Baker & Konditor 11. utg. 2001 100. Årgang

Det finnes inøen lathanser i Norøe

Man

kunne i hvert fall jeg da betale lønn til ham ding er ulovlig, at det å ta må reduseres». Det er tro det, etter å ha den dagen, han er jo i seg fri uten i reell syk- ingen økning i korttidsfulgt debatten om syke- selvforskyldt bakrus? Det dom er å som å stjele fra fraværet, slåes det fast. fravær under årets valg- avfødte en mild latter og arbeidsplassen? Her er det tydeligvis ikke kamp. Ja, for den del, fra oppgitt hoderysting fra så viktig med innsats.At lenge før det.Allerede da foredragsholder: Hva er Det har oppstått nettopp dette fraværet sykelønnsordningen ble problemet? Da vet du jo mange merkelige si- er svært kostbart for beinnført, ble det på et vis at han er dårlig. Du vil da tuasjoner under prakti- driftene, teller tydeligvis klart at ingen «bolsa», vel ikke ha en medarbei- seringen av «verdens ikke. ingen misbrukte en rett der som er i bakrus på beste sykelønnsordning». til full betaling fra første jobben? Hvem som er En arbeidstaker som Det er langtidsfravæsykedag. Nei, skoft og skyld i at vedkommende kommer for sent på jobb ret som skal angribolsing, det var nok noe ikke finner at han/hun kan trekkes for det. Men pes, for her er det trygsom bare hørte skolen kan gå på arbeide, det er blir vedkommende borte deregnskapet som belastil. Der eksisterer begre- lite interessant. hele dagen og hevder å tes tungt. Så peker man pene den dag i dag. Det Jeg har inntrykk av at være syk/utilpass, utbeta- på sykehuskøer, aktiv føres protokoller, og den det ikke stemmer lenger. les full lønn. Man trekkes sykmelding, omplassesom har for mye fravær, Det er bare en som har dersom man vil gå i be- ring, attføring, pensjonekan oppleve varsel til fo- skyld: arbeidsgiveren gravelse til en bekjent, ring med mer. Det er sikresatte og beskjed om at Uttrykket varieres litt men får betaling dersom kert mye enklere å prate du neppe kan få noen med ord som «arbeids- man lyver på seg en for- om tiltak på disse områeksamen, hvis ikke for- plassen», «jobben», «ar- kjølelse. dene fremfor å ta opp holdet bedrer seg. På ar- beidsmiljøet», men man «Bli' det kaillar no, så kontroversielle emner beidsplassene derimot hører aldri at «hjemme- tar æ en tress», overhør- som skoft, latskap og må nok ledelsen gå stille- miljøet», «alkoholbruk», tes på en bussholdeplass dårlig arbeidsmoral. re i dørene. «idrett og vettløs trim» for noen år siden . En Dessuten kunne de jo eller ganske enkelt «lat- tress? En tre dagers sy- tenkes at debattantene

Jeg

husker fra den gang skap» utpekes som syn - kemelding. kunne trenge en tvilsom sykelønnsordningen ble deren. tress selv en gang i blant, innført, at mange av oss

Det

Mange

arbeidsgivere skjønt mennesker på så syntes det var drøyt at

er ingen som har opplevd at an- høyt plan blir vel ikke arbeidsgiverne skulle be- skofter, som tar et satte har spurt om hvor trukket i lønna, uansett. tale for det vi kalte selv- par dager for å pusse mange sykemeldinger de 1·-···,, ' forskyldt fravær På et opp kjøkkenet eller av- hadde til gode av «kvo- \ ..r møte holdt av trygde- runder helga med en ten». Men misbruk - nei, g kontoret, ble det spurt ekstra dag eller to fordi det er det ingen politikerett ut: om jeg ser en av været først ble godt søn- re som tør påstå at det mine ansatte «dritings» dag ettermiddag. Har finnes. en kveld, og han melder man noen gang slått fast Likevel har man anseg syk dagen etter Må at å skrive falsk egenmel- nonsert at «sykefraværet

0

Produserer (0 Brødfaktas satsing på

70.000 PRODUKTER I TIMEN BARNS SPISEVANER

4I) Ny gjær er

GAMMELT NYTT BAKO 2002

(D SVER/GEVANTNorge på 4.plass I EM for unge bakere

æ Forberedelser til

OSTEKREM , PAIER OG TERTER

æ Det ble servert "bryllupskake"

CD Bruker du din truck OGSÅ I LARVIK

FORSVARLIG NOK?

4r> IDUNMESSEN vokser gjennom veggene

Det er den umiskjennelige Callebaut smaken, selvfølgelig Med den rike, balanserte kakaosmaken ! Og så er det de utallige varianter av sjokolade for kulinariske utfoldelser. Det er den enestående, gjennomførte kvaliteten som gjør vår sjokolade så enkel å bruke i konditorprodukter; i utallige desserter og i de mest sofistikerte sjokoladekreasjoner. Vår iver etter perfeksjonisme har satt Callebaut i en unik posisjon som leverandør av sjokolade til profesjonelle over hele verden. Til enhver tid, stoler kjøkkensjefer, konditorer og sjokoladeprodusenter, på den perfekte kvaliteten de forventer seg av Callebaut. Vi har produsert denne kvaliteten helt siden vi begynte å produsere sjokolade, for nesten hundre år siden. Det er på denne måten vi har skapt det gode omdømme for belgisk sjokolade.

Gomanbakeri nedlesses i Orkdal

Mellom ti og femten ansatte vil miste jobben når

Gomanbakeriet, som eies av forbrukersamvirket Coop

Norge , legger ned bakeriet på Fannrem i Orkdal utpå nyåret I oktober tok styret en formell beslutning om dette og dermed samler Coop bakerivirksomheten i Midt-Norge i bakeriene i Trondheim og Verdal.

De 23 ansatte har fått tilbud om jobb i Trondheim.Til

Adresseavisen opplyser daglig leder Pål Rosvold ved bakeriet på Fannrem at de ansatte ved Goman-bakeriene i Trondheim og Orkdal vil bli likestilt, og at oppsigelsene vil følge ansiennitetsprinsippet. Noe som betyr at de fleste oppsigelser like godt kan komme i Trondheim som på Fannrem.

Til samme avis uttaler direktør Osvald Vatland i Goman Holding at tre bakerier i Midt-

Norge er for mye. Nedleggelsen vil føre til at de på denne måten sparer flere millioner kroner i året mener han. Produksjonen ved bakeriet på Fannrem vil nå bli overtatt av bakeriene i Trondheim og Verdal etter nedleggelsen.

Ga111111el oppskriff air ny siv i Tro111sø

I september kom salget av Kurbad-brødet igang i en del matvarebutikker i Tromsø.

Brødet er basert på en gammel hemmelig oppskrift som var blitt frigitt av ledelsen ved

Kurbadet i Tromsø

Det var Tromsø Bakeri som

Møllehjulet

Etter en lengere drakamp kjøpte den tidligere disponenten ved Volda Elektriske Mylne, Elias Moe mølla. Etter at Felleskjøpet la ned driften i 1999 har Mylnas skjebne vært usikker

fikk tilbudet om å selge brødet med den betingelse at oppskriften ble fulgt til punkt og prikke. Responsen ble ganske overveldende , for resultatet har blitt at dette brødet allerede er blitt det brødet som bakeriet selger mest av De har

økt omsetningen og ansatt en ekstra baker. I dag er det ti butikker som selger brødet Brødet veier det dobbelte av vanlig kjøpebrød og koster 20 kroner Noe folk er mer enn villig til å betale

ruller fortsatt i Volda

Elias Moe satser nå på å produsere mellom 150 til 200 tonn matmel. Da produksjonen ble nedlagt produserte de omlag 125 tonn. Moe er optimist og tror det skal være mulig å produsere 500 tonn i året. De

melsortene som lages er havre, bygg og hvetemel. Tidligere har både NKL, Spar, Sparmat, Rimi og ICA hatt mel fra mølla i sine tilbudsvarer.

Solbrød 111ed flere filialer

Solbrød i Bergen satser på egne filialer 13. september åpnet de nytt utsalg i det nye Langevågsenteret. De er kjent for å satse på varm mat og Bergenske spesialiteter. Komle er et eksempel på det. Legg også merke til det bugnende vareutvalget i diskene til Solbrød Spiseri og Konditori. Foto: Sverre Holm.

Et «(trehodet>> fremstøt for å fremme franske bakertradisjoner og italiensk pizza har ført til at Groupe LE Duff er blitt en verdensomspennende maktfaktor når det gjelder produksjon av frosne bakervarer.

Arne W Wisth

Det hele startet i 19 7 0 da Louis Le Duff tok sin markedsføringsutdannelse i Angers, Frankrike og deretter dro til Kanada for å studere buisness Universite de Shelbrooke Der åpnet han sin første restaurant i nærheten av universitetet, og satset på fransk bakverk. Tilbake i Rennes, Frankrike, startet han cateringkjeden Restaurel. Dette ble så lukrativt at i 19 76 etter å ha studert franskmenns matvaner !an-

Bakeri

Konditori

serte sitt nye prosjekt - en slags fransk kafe-restaurant: La

Brioche Doree Dette var et prosjekt basert p å folk i farten som inkluderte en «takeouc-service » til folk med hastverk. Til frokost kunne en få Croissants og varme og kalde drikkev a rer Til lunsj, sandwiches , salater, varme ostesmørbrød , pizza og andre varme

Kjøp - Salg - Innbytte - Brukt - Nytt

Prosjektering-Taksering

Storkjøkken Utstyr als Service og reparasjoner

Tlf.: 71 57 25 25 - Fax.: 71 57 25 20- Mob.: 917 09 103/971 67 476

Postadresse: P.B. 2256 6503 Kristiansund N. Norway

Besøk s adresse: Omagaten 8-+ 6517 Kristiansund N. Norway . ,' både manuelle og automatiske fra

Sigma bollemaskin med vektområde 40 - 110 g. x 30 deler Justerbar virketid 0-60 sek Maskinen gjør seg automatisk ferdig , mens du legger p å neste brett. Et bevis på at kvalitet ikke alltid må være dyrt

B.K.S. Utstyr A/S = det du trenger i ditt bakeri eller konditori av nytt eller brukt utstyr

en e

Bridor har blitt av stor betydning under paraplyen til Groupe Le Duff. Her fabrikken i Rennes.

retter. Til kvelds var det et assortement av Viennese pastries , varm sjokolade og te og egne barnemenyer I dag finner en La Brioche Doree bl.a. i London , Buenos Aires , Luxembourg, Osaka, Montreal, New York og Singapore.

Pizza begynte å bli er «problem » for franske spisesteder og LE DUFF bestemte seg for å prøve med det som nå er kjent som Pizza del arte et Pizza Lucio Noe som ble en øyeblikkelig suksess. I dag er dette nummer 1. når det gjelder franske pizzarestauranter med sine iøyenfallende bygninger.

Det neste som ble innlemmet i kjeden var Fournil De Pierre i 1980. Ideen var å «gjenoppdage » de gamle baketradisjoner Lokalisert i de travleste shopping-sentrene i Paris med 60 brødsorter i assortementet. Bakt på tradisjonelle brødoppskrifter med utsøkte melsorter og utsalg hvor det var skapt en atmosfære innrammet i murstein og treverk som straks slo an hos publikum.

I 1986 entret Bridor det gryende markedet av Vienna pa stries og frosne bakervarer det europeiske markedet. De var i stand til å tilby et unikt konsept som allerede hadde fått innpass i Europa, Amerika, Syd Afrika og Japan. Ved å sl å seg sammen med Le Duff med sin srore in-

ternasjonale erfaring ble dette et solid tilskudd til konseptet.

Bridor var en pioner i bruk av moderne teknologi og i 198 7 kom de i gang med sin første fa-

- Kvalitet skal ikke forringes av masseproduksjon, sier direktør Jean-marie Laplanche i Bridor.

brikk i Montreal i Kanada , beregnet for det Kanadiske og USAs marked.

- Jeg husker vi var i tvil, sier president Jean-Marie Laplanche i Bridor, da vi nylig besøkte deres topp moderne bakeri i Rennes, Frankrike.

- Vi var rett og slett redd for å bli for srore på den tiden. Vår policy var å skape bakervarer av høyest mulig kvalrtet. Men raskt ble vi overbevist om at et slikt samarbeide ikke ville gå ut over kvalitet. Mens Le Duff forsikret oss om at de heller ikke ønsket at vi skulle øke produksjonen , hvis det ville gå ut over kvalite-

ten. Slik ble det til at vi nå er under samm e paraply - Groupe Le Duff. En sitiuasjon vi trives i, legger han til.

Da vi fikk en omvisning på fabrikken i Rennes fikk vi streng beskjed om at her var det fotoforbud: -Våre hemmeligheter vil vi bevare, sier Laplanche.

Det vi far vite er at melet som bruk es i produksjonen er en utsøkt kvalitet. En blanding av amerikansk og europeisk hvete. Smøret kommer fra utvalgte bondegårder i Bretagne.

- Og smør er noe vi bruker mye av. Vi kan for eksempel ikke avertere med at

vi alltid det beste Og Laplanche legger ril: - For å lage god Viennese pastry må du være en god «lytter». Deigen er i «live »

.. .det er fremdeles ting som en maskin ikke behandler like godt som et menneske ...

det. Alt sukker og gjær kommer i flytende form. Derre på grunn av at at de ikke skal utsette for temperatursjokk under produksjonen og slik at de opprerrholder alle sine kvaliteter. Rosinene vaskes to ganger og aprikosene vi far fra Marokko er av dem som høstes allerede første uken av innhøstingen for at de ikke skal bli for vannholdig. Utvelgingen av sjokolade er også et kapittel for seg. Der forlanger

bit av den knadde deigen plassert på brett og får hvile en god stund. I en slik prosess er der fremdeles ting som maskiner ikke behandler like bra som et

Den beveger seg, den slår, den snakker ril dem som forstår å lytte til den. De som jobber her kan med et enkelt blikk på baksten være i stand ril å forstå dens språk og steppe inn når de ser at noe er galt med den. Deig er akkurat som deg og meg: den trenger hvile, finne ens egen plass og gjenvinne styrke etter å ha blitt trukket, slått på og lengde og høyde på den hele tiden har blitt forandret. Så etter en prosess blir hver våre produkter fremhever helse. I våre croissanter bruker vi omlag 40 prosent ekte smør. Vi reklamerer derfor med «pleasure». Det skal være smakfullt. Akkurat slik kundene ønsker

menneske. Dette tar våre fagfolk seg av og trer inn i produksjonen når de ser at det er nødvendig, avslutter Laplanche.

Vi forlater et imponerende bakeri som blant annet «spruter » ut 70.000 produkter i timen.

Og de er bare en liren del av firmaet Groupe Le Duff, som samler selger for 4 50 millioner dollar i året, har 4.200 ansatte, 503 restauranter og 5 store fabrikker i virksomhet - strategisk

plassert. Produkter som går ril Sør- og Nord-Amerika, Europa , Afrika og Asia. Nylig er de kommet på det kinesiske markedet med sitt store potensiale. Tenk om de kommer ril Norge!

«Hemmelighetene» strømmer ut fra bakeriet hos Bridor. Opptil 70.000 produkter kommer ut av ovnene hver time, og kvaliteten er topp.

Else ,,sprossa,, Rønnevia med bok om samle bakerovner

Opprinnelig er hun kjent som rådgiver for restaurering av gamle hus. På bakgrunn av det arbeidet gjennom 20-30 år har hun opparbeidet en ekspertise som er viden kjent. Tilnavnet «Sprossa» f,kk hun siden hun opprettet kontakter med eksperter og selv designet sprosser som passet til vinduer som skulle passe inn i de gamle hus.I forbindelse med dette arbeidet begynte hun for 14 år siden å interessere seg for de gamle bakerovnene som er blitt brukt her i landet helt siden 1200-tallet. Resultatet er blitt boken «Bakaromnen» som ble lansert i oktober.

Arne W Wisth

Ito store permer har hun samlet utklipp og notater, og boken viser at hun har tatt tak i en viktig del av fagets historie. Hun har funnet fram til et 20talls gamle ovner som geografisk er spredd over hele landet. Fra Vadsø og Pasvik i nord til Saltholmen Fyr i Lillesand i sør har hun gjenoppdager gamle bakerovner. De fleste stedene har hun besøkt:

-Ja, for å fortelle en slik historie trenger en tid. En rekker ikke å gjennomføre et slikt arbeid i løpet av ett år eller to, kan hun fortelle.

- Men hvordan begynte denne interessen å gripe tak i deg?

- Det hele begynte vel da min mormor rok meg med til Brekkestø og lot meg bake et lite brød i den gamle bakerovnen. Det ble et varig minne. Duften av nybakt brød, nyrørte bringebær og nykjernet smør. Hvordan

Hun oppmuntrer og gir praktiske råd til dem som ønsker å restaurere gamle hus. Hun har utarbeidet tapetkolleksjonen NORSK ARV som er en kolleksjon som består av 12 design fra slutten av 1700-tallet og frem til 1940 årene. Nå er hun kommet med den første bok som noensinne er skrevet om de gamle bakerovner i Norge.

kunne denne atmosfæren gjenskapes? Etter hvert fikk jeg ta del i lærdommen. I 1991 sykler jeg rundt her i distriktet i Lillesand og solgte store pyntebrød til 90 kroner stykker' Folk betraktet meg vel som noe gal. Brødene veide 2,5 kilo, men jammen fikk jeg solgt alt jeg bakte. For meg var det en tilfredstillelse å se på reaksjonene. De «gamle» brødene fair i smak hos dem som kjøpte.

I boken tar hun for seg en del av denne forhistorien. Her er det innlegg om Ingrid Espelid Hovig, Trond Moi og Pascal Dupuy Hun forteller om økologisk brødbakst på Hadeland og tar for seg reparasjoner og det å

Tor-Herman Næss i Brødfakta var så imponert at han omgående bestilte flere bøker da han var på besøk. Bøker som han mener er «Årets julegave». Skiltet de holder sammen er også laget av Else Rønnevig.

bygge tradisjonelle bakerovner. På bakgrunn av dette har hun i dag opprettet et samarbeide med Jørul som kan gjenskape og bygge nye deler til gamle bakerovner.

- Dette for å vise at i denne sammenheng bør en gå grundig til verks. Ikke gjøre som de gjorde da de skulle gjenskape den gamle bakerovnen på bakermuseet på Maihaugen på Lillehammer. Den er helt feil. Der har de brukt Leca-blokker. De som sto for utformingen av den burde visst at Leca-blokker ikke holder på varmen. Den er nærmest ubrukelig til brødbaking på gammelt vis, er hennes kommentar.

Boken er på 300 sider og rikt illustrert med både fargebilder

og tegninger. Den er skrevet på 50% moderat nynorsk og 50% bokmål. Kanskje er det noe overdrevet da at det er Engelsk summary? Oppskriftene er mange og det viktigste er ar endelig er der kommer en bok om de gamle bakerovner - den første.

- Ja, så verdifull er den ar vi i Brødfakta anbefaler den som den perfekte jul ega ven i år for alle i den norske bakerstanden, sier Tor-Herman Næss i Brødfakta.

Boken kommer ut på «Der Norske Samlag» og koster kr.398.

Vi kan merke oss Else Rønnevigs avslutningsord: - Ild, brød og «urting » fenger all rid menneskers interesse.

Trønderne har få11 si11 e9ei TRØNDERBRØD

Reidar Helgesen

Der er Norg es møllene som lanserer det, skjønt lansere r og lanserer, fru Blom. I sin rid laget

Hans O lav Sørensen, Ole Erichsen og undertegnede også «Trønderbrød ». Lanserte der sågar m ed brask og b ram under VM i Laht i og ved hjelp av ingen ringere en n Bjørn W irkol a.

Men d e t brøder er altså hi storie, og Norgesmøllene «st jeler» n å navner.

Introduksjonen og lanserin gen er basert på Norges m ø llenes gode erfaringer med

Sp le isebrøder i Bergen. Mens en krone av h ve rt solgte brød i

Bergen so m bekjent går ril

Statsråd Lemkuhl, går er tilsvarende beløp av Trønderbrød-sal-

Boulino - en smakfull oppleYelse

Dette bakverket er en kombinasjon av kake og brød. Det inneholder frisk vani ljesmak og rosiner. Boulino er et populært bakverk som passer for bakere som vil utvide sitt sortiment Mixen inneholder bakepulver så den trenger ikke forheving. Kun kort hviletid etter oppslag og deigen kan lagres i dypfryser

ger ril Byåsen Håndball Elite. Meningen er at de innkomne midlene ska l deles mellom

Byåsen Håndball og et annet ve lferdstiltak. Man vil opprette e t utvalg som ska l vurdere tildelin g av denne delen av det innkomne.

Byå se n H å ndball ska l medvirke ril marked sfø ring av brøder i naturlige PR-sammenhenger.

Ny cclo-rader»

Det lyde r so m utrolige tall n år en hører at Kønig som i tillegg ri l an n et utstyr ri l bakeribransjen kan levere bollemaskiner i over 900 utførel se r. Nå kommer de med en n y maskintype som kan leveres i 5 forskje lli ge modeller med bet eg nelsen Minirex. Di sse tilbys n å som leasing fra firmaet Dynarec som har inngått et samarbei d med Elcon Finans om dette.

Bakere v i h a r s n akke t m ed mener at en leasing i dette tilfei-

Norgesmølle ne mener a t de h er h ar g itt trønderbakerne en god mulighet ril å skaffe bl es t om brød generelt og Trønderbrøder spesielt. Bakerne kan slå seg på brystet og vise ril at de virkelig gjør noe for «trengende » idrettsforeninger i nærmiljøet.

fra

le kan være e n god og lønns om ide.

Jeros vaskemaskiner og platepussere

Utførelser i rustfritt stå I Beste danske kvalitet.

Ta kontakt for et pristilbud . UNIBAKA/S

Telefon : 67 07 30 00

Telefax: 67 07 30 01 www.unibak.no

Unibak A/S nå eneforhandler for Jeros i Norge.

JEROS 8110 vaskem askin

Brew til redaktøren

Du setter fingeren på mange viktige områder innen våre fag, og det trenger vi i scor grad. Vi skulle h a tt flere spark bak, eller kanskje på skinnleggen, så vi våkner.

Vi blir fæ rre og færre for h ve rt å r. Jeg tror at i noen av tilfellene har det no e med det du sette r fingeren p å i BK nr 9: Kvalitet , ferskhet, motivasjon og varekunnskap hos alle, og at det e r lov å smile.

YRKESSTOLTHET!

Er der foresatt e r ord som er i bruk , og kj e nner bakerne ril hva ordet betyr ?

Som mangeå rig medlem av prøvenemnda for bakere i Østfold (leder i mange år ), sy-

n es jeg tendensen gå i retning av at, «det er ikke så nøye » Jeg setter imidlertid faget mitt høye, og er sto lt av å være baker.

D e t er også mange andre som h a r mitt sy n på faget, men uten å sk jæ re a lle over en kam , synes jeg læ rlinge ne kan for lite , rent h å nd verks me ss ig. Derre er ikke læ rlin ge n s sk yld , det er de so m h a r ansvar for opplæringen, fra vid e regåen de skole ril de er i m å l. Jeg har inntrykk av at faget vårt sn a re sorterer under kokkefaget i videregående skole , i h vert fall i våre fylke. Mul ig jeg tar feil?

Skal fager våre leve videre, m å vi sø rge for at det er mulig. Den h å ndverks messige delen ved opplæringen, er ikke god nok.

Vi i prøvenemnda i Østfold, h a r mottatt kritikk, for at vi ikke gjør so m andre prøvenemnd e r n å r d e t gjelder når kandidaten skal fa greie på hva prøvearb e idet ska l b es t å av. I læreplan for videregåe nd e opplæring, kapittel Il stå r det : kandidaten skal ikk e kunn e forutsi hvilke m å l i læ replan e n e ll e r h vilke konkre t e a rb e id soppgave r han / hun skal bli prøvd i. Decc e skulle gi lite s lin gre monn for lokale varianter, eller kanskj e det er jeg som car feil. Denn e rege l gjelder forøvrig for begge våre fag.

Asle Skoglund, Asbj. M. Skoglund AS, Sarpsborg

«Det kunne vært langt bedre»

R e d ak tøren s mor so mme og selvkritiske led e r i BK nr. 9 gav meg

m o t til å ca frem e r prosjekt jeg foreløbig hadde lagr p å is

Selv om bakere i land og by mener de har verdens beste brød og kaker, hje lper det ikke meg.

J eg k a n bare bedømme det jeg får kjøpt til e nhver tid. Jeg far god hjelp. Folk som kjenner min tvilsomme fortid i bakerfaget, kommer med tri s te erfaringer og sier: - Hva synes du ?

Stadig er jeg p å leting, men m å sva re: - Også jeg er trist , ja me get tri s t. Det kunne være lan g e bedre!

Nylig var jeg i en stor begr avelse. Til slutt i be ve rtningen ble d et b å re t inn store bløtkak e r. Jeg ble n ær me st rase nde, redd og bedrø ve r p å bakerstanden s veg ne Hvordan går det an kjære venner - ril høy pris å levere sånt skvip?! Først sukkerbrødet. Helt ut e n s mak (og egg). Ec tynt lag simpelt sy ltetø y, og en masse «krem » so m vokste i munnen. Det hele bund et sam men med mandeldr å p e-marsipan. Absolutt uten frukter og bær. Hvordan hadde d er være med sukkerbrød m e d smak av egg eller mandelbunner, frukter, ristede mandler / nøtter ?

«Gammelt nytt»

Rent tilfeldigvi s, s iden jeg for lengst er p e n sjo nere baker, kom jeg til å le se i Deres blad «BakerKonditor » en artikke l av Wenche Frølich so m fanget min interesse.

Er egentlig en spesiell gjær for sø re deiger noe nyre ) I min tid som bake r, bakt e vi en rid med svensk gjær som ble importere av et norsk firma. Jeg synes å huske at fabrikken/gjæren het «Kronjasc » Jeg e r sikker på ar

d e n var sve nsk og vi fikk to ryp e r Det begynner å bli mange å r s id e n n å, men jeg tror det var Pal s so m imporcerce , om jeg ikke hu sk e r feil.

D e n bakeren som jeg b esø kte da jeg fikk lese Deres blad , kunne også forcelle at han i mange å r h adde kjøpt tørrgjær fra Palsfransk gjær. Hele fra den gang importen st a rtet, mener han at det va r en spesiell gjærrype for søte d e ige r.

Eller det a ller beste - krans e kake-bi eer i likør.

Aldri har jeg sett så mange h a lvs pi ste kakestykker, eller høre så man ge !<lager i etterkan r. Så vidt jeg vet og har se tt, så har norsk e bakere tjent gode peng er i mange år. Det er vel unt etter s lit et, men nå synes j eg at eiden e r inn e til å gi litt tilbak e til kundene, og dermed til seg selv og fr e mtiden

Rof Thune

Det e ne s te «n ye » ved at Idun la ns ere r e n gjærrype for søte d e

ger, m å være at man også her m å innrømme at ikke en gjærrype pas se r b es e cil alle formål. Det hevd et d e n e mlig hårdnakke t i min eid! Men altså: En spesiell gjær til søte deiger er ikke no e nytt

Med bakerhilsen fra R. B. H åkonsen, pensjon ert baker

d norsk inns

Nina Skjelbred

Lars Erik Istad fra Vollen Bakeri NS og Mariann Samdal fra Trondheim Kokk- og Sruerrskole representerte Norge under Europamesterskapet for unge bakere i Luzern, Sveits i dagene 13. ril I 6. oktober.

Europamester ble Anna Arvids fra Sverige foran Doris Burkhard fra Sveits og Christina Bøhm fra Danmark Sverige gjorde en fremragende innsats siden de også rok med seg hjem prisen for beste nasjon.

Hjemmepublikumet fikk noe ekstra å juble for siden Stefanie Scharer fra Sveits vant krearivirersprisen. I år ble denne prisen delt ur for de beste kuvertbrødene/rundstykkene

I tøff konkurranse med kollegaer fra Danmark, Finland, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Polen , Sveits, Sverige , Tyskland og Østerrike

15 i EN for I

ble der en dele 4. plass for de to norske deltagerne i mesterskapet. Etter en verst tenkelig stare på sin konkurranse kom Lars Erik og Mariann med en meget god innsats i resten av konkurransen.

Som tidligere år, er det to deltagere og ett jurymedlem fra hver nasjon. Tore Sigernes fra Vollen Bakeri NS i Asker var norsk jurymedlem.

I løpet av konkurransetiden på 5 rimer, bakre hver deltager seg gjennom 5 oppgaver; brød, wienerbrød, boller, småbrød, og dekorasjonsbrød eller pyntet kake. Hver oppgave var i reglene nøye beskrevet med antall og veke. Totalt var det 198 enheter som ble produsere. En utfordring i tillegg ril selve arbeidsoppgavene og eiden , var jo selvsagt ar Lars Erik og Mariann måtte bruke vertsnasjonens råvarer og i tillegg arbeide med ukjente maskiner og utstyr i et nytt lokale

Mariann Samdal og Lars Erik Istad.

19e bakere

Europamesteren Anna Arvids.

Mariann, Lars Erik, Rune Yalestrand og Tore Sigernes. Sigernes ble hedret av sine europeiske kolleger ettersom dette var hans siste mesterskap som dommer, et verv han har hatt i 15 år! Nils Frium var ikke tilstede da bildet ble tatt .

Anna Arvids' utstilling.

Mariann Samdal med ett av sine bidrag.

Musikk var tema. Dette er bidraget til Birgit Miiller fra Østerrike .

Noe av det Mariann Samdal presterte.

Bronsevinner ble danske Christina Bøhm.

Ny matmerkinø for norske spesialiteter

Et nytt Spesialitet-merke

skal i større grad gjøre det mulig for forbrukerne å finne fram til mer spesialiserte og nisjepregede norske matprodukter. Den nye merkeordningen skal bidra til økt mangfold, kvalitet og verdiskaping både når det gjelder produksjon og handel med norsk mat.

Den nye Spesia lit et-merkingen er en videreføring av den eksisterende Godt Norsk-ordningen, der egne kvalitetskrav og norsk opprinnelse utgjør hovedkriteriene. For å bruke det nye Spes ialitet-merket må matproduktene i tillegg dokumentere sine spesielle fortrinn. Begge merkeordningene drives av Matmerk, som er der nye navnet på det som tidligere var Stiftelsen Godt Norsk.

- Endrede vaner og holdninger hos forbrukerne sammen med en skjerper konkurranse innen varehandelen innebærer betydelige utfordringer for norske matprodusenter. Det er derfor et mål å stimulere til en mer variert norsk matproduksjon med kvalitet som viktigste stikkord. Det nye Spesialitet-merket ska l bidra til økt mangfold, både for forbrukerne og produsentene. I løpet av et par år mener v i 200 norske matprodukter bør kunne

HAR DIN BEDRIFT:

ikle seg det nye Spesialirer-merket , sier administrerende direktør Einar lngvoldstad i Matmerk.

BORT FRA DET

ORDINÆRE

Utviklingen av det nye

Spesialitet-merket har skjedd i nær dialog med norske matvareprodu se nter.

- Nordisk samarbeid og sa mmenslutninger innen handel snæringen har utvikler seg til å bli en trussel for matvareindustrien. Vi tror mange norske produsenter vil ha mye å tjene på å bevege seg bort fra det ordinære og mot det mer spesie ll e. Dette mener vi ytterligere vil motivere kjedene i varehandelen, sier lngvold srad

GODT NORSK I NY FORM

I tillegg til lanseringen av det nye Spesialitet-merket framst å r også der velkjente Godt Nor skmerker i en ny - men foresatt lett gjenkjennelig - form.

- Tre av fire spurte svarer at de kjenner til Godt Norsk-mer-

• Problemer med brødkvaliteten?

• Dårlig økonom i?

• Perioder med lite fagkompetanse?

VI HAR KOMPETANSE PÅ:

• Mel og melkvaliteter.

• Bruk av tilsetningsstoffer, fett og fettprodukter.

• Baking med sur og skolling til bedre brødsmak

• Oppgradering av res ept, bakeprosess,= økt kvalitet på det ferdige produkt , l ave re pris og bedre ø konomi.

• Kalkulerte resepter, IK-m at styring av bakeprosessen

~~t!fJ!'jl&fits

Ring i dag: 90 97 32 46 - 73 91 34 14

ket. Det setter dette merket i en unik posisjon. Vi har likevel valgt å gi merket en vis uell og strategisk vitalisering, sier lngvoldstad. Han mener markedsposisjonen ril Gode Norskmerket vi l gjøre det ri l et lokomotiv for det nye Spesia lit etmerket.

MILEPÆL

Matmerk - Norske Matmerke r er samt idig fra og med 8. oktober der n ye navnet på der so m siden 1994 har vært Stiftelsen Godt Norsk.

- Målet for etab leringen av organisasjonen og Godt Norskmerket i 1994 var å bidra ri l å styrke konkurranseevnen ril norske landbruksprodukter. Dette arbeider vil bli videreført i Matmerk, men n å under flere merkeordninger. Denne omleggingen inneb æ rer da også en milepæl i organisasjonens heller korte liv, sier lngvoldsrad.

Utviklingen av det nye navnet , Spesialitet-merket og moderni ser ingen av Godt Norskmerket har skjedd i samarbeid

med norske Scandinavian Design Group

BESKYTTELSE

I tillegg til Go dt Norsk -m erker og Spes ialitet-ordningen vil der etter plan e n ne ste år også bli innført en tredje offentlig merkeordning for lovbeskyttelse av norske matprodukter med klare sæ rpreg. Denne ordningen vil eksempelvis kunne gi er produkter navnebe sky ttelse når dette er bygger på tr adisjon og rilknyrrer er spesielt geografisk område. Al le merkeordningene vil bli administrert av Matmerk.

- Norge har en rekke produkter som vi l kunne ra betydelige konkurransefortrinn ved å bruke merking. All den rid vi utvikler vårt produktspekter er det behov for å bli tydeligere og bedre tilpasset de forventningene og kravene som forbrukerne i stadig ster kere grad stiller ril mat. Gjennom merkeordningene har vi som mål å bidra ril denne utviklingen, sier Einar Ingvoldsrad i Matmerk.

Kontaktpersoner: Administrerende direktør Einar lngvoldstad, telefon 24 14 83 03 , mobil 90 84 39 41 Informasjonssjef Bernt Ellingsen , telefon 24 14 83 0 I, mobil 90 57 72 77

Hvis suppen hadde vært like varm som vinen, og vinen like gammel som fisken, og fisken like ung som tjenestepiken, og tjenestepiken like villig som vertinnen, - da ville det ha vært en vellykket middag. ukjent opphav

Arbeids1ilsyne1

aksjon 11101 iruckulykker

Hvert år meldes det om 30-35.000 arbeidsulykker

i Norge, og det er trolig bare halvparten av det faktiske antallet. Truck er en av de maskinene som er involvert i flest ulykker. Arbeidstilsynet aksjonerte den I 7. oktober ved å kontrollere ca 300 virksomheter for å redusere ulykker og skader ved bruk av truck.

De fleste av ulykkene ved bruk av truck skjer under arbeid innenfor industri, produksjon og lager / cransporc Ulykker skjer oftest ved påkjørsel, n å r lasten faller av, når trucken velter eller ved fall fra truck.

PÅLEGG TIL KNAPT

HALVPARTEN AV VIRKSOMHETENE

Arbeidstilsynet varsler pålegg for 44% av de 322 virksomhetene som ble kontrollere i en landsomfattende , uanmeldt aksjon onsdag 17. oktober. Måler med aksjonen er å redusere antall arbeidsulykker som skjer ved bruk av truck, og er en del av en nordisk innsats.

• 63% av påleggene ble gitt for tekniske mangler eller manglende varseismerking og bruksanvisning.

• 18% av påleggene skyldes manglende regelmessig vedlikehold og kontroll.

• 9% av påleggene ble gitt der virksomhetene ikke har vurdert farene ved bruk av truck.

• Kun 3% av påleggene ble gitt for manglende opplæring.

• Resten av påleggene ble gitt for andre forhold som dårlig organisering av trucktrafikken i virksomheten og bruk av uegnet kurv ved personløft.

Et viktig mål med aksjo nen var å gi informasjon om ulykkesforebyggende arbeid , hva som kan gå galt og hvorfor, hva bør gjøres , og hvilke krav som seill es. Det ble foretatt kontroll av 5 7 1

trucker. De knapt 100 inspektørene har møtt både ledelse, verneombud og truckførere.

17% av virksomhetene opplyser ac de har hatt truckulykker med personskade de sis te 2 årene Nesten halvparten av de spurte truckførerne kjenner til ulykker eller nestenulykker ved bruk av truck.

Resultatet viser at det står bra ei! med opplæringen av truckførerne, og at det er på den tekniske s iden vi avdekker mangler. Dette gjelder førervern, setebelte, lyd-/lyssignal og norsk advarselsmerking og bruksanvisning. - Ulykkesforebyggende arbeid ved truckkjøring omfatter også i høyeste grad omgivelsene i truckens arbeidsfelt , hvor det ofte viser seg at utenforstående blir påkjøre, klemt eller truffe t av lase. Dette så vi sist i en stygg ulykke som skjedde på Sunnmøre nylig. Der ble en mann truffet av last som falt av en truck. I en hektisk arbeidsdag er det derfor viktig av virksomhetene har vurdere risikoforholdene for arbeid med truck og funnet tiltak for å bedre forholdene. 9% av påleggene retter seg mot mangler på dette, sier prosjekcleder Heidi Rudshaug i Direktoratet for arbeidsti lsynet. Tilsynene i alle de nordiske landene har i løpet av oktober

gjennomføre tilsvarende kontroll for å foreb ygge arbeidsulykker ved bruk av truck. Dette er ett av Nordens bidrag i forbindelse med Europei sk arbeidsmiljøuke 200 J for forebygging av arbeidsulykker i Europa.

I

For mer informasjon, kontakt Di r ektoratet for arbeidstilsynet

Divisjonsdirektør Nils-Petter Wedege, tlf. 22 95 70 02, e-post: nils-petter.wedege@arbeidstilsynet.dep.no

Prosjektleder Heidi Rudshaug, tlf 22 95 70 76, I e-post: heidi.rudshaug@arbeidstilsynet dep no Informasjonsrådgiver

Jens Z. Meyer, tlf 22 95 71 29, e-post: jens.meyer@arbeidstilsynet.dep.no

Bakeri & Konditori til salgs/leie

Godt innarbeidet Bakeri og Konditori vurderes solgt til personer med stå på innstilling.

Bedriften er moderne og godt utstyrt og med en stabi l og god kundemasse.

Beliggenheten er på Sunnmøre i naturskjønne omgive lser med gode muligheter til aktiviteter på fjell og fjord.

Bedriften har en god økonomi og stab il arbeidskraft.

Omsetningen i år ca. 14 mill. med muligheter for å øke dette med riktig innstilling.

Selges eller leies ut grunnet helsesituasjon.

Kun seriøse henvendelser. For nærmere opplysninger ring: Moritz Bakeri & Konditori AS , 6220 Straumgjerde Tlf. 922 03 629 , 922 03 632 eller 922 03 631

Nessen har vokst ut aJenno

Det var store forventninger til /duns ldemesse som ble arrangert 28 . - 29 . oktober 200 I. Tidligere har denne messen blitt holdt innenfor /duns vegger - i et lagerlokale. Denne gang var det bygget opp et teltanlegg med direkte tilknytning til /duns lokaler på Sandaker. 900 kvadratmeter, hvor det utrolig nok kom over 1300 besøkende på de to dagene.

Arne W Wisth

Med alle sine sa marbeidspartnere som er tilknyttet Iduns serviceapparat har messen et innhold som int e re sse rer alle b a ker- og konditorb edrifter i Norge. Gjennom sine samarbeidspartnere har messen og så et sterkt internasjonalt preg. I tillegg er Unibak , Fremo Norge og Horni Baketeknikk på plass på maskinog innredningssiden.

Unibak hadde 200 kvadratmeter til disposisjon, hvor dere s produksjonslinje fra sveitsiske Rondo Doge kan skje vakte størst oppsikt. En produksjo n slinje som popul æ rt har fatt «kjælenavnet » «J ess heimlinjen » s iden den i over err å r har stått til utprøv-

Hjemmebakeriet Jessheim har fått en pris som Gunnar Clifford hos Unibak viser frem.

ning på Hjemmebakeriet AS på Jessh e im , hvor de har høstet gode erfaringer. Linjen kan bake både sm å brød, Chiabarra og wienerbrød , noe som ble ettertrykkelig demonstrert p å messen

Rondo Doge har til og med gitt Hjemmebakeriet en «pris » for hjelp til utviklingen av produksjonslinjen - en stor klokk e med inskripsjon.

- Vi er storfornøyd, med å være med på messen , uttalte daglig leder i Unib a k AS, Gunnar Clifford. Og la til:Samarbeidet mellom Idun og Unibak har fungert utmerker. Vi har i likhet m ed Idun forberedt mes se n i et helt å r. De produktene som Idun leverte til våre d emon stra sjoner av maskinen e va r fant as ti ske

- N å e r det jo snart BAKOmess e. Satser dere ikke mer d e r?

- Det e r jo to forskjellige segment e r Mangfold et er vel større på BAKO , hvor jeg forresten sitter i sryrer. Det en vel kan si er at dette e r en god innkjøring foran BAKO-messen for vårt vedkommende. Denn e messen er blitt veldig viktig - noe vi ser p å responsen. Nå har vi blant annet 7-8 kunder som ska l følges o pp , og salget ellers av utstyr har væ rt bra. Av n yheter kan vi nevne «Roll-in » kjøl e og fryseskap fr a Gram so m det har vært stor interesse for. I korth e t vil jeg sammenfatte messen slik : - Den e r en utfordring som vi er godt fornøyd med, og en messe vi h åper å være m ed på også om tre å r, avslutter Clifford

D ag lig leder i Fremo Norge, Trond Haraldsen , virket lik e for-

veggen var teltene satt opp.

fl es te stand s. En hel tr a iler kom vi med fra Tj ø me Besøket var jo også overveld e nde.

- Hv a m ed salget?

- I grunnen selger vi ikke mye på en messe, men det er veldig v iktig å være der og h a kontakt med gam le og nye kunder. Denne gang fikk vi mang e nye kontakter og vi ser at vi har lagt et godt grunn lag på lang sikt som vi er godt fornøyd med O den se var se lvsagt der og vakte kanskj e størst oppmerksomhet med sin overtrekksmarsip a n «Orange med smak» BaKo utvikler stad ig noe nytt på emba ll as jesiden , men kan skje fikk

direktør, Arne

var stolt over sine medarbeideres

Daglig leder i BaKo, Roger Melbøe, hadde mye å tilby. nøyd: - Først og fremst må jeg berømme !dun s ansatte. Maken finne s ikke. De sto på sent og tidlig for å hjelp e oss ril rene, sid e n vi skulle ha inn utstyr på de

de størst oppmerksomhet når det gje lder deres hansketilbud for behandling av matvarer i utsa lget. Bakeline viste tydelig at de

Utenfor

Iduns

Løken,

innsats.

1

vessene

Trond Haraldsen i Fremo Norge hadde utstyret på plass.

ikke lengere er bare frosne deiger. Deres Presti Mousse fra Ponthier kommer nå for fullt i norske konditorier, og fra samme leverandør er frosne eplefyllinger blitt en del av det faste garnityret og innhold i kaker i utsalgene.

Flytende margarin og bakefett har vi tidligere skrevet om i BK. Ennå er dette kanskje nytt for mange bakere, for rundt standen med «Flyt X » (flytende bakefett) og «Hjerter-Ess» (flytende bakemargarin) var det stadig fullt med interesserte. Også var det sammenstimling der «Rød gjær » (gjær for søte deiger) og «Soft spesial» (bakehjelpmiddel) ble demonstrert.

FRA SYD TIL NORD

Det interessante med Idun-mes-

sens utvikling er at bransjen stiller opp fra sør til nord - akkurat som på BAKO-messen. Helt fra Kirkenes og ned til Mandal fant vi representanter fra bakerbransjen vandrende rundt i teltene. Hver og en med en samstemmig dom - «Dette var bra». Som bakermester Per Schmith fra Mandal sa det: - Det ser ut til at vi trenger denne messen også på lik linje med BAKO og Herning. Her møter vi kolleger fra hele landet på en mer intim måte. Vi blir tatt hånd om på en jovial måte, og det hele virker ikke påtrengende.

- Har du kjøpt noe?

- Ja, litt. En platepusser og noe smått. Men messen gir jo mange inntrykk som kan gi utslag etter at en er kommet hjem for å fordøye opplevelsene.

En som tilbrakte mange timer i teltene var administrerende direktør, Arne Løken i Idun

Smilende gikk han rundt og fikk håndhilse på de fleste

- For oss er dette en enestående anledning til å hilse på så pass mange i bransjen. Vi koser oss sammen med dem og håper at de trives med det vi kan vise fram.

- Dere har da nedlagt et kollosalt arbeid for å ra dette til...?

- Når det gjelder det vil jeg gi æren til mange av de ansatte. Selv har jeg nesten ikke løftet en finger, sier Løken med en latter.

- I første rekke på grunn av at vi har en godt innarbeidet stab som har gjort dette før. De synes dette er morsomt. De kjenner de fleste som kommer. Vet hvor vennlig de selv blir mottatt hos disse kundene når de besøker dem. De vil gjerne føle at de gir noe tilbake, avslutter Løken.

Og gitt noe har de virkelig gjort den idealistiske gruppen ved Idun som har jobbet for å ra denne messen til. I flere måneder har de jobbet og slitt for å få til et best mulig resultat. Noe vi og de besøkende helt sikkert kan underskrive på at de har fått til. Men blir messen større neste gang - om tre år?

- Nei dette er vel grensen når det gjelder størrelsen, sier Odd Cederkvist hos Idun.Forbedringer er noe vi alltid stre-

Tor Østbye fra Gram og

Tom Elvrum fra Idun viste frem sine talenter som dekorasjonskunstner.

ber etter. Og nyheter blir det jo alltid rom for. Skulle det knipe kan vi kanskje strekke teltduken ut noen ekstra kvadratmeter, sier han ettertenksomt.

Gunnar Clifford viste frem «Roll-in» kjøleskap.

Ny Brødlakta-satsina for å etal spisevaner hos de aller minste

Slik ser de ut, figurene som de minste barna skal bli glad i. Gast er baker'n, Tron meierigutten og Nomi' grønnsakjenta. Sammen utgjør de et slagkra~ig lag med stor appell og mange påfunn. De reiser til alle verdensdelene med sin himmelbåt. Spiser brød, drikker melk og fråtser i bananer, appelsiner, kiwi og stjernefrukter. Barna i barnehagen får ta del i deres morsomme og opplevelsesrike liv ved å høre på CD-fortellingene. På veggen i barnehagen vil det bli hengt opp en f,n borrelåstavle med gård, hav,jungel, fiell og by. Pappf,gurer kan flyttes rundt i GastTronNomi~tavleverdenen. Eventyr kan barna lage selv, høre på CD eller bli lest for fra veiledningshe~et som følger med.

Vidar Sandberg

Tine, Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Brødfakta har utviklet kampan-

jen. Det er i første rekke produsert materiell til 2000 barnehager. Formålet er å gi barn et godt forhold til mat og å sette fokus på mat i barnehagene.

Konkurransen om oppmerksomhet er sror om dagen Det er strategisk viktig at mat kommer høyt opp på dagsorden. Opplegget legger vekt på aktiv handling og prøving Smake, kutte, skjære, smøre, pynte. Mestring er viktig og står sentralt. Materiellet er utformet i samarbeid med barnehagefolk. Vi venter at de første 2000 pakkene går ut i løpet av høsten og vinteren.

GastTronNomi'-aksjonen lanseres sammen med Landbruksdepartementets matkurs for barn 45 barnehager runde omkring i landet vil ra besøk av representanter fra de lokale kokkelaugene som vil lage god mat sammen med barna Ved lanseringen i Smalgangen Barnehage på Grønland i Oslo

Slik ser de ut. Gast Tron Nomi'. 3 personligheter som skal gi mat og matglede og matkunnskap til de aller yngste forbrukerne i barnehagen.

var kokker fra det norske kokkelands laget tilsted e og inspirerte de litt yngre kokkene på 4 og 5. Både de store landslagskokkene og de små barnehagekokkene hadde en festlig eid sammen. Til glede for fremmøtte presse- og mediafolk, som fikk smake hva kokketeamet hadde kokt sammen Det smakt e fortreffelig og kampanjen ga et klare oppsving på maten i barnehagen. Ne ttopp hva Brødfakta og samarbeidspartnerne har tenkt med barnehagekampanjen GascTronNom·i. Er det noen som har barn i barnehagen som leser dette , og

ire øode

Med borrelåstavle, figurer og eventyr på CD vil Maria og Rawan og andre barn fra 1 til 5 år lære om mat, hvor den kommer fra og hvordan den smaker.

89M~VASKt

MASKINER

I størrelser fra 5-140 liter. Hobart er velkjent for robusthet , drifts-sikkerhet og rengjøringsvennlig design.

DIREKTE OVERFØRING

av driften sørger for lang og sikker levetid

GROV- VASKEMASKINER

spesialmaskiner for bakeri og konditori. Med Genius X-filter som kontinuerlig renservannet under vaskeprosessen.

Representanter fra det norske kokkelandslaget sammen med junior-junior-juniorkokkene i Smalgangen barnehage på Grønland i Oslo. Utstyret er likt og alle gjorde en flott innsats i forbindelse med lanseringen.

ønsker større matglede i sin barnehage, kan materiell fås ved henvend e lse ril Brødfakta, firmaposr@brodfakta.no ,

tlf. 23 08 87 00 eller fax 23 08 87 23. Først ril mølla

Den sun~;~te' gynmastikkøvelsen er å reise .s~g'ftf6ordet i retti tid.

Giorgio Pasetti

VASKEARMENE

er spesialdesignet for å sikre komplett vask og skylling.

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON

DYNATEC AS Næringsveien 14, 1820 Spydeberg

Telefon: +47 69 838010

Fax: +47 69 83 68 88

e-mail: dynatec @dynat ec. no

URL: http://www dynatec.no

Orienterin9smøte om BAH0-1

Arne W Wisth

Forbered e lsene til den tredje BAKO-messen 25. - 27.okcober

2002 er so m kjent godt i gang.

Og ett å r før der hele braker lø s fikk et tyvetalls leverandører den I 0. oktober i å r være med på orienteringsmøte hvor det hele skal skje - i Exporama

Senterer p å Hellerudsletta.

De fremmøtte virket imponert over hva som nå kan tilbys av utstillingslokaler. To score haller - en p å 8 .000 kvadratmeter og en p å 6.000 kvadratmeter står klar ril bruk, og Jens Funnemark fra Exporama sva rte på spørsmål og orienterte leverandørene om d e mange service-tilbud de kan gi under messen.

I Lillestrøm-områder blir det til nest e å r to «konkurrererende» messe-sentere. Inne i selve Lillestrøm bygger Norges Varemess e sitt nye senter og på Hellerudsletta ligger altså Expora ma

AS EggProdukter

Løkka 8, 3271 Larvik

Postboks 2088, 3255 Larvik

Mes se komiteen som består av formann , Knut Maroni , NBL, Carl E. Rønneberg og Nina Skjelbred fra Baker- og Konditorbransjens LF, Gunnar Clifford, Maskinleverandørforeningen, Odd Cederkvist og Thorbjørn

Et solid utvalg av norske leverandører møtte opp.

Ecklund fra Råvareleverandørforeningen, samt prosjektkoordinator Tone Borgen og teknisk ansvarlig Kristian Phifer fra Exporana har fulgt utviklingen

nøye i lang rid , og er tilfred s med at valget av messesred til slutt ble Hellerudsletta.

- For oss var det to hovedmomenter som ril slutt ble avgjørende ril at Exporama ble valgt. Det ene var at det var usikkert om Norges Varemesses bygg

Telefon : 33 11 66 55

Telefax : 33 11 51 90

E-mail: eggprodukter@eggprodukter.no

BAKEGLANS

Til bakeriene leveres også: Heleggblanding, Eggemasse og Kokte skrelte egg i lake.

Så mye mer enn bare omelett. Bruk den til baking, desserter, eggerøre, paier, vafler og pannekaker, og alle retter hvor du trenger egg, Lett i bruk, l dl omelettmix = 2 egg. Holdbarhet, 18 mnd på frys, Kanner 6 l kg og 5 kg.

Egg på sprayboks påføres før steking, resultatet blir skinnende blank, velsmakende, gyldenbrun bakst - hver gang. Le ve res i sprayboks 6 400 ml og 150 ml.

essen 2002

kunne bli ferdig ril oktober neste år, og det andre var en ganske betydelig prisforskjell, kunne Knut Maroni fortelle.

BAKO 02 vil klare bli den viktigste begivenhet i baker - og konditorbransjen i Norge neste år, og der forventes er besøkstall opp mot 4.000. Siste BAKOmessen i Sandvika i 1999 ble besøkt av 3.200 personer. En øk-

ning på 16% fra den forrige messen i 1996.

Jens Funnemark fra Exporama kunne forcelle ar der nå kanskje blir hotell med 120 rom helt inn til messeområdet. Ennå li gger det noe usikkerhet i om derre blir ferdig i tide.

- Derre tror jeg ikke blir noe problem, sier Knut Maroni Al lerede har mange av leveran-

dørene bestilt rom på Olavsgård Hote! like ved, samt i Lillestrøm og i Oslo-området for seg og sine kunder. Fra Oslo og Gardermoen er det gode bussog tog-forbindelser og adkomst med bil er lett. Dessuten blir det kanskje en pendlerbuss under messen til og fra Oslo

- Forventes det mange utenlandske besøkende?

- Vi tror ikke det blir så veldig mange. Forrige gang kom det 120 gjester fra utlandet. Likevel, for svensker bosatt på vestkysten er det kortere distanse ti l Exporama enn å reise til Sollentuna. Det vi ll e væ re gledelig om der kom flere derfra , sier Maroni

- Invitasjoner er sendt ur , men hvis det ennå er noen som ikke har fått utstillingsbrosjyre ell er påmeldingsskjema så må de gjerne henvende seg til meg på telefon 23 08 87 04 eller E-mail: nina. skjelbred@baker.no, sier Nina Skjelbred i messekomiteen.

- Og jeg oppfordrer også skoler til å melde seg, le gger hun til. Når det gjelder tilgjengelighet i vårt langstrakte land kan vi nevne at Braathens tilbyr messerabatt i det aktuel le tidsrommet i oktober. De gir nemlig 30% rabatt på normalpris og 45% rabatt på normalpris i weekend!

British Breads

Selv om ikke Storbritannia betraktes som se/ve «brød/andet» av oss nordmenn, kan det likevel være av interesse å se nærmere på landets vanligste brødtyper. Det er ve/ ingen tvil om at vi har blitt påvirket av engelsk kultur også når det gjelder brød, selv om vi hevder aldri så mye at brød i Norge - de er av tysk avstamning .

Reidar Hel esen

Mens britiske brød for 20-30 å r side n hadde rykte på seg for å være av heller dårlig standard, har mye skjedd siden den ga ng. Der skyldes bl.a. påvirkning fra EUlandene, reiseaktivitet og en endring i kjøpevaner så vel som i m atva ner. Små kval it etsbakerier ble gjenoppdaget og nye så dagens lys Salget fra h yllene i supermarkedene avrok og manuelle utsalg overtok. Surdeigsbrød, brød med rug og brød med mais e r å fa, sammen med mer tradisjo nelle britiske brødtyper som har fatt sin ren essa nse .

Typisk for britiske bakerier er å bruke samme d e ig til flere sorter brød, påst år br it ene se lv. Smaken endrer seg med endret liggetid, steketid, stekemåte og fasong. Ja, se lv snitt in gen kan bety en liren endring av smaken

Det er særlig hvitt brød som lages i flere fasonger og størrelser, m e n med samm e deigen

Batched Brea d er hva vi vil kalle sa mmen skjøvet brød Skorpen er som oftest myk og deigen er av hvitt hvetemel, men etter hvert med e t innlag av sammalt hvete også. Brødene er ikke sæ rlig lan ge, og de er gjerne strødd med litt mel for å se mer hjemmebakte ur.

Bloomer er hva vi vil kalle rundstekt brød Stekt direkte på h e rren skal bloomeren helst være , og snittet med fem, seks skrås nitt for å bli perfekt. Deigen kan inn ehold e sammalt

mel eller heikorn og forskjellige andre grove ingredienser. Mest populær er likevel den helt hvite varianten. Det vi ville kalle loff, rett og slett.

Cobs antas å væ re en av d e eldste av de britiske brødtypene. Den ska l være rund og uten noe ekstra p y nt som snitting eller dekorasjoner. Denne brødtypen har i generasjoner vært hovedtypen på brød i

lært er det kanskje i hjemmeb akingen.

Chequerboard kalles også «porcupine » *) eller «rump y loaf» Er et rundt brød som er snitter i rute- eller sjakkbrettmønster oppå. Ofte er der strø dd med mel før snittingen slik at møn ste ret kommer bedre frem.

Cornmeal er egentlig ikke noen tradi sjo nell engelske familier.

De ble den gang bakt av grovt mel av hele korner. I dag kan cobs være av bare hvitt mel, men det er mer van lig at det er brukt noe sam-

... typisk for britiske bakerier er å bruke

samme deig til flere sorter brød .

..

brød har blitt utvikler. Mange har sine egne, hemmelig e rese pter med en blanding av maismel og sterkt hvetemel eller fullkomme!. Av og til kan en finne hele maiskjerner i denne brødtypen også.

britisk brødtyp e, men en rype som har blitt mer og mer populær de se nere årene. Der e r særlig hos småbakeriene ar denne rypen malt mel , heik o rn eller Granarykorn også. Coburg er også et hertstekt og rundt brød. Det skal snittes med et kors oppå for å skille det fra cobs. Enkelte bakere snitter så dypt at brødet nesten blir firkantet i fasongen og ligner ne sten en firkløver.

Pan Coburg stekes i grunne, runde former. Toppen av brødet snittes diagonalt og hever seg over kanten p å formen sli k at brødet får en fasong ikke ulik et blomkålhode. Så kalles der da også ofte for «cauliflower» (blomkål ). Noen håndverksbakere baker brød et p å bestil lin g eller som en spesialitet. Mest popu-

Danish En ekte «danske » skal være et langt, rundstekt brød med ett snitt midt oppå i hele brødets le ngde. I gam le d ager var dette det «fine » brødet som ikke kunne forveksl es med hverda gens coburg som ble bakt av et mye simplere og grovere meislag. I dag har brødet blitt mer ovalt i fasongen og kvaliteten va rierer svæ rt fra bakeri ril bakeri. Mange briter men er a t

danish i dag har blitt det smakløse av det smakløse, og gir industrien og supermarkedene skylden for der. Imidlertid , påstås det, kan man ennå finne gode, gammeldagse dani sh loaves hos enkelte håndverk sbakere . Farmhouse Loaf. Farmhouseformene er grunne og lave. Brødet blir derfor rundt, trivelig og lubbent Tidliger e brukte man gjerne former med ordet «Farmhouse » i relieff p å innsiden av formene slik at man på sid en av brødet kunne le se n av ner e tter at brødet var stekt. Dette ble gjort på begynnelsen av 1900tallec for å anspore briten e til å spise et grovere brød enn «w hiter-chan-white»-brødene som var mest populære den gang. D e t ble derfor bake med inn slag av sammalt mel i større eller mindre grad. I dag er der va n skel ig å finne annet enn hvitt Farmhouse brød. De fleste lages av en vanlig franskbrøddeig , men det er ennå noen bakere som baker originalen og noen som la ger brødet av deig med lengre liggetid enn vanlig.

Hovi s brød bakes vanligv is i former med navnet Hovi s s p e ilvendt p å innsiden. Slik kan man le se på siden av brødet a t dett e er et ekte Hovis-brød. Også dette brødet ble introdusere for å fa britene cil å spise grovere brødsorter. Det ble lager et eget mel ei! denne brødtypen. Et m el som

inneholdt hverekimen som ellers ble brukt ril dyrefor. Kimen harskner fon, derfor måtte den behandles sli k ar man forhindret derre før der kunne bli matmel av den. Hovis-brød ska l inneholde bestemte minimumsmengder av derre meler, men ur ove r der kan bakerne se lv bestemme in nholdet i brøder. Brød er varierer derfor fra bakeri ril bakeri. Hovis-mel er også å få kjøpt i butikkene Navne r komme r fra latin «hominis vis», som beryr «menneskenes liw

Inne s Origina l er en av de få surd eigsb rødene som man kan få over hele Storb rit a nni a i dag , selv om mange bakere lager sine individuelle surdei gsb rød.

Plair - flerrer brød , er fremdeles populært Vanligvis er der lager med 3 ril 8 strenger. Om de har aldri så mye felle s med jødisk og sentraleurope iske brødski kker, så er de ikke mindre britiske av den grunn, bakt som de har blitt av britiske h åndverksbakere i gener as joner.

Flettene kan ha sprø skorpe, men like ofre tilbys de med myk.

Machine Products A/S

Boks : 7589, Spje lk avi k 6022 Åles und

Deigen tilsettes kan skje smør, egg og/eller melk og skorpen blir myk.

Spiral Loaf er visstnok en av verdens eldste brødfasonger. Deigen langes først ut og snurres deretter sammen til e n spiral. Deigrypen varierer fra baker til baker og brødene blir ofre strøket med eggsrrykelse eller også drysser med valmu efrø. Brødrypen ligner

sku ll e ril. Bakerne i Wien hadde nemlig begynt med å tilføre damp i ovnen. Noen egentlig konkurrent ril baguerren ble Vienna Batons aldri og det er vel bare faso ngen som er tiln ær met lik. Likevel fikk den sin egen, spesielle karakter.

VirBe er som Hovis er brød av er spesielt mel. Også h er e r der stabilisert hverekime som er ti lsatt. Det finikke på norsk spiralloff

Tin/Split Tin

Loaf er den rypiske sandwich loffen. Enten bare bakt i form eller i form og snitte r på toppen i brødets len gde. Den van lige sandwichloffen

... farmhouseformene er runde og lave. Brødet blir derfor rundt, trivelig og lubbent. ..

nes også er VitBe-brød som heter Hi-Bran

Loaf og e r tilsatt både kime og kli

De foran nevnte brødene får du i hele

Storbritannia, er en rin loaf, b akt i lukker form.

Vienna Batons va r tid li gere Engl ands svar på den franske baguetten Navnet fikk den da engel ske bakere i ec forsøk p å å kopiere bag uerr en mente at det var «Vienna technique » som

sto rt setr. Imid lertid har hver del av lander sine spesia liteter. Også innenfor landsdel e n e finner man lok ale spesia lit e ter i man ge små og score landsbyer. En konsekvens av a c folk rei se r og flytter ofrere enn før, er ar slike loka le brødryper nå dukker • Machine Products AS ~ . ' DIN TOTAL-LEVERANDØR

Glaseringsmaskin

Vi gjentar suksessen 10 År etter ,og har gleden av å tilby våre 25 liters

Glaseringsmaskiner for Wienerbrød og stenger samt andre produkter som skal glaseres.Maskinen brukes også til syltetøy og eggekrem.

Ved et lett trykk p å pistolen fordeles et jevnt lag på produktene.

ca.300 Maskiner levert i Norge !

Tekniske data: Trykkdrevet (max.8 bar)

Totalvekt: 20 kg .

IMPORTØR/PRODUSE NT

Tlf:

70 15 81 00

Fax: 70 15 81 01

opp både her og der. Særlig kanskje i de større byene. Bakerne er også ivrige p å å lage sl ike spe sialiteter. I h åp om å trekke ri l seg nye kunder. Konkurran se n er hard, også i Storbritannia. BK har tenke å komme med beskrivelse (og kanskje resepter) ei ] slik e spesialiteter med tid og stunder. Følg med (og prøvebak gjerne).

*) porcupine : hulepinnsvin

PS

Mange norske bakere har besøkt og besøker Storbritannia med mer eller mindre jevne mellomrom. BK mottar gjerne kommentarer fra dem, skriftlig , muntlig eller pr e-post

Er det noen som i tillegg har bilder og/eller resepter, så er det også stoff vi er interesserte i.

Adressene vå re finner du foran i bladet Red.

Os1ekrem oa fruk1

Han s H. Raae Olsen og John T Syversen, Matforsk

Matforsk h adde er tilbud om paikurs. Fra derre kurser har vi plukker ur noe resepter so m vi tror er godt eg n er for de fleste bedrift er, store som små.

Hver gang vi presenterer kaker med osrekrem og frukt , i ulik e faglige og sosia le sammenheng, blir de mottatt og spis t med stor interesse og appetitt. Vi registrerer imidlertid ar mange bakerier ikke har o stekaker eller os tep aier i sortimenter. Kakene so m vi beskriver n edenfor er ment å være så enkle a r all e so m beste mm er seg for å lag e dem, kan gjøre der ur en vanskeligheter.

Fruktpai med folienform med høye kanter.

Fruktterte i folieform med skråstilte kanter.

Kake, terte og pai med ostekrem og frukt.

FRUKTPAI

Mandelbunnen steikes i formen , 150 g masse pr form. Formen med den ferdigstekte bunn, fylle s med 150 g ostemassen. Avkjøles. Ønsker men gde fersk eller frossen frukt (skogsbær, jordb æ r, bringebær) legges på og d ekkes med ge le. Paiene egner seg godt for frysing.

FRUKTTERTE

Mørdeigen steikes i formen. Ostemasse helles i og avkjø les. Frukt etter ønske legges opp å. Fersk e ller frossen frukt , tropisk blanding, skogsbær, multebær eller hva man måtte ønske legges oppå og dekk es med gele.

GELE

Der finns mange ryper gele på markeder. Her velger man gele som stiv ner forr. Le veran dører ril baker- og konditorbransjen gir mange va lgm uli gheter og har alle er produkt å anbefale. Veldig mange bedrift e r har er sprøyreaggregar for gele, no e so m gjøre bruk en av gele enkel.

Vi brukte Claro gele fra Martin Br aun.

Vann 1.000 g

Farin

Claro

400 g

100 g

Vanner kokes opp. Farin og Claro som er blander god t på forh å nd , blandes inn i der ko-

kende vann under omrøring. Pe n sles på med bred pensel.

MANDELBUNN TIL

FRUKTPAI

Farin 500 g

Eggehvite 48 0 g

Uskåldede m a ndler, finmalte 1.000 g

Melis 220 g

Hvete mel I 00 g

Farin og eggehvit e vispes til marengs Vi sp eggehvite nesten stiv, strø farin langsom inn u nd e r ferdigvi s pingen. Mandler, melis og mel som på forhånd er blandet godt sa mmen , meleres 11111 1 maren gse n.

Ca 150 g ferdig ma sse pr form. Stekes på I 7 5°C 15 -2 0 min. Bunnen skal være seig. Stekes i rin ge r eller folieform nr. 51 100

MØRDEIG TIL

FRUKTTERTE

Fruktterten er laget av e n vanlig 1:2:3 mørd e ig. Mørdei ge n kjevles ur på 3,5 mm og s ripp es med piggkjevle før den legges i form e n En folieform med s kråstilt ka nt er lerr ere å fore og gir ogs å e r delikat ut see nde. Eks. folieform nr 5 I 7 0.

Farin/melis 1.000 g

Margarin 2.000 g Hv e temel 3.000 g

Egg 6 s tk

Om du bruk e r meli s eller farin blir e n s makssak.

Ønsker du smørsmak p å mørdeigsbunnen erstatter du fra I 0- 50 % av margarinen med s mør.

Mange forbrukere, sæ rl ig ungdommer, verdserrer ikke le nger smaken av smør. Smørsmaken bør derfor ikke bli for fremtred e nde , men kun være tilstede i bak g runnen

OSTEKREM TIL

FRUKTPAI

Tine kremo st base

Kremfløt e H-melk 1.000 g 3 00 g 3 00 g 10

Gelatin, stk. blader

Osteb ase n vispes opp med kremfløt e n og melk e n bland es inn med visp.

Gelatin s melte s og rilserr es p å vanlig måte Krem e n fylles i formen umiddelbart.

Ønsker du en osrekrem som fl y ter lerrere utover i formen og med mindre ostesm a k tilserrer du mer fløt e og melk. Du kan tilsette opptil 500 g kremfløte og 500 g H-melk pr kg kremo srbase.

Øker du tilsetnin ge n av melk/fl ø t e må du ri lserre mer gela tin Ti l 150-200 g kremblanding bruk e r du et bl ad gelatin.

Tilsetter du maksimal men gde kre m/fl ø te vil ostemassen jevne seg ur i formen av seg selv. Sørg for ar s melted e gela tinen ikke er ka ld når d e n rilserres.

Lager du for s tore por sjoner st ivner ma sse n slik ar d e n ikke jevner seg ur av seg selv.

FORMER TIL PAIER

D e r er lettv int og gre it å bruk e fo li eform er f. eks folieform nr. 51100, 20 cm Ø, m e n det finnes mang e fine form e r p å markedet - snakk m e d d in levera ndør. Du velger den form som passer formålet best e rr e rsom disse resepter er m ege t robuste i forhold ril form.

... med så lang holdbarhet at man får tid til å spise hele kaken selv.

Det kan være grusomt kjedelig å gå i et middagsselskap, men det er mer grusomt i~ å bli inv ite r t.

OscarWilde

Po t et g r anu l at hol der på fukti ghe t en og gjør pro dukt et safti g og fers kt , l itt le ng er Der m ed kan du b ruke så l a ng t id du vil på å sp i se he l e kaken - ut en å måtte de l e m ed a n dre.

Potetgranulat forlenger levetiden .

Alverstraumen

Sylvia Haugen (20) avla i begynnelsen av oktober svenneprøve i bakerfaget med meget godt resultat Hennes læremester, Tom Larsen , ved Rognaldsen Bakeri ga henne denne attesten til avisen «Strilen»: - Ho har rett og slett vore ein superlærling . På samme tid kom også Rognaldsens andre lærling i mål med glans. Hun heter Anne Lena Hodneland og tok svenneprøve i konditorfaget .

Stjørdal

Holm Bakeri A/S i Stjørdal har utvidet aksjekapitalen med en million kroner og dermed styrket seg økonomisk og sikret de 50 arbeidsplassene. Daglig leder Emil Sæther sier til avisene at det kan være aktuelt å styrke aksjekapitalen ytterligere. Bedriften har hatt en omstilling de senere år som har kostet penger N å blir det omstillinger i produksjonen for å bedre effektiviteten, og ny kapital betyr rimeligere og enklere drift , sier Sæther videre

Tromsø

Nå hevder Tromsø at de der har laget verdens lengste kake De som sto bak rekorden var Bakehuset AS og Radisson SAS Sistnevnte for å markere at de fyller 30 år i år

Til baksten gikk det med 56 kilo sukker, 56 kilo mel, 57 kilo bringebærsyltetøy, 42 liter Easy Whip, 13 ,5 kilo marsipan, I kilo sjokolade , 1,4 kilo bakepulver og ca . I .400 egg. I 5 bakere og konditorer brukte 14 dager på å forberede og lage kaken.Vi kan legge til at kaken var for0 met som en rullekake og leng- 0 ":' den ble av politimesteren i a'. Tromsø.Truls Fyhn, kontroll8 målt til I 04 ,63 meter Ut av 0 z dette ble det delt ut 5.000 ka8 a:. kestykker til Tromsøs borgere i LJ.J begynnelsen av september. "" <( co

Stjørdal

I september avla Anne Kristin Wikdahl (22) svenneprøve i kond itorfaget Hun har to år ved Skatval videregående skole bak seg, samt læretid ved G.

Johnsen i Stjørdal. Om sine videre planer forteller hun til avisene at hun nå kan tenke seg å utdanne seg som ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo. Noe bake r iet ikke ønsker De vil gjerne beholde henne fordi de uttaler at Ann Kristin er utrolig flink

Hjellmyra - Flisa

Henriksen Bakeri på Kjellmyra har omorganisert Eieren Jan Erik Henriksen har overlatt den daglige ledelsen til datteren Lena Henriksen. Selv tar han seg nå av salg- og markedsføring

Bakeriet har den siste tiden blant annet hatt stor suksess med sitt helsebrød Et brød som TV-kokken Arne Jermstad roser opp i skyene. For ham er det blitt hans hovedbrød og kamp mot sin egen diabetes. Noe som har gjort at han allerede har kuttet ut insulinbruken etter at han i lengere tid har spist to til fire skiver av brødet daglig. Et av brødets egenskaper er at det ikke slipper så mye sukker ut i blodet

Arendal

En sjeldenhet var det da to konditorlærlinger avla fagprøve på samme dag den 18 september De to var Lillian Mojlanen og Tor Erik Lien som begge gikk opp til fagprøve hos Jørgensen & Co i Arendal.

Svalbard

Polar Eiendom som eier lokalene der Aksels Arktiske Brød driver sitt bakeri har varslet 23 prosent husleieøkning fra september neste år.Aksel Slørdal som driver bakeriet er nå i forhandlinger med Polar Eiendom om den varslede husleieøkningen. Til Svalbardposten sier han at hvis han ikke finner rimeligere lokaler vurderer han å legge ned driften

Svalbardbutikken vurderer også å etablere en bakeriavdeling som skal produsere bakervarer fra halvfabrikata Noe som også kan vise seg å bli en alvorlig konkurrent for Aksels Arktiske

Brød Hvis nå ikke det heller blir til et samarbeide også mellom bakeriet og

Svalbardbutikken Noe som i Nå har de fått PeFo Bakeri til å følge adm direktør Jan Haugan lansere en krydderloff. Dette i Svalbardbutikken svarer at de har blitt en fin og mild , nøytral er åpne for nye samarbeidsfor - loff som passer til suppe- og mer. gryteretter En loff som kan være en aktuell salgsvare til ho-

Store

be9ivenheter i

2002

20. - 24. april : Europain i Paris

7 - 9 jumi : BKLFs landsmøte i

tell- og kafeer blant annet . I

krydderloffen finner en innslag av persille, gressløk , oregano og

ringblomst .

Notodden

Stavanger Audun Skå r Tangen besto sin 25 - 27 oktober: BAKO 2002 i fagprøve som baker I 0 sepExporamasenteret på tember i år Han har gått læreHellerudsletta . tiden hos Mesterbakst A/S

Lesja 09 Dombås

Etter at bakeriene på Dombås

(Tidligere Sauland Bakeri) på Notodden.

Tromsø

og Otta slo seg sammen har Domb å s Bake r i allerede få tt Avisen « Tromsø » skriver at nå opptil IO ansatte Dette har skal brødposene til Skarvenimidlertid ikke slått beina un- brødet resirkuleres Krovert der den minste bakeribedriften Gunnar Andersen og i området , Lesja Bakeri. De har Bakehusets disponent Ketil tvert imot inngått avtale med Olsen har nemlig gitt et tilbud nok en forretning som øker til de I 00-tusener som kjøper grunnlaget for en bedrift som brødet hvert år De kan nemlig til Gudbrandsdølen Dagningen ta med seg den nye innpakningsier de er lykkelig som liten. en til det populære utestedene Biffhuset og Arctandria Sette

Oslo 09 Bærum

seg ned og bestille kaffe og beEn av Baker Hansens eiere i tale med brødposen! Er det Oslo, Morten Hals , giftet seg noen bakere derute som sammed sin svenske Anett i sep- arbeider med serveringssteder tember Hun har yrkesbakgrunn der du bor? fra restaurantb r ansjen og har studert økonomi N å har hun

tatt hånd om ledelsen til Baker

Hansens trivelige filial på Bekkestua som hun etter si-

NJ saløssjef hos

NorFoods

-- li 11w•tumnn gende vil gjøre enda triveligere . Fram til I november har hun ledet fem av Baker Hansens filialer. Fra da av overtok Mortens datter, Heidi, ledelsen av disse Hun har tatt studier ved Bl og jobbet en tid i Fokus Bank.

Andenes

19. september kunne Connie Alise Rødsand smykke seg med tittelen konditor etter avlagt Bente larsen (44), vil med virkprøve hos Jul. Nilsens Bakeri. ning fra I. desember 200 I være Til avisene sier hun at hun nå ansayy i NorFoods AS som skal ut i en annen jobb, og hvor salgssjef, med ansvar for områhun legger til at konditorfaget de ingredienser. er veldig spennende. Bente er utdannet næringsmiddelteknolog og har arbeidet Ulsteinvik med salg av ingredienser og tilsetningsstoffer til næringsmid- Tre damer i Hareid og Ulstein delindustrien i I 5 år Bente har i lengere t id dyrket urterog krydderprodukter for salg kommer fra SFK Norge AS.

Uren1 mel li posen

En kar tlegging av glutenfr ie produkter på det norske marked vise r at det er påvist gluten i over 50% av prøvene.

Nær ingsmiddelt ilsy net for Midt -Rogaland utførte kartleggingen i per ioden 1999/2000 på bakgrunn av at pas ienter med cøliaki (glutenintoleranse ), relativt o~e rapporterer at de reagerer på glutenfr ie matvarer.

HVA ER GLUTEN?

Glut e n e r e r proteinkompleks som finne s i kornsort e n e hvete , rug , bygg og h avre D e r danner er pror e inn e rrv e rk n å r m e l o g va n n bl a nde s og gir struktur ril b a kv e rk e t und er hevin g a v deigen.

STIKKPRØVEKONTROLL

Und e rsø ke lse n bl e lagr o pp som en stikkprøveko ntroll d e r der va r ti lstreb e r å få m ed prod uk rer p å det n o rske m a rked. Pr øve r av I OI ulik e produkter, n o rs ke o g menl a nd ske m e rker ell e r frambudt so m glutenfr i tt e ll e r naturlig fri for glut e n b le an a ly sert , samt n oe n produkter b ase rt p å havre D e r var fortr inn sv is melog bak erva rer o g produkt e r av disse som bl e undersøkt. Pr. i dag finnes der ingen sæ rforskrift for gl ute nfr ie n æ ringsmi d le r i N org e. Som re tningsgive n d e s t a ndard har man be n yt-

re r e n revid e rt ut gave av

Co d ex stand a rd fra 198 1. D e nn e

s t a ndarden slå r fast a r g lu re n fri e produkter ikk e s ka l inn e hold e

m e r enn 20 ppm (part pe r million) gl u ten.

RESULTAT

AV

UNDERSØKELSEN

H o vedmen gd e n av produkt e n e som ble valgt ur, var enten dekl a re rt glm e nfri e ell e r n a tur lig fri for gl ur e n Der bl e o gs å ra tt lit e n de l produkter som ikk e

h add e denn e m e rkinge n , m e n

d e r fo rhandl e re n m edd e lre a r produkten e va r glut e nfrie.

HELSEFARE

D e nn e und e rsøkels e n vise r at altfor man ge g lut e nfri e produkt e r p å det n o rs ke marked i virk eli g h e ten ikk e e r glmenfrie Selv o m innho ld et av glut e n i n oe n a v di ss e prø ve ne er lavt , vil d e m es t følsomm e cøli a kip as ie nt e ne kunn e rea ge re , kan skj e særli g ved å innta produkten e ove r rid

D e rr e represe ntere r e r s tort probl e m for cø li a ke re

Under søkel sen vise r a r d e r e r

e t s tort behov for inform as jo n o g ve ilednin g av produs e nt e r i forh o ld ril produksjo n e n av glutenfrie m arva re r og v iktigh e t e n av a r produkt e ne fakti sk er g lutenfrie nå r d e se lge s som g lute nfri e

N ær in gs middeltil sy ne n e h a r i fl e re ti lfe ll er kartla g t grunn e n ril der høye innho ldet av glu t e n o g

vi l hjel p e produsentene ti l å forb edr e produk sjonsrutin e r for å unn gå at produkt e r som er g lutenfrie inn e holder gluten

BAKER·KONDITOR

Manusfrist I /02: 18. DESEMBER

KJØP, SALG OG SERVICE

OVEs Service

Tlf : 94 18 66 55

Brukte Bakerimask iner Maskintor

Tlf : 69 92 13 17

Fåmer fart i salget ...

V rterk " e o med fordei9 vete

Vi Par mang e forespørsler angående gode oppskrifter på hv e teog vø rterkak e r, så her skal kommer vi med forslag til to gode oppskrifter.

Begge oppskr ift ene e r med hev, noe som resulterer i penere produkter og også bedre smak. Ved å bruke s ur i fordeigen vil både smak og saftighet bli bedre. Vørterkak e og hvetekake er popul æ re produkter i forbindel se med julen.

VØRTERKAKE

Hev : 1.000 g van n , 100 g gjær, 1 400 g rugmel s ikrer, 150 g hvetesur.

Kjøres godt sammen. Liggetid 1 rime ve d 27-28°C

Tilslag: 2.000 g vann, 50 g gjær, 100 g flytende margarin, 600 g ro siner, 600 g s ukker, 150 g mørk malt, 3 0 g vørterkakekryd-

d e r, 30 g salt og ca. 4.000 g hvet e mel.

Eiretid: 10 min. sakte i spiraleit e r

Hviletid: 30 min.

D e igtemp: 27-25°C

Ras ketid : Ca. 45 min.

Smørekurs

6 i Tromsø

i5 z 9 36 damer og den nye eieren av ffi Bakehuset AS i Tromsø, Kjetil Olsen, var samlet til smørekurs i Tromsø den "' 3. september.Tilbakemeldingene etter kurset tyder på at det var meget lærerikt. Damene kom fra ISS-Kantiner ogTromsø sykehus med kjøkkensjefen i spissen. Her er damene samlet i brødekspedisjonen til Bakehuset Tromsø sammen med Kjetil Olsen og kurslederen

Damp: I 0 sek.

Steketemp: 240-180 °C

Deigvekt : 500 g

Stiples med trepinne før stek.

HVETEKAKE

Hev: 1 000 g vann, 100 g gjær,

Odd Cederkvist.

1. 500 g h ve temel og 150 g hvetesur.

Kjøres godt sammen. Liggerid : 1 rime ved 27-28°C

Til slag: 2.000 g vann , I 00 g gjær, 300 g Idun Soft Spesial, 450 g flytende bakemargarin, 600 g sukk e r, 45 g sale, 30 g kardemomme og ca. 4.000 g hvetemel.

Eirerid: 10 min sakt e i spiraleirer

Hviletid: 20 min.

Deigremp: 27 - 28°C

Rasketid: Ca. 45 min

Damp: 10 sek.

Srekecemp: 250-l 90 °C

Deigv eke: 500 g. Snittes og strykes m ed egg ved 3 /4 rask.

«Bryllupskake» også i Larvik

I to tidligere numm e r av BK h a r v i skrev er om n o rsk e bakere o g ko nditorers delt age lse ve d feiringe n av kronpr in s Haakon M ag nus og Mett e M a ries bryllup

H e r t ill a t er v i oss å vise end a en fr a bransjen so m ska pte bl es t o m d en sco r e d age n

Jensens Conditori fikk n emli g av Larv ik Kommun e og for enin ge n «Mi tt Se ntrum » i oppdr ag å lage e n b lø tk ak e ril over 1 000 personer. D e gi kk ri l oppdr age t me d liv o g lys e og resu lt at et bl e e n kake so m va r 8 met e r lan g og 90 centim e t e r bred P å b ild e t ser vi h ove dp e rson e ne b a k

cilc a k ec. Fra ven str e: Kri stina

Sa ndm æl, W en ch e Sa ndm æl ,

Friedrich K. Bonka mp , Wern e r Johansen, Ragn a r Jensen, Ø yv in d Riise Jen se n o g O dd Scen e Møller.

KEMPER

bollemaskin

Twin Star

@ I 2 rader

NB ! Dersom d in bedrift vil bestille abonnement t i l flere medarbeidere , gir vi 25 % rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedr ift.

Skriv da navnene på eget ark

Ja takk , jeg vil abonne re på BAKER-KONDITOR , Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen , for kun kr. 430,- pr. årgang.

N~n

Ad resse

Post n r/ st e d

J eg er ans att i e n m ed le msbed ri ft i BKLF (50% ra b att ) 0 (b e-

d riften s n av n)

Ku pon gen sende s : Baker- Kondito r, cio Fa gM edia a s , Boks 115 Røa, 070 1 O s lo

Yerd1: å Yli1:e om kaffe

Om du tror at det bare er vinsmakeren som med god samvittighet og oppdragelse kan slurpe når han/hun smaker, så tar du feil . Kaffesmakeren gjør det samme. Kaffesmakeren har nesten like mange ord til å beskrive smaken på også . Se bare her:

Reidar Helges en

I hovedsak e r det fire smaksretninger ; salt, søt, syrlig og bitter. Orde ne syrlig og bitter er ofte i bruk når man ska l beskrive smaken på kaffe

SYRLIGHET

er mest fremtredende ved lys brenning av kaffebønnene og avt ar ved mørkere brenning. Syrlig forb indes m ed smakskarakteris-

tikke r som: grønn, sø t, blom st, frukt...

BITTERHET

Robu sta kaffe sm aker feks bitrere enn Arabic a kaffe Mørkere brenning gjør ka ffen bitrere i smake n. Bitterh et fo rbind es m ed be skrivelsesord so m : brent, røke , as ke , tobakk , g ummi , imen s, tr esmak.

I dagligtale sier vi ofte ar kaffen er rund og mild e ll er fyldig og kraftig. Men d e t finnes man ge a ndre ord man ka n sette på den smaken man opp lever n år man drikker kaffe.

En kaffes luk t og smak kan for eksem pel beskrives slik:

LUKT

b esk, brent , blom st, gress /g rønt, intens , læ r /s kinn rå , sjokolade, solb æ r, sy rlig, sur, sør,

SMAK

bitter, bl oms t er, brent, erter,

fruktig , im en s, jordsmak , kjemikaliesmak, krydrer, nø yt ral, potet, sur, sjoko lade , syrlig, sø t , tobakk, tre sm ak , Siden d e t meste av smak er der samme so m lu kt og derved mye av smakssa nsen s itt er i nesen, er d et viktig å få m ed seg luft når m a n skal sm ake. D et er d erfor va nli g og riktig å slurp e n å r man vi rk elig skal smake p å kaffe Da først få r man t a k i kaffens full e aro ma.

Kilde : Norsk Kaffeinformasjon

''Hvis du drikker dør du, hvis du ikke drikker, dør du Derfor er det best å drikke.

Russisk ordspråk

Julen står snart for døren

Forbred deg derfor i god tid. Kjøp inn råstoffene nå. Da vil ikke julen komme som den gjorde på kjerringa . Kransekake er en av de mest etterspurte julekakene. Du står for den mesterlige utførelsen. Vi hjelper deg med råvarer og salgsmatriell. På det område er Pals eksperten.

Ønsker du en salgsøkning hjelper vi deg gjerne! Vårt salgsmateriell setter kundene i julestemning og skaffer mersalg. Med bestillingsliste for kransekake kan du n å kundene p å arbeidsplassen, i egne filialer, hos dagligvarekunder eller andre steder. Sammen med vårt øvrige reklamematriell garanterer vi at du vil komme i julestemning

Bestill nå!

Send kupongen til telefax 66 77 06 36

Ja takk! Jeg ønsker å være ute i god tid vennligst kontakt meg :