Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Redaktør : Adm.dir. Knut Maroni
Redaksjonssekretær: Arne W Wisth
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Po stbok s 5472 Majorstuen , 0305 O s lo
T e lefo n : 22 96 50 10
Telefak s: 22 96 50 99
Be sø ksadre sse: Essendropsgate 6 , 0368 Oslo
Abonnement kr. 400,- pr. år fritt tilsendt.
Annon se r : FagMedia a.s, Bok s 12 Øvre Ullern. 0311 Oslo.
Tel efo n: 22 73 17 10
Telefak s: 22 73 16 90
Be søksa dresse : Gregers Gram s vei 2 E, 0382 Oslo
Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s, Oslo
ISSN 0005-4062
Re dak sjonen avsluttet: 4. november 1994
- En bladingsmargarin til bruk for wiener- og tertedeiger.
- Gir et godt volum og god smak.
- Tåler temperatur og bearbeiding. Bør tempereres før bruk.
Forpakning: 4 x 5 kg kartong, 120 x 5 kg container
- En 100 % vegetabilsk margarin.
- Til all bakst av wiener- og tertedeiger. Lett å arbeide med samtidig som den er mer rullevillig.
- Egner seg spesielt for frys/rask (bake-off) .
- Bør tempereres før bruk..
Forpakning: 4 x 5 kg kartong, 120 x 5 kg container.
Livet går videre
EV-debatten går nå heldigvis(!) mot slutten. Uansett hvilket standpunkt hver enkelt av oss har inntatt og uansett hvilket utfall folkeavstemningen får, så står bransjen overfor omtrent de samme utfordringene. Kvalitet på råvarer, i produksjon og distribusjon av produktene er første budfor å lykkes også i fremtiden.
Ansvaret for dette arbeidet skal og må primært ligge i den enkelte bedrift. BKLF er imidlertid opptatt av å medvirke til at bedriftene blir istand til å forbedre kvaliteten på det arbeidet som både daglig leder og de ansatte utfører.
"Verktøyet'' BKLF kan tilby er faglige kurs, seminarer, studiereiser og muntlig og skrifilig informasjon på laugsmøter, i medlemssirkulære og i BK. Interessen for de fem kursene i bruk av ulike melkvaliteter i produksjonsprosessen, som har vært gjennomført i høst, har vært stor og tilbakemeldingene fra kursdeltagerne positive. Jeg håper derfor at vi i samarbeid med møllene kan sette opp enda flere kurs i 1995 enn de fem som allerede er planlagt.
samarbeid med Kompetansesenteret
]
Varehandelens Høyskole har vi utviklet et spesielt kurstilbudfor ansatte i utsalgene. Jeg tror at det er svært viktig for også vår bransje å satse på de som møter kundene ansikt til ansikt. Tema er blant annet kommunikasjon, mersalg, service, svinn, informasjon og bruk av butikklokalene. Alt med utgangspunkt i vår bransje. Målet er å bedre medarbeidernes forutsetninger for å arbeide med service og salg med tanke på økt lønnsomhet på kort og lang sikt, samt skape forståelse for butikken som helhet. Det første kurset vil bli arrangert i Oslo 14. - l 5. januar og i Trondheim 11. -12.februar. Dersom det er interesse for det vil kursene bli arrangert flere forskjellige steder l. halvår 1995.
Helgen 2 l. - 23. januar har vi engasjert vår dyktige svenske kollega Calle Widell til å holde marsipankurs. Han kaller seg selv "KonditorOptimisten" og "Trivselanalytiker". Disse
betegnelsene synes jeg på en fin måte reflekterer det som konditorene står for. Produktene skal være med på å skape trivsel og optimisme i hverdagen. Kursdeltagerne er garantert et stortfaglig og sosialt utbytte!
l. -4. april inviterer vi bransjen på fellestur til Diisseldorf og iba-messen for å hente faglige impulser fra leverandører og kolleger fra hele verden. Utiklingen går stadig raskere og det er viktig ved selvsyn åfølge med i hva somfinnes av maskiner og utstyr og nye produkter som kan forventes etterhvert å komme på det norske markedet
onditori- og finbakerigruppen skal ha minst ett faglig møte til våren, så tilbudene og mulighetene er mange for de som ønsker litt faglig inspirasjon fra dyktige forelesere og gode kolleger.
Arbeidet med innføring av internkontroll og kvalitetsstyring i bakeriene vil bli videreført i 1995. Jeg håper at vi blir tilgodesett med noe ekstra ressurser både fra NHO, SND og " Godt Norsk" i de kommende år, slik at vi kan engasjere minst(!) en ekstra medarbeider på heltid til å bistå bedriftene med disse viktige arbeidsoppgavene.
Selv om det er en stund til 4. -6 . oktober 1996, vil jeg allerede nå be dere sette av disse dagene til et besøk på Baker- og Konditormessen på lNFORAMA utenfor Sandvika. Messen er kommet istand gjennom et samarbeid mellom Per Fredriksen og Asle Skoglund, Bakerbransjens Maskinlev era ndør Forening, BKLF og INFO-RAMA. Vi er kommet godt igang med planleggingsarbeidet og gleder oss til å invitere alle bransjens aktører til en ny, norsk bakerimesse i nye, sentrale lokaler. Messen blir en videreføring og videreutvikling av de tidligere SAM-BA-KO messene i Sarpsborg.
Som dere skjønner - livet går videre uansett om det blir et JA eller et NEI til EU!
Mangler vi fantasi~
Jeg har i den senere tid vært på en del sammenkomster, der vi etter middagen får servert kaffe avec , gjerne med en sjokoladebit til. Alt dette er godt, men her har ikke vi bakere kjent vår "besøkelsestid". Hva kan årsaken være ti I denne form for servering? Er vi for dårlige selgere av ferske formkaker til hoteller og serveringssteder ? Har hotellene gått tom for sine frosne kaker? Er det for dårlige tilbud på gode kaker hos kjøpmannen? Har vi
selv eller andre ødelagt markedet med for dårlig kvalitet? Eller er "moten" - kun en sjokoladebit? (kalorier er det i begge deler). Nei, bakere; La oss lage skikkelige formkaker uten tilsetningsstoffer til riktige priser, da tror jeg vi kan få opp salget, og det vil bli moderne å spise en " Sitronkake med melis" til kaffen.
Bakermester Oddvar Sæther til minne
Oddvar Sæther fra Sem er død etter en tids sykdom. Han overtok sin fars bakerforretning på Sem, og drev denne i mange år. Som den dyktige fagmann han var drev han bakeriet fram til en blomstrende og anerkjent bedrift. Han
var meget interessert i sitt fag, og deltok både i det lokale bakerlaug Tønsberg og Omegns Baker- & Konditorlaug og i Vestfold Baker- & Konditorlaug. Hans to sønner Erik og Stein har fortsatt i farens fotspor. De to har byg-
Er du tungpustet~
Norske bakere tror de beskytter seg nok mot melstøv når de bruker engangs-beskyttelsesmasker. Dessverre viser det seg at stadig fler lider av .. tungpustethet , noe som i verste fall utvikler mel-allergi. En av leverandørene til bakerbransjen har nå begynt å markedsføre den svenske "Sundstrøm-mas-
get en stor fabrikk for produksjon av pizza og vanlig produksjon av både brød- og konditorvarer. Dermed er en sikret at Sæthers navn fremdeles lever.
På vegne av Vestfoldbakere, Per Bjune Frantzen
ken" som kan være en god hjelp mot nevnte problem Masken består av et hovedfilter (skiftes etter ca. 400 timer) og et forfilter (skiftes etter 8
God triJUJUiug før avreisen
Vibeke Løseth og Marius Lavik kunne ikke fått bedre hjelp enn de fikk før de dro til Tokio for å delta i VM for unge konditorer. Både Lars Lian og Kent Svensson stilte velvillig! opp. Måten våre unge konditorer har utviklet seg på tyder på at de har sine forbilder og høster sine erfaringer derfra. Og når det gjelder "idoler" - i vår konditorverden er nok Lars og Kent blant de aller fremste.
timer). Dette skal etter sigende gi optimal beskyttelse mot selv de minste partikler.
Jon Egil Johansen
GliJUt fra Oslo-bakernes historie
Oslo Baker- og Konditorlaugs historie går helt tilbake til 30. juli 170 I, som er stiftelsesdagen for Christiania Bagerlaug. Den dagen ble det utstedt et kongelig rescript til magistraten i Christiania om "efter ViceStattholderens Resolution af forordne Bagerne i byen Laug efter de Bagerne i Almundelighed forundte Laugs-Articler"
Bakerne fikk da eneretten på å bake til byens borgere, men laugsartiklene satte også store krav til bakerne, med hensyn til levering av brød, pris og kvalitet. Det var imidlertid bare de viktigste brødtypene som var pris- og vektkontrollert. Etter laugsartiklene skulle brødtakst bestemmes 2. januar, 2. april, 2. juli og 2. oktober. Det var myndighetene som bestemte brødprisene og politimesteren var hver 14. dag pålagt å kontrollere at bakerne ikke jukset med vekten og tok riktig pris Myndighetene stillte strenge krav til brannsikkerheten i bakeriene I Brannforordningen av 1714 heter det blant annet: "Hver Bager skal have i det ringeste sex Læderspande i Forraad i sitt Huus for i paakommende llds Fare (som Gud naadeligen Avvende) at bruge". Bakerne måtte også forplikte seg til å holde i orden: "4 dyktige Sprøiter med 12 alen slange "
Som et lite apropos til dagens arbeidstidsbestemmelse( kan nevnes at den normale arbeidstiden for svenner på 1700 tallet var fra 0500 til 1900 Svennene var pålagt å være i hus hos mester kl. 22.00 om sommeren og 21.00 om vinteren. På helligdager og søndager skulle trasvennen ifølge laugsartiklene legge sur kl. 18.00 og samtidig se til at gjæren "paa det at Brødet kan have sin Skikkelse og Smag".
Christiania Bagerlaug ble etter en mangeårig strid med myndighetene oppløst I 0. juni 1796. I brevet fra København står det blant annet: "... det maae være, tilladt at drive Bagerie, uden at være bunden til nogen vis for Taxt''.
Årsaken til at lauget ble oppløst var først og fremst at bakerne ikke kunne stille de nødvendige økonomiske garantier for kjøp av korn til byens brødforsyning , samt et press fra byens kornhandlere og andre som mente at brødbaking ville være "god butikk".
Selv om lauget formelt sett var oppløst, fortsatte medlemmene å møtes. En henvendelse til myndighetene i 18 I 6 om at lauget måtte få sine gamle rettigheter tilbake ble avslått og lauget måtte betale procuratoren IO norske spee idaler.
5. desember 1844 er en ny milepæl i Oslo-bakernes historie. Den dagen underskrev 32 personer med bakermester Sven Rolfsen i spissen , nye lover for Kristiania Bakermesteres Forening. Den 13. juli 1854 sendte bakersvennene et brev til bakerforeningen med anmodning om å medvirke til at søndagsbakningen kunne avskaffes. Foreningen behandlet saken og meddelte svennene at hvis disse ved politiets hjelp kunne få søndagsbakningen betraktet som helligbrøde og på denne måten forbudt , ville man anse det å være det heldigste for alle parter. Etter mye debatt både internt mellom bakermestrene og i forholdet til myndighetene, vedtok Stortinget 12. november 1858 loven om søndagsbakning. I en protokoll fra 1857 kan vi lese at foreningen har besluttet å oppheve den gamle
uskikk å gi møllerne drikkepenger til jul. Det ble opplyst at det ofte hadde voldt forargelse at møllerne i flokkevis gikk omkring og tigget penger til jul.
I 1882 behandlet foreningen en henvendelse fra bakersvennene om innskrenkning av nattarbeidet. De tilstedeværende , med unntak av to , ble enige om at bakersvennenes arbeid skal påbegynnes kl.02.00 om natten og arbeidstiden skal ikke overskride 12-14 timer i døgnet. De to dissenterende mestre var Brambane og W. Jordan, som ikke ville påbegynne bakingen senere enn kl. 24.00.
5. apri I 1900 nedsatte foreningen en tariffkomite med Haakon Hansen som formann og W B. Samson som nestformann På et møte 20. november samme år, hvor det var I02 bakeridrivende tilstede , ble det inngått en lønnsavtale med svennene Overtredelse av tariffen ble straffet med bøter på kr I 000. En halvpart til mestrenes og en halvpart til svennenes kasser.
Under den første verdenskrig var bå de myndigheter og foreningen opptatt av beredskaps-spørsm å l. I 1916 hadde foreningen viktige forhandlinger med Norsk Kvinnesaksforenings formann om å sette igang kurser for opplæring av kvinnelig arbeidskraft dersom det skulle bli nødvendig å sette de i arbeid i bakeriene hvis men-
nene ble innkalt til krigstjeneste. Dette ble heldigvis ikke nødvendig. Allerede fra 17. apri I 1940 ble det innført rasjonering av brød og bakervarer, mens salget av konditorvarer var fritt frem til 26. september 1940 Under hele krigen var det stor knapphet på råvarer. Utmalingsgraden på mel ble satt til 95 %, bensintildelingen ble først redusert til 70 % av normalt forbruk , for i 1943 å forsvinne helt og måtte erstattes med generatorer fyrt med knott. Fløten forsvant helt i 1941 og leveransene av sukker og fett skrumpet dramatisk inn. Først i 1952 ble sukkerrasjoneringen opphevet.
Dagens velkjente bakerier i O s lo har sine røtter langt tilbake i tiden. Baker Hansen AS ble med i Oslo-lauget så tidlig s om i 1863 og er byens eldste bakeribedrift. Martin Nordby AS ble med i lauget i 1891, August Olsen AS i 1893 og W. B. Samson AS i 1894. Oldermann i Oslo Baker- og Konditorlaug er idag Axel Brun. Hans firma ble medlem av Oslo-lauget i 1901.
Knut Maroni
Adm dir. i BKLF Knut Maroni har skrevet denne artikkelen for tie/skriftet "Oslo Håndverkog Industriposten". Den bygger på verdifull nostalgi som vi synes BK også kan formidle. AWW.
Feiring med DJauge overraskelser
Vår medarbeider og salgssjef hos Idun fylte 50 år den 14. oktober. Hans kolleger og andre utover ville gjerne gi han en minneverdig dag. Og jammen tror vi at Odd Cederkvist vil huske denne dagen lenge. Om gjestene husker noe er vel heller tvilsomt.
Det s ta rt et med at han so m d e n a lltid "førs te på j ob b" ove rras ke nde ble møtt med s tore deler av stabe n rundt e t festbord klokken
møter med gra tulant er fra he le Norge. Først ved Bogs tadva nnet h vor h a n overraske nd e fant e n gjeng utstyrt med badedrakter fr a 20-åre ne på badeplas-
6.30 o m mo rge ne n i prøvebake riet hos Idun
De rette r bl e han bed t om å gå hj e m for se ne re på d age n bli "kidnappet". Med buss ble han ført rundt til diverse merkelige
"Badegjest e n e " ved Bogstadvann e t
se n Flere av dem hadd e e ndo g vært ut e i van net, for d e t var e n vakke r dag med so l og var me
"Bursta '-kaken" kutt es til tros s for a t kalenderen viste midten av oktober. Deretter ble h an tatt med til en " taterleir" ved Tryvannet h vor d e t bl e se rvert "fo rfriskininger". Neste s topp var Il a landsfengsel. Det å se personer fra bakerbransjen på " rømme n" i fangedrakter fra fengslet var et kostelig sy n Til s tor latter fra de virkelige fa ngevokterne ve d li a ble disse "rømlingene" forenet med
Jubilanten i armene p å "fanger" ut enfor Ila landsfengsel.
reste n av selskapet og ferden gikk videre til en hytt e la ngt inn e i skoge n mellom Stovner og Høyb råte n h vo r feiringen etter s ige nd e fortsatte til klokken å tte neste morgen Og som i faget e ll ers så vis te Odd Cederkv is t seg so m e n av de mest u tho ldn e Vi grat ul erer med "ut h o ldenhetsprøven" og overstått feiring.
/dun s direktør holde r jubileumi-ra/en
«Utskremt badegjest»
Arne W. Wisth
Ciabatta har virkelig slått au
I septembernummeret av BK hadde vi to artikler om Ciabatta. Om det er årsaken eller ikke vet vi ikke, men rapportene utover landet tyder på at dette nisjeproduktet er kommet for å bli.
Fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør har vi fått rapporter om at bakerne har fått god respons på produktet. Ja enkelte steder har pågangen vært så stor at Ciabatta har man produsert flere ganger om dagen for å tilfredstille kundene.
Nå er også "Din Baker" i gang med sin lansering I disse dager sendes det ut store fargerike plakater, brosjyrer om hva Ciabatta er. I hele november kjører de demonstrasjoner på
fem forskjellige steder fra nord til syd i landet. Et av hovedformålene med denne kampanjen er at nå skal en få bakerne selv til å bake produktet.
Markedsjef Per Otto Nedrelid hos Pals har også merket pågangen: - Dette går virkelig bra. Det som er morsomt er at der Ciabatta selges kommer kundene tilbake og spør etter mer. Mange bakere selger dette nå som et spesialbrød med priser fra 6-8 kroner, og da er
dette et lønnsomt salg, kommenterer Nedrelid.
- Det er mye som tyder på at dette er et produkt som blir akseptert av norske forbrukere, sier daglig leder av "Din Baker", Arvid Fjære. - Derfor er dette noe vi vil forsøke å inspirere bakerne til å ta med i sitt assortement, sier en optimistisk Arvid Fjære.
Arvid Fjære og "Din Baker" har flere interessante lanseringer på gang. Her med en ny plakatserie for bakere.
Arne W. Wisth
LUNDCHOINI
IAKEIIAGENTUI AIS
Professor Birkelands vei 24 C, 1081 Oslo. Telefon: 22 30 77 18. Telefaks: 22 30 09 06.
En liten gruppe unge konditorer fra Østlandsområdet samlet seg lørdag 8.10.1994 på SAShotellet i Oslo.
Formålet var å starte en juniorklubb for unge i bransjen!
Både i Danmark og i Sverige er det etab lert g rupper for "jun iorer" i konditorfaget, og til s lutnin ge n er stor og i stadig vekst. Med dette som ut gangsp unkt m ø tte s en hå ndfull ildsjeler som a ll e va r enige: - Dette v il vi også få til!
På saml in gen ble det diskutert o m n ødvend ig heten av en s lik klubb, h va klubben skal jobbe med og hv em so m skulle styre og stelle. Dermed ble styret valgt, og fikk fø lgende sammensetning: E lin Andersen, led er (Jessheim) , Kent Svensso n , nestleder (Os lo), Gry K Skjønhaug, sekre tær (Os lo) , Bent Ivar Amundsen, kasserer
(Ho rt en), Miriam Sundquist , s t y re med lem (Os lo) og Tommy Er ik sen , s t yre med lem (Sarpsborg).
Formålet med Kremen Ko nditorklubb vil først og fremst være å g i medlemmene mulighet til å vi d e re utvikle sine kunnskaper og egenskaper inn en f.eks. sjoko lade, sukker, marsipan m.m., sam t informere om kurs , treff og a ndre arrangementer i bransjen.
Klubben ønsker medlemmer! 1 A ll e lær lin ger og sve nner på a ll e nivå innen konditorfaget, er ø n ske t so m medlemmer av " Kremen " H er finnes in gen a ld ersbegre nsnin g ' Så hvis du bor i Østlandsområdet og ønsker å treffe a ndre i samme bransje , i e t kreativt miljø der du kan dele erfar in ger og samtidig få muligheten til å lære om kond it orfagets hemmeligheter ta kontakt m ed
Kremen Konditorklubb under sam /in xe n g ok t ober.
BKLF - Kreme n Kondit orklubb, Postboks 5472 Majorstua, 0305 Oslo. Elin Andersen
N TRADISJON SOM
Kransekaker og marsipan skal lages av mandler. Dermed basta! Alt annet blir oppfattet som juks av det norske folk. Derfor gir vi deg en mandelgaranti på kransekakemasse
PALS KRANSEKAKEMASSE er laget etter en tradisjonell norsk resept med førsteklasses spanske mandler, sukker og eggehvite. Bakeevnen gir volum og
gjør kaken høy og lekker - slik kunden
din vil ha den.
Kransekakene egner seg godt til dypfrysing i plastpose, slik at du kan produsere et ekstra lager til høytider. Når kaken tas ut av fryseren, åpner du plastposen, og kransekaken er like saftig og faktisk endalitt seigere enn da du frøs den.
Noen vil ha kransekaken hvit, noen brun - her er tradisjonen forskjellig fra sted til sted. Derfor tilbyr vi begge deler. Kransekakemassen kan også brukes til mandelmakroner, mandelbunner og kransekakefigurer. Uansett hva du lager av den, er det så raskt og enkelt, og produksjonskostnadene er så lave at økonomien ikke kan bli annet enn god.
=oRTJENER EKTE RÅVARER
og marsipan. Den garantien kan du gi videre til kundene dine. Og når de først har smakt bakverket ditt en gang, kommer de ganske sikkert igjen.
Og så var det marsipanen. PALS OVERTREKKSMARSIPAN
består av mandler og melis som gir den rene og gode smaken, samtidig som marsipanen blir seig og saftig å bite i. Vår nye vakuumeringsteknikk gjør marsipanen enda smidigere og mer strekkbar, slik at den blir enklest mulig å arbeide med. Vakuumeringen trekker også ut overflødig fuktighet og risikoen for svetting blir minimal. PALS
FIGURMARSIPAN er i første rekke en spesialmarsipan for modellering. Den gir deg rike muligheter til å bruke marsipan i nye og spennende kombinasjoner. Dette er en meget eksklusiv marsipan hvor forholdet mellom mandler og sukker er 46/54, dvs. at det er 40% mandler i den ferdige marsipanen.
Høyt mandelinnhold gir marsipanen en fyldig og god mandelsmak, den kleber ikke, og er smidig og lett å forme.
Styremøte iAIHI
Kjell 0. Hauge, formann i IBG, og Dag Kj eti l Øyna , deltok 25. o kt ober på s tyremø te t i AIBI, d en internasjonale (les Europeiske) industri bakeriorganisasjonen. Landene ga s in e muntlige rapporter i till egg til sk riftli ge (som foreligger i sammendrag for int e resserte). Plassen tillater ikke noe ut fy ll ende referat fra møtet , men her e r no en st ikk ord:
- I supermarkedene i E ngland, selges n lt 800 grams toastbrød for 2 1 p ( ca. kr. 2, I 0) Den nybygde bedr ift en som s tartet det hele, produserer I 0.000 brød pr. time døgnet rundt. Overskudd 1993: ca. f 2 millioner.
- E tt e r a t Engla nd fikk søndagsåpent, ha r ha n de len i dagligvareforretningene øke t , på bekostning av spes ia lforretningene.
- UNILEVER s ies å forsøke å komme seg inn i bransjen i Fra nkrik e ved å kjøpe bakeribedrifter.
- I Nederland har bransjen i samarbe id med myndighetene la gt ned to bedrifter og sagt opp 150 ansatte for å redusere
SØREN ISVALDS EFTF. A/S
Belgia t h.
Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vår t ordrekontor skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenner deg!
(Med omega-3 fettsyre. Doseres 50g pr. liter deigveske.
Fordyrer brødet med ca. 60 øre pr. brød. Bruk din egen oppskrjft.)
for kokosbakverk
Kokos medium
Joggebrødmix
Vaffelskåler
Kontakt oss gjerne for nærmere opplysninger om henteavtaler og rabatter.
Henteadresse for rimelige råvarer:
den totale kapasiteten . Nedleggelsen og etterlønnen til de ansatte, fin a nsieres med en avgift på melet til bakeriene på ca. 4% av melprisen, eller 2.20 NLG. "Bransjen satte opp prisene med 3 % meddelte Nederlands represe ntant ". - De fleste landene melder om oppgangstider, med lav inflasjon og noe redusert arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i 1993 varierer fra 4,2 % i Italia til 20% i Spania og 23 % i Irland (Norge= 5 ,7%)
Det ble i møtet gitt orientering om det ganske omfattende forskriftsarbeid som foregår i kommisjonen , og hvordan AIB[ på våre vegne ivaretar bransjens synspunkter. Det arbeides med generelt direktiv om tilsetningsstoffer ( endring), direktiv om søtningsstoffer, farger, tillatte tilsetningsstof-
fer, den såkalte positivlisten, og om merkebestemmelser.
1 kommisjonen er en ogs å begynt å arbeide med direktivet om "næringsinnhold s påstander", og det er lagt frem et forslag om "enhetsprising", som planlegges å tre i kraft i 1998. AIBI representerer bakerbransjen direkte overfor kommisjonen, gjennom den såkalte " circle of experts" , og gjennom den Europeiske matvareorganisasjonen , CIAA. Gjennom dette arbeidet har AIB[ klart å endre flere problematiske bestemmelser.
HvaerAIHI~
Association Intemationale de la Boulangerie Industrielle (AIBI), eller: The International Plant Bakers' As soc iation, er en organisasjon for de organisasjoner som organiserer Industribakeriene Organisasjonen har også bedrifter som assosierte medlemmer.
Alle Industribakeriorganisasjonene i EU er medlemmer. I de EU-land der bransjeorganisasjonen ivaretar både de små og de store, er denne organisasjonen medlem både av organisasjonen innen EU for "SMB-bakeriene" og av AIBI.
Organisasjonen arbeider med erfaringsutveksling, informasjon til medlemmene, næringspolitikk, påvirkning av EU's regelverk (teknisk og politisk lobbying) og
arbeider mot CIAA og UN[CE (Euro-NHO).
AIBI har i det siste spesielt arbeidet med EU's nattarbeidsdirektiv , arbeidstidsdirektiv, samt EU ' s reguleringer vedrørende tilsetningsstoffer, søtningsstoffer, enzymer, samt flere andre brødrelaterte reguleringer. Organisasjonen informerer medlemmene om:
- lovgivning fra kommisjonen
- uttalelser og planer fra Parlamentet
- avgjørelser tatt av domstolen i Luxemburg
- markedsutviklingen i medlemslandene
- lov- og forskrift se ndringer i medlemslandene.
Organisasjonen utgir en kvartalsvis rapport til medlemmene
Dag Kjetil Øyna
BRØD-CONTAINER
MED HENGSLEDE KURVER
- for lettere pakking, rasjonell distribusjon og optimal eksponering!
Hver kurv rommer
30 brød (totalt pr. container 120 stående brød). Solid stålkonstruksjon med 4 hjul, hvorav 2 med brems
Mål: Utvendig høyde 1680 mm x bredde 860 mm x dybde 680 mm
Be om brosjyre og pristilbud.
MILJØ * MILJØ
<<KVALITET GAR
ALDRI AV MOTEN»
• Sats på innredning fra Europas største innredningsgruppe .
• Kontinuerlig forskning gjør at Berner Ladenbau ligger langt foran i teknikk og materialvalg .
• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg/konditori til dagens behov.
• Du handler trygt når du handler med eksperter.
Spesialfirma i innredninge r og salgsfremmende hjelp e midl e r for bakerier, konditorier , hoteller og restauranter Enebakkveien 110 , 0677 Oslo Tlf : 22 68 72 50 - Fax : 22 67 00 36
liavriugeventyr i vest%
Kyst-Norge, og da spesielt Vestlandet, har som kjent tidligere gjort vårt land kjent om kanskje noe beryktet i landene vest for oss. Da tenker vi i første rekke på vikingetiden og deres "forbindelser" i vest.
Baker Arne Magnussen og hans Hardanger Bakeri er nå klar for en ny type invasjon. En "invasjon" som er velkommen og som skottene selv tror vil erobre store deler av landet.
ITande Ps program " Opp med Norge " tidli ge re i høst var det nok mange som sperret øynene opp da Arne M ag nu s sen gjord e s in entre. Med sitt fremst ø t mot det skotske marked har hans kavringproduksjon åpnet nye dører som kan få omfattende positive konsekvenser. Selv er Magnusse n noe forsiktig i uttalelsene om hva dette kan føre til, men responsen etter at dette ble vist på TV har ført til at det hele virkelig har "tatt av".
- Hvordan be gy nte det hele ?
- I vårt distrikt har det alltid vært solgt og produsert kavring. Da bakeribedrift e n "Kneippen" i Oslo ble avv iklet for noen å r siden overtok vi en del
Produkt e t som atter engang skal få vestlendingene til å "erobr e" Skottland
jen. I janu a r 1992 fikk vi en henvendels e fra Statens Nærings og Utvikling sfo nd som henvendte seg til små og mellomstore bedrifter som var interessert i å finne samarbeidspartnere i Skottland. Det hele ble til slutt mellom Hordaland fylke og Folkirk-området som er et fylke ved Edinburg. Prosjektet gikk begge veier og vi sendte en henvendelse til omlag 50 bedrifter i Skottland . Halparten av disse svarte og vi tok kontakt med I I av dem. Etter første kontakt sto vi tilbake med fire bedrifter som egnet seg som partner. Til s ist var det bare firmaet McCurrach tilbake De fikk prøver og det ble lagt opp til en markedsstrategi , forteller Magnussen. - Og så kom Tande P inn i bildet ? - Ja han kom jo faktisk i
av utstyre t og der es kund e r utover land e t. Vi bygde opp en ra sjonell produksjon som har utviklet seg til en solid nisje i vårt varespekter. Produk sjon av kav rin g er e n forholdsvis lang prosess I dag foretas produksjonen på to og en halv time fra d e igen til den er pakket i poser. Og til dette tren gs bare to pe rson e r - en foran og e n i enden av produksjonslin-
Res pons e n var overve ldende da Arne Ma gn uss e n va r på TV sammen m ed Tande P
Rese pt- com put e ren var d en f ørs t e installasjon av sitt slag h er i landet da den ble tatt i bruk i 1993. Høy-automatisering har ført til at dett e forholdsvis store bak e riet bare har om.lag 20 ansatte. Tankev e kk ende e r det at h e r settes ikke vanntem peraturen - nfen deigtemp era turen ved hjelp av dette mode rn e anlegget.
forkant av vårt prosjekt med hva vi hadde tenkt å lansere. Et TV-team kom og filmet og bare noen dager etter fikk jeg beskjed om å møte opp i Glasgow for videre filmopptak. Da alt til slutt ble vist på skjermen var det som hele verden raste inn Det var utrolig mange henvendelser fra privatfolk og grossister. Til og med transportfirmaer kom med tilbud om transport. Fra media var også responsen enorm.
Etter programmet kan en kanskje si at vi har fått flere alternativer og kommet inn i et større spekter.
- Men er dere enerådende på kavringmarkedet?
- Mange har nok prøvd, og mange har det i sine nisjer. En slik produksjon stiller krav til teknisk kapasitet, kvalitet, emballasje og distribusjon. Alt i alt kan vi si at vi har hatt en planleggingsperiode på et og et halvt år før vi turde å gi oss ut på markedet med vårt produkt. Vårt hovedmål i utgangspunktet var å kunne utnytte vårt avanserte tekniske utstyr for å fylle ut overkapasiteten.
- Så lang planleggingda må det vel ha vært vanskeligheter underveis?
- Ikke direkte vanskeligheter, men vi ville ha dette vel gjennomtenkt. Spesielt har vi
lagt vekt på det salgsfremmende. I begynnelsen hadde vi for eksempel en kavringpose som vi syntes var ganske salgbar, noe vi fort oppdaget den ikke var. Vi har oppdaget at med ny emballasje kjøper folk produktet - ja en kan endatil legge på prisen opptil 25%, mens det samme produktet i de gamle posene nærmest må gis bort for å få dem unna, humrer Magnussen.
- Så det lønner seg å legge tid i å finne riktig emballasje?
- Helt klart. Det er kanskje det viktigste i hele planleggingen i tillegg til et godt produkt. Skottene elsker jo kavringer, og de vi har testet dem på har bare rosende omtale å komme med.
- Når starter leveransene?
- I januar blir den første containeren skipet over til Skottland. Skottland og resten av England er et enormt marked for et slikt produkt så vi er svært spente på hvordan dette utvikler seg. Vi vet at vi har gode samarbeidspartnere. Vi har et godt produkt og det er vel gjennomtenkt så vi håper dette går bra. Den som intet vover intet vinner!
- Kan det bli aktuelt å eksportere andre produkter?
- I denne omgang tror vi det er viktigst å satse på et pro-
dukt, men når du nevner det så ser vi selvsagt at det her også ligger muligheter i andre produkter. Hvis dette går bra så ser vi ikke bort fra det, avslutter den humørfylte og driftige bakeren i Hardanger.
Bevis på viktigheten av godt gjennomtenkt og målrettet emballasje. Posen til venstre var vanskelig å selge til tilbudspris - den til høyre selges lett til dobbelt pris. Innholdet er det samme.
Det moderne bakeriet har stor kapasitet og en effektiv stab.
Arne W. Wisth
Skolebesøk hos Idun
Mange fagsko ler finner n yt - klass e og a lltid tilgjengelige. kurs klasse H o tell-N ær in gs- bakermester Marthinsen fra te og lærdom ved å besøke fag - Da vi var på besøk fant vi middelfag som overvar blant Lampeland Bakeri, faglærer miljøene rundt omk ring. Og Dyremyr S ko le på Ko ngsberg a nn et baking i prøvebak er iet. Solveig S Friberg og Claus )duns fagfo lk e r av ypp er st e på besø k Kl asse n v a r Grunn- H er er kl asse n samlet med Munch fra Idun.
Selvbetjente bakeridisker
MACHINE PRODUCTS A.S
Postboks 7589, 6022 Ålesund
Tlf: 70 14 34 12 - Fax : 70 14 47 19
Høy kvalitet .. . Gunstige priser .. . Hurtig levering .. . Stort utvalg av Standard eller Spesial. .. ... pluss bakeduk ... re-behandling av bakeplater og formsett ...
Tlf. 80 01 01 90
Familiebedriftene er mangesidige og særpregete
Enhver familiebedrift har sitt særpreg av menneskelig/ familemessig a rt , som skiller den fra alle andre bedrifter, også andre familiebedrifter. Samtidig står alle familiebedrifter overfor paralelle utfordringer styringsmessig, personalmessig , økonomisk og juridisk. Pt1 disse utfordringer gis det ikke fasitsvar - nettopp på grunn av menneskelige og familiemessige forhold.
Slik kan en konklusjon utformes på første formelle samling av eiere og ledere i familiebedrifter i regi av NHOs årsgamle prosjekt for familiebedrifter. Åpenhjertige og klare beretninger om «s lik har vi det hos oss» kom fra bedriftslederne. - Dette er personlige erfaringer, ikke vitenskap, sa en tredje generasjons eier. Sammen med utenforstående konsulenters nøkterne analyse av juridiske, økonomiske, organisatoriske og skattemessige forhold skapte åpenheten en usedvanlig utbytterik atmosfære.
- En familiebedrift har «hemmeligheter» utenforstående ikke kan komme nær innpå , ble det sagt. Deltagerne, i noen tilfeller to generasjoner fra en
familie, fant ord for hva som før seminaret kanskje hadde vært ubevisst arvegods. I et større forum for «likemenn» der innslaget av kvinner satte ny NHO-rekord på 25% , fremsto egne problemer som almene og alle kjente seg igjen i andres hverdag
Konsernsjef Erik Mollatt, formann i styringsgruppen for prosjektet og selv leder i sjette generasjon, fastslo familiebedriftens betydning: De utgjør 70% av antall norske bedrifter og svarer for 40% av omsetningen i norsk økonomi: - Vi har all grunn til å være rake i ryggen for vårt bidrag til verdiskapningen i samfunnet, sa Mollatt.
Familiebedriftens særpreg sto i fokus gjennom møteseksjonene. Mollatt mente familiebedrifter står for private eieres langsiktige rolle. Mange andre trekk ble nevnt: Stabilitet, nøysomhet, fleksibilitet, uformelle strukturer , ikke alltid klare målsettinger, eier og leder i en person, forbli skapende, lønnsomt og selvstendig. Negative sider foreligger også: Vanskelig å innse farer og problemer , konflikter kan komme sent, men bli bitre, konflikt mellom
leder og passive familieaksjonærer , splid ved verdiøkning etter arvefall og udyktige familiemedlemmer.
Viktige elementer i et generasjonsskifte sto sentralt i flere møtesesjoner. Skille mellom eierskap og ledelse, junior må ha s kapt sitt eget fundament før han/hun går inn, tillit og lojalitet mellom generasjonene, varsomhet med å ansette andre familiemedlemmer, senior må akseptere at junior står fritt i sitt karrierevalg, klargjøre hvem som er sjef, familien og særlig de to ektefeller må akseptere og erkjenne vaktskiftet , klart skille mellom arbeidende styreformann (senior) og daglig leder (junior).
An sva r var ett av de mest brukte ord under seminaret: Ansvar for arven fra forfedre , ansvar for de ansatte og deres familier, for lokalsamfunnet , for andre eiere, for miljø:Vi er stafettløpere og har bedriften til låns inntil vi overleverer pinnen til neste generasjon, ble det sagt. Et annet innlegg betegnet « trygg, god, sikker arbeidsplass som alfa og omega for ansatte , eiere og kommunen.
For senior er det vemodig,
men også en lettelse å gå over fra å disponere til å stå til disposisjon. De etiske krav ved det å eie ble understreketikke alt som er forbudt er tillatt.
Kontrasten til virksomhet i offentlig regi brøt gjennom i mange innlegg. Større fleksibilitet og omstillingsevne hos familiebedrifter tilsier at samfunnet må gi rom for det å eie og legge til rette for en bred privat eierstruktur: - Men da må private opptre ytterst ansvarlig, ble det sagt.
I løpet av seminaret dukket det opp mange råd av almengyldig karakter: Begrens antall aktive aksjonærer i familiebedriften mest mulig, avvent den nye delingsmodell før man gjør en ny endring i eiersammensetningen av familiebedriften, ikke romantiser fortiden eller se spøkelser i fremtiden. En av de deltagende konsulenter sa at hans råd ved generasjonsskifte tok utgangspunkt i at juniorgenerasjonen fortsatt skulle kunne feire første juledag sammen etter et generasjonsskifte og arveoppgjør.
NHO avviser ••forbud mot omst,illiug''
Forslaget om forbud mot å s i opp folk so m følge av at bedriften setter en del av sin virksomhet ut til andre, vil virke som et rent omstillingsforbud. Derfor ber NHO Stortinget om å si nei til dette i forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven. Bedriftene må ha anledning til å si opp folk når man av bedriftsøkonomiske årsaker m å endre forretningskonsept. Advokat Erik Aagaard i NHO opplyser forøvrig at man har bedt Stortinget begrense retten til å stå i stilling til en periode på seks måneder i forbindelse med rettstvist om oppsigelse av arbeidst ager. NHO har hatt møte med kommunalkomiteen i Stortinget for å fremme sine
synspunkter. I september ble det i tillegg arrangert et seminar med og for komiteen, slik at NHOs og bedriftenes poenger ble klarlagt. Når vi spør advokat Aagaard om sentrale problemstillinger fra NHOs side svarer han:Selv om regjeringen denne gang ikke foreslår utvidelser av yrkesskadetrygden til også å omfatte be lastningslidelser, tilkjennegir NHO at dagens regler for denne trygden heller må strammes inn enn utvides. Når det gjelder forslaget om utvidet adgang til permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og permisjon gjør NHO oppmerksom på at spesielt mindre bedrifter kan få ekstra
store problemer. NHO ber Stortinget forkaste forslagene til endringer i retten til redusert arbeidstid, enten det gjelder kravet om å vende tilbake til full stilling etter avtalt (og lang periode) , redusert arbeidstid i form av helt fri i perioder av året (ekstra lang sommerferie) eller rett til redusert tid for ledere En viss oppmykning av adga ngen til å bruke midlertidig ansatte, f.eks. midlertidig a nsettelse i tot a lt ett år i løpet av en to- å rs periode, tar NHO til orde for. En annen løsning er at bedrifter kan ha et visst antall eller en viss prosent ansatt på midlertidig basis. Kravet om at man også ved masseoppsigelser skal ha forut-
gående drøftelsesplikt med hver enkelt, avvises av NHO. NHO avviser forøvrig også at en bedrift som skal ansette, m å følge samme utvelgelseskriterier som da de sa opp folk og ansette folk i omvendt rekkefølge av oppsigelsesrekkefølgen mellom folkene. Bedriftene bør , som før, stå fritt til å velge , mener NHO . De omfattende krav til hva som skal stå i en oppsige lse foreslås vesentlig utvidet , og det tar NHO kraftig avstand fra. I tillegg på peker NHO at det er helt uakseptabelt at ethvert brudd på formreglene automatisk skal føre til at oppsigelsen ikke er gyldig.
Denne variant av pannebakst er ganske vanlig i Tyskland Kaken bakes i en panne hvor det ene endestykket kan fjernes, noe som gjør at oppskjæringen kan skje direkte fra pannen.
Vår variant er med muffinsmix og bær. Den er glasert med kokegele i to omganger etter avkjøling En enkel og grei kake.
Resept
3.000 g muffinsmix , 1.200 g soyaolje, 1.200 g vann. Blandes og strykes ut i pannen og dekoreres med frukter og bær. Frukt og bær med høyt vanninnhold meleres med Kabi saftbinder.
«Olafs hjørne»
Tysk fruktpanne
Vennlig hilsen
Olaf Silsand
Hjem fra VM med nyttige erfaringer
19. oktober dro våre juniorkonditorer Vibeke Løseth, Jordfall Bakeri, Kristiansund og Marius Lavik , Erichsen Conditori , Trondheim til VM for unge konditorer i Japan. Med seg hadde de Claus Munch fra Idun og Christian Halvorsen som var dommer i konkurransen. I selve konkurransen nådde de ikke helt opp blant de 15 nasjonene , men de leverte hederlige arbeider i den knivskarpe konkurransen. Belgia ble verdensmester med Japan og Sveits på de ne ste plassene. Vibeke benyttet anledningen til noen ekstra feriedager så hun var ikke med på bildet her ved hjemkomsten. Hun hadde dratt ti l en øy som heter Langkawi, en drøy times flytur fra Singapore for å utnytte solrike dager veisfarende velkommen da de På Fornebu var Nina Skjel- kom tilbake den 28 oktober. bred fra BKLF møtt opp med Cla us Munch, som var med, blomster for å ønske de lang- har lovet å komme tilbake
med beskrivelser av hva de opplevde under turen.
senere
Claus , Christian og Marius vel hjemme ette r en lærerik tur Vibeke kom en uke senere.
Eksperthjelp som kanskje kau skape et
"Er problemene tunge å bære; går det ut over nattesøvnen ••• ? Da trenger du hjelp til å få tilbake kontrollen!" Dette og mer til står det i en brosjyre som firmaet Genius Consulting har gitt ut. En del bakeribedrifter har søkt denne støtten, og erfaringene viser at slik assistanse kan være lønnsom.
Firmaet s tartet s in e tilbud til sm å og mellomstore bedrifter i 1991 De utviklet "S ystema" som er en ny metod e for effektivi se rin g av mark eds førin gsfunksjon e n Med det kan be driftene enten oppsøke Genius Consulting eller at bedrifte ns folk komm e r til din arbeidsplass.
- De tte skal være et verktøy for ny e ta blert e og andre so m har j o bbet i man ge år og som pluts e lig s f tr overfor spørsmålet: "Hvor gå r jeg?" , sier daglig leder s i v il ø konom Gunnar R. Johansen.
- Vi er alene på marked e t me d kur s ut til bedriftene samt dagskurser. Ivrig legger Johan-
Telefon 32 83 71 30 Telefax 32 89 39 19
sen ut o m muli g he te ne og tilbudene.
- Ute i bed rift e ne finn es det blant annet produkter so m bare er " hyllev a rm e re" - d e e r ikk e lønn so mm e i as so rt ementet. Bakeri e r ha r også "g le mt e" produkt er som ved bedre m arkedsfø rin g v irk e li g kan bli "s la ge re" i mark e d e t. "Systema" som stt1r for; system for effe ktiv mark e dsføring , er et effektivt verktøy som systematiserer, forenkler og so m gjør at du få r m e r igjen for dine markedsføringskroner.
Hov e dform å let e r at bedrift e n
har et verktøy som sikrer og he lst øker b ed rift ens posi sjon i mark ede t.
Systemet e r be reg ne t for smt, og s tore bed ri fler , uans e tt bransje De t kan også være e t hj e lp em iddel for større industriali ser te bak e rib e drift e r, i tillegg til s m å og m e ll o m sto re , m ed produkter re tt e t m ot s pesie ll e nisjer i markedet.
Syste met skape r id ee r og re ttl ede r de g mo t de rette tiltak som m å gjøres overfor kundene - Vårt land e r j o lan gs trakt.
S i v øk Gunnar R J o h anse n har nwn f?e års er/tir in R bak seg i en tilr e ttel e!{g in [? som kan komm e din bedrifi til !{Ode
Gjelder syste me t bå d e for by og "a vkrok e r"?
- Mark edsor ie nt e rin g er stikkordet. Ho s oss får de e n verdifull sa mtal e partn e r og rådgive r/probl e ml øse r som gir e t god t g runnl ag for opp nåe lse av resultater. Våre råd ska l være slik at de bes t muli g " treffe r" kundene i det lo kal e m a rkedet , både med budskap
Anton 's Bakeri A/S ble etablert i 1967, og er et ledende konditori med kunder over store deler av Norge. Våre kunder er grossister, storkjøkken, veikroer og kafeteriaer. Bakeriet har i dag 11 ansatte og omsetningen er stigende
KONDITOR
Vår dyktige konditor, med ansvar for produksjonen slutter hos oss, og vi søker derfor hans etterfølger.
Arbeidsoppgavene vil bl.a. omfatte:
* Lede den daglige produksjonen.
* Innkjøp av råvarer.
* Utvikle nye produkter
Vi tilbyr et trivelig miljø, lønn og betingelser etter avtale, samt fri hver lørdag. Skriftlig søknad med kopi av attester og vitnemål sendes til Anton's Bakeri AIS, N. Eikerv. 47, 3045 Drammen. Søknadsfrist 10/12- 94.
,edre fremtid for din bakeribedrift
og i hvilken form, svarer Johansen.
Metoden gjennomgås og forklares på et informasjonskurs , som enten er et åpent kurs over en dag , a lternativt internt i den enkelte bedrift. Ved interne kurs kan dette gjøres over to kvelder, for ikke å anvende kostbar a rbeidstid.
- Hva med oppfølging?
- Det er en forutsetning at vi følger opp den enkelte bedrift som har gjennomgått informasjonskurset. Oppfølgingen gjøres over min. 1/2 år etter nærmere avtale, avs lutter Johansen.
Noe å tenke på? Sitter du med en god ide, men vet ikke å vurdre mulighetene ? Hvordan skal du velge rette medarbeidere ? Hvem er dine konkurrenter i dag - imorgen? Spørsmålene er mange.
Arne W. Wisth
DYNATEC PAKKEMASKIN
Dynatec pakkemaskin mod. 3000 er en nyutviklet pakkemaskin for pakking av helt brød i papir og plast. Pakkemaskinen utmerker seg ved å være robust og driftsikker.
TEKNISKE DATA:
- Kapasit et opp til 3000 brød/time
- To bl åsedy ser
- Elektronisk hasti gh ets regulering
- Dobb e lt posemagasin for raskere skifte av poser
- Nøy akti g styring av posemagasin
- Automatisk innstilling av poseåpning (patentsøkt)
- Lavt støynivå
- Robust utførelse, med rustfri kledning
- Enkelt renhold og vedlikehold
For nærmere informasjon, tilbud eller demonstrasjon, kontakt:
Det nærmer seg jul og da kan det være litt interessant å se på juletradisjoner i andre land. Stollen er en tysk julekake med lange tradisjoner, og det finnes mange forskjellige oppskrifter. Vi har mange hyggelige kolleger i bransjen, og denne oppskriften og fremgangsmåten har jeg fått fra bakermester Fredrich Bonkamp.
Stollen
2.500 g margarin, 500g sukker, 250g egg, I00g Olympial, 40g salt, 5.000g hvetemel, 500g gjær og ca. 1.000g vann.
Eltetid: 10 min. sakte i spiraleiter.
En tysk favoritt
Deigtemp: 23-25°C. Hviletid: 20-30 min.
Rosinblanding
2.500g rosiner (lyse, store), 250g Succacl, 500g mandler (hakkede) og 250g Jamaicarom Blandes og la det stå over natten.
Marsipanblanding
1.000g kranse XX, 500g sukker og 100g vann.
Rør blandingen forsiktig sammen til en strykbar masse.
Det finnes spesielle former til Stollen, men vanlige brødformer kan også brukes Til
vanlige brødformer kan det passe med en deigvekt på ca. l.000-1.1 00g. Deigemnene slås forsiktig opp, og langes ut som et julebrød, hviler i 10 min. og stykkene rulles ut med en rullepinne. Marsipanen strykes på i midten, og stykkene brettes sammen. Bank luften forsiktig ut, og legg Stollen i former med skjøten ut mot siden. Raskes i 40-45 min. i romtemperatur med plast over. Stekes på tralleovn
ved ca. I 70°C i 45-50 min Avkjøles og pensles med rent vegetabilsk matfett, vendes i sukker blandet med vaniljearoma. Til slutt overdrysses Stollen med dekorsukker. Stollen skal pakkes i emballasje som puster, og de holder seg utrolig lenge på grunn av at det vegetabilske fettet isolerere mot uttørking .
Odd Cederkvist
Odd Cederkvist viser her til spesialformer som er brukt ved denne anledning, men han understreker at også vanlige brødformer kan brukes.
Panda-treff i dyreparken%
I august var det samlet over 40 bakere fra Aust- og Vest-Agder i Cafegøyen i Dyreparken i Kristiansand for et Panda-treff.
Arrangører var Verdens Naturfond i Norge og A/S Pals.
Den store suksessen med Panda-brød har ført til at i løpet av året er det holdt Panda-treff for bakere fire steder i Norge. Et på Billingstad for bakerne rundt Oslo-fjorden, et i Stavanger, et i Trondheim og a lt så dette i Kristiansand. Dette er de områder hvor bakerne har støttet mest opp rundt tiltaket med Panda-brød. Denne gang var det naturlig at valget var dyreparken siden Dyreparken også er samarbe id spartner med WWF - Verdens Naturfond.
På spørsmå l til markedssjef Nedrelid i Pals fikk en vite at Panda-brødet har vært en stor suksess. Over en million Panda-brød regner man med blir solgt i løpet av det første året. Dette vil gi kr. 400.000 til WWF.
Temaene som ble tatt opp med bakerne var viktigheten av å behandle Panda-brødet som en merkevare, grunn legge nde regler for å oppnå likt brød hver gang, og ikke minst om
Operasjon Villmark
Operasjon Villmark er WWF hovedsatsingsområde i 1994 og i tiden fremover. Målsetting er å bevare de siste villmarksområdene i Norge Områder som stadig reduseres og gir dårlige levekår til flere truede dyrearter som store rovdyr, fjellrev, trane og andre. De mest aktue lle feltprosjektene som omfattes av "Operasjon Villmark" er kongeørn i Østerdalen, jaktfalker i Trøndelag , eksport av havørn og dessuten
regnskogsvern i Indonesia. En del av Operasjon Villmark v il dessuten rette seg mot barn og spesielt skolebarn, noe som er interessant i sammenheng med BKLFs og Brødfaktas storsatsing på matpakker. WWF har laget en undervisningskoffert om rovdyr som brukes i grunnskolen, og har dessuten et eget prosjekt på Operasjon NærVillmark. Dette innebærer at skolene adopterer et naturområde og registrerer områdets biologiske mangfold . Prosjektet er på forsøksstadiet, men vil bli gjort på land sbasis i 1995. - Men markedssiet· Nedre-
Nedgangen i sykefrav~ret fortsetter
NHO s sykefraværsstatistikk viser at: I 2. kvartal 1994 er den sam lede nedgang for arbeidere på 6,5% sammenlignet med samme kvartal i 1993. For menn er nedgangen på 7,4 % og for kvinner 2,3 %. For funksjonærer er nedgangen på 9 , 3 % samlet for kvinner og menn Menn
har en nedgang på 10 , 7% og kvinner 7,2 %. Sykefraværet i 2. kvartal er totalt: For arbeidere: 5,8% for menn og 9,5% for kvinner. For funksjonærer: 2, I % for menn og 3,6% for kvinner. Sykefraværssamarbeidet mellom LO og NHO har pågått i 3 1/2 år. I dette tidsrommet er nedgangen
i sykefraværet for arbeidere på over 20 % En undersøkelse av SINTEF IFIM i ca 400 bedrifter i fire industrigrener viser at tiltak som fjerner stress gir lavere sykefravær. Undersøkelsen viser også at arbeidet med å redusere sykefraværet får forsterket effekt n å r tillitsvalgte engasjerer seg og deltar aktivt.
Omlag 40 bakere var samlet i Dyreparken i Kristiansand. lid, kan virkelig bidraget fra Panda-brødet få noen betydning for WWFs arbeide ? - I BeNeLux-landene har Panda-prosjektet hittil gitt 16 millioner til WWF-Verdens Naturfond. Potensialet for vårt bidrag i Norge er også svært høyt. 400.000 kroner hittil er svært så betydningsfullt i dette arbeidet, avslutter Nedrelid
Verdens Naturfond og Operasjon Villmark.
Mandal
Firmaet Peter A. Kiev & Sønn i Mandal har på denne måten tenkt å utnytte e n tomt i havneområdet. Bygget skal inneholde et konditori og bakeriutsalg, og etter planene er det baker Edgar Udø, T Engersviks Eftf som ska l inn der. Her blir det også an ledning til uteservering i et attraktivt bybilde.
Bergenserne oppfant ikke "Skillingsbollen"!
Som mye a nn et kom "Ski llingsbollen" til Bergen med Hanseatene. I Belgia og England finnes det li gnende bakverk i dag så sannsyn li gheten er at ideen med å kombinere s ukk er, kanel og hvetedeig ble utviklet på kontinentet. P opu lariteten har gjort at Skillingsbollen nå er ettertraktet flere steder i landet. Vi kan for eksempel nevne at Ferd. Brun Eftf. AS i Bergen produserer h ver uke mellom 60.000 og 90.000 ski llin gsbo ller. Av disse går en stor del til Østlandet og boreplattformer i Nordsjøen.
Lillesand
Stavangerfirmaet Mesterbakeren A.S. har kjøpt opp Sørlandsbageren i Lillesand. Dermed får storbakeriet leveranser til 13 REMA 1000 butikker på strekninge n Mandal - Skien Mesterbakeren har nå bakerier i Lillesand, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Fauske
I løpet av våren 1995 h åper man at nybyggingen av Fauske B akeri og konditori er i gang.
E t bygg som er kostnadsberegnet ti l 3.2 millioner kroner.
Grimstad
- Kjededannelsene på dagligvaremarkedet er en fare for loka le bakertradisjoner, uttaler disponent Jon Magnus Berg i familiebedriften Sam. Berg AS til avisen Agderposten. I oktober mistet bedriften Rema I 000-forretningen i Grimstad som kunde. Nå kjøper disse bakervarene fra Mesterbakeren.
Berg mener videre at dette bare er begynnelsen på en utvikling hvor lokale bakertradisjoner og oppskrifter etterhvert vil forsvinne, og han spør seg om kundene er tjent med det som skjer.
Oslo
Hygienen ved bakerier og konditorier i Oslo er blitt mye bedre de siste ti årene, viser en rapport fra Næringsmiddeltilsynet. Ved 11 av 16 bakeribedrifter bruker man imidlertid for kaldt vann når man vasker opp , forteller rapporten.
Belgia
Etter Belgisk lov skal brød inneholde mindre salt enn det som er tillatt i andre EU-land. Derfor bragte de det inn for EU-domsto len fordi de vi ll e forby import fra Nederland, hv or andre regler gjelder. Domstolen slo fast at EU ikke godtar et s likt importforbud fordi brødet er lovlig produsert og omsatt i et an net EU-land. Domstolen ga imidlertid Belgia medhold i at brødposene burde merkes med saltinnhol -
I \, I I I
det. Hvis merkingen er ufullstendig kan Belgia motse tte seg sa lget av brødet fra Nederland
Longyearbyen
Longyearbyen Bakeri AS har flyttet sitt bakeri ifølge en samarbeidsavtale med Kafe Busen A/S.
Brattvåg
Valaker Bakeri i Søvik har åpnet bakeriutsalg på Moa Syd. Liv Anette Valaker blir daglig leder av utsalget.
Fredrikstad
Richvoldsen Bakeri på Kråkerøy har overtatt bakeriutsalget på Kråkerøy senter igjen. Etter konkursen i 1993 kom Richvoldsen i gang igjen og i dag går bedriften over all forventning godt.
Sortland
Overskuddsproduksjonen ved Bangs Bakeri på Sortland blir fort løpende eksportert til Murmansk. Det er lederen av "Murmanskaksjo nen", Gunnar Ottesen, som står i spissen for dette tiltaket. I løpet av en måned samlet de inn 200 brød som ble frosset før det ble sendt videre
Nedgang i salget av posemel
Ifølge statstikke n fra STATKORN fortsetter sa lget av posemel å gå ned. I tidsrommet 1.1.1993 - 30.09.1993 utgjorde dette salget 27% av den totale omsetningen av matme l i Norge . I samme periode i 1994 er ande len posemel redusert til
25,4%. Ande len av mel levert i sekker er redusert fra 17 ,9% til 17 ,3 % , mens bulkleveransene er økt fra 55, I % til 57,3 %
100 mill. kroner til bedre vann!
Regjeringen h ar i statsbudsjettet for 1995 fores lått å bruke I 00 mill. kroner til forbedring av vannverkene i Norge Beløpet er det samme som NHO foreslo , etter b lant annet sterkt p åtrykk fra BKLF om at noe må gjøres for å forbedre vannkvaliteten som svært mange steder ikke tilfredstiller dagens strenge krav . Bevilgningen er første skritt i en femeller muligens ti-års plan for å ruste opp norske vannverk til et tilfredstillende nivå
Stavanger
Tanja Sirevåg (19) har avlagt fagprøven i konditorfaget i oktober. Hun har tatt læretiden hos Arne Johannesen
Er honningsalget et "bi-yrke"?
Det er blitt langt færre yrkesbirøktere her i landet. Allikevel var fjoråret et rekordår hvor det ble solgt 1 300 tonn - mer enn 300 tonn mer enn forventet. Årsaken var nok red u serte priser og intensivert markedsføring. I aug ust avviklet A/L Honningsentralen og Norges Birøkterlag sine årsmøter. Blant tallene som der kom fram var at det er godt og vel 1.500 leverandører og vel 50 millioner i omsetning her i landet. Ikke akk u rat ruvende i landbruksfamilien - men allikevel ganske imponerende når en tenker på at i de flestes tilfelle er dette e t "bi-erverv". To nylanseringer har vel også gjort sitt til fart i salget. Tine Duo-yoghurt med honning og Burre Bi Blomsterhonning har fått innp ass hos forbrukerne . Honningsentralen er noe langt mer enn bønder. Her finnes arkitekter, lokførere, servicemontører og ku lturm edarbeidere Historisk sett har spesielt jernbaneansatte og lærere vært sterkt representert. Her snakkes det om de som har god tid om sommeren kanskje ?
BAKER·KONDITOR
Bestillingsfrist 1/95: 19. DESEMBER
Gudesen er lliliE kjøpt av REMA:
R y kt e ne fl y r ras kt i b a ke r-
b ra n sj e n : - J eg har hø rt h e lt
s id e n i vå r a t Gud ese n & S ø n-
ne r N S s kull e se lges, s ie r d ag-
li g le d e r Gunn a r G ud ese n
b a k e rib e driften i Øs tfo ld.
- In ge n rø k ut e n ild ?
- De t e r a lltid e t å pe nt
s p ørs m å l hvord a n s lik e r y kt e r
o p ps tå r. Sa lg ha r a ldri væ rt e t
di s ku sj o n sg runnl ag ove n fo r
R e m a At vi ha r sa mt a le r p å
Gr ø nn
ga ng e r jo b a re n a turlig M e n d a dre ie r d e t seg hov ed sa kli g
o m d e lø pe nd e leve rin gsav t a lene vi ha r m e ll o m oss. Co a tes
og E KCO h a r j o også li g ne nd e
av ta le r m e d Re m a
De t s om s kj e r p å sikt for vårt ve dk o mm e nd e e r at v i i nn e n Ø s tfold ko mm e r til å få fl e re leve rin ge r til d ag li gvarekj ede n , a v s lutter Gud ese n
Bakeri i Lillesand til salgs
Velrennomert bakeri i Lillesand skal se lges sammen med sentrumsgård i byens beste strøk. Eget bakeriutsalg med kafe . 2 leiligheter i 2. og 3. etg. Gården er i 3 etg. , modernisert og i 1. kl. stand. Interesserte bes kontakte undertegnede meglerfirma for nærm oppi. Salgsoppgave sendes på anmodn.
2;i)
GUSTAVJ, t::J S.IE. D B E R G Statsaut. Eiendomsmegler
Formaskolen s itt 6. kurs i h vetebaks t. Stedet var bakeriet ved Breivika vide regåe nd e s k o le i Tromsø 20 deltagere var i akt i vite t e n h e l h e lg. Bakeriet var m eget go dt eg n et til kur sopp legg - god plass , go dt utstyrt verks ted, og gode ro m til teo ri e n Utta-
le l se ne e tt er kurset v is te at a ll e va r go dt fornøyde m ed k ursopp legget, som ga man ge n y tti ge tip s omkri n g tung hvet e b akst.
Det fin e være t gjo rde sitt til at man kunne n y t e lunch en i d e t fri.
liledelig butikkforkle
Bak er - og Ko ndit orbra nsjens Landsforening kan n å tilb y "juleforkl e" til butikkbetje nin ge n Fork leet er rødt med grø nn e kanter og g ull -
Gode
nyheter til alle bladets lesere!
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr. 40 , - pr.stk (inkl. mva ) + porto / postoppkrav ,
j
Vennligst send stk samleperm(er) til : Navn
Adresse
Postnr/sted
Signatur
Kupongen sendes: Ba ker -Konditor , cio Fa gMedia a.s, Boks 12 Ø. Ullern , 0 3 11 Oslo
m gåe nd e
Fem bredder
Inntil 5 separate ovnsrom
Regulerbar frontvarme
Kan leveres med stenherter og innebygd dampgenerator
Rask esk ap
Suksess i første forsøk
Kvernhusbrød-basen ble utviklet til et jubileumsbrød som baker Asbjørn Hansen gjerne ville ha til feiringen av Tromsøs 200års jubileum i sommer. Resultatet ble så godt at Stormøllen i Vaksdal bestemte seg for å utvikle dette videre. Det førte til at Stormøllen utviklet sin aller første brødbase som nå har suksess utover landet.
Isommer gikk baker Arnfinn Knutsen ved prøvebakeriet til Stormøllen av for aldersgrensen. Han gjorde grunnarbeidet til brødbasen og som sin aller siste oppgave for bedriften var han med på å fullføre noe som kan bli en av de store suksesser innen baker-sektoren her i landet. Sammen satte et
reklamebyrå, produktsjef Rigmor Hunstad og salgsjefen i Stormøllen i gang for fullt for å tilfredsstille Arne Hansens krav. Deretter ville de videreutvikle dette til det som nå fremstår som "Kvernhusbrød" under varemerket "Mølleren" - Vi ville teste forskjellige oppskrifter og allierte oss også
Vaksdal Mølle, hvor gamle tradisjoner og ny teknikk nå føres inn på ny e veier med andre bakerier. Et av dem var Hardanger Bakeri i Norheimsund hvor bakeren, Terje Rogdaberg, gikk for fullt inn for oppgaven Vi ville ha et produksjonsbakeri med i bildet og sammen med bakerne i Tromsø ble dette et produkt som man ut fra hovedbasen kan variere til velegnede produkter. Et bakeri behøver for eksempel ikke kalle dette et Kvernhusbrød - de kan lage sin egen variant, forteller produktsjef Rigmor Hunstad.
Blandingen
Møllerens Kvernhusblanding er blitt en brødbase fremstilt av sunne og fiberrike ingredienser. Råvarene er vann, gjær , salt, Emulgatorholdig bakefett , K vernhusblanding, sammalt hvete grov og siktet hvetemel. Her er et rikt utvalg av frø og korn, noe som forenkler innveiingen i bakeriet. Blandingen gir store muligheter for individuell variasjon og særpreg , samtidig som en er sikret utsøkt smak og kvalitet. Vi synes deres egen uttalelse
Hardanger Bakeri, her representert ved baker Terje Rogdaberg har vært en god støttespiller i utviklingen av den nye brødbasen.
om KvernhusBrød er søt: når far bar inn nymalt mel fra kvernhuset, ble det stille i skibakken. Snømannen stoppet opp. Men innenfor kjøkkendøra fløt det av små votter og Hjallisluer. Vi krøkte oss sammen på vedkassen og ventet. Snuste inn duften og ventet på nystekt brød med hjemmesmør og brunost. Nå vet du hvordan Møllerens KvernhusBrød smaker.
- Vi forandret stadig småting i prosessen. Asbjørn Hansen var fornøyd, og vi var heldige som i sommer fikk ferdig vårt nye blanderi. Det var da lettere å få det blandet - få det hele homogent, fortsetter Rigmor Hunstad. - Det var morsomt at så mange parter gikk inn for at dette skulle bli bra og at "fødselen" av vår "nyfødte" skulle bli såpass vellykket. I disse dager sendes plakater og de nye brødposene utover landet. For vår del håper vi selvsagt at flest mulig skal ta opp tråden og bli tilfreds, sier Rigmor.
- Dette blir vel da ikke siste gang Stormøllen kommer med en brødbase?
- Nå er det helt sikkert at flere baser vil komme fra oss. Etter Arnfinn Knutsen har vi fått ansatt ny baker - Anita Flygansvær her ved prøvebakeriet. Hun går for fullt inn for sine nye oppgaver, og selv om hun kanskje synes at dette er
noe annerledes enn i et vanlig bakeri ønsker hun samv itti ghetsfullt de nye oppgavene velkommen, avslutter Rigmor Hunstad.
Mølledrift fra 1870
I 1866 sendte Gerdt Meyer, hvis familie hadde drevet Nordlandshandel i Bergen helt siden 1786 , en gesell ut på en ekspedisjon for å finne et brukbart vassdrag til mølledrift. I Vaksdal fant han det ideelle sted I årene 1870-72 ble det bygget en trebygning i tre etasjer med 6 par møllesteiner rundt en oppstående turbinaks-
Normann Knut se n har vært ansatt ved Stormøllen i over 40 år. Blant annet er han mølleutdannet i Sveits. Her foran tavla som diriger er d e t nye blanderie t.
Anita Flygansvær overtok i år som baker ved prøvebakeri e t til Stormøllen: - Her jobbes det mer bevisst m ed hva en har i deigen, og utfordringene er mange, hevder hun.
!ing. Produksjonen var satt til 3.000 tonn mel pr. år. Dette ble oppstarten til Vaksdal Mølle.
På samme tid - nemlig 3. august 1866 fikk Johannes Christian Piene en forpaktningskontrakt med Trondheim kommune. Denne sikret retten til å bruke det gamle møllebruket på Møllhaugen. Han bygde også et nytt møllebruk ved utløpet av Ilabakken, hvor man startet opp høsten 1867.
Nisjeprodukter har alltid vært i bakeriets produbjon. Her er testprøver på Storhusmøllens nye produkt "Kvernhusbrødbasen"
Disse to møllene er senere slått sammen til det vi i dag kjenner som Stormøllen NS I 1991 ble det produsert matmel og kraftfor-produkter for tilsammen 1,44 milliarder kroner av de vel 400 ansatte i konsernet.
Sommeren 1991 ble de 4 selvstendige samarbeidende se lsk aper, A/S Vaksdal Mølle , Stormøllen Salgsaksjeselskap, I. C. Piene & Søn A/S og Stormøllen Industriselskap A/S
besluttet fusjonert til ett s elskap - A/S Vaksdal Mølle, som deretter endret navn til Stormøllen A/S. Selskapet er 90% eiet av Staten v/Det Kgl. Lanbruksdepartement og I0 % av H. V. lnvest A/S, Bergen I dag har Stormøllens matmeldivisjon en markedsandel for matmel i Norge på ca. 35%, som fordeler seg med 70 % i bakeri- og industrimarkedet og 30% i dagligvaremarkedet.
Matmeldivisjonens mål er å være aktiv leverandør og samarbeidspartner for bakeri- og dagligvaresektoren Norge. Dette ska l gjøres gjennom sterk satsing på produktutvikling het er det blant annet.
Arne W. Wisth
SIAL - JDatvareJDesse av diJUensjoner
SIAL (Salon Internation a l de I' Alimentation) , d en interna sjonal e m a tvar em esse n i Paris , er e norm ! 3923 utstillere fr a 82 land dekker e t a rea le på 165 000 m2. Vi hadde in ge n sjanse til å gå gjenno m alt. For her var nemli g kun ordet alt dekkende for h va som ble ut s tilt Fra ingredienser og utstyr, via halvfabrikata til f e rdigvarer, delikatesser og dietetisk m a t. H er fantes alt vi kj e nt e fra før , og e n m e ngde produkter v i a ldri tidliger e har sett
Utstillingen er interess e nt for e n rekk e bransj e r , men vår bedømming er a t den har beg rense t int e resse for bak e rbransjen. Vi var da he ller ikke i Paris først og fremst for å se SIAL, men for t1 delta i møt e i AIBI (se om dette a nnet sted) Dermed hadde vi ikke mer e nn e n e ttermidd ag ti I di s po s isj o n p å mes se n Vår vurdering m å ses i forhold til dette.
Noe av interesse?
M esse n gir id ee r om ut v iklin gste nden se r også i bak e r- og kon ditorbransj e n Man s kal imidlertid husk e på a t utstillin ge n i stor grad henvend er seg til da g li gva rebra nsjen. De t e r derfor e n overvekt av produkt e r bereg ne t ne ttopp for d ag ligvarefo rre tnin ge ne Br ø d-
og konditorvarer ble da også utelukkende presentert i form av holdbare va re r , fryste varer og forskjellige va ri a nt e r av " ha lvstekt e" varer for bake-off e ller videre steking. P å bildet over står j eg e ksem p e lvis ved "Les Moulin s" produkter, som leve res fr yste, de lvi s fo rst e kt , og delvis ferdige til s tek in g. 68 forskjellige produkter bl e presentert, fra baguetter, v ia for-
s kjelli ge brødtyper og rundstykker, og ove r til croissanter, wienerbrød og fruktterter.
En rekke konditorprodukter var ut s tilt , også fra andre leverandører. H e r var man ge produkt e r beregnet på fe rdi gst illelse av kunden selv , e ll er av forretningen , men også produkter klare for sa lg.
D e t burde væ re muli g å få ideer til n ye produkt er her. Dersom d ag ligvar ebra nsj e n etterspør s lik e produkt er , må vi kunn e tilby d em. Ellers kan vi ri s ik ere at d e v il bli imp o rt ert.
H e rr T o ufl e t , pres id e nt i d e n fransk e bakerorganisasjonen, var selvsagt på plass med si ne forstekte produkter. D e ses i skapet til venstre. Ve d siden av ser v i han s te rter m v. Levera nsene av s like produkt e r so m m å stekes ferdig e nt e n i forretning e n e ll e r av forbruk e re n se lv , er øke nd e i man ge la nd p å kontin e nt e t.
P å ut s tillin ge n fant vi se lvsag t også " bio "- brød , e t forstekt produkt av et firma so m kall e r seg " Biofournil " Br ø d e t er, sier brosjyren , " ly se so m melet , lyse og varme so m
solen", og bedrift e n lover å være kompromissløse og sa mtidi g o m so rgs fullt væ re i full harm o ni m e d na ture n ". Brø d e t hevdes å h a e n ho ldb a rhet på 15 dage r , ut en gass paknin g, og uten noen tilsetningsstoffer.
Joda, det var da noe av int e resse , og sær li g kan bedrifter so m v urd e re r e k sport e ll e r imp o rt læ re en d e l av denne mess e n De som ko nkurrerer p å d ag li gva rem a rk e d e t , ka n no k også ha n y tte av e t besøk he r. Men m å man ve lge me llom SIAL og EuroPain, ve lge r vi d e n s is te. Den er tro ss alt m es t re leva nt , o g g ir e n god del av det sa mme M e n det er da m oro å s nu se inn dufter og n y te sy net av krydd e r, so pp e r , muslin ge r og pat ee r også
