i utstyrssiden , men i se lv e bakeprosessen og hjelpe-
midler for slike produkter. Spesielt så v i etter re sep ter og metoder for produkter som s k a l raskes før frys. Det var flere produsenter av til se tnin gsstoffe r som arbeidet med dette, men a ll e s let tilsynelatende med det sa mme problemet: Å opp nå økt holdbarhet s lik a t produktene kan fryselagres lengre e nn tre uker og likevel gi tilfredsstillende resultat. Enkelte spesialleverandører
«Proffene» velger originalen fra Europas største innredningsgruppe.
Kontinuerlig forskning gjør at Berner Ladenbau , med Werhahn-gruppen ryggen , ligger langt foran i teknikk og materialvalg.
Hvorfor velge etterligninger, når originalen ikke koster mer? Du handler trygt når du handler med eksperter.
Von Angels Mathus i Paleet , Karl Johans gate i Oslo
,en i Sverige
hadde en del tanker rundt dette. Særlig snakket de om å forsøke med rene mono- og diglyserider som emulgator, og om å bruke surdeig og enzymer. Det virket imidlertid ikke som de var kommet så mye lengre enn vi har gjort på Matforsk på dette området. Det er et problem at enkelte av de store leverandørene er forsiktige med å gi oss "inside information" så lenge vårt mål er å prøve ut det de forteller og spre kunnskap til hele bransjen. Her trenger vi spesifikke samarbeidspartnere i et utprøvingsprosjekt, ikke bare når det gjelder bakehjelpemidlene, men også leverandører av ovner og kanskje fryseu tstyr. Herved er ideen lansert.
Brødmixer uten E
Brødmixer uten E-nummer ser ut til å være den store trenden blant produsenter av slike
mixer. Alternativene til tilsetningsstoffer med E-nummer, er bruk av enzymer og forskjellige typer syreti lsetn inger som yoghurtpulver eller tørket surdeig.
Claes Lonner som holdt kurs på Matforsk i oktober (omtalt i forrige nummer av B&K), demonstrerte sine startk ulturer for surdeigsbaking. Resultatet viste han i de smaksp røven av surdeigsbrød som ble delt ut.
Fibrex var som de pleier til s tede med en egen stand. Her fikk vi demonstrert enkelte nye anvendelsesområder for Fibrexprodukter, da spesielt e t lompeliknenede produkt der fibrex sku lle bidra til å holde kvaliten.
Praktiske hjelpemidler
Firmaet Run ex presenterte et "bakepapir" av si likon som kunne brukes om igjen 1.000
ganger. Mens det var flere utstill e re som viste fram metalldetektorer, var det imidlertid dårlig med tilbud om detektorer for plast og annet rusk. Derimot se r det ut til å være en stadig økn ing i tilbudet av forskjellige typ er oppveiingssystemer.
Som en kuriositet kan nevne s a t det norske firmaet J. Loftheim også på denne messen hadde en stand der de demonstrerte en kjekk liten frityrsteker for pommes frites. Det så ut til at standen var god t
Nord Mills hadde en flott stand der de presellferte håde kornet og de ferdige produktene de tilbyr.
besøkt, så kanskje pommes frites kan ha noe for seg i enke lte konditorier , sammen med andre , mer brødbaserte fastfoodprodukter. De fikk i hvert fa ll god avsetning på sma ksprøvene sine
Leif Arne Fardal og Alf Nielsen
SANCASSIANO
Stor oppslutning på LillehaJU01er
130 personer deltok på konditori- og finbakerigruppens weekend-arrangement på Lillehammer 15.17. oktober. Snøvær fredag ettermiddag og kveld skapte visse problemer for enkelte, men heldigvis hadde ingen alvorlige uhell underveis.
Årsmøte
Årsmøtet ble raskt gjennomført lørdag formiddag
Den fremlagte å rsberetningen for perioden 1.9.1991 til 1.9.1993 ble enstemmig godkjent og det nye styret for konditori- og finbakerigruppen fikk følgende sammensetning:
Formann: Konditormester Christian Halvorsen , Sarpsborg (gjenvalg)
Disponent Kirsti Kullerud Ekebakken, Kristians a nd (gjenvalg)
Konditormester Arne Sørensen, Fjellhamar (tidligere varamann)
V ara menn: Konditormester Ann -Kri stin Sigernes, Asker (ny)
Konditormester Bernt LieNielsen, Bergen (ny)
Vi gratulerer de gjenvalgte og nyvalgte. De som gikk ut av styret , konditormester Bjørnar Norbye, Sørkjosen og konditormester Jan Aas, Lillehammer, takkes for innsatsen.
Faglig konferanse
BKLFs president , Karl-Petter Nordby og adm. direktør Knut Maroni orienterte om bransjens rammebetingelser og aktuelle saker som BKLF arbe ider med
Storinteresse
Det var en meget interessert og imponert forsamling som fulgte med da Jan Hedh og Stefan Johnson-Petersen - nr. 3 i VM for konditorer 1993demonstrerte moderne karamelldekor. Resultatene var imponerende og interessen blant de tilstedeværende var stor. BKLF vil derfor arrangere et kurs i karamelldekor i 1994. Tid og sted er foreløpig ikke bestemt. Selv om markedet for slike produkter er lite, er det viktig at en del konditorer behersker også denne nisjen av faget. Vi ønsker Jan og Stefan velkommen tilbake til Norge - på dette området har vi virkelig mye å lære av våre svenske kolleger!
Karl Sigernes A/S
Tore Sigernes ga oss en åpenhjertig og lærerik orientering om egen virksomhet. Personlig engasjement, nytenkning , service, kvalitet og tilstedeværelse der kundene er, er noen av de momentene som ligger bak suksessbedriften Karl Sigernes NS.
Data
Per Fredriksen , Råde Bakeri og Konditori, Kay W. Svensen , Glemmen videregående skole, Helge Rasmu sse n og Bjørn Halseth , IT-Senteret i Østfold, orienterte om dataprogrammet Amanda som kan brukes til kalkulasjon, reseptberegning og beregning av næringsinnhold.
Jan Hedh og Stefan JohnsonPetersen demonstrerte karamelldekor
Programmet har vært i bruk et års tid ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. I løpet av høsten blir det prøvet ut ved flere bakerier og ved Matforsk. Målet er at det ska l kunne tilbys interesserte bakerier , konditorier og videregående skoler i begynnelsen av 1994. Progr a mmet fikk en positiv mottagels e, og flere av de tilstedeværende sa seg interessert i programmet fordi det gir muligh et til å kjøre ut en skri ftlig dokumentasjon på næringsinnhold og næring sstoffer.
Anders Teigen fra firmaet MCG-Soft pre se nterte et no e enklere dataprogram for reseptberegning og kalkulasjon. Fordelen med dette programmet er at det allerede er tatt i bruk av 19 bakerier. " Barnesykdommene " skulle således være overstått. Demonstra sjonen ga inntrykk av at programmet var enkelt å bruke - selv for de " ikke-data-frelst e"!. Kanskje er det en god id e å starte med dette programmet for senere å utvide til et progra m hvor også næringsinnhold m.v. inkluderes.
Hensikten med present asjonen av dataprogrammene var å gi deltagerne en lite n innføring i hvilke muligheter enkle dataprogrammer representerer for vår bransje. Spesielt viktig er det å få bedre oversikt over
hvilke produkter som gir god fortjeneste og hvilke som gir dårlig inntjening. Bruk av dataprogrammet P-Kalk til MCGSoft gir deg svaret dersom du tar deg tid til å legge inn de nødvendige kostnadene og hvilken fortjeneste du ønsker å ha. BKLF vil i løpet av 1994 arrangere et dagsseminar om bruk av dataprogrammer i bakerier og konditorier. Til seminaret vil flere leverandører av aktuelle dataprogrammer bli invitert.
Sosialt samvær.
Like viktig som gjennomføringen av årsmøtet og den faglige konferansen var det sosiale samværet med venner og kolleger. Det startet litt uorganisert fredag kveld. Lørdag ettermiddag og kveld var det sightseei ng til Hafjell, bobbanen, langrennsstadion, hoppbakkene, Håkons Hall, Kristins Hall, mediasenteret og deltagerlandsbyen. Mest spennende var det å se treningen i bobbanen på nært hold. Å stå en halvmeter fra tomanns bobene som passerte i 110 km i timer var litt av en opplevelse! Bes øket i hoppbakken med utsikt over hele Lillehammer var også imponerende.
Riktig morsomt og uhøytidelig var Kondit OL som ble avviklet i Kristins Hall under inspirerende ledelse av OLsjæfen Øvelsene basketball, stylter, hoppestokk, fjernstyrte bilder , k asses tabling og "s kyting " med vannkanon , ble gjennomført i fin stil av alle deltagerne
Høydepunktet under midd agen var nok besøket av OLsjæfen som utfordret fire femmanns lag til å presentere en alternativ åpningsseremoni. Resultatet kan ikke beskrives - det var en utrolig opplevelse.
Alt i alt et vellykket arrangement - planleggingen av neste møte i konditori- og finbakerigruppen er i gang!
KnutMaroni
linrs i hvetebakst - en stor suksess
I alt 20 bakere deltok i Forma Bakeriprodukters kurs i hvetebakst 23. - 24. oktober. Kurset ble gjennomført ved Sogn v .g. skole, hvor forholdene ligger meget godt til rette for kursopplegg av et slikt slag.
Deltagerne fikk demonstrert de store muligheter til variasjon som er tilstede innen hvetebakst, og de som deltok ga uttrykk for tilfredshet med opplegget, som hadde vært meget lærerikt.
Fantasi, dyktige hender og hvetedeig med gode fyllstoffer gir det beste bakverk
Juletre-brød
1.500 g vann, 1.500 g melk, 200 g gjær, 150 g Levit, 2.800
,,,,11nn
u51111.,,1, mørkt. Alle ingr. blandes. 100 g salt tilsettes etter 1/ 2 eltetid
Liggetid: 60--75 min. 50 g biter rundvirkes, settes på plate og raskes 15 min. Med juletreutstikker (5,5 cm lang , 5 ,2 cm bred) stikkes helt til bunnen. Dryss overflaten med bl. hvetemel og rask videre uten for mye fuktighet. Utbytte: 145 stk. Ca. fremstillingstid: 40 min
SUKSESSEN FORTSETTER
* Gelemaskin til desserter, kaker og annen bakst
* Enkel i bruk
* Ring oss for nærmere informasjon
* Vi leverer også fruktgele til maskinen
Vi ønsker våre forbindelser en riktig GOD JUL!
Hele tiden var det noe nytt å lære
Svein Flesland
SØREN ISVALDS EFTF. A/S
Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenner deg!
Introduksjonstilbud BAKELS produkter:
LECIMAX
Trøndelagsbakere i Bergen
I oktober inviterte Stormøllen AS til bakertreff på hovedanlegget på Vaksdal. Godt og vel 50 deltagere og ledsagere tok del i møtet, og det ble et meget inspirerende og matnyttig weekendmøte
Lørdag gjennomførte Trøndelagssammenslutningen årsmøte, og sittende formann Hans Olav Sørensen, Sørensen Bakeri , Selbu ble enstemmig gjenvalgt. Etter et tradisjonelt årsmøte orienterte visepresident i BKLF, bakermester Reidar Helgesen om aktuelle saker i bransjen, med påfølgende debatt. Tilstede var også direktør Tore K. Skaarer i Statkom, og Leif Fardal og Bente Nersten fra Matforsk. Flere saker var oppe til debatt, og størst engasjement ble vist i forbindelse med melkvalitet, kornblandinger, priser og betinge!-
ser. Anders Teigen viste også sitt kalkyleprogram for bakerier. Matforsk hadde interessante innspill omkring tilsetningsstoffer og bakehjelpemidler. Etter en omvisning i møllen,
som forøvrig var i full produksjon for anledningen, fikk deltagerne se det nye laboratoriet og prøvebakeriet som nå er tatt i bruk. Kvelden på Vaksdal ble avsluttet med en deilig middag og sosialt samvær. Søndag fikk deltagerne oppleve Bergen i fint høstvær, og turen ble avsluttet med lunsj på Fløyen. At bakerne fra Trøndelag satte pris på turen ble understreket fra alle deltagerne, og budskapet som divisjonssjefen for matmel, Ivar R. Hald jr. fikk da var enstemmig: Nyttig, inspirerende og profesjoneltdet frister til gjentagelse
Hvetebakstkurs nr. 2 er gjennoJUført
Tilstrømmingen til Formas Bakeriavdelings Hvetebakstkurs har vært stor. Kurs 2 er allerede avviklet og deltagerne har vært godt fornøyd med det faglige utbyttet. Nye produk-
ter, nye meltilsetninger, har gitt deltagerne nye muligheter for økt salg. Ideer for salgstiltak har vært en del av opplegget. Hvetebakstkonseptet vil sannsynligvis bli videreutviklet.
RØD-CONTAINER
MED HENGSLEDE KURVER
- for lettere pakking, rasjonell distribusjon og optimal eksponering!
Hver kurv rommer 30 brød (totalt pr. container 120 stående brød). Solid stålkonstruksjon med 4 hjul, hvorav 2 med brems.
Mål: Utvendig høyde 1680 mm x bredde 860 mm x dybde 680 mm.
Be om brosjyre og pristilbud
ip~is;fo~
Nye opplegg vil etter hvert bli tilbudt bakerbransjen. Målet er at dette skal være et kompetansehevende opplegg for de som deltar. Best er det selvsagt å være med fra starten av, men en kan også tiltre utdannelsen på ethvert trinn som tilbys. Her gjelder det å bli med.
Per Joar
NORSK INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFORSKNING
GOD JUL
ønsker med dette god jul og godt nytt år til våre kunder og samarbeidspartnere!
Vi ser fram til et aktivt samarbeid om nye og spennende prosjekter i 1994.
Kontakt oss om næringsmiddelfaglige spørsmål forskningsbasert kunnskap gir resultater i både små og større bedrifter.
Store ressur ser skal brukes på hvetekorn , maltmel , erteå markedsføre melblandinger fiber, tørket surdeig , sirup og med høyt fiberinnhold. yoghurt gir et saftig og hold-
Vi i Pals er stolte av å presen- bart brød- spesielt godt egnet tere Bakerme sterens til matpakker. Fiberkom. En brødbase
Vi har og så brødpo ser til som gir et godt og spennende dette produktet - du vet den spesialbrød med hele 6 ,6% som ble kåret til Norges kostfiberinnhold! tftll & peneste brødpose i Forkokte , hele ~n __ c.~~- Reiseradioen.
Gratulerer Tore%
Torsdag 18. november
ønsket Tore Sigernes velkommen til åpningen av sitt Bakeri Konditori Kafe på Strøket i Asker sentrum, på samme sted som det gamle konditoriet Varden lå 150 mennesker med Askers ordfører i spissen gratulerte Tore Sigernes med nybygget som har fått en dristig arkitektonisk utforming. Fargevalget er spennende og har skapt frisk debatt blant de mange besøkende.
Åpningsseremonien ble ledet av Tore. Han delte ut gode ord og " kringler " rundt halsen til de mange dyktige hjelperne som har sørget for at også dette nybygget er blitt akkurat slik Tore hadde planlagt.
En 7 meter høy kransekake utenfor de nye lokalene ble auksjonert bort for kr. 9.000 til inntekt for Norges Røde Kors
I løpet av høsten har Tore , med god hjelp av " Kikki ", de ansatte, leverandører og håndverkere, åpnet sjokoladegalleri og installert mølle på Vollen, flyttet bakeriet til mer hensiktsmessige lokaler , åpnet to store uts a lg i det nye Sandvika Storsenter i tillegg til åpningen av Bakeri Konditori Kafeen på Strøket. Slå den!!
Flere av bransjens sentrale leverandører har gjort en solid innsats for at produksjonen og profileringen av varene skal bli best mulig. Spesielt skal firmaene Fremo Norge AS, Lund & Horni Bakeriagentur AS og K. Hovden & Co. AS nevnes.
Når vi spør Tore Sigernes om han nå skal roe det hele ned en periode får vi en rolig tilbakemelding om at " Noe mere nytt i år blir det nok ikke! "
Gratulerer med alt det nye Tore - vi er spent p å hva som blir ditt neste utspill!
Telefon: 22 23 78 80
Telefax: 22 g5 23 81 r,.f!.
J. L~ftheim AS
Kjelsås , 0411 Oslo
1 Loftheim AS ønsker alle 0 en riktig God Jul og et Godt Nytt Ar.
Vi takker for meget godt samarbeid i året som gikk og ser frem til videre samarbeid i 1994
Trondheimsfirmaet ENØKautomatikk NS har i nært samarbeide med CTM Utvikling NS i Klæbu, utviklet en ny generasjon overvåkningsag styringssystem som kan innstalleres i eksisterende og nye bygg. Systemet ble presentert for første gang på NorTech-utstillingen i Trondheim. En rekke bakeribedrifter i SørNorge har allerede tatt systemet i bruk Resultatene viser nå effektbesparelser på mellom 20 og 40 %.
ESA-systemet reduserer energikostnadene ved å regulere effektforbruket i alle tilkoplede varmeelementer når
Eivind Lervik fra ENØK-automatikk A !S og Kjell Inge Iversen fra CTM Utvikling A !S lanserte systemet på NorTechutstillingen i Trondheim.
strømforbruket er på topp. Dermed reduseres toppbelastningsforbruket , noe som betyr at den enkelte abonnent vil oppnå bet y delige kostnadsreduksjoner.
FREMTIDEN
DEN 12. INTERNASJONALE FAGMESSE FOR BAKERI OG KONDITORI
PAii~ ÅTISSERIE
RANSJENS ENESTE B ERNASJONALE ~MESSE 11994, TREFFPUNKT
Alt utstyr og materiell, alle produkter, tjenster og ideer fra spesialister over hele verden
FOR 120 LAND Fagkunnskap fra de franske bakerier og konditorier som er anerkjent overalt Verdenscupen i bakeri
Spesiell mottakelse for utenlandske besøkende og sjarmerende Paris som ønsker Dem et vellykket opphold
3 MESSER PÅ 1 ENKELT BESØK ,r,, Invitasjonen til EUROPAIN 94 gjelder også for 2andre
fagmesser. Til sammen utgjør de fem messene "SEMAINE !"L ~aw+!IW• GASTRONOMIQUE " (Gastronomisk Uke), med alt hva det GASTRONOMIQUE innebærer; industriell og håndverks-produksjon, produkter og gastronomi, forretninger, restauranter og kantiner
EUROPAIN
DEN 12. INTERNASJONALE FAGMESSE FOR BAKERI OG KONDITORI. NYTT OMRÅDE ER EUROPAIN TRAITEUR / RESTAURATION : UTSTYR OG PRODUKTER: IDEER TIL UTVIKLING
INTERSUC
DEN 39 INTERNASJONALE FAGMESSE FOR KONFEKT, SJOKOLADE, KONDITORI, KJEKS OG GOURMETPRODUKTER
INTERGLACES
DEN 17 INTERNASJONALE FAGMESSE FOR IS- OG ISKREMTEKNIKK
FOR Å MOTTA GRATIS INVITASJON fyll ut denne svarkupongen og send den til : PROMOSALONS/FRANSKE FAGMESSER, Storgata 10 A, 0155 Oslo
Tlf : 22 42 18 60 Fax : 22 42 77 11
Navn (legg ved visittkort)
ønsker å motta :
F1 0 GRATIS ADGANGSKORT FOR HELE MESSEN
F2 0 SKJEMA FOR HOTELLRESERVASJON
F3 0 PROGRAM FOR KONFERANSER OG FAGLIGE BESØK
F6 0 REGLER FOR KONKURRANSEN " MONUMENTS "
FS O ADGANGSKORT FOR ANNEN BESØKENDE (_SE VEDLAGTE VISITTKORn
INDUSTRIBAKERN'S NATURLIGE VALG
Høytemperatur tunnelovner for pizza , pitabrød , knekkebrød og flatbrød Elektrisk , olje eller gassfyrt
Nå starter EØS
EØS står for Europas Økonomiske Samarbeidsområde, som omfatter de 12 land i Den europeiske Union (EU), tidligere De europeiske Fellesskap (EF), og seks EFTA-IandFinland, Island, Lichtenstein, Norge, Sverige og Østerrike. Organiseringen av et åpent økonomisk marked for ca. 340 millioner forbrukere krever nye løsninger på mange områder - velkjente og ukjente Blant detaljene, som er viktige nok, er kravet om at brevark skal oppgi foretaksnummer og hvilket register bedriften er registrert i. Akkurat det siste er liketil i Norge , da Brønnøysundregisteret er det eneste. Ellers skal brevarket som vanlig opplyse om ansvarsform og hovedkontorets adresse etc. Mer uvant er kravet om at brevarket må oppgi om firmaet eventuelt er under avvikling. Hvis selskapskapitalen anføres på brevarket, hvilket jo ikke har vært vanlig i Norge , er forholdet mellom tegnet og innbetalt kapital viktig tilleggsopplysning. Endringer i loven om foretaksregisteret ble vedtatt i 1992 og trer i kraft samtidig med EØS-avt a len. Næringsdepartementet planlegger en informasjonskampanje I 1992 ble en ny agenturlov også vedtatt med sikte på å bringe norske regler på linje med EFdirektivene og lovgivningen i
de øvrige nordiske land. I et vedtak tidligere i år tiltrådte Norge Lugano-konvensjonen om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker.
Hjelpemidlene for å finne fram i den nye verden er mange. Et eksempel er at Næringslivets Hovedorganisasjon nå bygger opp et sentralt kompetanseprosjekt innen konkurranserett bestående av fire advokater. Formålet med satsingen er å bygge opp et serviceapparat som kan bidra med veiledning overfor medlemsbedrifter i spørsmål innenfor konkurranseretten. Det vil også bli arrangert konferanser og seminarer. Arbeidet innen konkurranseretten i UNICE , den europeiske arbeidsgiverorganisasjon, vil bli trappet opp. De fire NHO-advokatene er Jan Tore Bergh, Arnhild D Gjønnes, Arne Dag Hestnes og Svein Chr. Valen. Tallrike små og store praktiske spørsmål skal løses for å virkeliggjøre de store visjoner som ligger innebygget i EØS , det mest omfattende og kompliserte avtaleverk i Europas historie. Visjonen kom til uttrykk da EF -k ommisjonens formann, Jacques Delors i januar 1989 inviterte EFTAlandene til å samarbeide om et bedre strukturert fellesskap i Europa. Utfordringen ble tatt i
Nye svenner i faget
Alta
Lise Skorpen (23) avla 10. november fagprøven i bakerfaget. Hun er 2. generasjon ved familiebedriften Skorpens Bakeri i Bossekop og startet læretiden i 1991. Da hadd e allerede jobbet i bakeriet fra 1986. Nå har hun en bror som er konditor, en søster som står i butikken og mor og far som driver familiebedriften.
Sunde
I oktober avla Hege Elin Sørsæther fagprøven i kondi-
torfaget. Hitrajenta Hege har gått læretiden hos Agnar Olsen på Sunde og har vært innom Trondheim Kokk- og Stuertskole, på baker og konditorlinja . Nå ønsker hun seg jobb i Trondheim.
Hønefoss
Kjell Arne Brådalen fra Hønefoss avla i oktober svenneprøven i bakerfaget. Læretiden har han gått i Gomanbakeriet.
mot av statsminister Gro Harlem Brundtland , idet Norge innehadde formannsvervet i EFTA på den tiden. To forhastede klarmeldinger om at forhandlingene var fullført skapte usikkerhet om de faktisk ville føre frem , men sommeren 1992 ble de kompliserte dokumentene undertegnet. Langtrukne ratifikasjonsprosesser i de opprinnelig 19 deltagerland , nå 18 etter at Sveits i en folkeavstemning sa nei til å delta, skjerpet tvilen om EØS noen gang ville se dagens lys.
Men nå skjer det
Grunnpillaren i EØS er de fire friheter - fri bevegelse for varer, tjenester og kapital, a rbeidskraft og personer. Frihet betyr ikke at Europa blir uten regler. Omfanget av EØS- av talen og alle tilhørende direktiver dokumenterer at regler finnes i rikelig monn. Fri bevegelse betyr at varer kjøpes og selges over nasjonale grenser uten å rammes av proteksjonistiske bestemmelser - tjenester og kapital likeledes. Fri bevegelse av arbeidskraft betyr at alle i landene gjensidig anerkjenner hverandres yrkesbevis etc. Fri bevegelse for personer betyr a t borgerne i EØS -land fritt kan besøke hverandre uten formaliteter. Utstrakt samarbeid på mange andre områder - miljå , forskning , utdannelse etc -
inngår i EØS. Frihetene gir smidigere, å pnere, vennligere Europa innenfor regler som sikter mot likebehandling av alle. Og i bunn ligger et omfattende apparat for å påse at a lt fungerer som landene er blitt enige om og med avtalt kompetanse til å gripe inn hvis så ikke skjer.
Nye bestemmelser etter EØS-avtalen
Yrkessj åfø rer, og dermed også sjåfører som driver med brødtransport kan merke seg at etter at nå EØS-avtalen tr å r i kraft med nye bestemmelser, blir det forandringer for deres vedkommende. Som hovedregel reduseres daglig tillatt kjøretid fra ti til ni timer. Etter hvert blir det plikt til å innstallere fartsskrivere. Med enkelte unntak vil de nye bestemmelsene omfatte de fleste kjøretøyer med tillatt totalvekt over 3,5 tonn , mens dagens regler gjelder bare for kjøretøy over 16 tonn. Godstransportkjøretøy over 3,5 tonn som brukes til rene priv ate transportform å l er ikke omfattet av bestemmelsene.
Det finnes særtrykk av de nye forskriftene, og de kan bestilles ved henvendelse til Blankettekspedisjonen, Vegdirektoratet , Postboks 8142 Dep ., 0033 Oslo. Telefon 22 63 98 37.
VinnerDaks/111esser
Narvik
To år er gått siden baker Arnstein Karoliussen kjøpte bakeriet til Narvik Samvirkelag. Bedriften går bra og ennå bedre er hans vinnerflaks. På kort tid har han vunnet to sydenturer i avisen Fremovers og A-pressens ukentlige konkurranse " Vinn tur for to ". I oktober tok han ut den første premien og dro sammen med kona og deres to barn til Kanariøyene for et 14 dagers opphold. Neste tur utsetter han til neste år.
SIAB-messen i Verona
Under messen SIAB i Verona i perioden 29. mai til 5. juni vil en legge vekt på å understrekelsen viktigheten av at alle maskiner som leveres til bakeribransjen har sitt EF-sertifikat. Dette for å imøtekomme sikkerhets- og kvalitetsstandardene innen EF- landene.
Jølster
I mai fikk LeFi Bakst på Jølster undertegnet en kontrakt på brødlevering til ferjene og turistbåtene i Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane. Kontrakten har vært gjennomført gradvis, og nå dreier det seg om 30 båter og en ordre som er verdt 600-700.000 kroner på årsbasis Tidligere har det vært innkjøp fra mange leverandører rundt hele fylket. LeFi Bakst var de eneste som kunne forsyne hele flåten av båter på en tilfredstillende måte.
Selbak
Allerede i oktober startet julebaksten hos Gudesens Sønner AS på Selbak. De har ansatt fem ekstra personer i bakeriet for å få unna julebaksten, som for det meste består av sirupssnipper og pepperkaker. I bakeriet h a r de en maskin som klarer mellom 40 og 50.000 kaker i timen.
Flekkefjord
Bakeriprosjektet som Sirdal støttegruppe for Estland har jobbet med siste halve året realiseres nå Maskiner og annet utstyr er anskaffet og Utenriksdepartementet har bevilget 250.000 kroner til transport og oppføring av bakeriet i Vajike Maja.
Tjøme
Nøtterø Bakeri & Konditori AS har kjøpt varelager og driftstilbehør til Ormelet Bakeri og Konditori NS som i høst ble slått konkurs. Som en følge av dette skal det åpnes et nytt utsalg i Tjøme sentrum.
Trondheim
Begynner folk å bli lei kneippbrødet? I Trondheim setter nå butikksjefer bevisst kneippbrødet bakerst i tilbudshaugen av brød. De prøver å lede oppmerksomheten mot andre brødtyper på denne måten. Flere steder står kneippbrødet i anonyme kurver ved siden av lekre disker med storbrød Flere kjeder har utviklet egne brød med navn som skutebrød
og norsk fjellbrød. Og interessen synes å øke blant kundene for de noe dyrere og mer fristende brødene i hyllene.
Fauske
Regie Sjø (24) utdannet seg som konditor i Tromsø. I ettertid var det vanskelig å få jobb begynte hun med ombygging i et eldre bolighus i Vantnbygda ved Fauske. Der har hun fått kjølerom, bakerovn og eltemaskin, samt annet nødvendig utstyr. Med noe egenkapital, støtte fra Bygdeutviklingsfondet og utviklingsselskapet FUI AS på Fauske ble hennes drøm om et eget konditori realisert 17. september. Nå leverer hun bakervarer til hoteller og dagligvareforretninger.
Bosnisk bakerkunst i Lakselv
Baker Nihad Horic drev eget bakeri i Sarajevo inntil byen ble tilintetgjort. Da han kom til Norge for omlag ti måneder siden jobbet han en tid ved et bakeri i Sandnessjøen. Deretter ble han overflyttet til flyktningemottaket på Stabbursnes og der fikk bakerparet Randi og Edvin M. Hansen høre at det fantes en baker blant flyktningene. I Lakselv har de en fadderordning som innebærer at den formidler kontakt mellom lokalbefolkningen og flyktningene. Det ble jobbintervju og saken var klarNihad Horic og hans kone Sabina fikk leilighet i Lakselv og Nihad ble ansatt i bakeriet. Dette har også resultert i at bakeriet har lansert sitt "Bosniabrød" som har blitt utsolgt ved dagligvareforretningene.
Kakemenn fra Polen
Selskapet Herdis NS i Haugesund har inngått en samarbeidsavtale med et polsk bakeri som gjelder import av bakervarer til hele landet. Siden starten var i november består de første leveringene av kakemenn med tanke på julesalget. Senere vil det bli levering av andre produkter, og Berd Hanssen, som står bak firmaet, antyder at frosne varer kan bli hovedsatsingsområdet.
Bakere og konditorer fra de fleste europeiske land møtes i Messecenter Herning, når fagmessen Nordbag '94 finner sted i dagene 16. - 20. april 1994. Messen som er den mest besøkte bakerimessen i NordEuropa, hadde i 1991 16.500 besøkende. Allerede nå er det mange som har annonsert sin ankomst til Herning i april neste år.
Det er denne gang 6. gang som Nordbag-messen arrangeres. Den har siden starten vært preget av fremgang, både når det gjelder økt areal , antall utstillere og besøkende. Fremgangen er et resultat av det gode samarbeide mellom Leverandørforening for bagerimaskiner og -inventar, Bagerog Konditormestre i Danmark og Messecenter Herning, underbygget av en målrettet markedsføring både i Danmark og ellers i Norden.
Godt over 80 firmaer har allerede reservert standplass i Messecenteret og blant de påmeldte er det også leverandører fra Norge, Sverige, Tyskland og Holland. Det understreker messens voksende internasjonale betydning, sier prosjektleder Klaus Erichsen.
Nordbag-messen er tradisjonelt det viktigste møtestedet for bakere og konditorer fra hele Norden. Etter vertslandet selv, er det bakere og konditorer fra Norge som topper besøksstatistikken.
En undersøkelse gjort blant
Messekomiteen omkring Nordbag ' 94 klar til å gå i gang.
de besøkende under messen i 1991, viste at 70% var tilknyttet bakerier og konditorier. De resterende 30 % kom fra brødog kakefabrikker, supermarkeder, hoteller og utdannelsesinstitusjoner o.l.
Under Nordbag '94 vil det også være en rekke faglige aktiviteter. Det meste innenfor bl.a. konditor- og dessertkunst, vil bli presentert.
Konkurranser blir det også Danmark gjennomfører sin nasjonale konkurranse for Ung Baker under messen. Det kan i tillegg nevnes at Danmark i de to siste årene har vunnet gull, supplert med henholdsvis sølv og bronse i det internasjonale mesterskapet for Ung Baker. Det planlegges også en internasjonal konkurranse under Nordbag ' 94. Mer informasjon om denne vil komme senere.
Det sunne og ernæringsriktige brød vil også bli et tema som sikkert mange av råvareleverandørene vil satse på under messen. I 90-årene er vi kommet inn i en epoke hvor forbrukerne nettopp er opptatt av et sunt og ernæringsriktig kosthold. Sunt og ernæringsriktig brød er blitt en viktig del av ethvert måltid.
Ingen Nordbag-messe uten Nordisk Festaften, som denne gang arrangeres søndag 17. april 94.
Baker- og Konditorbransjens Landsforening arrangerer sammen med Expert Reiser fellestur til Herning. Avreise blir fra Fornebu , Oslo , fredag 15. april 1994 kl.15.30 med retur til Oslo igjen mandag 18. april kl. 17.55. Mer informasjon om reisen og priser, vil komme senere
Mitt syn på saken
Jeg kan se at dere tar opp ISO 9000-9003 i deres blad. Da jeg har vært på forkurse n e til ISO sertifisering må jeg komme med en liten advarende pekefinger til bransjen - ikke for at ISO ikke er nødvendig , men det koster mange penger å gjennomføre e t fullverdig ISOsertifiseringsprogram. Det ko ster ans lagsvis ca 200-300.000 kroner i løpet av en to-årsperiode for bedriften. Du er ikke selvskreven til får sertifikat etter dett e, ISO er e n kontiunerlig prose ss so m du starter på og aldri avs i utt er. I tillegg kommer sertifikatet dersom du består eksamen ( alle ledd i bedriften fra hjulvispen til direktøren). Det koster ca. 25 - 30.000 kroner pluss oppdatering 2 ganger i året ca. 15-20.000 kroner. Da kommer det en fra sertifiseringsselskapet og går gjennom alle prosedyrer og ledd i bedriften. Har det da slått sprekker i rutinene/ prosedyrene så er det mye enklere å miste sert ifikatet enn det var å få det. Jeg tror man ..
kan komme nokså langt i små og mellomstore bedrifter med å bruke godt gammelt bondevett. ISO har veldig mye med holdningen til de ansatte å gjøre Ikke for å nekte noen, heller ikke si noe stygt om det. Det er vel og bra med et slikt system fo r litt større bedrifter. Bedrifter med 15-20 ansatte er pr. i dag nokså lett å holde oversikten på. Det som er litt av poenget med ISO er å lede alle funskjonene som skjer i en bedrift. Alle funksjoner fra du komme r inn døra til du går ut døra. For de som føler at de har for dårlige rutiner og vi l gjøre noe med dette kan jeg bare si at man bør studere en del av oppbyggingen til ISO. ISO- sertifikatet har ikke noe med kvalit eten på brødet å gjø re , kun med måten du gjør det p å, s lik at brødet blir helt likt hver gang ISO er blitt et Jappefenomen. Med det mener jeg at a lle skriker om at du må sertifisere deg , hvis ikke bytter de leverandør. Slike bedriftsledere synes jeg personlig ikke så
Bli med til Europain '94
Europain 94 arrangeres i Paris i perioden 26. februar til 3. mars. Her blir det tre messer på samme tid. 1. Europain som er fagmesse for bakeri og konditori, og nytt i 1994 e r utstyr og produkter, ideer til utvikling. 2 Intersue som er fagmesse for konfekt, sjoko lad e, konditori, kjeks og gourmetprodukter. 3 Int erglaces som e r fagmesse for is- og iskremteknikk.
I forbindelse med messene arrangerer BKLF en fellesreise til Paris i tiden fredag 25. februar til mandag 28. februar 1994. Det blir avreise fra O slo fredag kl. 16.35 og retur fra
Paris mandag kl 16.45. Overnatting blir 3 døgn m / frokost på Victoria Palace Hotel som er et 4-stjerners hotell i Latinerkvarteret. Prisen blir kr. 4 805 pr. person i dobbeltrom eller kr. 5.620 for enkeltrom.
Dette inkluderer flyreisen tur retur , 3 overnattinger m/ frokost , transport flyplassen / hotellet og felles transport hotellet-messen lørdag 26. februar. Påmelding snarest mulig og senest 15. januar 1994. Har du spørsmål angående reisen så venn li gst ring N in a Skjelbred, tlf. 22 96 50 07
mye om. Særdeles hvis din bedrift leverer bra varer. Noe annet er om de har tenkt nøye gjennom det, og at omsetningen til den kunden er så stor at en stor del av disse utgiftene kan dekkes opp av denne kunden. Men som regel er ikke kundene interessert i å betale mer for varene etter en sertifisering. For ingen må tro at de kan få en slik ting uten at det går ut over prisene. Vel og merke vil gode rutiner føre til mindre svinn og øde lag te varer. Men kan de små bakeribedriftene i Norge klare en slik utgift på toppen av det at det er harde tider for al le næringer. Jeg har mer tro på at man fokuse rer mer på kvaliteten som ligger i all e de gode bakervarer som produseres. Dersom noen av bladets lesere har spørsmål elle r lurer på noe , så kan de ta kontakt med meg for nærmere diskusjon.
Over til noe annet:
Jeg foreslo nylig for en baker i Sør-Norge at man kanskj e burde ha en avtale med grunnsko lene i Norge slik at a ll e som går i 9. klasse og står for tur til å flytte ut av hjemmet kunne få besøke et bakeriet. Dette for å vise dem fordelene med et godt bakverk. Også det at det er ikke store arbeidet å lage bakverk hjemme. Til de som tror at dette vil ødelegge salget for dem, vil jeg si at jeg tror at tv ert om vil man få de unge bort fra fabrikk-kaker ,for ingen vi l ve l med godt hjerte spise disse kakene etter å ha smakt et ordentlig bakverk. På litt sikt tror jeg salget vil ta seg opp med en slik løsning. (Holdningsskapende arbeid for bakeren.) Kanskje fin ner man flere bakersvenner og konditorer blant disse, sl ik at man kan få inn litt mere kreativitet i en fra før kreativ bransje.
Odd-Ivar Paulsen
Der det skjer noe der er Nina
Stadig er BKLFs sekretær Nina Skjelbred på farten. Hun er nærmest fast " inventar " i alle landsfo ren in gens aktiviteter. Slik som her under Norges Cup for et par måneder siden. I !duns prøvebakeri viste hun også sine ferdigheter ved å glede deltagere og dommere ved å servere dem vafler mellom øktene.
Jul og tradisjoner hører s,
Denne juleberetning
fra Ebbe Larsen ble skrevet ifjor. I mellomtiden omkom han, som kjent, dessverre i en bilulykke i Danmark. Hans beretning om «Jul og baketradisjoner» synes vi inneholder mange likhetspunkter med forhold vi også har her hjemme. Vi velger å minnes norgesvennen Ebbe Larsen på denne måten.
Gammeldags mat og hjemmelagde julebrød og pålegg er rester fra den tiden da enhver husholdning, i hvert fall på landet , med respekt for seg se lv slaktet til jul. Der var det ender og gjess , og den altoverskyggende julegrisen , men mange steder også gjøkalver som måtte ta farvel med livet. Til julen hørte også et utall av "kaffebord Det var masser av klippe-klistre aftener, og det var også de store familieglade juleaftener og de nærmeste juledagene. Da var det karer og piker - og selvfø lgelig barna som skul le tilgodeses og kjæles for med "Litt munngodt".
Baketradisjoner
Det ble utviklet en masse brød- og kaketradisjoner som senere ble fulgt opp med fremstilling av konfekt og søte saker i lassevis. For alle tilbud skulle være overdådige. Også frukt hørte julen til - noe det stadig gjør.
I gamle dager var det eplene og vinterpærene som var p å bordet i julen. Eplene ofte som ·'stekte epler·• med litt smør og kanelsukker , stekt om aftenen på kakkelovnens ildsted. Kjøkkenets komfyr var sjelden fyrt opp om kvelden, idet den varme maten alltid ble spist ved middagstider. Brødtradisjonen ved julen er meget
gammel, og det var årets høydepunkt når det ble bakt "hvedebrød" (franskbrød) og "sigtekaker" - store runde brød , bakt av blandet hvetemel og siktet rugmel. eller av rent siktet hvetemel - såkal te julekaker. Dette var absolutt ikke hverdagskost. Disse ble bakt i de store, murte bakerovnene , hvor også rugbrødene til det <laglige bruk ble bakt. Av kaker var det faktisk kun simple former som f.eks en slags peppernødder. som kunne bakes i disse store ovnene. En annen form for kaker , var vafler o.l.. bakt på det åpne ildsted i store langskaftede vaffeljern. Da jernkomfyren ble oppfunnet på s lutt en av 1700 tallet , skjedde en eksplosiv utvikling i bakekunsten i hjemmene Plutselig kunne husmoren fremstille rørekaker/ sandkaker, småkaker og kakebunner, samt alle former for fint bakverk med gjær eller bakepulver i jernkomfyrens lill e, men effektive stekeovn. Her kunne også kjøttet ovnsstekes. og det ga jo variasjon fra grytekoking og gryteretter. Dyktige kvinner skrev sine erfaringer ned , og dern1ed begynte kake- og bakebøkene sin fremmarsj. Det var en revolusjon på kjøkkenomr ådet. Fantastisk - men en kjennsgjerning er det at i løpet av 100 år , fra 1800 til 1900 ble nesten alle de gamle stekovnene revet ned - og erstattet med komfyrer. Samtidig steg kravene til møllene for å få et godt hvetemel. Gjærbrød ble utroligt populært , men det skapte også sine problemer.
Gjær var nemlig ikke av en sådan art som vi kjenner i dag. Derfor gjemte man sin gjær ved hjelp av "tre-gjærkranse" , som ga en stor overflate. Denne ' Gjærkrans" dyppet en i den gjærende deigvæsken eller i det gjærende øl, hengte det til tørk i bryggerhuset , og gjærcellene i milliontall tørket og overlevde til neste bakedag e ller bryggedag. Ganske smart , ikke sant? Det ska l nevnes at Amerika-emigranter hadde sin egne "gjærkrans" med i bagasjen.
Julekakens utvikling
Det mest danske av a ll dansk julebakst ble på 1800 og 1900 tallet "Ju lekaken ". Det begynte med en søt gjærdeig , laget av søtmelk og tilsatt rosiner og syltet sukat. Som nevnt så var ikke gjæren hverken hurtig eller stabil, så man fant ut at deigen måtte lages om aftenen - og så bake i komfyren dagen etter. Dette g ikk av og til heller ikke bra. for ofte '· løp"' deigen sin vei. Derfor fant man på " langsom•· hevning, med at deigen ble innpakket i et klede og lagt i et spann kaldt vann til dagen derpå. Da ble den tatt opp og formet til en krans eller kringle på bakeplaten Etter det fikk den lov til å heve seg litt ved komfyren og bakt med pådrysset sukker.
Siden ble "vannkring len" til. og smaken var utrolig god på grunn av den lange ligg etide n. Rosiner og sukat ble tilsatt i anledning julen. og man formet runde. flate kaker av deigen. ofte "skåret " med et kors. e ll er en ••jødestjerne ' ' til pynt. og så var den opprinnelige julekaken født. De danske bakerne tok for a lvor fatt på rugbrøds- og kakebakingen på 1800 tallet , i takt med de gamle gårdsovnenes nedrivning. Og da bakeren lærte margarinen å kjenne i siste halvdel av I 800 tallet. og fra innvandrede bakere lærte å '·rulle gjærdeiger og butterdeiger", ja så forfintes den noe bastante gjær-julekaken med hjelp av innruller fettstoff. I mellom hver av de 3 rullinger
ble rosinene og sukat pådrysset. Deigen til " bakerens julekake" var noe stivere enn til snegler og wienerbrød, så de tykke kakene kunne holde fasongen når de kom ut av ovnen. " Bakerens julekake " ble utroli g populær, og ingen husmor kunne gjøre bakeren denne kunst etter. Især i landbakeriene med 2 - 3 e ll er flere " brødvogner" kjørende rundt , ble disse "baker-ju lekaker" fremstilt i tusentall. Det var ut enkelig at en husholdning ikke kjøpte minst 2 - 3 stykker for å ha til alle juledagene. Blodet fra julegrisen ble også forsøkt anvendt, men til brød ble dette a ldri riktig populært. Det viste seg langt bedre å blande blodet med gryn, kraftige krydderier , rosiner og spekkterninger, og så koke det hele som en pølse. Blodpølsens popularitet er større enn noensinne den dag i dag, og kan nå fåes hele året i omtrent hele vest-europa.
Råmelkskaken
En helt spesiell ·'pannekake" var '·råmelkskaken'" Det var centimeter tykke pannekaker , fremstillet av den overfete og næringsfylte melk fra kuene som nettopp hadde kalvet. Dog var det bare 3. melkning som ble brukt. Dette ble regnet som en delikatesse. Aldri var man redd for å eksperimentere , så julebrød ble ofte krydret. Deigen ble laget av en halv hjemmelaget ø l, 1/2 melk og brødet kalles "vørterbrød " og finnes stadig i handelen i Sverige.
Kaker for komfyr
Eplekake: Kokte epler , ristede brødkrummer - helst av hvetebrød, sukker , smør , evt. kanel.
Epleskiver: En særlig panne med hull er. en stang i midten med krok til oppheng over ild. Koke s i fett.
Epleskivene ble den danske landsby-familiens aller mest elskede bakverk, og det er det fortsatt. Kjernemelk fra smørkjerning ble ofte brukt.
Pannekaker: Disse ble laget av siktet hvetemel. fløte , melk.
111111eu
hjemmelaget Øl, sukker og smør. De ble stekt i svinefett eller klaret (fett av okse).
I gamle danske Skåne ble "s pidkaker" populære . Ca. like deler egg, mel og sukker ble forsiktig! helt på spiddet som var montert på en papirkledd genvalse. Når massen var tørr la man et nytt lag osv. Dette bakes stadig i stort antall i Sverige, men ble aldri populært i Danmark. I Tyskland eksperimenteres på samme måte med "spiddet". Her ble kakemassen påsmurt i jevnt tykt lag , og først når massen fikk kulør , kom et nytt lag på osv. Når "kakerullen" hadde en tykkelse på noen centimeter, ble den fjernet og avkjølt. Når den ble skåret i skiver så man et mønster av brune og lyse "ringer", presis som årringene i et tre. ( tysk: baum). D erfra kommer navnet "Ba um-ku chen", som er en delikatesse den dag i dag i hele Tyskland
Julekakens tekniske utvikling
Den "riktige" danske julekaken var utviklet ved innrulling av margarin i en søt gjærdeig. Den nådde sitt kvalitetsmessige høydepunkt kort før 2. verdenskrig, og ble etter krigen "gje noppdaget" da margarinkvalitetene ble forbedret, både smaks- og bakermessig. Men så begynte de kreative bakerne - og deres leverandører å eksperimentere med innfylling av remonce/borgmestermasse i julekaken. Langsomt gikk man bort fra den flere centimeter tykke og litt bastante julekakedeig og til å bruke wienerdeig på 4 - 6 millimeters tykkelse , skåret i kvadrater , fylt med masse og rosiner. Deigstykket ble foldet sammen, vendt om og rasket og bakt, enten som frittstående - eller mer og mere bakt i aluform. Forbrukerne tok de nye julekakefor-
ROSINER
AUSTRALSKE SULTANAS
mer til seg - og det var jo fint at et nytt produkt utvikles og gir ekstra god omsetning. Men et lite hjertesukk ; den "riktige" julekaken forsvant mer og mer fra bakernes so rtiment. Og det er synd!
Ser vi på våre naboland angående juletradisjoner, vil nordmennene ikke for alt i verden unnvære sin gamle norske julekake, og svenskene vil ikke av med deres Lucia-brød. Jeg vil gjeme gi den gamle danske julekaken en sjanse og har fun-
net fram en oppskrift som vi her gjengir:
1 I søtmelk, 8 egg, 150 g sukker, 200 g gjær, 100 g røremargarin , 20 g kardemomme, ca. 2200 g hvetemel av god kvalitet. Denne wiener-grunndeig legges som vanlig kaldt, og skal være betydelig stivere enn a lminn e li g wienerdeig. Den hvile s litt , og så rulles inn 50 % margarin (av deigvekt) i dette tilfellet ca 2 kg god rullemargarin. Det rulles 3 x 3. Ved 2. rulling dekkes midters te del av deigen med "rund" hånd med rosiner (man kan også prøve med blanding sukat/rosiner).
Di sse julekakene veies av 200 g, 300, 400, - ja helt opp til 1,5 kilo. De rundes opp, anraskes, skjæres i kanten og trykkes ned mot midten. Strykes med eggetryggelse og raskes ved svak varme og bakes. (Alle bakes frittstående.)
Gode
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40,- pr stk. (inkl. mva.) + porto/ postoppkrav
Schwarzwalder Kirch kaken er velkjent for de fleste. Den er å få over hele verden, men da jeg prøvde å finne historien bak kaken fikk jeg problemer.
Martin Wissler som er prøvebaker hos firmaet Martin Braun tok en telefon til sine foreldre i Syd-Tyskland og
Sehwarzwalder liin
råvarer som de allerede hadde , bortsett fra sjokolade. De hadde lange tradisjoner i dyrking av kirsebær, som b lant annet bl e hermetisert. K irsebæme ble også brukt til å produsere det etter hvert så kjente brennevinet "Kirschwasser" som ble brukt ti l å dynke kakebunnene. Schwarzwalder Kirschtorte kom i sa lg førs te gang i 1920. Før s t på de lokale restauranter og hoteller, for siden å bli verdensberømt.
Resept Schwarzwalder Kirchtorte
I stk. MB Plastring diam. 24 cm , I stk bakt mørdeigbunn, diam. 24 cm, 40 g apr ik osmarmelade.
fikk svar som følger. Kaken har sin opprinnelse naturlig nok fra området Schwarzwald som ligger i Baden Baden
strekker seg helt fra Basel i Sveits til Karlsuhe i Tysk land. Bøndene i område t var dem som først bakte kaken med
Ringen fettes og meleres med melis. Stryk aprikosen ut på mørdeigen og se tt ringen over denne.
htorte
3 stk. Bi scao sjokoladebunner diam. 23 cm, 300 g kirsebærmarmelade , 20 g MB de sse rtpasta Schwarzwalder Kirchwa sser, 500 g L a uter s ukker (sukkervann). De to sistnev nte bl a nd es sammen. Legg e n sjokol adeb unn i rin ge n Dynk denne og sprøyt 2 stk sirk ler med kirseb ærma rmeladen på sjokoladebunnen
Krem
150 g Alaska Nøytral, 200 g va nn (ca. 20 grader), 40 g MB dessertpasta Schw. Kir sc hw. , 1.000 g Tine kremfl ø te ferdi g pisket (usøtet). Bland det flytende med Alaskan og bland det inn i kremen. D y nk også d e neste lag med bunn er. Fyll opp rin ge n m ed to la g krem. Pas s på å få kremen god t ut i kantene og avslutt med krem plant med ringen . Marker kakestykkene med det sam me Legg en ut s tikker-ri n g midt på kaken og
s trø sjokorasp i denne. P y nt med krem og bæ r. Kaken settes på kjøl i ca 2 tim er før rin ge n taes av. Pyntes med sjokorasp rundt kanten.
NB. He rmeti ske kirseb æ r kan bl andes med væske n den li gger i sam men med Kabi og s ukke r ( 120 og 200 g) til kir sebærmarm e lade
Lykke til.
Vennlig hilsen
Olaf Kr. Silsand
Foto: Tor-Herman Næss
(for opp til 100 1 fløte (direkte fra emballasjen) pr.time , uten egen kjøling
AS BAKERI
liarl Petter Nordby til fil01en~
Vi skal skynde oss å legge til at det er ikke vår president Karl -P etter Nordby selv som nå vil være å se på filmframvisninger land et rundt. Det er hans bakeri og konditori som er benyttet i en ny film som er laget for NHO. En video som skal rette lyset mot bedriftsutvikling, og hvor virkelige skuespillere benyttes i rollene som bakere og konditorer. Synes du ikke skuespilleren Arne Lindtner Næss gjør seg som konditor på opps lagsbildet sammen med Karl-Petter Nordby? Han gikk i hvert fall fullstendig opp i rollen som den store fagutøver da vi overvar en del av opptakene. Og Karl-Petter kunne nok gi ham en del gode råd med på veien Sine kunder kunne han gi det råd at de kunne komme igjen dagen etter, siden inngangen var fyllt med lyskastere og annet teknisk utstyr (bilde 2) Også skuespillerinnen Jorun Kjeldsby falt naturlig inn som bakeriansatt i filmen. Nå kan altså du selv bedømme resulta-
tet av filmen siden den ligger ferdig i disse dager. Den kan benyttes i undervisningsøyemed og egner seg for medlemsmøter og seminarer 1 bedriftssammenheng. Innhol-
det skulle nok kunne gi grunnlag for diskusjon og sette lyset på mangt innen driften av e n bakeribedrift. Spilletiden er 20 minutter og nærmere opplysninger angående den kan du få
hvis du henvender deg til NHO eller BKLFs sekretariat.
