Baker & Konditor 11. utg. 1996 95. Årgang

Blir de11illa11 med sønda9sbakin91

Denne problemstillingen skulle vel de aller fleste bakere vært foruten. I dag pågår det imidlertid en intens debatt og politisk diskusjon med utgangspunkt i at bensinstasjonene og storkioskene de senere år har overtatt en stadig større del av salget som tidligere var forbeholdt dagligvareforretn.ingene Bensinstasjoner og storkiosker kan stort sett alltid holde åpent, også på søndagene. For å møte denne konkurransen har både Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og flere av de store dagligvarekjedene sagt at de ønsker at det skal bli tillatt for dagligvareforretningene å holde åpent også på søndager I dag er dette ulovlig , men praktiseres i økende grad uten at myndighetene griper inn. Jeg ser da bort ifra at enkelte kommuner praktiserer søndagsåpent noen få søndager i året, først og fremst i ukene før jul.

Arbeidsmiljøloven har en særskilt bestemmelse som i klartekst sier at det ikke er tillatt å produsere brødvarer på søndager. Oppvarming og steking av halvfabrikata er det imidlertid intet klart forbud mot Dette er jo noe som foregår i økende grad nettopp i storkiosker og på bensinstasjoner, men foreløpig bare i begrenset grad i dagligvareforretningene.

BKLFs styre har hatt grundige diskusjoner om denne saken. Styrets konklusjon er at det ikke er

ønskelig med produksjon av bakervarer på søndager. Det er imidlertid et stort MEN :

Dersom

dagligvareforretningene får anledning til å holde åpent på søndager eller praktiserer søndagsåpent imot loven , men uten at myndighetene griper inn, ja så må også bakeriene ta konsekvensene av dette. Da må hver enkelt baker vurdere om det er nødvendig og/eller lønnsomt å produsere for salg på søndager BKLFs oppgave blir, dersom en slik situasjon oppstår, å medvirke til at bakeriene kan foreta nødvendig produksjon uten at man blir lovbrytere. I første omgang må det i en slik uønsket situasjon åpnes for å dispensere fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Senere kan det kanskje bli aktuelt å endre bestemmelsen om forbud mot baking på søndager

Et hovedprinsipp i denne saken er at det må være likhet for loven. Idag er ikke det tilfelle . Storkiosker og bensinstasjoner kan selge alle typer varer uten at myndighetene griper inn. Dette er konkurransevridende og i dagligvarehandelens og bakerienes disfavør. Når og hvis myndighetene rydder opp i denne situasjonen er jeg usikker på, men jeg vil oppfordre alle i bakerbransjen til å tenke nøye igjennom hva som er fornuftig å gjøre dersom det blir tillatt med dagligvarehandel også på søndager Den situasjonen kan komme forte-

re en mange tror uansett hva vi i BKLF mener og ønsker!

Bank og postran er noe de fleste har lest og hørt mye om. Nå er imidlertid de fleste banker og postkontorer blitt så sikre og vanskelig tilgjengelige for ran at det er andre typer forretninger som bli målet I Oslo er flere bakeriutsalg ranet. Oslo Baker- og Konditorlaug har i den forbindelse startet kursvirksomhet for de butikkansatte slik at de skal være best mulig forberedt dersom de skulle være så uheldige å komme opp i en slik situasjon. De to første kursene er gjennomført og kursdeltagerne har gitt de kursansvarlige, politiet og Securitas, meget positiv tilbakemelding. I tillegg til en meget realistisk ransøvelse, bruker man mye tid på å diskutere med de butikkansatte hvordan de kan forebygge ran og hvordan de bør opptre slik at ingen blir skadet og politiet kan få best mulig hjelp i sitt arbeid etter ranet

Hovedbudskapet i kurset er å gjøre som raneren ber omdet kan bli meget «kostbart» for din helse dersom du prøver å være helt. BKLF vurderer om dette er et kurs som bør gjennomføres også i andre byer enn Oslo Dersom det er lokale laug eller områdesammenslutninger som er interessertta kontakt med undertegnede.

Kransekake til

FARGERIKE SVENSKE KONDITORER 0 Viktig å utvikle den riktige trollbandt forsamlingen KOMPETANSE HOS DE ANSATTE

BAKEREN som alle andre forretningsfolk må Fra EUROPAMESTERSKAPET 0

tilpasse seg for unge bakere

«Vi kan RENHOLD FRA A TIL Å»

41, «DAMENE I BUTIKKEN» er kanskje bedri~ens viktigste ressurs

Miislibrød som kan VARIERES og gis spesiell karakter

Bakern 's hjemmelagde Formkake

Ferskhet er in. Forbrukerne har lenge blitt overlesset med wienerbrød og hvetebakverk fra bake-off anlegg i både dagligvareforretninger, bensinstasjoner og bakeriforretninger.

Markedet er i utvikling • nå ønsker forbrukerne ferske formkaker og Pals har løsningen:

Et enkelt og lønnsomt konsept Jor .fr_emstilling av dagf_erske saftjge_

Jormkaker- rettfr-a baker·n eller som bake-off_p_rodukt.

/,:~_'/\:~:1:; Formkaker er best som ferskvare, og bør produseres dag_,..11111/1{! ferskt - hver dag. Hjelpemidle

/ for en lønnsom formkakeproduksjon får du fra Pals:

Råvarer: Ny Formkake Heimiks: skal bare blandes med vann og olje, og gir saftige, velbakte formkaker.

t1 rengJønng og eksklusivt utseende. Glimrende for innfrysing av formkakedeig til bake off produksjon. Trerammer og bølgepapir for ekstra saftige formkaker fra «langpanne».

~ , 1

Resepter: Idehefte for et godt utvalg av formkaker. Salgshjelpemidler:, Vippetass, diskplakat, smaksprøveplakat, poser Ny Formkake Sjokocompound: dypfryst konsentrat som tines og blandes med mel og vann Ny Muffins masse: ferdig dypfryst

1

«Bakerns hjemmelagde Formkake». muffinsdeig, tas ut med «is skje» eller tines og helles i sprøytepose. Tre lønnsomme enere for rasjonell formkakeproduksjon.

7 Hjelpemidler: Innerformer i gull,., •nr folie for lettvint produksjon - ingen

Ny adminis-rerende direk-ør i s-ulens Haker A/S

Trine Roald (29) er ansatt som administrerende direktør i Stulens Kaker A/S, Skien. Opprinnelig kommer hun fra Ålesund og har hatt en kometaktig karriere til tross for sin unge alder Hun er utdannet ved Norges Markedshøyskole Der skrev hun sin hovedoppgave om Stulens eksportmuligheter, noe som vakte slik oppmerksomhet at hun hos

Stulens ble ansatt som eksportansvarlig i januar 1994. Trine Roald har vært stedfortreder for adm dir inntil hun nå er ansatt i stillingen Stulens

punkt i sitt eie r skap står Norgeskaker A/S for markedsføring og salg av Stulens produkter på dagligvaresektoren i Norge .

Kaker A/S har sitt hovedmarked i Norge, men dr iver også eksport, i hovedsak til Sverige og Danmark Med utgangs-

Norsk jul i Nonaco

I tiden 22. - 30 november arrangerer Eksportrådet «Norsk jul i Monaco». Der blir det gallakonsert med Arve Tellefsen, vikinge- og sameleir, frimerkeutstilling , musikkorps , julenisse og juletre . Og selvsagt også et ekte norsk julebord for fyrstefamilie og publikum Og på et norsk julebord hører også kransekake til. Dermed fikk Kent Svensson hos Idun oppdraget med å lage sin versjon av kransekake til bordet Han lagde et praktfullt vikingeskip med marsipanvikinger. Her ser vi Kent i aksjon med «båtbyggingen»

Økt konkurranse i næringsmiddelindustrien bidrar til at stadig flere bedrifter ønsker å redusere variasjonen i sine prosesser for å oppnå en jevn og riktig kvalitet på produktene . Ved bruk av en systematisk fremgangsmåte og de riktige verktøyene, kan dette arbeidet

bidra til besparelser i form av redusert svinn, redusert antall feil i prosess og redusert bruk av tid i utvikl ingsprosjektene. Matforsk inviterter nå næringsmiddelbedrifter til å delta i et nettverk om bruk av statistisk prosesskontroll og forsøksplanlegging i kvalitetsstyrings-

arbeidet. Nettverket vil bestå av fire samlinger der det bl.a vil fokusere på:

* Problemdefinering

* Forståelse av variasjon

* Bruk av kontrollkort

* Bruk av forsøksplanlegging

* Gjennomføring av prosjekt i egen bedrift

* Innredninger

* l}tnengskring\er

* -prisroerl<.ere

* lZ)Øl og fr)'S

* l}tebukker

* M.øb\er

* SelVbet)eniugsutstYt

* }A_en)'ta\1\er

Søtt, YakkeN 01 fantastisk lærerikt I Halden

Han startet i konditorlære som 18-åring, og tilhører nå verdenseliten i konditorfaget, skåningen Jan Hedh. 21. og 22. oktober gjestet han idylliske Risum videregående skole i Halden for å holde sjokoladekurs i regi av Opplæringskontoret for Hotell- og næringsmiddelfag i Østfold.

Elisabeth

Bonnevie-Svendsen

Med seg hadde han pensjonert konditormester Boris Jensen fra Stockholm. Også en av Sveriges storheter innen konditori og særlig ekspert på de - akk så smakfulle - praliner.

Det var lagt opp til både teori og praksis , og med sytti kilo sjo-

kolade til disposisjon var det muligheter for alle deltagerne til å prøve og feile så mye de lystet. Kursdeltagerne var lærlinger og faglige ledere innen konditor- og kokkefaget, og om ikke forhåndskunnskapene var så store for de Reste, var ihvertfall kunnskapstørs t en tilstede. Jan og Boris rok deltagerne med inn i sjokoladens verden på en måte

Når Jan og Boris holder kurs står humoren og fagkunnskapen i høysetet.

som gjorde at de ikke fikk lyst til å forlate den igjen. Måten de behandlet og snakket om dette materialet på gjorde at undertegnede en periode var overbevist om at sjokoladen var levende. At den også har sin egen vilje oppdaget vi da t eo riene skulle prøves ur i praksis. Temperering Qan er et levende termometer!) - marmorering - sjokoladevifter - japansk teknikk - palmersjokoladeegg og de lekreste praliner. Hva gjorde det vel om viftene våre endte som skrukketroll så lenge vi med Jans hjelp så at de kunne brukes som de lekreste nelliker? Han var også storlig imponert over lærlingen som greide å kopiere sjokoladeku lene

Jan Hedh fikk full oppmerksomhet fra såvel lærlinger som faglige ledere. ,

I samarbeid med produsenten, har FAV Agenturer vært med å utvikle en ny generasjon fotocellestyrte vannkraner. Dette for å møte dagens strenge krav til hygiene i næringsmiddelindustrien og for å tilfredstille dagens krav til effektivitet i et moderne bakeri. Kjøkkenmodellen har 2 fotoceller Den ene fotocellen er for håndvask, og gir automatisk vann når en beveger hendene under kranen. Den andre fotocellen gir, ved berøring, en kontinuerlig vannstråle,

Lars Lian lagde til OL i Berlin. Tusen takk til Jan, Boris, Risum videregående skole og Pals som gjorde dette gløttet inn i sjokolad ens verden mulig for oss her i Østfold! Vi sees på dessertkurs til våren!

Konditorlærling Jeanette Eriksen hadde stort utbytte av kurset.

som stenges på samme måte som den åpnes. Den er enkel å montere og kan monteres på alle typer vasker. Det medfølger en 9V batteripakke som driver elektronikken i kranen. Batteripakken har en levetid på opptil 5 år. Kranen er godkjent av Norsk Byggforskningsinstitutt og av Godkjenningsnemnda for Sanitærmateriell.

-

Idun

Idun Industri A.S

Vår nåværende

Orkla Foods har en årsomsetning på vel I 0 milliarder kroner med 5 840 årsverk Selskapet er organisert i 5 virksomhetsområder: Stabburet Engros , Stabburet Ferskvare, Procordia Food, Abba Seafood og Industri. Orkla Foods har Norden som h;emmemarked med særlig sterke markedsposisioner og omfattende produksionsvirksomhet i Norge, Sverige og Danmark.

Idun Industri A S, som tilhører Industri-området, produserer foruten giær, en rekke innsatsvarer til bakeri- og iskremindustrien Bedri~en har 125 ansatte. en årsomsetning på 330 mi// kr, og har produks;onsanlegg i Oslo, Rakkestad (Østfold) og Kokstad (Bergen).

går over i ny stilling og vi søker hans etterfølger

Vedkommende vil få totalansvaret for utviklings- og kontrollarbeidet ved bedriften Stillingen rapporterer til administrerende direktør, den inngår i bedriftens ledergruppe og den medfører personalansvar for 7-8 medarbeidere.

Søkere bør:

• Ha en del års erfaring fra næringsmiddelbransjen

• Være utdannet sivilingeniør kjemi eller tilsvarende

• Ha ledererfaring

• Ha en markedsrettet og målrettet arbeidsstil

• Kunne arbeide med utenlandske forbindelser

Arbeidsoppgavene er:

• Ledelse av utviklings- og kontrollavdelingene

• Planlegging, koordinering, prioritering og oppfølging av arbeidet

• Koordinere utvikling av nye produkter med salg/markeds- og produksjonsavdelingene

• Lage prosjektoppgaver i samråd med bedriftens ledergruppe

Vi tilbyr:

• En utfordrende stilling i et spennende og hektisk miljø

• Utviklingsmuligheter

• Konkurransedyktige betingelser etter avtale (bilordning, etc )

Arbeidssted vil være ved bedriftens hovedkontor på Torshov, Oslo, og med utstrakt kontakt mot produksjonsavdelingene i Rakkestad og på Kokstad

Spørsmål om stillingen rettes til utviklingssjef Ottar Nøkleby, tlf 69 22 19 88, adm dir. Jone Voll, tlf 22 22 12 50 eller organisasjonssjef Kjell J. Johansen, tlf. 66 81 63 I 0

Skriftlig søknad vedlagt vitnemål- og attestkopier merkes " Utviklingssjef" og sendes:

Orkla Foods A S Personalstab

Postboks 711, 1411 Kolbotn Innen 29. november J996.

JULEN 96 - VI HAR ALT I

NISSER - JULEKNALL - JULEESKER - GORO-TRAUVINDUSESKER - PLASTBOKSER - FOLIEFORMERMARSIPANSKILT - KRISTORNBLADER - MODELERMARSIPAN - SJOKOLADE TIL STØPING - BLADERSTILKER OSV.

NYE TRENDER GIR

NYE FORRETNINGSMULIGHETER

For å overleve og lykkes på markedet må vi tilpasse oss. Det er i hvertfall helt sikkert at markedet ikke tilpasser seg oss, eller vår forretning. Vi må hele tiden være på banen og aller helst vært først på ballen. Hvilke utvikling er det vi ser? Der er åpenbart noen tydelige tendenser

I. UTESPISINGEN ØKER.

Flere og flere måltider inntas utenfor hjemmet. På jobbenfor dem som gjør det. Kantinene er i fremmarsj Og de blir bedre og bedre. På store og små handlesentra for dem som ikke jobber og for alle dem som er der etter at arbeidstiden er slutt. Det er tusenvis. Noen regner med ar urespisingen har økt med mer enn 35% de siste 5 årene. Det er omsetning å ta med seg for dem som er interessert i business. Mange bakere har vært flinke. I USA regner man idag med at 50% av alle måltider inntas utenfor hjemmet. Der rallet er økende. I løpet av de nærmeste årene tror man at 65 % av alle måltider inntas utenfor hjemmet. Da er det snart bare frokosten igjen hjemme. For dem som spiser det. 50 % av alle menn i Oslo sløyfer frokosten, viser undersøkelser. En del nøyer seg med røyk og kaffe til morgenavisen. Har du sett hvordan en bensinstasjon ser ut? Og hva de selger der? Det er mest gatekjøkken til magen og stadig mindre til bilen? I sommer meldte pressen at en turist som hadde punktert og ville ha reparert et hjul, måtte innom I O bensinstasjoner før han fant et sted som kunne reparere dekk Men mat kunne han få servert, til alle døgnets tider på samtlige bensinstasjoner.

2. DET GÅR MOT RASKERE MÅLTIDER

Så og si alt som spises nå er laget av industrien. Har du vært i dagligvarebutikker med et litt rikholdig vareutvalg? Nesten alt er laget ferdig på forhånd. Ikke alt er like godt. Men i løpet av et tiår eller to til, kan de færreste lage mat fra grunnen av Det er

Artikkelforfatteren ,Vidar Sandberg, er konsulent for Brød.fakta og daglig leder i reklamebyrået ScanPartner Oslo. Følger med på trender og utviklingstendenser når det gjelder spisevaner og håper å inspirere noen.

ingen mødre hjemme på kjøkkenet som barna kan se på og lære av. Det er heller ingen som lærer å lage mat på skolen De fleste skolekjøkken er lagt ned Mange har solgt unna komfyrene og bruker lokalene til støtteundervisning for mer teoretiske fag. Men som man vet, kan man ikke bare lese seg ril å bli en god kokk. Matstell må læres i praksis. Men det er heller ikke nødvendig å lære å lage mat?

Butikkene flommer over av ferdiggretter. Eller nesten ferdige retter. Mange av dagens mest solgte måltider kreves det lite matkunnskap for å servere.

Eksempler: Pizza , hamburgere og pølser Hva med pasta? Ferdig fra fabrikk Hva med tacos? Krever at man kan lage/ steke kjøttdeig og blande i krydderet, ellers består måltidet av friske grønnsaker og stive lomper. T acosaus kjøpes ferdig på glass. Kyllingen kjøpes ferdig grillet på supermarkedet. Ferdig krydret. Poteten er ute som middagsmat. Du får dem svidd i smult med fett. Da kan de varmes direkte i panne. Men vanlig god kokt potetet er sjeldnere. På vei ut? Ikke helt. Har du en bestemor, kan du få det servert der. Poteter er fremdeles handelsvare

3. ALLE HAR DET TRAVELT!

Det er fryktelig rart. At nå tjener alle mer enn før, slik at alle har nok å sp ise. Men nå har man nesten ikke tid til å spise Jobber man lengre dager enn før? I teorien ikk e. Folk jobber ikke flere timer i uken. Men mange jobber mer i alle fall. Fordi jobben krever det. Eller at man tror at jobben krever det. Vi har ihvertfall få tt mer å passe på. Vi eier flere ting, som krever mer tid Og har pådratt oss flere fritidsaktiviteter som krever mer rid Fotball, håndball, TV, internert , bridge, kor, loge, musikkorps, hageklubber, misjonsforeninger , motorklubber, golfklubber, vinklubber, aerobic-foreninger , treningsstudioer, turnklubber og sykdomsforeninger av alle slag. Alt dette krever penger. Så vi m å etter arbeidstid jobbe for å skaffe penger til foreningsli ve t vårt Barna krever mer , for dem som har tid ril det. Kjøring på ettermiddag og kveld (Det er fl ere voldreksforbrytere enn før). Vi har fått mer å le se på. Vi har det så travelt at vi må gå når vi spiser. Eller spiser når vi kjører. Kjekt med McDonalds forresten, her får vi maten i fanget og inntar måltidet i 100. Det går som regel bra - med bilen iallefall.

4. HVORDAN KAN VI TILPASSE OSS DETTE?

Bakeren som alle andre forretningsfolk m å tilpasse seg. Det går ikke an å stoppe eller endre trender. Ikke for en baker. Ikke for Coca Cola Company heller. Alle på markedet må se hva som skjer og selv dra fordel av utviklingen Det er et utall av muligheter. Er ytterpunkt er «S komaker bli ved din lest. » Driv et bakeri som driver som før. Selg gode, ferske brød. Helseriktig mat. Selg dessert i form av is og konditorvarer. La bakeriet bli et sted man kan kose seg. Der andre ytterpunktet er; bli fastfood-restaurant. Selg der som folk vil ha ; pølser med brød

(med to gode brød i stede r for omvendt). Selg baguetter ferdig smurt med salat og godt pålegg Selg salat (sunnhet er trend) Selg meksikansk mat (det er inn som aldri før). Selg spiddet kjøtt (kebab). Selg pizza Selg hamburgere. Selg pasta. Selg der som folk sp iser når de skal ha mat. Tenk ikke bare på dagens kunder. Tenk på dine fremtidige kunder. D e som unge i dag. Eller nesten unge. Men server med godt bakverk til. Spesialiteter. Pølsebrød som er bedre enn dagens tørre, myke varianter. Qeg savner de gode, gamle rundstykkene man fikk servert til pølser da jeg var langt yngre enn nå). Men når det er kjørtleverandøren som bestemmer men ye n og ikke bakeren legges det mest ressurser i å utvikle gode pølser med et billig brød til. Hvorfor har man ikke pølsebrød so m er tilpasset de nye store pølsene forresten? Vær raus med brødvarene. Vær nøye. En kiosk i gamle dager ble kjent for å ha veldig god pot etstappe. Folk kjørte flere mil for å kjøpte pølser med potetstappe i den kiosken. (D u har sikkert e n del egne erfaringer og historier.) Dagligvarebutikken fra år 2000 vil være en restaurant hvor du får servert mat, mens du handler vaskemidler, doruller, drikke, TV-snacs og kake til kaffen. De store dagligvareg igantene satser p å sto rkjøkkenmarkedet. De satser d er de forventer mest vekst! Spør kjøpmannen om du kan få drive serveringssted midt inne i hans forretning, for eksempel. Eller utvid konditoriet med en dagligvareforretning. Mange konkurrenter sloss på det samme markedet. Om å selge nærings- og nytelsesmidler som går ned i magen på folk. Noen produkter gjør samtidig folk sunne, sterke og friske. Bakerbransjen har mange sterke argumenter. Og et utall av muligheter. Tenk utvikle forretningen din. Grip muligheten før noen andre finner en forretningside rett foran nesen på deg. Det er mange som tenker.

DANBAI<E TRATJEOVN

Nye Akers Bakeri, Sandefjord

Nøtterø Bakeri & Konditori, Nøtterø T. Engerviks Bakeri, Mandal (2 stk) Byåsen Bakeri, Trondheim Leif Thoen Bakeri, Drammen Tunold Bakeri, Nordfjordeid

Samarbelid 09 opplysnlins er

Ylik11i9s1 når de1

sjeider hy91iene

De har 38.000 kundebesøk i serveringsbedri~er gjennom året. En def av dette faller på bakeribedri~er og konditorier. De setter hygiene i system gjennom sitt Surna-system. Hvem snakker vi om? Jo , Lilleborg As, Divisjon Storforbruker

Arne W Wisth

Lill e b o rgs D ivisjon for Storfo r b rukere er marked e ts s t ørs t e total levera nd ør. I till egg t il å marke d sfø re vaske - og re n gjør ings midler , mas kiner o g rekvisi t a, tilb y r di vis jo nen kund ene si ne et ko mp le tt se rviceo ppl egg og d rive r opp læ rin g inn en båd e p ro du k t er og syste m er. Deres omfatte nd e kval it etss ikrin gssystemSu ma pil o t bl e for fø rst e g a n g lansert i 199 3 og e r se n ere vid ereutv ikle t i sama rbei d m ed loka-

le n ærin gsmid d el t ilsy n. Fra 1 1

1995 bl e a ll e næri n gsmi dd elvi r kso mh eter pålag t å e t ab le re og e tt e rl eve egne inte rnk o nt ro llsyste m er og S u mapi lo t (IK-mat)

bl e e t n y t tig hj e lp e middel i d enne sa m men h eng. Fo r m a n ge h ar kanskje di sse forsk r ifte n e vært u fo rst åel ige, e ll e r ma n h a r ikke lagt seg i sele n for å fo rstå h va d isse fo rskrifte n e inn e b ære r. Nå

b ø r m a n im idl ert id ra se g se lv i n a kke n fo r å lære de rr e g rundi g.

Årsa k e n ril de r e r ar fr a 1 ja nu ar

1998 vil det b li il agt sa nksjoner

mo t d e b ed r ifter som ikk e fø lger fo rskrift e n e Air fra b ø t e r ril

fengs lin g kan ma n ri sike re

L ill e b org h ar sk redd e rsyd d e

o ppl egg for å få m er kj e nn skap ri l derr e. Ma r ket in gsje f

C h r ist ian S mi tt i D ivisjo n

Sto rforbru ker s ier: - Vi kj en n er fo rh o ld ene. V i kan me d h ånde n på hjert e t s i a r vi ka n re n ho ld fra

A ril Å Der m ed h a r vi ko m pe-

ta n sen r il å være m e d og hj elpe.

De r n y tt e r ikke le n ge r b a re å ha e n p e rm i hy ll a på ko ntor er.

- Me n er ikke a ll e vas k em id-

ler forb u n de t me d milj øpro bl em e r?

- Vå rt mål e r hele tid en å u tv ikl e prod u k t e r og sys t e m er so m iva ret a r mi ljø as p e kt er. He le tid e n søkes der e t ter r åstoffe r som res pr esentere r minst m u lig miljøb elas tn in g I vår lan serte vi e n re n gjø r in gsse ri e m e d p rodukt e r so m b åd e er ur e n p a r fy m e og fa rgestoffer. De n se r ie n e r u tvikle r i sa m arbeid m ed Ast m a - og

Al le rgi fo rbu n d e t og anb efal t av d e m V i job b er også m ed å finne

e t sys t em fo r resir kuleri ng av p ro du k t embal lasje n

SAMMENSLÅINGER

Unil ever e r k a nskje ve rd ens le dende se lskap p å h ygi e n e og re n g jør in g I m a n ge år h a r

L ill eborg h arr e t n ært sa m a rb e id e m ed U nil ever p å ve rd ensbasis F o r en ti d siden o ve rtok

U n ilever Diversey og u tv ikl in ge n h a r fø rt t il at se lsk a pen e h ar

Alf Olav Øye er i dag salgsdirektør i Diversey, mens

Christian Smitt er markedssjef i Lilleborgs Divisjon

Storforbrukere. Begge er enige om at sammenslåingen vil øke servicen til forbrukerne.

sy nt es de t har væ rt n a turl ig a t

L ill e b o rg ove rt a r Di ve rse y i

No rge. Overtage lse n skje dd e fr a

1. a u g u st i å r. Innt il j ul funge re r

D iversey som e t d a tt erselskap før se lskapet helt og h o ld ent gå r und e r Lill ebo rgs p a ra pl y Dette v il føre ril e n e nd a m er slagk rafti g o rgan isasjo n , so m t il tross fo r st ø rr else n også i fr em tid e n vi l væ re d en m es t «inti me» sama rb e id spartnere n fo r b åd e små og sto r e be d rifter.

Hompe1ansepasse1 synli99jør a1

os lærinø er e11

Harald. Ramm

Næringslivet vil gå i bresjen for å skape et system som skal dokumentere kompetanse fra praktisk y r keseriaring på linje med vitnemål om formell kunnskap fra skolebenken. Redskapet er foreløpig gitt tittelen «Kompetansepasset» Hovedstyret i Næringslivets Hovedorganisasjon har sluttet opp om Kompetansepasset som uttrykk for at læring i bedrift under daglig verdiskapning er fremtidsrettet etter- og videreutdanning. I og med at opplæringen skal skje i bedrift

vil landsforeningene få sentrale oppgaver i å legge opp bransjeog bedriftsplaner. Dette arbeidet er nå igangsatt.

Kompetansepasset er ment å videriøre det mangeårige reformarbe id for å skape sammenheng mellom offentlig utdanningssystem og bedriftsvis fagopplæring Ved å gi plass for kompetanse fra praktisk yrkesliv brytes autorisasjonsmonopolet som er knyttet til offentlig sertifisering.

Kompetansepasset lanseres av NHO som « den tredje vei »

Offentlig vitnem å l er dokumentasjon på en viss formell skole-

ring og et visst kunnskapsnivå

Yrkeskarriere beskrives nå gjennom oppramsing av arbeidsgiver , stilling og tjenestetid Kompetansepasset skal i tillegg dokumentere den enkeltes «kompetansekapital» som er innvunnet gjennom daglig arbeid og løsning av ulike arbeidsoppgaver.

Kompetansepasset anerkjenner eriar ingsbasert kompetanse på bas is av dokumentasjon av arbeidskarriere, eller av prøve , eller av tilleggsutdanning Det sidestiller dette med skolemessig utdanning

Kompetansepasset gir mening

til begrepet « livslang læring» ved å dokumentere alle kunnskaper - kunnskaper fra både skole og yrke Næringslivet kommer ikke lettvint til denne dokumentasjonsordning

Utviklingen og anvendelsen av kompetansepasset representerer en næringspolitisk og utdanningspolitisk utfordring

Vinningen ligger i at det sl å r bro mellom arbeid og læring ved at den enkelte arbeidstaker gjennom systematiske opplærings- og karriereplaner oppnår stadig bedre kompetanse samtidig som han eller hun deltar i verdiskapingen i bedriften

PROFESJON.ELT KAFFEMILJØ SELGER

KAFFESALG

Hvorfor ikke selge nymalt v kaffe over disk? Vi tilbyr deg 6 typer spesialkaffe og -blandinger. Alt du trenger av kaffebeholdere fo~ hel kaffe, kverner, poser og tilbehør skaffer vi deg på fordelaktige vilkår.

Vtl du lage en egen kaffeavdeling (shop-in-shop løsning) har vi 2 ferdige løsninger for henholdsvis 120 og

180 cm vegg-/benkplass

c:::- KAFFESERVERING

Kaffe er den økonomiske ~ ·· ryggrad for ethvert serveringssted.

Vi i Pals hjelper deg med kaffekverner, kaffe- og espressomaskim~r, menytavler, kafferør og eksponeringsmateriell, slik at du kan tjene enda mer penger på kaffeserveringen!

Damplassens levende rosinboller

- Vi må holde høyt tempo, for det er jo levende ting vi arbeider med.

Bakemester Knut Oltveit (6 7) dytter platen med rosinboller forsiktig inn i steinovnen, som er nesten like gammel som han selv.

Trude Oddsdatter Lassesen

Fire mann, samkjørte som tannhjul i et urverk, arbeider raske i co små rom. De beveger seg mellom arbeidsbenker, ovner, maskiner, stativer og sekker med mel. Det blir ikke sage mye Musikken fra radioen overdøves hver gang maskinen i hjørnet durende deler opp deigen til et utall små boller. Tormund Knutsen (55) car dem ut, og seerer inn et nyre brett med raske og vante bevegelser. H a n er den femte generasjonen baker i sin familie , og ved Plaza Bakeri har han vært ansatt i halvannet år.

Finn Wesrbryhn (4 1) og Geir Merli (34) har henholdsvis 14 og 16 år bak seg i bedriften. Alle har fagbrev som bakere, og Finn er i tillegg utdannet konditor. Nå skal de få varer i hyllene før utsalget åpner klokken sju, og musikken fra radioen forsvinner igjen idet miksmas teren starter.

Ute er septembernatten stjerneklar og kald. Duene sover ennå, og gatene er biltomme . I bakgården på Ullevål Hageb y står døren åpen , og lyset faller gule og varmt på trappen. Inne i bakeriet har arbeidet vært i gang i flere eimer. Duften av nystekte rosinboller smyger seg uc av døren og blander seg med den klare natteluften før den stiger opp over hustakene.

Allerede klokken fire kommer Knut ned fra leiligheten sin over bakeriet for å seere deigene, og få den første baksten inn i ovnen. Resten av gutta kommer klokken seks. På fredagene må de begynne co eimer tidligere for å få ale ferdig. Kundene ønsker ferske bakevarer til helgen Etter at Knut har blandet den første

deigen med 30 kilo mel, 12 liter vann , og 10 kilo bedriftshemmeligheter, går han ned i kjelleren for å slå p å dampkjelen . - Det er derfor husmødrene plages med hvet ebaks ten sin. Uten damp «raske r» ikke baksten slik den skal. Den heves ikke skikkelig, legger Knue forklarende til.

Dampen går gjennom jernrør, og opp cil raskeskaper. Der er bollene som har stått til kjøling fra dagen før. Den varme fuktigheten vekker de kalde, små deigklumpene forbausende raskt ril liv. Det går også damp til hvert av de tre rommene i stein ovnen.

Ovnen, som på fagspråket kalles en herteovn , ble satt opp like etter at bakeriet åpnet i 1929. Knut tror den er av tysk fabrikat. Som en levning fra fortiden ruver den mot veggen rett innenfor utsalget som ligger mot Damplassen. De første årene ble den varmet opp med ved, stablet opp i hvert av ovnens fire hjørner. Når ovnen var varm, ble asken tatt uc , og brødene satt inn En rid ble det brukt gass,

Oltveit har lang erfaring i kunsten å håndtere det gamle håndverk.

men i dag er det elektrisitet som sørger for at de røde mursteinene blir varme nok til å gi bakverket en sprø og gyllen overflate

- Brøden e våre blir tettere og mer mettende enn brød fra moderne ovner, sier Knut.

- Brødene skal ikke heve så mye at de blir fulle av luft.

Den co meter høye steinovnen blir aldri hele kald, selv om den er slået av mange rimer i døgnet. Under krigen ble den fyrt med ved, og husmødrene i Ullevål Hageby kom for å steke brødene sine på ettervarmen når bakeren var ferdig.

Når brøddeigen lages, tilsettes sitronsyre for å forhindre en type bakterie kaie «tråderekk ». Sporer fra bakterien overlever varmen i ovnen, og seige tråder kommer ril syne når brødet brytes fra hverandre Knut husker den gangen det var så mye trådtrekk at seigt skum dekket brødene allerede før de var kommer

ut av stekeovnen. Melet blir behandlet før det kommer ut til bakeriene , men for å være på den sikre siden tilsetter Knue litt sitronsyre.

Deigen til helkornbrødet er ferdig hevet. Den score klumpen blir lage i deigdeleren , og små ferdigrullede brød kommer ur. T ormund har strødd lange treplater med cremel. Det kan lages av flere treslag. Det de bruker nå kommer fra bøk. Vanlig mel ville blitt ril lim når dampen blir satt på under stekingen Han legger sju brød på hver treplate. Platene blir satt på «!atten », en jernramme i lav takhøyde like ved herreovnen

- Jeg tror vi må være det eneste bakeriet i landet som ennå setter brødene på !a tten ril heving, sier T ormund.

- Nå på høsten går det greit, men om sommeren kan det bli i varmeste laget. Da kan brødene heve seg så mye at de faller sammen og m å bakes uc på n ytt

Knue flytter det ferdighevede brødet over på en ny trefjøl med håndtak Håndlager er så varsomt at det ikke setter et eneste merke i den struttende deigklumpen. De seige bevegelsene til bakemesteren avslører ikke at han har det travelt. Men de raske blikkene moe brødene oppe på !atten røper at slingringmonnec er lire Varme og damp står som en vegg innenfor ovnslukene av jern. De går opp og igjen som et flipperspill når loddene på siden løftes. Vanter av svineskinn gir godt grep, og beskytter mot heten.

- Før kjøpte vi sekker med mandler , og malte dem selv. Striesekkene rev vi opp i stykker og brukte cil grytekluter, humrer Knut. Svineskinnsvantene er en modernisering han setter pris på. Han bruker dem når han lager mat hjemme, og.

Morgenen forløper ikke hele knirkefritt To brød kommer uc med en mørkere kulør enn planlagt. Knut tar likevel vare på dem, for han vet at en av kundene liker dem best slik. Det kan jo hende han kommer innom i dag Han lager også ett halvstekt brød, og ett fullkornbrød uten

Knut

korn på toppen Flere kunder har spesielle ønsker.

Klokken er b litt ni , og utsalget har allerede vært åpent i ro timer. Bakerne kan sette ned tempoet , for det meste av den levende deigen er de ferdige med. Nå går Geir og Finn igang med å pynte kakene. Sukkerbrødene står klare på geledd. De er ennå kjede l ige og matte , gulbrune mot den hvite arbeidsbenken. M en med krem og krokan, sjokolade og syltetøy , vokser de seg høyere og høyere , før de ende l ig står ferdige, som spente brudepiker før festen.

Wienerstengene sprøytes med melis , og skolebollene dyppes i kokos. Gulrotkaken far et glinsende lag sjokolade på toppen, og napoleonskaken fylles med tykk og gyllengul krem før den settes i disken.

- Jeg har jobbet på et mer moderne bakeri Men det ble så mye trykking p å knapper at følelsen av å drive med et håndverk forsvant , forteller Finn.

- Se så Aotte jul e kakene ble i dag , gliser Geir fornøyd .

På Plaza Bakeri blir det bakt julekaker hver dag. Lukten av smeltet smør og rosiner forsterker følelsen av at høytiden er like rundt hjørnet.

Aktiviteten i utsalget levner ingen tvil om at kundene er fornø yde Brødet far ikke tid til å bli kaldt før det finner veien inn i papirposen, og blir overlevert kunden som har ventet tålmodig på at det skulle bli ferdig.

Knut arbeider etter et enkelt prinsipp:

- N å r man vil selge en va re , må man ikke bare sørge for at den ser delikat ut. Den skal også smake godt. Et delikat utseende alene gjør ikke at kunden kommer tilbake. Du kan vel sammenligne det med å selge aviser, legger han til. Det holder liksom ikke med store overskrifter alene.

H erteov n en fra 1929 er ennå i bruk .

leveres 0 ogsa som gass- eller oljefyrt

4

ccDamene i buiikken,,ekspediirise eller bu1ikkselaer1

Per Otto Nedre/id

For de bakeriene som har egne utsalg er «damene i butikken » kanskje bedriftens viktigste ressurs. De er i en unik situasjon fordi de møter kundene ansikt til ansikt hver dag. D et er ra produsenter som har denne muligheten, utfordringen ligger i å utn y tte den bese mulig. Første skritt er å oppgradere «damene» til butikkselgere og da må de behandles som selgere Salg er et yrke, på samme måte som baker, tannlege eller revisor - og som alle yrker må der læres I Norge har vi ingen utdannelse for selgere og dette er derfor en oppgave som faller på arbeidsgiverne Det finnes en rekke kurstilbud på markedet, men først må holdningen endres.

Nedenfor har vi beskrevet noen enkle regler som er nødvendige for å bli salgsorientert:

* Den viktigste personen i butikken er KUNDEN. Både på oss selv og andre er det Ieee å oppdage at «jeg er den viktigste personene i mitt liv ». Salg er å tilfredstille kundens behov, og for å ra det cil , må kunden være den viktigste person e n i selgerens liv i salgssituasjonen.

* Kundens behov er ikke gitt i bestillingen «Er Omega brød og 4 boller » Kundens behov er selve kjøpsmotivet (sunnhet, velvære, helgekos, gode matpakker , osv ) og selgerens oppgave er å finne frem til behovet for å ra cil ec mersalg.

* Salg er kommunikasjon. 3 gyldne regler i salgskommunikasion er:

I. Still spørsmål og lyce, vis interesse, men snakk minst mulig.

2. Snakk ikke om deg selv, lyce og v is interesse.

3. Snakk ikke samtidig med kunden, lyce og vis interesse.

Målet er å ra vite mer om kunden for å selge det kunden virkelig har behov for. Derfor er lytting det viktigste elementet i salgskommunikasjon - som det er i kommunikasjon forøvrig. Hvorfor tror vi der er riktig å skrive om dette i bakernes fagblad? Jo, fordi butikkselgerne er bakeriets «kunde» og en holdningsendring for å bli mer salgsorientert må starte i bakeriet!

Smur1e bakervarer selaer som aldri før

Siden starten i 1990 har Trondheimsfirmaet hatt en formidabel omsetningsøkning. Fra beskjedne 7,7 millioner i 1992 regner en med at en ved utgangen av 1996 er oppe i en omsetning på 45 millioner kroner. Toasty AS leverer til 750 bensinstasjoner over hele landet hver eneste dag. Trondheimsfirmaet har greid å opparbeide et franchisekonsept som består av atten bakeri- og cateringbedrifter. De omsetter såkalte «fersk fast-food» og har påsmurte baguetter og horn som sine mestselgende produkter

Seri9rafl-kurs i Tromsø

12. - 13. oktober ble det arrangert weekend-kurs i serigrafi på Grand Nordic Hotel i Tromsø. Kursleder var Bjørn Mokkelbost og deltagerne kom fra Sandnessjøen i sør til Vadsø i øst - utrolige avstander!

De 13 konditorene fikk en grundig opplæring i hvordan kompliserte illustrasjoner og tekster overføres til marsipankaker Grafisk kunst er konditorens nye virkemiddel som gir muligheter til å markedsføre konditorbransjen på en ny og spennende måte Det er bare fantasien som setter begrensninger Kurset omfattet også temaer ; Hvordan få ideer til motiver og Hvordan ta datamaskinen i bruk Her

opplevde en hvordan en brainstorming-sekvens åpnet for nye kreative muligheter.

Kursleder Mokkelbost syntes deltagerne jobbet meget godt, og det var ikke bare kursbevis konditorene kom hjem med, men også synlige resultater

De fikk også med seg utstyr til å begynne en ny og kreativ måte å markedsføre seg på.

Deltagerne syntes også de hadde fått tildelt et vel tilrettelagt undervisningsrom på hotellet

Kursleder

Bjørn Mokkelbost

Fornøyde kursdeltagere fra Sandnessjøen i sør til Vadsø i øst.

juletilbud

Vi har gleden av å tilby følgende produkter med julerabatter:

Kardemommeekstrakt -10%

Alle Dawn kakemikser -5 %

Smøroljearoma -10%

Frucaps produkter -5 %

Rai sed ' A ' Donut Storms Vaniljekrem B/F

Che wy Fud g e Bro w nie

Cookie

Creme Cak e (så du k a ken e p å B A KO -96 ?)

M ø rk o vertrekk sjokolade

L y s overtrekksjokolade

: 67 13 73 00

67 13 76 11 - Tilbudet gj e lder ut desember ' 96 - Rabatter trekkes fra veil. utsalgspris

Baker- og Konditorbransjens

Landsforening

Baker- og Konditorbransjens Landsforening har som en viktig oppgave å arbeide for baker- og konditornæringens faglige utvikling og sikre en best mulig rekruttering til bransjen.

Ett av flere virkemidler for å nå dette målet er å arrangere konkurranser for bakere og konditorer.

Våren 1993 ble det opprettet et konkurransefond hvor Baker- og Konditorbransjens Land sfo rening sammen med en rekke leverandører ble med Konkurransefondets virksomhet ledes av et konkurranseutvalg bestående av representanter både fra leverandørsiden og BKLF.

Det første norgesmesterskapet i konditorkunst ble arrangert i Sarpsborg i 1992 og var en ren utstillingskonkurranse. Årene 1993, 1994 og 1995 ble norgesmesterskapet i konditorkunst arrangert i forbindelse med Matfestivalen i Ålesund. Arrangementet fikk disse årene meget god pressedekning, men det var få bakere og konditorer som var tilstede på selve konkurransen.

I 1996 ble norgesmesterskapet arrangert i forbindelse med BAKO '96 - baker- og konditorbransjens nye fagmesse på Info-Rama. Konkurransen fant sted lørdag 5. oktober. På selve konkurransedagen var det nesten 2.000 besøkende bakere, konditorer og andre fagfolk fra bransjen som kunne se de seks finalistene i arbeid og beundre sluttproduktene.

Selve konkurransen varte i 6,5 timer. Deltagerne ble i tillegg til tilskuere og et stort oppbud av media overvåket av fire dommere. Dommerne var Ann-Kristin Sigernes, Arne Sørensen, Svein Skeiseid og Hans Helge Raae Olsen

På de følgende sider er de seks finalistene og deres konkurranseprodukter presentert til glede og nytte for alle som vet å verdsette norsk konditorkunst på sitt aller beste.

En hjertelig takk til deltagere, dommere og de leverandørene som i 1996 har vært med på å støtte opp under denne og andre konkurranser for norske bakere og konditorer i inn- og utland

Konditor Evy Førland

N Lie-Nielsen A/S Bakeri og Konditori, Bergen

PETIT FOURS

Solbærmousse

l 00 g solbærpure

ge latin

80 g italiensk marengs

l 00 g krem

Mangomousse

l 00 g mangopure

gelatin

80 g italiensk marengs

l 00 g krem

PRALINER

Grand Marnier Truffel

250 g fløte

35 g glykose

l 70 g mørk sjokolade

220 g fløte sjokolade

50 g Grand Marnier 60%

Karamell Truffel

35 g sukker

13 g glykose

25 g smør

250 g fløte

350 g sjokolade

Kirsebær Truffel

50 g krem

l 80 g hvit sjokolade

20 g kakaosmør

25 g kirsebærpure

DESSERTKAKE

Pasjonsfruktmousse med nøttebunn

200 g pasjonsfruktpure

gelatin

160 g italiensk marengs

200 g krem

3. ETG. BRYLLUPSKAKE

- sukkerbunn - jordb ærs yltetøy - kremfløte - sugarpaste

Født 10.5.71

Tok svennebrev i midten av september d.å. Utdannelse: 3 årig almenne fag grunnkurs + VKI Kokk grunnkurs + VK I Konditor 16 måneders lære tid hos N. Lie-N ielsen A/S , hvor hun også jobber i dag. Dette var første konkurransen hun var med i

Konditor /kokk

Line Njåstad

Bordøla Høyfjellshotel, Geilo

PETIT FOUR

Bunn til Petit Four

Hippe nmasse

Creme Angle

l75gmelk

l 00 g eggep lomme

70 g sukker

Massen legeres

Creme Monte

4 l 0 g usaltet smør

250 g italiens k marengs

Dette spes i Creme Angle Reglisse sirup has i

Mousse m/italiensk marengs m/blåbær- og bringebærsmak

Pure

l 00 g bringebær og blåbær

50 g sukker

Mousse

25 g blåbærpure

25 g italiensk marengs

l pl gelatin

25 g pisket fløtekrem

Vanlig fremgangsmåte for mousse.

PRALINER

Valhrona coverture

Callebaut coverture

* Mørk

* Lys

* Hvit

Mørk sjokolade

Bringebærgele

200 g bringebær

75 g sukker

4 pl gelatin presset sitron

Br ingebærene kokes opp med sukker, sitron has i , kjøres i foodprossesor. Avkjøles litt, bløt gelatin røres i Avkjøles hel t.

Lys sjokolade

Creme Monte m/ mokkasmak (Mokka sirup)

Født: l 0. l 2 .71

Læretid og svennebrev i kokkefaget i 1990 ved Hotel

Norge, Bergen

Læretid og svennebrev i konditorfaget hos Lie-Nielsen

Konditori , Bergen.

l års praks is som kokk ved Highland Hotel , Geilo.

l års praksis som konditor ved Highland Hotel , Geilo.

Har siden 1995 jobbet som konditor ved Bordøla

Høyfjellshotel, Geilo.

Har ikke deltatt i konkurranser tidligere

Jocondkant rundt

Tyttebærmousse til fyll

Gele o ver

Tyttebærmousse:

ca. 900 g tyttebærp ur e

900 g italiensk marengs

900 g pisket fløte

20 pl ge latin

Tyttebærpure

800 g tyttebær

400 g sukker litt presset sitron

Jelifix ge le has over når mousseen er stivnet. Denne spes ut med litt sukkerlake.

3 ETG. BRYLLUPSKAKE

Nøttebunn i bunnen

Jocondekant run dt kanten

Tyttebærmousse til fyll

Gele over

Multegele

200 g multer

70 g sukker

4 pl gelatin presset sitron

Fremgangsmåte som bri ngebærgele.

DESSERTKAKE

Hjertefo rm Nøttebunn ned ers t

Hvit sjokolade

Baker og konditor

Øyvind Barø

Bristol Conditori A/S, Trondheim

PETIT FOUR

Trekanter med mørdeig

Stjerneanis canache

200 g fløte

2 stk stjerneonis

250 g honning

500 g lys sjokolade

500 g mørk sjokolade

75 g usaltet smør

30 grom

Runde med jocondkant

Blåbærmousse

400 g blåbær

l 25 g sitronjuice

300 g melis

25 g gelatinblod (bløtlegges)

l 000 g nature ll youghurt

l 000 g pisket fløte

PRALINER

Hvit sjokolade m/ekstra bitter smak

200 g melk

200 g kremfløte

l /2 vaniljestang

500 g ekstra bitter Volhrono sjokolade

l 00 g usaltet smør

Mørk sjokolade m/karamellfyll

700 g sukker

500 g fløte

300 g glykose

l 00 g usaltet smør vaniljesmak

Lys sjokolade m/sitronkrem

300 g sitronjuice

300 g sukker

6 Is. sitronrasp

400 g usaltet smør

600 g egg

300 g sukker

6 pl gelatin

Alle tre fyl les i sjokoladeskall.

DESSERTKAKE

Bunner

Hosselnøtt-kjeks:

l l 5 g eggeplommer

80 g sukker

75 g mel

30 g kakao

75 g hakkede grillede

hasselnøtter

l 35 g eggehvite

Født 27 03 69

Svennebrev i konditorfaget i 1991 og i bokerfaget 1994.

Læretid og praksis ved Bristol Conditori A/S , Trondheim.

I dog fast ansatt boker og konditor ved

Bristol Conditori A/S

Hor tidligere deltatt i NM i konditorkunst 94 og

95 (2 plass i 95)

Hor deltatt i Nordisk Talong Cup 95 i Malmø

Pasjonsmousse

l 000 g posjonspure

20 g stk gelatinblod

l 000 g italiensk marengs

l 000 g fløte

Sjokoladetrekk

450 g vann

375 g sukker

150 g kakao

75 g g ly kose

40 g mørk sjokolade

300 g fløte

16 stk gelatinblod

3 ETG. BRYLLUPSKAKE

Sjokoladebunn med stripete jocondbunn rundt kanten

Fylles med pasjonsfruktmousse og lett sjokoladekrem

Fløte/Whipping m/romsmak og gele øverst

Aprikos/pasjonsfrukt saus serveres til

50 g sukker

50 g smeltet smør

Hasselnøttmarengs

200 g hasselnøtter

170 g melis

375 g sukker

150 g vann

250 g eggehvite

Sjokolademousse

800 g mørk sjokoladeCallebout 45°C

3 stk eggeplommer

50 g smør

1200 g fløte

Konditor Vibeke Løseth

Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo

Født: 08.02.72

Læ re tid og praksis hos Jorfald Bakeri A/S.

Tok sve nneprø ve i Danmark sep tembe r 1994. Jobbet som konditor hos

Johansen Bake ri, Sunndalsøra.

Jobbe r nå som konditor hos

Rodisson SAS Scondinovio Hote l, Oslo. Hor deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale konkurranse r tidligere

Konditor Lido Mansouri

Reinsvoll Bakeri

Født: 09 06 62

Utdannelse: GK

boker/ko nditor , VKI konditor

Praksis: Kjelstad Baker i , Krabyskogen , Reins vol l Bakeri o g Konditori , Reinsvoll.

Svennebre v i konditorfaget august 1996. Ansatt ved

Frognerseteren Restaurant fro midten a v oktober

Konditorlærling

Tone Midtsund

Baker Hansen A/S, Oslo

Fød t : l 3 08 .72

Videregående samfunnsfaglig lin je.

Startet som lærl i ng hos Boker

Ha nsen mai 1994 , og er ferdig mai 1997. Hor jobbet 3 uker på et konditori (Moxims) i Frankrike.

PETIT FOUR

Mandelbunn m/ sitronfromasj

og gele

50 g sukker

50 g vann

Kokes

l eggep lomme

2 egg

4 l /2 pl gelatin

250 g fløte

l dl sitronsaft

Sukkerbrød m/vaniljefromage

og jordbærgele

50 g sukker

50 g vann

Kokes m/vaniljestang

l eggeplomme

2 egg

PETIT FOUR

Appelsin mousse m/mandler, appelsin, bisquitdynkes med sitrus likør.

225 g eggehvite

125 g sukker

112 g melis

l l 2 g mande lpul ver

50 g hvetemel

75 g egg

25 g fløte

Zest av 4 appelsinskall

Appelsin mousse

250 g appelsinsaft

250 g fløtekrem

150 g italiensk marengs

6 pl gelatin

Glassere med appelsingele

Sjokoladebisquit

350 g egg

PETIT FOUR

Frukt-petit four

Dynk: presset appelsin

Støpes i ring og stikkes ut når frosset

Mongogele , I. lag.

300 g moset physa lis og mango

40 g sukker

4 gelatinplater

Appelsinkrem til 2 lag.

Saft og skall fra l appelsin

8 egg

300 g sukker

Kokes opp , mens man pisker.

60 g smør

6 gelatinplater

Joconde nøttebunn i bunnen og i midten, Jocondebunn med mønster på toppen.

Pyntes med sitronme lisse og appe lsinskall i strimler.

3 l /2 pl. gelatin

250 g fløte

Jordbærgele

250 g jordbærpure

7 5- l 00 g sukker

4 pl. gelatin

PRALINER

Hvite

75 g fløte

l Og glykose

20 g eggeplommer

20 g sukke r

220 g hvit sjoko lade

30 g cognac

Mørke

200 g fløte

30 g glykose

140 g mø rk sjokolade

120 g sukke r

Piskes luftig

126 g hve teme l

14 g kakao

Dynkes med Grand Mornier likør

Sjokolade Mokkamousse

200 g eggeplommer

100 g fløte

l 00 g sukker

Bland alt og leger massen

420 g couvertu re (smeltet)

720 g fløte krem blandes i

Glasseres med sjokolade

PRALINER

Hvit og mørk sjokolade

Fyll: Kirsebærlikør, trøffel.

150 g fløte

25 g g lykose

Kirsebærlikør

Irish coffe petit four

Dynk Irish cream coffe

Bunn med mønster.

I. lag.

400 g Kranse xx

8 ss sjokoladeglasur

3 ss Baileys

2 lag

200 g vispet krem

l 00 g kaffe med Ir ish cream

smak

5 plater gela tin

Ca 50 g lys smeltet sjokolade blandes forsiktig i

PRALINER

Hvit sjokoladetrøffel

5 dl fløte

200 g hvit sjokolade

Kokes , avkjøles og vis pes opp

2 kane lstenger

2 vanlijestenger

Kokes i flø ten

l 50 g lys sjokolade

40 g cointreau

Lyse

l 5 g sukker (smeltes)

5 g glykose

10 g smør

100 g fløte

140 g lys sjokolade

DESSERTKAKE

Mandelbunn

Vaniljekrem

l /2 1 melk

50 g sukker

Kokes m/van i ljestang

3 eggeplommer

35 g maizenna

Kokes opp

250 g hv i t couverture

25 g smør

Mørk s1·okolade

Nøttefy 1:

150 g sjokolade

50 g tløte

Kokes opp.

300 gr. nøttemasse

60% mandler blandes sammen , rø res godt.

Mørk sjokolade med hvitt mønster

Fyll: Eggelikørtrøffel.

100 g fløte

25 g glykose

l Og honning

Kokes opp.

l 25 g couverture

l 25 g couverture lys.

Til sett sjokoladen , rør glatt og avkjøl. Til se tt likør

Trøffel med appelsin/ bringebærlikørsmak

5 d l fløte

200 g sjokolade (mørk)

Kokes, avk jøles og vispes opp. Raspet skall av l appelsin

2 korker med bringebærlikør

Pistaciefyll

400 g (Li.ibecker) marsipan

400 g pistacie råmasse

l 00 g malte pistacienøtter

Litt ferskenlikør

ca. l eggehvite

DESSERTKAKE

Joconde nøttebunn

Stripete jocondebunn rundt kanten.

I. log: Bringebærmousse

540 g italiensk marengs

360 g krem uten sukker

Jordbærkrem

200 g jordbærpure

150 g sukker

saft av l sitron

6 pl gelatin

1000 g fløte

+ jordbær som legges mellom vaniljekremen og jordbærkremen

Jordbærgele

2 l /2 dl jordb ærpu re

50 g sukker

4 pl gelatin

25 g glykose

DESSERTKAKE

Hvit siokolademousse/mint m/ sjokoladebunn, overtrukket m/mintgele

Sjokoladebunnen dynkes med mintlikør

Hvit sjokolade mousse

190 g fløte

750 g hvit sjokolade

Kok opp fløten, bland inn sjokoladen og rør massen glatt

65 g sukker

65 g vann

Kokes til tykk siru p

80 g eggeplomme

900 g fløtekrem (iskald)

Pisk opp eggeplommene med kokende sukkerlake , vend så massen i nn i fløte/ sjokoladeb landingen.

420 g mosede bringebær med litt sukker

12 plater gelatin

A lt blandes forsikt ig.

2 lag. Kaffemousse

540 gr italiensk mareng

360 g pisket fløte uten sukker

200 g sterk «bringebær (spesial) kaffe•

Kokes opp med 2 - 3 eggeplommer og l 00 gr. sukker.

Avkjøles ti l 60°C l 2 pl gelatin has i.

Sjokoladeglasur.

240 g fløte

50 g g lukose

Kokes opp.

200 g sjokolad e (64%) smeltes oppi.

Sponsorene til BKLFs konkurransefond:

... -

Idun

Idun Industri AS

Idun Industri A.S har i d ag en a v Europas me st moderne gjærfabrikker Den store p rodu ksjo ns kapas iteten dekke r landets behov både til ba ker i- og husholdningsmarkedet.

Bedr iften ho r utv ikle t seg ti l å b li en tot a llev era ndør a v råstoffer til nor ske bake re. Li keled es e r bedriften en be tydelig leverandør ti l iskrem-indus trien både i Norge og resten av Skand in a vi a.

Adresse Tr esc howsgl. l , 0407 OSLO. Tlf 22 09 48 00 - Fax 22 22 07 l 1

0

1:01

Norske Meierier

Nor ske Meier ier er et ande lslag med landets meieriselskaper som ande lseiere. Nor ske Meierier hor ansvare t for produksjon sp lan legg ing, distribusjon , produktutv ikling og markedsføring a v meieriprodukter over hele landet, og gjennomfører ekspo rt ti l en rekke land TINE er me ieriproduktenes og me ieri in dustriens kjennemerke.

Meieri in dustrien omfatt er i dog rund t 85 a nleg g. Produksjonen blir mer og mer spes ia lis e rt. Streng kontrol l, båd e g jennom egne tiltak og som følge a v offentlig lovgivnin g , g jø r at forbrukerne skal kunne stole på at våre 200 produktvarianter e r sikre kvali te tspr odu kt er.

Adr Postboks 9051 Grøn la nd , 0133 OSLO Tlf 22 93 88 00 - Fax 22 17 22 99

ro] Tybring·Giedde

Tybri ng-Gjedde er en ha nd elsbedrift.

Våre kund e r er primært slu tt brukere inn en næringsliv og offentlig vir ksomhet.

Våre vi ktigste produkter e r forbruks var er og mindre kapitalvarer.

Vi vil arbe ide for rasjonell e og økonomiske løsnin ger for våre kunder og legg e vekt på nært , langsik tig samarbeide

Effekt ive systemer innen logistikk og kommunikas jon ska l sikr e oss en ster k pos isjon som verdiskapende lever andør a v fo rbr uksvarer i Skandinavia.

Adresse Postboks 5 Furuset, 1001 OSLO. Tlf 22 32 95 00 - Fax 67 97 51 26

(J Mills

Mills DA er e t alls idig næringsmiddelkonsern som produserer og markedsfører en rekke kjente merkevarer ti l de fl es te mark ede r, bl.a. Mi lls , Soft og Melonge.

Konsernet , som også omfatter Delikat Fabrikker AS , hor betyde lige markedsan de ler in nenfor sine produktom rå de r, og hodde i 199 5 en netto omsetning på co. 1,4 mil liard er norske kro ner.

Mill s DA hor også e t betydelig salg til bakerier, kond itor ier, sto rhusholdning og andre produksjonsbedrifter , og konsernets mange produkter til d i sse mark edene er samlet i en ege n avdel ing.

Adresse Mill s Stork jøkken & Bakeri

Postboks 6779 , St. Ola vs p la ss , 01 30 OSLO

Tlf.· 22 20 20 30 - Fax 22 20 36 l 0

Norgesmøl le ne bes tår av 5 møller lokalisert på Vaksdal , Buvika , Stavanger , Sk ien og Larvik , og er landsdekkende på me l og me lbaserte produkter. Norgesmøllene hor i dag en markedsandel på ca. 63 % som fordeler seg med ca. 70% i bakeri - og in dustr im arkedet og co. 30% i daglig varemarkedet. N orges møllenes mål er å være en akti v le verandør og sama rbei dsportne r for bakeriog dagligvaresektoren i Norge. Dette gjø res gjennom en sterk sats ing på p rodu ktutv ikling og støtte til kund e r både på det fag lige og tekniske området.

Adresse hovedkontor Postboks 13, 5270 VA KSDAL Tlf 5659 4900 - Fax 5659 4998

FOR DE PROFESJONELLE

A/S Pols er en ledende p ro dus en t og gross ist til norske b ake rier og storhusholdninger. Pro duktene d istribu eres gjennom i alt 10 lokale logere og sen tral lager på Billingstad. Pro d uksjon a v margarin , kaffe , marsip an , mandelm asse , brødbaser og onditoriartikler , import og salg av dypfrys te ho lvfobrikoto, gjær , rosiner o.o. A/S Pols hor en ø kende eksport og omsatte for kr. 230 mi ll. i 1995

Adresse hovedkontor:

Postboks 5885 M ajorst ua , 0308 OSLO Fabrikk/ prøvebakeri / ordrekon tor: Bil lings tads letta 38 , 1362 BILLINGSTAD.

Tlf 66 84 66 60 - Fax 66 98 02 89 Tlf. ordrekontor 66 84 89 50

Regal Mølle er en ledende utv ikler , produsent og markedsfører av kornb ase rte produkter til bakeri- , ind us tri- og dagl igvaremarkedet.

Både produksjon og prod uk tutvikli ng base re s på førsteklasses råvarer utsortert e tter spesifikke kvalitetsk ri te rie r.

Adresse: Regal Mølle AS , Postboks 4349 To rshov, 0402 OSLO Tlf.· 22 89 34 00 - Fax 22 89 34 30

Rualrokos1brød, ruarunds1ykker 01 ruas1omp

fortsetter med bakverk av rug. Rugstomp er en base som ble lansert på Bako-messen i oktober. Det var stor interesse for dette produktet, og vi velger derfor å skrive litt mer om produktene i dette nummer av BK. Med lanseringen av «Norsk rugstomp» ønsker vi å øke forbruket av en kornsort med positive helsemessige egenskaper. Rugkorn er steinmalc, og dette gir flere klipartikler. Narurlig surdeig er også en ingrediens, og surdeigen gir brødet den riktige aromaen. Rugens gode vannsugingsevne gjør brødet svært holdbart. Basen inneholder også solsikkekjerner og linfrø. I oppskriften tilsetter vi Malzyrol, dette er et maltprodukt som gir en god smak , og en delikat farge. Brødet går meget bra i de fleste typer maskiner.

RUGFROKOSTBRØD

10 kg vann, 17 kg hvetemel, 4 kg rugstompbase, 3 kg bakemargarin, 0 ,7 5 kg fersk gjær , 0,25 kg Malzyrol, 0,20 kg Brødvolum ekstra og 0, 10 kg sale.

Deigtemp: 24-25°C. Elting: Eltes kraftig.

ROSINER

AUSTRALSKE SULTANAS

Hviletid: Ingen.

Rasketid: Ca. 45 min

Dampetid: Ca. 20 sek.

Scekecemp: 250/210°C.

Steketid: Ca. 13 min. Rulles ned på 12 mm, kuttes 8x4 cm. Deigveke pr. enhet: 80 g. Antall enheter: Ca. 44 1.

RUG RUNDSTYKKER

10 kg vann, 16 kg hvetemel, 4 kg rugscompbase, 0,60 kg fersk gjær, 0,25 kg Malzyrol , 0,10 kg

Brødvolum ekstra og 0 , 10 kg sale.

Deigtemp : 26°C.

Eltetid: Spiraleiter 4 pluss 5 mm

H viletid: Ingen

Rasketid: Ca. 45 min.

Dampetid: Ca 20 sek.

Sceketemp: 260/220°C. Steketid: Ca. 18 min. Deigveke pr. enhet: 60 g. Antall enheter: Ca. 517.

RUGSTOMP

25 kg vann, 25 kg rugstompbase, 19 kg hvetemel, 1 kg. fersk gjær og 0,80 kg Malzyrol.

Deigcemp: 29-30°C.

Elcecid: Spiraleiter 8 pluss 5 mm.

Hviletid: 30 min.

Rasketid: Ca. 50 min.

Dampetid: Ca. 20 sek.

Sceketemp: 270/210°C.

Steketid: 45 min. rundst./60 min. panne

Deigveke pr. enhet: 800 g

Antall enheter: Ca. 88. Egner seg som sammen-skjøvet eller rundstekt.

Rundsteke Rugsromp i tralleovn: Viktig at deig-temperaturen er 29°C. Uclanger stilles slik at emnene blir på ca. 25 cm.

Raskes i 30 min. Skyves på 270°C. Damp , 50 sek.

Etter damping slås ovnen av i 2 min Lukk opp ovnsdøren og slipp dampen ut, ca. 30 sek. Start ovnen, og still temperaturen på 210°C. Steketid ca. 45 mm

PRODUKTER

Tlf.: 33 11 71 21

Fax.: 33 11 51 90

DIN FASTE LEVERANDØR

AV:

• Eggmasse

• Eggehvite

• Eggeplomme

• Omelett-mix

• Kokte egg u/skall i lake

Omgående levering over hele landet.

Odd Cederkvist

Vision

Etter 2 års intenst utviklingsarbeid kan 2E nå tilby en computer med mange anvendelsesmuligheter, bl.a med resepthukommelse . Opp til 50 forskjellige oppskriftsblandinger med hver 15 komponenter kan lagres i Vision 2000 og kalles frem ved et fingertrykk. Vision 2000 er helt uovertruffen i forbindelse med 2Es veiesystem og vannbvlandere, hvilket gir perfekte og like blandinger hver gang.

Veiesystemer

2E fremstiller et stort program i veiesystemer, både som skyvelodds-vekter, viserhovedvekter og elektroniske vekter i standardstørrelsene 60 kg, 100 kg, 150 kg, 250 kg og 500 kg Andre formater fremstilles etter ønske .

Vannblandere

2E vannblandere B 47 og B 48 er resultatet av mer enn 20 års erfaring. De oppfyller de strengeste krav fra bakerier overalt til korrekt temperatur og mengde. Styres av mikroprosessor og garanterer den ønskete temperatur og mengde på vannblandingen.

UNIBAKA/S

er eneforhandler i Norge

Telefon: 22 72 14 14

Telefax: 22 72 13 13

Besøksadresse: Brobekkveien 104 B, 0583 Oslo

Brann I bakerbransJen

Bedriftsrådgiver Inger Elisabeth Henneman

INorge var det en gunstig brannskadeutvikling de fem første årene på 90-tallet. Men i 1995 økte branntapene igjen, både med hensyn på antall omkomne og materielle skader.

Også for bakeribedrifter var det i denne perioden en nedgang i antall branner, mens 1995 ble et «kriseår » Av 39 branner innen næringsgruppen for produksjon av næringsmidler, står bakeribedrifter for 59,4% av brannene.

Hvert år gransker

Direktoratet for brann og eksplosjonsvern , (DBE) noen branner som de mener at både DBE, brannvesenet , industri og næringsliv kan lære noe av. I 1995 ble brann i en bakeribedrift gjenstand for en slik granskning. I følge DBE startet brannen i en smultgryte og spredde seg rask gjennom avtrekkssystemet, e ttersom det manglet brannseksjonering i ventilasjonskanalene. Skadene ble meget omfattende både på utsryr og bygning.

Brannseksjonering mor hovedfabrikk hindret den virkelige katastrofen for bedriften.

Brann i smult- eller frityr.gry-

ter er et kjent og fryktet fenomen innen brannvernkretser, ettersom flammene lett smitter opp i ventilasjonssystemet der brannspredningen akselererer på grunn av fett og støvsamlinger, samtidig som slokkearbeider er vanskelig. Ellers oppgir DBE ovner og filtre i ventilasjonsanlegg som de neste store brannårsaker i bakeribedrifter.

For å ta lærdom av brannutviklingen, finner Baker- og Konditorbransjens

Landsforening det på sin plass å starte opp ennå et kurs i brannforebyggende arbeid for bakeribedrifter.

Tidspunktet for kurset er ennå ikke fastsatt, men det blir trolig i løpet av uke 4 i 1997.

Kurset vil ta utgangspunkt i aktuelle problemer i bransjen. Det vil bli undervist i brannutvikling, slokkemidler og slokkeutstyr. Det vil bli praktiske slokkingsøvelser, men først og fremst vil man lære hvordan man skal hindre at brann oppstår. Det blir antagelig også en hel dag med livreddende akkuttiltak.

cclrød & Vinn vane i Scavanaer

Oppmerksomheten mot brød blir stadig større selv på storhusholdningsmesser. Jensen & Co

Storhusholdning AS hadde i samarbeid med Arcus Produkter AS og Baker Brun felles stand understorhusholdningsmessen «Buffet-96» som i oktober ble avholdt i Stavanger. 47 utstillere og 1.500 storhusholdningskunder fra Rogaland og VestAgder var tilstede.

Utstillingen til Jensen, Arcus og Baker Bruns på messen hadde som tema brød og vin, og på bakgrunn av dette ble de kåret som messens beste stand. Juryen hadde lagt vekt på at standen klart viste hvilket tema som var profilert. Kombinert med god faglig veiledning var det også aktivitet hele tiden med baking og vinnerne viste god kremmervilje til å selge sine produkter til de forbipasserende og utnytte rommet både foran og bak standen.

Bakere i I 00 land bruker disse ovnene

FN aeroterm har sine 25 år som produsent vist seg som en suksess. Bakere i nesten hundre land bruker dem og driftssikkerhet er et av nøkkelordene. Det var den 29. juni 1971 at baker Frode Nielsen registrerte sitt firma FN Bagerimaskiner på Fyn i Danmark. I 1983 solgte han sitt livsverk til J. Gotfred Petersen, som i dag er 76 år og fremdeles eier av FN Aerotherm som firmaet nå heter. Han har i dag overlatt ledelsen til nuværende administrerende direktør, Jørgen Meier Sørensen. Firmaet har 25 forhandlere rundt om i hele verden og de er representert på 6-8 store messer hvert år. I august og septem-

ber var det stor feiring av 25års jubileet. Blant annet var bakere og konditorer invitert til temadag 2. - 3. september på fabrikken. Der ble det introdusert nyheter som; nytt digital styresystem, den nye olje/gassfyrte hertaovnen og en spesiell kompaktovn. I Norge har firmaet K. Triber AS vært leverandør av ovnene derfra siden 1992.

Produktutviklingssjef Ole Knutsen (tv.) og direktør Jørgen Meier Sørensen demonstrerer FN Aerotherms siste nyskapelse - en olje/gassfyrt hertaovn.

Det garanterer • V1.

I januar i år tok vi en viktig beslutning. Vi bestemte oss for å lansere en helt ny marsipan og en helt ny kransekakemasse på det norske markedet. Og det skulle ikke være noen vanlig marsipan og kransekakemasse. Det skulle være produkter av så -høy kvalitet at ing~~ på markedet kunne overgå dem.

Straks beslutningen var fattet gikk vi til oppgaven - med fullstendig blanke ark og hundre prosent ren mandelmasse. Og først i dag, 10 måneder senere, er det første partiet klart for levering.

Prosessen har vært lang. Resepten er testet, finpusset og testet. Om og om igjen. Essenser har vært bannlyst. Et panel bestående av kyndige, kritiske ganer har bistått oss Alle med ett for øyet: Marsipan og kransekakemasse som smaker sånn som vi liker det her i landet. Resultatet er garantert ekte og garantert godt. Hvis noen kan skape noe bedre, så kan det bare være deg.

Test nyheten. Ring 800 33 540 og be om prøver.

TT gir garantien videre til kundene dine!

Så sikre er vi på kvaliteten at vi innfører en helt ny smaksgaranti. Vi sier: Er ikke kundene dine fornøyd med bakervarene de har kjøpt, gir vi dem pengene tilbake. På den måten får du et fristende og godt argument å benytte i ditt eget salg.

Etter nærmere avtale utstyrer vi deg med plakater til disk og garantisedler til å legge ved de ferdige bakervarene. En forutsetning for garantien er selvsagt at de er skapt med de nye Mester-produktene. Videre at kundene dine har behandlet bakervarene etter noen kortfattete retningslinjer som står på garantiseddelen.

Lure kunder finnes, og ulykker kan skje, så noen få bakervarer må vi forvente å erstatte. Men den største effekten av tiltaket er den ekstra oppmerksomheten det skaper i butikken, og at du vil selge mer.

Fornøyde kunder eller pengene tilbake.

Kristian Augusts gate ISA. Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Hovedkontor telefon 22 20 20 30. Telefaks 22 20

Bedriftsstyri opplærina på arbeidsplassen er best

Det daglige arbeid er for mange arbeidstakere og arbeidsgivere en like god læreplass som formelle utdanningsinstitusjoner og kurser - kanskj e enda mer verdifull. Dette er den bakenforliggende og bærende ide når NHO nå lanserer bedriftsstyrt opplæring på arbeidsplassen som alternativ ril permisjonsordninger for at ansatte skal delta på ulike former for etter- og videreutdanning. NHO erkjenner at verdien av læring i bedrift er undervurdert og omfanget underrapportert, samtidig som det er en utbredt oppfatning i opinionen at opplæring foregår best i skoler og auditorier og forutsetter fravær fra arbeidsplassen.

Lærepotensialer på arbeidsplassen er i betydelig grad helt ukjent. Dette står i skarp kontrast til hverdagen i bedriftene.

Der er opplæring en prosess knytter ril løpende arbeid. Virkemidler er jobbrotasjon, leverandøropplæring, kundekontakt, utplassering, prosjekter og deltagelse på kurs, etc. Air sammen er nært knyttet opp ril den løpende verdiskapning i bedriften. Bedriftene formaliserer opplæringen gjennom opplærings- og introduksjonspro-

grammer, medarbeidersamtaler, karriereplaner. I rekrutteringspolitikken vektlegger bedriftene erfaring fremfor formell skolegang. Hverdagen i bedriftene utgjør et fruktbart miljø for å utvikle den riktige kompetanse hos de ansatte for at bedriften skal bli konkurransedyktig. Tankegangen kan illustreres ved en spissformulering: Formell

En selwfølaeliahe1

Bladet «Kostbudet» skriver at «Brød er selvsagt sunt».

De har intervjuet Statens ernæringsråds professor Dag S. Telle som uttaler: - Alle ryper brød er selvfølgelig sunt, og jo grovere det er desto bedre. Vi ønsker et økt forbruk av brød og andre kornvarer. Derfor er der uheldig at presseoppslag i den senere tid feilaktig kan forstås som at brød ikke lenger er bra for helsen. Telle kommenterer dette i forbindelse med at han

for korr eid siden ble intervjuet i flere media hvor overskriftene kunne mistolkes. Blant annet med «Mange typer norske brød er ikke særlig sunt. Svært mange norske bakervarer inneholder herdet fiskeolje, og der viser seg ar denne oljen ikke er så bra ». Til bladet «Kostbudet sier han videre: - T ransferrsyrer er en gruppebetegnelse for umettede fettsyrer, som inneholder en eller flere dobbel rbindinger i en bestemt stilling i molekyler; en

såkalt transposisjon. Disse spesielle fettsyrene kan enten dannes ved herding av oljer til produksjon av margarin og bakefett, eller dannes naturlig i vommen til drøvtyggere. Derfor bidrar hard margarin og bakevarer, kjøtt og melkefett fra drøvtyggere, med mye transfettsyrer. Men fordi kostholdet i Norge bidrar med mye mer mettede fettsyrer en rranfettsyrer, er der fortsatt de mettede fettsyrene som representerer der største helsemessige

kunnskap er noe den enkelte har eller ikke har. Kompetanse demonstreres gjennom kvalitetsarbeid. I oppbyggingen av sitt eget opplæringsmiljø står bedriftene overfor store utfordringer. Viktigst blir å utforme en strategi som gjør kursoperatører ril tjenestetilbydere fremfor premissleverandører. I steder for læring i skole og utplassering i bedrift må rettesnoren være læring i bedrift og utplassering i skole.

Innfallsvinkelen ril etter- og videreutdanningen må også være den nye konkurransesituasjon for bedriftene både markedsmessig og teknologisk. Da må opplæringen knyttes nærmest mulig opp ril arenaen der endringene skjer - bedriftenog gi riktig utbytte i bedriften av der som trengs aller mestkompetanse.

problemer. De viktigste rådene for å redusere inntaker av både transfett og mettet fett er derfor å bruke mindre hard margarin og smør, fete meieri- og kjøttvarer basert på kjøtt fra drøvtyggere. I tillegg er der viktig å oppfordre industrien til å minske prosesser som gir mye transferrsyrer i sluttproduktene, som hard margarin og annet bakefett, slår professor Telle fase.

Under forberedelsene til sommerolympiaden i Atlanta reiste Olympiatoppens representanter rundt til lokale bakere i og utenfor Atlanta for å få dem til å bake kneipplignende brød. Brød som de visste de norske deltagerne var på utkikk etter Bakeriet Sunshine Bakery i golfbyen Augusta ble blant annet kontaktet. Den daglige lederen der, Steven Kaplan

innrømmet at et slikt brød kunne de ikke bake. Til tross for at de fulgte den norske bakeoppskriften til punkt og prikke ble resultatet annerledes. Melsortene er nemlig ikke identiske. Stevens far og en veteranbaker begynte å prøve seg fram og etter uker med prøving og feiling fikk de etter deres mening fram et vellykket resultat. Deres løsning var å

putte oppbløtte hele korn i deigen , noe de aldri før hadde gjort, men som fungerte bra. En av de norske roerne, Steffens Skår Størseth mente endatil at disse brødene var enda bedre enn dem de var vant til hjemmefra Men hvorfor alt dette bryet? Brødfakta har da alltid stilt opp ved både store og små arrangementer verden over, og skaffet godt

norsk brød til norske deltagere.

- Vi ble rett og slett ikke spurt denne gang, kunne TorHerman Næss i Brødfakta fortelle da vi forela han spørsmålet.

Tralleovner

Hertovner

Frys/ Kjøl/ Rask

Ner plass for julebaksten

Siden Kjeldstad Bakeri AS flyttet til industrifeltet Krabyskogen på Skreia har bakeriet jevnt og trutt est utover i størrelse. Mange mente kanskje at det var «galskap» da de grep tak i nisjen julebakst for noen år siden.

Nisjeproduktet har vist seg å være gull verdt, og i disse dager utvider de produksjonslokalene med 530 kvadratmeter for nettop å kunne ta seg av all småbaksten.

Arne W Wisth

Når tiden for julebakst setter inn er Kjeldstad Bakeri AS i en unik posisjon. Det finnes nemlig ikke et bakeri som leverer så mye bakervarer ril andre bakere! Andre bakere har nemlig oppdaget at siden de selv ikke har kapasitet så faller det best ut å bestille julekakene fra Kjeldsrad Butikker og matvarekjeder gjør der samme: - Og nå ser vi på storhusholdning som et svært interessant marked, forteller daglig leder Arne Sandbæk. Dermed kan de fleste som kjøper julekaker utover hele vårt langstrakte land i disse dager være ganske sikker på at årets julebakst kommer fra Skreia.

KVALITET

produksjonen har «de syv kakesorter» hele tiden vært i assortementet. Og kvaliteten på sirupssnipper, sandkaker, krumkaker, berliner-kranser, serinakaker, sandkaker og goro har hele tiden vært på topp. Her brukes det ekte råvarer og kakene stekes fortsatt i vanlige kakejern : - Vi har sett på mer maskinelt utstyr, men vi så raskt at de ikke ville få det hjemlige preget som kjennetegner denne produksjonen om vi skulle legge om, skyter Sandbæk inn.

Til å få all stekingen unna

Kundene ønsker det håndverkslagde bakverk.

Arne Sandbæk jr., Erik Andersen (tredje generasjon) og Arne Sandbæk f'ar nå over 500 kvadratmeter mer å «boltre» seg på.

kalles det inn allerede i oktober ekstrahjelp. Og jamen går det unna. Millioner av kaker skal stekes ferdig før jul og 12 personer er hele tiden opptatt med «sesongarbeidet».

Produksjonsleder Erik Andersen har vært ansatt i 6-7 år, og med sin danske bakgrunn kan han det meste om kaker: - Det har vært moro å få være med på dette. Det er en stabil produksjon. Selv om vi driver med andre produkter som brød, er det småproduktene som har vært mest interessante når en ser på utviklingen Produksjonen av wienerbrød, rundstykker og skolebrød har bare økt mer og mer, forteller han.

OVER HELE VERDEN

Ikke nok med at julekakene selges over hele landet fra Mandal i sør ril Kirkenes i nord - bakeriet leverer også til cruisebåter, slik at du også kan nyte godt av norsk julebakst på cruise i varmere farvann Og til neste år ser det ut til at produkt nummer åtte vil tre inn i utvalget:Det er få bakere som vil lage fattigmann til jul. Dessuten ser det

Helt fra starten med denne

ur til at utenom bakernes behov at det er et udekket marked når det gjelder fattigmann, sier Arne Sandbæk.

ARVEFØLGEN SIKRET

Arne Sandbæk jr. har jobbet 3 år i bedriften og ser ur til å ta opp bakertradisjonene i fremti-

Bakeriet har også modernisert sin maskinpark i det siste.

3,5 millioner er investert i nybygget.

den. Arne jr. har selv nylig fatt en sønn, så da er det håp for fremtiden. Arne jr. har B1urdannelse og liker seg i bakeriet. Apropos like seg; det som kjennetegner arbeidet i bakeriet er trivsel. Det ser ut som at alle liker seg. Her er det ikke trange arbeidsforhold og renhold og hygiene står i høysetet: - Men vi måtte utvide. Plassen for vår -

småkakeproduksjon ble rett og slett for licen og for å fa dette ei! måcce vi investere 3,5 millioner kroner. Våre bakere har den senere eid måttet bruke et lagercelt for å hente råstoffene. I fremtiden slipper vi det. Vi har tro på denne «ekstraproduksjonen» som vi allcid har hatt og tror at denne form for produksjon vil være en støttepilar lange inn i neste århundre, avslutter Arne Sandbæk.

* 2-radig bollemaskin for runde/avlange produkter

* Vektområde: 28 - 115 g

* Kapasitet: 2.000/4.000 i timen

* Digital styring med mulighet for innlegging av 19 programmer

* Produktområde: Boller, rundstykker, avlange produkter, skolebrød, horn

Disse to oppskriftheftene ble litt av en «attraksjon» under Bako - messen. I lang tid i forveien fikk Sigvald Sætre hos

Idun oppdraget med å lage heftene, og resultatet har blitt et nyttig hjelpemiddel for bakereog konditorer.

Kjempeutvalg

Sandefjord

- Den beste lærling jeg noensinne har hatt, uttalte bakermester Hans Martin Lang til avisene da Terje Evensen besto fagprøven som bakersvenn med glans i oktober Terje var også den siste lærlingen i Sandefjord som gikk opp etter den gamle ordningen i bakerfaget. Etter det som fortelles er han nå sikret fast jobb i Ivar Halvorsens bakeri.

Enaland

En delegasjon fra det engelske bakerforbundet Bakers, Food & Allied Workers Union var i sommer på besøk i Norge. Blant annet var de på bedriftsbesøk på Sætre kjeksfabrikk og Bakers. Det engelske bakerforbundet organiserer ca. 30 000 medlemmer. Delegatene kunne melde om knallharde krav til effektivitet og tempo på arbeidsplassene og opplyste om at i England er det kun to hovedaktører i

bakerbransjen og at i kakebransjen har et selskap 40% av markedet.

Lofchus

Baker Johan Seim er 81 år og driver fortsatt sitt bakeri på Lofthus i Hardanger. Fortsatt står han opp klokken tre om natta , noe han har gjort de 52 årene siden han startet bakeriet. I alt kan han se tilbake på 64 yrkesaktive år siden han startet i bakerlære i Granvin 13. august 1944 overtok han sitt nåværende bakeri som fremdeles rommer ovn fra 1938 I perioder har det vært tre bakere i aktivitet i bakeriet, men i dag har han bare en med seg som sannsynligvis vil videreføre tradisjonene Johan har aldri angret på sitt yrkesvalg og ser frem til enda mange yrkesaktive år

Sandnessjøen

Lena Holmen (20) og Renate

Konsentrert bransje-

NB! Dersom din bedrift vil bestille abonnement til flere medarbeidere, gir vi 25% rabatt på alle etterfølgende abonnement til samme bedrift Skriv da navnene på eget ark.

Ja takk , jeg vil abonnere på BAKER-KONDITOR, Norges eneste virkelige fagblad for baker- og konditorbransjen, for kun kr. 400,- pr. årgang.

Navn

Adresse

Postnr/ sted

Jeg er ansatt i en medlemsbedrift i BKLF (50 % rabatt) 0

(bedriftens navn)

Kupongen sendes : Baker- Ko nditor , c/ o FagMedia a s , Boks 115 Røa, 0701 Oslo

BAKER·KONDITOR

Bestillingsfrist I /97: 16. desember

Frenzel (22) avla i september fagprøven Renate i konditorfaget og Lena i bakerfaget. Begge har tilbragt sin læretid hos Eriksens Bakeri i Sandnessjøen De har hele tiden stått under kyndig veiledning av bakermester Hans Christian T allseth og hans kone Pia Tallseth. Da prøven var avsluttet ble de store mengdene av kaker og hvetebakst de hadde produsert levert til gamlehjemmet og sykehjemmet i Sandnessjøen.

Nraaerø

Odd Kristian Kjellermyr avla i september fagprøve i bakerfaget. I tre år har han vært lærling ved Tellefsens Bakeri.Odd Kristian var jeg aldri redd for å sende opp til prøven. Han har blitt dyktig baker, sier hans læremester Leo Skaarup

Alverstraumen

Gunnar Eikeland (23) avla i september fagprøve i bakerfaget. Han har hatt sin praksis

ved Rognaldsens Bakeri i Alverstraumen, hvor han har hatt lærlingekontrakt etter at han avsluttet militærtjenesten. Han prøver nå å ta gymnaset med tanke på å satse videre på hotellfag-høgskole.

Grona

Frode Brønstad avla i september fagprøve i bakerfaget ved Brønstad Bakeri i Grong:Han jobbet rasjonelt og effektivt og hadde fin deigføring. Ingen tvil om at Brønstad besto prøven uttalte Hans Petter Nervik som var leder for prøvenemnda ved fagprøven.

Murmansk

I Murmansk-regionen bor det mellom 600 000 og 700.000 innbyggere med et glissent brødtilbud. Det norske selskapet Pomor Plus i Kirkenes har siden mars i fjor drevet bakeri i Nikel hvor de leverer 25% av brødvarene til byene Nikel og Petsjenga med tilsammen

FAVORIT KONDITORI A/S

Selvstendig baker og baker- og konditorlærlinger søkes til håndverksbakeri på Strømmen.

Bedriften produserer til 4 egne butikker, og produksjonen består av 5 ansatte.

Tiltredelse snarest.

Ved interesse ta kontakt med Stian på telefon 63 81 48 40 I 90 68 81 25.

Komplett butikkinnredning selges kr. 20.000,Henv. Byråsen Bakeri v/Køhler Tlf. 72 88 1 o 60.

50.000 innbyggere. I lengere tid har Pomor Plus vært i gang med planer om en brødfabrikk i Murmanskregionen. Til det må de skaffe 7 millioner kroner. SND har nå gitt lånetilsagn om 1,7 millioner og Pomor Plus regner med at finansieringen går i orden med eventuell støtte fra Barentssekretariatet eller Finnmark fylkeskommune og en egenkapital på rundt 60%.

I i 5 år aammel hyllkake

En Hyllkake fra 1831 ble i 1962 funnet på gården Fuldseth på Hegra. Det var her Nils Lassem Fuldseth ble født i 1831, og hyllkaka var enten en fødsels- eller dåpsgave til ham. Etterkommerne, ekteparet Målfrid og Per Fuldseth tok vare på brødvaren, men i 1980 oppdaget de at den var angrepet av midd. Dermed ble den 16 ganger 16 cm store kaka stekt opp igjen og kan fortsatt «leve» videre : - Vi tar godt vare på den, og har aldri vært fristet til å ta en bit av den, forteller ekteparet til TrønderAvisa.

Eiter Herninamessen kommer SIAi

For dem som har tid til det, og har anledning til å reise kan vi

bare minne om at på vårparten 1997 kommer det to messer av betydning på rad. Først Herning-messen 12 - 16. april og 17. - 21. mai SIAB i Verona.

Sjokolade er aodi for hjertet

Vi må spise mer sjokolade, skriver legetidskriftet Lancet. Særlig i kombinasjon med vin er dette sunt, har forskere i Kalifornia funnet ut. Rødvin og sjokolade inneholder nemlig det kjemiske stoffet phenol som hindrer at blodet levrer seg og forårsaker blodpropp. De fremhever også at mørk sjokolade er det aller beste. Men det har jo også vi skrevet om tidligere.

Sveriae

I Sverige har det vært en ekstra god kornhøst. Flere steder er det rekordavlinger, og av den grunn forventes det nå lavere priser på mel og brød i Sverige.

LEVERANDØRFORENINGENS

HVEM - HVA - HVOR

Ill

K. TRISER t

Tralleovner, hertovner

Oppslagsmaskiner

Kjevlemaskiner

Wienerbrødlinjer

Olje-/innfettingsmaskiner

Helautomatiske bollemaskiner

Siloanlegg

Nedre Rommen 5, 0988 Oslo

Tlf 22 21 50 91 Fax 22 21 42 90

UNIBAKA/S

- silo/sur- og gjæranlegg

-'- elte/piskemaskiner

- oppslags- og bollemaskiner

- tralleovner

- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg

- vaskemaskiner

- platepussere

- brødskjæremaskiner

Brobekkvn 104 B, 0583 Oslo

Tlf. 22 72 14 14, Fax. 22 72 13 13

//

;,-; ~

(:~

MACHINE

PRODUCTS A.S

- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger

- Disker med og uten kjøling

- Brødreoler, møbler

- Kjøl , frys, bake off

Postboks 7589 Spjelkavik, 6022 Ålesund

Tlf. 70 14 34 12 - Fax. 70 14 47 19

- Eltemaskiner/ eltesystemer/piskemaskiner

- Tralleovner/tunnelovner/spesialovner

- Kjevle- og wienerbrødlinjer/utlangere

- Lompe-/lefselinjer/ spesialanlegg

- Ekspedisjonsanlegg/interntransport

- Robot for fylling/tømming av traller

- Kjølebaner/raske- /frysespiraler

- Bolleanlegg/siloanlegg

1820 SPYDEBERG

tlf.: 69 838010- Fax: 69 83 89 88

_il

Søren lsvald's EFTFA/S

- Piskemaskiner, kjevlemaskiner

- Kransekakesprøyter for trykkluft kompressorer

- Håndverktøy og rekvisita

- Dekorartikler , emballasje

- Marsipanprodukter , kransekakemasse

- Råvarer

Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo Tlf 22 67 42 81 Fax. 22 67 72 83

1~L1

J~ LOFTHEIM A/s

- Bollemaskiner alle størrelser

- Eltemaskiner og piskemaskiner

- Tralleovner og bake-off ovner

- Kjevlemaskiner, wienerbrødlinjer

- Deigdelere, oppslagsmaskiner

- Frys , kjøl , rask/skjæremaskiner

- Siloanlegg, surdeigstanker

- Reservedeler & 24t. servicevakt

Frysjavn. 23, N-0883 Oslo

Tlf. 22 23 78 80. Fax. 22 95 23 81

li

Cl

HE-TEKNIKK A.S

- Brødoppslagsutstyr

- Tunnelovner

- Eltemaskiner

- Kjevleutstyr

- Interiør

- Bakeriautomasjon

- Transportører/kjøle-/fryse spiraler

- Plater/former/traller

- Silo- og suranlegg

Postboks 2 Manglerud, 0612 Oslo

Tlf. 22 67 81 80 - Fax. 22 67 81 90

K. HOVDEN & CO A/S

Alt i former - formsett

Bakeplater perforerte - glatte, med og uten gummisilicon

Ovnstraller - transport-traller

Platetraller - containertraller

Kurvtraller - rustfrie bord - benker

Hylleinnredning - oppveiesystemer

Vekter - arbeidsredskaper

Boks 22, Klemetsrud, 1212 Oslo

Tlf. 22 61 28 10, Fax. 22 75 08 00

BAKER/BRANSJENS MASKINLEVERANDØR• FORENING

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler

• Innredninger i alle prisklasser

• Stort utvalg i møbler

• Dekorasjoner og kurver

• Skilter og andre hjelpemidler

• Planlegging og utforming av totalkonsept

Ryenstubben 7, 0679 Oslo Tlf 22 68 72 50 - Fax 22 67 00 36

Komplette brødanlegg, piskemaskiner, brødskjærere, frys/rask , ovner , oppvaskmaskiner, platepussere, hornviklere, smultringmaskiner , plater, former, traller, rekvisita, siloanlegg og selvfølgelig et stort delelager og dyktige servicemedarbeidere

Prof Birkelandsv 24C 1081 Oslo Tlf 22 30 77 18 - Fax. 22 30 09 06

1:61rm FREMO NORGE%

Din innredningsspesialist

- Innredninger

- Bord-stoler

- Selvbetjeningsutstyr

- Menytavler, ute-linnebukker

- Klebekringler

- Uthengskringla

- Kjøl-frys

- Kurver, nyseskjermer, m m

Løkkeåsveien 22A , Skallestad 3135 Torød Tlf 33 38 74 20 - Fax 33 38 74 21

AS BAKERI~ MASKINER

- Tunnel-, tralle- og bake-off ovner

- Brødoppslagsmaskiner

- Eltemaskiner, piskemaskiner

- Kjevlemaskiner, bollemaskiner

- Oppvaskmaskiner , platepussere

- Avsettere for tunnel- og tralleovner

- Formanlegg , kurvanlegg

- Wienerbrød- , pizza- og kakelinjer

Postboks 4388 Torshov , 0402 Oslo

Tlf 22 22 00 50 - Fax 22 22 00 55

Enkelt 111anuelt oppvasksyste111

sona reduserer kostnadene

Kaldoppl1seli9 krempulver med vaniljesmak

Divoplus 2 ble utviklet som et resultat av konsultasjon medbrukerne og etter kundenes behov Systemet inneholder en robust og låsbar dispenser med en refyll-bar håndvasks å-

pe som er lett å skifte . Dispenseren har et doseringssystem med innebygget tidsforsinker , noe som gjør overdosering til en saga blott.

Nova konsent r at er fryse- og stekesikkert og tilsettes melis og blandes langsomt i ett minutt. Deretter tilsettes denne blandingen med vann og mikses igjen i ett minutt

BAKERI ~ MASKINER

Deretter skal kremen heve seg og piskes i tre minutter med høy hastighe t. Utviklet smak oppn å es ette r en halv t ime

Tralleovner for 1, 2 eller 4 traller

typer bakervarer

• Baker alt fra lette og luftige konditorvarer til grovt brød - alltid med godt resultat

• Et pålitelig dampsystem som kun trenger 20 sek på å omdanne 3-8 li ter vann til damp ved 250 °C, avhengig av modell

• Stor kapasitet,· fra 140 til 750 kg deig pr. time

• Effektivt, velbalansert lufts irkulasjonssystem

Gunnar Schjelderups vei 9 P b 4388Torshov, 0402 Oslo TLF 22 22 00 50 FAX 22 22 00 55

Flott innsats i europamestersk~

Knut Maroni

Ton y Jacobsen , Baker

Brun AS i Bergen og

Rag n ar Severin H erland, Den Danske Bager/Konditor i

Sandnes sørget for No rges beste innsats gjennom eidene i europame sterskapet for unge bakere som ble a rr a ngere 13. - 15 oktober i Gøtebo rg.

Deltagerne, so m skal være unde r 23 år og tidligst ha avlagt svennebrev i lø pet av det sist e året, hadde 5 eimer til disposisjon til følgende arbeidso pp gaver :

Fremstill ing av brød

Norges første EM - medalje for unge baker e. Også Ragnar gjorde en meget go d innsats, men var ikke h ele heldig med alle produktene. So m le se rne kan-

Fremstilling av 3 for skjellige slags h vetesmå brød (rundstykker, horn o.l.)

Fremstilling av 4 forskjellige slag av søt gjærdeig (boller o.l. )

Fremstilling av 4 forskjellige sorter wienerbrød.

Fremstilling av flettet bakverk, garnert bl øtkake eller dekorasjonsbrød.

Medaljeplass ble det ikke, men Tony var like ved å kapre

skj e kjenner ei! er det cre m ed aljevinnere i slike konkurran ser -

Vi leverer de

Deltagere og dommere fra 11 forskjellige land.

de øvr ige deler 4. plas se n. Det ble alt så to meget gode 4 plasser på de co n orske deltagerne som konkurrerte med 19 andre deltagere fra 10 forskjellige la nd Øs terrike g ikk denne gangen av med både gull- og sølvmedaljen, mens en av de tyske deltagerne kapret bronsemedaljen

Som va nlig var Tore Sigern es med som en av 11 dommer e og Rune Valescrand fra Regal Mø ll e AS deltok som lagled er

for d e norske deltagern e. En scor takk cil begge to fordi dere sti ll er opp og engasjerer der e i arbeidet med å d ykt iggjøre un ge bak ere og profilere bransjen på en posit iv måte.

Sveriges Bageriforbund sø rget i sa marbeid med sin hovedsponsor, Van den Bergh Foods AB, for et prikkfritt arrangement både konkurransemessig og sosialt. Neste år går konkurrans en i Holseerbro i Danmark. I 1998 blir konkurransen avviklet i Østerri ke og i 1999 e r det store muligheter for at det blir Norge og BKLF so m igjen skal være vertskap for dette sco re arrangem e nt et. Forrige gang vi arrangerte europ ames ter ska p for unge bakere var i 1989 og den gangen ble konkurransen avviklet på Sogn v.g. skole i Oslo. En slik konkurranse er en enestående mulighet cil å profiler e bakerfage t på e n po sitiv måt e, så e n slik utfordring og sjanse må vi ikke la gå forbi oss!

Suksessen fra bakerimessene på Info-Rama og i Sollentunatilsammen 6 maskiner solgt de siste 14 dager.

~et for unse bakere!

Utsnitt av produktene til Tony Jacobsen.

Noen av produktene til Ragnar Hetland

VI LEVERER ALLE TYPER EGGPRODUKTER

Heleggmasse, Eggehvite, Eggeplomme, Omelettmix, Kokte egg, Vafler, Pannekaker

Flytende, fryste og tørre produkter, tilpasset ditt behov.

VÅRE EGG GJØR JOBBEN DIN ENKLERE!

Tony Jacobsen og Ragnar Hetland har mottatt diplomer.

Tony Jacobsen og Ragnar Hetland i arbeid.

Brød med ruøkli 01 miisli

Hans Helge Raae Olsen og AlfNielsen, Matforsk

Miislibrød bakt med rugkli har kvaliteter som det kan være verdt å se nærmere på. Det er et annerledes brød som er sa~ig og lett å bake. Man får et bra volum, f,n brødfasong og en sa~ig krumme selv med en stor andel av rugkli i resepten. Rugkli sammen med hvetemel i en blanding som tilsvarer 60 prosent sammalt mel, er et bra utgangspunkt for en basisoppskri~. Våre oppskri~er som følger her, er basert på en slik blanding.

V:har laget to resepter.

Den ene består bare av rugl<li og hvetemel tilsatt miisliblanding Den andre er tilsatt skålder rug i tillegg. Skålder rug gir ec saftig, holdbart og aromatisk bakverk som blir litt mer kompakt og har tettere poring. Skåld in gen gjør også ac brødet lettere tar farge under steikingen. Prosessen blir litt mer krevende enn vi er vant til når vi tilsetter en «skå lding » i bakverket, men det kan være bryet verdt med tanke på de kvalitetene som oppnås.

RESEPT I

Vann 4 .000 g

Gjær 200 g

Sale 100 g

Matfett 160 g

Hvetemel 4.500 g

Rugl<li 700 g

Musliblanding 1.000

(Rugl<li bløtlegges med 1 I av vannet i 10 minutter.)

Eleetid: 2+5 minutter

Deigtemperatur: 27°C

Liggetid: 30 minutter

Steketid: Ca 30 minutter , steiketemperatur 250/220°C.

RESEPT 2

«Skål ding»

Rugmel 750 g og van n 1.000 g

«Skåldingen » skal være så varm at stivelsen forl<liscrer. Det be s te er å helle kokende vann over melet og røre runde.

«Skåldingen » må stå ei] den blir kald nok i henhold ei] deigtemperaturen på den ferdige deigen.

Vann 3.000 g

Gjær

Hasselnøtter

«Skålding » 1.750 g

(Rugl<li bløtlegges med I I av vannet i 10 minutter.)

Deigføring som til resept l,

Miislibrødet til venstre er bakt etter resept nr 1, mens brødet til høyre er med skålding. Det er en liten forskjell i brødfasong, men på smaken vil en kjenne stor forskjell.

(Foto: Kjell Merok, Matforsk)

men brødene stekes ved litt lavere temperatur.

Brød av disse reseptene kan slås opp både som rundstekt, i form eller som runde kaker. Det er viktig for begge oppskriftene at miisliblandingen ikke tilsettes for tidlig i deigen slik ac frukten blir kjørt i srykker. Ferdig miisliblanding tilsettes i deigen 90 sekunder før avsluttet elcecid. Når man blander miislien selv, er det bare frukten som må tilsettes til slutt.

Muslibrødet kan varieres og gis en spesie ll karakter gjennom å variere innholdet av miisli, andelen av «s kålding » i deigen og ligg etidens lengde. Det må bli opp til hver enkelt å finne sin favoritt.

Foto 2 og 3

Miislibrød i forskjellige fasonger. (Foto: Kjell Merok, Matforsk)