Baker & Konditor 12. utg. 1992 91. Årgang

BRØDBASE

TJUKKE SKIVER - brødnyhet for unge storspisere

Tjukke Skiver er spesielt utviklet for å tilfredsstille barn og ungdoms krav til et godt brød. Under utviklingen har brødet blitt testet på barn og tenåringer og responsen har vært en-

Tjukke Skiver er rasjonelt å produsere. Ingen oppveiing, en sekk på 20 kg er tilpasset 20 liter væske.

Tjukke Skiver anbefales bakt i former, netto tydig positiv.

Tjukke Skiver er også testet hos bakere. Konklusjonen er meget positiv. Enkel, sikker produksjon og god smak.

vekt 750 gram. tftll A. Bli med på brødsuksessen - prøv \ Cft~., Tjukke Skiver nå!

BAKER•KONDITOR

Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening

Redaktør: Direktør Svein Flesland

Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals

Redaksjonssekretær: AmeW. Wisth

Redaksjon og abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen , 0277 Oslo.

Tlf. : (02) 50 40 80

Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt.

Annonsesjef: Bente B Amundsen

Tlf.: (02) 29 97 02 Telefaks (02) 28 50 85

Annonsemateriell sendes: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.

Tlf.: (02) 73 17 10. Telefaks (02) 73 16 90. Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E, 0382 Oslo.

Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s, Oslo ISSN 0005-4062

Redaksjonen avsluttet: 8

Tanker foran et årsskifte og ved en periodes slutt

T [i lever alle i en omskiftelig tid. Ting endrer seg V stadig raskere. Norge har sluttet seg til EØSavtalen og det indre marked som etableres fra 1993. Vi sender søknad om medlemsskap i EF I deler av Europa utkjempes det blodige kamper for selvstendighet innenfor nye nasjoner. Det er stor uro innenfor pengemarkedet. Selv trauste Sverige er i krise, og velferdsstaten der er i fare. På samme tid prøver industrilandene på kontinentet å samle seg til et marked. Det diskuteres utvikling mot union, og en forsøker å legge grunnlag for ny vekst ved å rive ned tollmurer og andre barrierer. Om uenigheten er stor innenfor alt dette, er det i hvert fall hensikten å knytte nasjonene bedre sammen i et forpliktende interessefellesskap ut fra tankene om at samhold gir styrke, og at det kan gi fred.

Positive fremtidsvyer blander seg med urovekkende signaler. Fremtidstro og håpløshet, utvikling og tilbakegang er begrepspar som vår hverdag svinger mellom og preges av. Hvor står Norge i denne sammenheng, og hvor står norske baker- og konditormestere? Vi er små brikker i systemet, men vi er likevel nødvendige deler av helheten. 80-årenes optimistiske oppgang er historie. Vanskeligheter har vi på mange andre områder her i landet. Bank- og forsikringskriser avløser hverandre, våre store industrilokomotiver går med underskudd. På mange steder i vårt samfunn er det meget som bare hangler og går sånn passelig

Hvordan er det så for oss som driver innenfor baker- og konditorbransjen? Vi har også vårt å stri med Kampen om kundene blir stadig hardere Prisene er meget presset, samtidig som det settes stadig nye krav til den enkelte bedrift om forhold som bedriften skal gjennomføre. Jeg tenker da i første rekke på lovbestemte krav om innføring av internkontroll, men jeg tenker også på

nødvendigheten av å innføre kvalitetsstyring på et eller annet nivå i bedriften. Det fokuseres sterkt på våre produkter. Holder de mål? Er de rene? Kan det settes spørsmålstegn ved dem? Våre kaker er stadig i søkelyset. Når det gjelder våre ansatte, skal disse utdannes bedre. De skal gis en meningsfylt arbeidssituasjon , og vi skal skape medarbeidere som med interesse og iver går inn for å trygge bedriftenes fremtid. Kravene til oss er mange, og utfordringene er store. Likevel tror jeg at vi innenfor baker- og konditorbransjen hittil har hatt noenlunde brukbare forhold. Med stor arbeidsinnsats, med nøysomhet og forsiktighet har de aller fleste av bransjens utøvere klart seg noenlunde godt. Mange andre bransjer har i de siste årene opplevd stor nedgang. Bakerbransjens omsetning har vært holdt oppe, på grunn av at vi produserer verdens beste produkter Jeg tror vi kan si det så sterkt, at bakerens produkter er velsignet på flere måter. Jeg vil avslutte denne oversikt over Europas, Norges og bakerbransjens situasjon med å si at jeg tror fremtiden for oss vil være relativt stabil og sikker. Svært mye av vår fremtid er avhengig av vår evne til å tilpasse oss fremtidens krav og utfordringer, og der tror jeg at baker- og konditorbransjens utøvere alltid har greid disse utfordringene. De vil greie det også i fremtiden Når det gjelder meg personlig, så er det nå også slutt på et par og tyve års periode som redaktør i dette fagbladet. Jeg vil takke for alt jeg har lært og alt jeg har fått oppleve. Jeg vil takke alle de gode venner jeg har fått i denne bransjen. Det har vært en god periode i mitt liv, krydret med både medgang og motgang, slik som det skal være over en såvidt lang periode. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alt godt for alle som har sitt arbeide knyttet til baker- og konditorbransjen.

EN RIKTIG GOD JUL

Faglig 1nøte i konditori-

Vel 70 medlemmer i Konditori- og finbakergruppen var 7. og 8. november samlet til faglig møte i Fellesmeieriets lokaler i Oslo. Andre dagen var de også på besøk hos Martin Nordby a/s, og beså hvordan firmaet har etablert et konditormiljø på Økern, med mange interessante aktiviteter.

Møtet åpnet med at Norske Meierier orienterte om ny teknologi, som gir muligheter for produkttilpasning til blant annet baker- og konditorvarer. Målet er å fremstille funksjonelle produkter til næringsmiddelindustrien. Rullesmør i form av to kilos flak, er de første spesialproduktene til bakeformål fra Norske Meierier. Wienerbrød bakt på grunnlag av det nye rullesmøret ble smakstestet, og syntes å falle i god smak hos de fleste.

Det er en økende trend i flere land å utvikle konkurransedyktige produkter fra melkefett, blant annet Frankrike, Tyskland og Danmark. Fra Norske Meieriers side ble det understreket at rullesmør-produktene vil bli markedsført som flak a 2 kg., og kan legges direkte på deigen og rulles inn uten bearbeiding. Rullesmør er

et rent produkt uten noen hjelpe- eller tilsetningsstoffer. De tilstedeværende hilste produktet velkommen, men de ga imidlertid klart uttrykk for at det er av avgjørende betydning at det nye produktet blir konkurransedyktig i pris. Det ble også understreket at det er meget viktig at Norske Meierier legger tilstrekkelig salgsinnsats inn i markedsføringen av det nye produktet.

Ostekaker og reseptforslag

Det ble presentert en rekke forslag til ostekaker. Amerika er et foregangsland når det gjelder produksjon av ostekaker, ble det opplyst. Testforsøk gjennomføres ofte i stor stil på Island, og erfaringer derfra ble presentert. Under lunchen ble det servert forskjellige typer ostekaker som dessert og det ble delt ut resepter på disse, samt reseptforslag for anvendelse av Tine rullesmør i wienerdeig og butterdeig. Delta-

Sigurd Hølland i Norske Meierier orienterer.

geme fikk en interessant omv1smng i Fellesmeieriets produksjonslokaler. Fra meieriets side ble det understreket betydningen av kvaliteten på de forskjellige produkter. For å sikre denne, arb1eides detnå med kvalitetsstyringsopplegg, og det tas sikte på å bli Veritas-sertifisert i første halvdel av 1993. I fremtiden tar meieriet sikte på å dele ut produktblad i tilknytning til de forskjellige produkter som selges. Fra deltagernes side ble det reist en rekke spørsmål og ønsker med hensyn til blant annet emballasjens størrelse, og den servicegrad som er ønskelig når det ~~elder leveranse av produkter fra meieriene. Under avslutningen på Norske Meieriers program, orienterte Odd Hovden fra firmaet K. Hovden & Co a/s om sitt arbeide med å skape en effektiv transportemballasje for blant annet kremkaker/napoleonskaker og lignende, som trenger en sammenhengende kjølekjede fra produksjon til utsalg. Torbjørn Ecklund og Olaf Silsand ga en omfattende presentasjon av Braun-produkter. Julemarsipan laget på grunnlag av Li.ibeckermarsipan, pyntesaker og pen innpakning. Konditormester Olaf Silsand orienterte om Braun-produktenes gode egenskaper. Spesielt kom han inn på de nye alkoholholdige smaksingredi-

Knut Maroni orienterte.

ensene, som i dag kan kjøpes til en langt gunstigere pris enn tidligere, og med langt bedre kvalitet. Han presenterte praktiske hjelpemidler i produksjonen av forskjellige typer kaker, og han viste en utsøkt samling av marsipanfigurer. Torbjørn Ecklund demonstrerte om hvordan en med enkle midler kan pynte en eske ved hjelp av bånd og rosetter. Pene kakebokser er også et produkt han nå forsøker å lansere. Boksene er av gammel design, og skulle være helt i takt med den trend som for tiden er på gang.

Spennende hjelpemidler for mersalg i butikken

Dette var et tema som Sverre Holm fra Inter-Koba a/s sto for. Han presenterte kjeler for varm mat, jern til å steke vafler med, og jern til å produsere kaker. Holm har samarbeidet mye med arkitekt Steffen Langfeldt. Det er blant annet han som har stått for innredningen av T-haven hos Martin Nordby på Økern, som møtedeltagerne skulle besøke dagen etter. Arkitekt Langfeldt har vært ansvarlig for innredningen av et stort antall serveringssteder i Oslo, og han hadde klare synspunkter på hvordan et spisested skal være innredet, både når det gjelder farger, møbler, gulvbelegg, veggbekledning, salgsdisker m.m.

Beundringsverdig bedrift

Søndag foregikk arrangementet i T-haven, Martin Nordbys lokaler. Martin selv ønsket hjertelig velkommen, og ga en orientering og de ideer som lå bak samt aktivitetene.

De tilstedeværende ga uttrykk for stor beundring for det som firmaet Martin Nordby a/s her har skapt, og det ble stilt mange spørsmål. Martin Nordby ga spesielt uttrykk for at han ønsker mest mulig åpne forhold, og uttalte at han stiller gjeme sine erfaringer og kunnskaper til disposisjon for de

rinbakerigruppen

som måtte ønske å lære fra ham.

Silketrykk på kaker

Bakermester Tor Jan Sevaldsen demonstrerte hvordan en lager silketrykk på kaker. Oppfinneren Bjørn Mokkelbost fra Kristiansund demonstrerte ved hjelp av enkle hjelpemidler hvordan det hele går til. De viste også kaker hvor systemet blir benyt-

Olaf Silsand orienterte om Braun-produkter.

tet. Sevaldsen fortalte at allerede var flere firmaer i Kristiansund kontaktet, og solgt opplegget til disse. Systemet er velegnet blant annet til gjengivelse av firmalogoer og navn. Presentasjonen vakte stor interesse, og det ble opplyst at det vil bli arrangert kurs i opplegget i begynnelsen av 1993. Kurset blir arrangert i Kristiansund i regi av Sevaldsen og Mokkelbost. Dette er helt klart en nisje for bedrifter som ønsker å gå nye veier.

Fag- og produktsjef Nils Frium og salgssjef Vidar Holt i a/s Pals presenterte deretter en sjokoladesprøyte som brukes i forbindelse med marmorering på kaker. Også Zeelandias nye fettsprøyte ble vist. Begge disse apparatene er meget godt anvendelige i konditorproduksjonen. De er også meget miljøvennlige og ressursbesparende. Kostnadene ved å anskaffe maskinene blir raskt innspart i form av mindre forbruk av råvarer. Frium understreket at

a/s Pals med disse maskinene ikke tar sikte på å bli maskinleverandør.

Siste post på programmet var BKLFs strategiplan for 1993 - 94. Adm.dir. Knut Maroni presenterte strategiplanen og kommenterte den. Den ble også kommentert fra tilhørerne. Strategiplanen er et verktøy som skal brukes i forbindelse med Landsforeningens arbeide på de forskjellige gesuna og Jessheim.

Oppfinneren Bjørn Mokkelbost presenterer resultatet.

områder, og skal til enhver tid kunne tilpasses skiftende forhold og oppgaver. Møtet ble avsluttet med en velsmakende lunch, servert av firmaet Martin Nordby

Svein Flesland

utstilling". I Kopenhagen juni93fµler lngffAngelii{Jlua,

Norsk Baker-

Det var den 5. juni 1892 at bakersvenner fra Oslo i nord til Kristiansand i sør møttes i Larvik og stiftet Norsk Baker- og Konditorforbund. Det het seg at:Alle av baker-, konditor- og nærbeslektede fags bestående foreninger kan innordnes under forbundet. Forbundet endrer navn til Norsk Baker- og Konditorforbund.

nnbydelsen til konkurrandet blant annet: Utstillingsarbeidene skal danne en harmonisk helhet, som uttrykk for nåtidens ·kondit Utstillingsarbeidene skal v stillet av ekte spiselige rer. · J Jtstiff li utstilt i spe og det konkurreres om første, og tredje premie i

nasJonal kl kurreres om klasse mer enn I juniorko: kurreres det for 23 · år. Deres • bedømmes etter kk, harmoni o

og Konditorforbund i jubleets tegn

Forbundet ønsket også at brødkjørerne og den kvinnelige butikkbetjeningen i bakeriutsalgene ble medlemmer, men det ble ikke virkelighet før i 1914 da de kvinnelige arbeiderne ved Trondhjems Kjæksog Knækkebrødfabrikk organiserte seg.

Gjennom de hundre år har forbundet spilt en stor rolle i samfunnet og i bakerkretser.

Dagens store utfordring for de tillitsvalgte er å jobbe for å trygge arbeidsplassene. De oppfordrer bransjen til ikke å investere i mer ny teknologi før det gamle er utslitt. De ser faren for å miste sine arbeidsplasser som stor, når teknologien går for fort fram. De er så absolutt på "parti" med sine arbeidsgivere når de oppfordrer til at kampen mot billig-

brød må skjerpes. De innser at dette begrenser bedriftenes muligheter til å betale skikkelige lønninger blant annet. Kampsaker har det alltid vært i forbundets hundreårige historie. Den største hadde de vel da de vant gjennom med avskaffelsen av alt nattarbeide, og de vil nok markere seg også i de neste hundre år.

Melkefett produkttilpasui11

Fraksjoneringsteknikk har relativt lenge vært anvendt innen fettforedlingsindustrien. Meieriindustrien verden over viser økt interesse for denne teknikk for å utvide anvendelsesområdet for melkefett bl.a. rettet mot bakeformål. Nevnte teknikk koplet med teknologisk kompetanse og optimalt emulgeringsutstyr, bringer meieriindustrien et betydelig skritt fremover når det gjelder å fremstille funksjonelle produkter til næringsmiddelindustrien. Rullesmør i form av 2 kg flak er de første spesialproduktene til bakeformål fra Norske Meierier. Nye teknikker gjør det mulig i sterkere grad å tilpasse produkter til spesifikke bruksområder. Tørrfraksjonering av melkefett er en teknikk som gir grunnlag for å utvikle melkefett til bl.a. bakeformål som tidligere ikke var mulig. Det er en økende trend i flere land å utvikle konkurransedyktige produkter fra melkefett, bl. a. Frankrike (Corman og ULN), Tyskland, England, Finland, Danmark , New Zealand og Australia. Som kjent har norsk meieriindustri anskaffet fraksjoneringsutstyr, og det er i den senere tid

Fig. 1 - innhold av fast fett i melkefett og to fraksjoner

arbeidet med å utvikle produkter for bakeformål.

Av viktige faktorer for å utvikle funksjonelt fett til næringsmiddelindustri og forbruker kan en nevne:

* Riktig balanse mellom fast og flytende fett for det spesifikke bruksområdet

* Riktig fettkrystallstørrelse og -form

* Riktig sammensetning av vannfasen m.p h. proteiner og hjelpestoffer

FLØTE SMØR I I

SENTRIFUGEAIIIG SMELTING ~HOMOGENISER!I-IG~ ! . • ··· ..

SENTRIFUGERING l SMØROUE l FRAKSJONERING

TIINHlnQ~\'lllnl ~Sl.ANOlNG~ /

ltASTEURISERING l KJØLING i PAKKING

Fig. 2 - Prinsippskisse for produksjonslinje for smøreolje, tØrrfraksjonering og blanding med vegetabilsk olie til margarinprodTJkter.

Stearinfraksjon

20 :: :i

Temperat ur ( 0 c)

* En god og riktig oppbygd emulgeringslinje

Dersom en fritt velger fettråstoff, vil en lett kunne optimalisere første punkt som er vesentlig for et godt resultat. De andre punktene baserer seg mer på teknologi og kompetanse. Melkefett slik det kommer fra naturen, har visse begrensninger når det gjelder å tilfredstille funksjonelle behov hos industrien. Årsaken kan som oftest føres tilbake til fettets smelteområde som går fra -40 til pluss 40 garder celsius.

For å kunne tilfredstille brukerfunksjoner, er forholdet mellom fast og flytende fett viktig. Fig.1 viser hvordan fast/flytende kurven endrer seg for fraksjonert melkefett i forhold til standard melkefett. Melkefett har i forhold til mange andre fettarter et vesentlig fortrinn når det gjelder smak, aroma og munnopplevelse. Dette kan trolig føres tilbake til det vide spekteret av fettsyrer som inngår i melkefettets triglyserider.

Utgangsmaterialet for fraksjoneringsprosessen er vannfritt og proteinfritt melkefett, i dagligtale kalt smørolje. Teknologien med fraksjonering med utgangspunkt i smørolje, er enkel i det en ved gitte temperaturer får deler av fettet til å krystallisere, mens resten forblir flytende. Krystallene kan deretter fysisk skilles fra den

flytende fasen med filter. Fettet har dermed gått gjennom prosessen uten påvirkning av kjemikalier , herding etc. Det eneste som er endret er de to fasenes smeltepunkt. Ved å endre krys tall i ser i ngs betinge Isene kan en få forskjellig smeltepunkt og funksjon for de fraksjonene som dannes. Fraksjonene kan kjøres gjennom fraksjoneringsutstyret ytterligere en, eventuelt flere ganger, og fraksjonene kan få ytterlig spesifikk smeltekurve. Enkelfraksjonering kan gi fraksjoner med smeltepunkt fra pluss 45 grader celsius ned til pluss 18 grader celsius.

Ved enten å fraksjonere direkte til ønsket smeltekurve, blande fraksjoner eventuelt blande inn fremmedfett, vil en ha en base for fremstilling av smør/margarinprodukter med spesielle egenskaper. Fig. 2 viser en prinsippskisse for forannevnte hvor en alternativt går ut fra fløte eller smør som råstoff.

Tabell 1 viser smeltekurveverdier (SFC) og smeltepunkt for melkefettfraksjoner tilpasset forskjellige bakeriprodukter. Som det fremgår, er de høysmeltende fraksjonene best egnet for butterdeig - og wienerdeigprodukter, mens mildere smeltetemperaturer nær melkefettets orgingere smeltepunkt, passer til smørkrem og småkaker.

for bakeriindustrien

Som første spesialtilpasset melkefett til baker- og konditorbransjen, har Norske Meierier valgt å utvikle Rullesmør for henholdsvis wiener- og butterdeigprodukter. Fett til slike formål skal som kjent tåle tøff behandling gjennom prosessen med alle rulle- og bretteoperasjonen, med henholdsvis 27 og 164 lag. Flakdannelse og riktig sprøhet er vesentlige kvalitetskrav i tillegg til god smak og munnfølelse. Flakdannelsen skjer ved at det dannes tynne filmer av gluten-protein som holder på vanndamp og/eller kulldioksyd-gass dannet under forgjæringen. Hvorledes fettlagene formes er av stor betydning for det ferdige produkt. Forhold som plastisitet og fasthet er viktige kvalitetskriterier for fettet. Det må ikke absorbere inn i deigen, men det skal la seg rulle ut uten å briste og dermed skape kontakt mellom deiglagene

Tabell/ - Fysisk karakterisJikkformelkefettfraksjoner til bakeformål.

Referanser : 0. Tc:ilboe, Lipidforum Proe '. 1984, 43-50 G. Ricci-Rossi et al F.S.A. 86 , 500-505 (1984)

Fettkrystallstørrelse og form er vesentlige faktorer for å få den riktige kosistensen på fettet. Melkefett krystalliserer i tre forskjellige krystallformer , såkalt alfa- , beta prime- eller bet a -form. Beta prime er den mest stabile og ønskede krystallform. For å få frem riktig krystallfo1m og dermed optimal funksjonalitet , er det viktig å velge riktig oppbygging av emulgeringslinje. Videre er

det, i likhet med krystalldannelsen for fraksjonering, viktig med optimale og kontrollerte temperaturforløp under produksjonen. Under utviklingen av produktene , har disse blitt testet gjennom egne bakeforsøk og ved uttesting hos Matforsk. Vi har fått bekreftet at vi kan produsere rullefettprodukter som er målbare med eksisterende markedsprodukter innen den tilpassing som er

vanlig i industrien. Som nevnt inngår gluten-proteinet i filmen som danner flak i bakverket. Bakeforsøkene har bekreftet at melkvaliteten også har stor betydning for et godt resultat.

Våre Rullesmør-produkter vil bli markedsført som flak a 2 kg og kan legges direkte på deigen og rulles inn uten forbearbeiding. Rullesmør er et rent produkt uten noen hjelpe- eller tilsetningsstoffer. Kun melkefett og kjernemelk anvendes som råstoff. Produktet har sin styrke i smak og munnfølelse samtidig med at det tilfredstiller baketekniske krav.

Produktet vil være klart for testlansering rundt årssk iftet. Det arbeides for tiden parallelt med å tilpasse melkefett til andre bakeformål.

Sigurd Hølland, produktutviklingssjef, Norske Meierier PrimoStar

Mesterbakst A/S Landvik •

For vel 11/2 års tid siden, var det avertert en industribygning til salgs i Notodden.

Bakermester Totto Pedersen så annonsen og ringte straks til sin kollega Gunnar Landvik. "Har du sett annonsen? Skal vi kjøpe bygningen sammen og etablere et bakeri av våre to bakerier?" Gunnar var rask til å svare: "Ja, det gjør vi."

Dette er den korte og greie forhistorie til et flott bakeriprosjekt som nå er realisert og er i full gang i Notodden. Bakeriet heter Mesterbakst A/S Landvik og ,~edersen.

Bakermester Totto Pedersen (58 år) er av en gammel bakerslekt. Hans bestefar etablerte det første bakeriet i Skottfoss og i løpet av få år etablerte familien flere bakerier rundt om i Telemark. Far til Totto Pedersen het Johan Pedersen. Han startet på Sagavoll - Grav i I 940. Han flyttet i 1945 til Lisleherrad og i 1948 etablerte han seg på Skogen i utkanten av Notodden.

Totto Pedersen (nåværende eier) startet i lære hos Sverre Berg i Oslo i 1952. Han tok svennebrev der. Så flyttet han til Stavanger og arbeidet i Romsøes Konditori og Hote! Atlantic. Han kom tilbake til Oslo og arbeidet hos Martin

Nordby A/S og bodde hjemme hos Martin Nordby i hans villa. Totto overtok farens bakeri i 1972 og har drevet det frem til idag. Bakeriet har blitt modernisert flere ganger.

Landvik Bakeri ble startet i 1918 av bakennester Gunnar Landvik Startstedet var i Storgaten 36. Bjarne Landvik overtok bakeriet i 1957 og i 1961 ble det bygget ny bakeribygning i Storgt. 38. Her ble det utsalg i I. etasje og konditori med mange sitteplasser i 2 etasje.

I 1961 fusjonerte Landviks Bakeri med !saksens Bakeri. Bjarne Landvik døde i 1976 da hadde han også vært 12 år som formann i BKLF.

Gunnar Landvik (46 år) overtok da faren døde. Gunnar har tatt stud.fag ved handelsgym og senere har han gått I år på BI. Han har mesterbrev som baker og konditor.

Så over til dagens nye bakeri. Totto og Gunnar startet altså opp med å klargjøre bygningen for ca. I 1/2 års tid siden. De startet arbeidet i bakeriet kl. 14.00 og jobbet til kl. 19 00 Så og si hver eneste kveld. Utven-

Vi ser konditoriet i fløyen til l'enstre og bakeriet med kontoral'delingen i fløyen rett frem. Personene i forgrunnen er Gunnar Land1·ik og Totto Pedersen.

skin og en romslig kum hvor en skyller av alt utstyr med 80_ C varmt vann før det settes inn i vaskemaskinen.

Neste skritt var selve bakerilokalet. Også dette ble flislagt på veggene, malt i tak og gjort rent etter alle kunstens regler. Bakerilokalet er som alle rommene i det nye bakeriet, lyst og romslig. Og der er god plass til alt det maskinelle utstyr som etterhvert er blitt montert.

Alle ovner er samlet i sentrum av lokalet. All produksjon foregår på den ene siden. På den andre siden er det ekspedisjon

Bakerilokalet er blitt meget

dig maling ble tatt først. Deretter startet de innvendig og i kjelleren. Her ble gjort rent, satt opp fliser og malt. Det ble så innredet WC, omkledningsrom , dusjer for betjeningen. Videre ble det innredet rom for maskiner , alt det elektriske fikk sitt rom her og rom for emballasje osv.

Via en bred og fin trapp kommer en så opp i hovedetasjen, og oppusningsarbeidet startet i konditoriet. Konditoriet er stort og lyst, og det ble flislagt på veggene. Tak og det hele ble malt, og alt elektrisk ble lagt opp. I konditoriet finner vi de vanlige maskiner og utstyr.

Firmaet legger stor vekt på hygienen og gulvet har et plastbelegg og er lett å gjøre rent. Det er montert vaskema -

Totto og Gunnar i de to spiserommene. Ett for røkere og ett for ikke-røkere.

Et hjørne al' hrØdproduksjonen.

godt utstyr med maskiner i det maskinparken fra to bakerier er slått sammen til en. Bakeriet har anskaffet en ny avsetterrobot som vil lette arbeidet vesentlig.

Bakeriet har 4 doble tralleovner , en liten konditorovn og så skal de montere en ny herteovn på 32 plater.

Nybygget til bakeriet, er ett kjølerom og et tilsvarende fryserom ialt på 60 m2.

Den siste del av bakeriet som ble pusset opp , var spiserom og kontorseksjon. Her er det innredet spiserom, ett for ikke-røkere og for røkere Og videre WC og et romslig kontor. Ved siden av kontoret er det etablert et lite møterom hvor en vil kunne ta inn gjester og servere disse.

Totto Pedersen og Gunnar

f Pedersen

Landvik har gjort en enorm egeninnsats som sikkert kan tallfestes til rundr 1,5 millioner kroner. Et annet særtrekk er at i forbindelse med oppussingen og monteringen av fryserom , garderobe og skap for elektrisk anlegg, kontorutstyr m.m. har gjort meget gunstige innkjøp.

Selve firmaet er bygget på et eiendomsselskap og et drifts-

Endel av ovnene i midten av lokalet.

selskap. De to samarbeidspartene har gått inn hver med 50%. Gunnar Landvik er den daglige leder, men Totto Pedersen støtter meget godt oppunder.

Under samtalen med Totto og Gunnar kom det frem at samarbeidet sålangt har fungert helt knirkfritt. Totto er glad i å stå tidlig opp og starter derfor opp først i bakeriet. Gunnar kommer senere og er derfor i

bakeriet til dette stenges om kvelden. Derved har de skapt en meget praktisk arbeidsordning hvor de overlapper hverandre en tid på dagen.

I bakeriet forøvrig jobber det 3 konditorer , 4 bakere, 3 sjåfører i tillegg til de to eierne. Bedriften har 2 utsalg med 5 ansatte.

Alt av maskiner i de to bake-

ribedrifter , ble taksert av en og samme person. Det var avtalt på forhånd at den takst takstmannen kom frem til på hver bedrifts maskinpark , skulle aksepteres. Mesterbakst i de nye lokaler er blitt skapt ut av 2 selvstendige bakeribedrifter som hver for seg arbeidet i trange kjellerlokaler. De gir begge uttrykk for at ut av disse to bedriftene som hver for seg trengte modemisering og utvidelse nå er blitt skapt en ny enhet som virkelig har livets rett og som er bygget for fremtidens krav.

De mener begge to at de

nelle måte. En ting som de også legger vekt på er at de har skapt en arbeidssituasjon og livssituasjon som gjør det mulig bl.a. å ta ferie uten at dette går ut over driften. Begge to er felles i sin oppfatning om at det de nå har gjort på Notodden, kan være et eksempel for hvordan et stort antall bakeribedrifter rundt i Norges land bør løse sin fremtidige arbeidssituasjon. Å samarbeide skaper vesentlig større innsats og resultat enn å konkurrere mot hverandre og tildels bekjempe hverandre.

Mesterbakst tar sikte på å betjene Notodden og det omliggende omland på den mest effektive måte med baker- og konditorvarer.

Mesterbakst er imidlertid på leting etter holdbare produkter, som kan selges ut over det

Totto Pedersen i sjefsstolen på kontoret.

Elektrikerne gjør seg ferdig med kjølerommet F1yserommet er av samme dimensjon like ved siden av.

ordinære salsområdets grenser. Hvilke produkter har ikke bedriften bestemt seg for ennå, men de har en rekke planer i så måte . Mesterbakst stiller sine erfaringer og måte å gjøre tingene på til disposisjon for hvem som helst av bransjens utøvere. Mesterbakst tar gjeme imot besøk av kollegaer landet over. Baker. Konditor ønsker Mesterbakst hjertelig til lykke med det som er oppnådd og ønsker likeledes alt gått for årene fremover

Svein Flesland

Piskemaskin RE22 • ~;1

med 60/30 I kjeler i rustfritt stål ~ \)

O 3 verktøy til hver kjelestørrelse

O automatisk gryteløfter

O 3 hastigheter

O grytevogn

O uttak for hjelpeapparater

O lavt støynivå

Pris kun kr. 23.500,(ekskl. m.v.a.)

TINiMAT

Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.

Forbløffende enkel i bruk

Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor. Eventuelt leverer vi ny kompressor.

Leveres med trykkluftsregulator.

Kapasitet ca. 2,5 kg deig.

VÅRE KUNDER ANBEFALES følgende kvalitetsprodukter:

FERDIG KRANSEKAKEMASSE, RÅMARSIPAN, OVERTREKKSMARSIPAN (HVIT - RØD - GRØNN - GUL)

Søren lsvald, s Eftf. a/s

Ensjøveien 12 B, 0655 Oslo. Tlf.: (02) 67 99 42 - 67 42 81. Fax: (02) 67 72 83.

Olafs hjørne:

Fødselsdagskake for barn

- Hurra for deg soin fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere

De siste fem årene har nok mange oppdaget at hos McDonalds kan ungene feire sin fødselsdag Et populært sted, og en opplevelse for ungene.

- Tenk a pappa. Vi fikk være med inn på "frysa " , fortalte fireåringen min da hun kom derfra med ballonger etc. i h å nden. Etter hvert har jeg tenkt på at dette måtte det gå an å overføre til konditoriene som har servering. Alt burde ligge til rette for en spennende dag med skattejakt etter fødse lsdagskaken innov er i bakeriet, lukte på krydder, kanskje ta på en bolledeig, lage mar s ipanfigurer, få e n egen krok i kafeen pyntet til fest , spi ll e bakersanger fra kasetten til Brødfakta , få med den s iste brødtypen som er lansert, sa mt ballonger og flagg

Nå tenker vel de fleste al dette skaper mye arbeid, men det er et arbeid for god markedsføring. Selv tror jeg at dette er verdt å prøve

Resept på fødselsdagskake:

Sjokoladebunn

Biscao (sjoko lade bunnma s -

se) 1000 gr , egg 600 g r, vann 200 gr.

Sjokoladekrem

Alaska Exp sjokolade 200 gr, vann (20 - 25c) 250 gr, krem, pisket , usøtet.

Pynt

Marengsfigurer nr. 6500Cirrbach , lagnougat/Liibech , sjokorasp

Fremgangsmåte

Del sjokoladebunnen i tre deler. Stryk på et lag med a prikosmarmelade på bunnene. Fyll i sjokoladekrem. Kaken strykes opp og pyntes. Lagnougaten skal være kald Bruk ostehøvel og rull sammen s ki-

«Nysatsing» på Røros

For omlag et år siden syslet baker Helge Dahl med tanken på å få andre til å overta sin veletablerte bakeribedrift på Røros. Mange kjøpere var inne i bildet , men tidene er ikke gunstig for salg - det er dårlige priser på eiendommer. Han bestemte seg for å fortsette, men dette innebar at moderniseringer måtte til. Fra firmaet Lund & Horni bestilte han en Sveba Dahlen tralleovn og frys og rask-rom, samt et rent raskrom. Da vi besøkte bakeriet en søndag i november var firmaet Lund & Homi i full gang med innstalleringen En

innstallering som gikk greit unna på en dag

- Jeg føler lik som en ny giv , s ier Helge Dahl , - nå har

vi dessuten fått større kapasitet og med dette moderne utstyret kan vi også sove et par timer lengere om morgenen Bildet viser innstallatører og

vene Jeg har se lv brukt denne kaken på barnefe s t med vellykket resultat. Lykke til.

Olaf Silsand

Helge Dahl samlet foran de nye ovnene

Arne W. Wisth

Direktøren, redaktøren og heder

Det blir alltid et tomrom og følelse av savn når en person trer tilbake etter lang og tro tjeneste. Det blir et stort tomrom når nå Svein avslutter sin karriere ved nyttårsskiftet som både direktør i BKLF og redaktør av BK. I 22 år har han fungert som direktør og redaktør - bransjerekord i begge tilfeller. Land og strand har han reist rundt og gjort seg godt kjent med alle innen bransjen. Mange synes det er "sårt" at Fleslands aktive periode er over innenfor BKLF. Vi lar derfor en del av dem her overbringe sine avskjedsord til en person som har satt sitt preg på bransjen gjennom sin lange aktive periode.

Hilsen fra en veteran til en veteran

Bakermester Rolf Holm i Tromsø tilhører "tungvektsklassen" innenbransjen. Selv i sin pensjonisttilværelse stiller han aktivt opp på landsmøter og andre arrangementer. Han vil så gjeme hilse Svein Flesland ved hans fratreden på denne måten: - Du har alltid vært velvillig og grei. Alltid hyggelig mot oss bakerne , og alltid den lydhøre samt behjelpelig med å presse fram våre saker. Jeg tror enhver baker rundt i landet har mangt å takke deg for. Mange ganger har vi kranglet, men det har aldri vært vondt ment - alltid med felles ønske om det beste for bakerne. Vi kan si det på den måten at de ganger vi har "slåss" så har vi gjort det med ærlige midler. Jeg ønsker deg til lykke

med fremtiden , en fremtid som vil være et savn for mange av oss i bakerbransjen, siden du alltid har vært en person som var til stede når vi trengte deg.

Takk

fra NO-BA-KO

I alle de årene du har sittet som direktør i BKLF har du møtt på hvert eneste årsmøte vi har hatt i NO-BA-KO. Du skal vite at det er en gest vi har satt stor pris på. Med din militære bakgrunn, kan man vel si at ditt krav til disiplin, med krav om orden i rekkene. punktlighet , saklighet osv. har vært en medvirkende årsak til at disse møtene stort sett har gått sti Ile og rolig for seg.

På alle disse møtene har du informert oss om BKLFs gjøren og laden, slik at vi oppe i nord har kunnet følge med. I den siste tiden har du spesielt viet deg til opplæring og utvikling av vårt fag. Det er godt å tenke på at vår bransje vil høste av ditt arbeid, i den tid vi går i møte. Vi ønsker deg og din kone Bente alt godt når du nå skal nyde ditt otium , og håper at dere får anledning til å

svinge innom oss ved et senere høve.

Hans-Christian Talseth, formann i NO-BA-KO

Takk fra Romerike

Det er med en viss vemod vi leser at Svein Flesland nå slutter som direktør i Baker- og Konditorbransjens Landsforening.

Flesland har vært en god ambassadør og en samlende person for bransjen i alle år. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke ham for den innsats og arbeid han har gjort for Romerike Baker- og Konditorlaug gjennom en årrekke.

Vi ønsker ham lykke til videre i hans nye tilværelse.

Med vennlig hilsen

Romerike Baker og Konditorlaug

Edgar Karlsen, formann

Hilsen fra Østfold

Østfold Baker og Conditormestres sammenslutning ønsker å uttrykke følgende om vår avtroppende direktør: Svein Flesland har vært og er en inspirasjonskilde for sine

omgivelser, gir motivasjon og er meget godt orientert om bransjens små og store problemer. Svein har etter vår mening stor kontaktflate og viser godt omdømme. Vi er alle svært fornøyd med det arbeid som Svein har gjort for vår bransje.

Med vennlig hilsen

Svein Richvoldsen, formann

Hvem skal vi nå kjefte på?

Det er en merkelig følelse å sitte her og skrive noen avskjedsord til deg, Svein. Det er å være med på å avslutte en markant periode i BKLF , en periode jeg faktisk fikk være med på å åpne også, som ung bakermester i foreningen. Ja faktisk husker jeg "oldtiden " (før Fleslandtiden) også jeg. Nok om det. Nå er det tid for å takke deg , Svein . For dine mange saklige og usaklige innlegg som jeg både har vært enig og uenig i (Jeg synes jeg hører du sier; takk i lige måde.). Du har alltid vært en grei partner å være uenig med - alltid tatt ballen og ikke spilleren. Egen og sta? Javisst. Det er vel en passende karakteristikk for både deg og meg. Jo, du er grei å være uenig med, og når vi innimellom er enige - ja da føles det som om vi kunne flytte fjell. Og kanskje det er det vi har gjort , sånn innimellom. Du store min hvor jeg har ergret meg over deg, og bare ventet til neste styremøte for å "ta" deg. For så å bli møtt med en avvæpnende, blid og opplagt direktør "klar for nye utfordringer".

Det er kanskje noe av det som karakteriserer deg mest som leder. Ditt gode humør. Ditt gode humør som du smitter andre med , som du motiverer andre til innsats med. Din evne til fremdeles å begeistres og til å gi uttrykk for at akkurat det du nå steller med - det er alfa og omega. Det er klart at du vil bli savnet i den organisasjonen som du har satt ditt preg på gjennom mange år. Vi kommer til å savne deg på kontoret (Hvem skal vi nå kjefte på?),

i.annen Svein Flesland takker av

vi kommer til å savne deg på BKLF-møter (Hvem skal være innpisker?) , på BKLF-turer til messer og den slags (Hvem ska l nå passe på billettene våre?), på Hovedlaug s mø ter (Hvem ska l nå rekvirere champagne - og ikke minsthvem ska l danse med damene våre?) Det er godt å vite at du ikke er lengere unna enn en telefon. Ring ofte.

Hilsen

Reidar H.

Hilsen fra Møre og Romsdal

Svein har i de årene jeg har vært i kontakt med ham alltid vært den som har vist sterk vilje til å løse probl emer som har dukket opp i bransjen Vi i M&R har alltid følt at våre møter i Sammenslutningen har vært ekstra "matnyttig" de gangene Svein har vært til s tede - og de er ikke få.

Svært mange av oss har også vært så h eldige å få kjenne Svein som privatmann i mange sammen h e n ger, og en mer omgjengelig og positiv "kar" ska l en lete len ge etter.

Tor Jan Sevaldsen , Sammenslutningen i Møre og Romsdal

Takk fra Vestlandsk Bakerforbund

Vestlandsk Bakerforbund vil retta ei hjartan s takk til Svein Flesland for h ans store engasjement og interesse for faget og bransjen. Spesielt vil me takka for hans a lltid store ve lvilje ovanfor oss på Vestlandet. Han har alltid delteke på våre møter når mulighetene har vore tilstades , vore oppteken av våre problem og hjelpsom på a ll e måtar.

Tusen takk , Svein!

Beste helsing frå oss i Vestlandsk Bakerforbund

Ame Magnussen, formann

Takk fra Stavanger

Stavanger og Omegn Baker& Konditorlaug registrerer at Svein Flesland nå fratrer s in s tilling i BKLF.

Svein har i alle år hatt et nært og personlig godt forhold

til alle laugsmedlemmene Han har ved besøk hos oss og ved henvendelser til BKLF alltid hatt en positiv holdning , et god t humør og en entusiasme so m har sm itt et over på oss. Vi vil uttrykk e vår takk til deg, Svein, og ønske deg alt godt videre!

Hilsen

Stavanger og Omegn Baker- & Konditorlaug

Takk fra Sørlandet

Svein har alltid vært veldig flink til å interessere seg for alle fagets ut øvere, og alle fagets store og små problemer. Han har all tid hjulpet, så sant han har kunnet.

Alle på Sørlandet sier hjertelig takk. Han har vært en god venn.

Kaare Albert jr.

Takk

fra Buskerud

Når Svein Flesland nå s lutter i sin direktørstilling i BKLF, da er det en h øve dsm ann som forlater sin plass. Det er vemodig å erkjenne at vi ikke lenger finner han her i vanlig po s isjon. Svein står for mange av oss som Landsforeningen personlig. H an h ar hatt en e norm betydning for vår land sfo rening Vi har blitt vant til h ans sikre og dyktige ledelse, og vi sitter med utallige minner om hans styring og alltid tilstedeværelse ved alle hendel se r i Landsforeningen - ikk e minst de mange landsmøter , representantskapsmøter og reiseledelser såvel innenlands som utenlands. På fallrepet takker jeg Svein for vennskap - tillit og samarbeidsvilje, og ø nsker han innholdsrike gode år fremover.

Kjell Thoen , Drammen

Takk fra Oslo

Oslo Baker- og Konditorlaug vil spesielt fremheve

Svein Fleslands omtenksomhet. Han har alltid holdt seg meget godt orientert om a lt som skjer i bransjen og vi har vært heldige som har hatt ham som sekretær i lauget i over 20 år. Han behagelige vesen og evne til å avlaste styret for

administrative oppgaver har både jeg og mine forgjengere som o ld ermenn i Oslo satt stor pris på. Vi kommer til å sav ne Svein og ønsker ham alt godt for fremtiden.

Axel Brun

Takk fra Bergen

Svein har i disse årene lagt ned e t kjempearbeid for vår bransje, og han har allt id vært villig til å stille opp på møtene våre. Det være seg i helgene eller til kveldsmøte midt i uken. der han så vidt rakk siste flyet hjem.

Vi ønsker han alt godt vide-

re!

Bergen Baker- og Konditormesterlaug

Odd Johannesen , oldermann

Takk fra Vestfold

TAKK Svein , for alle hy ggelige og interessante møte r vi i Vestfo ld foreningen ha r hatt sammen med deg. Ditt engasjemen t i faget har gitt oss andre inspirasjon og pågangsmot. Gjennom dine mange gode referater og art ikler i BK har vi også fått et godt innblikk i hva som skjer ellers i landet.

Takk fra Vestfold Baker- og Konditormestersammenslutningen

Terje Næss , formann

Takk fra Hedmark og Oppland

Flesland har vært et godt bindeledd mellom oss bakere og øvrige forhandlere (stat, NAF. NHO etc.). Han har stilt opp på alle møter vi har ønsket landsforeningens nærvær, og holdt oss underrettet om land sforeningens arbeid til enhver tid. Han har kjempet tappert for vår næring , om ikke alltid lykkedes Synd du ikke fikk oppleve likestillingen i din periode, Svein. Hedmark og Oppland Bakersammenslutning ønsker deg en rik pensjonisttilværelse.

Ellen Akre. formann

Takk fra Østfold

Når nå Svein Fle s land trer tilbake etter 22 å r , er en epoke

over i vår Landsforening Han har med sitt gode humør og aldri sviktende int e res se betydd mye for vår bransje Spes ielt vil jeg få takke han for alt han har betydd for Konditori- og Finbakergruppen , og a ll den hygge vi har hatt.

Chr. Halvor sen

Takk fra Trøndelag

Svein

Etter 22 år alltid parat ti l å hjelpe og tre støttende til når vi i distriktene trenger hjelpvi l jeg henvise til en annonse so m Helsedirektoratet sendte ut for ca. 2 år siden :

Verdens viktigste energikilde er gratis

I annonsen sto det: - Vi mennesker trenger kjærlighet og vennskap - bå de barn , voksne , un ge og gam le har et felles behov: " føle seg verdsatt og betydningsfull ".

Kjærlighet og vennskap er like viktig som mat og drikke - oppdag det i tide Lev ikke så fort at du glemmer å gi næring til selve livet - bruk mer tid på å vise mennesker rundt de g at du er glad i dem. Eller like viktig - gi dem tid til å vise at de er g lad i deg Ta vare på kjærligheten i et vennskap, både i sorg og glede. Venner er godt miljøvern for kroppen. Ofte er de ikke lenger unna enn at du rekker dem med hånden. Uten kjærli g het og vennskap dør mennesket!!

En personlig hilsen fra formannen i Trøndelagssammens lutningen , Han Olav

Takk fra oss i

FagMedia

Også vi har grunn til å takke Svein Flesland, når han nå fratrer som direktør og redaktør. Takk for 22 år i samarbeidets ånd, med evne til å kombinere tålmodighet, tillit, krav og korreks til en fruktbar helhet. Vi har sletl'ikke alltid vært enige om hvordan BK skulle bli bedre, men alltid om at BK skulle bli bedre. Pål Soelberg

li. Hovden & Co. a/s jubilerer

18 år gammel reiste "kryllingen" Odd Hovden fra sitt hjemsted ved Krødern. Han dro da til Herning på Jylland for å lære landbruket å kjenne. Der ble han i to år før han kom tilbake til Norge og begynte å jobbe innenfor forskjellige bedrifter. Blant annet innenfor en galvanoteknisk, som vel ga grunnlaget for den vei han senere skulle satse på.

Odd Hovden er i dag 53 år , og er en av bakerog konditorbransjens gode leverandører. Han firma, K. Hovden & Co. a/s, feirer i disse dager at de har eksistert i 25 år. I den forbindelse har BK bes ø kt ham

BK : - Fortell litt om hvordan det hele startet opp?

Hovden: - Det var våren 1967. Jeg kjøpte et verksted i Oslo , som blant annet produserte bakeformer, traller og plater. Lokalene og omgivelsene var lite trivelige , så jeg flyttet maskinene til Klemetsrud i leide lokaler , og den gang meget landlige omgivelser. Tidligere hadde jeg vært ansatt i en produksjonsbedrift, men da på salg og konsulentsiden, og hadde ingen spesiell erfaring med produksjon . Men

etter to år med opplæring fra tidligere eier, var jeg klar til å stå på egne ben , og målgruppen ble i hoved sa k baker- og konditorbedrifter i Oslo og omland. Etter hvert ble det mer og mer aktiv markedsføring over hele landet. Firmaet har utviklet seg fra å være et selvproduserende tynnplateverksted til også å bli et markedsorientert handelsfirma, hvor sortimentet er relativt omfattende.

BK: - Men dette nydelige verkstedet du har her , det er ikke noe leiet lokale , og eneboligen din ved siden av er vel heller ikke noe som har vokst opp av seg selv?

Hovden: - Vi kjøpte denne tomt e n , og satte opp enebolig i slutten av 1970-årene Med byplankontorets anbefaling og godkjenning, startet vi bygging av verksted i 1985 Året etter flyttet vi inn i nye moderne lokaler med sentral beliggenhet på Klemetsrud , O s lo syd, nært opptil E6. Riktignok hadde vi store problemer med godkjenning av bygget , men det løste seg etter hvert.

BK: - Hvilket mål har du for denne bedriften, Hovden?

Hovden: - Vi har aldri hatt so m mål å vokse for å bli stor , med usikre pro sjekter som gjør det utrygt å drive Firmaet har satset langsomt og sikkert på produkter som naturlig har ligget i satsingsområdet.

BK : - Har du noen nye produkter på tegnebordet?

Hovden: - Ja, det har jeg, men det vil jeg ikke fortelle så veldig mye om ennå. Det er et produkt som tar sikte på å skape en sammenhengende kjølekjede for kaker fra produksjonsstedet til salgslokalet. Produktet tar sikte på å sikre kakenes kvalitet, og vil kunne inngå i den kvalitetsstyring som bedriften tar sikte på å ha i sin produksjon.

BK: - Er det noe spesielt produkt i dag som du vil nevne som en salgssuksess?

Hovden: - Brødcontainerne for stående brød er en. Disse brødcontainerne gir skånsom behandling av brødene under transport, og de eksponerer brødet i butikken på en god måte. Forøvrig vil jeg nevne at vi er en betydelig leverandør av traller, plater og former. Oppveiesystemet er et meget godt produkt. Det gir en ra sjonell , oversiktlig, hygienisk og fleksibel løsning, spesielt n år du skal veie opp de forskjellige råvarer som inng år i en resept.

BK : - Hvordan vurderer du bedriftens fremtid?

Hovden: - Bedriften min er helt avhengig av den utvikling som skjer innenfor bakeri- og

Odd Hovden på sitt kontor.

K. Hovden & Co' s produksjonslokale med Odd og Karin Ho vdens vi lla like over og bak produksjonslokalet.

konditoribedriftene Det var lettere å spå om denne utvikling i 1967 enn det er i dag. Jeg tror likevel at min type bedrift alltid vil ha kunder. Jeg kan nevne at jeg også har hatt noe salg til bedrifter innen kjøtt , fisk, meieri, oppdrettsnæring og storkjøkken. Jeg er absolutt optimist på bedriftens vegne, og jeg tror også at bakerbransjens bedrifter vil ha en sikker og god fremtid .

BK : - Er det noe spesielt du vil peke på når det gjelder baker- og konditorbransjens bedrifter?

Hovden: - Der vil jeg peke på forholdet med kvalitetsstyring og kvalitetssikring. Det har jeg stor tro på. Behovet for kvalitetssikring er absolutt tilstede innenfor alle typer bedrifter. Det gjelder innenfor bakerbran sjen , og det gjelder innenfor det produktspekter jeg driver med Det vil alltid være behov for å bedre bedriftenes økonomi, blant annet ved mindre vrak , og videre sikre at kunden får bedre og sikrere produkter.

Hovden gir ellers uttrykk for at hans kone Karin, i alle år har vært med i utviklingen av bedriften. Hennes spesielle arbeidsområder har vært administrasjon og regnskap Hovden gir også uttrykk for at kontakten med bakerne i NordNorge har gitt ham uforglemmelige opplevelser i form av flotte arrangementer. Han understreker også verdien av Sam.Ba.Ko, nordisk messe i Herning, IBA , Paris og ellers alle de fagmesser han har deltatt i , og hvor nye ideer fanges opp. Hovden er en sterk tilhenger av å rei se og lære.

BK takker Odd Hovden for en hyggelig samtale. Vi gratulerer firmaet med 25 års jubileet, og ønsker bedriften alt godt i årene som kommer.

Svein Flesland

Kart Sigemes A/S , Avd Aker Brygge , Oslo

H A. Brun A/S Klingenberggt. Oslo

H. A. Brun A/S , Brugata , Oslo

H A. Brun A/S , Roald Amundsens gt , Oslo

H A. Brun A/S , Parkvn ., Oslo

Baker Hansen A/S , BoQstadvn 54 Oslo

Baker Hansen A/S , avd CC Vest , Oslo

Baker Hansen A/S , avd. Grense Svingen , Oslo

Baker Hansen A/S, avd Bekkestua, Oslo

Baker Hansen A/S , avd Ringen, Oslo

Baker Hansen A/S, Birkelunden Tov Meyersgt. 33, Oslo

Baker Hansen A/S, Valkyriegt., Oslo

Baker Hansen A/S , avd Storo Senter Oslo

Baker Hansen A/S , avd NAF Huset Oslo

Baker Hansen A/S avd Sandvika

Baker Hansen A/S , avd Ullevål Stadion , Oslo

W. B. Samson A/S , Arendalsgt. , Oslo

W. B. Samson A/S , Cart Berner , Oslo

W. B. Samson A/S , Avd Oppsal , Oslo

W. B. Samson A/S Avd Frognervn Oslo

W. B. Samson A/S , Avd Egertorvet Oslo

Kart P. Nordby, Tveita Senter Oslo

Kart P. Nordby , Youngstorget 3 , Oslo

Kart P. Nordby, Akersgt. 18 , Oslo

Kart P. Nordby , Christiania Glassmagasin , Oslo Martin Nordby , avd Bogerud Oslo

Martin Nordby, avd. CC Majorstua

Oslo H.K Fashion, Haugerud Senteret. Oslo,... Kneipen og Loffen Trondheimsvn ., Oslo

Heggedal Bakeri & Konditori A/S , avd "Den glade baker" Strøket. Asker

Kart Slgemes A/S, Cafe Marie Asker

Kart Slgemes A/S , Cafe Mari e Østerås Kart Sigernes A/S , Nye Holmensenteret, Nesbru

Lille Kringle , Nittedal

Baker Trygve Thorsen A/S , Avd Lillestrøm , Lillestrøm

Ekco Bakerier A/S , Avd Løvenstad , Oslo

Hjemmebakeriet A/S, Avd Eidsvoll , Eidsvoll

Næstad Bakeri , Elverum

Kjelstad Bakeri A/S , Lena

Butterfly Bakeri & Konditori , avd. Rema 1000, Løen Torg

R. Gravdals Bakeri & Konditori A/S , Avd Blixgt., Drammen

R Gravdals Bakeri & Konditori A/S ,

Avd Strøget, Drammen

Leif Thoen Brødfabrikk , Prof Smiths Alle 48, Drammen

Leif Thoen Brødfabrikk , avd. Rema 1000, Tollbugt. Drammen

Fjell Nærkjøp, Drammen

Haybakks Konditori, Mjøndalen

Ivar Åsheim Bakeri & Konditori A/S , Ge ithus

0 Sørensen Jr. , Kongsberg

0 Sørensen Jr., Nymoens Torg Kongsberg

0. Sørensen Jr., avd Storgt. , Kongsberg Lampeland Bakeri & Kond itori A/S , Rema 1000, Kongsberg

Kjell Narum A/S, Hønefoss

S. Thorstensen A/S , Avd Horten

Bjørn Kr. Nilsen Bakeri & Konditori, avd Borevn. , Horten

Bjørn Kr. Nilsen Bakeri & Konditori ,

~~:~ri~~fa:'~onditori A/S , Avd. Dampejordet, Horten

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Storgt. Horten

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd. Borgheim Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Teie Torv , Nøtterøy

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Øvregt ., Tønsberg

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Farmandstredet Tønsberg

Nøtterø Bakeri & Konditori , Avd Torvet. Tøn s berg

Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd. Stokke

S Thorstensen A/S , Avd Farmandsveien , Tønsberg

Jensens Conditori A/S , Larvik

Johs E. Sæther, Avd Borgen , Stokke

M. Marcussens Eftf., Avd A lles Lavpris , Stokke

Johs E Sæther, Avd Sando Dag ligvare Holmestrand

Dallas Kro , Revetal

Dahls Bakeri , Porsgrunn

New A/S , Down Town , Porsgrunn

Tellefsens Bakeri , Kragerø

Knutsens Bakeri , Lillesand

Jørgensen & Co. Bakeri & Kafe , Arendal

Sam Berg A/S , avd Arendal

Knut Moseid Bakeri , Mosby

Geheb Conditori A/S , Avd. Markensgt. 41, Kristiansand

Geheb Conditori A/S , Markensgt 26 Kristiansand

Geheb Condilori A/S , Avd Sørlandssenteret, Kristiansand

Oktanten Kafe , Sørlansparken , Kristiansand

Mandal Aktiebakerl , Mandal

Schmidts Dampbakeri, Avd Øvrebyen Mandal

Sarlandsbageren A/S , Si ra

Varhaug Handelslag , Varhaug

Haralds Konditori A/S , Stavanger

Sentralbakeri A/S , Goggen Kvadrat , Stavanger

Finns Konditori A/S, Stavanger

Fredriks Bakeri & Konditori , Stavanger

Skagen Brygge Hotell , Stavanger

Gaman-Bakeriet A/S , avd Økonom Stavanger

Kneippen Epa , Stavanger

Bakehuset Kneippen , Salicat , Arkaden , Stavanger

Mesterbageren A/S , Stavanger

Mesterbageren A/S , Forus

Sentralbakeriet A/S , Bryne Sentrum , Bryne

Gaman-Bakeriet A/S , Hommersåk Handelslag , Hommersåk

Sentralbakeriet A/S , Avd Det Kvide Hus Sandnes

Gaman-Bakeriet A/S , Høyland forbruk Sandnes

Llgo A/S , Vågen 33 , Sandnes

Det Danske Bakeri , Vå gen 33 , Sandnes

Gaman-Bakeriet A/S , Høyland forbruk , Kvernland

Klepp Konditori , Avd Domus , Bryne

Klepp Konditori , Avd. Klepp Handelslag, Klepp

Sola Konditori , Sola Krossen , Sola

Teftes bakeri, Sæbøvik

Hjelles Bakeri A/S , Av d Voss

H1elles Bakeri , Vangen Autosenter , Voss

Hjelles Bakeri A/S , Avd Bekkjarvik, Bekkjarvik

Hienes Bakeri A/S , Birkebei nergården, Bergen

H elles Bakeri A/S , Avd Ulveda l Torg Bergen

Trofe Undås Senter A/S , Bergen

Appetitten Fast Food , Gallerie t, Bergen

Martens Bake Off A/S , Åsane Senter , Bergen

Solbrød A/S , Det Gode Hjørnet, Bergen

Dillet Martens A/S, Kokstad , Bergen

Ferd. Bruun Eftf. A/S , Damsgårdvn 109, Solheimsvi ken

Ekko Flåten, Flåtensenteret , Os Vik Dampbakeri A/S, V ik i Sogn

Årdal S-lag , Øvre Årdal

Nye Nyba A/S , Florø

Tunholds Bakeri A/S, avd. Stryn

Tunhold Bakeri A/S; Nordfjordeid Olrud, Basarene, Hamar Olrudsenteret Hamar

Hedemarto: S-lag, Hamar

H.O Ringsals Eftf. Gran

Molde Bakeri A/S, Storgt. , Molde R. Jordet, Berkåk

Gaman-Bakeriet A/S , Avd. Orkla S-lag, Skei

Gaman-Bakeriet A/S, Avd. Domus Orkanger, Orkanger

Domus Varehus Sunndalsøra

Sunndal Supermarked , Sunndalsøra

B Jorfald A/S Kristiansund N

Lund Bakeri & Condltoli A/S, Kyrkseterøra

Rosenborg Bakeri A/S, Avd Kakehuset , Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S, Avd City Syd , Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S, Avd

Bunnpris Skotten Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd

Bunnpris Flåtåsen , Trondhei m Rosenbor!! Bakeri A/S , Avd

Bunnpris Nidarvoll , Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Søndregt., Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Kongensgt ., Trondhe im Rosenborg Bakeri A/S , Avd Rosenborggt. , Trondhei m Rosenborg Bal<eri A/S , Avd B Lund Dagligvare Tessemvei 2, Trondheim

Rosenborg Bakeri A/S, Avd. Lykke , Tonstad , Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Avd City Syd, Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Trondos avd 16 Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Trondos avd 1 Trondheim

Gaman-Bakeriet A/S , Avd. Trondos Kolstad, Trondheim

Byåsen Bakeri , Avd. Dronningensgt Trondheim

Byåsen Bakeri, Avd. Ø Rosten Trondheim

Byåsen Bakeri , Avd. Heimdal , Trondheim

Byåsen Bakeri, Rema Stormarked Trondhei m

Byåsen Bakeri A/S, Avd Lykke Nyborg Trondheim

Brødfabrikken A/S , Avd Dronningensgt Trondheim

E Erichsens Conditorl , Nordregt., Trondh e i m

Helgesens Bakeri & Conditori A/S, Citypassasjen , Trondheirl)

Br/stol Konditori , avd. Kringla , Trondhe i m

Gaman-Bakeriet A/S , Avd Fosen S-lag Brekstad

Gaman-Bakeriet A/S , Avd. Domus Varehus , Stjørdal

Holm Bakeri , Stjl!rdal

Trio Bakeri & Konditori A/S , Åfjord

Petter Nervik A/S , Avd Magneten , Leyanger

HIimar Olsen , Stejnkjær

lnnherredsbakeriet A/S, Verdal

Petter Nervik A/S , Avd. Magneten, Levanger

HIimar Olsen, avd, Prix, Steinkjær

Ottos Bakeri A/S, avd. Domus, Steinkjær !: :::::: Z~ :~:.1.';..!/ic\~;,~~-s~msos

A. Hamstad A/S , avd. Remasenteret , Namsos

Domus Varehus , Mo i Rana

Domus Varehus, Finnsnes

Johnsens Bakeri A/S, Finnsnes

Johnsens Bakeri A/S, Avd Domus , Finnsnes

Sørreisa Bakeri & Konditori, Andselv

Longyearbyen Bakeri A/S , Svalbard

Fra VM i «Ung konditor» i Portugal

Mesterskapet foregikk i Lisboa, Portugal den 21. og 22. oktober. 25 unge konditorer fra 15 land stilte opp Arrangementet foregikk på yrkesskolen C E.F.S.A , og konkurranseprogrammet gikk ut på å lage en 3 etg . kake til 30 personer , I dessertkake, is for 6 personer, 4 typer sjokoladekonfekt, 4 marsipanfigurer (2 av hver) , og en nasjonal konditorspesialitet. Alle deltagerne fikk eget bord hvor produktene måtte stilles ut. Juryen besto av en fra hvert deltagerland, med vertslandet som formann. Jurymedlem fra Norge var Chr. Halvorsen, og de norske deltagerne var Elin Andersen fra Jessheim og Solveig Kristensen fra Råde. Som nødvendig hjelpemannskap stilte Idun Industrier med Tor Hammer og Geir Olsen. Sistnevnte tok opp videofilm fra hele mesterskapet.

Vinner ble Danielle Indremitt fra Sveits som presenterte en helt ny stil sterkt inspirert av sin lærer Elisio Tonte som har skrevet flere konditorbøker. Nummer to ble Christina Beng fra Tyskland og gledelig

nok kom danske Mette Blomsterberg på tredje plass. Det ble også gitt bestemannspremie i hver disiplin hvor danske Henrik Kudsk vant med sine marsipanfigurer. Våre to representanter gjorde en respektabel innsats, men nådde ikke helt opp. Det nordiske samarbeidet var meget bra. Danmark har jo

vært med lenge, men denne gang var også Sverige med for første gang . Dette samarbeidet må utvikles bedre til felles beste så vi står bedre rustet til neste gang vi møtes. Med et slikt samarbe ide , og et mer grundig forarbeide ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal kunne hevde oss i toppen.

Europafinale i WeiuheiJU

For 6. gang deltok vi i arrangementet "Ung Baker 92". Vi stilte med Gunnar Solberg fra Baker Hansen, Oslo og Per Sægrov fra Arne Johannsen a/s, Sandnes. Som vanlig ble resultatet litt dårligere enn middels, men som det står skrevet: - Det viktigste er ikke å vinne osv.

Til de tre beste av de tyve deltagerne (2 fra hvert land) , blir det delt ut gull, sølv og bronse. Resten kommer på 4 . plass. Gull gikk til Danmark og også sølv fikk de. Bronsen gikk til Sveits. Ikke å vente annet da enn at jubelen i den danske leiren var enorm. Det var ankommet venner og familiemedlemmer i flokk fra Danmark i tillegg til organisasjonsfolk som nok kjente på seg at her ville Danmark gjøre det bra. Personlig har jeg i slike situasjoner lett for å spørre etter budsjetter når det gjelder å utvikle slike perfeksjonister som disse unge

danske svenner. Det varmer å avdekke at visst koster det penger, men først og fremst er det idealisme som ligger bak. Vi vil gi en blomst til faglærer Vagn Nilsen ved Holstebro Tekniske Skole som har funnet sin store hobby. Gjennom 10 av sine fri-weekender tar han seg tid til å perfeksjonere de unge aktive til konkurransen " Ung Baker" Selv sier han at

Elin Andersen og Soll'eig Kristiansen i aksjon.

Christian Halvorsen

Per Sægrov og Gunnar Solberg.

dette arbeidet gir så uendelig mye igjen. Undertegnede synes han ved flere anledninger der mestere møtes h ar forsøkt å lokke til deltagelse.

Det har stort sett vært bakerier i Moelv, Stavanger, Sandnes og Oslo som har rekruttert deltagere Jeg forstår ikke hvorfor ikke dette for eksempel kan være en kamp mellom våre fagskoler eller mestere i mellom å få fram vinnere. I denne tid hvor det å ha oppfinnsomhet og skaperevne er til å leve av, i motsetning til å bake kneipp! - Det gir så uendelig mye tilbake , var Vagns kommentar.

Kikki og Tore Sigernes

Hvordan det gikk da Will~f Larsen skulle bake for første gruttg i Sibir

Vi fortsetter beretningen fra Per Andersen fra A/S Bakerimaskiner og baker- Qg konditormester Willy Larsens reise til Sibir for å sette i gang et bakeri. En reise i et område som er full av opplevelser og overraskelser - noe Willy til fulle fikk oppleve.

Willy satte i gang med bakingen med det samme, og han var et syn å skue - spesielt da de første brødene kom ut av ovnen. Høyden på dem var som lomper , og lukten som i produksjonslokalene på Gjærog Spritfabrikken. At det var noe galt forsto han allerede under eltingen. Deigen fløt ut som suppe etter 2 minutters eltetid , men nysgjerrigheten tok overhånd , og av den grunn ble det også prøvd avstektog resultatet var ikke til å tro. Det ferdige produktet fant vi delvis igjen under bakeplatene!!

Hvetemelet som var tildelt var så svakt, at et rent rugmel ville vært som krutt til sammenligning - og gjæren luktet. Først med en mengde på 200 gram pr. liter kunne vi observere at det fantes noen gjenlevende gjærbakterier. De to russiske bakerne , Lida og Katja erfarte det samme med sine russiske resepter. Katja som også er kjemiker , måtte gi opp sitt forsøk på å få liv i reagensglassene sine.

Varene gikk unna

Tredje dagen klaffet våre russiske venners evner til å improvisere. På to dager hadde de klart å få importert mel fra Ukraina, samt en plastpose med ny tørrgjær. Og varene fikk ben å gå på. Plutselig var bakeriet fullt av folk, og vår første vellykkede prøvebaking forsvant rett fra tralla, det samme gjorde de to neste.

Willy ble villere og villere i blikket, helt ute av seg for at vi ikke like godt startet opp full produksjon med en gang. Her kunne det jo bakes døgnet rundt - og alt som hadde med salg og distribusjon kunne glemmes. Etter som utsalget ikke var klart , fungerte mellageret som butikk, melsekkene som salgsdisk og en plastpose som kassaapparat. Dette var

moro sett med en bakers øyne, her gjaldt virkelig utsagnet om at varene forsvant som varmt hvetebrød! De neste to ukene lykkedes det kun en gang å produsere mer varer enn det som forsvant ut, men det skyldtes at siste skjøvet kom ut av ovnen etter at fabrikken var stengt for kvelden. Etterhvert som Willy fikk lagt opp arbeidsrutinene steg tempoet i produksjonen, og " butikken " gikk tom for varer i bare 4 minutter mellom hver avbaking .

Fritid

I følge kontrakten var det kunden som skulle stå for mat og losji, samt nødvendig transport, og vi var spente på hva dette kom til å bli. Vi ble nemlig kjørt videre på noen om mulig enda mer maltrakterte småveier hvor det lå vann- og varmerør samt elektriske kabler langs veikanten. Langs veien lå det også småhusbebyggelse som minneit om kolonihagene i Oslo Og midt i denne bebyggelsen lå vårt "hotell", et treetasjers helsesenter eller sykehus Russerne kalte det noe som endte påtorie , men det var så vanskelig å uttale at vi døpte det om til

Per Andersen sammen med noen av de russiske vennene.

Willy på den røde plass. "sanatoriet" , til deres store fornøyelse. Vi fikk hver vår 2roms leilighet og Willy som ble regnet som sjefen, fikk stue med sofa, stoler, TV og kjøleskap, samt adskilt bad og WC. For oss andre som var plassert lavere på rangstigen, fikk vi klare oss uten stuens bekvemmeligheter. Maten fikk vi i matsalen, meget pent anrettet og en masse mat. Frokost var lik middag , lunchen lik middag og middag var lik middag. Først fikk vi en nydelig tilberedt salattallerken, deretter kjøttsuppe og så en varmrett. Vårt største problem var at maten ble servert i ferdige porsjoner, og vi klarte ikke å spise så mye. Vi var jo usikre på hvordan de ville reagere på at vi ikke spiste opp alt, for var det noe vi ikke ville, så var det å støte disse herlige menneskene. Varmen og menneskeligheten vi møtte overalt var ubeskrivelig. Jeg tror det er sterkt mulig at vi ikke er den samme Willy og Per etter at vi kom tilbake fra oppholdet.

En kveld tok vi en spasertur gjennom boligområder som ikke så så trivelige ut. Folk satt ute, og mange hilste på oss, og vi fikk inntrykk av at vi var blitt den lokale turistattraksjon. Vi kom i prat med en gruppe mennesker, med god hjelp av en medbrakt elektronisk "oversetter" , på størrelse med en lommekalkulator, og etter noen minutter satt vi på trammen sammen med dem. Min pipe gikk på omgang, og at noe så surt og illeluktende kunne falle i smak , forundret selv pipeelskerne blant dem. Vodkaen ble hentet frem, og vi fikk oppleve vodkadrikking på russisk vis - et melkeglass rett nedavsluttet med en neve tørt brød. De ville nesten ikke gi slipp på oss, og var på vei for å låne en gitar, for ingen russer kan klare seg uten musikk. Men den sibirske myggen, som vi var blitt advart mot, hadde lagt sin elsk på meg , så med et utseende som en meslingepasi-

Nytt holdbart og :fiberrikt brød

Vi er utvilsomt en brødspisende nasjon, noe som først og fremst skyldes godt håndtverk og smakfulle produkter. Nordmenn har også innsett .at brød i høyeste grad er helsekost, og det til en fornuftig pris. Våre nærmeste helsekostforretninger er faktisk bakeriutsalg-

ene og daglligvareforretningenes brødavdelinger.

I 1992 lans ,erte Idun Industri A.S en ny emæringsrik brødbase under navnet "Sportsfiber Gull". Landets bakere ga nyheten en fant~stisk mottagelse,, og vi kan trygt kon-

akt med norsk bygg og ~ytdeig

kludere med at "Sportsfiber Gull" har vært en knallsuksess.

Nå følger Idun Industri A.S opp med en ny brødbase. Som navnet "Byggmester" tilsier, inneholder basen bygg dyrket i Norge. En annen viktig bestanddel er surdeig.

Forøvrig inneholder "Byggmester" kun naturlige råstoffer. Brødet er både ernærings- og fiberrikt uten harde bestanddeler. "Byggmester" kan derfor anbefales til såvel barn som godt voksne. Kort sagt er "Byggmester" et generasjonsbrød.

Bli med på lanseringen av Byggmester

Temaplakater:

Dobbeltsidig plakat i 4 farger, hullet for opphenging i tak eller vindu.

Kundefoldere og kassetter:

Fargerike kundefoldere, 4 sider, som orienterer om "Byggmester". Til kundefolderne leveres også hendige kassetter som piasseres på disk e.l.

Brødposer: .-------, Tiltalende poser med B%'tGG illustrasjon i 4 farger, trykket på miljøvennlig ~,ti~ papir. På posens bakside er det trykket inn

strekmerkekoden EAN. Likeledes er det avsatt plass for kundenes logoer.

I tillegg til å være leverandør av en god emæringsrik brødbase er vi i Idun Industri A.S opptatt av å støtte opp om våre kunders markedsføring. Til introduksjonen tilbys fargerikt og selgende reklamemateriell til bruk

Magebelter:

4 fargers magebelter er beregnet på brød som eksponeres i bakeriutsalgenes hyller. Våre naboer i syd, dansk1e bakere, har gjennom en årrekke brukt magebelter ved brødeksponering, med gode resultatet::

Sekker:

Også sekkene, som inneholder 25 kg brødbase, er gitt et fargerikt design i tråd med de øvrige elementene.

25KG

Bakerannonser:

Idun Industri A.S har utarbeidet to- og trespalters annonser i sort/ I&\r.lLD(Gi iil:Jf-'~IDT<:~"::

hvitt til bruk for kunder som ønsker annonser i lokale mediaer. Plass er avsatt til

egne logoer.

overfor dine kunder. Bruk materiellet i utsalgene, og gjør kundene oppmerksomme på brødnyheten. Vi skal love å støtte opp om salget med nye reklameaktiviteter utover året 1993.

Husk reklamemateriellet stilles gratis til din disposisjon

Lykke til!

ent i det mest akutte stadiet, måtte vi søke ly innendørs. Tilbake på " sanatoriet" fortalte vi , ved hjelp av den elektroniske tolken, hvor vi hadde væ rt. Vi fikk da vite at vi hadde oppholdt oss sammen med kriminelle i en "fangeleir" Av den grunn ble vi jo ganske oppskjørtet, og visste ikke riktig om vi turde ta turen dit flere ganger - husk at et par sko koster halvannen månedslønn. Skjebn e n ville det imidlertid slik at vi havnet der igjen. En dag , mens jeg satt og skrev et brev hjem, banket det på døren og en ung russer kom inn Tidligere på dagen hadde han prøvd å få oss i tale Det tok litt tid å forstå hva han prøvde å si, men etter hvert forsto vi at han hadde en drøm - en Akai bå ndspiller - og vi lovte å sende brosjyrer og priser fra Norge. Vi ble med han hjem, og igjen havnet vi i "fangeleiren". Vi tror ikke lenger at det er noen slik, antagelig er det et område for mennesker som av en eller annen grunn er forvist under det gamle regimet , og nå ikke lengere har noe annet sted å dra til. Vi ble møtt av hans kone og 4 m å neder gamle baby og to venner av dem, et ungt ektepar. Herlige mennesker alle sammen , og igjen en hyggelig aften som for alltid har festet seg hos oss. Igjen blir vi minnet om at vi kanskje, i vår vestlige jakt etter materielle goder, har mistet andre verdier

på veien. Kvelden ble avsluttet med at vi ble invitert til det andre ekteparet på fredag.

Lørdag kveld satt Willy og jeg alene på rommet - men plutselig var det fest. En tekniker fra fabrikken, som også er musiker, og en av betjeningen på " sanatoriet" kom inn sammen med instrumenter , vodka og akurker - og festen var igang. Sang , musikk og snakk , i en form som er helt ukjent for oss. Frem med knekkebrød og tubeost , av våre venner kalt "Kosmosmat". Igjen en uforglemmelig kveld.

Myggen elsker ikke alle

Søndag morgen kom Nadja med bil for å vise oss Nizhnevartovsk. Selv hadde jeg på det tidspunkt flere myggstikk enn jeg kunne telle. Det stemte liksom ikke at dette var myggstikk. De var konsentrert i grupper, ikke jevnt fordelt, men heldigvis ingen i ansiktet. Som de dyktige amat ø rleger vi mente at vi var hadde vi kommet til at dette måtte være røde hunder. Nadja lo imidlertid av vår diagnose. Vi kjente jo ikke den sibirske myggen "kamar", men bare vent, hun skulle fikse dette. Bilen stoppet foran en 16 etasjes blokk og hun forsvant ut. Ti minutter etter var hun tilbake med russisk myggkrem og vietnamesisk salve mot

Pleie mot sibirske mygg.

kløe. Vi spaserte rundt i Nizhnevartovsk sentrum et par timer. Langs elven Ob som renner nordover og kommer ut i Kvitsjøen, på markedene, i parkene, krigsminnesmerkene. Inntrykkene - vi har sett det på fjernsyn - køene , vareutvalget. Jo mer vi ser forstår vi at vi egentlig ikke forstår , eller begynner så smått å danne oss et bilde.

Tilbake på " sanatoriet" ble jeg tatt under behandling av to lattermilde kvinnelige leger. Myggstikkene blir gnidd inn med en kledelig mørkegrønn væske, og snart ser en ut som et vesen fra det ytre rom. Men viktigst av alt - det hjalp.

Og så hjem igjen

Hjemreisen nærmet seg, og dagen før vi reiste ankom tolken. Endelig får vi anledning til å få svar p å alle våre spørsmål, og får gitt de siste instruksjoner til de russiske bakerne Nå gjensto bare det tyngsteavskjeden med våre russiske venner, og den siste kvelden

ble et minne som vi alltid vil bære med oss. Med bange anelser og minner fra reisen Moskva - Sibir ankom vi flyplassen. Tolken fikk streng beskjed om ikke forlate oss før vi var vel ombord i flyet. Heldigvis var flyet denne gang i rute.

På inneriksflyplassen i Moskva så vi oss spent rundt - og der sto vår gamle venn Vladimir med et stort smil og ønsket oss velkommen . I Moskva hadde vi et helt døgn på oss før hjemreisen, og nå var vi igjen turister. Kreml med sine murer og praktfulle bygninger , Den Røde Plass med Leninmausoleet , varehuset Gum nå med butikker med navn fra Paris, London og New York.

Og endelig - vi er på hjemvei og ser Oslofjorden dukke frem under oss. Turen er over - en tur hvor vi håper at vi kanskje, på vår måte, har bidratt litt til å skape bedre kontakt og forståelse mellom to nasjoner. Bruk

AUSTRALSKE SULTANAS

Kvalitet et kjent begrep, nt4

Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, total kvalitetsledelse, TOM, ISO 9000disse begrepene er stadig å finne i fagtidskrifter og annen presse. det er et tegn på at kvalitet er blitt et viktig tema, og et felt som er kommet for å bli i norsk næringsliv. Mange er de bedrifter som har intensivert sitt arbeid med kvalitetssikring og -styring de senere 0 ar.

Hva er kvalitet på en vare eller tjeneste? Hvis vi ser på definisjonen av ordet "Kvalitet"

Norsk Standard, er det "Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører d ets evne til å tilfredstille fastsatte behov og krav som er antydet". I samme standard står det at "Kvalitetssikring" er "alle planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å få til strekkel ig tiltro til at et produkt eller tjeneste tilfredstiller angitte krav til kvalitet". Videre heter det at "Kvalitetsstyring er alle drift smessige teknikker som benyttes for å oppfylle krav til kvalitet".

Kort fortalt kan vi vel si det slik at kvalitet er det som kunden vil ha Kvalitetssikring og kvalitetsstyring iv are tar at produsenten innretter seg slik at varen blir produsert riktig første gang, og levert kunden på rett sted, til rett tid og i riktig mengde. Kvalitetsstyring er først og fremst et verktøy

ledelsen vil bruke for å oppnå bedre lø nn somhet. Det vil si at kvalitet er gratis, det e r avvikene som koster. Feilproduksjon, vrak , svinn, reklamasjoner , tilbakekalling av varer, dårlig utnyttelse av produksjonskapasitet - alt dette øker kostnadene, svekker produsentens leveringsdyktighet og kundenes tiltro . Resultatet blir redusert lønnsomhet. Kvalitetsstyring har som mål å redusere slike feilkilder og sikre varig forbedring. En bedrift so m vil være konkurransedyktig komm er ikke uten om å ta i bruk kvalitetsstyring.

Kvalitetsarbeid er mål og motivering

Det er et godt prinsipp å gå til en konkurranse med et klart mål, og motivasjon til å vinne. Så også med å vinne konkurransen om kvalitet, om kunder og salg. Bedriften må sette seg

klart kvalitet smål , som rommer kundens ønske, og legge opp sin kvalitetsstrategi i henhold til det. Alle ansatte m å kjenne målet, og være motivert for å gjø re sin del for at målet blir nådd. Det lønner seg for led else n å satse på holdnin gsskapende arbeid, på opplæring og ikke min st på å delegere ansvar til hver enkelt ansatt.

Spesifikasjoner er et nyttig verktøy

Kunden s krav og ønsker ti l produktet eller tjenesten kan utformes i en spesifikasjon Gode og entydige spesifikasjoner gir greie forhold mellom se lger og kjøper. Selgeren vet hva som skal leveres, og kjøperen vet hva han får. Spesifikasjonene gi r kjøper grunnlag for å bruke produktet riktig i egen bedrift, og er derfor et v ikti g hjelpemiddel i kvalitetsarbeidet

t hva betyr det?

der. Det vil lønne seg å gå nøye gjennom leverandørenes spesifikasjoner, og sikre at de inneholder de nødvendige opplysninger.

Vår bedrift satser på kvalitet

Det overordnede kvalitetsmål i Forma er produksjon og salg av næringsmidler, som tilfredstiller våre kunders krav til næringsverdi, hel semessig sikkerhet og holdbarhet i en miljøvennlig emballasje. Produktene skal oppfylle de spesifiserte krav til smak, lukt, konsistens og utseende, brukervennlighet og miljøvennlighet. De skal være bedre enn konkurrerende produkter innenfor samme prisnivå og ligge i forkant av utviklingen. Virksomheten skal gi sel skapet lønnsomhet og de ansatte trivsel i arbeidet. Forma ønsker på denne måten å trygge virksomhe-

Vi Go Vis

tens fremtid og dermed s ikre de ansattes arbeidsplasser.

Dette er våre kvalitet smål. Ut fra dette har firmaet formulert sin kvalitetsstrategi. Vi arbeider med å utvikle et kvalitetssystem, som skal være grunnlag for god styring av produksjon, distribusjon, salg og servicevirksomhet. Formas kvalitetshåndbok vil gi kundene innsyn i kvalitetssystemet og skape tillit til at varene tilfredstiller kundenes krav. Kvalitetsstrategien omfatter selvsagt også produkter som leveres til bakere Forma er godt kjent i bakerbransjen som leverandør av margarin, bakefett og matfett, samt forskjellige konditorprodukter, som pulvere, masser, marmelader osv.

Bakeriprodukter er et satsingsområde

Vi har alltid ansett bakerisektoren som et viktig område.

Dette er nå et av de viktigste satsingsområdene, med opprettelse av egen salgs- og markedsføringsorganisasjon til å betjene dette markedet. Et nytt service-senter er planlagt, med prøve- og demonstrasjonsbakeri. Dette vil betjenes av fagfolk som vil stå til disposisjon for bakerbransjen. Servicesenteret skal gi bakerne råd og veiledning med hensyn til bruk av råvarer, utstyr osv., hjelpe til med å løse akutte problemer, og mer langsiktig oppgaver som produktutvikling. Det vil også være en viktig oppgave å gi råd med hensyn til bruksområder, håndtering , lagring og oppbevaring av råvarer i bakeriene, og på den måten bistå kundene i deres eget arbeid med kvalitetssikring. Målet i så måte , er å bidra til at produktene når den endelige konsument med rett kvalitet.

Vi ser på et aktivt samarbei-

de med bakerbransjen som viktig. Det er ønskelig med tilbakemeldinger fra bransjen om behov og ønsker , som kan tas hensyn til i produksjon og produktutvikling. For tiden er det i gang et samarbeid mellom Forma og BKLF om utforming av spesifikasjoner, til nytte for begge parter.

Forma vil øke innsatsen på produktutvikling av bakeriprodukter. Gjennom samarbeidet med Unilever har vi fått god tilgang på know-how fra et av de største forskning s sentra i verden innenfor denne sektor. Dette gir et vindu mot det europeiske marked , og løpende informasjon om utviklingen , noe som vil være til nytte også for norske bakere.

Gudrun Rognerud, A/S Forma

c..,.<\-0~~ ~o~-J ., i)

0'<-,}·\)' 1 i ~SG :5-.0~ -<:._\' ·

·1<.\<_e\'\ ~ol'.'e,e ;.I S l',1.at\!,arintaPtl Ø os\...o - eoo ,\\. (021 23 so 90

dl) -4/r-;;~SB "UI/Jte~~"(:r Osr%.,'1usor ~~J\re/i

rl;c ro2; <~ ~001a,3 os'-o <t.o

Vidaråsen bakeri

Vidaråsen bakeri ble startet på begynnelsen av 70-tallet for først og fremstå dekke landsbyens behov for brødvarer.

Etterhvert viste det seg at kapasiteten kunne utvides ganske

mye mer enn til bare å dekke det interne behov for brød og annet.

Man startet med å levere brød til et ytre marked, til helsekostbutikker i Tønsberg, Drammen og Oslo. Den gang var Vidaråsen det eneste bakeri som leverte biodynamisk brød i Oslo- regionen. Bakeriet er en stor arbeidsplass , sett i forhold til de andre på Vidaråsen De fleste som kommer innom vårt bakeri vil vel si at det er et ganske spesielt bakeri p å mange måter. Her er det ikke effektiviteten som står i høysetet, det vil man kunne forstå ut fra at det bare er høyst nødvendige maskiner vi har i bakeriet. Men hos oss er det lagt opp slik at hver enkelt , uansett hvor

han eller hun står i motorisk ferdighet, eller hva det måtte være som hindrer det enkelte menneske i å være "perfekt" , skal gis mulighet til å gjøre en innsats. Og innsatsen er like brukbar og nødvendig , uansett hvor stor eller liten den er. Vi

har for eksempel ingen maskin til å dele kavringer i to etter at de er stekt første gang Det arbeidet er det hovedsaklig landsbyboerne som tar seg av. Vi har heller ingen rundvirker eller utlanger.

Hele arbeidet med deigen (etter at den er eltet med maskin) utføres av landsbyboerne og medarbeidere i samarbeide. Og det er over arbeidet med deigen at det sosiale utspiller seg. Her kan det være moro, snakke om alt mellom himmel og jord, og her skjer også de heftigste kranglene.

I vårt bakeri, og for den saks skyld også i andre verksteder på Vidaråsen, har vi sett at følelsen av yrkesstolthet kan komme til hvem som helst, uansett utrustning. Hos os s har vi en mann (40) som har vært på samme arbeidsplass i snart tyve år. Han er hva man i vanlig sjargong kaller mongoloid , men fungerer godt i arbeidet. Her må jeg skyte inn at vi på Vidaråsen som lever og jobber sammen med de som er psykisk utviklingshemmede , ikke

Vidaråsen bakeri maler sitt eg et mel.

Ovnen er vedfyrt. Bake rmester Johan er en av hjelperne.

liker å sette merkelapper på mennesker, eller sette dem i båser.

Det er utrolig å oppleve den stolthet, interesse og det alvor denne 40-åringen legger i arbeidet. Han er alltid villig til å stå på, og gi en ekstra innsats hvis det trengs. Og ambisjoner har han. For noen år siden tok han den praktiske del av svenneprøven

Jeg kan også nevne ei jente i bakeriet. Hun er også mongoloid, men en helt annen type enn mannen som tidligere er nevnt. Da hun kom til Vidaråsen hadde hun tilbragt flere år på institusjon, og var merket av det. Hun hadde ikke språk, og kunne finne på å fylle munnen med grus eller gress , eller hun kunne markere sin misnøye ved å klore seg til blods I 78 år har hun nå vært p å Vidaråsen - mesteparten av tiden i bakeriet. Nå har hun lagt av seg alle sine destruktive vaner , og hun har lært seg et språk som hun greier å uttrykke det viktigste med.

For meg er det en gave å jobbe i et bakeri som bestreber seg på å lage sunne produkter Ingrediensene vi bruker er som regel biodynamiske. Ikke bare dette gjør Vidaråsen bakeri til et inspirerende sted. Disse menneskene kan vi alle lære mye av , hvem andre enn dem har ellers slike sunne og direkte reaksjoner?

Jeg kan ikke si at vårt bakeri er fast, hverken i form eller innhold. Vi prøver og feiler hele tiden med nye produkter , eller vi forandrer på det vi allerede har. Heller ikke samarbeidsformen har vi noen fast ramme på. Det er vel dette som gjør Vidaråsen bakeri til en spennende plass å være på. Intet står fast, alt er i en levende og foranderlig prosess, og det er opp til den enkelte hvor mye han eller hun vil virke med i denne livsprosessen

Bakermester Johan

Loff bakt 1Ued og uten natthe1

- Med forskjellig elteprosesser og

Den gode gamle baketradisjonen med natthev kan anbefales til loff både ved hurtig elting og ved tradisjonell langsom elting. Forsøk har bekreftet at natthev gir ekstra bakekraft, deigmodningen etter elting går raskere slik at liggetiden kan reduseres, og sist men ikke minst får brødet mer smak og aroma.

Bruk av natthev er en gammel baketradisjon i Norge. Natthev settes 16 - 20 timer før den skal brukes, og heven representerer ofte 25 - 35 % av total deigmengde Vanligvis brukes 5 - 15 g gjær pr. liter deigvæske avhengig av størrelsen på heven. Gjærmengden øker 5 - I O ganger i løpet av natten. En stor hev utvikler mer varme enn en liten, og legges derfor kaldere og med mindre gjær. Et tegn på at heven er riktig utviklet er at den har hevet så høyt i deigkaret at den har begynt å falle noe sammen på midten.

Til tross for fordelene natthev gir , har økt mekanisering, større tidspress og et stort utvalg av bakehjelpemidler bidratt til å redusere bruken av natthev. Bakeprosessen var tid-

ligere langsom elting , først for hånd og senere med langsomtgående eltemaskiner, og liggetiden var lang. Med hurtig elting på spiraleiter, som er vanlig i dag, kan liggetiden reduseres i forhold til det som var nødvendig ved langsom elting Det er også mange som kutter ut liggetiden helt. Tilfredsstillende volum og mykhet kan oppnås ved å bruke bakehjelpemidler , men hva med smaken? Mister vi noe av smakskvaliteten ved slik hurtigproduksjon? Og hva med forbrukernes økende skepsis overfor tilsetningsstoff i maten ? Kan vi ta hensyn til det med dagens krav til effektivitet? Kan kvalitet være et konkurransefortrinn? Disse spørsmålene har gjort at interessen omkring de gamle bakemetodene har økt igjen. Mange kombinerer gamle og nye bakemetoder for å oppnå noen av fordelene de gamle metodene gir.

Ved Matforsk har vi gjort forsøk med natthev til loff både ved langsom elting og ved hurtig elting på spiraleiter. Hensikten var å få en objektiv test på hvilken effekt natthev har på produktkvaliteten av loff.

Bakeresept

Bakeresepten besto av 1750 g vanlig 78 % siktet hvetemel, 43 g gjær, 57 g fett og 22 g salt pr. liter deigvæske, og deigen var på 40 kg. Mengdeforholdet

liggetider.

mellom mel og vann ble bestemt ut fra farinogram som viser melets vannopptaksevne.

Vi bakte loff både med og uten natthev. Når en bruker hev, kan gjærmengden reduseres noe, men i dette forsøket ble det ikke gjort for å få likest mulig forsøksbetingelser. Nattheven ble satt på 30 % av den totale deigmengden, og den besto av 1750 g mel og 7 g gjær pr. liter deigvæske .

Natthev og hurtig elting

Deigene ble først eltet i 2 minutter på langsom hastighet, deretter 5 minutter på hurtig hastighet. Både 0, 15 og 30 minutter liggetid ble testet.

Deigemnene, som var på 550 g, ble rasket i 45 minutter ved 37 ° C og 80 % relativ luftfuktighet. De ble bakt i BagoLine tralleovn ved 250 °C , og damp ble tilført de første 35 sekunder ( 1,8 liter pr min). Deretter ble temperaturen umiddelbart satt ned til 220 °C.

Resultatet viste at loff med natthev hadde større volum, mykere krumme , bedre krakkelering og bedre helhetsinntrykk enn loff uten natthev Videre kunne liggetiden reduseres. 15 minutter liggetid var tilstrekkelig for loff med natthev , mens 30 minutter var nødvendig for loff uten natthev. Natthev gir altså økt bakekraft samtidig som liggetiden kan reduseres, og bakehjelpemidler er unødvendig.

For å teste om natthev også gir ekstra smak til produktet , ble brød med og uten natthev testet sensorisk av smakspanelet ved MA TFORSK. Smakstesten bekreftet det mange bakere er klar over; loff med natthev har mer aroma og mer smak enn loff uten natthev. Skorpen blir lysere fordi noe av sukkeret brukes opp under gjæringsprosessen i heven. Det samme skjer når liggetiden er lang

Natthev og langsom · elting

Vi testet også langsom elting i 10 og 15 minutter , og med liggetid på 30, 60 og 90 minutter. For å kunne sammenligne resultatene av loff som var eltet langsomt med loff som var eltet hurtig, ble Diosna spiraleiter brukt til alle prøvene, og nattheven og bakingen ble utført på samme måte. Loff med natthev og 30 minutter liggetid ga det beste resultatet av alle deigene som var eltet på langsom hastighet. Loff uten natthev nådde aldri opp til samme nivå med hensyn til volum og mykhet , selv ikke ved den lengste liggetiden. Siden deigmodningen etter elting går raskere når det brukes natthev, bør ikke deig med natthev ligge for lenge. Da blir deigen overmoden og produktkvaliteten dårlig. 15 minutter langsom elting på spiraleiter ga generelt litt bedre resultat enn I O minutter

elting. Denne forskjellen var størst når det ikke ble brukt natthev. For loff uten natthev var 60 minutter liggetid tilstrekkelig ved 15 minutter elting, mens 90 minutter liggetid var nødvendig ved I 0 minutter elting. Hva som vil være den optimale elte- og liggetiden må justeres noe i forhold til det utstyret som brukes.

Krav til melkvalitet

Mange av deigene var streve å bearbeide. En strev deig er tegn på at melkvaliteten er for sterk (for høyt proteininn-

En riktig utviklet natthev.

hold og/eller for sterk proteinkvalitet). Det kan gi utslag i ujevn produktstørrelse, ujevne produkter og hulrom i krumma, se BK , nr 11 , 1991 og lnforMAT, nr 4 , 199 I. Problemer med strev deig kan løses ved å blande inn litt svakere mel. Når en bruker natthev er det imidlertid viktig at melet ikke er for svakt.

Ellen Mosleth, Leif Arne Fardal og Alf Nielsen

:sl•der

Hun varftil stede

a.Ko-niessen for å·oriGrupper for J entere seg litt om: hva , som .tforsk. Hun ' rører seg i bransjen, og hun · er. utdannet : harnllerede n;ikket å hilse på i fra Norges Tek- mange bakere og represen- , .ole, med hoired- ;;· tanter for BKLF ved møter : h. -·-<,:, ::,._,:,,-· _,,-:,. -:-,:y:, ,ei: · : okjemi. '.Hun på ·Matforsk. , Og hun regisMatrorsk i t trerer at-det er,stor pågang avf :: ,kjemi sjden .: henvendelserf):a bransjen. . .· 6Jm : bJantJ!: : Det·er :\!ikti!l ;'medt godi : 1 ed, nærings- : kontakt med de bransjene vi : stivelse i ;. arbeider for, 'iier Grete Skre• i farge og fargesta- · de. Bakerne skiller seg fra .. biliiet, industriell framstilling 2'.; bransjene jeg kjenner best fra ." av bær og grønns~produk- før, ved at de er så godt orgater • og med tilsetrungs- · og '? nisert. Gjennom BKLF h~ vi hjelpestoffer . ved nærings- en kanal for kommunikasjon , middelproduksjon. Selv ·om :. begge veier s~m gjør det let- ' hun ikke har spesiell erfaring • tere for oss å, ha en kontinu- ,. fra ; kom- og : melprodukter.' ; erl1g og ' god kontakt både ! ,, har hun en bt;e,d koplpe~se : ! m~d bransjell ;som , helh~t og,, som vil kunne utnyttes bgså ·· med de enkelte bakerne( Jeg · på dette området. • , ser : fram til ,~t fortsatt ,godt , Etter en drøy måneds erfa- samarbeid mellom· bakerne · ring i den nye jobben har hun , og Matforsk fattet stor interesse for dette

IAICERIAGENTUR AIS

Professor Birkelands vei 24 C, 1081 Oslo . Telefon : (02) 30 77 18. Telefaks : (02) 30 09 06.

Medlem av: Bakeribransjens Maskinleverandørforening

Juledekor

Julen og juleforberedelsene er en hektisk tid. Til jul spiser vi mye godt, og næringsmiddelbransjen har det ekstra hektisk. Det skal være slik. Vi kaller det julestria.

Bløtkake til jul

Kanskje du skulle overraske dine kunder med en julegave i julestria. En julegave i form av annerledes juledekor på marsipankake ne. Dekorasjonsforslag til jul finnes i mange varianter. Valget kan bli vanskelig. En komposisjon med nisse, hjerte, gran, julely s, engel osv er vanlig. Lag din egen komposisjon - og hvis ikke - bruk denne.

Dekorasjon

Dekorasjonsforslaget her er laget på marsipan som er farget svak grønn. Komposisjonen er

laget med kjente symboler , men disse er mer abstrakte i sin utforming og sammensetting. Gran, kongle, stjerne, julepynt, hjerte og teksten God Jul er brukt. Julegran og kongle er skåret ut i sjablon og strøket opp med gele. Dekoren er pyntet ferdig p å vanlig måte. Teksten er skrevet med gele på marsipan - ski lt og lagt på til sist. Det er brukt tørkede dad-

Apfeltasehen

Her gjengir vi utvalgte resepter og ideer fra Richemont skolen i Sveits. Reseptene er direkte oversatt, og er ikke tilpasset norske råvarer. Det overlater vi til fagmannen. Her får du første "smakebit".

Deig:

800 g vann, 100 g melkepulver , 50 g Levit , 20 g malt, 20 g sukker. Dette blandes sammen Så 80 g gjær og 1500 g hvetemel som blandes med ovenstående. Deretter 200 g solsikkeolje som tilsettes etter 1/2 eltetid. Til slutt 40 g salt som tilsettes etter 3/4 eltetid. Liggetid 60min.

Forberedelse:

22 epler (ca. 3500 g) skrelle s, halveres og skjæres i fine skiver.

Oppslag:

Deigen rulles ut i 1,251,5 mm tykk. Legges på plast på plater og kjøles. Skjær 44 firkanter 15x 10 cm (60 g) og stryk randpartiet med egg På hvert stykke legges et halvt eple og to sider foldes inn slik

ler som en "j ule vri " på dekoren. Tidligere er det skrevet en del om dekor med gele og sjablon.

BK har gjennom årene formidlet mye fagstoff fra hele landet til glede for alle i bransjen. I den anledning vil jeg se nde en

Helge H. Raa e Olsen

Hilsen til redaktøren

Etter ' som dette er siste nuIIlffier av BK før en ny redaktør trår til vil jeg ha sagt dette:

Kjære Svein Flesland

~om faglig bidragsxter til\ BK takker jeg deg for t12 hyggelig , samar,dg vennskap gj~nnom nærmere 20 år. Din positiveinnstilling og opprikt:ige innsats for fagene må aldri undervurderes. Du hai: alltid vært mottakelig for nye innspill og aldri hatt det for travelt når det gjelder å ivareta ulike interesser. Jeg føler trang til å seride deg denne hilsen:Jeg vet ilcke hva jeg skulle vært uten den støtte jeg alltid,; har møtt i BKLF og Oslo- lauget gjennom deg. TA:KK SKAL DU HA! Med vennlig hilsen H. H.Raae Olsen

at epleskivene forblir synlige Epleplommene settes på plater, dekkes med plast (evt. raskes i skap, uten plast). Eggstrykes to ganger, skyves m/steam 220230 grader celsius Aprikoteres. Utbytte: 44 stk. Tid sforbruk: 65 min.

Reidar Helgesen

, Avbakiugsprodukter

Når man snakker om avbakingsprodukter: mener man produkter som blir produsert formet og frosset som deigemner, for deretter å bli presentert for kunden som nystekt ute i butikken. Man forflytter rasking og stekmg ut til en direkte kontakt med kunden.

Det var vel først på 80tallet at denne produktgruppen fikk skikkelig fotfeste i det norske marked. Til å begynne med var det i hovedsak importerte produkter som ble omsatt. Produktene ble også i stor grad brukt som supplement til den vanlige produksjonen. Våre råvareleverandører tok inn produktene og solgte dem videre til bakeriene. Etter hvert kom flere norske produsenter med produkter som kunne ta opp konkurransen med importen. Dessverre har vi også en del bakerier som har hengt seg på karusellen med produkter som ikke holder mål.

Det viser seg at norske resepter og tradisjon har svært stor betydning for et vellykket resultat. Vi kan ikke unngå å nevne skillingsbollen i denne sammenheng. Man kan med rette snakke om et helt annet produktspekter etter at hvete'"-

produktene ble lansert. I dag kan vi dele opp produktene i tre grupper:

* Wienerprodukter/ Butterdeig

* Hveteprodukter

* Brødprodukter

For produksjon av produkter som dette må man først definere hva man ønsker av produkter. Deretter må et vanlig standardutstyr tilpasses

De viktigste parameter er:

Produksjonsutstyr

Utstyret er med på å bestemme kvalitet og holdbarhet

Råvaresammensetning

Proteinmengde og kvalitet i melet har avgjørende betydning. Det samme har gjærkvaliteten.

Deigbearbeiding

Eltemaskin og eltetid i forhold til melkvaliteten.

Innfrysing

Innfrysingshastighet målt i grader celsius/minutt er helt avgjørende når man skal be s temme rasketid.

Pakking - Lagring

Det er ikke vanskelig å få tak i en resept for fremstilling av en skillingsbolle , men det er

alltid vanskelig å lage en kopi. I denne sammenheng er det ikke bakeribedrift man snakker om, man må tenke og arbeide som i en næringsmiddelindustri Produktutviklingen må styres i detalj , da små avvik gir store utslag. Vi kan i denne sammenheng vise til det nordiske samarbeidet som har resultert i en rekke publikasjoner fra de forskjellige Cereal instituttene

Tidligere var denne produktgruppen forbeholdt butikker som for en stor del ble styrt av bakeriene. I den senere tid ser vi en svært hurtig utvikling i retning mot storhusholdning og bensinstasjoner. Det er tydelig at mange bakerier ikke har fulgt nok med i markedet og får derfor klare lekkasjer i sitt nærområde Dette til tross for at bakerbransjen har det desidert beste distribusjonsnett som finnes i Norge. Vi tør våge den påstand at bakerne er i ferd med å bli overkjørt av store salgsselskap som kjøper sine produkter der de får de beste avtaler, enten dette er i Norge eller for den saks skuld i Italia. I dag kan man gå inn på en bensinstasjon og kjøpe et nystekt brød som har en kvalitet fullt på høyde med bakerens. Alle bakere vet hvor godt et wienerbrød smaker når de er nystekt. Har bakerens kunder fått den samme opplevelsen!!!

Lettstekte produkter

Det blir i mange sammenheng benyttet benevnelsen halvstekt, men vi vet at det ikke går å halvsteke et gjærprodukt , vi bruker derfor ordet lettstekt.

Lettstekt er i hovedsak brødprodukter som er lyst stekte og skal inn i en ovn for å få en brun skorpe Det mest kjente produktet er Baquette Til å begynne med var det kun Baquette importert fra Frankrike som var av godkjent kvalitet. I dag er det svært lite som blir importert fra Frankrike , det meste kommer fra Sverige og Danmark. Vi vet at vi har det samme tekniske utstyret som våre naboland. Det er derfor spørsmål om råvarer og teknikk for å få frem en norsk kvalitet på høyde med importen . Lettstekte produkter er ikke i konkurranse med avbakte produkter. De er et supplement i produktspekteret. Vi tror det er viktig for bakeriene å vurdere hva som er lønnsomt å lage selv og hva som man med fordel kan kjøpe av sine kollegaer. Det er på tide å vurdere nøye hvem som er våre konkurrenter og hvem som er våre samarbeidspartnere.

Claus B. Anderssen, baker, konditor, kjemiing.

Arsmøte i Trøndelags~ammenslutuingen

Møtet ble arrangert på Selbu Hote! den 31. oktober. Formannen , bakermester Hans Olav Sørensen ledet møtet , og han beklaget den dårlige oppslutningen, men ga uttrykk for at de tilstedeværende forhåpentligvis ville få et interessant møte. Det ble behandlet årsberetning, regnskap og valg. Styret fikk denne sammensetning: Formann , kasserer og sekretær: Hans Olav Sørensen. Styremedlemmer: Isak Selven, Harald Lund , V. Hellberg, K.

Vågan, Ola Lium og L. Bjørken . Alle med per so nlige varamenn.

Etter at årsmøtet var gjennomført , ble det gitt informasjo n om forskjellige saker BKLF arbeider med. Denne orientering ble gitt av Landsforeningens visepresident Reidar Helgesen og direktør Svein Flesland. En rekke viktige saker ble omtalt. Det kan nevnes Landsforeningens forhold til NHO, nytt opplegg for Brødfakta, nytt opplegg for fagutdannelsen og internkon-

troll og kvalitetsstyring innenfor baker- og konditorbedrifter.

Matforsk var også til stede under årsmøtet. Det ble her orientert om hvordan bakerbransjen har taklet spørsmålet om tilsetningsstoffer i bakervarer - en artikkel som sto i Dagbladet 21. oktober i år. Det ble likeledes gitt en meget interessant informasjon om virkemåten til de vanligste og mest brukte stoffene på det norske markedet, og de refererte fra forsøkene som er gjort med

bakehjelpemidler for å undersøke effekten av dem.

A/S Pals var til stede, og hadde i første økt på lørdag en presentasjon av sine produkter både på baker- og konditorsiden Denne demonstrasjonen ble gjennomført i Hans Olav Sørensens Bakeri. Alt i alt fikk deltagerne med seg hjem mye nyttig informasjon.

Svein Flesland .,,I

Besøk fra Oslo på Matforsk

Oslo Baker- og Konditor/aug besøkte nylig Matforsk. Ås. De ansatte i cerea!al'delingen red Matforsk presenterte et meget interessant og rnriert program for hake re fra Romerike. Oslo og Buskerud. Viserforedragsholderne utstyrt med kransekaker gitt m · Oslo Bakerog Konditor/aug.

Tyskerne spiser mest brød i Europa

Med et uforandret årsforbruk på 80,6 kg pr. innbygger er Tyskland også i perioden 1991/92 det landet med høyest brødomsetning , ca. 5 ,8 millioner tonn pr. år. Dette svarer til 25 % av det samlede forbruket i den europeiske fellesunion. Forening for kom-marked og ernæringsforskning (GMF) i Bonn har satt opp følgende oversikt.

Brød- og rundstykkerforbruk i Europa

Tyskland 80 kg

Danmark 75 kg

Italia 75 kg

Portugal 73 kg

Belgia 73 kg

Spania 70 kg

Irland 65 kg

Holland 64 kg

Frankrike 56 kg

England 53 kg

Luxembourg 52 kg

Andre stater

Norge 74 kg

Finland 73 kg

Sverige 70 kg

Østerrike 60 kg

Sveits 54 kg

For Island, Hellas, Tyrkia og de østeurope iske landene og forskjellige småstater finnes for tiden ingen statistiske informasjoner. Forretningsføreren i GMF, professor Dr. W. Steller, regner ikke med vesent lige forandringer av eksport/importtallene fordi brød og rundstykker er ferskvareprodukter med begrenset distribusjon. Han antyder eksportsjanser for tyske bedrifter med sortimentnisjer, men fremhever også for-

sterkede fremstøt fra utenlandske foretagender i kampen om markedsandeler.

GMF har foretatt en del markedsundersøkelser med interessante konklusjoner. Brød har den største personlige betydning hos forbrukerne Med stor avstand følger rundstykker , pastaer , kaker og "Torten", kjeks , muesli, havreflam og cornflakes som mindre betydelige. 46 % av forbrukerne mener at brødkvaliteten er bedre enn for 20 år side n. Kun 15 % mener at den var bedre tidligere, mens 37 % synes at kvaliteten er slik den alltid har vært.

De driver godt ved Glenunen videregående skole

H.S.-

I perioden 1980 til 1992 er det en anseelig mengde utstyr som er anskaffet til bakeriet ved Glemmen videregående skole. Dette har gjort opplæringstedet til et ettertraktet opplæringssted med alf sitt tidsmessige, moderne utstyr. Allikevel er de stadig på utkikk etter forbedringer. Akkurat nå ønsker de bedre luftavtrekk og iskremmaskin blir innkjøpt i den nære fremtid. Dessuten vil de før jul bli presentert et dataprogram. Faglærer Kay W. Svensen ved skolen vil gjeme gi ros til sin kollega Rolf Ivar Andersen som han mener i hele sin periode har vært fantastisk aktiv for hele tiden å sørge for at skolen får tak på det meste de trenger.

Dans Olav Sørensen har passert SO

Den 16. november fylte

Hans Olav Sørensen 50 år. Humørsprederen,fagmannen og skihopperen sprer alltid glede og oppmerksomhet rundt seg hvor enn han ferdes.

På slutten av femti-tallet avsluttet han læretiden hos Wilhelm Hoff i Trondheim Som konditorutdannet dro han hjem til Selbu og gikk inn i farens bedrift. Sørensens Bakeri ble opprettet av Han Olavs bestefar Hans. Deretter kom faren John inn så det var en bedrift med tradisjoner Hans Olav overtok for fullt i 1975.

På samme tid har han drevet hotelldrift og eier faktisk to hoteller i Selbu. Innen bakerorganisasjonen har alltid Hans Olav gjort seg bemerket. Blant annet har han vært formann i Trøndersammenslutningen i 15 år. Som skihopper har han gjort seg bemerket i både innog utland. Når en vet at de han konkurrerte med i sin periode

Kvalitet

Våre underleverandører av maskiner står for den beste kvalitet. Vi forhandler kun kjente merkenavn fra det Nord-Europeiske kontinent. ,

Service

Våre underleverandører prioriterer høyteknologi og utvikler maskiner som er trendsettere i bransjen.

Teknologi

VI leverer reservedeler for opptil 20 år gamle maskiner og har egen servicemontør. eget verksted og lager

Utvalg

Yl leverer produkter fra A til

A. Kjente leverandører som:

Rondo Kjevlemaskin.

Bjørn Piskemaskin.

WP Baton Oppslagsutstyr.

Dioøna Eltemaskiner.

Bago Tralleovner.

Jeroø Vaskemaskiner

og platepussere

Daub Skjæremaskiner

m.m. RING I DAG 02 721414

som aktiv var hoppere som Bjørn Wirkola, Toralf Engan, Torbjørn Yggeseth og Torgeir Brandtzæg var det beundringsverdig at han selv kom på det norske hopplandslaget. Han representerte Norge under VM i Zakopane i 1962, OL i 1964 og VM i 1966 i Oslo. Når det gjelder VM i Zakopane var han så uheldig å brekke armen under prøvehoppingen , men han tok det igjen senere på året. Da presterte han vel det som ingen skihopper noensinne har gjort, nemlig å vinne NM for juniorer og juniorren-

net i Holmenkollen med gipset arm!! Under VM i 1966 var Hans Olav selv skuffet over sin innsats , men han tok sitt monn igjen senere på året ved å vinne den Norske Hoppuken. Foran Toralf Engan!! På fotballbanen har han også gjort seg bemerket. Ennå spiller han på o ldboys laget i Rosenborg, blant annet sammen med Bjørn Wirkola. I høst avsluttet han en annen form for hopp som fikk en ganske fatal utgang. En av hans interesser er nemlig motorcross. Der gjelder det også om å konkurrere i lange hopp. I konkurranse med sin yngste søn n som også har farens motorsykkeldilla gjennomførte Hans Olav et hopp med motorsykkelen som etter kontrollmåling målte 20 ,5 meter. De som overvar "rekordhoppet" beskriver at som vanlig gjennomførte Hans Olav et perfekt svev og nedslag. Det han ikke hadde

beregnet var oppbremsningen, med det resultat at han havnet ute i skogen og brakk lårbeinet. Hverken han eller sønnen har siden kjørt motorcross , så i " jubileumsåret" humper Hans Olav rundt på krykker, mens han utfører sine daglige plikter i bakeriet. Offisiell feirin$ av dagen var 5. desember. Arsaken til det er hans kone gjennom 27 år, Eli se lv runder 50 år 2. januar. Derfor ble det dobbeltfeiring med skivenner og kulturpersonligheter. "Se lbu-bak er'n" er et begrep hvor enn han ferdes. De han omgås kan ikke annet enn å like seg i hans se lskap Kjennetegnet er raske humørfylte replikker og en mann som "brenner" for faget i al le hans gjøremål. Vi overbringer hjerteligst vår forsinkede gratu lasjon.

Arne W. Wisth

Gode nyheter til alle bladets lesere!

Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40,- pr.stk. (inkl. mva .) + porto /postoppkrav.

Vennligst send stk. samleperm(er) til :

Postnr/sted

Signatur

Kupongen sendes: Baker-Konditor , ci o FagMedia a.s, Boks 12 Ø.Ullern, 0311 Oslo

J Loftheim A/S ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år. Vi takker for godt samarbeid i 1992.

AUTOMATISK

•;a;:lill wtP , • I PLATEMATER

for platepusser, Modell SB-130 kan tilpasses alle platepussere.

OPTROOT 2-kammer m/frontutmati ng, m/pneumatisk avstrykerkniv og m/trinnløs hastighetsregulering .

MINI REX - 2-radig bollemaskin m/langrullerstasjon for produksjon av boller, rundstykker , pølsebrød og skolebrød.

CELBA WENDEL-ELTER fra KONIG leveres i størrelser for 125 kg deig og 240 kg deig.

DANBAKE -tralleovn. Topp dansk kvalitet - meget god luftdistribusjon.

TECNOMAC - frys-kjøl-tin-rask - med 4 fasers elektronisk styring. Mulighet for automatisk start av ovn.

OG UTSTYR FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN P.BOKS 48 KORSVOLL , 0808 OSLO TELEFON: (02) 23 78 80 - TELEFAX: (02) 95 23 81

Har baker- og konditoryrket noen fremtid':

Dette er et krast spørsmål - men det er et spørsmål vi bør dvele litt ved

Vi lever i en stadig sterkere konkurranse om pris- , leveringsdyktighet osv. Store varehandelkjeder presser prisene, vi må gå på akkord med våre produksjonsmetoder for å få alt rasjonelt og billig. Bruken av halvfabrikata og " hjelpemiddel" øker stadig. Dette gjelder for begge fag. Jeg vil påstå at vi blir "dumme" når det gjelder vårt fag av å bruke halvfabrikata og "hjelpemiddel". Vi glemmer vår kunnskap om faget. Det blir halvfabrikataog hjelpemiddelprodusentene

som sitter med viten. Og vivi blir konkurrerende om samme marked - med sa mme produkt , fra samme ba se Og hva blir så resultatet ? Pri skrig - hvor den som har mest rasjonell drift og lave st kostnader vinner. Den egentlige vinneren er storkonsernet som produserer "hjelpemiddelmixer og halvfabrikata ". De tjente - tjener gode penger. Hvordan kan man snu denne utviklingen? Finnes det en vei ut av uføret ? Kan de forskjellige bakerier/konditorier konkur-

.Med gullnål og

Danmarks høyeste utm.erkelse

Kære direktør Svein Flesland

I anerkendelse af dit store engagement og din store arbejdsindsats gennem mange år for fremme af nordisk samarbejde og international forståelse tildeles du hermed Den Danske Bagerstands Fællesorganisations hæderstegn.

Den Danske Bagerstands Fællesorganisation

Kjeld Poulsen

Formand

Slik står det på diplomet so m direktø r Svein Flesland nylig ble overrakt. En heder som svært få blir forundt, side n dette er den høyeste utmerkelse fellesorganisasjonen i Danmark gir ut. Vi gratulerer med den høyst fortjente utmerkelsen.

rere på andre nivå ? Hvordan konkurrere på kvalitet - ikke pris ? Er det mulig å igjen tilegne seg kunnskap og kunne lage produktene helt fra bunnen av se lv ?

Trenden i vårt sa mfunn er større og større kvalitetsbevisshet og et stadig vok se nde ønske om produkter uten noen form for tilsetninger; et økende ansvar for natur og miljø Stadig fler vil i dag vite hva de spiser - hvor mye sa lt - prosent sammalt osv

For å møte dette må vi styr-

ke fagkunnskapen på alle plan - fra de som gjør rent , frem til de som møter kunden i butikken Vi må øke ansvarsfølelsen hos hver enkelt. Det vil gi større arbeidsglede - bedre utnyttelse av alle, tror jeg Med ønsker om en god fremtid og - God Bakst! -

Bakermester Johan Fuglå, Vidaråsen Bakeri

Best i Sverige

Dekor:

Sprøytede sjokoladestjerner, sjo koladehal v måner , sjokoladeblomster , kirsebær og grønne mandler.

Trøffelkrem

Kenth Fridenfra Malmo med sitt vinnerprodukt.

Kenth Friden fra Cafe Master Hans i Malmo ble nylig kåret som "Åre ts konditor" i hard kamp med tretten andre finalister. Finalen ble avviklet i Goteborg og so m Kenth uttalte: - Jeg forsøkte å gjøre det hele litt enkelt. Om det er enkelt får dere avgjøre s iden vi her viser til oppskriften på en kake som førte til seieren.

Nikitakake

En Schwarzwaldbunn , trøffelkrem med romsmak, sukkerbunn, bringebær, kremfløte med hyllebærsmak (rips/tyttebær kan brukes) , gelatin.

600 g smør, 6 dl kaffefløte, 375 g glykose. Dette varmes til kokepunktet. 900 g blokksjokolade røres i og smakes til med rom etter avkjøling. Til slutt visp den luftig Schwarzwaldbunnen plasseres nederst. Deretter strykes den vispede trøffelkremen over. Plasser en kakeform rundt dette. Del anslagsbunnen , og legg den ene delen på trøffelkremen (Anslagsbunnen skal være 2 cm mindre i diameter enn kakeformen) Dypfryste bringebær legge s på anslagsbunnen. Hyllebærkremen med oppløst gelatin i, stry kes jevnt ut mot kakeformen over bærene La hyllebærkremen stivne til på kjøl. Ta bort kakeformen , og dekorer med sjokoladehalvmåner, og mellom disse - s må kremrosetter som pyntes med kirsebær. Krem sprøytes rundt kaken med en stor flat tyll l cm fra kanten. Dekorer med sjokoladeblomster, noen sjokoladestjerner, og mellom disse kirsebær med litt grønn mandel på. I midten sjokoladedekor.

Nordfjordeid

I oktober ble Alf Sverre Enda! og Arnt Marius Omland ferdig med sin fagprøve i bakerfaget. De har gått læretiden ved Tunolds Bakeri under "vingene" på daglig leder Leif Tunold. Bakeriet har hatt 4 lærlinger siden starten i 1986 og alle har klart fagprøven med glans.

Levanger

Bakeriet K. Bjørken a/s fyller 50 år i år. Markeringen ble gjort med en tilstelning for de 50 ansatte den 24. oktober Familiebakeriet ble startet av K. Bjørken i Åsen i 1942. Karl Bjørken kom opprinnelig fra Verdal , og han overtok den gang et lite lokalbakeri i bygda Selv hadde han vært baker både i Stjørdal og på Frosta før han etablerte seg i Åsen. Hans sønn Sverre overtok i 1962 og drev bedriften inntil 1981 da hans to sønner Kjell og Leif tok over og dannet familieaksjeselskap. K Bjørken omset-

ter i jubileumsåret for omlag 62 millioner kroner, så det er en "tung" bedrift i jubileets tegn Vi gratulerer.

Trondheim

Da Stiftsstadens nye storstue, Trondheim Torg , ble åpnet i høst vakte Lars Lian igjen oppsikt ved å levere et gammeldags kassaapparat i sjokolade. Det var en imponerende konstruksjon til tross for at Lars bare fikk to dagers frist til å utføre oppdraget. Kassaapparatet ble med en gang plassert under en glassklokke på "Torget" til beskuelse for de tusener som nå valfarter til Trondheims storstue.

Sjøholt

Kåre Sævereid er utdannet konditor og gikk konditorlinjen på Sogn Videregående i Oslo i sin tid. Læretiden var på EPAsenteret på Tveita og svennebrevet fikk han i 1977. Deretter flyttet han til hjemlige trakter hos Myrstad i Spjelkavik og

Lund i Tomrefjord. Dermed begynte en plage han aldri ble kvitt. Melallergi gjorde sitt til at han bare måtte gi opp bakeryrket og utdannet seg som hjelpepleier. Trangen og lysten til sitt gamle fag har gjort at han nå i sin kjeller som er godtatt av Næringsmiddelkontrollen har startet sitt eget lille konditori Der produserer han kaker til kunder i helgene, og innsatsen er populær i hans nærområde.

Sandnes

Anett Olsen avla i oktober svenneprøven på Goman Bakeriet a/s i Sandnes. Hun har bak seg baker- og konditor-grunnkurs fra videregående skole og tre års læretid.

Grimstad

Anne Lill Bjørlykke (22) er så vidt det vites den første jenta som har tatt svenneprøven i bakerfaget i Grimstad Hun har gått læretiden hos Sam Berg a/s.

Telemark

Sauland Bakeri og Aasmundsens Bakeri i Flatdal går sammen til et selskap fra 1. januar. Brød og kaker skal fra da av bakes i Flatdal og pizzabunner i Sauland

Enebakk

Blant de fem som var utpekt som "Årets bedrift" i Enebakk var i år også Ytre Enebakk Konditori. I skrivende stund vet vi ikke om konditoriet gikk helt til topps siden avgjørelsen om hvem som blir best ennå ikke er tatt.

Sverige

Firmaet Runex AB i Finspång som produserer og selger smørefrie bakeplater har fått flere store ordrer på platene til Taiwan. Det er et interessant marked siden en vet at her bor 20 millioner mennesker og det er et land med sterk økende økonomi.

HE-TEKNIKK A.S

Stilling ledig Elverum. Grunnet sykdom søker vi en selvstendig, allsidig baker. Henv .: Tlf. 064 - 10 666 / 10 561.

Stoelcker Konditori-innredning

60 stk. stoler m/stoffpute i rygg og sittepute

10 stk. runde bord 70 cm m/marmor plate 10 stk. firkantede bord 70 cm m/marmor plate

Alt er 9 år gammelt - utført i bøk, og lakkert hvitt for 4 år siden. Selges helst samlet. Gi bud.

Bill.mrk. BK 12/92-1

TIL SALGS

Brukt produksjonslinje for lampebaking selges billig. (Oppslagsmaskin Rijkaart , ovn Revent.)

IDEAL WASA A/S- Tlf. 065 25 150.

BAKER PERKINS RUNDVIRKER selges snarest grunnet plassmangel. Som ny Tlf 02 68 26 96.

Fra Sam.Ba.Ko-mes sen vi ste vi i et tidligere nummer en billedreportasje. Et av bildene var av Torbj ø rn Ecklund hvor han sto under et skilt hvor skiltmakeren hadde stavet firmanavnet Sigurd Ecklund feil. Det sto

Odda

Odda Fellesbakeri stilte opp i begynnelsen av november da Domus fylte 20 år på Odda med en skikkelig fødsel sdagskake 20 meter målte den , og det er den største som er laget i det området.

Lillehammer

Når vi er inne på rekorder, så har verdens største brødskive sett dagens lys på Lillehammer og registrert i Guinness Book of Records . Det var Heba-bakeriet i Brummundal som bakte brød skiva , som brukte 3 timer på sitt absolutt stør ste bakverk Den ble stekt i

Ecklud! Dermed opplevde han å få dette brevet po stet til seg fra en av sender i Asker. Mistanken til hvem av senderen var, var ikke vanskelig å få øye på siden det sto på konvolutten.

en steketunnel og skorpa ble tatt av. Deretter overtok Lillehammers beste kokker og fullførte verket som besto av 130 kg deig, 60 kilo pålegg, mange salater og pynt. Totalt ble det brukt råvarer for ca. 10.000 kroner. Brødskiva til svarte 240 vanlige brød.

Tromsø

I slutten av oktober tok Ann Jorid Jakobsen svenneprøve som konditor etter tre års læretid ved Bakeriet a/s på Botnhågen Sensorer var Sverre Lotre og Asbjørn Hansen fra fagprøvenemnda.

MELSILO 10 tonn AT innesilo med elektronisk vekt/innveiing komplett til salgs. Anlegget er ca. 5 år og i meget bra stand Dynatec AS , tlf 09 83 80 10, fax 09 83 89 88.

Ansnes

Victor Haltland (19) avla i oktober sin svenneprøve i bakerfaget. Han trive s godt i bakerfaget og håper at etter endt militærtjeneste å kunne få fast ansettelse ved Hitrabak st, hvor han har vært i tre og et halvt år.

Asker

Bakermester Øistein Bakken fylte 60 år den 3. november. Han er ansatt som konditor- og qakermester hos Karl Sigernes a/s og driver Vollen Bakeri og Kafe Oscar i Vollen . Opprinnelig er han fra Sandvika , men drev i en årrekke konditori i Fredrikstad , hvor han var bosatt inntil han i 1988 kom til Asker. Fremdeles eier han forretningen i Fredrik stad. Han har mange interesser , og en av dem er å spille piano , en annen er tennis hvor han sammen med sin kone har oppnådd å bli norgesmester i mixed double i veteranklassen I snart 30 år har han også vært medlem av Odd Fellow.

Moss

14. november fylte Mo ss Finbakeri 25 år I dag er det Tor Lund og Han s Holme som driver bakeriet. For fem år siden utvidet bakeriet , så det er et bakeri i stadig utvikling I dag har de fem bakeriutsalg

Bodø

Geir Bergquist (19) fra Misvær har avlagt svenneprøven i

bakerfaget. Han har gått i lære hos Gunnar Iversens Bakeri & Konditori i Bodø.

Moss

Mo s s Finbakeri overtar isbaren og bakedisken i Mo sseporten Kjøpesenter etter en konkurs i Mosseporten Spi sesteder a/s.

Valdres

Finstad heimebakeri i Rogne er anbefalt som godkjent lærebedrift i konditorfaget, med Svein Finstad som an svarlig og Knut Thorsen som faglig leder

Rettelse

I forrige nummer var det en billedreportasje fra Sam.Ba.Ko-messen på side 30 Der sto det at HE-Teknikk hadde et mangfold på sin stand. Nå viser det seg at vi tilla dem mange fler produkter enn de leverer. De "virkelige" leverandører ber vi hermed om unnskyldning for fade sen Kemper-produkter forhandles naturligvis av Bakerimaskiner , og Glimek av Lund & Horni Bakeriagentur.

Yrkesutdanningen på vei ut av skolen?

Stortinget vedtok i juni i år planene for en ny skolereform for høsten 1994 Denne skal være retningsgivende fram mot år 2000 og videre utover. Fram til midten av november skal alle skolene vurdere innholdet av et høringsutkast som beskriver den generelle delen av en læreplan som skal gjelde for alle skoler - fra grunnskolen til universitetsnivå

I en vakker trykksak er målsettinger og visjoner for fremtidens skole beskrevet. Enkelte steder er teksten formulert og utformet på en slik måte at deler av innholdet virker fraseaktig og noe oppblåst. Den som leter etter råd på det praktiske plan om hvordan elevene skal utvikles til " moralske, kreative, arbeidende, integrerte og almendannede" mennesker, vil bli skuffet. Reformforslaget inneholder en del vesentlige forandringer : Alle elevene i den videregående skolen for håndverk og industri garante-

res et lovfestet utdanningsforløp over 3 år. Lærlingeskolen avskaffes. Bedriftene tildeles større ansvar for opplæringen i fagene. Skoleutdanningen skal gi kompetanse for et universitetsstudium for den som måtte ønske det.

Det siste er foreløbig ikke avklart , fordi dette betyr en styrkning av almenfag timen e på over 30 timer pr. uke. Hvordan disse skal fordeles eller samles opp til studieenheter er ikke avgjort. Fremdriftsplanen for gjennomføringen er imidlertid kjent for forhandlingspartnere bl.a. lærerorganisasjoner. Alle læreplaner for over I 00 forskjellige yrker skal leveres ferdig utarbeidet i slutten av februar og april for henholdsvis grunnkurs og videregående kurs I. Hvem som skal lage disse, er til dags dato ikke kjent. Likedan finnes i skrivende stund ingen midler som skal dekke omkostningene av dette viktige arbeid .

Det er å avvente om departementet følger opp høringsutkastet med en læreplan Il eller om den praktiske gjennomføringen skal overlates til fagplanutvalgene. Med en del erfaring fra fagplanarbeid betviler jeg at tidsskjemaet kan holdes. Hvordan departementet skal klare å komme gjennom godkjenningsprosedyren for over 100 forskjellige fagplaner, se det er et åpent spørsmål. Som kjent tok det flere år før vår siste fagplan for VKI-baker og for VKI-konditor ble godkjent. Minst av alt ønsker skolen et hastverksarbeid som tvinger et fagplanutvalg til å bruke "Klippemetoden " for å kunne holde tidsfristene

Personlig er jeg av den oppfatning at vi får en dårligere faglig utdanning i skolens regi, når flere almenfagtimer fyller timeplanene for grunnkurs og VKI på bekostning av yrkesteoretiske og arbeidstekniske timer. En VKII klasse blir etter

nyordningen kun opprettet når næringslivet ikke oppfyller sin forpliktelse med å skaffe 20.000 lærligeplasser! !

En hjertelig takk til Svein Flesland

Siden dette er siste nummer av BK med Svein Flesland som redaktør, benytter jeg anledningen til å takke Svein for et meget godt samarbeide gjennom alle år. Åpenhet, innsatsvilje og en aldri sviktende hjelpsomhet er noen av de karakteristikker en kan gi Svein. Han har vist en glødende interesse for faget, for Oslolaugets fremgang og for skolens utvikling Egenskaper som hele baker- og konditorstanden har hatt stor glede av. Jeg ønsker deg mange gode år fremover etter et liv i bransjens tjeneste.

Hjerteligst Hans Sickel

Baking med surdeigskultur

Anvendelse av syrningskultur er en naturlig måte å tilføre melet økt bakeevne.

Baksten vil dessuten få en bedre smak og konsistens.

Følgende fordeler kan oppnås med FloraPan: Bedre smak og aroma, bedre skjærefasthet, økt holdbarhet, sprø , fin skorpe, bedre fryseegen ska per , smidig og maskinvennlig deig - og den er enkel og sikker i bruk

Anvendelse

1. da g

Surdeigen/fordeigen kan fremstilles av hvetemel , sammalt, sammalt mel e ller rugmel. Kulturen og melet dry sses samtidig ned i vannmengden. Surdeigen hviler i 16 - 20 timer i 25 - 30 grader celsius.

2.dag

Surde igen er nå blitt tynnere De øvrige ingrediensene blandes i og deigen hviler , raskes og stekes. I følgende oppskrifter har vi valgt å bruke

FloraPan L-73, en egnet kultur til forskjellige meltyper.

Husholdningsbrød

1. dag

4.000 g vann, 2.000 g rugmel og 10 g F loraPan L-73. Blande s go dt sammen. Temperatur 25 - 30 grade r ce lsius. Dette skal stå i romtemperatur i 16 - 20 timer.

2.dag Til s lag: 6.000 g vann, 250

- 300 g salt, 500 g gjær , 500 g bakemargarin/matfett, 6.500 g rugmel, 8.500 g hvetemel. Eltes sammen på lav hastighet i 10 - 12 minutter. Deigtemperatur 27 - 28 grader celsius , h viletid 20 - 25 minutter, rasketid ca. 35 minutter og steketid 35 - 40 min . ved ca. 220 grade r celsius. Vekt ferdig stekt 750 g.

Havreloff

1. dag

4.000 g vann, 2.000 g hvetemel og 10 g FloraPan L-73 . Blandes godt sammen. Temperatur 25 - 30 grade r celsius. Ska l stå i romtemperatur i 16 -2 0 timer.

2.dag

Tilslag: 6.000 g vann, 600 g gjær, 250 - 300 g sa lt , 600 g matfett , 250 g Brødvolum Ekstra , 1.800 g siktet havremel og ca. 14.000 g hvetemel. Eltetid 2 pluss 5. min i spiraleiter. Deigtemperatur 26 gra der celsius og hviletid 15 - 20 min God rask før s teking . Gi loffen et s pennende utsee nde ved å rulle den i siktet havremel. Egner seg godt som rundstekt, men en spen nend e variant er å steke den sammen-

Messer verden rundt

Konditor fagmesse, Stuttgart I 3. - 17 februar 1993

Internorga, hotell , gastronomi, bakerimesse, Hamburg 12. - 17. mars 1993.

Mipan , Internasjonal maskin og utstyrs messe for bakerier og konditorier i Milano hele april 1993. Bak e )3, Bakeri og utstyrmesse i B irmingham, England 6. - 9. juni 1993

I..

s kjøvet i panne. Steketid rundtse kt ca. 30 min ved 220 grader celsius. Vekt ferdig stekt 500 g.

Kneipp

1. dag

4.000 g vann , 2 000 g rugmel og 10 g FloraPan L-73. Blandes godt sammen. Temp 25 - 30 grader celsi us. Ska l s tå i romtemperatur i 16 - 20 torner.

2.dag

6.000 g vann, 500 g gjær, 250 - 300 g sa lt , 500 g bakemargarin/matfett, 200 g Idun sa mmalt, 7.000 g samma lt hvete grov, ca. 8.000 g hvet emel. Eltetid 2 pluss 5 minutter i sp iraleiter. Deigtemperatur 26 grader celsius, hviletid 2530 min. , rasketid 35 - 40 min , steketid ca. 40 min ved 220 grader ce lsius.

Odd Cederkvist tar denne gang for seg tre brødtyper bakt med s urdeig sk ultur. Hvis det sku ll e dukke opp spørsmål i denne forbindelse treffes han stort se tt daglig hos Idun Industri a/s i Oslo.

"'I

ICT 93, internasjonal konditorme sse i Tokio , Japan 1. - 4 se ptember 1993.

Svensk bakerimesse, Sollentuna, 24. - 27. september 1993

BAKO Bayern, Baker og konditorhandverk, Nurnberg, 26 - 28 september 1993.

Internasjonal bake/industrimesse i Las Vegas 1. - 5. oktober 1993

Sudback, fagmesse for baker/konditorer, Stuttgart 16. - 20. oktober 1993.

.Li~~ 84{~,,~s

I / ~'2,"\l) ~ , 0~~~o .

k.1tol/D~

l:lo1rs <. At~ Co l'ft. (D<)~J1e,,-,%, 4/S, 28 10 ud, 721 2 \-'b"

JeQ ønsker aJIB d ·ul

nsø rer en riKt1Q go I annop t1'n qn1ut1dsCll 'nCll l'. ..D·f'c).~edic). ~s

Første grunnkurs i kvalitetssikring

Lørdag 24. og søndag 25. oktober ble første grunnkurs i kvalitetssikring gjennomført med 22 deltagere. Ialt 12 bedrifter var representert.

Kurset ble gjennomført i regi av Liene-gruppen, og det var Jens L. Hostvedt som var foreleser. I korthet er kvalitetssikring følgende : Velprøvde prinsipper , et sett av arbeidsmetoder , et totalt ledelsessystem, systematikk og konsekvens i gjennomføringen, mobilisering av menneskelige ressurser. målbevisshet og utholdenhet, planmessighet og oppsamling av egne erfaringer. Alt som foregår i bedriften skal kunne dokumenteres. Dette er tilsynelatende både selvsagt og enkle ting, men det er bare i teorien. l virkeligheten skal det store og mange anstrengelser

til for å gjennomføre dette Ikke bare i en funksjon eller avdeling, men i hele bedriften Og ikke bare ved en anledning , men hele tiden.

Målet er å sikre at bedriften alltid leverer riktig vare og kvalitet. Kvalitet er levering i full overensstemmelse med en riktig standard. Dette må skje hver gang. til rett tid. til rett pris og uten feil i noen ledd I denne saken er kunden den endelige dommer. Det er først nå r kunden er helt fornøyd , a t vi har lykkes - men bare inntil en konkurrent tilb y r noe

enda bedre Kvalitetssikring er en ny måte å tenke på for de aller fleste. Innenfor næringsmiddelindustri er det bare et fåtall bedrifter som har gjennomført prinsippet. Innenfor oljeindustri og for eksempel flyindustri er prinsippene helt selvsagt. Kvalitetsstyring og kvalitetssikring er grunnen til at vi alle går ombord i fly uten å tenke på at dette er risikabelt. Deltagerne i kurset fikk mye å tenke på, og konklusjonen ville nok være at alle sammen reiste hjem med ønske om å gjøre endringer i sine bedrifter. Hvor

omfattende endringer en vil satse på , er opp til den enkelte å bestemme, men alle var nok overbevist om at det på et eller annet sted i bedriftens opplegg , kan saker gjøres bedre. Det er stor sannsynlighet for at mange av bransjen s bedrifter i løpet av kort tid vil få følgende spørsmål fra kunder , det kan være seg sykehus , storhusholdning, kjeder, kjøpmenn o.l.:Hvilken kvalitetsstyring har du i din bedrift ? - Kan du dokumentere hvilken kvalitet dine produkter har? I de aller fleste tilfeller blir bedriften nødt til å svare nei. Lite eller ingenting kan dokumenteres Dette kan bli en lei situasjon for mange. dersom nabobakeren kan svare positivt på kundens tilsvarende spørsmål: - Ja. jeg har kvalitetsstyring, og denne kan dokumenteres.

Arsmøte i Norsk Cerealistforbnnd

Norsk Cerealist arrangerte sitt årsmøte den 28. og 29. oktober , her ble som vanlig årsberetning og regnskap gjennomgått. Under det påfølgende temamøte var første hovedpunkt ; " Cerealbransjen i et åpnere europeisk marked". Knut Søyland fra Matforsk presenterte en nasjonal strategi for å styrke konkurranseevnen for norsk mat, nasjonalt og internasjonalt. Han kom inn på regjeringens satsing for å styrke konkurranseevnen for norsk mat nasjonalt og internasjonalt. Et handlingsprogram er lagt opp av Lanbruksdepartementet. og skal stimulere næringene innenfor landbruksbasert matvareproduksjon til egen satsing på viktige tiltak. Det gjennomføres et forskningsprogram for næringsmiddelindustrien , og det arbeides også for å styrke og tilpasse offentlige laboratorietjenester og næringsmiddeltilsyn til økt dokumentasjon og kontrollkrav. Per Fallang fra "'-

Stabburet orienterte om den gruppen som er etablert for cerealer. Her er bakerbransjen representert med fire representanter. Gaute Egeberg fra Næringsmiddel industriens Landsforening snakket om cerealindustriens mulighet på det europeiske markedet , og Ragnhild Kjelkevik fra SNT orienterte om gjeldende merkebestemmelser og merkeordninger. Kai Norman Hansen fra Statkom orienterte om de handelsregler som gjelder for melarbeidende industri Neste hovedtema var orientering om krav til renhet i norsk korn Forskjellige representanter orienterte om det som kan virke inn på kvaliteten på korn. De forskjellige orienteringer var meget interessante, og de viste klart at produksjonen av norsk korn ikke er problemfri. Tungmetaller kan således få et relativt sterkt innslag, avhengig av hvilket jordsmonn kornet er dyrket på. Sopp kan også være et moment en må ta hensyn til.

Programmet til Norsk Cerealistforbunds årsmøte var meget interessant, og det er beklagelig at ikke et stort antall av bakerbransjens utøvere var tilstede for å bli informert. Medlemsskap i Norsk Cerealistfor-

bund vil være nyttig for mange av bransjens utøvere. Ta derfor kontakt med formannen Kjell M. Fjell. Han treffe s på telefon 02 93 72 55.

Svein Flesland

En:....dommers vqrderiug

Chr. Halvorsen var en av dommerne under N.M. for konditorer under Sam.Ba.Ka. Det er inspirerende å være dommer, men langt fra lett. Bare les hva han selv uttaler: - Det deltok 15 representanter fra hele landet. Fra Stavanger i sør til Svalbard i nord. Samtlige lagde glimrende arbeid med et internasjonalttilsnitt, noe som voldte juryen store og gledelige problemer

Vi beklager at vi måtte "bortdømme" så fine arbei-

der som for eksempel Sissel Holms "Svalbardparadis", Skeiseidets nydelige hummer i karamell, eller den flotte hytta i kransekakemasse med marsipanfigurer. Som dere skjønner var utførelsen av arbeidene så gode at juryen måtte gå på de små detaljer. Juryen håper for fremtiden at dette vil fremstå som et rent NM, arrangert av BKLF, og all premiering, gaver o.l. går gjenno!Jl den oppnevnte jury.

Svein Flesland

Og jula varer

helt til påsl~e ...

Travle bal~ere bestiller

Bal~e Off fra Forma.

Som bal~er har du sannsynligvis hendene

mer enn fulle nå om dagen. Alle sju slagene sl~al i havn, og l<undene sl<al som vanlig ha boller og

brød og hva det måtte være. Men det er hjelp å få.

Brul< våre fryste deigemner som et supplement tJ dine egne bal<ervarer, så får du bedre tid til julebal<sten og alt det andre du må gjøre.

Formas fryste deigemner er også nyttig å ha i bal<hånd når salget topper seg, og ved ferie-

avvil<ling eller syl<efravær. Og best av alt; det er god øl<onomi for deg å benytte dem!