FORMER
FREMTIDEN
• FORMER for alle formål -sett -løse - med og uten lokk - for helautomatiske formanlegg
• FORMER i - aluminium -jern
• FORMER belagte
- med siliconglasur, et glasshardt belegg for mange års bruk
- uten belegg
• FORMER etter mål
- alle former i mål etter ønske
BAKER· KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører : Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær : Arne Wisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling :
Hoffsbakken 1, Skøyen , 0277 Oslo 2
Tlf (02) 50 40 80
Abonnement kr 250,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef : Heribert Kink
Tlf . (066) 52 264
Annonsemateriell sendes :
Soelberg Trykk A/S
Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1
Tlf (02) 42 96 50
Lay-out/repro/trykk:
Soe lberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Forma formerer seg
Nye eierkonstellasjon
Eggums Bakeri i Valdres 30 år
Uniformen som medium
Honningkake (Ole Jelev)
Geleutfyl Iing
Hurra for jentene
Fasteaksjon fra alle brød-disker?
Trender i omsetningen
Smånytt
Utnytter vi maskiner og utstyr?
Ung baker 1989
Børsen
Totalleverandør!
En blid og fornøyd arbeidsstokk ved Rostad Bakeri og Konditori i Orkanger kan understreke på at: Vi frir fart fri ko11ditone11e
Løvstad Industrifelt 1820 Spydeberg. Tlf. 09-83 85 10
God Jul - takk for året som går ut
Er det ikke godt, kjære medlemmer, å kunne se fremover og kunne ønske hverandre en bedre dag i morgen. Når julen er over ønsker vi hverandre et godt nytt år, og håper på at det skal bli godt. Dette å leve i håpet om en bedre dag imorgen, er menneskets redningsplanke
Likevel takker vi hverandre for året som er gått ut. Vi vil sikkert alle kunne se tilbake på både gode og mindre gode ting som har skjedd .
Det er naturlig ved utgangen av et år å se tilbake på de ting som har skjedd i året som nå går ut. Hvordan blir status for året? Kommer vi på pluss eller blir det negativt sluttresultat? I øyeblikket er det sikkert mange innenfor baker- og konditorbransjene som stiller seg dette spørsmålet, og det er å håpe at flest mulige kan sette et pluss når status er utarbeidet. Baker- og kondi torbransjene kan se tilbake på et meget begivenhetsrikt år i 1988 Vi kan si at vi alle sitter på en eller annen balkong og ser utover et eller annet. Fra min balkong har jeg spesielt registrert at bransjens bedrifter aldri har forbrukt mere mel i noe år enn i 1988. Bransjens bedrifter har med andre ord bakt mere og flere produkter enn noen gang tidligere Vi er blitt flere i landet , men økningen i produksjonen tror jeg kommer i det vesentligste fra hjemmebaksten hvor husmødrene har bakt mindre . Dette er særdeles positive tegn Vi har fortsatt mye å vinne på hjemmebakstens bekostning. Det forteller oss også at vi har blitt fl inkere til å prodsere produkter som forbrukerne vil ha Vi tilfredsstiller med andre ord en større del av befolkn i ngen når det gjelder tilbudet av baker- og konditorvarer
Det er blitt flere bakeri- og konditoribedrifter i Norge i den seneste periode Det tyder på at baker- og konditorproduktene er «in », og i de aller
fleste tilfeller er det ungdom som ser muligheter innenfor våre to fag. La oss også ta det som et positivt tegn for oss selv om konkurransen øker, men det skulle også i virkeligheten være en positiv utvikling . Ungdommen satser på våre fag og aldri tidligere har det vært så mange ungdommer som har ønsket å reise ut i det store Europa for å perfeksjonere seg innenfor produksjon av baker- og konditorprodukter. Vi kan nesten si at vi begyner å få en ny vandrende geselle-situasjon innenfor fagene, og det er mot den større produkt-variasjon i Europa at blikket er vendt. Det internasjonale miljøet er meget befruktende for vår hjemmelige produksjon Landsforeningen har også tatt konsekvensen av dette forhold og har meldt seg inn i en europeisk bakerorganisasjon innenfor EFlandene Vi ønsker med andre ord å være med hvor ting skapes. Vi ønsker å være med å bestemme for vår fremtid.
Kunnskap er makt. Vår utdannelse må stadig ajourføres og utvikles i takt med den generelle utvikling på alle områder Landsforeningen har derfor utarbeidet et opplegg for videreutdannelse innenfor våre to fag. Forhåpentligvis blir dette opplegg godkjent av myndighetene i løpet av kort tid og utdannelsen vil kunne starte ved Sogn Videregående skole.
Konkurranser og deltagelse i utstillinger og messer er også blitt en del av vår daglige rytme. La det med en gang være sagt : vi hevder oss tilfredsstillende på den internasjonale arena, men vi bør bli bedre Det tror jeg at våre ungdommer innenfor fagene vil sørge for i de kommende år La meg her nevne en begivenhet som var utenkelig for bare 2 år tilbake I 1989 skal vi i april arrangere uttagningskonkurranse blant unge bakere og konditorer i Norge , og i midten av
oktober skal vi arrangere Europamesterskap for unge bakere 1989 Sogn Videregående skole er stedet hvor alt dette skal foregå.
Nye fagprøver er utarbeidet og settes iverk fra årsskiftet 1988/1989 Kravene til å bli fagmann/svenn skjerpes. Det blir etterhvert status å være baker- og konditorsvenn
Våre store bakeribedrifter har i løpet av 1988 vært interessante objekter for kapitalkrefter som tidligere ikke har betraktet bakerbransjen som interessant. Vi tror at også dette er positive forhold som vil føre baker- og konditorbransjen fremover i en stadig god utvikling Det samme forhold har gjort seg gjeldene innenfor rekken av leverandører.
En kan ikke avslutte et overblikk over 1988 uten å nevne Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er skapt i løpet av 1988 Landsforeningens medlemmer blir fra 1/1-1989 fullverdige medlemmer av denne nyskapning innenfor norsk næringsliv og som avløser organisasjonene Norges Håndverkerforbund , Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Industriforbund. Det er opp til oss å få den nye organisasjon til å bli det vi håper og tror , - en effektiv organisasjon som evner å skape de best mulige arbeidsforhold for våre bransjer og for næringslivet forøvrig
Rundt i den enkelte bakeri- og konditorbedrift kommer nok året 1988 ut med en status som varierer opp eller ned på pluss-skalaen. Noen kommer kanskje også ut på negativt resultat. La oss likevel fortsette i håpet om at vi skal få en dag i morgen hvor alt skal bli mye bedre. Det er det vi arbeider for alle , og dermed sier jeg : Takk for et meget godt samarbeide i året som går ut. Ha en riktig god jul og så møtes vi med blanke ark og fargestifter i 1989
Svein Flesland
Baker & Konditor 12/88
Det var Administrerende
Direktør Sverre Leira i Idun als som selv kom med ideen til tittelen på denne artikkelen, da vi oppsøkte han for et intervju i anledning den nye "Gjærsituasjonen» som er oppstått. Etter bare et år i sjefsstolen har han markert seg med nye ideer og gjennomføringen av disse. Problemene, - og da særlig situasjonen som oppsto på Gjærmarkedet siste år har han taklet på en måte som vi tror kommer bakerne til gode.
• ærer
Arne W. Wisth
Den 23. september ble det i et styremøte i Idun als fattet det vedtak at gjærproduksjonen skulle legges ned. Dermed så det ut som at all gjærproduksjon i Norge var en saga blott. En produksjon Idun startet i 1882 På det meste i trettiårene var det opptil 7 gjærprodusenter her i landet. Nå altså ingen tilbake Årsaken til denne drastiske beslutningen om nedleggelse var de nye pålegg om rensetiltak fra statens side . 20 millioner kroner ville det koste å gjennomføre disse Dessuten ville det gå med 1,5 millioner til sikring av tankanlegg
Kommunen annonserte tilleggsav-
gift på rundt 5-6 millioner . Det ville bli økte energikostnader og verditollen på gjær som er på 30 % ville falle bort. En toll som ble innført for å sikre gjærproduksjon på norsk jord - Alt dette ville for vår del bli en for stor belastning og ikke regningssvarende , sier Leira . Et forslag var å kjøpe seg 40 % inn i Danske Spritfabrikker slik at vi kunne få gjær inn den veien Vi sendte ut pressemeldinger og politikerne kom inn i bildet. Man begynte å se de samfunnsmessige følgene av en nedleggelse.
I møter med UD fikk vi forståelsen av forhandlingene i relasjon til vårt fremtidige forhold til Fellesmarkedet.
Administrerende
Direktør Sverre Leira i Idun kommer opprinnelig fra Voss. Som han selv sier så liker han å selge «Mat i system» noe han var en eksponent for da han satt i ledelsen i konsernet Stabburet. Nå har han vunnet kampen om fortsatt gjærproduksjon for ldun 's vedkommende. En produksjon som har vært drevet siden 1882.
De kunne garantere at ingen ting vill skje med tollen før 1992. Det ville ikke bli gitt dispensasjon til andre om import, eller tollfritak, og signalene fra myndighetene var at de mente at det var plass til bare en gjærprodusent i
Baker & Konditor 12/88
Norge.
- Vi hadde møter med Statens Forurensningstilsyn og Miljødepartementet. Der kom det fram at vi kunne klare oss med bare halvparten av de utgifter som tidligere var annonsert når det gjaldt rensningstiltak . Kommunen gikk dessuten gjennom det hele på nytt og uttalte at vi kunne forvente oss 2,7 millioner kroner i tilleggsavgift i motsetning til de 6 millionene man hadde kommet fram til i første omgang .
Med disse tall og opplysninger på bordet så det hele ganske annerledes ut, så da vi innkalte til nytt styremøte den 1. november besluttet vi å opprettholde produksjonen
- Og en fortsettelse av gjærmonopolet?
Jeg vurderer ikke dette som en fortsettelse av et monopol vel vitende om utenlandske produsenter som er langt større enn Idun. Selv med 30 % toll er de konkurransedyktige Det vi må gjøre er å bevise at vi er best. Vi skal selge på kvalitet.
I den anledning kan jeg tilføye at vi gir samme betingelser til store og små, - i Oslo så vel som i Kirkenes Dette kommer spesielt inn når det gjelder frakt. Vi har en rekke eksempler på at når utenlandske agenter ikke klarer å levere gjær så har Idun vært god å ha i bakhånden.
Vi ser det faktisk som en samfunnsoppgave å tilby gjær til stor og liten Vil servicetilbudene bli utvidet fra lduns side?
- Vi vil levere de gjærtypene kundene har behov for. Flere typer gjær, egnet til fo,rs.kjellige bakverk. Vi ser stor interesse i å være problemløser for våre kunder i bakerbransjen. Bistå dem med resepter, kalkyler og være en kvalifisert diskusjonspartner. Bakerbransjen står nå midt oppe i store omveltninger De store bakerier oppstår. Dette er et sunnhetstegn med tanke på det vi vil møte når det indre marked blir etablert.
Jeg tror ingen bakerier eller konditorier vil fortsette å legge ned De store bakeriene skaper grobunn for håndverksbakerier . Her finnes det nisjer for dem til å skape sin egen profil. Vi vil tilby opplegg som bakerne selv kan sette sitt særpreg på og
Baker & Konditor 12/88
selge som sitt Da mener jeg en rekke tilbud vi kan gi på semiprodukter.
De store industribakeriene vil nok arbeide på bekostning av faglært arbeidskraft . Snart er det vel bare ingeniører som driver dem. Fagfolkene vil komme til bedre nytte i nisjemarkedene. Her synes jeg det må være et mål for BKLF å opprettholde yrkesstoltheten. Det kan nåes ved at man stimulerer interessen for å profilere sitt bakeri/konditori.
- Hvordan ser du på Noras's inntok i bakerbransjen?
- At Nora var interessert i å strukturere bakerinæringen så jeg langt mer positivt enn at utenlandske interesser skulle overta Alle var jo enige om at dette måtte skje. Det var bare det at et mindretall ropte høyt , - IKKE NORA! På meg virker det merkelig at Nora er blitt den store stygge ulven i flere sammenheng Jeg ser bare positivt på overtagelsen og jeg tror at alle en dag vil se realiteten og oppdage sannheten. Vi har opplevd enkelte sanksjoner mot oss fordi de vil «straffe» Nora for at de er på markedet.
Til det vil jeg kommentere at vi hvis vi ikke har vært flinke og dyktige nok så ville jeg kanskje godtatt det. Men bare for å sanksjonere mot Nora, -
nei et slikt standpunkt skjønner jeg
ikke. Hvis dere hadde måttet kutte ut
Forma formerer seg
i I 1~36 gikk 25 norske margarinfabrikar.lter sammen i A/S Margari nsentralen. I 1970 slo de seg sammen med Norenberg & Co og de kjøpmannseide fabrikkene Borgar, Mesna og T røndelag. Det nye navnet ble Forenede Margarinfabrikker als, et navn som etter hvert ble på alles munne forkortet til FORMA Idag eier FORMA en rekke bedrifter og utvider stadig sine tilbud på vareprodukter Bare innen margarin/smør leveres det idag opptil 12 varianter. Under navnet Mills finner manpgså et utall av produkter, i FORMA har også aksjemajori1eteq i Norges største kakebakeri A/S Bert: ha's Bakerier på Hov i Søndre Land Herfra øker man også stadig varetilbudet.
Margarineksporten går idag til over 20 land. Vi kan nevne en histor ie om da direktør Henning Øverby på Stefarihotellet i Oslo en gang ba en amerikansk gourmet -ekspert beskrive hva han syntes best om ved norsk mat. - SMØRET, var svaret. - Det finn~s ingen som kan levere et slikt sm ~kfullt smørprodukt som nordmer, nene.
gjærproduksjonen hvilke bakdeler t------------------t ville da bakerbransjen lidd under?
- I første rekke ville prisene diffe- Sarpsborg Papp A-S kjøper seg inn i rere stort mellom Oslo og utkantstrø- pakkemaskinfirmaet Østerberg Forkene packningsmaskiner AAB, Gøteborg
- Hva med andre konkurrenter på Sammen med Tambox AB (tidligere markedet? Esselte Well AB) har Sarpsborg Papp
- Vi har kanskje nevnt at det er A-S kjøpt seg inn idet svenske Østerplass til bare en gjær-produsent i berg Fbrpackningsmaskiner AB i Norge. De som nå har prøvd å starte Gøteborg. Østerberg Fbrpackningsopp må ha glemt en vesentlig del i maskiner AB er etter oppkjøpet eiet kalkylene , - nemlig forurensningstil- med like tredjedeler av Rolf Østerberg tak Hadde de klart det så ville kanskje (grunnlegger og hittil eneeier) , Tamvi også kjøpt gjær fra dem box AB (heleiet datterselskap av Vi vil møte eventuell konkurranse finske OY Tampell AB) og Sarpsborg utenfra med øket produktutvikling og Papp A-S i Norge tilpasning til den enkeltes behov Formålet med den nye eierkonstell mellomtiden vil vi heller konsent- lasjon er å styrke Østerberg Fbrpackrere oss om våre forpliktelser overfor ningsmaskiner AB innenfor markedsbakerbransjen og yte det vi kan og føring og produktutvikling. Rolf Østeralltid føle den yrkesstolth9ten med at berg vil fortsette i firmaet med hovedvi kan kalle oss best. • ansvar for produktutvikling.
Vi representerer bl. a .:
hagesana
HAGESANA
Gelenkirchen GmbH
Maschinenbau
Rinteln/Vest-Tyskland (fløteblAsere, ogst1 i spesialutførelse)
MASCHINENFABR IK
Stuttgart / Tyskland (eltemaskiner, piskemaskiner og gryteløftere)
SEEWERAG
Maschinenfabrik Burgdorf/Sveits (kjevlemaskiner, arbeidsbord og pro duksjons-anlegg)
JEG KAN TILBY DEM:
• Prosjektering
• Tekn veiledning
•Tekn service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstfor r etninger
TA KONTAKT!
DIPL.ING. HELMUT KONIG
Maschinenfabrik Graz / bsterrike (kont bollemaskiner og -anlegg)
DIER KS & S0HNE
Maschinenfabrik Osnabruck/Tyskland ( eltemaskiner gryteløftere)
HANS KRATT
Maschinenfabrik Mannheim/Vest-Tyskland (fløteblt1sere)
d/fP
DIETRICH REI MELT KG Maschinen u. Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg) (butikkovner og raske skap)
HERMANN SMITH
Lunen/Vest-Tyskland (kjø leanlegg, formbrødanlegg og -maskiner)
FRYSJAVEIEN 23-0883 OSLO 8- NORWAY
TEL (02) 23 78 80
TELEFAKS (02) 39 43 81
Baker & Konditor 12/88
Eggum's Bakeri i Valdres 30 0 ar
11932 startet Bernhard
Eggum opp med bakeri i Drammen i leide lokaler. I 1958 kjøpte han bakeri i Kol/stad etter baker Elton. Tre år senere ble bakeriet flyttet til Fagernes hvor det nå står som en mønsterbedrift med tre generasjoner Eggum involvert.
AWW
Det var først i 1967 det ble virkelig sving på sakene. Da fikk bedriften tilegnet seg 5 mål tomt og nytt bakeri ble bygget med støtte fra DU
Bakeriet fikk en grunnflate på 250 kvm noe som i årene deretter stadig ble utvidet til det som er idag 700 kvm og 21 ansatte. Bernhard er idag pensjonist men er stadig med i bakeriet.
Tre generasjoner. Erik, Marit, Bernhard, Nils Erik og Tone Eggum.
Sønnen Nils Erik overtok ledelsen for noen år siden og sammen med kona Marit er dette drevet videre. Nå har deres barn Nils Erik og Tone fattet interesse for baker og konditoryrket slik at rekrutteringen videre nå skulle vel være sikret.
I jubileumsåret har det vært foretatt en omfattende investering. 2 millioner kroner er gått med. Av dette er det 500 000 kroner i lån fra DU. Ny meltank og melvekt er innkjøpt samt at det er lagt opp eget trykkluftanlegg for , å blåse inn melet.
Eggum har også laget eget «Bløtkakerom» Dette for å unngå melstøv på kakene og er vel noe mange andre bakere burde tenke på å gjøre.
Et femtitals gjester var invitert da bedriften feiret 30 års jubileet i september Fra alle kanter strømmet gratulasjonene inn. Vi føyer oss til noe forsinket med vår gratulasjon og ønsker lykke til med de neste tretti år.
Mor Marit har vært med på å legge grunnlaget for bedriften. Tone vil nok videreføre de gode tradisjonene.
Hva gjør Statens
Kornforretning?
Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:
Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser , og betaler trygd for korn som brukes på gårdene.
Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.
Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet.
Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor.
Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet.
TINiMAT
Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.
Forbløffende enkel i bruk.
Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor. Eventuelt leverer vi ny kompressor.
Leveres med trykkluftsregulator
Kapasitet ca. 2,5 kg. deig.
Importør :
Gladengvn 14, Oslo 6
Tlf. (02) 67 99 42 - 67 42 81
Uniform som medium
Av H.H. Rase Olsen
Klær skaper folk Et gammelt ordtak som er kjent. Mange er sikkert enige i ordtaket, andre er det ikke.
Uansett har vi alle ganske sikkert opplevet den gode følelse man kan oppleve når man er iført nye og rene og stilige klær. Klær er i likhet med bilen et sterkt medium som mange bruker til å markedsføre sin Image vis-a -vis omverdenen med
Tradisjon
Hvordan er det med klærne som vi ifører oss når vi skal arbeide? Kan vi bruke dem på samme måte? Tenker vi nærmere over dette, vil svaret forhåpentlig bli ja. Tenker vi litt historie, er det vel neppe noen uniform som er lettere å identifisere enn bakerens og konditorens uniform Det er hvis den fremstilles slik den tradisjonelt er utformet. Vår uniform hartradisjon!
Ser vi på for eksempel på idrettsutøvere, så vet vi at uniform blir brukt meget aktivt for å markedsføre og profilere idrettsgrener idrettslag , nasjon osv Vi har sett at det blir brukt mye penger på uniform som medium. Man ønsker å opptre så heihetslikt som mulig Man har tro på at det betyr noe for ellers hadde det selvfølgelig ikke blitt brukt så mye penger på uniformering
Baker- og konditoruniformen Hvordan benytter vi så dette sterke medium for å markedsføre våre yrker Ja, tilstanden er dårlig , ikke sant? Vi skjønner det nok, men vi selger jo våre varer allikevel, og så gjør vi ikke mer med den saken Dette er sikkert en påstand som er hard å svelge for mange Det gjelder heller ikke for alle, men veldig mange av våre utøvere i baker- og konditorfaget slurver med uniformen sin Baker
Det hele begynte med at vi kastet lua . Den bruker vi nu kun når helserådet kommer på besøk. Ja det er sannelig ikke engang sikkert at helsemyndighetene følger opp loven på dette område Ja for vi bruker jo kun luen for lovens skyld . At det kommer litt hår i kremen eller andre «organiske menneskestoffer» det bryr man seg ikke om lenger. Det var bare i gamle dager at man ikke tålte det osv.
Alle de unnskyldninger som brukes for å unnlate å bruke lue skal ikke nevnes her, for da blir det plassmangel. Så var det forkle som også hører uniformen til. Jo forkle det bruker vi, de finns jo i alle fasonger og farger Både i stoff og plast. Dem brukes hvis de er for hånden ellers er det jo heller ikke så farlig Forkle, det er ikke noe problem, uten forkle er en i hvert fall «safe» iforhold til helsemyndighetene så det går bra Og hvis benklærne skulle bli møkkete så ses det jo ikke dersom en senere skulle komme over et forkle til åta over Ja det kunne forresten tenkes at det lå et brukt forkle i garderoben da kan en jo bare vende den rene siden ut, så går det like bra.
Benklærne til uniformen vår er rutete eller hvite, og dem finns det mange varianter av . Der kan en virkelig svinge seg i modeller Og ellers kan en bruke den gamle «Olabukse» som er blitt for stygg til å bruke i fritiden . Når det gjelder bukser, der kan man virkelig bruke hva som helst.
På overkroppen bruker vi skjorte, jakke, T-skjorte eller hva som nå måtte være mest bekvemt for hver enkelt yrkesutøver Ja, overdelen til vår uniform kunne det også skrives mye om, men det skulle ikke være nødvendig Det burde være nok med det som er skrevet hittil for å forstå hva saken dreier seg om
Store deler av det som er skrevet er sarkastisk fremstilt - et prinsipp som jeg vanligvis misliker i stor grad. Men prinsipper og bestemmelser er jo til for brytes har jeg hørt hevdet.
Profilering
Tilbake til uniformen. Gjennom noen år har jeg samlet bilder fra artikler i uke - og dagspresse , der fagets representanter har stått frem og vist seg og sine produkter. Ser en ved nærmere ettersyn av på disse bildene, vil jeg med mitt ord i behold påstå at bakerbransjen ikke i samme grad som andre bransjer og organisasjoner har forstått hvor viktig uniform er i dagens mediasamfunn . Hvis man på noen av de nevnte bilder , isolerer personen fra bakervarer og øvrige omgivelser , så ligner en mer en badevakt fra Oslo kommunale bad enn en konditor, en annen kan minne om en slakter, en tredje minner litt om en portør fra Ullevål sykehus osv Uniformen er et profileringsredskap som kan brukes ikke bare av og til , men til hverdag og da helst positivt.
Det etterlyses en klar definering av uniformen anno 1988 for vår to fag baker- og kondittorfaget. En utfordring for bransjen - kanskje - noe for opplæringsrådet.
La oss få dette gjort slik at bakere og konditorer over hele landet kan bruke uniform som et positivt markedtingsredskap
Redaktørens kommentar
Som gammel offiser faller dette forslaget i god smak hos meg. La oss få en egen baker-konditor uniform . BKs lesere oppfordres til å komme med forslag!
GLIMAKRA SPIRALELTER
SP 80 - 160 -
Meget robust. - Gunstig pris. Lettkjørte rusHrie gryter på gummihjul
2 hastigheter. - Automatisk grytefeste.
ODDID
av Ole Jellev
Honningkaken er nok en av de eldste former for kakebakning. I 2. Mosebok beskrives Israelittenes vandring gjennom ørkenen hvor de spiste manna, som smakte som honningbrød De gamle grekere og romere omtalte også honningbakverk, og hos de hedenske germanere var honningkaken opprinnelig en offerkake
Honningkaker og særlig honningfigurer er en salgsartikkel som nesten har gått i glemmeboken , men kanskje tiden er inne for et fremstøt for den i disse juletider Mange husker vel hvilken glede det var å få et kakehjerte, vakkert pyntet med underlige snirkler og svinger Jeg tror det kan bli en god salgsartikkel for barn (også voksne). Vi kan lage store og små honningstykker, men de store er på grunn av størrelsen litt dyre og kan dermed aldri bli populære blandt barn slik som de små figurene de selv kan kjøpe
Grunndeig:
Fremgangsmåten er å varme opp honning til ca. 40-50 grader c. og arbeide melet inn til en passende konsistens . 5 kg honning 5 kg hvetemel
Honningdeigen oppbevares kjølig i ca 14 dager innen den tas i bruk Gjennom lagringen oppnår vi en større bakeevne og penere farge Vi kan også tilsette 2-3 g gjær pr kg mel til grunndeigen, og dermed nedsette lagringstiden til et par dager Det beste resultat får vi med lang lagringstid, gjerne et par måneder Melet må ikke være for kraftig for da risikerer man et tørst bakverk . Til 10 kg grunndeig tilsettes
80-100 g hjortetakksalt 100 g krydder ca 8-10 eggeplommer 80-100 g pottaske
Eggeplommene, hjortetakksaltet og krydderet blandes i deigen . Pottaske oppløses i litt melk og tilsettes . Deigen eltes smidig og godt sammen Avbakes ved 190-200 C
Baker & Konditor 12/88
Dekorasjon
Her kan man anvende dekstringlas, hvit glasur, sjokoladeglasur og sjokoladeovertrekk Dekstringlas
120 g dekstrin oppløses i 1 liter vann , kokes opp under omrøring Kakene pensles mens de er varme Dekstrin fremstilles ved å brenne/riste potetmel. Det ristes på en plate i ovnen, melet omrøres engang imellom og det ristes til det er pent lysebrunt. Temperaturen bør være 200-220 c. Hvit glasur
1000 g sukker
400 g vann
40 g hvetepudder
Sukkeret røres ut i vann og kokes til 85 R/108 C Pudderet tilsettes og pensles på kakene som deretter tørkes ved svak varme
Sjokoladeglasur
1000 melis vann
200 g kakao vanilje
Utrøres i vann og kokes til 86 R/108 c. Tableres og pensle~ på kakene som tørkes ved svak varme.
UITIALIKE IULTANA~
er en førsteklasses råvare i bakverk
Rene, lyse, saftige og kjøttfulle, så gode at de også frister til å spises rett fra kartongen
Spør etter
aUITIALIKIIULTANAI
når De trenger rosiner. Da får De en kvalitetsvare ~LAUSSE::res av grossistene
Agenter for ADFC. Melbourne. Australia -flv D\l~i,
Vår bakeriemballasje føres av de fleste grossister.
A/S KARTONAGE
e eut
Av Kay W. Svensen
Geleutfylllng er en kunstart som har visse fellestrekk med KAKAOMAL/NG. Her kan vi benytte samme overføringsmåte av motivet (med kalkpapir) eller velge å garnere på frihånd.
Til garnering bruker vi en såkalt «gummisjokolade».
Denne sjokoladen lages ved å smelte mørk sjokolade, tilsette ca. 7 dråper vann tll 2 hg. En dråpeteller er et egnet instrument til dette formål.
Vannet gjør sjokoladen smidig og litt gummlaktig å garnere med, derav navnet.
For mye vann gjør sjokoladen tykk og ubrukelig, så her gjelder det å prøve seg frem.
En annen måte å lage «gummisjokolade» på er å halvblande smeltet sjokolade med hurtiggele (uten syre).
Etter at motivet er garnert på kaken, kan geleutfyllingen starte. Her bruker vi hurtiggele (uten syre) og tilsetter den ønskede farge. Geleen pensles så på motivet. Her må det legges såpass tykt på at den dekker skikkelig.
Kakaomaling og geleutfylling er forholdsvis tidkrevende, men er en ypperlig måte å løse spesielle oppgaver på i konditoriet.
De fleste av oss har vel en eller annen gang fått høre at prisen spiller ingen rolle om kunden får sin bestilling utført på en tilfredsstil/ende måte.
• Geleen pensles på motivet og den må legges såpass tykt på at den dekker ski kkelig
- Jeg stortrives stun kon • dlt,Jdærllng. Nv,ir eneste dag venter n ende moto e å pynu, ma.r,. si,pankaker. Arbe.ld$1nll • jøet er bare be.It topp, og alle s on, ,lobber het er k,i"1Upegrele, sier Marita Evensen {16) som nettopp bar f4tt læi'llngeplass ved Dokkens Bakeri A! S i Vestby
Rtpor1aJ],:
Afttr, ErikJtn
Marlta gikk p.'\ baker• og ko.1:1~ ctit-0rt\njen ved Sogn vkk!reg{\~
s e:i; om t•tkr ht~r:Un~plå.'¼> •· Oet \'O.r gnrn_,k(• vi~n&k !"P i\ få 1a.•rhngt•pla-S.$. J.,.,. t<øk~: mn pl~~ v'
. ,,_u~ - ~øct- på .,q,t, lager vt , n.nf.:'t, .Ru.lHn,~ og dyp-µlng av pun&je t.w.JUer hører R}t?n1~ og-~å. rm~ til dage.ns tw:.~ ~;~~u-n. r,,1.>,1.n d~t. an t.H Htt trn~~ fonnlg- 'i ler,1J.den Selv Hk.tr Jt,g
auer best å. pynte rnandpanka,-, ker røper Marita.
- l'hotlor bestemte du deg !or I\ sat.,;e pl\ akkumjjette yrket1 - Om)rtnne-HR' kutn ~,- 1,•11 !!;n~ sAm~!y~,wk:~-~~=~mi t/ Moss, ug Jeg •tr>tes t<l di)ii:<, l!A moro ut~ ~å\&iør det meg 1n" gendng å m.at-w· :citå opp ,klokkt!n fem bver daa , l>et vennfr
Når vi blar gjennom Argus-utklipp faller det oss i øynene de mange innslag fra lokalavisene om at det stadig er jenter som avlegger svennebrev som bakere og konditorer. Er de i ferd med å overta hele bransjen? I hvert fall ser det ut som de er i overvekt. Tall kan vi desverre ikke få tak på i skrivende stund. Dette er jo en gledelig tendens siden bakeryrket tidligere har vært mannsdominert. Vi viser her til faksimilen .
.Kundt JUU 1 r ·ouo er lærlinger
- For tiden Hnne,13 det 160 god.kjen te lærUnge-bedrifU~r j Follo og omtrent 300 ungdomme r lui.r lærlingekontrakter i d.i strtkw, t Ifjor økte antallet lierling~ptasser l F'ollo med ~o pros,mt t forhold ttl ån~t for~ o ppl yser avde.lingsledP.r Odd Jørge-n Steen ved yrk.esoo pJ ætlngsnemnda i Akershus, av~ d{~U.ng Fol.lo, - Det e r tor øyfbllkket størst interesse tor .lierltngeplas· s tff innen tørnh~r•-. frhmr -' , dektrt)-, .rø:tll-.1tg:cr og·by,g-gtfage~ n.e o~nerelt har det voort, noe vanskeligere ti.: ska.:rte h:erhn,g,!pJai;.,~r l å-r enn Hjor. rm~rl de aller tlf:Stf! s om søkM fAr ønsken~ .'i<ine, ormtylt. Man kan imi<.Uert-id ikke forvente å Hi lærUngeplax{> pa hjcm~tcdct ::,Jtt Mange FOllt>--11ngdm:n ~ mer er utplasser t i Osfrrbed rifter, sier Steen.
2 9 SEPT. 1988
rHun er en av de mange
Anne-May Hornstad er 22 år og kommer opprinnelig fra Skreia hvor hennes foreldre driver et lite bakeri. Hun kan stå som eksponent for den fremadstromende delen av jenter som i år har avlagt svenneprøven. Først tok hun grunnkurs baker/konditor på Gjøvik. Siden begynte hun på Halvorsens Bakeri i Oslo under den dyktige ledelse av Georg Duller. Det er et lite utropstegn dette med alle de dyktige konditorlærlingene han klarer å føre fram. Anne-May går med liv og lyst opp i sitt yrke. Som Duller selv omtaler henne: - Hun er sporty og ikke redd for fysiske tak. Hun går rett på i alle sitiuasjoner og er blitt en av de dyktigste konditorene vi har hatt -. Til prøvene viste hun sin klasse og hadde absolutt ingen vanskeligheter med å bestå.
Vi viser her noe av det hun lagde da hun fikk sitt velfortjente svennebrev.
Fasteaksjon fra alle brød-disker?
«Btød for verden» heter aksjonen, og i dr fikk navnet en mer bokstavelig betydning enn noengang før: 120 000 poser med rykende ferske spiralloff, kneipp, heikorn og mye annet fra Baker Hansen og Ritz Conditorier bar påskriften. De oppfordret brødspisende forbrukere i hele Oslo-området om å gi til verdens sultne og fattige gjennom Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon
- Vi bakere kan ikke akkurat bake brød til de sultne i verden, og som yrkesgruppe synes jeg ikke vi har noe større ansvar for andre land enn resten av den norske befolkningen Men når vi blir bedt om å yte, kan vi ikke være negative, sier Arnt Hals i Oslofirmaet Baker Hansen og Ritz Conditorier.Hals stilte sine rundt 30 utsalgssteder i Oslo og Bærum til disposisjon for Kirkens Nødhjelps faste - bøsser og -plakater om aksjonen, som er hjørnesteinen i KNs innsamlingsarbeid. I år gikk den av stabelen for 21. gang Tilsammen innbrakte Fasteaksjonen 13 millioner kroner, penger som fant veien til bøssene ved hjlep av Baker Hansen og oppimot 20 000 iherdige konfirmanter og menighetsaktive over hele landet.
En krone brødet?
Nå er Faste-aksjonen -89 under sikker oppseiling, og innsamlingsleder Dag Arne Roum i Kirkens Nødhjelp appellerer igjen til landets bakere og konditorer om å slå et slag:
- Vi har gode erfaringer fra årets samarbeid med Baker Hansen og Ritz Conditorier Denne gangen håper vi at de fleste norske bakere og konditor-bedrifter stiller opp på en eller annen måte.
- Hva vil dere ha bakerne til å gjøre?
- I første omgang får alle en henvendelse om åta imot bøsser og plakater i butikkene sine. Baker- og Konditormestrenes Landsforening anbefaler medlemmene å støtte aksjonen på denne måten Vi kan også tenke oss tekst på brødposer, kanske i en utvidet ordning, slik at f.eks. en krone av prisen kunden betaler for brødet, går til Kirkens Nødhjelps arbeid i den tredje verden . Dette kan ordnes enten ved at en krone blir lagt på vanlig pris,
Baker & Konditor 12/88
eller at firmaet selv gir en krone av hvert solgte brød til oss, sier Roum.
Tusenbelnsapparat lokalt
Faste-aksjonen kommer til å strekke seg over en seks-ukersperiode før påske neste år. 1,2 millioner husstander i Norge - totalt fins 1,6 millioner - får faste-bøssa, som etter fasten kan sendes til Kirkens Nødhjelp eller blir hentet av lokale aksjonsmedarbeidere.
I hvert distrikt velger menigheten bare en av disse seks ukene som sin aksjonsuke. Dag Arne Roum oppfordrer bakerne til å utarbeide egne opplegg i samarbeid med de mange lokale ildsjelene i Faste-aksjonen. Innsamlings-målet i 1989 er 16 millioner kroner. Til det trengs innsats på alle bauger og kanter. Baker Hansen Arnt Hals forteller hvordan samarbeidet med Kirkens Nødhjelp foregikk:
- Organisasjonen kontaktet oss før aksjonen. Sammen bestemte vi oss for å trykke «Brød for verden»teksten på brødposene våre og å plassere bøsser på konditori-diskene. Fordi vi selger over disk, bruker vi bare en slags pose til alle brødtyper. Det gjorde det nok lettere for oss å delta på denne måten enn for fir-
maer som har forskjellige poser til forskjellige brød. Dessuten har vi et felt på posen som vi vanligvis bruker til informasjon omfirmaet eller om brødet selv, og det var e ngrei sak å bytte ut slik tekst med Kirkens Nødhjelps aksjons-annonse, sier Hals
På spesifikasjoner fra Baker Hansen laget Kirkens Nødhjelp tekst til posen.
- Samarbeidet fungerte greitt. Vi fikk materiell innen tidsfristene vi hadde satt, og KN var flinke til å følge opp, sier Hals.
Brød til redaksjonene
Noen egen-gevinst sitter ikke Baker Hansen igjen med etter aksjonenbortsett fra eventuell goodwill hos kunder som støtter Kirkens Nødhjelps arbeid og som legger merke til at firmaet også gjør det.
- Endel Pr kom også ut av runden Kirkens Nødhjelps innsamlingssjef Dag Arne Roum og jeg hadde til Oslos avisredaksjoner. Vi delte ut ferske bakverk, fortalte om aksjonen og fikk god omtale.
Gjerne om Igjen
Faste-aksjonen var første gang Baker Hansen har sluppet andre til på brødposene sine
- Posene er ikke noe vanlig annonseplass Skulle vi ha avertert for en eller annen salgsvare, ville vi tatt oss godt betalt for det. For øvrig har jeg ikke noe prinsipielt imot å selge et budskap på brødposene eller å ha innsamlingsbøsser på disken . Forbrukerne møter jo reklame overalt hvor de snur seg, jeg tror ikke en brødpose-tekst fra eller til spiller særlig stor rolle. Det er en større inngripen i folks privatliv å dytte reklame ned i postkassene deres, synes jeg
Men jeg ser ikke på «Brød for verden»-annonsene som reklame Svært få har noe vondt å si om Kirkens Nødhjelp eller arbeidet de driver. Til sammenlikning ville det ha vært helt umulig for oss for eksempel å avertere for et politisk parti på posene, sier Arnt Hals, som absolutt vil vurdere å stille opp igjen hvis han skulle bli spurt
- Det var hyggelig å kunne bidra, sier han.
Dag Arne Roum og Arnt Hals
RagnarByre Torbjørn Ecklund OlafSilsand Chr. Krohgsgt. 30, 0186
Vi ønsker alle våre forbindelser en riktig god jul
Solheimveien 91, 4 etasje r::::::7'1
Postboks 96 , 1473 Skårer L....:......J
Telefon (02) 97 36 10
Telefa>< (02) 97 36 12
• Har De planer om nytt utsalg, eller fornyelse av det gamle?
• Vi tegner og planlegger helt uten omkostninger for Dem.
• Om ønskelig låner vi ut video som presenterer våre produkter.
• Ta kontakt med oss for nærmere informasjon.
• Dette er vår nye design-Serie 400, montert hos W. Hoff , Trondheim.
Trender i omsetningen av baker-og konditorvarer
Av Svein Flesland
Baker & Konditor hadde en samtale med Sverre Holm i lnterKoba A/S for en tid tilbake. Under samtalen kom han inn på den utvikling som er på gang eller som en kan forvente kommer til Norge. Tidligere fleipet man med at Norge lå 20 år etter amerikanerne og 5 år etter svenskene. Idag kan vi på flere punkter være før ute enn svenskene. Signalene tas opp direkte fra Europa fra messer og lignende arrangementer. Bakerbransjens utøvere er idag flinke til å reise ut for å søke kunnskap og informasjon, og derfor er vi tidligere ute med nye ting.
En trend som er på gang er såkalte opplevelsebutikker. Man skal kunne komme inn som kunde og oppleve noe. Man skal oppleve glede ved å kjøpe. For oss bakere som selgere så gjelder det å være med på dette og ta den meromsetningen dette kan gi Vi vet at riktig belyste og riktige farger betyr noe for omsetningen Kan vi få kundene til å synes at våre produkter ser veldig gode ut, og at salgslokalet er hyggelig og varmt, så er mye av salget allerede begynt.
En annen ting som idag er på gang inn i bransjen, det er å kombinere sine bakervarer med ost, spekemat, delikatesse, isbarer og lignende ting. Denne utvikling som nevnt her, har vi fått en del av i større varehus hvor selvstendige forretninger kobler seg sammen på, en spesiell måte.
Bakeren er forøvrig meget ettertraktet når det gjelder etableringen av nye handelssentere. Bakeren er et miljøskapende innslag og det er derfor alltid ønske om å få en eller flere bakere med i nye varesentere
Det er en trend at varesentrene blir lagt utenfor de tidligere sentrumsgater, og spesielt på steder hvor det er god parkering. Sentrumshandelen reduseres og forflyttes til de nye salgsmaskinene som en kan kalle slike sentere. Det er viktig at bakeriog konditoribedriftene vurderer denne utvikling. Det kan være fornuftig å følge med i den endring som skjer innenfor handelen
Det er en tendens til å anlegge salgskiosker med fine bakervarer og med en kafe i tilknytning. Dette er blitt en utvikling i større hoteller, flyplasser, jernbanestasjoner, i det hele tatt hvor mye folk ferdes hele døgnet.
Is er en sterkt økende salgsartikkel. Den hjemmelagede isen er etterhvert blitt in og når en idag kan kjøpe meget gode ismaskiner, er det ikke lenger noe problem for en bakeri- eller konditorbedrift å produsere hjemmelaget is som holder de kvalitetskriterier som myndighetene setter. Ved siden av is selges pannekaker, crepes, vattler i forskjellige varianter.
Tyskerne har et fint ord som heter «finkost». Det går på delikatesse, spekemat, posteier, pateer og slike
Augusta Conditori i Bergen eid av Ragnhild og Egil Smørås, kan vise frem meget stilig interniør og salgsdisker Det hvite pianoet midt i lokalet lokker mang en kunde til å bidra med god underholdning.
Baker & Konditor 12/88
ting som vi kan se ligge ferdig tilberedt i diskene. Eksponert på en god måte, får kundene lyst til åta med seg dette hjem sammen med det daglige brød. I slike finkost-kafeer er det også ofte noen bord og stoler hvor en kan sitte ned og nyte d i sse fine og litt kostbare produktene .
Det er en klar tendens at det ved siden av salgsstedet etableres små sitteplasser foran hver spesialavdeling. Sitte-barer eller stå-barer hvor folk kan komme bort til disken, se, smake, betale, kjøpe med seg osv I disse små sp isestedene er det viktig å skape et miljø Tørkede trær og planter, lykter og lys skaper det miljø som kundene er ute etter.
Sjokoladen som bakeren i sin tid også produserte er nå på vei tilbake til bakeren/konditorens produksjons og salgssted. Det er en tydelig tendens til at kundene kjøper heller det spesialproduserte enn det konfeksjonssydde og masseproduserte.
Farger er vikt ig. Det skal være lune farger. Lysstoffrør med forskjellige garderinger av hvitfarger som går til blått eller brunt. Alt avhenger av f.eks hva man skal belyse, kjøttvarer, delikatesser eller bakervarer . Spotlights eller punktbellysning brukes Det er mye fin belysning å få Og belysning
må en ikke spare på. Farger ellers så er treverk på vei tilbake. Vi har hatt en periode med sterile innredninger, med krom og nikkel .Opplysninger fra internasjonale designere viser at de følger de samme trender her som på klær, make up og tilbehør, møbelstoffer ikke minst. Mahogny er på vei tilbake, lysere typer av mahogny, kirsebærtre , valnøtt- og lerketre, bruk av frukttrær . Det blir en kombinasjon av trefarger, svarte striper, punkter og også bruk av speil i forbindelse med dette.
Når det gjelder treverk som gran og furu, så er disse tresorter meget løse i strukturen og er dårligere egnet som heitre i ein slik sammenheng som vi trenger dem. Det går an å få laminater med denne strukturen som er helt tilfredsstillende. Treverk sammen med gode farger, gjør seg meget godt. Gamle tykke furustolper og bjelker er meget «in» i enkelte deler av landet. Dette sammen med brødhyller og disker i samme materialer, kan være
Meget vellykket samarbeid mellom Konditormester Bøchy i Brevik og riksantikvaren. Hele huset er restaurert i gammel stil
meget populært.
Det er bare fantasien som setter grenser for det som skjer. Hensikten er å skape et miljø hvor kunden synes det er trivelig og godt å handle. Det skal være en opplevelse. Forutsetningene er selvsagt at produktene står til det øvrige og er like interessante og gode, og for ikke å glemme pene. Kampen om folks pengerkampen om å få folk til å kjøpe akkurat dine produkter har skjerpet seg sterkt i den senere tid. Baker- og konditorbransjen må ligge i forkant. Vi har kort tid på å vinne forbrukerensoppmerksomhet. 2 til 6 sekunder tar det å passere din butikk og på den tiden skal du selge den og dine produkter slik at kunden stopper og går inn Her gjelder det å satse. Lykke til ! Svein Flesland
PUTZ PLATEPUSSER
for problemfri og støysvak pussing av plater. Pussing mot fartsretning medfører optimalt resultat. Leveres med og uten oljing av plater Leveres for forskjellige platestørrelser etter ønske. Utførelse i rustfritt stål. Platetralle følger med maskinen.
Fersk brød hele dagen og full utnyttelse av bakeriet
Maskinens arbeidsmetode er vist på skisse.
Gram BPS-720
Fryse/raskeskap med damp
Det ideelle prosesskap , som mestrer alle funksjoner fra gjærstopp og gjærforsinkelse til rasking med damp Alt sammen er styrt elektronisk og kan programmeres, f eks en uke fram· over. Ingen spilt tid - og ingen flytting av produkterne Gram BPS·720 har riller for 27 eller 37 bakeriplater og kan lett holde følge med bakerovnen Legg de dypfrosne produktene i skapet om kvelden , så sørger skapet for at produktene er klare til ba· king neste morgen - eller senere hvis du vil det. Gram BPS720 er også et aktivum rent økonomisk sett - det ideelle processkap
Gram har det riktige verktøyfor bakeren
GramKAR-720
Fryse/raskeskap
Gram KAR-720 er det perfekte skap til wienerbrød og liknende bakverk Sett deigen til kjøling, og så sørger den programmerbare elektroniske styringen for at deigen er klar til baking når det ønskes Riller til 27 eller 37 plater gir stor kapasitet til løpende produksjon.
Bakerifamilien fra Gram leveres i rustfri utførelse , konstruert spesielt til formålet. Ring eller skriv efter spesialbrosjyrer/ demonstrasjon.
litt lengre
Forhandleranvlsnlng/brosJyreservlce: cram Norge A/5
Gjerdrumsvej 16, Tlf. (02) 23 87 00, Postboks 67, Korsvoll, 0808 Oslo 8
SOTTORIVA bakerimaskiner - et verder
SOTTORIVA · SAF/25 · SPIRALMASKIN
Liten hendig og kompakt maskin, som gir en fullkommmen homogen deig på kort tid, på grunn av spiralformen og det roterende kar. Særlig velegnet til f.eks. pizza-deig. Leveres til 25 og 50 kg. deig. Kan leveres med 2 hastigheter og 2 timer.
På vegne av oss selv og våre leverandører vil vi takke våre kunder og leverandører for et godt samarbeid i året som gikk.
SOTTORIVA · SPT · KJEVLEMA
SPT-serien fåes i 4 forskjellige utførelser. Med r med bord som kan slåes opp på hver side, borde 800 mm. eller 600 x 1200 mm. Hastighet vari kontinuerlig med håndbetjening. Maskinen ruller Kjevlemaskiner for bakerier og særlig egnet for k
;navn - velkjent for kvalitet og design
Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul
SOTIORIVA · F2/AF · LANG OG RUNDVIRKER
I3dder fra 500 til 600 mm. og påmonterte hjul , og is med 2 forskjellige bredder og lengder: 600 x ned fotpedal og innstilling av valse kan skje 1 til 40 mm. tykkelse, melstrøer er standard. >rier.
SOTIORIVA · SVP · AUTOMATISK DEIGDELER
En robust deigdeler - bedre fåes ikke på markedet! Lett å betjene. Kan hurtig omstilles fra 9 til 27 stk. pr.min. Maskinen leveres i 8 forskjellige størrelser som dekker fra 9 stk./min til max 54 stk./min., vekter fra 30 gram til max. 4000 gram pr. emne Forskjellige størrelser tilpasset Deres behov Leveres med stor eller liten deigtrakt og med langt eller kort justerbart utløpsbånd Variator og automatisk 8 veis olje-pumpe som standard utstyr. Lett å kombinere med en hvilken som helst annen maskin , er på svingbare hjul, derfor lett å flytte i bakeriet.
Kombinert lang og rundvirker som gir deigen den riktige form. Båndene innstilles hurtig og lett ved hjelp av svinghjul/hendler. Velegnet til såvel bløte som miksede deiger. Bearbeider deigstykker fra 100 til 3000 gram og formlengder opp til 500 mm Særdeles velegnet kombinert med en SVP av-veierI deigdeler
Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data
BAKERI TEKNIKK A/~---_,_J
E. FRIID-OLSEN
POSTBOKS 8 1 - 5064 STRAUMSGREND - BERGEN
TLF. (05 ) 12 03 06 - MOBIL TLF. 090 65 294
Tenker De på å anskaffe nytt datautstyreller ny programvare? (IBM-KOMPATIBEL)
Vi har hatt fornøyelsen av å levere dataløsninger til mer enn 20 bakeribedrifter i Norge
Vi leverer PC- og AT-maskiner av anerkjent merke sammen med våre egenutviklede programpakker. Programvaren er utviklet etter råd og ønsker fra bakerne selv.
Komplett faktureringssystem som omfatter
Ordreregistrering med:
Utskrivning av pakksedler/etterbestillinger og krediteringer. Produksjonsordre/lastelister.
Månedsfaktura/ 14-dagers faktura.
Kunde-/vare-/prisavtaleregister.
Fastordreregister pr. kunde pr. ukedag. Kunde-/varesalgsstatistikk.
Prisliste med automatisk priskalkulasjon.
Varedeklarasjon uten/eller med EANkode.
155 HELGESENS
HELGESENS BAKERI & CONDITORI A/S - TRONDHEIM WIENERBRØD
Fremstilt av hvetemel, marqarin, vann sukker, mandler, nøtt~r, e~ler, ego, qjær, fortykninqsmiddel; E412, E41(,,E401 E450A, E440A, m~difiserl sti velse El414, syre E33 0, aAtioksvdant E341A, E211 ·
7 023950 001555
Komplett lønnssystem.
Komplett regnskapssystem:
Kunde- og leverandørreskontro.
Purring og renteberegning.
Alle rapporter inkl. næringsoppgave og årsregnskap. mm.
Landsdekkende service-garanti.
Ta en uforpliktende kontakt for å bli bedre orientert om vårt enestående tilbud.
System-Produkt A/S
Bynesveien 9
7018 TRONDHEIM
TLF : 07 51 03 38
'" ::a .., 0 0 a .__
co
Vi dukerfor dinsalgssuksessl
En god messe kan be- ca/le Moller standig bli bedre. For lnterfood 89 har vi engasjert 2 kjente personer innen svensk storhusholdning; Urban Sandgren som sakkyndig og Calle Moller som arrangementskonsulent.
Tilsammen duker vi med alt du kan ønske deg - givende kontakter, interessante konferan-
Dlck Hl/len Projektasslstent ser og underholdningsarrangementer.
Ro/and Wahlstedt, Pro)ektledare
Gøteborg- midt I Norden
Forrige gang kom vel 18.000 fagbesøkende tll lnterfood. Fra hele Sverige, fra Norge, Danmark og Finland. Av disse var det 89% som medvirket til beslutninger om Innkjøp av produkter de hadde sett på lnterfood. Bestill plass nå på bransjens møtested I 1989!
** l&I
SVENSKA'ttf MÅSSAN
THE SWEDISH EXHIBITION CENTRE, GOTHENBURG. Norsk kontor: Kjell Dehli, Boks 2, 1912 Enebakk. Tif09-92 7109. Fax 09-92 6509.
Baker & Konditor 12/88
.-------------Smånytt
Senja
Mangelen på arbeidsplasser var det som gav ideen til Ase Blikfeldt Anderassen som vil starte opp nytt bakeri i Lekangsund ved Stonglandet. Hun stiftet selskapet Bakebua als i september 1986 og året etter fikk hun positivt svar fra DU om tilskudd til prøvedrift. Nå er et nybygg på 90 kvm under oppføring i Lekangsund. Det skal romme bakeri, lager og et lite utsalg Det meste av maskiner og utstyr er innkjøpt og bakeriet vil starte opp sommeren 1989.
Det finnes ikke bakeri i mils omkrets så man antar at her er det et marked som er umettet og som hilses velkommen av lokalbefolkningen
Rud
Bakers som nå er kontrolleert av Nora hadde ved utgangen av august i år et resultat på 17,4 millioner kroner før ekstraordinære poster.
Omsetningen nådde 245 millioner kroner hvilket er en resultatgrad på 7,1 prosent. Nyhet!
Heba Bakerier er kjøpt av BakersNora Omtale kommer senere.
Rennesøy
De to Sørbø-ungdommene Ståle Kloster (23 år) og Eirik Håvard stein (19) er ikke skvetne av seg. Nå er de i full sving med å installere bakeri i det ombygde Kaihuset i Vikevåg
Her vil det bli laget 50 sorter bakverk fra grovbrød til finere konditorvarer Ståle er konditorutdannet og har tatt bakerfagbrev , mens Eirik er konditor og nettopp ferdig med militærtjensten.
De unge bakerne har allerede inngått en rekke avtaler om leveranser til butikkene på Rennesøy og mener det er forsvarlig å investere rundt en million kroner i bakeriet.
Odda
Odda Fellesbakeri regner med å måtte redusere arbeidsstokken
Dette må til for å få -en mer rasjonell drift ved bedriften uttaler daglig leder Arne Pettersen til avisene Bakeriet har idag 10 ansatte og man forventer å redusere dette til 8.
Kråkerøy
Brødkjører i 52 år! Det har Rolf Larsen gjort for sin arbeidsgiver Richvoldsen innen han kjørte sin siste tur 2 oktober da han fyllte 67 år
Hamar
Distriksjef Knut Ilseng i Statens Kornforretning uttaler til avisene at han mener det er riktig å innføre betaling av norsk hvete etter proteininnhold. Han tror dette må til for å stimulere produksjonen av kvalitetshvete. Norsk hvete hadde en eksepsjonell lav proteinprosent i sesongen 86/87. I år er den mye bedre selv om man kan si stivelsekvaliteten byr på problemer.
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal er det første fylket som har etablert sin fylkesforening av Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO. Konstituert møte ble holdt i Ålesund i begynnelsen av september og bakermester Jan Olav Løseth var en av dem som ble valgt inn i styret.
Asker
28 oktober fyllte Baker og Konditormester Tore Sigernes i Asker 50 år. Det var hans far som kom fra Kongsvingerdistriktet i 1936 som satte igang bakeriet og bygde Sigernes-gården. En gård som stadig er blitt utvidet og modernisert. Idag omsetter han for en million kroner i uka og har 120 ansatte.
I Oslo Bakerlaug ble han formann bare et par og tredve år gammel. Nå er han formann i opplæringsrådet og med i prøvenemden for svennebrev. Han er også levende interessert i det som foregår blandt de unge unge bakere og konditorer på Sogn Videregående og sørger for at de får delta i konkurranser. Alltid finner man han som førstemann i bakeriet om morgenen, siden han er vant til å sove bare fire-fem timer i døgnet.
Stavanger
Eddies lille Bakeriteater i Stavanger har mer underholdning og opptreden enn noe annet teater i hele Norge! I november ble det holdt hele 34 forextillinger. Her serverer man mellom salg av wienerbrød og vanlige brød forestillinger for store og små «Husker du» med bland! annet Nora Brocksted, cabaret, barneforestillinger og viser og lyrikk. Barna er elleville for den «etablerte» sirkusskolen og foretrekker nok Bakeriteateret langt foran besøk på museer og det å mate endene i Breiavannet på søndagene
Fagernes
Når vi er inne på jubileer så har Eggum's Bakeri på Fagernes i høst marked ert at de har virket i 30 år. Jubileumsbedriften har 21 ansatte og et bakeri på 700 kvm.
For det har han fått overrakt Kongens Fortjenstemedalje pluss en masse rosende ord av sin arbeidsgiver og venner og bekjente. Mannen med det lune ansiktuttrykke, arbeidsfrakken og pengevesken vil nok bli savnet av alle når han nå har forlatt sin faste brødrute
Hamar
Steinar Johnsen har åpnet ny bakeributikk i Grønnegata i Hamar Bakeriet har fått navnet «Hornet» og her får kundene selv se bakerne i arbeide for å skape en særegen atmosfære hos kundene. Johnsen har sin bakerutdannelse hos baker Lie i Hamar, konditor Møllhausen i Oslo og har også vært stipendiat i Sveits.
Meløy
Meløybakeriet og Johns bakeri frykter konsekvensene etter hvert som Sambofusjonene realiseres. Det siste er Sambos funsjonering med lokale samvirkelag i Meløy og Gildeskål. Over natten mistet Meløybakeriet sin største kunde da Sambo Glomfjord ble reåpnet i oktober
Bodø
Gamle Bodøværinger vil nok alltid huske den dyktige og vidsynte baker og konditormester Oscar Mathisen. Nylig døde han i Seattle i USA, 81 år gammel. På slutten av femtitallet nedla han sin familiebedrift i Bodø og dro til USA hvor han drev sin velrennomerte bakeribedrift «Scandinavien Bakery» til han var 70 år
Askøy
Florvåg Bakeri og Konditori er i dag eneste bakeri i kommunen , en kommune med rundt 19000 innbyggere Idag konkurrere de med Bergensbakeriene om markedet. I høst fyllte bedriften 10 år siden det er så lenge siden baker Hans Yddal kjøpte Sigvald Heillevangs bakeri i Florvåg og startet på egen hånd. Ni personer er sysselsatt og de produserer omlag 40 ulike bakverk.
Oslo&
Baker Hansen i Oslo har fått laget et severdig julekort i år. Det er selveste Torbjørn Egner som er kunstneren bak tegningen som pryder forsiden av kortet.
Langhus
Det ser ut som man kan bli stor på pølsebrød her i landet. Pølsebrødbakern als på Langhus har nå lagt under seg bakeriet Hanssen & Sønn i Fet. Med denne nyanskaffelsen regner Pølsebrødbakern med en omsetning på 100 millioner kroner i år. Fetbedriften har 33 ansatte og man regner med at samtlige vil fortsette i jobben.
Molde
Molde Bakeri må være en arbeidsplass hvor alle trives. Nylig ble det nemlig utdelt 6 Norges Veis medaljer for lang og tro tjen ste ved bedriften. Kitty Grimstad for sine 49 år , Karl Hoel i 46 år, Paul Sande i 43 år, Peder Slyngstad 37 år , Leonard Robinson 36 år og Karla Remmen 33 år. Tilsammen 244 år i tjenste ved samme bedrift!!!
Når man legger til at en rekke andre ved bedriften har vært ansatt mellom 20 og 30 år kan man trygt si at man har en stabil arbeidsstokk bland! de 42 ansatte.
Utnytter vi maskiner og utstyr?
Av Roger Amundsen
Det er en kjent sak at de fleste mindre og mellomstore bakerier ofte har disponibel kapasitet. Denne ledige kapasiteten oppstår ut fra en rekke f.skj. forhold, og kort kan nevnes :
- store lokale svingninger i markedet (turisme, sesongaktiviteter m m )
- for store investeringer i perioder
- direkte feilinvesteringer (forutsetninger som har sviktet)
- generell overkapasitet p g a andre markedmessige årsaker.
Vi kan nevne en rekke forhold som forårsaker at mange mindre og mellomstore bakerier har ledig kapasitet, årsakene kan være flere, men la oss nå se på de som har kapasitet som de gjerne vil utnytte bedre. La meg straks understreke at ledig kapasitet ikke bare er et problem for de små og mellomstore bakerier, men i denne artikkelen er det de vi skal se på Grunnen til at all kapasitet bør utnyttes til det ytterste burde være åpenbar, for vi driver alle først og fremst en økonomisk enhet, hvor vi til slutt måles på de resultater vi oppnår økonomisk. Nå er det heldigvis slik også i vårt fag, at den beste håndverker/leder også gjerne driver det best økonomisk Her er en klar sammenheng
Det er en rekke momenter som må vurderes når en skal se på hvilke muligheter den enkelte bedrift har for og utnytte kapasitet, det er store individuelle variasjoner, og en slik artikkel må nødvendigvis bli noe generell. Men at de mindre bakerier har et me get stort utviklingspotensiale ved og utnytte sine investeringer på en bedre måte er hevet over tvil.
La oss se på noen muligheter i stikkordsform:
- Bli underleverandør til de store bakerier
Dette åpner for store markeder gjenom omfattende distribusjon og kundenett.
- Utvikling av spesialprodukter (kanskje har du det allerede)
Dette kan være lokale spesialiteter. Tilby dette til ditt marked, samt andre større markeder som du kan nå via egen eller andres distribusjon. Sørg for god emballasje
- Finn nisjeprodukter og -markeder Volumproduktene i markedet (kneipp m fl.) vil alltid åpne markedsmuligheter for spesialiteter, som bare din bedrift kan og vil produsere Disse «spesialproduktene» vil ikke være så prisømfintlige, og kan gi meget gode bidrag.
- Søk nye markeder Vær ikke redd for å gjøre noe nytt, du er mer attraktiv enn du kanskje aner. Innled samarbeide, sørg bare for å ha klare og «rene» avtaler.
Søker du samarbeide med de største så hver klar over hva du gjør, de store er store fordi de har vært (er) dyktige, vil du være med de største, så må du ta konsekvensene av det. Det er ofte krevende, men gir samtidig de helt store muligheter Trolig er dette ikke aktuelt for de mindre og mellomstore, men har du ideer m.m., så eksponer dem Bare husk avtaler først, og ditt eget bidrag.
- Søk kvalifisert råd
Ofte sees din bedrifts muligheter og begrensninger bedre utenfra, søk derfor god bistand, det er ofte en meget rimelig investering for fremtiden.
- ccUnngå distribusjon»
Distribusjon og salgsarbeide til salgssted/forbruker er meget kostbart, og det er tvilsomt at ditt «lille» bakeri besitter, eller bør bygge opp, slik kompetanse Søk samarbeide i slike spørsmål. Betal hva det koster, men sørg for ditt eget bidrag. Husk at samarbeide om salg/distribusjon ikke skaper flere ledd , det er bare
andre (som kan det bedre) som gjør en del av totaljobben.
- Invester med markedet for øye Ha alltid markedsmulighetene klart for deg når du foretar investeringer Bruk tid på analyse og vurderinger i disse spørsmål. Invester etter egne v11rderinger , ikke leverandørens, bruk tid til markedsvurderinger .
- Du må tørre og feile for og vinne Dette uttrykket fra idretten gjelder oså for deg . Aksepter et nederlag av og til. Bare sørg for og vinne mer enn du taper.
Jeg går ikke inn på de forskjellige mulighet som ligger i utvikling av nye produkter med ny emballasje og f skj former for fryseteknikk og langtidsholdbare produkter. Dette fordi jeg her omtaler den lille og mellomstore baker En må her vurdere hvordan maskiner og utstyr blir benyttet over hele døgnet, og det skulle forundre meg meget om der ikke finnes mange ledige timer
Produkutvikling er ikke noe som bare den store baker skal drive med, det er av avgjørende viktighet også for de mindre Bli bevisst i ditt arbeide her, samarbeid gjerne med kollegaer og eksterne forbindelser.
Bli nummer en i ditt naturlige marked og søk utviklingsmuligheter utover det som du idag har som «hjemmebane», det kan være utrolig morsomt å ta noen seire på «bortebane», og det kan bli en meget betydelig økonomisk gevinst ut av det.
Har du målet klart? Har din bedrift en klar målsettning? Det er vanskelig å styre , hvis man ikke har noe å styre etter.
De små og mellomstore bakerier har meget gode muligheter fremover, men de må finne sin plass i markedet, og kjenne sine egne muligheter og begrensninger.
Det er opp til deg selv, bare du vil, kan du
Wienerdeig i blokk
Nå har du muligheten til bedre å kunne utnytte dine kreative evner i wienerbrødproduksjonen.
- Wienerdeig som er ferdig til bruk
Du slipper den tunge delen av produksjonen.
Vi kommer gjerne og demonstrerer, ring oss.
Vi leverer og så andre produkter av høy kvalitet fra:
Ordretelefoner: 02- 68 63 16- 68 59 73 Telefax: 02- 68 62 22
GJØR ETT SLAG I SAKEN!
SKAFF DEG EN BEDRE KJEVLEMASKIN
ROULETTE
På bildet ser du en COMBl-60
Den har en storebror som heter COMBl-80
med 2 stk.
høyde inkl. ratt
Vekt uten bord
Vekt med bord
Motor 0-75kw 220/380 volt
3-fas , vekselstrøm
Eneforhandler K Triber A/S Nedre Rommen 5 00988 Oslo 9
Tlf : (02) 21 50 91
Fax : (02) 21 42 90
BESTILLINGSFRIST 2/89
9. JANUAR
RESEPTER
Skreddersydd dataprogram for bakere.
Kan kjøres på IBM XT/ AT og kompatible.
Pcpl)
Sl1rcn R. Thorna:s \ '. lJ
7800 Namsos
Tlf. 077) T:, Jo-i
TIi salgs: Deigdeler Glimåkra, type Kavi. Bollemaskin Kemper bt 30. Alt i god stand. Noe reservedeler medfølger. Kontaktperson : Bjørnar Norbye 9086 Sørkjosen tlf 083 62 251.
Til salgs ca. 300 formsett m/lokk , mål: L-30 cm, 8-10 cm, H-9 cm (innvendige mål) og ca. 300 formsett m/lokk, mål: L-25 cm , 8-9,5 cm, H-9,2 cm (innvendige mål) Bakehuset Kneippen A/S, kontaktperson : Kristian J. Rein tlf (04) 678 300.
BAKEROVN
Bakerovn (2xl) av type TIPE REVENT a/b selges meget rimelig. Lite brukt. Henv. Delta Visjon a/s, Storgt. 40, 3100 Tønsberg. Telefon 033/16942
På grunn av overgang til ny formstørrelse skal vi selge følgende utstyr:
BAKEFORMER
Ca. 500 formrammer å 4 former for brødvekt 500 g.
Ca. 500 formrammer å 4 former for brødvekt 1000 g
Ca 500 lokk for 1000 g. formene
Formene er produsert i materiale ALUDIP, fabrikatet er KAAK Formene er brukt i ca. 4 år og er i meget bra stand. Henv. Kristiania Brødfabrik
A/S , Pilestredet 75 c , 0354 Oslo 3. Tlf. 02/46 38 40
Hedmark og Oppland Bakersammenslutning ønsker samtlige bakere og konditorer riktig god jul og godt nytt år. Ved formann Ellen Akre
Etterutdanningskurs
I januar 1989 er det planlagt kurs i karamellarbeide over fire kvelder fra 17.00-21.30. (Mandag til torsdag uke 4 eller 5.)
Interesserte henvender seg skriftlig til Hans Sickel , Sogn vdg skole, P.B 3855, Ullevål Hageby, 0805 Oslo 8.
(Begrenset deltagerantall! Kursavgift : kr. 1.900,Påmeldingsfrist 31.12.88)
God Jul og Godt Nyttår ønskes alle innen bransjen fra redaksjonen i Soelberg Trykk als!
UNG Baker 1989
Med dette innbys til fagkonkurranse for unge bakere på Sogn Videregående skole fredag 7. april og lørdag 8. april 1989. Konkurransen arrangeres av BKLF.
Påmeldlng Innen 15. februar 1989. For at kandidatene skal få en rimelig tid til å forberede seg, er det viktig at områdesammenslutningene og yrkesskolene så snart som mulig i det nye året sørger for å velge ut sine kandidater . Navnet på kandidatene meddeles Landsforeningens sekretariat.
Det er viktig at den enkelte områdeformann snarest setter seg i forbindelse med lokal yrkesskole for å få arbeide med å plukke ut aktuelle kan-
didater For endel av områdesammenslutningene må dette koordineres idet flere områdesammenslutninger er inne i bildet. Følgende foreslås :
Oldermann i Oslo Baker- og Konditorlaug, Morten Samson tar kontakt med formennene i Akershus og Buskerud og deretter til Sogn Videregående skole
FDor Rogalands-området i Stavanger, Kjell Finnestad kontakt med formannen i Haugesund og deretter til Godalen Videregående skole.
For Møre og Romsdal, Trøndelag og Trondheim tar formannen i Trondhjems Baker- og Konditorlaug, Ole Erichsen kontakt med de to øvrige
formenn og deretter med Trondheim Kokk- og Stuertskole.
For Telemark og Vestfold tar formannen i Vestfold-sammenslutningene Eigil Næss kontakt med Svein Aage Skifjeld og deretter med Sandar Yrkesskole . Lokal formann innen NNN bør også viss mulig trekkes inn i dette arbeidet.
Siden BKLF skal arrtangere europamesterskap for «Ung Baker 1989» i oktober, vil den norske konkurransen være av spesiell stor betydning denne gang.
Lykke til!
Med hilsen
Otto Geheb
Svein Flesland
Til å hjelpe deg med salget har vi produsert lakater kundeinfo streamers o en delikat rø pose.
Havrebrød er et «spesialbrød som kan bakes og spises hver dag - sunt og godt
Stadig flere får øynene opp for havrens fortreffelige ernæringsmessige egenskaper. Den er rik på flerumettet fett og mineraler, vitaminer og
Med Pals Havrebrødbase kan du bake et stort og pent brød med nesten 30% havreinnhold.
bakverk, f.eks. Havrebirks.
Dette er en nyhet som du må være med på fra starten av!
Begynn nå - ta kontakt med din nærmeste Pals-representant eller direkte til vårt salgskontor.