Baker & Konditor 11. utg. 2003 102. Årgang

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver: Baker- og .;: 18 "'1 !) ~:=-

Konditorbransjens · 1,.~'1s Landsforening (BKLF)

v / Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse: Essendropsgate 6

Telefon : 23 08 87 oo

Telefaks : 23 08 87 10

E-post: firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Morten Samson, president, BKLF

Anders Vangen, daglig leder, BKLF Ole Christensen, markedssjef, Norgesmøllene Per-Erik Ellefsen , daglig leder, h&e teknikk

Odd H. Vanebo, redaktør Geir Nøsterud, journalist

Redaksjon, layout og abonnement:

Vanebo Fagpresse as 2260 Kirkenær

Besøksadresse : Grøset herregård

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks : 62 94 10 06

E-post: firmapost@vanebo.no

Redaktør:

Odd H. Vanebo

Direktetelefon : 62 94 10 01

Telefaks : 62 94 10 06

E-post: odd@vanebo.no

Journalist:

Geir Nøsterud

Direktetelefon: 62 94 67 03

Telefaks: 62 94 10 06

E-post: geir@vanebo.no

Layout:

Vanebo Fagpresse as Annonsesalg:

MediaTeam AS Annonsesjef:

Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 10

Telefaks: 22 09 69 39

E-post : ellinor@media-team.no

Trykk:

Grafisk Senter Grøset AS ISSN 0005-4062

Tema: SkatteFUNN 8-10

• Fakta

brød til kaker og is 28-30

Heggedal Bakeri:

• Lierne Bakeri Service er første bud 32-33

• Tøsse Brød

Bakehuset Norge AS 12-13

• Store grep

• Oppkjøpet

Praksis: Luksus wienerbrød

Portrettet: Arne Kjell Larsen 34-35

Organisasjonsnytt 36

• Møte i Vestlandske bakerforbund

Brødfakta 37 14-15

Surdeig: Noe for deg? 16-17

God PR for nytt bakeri 18-19

• LKH-konferanse

•"Spismed hodet"-bilen

Begivenhetskalender

Ordføreren som ble baker 22 Tariff/ Arbeidsrett

Bakeri med kantinedrift 24-25

38

Leder

Hvor er vi? Hvor skal

I90-å re ne da jeg jobbe t a ktivt med bedriftsutviklin gst iltak, husker jeg at vi va r op pt a tt av å stille d e grunnl egge nde filosofi ske spørsmå l, "hvor er v i" og "h vo r ska l v i". Prosessen v i be n yttet kan s ikkert væ re lik e ak tu e ll i dag.

Første trinn i prosessen er å skape e n oversi kt over h vo rdan ve rd e n o mkring oss ser ut. Hvilk e trender er på ga n g? H v ilk e ø ko nomiske forhold og ra mm ebe tingelser vi l h a betydning for oss? Hvo rd an v il situ as jo n e n væ re o m 5 å r, og eve ntu e lt 10 år 1 Svarene e r med på å bestemme vå rt ove ro rdn ede må l, vår visjon, vå r fo rre tnin gs ide. Med ut gan gspunkt i de me st sannsynlige utviklin gs trekk, må bedriften a n a lyse re egne styrker og sva kheter.

Ett er mitt fø rste år i BKLF, men e r jeg å h a oppfattet d e ler av bransjens s ituasjon Det e r sto re utfordringer på gang. Som a lle ve t utvikler rammebetinge lse ne seg i nega tiv retning. Imp o rten øker fordi vå re handel spartnere har betyd e li g lav e re produksjonskos tnader Dette handler om rå varekostn ader, lønn sutgifter og va lutas ituasjon. Toll sa t se n e dekker ikk e opp for forskjel-

len me ll o m utlandet og Norge. Det skap e r ulike konkurra nsefo rhold. Enkelte blir ra mm e t av endr inger i d e n differensierte arbeidsgiv eravg ift e n. Myndighetene still e r til dels umulig temperaturkr av fo r oppbeva ring av enkelte bakervarer. Kva lit e tskrave n e øker. Dagligvarekjedenes markedsmakt skap er va n sker fo r e nk e lt e bakere. Dett e for å n ev n e n oe

Dette e r den omverden vi m å for h o ld e oss til. Urimeli ge k rav og uh o ldbare rammebetin ge lse r skal v i kjemp e mot. Det er ma n ge utfordringe r, men det e r samtidig ma n ge muligheter.

Det er grunn til å glede seg ove r res ult atene i merke undersøke lsen som Bygdeforskning h ar gjennomført. De n viser a t kundene har stor tillit til bakerienes bakervarer.

Kund e ne i dag er opptatt av matopp leve lse, lettv inth e t og h e lse. Betalingsviljen e r sto r på øn skede produkter. Ferskh e t, sunnhet og delikat ut see nd e e r se ntrale stikkord.

Kund efo kus er viktig. Produktutvikling for å møte nye trender vil være en utfordrin g. Kompetanseheving må n ev n es. Den enkelte bedrift og b ran sjen må avklare ut-

ford ringe ne, og se tte inn tiltak.

Den en kelte bedrifts int e rn e inn sa ts e r uten tvil d e t viktigste. Men vi har også en rekk e fe ll es oppgav er so m kan tas h å n d o m av et se ntra ll edd. Det kreve r et sterkt BKLF med man ge med le msbed rift er. For å få gje nn o mslag må det legges st ø rst muli g tyngde bak de ø n sker og kra v som presenteres for myndighet e r og politikere. Aktiv deltagel se og bred medvirkning vil væ re med å st yrke alt vå rt ut v iklin gsa rb e id. Bransj e n tr e n ge r e n kreativ, n yan se rt og offe ns iv debatt for å finn e gode løsninger på felles utfo rdrin ge r. S lik v il v i få til en god prosess fo r å av kl are: "hvor er vi" og "hvor skal vi", - i god bed riftsutviklingsånd. Takk for et spennende og utfo rdrende år Jeg v il ønske a ll e e n god og velfortjent jul og se r fr e m til et debattfylt , fr emadrettet, kreativt og o ffens ivt godt n ytt år.

Ve nnlig hil sen

Anders Vangen Dagl ig leder

Smal< er tidens våpen!

Pastarom Appelsin

Vare nr. 14070 I

I kg flaske

Pastarom Va nil je

Varenr 140702

I kg flaske

Pastarom Sit ron

Varen r. 140699

I kg fl aske

Pastarom Rom

Varenr 140700

I kg flaske \

Crembel Lemon

Varen r. 140703

12 ,5 kg spann

Crembel Caramell

Varenr. 140704

12,5 kg spann

Crembel Chocolate

Varenr 140705

12,5 kg spann

Ark ad y C ra igm ill ar

Smak, smak, smak Folk vi l ha smak. Sma k er tidens våpen!

Vi utvider sortimentet på konditormarkedet med to internasjonalt kjente produkter. Crembel toppinger og fyllinger i pastaform. Og Pastarom flytende aromaer til kremer, geleer og fromasjer. Kvalitetsprodukter som hever kreasjonene dine Skal du vinne kampen, må du gri pe de nye mul ighetene.

Besti l l p å telefon 22 80 88 58!

Crembel Chocolote som topping, dekorert med glasert frukt

Crembel Corome/1 oppvarmet som trekk og rørt som pyntl ftl/ing

Smaksott med Pastarom Sitron og trukket med Crembe/ Lemon

SVALBARDBUTIKKEN mangler bare godkjenning fra næringsmiddeltilsynet før de kan begynne å produsere brød og kaker for salg i LongyearbyenNæringsmiddeltilsynet virket positive til produksjon av konditorvarer, men det kan hende vi har litt liten plass for produksjon av brød, sier daglig leder Jan Haugan til Svalbardposten.

BAKEHUSET BAKERI OG CONDITORI på Finnsnes tar sikte på å forsyne hele landsdelen med julebakst. De er i full gang med prøveproduksjon, og har som mål å forsyne hele landsdelen fra neste år. I år er baksten bare et prøveprosjekt, selv om vi skal produsere alle sju sortene, sier avdelingsleder Ulf Tore Larsen til Folkebladet.

Vi har pent brukte flow pakkemaskiner til salgs:

"Revisor mente vi skulle vurdere opphør. Vi løste problemet ved å skifte revisor."

Vidar Wiik, Tromsø Bakeri

Spettbrød i stor skala

Fra å være et nisjeprodukt, som ble importert av helsekostforretningene, er speltbrød i ferd med å bli et landsdekkende produkt som frembys i sortimentet til alle Din Bakers utsalg. - Dette er resultatet av at interessen for sunt brød er større enn noen gang. I brødet vi lager er det brukt stein malt korn. Brødet er en grov type, der hele kornet blir brukt. Mens vanlige sammalte meltyper inneholder 10-14 prosent kostfiber, inneholder speltmelet vi bruker hele 30 prosent, sier Jørn Bertheussen i Din Baker

BRØD OG SIRKUS er et nytt serveringssted i Steinkjer I kjelleren på Grandegården skal Rune Elnan og Trond Asgeir Lyngstad friste Steinkjerfolk med selvbakt brød, konfekt, kaker og mye annet. - Her skal kundene få komponere det brødet de selv vil ha. Vi lover å være lydhøre for kundenes ønsker, sier Rune Elnan til Trønder-Avisa

GAMLAVÆRKET på Nord-Jæren er et håndverksbakeri som baker brød etter naturmetoden. Nå har de fått distribusjonsavtale med Helgøe Matsenter, og skal selge sine brød i deres butikk på Mariero, skriver Rogalands Avis.

EDDIS BAKERI skal i samarbeid med Axel Brun fra Oslo satse hardere i engrosmarkedet, og etablerer nytt bakeri på Dale på Nord-Jæren - Dette blir fantastisk bra. Vi har leid 600 kvadratmeter, og regner med å ha åtte ansatte, sier Edd i Eidsvåg til Rogalands Avis.

• llapak Jaguar DC

• llapak Jaguar Super brukt ca. 6000 timer kr 116.000,kr 65 000 , -

• Kwik Lok poselukker og -strammer på transportør, (ny pris kr 130.000 ,-) kr 55.000,-

Maskinene e r i go d stand og le ve res m ed 3 m ånede rs ga ranti. Pris en e gjelder ex vå rt verksted p å 3 I 57 Barkåker v. Tøns berg.

Henvendelse

telefon 33 35 91 40 eller 90 Sl 08 80

VOSS FELLESBAKERI har mistet en kontrakt på levering av varer for 2 millioner i året. Som en konsekvens er det kuttet med 1,5 stilling ved bedriften. Bakeriet har nå 15 ansatte, melder Hordaland.

UGGDAL DAMPBAKERI er i drift igjen etter stengingen ved nyttår i fjor. Det er ekteparet Sveinung og Mai Bodil Møgster som har startet nisjeproduksjon med levering blant annet til Baker Brun i Bergen Selv om det blir produksjon, så vil ikke bakeriets utsalg åpne igjen, melder Tysnes

I stillingsannonsen for etableringen på bakeri.nei, skriver Eddi at han søker etter skoleleie pøbler som i tillegg er gutter. En annonse som har vakt reaksjoner hos flere, blant annet likestillingsombudet : - Det er i seg selv et lovbrudd å søke etter bare gutterbortsett fra hvis det er en saklig og akseptabel grunn til det. Det at han vil ha sterke gutter, er ikke noen slik grunn, sier likestillingsombud Kristin

Mile til VG. Resultatet for Eidsvåg er at stillingsannonsen knapt kunne få bedre oppmerksomhet.

BAGERIET på Søgne åpnet

igjen lørdag 6 desember etter at de har bygget nye lokaler grunnet brannen tidligere i år.

KAKERINGEN er etablert som egen virksomhet under Vinje Asvo Den statlige arbeidstreningsbedriften skal lage kransekaker for salg i lokalområdet, og har tatt mål av seg til å lage 20 kaker om dagen, leser vi i Telemarksavisa

KONDITORIET har åpnet i Notodden sentrum. Etter et par måneder med forberedelser har Konditoriet åpnet. Eieren, Inger Johanne TinnesMork, har hjelp av tre ansatte Hun driver også bakeriutsalg i byens Rema 1000, og har til sammen 12 ansatte som vil rullere mellom de to stedene, skriver Telen

SKJØNHAUG KONDITORI har fått skjenkebevilling til sitt planlagte konditori i det nye bankbygget i Trøgstad, melder Smaalenenes Avis.

CHR. HALVORSENS BAKERI

OG KONDITORI i St. Mariegate i Sarpsborg er nedlagt Konditoriet har eksistert siden 1888, og var byens eld-

ste forretning inntil den ble stengt En institusjon i bybildet er med det blitt borte, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

BØRKES BAKERI i Halden fyller rundt år. 13. oktober 1913 åpnet bakeriet i på Damhaugen i sentrum av byen. I dag, 90 år senere, er Børkes Bakeri fortsatt en kjent og kjær forretning i Halden, skriver Halden Arbeiderblad

BOLLA KONDITORI heter det nye bakeriutsalget som har

åpnet ved Gimlekrysset i Hal- på Lena Også utsalgene vil re av planlagt asylmottak i den. Innehaver er Wenche bestå, sier Kristiansen til bygda. Stridens kjerne er SøSzlagor Varene hun selger le- Hamar Arbeiderblad rensens rolle som bygningsveres fra Kringla bakeri eier av en forretningsgård i Tistedal.

MIXHJØRNET på som han ønsker å leie ut som Bergfossenteret på Dokka har hotell og asylmottak. Ønsket

BAKER KRISTIANSEN har be- åpnet bakeriutsalg. Utsalget møter sterk motstand fra stemt seg. Det brannherjede fører kremkaker og andre mange i Selbu. bakeriet i Moelv sentrum vil slags kaker foruten brødvaikke bli gjenreist, restene et- rer, melder Oppland Arbeiderter brannen vil bli revet, og blad. tomta solgt. Men han gir seg ikke for det. - Vi satser videre SELBUBAKAR'N, Hans Olav på den midlertidige fagavde- Sørensen, må kutte ned på !ingen i Brumunddal, bakeriet støtte til kulturlivet i kommupå Rudshøgda og leiebasert nen etter at han er utsatt for produksjon av gjærprodukter boikottaksjon fra motstande-

Eina r Ekren har avlagt svenneprøven for bakere, og besto med glans.

Dermed har alle 6 fast ansatte i

Dombås Bakeri A/ S svennebrev, i ti ll egg har 2 mesterbrev.

Einar har lang fartstid fra flere bakeri på Østlandet. Han er en ivrig jeger og fisker. I tillegg er han også med i det lokale brannvesen og hjelpekorps. Han er kjent av de fleste leverandøre r, og

andre innen baker- bakeriet opplyser t i l bransjen, med sine Glåmdalen at han er utallige jakt og fis- glad for den stigenkehistorier, samt de rekrutteringen til sine opplevelser baker- og konditormed redningsar- yrket. beid.

Guido Taue r er nyJanne Rønn ingen og ti lsatt baker ved Aina Sæther ved Ronæs Bakeri på Nye Kongsvinger Sand i Rogaland. Bakeren har avlagt Tauer kommer fra svenneprøve som Tyskland, hvor han henholdsvis baker drev eget bakeri før og konditor. Der- han valgte å flytte med har begge til Norge svennebrev i begge fagene. Daglig leder Eli n Enes har apnet Jan Trygve Akre ved konditor i, kaffe bar

og ga rdsuts lag i sammen med ektegamleskolen i Us- mannen. kedalen i Hordaland. Hun er ut- Brødrene Jan Åge dannet konditor, og Per Eri k Myking og håper konditori- har startet brødutet og butikken skal salg i Ri mi-bygget i være en brukbar Lonevåg på Ytre attåtnæring til gar- Arna i Hordaland. den hun driver

Ved nyansettelser av l edere e ll er endringer i ledelsen, gjør del til en regel å melde fra til Baker & Konditor Redaksjonen Postboks 130, 2 260 Kirkenær (Husk i\ legge ved bilde.) Eller send meldingen (Word) og bilde ijpg· e ll er til-formal) som E-post til : geir@va nebo.no

Ikke noe poeng i å bevege seg

" Vi har jo Fedon

Nordmenn er ikke i ferd med å bli feite, bare litt trinne over midjen. Uansett er det ikke noe problem, vi bare kutter ned på poteter, gulrøtter og brødvarer. Feite blir vi aldri, vi har jo Fedon!

Heldigvis slipper vi å bevege oss nevneverdig for å holde oss i form

Det klarer seg med det mest nødvendige. Opp av sengen, inn på badet, ut på kjøkkenet, inn i bilen, parker nærmest mulig døra, ta heisen, sitt foran pulten hele dagen, ta heisen ned igjen, kjør hjem, spis middag, legg deg på sofaen og spis peanøtter mens du ser på TV. Heldigvis slipper vi å bevege oss mer enn det for å være sunne og slanke, vi har jo Fedon!

Er det sånn det er? Selvsagt ikke! Det er et faktum at forbruket av en av Fedons absolutte nei-produkter, poteten, er halvert de siste tredve år. Likevel blir nordmenn feitere og

feitere. Vi spiser sunnere brød enn på lenge, likevel blir vi feitere og feitere. Samme hvor ubehagelig det høres for dem som liker seg best i godstolen: Vi blir feitere og feitere fordi vi beveger oss for lite! I hine hårde dager slurpet folk i seg fleskefettet fra panna, de spiste en haug med poteter og hadde aldri hørt om glykemisk indeks. Likevel fantes det vel knapt en overvektig nordmann. Selvsagt var det et helt annet samfunn den gang, med mye mer fysisk arbeid enn i dag. Likevel kan enkle løsninger bidra til økt fysisk aktivitet i folket: Gå til jobb hvis du har mulighet, parker bilen litt lenger unna døra,

ta trappa istedenfor heisen. og skru av fjernsynet en og annen kveld. Bruk heller kvelden til en spasertur. Da kan du spise det brødet du synes er godt, uten å tenke på glykemiske indekser, trinne midjer, eller sviktende helse. Honnør til Brødfaktas samarbeid med Den Norske Turistforening. De har tatt tyren ved hornene med "Utogspisdagen". Den har som mål å få skolebarn i bevegelse , samtidig som kampanjen setter søkelyset på gode matvaner. Et bra forebyggende tiltak som bidrar til å skape gode holdninger fra barnsben av, men vi trenger mer sånn. Mye mer.

Be dre re nhold so m nytt årsfo r se tt behøv e r ikke å være

dum t. La nd et s stø rs t e avi s slo nyli g o pp res ult at e r fr a e n und ersøke lse for et att av helse v ern et at en i Oslo Bl ant de 16 stø rste ba ke ri ene i Oslo , fikk e n t red el anm erknin ge r pa re nh o ld et. De t fr emgå r av rep o rt as jen at in ge n av b akeri e ne hadd e g rov e ov ertr a mp , me n d et var alt så noe å be me rk e hos fle re

Det er in ge n g runn til å tro at Os lob a ke rn e ikk e e r re pr ese ntativ e for br ansj en. De rfor h ar man ge, også ut enfor hoved st ad en , sik ke rt en d el å he nt e ved å fo rb ed re re nh o ld et. Ha r ikk e d e re bak ere over hele la nd et et nytt å rsfo rse tt fr a f ør, så t a hint et: Nytt å rsfor se tt et bør være å bli end a bed re pii renhold!

En ny generasjon bakerimaskiner er i anmarsj. Teknologien for bakerier befinner seg i en endringsfase. Eksisterende ovns-, elte- og kjøleteknikk erstattes av maskiner som arbeider etter nye prinsipper. På lnternorga 2004, den 78. fagmessen for hotell, gastronomi, cat ering, bakeri og konditori 5. -10. ma rs på Hamburger Messe blir den nyutviklede t e knologien presentert. - Når det gjelder ovner, viser infrarød teknikk å få stadig større betydning, sier Eckhard Kubisch, rådgiver i den tyske baker- og konditorforeningen BKV

UNN bør uktutvikling

av ege ninnsatsen fordi det ikke foreligger lønn sutbetaling. Likningsmyndighetene krever rev isjonsattest på prosjektets regnskap i tillegg til forskningsrådets godkjennelse.

Krav til prosjektet

For å få godkjent prosjektet stilles det krav til at det finnes delmål og hovedmål, og prosjektet skal ha en definert start og slutt. Pro sjektet skal ha som mål å fremskaffe ny kunnskap, ny informasjon eller ny erfaring som kan være til nytte ved utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester e ller produksjonsmåter. Modifi se ring av bedriftens produksjon ut e n bruk av ny kunnskap, prosjekter som har karakter av løpe nde drift og alminnelig bedriftsorientert produktutvikling som ikke har forskningspreg omfattes ikke av ordningen.

Beløpsgrenser

SkatteFUNN omfatter

alle skattytere i Norge som driver næringsvirksomhet. Kort ,rtalt gis 20 prosent av kostnadene til godkjente forsknings- og utviklingstiltak (FoU) som støtte i form av reduksjon i skatt. Forskningsrådet er godkjenningsinstans. Har du ikke skattbar inntekt det året du har prosjektet gående, utbetales støtten kontant.

elvsagt still es det krav til både bedriften og pro sjektet, men kravene er ikke urimelige, og sø knadsprosessen er ove rkommelig for alle.

Krav til bedriften

Ordnin ge n gje lder alle bedrift er og bransjer. For å få 20 prosent i direkte fradr ag i skatt må bedriften h a færre enn 250 ansatte, salgsinntekt under 40 millioner Euro (ca. 300 mill NOK), balansesum under 27 millioner Euro (ca 200 mill NOK), og bedriften må ikke eies med mer enn 25 prosent av en stor bedrift. Alle andre får 18 prosent av ko stnadene direkte i fradrag på skatten. Prosjektet krever eget regnskap, hvor alle kostnader bedriften krever fradrag for skal føres. Selvsagt skal dette også føres i bedriftens ordinære regnskap. Kostnaden for egeninnsats beregnes til 1,6 promille av nominell årslønn, det v il si den årslønna arbeidstakeren faktisk har fått ved å rets slutt. Enkeltmannsforetak, nystartede bedrifter og andre som ikke tar ut lønn kan i liten eller ingen grad benytte seg

Der meste en virksomhet kan få fradra g fo r er 4 millioner kroner pr. å r. Innenfor dette beløpet formulerer bedriften selv prosjektene, og de bestemmer selv hvem de vil kjøpe tjenester fr a Det finnes i tille gg god kjente FoU-institusjoner som kan benyttes. Ved kjøp av tjenester fr a di sse kan det gis fradrag for en ko stnadsramme på inntil 8 milli o ner, men fortsatt ka n d e kostnadene som ikk e brukes i en godkjent institusjon ikke overskyte 4 millioner. Godkjente FoU-institu sjoner er for eksempel Matforsk, hø ys koler og uni versiteter rundt i la ndet , og andre akademiske mili øer.

Budsjetteksempel

Personal og indirekte kostnader (egeninnsats): 1,6 promille av årslønn på 400 000 er 640 kroner i timen. Gang dette med antall timer vedko mmende jobber i prosjektet, for eksempel 1.725 time r (ett å rs ve rk) og v i får 1.104.000 kroner.

Egeninnsats

Innkjøp av FoU-tjenester andre driftskostnader

Sum prosjektkostnader

20 % skattefradrag

kr 1.104.000

896.000

2.500.000

Les mer om ordningen og få søknadsskjema på www.skattefunn.no

SkatteFUNNstøtte er også brukt til et nytt material- og produksjonsstyringssystem. Det skreddersydde datasystemet blir nå et selvstendig dataprodukt.

Til himmels med SkatteFUNN

Lierne Bakeri innerst i de namdalske skoger, nesten på svenskegrensen, er virkelig i støtet. I 2002 vil årsomsetningen nå opp i 35 millioner kroner netto. Neste år kan 50 millioner passeres. Ekspansjonen er tuftet på systematisk produkt- og systemutvikling, muliggjort med SkatteFUNN.

FoU heter det på fagspråket, forkortelse for Forskning og Utvikling. Uten skatterabatten på inntil 20 prosent av utviklingskostnadene ville veksttakten ha vært mye mer beskjeden. Bedriften er hittil innrømmet 870.000 kroner i skattefradrag for å drive produktutvikling. Bare i 2002 investerte Lierne Bakeri 3,6 millioner kroner i FoU.

Kan søke når som helst Hva som må til for å gjøre rike SkatteFUNN? Hovedkravet er at prosjektet bidrar til å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmetoder. - Det som er fenomenalt med ordningen, er at vi kan søke når som helst i utviklingsprosessen, og god-

kjennes prosjektet får vi skattefordelen av hele utviklingskostnaden uten å måtte stipulere den på forhånd, sier daglig leder John Helge lnderdal. - I motsetning til en søknad til SNO, hvor alt må være beregnet i klare tallstørrelser på forhånd, og hvor vi i beste fall får et rammetilskudd uansett hva de endelige kostnadene ved utviklingsprosjektet blir. I tillegg til at vi slipper unna den tunge søknadsprosessen det innebærer å knytte seg opp til SNDs prosedyrer. Vi vet jo sjelden på forhånd om et produkt eller en produksjonsmetode har noe for seg, innen vi har prøvd og feilet i det vide og brede. Kanskje anslår vi på forhånd kostnaden forsiktig til en halv million, og så blir den to millioner. Vel å merke etter at vi er i gjenge og ser at vi er på sporet av noe som vil bli et pluss for bedriften, eller kanskje det helt store. 1 - De

initiale kostnadene er alltid de minste. Til de første forsøkene på egen arbeidsbenk trenger vi ingen støtte. Oppdager vi at vi er på et feilspor, setter vi kort og godt strek,

John Helge lnderdal har fått

SkatterUNN

SkatteFUNN-støtte både til å utvikle Ostekaken og til metoden for supersonisk kakede/ing som Lierne Bakeri er alene om i Skandinavia.

og se nder selvfølgelig ikke noen sø knad. K os tn ade ne klabb er på seg, og akselerer, fram til at de eksploderer n å r v i begynner med fu ll skala forsøk. Men da er v i trygge på at også den siste og vese ntligste k os tn adsdelen p å denne måten dekkes av SkatteFUNN.

Papirmølla borte

- Papirmølla er så å s i helt borte. Nå r rev isor h a r gå tt god for a t kostnadene v i h a r r egnskapsfø rt er direkt e e ll e r indirekte kn ytte t til det akt uelle prosj e kt e t, so m er godkjent, vet v i både at vi får og h va v i får.

Indire kte ko stn a der 1 lnderdal o ppl yse r a t den loka le nærin gsko n sulenten har væ rt et skikk e li g "skattefunn" for Lierne Ba k er i , først ved at han gjorde bedriften opp m e rksom p å den lukrativ e støtteordningen:Arnstein Kirste, som h a r bakgrunn fr a SNO, h ar også hjulpet oss i det prakti sk e bl.a. med e n beregning av de indir ek te ko s tn ade n e b l. a. knyttet til min inn sa ts. Jeg er in ge ni ø r

av fag og prioriterer FoU-arbeid for min egen del. Min lø nn e r naturligvis bar e en del av kostnadene ved mitt engasjement. I tillegg kommer for eks e mp e l maskinkostn ade r. Hans bere g ninger har e t så reelt grunnlag, at de v iser seg å stemme helt forbl øffe nd e med virkeligheten. På den måten dokum e nt eres altså de indir e kte k os tnadene, som også blir med i b e regnings g runnlaget for Sk a tteFUNN.

s prosjekter parallelt

I fjor h adde Lierne B a k e ri hele fem SkatteFUNN-prosjekter løpende parallelt:

1) En ny fersklefse. - En meget vellykket satsing, kommenterer lnderdal.

2) Tre n ye kaker: Ostekak e, Suksessterte og Nø tt e k a ke. - O s tekak e n har slått ig jenn o m , og Suksessterten bærer også s itt

Fikk 170 ooo ved en tilfeldighet

Hadde det ikke vært for at Thor Jarle Eriksen ble oppfordret til å gå på et informasjonsmøte om SkatteFUNN ville bakeriet gått glipp av hele støtten på 170 ooo kroner. Utviklingen av vannkringler og kavring var allerede godt i gang.

- Vi var godt i gang med å utvikle kavringer og vannkringler basert på gamle oppskrifter, med det gamle utseendet. Hadde det ikke vært for at en lokal industrikonsulent oppfordret meg til å gå på et informasjonsmøte om SkatteFUNN , ville vi gått glipp av hele støtten på 170 ooo kroner, forteller daglig leder ved bakeriet, Thor Jarle Eriksen

20 prosent av kostnadene ved utviklingen av produktene får bedriften som støtte i form av redusert skatt. Støtten tilfaller Tøsse Brød over en toårs periode. - Det er medgått arbeid og kostnader som kan knyttes direkte til utviklingen, som det gis støtte for Vi får ikke støtte til markedsføring Jeg var også litt spent på hvorvidt vi kunne få støtte til å produsere produkter på gamle måten. Det var jo på en måte ingen utvikling, mer ett tilbakesteg. Men det var ikke noe problem, sier Eriksen.

De ekstra pengene har gjort at bedriften kan sette av mer tid til prosjektet, og de har hatt muligheten til å jobbe mer inngående med det.

- Ordningen med SkatteFUNN bør absolutt flere bakere benytte seg av. Bransjen er altfor lite flinke til å utnytte denne muligheten. Spesielt de som utvikler nisjeprodukter har mye å hente gjennom ordningen, mener Thor Jarle Eriksen. Tøsse Brød AS, tidligere Tøsse Bakeri, ble startet i 1933 av bakermester Torvald Eriksen. Thor Jarle tok over i 1975 Han har utvidet byggmassen og investert i nytt moderne utstyr. Bakeriet har i dag om lag 10 ansatte. Omsetningen har økt jevnt, og er nå på drøye 6 millioner kroner. Mesteparten av brødene som selges på Osterøy i Hordaland kommer fra Tøsse Brød.

Et nytt generasjonsskifte er på trappene i bakeriet. Thor Jarle Eriksen trapper ned, og har gitt aksjemajoriteten fra seg til sine tre barn.

navn m ed r e tte. Nøttek a ken har levd litt i skyggen av de andre

3) En n y produksjonsmetode med ultrasoni sk kakedeling. - Som vi g reide å få til. Vi er v isstno k alene i Skandinavia om denne metoden.

4) Et nytt material- og produksjonsstyringssystem. - Vi måtte alliere oss med en systemutvikler fordi et egnet programmerin gsve rkt øy ikke fantes; til det er vå r produk sj o n fo r sp esiell. Et sto rt a rbeid ble kron e t m ed hell, og systemet er blitt et produkt som vil bli mark e dsført i markedet for data sys t e mer som fun ge r e r som bransjeløsninger.

5) En n y produksjonsmetode for va niljekrem og meli sg las ur. - Som v i tidli ge re ikke kunne g jø re i egen regi

Det aller s is te er e n nor sk ep le k a ke, også utviklet med Ska tteFU NN-s t øtte, so m vil bli lansert på n yå re t. Kjedeforh a ndlin g ene er avsluttet, m ed et result a t som indikerer en omsetningsvekst på 35-50 prosent nest e år. Et kjempeoppsving som naturli g vis innbefatter at veksten i sa lget av b å de tradisjonelle lefseprodukt e r og Ostekak e og S uksessterte også fortsetter å s tige lik e bratt so m ved utgangen av 2003 (Salget forestås av salgsselskapet Baxt AS hvor Liern e e r medeier, og som nå bud sjetterer med e n å rsomsetning p å 230 milli o n e r kroner.)

Konkurrerer med import

- H va med bunnlinjen?

- Det e r kl a rt at i en peri od e hvor vi reinvesterer alt vi tjener, blir ikke bunnlinjen så god som i en h øs tingsperiode. Fremdeles sår v i , og det til de grader, at vi e r tilfredse med å driv e i pluss. Vi sy ne s det går bra, a t v i vinner en stadig s terkere m a rk edspos isjon. I d ag har vi ikke norske konkurrent e r; vi konkurrerer med ut en landske produsenter som s a tser p å N orge med sjokkfryste produktersa mme me tode som v i bruker, sier John Helge lnderd a l.

Du vet sikkert mye mer enn oss om ostekaker.

Men vi vet hvordan osten må være for at konsistensen skal bli perfekt.

En vellykket ostekake handler like mye om konsistens som om smak. Det er vår påstand Utfordringen ligger i å få ostemassen blandet godt nok med de andre ingrediensene, blant annet fløten. For å gj øre hverdagen litt enklere for alle som produserer mange ostekaker, kremkaker og desserter, har vi utviklet TINE Kremostbase Her er kremosten allerede blandet ut i yoghurt til en glatt og fin konsistens. Skal du lage en ostekake, er det bare å piske inn kremfløte et par-tre minutter før du tilsetter gelatinen. Den halve timen du slipper å stå ved mixeren, kan du bruke til å gjøre garneringen enda flottere. Eller du kan rett og slett ta deg en pause. TINE Kremostbase kan brukes til så mye Ta kontakt med ditt lokale meieri , e ll er ring direkte til TINE Ingrediens på 22 93 89 71, så sender vi deg mer informasjon.

9Jatie i# fi,ui,et

Fo r å b etjene det store bakeoff-markedet har Bakehuset egen bakeskole til opplæ ring ov kunden e.

tet tillit, men kbrte

;'\ "l'l''Tttholdl' ,1\ talcr om k\ n , m ser. Internt hie det s;1tt ''!'!' en t re ;'\rspl;in for lw, ,r,Lm sel s kapet s ku Ile re,1,k, : Det f,,r,;re året s kulle hrukes til ;'\ h ,difisere seg ,n-enfor kun,kn. De \·ille \ is e seg tillitl' ll \'l'r cli g. DL t ;indre ,'het skulk bruke s til r es trukturering , ,,g Jet tredje ,'het skulle hruh·s ril kcm , ,,li,lering , ,,g result ,ltene skulle komme.

- Billc,llig Sl' tt ha,1,k \ "i en fr,1kk s,Hn \ ,1r t~ 1r s tllr. K,1p;1siteten \ ,'\ r s tn ikkt' i f,1rl1<,lcl

For bredt sortiment

F, 1r tre ,'\ r siden h;iddl' B,1kehu set I S 10 forskjcll ige \ arelinjerl Det s ture uthu,lct skylJtes ikke 11<1,h-enclig\ is en l' IWrm hred,k i s<1rtimentet. Det \ ·,1r helltT lllkale \ ,1ri ;111ter a\ · det samme prnJuktet sum \ ,li" ;1 r s.1kcn. - Ved ;'\ s;1mordnL' ,ille de lokale \ ;1riantene, ll !.! , l ,l ,'\ s;1t s e r il n ye prlldukter , h;1r \ i klart :'\ ,,ke ,, ,e 111wi,lclen i s, ,rrimentet sch · u m ant dl \ ,irelinjer t'r re,lusert til 3 8 0, forteller Kjen s li.

Det kan være sunt å fornye seg litt når det gjelder wienerbrød. Det lans eres nå en smidig, og rullevennlig vegetabilsk rullemargarin med 18 % meierismør.

Kjevleegenskapene er like gode som en vanlig god rullemargarin, og wienerbrødene blir sprø og høye, med en rund god smørsmak.

Forslag til produkter Lørdagsringer Luxusringer Weekend stenger

Med Nova Cart former ( wienerbrødene stekes og

selges i samme emballasje) er det bare fantasien som setter begrensninger. Rullemargarin med smør har en høyere pris pr. kilo, men kalkylen blir likevel hyggelig i forhold til den pris man kan ta for produktene.

Service Faks: 64 86 39 58 · Tlf.: 90 76 34 85

Av Odd Cederkvist, Idun Industri AS

- ppskrift (i gram)

Vann 1000

Hvetemel 2400

Egg 500

Sukker 150

Perma 30

Salt 20

Gjær 150

Bakemargarin 100

50% Rullemargarin med smør for innrulling 2200

Deigtemperatur: Kald

Eltetid: 2+4

Hviletid: mellom 2. og 3. rulling

Rasketid: 45 min.

Steketemperatur: 2 I O grader

Steketid: 11 min. for små og

18 min. for store

Pensle med egg etter rask

Deigvekt pr. enhet 50 g

Øverliveien 2

Postboks 22 Mortensrud 1215 Oslo

Tlf.: 22 76 32 30 Faks: 22 75 08 OD

E-post: firmapost@k-hovden.no. www.k-hovden.no

Surdeig hindrer

uønskede mikroorganismer, den bedrer deigføringen og gir karakteristisk smak og aroma.

Dette er noen av fordelene ved å bruke surdeig. I dag nyttes sur• deig i mange brødslag. Effekten er forskjellig avhengig av om den er basert på rug eller hvete - og om det er et rent rugbrød man baker.

I denne artikkelen tar vi for oss ulike aspekter ved surdeig, faktorer som påvirker den og hvordan man best kontrollerer en surdeig.

Bedre bakeevne

Se nking av pH slik at e nz ymaktivitet e n h e mmes er en v ikti g funk sjon surdei gen h a r ve d bakin g med ru gme l. I tilleg g bidr a r surdei gen til karakt e ri sti sk smak o g arom a sa mt n oe fo rlen get h o ldb a rhet. Bakee v nen til ru gmel ø kes ved syrning, og en "regel " e r a t h v is det inngår mer enn 20 % rugmel i opp skriften, bør det for egå e n sy rning av hen syn til ko nsistens e n til br ødet.

Melkesyrebakterier gjør susen

Ved produk sjo n av h ve t ebrød er de t fø rst og fr emst smaks fo rd e le ne man er ute ett e r n år en gjør bruk av surdeigskultur. Melkesyr eba kteriene produ serer syrer og andre ko mp onenter som bidr a r til endret smak og arom a på br ødet. H v ilk e sy re r og arom ako mp o nent er so m dann es er av hengig a v h v ilk e me lk esy rebakterier so m er til stede. Melk esy re bakt e rier kan dele s inn i to grupper e tt e r me t abol sk aktivitet; h o mofermentati ve og heterofermentative. De homoferment a tiv e pr oduse rer bare melke sy re , mens de hete ro fe rm e nt ati ve i tille gg til me lk esy re ogs å produ se re r

eddiksyre og COz. Melkesyre h ar en mildere smak enn eddiksyre. Man kan bruke surdeigskultur bas ert på h vete eller ru g Alt a vhengig av produktet man lager.

God deigføring

Deigføringen gjennom anlegg ka n forbedres ved bruk av surdeig. Dette gjelder deiger av sterke mel so m kan være streve. Ved senking av pH blir proteinenettverket i deigen (gluten) me r str e kkbar. Deigen blir slappere og kan væ re le ttere å få gjennom et anlegg.

Økt holdbarhet

Surdeig fo rhindrer vekst av uønskede bakterier og mu gg , f.eks. trådtrekkbakterien Bacillus mese ntericus. Surdeigens hindrende v irknin g på ve kst av andre mikro o rganismer avh e n ge r h ove dsakelig av den lav e pH-verdien. Fo r å o ppn å en bra konserverende effekt tren gs de t relativt høye ko n sentrasjoner av syrene og en pH ned til 4.0 - 4.5 i brødet. Det er også for skjell på de ulike syrene i forhold til h vo r stor konserverende effekt de har. Eddik sy re har en større ko nser verende

Dette påvirker brødsmaken

Smaken på brødskorpa dette menes at det trengs større teriene er i en eksponentiell påvirker produksjonen av melpåvirkes mest av bakeprosessen, mens smaken på brødkrumma avhenger i stor grad av råmaterialet og enzymatiske reaksjoner under fermenterings• prosessen.

Mel

Type mel og mel med forskjellig utmalingsgrad har forskjellig næringsinnhold Dette påvirker melkesyrebakterienes vekst. Et mel med høy utmalingsgrad har høyere bufferkapasitet. Med

Jo lenger surdeigen fermenterer, desto lenger går kulturen Med dette menes at melkesyrebakteriene gjennomgår en livssyklus. Aktiviteten i surdeigen vil være høyest når melkesyrebak-

el ne

mengde syre for å senke pH til · fase dvs . høy aktivitet og det ke- og eddiksyre. Produksjonen under 4 sammenliknet med et dannes flere bakterier enn det av melkesyre øker ved høyere mel med lav utmalingsgrad. dør. Det er viktig at man ikke temperaturer, mens produksjoDette kan leses ut fra surdei- avbryter fermenteringen for tid- nene av eddiksyre blir mindre gens syretall. To surdeiger, den lig hvis man ønsker en surdeig påvirket av temperatur. ene laget på rug og den andre med velutviklet aroma. pH i I og med at det er så mange på hvete, kan ha lik pH, men surdeigen bør være under 4 slik faktorer som påvirker egenskarugsuren vil ha et høyere syre- at den har stabilisert seg før pene til surdeigen, er det viktig tall. Syretallet er et mål på total man bruker den. Selv ved lave å ha kontroll på prosessen. Det mengde syre i deigen. pH-verdier fortsetter nielktIByre- er viktig å følge med på tempeTid

bakteriene å utvikle seg, slik at ra.turen til surdeigskulturen og deigens syre og aroma innhold tiden kulturen står før bruk/ · vil endre seg.

Temperatur

Veksten til melkesyrebakteriene er avhengig av temperaturen i omgivelsene, og tempe~turen

Tre viktige målinger bør gjø-

res på swen med jevne mellomrom: måling av pH, syretall og smak På denne måten har du kontroll på om suren er aktiv og at den ikke forandrer seg ve-

efor deg?

Anette Aamodt

og Hans Helge Raae

Olsen kommer her med del to, i en serie på tre artikler om surdeig

<l ie n syn k er inne i

ce ll e n, n oe so m gjø r

a t ce ll e n dø r.

Gir deigen ekstra løft

effekt e nn melk esy re . D e tt e a vhen ge r a v i h v ilken fo rm sy ren opptrer i lø snin ge n Eddik sy re gå r le ttere gjenno m e n ce ll em e m b ra n Dett e gjø r at pH- ve r-

sentlig hvis frisking av gammel"surbrukes over en lengre '' periode.

pH

_ Ved måling av pH fæ- man en · · bekreftelse på at det har vært en surdeigsfermentering og man ser om surdeigen er klar til å brukes (pH<4 ). pH er et mål for surheten til surdeigen. Til dette brukes et pH meter.

Syretall

Total syremengde i surdeigen måles i syretall. Syretall gir en nøyere beskrivelse av hvordan surdeigsferme~teringen har gått og at kvaliteten på surdei-

En del surd e ige r inn e h o lder i till egg til m e lk es yrebakt er ie r o gså e n del gjær. Både gj æ re n og m e lk esy reba kt e rien e utv ikl e r gass so m e r m ed p å å gi d e igen løft /ba kekr aft.

Anette Aamodt og Hans Helge Roae

Olsen , Matfo rsk

Utstyr til surdeigsproduksjon

Det trengs i utgangspunktet i kke avansert utstyr for å lage surdeig. Det er viktig at beholderen man bruker ikke gir fra seg smak når den utsettes for surdeigens lave pH. Når man bruker starterkultur er det en del krav man bør stille til utstyret for å kunne utnytte starterkulturens fordeler. Beholderen bør være utstyrt med lokk sli k at ikke surdeigen eksponeres for luftens mikroorganisme r som gjær og muggsopp, som kan innvirke på surdeigens kvalitet. Lokket må ikke være tettsittende fordi gass alltid utvikles i en surdeig

Beholderen må holde en konstant temperatur i surdeigen under fermenteringen. Ved produksjon av små mengder surdeig er det like greit å sette beholderen i et temperert rom Hv is surdeigens temperatur varierer fra dag til dag vi l egenskapene til surdeigen ogs å variere.

Feil bilde

gen er lik som før. Titrering brukes som tel<nikk for ¼måle syretall i surdeig. Med titrering menes tilsetni_ng av et nøyaktig målt volum av en løsning med kjent lonsentrasjon til en løsning med ukjent konsentrasjon.

LuktogSh_lak

I tillegg til å måle syretall ogpH er det viktig at bakeren lukter og Slllaker på suren . Forandrer surdefgskulturen seg, så forandrer Øgså lukten og smaken seg. Dette opix:lages lettest ved at bakeren hver morgen lukter og smaker på surdeigen før bakingen starter.

Hvis m an la ger store mengder surdeig bør man ha en røreenhet i tanken Røring bidrar på to måter ; det e ne er å blande ingrediensene og det andre er å sørge for at su rd eigen ikke eser ov er på grunn av gj ær i ngen Man kan unngå røreenhet ved å blande surdeigen i en eltemaskin og ha tilstrekkelig størrelse på t anken i forhold til mengde su rdeig slik at det i kk e er no en fare for at den gjærer over.

Beholderen må være lett å rengjøre slik at det ikke ligger rester av gammel sur når ny lages Rester av ga mmel sur vil påvirke surdeigens stabilitet og kv alitet.

I to artikler har f o rfatterne gjennomg ått teori knyttet til baking med s ur deig I den neste artik kelen vil de ta for s eg bakefors øk med surd eig gjo rt på Matfors k.

Redaksjonen beklager at feil bi l de ble brukt i første ar tikkelen om surdeig. Bildet ble satt inn av redaksjonen, og art i kkelforfatterne er helt uten skyld i at feil bilde ble brukt. Red Lite privat konditori og bakeri sund.

Interesserte let med Kjell.

Tlf. arbeid: 70 I I 5 I 00

Tlf. privat: 70 12 60 65

od PR or nybakt

Usolgte brød og bakervarer fra Tromsø Bakeri blir ikke avfall. Bymisjonen kommer og henter hver tirsdag og deler ut til ishavsbyens trengende. Ikke etterstrebet, men det blir god PR for et av de få nyetablerte bakeriene her i landet som også har klart seg de senere år.

[

·k e go d PR so m å slutte å ba ke og se lge Lindbergs h e lsebr ød : In ge ntin g så ga lt a t de t ikk e e r god t fo r

n oe Tro msø Bak e ri va r fø rst

ut e i n o rd m ed å b a k e h e lsepro fe t e n s brø d på li se n s.

D e t t ok skikkeli g a v Men n ed ga n gs kurv e n bl e like

b ra tt so m o pp ga n ge n D a o mse tnin gen va r fa lt m ed 90 prose nt , sa tt e Vid a r Wiik

str e k - Da va r det ikk e n o en v it s le n ger. Me n d e t va r e n effe kt av Fed o n s inntr e d e n i

m a rkede t so m hel e bra n sjen k a n gled e seg ove r : Et brø d ka n k os t e bå d e 20 og 30 k ro n er , og end a n oe n k ro ner til. Fo rh å p e ntli g e n va ri g effe kt, smil e r Vid a r Wiik.

Tro msø Ba ke ri h a r ikk e mi st e t sin e h e lse bev iss te kund er, og va r fø rst ut e i nord m ed b rød ba kt av spe lt , so m r ikt ign o k ikk e er de n sa mm e suk sesse n so m Lindbergbrød e t p å top p Men d e t se lge r br a , og stadi g b edr e

Kurbadbrødet

M est h e lse pro fi! e rt e r Kurb adbr ø d e t so m n å blir id e ntifi se rt m e d Tro ms ø Bak e ri og er ve rde n sber ø mt i h e le ish a vsb yen

Opp h ave t ? - Min bro r so m er kj ø kk e n sjef på re h ab iliterin gsse nt e re t so m på fo lk e munn e fr e m de les h e t e r "Ku rb adet ", h adde funn et opps krift e n på e t spes ielt br ød so m ble ba kt på institu sjo n e n s ege t kj ø k ke n i tidlige re ti de r og so m b le pås t å tt skull e væ re både god t og h elb rede n de M e n se lv gre ide

d e ikk e å ba ke br ødet O m v i kunn e gjø re d e t fo r d e m ? Ba k e rn e vå re to k ut for dringen. Etter m ye klin og e ksp e rimenterin g fikk de det til. Min b ro r v a r fo rn øy d. S å fo rn øy d a t vi ment e det kunn e væ re verdt å pr øve i det å pn e m a rkedet. So m t e nkt, så gjo rt. De t ble st ra ks vå r stor e bes t se lge r, og h a r sid e n v ært

\,,'l.sr;, di B k · aen

Eierne på linje : Fra v. Torbjørn Kristiansen, Johan R Hansen, Kristian Wiik og Vidar Wiik. (Foto: Odd H. Vanebo)

d e t Hi st o rien b a k h a r n o k hjulpet br a p å , tror Wiik , so m sle tt ikk e e r uten PR -ev ner.

Fortid i salg

En for t id i sal g er ikk e dumt n å r en ny butikk med ny e p rod ukt e r skal b ygges o pp Ma n gle nde fagb rev til t ross, h a n h a r so lid

bakeri

b a kg runn fra bran sjen . Fra lederj o bb h os lege nd a r iske A sbj ø rn H a n se n so m b yg de opp N o rd-No rges st ø rst e b ra n sje b edrift ,

Bak e hu se t Ba k e ri og Co ndit o ri D a A sb jø rn H a n se n v ille se lge seg ut fo r tr e å r side n , fikk h a n tilbud o m å kj ø pe. Me n Vid a r Wiik fikk ikk e re gn es t ykket til å gå opp D e t vi ll e væ r e m ye gun sti ge re å st a rt e på sc ra t c h , so m d e t så va kk e rt h e t er i b usin esste rm in o log i Fo r seg se l v? Fra grunn e n av? H a n bl e t e nt p å t a nk e n, so m h a n luft e t for fl e re p o t e n sie ll e medinv es t o r e r. So m også t e nt e: Vid a r Wiik h a r sel geren s nå de ga ve En drøy millio n b le skr ape t sa mm e n til ege nk ap it a l. So m burde h o ld e, m e nt e b åd e h a n og k o m pa njo n ge n e.

Kjøpte konkursbo

De va r ikke råfl o tt e i e t a blerin gsfase n , lik eve l va r de t b a re så v idt b å ten b a r d a d e n ådd e de n fø rst e kriti sk e fase n : full p ro duk sjo n og full e k os tn ad e r m ed inng åe nd e k o nt a ntst rø m h a ltende t o-tr e m å n e der e tt e r. En n es t e n k o mp le tt p ro duk sjo nslinj e b le kj ø pt av e t k o nkur sbo p å R a ufoss : - Vi fikk e t tip s und e r et m ø t e h os HE -Teknikk i Os lo o m a t d e t st o e t b o k la r ti l av h e ndin g p å R a u foss HE- Te knikk v a r se l v ikk e a ktu e ll kj øpe r. Vi d ro sp o re n strek s opp o ver. Gikk igje nn o m h ele pro duk sjo n slinj e n så grundi g d e t va r muli g, og så a t h e r va r vå r sto re sja n se til e t god tkj øp. Vi ga e t bud so m st o n oe n tim e r Fikk til slag et. Le id e bil. Dem o nt e rt e og last e t o pp egenhendi g Kj ø rt e h e le sul a mitt e n til T ro msø , og m o nt e rt e se lv. D e t h e le k ost et oss min d re e nn 4 00.000 kron e r Noe n ytt m å tt e v i n at urli gv is kj ø pe i till egg , og v i fikk d e initi a le kos tn aden e a ll e n ye t a bl e rt e få r. M e n i a ll e fa ll , i

Hektisk aktivitet: Produktiviteten er et av Tromsø Bakeris største fortrinn

Produksjonsutstyret ble kjøpt av konkursbo p å Raufoss.

lø p e t av e t lite å r, va r d e t ny e b akeriet op p e og sto. Vi va r i full ga n g.

Nære på

Unge konditorer i full sving:

Eli-Beate

Hansen og Marius Kjelsberg.

M e n d a va r også ege nk a pit a lpun ge n to m. På e n m å t e o pplevd e d e t so m å la nd e i d ø lp a e tt e r tid e n es h o pp Vi st o ! Trodd e v i, og a ll e m ed oss. U nnt a tt reviso r da h a n revide rt e å rsavs l u tnin gen fo r 2001, h vo r b a la n se n v ist e a t to tr ed jedele r av ege nkapit a len va r brukt op p, og d a bur de se lsk ap et v urd e re opph ør. Vi dre v a n give li g for kr edit o rs regnin g. Ba re tull i v irk e li gh e t e n s ve rd e n , fo rd i h ad d e gjo rt opp og gjo rd e op p fo r oss ove r a lt. H add e ikke e n ga n g åp net kasse kr editt e n, og d e t h a r vi ikk e til d ags d ato gjo rt. Helt sid e n fø rste d ag en h a r vi styrt p å k o nt a nt str ø mm e n - cas h fl ow, heter d e t v iss tog ba re so m e ie re sudd p å la bben inn t il k o nt a nt str ø mm e n n ø d ve ndi gv is kunn e b li p os it iv. Problem e t løs t e v i v ed å

skift e rev iso r.

Årsresultat Tromsø Bakeri ( Toll i 1000 kr.)

Omsetn i ng Driftsre

S id en h a r d e t væ rt ba re glor ia Fø rst e full e drift så r, 200 2, ga så m ye plu ss a t egen k ap it ale n va r gje n v unn e t Nå b lir v i ba re m e r og me r so lid , smiler Vi da r Wiik, og se tt e r h ele sa t sin ge n i per sp ekti v: - Vi e r av ytt e rst få d e se n e re å r, so m ell e rs h a r væ rt pr ege t av n edlegge lse r, n edl eggel se r og a tt e r n edl egge lse r, so m h ar st a rtet et n ytt ba ke ri - og so m h a r kl a rt oss!

0 ODD H VANEBO

TROMSØ BAKERI A.S

Loka li se ri ng: Bakeri og utsalg i Breivika , hvor størstedelen av ishavsbyens sistegenerasjons utbygging av håndverk og industri og handelsforetak har fu nnet sted

Eie r: Vidar Wiik 33 %, resten fordelt på Johan

Wiik (Vidars sønn).

Daglig leder: Vid ar Wiik

Kj edetilknytn ing: Brød og

Kake r

Markedsprofil: Tradisjonelt håndverksbakeri.

Marked : Lokalmarkedet i Tromsø i omegn : 4 0 % til dag ligvare (noe av dette Hansen , Kjell Hansen, gjennom kjedeavt aler, Torbjørn Kv istad og Kristian bl.a supplements av tale

med SPAR); 35 % gjennom egne utsalg (ett med e kstern eier) ; 25 % til horeca. Ansatte : 25 på lønningsl isten, fordelt på ca 20 årsverk. 6 faglærte bakere, 3 faglærte konditorer

Om setning: 14,1 mil l. kroner netto (2002)

Espen Albert har et Nå vil

sterkt forhold til kvalitet.

han si noe om Cerealia!

Espen Albert i Kristiansand har spedd pd bakerfaget med solid markedsføringsutdannelse. Det merkes.

I Dampbakeriet settes samme krav til betjeningen som til melet.

- Vi har alltid s att h ø ye krav til s mak, opptaksevn e og bruksv e nnlighet. Mel er tross alt basis for alt vi gjør. De t er e n av grunnene til at vi bruker Cer e alia.

- Og de andre?

- Oppfølging og ra ske tilbakemeldinger som viser at vi blir tatt p å alvor!

Espen Albert , 4 genenasjons innehaver av Dampbakeriet, er ryk e nde opptatt av kvalitet.

- Få med at Silo-Servicen fungerer utmerket! Cerealia tømmer, rengjør og sjekker rørene jevnlig. Vi merker

omtrent ikke at se rvic e -gutta er h e r, ... så vi glemmer ne s ten å sette pris p å det!

Hans oldefar startet bakeriet i 1862 Sid e n har familien bygg e t sitt hus p å melgrunn i fire generasjoner.

- Med respekt å melde tror jeg vi h a r noen av Norges flottest e utsalg! smil e r Espen Albert med innbakt stolthet.

- Topp produkter , hyggelig betjening og de beste butikkene ... Slik møter vi morgendagens bakerikunder! Gnmnlaget er godt mel og sunn fornuft!

Etter at hun gikk av som ordfører i 1999 har Sigrid Bendixen byttet ut klubbe og kjede med stekespade og forkle, og reddet det nedleggingstruede bakeriet pd Konsmo i Audnedal.

Ordføreren som ble baker

gjort for kommunen, smiler Sigrid Bendixen. Inntil videre leier hun, men planen er å kjøpe det fra januar neste år. Hun er bevilget hundre tusen kroner i rentefritt lån over ti år fra kommunen. Det hjelper på avgjørelsen om å kjøpe. SND derimot har sagt nei til støtte. Uten begrunnelse.

Bakeriet, som fortsatt heter Brødrene Ågedal, har ligget på Konsmo siden 1923.

Det heter fortsatt Br ødrene Ågedal Bakeri og Kondit o ri etter de forrige eierne, og ble startet av brødrenes bestefar i 1923. Han kj ø rte rundt på heiene med hest og leverte brød.

Da brødrene bestemte seg for å avs lutte sin yrkeskarriere nesten 80 år etter starten, så det lenge ut som bygdas bakeri - ett av to i de indre bygder i Vest-Agder - skulle bli la gt ned. Det var da den forhenværende ordføreren kom på banen og tok over driften fra januar i år.

- Overtakelsen skjedde på impuls, men selv om det har vært en kolossal jobb, angrer jeg ikke. Tidligere h a r jeg vært ordfører i seks år, men det å redde det nedlegging struede bakeriet er muligens det beste jeg har

Gjort om hjemmebakt til storskala. Som mangeårig husmor og mamma til fire, har hun bakt mye hjemme tidligere. Mange av oppskriftene er tatt med hjemmefra til bakeriet. Flere har sitt utspring fra husmorskoleboka, velkjent for alle som gikk husmorskole på 50-, 60- og 70-tallet.

Vanlig kneipp og loff er de største produktene, men det egenkomponerte solsikkebrødet er også blitt en suksess som selger godt. Sortimentet består av 10-12 forskjellige sorter brød, som bakes hver dag. I tillegg er en av bakerne ordentlig flink med kaker, noe som gjør at det også selges en del konditorvarer.

Unik avtale

Bakeriets eget utsalg ligger vegg i vegg med bygdas dagligvareforretning. - Butikken selger ikke brødvarer i hele tatt, kundene må komme til oss for å kjøpe sin daglige kneipp Uten denne unike avtalen spørs det om det hadde vært liv lag a for bakeriet, sier

Bendixen. Bakeriet

leverer i tillegg daglig brød til fire andre butikker. Det bor

1650 mennesker i kommunen som har støttet godt opp om satsingen. - Responsen fra bygd a h a r vært positiv I tillegg kommer folk fra både Mandal og Vigedal og handler brød. Noe av årsaken til at de langveisfarende kommer er at vi baker brødene i gammel steinovn som gir et eget særpreg, mener hun.

Få problemer

Til tross for a t innehaveren slett ikke er baker, men h a r sin utdannelse innen offentlig administrasjon, h a r overtakelsen vært gledelig problemfri. Det største problemet så langt h a r vært hvetemelet. - Melet var ikke dårlig, men t ø rrhetsgraden ble endret fra en levering til en a nnen, så nn at væskemengden i deigen også måtte reguleres. I og med at det ikke er noen varedeklarasjon på det vi få r, slet v i en stund med tynne deiger før vi fant løs nin ge n på problemet.

Bakeriet omsetter for omtrent tre millioner, og sysse lsetter seks-sju personer. Det har vært en del oppstartskostnader. Blant annet fordi det er investert i kafe i utsalget, i tillegg er de i ferd med å gjøre om for å utvide med gatekjøkken. Sjefen sjøl har derfor ennå ikke tatt ut en eneste krone i lønn fra bedriften.

i:, GEIR NØSTERUD

Alle bakervarer stekes i bakeriets egen steinovn

Uten hjelp fra familien ville det vært vanskelig å ta over bakeriet. Ektemannen Trond Bendixen er ofte den kundene møter bak disken i utsalget, her fotografert sammen med kone og grunder Sigrid. (Foto: Geir Nøsterud)

Har utviklet <antine •r1

Johansen Bakeri a.s på Sunndalsøra er et av de eldste firmaene i løpende drift på Indre Nordmøre. I fasen med skifte mellom 4. og 5. generasjon preger nytenkning driften:

Totalansvar for to kantiner er et ekstra bein bedriften står på i sitt 109. år. Påsmurtprodukter er viktige og et definert nytt satsingsområde mot fastfoodmarkedet.

til eget forretningsområde

Hm kl 12

14 .00. Jun

r gå r

rm a lt på k l 06.00, m e n ove rl appe r n å r se ni or avspase re r. D et er in ge n sto r ge n eras jo n skl ø ft D ag lig le d e ra n sva re t e r a ll e rede ove rl a tt. Nå sk a l e ie rint e resse n e ove rd ras, so m ikk e e r helt p ro bl e mfritt fo rdi d e t dr e ie r seg o m e t famili ea k sje se lsk a p. En rev iso r e r i full sv ing m e d å lage e t o ppl egg slik at på t ro pp e nde ikk e dr e p es av ar veavg ift

O m juni o r h a r p la n e r o m å revo lu sjo nere drift e n ? - Ne i. J eg m å n at urli gv is se o m det finn es muli g h e ter fo r o rga ni sk ve k st , hel s t på o mr å d e r so m g ir fo rh o ldsv is bes t d e knin gs bidra g Og d a p e k e r p ås murtprodukter m o t fa stfoodm a rk edet ge n e rel t og KBS (ki os k , ben s in , se rvi ce h a nd e l) seg ut som e nd a s terker e sa t s in gso mr å d e r.

Solid bedrift

De t e r e n k o n so li de rt bed ri ft h a n t a r ov er.

Fa r Jo n Eg il e r e n av b ra n sje n s d o ldi se r, bl. a kj e nt fr a re pr esentasjo n so pp gave r for b ra n sjen i Ski-VM.

Fo r 200 2 v is t e å rso pp gj ø re t e n bunnlinje

(r es ult a t fø r sk a tt) p å h a l va nn e n milli o n k ro ner, av en n e tt oo m se tnin g p å 25 ,4 millio n e r. Som ab so lutt la r seg h ø re Ba la nsen er og så god.

Fø rste ledd i ge n eras jo n ss kift e t e r gjenn o mfø rt ved å skill e ut e ie nd o mm e n (bygge t so m hu ser b a k e ri e t i N o rdm ø rsv eien 5 og e ie rinter esse n e i Amfi se nt e re t) i et eget e ie nd o m ss el skap De t s kj e dd e i fj o r.

- V i dri ve r e t loka lt fora nkr e t h å nd v erk sb a k e ri so m be tj e n e r In d re No rdm ø re, det v il s i S unnd a len til Ei dsvåg i sø r og Tin gvo ll i nord. St ø rs t e e nk e ltk u n de e r S unnd a lsø ra Sam v irk e lag m ed til sa mm e n seks C oo p-butikk e r spr e dt ove r h e le n e d slag sfelt e t. Vi fore st å r sel v di stri b usjo n e n, med fem bil e r. Uttran spo rt e n s t a rt e r kl 07 .5 0

- D e t so m skill e r oss ut fra ko lle ga bedrifter, e r a t v i h a r ka ntin e drift som et vikti g forr e tnin gso mr å d e. V i h a r en la n gs ikti g avtale m ed H ydro Aluminium S unnd a l, so m i p ra ks is e r e n to t a lpa kk e: Vi lev er e r a ll e varen e, so m i a ll h ove d sa k e r pås murtp ro dukt e r ( også fo r k a ntin ea u to m a t e n e ). Vi still e r m e d k a ntin ebesty re r. Me n "Ve rket " still e r se lv m e d ka ntin e m e d a rb e id e re De t v il s i, v i m å sk a ffe v ik a re r ve d sy ke- og a nn e t fr a v æ r. Pås murt pro dukt e n e ko mmer fr a b a k e ri et i N o rd m ø rsve ie n M a t so m m å tilb e re d es, hent e r v i fm vå r ege n k a ntine p å H ose n Indu st ri o mr å d e , h vo r v i h a r e t lit e produksjo n skj ø kk e n . A lt så utn ytt e r v i d e n ko m petans e n v i h a r bygd o pp p å kantin e drift ved å h o ld e ka ntin e fo r a ll e be driftene på d e tt e o mr åd e t De t e r e n v iss o m se tnin g fr a tidli g mo rge n , m e n t yn gde n ko mm e r m e d lun sjse rve rin ge n me ll o m kl I 1.00 o g kl 13.00 Da e r det st åe n de, b rødb ase rt buffe med pi zza so m attrak sjo n , til e n fa st pri s p å kr 42. D e tt e tilbud e t e r d e t m a n ge so m b e n ytt e r seg av P å H åse n h a r v i a n sa tt k o kk og d ri ft sa nsva rli g , e rfa rn e El se Jo hn se n , fo r øv ri g Arn es sv ige rm o r. I pr a ks is h a r hun a n sva re t fo r e t c a t e rin g kj ø kk e n e tt e rso m H yd ro- k a ntin a e r de n st ø rst e og v ikti gs t e kunden. Kan tin eav t a le n m ed H yd ro h a r e n ramme p å fe m milli o n e r k ro n e r i å ret Br ødprodukt e n e til be gge kantin e r knmm e r naturligvi s fr a ege t bak e ri, også pi zzae n e so m bakes helt g runnen a v (m e ll o m 150 o g 200 daglig). I till egg følg e r vi o pp m o d e rn e kantinetrend e r so m inn e b æ re r e t go dt tilbud av frukter, fort e ll e r Jo n Eg il Jo h a n se n.

Tradisjonelt bakerisortiment

S o rtim e nt e t til Coo p og eg n e ut sa lg? - Helt tr a di sjo n e lt Kn e ip p e r d e t helt s tor e produkt e t. V i se r a t m a rk e d e t e tt e rsp ø r litt m e r sp es ie ll e br ød " N o rsk k o rnbr ø d " b ase rt på n o rsk h ve t e , vo k se r i p o pul a ritet. Lik eså " Finbr ø d " m e d 30 p rose nt rug. Arti g : Dag li g bak e r og se lge r v i 70- 80 av den gaml e n o rdm ø r st rave re n "Grov br ød m e d s irup".

På k o nditorsiden h a r vi de vanli ge k akene og "k a ffe brø d", so m d e t h e ter ho s oss. D e n re g io n a le spesialit e t e n sve le er n a turli gvi s en a v b es t selgern e, også so m påsmurt i k a ntin e n e og kondit o ri e n e. - Gr e ier dere å o ppr e ttholde lønn so mhet e n ?

- Inn ev ærend e å r t eg n e r så lang t ikk e like b ra so m fjor å ret, m e n v i er i ferd m e d å ta n ød ve ndige grep p å k os tnadssiden. En bilp a rk med fem biler e r for eksempel e n stor

Johansen Bakeri a s holder hus i e bygg midt i Sunndalsøra sentr

k os tn ad spo st . Tidli ge r e h adde vi sa mdi stribu sjo n m ed Rem a, m e n den avtal e n fa lt b o rt d a d e beg ynte m ed e n utru stning so m kr ev d e st ø rre last e rom N å vurder e r v i å skifte til større biler, hvis vi kan få igjen denn e a vtalen. Samtidi g må vi naturli gvis gå d e st ø rste kostn ad spos t e ne, lø nn og råvare r, e tt e r i sø mmen e, sie r J o n Egil Jo h a n se n p å S unnd a lsø ra.

0 ODD H. VANEBO

JOHANSEN BAKERI A.S

Lokalisering: Bakeri og utsalg og konditori i eget bygg midt i Sunndalsøra sentrum, kombinert utsalg og konditori i Amfisenteret , kantine på Håsen industriområde.

Eier: Bakermester Jon Egil Johansen (60 år, 4. generasjon).

Daglig leder: Bakermester Arne Johansen (34 år, 5. generasjon).

Kjedetilknytning: Din Baker

Markedsprofil: Tradisjonelt håndverksbakeri som satser utradisjonelt på kantinedrift som ekstra bein å stå på.

Marked: Lokalmarkedet på Indre Nordmøre. To storkunder: Kjedeavtale med Sunndalsøra Samvirkelag (Coop) og avtale med Hydro Aluminium Sunndal om kantinedrift

Ansatte: 25 på lønningslisten, fordelt på 22 årsverk. 1 faglært baker i tillegg til far og sønn som begge er bakermestere; tre fagutdannede butikkmedarbeidere.

Omsetning: 25,4 mill. kroner netto (2002).

Historikk: Bakeriet ble grunnlagt 1885 av Niels Brugare Johansen, som var innflytter fra Happaranda, og lå opprinnelig ved strandkanten hvor aluminiumsverket siden har beslaglagt hele arealet. Flyttet til nåværende sentrum da verksutbyggingen startet tidlig på 1950-tallet, til et nybygg som er selveid (1952). Junior Johan tok over i 1914, da firmaet skiftet navn til J.A.M. Johansen Bakeri & Konditori. Etter å ha tatt svennebrev på Støren, startet han karrieren i Kristiansund innen han vendte tilbake til Sunndalsøra. Johans sønn Niels tok over i 1952 og var eier og driver fram til 1968. Da tok hans sønn Jon Egil over. Han er fremdeles eier og står midt i produksjonen. Generasjonsskifte forberedes: Junior Arne Johansen har allerede gått på som daglig leder. Firmaet ble aksjeselskap i 1978, og navnet forenklet til Johansen Bakeri a s.

Kantina på Håsen betjener alle bedriftene på industriområdet

Jon Egil har all daglig lederan

Arne Johansen

Økonomi:

Telemark:

Liten diskmodell i et eller to plan. Passer spesiellt go d til små og mellomstore utsalg. Kjøl i ett plan , mulig he for kjøl i underskap Kjøl +4 °C.

Liten diskmodell med justerbare hyller. Passer til små og mellomstore utsalg. Termoglass i kjøl. +4°C. Kjøledisk fra kr 32 790, -

Panorama:

Liten diskmodell i to eller tre plan. Rett eller buet glas To lag termoglass i kjøl. Passer spesielt godt til små 01 mellomstore utsalg Kjøl +4 °C.

Mye har skjedd siden bestefar Martin etablerte bakeriet i Borgundveien 4 har funnet sin nisje: Konditorvarer og egen- i 1923. Bakeriene var viktige proprodusert is utgjør mer enn halvparten av

Egen produser

Molnes Bakeri - Conditori i Ålesund

dusenter av viktige næringsmidler for byens befolkning. Dessuten samlingssted. De klumpet seg gjeme sammen, de som drev omsetningen. Påsmurt lunsjmat og

piz.za mer enn en tredjedel. Brødvarer bare 15 prosent. Viktig profilgimmick: Spesialbestilte

dessertkaker leveres i

løpet av en time.

Frode Johnsen pynter en marsipankake, som skal leveres om et kvarter.

småskalaproduksjon av mat. Derfor var en fiskeforretning som laget fiskemat en av de nærmeste naboene. Det duftet nystekte fiskekaker ut fra den ene butikkdøren, nybakt ut fra en annen.

Speilbilde av byutvikling

Så ikke lenger; Molnes er den eneste næringsmiddelprodusent i sin gate, som er blitt periferi i forhold til den harde bykjernen, en distanse på bare noen hundre meter til tross. Butikken har likevel godt med kunder; den er bydelsbakeri og -butikk. Og den har noe så originalt til Ålesund å være, som adgang til korttidsparkering utenfor. Det gjør at spesielt drosjene stopper for å hente raske måltid. Kåre er bokstavelig flasket opp i bakeriet og butikken. Som arvtaker har han vært aktiv halve livet. Det var en selvfølge å skaffe den høyeste fagutdannelsen. 15 år drev han sammen med faren, med økende ansvar. Det er sånn generasjonsskifter helst foregår. Faren var med litt nesten til det aller siste. Han døde for fem år siden. Hans e~et yrkesløp er et speilbilde av Alesunds nyere byutvikling: Fra brød til kaker og is - Jeg startet som visergutt. Syklet byen rundt i bratte gater. Løp trapper. For det var sedvane for at faste kunder kunne få det daglige brød levert på døren. Aldri snakk om å ta betalt for transporten. Ordningen opphørte rundt 1970 som en dyd av økonomisk nødvendighet. I dag er en spesialitet å kunne levere des-

is, bløtkake på timen

oss på pris? Ikke utidig, de er mest opptatt av kvaliteten: Leverer vi kvalitet, er de tilfredse og pukker ikke på pris. Det passer meg bra, for jeg må tilstå at faglig stolthet ofte er viktigere enn penger og økonomi. Når det er sagt; som regel kommer vi ut i pluss ved årsavslutning.

Sterkest på konditorvarer

Kåre Mo/nes har bygd på det gamle bakeriet i Borgundveien 4 (t.h.), med et nybygg i tre med og bolig for seg og familien i 2. etasje (t.v.), og garasje med utkjøring imellom.

Et representativt utvalg av bakverk fra Malnes Bakeri - Conditori: pizza med paprika, skinke og ost, minibagett med smeltet ost og Jug end brød.

Bente Mo/nes har det daglige ansvaret for utsalget og konditoriet i Storsenteret, som har espressomaskin, må vite.

sertkaker på timen. Da leverer vi også på døren. Men vi må ta betalt en femtilapp for å dekke kostnaden; ellers går det ikke rundt. I det hele tatt, Kåre Molnes har lært å regne nettopp som en dyd av økonomisk nødvendighet. Sortimentet har gradvis, etter hvert stadig brattere, brettet over fra brød- til konditorvarer. Dagligvarehandelens omkalfatring av hele bransjen gjennom kontroll av det største og viktigste distribusjonssystemet, har naturligvis vært utslagsgivende. Alle kunne ikke være med på den store omleggingen med krav til volum og hardt pressede priser. Løsningen for et bakeri som Molnes ble spesiali-

sering, og markedskanal gjennom egne utsalg. Innsmett i kjøpesentre. - Nå er vi inne i Storsenteret og Hoffmannsgården. Prøvde oss også i et tredje senter en periode, men her greide vi ikke å oppnå lønnsomhet, så vi gikk ut. Det ser ut som at vi nå har funnet vårt nivå. Omsetter stabilt for rundt 7,5 millioner kroner netto i året. Det alt vesentlige kommer fra salg gjennom egne utsalg og driften av de kombinerte konditoriene. Har noen kantiner, restauranter og andre spisesteder på kundelisten, og en stor, ISS, som kjøper først og fremst rundstykker og tebriks for påsmurt til kantinene de driver, og til automatene. Om de presser

Lønn somhet i kakeproduksjon? - Det er vår nisje, som vi har overlevd i. Med brød måtte vi konkurrere med lavprisbutikkenes brød som lokkevare. Men selvfølgelig har vi brød i sortimentet. Ekstra gode brød. Håndverksbakte . For eksempel vårt eget Jugendbrød*), som er halvgrovt med frøblanding, som har fått en god mottakelse Poenget er at vi med slike brød kan ta ut en skikkelig pris.

Type konditorvarer? -Av hvetebrød har vi 10-12 varianter Som de fleste har vi våre bestselgere, som er kanelbolle. Masse kaker, med marsipankakestykker som den store bestselgeren. Bløtkaker og dessertkaker. Også produserer vi altså vår egen is etter en gammel konditoroppskrift, kun til våre egne konditorier. Den er ettertraktet og et viktig element i vår kvalitetsprofil.

Molnes Bakeri - Conditori er lykkelig forspent med kompetente håndverkere i bakeriet. - To bakere og to konditorer. Selv er jeg bakermester, men jobber mest med konditorvarer, jeg også. Naturlig ut fra sortimentet vi har valgt å satse på.

16-timersdag

Lange dager? Kåre Molnes smiler; han har gjort en analyse av egen arbeidsdag med blink i øyet: - To timer med utkjøring av varer. To timer vaktmestertjeneste. Seks timer kontorarbeid. Seks timer i produksjonen. Je g har ingen problemer med å fylle døgnet. Riktig bemanning ut fra produksjon og salg og markedets behov? - I 10 av 12 måneder: ja. Men ferieavviklingen er et årvisst problem: Vi har færrest av våre erfarne medarbeidere i butikken når trafikken er stø rst. På en normaldag i vinterhalvåret har hver butikk gjennomsnittlig 200 kunder pr. dag. Om sommeren dobles antallet. Selv om de ekstra er turister som bare kjøper småtterier som en is eller en kake, er det viktig meromsetning som vi gjeme skulle håndtert bedre.

Alt i alt synes Kåre Molnes han har fått rimelig god skikk på bedriften og driften, særlig etter at han bygde ut på nabotomta, med garasje og utkjøring imellom, og bolig for seg og familien i 2 etasje på nybygget. Selve bakeri-

Fru

et e r innr edet i sokkele t as jen , med vare h e is. En fu nksjon e ll løsning, utgangspunkte t tatt i betraktn ing med et gamme lt m urbygg. (Nybygget er i tre.)

Klenodium

Ell e rs er h an som ba kerme st ere fl es t opp t att av fag og p ro d uksjon Viser fram e n loff: Om jeg har pe il ing på loff? Nei! Vel, dette e r et godt stykke håndve rk , v il han bare ha sagt. Og h an fork larer gjeme produksjonsfinessene for iskrem.

Kåre Mol n es er l itt ekstra stolt av bakeriets særsy n : En elektr isk magasinovn som e r i dag lig bruk, b le anskaffet av gru n de re n på slu tte n av 1920-ta ll et og le ve rt av Laxevaag Verk, Be rge n m ed byggenummer 4 , er me r enn et klenodium: Den er på 15 kW, og

trenger 12 time r på å varmes opp Da ka n den brukes i femseks time r etterpå.

- Dagen etter holder den fremde les 200 grader, og vil ikke b li skiftet ut i min t id!

0 ODD H.VANEBO

*) Alesund kalles agsd Jugendbyen, fordi den ble gjenoppbygd i ren jugendstil etter den store bybrannen i 1904 Hele bysentrum fremstdr i dag som et arkitektonisk kunstverk som tilhører "World Heritage "

MOLN ES BAKERI - CON DITORI

Lokalisering: Bakeri og utsalg i Borgundveien 4 i Ålesund, kombinerte utsalg og konditori i Hoffmannsgården i Kongensgate og Storsenteret midt i Ålesund sentrum, alle innenfor en radius av 600 meter.

Eier: Bakermester og daglig leder Kåre Molnes (52)

Markedsprofil: Sterkest profilert på konditorvare r som innbefatter egenprodusert iskrem; leverer dessertkaker "på timen" Påsmurt lunsjbrød utgjør 1/3 av omsetningen; brød mindre enn 15 prosent (kun spesialbrød, bl.a egenutviklet Jugendbrød)

Marked: Lokalmarkedet med tre egne utsalg som marked skanal ; lokalt lunsjmarked; turistmarkedet

om sommeren; noen få storkunder med ISS som den klart største.

Produksjonslinje : De vanlige maskiner i et håndverksbakeri. Noe spesialutrustning som smultringkoker og produksjonsutstyr for iskrem fordi konditorvarer er størst og viktigst i sortimentet. Ansatte: "To dyktige konditorer og en baker, dyktige medarbe i dere i de tre utsalgene ."

Omsetning: Ca. 7,5 mill. kroner netto

Historikk: Bakeriet etablert av Martin Molnes i Borgundveien 4 i 1923, som fremdeles er hovedadressen. Kåre Manes er 3. generasjon eier og daglig leder Fru Bente leder utsalget og konditoriet i Storsenteret.

Ovner & Småbrød•

ANLEGG

FRA REVENT

Nytt design Ny konstruksjon på raskeskap . Ny PC-basert computerstyring.

COMBI LINE Småbrødanlegg

FRA CELBA

Produserer boller, rundstykker , avlange rundstykker, skolebrød , pølsebrød , kaisersemmler og horn.

Produktet er den velkjente bollemaskinen som v i har levert over 200 av i Norge Hovedmas kinen er nå end ret fra Konig i Østerrike og den «gamle » modellen vil nå bli produsert på samme måte i Celba. Kan leveres i tre versjoner med hvileskap og forskjellig pregeutstyr og / eller trykkbrett

Vi hjelper deg å finne r iktig modell tilpasset ditt behov!

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATEC AS Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon : +47 69 8 3 80 10

Fax: + 47 69 83 6 8 88 e-m ail : d y natec @d y nate c.no

URL: http ://www. d yna t ec.n o

Servi~

Med bestilling over telefon og personlig kontakt med kunden, er det servicen som er første bud for Heggedal Bakeri. Andre bud er kvalitet. Å tjene penger tenker de ikke på i det hele tatt. Det er kanskje nettopp derfor de har gode resultater år etter år.

Bakeriet har ikke engang egen datamaskin: - Vi bruker godt gammelt lappesystem, med kundekontakt over telefon. På telefon slår vi av noen vitser, ler litt, gråter litt, og skriver bestilling. Det gir oss veldig god kontakt med kundene, forteller baker Jan Gundersen.

Han har vært ved bakeriet i ti år etter å ha jobbet som baker flere andre steder tidligere.

Leverer kaker på under timen

- Service er første bud. Blant annet leverer vi kaker på bestilling innen 45 minutter. Vi rekker det på en halvtime også, om de henter selv. Selvsagt tar det litt lengre tid om kunden ønsker spesielle ingredienser som vi må skaffe, men vi fikser det også, forteller Ame Larsen. Han er storebror av de to brødrene Larsen, som har drevet bakeriet etter faren Karsten. Lillebror heter Jan, og er daglig leder. Nå er det imidlertid sånn at respektive sønner kjøper litt aksjer hvert år i en glidende overtagelse. Brødrene har tenkt å gå av med pensjon.

Eirik Larsen er sønnen til Jan. Han skal ta over bakeriet sammen med søskenbarnet Vegard.

er første bud

Historien

Det opp rinnelige bakeriet ble b ygget av grunder Kars ten Larsen, brødrenes far. - Da fatter'n var 16 år fikk han en bag og en sykke l av foreldrene med beskjed o m at nå m å tt e han klar e seg sjø l. Han begynte på bak e riet på Lier skoge n for to kroner uka, plu ss kost og losji Der traff han mutter'n, og etter fire år dro de til Heggedal og startet bakeriet her i 1932. Brødene ble stekt i god gammeldags vedovn, so m han begynte å fyre i kl okke n ett om n atte n. Etter hvert som baksten var ferdig tok han sykkelen fatt for å levere. Hegged a l var et blomstrende samfunn den gangen med både fyrstikkfabrikk, ullvar efabrikk og a nnen indu st ri. T ø rre kaker b le le ve rt på k afee n for to ø re st yk ket, wienerbrød for tre, forteller Larse n. Det fø rste bygget ble reist en halv kil o meter fra de r de holder til nå, i Hegged a l sentrum. God gammel vedfyrt bakerovn ble brukt de første årene. Etter hvert b le d e opprinneli g lok a lene for små. Heggedal h ovedgård so lgte ut et hj ørne av eiendommen, hv o r Karste n bygde nytt bakeri som sto ferdig i 193 7. S iden har de h o ldt til på sa mm e sted. Ved oppbygg ing en av det n ye bak e ri et ble det in sta llert en Per Kure hertovn, e n 55 å r gammel ov n som ennå brukes.

Stolt av bakverket

Bak e ri et er et rent h åndve rksbakeri, hvor a lt so m se lges o m dagen bakes i lø pet av n a tten og morge n en - Vi lager brød, h vetebaks t og kr e mk ake r, og har rundt ti brødsorter to t al t. Vi h a r godt bakverk, og er stolte av det! Selv om kn e ipen begynner å bli et kjedeli g brød, er det vår ege n kneip vi er mest kjent for.

Lar senkne ip e n h a r væ rt et be grep i Asker gjennom 73 å r. Mang e e tterspø r også formkn eipen vår, sier Arne.

Skryter av de ansatte

- Je g m å få lov å skr yte av de a n satte. De har gjort e n fantastisk jobb i a lle å r. Uten dem hadde ikke Heggedal Ba keri klart seg. Spesielt sy nes jeg det er go dt å ha ansatte som h ar den gode gamle læra Se på Gundersen for eksempel, han kan air! Je g synes de so m tar svennebrev i dag h a r litt for snever kunnskap i faget, de er ofte veldig god e på enkelte ting, men mangler d e n brede kunn skape n, mener bakeren.

Den Glade Baker

Det meste av produksjonen ved bakeriet selges til kantiner i området. Asker ko mmun e, Ericss o n og L'Oreal er bl a nt de største kundene , men mye selges også gjennom ut sa lget "Den glade baker" i Asker sentrum. Arne og kona Britt sta rtet utsalget i 1992 , som et resultat av tapte leveringer ril dagligva re. Utsalget drive s uav hengig av produk sjonen i H eggeda l, men de st å r for rundt 30 prosent av o m set ningen til bakeriet.

I till egg se lger Hegg eda l Bakeri varer til noen Kiwi og Jokerbutikker, sam t Megabutikkene på Slemmestad og Spikkestad.

Smører på bestilling

Det er Britt Larsen so m er daglig leder i ut sa lge t. Der opp leve r hun , so m så mange andre, e n sto r ø knin g i sa lge t av påsmurte bak e rv a rer. - Påsmurt t a r helt av. Vi velger å selge kv a lit et, og smører på bestilling, og ender med å stå å smøre hele dagen. Vi kun-

Heggedal Bakeri og Konditori

Type bedrift: Tradisjonelt håndverksbakeri, med 55 år gammel hertovn.

Sortiment: Brød, hvetebakst og kremkaker.

Lokalisering: Heggedal i Asker.

Marked : Rundt en tredel av omsetningen selges gjennom "Den glade baker" i Asker, resten til bedrifter i nærheten og noe til lokale dagligva refo rretn in ger.

Eier: Familiebakeri, hvor brødrene Arne og Jan Larsen eier henholdsvis 19 og 20 prosent. Deres sønner Vegard og Eirik har gradvis tatt over eierskapet, og har i dag 29 prosent hver.

Daglig leder: Jan Larsen

Ansatte: 2 konditorer, 2 bakere, pluss Jan og Arne 1tillegg er det tre-fire sjåfører som kjører ut varene.

Omsetning: 7,6 millioner (netto 2002).

Driftsresultat : 1,1 million (netto 2002).

Spesialitet: Leverer kaker på bestilling innen 45 minutter.

ne selvsagt smurt opp m asse om morg e nen, men hv o r b lir det av ferskheten da? Vi prioriterer kv a litet i stedet. Moro er det å se barna pek e på "De n Glade Baker" for å få boller. Til og m ed de me rker at \'i se lge r kvalitet , fastslår fru La rsen.

0 GEIR NØSTERUD

Bakeriet ligger i utkanten av Heggedal sentrum, hvor det har ligget siden 1937.

Den glade baker ble startet av Arne og Britt i 1992, som et resultat av at Heggedal bakeri mistet leveran ser til dagligvare.

Karsten Larsen er grunderen som startet Heggedal bakeri 1932. til kakene våre pisker vi på den gode gamle måten!

• Knebøy med m æ se<<er

De som har nok år på baken til å huske skisportens helter fra starten av 60-tallet kjenner godt navnet Arne Larsen. For dere andre: Han skrev skihistorie i 1962 da han ble norgesmester i både spesielt hopprenn og kombinert. Ingen hadde gjort det før ham, ingen har klart det siden. Samme året var han i spennende sekundstrid i kamp om VM-gullet i kombinert, hvor han slo russeren

Dimitri Kotsjkin etter en forrykende sluttspurt.

Pre st asj onen i n o rgesm es t e rsk a pet i kombinert ble k opi e rt i 196 5 H a n deltok i O L i Squ a w Va lle y i 1960 og Inn sbru c k i 1964 so m k o mbin e rtut øve r, h vor h a n op pn ådd e h e nh o ld sv is 6. og 5 pl as s. I till egg h a r h a n e n re kk e 2 . og 3. p lasse r fra bå d e NM og H o lm e nk o ll en fr a sa mm e p eri o d e Si st, men ikk e min st , kap re t han g ullm e d a ljen i k o mbin e rt i S v e n sk a S kid spelen gull å r e t 196 2 M e n det er fø rs t og fr e mst b a k e r den blid e m a nnen fr a H egge d a l i A sk e r e r. En naturli g fø lge av å væ re e lds t e bro r bl a nt ett e rk o mmern e til Ka rs t e n La r se n, so m er b ak e ri e t s grund e r.

- Fa tt e r ' n hadd e 65 å r i b a k e ryrket , o g ga seg ikk e fø r h a n passe rt e 80, h a n sy nte s det fo rt sa tt va r gøy, og så in ge n grunn til å g i seg så le n ge hel sa h o ldt Jeg e nd e r vel op p p å sa mme vi set , sa nn sy nli gvi s h o lde r jeg p å til j eg blir 9 0 , sie r Arn e Ege ntli g e r h a n p e n sj o ni s t ne st e å r, m e n d e t sk a l litt til før spr e kin gen trekk e r seg ut av drift e n fo r go dt.

Arn e har en fem å r yn gre b ro r, J a n , so m også e r a ktiv i b a k e ri e t At br ød re n e ble tidli g kr ø k e t fort e ll e r e n lit e n hi s t o rie o m lill e bror m ye o m Ikk e n ø d ve ndi gvi s med lik e sto rt he li a llti d :

Toå rin gen J a n va r m ed og kj ø rt e b rø d. I e t heldi g øye blikk fikk sm å tt e n væ r e a lene i bil e n, som sto p a rk e rt i n edove rb a kke, med H eggedalsvannet i p a n ora m a ved e nden av b a kken. Bilen s h å ndbr e kk var o ffer for stor n ysg jerri gh e t , m ed d e n fø lge a t b åde bilen og b a k st e n fikk e t uheldi g

m øte m e d d e t vå t e e le m e nt Til a lt hell g ikk d e t br a m ed lill e b ro r !

A rn e e r fød t og o p pvo k st i H egge d a l , h vo r h a n be gy nt e å h oppe på sk i i h ag en

a ll e rede sum tre å rin g La n gr e nn ss kiene ble og så flitti g tr a ktert i un g a ld e r. Ve nt e p å

snøen var det ing e n grunn til. Rimet i h age n tidlig p å h øs ten kl a rt e seg le nge, litt tr å tt fø re v a r det k a n skj e, m e n d e t glei da! Til og med tidli ge m o rge n e r fø r sk o letid

v a r la n gre n nss ki e n e i bruk. Med

He ggeda lsva nn e t re tt uten fo r d øra fa nt es også go d e muli gh e t e r for å gå p å sk øy t e r, so m va r po p ul æ rt fø r sn ø en la seg. Fo r Arn e s t o va lge t ege ntli g mell o m de t å sa t se p å s ki e ll e r sk øy t e r so m v inter spo rt de n ga n ge n Til a lt h e ll for nor sk ski spo r t fa lt va lge t på ski e n e. H a n b egy nt e o pprinnelig so m sp es ia lh opp e r, og b le juni o rnorgesmester i 19 5 7. Ved en tilfe ld igh e t sle n gte han se g m ed i k o mb in e rtr e nn e t i sa mme NM, og ble numm er to ! No rges m es t e rsk a pet v ar i Aren da l de t å re t. - So m e n n os t a lg i hen ger k v itt e rin gene fo r re ise n i e n r a mme p å vegge n hj e mm e Tota le k os tn a d e r for to g fr a m og tilb ak e, to n e tt e r p å h o tell o g m a t, va r 12 5 k ron e r ! Ett e r s u ksess en i Arendal s t a rt e t jeg m ed sys t e m a ti sk t r e nin g , og d a begy nt e det å bæ r e frukt e r, minne s baker e n De n st ø rste o ppl ev el sen so m a kti v idr e tt sut øve r s tammer fra før s t e ga n g h a n del to k i O L, i S qu a w Vall ey 196 0 - All e

"Sannsynligvis

holder jeg på til jeg blir 90 ! "

d e lt a k e rn e lå i sa mme land s by, h vo r sa mtlige spi s t e sa mti d ig i e n enorm m a t sa l. Fra nk S in a t ra og Es th e r Willi a ms und e rh o ld t m e n s v i sp iste, og d e t va r s tor s t å h e i. Og d e n m a t e n ' Frukt e r og milk sh a k e va r ik k e k ost so m v i va r va nt e med hjemm e p å de n tid e n. Ar e n ae n va r kolossal, m e d a lt sa ml e t p å e tt st e d. D a v es le Arne sto der v irk e t a lt helt fe n o m e n a lt! I det hele tatt v a r d e t å m ø t e n oe så nn fo r fø rste gan g n oe jeg minne s spes ie lt go dt. Me sterskapen e e tt e rp å

ARNE

KJELL LARSEN

Alder: Blir 66 l i lle ju laften.

Still ing: Aktiv deleier i familiebedriftene

Heggedal Bakeri og Den Glade

Baker, men i ferd med gradvis å trappe ned for å tre inn i pensjonistenes rekker.

Familie : Gift med Britt siden

1965. Sammen har de barna

Tormod 38, Heidi 37 og Vegard 31.

Utdannelse : Svennebrev som baker.

Bosted : Rønningen i Asker

Bil: Ford Explorer

Favorittmat : Dyrestek med rosenkål , poteter og v i ltsaus. Og det må v ære tyttebær til!

Rakfisk med til hørende akevitt og øl er heller ikke å forakte.

Hobby : Ski, treskjæring og laksefiske.

va r på mange m å ter e n gjent age lse. Se n ere me s ter sk a p ble utøv e rne også splitt et, og de enke lt e nasjoner bodd e mer for seg selv. Jeg film e t fra Squaw Valley med fatter'ns 8mm kamera, og h a r ved flere an lednin ge r kåse rt i idrett sfo renin ge r rundt o mkrin g, forteller Arne.

Ame Larsen ble baker i 1953, som 16 åring. 1 å r har han dermed vært baker i 50 å r! Stort se tt uten problemer med h e lsa Lukt og s mak holdt på å forsvinne ved en a nl ed nin g, men et inn grep med ut skrap in g i bihul e ne fjernet problemet. Trenin ge n har n ok en del av æ ren for den god e helsa, og treningen ble tatt på a lv o r: - Je g husker godt vi kj ø pte mjæl som vi fikk levert i 50 kilos se kker p å s ta sj o n e n. Hentin g av se kken e bidro til kjærk o mmen ekstra trening for me g. Med leverin g a v mjæl en til to ganger i uka ble d et et a nselig antall knebøy m ed mjælsekker p å ryggen etter hvert! M e n det er ikke bare skisp o rten so m oppt a r bakeren n å r h a n ikke lage r br ød og kaker. En tur etter la kse n i Orkla er o bligatorisk e n eller to ganger i løpet av so mmeren. Da gå r turen til Storås i Meld a l, hvor han h a r tilgang på flere vald gjenn o m en

kam era t. - Laksefi s ke e r en op ple ve lse so m krev er tålmodighet, en t å lmodigh e t so m bet a le r seg når fisken t ar. Det er ordentlig m oro å kjøre lak s! De stø rs t e fiskene h a r jeg fått på s luk , m e n de det har væ rt m es t m oro m ed har jeg fått på flue, sier Arne. Selv o m interes se n e r stor v il han lik evel ikke være med p å a t h a n er slukt av fi skebas illen. Ko n a h a r en ann e n versjon:

- 1 so mmer fikk h a n e n telefon fra Tr ønde lag med beskjed o m a t nå var det !a kseoppg a n g i Orkla. H an pakk et p å sju minutt e r og reiste sporen strek s oppo ver. Det e r 45 mil!, forteller fru Larsen. Litt mer enn moderat inter esse rt m å han i hvert fa ll sies å være.

En a nnen kjær h o bb y er treskjæringHadde je g ikke vært sønn av en baker, ville jeg helt sikkert vært enten snekker e ller møbelsnekker i dag Men med en standhaftig far h ad d e jeg ikk e n oe va lg!, forteller bak e ren fr a Hegged a l, som likevel ikke angrer på yrkesvalget. : :•(~. ·' .-··. ; -~y:~~: 1:·/~;. @ GEIR NØSTERUD

·-

Vestlandsmøte

Et n y tt ve ll y kk e t m ø t e i V es tlandsk

bak e rforbund bl e arrangert i Mold e helge n 15. til 16 . nove mb e r.

Se l v i e n h e kti sk fø rjul stid va r to t a lt 17

bedrift e r repres ent e rt Fl e re leve ran-

d ø re r h a d de også va lg t å de lt a. S pe s i-

e lt Idun h ad d e en se ntra l ro ll e og v is t e fr a m

e t b r e d t va r es p e kt e r. Der es pr ese nt as j o n var

l ag t ti l M o ld e Ba k e r i På den m å t e n f ikk

m øte de l t a k e rn e se Ein a r La r se n og S vein

R a n v ik s itt n ye b a k e r i , sa mtidi g so m d e fikk

a n le dnin g til se og s m a ke Id un , Ba K o og

Ba k e -Lin es prod ukt e r.

På de n fa g li g e d e le n h adde a dm. d ir Arne

L ø k e n i Idun et h a l va nn e n tim es t a nke ve k-

k e nd e fo red rag so m rettet s ø k e l yse t mot

" Ba k e rbran sj e n s ut fo rdrin ge r " H a n bes kr ev de n ri v end e ut v ik l in ge n so m h a r væ rt i

d ag l igvarebran s j e n De t h a r ett e r h vert b l itt

I {<1n11 H. 1/.:.l'l c' l,11i/.:./,: .\.\ er en ,li" \!u r.~<'5

e n te tt k o nkur

e v i l ha k o n se k ve n se r fo r br a n s jen I till egg e r det vese ntli ge endr in ge r av å pnin gs t idene D et igj e n e r med på å

va

t s k yves ti l se n e re p å d age n Lø ken s purt e o m d e tt e k a n få inn v irknin g på p roduk sj o ns t id spunkt Et a v h a n s se nt ra le p unk t er v a r kund e foku s K und e n e e r o ppta tt a v m a topp leve l se, hel se og le tt v inthet. E r b a k e rn e flin k e n o k ril å m ø te d e tt e? Utfo rdr in ge n l igge r i å fø lge m e d på tr e nd e r, og å se mu l ig h e t e r.

T r a dis j o n en t ro b l e lø r d age n s program avs l utt e t med en s t ase l ig fes t midd ag m e d ov e r 80 r il bord s

Anders Vangen

l<'dc11<' 111.1s/.:.i11/c1·er.111d<1rer til /1.1/.:.cri/1r ,111s1,·11.

\ 'i er i.,,. 2S ,ir " ~ !1.1r l.•.1tt c11 /<'l'II /><1siti1 · 11t1·il,li11g.

, \ 'ct/<1 u111sct11i11 ~ i 20(), 1il 1-. nc />,1 ,-,, 20 /I/ill.

\'i a i d., ~ , .111sc1ttc.

Vi trenger forsterkning på salgssiden

I )u som sokL r hor:

• f-h erfaring som h,1kcr og clkr konditor.

• Va:rL' L ' n god rcLbjonsh\'ggcr.

• OrdL·nsmL nnL·skc.

• CL1d i ,1 rcisc

• \rhcidL· schsrcndig.

• Srnd ( v innL'n I S l I-200-l.

I Lir du sporsnu I \L'drnrcndL· ,rillingL·n k,111 du konuktL' l),1g Horni p.1 rit .: 23 I-l 20 hO. M HORN) ,. BAKETEKNIKK AS

Prof. Birkdandsn:i 2-l .: · I OS I { hlo

Tlf.: +47 2 1 1-l 20 60 · Lix: +-P 22 30 09 06 W\\ ' w.horni - hakctcknikk.no

På d en fag lige d ele n ha d d e administ rerende direktør h os Idu n, Arne Løken, et h al vannen ti m es t ankevekken de foredrag som rettet søkelys et mot " Ba kerb ra nsje ns u tford ri ng er"

Produsent av

• papirposer som bakere trenger!

• Brødposer • Baguetteposer

• Bakerposer • Pariserbrødposer

Posene kan leveres med inntil 4 farger flexotrykk i egen design med eller uten plastvindu

Kontakt oss neste gang!

• Papirposer

Skole-, ernæringsrådgivere og Brødfakta å L -konferanse

Det er i ung alder de viktigste vanene legges. Det er mens læreevnen er størst, det gjelder å legge inn den kloke kunnskapen om at det er sunt å spise brød og korn.

Når lærere og rådgivere møtes til samling, gjelder det å presentere sitt tilbud. Skolen er et strategisk viktig satsingsområde for Brødfakta.

På Landsforeningen for kosthold og helses seminar med temaet "Nøkkelen til stabil kroppsvekt finnes den?", var det over 150 deltakere. Mange fra ernærings-Norge. Mange fra skolen med ansvar for barns oppvekst og utvikling.

De fikk med seg mange nyttige og nye

synspunkt e r fr a d e spe nn e n de fo re drags h o ld e rn e som LKH h ad de ut fo rdre t til å k o mme m e d s in e innerste t a nk e r og ypperste v ite n .

Fo r Brød fa kt a var se m in a re t e t go dt milj ø å p rese nt e re skoleakti v it e t e rn e i. Gratuler er m ed et vellykket seminar til Landsforeningen for Ko sthold og Helse.

"Spis

med hodet!" bilen

I Trondheims gater ruller en flott dekorert bil. Den går under betegnelsen "Spis med hodet!"bilen. Dekoren har hentet sitt uttrykk fra "Spis med hodet! Spis brød"-kampanjen, Brødfaktas aksjon for å etablere gode spisevaner hos barn og ungdom; brød til frokost, matpakke til lunsj og brød etter skoletid. Flott bil. Flott ide Her er det bare å henge seg på slik at ikke Trondheim og Rosenborg Bakeri blir alene om tiltaket.

Jorunn Ayling presenterte Brødfaktas aktiviteter til skolen på LKH-konferansen. "Spis med hodet! Spis brød!".

1.- 4.2 2004 lntenational Sweets an Biscuits Fair (ISM) , Koelnmesse. Cologne, Germany. www ism -cologne.com

5. - 10 3.2004 lnternorga 2004. 78. fagmessen for hotell, gastronomi. catering, bakeri og konditori på Hamburger Messe,

Tyskland. www.hamburgmesse de / internorga

14. - 17.3.2004 Food & Bake. Internasjonal bakeri- og konditorimesse I Birmingham, England.

28. - 31.3.2004 Herning - NORDBAG Parallelt

med lnterfair (Hotell, restaurant, catering). www.nordbag dk

24 - 28.4 2004 Siab. Internasjonal bakeri- og konditorimesse i Verona, Italia

28. - 30.5.2004

Bakery China 2004. Everbrighy Convention

"Kvalitet går aldri av moten"

• Sats på innredning fra Europas største innredningsgruppe.

• Kontinuerlig forskning gjør at Berner Laden bau ligger langt foran i teknikk og materialvalg.

• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg/ konditori til dagens behov.

• Du handler trygt når du handler med eksperter.

35 års bransjeerfaring BCK interiør & innredninger as Solheimsveien 62 A, N-1473 Lørenskog• Tlf.: +47

(entre, Shanghai www.ghm.de

11 - 13.6.2004

BKLFs landsmøte i Trondheim.

15 - 18 8 2004 International Baking lndustry Exposition, Las Vegas, USA.

Bjørn Piskemaskin RIOO

Komplett ml 100 og 40L kjele Kr. 35 000,eks.mva

27. · 28.8.2004. Idun 12-15. 10.2004 PacTecarrangerer "Idun og ELKO - massan, ldemesse" i egne l okaler Helsingfors. Parallelle i Oslo. messer for emballasje og produksjonsteknikk 4-7.10.2004 The 10th innen næringsmiddelinlnternational Trade Fair dustrien. for Bakery Equipment & Food lngredients, Krasnaya Presnya, Moskva

Eltemaskin Brukt - Nytt - Innbytte - Kjøp - Salg

B-Economique til utlandet

Dr. Lindb~s

RETURADRESSE:

Vanebo Fagpresse as Postboks 130, 2260 Kirkenær

Sunn "1atglede med energi som varer

Et stabilt. normalt blodsukkernivå og effektiv forbrenning har svært mye å si for livskvaliteten.

Dr. Lindbergs Nøttebrød og Fullkornbrød er laget spesielt for å inngå i et kosthold med lav glykemisk indeks Uevnere og langsommere blodsukkerstigning), høyt proteininnhold og gunstige fettyper.

Dr. Lindbergs brød er sammensatt av helt unike råvarer, og har et høyt proteininnhold og lavere karbohydratinnhold enn vanlige brød. Nå også bedre tilpasset større industriell produksjon!

Denne brødsalgsuksessen bør ditt bakeri være med på!

Kontakt din konsulent i NORGESMØLLENE.

NORGESMØLLENE AS

HOVEDKONTOR,

Norgesmøllene AS, Pb 293 Nesttun, 5853 Bergen, Tlf.: 55 22 49 00 www.norgesmollene.no