Til å hjelpe deg med salget har vi produsert § lakater, kundeinfo, streamers o~ en delikat rød pose.
Havrebrød er et «spesialbrød som kan bakes og spises hver dag - sunt og godt.
Stadig flere får øynene opp for havrens fortreffelige ernæringsmessige egenskaper. Den er rik på flerumettet fett og mineraler, vitaminer og Øratezne , .
Med Pals Havrebrødbase kan du bake et stort og pent brød med nesten 30% havreinnhold.
bakverk, f.eks. Havrebirks .
Dette er en nyhet som du må være med på fra starten av!
Begynn nå - ta kontakt med din nærmeste ?als-representant eller direkte til vårt salgskontor.
BAKER· KONDITOR
NR. 12 · 1989 · 88 ÅRGANG
Utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: Arne Wisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277 Oslo 2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr 300,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef:
Heribert Kink
Tlf. (066) 52 264
Annonsemateriell sendes:
Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1
Tlf. (02) 42 96 50
Lay-out/repro/trykk :
Soelberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Bilde forside:
Juleutstilling hos Halvorsens Konditori, Oslo. Smilende Jam jan Janthagul viser den gjerne fram Utstillingen er laget av konditorelev
Elisabeth Seland
Foto: Arne W. Wisth.
Baker & Konditor 12/89
Leder
Ung baker 1990
Opplæringsrådet samlet i Trondheim
Lønnspolitikk og lønnssystemer
Nytt ra MATFORSK
Cerealgruppen presenterer seg
Friskt-Ferskt-Godt
«Å eg veit meg et land»
Årsmøte i Trøndersammenslutningen
Representantskapsmøte på Geilo
Din Baker
Smånytt
Baker og Konditor i EF
Børsen
Bager-Mik i Danmark
Skijentene med reklame om Brødfakta
Takk fra SAM-BA-KO 89
Totalleverandør!
Vi ønsker alle våre kunder
Godjul og
Godtnyttår
Tanker ved et årsskifte
At 1989 har vært et omstillingens år for bedriften Norge. Det har det også i høy grad vært for de norske bakeriene Vi kjenner alle til den bakrus norsk økonomi har våknet til. Bakeriene har i tillegg til dette fått merke de store strukturendringer som dagligvarebransjen gjennomgår.
Vi regner med at ca. 80 % av norsk brødproduksjon omsettes gjennom dagligvarehandelen Denne bransjen har gjennom mange år endret seg mot større enheter. Varehus og supermarkeder står for større og større del av omsetningen
De største forandringer har vi sett de to siste årene 2-3 store kjeder har satt seg som mål å bli riksdekkende Delvis under eget navn og delvis gjennom oppkjøp og samarbeidsavtaler med andre kjeder, har de tilrevet seg betydelige andeler av markedet. På denne måten får de økende makt, og de kan diktere sine kjøpsbetingelser overfor leverandørsiden. Dagligvaregrossistene er etter hvert blitt så få og store at de til en viss grad greier å styre sitt forhold til kjedene.
De svake partene blir de enkeltstående bedrifter som skal betjene dagligvarehandelen direkte De svakeste blant de svake er bakeriene . Disse er for små til å ha noen motstandsdyktighet overfor kjedenes prispress
Våre leveransebakerier blir stilt overfor ultimative krav. Kjeden har bestemt at brødet skal koste f eks 5,80 i utsalg Kan du levere til en engros-pris som tilsvarer dette, holder du leveransen Hvis ikke, finnes det helt sikkert en annen baker som står parat til å overta leveransen . Den lavpris som kjeden forhandler seg frem til , kan selvsagt ikke begrenses til dette ene kundeforholdet, og smitter over til resten av markedet.
Denne situasjonen preger det meste av landet. Kanskje er situasjonen noe annerledes i noen distr i kter, men tendensen er helt klar. Resultatene er ikke vanskelig å forutsi. Bakeribransjen står overfor store strukturendringer Det nye er at disse strukturendr i ngene ikke er knyttet direkte til produksjonsteknikk, men til omsetningsform. For å kunne betjene dagligvaremarkedet i dag og i fremtiden , stilles krav til større enheter Ikke nødvendigvis til det enkelte bakeris fysiske størrelse og kapasitet, men snarere til økonomisk enhet enten dette organiseres som enkelt bedrift eller forpliktende kjedesamarbeid Vi har egentlig ennå ingen store bakerier i Norge, men vi ser utvikling mot konserner, kjeder og store økonomiske enheter Det markedet trenger er bakeribedrifter som har styrke og profesjonalitet til å møte den nye situasjonen i dagligvarehandelen .
Hvor blir det så av den lille bakeren i dette bildet?
Kanskje er utviklingen til fordel for den såkalte lille baker Vel og merke, dersom han er i stand til å tilpasse seg situasjonen Det vil bli uhyre vanskelig å være liten baker hvis målet er å selge brød og bakervarer til dagligvarebutikker De små og middelstore bakeriene har en kostnadsstruktur som gjør det vanskelig eller umulig å følge med i priskonkurransen, og vi ser allerede sørgelige resultater hos noen av de som har prøvd dette.
Hvis prispresset blir for hardt, er løsningen å finne andre måter å selge sine varer på. Det kan være i egen butikk, i filialer, bli del - leverandør eller spesialisering Det kan være bedre å gå ned i størrelse og volum, enn å være med i en priskonkurranse du ikke har muligheter til å vinne.
I takt med industrialiseringen av
brødbakingen , vil behovet for håndverksbakerier stige De store produksjonsenhetene betyr billig brød Det betyr at brød produseres om natten, at brødet skal transporteres over lange avstander og at ferskheten blir så som så Vi vet at ferskhet er det viktigste forbrukerkrav til brød. Her ligger de små bakerienes muligheter . Ferskhet, utvalg, konditorvarer og gjerne servering der det passer Stikkord er selvsagt også økonomisk styring, kostnadsbevissthet og høy prisprofil. Hva blir utviklingen videre på industribakersiden?
I øyeblikket er priskonkurransen større enn noensinne Brødet transporteres over lengre og lengre avstander Det bakes om natten med doble timelønner. Lavt prisnivå kombinert med høye kostnader er ingen god kombinasjon Mange kan gjette seg til at de røde tall dukker opp hos et stigende antall bedrifter. De gode årene er foreløpig forbi, selv om det nok finnes bedrifter som ennå er godt fornøyd med tingenes tilstand.
Det er rimelig å tro at utviklingen må gå mot enda større enheter, fusjoner og forpliktende kjedesamarbeid før leveransebakeriene kan normalisere sitt forhold til dagligvarebransjen forholdene blir ikke bedre ved at det er de gode år bransjen har bak seg , ble investert i en betydelig overkapasitet. Det er ikke bare i varehandelen at vi har bygget ut for 7 millioner mennesker i stedet for de stakkars 4 millioner vi er her i landet.
Vi kan slå fast at uansett liten eller stor baker, omstilling blir et nøkkelord for mange i den tiden som kommer. Den som vil overleve 90-årene må finne sin plass i et marked som stiller helt andre krav, men som også gir muligheter
Otto Geheb Formann BKLF
Baker & Konditor 12/89
Ung bakef 1991)
Med dette inbys til fagkonku rranse for unge bakere fredag 27 apr il og lørdag 28 . april 1990. Konkurransen arrangeres av BKLF og finner sted på Sogn Videregående Sko le
Påmelding Innen 15. februar 1990
For at kandidatene skal få en rimel ig tid til å forberede seg , er det viktig at områdesammenslutningene og yrkesskolene så snart som mulig sørger for å velge ut sine kandidater Navnet på kandidatene medde les Landsforeningens sekretariat.
Det er viktig at den enkelte områdeformann snarest setter seg i forbin -
deise med lokal yrkesskole for å få arbeide med å plukke ut aktuelle kand idater. For endel av områdesammens lutningene må de tte koord ineres idet flere områdesammenslutninger er ikke i b ildet. Fø lgende foreslås , O ldermannen i Oslo Bake- og Konditorlaug, Morten Samson tar kontakt med formennene i Akershus og Buskerud og deretter ti l Sogn Videregående Skole.
For Møre og Romsdal, Trønde lag og Trondheim, tar formannen i Trondhjems Baker- og Konditorlaug, Ole Er ichsen kontakt med de to øvrige
formenn og deretter Trondheim Kokk- og Stuertskole
For Te lemark og Vestfold tar formannen i Vestfo ld-sammenslutn ingen Ste in §æther kontakt med Sveir:i Aage Sk ifj~ld og deretter med Sandar Yrkesskole.
Lokal formann innen NNN bør også viss mulig , trekkes inn i dette arbeidet.
Nr. 1 og 2 i den norske konkurransen vil representere Norge i den internasjonale konkurransen «Ung Baker 90» i Baden i Østerrike høsten 1990
Opplæringsrådet samlet i Trondheim
Opplæringsrådet for baker - og konditorbransjene hadde møte i Trondheim ko k k- og stuertskole 4. ok tober 1989
Opplæringsrådet har gjennom årene besøkt flere av bransjens skoler , og det blir lagt vekt på at Opplæringsrådet følger med i de forskjell ige lærestedenes standard
For tiden arbe ider Opplæringsrådet med å skaffe eget verksted for baker- og konditorlinjen i Trondheim. Opplæringsrådet behandlet forøvrig en lang saksliste Det kan ne v nes videreutdannelsesopplegget , nye opplæringsplaner for baker- og konditorfagene , og at de to fagene slås sammen til ett fag og at opplæringsplanen for det sammenslåtte fag blir på 4 år , teorioppgaver , lærlingeskolens fagkrets og organisering og fagplaner for EDB-opplæring Dette var bare et utdrag av Opplæringsrådets saksliste i Trondheim Opplæringsrådets arbeid er av den aller største betydning for fagenes fremtid Opplæring og utdannelse er etterhvert blitt et hett tema i dagens samfunnsdebatt. Det ropes på stadig bedre utdannelse og en utdannelse som er til pas-
set den raske utvikling som skjer på de aller fleste områder.
En får håpe at baker- og konditorfagenes Opplæringsråd greier å oppfylle de store forventn i nger som settes til organet.
Svein Flesland
Bildet viser foran fra venstre Magnus Larsen (Molde) , Tore Sigernes (formann, Asker), Nils Ry nning ( Trondheim), Finn Christensen ( Oslo). Bak fra venstre Rolf Svestad (Trondheim ), Ole Larvik (Steinkjer), Magne Petter Nilsen (Oslo), Roy Tellefsen (Kragerø).
Baker & Konditor 12/89
ener i ge g vi ikke lønnspolitikk. ··
Jeg har tidligere skre om dette i en leder. Nå vil jeg benytte anledninge komme li ke til spørsmål rnenheng nedenfor.
Den grafiske fremstillingen viser at selv om bedriftenes brutto lønnskostnader fra 1980 til 1988 nesten ble dob_let, fikk arb bare et sent høyere re Prissti ok det meste, tok rest
Vi vet at det er en nøye sammeheng mellom lønnsutvikling og prisstigning. Samt' vet vi at det ikke er noen sam ng mellom lønnsutvikling og ·vitetsut
Dess ut produk bedring blir det n reallønn ing
Derfor : skal vi klare å endre den galematias som figuren viser, er vi nødt til å gj r noe annet i dåg en vi har gjort · · er nødt til produktivitet å de e andelen srelate systemer.
Vi er nø • menhen lnntjenln nad.
Det må r å påvirke sin lønn ved å jobbe «smarg hardere. I det i rifke s ke n gges opp med s til
Totale arbeidskraftkostnader og realinntekt etter skatt for arbeidere 1980 - 1988
Arbeidsgiveravgift
Skatt
Prisøkninger
D Realinntekt etter skatt
Formålet er alltid at bedriften skal Vi kan basere systemet på produkne mer · t arbeiderne tivitet: k edre, ford tat da tjener - Utn e av arbeidstide.n (telle ogs e mer! produksjon
Dessuten: de ansatte får erfarings- - Utnyttelse av råmaterialer messig større interesse for bedriftens - Bedret kvalitet (mindre vrak, utvikling, større forståelse for dens spesielle krav) problemer, og samarbeidet på bedrif- Vi kan basere systemet på økote med nnssystem nom i:
Et nytt lønnssystem
Et nytt lønnssystem må inneholde el r som er I tt forståelige, lett påvi ølges ig nøye tilb eldinger, 1 ·at arbeitakeme ser at deres innsats gir resultater. ·
Det finnes ikke noe fasitsvar på h lier hva s stem so ( · bed det er t lede nsatte er pa ta 'Ør man begynner å drøfte et · nytt system .
Hvilke elementer kan så inngå i et slikt I nnssystem?
- Om pr. ansatt - Økonomisk resultat - Økonomiske nøkkeltall.
Dessuten kan vi også bringe inn personsikkerhet, antall skader, og vi kan bruk ·nasjone mentene.
Det vil forskjellige systemer og kombinasjonsmuligheter i en artikkel som dette. Men vi vil gjerne få presisere at A-seksjonen står til tjeeste so alepa e før, under og nføring resultatlønnssyslem.
Dersom du er interessert i at lønnsutviklingen hos deg skal reflektere bedriftens inntjening, rin me !
Brnseth &Kobra a-s
Colletts gt. 33, Postboks 5901 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3.
Spesialleverandør av råvarer og tilsetningsstoffer til næringsmiddelindustrien.
JULEBAKSTEN?
- ingen problemeri mitt verksted har jeg
Bakerbransjens framtid avhengig av tilfredse kunder
Av Anne Ditlefsen og
Wenche Frølich
Hvordan skal vi greie å øke forbruket av brød i Norge? Og hvordan skal vi sikre at det brødet som blir spist, blir bakt av norske bakere? Hvilken betydning vil de utviklingstendensene vi ser i dag både i Norge og ellers i Europa, få for den norske bakerbransjens framtid? Hva kan vi gjøre for å forberede oss på en skjerpet konkurransesituasjon som følge av tilnærming til EF og det indre markedet i 1992? Vanskelige spørsmål som vil måtte diskuteres flittig innen bransjen i tiden framover, og spørsmål som har stått sentralt for oss under en reise i Tyskland og Nederland nylig for å samle informasjon og inntrykk.
Dagens forbrukere både i Norge og ellers i Europa stiller kvalitetskrav til det brødet de skal kjøpe. Først og fremst skal brødet være ferskt, lukte godt og se pent ut, og det må være tilgjengelig på det tidspunktet det passer forbrukeren å handle. Dette er et problem i forhold til den produksjonsrutinen de fleste bakerier følger I Norge er bakeriutsalgene vanligvis åpne fra kl. 9.00 om morgenen til kl. 16.30 om ettermiddagen Vi har ingen tradisjon på å handle ferskt brød til frokost slik som f.eks. i Danmark. Når utsalget åpner, har de fleste allerede gått på jobb. Dog når de kommer hjem, er kanskje butikken stengt - eller vareutvalget er heller
Baker & Konditor 12/89
dårlig Dette kan bli et økende problem for bransjen. Kanskje det ville være lurt å foreta nye undersøkelser blant kundene , både engros- og detaljistkunder, om når de primært ønsker å handle brødet, for så å forsøke å tilpasse produksjonen etter det. Er det f.eks. mulig å tilpasse produksjonen bedre til måltidsrytmen og storhusholdningens ønsker og behov? Er de tradisjonelle produksjonsrutinene med nattarbeid og levering i tidsrommet 9 til 12 uhensiktsmessig med tanke på økt salg og inntjening?
Import og konkurranse
Disse spørsmålene er aktualisert med bake-off og fryseteknikkens inntog i bakerinæringen. Tidligere hadde ikke forbrukeren noe valg , annet enn eventuelt å bake selv Hjemmebakingen i Norge har sunket betydelig i de senere årene, og nytt forbrukermel vil ikke snu denne utviklingen Med endringer i livsførsel og økonomi , mindre husholdningsenheter og økt tidspress vil hjemmebaking etter hvert bare bety et tilskudd til brødkonsumet, kanskje først og fremst for rekreasjon og hygge. I dag går det imidlertid an å kjøpe halvstekte produkter i supermarkedenes frysedisker, eller ferske varer i bake-off-avdelingen. Dette er bakernes nye konkurrent , og denne konkurransen må det tas hensyn til og legges opp en strategi for å kunne møte. Foreløpig ser vi bare tendensene , men alt tyder på at konkurransen på dette området vil øke, 1992 nærmer seg med stormskritt, og Norge må på en eller annen måte tilpasse seg EFs indre marked. Det vil føre til åpnere grenser og sannsynligvis økt eksport av matvarer til Norge, også av cerealprodukter I Tyskland og Nederland som er blant de landene Norge allerede importerer bakervarer fra, er forskningsinstitusjonene svært opptatt av frosne deiger. Dette er kommet for å bli, og det arbeides videre for å optimalisere teknikkene med tanke på produksjon både for eksport og for hjemmemarked. Både i Tyskland og i
Nederland arbeides det f.eks. med distribusjon av frosne , ferdig fermenterte deiger til supermarkedkjederfra fryser rett til ovnen for tining og stek, en betydelig raskere og enklere prosess enn når hevingen skal skje etter frysing Flere store utenlandske bedrifter forsøker å få innpass på det norske markedet. Etter bare fem år har Grand Moulin i Frankrike ca. 25 prosent av sin omsetning på forskjellige varianter av frosne deiger Nå har Grand Moulin også kjøpt seg inn i Sverige med tanke på lansering på det nordiske markedet. De store avstandene er ikke lenger beskyttelse nok for den norske bransjen.
Kvalitetsprodukter fra bakeren Bakernes mulighet ligger i åta sin del av dette markedet og på den måten legge inn bransjens kvalitetskrav i produksjonen og produktene Hvis denne delen av markedet blir overlatt til andre som i utgangspunktet ikke er bakere og mangler ders yrkesstolthet og tilhørende kvalitetsbevissthet , står vi i fare for at det skjer en forflatning av produktene med ensidig vekt på ferskhet i kombinasjon med lettvint produksjon (økt bruk av tilsetningstoffer?) Og stort volum i det ferdige brødet. For i kjøpsøyeblikket er det ferskhet, utseende og eventuelt aroma som vil lokke kunden , mens det er umulig å vurdere smak og konsistens . Hvis så brødet viser seg å bare smake «luft» hvis det ikke blir spist umiddelbart, bidrar det neppe til hverken å øke forbruket av brød eller til å styrke bakernes posisjon på markedet. Siden bake-off-utsalget nettopp gir inntrykk av at vi har fått tilbake de gammeldagse små håndverksbedriftene med direkte utsalg, vil de fleste kunder også tro at de kjøper varer fra en håndverksbaker
Ferskt brød til middag
Det ligger også vekstmuligheter for bakerbransjen i denne utviklingen. I følge tyske og nederlandske eksperter vil frosne deiger aldri bli noe annet
Forts omslagsside Ill
Cerealgruppen presenterer seg
Ved utgangen av 1989 kan det være på sin plass å presentere Cerealgruppen ved MATFORSK slik den er i daghvem vi er og hva vi gjør. Noen av oss er etter hvert kjent for bransjen, men det foregår også mye arbeid som foreløpig ikke er så synlig utad. Gruppen består foreløpig av åtte personer som alle er i full gang. Vi har alle forskjellige ansvarsområder, samtidig som det er et utstrakt samarbeid mellom de enkelte i gruppen. Alle er vi opptatt av at det vi gjør skal komme bakerne og den øvrige kornog melbearbeidende industrien i Norge til gode. Ved å presentere oss på denne måten håper vi det blir lettere for de av dere som ennå ikke har hatt personlig kontakt med oss, å ta en telefon eller skrive et brev hvis det er noe dere lurer på. Som vi stadig har påpekt, er vi helt avhengig av god kontakt og kommunikasjon med bransjen. Vi ønsker spørsmål, forslag, ideer og andre innspill om saker dere er opptatt av slik at vi kan prioritere våre oppgaver i tråd med bransjens behov og være nyttige for dere.
Samtidig benytter vi anledningen til å ønske alle BKLFs medlemmer en riktig god jul med noen ve/fortjente fridager, og et godt samarbeidsår i 1990.
Wenche Frølich, 43, forskningsleder Wen c he er dr philos med hovedfag i biokjemi og doktorgrad på fiber og mineraler i brød Wenche har arbeidet med brød og c erealspørsmål siden 1977 , som laboratorieleder og forsker ved Norsk cerealinstitutt , Statens teknologiske institutt , og som forsker ved Institutt for ernæringsforskning , Universitetet i Oslo Hun har også drevet forskningsprosjekter både i Sverige og i USA Videre er hun medlem i Statens ernæringsråd og i di verse andre offentlige råd og ut valg som arbeider med cereal- og ernæringsspørsmål.
Wenche ble ansatt som forskningsleder for Gruppe for cerealforskning ved MATFORSK i september 1988 og har hatt ansvaret for å sette i gang arbeidet og lede og bygge opp Cerealgruppen . Hun har selv ans varet for flere forskningsprosjekter , både innen ernæring og teknologi , f eks hvordan ernæringsmessig kvalitet forandres ved produksjon av brød og kornvarer. Havrens ernæringsmessige og teknologiske betydning , og fiber og tykktarmskreft. I tillegg tar hun som mange vil vite sin del av ansvaret for kontakten med bakerbransjen gjennom artikler i bransjeblader og ved å delta på møter og arrangementer der MATFORSK møter bransjen. Hvis det er tid til overs , driver hun generell opplysningsvirksomhet om korn , mel og brød.
Frank Kristoffersen, 47, overingeniør
Frank er utdannet bakermester og maskindriftsingeniør Han har til sammen 16 års erfar i ng fra bakerbransjen , både innen bakeri og konditori , i tillegg til erfaring fra annen industri. I 1981 begynte Frank som bakerileder ved Norsk Cerealinstitutt , og han fulgte med til MATFORSK ved overgangen i 1988. Hans oppgaver er i stor grad konsulentvirksomhet for bakerbransjen basert på forsøksresultater og utprøving i prøvebakeriet. Bl.a. blir nye oppskrifter og nye råvarer , metoder og utstyr , prø vd ut. I tillegg inngår baking i forskningsprosjektene, f eks i emballasjeforsøk for å teste hvilke materialer og pakkemetoder som egner seg for ulike lagringsbehov Frank driver også konsulentvirksomhet på prosjektering av nye og ombygging av eldre bakerier
Anne Gulliksen, 32, ingeniør
Anne har kjemibakgrunn og er dessuten emballeringsøkonom. Hun har arbeidet på MATFORSK siden 1979 Fram til høsten 1988 da hun begynte i Cerealgruppen , var hun tilknyttet Gruppe for emballasje.
Annes arbeidsområde er analyser , det vil si kjemisk sammensetning både av mel og av ferdige produkter Det er hun som vil foreta de fleste analysene når bedrifter henvender seg til MATFORSK for å få undersøkt f.eks. fiber- eller sukkerinnholdet i et produkt. Anne vil også ha ansvaret for en del av analysearbeidet for å kartlegge proteininnhold og -sammensetning i korn i prosjektet «Funksjonelle egenskaper i norsk og importert korn ».
Baker & Konditor 12/89
Anne Ditlefsen, 38, informasjonskonsulent
Anne er utdannet ernæringsfysiolog og journalist og har 10 års erfaring fra informasjonsarbeid i Statens ernæringsråd og Statens informasjonstjenste.
Anne begynte i Informasjonsavdelingen ved MATFORSK 1. februar i år og har informasjon om cerealer og for cerealbransjen som hovedoppgave. Cerealgruppen er den eneste av forskningsgruppene ved MATFORSK som har satt av ressurser til en egen informasjonskonsulent.
Som de fleste nå vil vite , innebærer hennes arbeidsoppgaver bl.a. å skrive fast i Baker & Konditor, skrive om cerealsprøsmål i lnformat og i andre aktuelle medier, arrangere møter for cerealbransjen og ha kontakt med bakerne på forskjellig måte, f.eks. ved å delta på lokale organisasjonsmøter Dessuten deltar hun i en del generelle utredningsprosjekter under Cerealgruppens forskningsprogrammer Det er også en viktig oppgave å spre generell informasjon fra MATFORSK til cerealbransjen , og ikke minst å formidle bransjens tanker og ideer tilbake til Cerealgruppen og MATFORSK.
Eldrid Lein, 27, Eldrid er nyutdannet næringsmiddelkandidat fra Næringsmiddelfaglinjen ved Norges Landbrukshøgskole. Hun ble ansatt ved MATFORSK i august 1989 som vikar for Bente Nærsten som har svangerskapspermisjon.
Eldrid arbeider først og fremst med prosjektet «Bakehjelpemidler i norsk bakeindustri» som går ut på å få en oversikt over tilbudet av bakehjelpemidler på det norske markedet. Hva de inneholder og hvilke bruksområder de har Når denne oversikten foreligger, vil hun gå videre i et prosjekt for å prøve ut effektene av de enkelte stoffene og hvordan de eventuelt kan ersattes ved å utnytte egenskapene i råvarene bedre. Eldrid er også involvert i prosjektet «Funksjonelle egenskaper i norsk og importert korn».
er & Konditor 12/89
Ellen Mosleth, 29, forsker
Ellen er dr.scient. fra Institutt for plantekultur ved Norges Landbrukshøgskole. Hun har tatt doktorgrad på betydningen av proteinkvalitet i hvete i forhold til brødbaking Ellen ble ansatt som forsker ved MATFORSK 1 februar 1989. Hun har ansvaret for prosjektene «Funksjonelle egenskaper i norsk og import korn» og «Effekt av fett fra havre på bakegenskaper» Disse prosjektene er naturlig nok bare så vidt kommet i gang , men de vil etter hvert gi oss mye grunnleggende kunnskap som vil være viktig i det framtidige arbeidet. I disse prosjektene kombineres resultater fra laboratorieanalyser med praktisk utprøving i bakeriet. Sentrale spørsmål er hvilken betydning egenskapene i melet har på selve bakeresultatet , om forskjellige melkvaliteter vil kreve tilpasning/justering av prosesser og utstyr og om det vil ha inflytelse på behovet for tilsetningsstoffer og bakehjelpemidler.
Johanne Margrete Bjørge, 45, ingeniør
Johanne Margrete er kjemiingeniør fra Oslo Tekniske skole og har arbeidet innen feltet biokjemi siden 1966, bl.a. på Veterinærhøgskolen. Rikshospitalet og Norges tekniske høgskole. Hun har dessuten tidligere arbeidet 6 år på MATFORSK i Gruppe for biokjemi, og kom tilbake til MATFORSK, Cerealgruppen, 1. september i år etter noen år på Akvaforsk.
Johanne Margrete er spesielt ansatt for å arbeide med havre, prosjektet «Fysiologiske effekter av brød bakt på beta-glukanrike havrefraksjoner». Foreløpig går mesteparten av tiden med til å innarbeide de metodene som skal brukes i prosjektet for å kartlegge mineraler og sporstoffer i de beta-glukanrike havrefraksjonene. Det vil også bli studert hvilken innflytelse bakeprosessen vil ha på disse komponentene. Prosjektet er delvis finansiert av NLVF og støttes også av Nordisk Industrifond. Videre vil Johanne Margrete arbeide med analyser i forbindelse med «Funksjonelle egenskaper», og det kan bli aktuelt å foreta analyser av korn for møllene.
Morten Olsen, 24, avdelingsingeniør Morten er baker og konditor og er for tiden opptatt med åta mesterbrev på fritiden. Han har 7 års erfaring fra bransjen, har vært innom både håndverks- og industribedrift, og har også rukket å prøve seg som konditor i Spania og baker på cruiseskip Morten begynte på MATFORSK 1. november 1988. Hans oppgaver er først og fremst prøvebaking i tilknytning til prosjektene, f.eks. i «Funksjonelle egenskaper i norsk og importert korn» der testing av bakeegenskaper er av stor betydning. Han er dessuten involvert i prosjektene om tilsetningsog hjelpestoffer og om havre og beta-glukaner, og han er interessert i å se nærmere på bruk av surdeig. Morten er også engasjert i forbindelse med oppdrag, f.eks. for å teste nye produkter, og han veileder bransjen i baketekniske spørsmål.
•
TINiMAT
Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.
Forbløffende enkel i bruk
Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor Eventuelt leverer vi ny kompressor.
Leveres med trykkluftsregulator
Kapasitet ca. 2,5 kg. deig
Importør:
Gladengvn 14 , Oslo 6
Tlf (02) 67 99 42 -67 42 81
Friskt-ferskt
På Konditori og Finbakergruppens styremøte på Fagernes 22. og 23. mai d.å., presenterte disponent John Jakob Andresen i AIS Pals, skisser til reklamemateriell og kakeforslag til kampanjen som under nevnte styremøte ble døpt «FRISKT-FERSKTGODT».
Det var styrets intensjon at man skulle bruke frukter og bær på bakeverket , slik at kampanjetemaet virkelig kunne forsvares.
Kakeforslagene og skissene til kampanjen som ble presentert på Fagernes , falt i styrets smak bokstavlig talt.
I tiden som er gått har Andresen satt reklamemateriellet i produksjon. Det ferdige materiellet ble presentert under Konditori og Finbakergruppens årsmøte på Bolkesjø 4 og 5 november d.å.
Reklamemateriellet som er pakket ferdig i kampanjepakker , ble svært godt mottatt av de tilstedeværende. BKLF ' s blide og posetive sekretær , Nina Skjelbred , fikk umiddelbar respons fra de tilstedeværende i det
Mange varianter.
Lekkert og fargerikt
sju bedrifter umiddelbart bestilte kampanjemateriell Kampanjemateriellet ligger ferdigtrykket på A/S Pals ' lager, og kan bestilles via nevnte firmas representanter rundt omkring i landet.
En kampanjepakke består av 10 stk selvklebende streamere i 3 farger orange , gult og rødt trykket på hvit bunn. 2 av fargene er fluoriserende for at materiellet skal lyse best mulig opp I tillegg til streamerne inneholder
godt
kampanjepakken 50 prisryttere og 25 pinner/nåler for feste av prisrytterne Kampanjepakken inneholder også orginaler til bruk for annonser i lokalpressen. Disse er utformet for en og to spalter
Nok en gang hadde A/S Pals produsert opp fargerike og lekre kakeforslag som ble presentert av bakerikonsulent Jostein Hug len og John Jakob Andresen. Fru ktkakene som ble fremvist og prøvesmakt , var produsert med et utgangspunkt i følgende råstoffer : Kransekakemasse , hv it
Masarinbunn
Kakebunn basert på Orkide Helmiks
Muffinsmiks
Kiwiterter , frosne
Alle varianter og størrelser var pyntet med frukter som : Kiwi , mandariner , ananasskiver , pære og fersken Av bær hadde A/S Pals benyttet frossen rips , bringebær , jordbær og bjørnebær fra eget assortement. Kakene ble strøket med overtrekksgele
Det så virkelig «FRISKT-FERSKT og GODT» ut. Og godt smakte det også , noe de tilstedeværende ga uttrykk for
Hvor fristenede rent synsmessig, og hvor godt bakverket skal smake er i høyeste grad opp til hver enkelt. Her er det snakk om kreativitet.
HUSK KAMPANJEN STARTER 1 JANUAR 1990! •
«A eg veit meg et land,
Organisasjonen No-Ba-Ko omfatter medlemmer fra Nordland , Troms og Finnmark. En landsdel hvor de villeste fjellmassiver Lyngsalpene skifter til de rolige flate Finnmarksvidder Deltakerne i No-Ba-Ko ' s årsmøte fikk denne gang anledning til å stifte bekjentskap med spesielt mange severdigheter i Finnmark fylke Vi besøkte Hammerfest , Ulf Sandberg ' s kongerike , Honningsvåg, Nordkapp og avsluttet med lunsj i sametelt på Finnmarksvidda utenfor Kautokeino Vi besøkte bakeriet til Ulf Sandberg og yrkesskolen for baker- og konditorlærlinger som han gjennom en 8-10 år har drevet i sin bedrift.
Det er umulig i en kortfattet artikkel å fortelle om alle de opplevelser en hadde i løpet av vel et døgn. Jeg vil derfor la noen få bildervise noen glimt av dette nord-norske eventyr-land.
Få har vel gitt en bedre tolking enn dikteren Bli x av hvordan Nord-Norges både natur og folk , kan trollbinde de mennesker som opplever dette landet.
Svein Flesland
Baker- og Konditor/in/en med lærer i arbeid. Vi ser fra venstre Bente , Gina, Jonny Henriksen (lærer), Tove, Per Hugo , Rune og Robert.
& Konditor
angt der oppe mot nord»
?--Ulf Sandberg viser stolt frem Hammerfest. Han står omtrent og peker i retning av sitt bakeri som ligger på bortsiden av havnebassenget.
Baker & Konditor
Et miljøbi/de fra finnelunsjen som ble servert Vi ser formannen med frue Betten , steke reinsdyrkjøtt på spidd over åpen flamme midt i teltet. Vertinnen serverte deilig brød mlsmør og kruttsterk kaffe til I bakgrunnen Landsforeningens æresmedlem Rolf
Formann og direktør i kaldt vær på Nordkapp Formannen peker mot Svalbard som neste mål.
Norsk tørrgjær er minst
i bruk enn utenlandsk
Tørrgjær er en annen måte å produsere SLUTTPRODUKTET på. Man starter med den samme stamkulturen som pleies omhyggelig på laboratoriet. Deretter går produksjonen som for fersk gjær, fra rør og kolber til stadig større gjærkor. I det avsluttende stadiet styres produksjonen ved hjelp av moderne datateknologi. Under filtreringen fjerner vi mer vann, slik at gjæren ikke lar seg forme. Den presses til tynne tråder som tørkes i en spesiell tørke. På den måten produseres tørrgjær.
¾rimeligere
anligvis er det mest lønnsomt å bruke IDUN FERSK GJÆR. Det kan likevel tenkes at enkelte vil benytte tørrgjær. Blant annet på grunn av holdbarhet og lagringsmuligheter. Tørrgjæren trenger ikke kjølelagring. Skal den oppbevares over lengere tid, bør den på grunn av vakumpakking, imidlertid lagres kjølig.
Når du har bestemt deg for tørrgjær, vil det absolutt lønne seg å bruke IDUN TØRRGJÆR. Selv om utenlandske konkurrenter har en høyere effekt eller konsentrasjon, så er IDUN TØRRGJÆR ca. 20 % rimeligere i innkjøp. Derfor er IDUN TØRRGJÆR minst 10 % rimeligere i bruk. Det er det som teller.
IDUN TØRRGJÆR HOLDER RIKTIG KVALITET TIL RE'IT PRIS. Kvaliteten er vi meget nøye med å kontroller.e - hele veien. IDUN TØRRGJÆR er selvsagt underlagt de samme strenge kvalitetskrav som for ID UN FERSK GJÆR.
Vi kontrollerer råstoffkvaliteten; kvaliteten med stamkulturen og produksjonen blir kvalitetskontrollert på alle stadier. Til slutt blir den ferdige tørrgjæren og bakeevnen kontrollert. Våre kunder kan kjenne seg trygge på at de får riktig kvalitet til rett pris. Ha en god og lønnsom dag i bakeriet.
SUlTANAwaml
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene, lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
~USTIALSICE SULTANAI
når De trenger rosiner. Da får De en kvalitetsvare
Føres av grossistene
~LAUSSEN:
Agenter for ADFC Melbourne Australia
Vår bakeriemballasje føres av de fleste grossister.
BE OM PRISKATALOG!
KARTONAGE
Arsmøte i Trøndelagssammenslutningen
Det er avholdt årsmøte i Selbu, i god tradisjonell stil, men først var det prøvebaking og demonstrasjoner i bakeriet til Hans Olav. Stormøllen og Forma hadde et omfattende program.
Det var ingen fyldig årsberetning som ble lagt frem, men det er mange forhold som har medført til et lavt aktivitetsnivå. Dette søkes det nå å rette på idet årsmøtet valgte en aktivitetskomite samt økte medlemskontingenten.
Årsmøtet kom med meget skarpe utfall mot møllenes lansering av grovog finbakst.
Brødfakta var representert. Foruten å berette siste nytt fra BKLF ble Brødfaktas aktiviteter gått igjennom.
Nils Rynning fra Trondheim Kokkog Stuertskole holdt et kåseri om opplæringssituasjonen i Trøndelag.
Valg av nytt styre. Gjenvalg på alle poster. Styret har følgende sammensetning:
ÅRSBERETNING
1. Styret i 1989 har bestått av:
Formann: Hans Olav Sørensen
Kasserer: Hans Olav Sørensen
Sekretær: Hans Olav Sørensen
Styremedlem: Ø. Rabben Mølnbukt
Varamann: Isak Selven
Styremedlem: H. Lund, Kyrksæterøra
Varamann: Hjertås
Styremedlem: V. Hellberg, Stjørdal Varmann: I. Sæther
Styremedlem: K. Vågan, Tynset
Varamann: Helge Dahl
Styremedlem: I. Lium, Søknedal
Varamann: Hjertås
Styremedlem: I. Bjørken , Åsen
Varamann: I. Sæther
Valgkomite: lnralf Lium og
Leif Bjørken
lDemonstrasjon med musikk i bakeriet til Hans Olav.
BKU for perioden 1986 - 1989 Hans Olav Sørensen
Varamann: Leif Bjørken. Utsending til representantskapet i
Armbåndsuret er overlevert. Begge gratuleres.
Debattemnene var mange under representantskapsmøtef på Geilo
Referat fra BKLF 's representantskapsmøte på Highland Hotel 30. september og 1. oktober 1989
Representantskapsmøtet ble ledet av ordføreren , konditormester Kjell Thoen, Drammen. Tilstede var forøvrig representantskapsmedlemmer fra de forskjellige områder, Industribakerigruppen , Konditori, og finbakerigruppen , tidligere formenn og æresmedlemmer. Landsforeningens styre var også tilstede.
Representantskapsmøtet behandlet først styrets beretning for perioden 1/5-1988 til 15/8-1989. Beretningen gir et tverrsnitt av styret og sekretariatets arbeid Det ble orientert om bedriftshelsetjenesten som myndighetene krever etablert og om videreutdannelsen som baker- og konditorbransjens opplæringsråd har utarbeidet. NHO ble kritisert for utsendelse av alt for mye papirer og det ble orientert om retningslinjene som gjelder for utdeling fra Alders- og Sykekassen.
Næringsmiddeltilsynet er et viktig organ i bakeri- og konditoribedriftens daglige virke. Det ble oppfordret til best mulig samarbeid med dette organ. Bruk dem som konsulenter , helst før problemer oppstår. Konkurransen «Ung Baker 89» ble nevnt og representantskapet vil oppfordre Landsforeningens medlemmer om å slutte opp omkring denne konkurranse
Under beretningen fra Brødfakta , ble det debatt om salt i brødet.
BKLF ' s regnskaper for 1988 viste relativt gode tall. Det ble imidlertid understreket at en i fremtiden ikke kan regne med den samme gode likviditet , bl.a trenger Landsforeningen om et par år nye kontorlokaler. Sannsynligvis vil dette belaste regnskap et sterkere enn det vår husleie idag gjør Representantskapet reiste spørsmålet om å redusere antall regnskaper. Arbeidet på dette området er allerede gjort og en finner det lite aktuelt å redusere regnskapene ytterligere Representantskapet etterlyste også budsjett-tall som kan settes ved
siden av regnskapstallene Representantskapet var ellers enig i at 1988-regnskapet kan fremlegges på landsmøte i 1990
Representantskapet diskuterte også eventuell endring av nåværende kontingentordning Det er bl.a. reist spørsmål om å fjerne avgiften på gjær og i steden legge denne avgift på melet. Sekretariatet har arbeidet ut forskjellige alternativer som kanskje vil bli tatt opp på kommende landsmøte i 1990.
Spørsmålet om å innkreve kontingent direkte fra medlemmene , eller som idag via avgift på rå varer , ble diskutert. Noen syntes at nåværende system fungerer bra. Andre mente at i fremtiden vil dette system bli ubrukbart. Landsforeningens sekretariat skal undersøke hvordan andre landsforeninger innkrever sin kontingent.
Etablering av et nytt opplysningskontor for brød og kornvarer , var et av temaene. En tok her utgangspunkt i beretningens orientering om opplysningskontor for brød og kornprodukter. Hensikten var å skaffe større midler til disposisjon for brødinformasjon. Saken har vært tatt opp med Statens Kornforretning og Landbruksdepartementet, og det har tidligere vært fremmet forslag til en løsning.
Saken har nå tatt den vending at
Landbruksdepartementet i brev av 4/7-1989 har akseptert at opplysningsvirksomheten kan finansieres med 1 øre pr kg mel som leveres i bulk og sekk til bakerbransjen, d.v s ca. 1,6 millioner kroner pr. år. Etter samtale med Statens Kornforretning har Landsforeningens representanter blitt enige om at beløpet stilles til disposisjon for BKLF for å drive opplysningsvirksomhet Arbeidet kan samordnes med det som skjer i regi av Brødfakta . Representantskapet slutter seg til dette forslag og det ble opplyst at beløpet kr. 1,6 millioner sannsynligvis kan stilles til disposisjon allerede fra årskifte 1989/1990 og vil da komme i tillegg til det beløp som Brødfakta disponerer fra tidligere.
Det ble ellers gitt orientering om arbeidet i den nyetablerte arbeidsgiverseksjon Det ble fortalt om hvordan samarbeidet med NHO fungerer og det ble gitt orientering om forholdet Bakerlov - Arbeidsmiljølov. Spørsmålet om hvordan lønn skal fastsettes i 1990-årene er et meget aktuelt tema NHO er av den oppfatning at bedriftene selv i større grad enn hittil skal fastsette lønnen. Det legges også vekt på å fortsette lønn basert på prestasjon. Representantskapet stiller seg skeptisk til en fremForts side 25
Din Baker kjeden ble etablert for fire år siden. Målsetningen i dag er den samme som ved etableringen: "Felles innkjøp og markedsføring av varer og tjenester for virksomheter i bakeri/konditoribransjen, bedriftsutvikling, ledertrening, fellesproduksjon, eksport/import». BK har tatt kontakt med Arvid Fjære på selskapets kontor i Asker.
Aid Fjære tiltrådte stillingen som daglig leder for Din Baker 1. mai i år, og er pr. idag selskapets eneste ansatte.
«Det er viktig å holde kostnadene nede i den konsolideringsfasen vi nå er inne i, sier Fjære «Derfor gjør jeg alle jobbene i firmaet , både de små og store. »
Arvid Fjære var før han tiltrådte i Din Baker ansatt i Bakers hvor han var med fra starten av i 1972.
Din Baker leier sitt kontor hos Karl Sigernes A/S i Asker , og herfra styres nå kjeden som pr. idag har 30 aksjonærmedlemmer. Kjeden vokser stadig , så det er viktig å understreke at dette er aksjonærantallet pr skrivende stund.
- Hva oppnår et bakeri som medlem?
Først og fremst lavere innkjøpspriser og dermed bedret bruttofortjenste. Fellesskapet gir muligheter for gode innkjøpsavtaler.
Leverandørene gir selvsagt ikke noe gratis, men en avtale med Din Baker gir et stort leveringsvolum. Dessuten står Din Baker som garantist for at leverandørene får sin betaling til avtalt tid , Din Baker står som delkredere Leverandørene fakturerer over Din Baker og har dermed en faktura adresse.
Medlemmene får samlet alle fakturaene i perioden , dermed færre betalinger , mindre gebyrer og bedre oversikt. Det er videre lagt opp slik at noe
Baker & Konditor 12/89
av leverandør-rabatten gis som provisjoner og bonuser til sek retariatet , som dermed er «selvfinansiert ».
- Hvordan har utviklingen vært hittil?
De første årene for Din Baker har nok vært noe problemfylte Da kjeden startet var dette noe nytt , noe som både bakerivirksomheter og leverandører stilte seg skeptiske til.
Men det har hele tiden vært en stamme på ca. 25 aksjonærer som har hatt en klippefast tro på at dette var et samarbeide som var nødvendig og som ville bli lønnsomt. Nå begynner pionerenes forventninger å bli innfridd , nå gjøres det lettere avtaler med industrien , nå slutter nye virksomheter seg til som aksjonærer.
Kjeden er nå innvilget lisens som egen importør av sukker/melis ol. såvel som egne kontrakter kan inngåes på viktige importvarer f.eks. rosiner.
- Risikerer ikke medlemmene å miste sin styringsrett?
Dette er først og fremst et samarbeide medlemmene seg imellom. Vi har et driftig styre som består av Nils Erik Eggum , formann (Fagernes), Torleif Hoff , (Trondheim), Terje Kristiansen (Moelv), Arne Magnussen (Hardanger), Tore Sigernes (Asker).
Samarbeidet som bygger på en omfattende aksjonæravtale , er orga-
nisert i et aksjeselskap, hver aksjonær , en stemme.
- Hvordan blir man aksjonær og hva koster det?
For å ta det siste først , aksjonærinnskuddet er 5 aksjer a kr. 5.000 ,-. Dessuten et engangsinnskudd i selskapets markedsfond på fra 5.000 til 10 .000 kr. avhengig av virksomhetens årsomsetning
Når det gjelder det å bli medlem avgjøres det av styret.
Konkret kan henvendelse gjøres til sekretariatet som vil bringe det videre til Styret.
- Videre perspektiver for Din Baker?
Som det alltid har gjort, så foregår det også stadig forandringer innen bakeribransjen.
Vi ser de store grupperingene på industribakeri siden , vi ser oppkjøp fra utlandet , vi ser integrering av våre store råvareleverandører på bakerisiden. Presset fra kjøpersiden på engros siden er stadig sterkere , også her gjennom kjeder.
Vi vet også at heller ikke bakeribransjen kan lukke øynene for det som skjer innenfor EF.
Et systemsamarbeide for frittstående bakerivirksomheter kan derfor være nødvendig både for lønnsomheten og kanskje for i det hele tatt å overleve.
La meg også få nevne at Din Baker ikke bare er et innkjøpssamarbeide , men at også markedsføring og profilering er meget viktige fellestiltak.
Din Baker ønsker ikke en uniformering av virksomhetene, men tvert i mot videreføre det verdifulle som hver enkelt har nedlagt gjennom generasjoner i sitt nærmiljø. Og her er vi så heldige at vi kan kombinere «Din Baker » med den enkelte virksomhet navn , «Din Baker , Olsens Bakeri & Konditori ». Det er en fin kombinasjon som gir en positiv og god mening.
- Jeg har lagt merke til at du konsekvent sier Din Baker , heter det ikke Diba?
«Nei,» kommer det bastant fra Fjære , «navnet på samarbeidet er Din Baker!
Arvid Fjære.
HOLTKAMP, VAN-DIJK MASKINER
HAMBURGER/ PØLSEBRØD- ,l KUTTER .,.
BRØDSKJÆRER TYPE N
LANGRULLER
Nedre Rommen 5 0988 Oslo 9
Tlf : (02) 21 50 91
Telefax: (02) 21 42 90
BRØDSKJÆRER, RECORD SSBP HELAUTOMATISK
Verdal
lnnherred Bakeriarbeiderforening feiret i oktober 80-års jubileum. Bak e riarbeiderforeningen , som er tilsluttet Norsk Nærings - og Ny telsemiddelarbeiderforening har idag 80 medlemmer og 20 pensjonister.
Idag er det fire bakeribedrifter som er tilsluttet Bakeriarbeiderforeningen Det er Hilmar Olsen Bakeri og Konditori , Steinkjer, GOMN-bakeriet , Verdal , lnnherredsbakeriet Verdal og K Bjørken Bakeri , Åsen Leif Kvamseng ble tildelt forbundets 25-års merke Odd Johnsen skulle ha 40-års merket fra LO , men han var ikke til stede
BO-åringen Magne Larsen fikk foreningens hederspris , en krystall vase med inskripsjon.
Åsnes
Ha vreelskeren pers o nlig Helene Sk y bakk kom en dag innom Sandberg k iosk på Fl is a Med seg hadde hun en pose ha vre og tilbød prøvesmaking Kiosken som spesialiserer seg på Soft - ice fant ut at produktet kunne blandes med isen
Så i somme rv armen fikk Soløringene servert et ny tt produkt som ble ettertraktet. Når kiosken til våren igjen åpner opp skal man være oppmerksom på tilbudet , og kanskje dette kan være en ide for andre konditorier?
Drøbak
Familien Arnesen på Heer i Drøbak har satset alt de har i en bakeribedrift. På Heer har de leid lokaler etter en blomsterbutikk og pappa Helge som både har mesterbrev i både baker- og konditorfaget har fått en drøm oppfyll!. Både kona Bjørg og datteren Hilde er aktivt med i bedriften. En av deres populære brød kalles Heerbrødet i tillegg til en melkeloft som er blitt populær ho s kundene.
Porsgrunn
Norges store proffsyklist Dag Erik
Pedersen satser noe av det han har tjent på sy kkelsporten i to bet ydelige bedrifter i Porsgrunn Det ene er «Bakeri verkstedet » i eget regi Der skal det bli duft av ferske bakervarer Med seg har han fått tre av staben til Eddies lille Bakeriteater i Oslo med Larvikgutten Ole Tangen i spissen som daglig leder I tillegg til bakervarer v il man b y på is i alle fasonger,blant annet en egen avdeling med Mø venpick is.
Rørvik
Baker Per Olav Lundseng og kond itor Mariann Berge har opple vd stor respons hos lokalbefolkningen etter at driften av deres nye bakeri kom igang i september Særlig er de fornøyd med produks jonen av deres spesialitet ostehorn
TRALLEOVNSSPESIALISTEN
FINSK
KVALITET
HØYDE
209CM
Motordrift på gulvplan
maksimalt stekeresultat topp
T ransp o rtb ånd
Ovnstraller Former AL U steke p later
Motorer
Elektronikk
Leverer det meste i elektriske ti n g
Eget se rviceverksted JESSHE I M
Verken sveien 16, 2050 Jessheim - T l f. (06) 97 43 50
Mobiltlf (030) 10 956 - Telefax : (06) 97 43 02
Sykkylven~
Sykkylven feiret sin nye kirke med et stort kranselag. Det ble markert med verdens største kranskekake laget av baker Sigmund Kulseth og hans medhjelpere. Kaka som målte 7,17 meter havner nå i Guiness rekordbok
Til monteringen måtte man bruke heisekram for å få alle ringene på plass og den kostet mellom 20 000 og 25 000 kroner å produsere. Noe som i ho vedsak ble sponset av de tr e forsikringsselskapene Gjensidige , Storebrand og Ansvar Varde Bildet viser den enorme kranskekaka.
Høn efoss
I oktober fe iret firmaet Kjell Narum als sitt 90 år s jubileum
Det hele startet på Skreia i 1899 og etter den tid har bakeriet fått s terke Hønefossrøtter etter at annens generasjon baker , Kjell Narum i 1966 fl y ttet bakeriet fra Je v naker til Hønefoss da Th o ens Bakeri og Konditori ble til sa lg s.
I dag er det en bedrift med 30 heltidsansatte og omlag 50 deltidsansatte Vi gratulerer
Bergen
I god tid før jul vil Kvalitetsbakern als være i vi rksomhet. «Kongen » av Mekka-kjeden ( Einar Nistad ) håper dermed at ders brød skal bli byens beste
Bakermesteren til Solbrød J ohannes Midt veit er allerede beg ynt ho s Nistad MEKKA - butikkene selger minst 15 % av alt brød i Bergen og har tidligere kjøpt for 20 millioner kroner årlig fra Solbrød Nå skal kjeden bake selv og etter hvert for andre kunder.
Skotfoss
Da lokalene til bakermester Pedersen ble ledige på Skotfoss fikk Ragnar Martinsen og Bjørn Rugstad sjansen til å starte opp med sitt eget bakeri.
Martinsen og Rugstad som er henholds vis fra Stathelle og Klo vholt i Solum har bakgrunn fra Grenland Sam virkelags bakeri. De to har mer enn 30 års erfaring i bransjen og har allerede skapt fire nye arbeidsplasser under navnet Grenland Hånd verksbakeri De har kapasitet for omlag 800 brød om dagen
Stord
«Bakermeister », - står det på visittkortet hans For det er yrket til Karl Johan Bore Allikevel kan det s tå litt av hvert av titler på visittkortet. Han og kona Anne Marie står idag nemlig bak ni selskaper med omlag 40-50 ansatte. Et selskap som idag går under navnet
Stord Holding als.
Det innbefatter bland! annet
Heiane Industri , Karjolen Kafe , Kringla Konditori , Leirvik Dampbakeri , andeler i Stord Senter og Sjøhuset , Vågen Blomster , Soda Eiendom osv.
Tilsammen et selskap som omsetter for rundt 43 millioner kroner i år.
Horten
Aasers Bakeri på Tveiten feiret i høst 50 år jubileum Det var i 1939 Erling Aaser flyttet sin bakeri virksomhet til Borreveien. Idag er det tredje generasjon Aaser bakere i de tradisjonsrike håndverkslokalene på Tveiten
Da sønnesønnen Tommi inntok lokalene for et par tre år siden var man spente på om driften ville gå Nå er det ikke tvil lengere. Bakeriet har fått en fast og god kundekrets, og siden Tommi var en av de første som gikk igang med lørdagsbaking så har bakeriets rennome og popularitet bare vokst og vokst Vi gratulerer
Fauske
For første gang på 15 år har en konditor tatt fagbrev på Fauske. Det var 20 årige May - Britt Vo l l fra Bardu som besto prø ven med glans. Over ju l har hun mulighet for en jobb i Tønsberg.
Asker
Næringsmiddelkontrollen har igjen vært på bak t eriejakt , denne gang i Asker. Av 328 prøver tatt i perioden februar - august var 46 prosent meget tilfredstillende , 19 prosent mindre tilfredstillende og 35 prosent uakseptable.
Baker A. Hansen fra Oslo og Heggedal Bakeri og Konditori kom best ut i kontrollen og fremholdes som mønsterbedrifter.
Man merker seg også det positive at ingen av de syv produsentene som leverer til de 23 utsalgsstedene jukser med konserveringsmidler.
Bakerog
konditor i EF
aav. Dag Kjetil Øyna
er denne tittelen vil vi fremover e om E'F. det indre marked , og hva året 1992 vil kunne bety for våre bedrifter.
):I • ~•i t vil begynne meg mer generell tnf~frnasj0l;i; \;6g etterhvert knytte de g~unnleggende trekk opp mot det sf e hove Spørsmål: Hva vil EF bety re b er?
nset ilken t tilknytningsform orge velger: vi vil få andre rammevil -
kår enn i dag Omsetning av råvarer , eksport og import av halvfabrikata og ferdigvarer vil være helt annerledes etter 1992.
Hva skjer i 1992?
Belgia, Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Danmark, Irland , Storbr itannia , Hellas, Portugal og Spania er i dag med i EF. I 1992 blir dette ett felles marked på 320 mill. mennesker. Mange tror at for små bedrifter betyr det som skjer lite Dette er antagelig veldig feil. Våre bedrifter vil etter all sannsynlighet stå overfor store markedsmessige forandr i nger Våre bedrifter er typiske hjemmemarkedsbedrifter med liten i nternasjonal konkurranse. Likevel må vi påregne økt konkurranse om kundenes gunst.
Vi må være angripere, som utnytter de muligheter som finnes , samt idig som vi tenker forsvar for å holde våre posisjoner
Innen 1992 blir alle hande lsh in dr inger fjernet i dette enorme marked Offentlige innkjøp åpnes for alle medlemsland . Det blir fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital , og harmonisering av regler om skatt , · moms og indirekte avgifter Dessuten skal statsstøtten nedbygges. · Det er åpenbart at vi -vil merke dette som utfordringer, mu l igheter og trusler. BKLF vil, så langt vi k rer, å sette våre medlemme stan å møte det som vil komme. I t i llegg vil selvsagt NHO's ekspertise stå til rådighet. BK\. st.år sel\o'l:>~gt åP~B{ (Jpr spørsmål og kommentarer. Hjertelig velkommen til en ny spalte •
Bestiller herved : stk lysskilt, format 73 x 73 cm.
Firma:
Adr.:
Ønskes sendt med:
BESTILLINGSFRIST 2/90
15. JANUAR
FRA KONKURSBO
selges maskiner , utstyr og varelager snarest
Henv .: Advokat Olav Trønnes , Johan Nygårdsgt 17 A , 2670 Otta Tlf (062) 31 645.
HansSickel
Mørdeig , honningdeig og rull ede deiger /h, ISBN 82-00 - 03747 =9 Bokmål/nynorsk 2. utgave 1989)
Boka er skrevet med tahke på
ble fulgt for 1 utgave har i gr~ksis vist seg å være for tungvint ly den grunn er in nholdet i boka ocnstruktt.lrert. Spørsmål, regneoppgaver og oppskrifter er samlet bakerst i boka En de l bilder av maskin er er kstedun de rvisningen akerkond it orfage t. · et ut og dekorasjons er et. Ved hj elp av boka sk vene ørdeig , honningdeig rullære å bruke teorien som nødvendig grunnlag for det praktiske arbeidet. · : 1,,
lede deiger er på 150 s ider og prisen er satt til kr. 180,-. Den fås kjøpt i bokhandelen Det metodiske opplegget som
Forts. fra side 18
1 ffi dig lønnsfastseu~fi~ i bed ~fftene Det må være en sentraloppgave.
Lærl i ngeskolen e f under OfTlorga·sering ~~rlinge~~~!~ ns teor j~p derning skal g i s i større klasse r' og vil bli gitt over lengre tidsrom 6-8 uker av gangen. Hensikten er å spare penger og utnytte lærerkreftene bedre :,Det er selvsagt et ·m~I at undervisningen av lærlingene ·t skal bli bedre Landsforeningens Opplæringsråd og styre ser positivt på, omorgan iserinn ;;;;'<•
Vårt sa,m arbeid : e orga atrsk , harH att opp gprosjekte 7 ,Ren i;rpat». Hensikten er å · tnytte er1på vår ;$,{2r holdvis."rene nat g rene ;f~~ sur;~s er I forho ld t il d / konti Qentale land, har Norge fortsatt natur som er
renere enn ellers i Europa Hensikten ,rped prosjektet «Rerfmat» er å skaffe f1J)orske produsent •n mar~~d sfø-
rin gsfordel overfor re europeiske
Mølla Trom sø A/S er til salgs fo r s na rli g overtagelse Bakeriet som e ies av A/L Håk o ' s konkursbo og e r i full drift , selges med relativt moderne produksj onsutsty r, rommelige lok aler og innarbeidet kundekrets , bl.a. 2 utsalgssteder i Tromsø sentrum. Årsomsetning i 1987 -88 ca. 8 mill.kr Henveldel se til h r.advokat Gunnar Nerdrum, Postboks 1150 , 900 1 Troms ø Tlf. (083) 86 345/83 092. Te lefax (083) 57 461
1 stk. Tralleovn «REVENT» type 2 x 75/50 El.
1 stk. kjevlemaskin «R0LLFIX » 60 cm , 80 m od He n v. Lund Telefon (076) 24 822
Adonis BAKERIPAKKE er en sikker og rimelig EDBløsning for bakerier, basert på IBM PC, PS/2 og kompatible maskiner.
Ordreregistrering, produksjons- og pakklister, fakturering, purring, rentefaktura, regnskap og lønn. Be om vår referanseliste.
tøredrag inn på hvordan bedrifter bør Representantskapets rer konditof(ji,ester Kjell Thoen 1: yeprei~ ntanlskapsmøtet med rcJ,lig og sikfcer hånd. Dirigentklubber) ble brukt
oøptre i like s itt-1 asjoner f~r å kunne leve Foredraget x ble konkurrenter. · Søndag;. 1. oktob rag
P?hørt m tor inte resse og det ble stilt en r spørsmål til fored gs- et torsikti d irekt~t <r~e if J ket tem a~t .· «Kon i < se edgang 'eller krise~>. Han ko •
Vi representerer bl. a .:
hagesana
HAGESANA
Gelenkirchen GmbH Maschinenbau
Rinteln/Vest -Tyskland (fløteblAsere, ogsA i spesialutførelse)
tMASCHINENFABRIK
Stuttgart / Tyskland (eltemaskiner, piskemaskiner og gryteløftere)
SEEWERAG Maschinenfabrik Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner, arbeidsbord og produksjons -a nlegg)
DIETRICH REIMELTKG Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)
(butikkovner og raske skap)
HERMANN SMITH
Lunen/Vest-Tyskland (kjøleanlegg , for mbrødanlegg og -m askiner)
(02) 23 78 80
& Konditor 12/89
Bager-Mik i Danmark
Den tradisjonelle danske bakermik ble i år igjen avholdt to steder , både på Jylland og Sjelland Det er over 15 år siden den første bakermik ble avholdt. Siden har de funnet sted hvert år unntatt de år det er Nordbagutstilling.
Dette er et meget populært arrangement som hver gang trekker et stort antall danske bakere
Programmet er omfattende og en rekke av de danske leverandørene har også stands i denne anledning. Av programmet i år var det naturlig med en «pep talk » omkring danskenes store kampanje «Bagermester
Morgenfryd». Kampanjen ser ut til virke bra og den har også engasjert bakerne
Videreutdannelse i fagene var også viet stor plass i programmet , særlig mesterprøven Skulle denne innføres i Danmark på samme måte som i andre EF-land?
Ellers var det korte kåserier om juridiske forhold , - både fordeler og ulemper ved kjeder - mannequinoppvisning av arbeidstøy og mye , mye mer.
Ta en tur neste år , det er både hyggelig og nyttig.
Tor-Herman Næss
Ski-jentene med reklamefor Brødfakta
Her ser vi Anne Jahren og Nina Skeime med sine biler de nå kjører med
Formann Kjeld Paulsen åpnet BagerMik
Forts. fra side 7
enn et supplement til den vanlige produksjonen , men den nye teknikken gir bakerne en økt mulighet til å tilfredsstille forbrukernes ønske om ferske brødvarer på vei hjem fra jobben. Kanskje nettopp dette åpner muligheten til å få inn en større mengde brød i middagsmåltidet , altså en økning i totalforbruket av brød. Mens brød som inneholder mye sammalt mel og gjerne havre eller rug , altså det brødet som vi vanligvis bruker til brødmåltidene i Norge , kan holde seg saftig og godt i løpet av dagen, må baguetter og småbrød kjøpes ferskt i tilknytning til det måltidet det skal brukes til. Hva betyr dette for planlegging av produksJon og distribusjon?
Teknologi og kunnskap
I Tyskland går det en forbrukertrend mot å handle ferskt brød hos den ekte håndverksbakeren som driver sin produksjon etter gammelt mønster , mens det mer holdbare mørke rugbrødet gjerne kjøpes ferdigpakket fra industribakriene i dagligvareforretninger. I enkelte håndverksbedrifter står bakerne fortsatt på rad i gamle , trange lokaler og veier opp deigemner, knar og former brød. Ingen maskiner og automatisering, ingen raskebaner. Det er rett og slett ikke plass' Men i det innerste hjørnet står to gjærstoppskap. I det ene lages rundstykker ferdig til frokost , og i det andre produserers rundstykker til kveldsmåltidet - ferske når folk kommer fra jobben. De har foretatt en bevisst tilpasning til forbrukernes ønsker om ferskt brød og utnytter teknikken der hvor den er hensiktmessig for å tilfredsstille kundene. Et eksempel på at det ikke alltid er så store forandringer som er nødvendige. Vi har kunnskap nok i Norge til å
utnytte de nye teknikkene. Spørsmålet er hvem som skal utnytte dem. Vi ser allerede at norske leverandører har gått inn i samarbeidet med utenlandske produsenter av frosne deiger, både på brød og kaker. I første omgang markedsfører leverandørene deigene direkte til bakerne , bl.a. for videresalg til dagligvare og storhusholdning. Hva vil leverandørene gjøre hvis bakerne ikke ønsker å være med på dette eller eventuelt har egne alternative produkter? Det er ingen tvil om at frosne deiger og lettstekte produkter har en framtid innen restaurantnæringen der etterspørselen vil variere sterkt og brødet absolutt bør serveres varmt til gjestene både kl. 18 og kl. 22 om kvelden. For ikke å snakke om hvilken forbedring det ville være med et variert tilbud av varmt brød til hotellfrokosten. Det vil utvilsomt kunne sette fart i storhusholdningenes forbruk av brød - til glede for både baker/leverandør , hotellet eller restauranten (brød er fortsatt billig) og ikke minst for gjestene' Hvis bakerne ikke utnytter denne muligheten, vil vi kanskje oppleve at storhusholdningene velger varer fra norske eller utenlandske produsenter utenfor bakerbransjen.
Spesialbrød for storhusholdning I Tyskland så vi forresten en stor satsing fra bakerbransjen på spesialbrød til restaruantene , spennende nye brød med forskjellige smakstilsetninger tilpasset pålegg eller småretter , eller rett og slett brød til øl eller vin. Tradisjonelle lokale varianter er også kommet til heder og verdighet igjen En del av dette brødet er beregnet på eksport. Kan dette være en ide for norske bakere før det kommer inn via import?
Variasjon og kvalitet
Spesialisering og markedsføring vil
være viktige stikkord i en strategi for en sterk norsk bakerbransje i framtida. Med økt spesialisering vil små og store bedrifter kunne leve side om side og kanskje samarbeide om å tilfredsstille kundenes behov lokalt. For å opprettholde brødets status som et kvalitetsprodukt , er det nødvendig med økt markedsføring. Fagkunnskap og yrkesstolthet er positive verdier som bør utnyttes bevisst. La forbrukeren se variasjonsbredden blant produktene , framhev de enkelte produktens kvalitet og gjør det enkelt for kunden å velge akkurat det brødet han eller hun ønsker Tiltalende utstilling , tydelig merking og god betjening som vet hva de selger og kan besvare kundenes spørsmål. Kundenes ønsker er en positiv utfordring til bransjen. Norske forbrukere ønsker kvalitetsbrød tilpasset norske kvalitetskrav. Det er det de norske bakerne som har best forutsetninger for å kunne produsere. Skjærpet konkurranse vil komme , men fortsatt spiller bakerne på hjemmebane. Vi trenger en strategi for å holde på den posisjonen.
SAM-BA-KO 89
er oyl;!r og vi vil gj~rne få takk~qtstillerne< for deres bidrag t il en gjennomført vellykket messe Messen ha r etterhvert fått et stadig mer profesjonelt preg, og det er vårt i nntrykk at de bes~kende var Jr;nponert de mange flotte stands.
Antall besøkende var: Lørdag ca 875 personer
Søndag ca. 750 personer
Med vennlig hilsen Arrangementskomiteen
ASLE SKOGLUND
PER FREDRIKSEN
PER E. HANSEN
En lærling i dag er en fagarbeider i morgen
Sats på lærlinger i dag hvis bedriften din skal leve i 1990 årene
Som leder er det din oppgave å tenke framover.
Har du tenkt over hvordan din bedrift skal få faglært arbeidskraft i årene som kommer?
I dag er det stor tilgang på motivert ungdom som vil ut i arbeidslivet
I årene som kommer vil ungdomskullene gå ned. Hvordan vil du da få den fagkompetansen du er helt avhengig av?
Nå er det mer lønnsomt å satse på lærlinger
Det ordinære tilskuddet for en lærlingplass skal økes til kr. 16.800,- pr. år.
I tillegg får du en rekke spesielle tilskudd, bl.a. til instruktør, fag- og svenneprøve, likestilling og til etablering og drift av opplæringskontor. Og ikke minst viktig: En lærling får sin opplæring ved å delta i produksjonen og er derfor også en kilde til inntekt.
Ta kontakt med Yrkesopplæringsnemnda i ditt fylke
Kirke- og undervisningsdepartementet/Rådet for fagopplæring i arbeidslivet Statens informasjonstjeneste
