Baker & Konditor 10. utg. 2014 113. Årgang

LIDENSKAP

Kaffebakeiet med Patrick Dufaud har stor fokus pA bruk av de beste rAvarene i sine produkter

Bruk av smult i produksjonen og fett i ventilasjonsanlegg oker brannfaren-

SUR AVGIFT

Sjokolade og sukkervareavgiften bestdr

ORGANISASJONSNYTT

Nokkelen tilvekst

GOD FOR GULL

Seier Birmingham.,,,,,,,,,,,

TRENDRAPPORT

Nyteknologi rentog sunl,,,,,,,

KAFFEBAKERIET

Lidenskapelig opptatt av kvalitet og hAndverk.

STOR OG VIKTIG

Rapport om bakervarebranslen,

RINGENES HERRE

GAr ikke i surr med millioner av kransekakeringen

EN STOR, STOR SEIER

Fornoyd BKLF-president

TRENDER

Frosne produkter ser ut til d vare iskuddet under Srb/-messe4 og frcssent er et lualitetstegn.

Barn og unge er en viktig m\lgruppe for OBK. Ny skolekonkurranse er pA trappene.

HVEM ER NORGES BESTE?

[/eld deg pdtil konkunanse., ,.,

ruAn IISYNET KOMMER

Gode rAd er gull verdt

PORTRETTET

Askeladden fra Stavanger,

SJOKOLADEINSPIRASJON

Unge lot seg rive med

HJERNEFODE

Brod er godtfor hlernen

UNNGA BRANNFELLENE

NArjula blirforvarm

Vi or tradislonslcvcrundarono

t\ I 5r dette leses er du og mange andre I \ lrJ;l'.';# fi Lil?H ii-x',J :, betydelig del av 6rsomsetningen og siden stadig flere dropper hjemmebaksten, er det vAr bransje som er redningen for at det blir tradisjonsrik jul i de tusen hlem, alle fall pd brod- og kakefronten, Da er det viktig at vi tar vare pA kvaliteten som vdr bransje skal std for Det er mange villige til 6 betale for I den sammenheng er det bare A gratulere W.B, Samson som vinner av en pepperkaketest i regi av dinside no

Ellers legger vi bak oss et 6r som fortsatt er mer spennende enn flere aktorer i bransjen setter pris pd Arsaken er Coop sin overtakelse av ICA Det 96r nok fortsatt litt tid for alle detaljer er p6 plass men losningen vil utfordre bAde enkeltbedrifter og storre konstellasjoner som plutselig har mistet en viktig del av kundegrunnlaget, Det er og vil bli toffe tak for en del i 6ret som kommer, Like fullt ser vi at stadig flere

lykkes bAde som leverandor til dagligvare og gjennom egne utsalg, Ved en fremtidig bedring av vAre produkter og bransjes omdomme er forutsetningene enda bedre tilstede for A lykkes BKLF har startet arbeidet med et framsnakkingsprosjekt som er en riktig og spennende satsing,

Med smart bruk av tilmAlte ressurser vil alle i bransjen ha nytte av dette bAde omsetningsmessig, men ogsi i form av rekruttering, Aldri har det vmrt satset sA store ressurser pA 6 lofte vAr bransje. Her har vi alle et ansvar til i bidra til et best mulrg resultat, 0g jobben starter et stykke utpd ny6ret, inntil da er stir bAde knallhard jobbing og velfortjente fridager pd dagsorden

God jul og godt nytt6rl

Oddbjorn Roksvaag Redaktor

Abonner-nent 2O15

Proveabonnement 3 utgaver gratis!

BKLF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

FOR BESTILLING

Telefon: 71 51 40 05 | fagblad@vestvind.no

1. flrsabonnement

1, flrsabonnement

1. flrsabonnement

1. ekstra Arsabonnement

l. ekstra fl rsabonnement

l. irsabonnement

f. irsabonnement

l. lrsabonnement

Prgveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent 99s,1045,650,700,745,795,650,Gratis

0n y-r ft L-

Nr. 1 0 201 4 1 1 3. drgang Magasinet gis ut i Norge

TJTGIVER BAIGR OG KONDITORBRANSJENS LANDSFORENING (BKLD

v/ Gunnar Bakke, Poshok 5472, N/alorstuen, 0305 0sl0

Besoksadresse: lviddelthunsgt. 27, 0368 0sl0

Telefon: 23 0B 87 00 Telefak: 23 08 87 10 firmapost@baker,no

REOAXS.IOHSnAO: A,xel Brun (president BKLD, Gunnar Bakke, (daglig leder BKLR, 0ddbiorn Boksvaag (redaktoo, Dag Horni (Horni Baketeknikk), Thomas Lagerhus (Norhrra Eggprodukteo, Heidi Beck (Borgund vg, skole), Wenche Aale Hegermak (N0fima)

REDAKSJoN/ANN0NSESALG: VestVind l/ediaAS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530Averoy

Telef0n: 71 51 34 70 | post@vestvind.no

Redaktor: Oddbjorn Roksvaag I 906 22 1 58 I oddbtorn@vestvind.no

Grafisk design og produkjon: VestVind Media AS - www,vestvind,n0

Forsidelotograf: Peter Steen Angell

Facebook Facebook.no,/bakerogkonditor I Twifter: @bakerogkonditor

lssN 0803 2s3x

Trykk F isa Trykker AS

rna

SKREVETAV

IANDSMOTE2Ol5

- Da er det bestemt at BKLFlandsmotet neste ir blir blir 28.30. august pi Clarion Hotel Energy i Stavanger, opplyser Gunvor Fiski i Stavanger og Omegn Baker- og Konditorlaug, - Stavangerlauget har ansvaret for det sosiale og lauget skal samtidig feire sitt 325 irs jubileum. Vi har startet planleggingen av dette, og lover at det skal bli en minnerik markering pi alle miter. AIle bor bare merke seg datoen, og reservere den for et stavangerbesok denne helga neste ir, oppfordrer Gunvor Fiski.

PILOTEN SOM BLE BAKER

Kate Ellefsen vokste opp pi Grini Gi.rd i Brrum, og driver i dag Grini Hjemmebakeri i liven pi girden. Her lager hun spesialiteter i kransekakemasse med god h.1'elp fra ansatte, venner og familie.

Kate plukket opp igjen morens gamle kransekakekunst. I 1994 fikk hun kokkefagbrevet, og gjorde tradisjonen igjen til hobby. Ikke nok med at Ellefsen ville bake kransekaker, hun utdannet seg like godt til helikopterpilot ved siden av. Etterhvert ble ettersporselen etter kakene si stor at det ble mer enn en hobby. I 2005 registrerte hun eget selskap og ni blir kakene bakt og solgt direkte fra liven og pi de mange markedene i Oslo-omrider.

sO.TIMERS UKE

Stein Magnussen srarter opp bakeriet sitt Hadsel i 1964, og som 73-iringmed droye 50-timers arbeidsuke har han fortsatt ikke tenkt i gi seg. - Jeg har alltid jobbet mye, og det kommer jeg til i fortsette med si lenge helsa holder, sier Stein Magnussen i Magnussen kaffebakeri til nettavisen vol.no. Magnussens bakeri har utsalg og kafe bide pi Sortland, Stokmarknes, Svolvar og pi Melbu.

SATSERPAREMA

Bakeriet Myklevold har inngitt samarbeid med Rema 1000, og mi muligens ansetre enda flere for i dekke ettersporselen, skriver fremover.no.

Tore Myklevold, daglig leder pi bakeriet, er veldig fornoydetter den forste tiden med sine produkter i Rema-butikkene.

Bakeriet bakte og solgte 500 brod daglig gjennom kjopesentrene i Narvik og pi kafeen i Ballangen. Ni er antallet daglige brod doblet.

SALMONELLA.FARE

Det europeiske mattryggingsorganer EFSA har vurdert helserisiko ved lengre lagringstider for egg. Konklusjonen er at risikoen for salmonella-smitte oker ved forlenget lagring, bide i budkken og hjemme. I Norge er det aldri funnet

Salmonella-bakrerier i egg, men i mange andre europeiske land utgjor bakteriene i ri egg en helserisiko, ifolge Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

JULEKULER I SJOKOI-ADE

- Unike julekuler i flotte gaveesker er en av vire store nyheter denne julen. Hele julekulen er av sjokolade og kan spises. Det folger ogsi med rode snorer slik at de kan henges opp, forteller produkr- og marketingsjef Gry E. Nilsen i BaKo i en pressemelding.

- Kulen er perfekt til i selge over disk eller i gi bort i gave. De vil garantert skape oppmerksomhet og er allerede blitt kjempepopulrre. Kontakt BaKo dersom du onsker i bestille irets julekuler i sjokolade i delikate gaveesker, oppfordrer hun.

BUDAPEST-TUR

Styret i BKLF besokte i november Ungarns landsorganisasj oner for bakere og konditorier i Budapest. Tirren var en gjenvisitt pi et ungarsk besok i Norge tidligere i host.

President Axel Brun presenterte den norske

bakerbransjen pi konferansen, som for ovrigogsi var representert ved den norske ambassade.

NIYHVERDAG

Nye EU-forskrifter skal sikre at matallergikere vet hva de spiser i kantiner og andre spisesteder. - Dette vil vrre til sror hjelp for allergikere som tidligere ikke har turt i spise ute. Mange har vart nodt til i ta med seg matpakke fordi maten i kantina ikke har vrrt merket, sier fagsjef Helle Stordrange Grottum i Norges Astma og Allergiforbund.

Thor A. Nagell

EN MINDRE HVITVINTER

Under tittelen "Tle ganger hurra' skriver redaktor Elisabeth Strom pi lederplass i bladet Kjokkenskriveren ar hun hiper pi en mindre hvit vinter: "Flere land i Europa har fernet saltbossen fra restaurantbordet som et tiltak for i redusere inntaket. Det er vel og bra, men det er ikke der hovedproblemet Iigger. Det er forst og fremst marindustrien som mi ta tak i det usynlige saltet... Sammen med bedre og rydeligere saltmerking fra desember er det hip om at vi gir en mindre hvit vinter i mote".

IKKEKNEPENTMED KNASK

Det er ikke bare i Norge Halloween-feiringen tar helt av. I Storbritannia ble det under irets Halloween brukt opp mot 240 milioner pund - over 2,6 milliarder kroner - pi feiringen og det er ikke minst naringsmiddelindustrien som kan glede seg, ifolge British Baker. Bare innen denne delen av industrien var det en okning i omsetningen relatert til Halloween pihele263 prosent (l) fra 2009 :i|2013.58 prosent av ungdommene mellom 16 og24 ir l<1apte Halloweenrelatirte produkter inkludert mat- P og drikkevarer - eller "knask'. Det ryder vel piL at briter fest ikke akkurat er knepne med knasken.

r50 000 pAsrer

Da SIAL Paris lukket dorene etter fem dager ni i host var det hele ti prosent fere utstillere enn iret for.l i.r var det 50 ir siden den forste SlAl-messen si dagens lys og det var hele 6500 forskjellige produsenter representert pi en rekke forskjellige stands. 1 757 kandidater sliss om 20 priser og utmerkelser og messen ble besokt av bide president Frangois Hollande og stats- samt landbruksministeren i vertslandet. Det var dessuten ikke mindre enn 3200 journalister fra over 100 land tilstede pi messen. Neste SIAI-messe finner sted fra

I{YHVETEREKORD

Pi grunn av en sv&rt gunstig sommer har Storbritannia hatt "all time high' med tanke pi hvetehosten; aldri noensinne tidligere har det vrrt dyrket og hostet si mye hvete pi de britiske oyeq melder British Baker. I gjennomsnitt ble det dyrket 8,6 tonn hvete pr hektar i ir - en okning pi hele 16 prosent fra iret for. Det har vrrt en sammenhengende okning i hvetedyrkingen pioyene i alle de siste 30 irene, men maken til irets host har britene altsi aldri opplevd.

MINSTELONN PA KR 29,50

Fra oktober i ir ble minstelonnssatsene hevet i Storbritannia. For lerlinger i alderen l6 til 1 8 ir er minstelonnen ni satt til 2,73 pund (29,50 kroner) - det er vel omtrent en femtedel av minstelonnssatsene i Norge. For faglerte under l8 ir er minstelonnen 3,79 prnd (41 kroner), for faglart ungdom mellom 1 8 og 20 er lonnen 5, l3 pund (55,45) og dersom du er over 27 ir har du etter justeringen ni i host krav pi minimum 6,50 pund (vel 70 kroner).

.SNACKIFICATION"

Salget av frokostblandinger viser en kraftig nedgang og ifolge rapporten uThe Snackification of Breakfast: How changing consumer habits are creating new opportunities" utarbeidet av Julian Mellentin viser at salget av slike produkter har falt med 300 millioner dollar i USA i ir.

Men frokost skal folk ha og forbruksmonsteret vris til frokostkjeks. I i'r har Belvita breakfast biscuits okt salget med 70 millioner dollar og resten av konsumvridningen har ifolge Mellentin gitt dl andre, konkurrerende kjeksryper. Dette har gjort frokosten til den storste kamparenaen i USA - og det er helsefokus t som er hovedirsaken til vridningen, skal vi tro rapPorten.

20. oktober 2016

v,tRoBspANrrr

De frsiske butikkene vil vare under et fortsatt stort press i 20 1 5 fordi netthandelen vil vokse mer og mer. Hvis butikkene bare gjor det de alltid har gjort vil de uten wil tape omsetning, mener Hans Libak som er direktsr i Dansk Supermarked. Han viser til at mange butikker er stengt nettopp nir folkvil handle. I tillegg er mange butikker uten visjoner og id6er. Og dessuten er service ofte en mangelvare. Noe i tenke pi ni nir det nye iret 201 5 nrrmer seg?

I{YEVANER

Finanskrisen er i ferd med i legge seg, men i lopet av den tiden den har preger Danmark og resten av Europa har den endret folks vaner, slriver Cathrine Fredriksen i (tt) TID & tendenser. Ni er det mye mer fokus pi det nare. Pi kvalitet og pi det ekte. Dette har pivirket alle omrider av livsstilen vir - alt fra boligen vi bor i, klerne vi velger i ha pi oss og maren vi spiser. Hun fortsetter:

Forbrukerne vil ha hjelp til "i leve det perfekte liv". De drsmmer om et liv som ikke er praktisk mulig dersom de ikke fir hjelp av andre til i endre livsstilen. Derfor ligger det et potensiale for den som makter i gjore livet enklere for folk flest.

ELISABETH KRISTOFFERSEN

Elisabeth har avlagt svenneprove i Tiomso Bakeri. Vidar !7'iik har sendt oss bilder og noen linjer. Han skriver: "Vir dyktige og hyggelige bakerlrrling Elisabeth Kristoffersen avla svenneprove i dag og besto den med glans. SensorAndreas Holmen var godt fornoyd. Vi kommer til i savne henne erter at hun ni flytter tilbake til Vestlandet", skriver Vidar \7iik.

ovERKJOLEN?

Lurer du pi om du skal sarse pi i rekruttere folk fra Sverige? Kanskje dette kan vrre til hjelp: uVi sokte lokalt forst og deretter i Sverige i to runder. Vi fikk god respons fra Sverige via workwide.se i begge runder og er fornoyd med sluttresultarer. Vi har ni en dyktig mann pi provejobb og det ser meget lovende ut. Oppfolgingen har vrrt god gjennom workwide.se. Anbefaleslr, skriver Solfrid Uglenes som er daglig leder i Kulturbakerier i en e-post til Filip Nilsson i W'orkwide.se.

Baker og Konditor har fitt oversendt notarer fra BKIFs president Axel Brun.

..ANTI-BIG"

Det danske bladet (tt) TID & tendenser har tatt fo temaet "New beginnings" og under tittelen ,". ".t"li* over.gjores det et poeng avat du skal vare tilgjengelig !g dfn19m^siktig overfor dine omgivelser - og k"ndi.. Du skal ha fokus pi_ditt pro.dukt og du skal vare arlig. Og: Det er en fordel i vrre liten og ny. I artikkelen heter det videre ar srore, globale virksomheter i utskjelte industrier som i fastfoodsegmentet har innsett at de mi gjore dramatiske endringer for i. tiltrekke seg nye kunder og beholde de gamle. Nettopp derfor har for eksempel kjeden Thco Bell relansert sitt taco-konsepr der menyen ni lages av friske rivarer og har flere smaksvarianter enn tidligere. Markedsforingen er ogsi endret ved at de henvender seg til et annet publikum som onsker seg et mindre og mer lokalt konsept.

GRONN, GRONNERE, GRONNEST

Det okologiske forbruket stiger fortsatt Interessen for gront forbruk er derfor ikke bare en forbigiende fase. Den er kommet for i bli. Det i ha tilgang til "gront forbruli' blir mer og mer viktig for stadig flere forbrukere - og derfor ogsi for bedriftene og matprodusenrene, skriver (n) TID & tendenser. Men mange virksomheter er stadig "helt gronne" niLr det gjelder gronn markedsforing. Et godt sted i starte er Llx.re de gronne forbrukerne bedre i kjenne. Det kan du gjore ved i. se n&rmere pi enkelte karaktertrekk hos okologiske forbrukere og ved i finne ut av drivkreftene bak det gronne forbruket, skriver bladet.

KONDITORSKOLE

- For tredje ir pi. rad fortsetter vi med konditorskolen, forteller Knut Harald Sordal i Idun.

- Skolen er en videre-utdanning for konditorer som soker ny inspirasjon. Det er satt sammen av fire moduler hvor en av dem foregir i utlandet. Konditorskolen har blitt en knallsuksess og vi er fulltegnet med deltakere allerede, sier Sordal.

"Idun konditorskole er en skreddersydd skole for konditorer som skal bidra til en ytterligere utdanning og uwikling av egne Ferdigherer og kunnskaper i konditorfaget. Formilet er i gi deltakerne god forstielse innen bruk og sammensetning av ulike rivarer, hvor kreativ bruk og inspirasjon vil vrre viktige elementer gjennom hele skolen", heter det "statuttene" for skolen.

,

I

IL-gull Sukkeravgifler r

- Det neste er A gA for OL iTyskland om to Ar; smiler konditor June Susithon Thongphueng etter at hun kom pA en fjerdeplass i Culinary World Cup pA messen Expogast 2014 iLuxembourg.

bestAr fortsatt .l

- Vi er skuffet over at sjokolade- og sukkervareavgiften ikke ble fjernet under Arets sfatsbudsT'ett, sier Gunnar Bakke som likevel pA ingen mdte anser "slaget som tapt". June Sasithon Thongphueng (23) jobber ved Scandic Nidelven, og har tidligere i ir vunnet Talprisutdelingen for unge lovende kunstnere for sine konditorkunster. Men hun har ikke "bare" det pi cv'en, ifolge Lars ErikVesterdal som er kjokkensjefpi hotellet i tondheim:

Frakokktil konditor

- Jeg motte June for fem ir siden da hun tok kontakt med oss fordi hun hadde lyst til i gi i kokkelrre. Den gangen snakket hun dirlig norsk og var en usikker, ung iente, men vi tenkte hun skulle fh prove seg, sier Vesterdal. Og det angre han ikke pi:

- Det viste seg at hun var og er utrolig talentfull og flink. Hun tok gull i NM for kokkelarlinger og siden solv i Nordisk mesterskap. Hun ble dessuten kiret dl Arets lerling i Sor-Tiondelag - og da i konkurranse med lzrlinger i alle fag, forteller kj okkensjefen.

- Men n,i er hun honditor?

- Ja, etter den fantastiske innsatsen som kokk kom hun og sa hun ville prove seg som konditor ogsi.

Og igjen viste det seg at June er utrolig talentfull og flink. Det, sammen med at vi har en veldig konkurranselysten gjeng pi kjokkenet, gjorde sitt til at hun ni ogsi gor det fantastisk som konditor, sier Vesterdal.

- Jeg er fra Thailand, men har bodd itte ir i Norge, forteller June etter at laget hennes ni kom pi ferdeplassen i Luxembourg, men det var bare to poeng som skilte dem fra forsteplassen:

- Det var veldig jevnt i toppen, sier hun.

- Men huorfor har du ualgt d gdfra kohh til konditor?

- Det er ganske enkelt fordi jeg synes det er morsomt i lage vakre og flotte kaker som smaker, smiler 23-iringenfor hun legger dl:

- Dessuten synes jeg det er ok i ha to fagbrevl

- Hua blir det neste?

- Det blir i vrre med i OL i konditorkunst i Tyskland om to ir, sierJune som ikke legger skjul pi hvilke ambisjoner hun har der: -Jeg gir for gull, smiler hun.

- Sukkervareavgiften vi her snakker om ble etablert si langt tilbake som i 1922. Det var en ren fiskal avgift siden Staten trengte inntekter. I ettertid har det ogsi vart hevdet at det ogsi var et helseaspekt som li til grunn for i innfore den. Vi har i lang tid vart oppatt av at den skal fernes, understreker Gunnar Bakke i BKLF. Han harvert i kontakt med Finansdepartementet om saken. Han har ogsi sterk stotte i NHO Mat og Drikke som ogsivil ha fernet avgiften.

- Huorfor er denne augirten "ehsna ille", Gunnar Bahhe?

- Det er fere grunner til det. Hvis vi begynner med det helsemessige si er det vel neppe noen som kan mene den har noen hensikt i den retning. Men det viktigste er at dette er en avgift som er konkurransevridende; den rammer norske arbeidsplasser. Det har jo Baker Hansen med all mulig rydelighet bevist ved at de kjoper marsipanen sin i Polen i stedet for i' lage den selv. De unngir ikke avgiften, men slipper byrilratiet.

- Det er andre aspekter ued den du heller ihhe er serlig begeistretfor?

- Ja, den innebarer en masse byrilrati og unodvendig arbeid. Den enkelte baker mi sende inn meldeskjema hver eneste mined uansett om sukker er brukt eller ikke. De enkelte tollkontorene skal inn for i kontrollere. Staten rar inn 1,4 milliarder kroner pi denne avgiften hvert i.r, men jeg foler meg ganske sikker pi at hele byrikratiet og alt arbeidet med i administrere det hele koster like mye. Da gir bolatavelig talt 'vinninga opp i spinninga", ogsi. sett fra Statens side.

- Vi har fitt en b h regj ering dtr netto?? hutt i shaxer og augifier er en m,ilsening. Burde ihke nettopp drnne augifien da bli tanforst?

- Jo, jeg er enig i det og jeg er som sagt skuffet over at den ikke ble f ernet. Men vi gir oss absolutt ikke og skal sti pi for i fl den fernet si fort som overhodet mulig. Det er pi hoy tid i fi den avskafFet og vi har si til de grader gode argumenter som de feste vil vare enige med oss i, sier Gunnar Bakke.

Kor n petanse og fagkun nskap er nakkelen t

vekst

Ta inn lerlinger og safs pd kompetanseutvikling i bedriftene!

Privilegert nrring med mange muligheter

Mat blir enda viktigere for norsk industri i irene som kommer. Matindustrien er en strategisk nrring som har en komplett verdikjede og er representert i hele landet. Baker- og konditorbransjen er den storste bransjen i matindustrien milt i antall bedrifter.

Ny kunnskap om kompetansebehov

Den siste tiden har bransjen fhtt fremlagt rapporter som belyser kompetansebehovene i hele matindustrien og vir egen bransje. Tall fra SSB viser at Norge trenger flere fagarbeidere enn akademikere i fremtiden. Rapport 2014-2 "Karlegging av arbeidskrafts- og kompetansebehov for matindustrien' viser er stort behov for faglarte bakere i perioden frem d|2020. Siruasjonen i dag er at behovet for kvalifiserte fagfolk i bransjen er srorre enn det antall lrrlinger som urdannes hvert ir.

Bransjen trenger fere fagarbeidere

Det er derfor bekymringsfullt at behovet for flere utdannede fagarbeidere faktisk begrenses ved at bedriftene ikke i tilstrekkelig grad tar inn nok larlinger. I 2013 var det i gjennomsnitt kun 46,2 prosent av baker- og konditorlarlingene som fikk larlingplass. Thllene fra Utdanningsdirektoratet viser at efter toarig matfaglig skole fikk bare 34 prosent av de som onsket i bli bakere lrrlingeplass i2013 og38 prosent i 2014. Nar det gjelder konditorer fikk 50 prosent lrrlingplass i2013 og 53 prosent i 20 I 4.

Det er etter min mening behov for storre fokus pi at bedriftene mi ta inn fere larlinger. Vi mi ta et felles ansvar for at det utdannes nok

bakere og konditorer. Det er uheldig ar unge som onsker i komme inn i faget virr, og som har tatt de forste skoleirene, ikke fir fullfore sitt utdanningslop og eventuelt mi skifte yrke fordi de ikke fir larlingplass.

Stort forbedringspotensial

En vesentlig del av fagopplaringen i virt yrke er handlingsbiren kunnskapsformidling. Det beryr at elevene/lrrlingene skal ha praktisering av kunnskap samtidig som de tar til seg ny kunnskap. Ansvaret for fagoppleringen i dag er veldig fragmentert i organiseringen og berer preg av ansvarsfraskrivelse fra mange hold Naringen har i mindre grad enn for mulighet til i pivirke utformingen pi fagopplaringen, og det er Utdanningsdirektoratet og $,lkeskommunene som legger de viktigeste rammene for fagutdanningen. Enkelte skoler trenger bedre utsryr og fere faglarere med yrkesbakgrunn fra baker- og konditoryrket. Skolene motiveres ofte av onsket om flest mulig elever fremfor i bygge opp frrre sterke fagmiljoer innenfor de enkelte fag. BKLF har derfor onsket i. samle alle baker- og konditorfagene pi 6n skole i $,lket for i sryrke kompetansemil.joet. Forhold mellom skole og bedrift er det ofte opplaringskonrorene som tar ansvar for, der disse tilbudene finnes. Der er derfor behov for en helhetlig gjennomgang av alle som pivirker utdanningslopet innen fagopplaringen i virt fag.

Kompetanse er viktig

Kompetanseoppbygging i bedriftene er nodvendig for i klare fornyelse, effektivitet,

omstilling, uwikling og innovasjon. Den irlige statusrapporten fra NILF viser ar bakerbransjen hadde en gjennomsnittlig driftsmargin pi 0,9 prosent i forhold til resten av matindustrien, som hadde en gjennomsnittlig driftsmargin pi 3,4prosent Dette viser ogsi at det er er srorr potensial til ytrerligere lonnsomhet i bransjen, men det krever bide fagfolk og kompetanse. Det er gledelig at BKIF og NNN i samarbeid ni starter opp med et bransjeuwiklingsprogram (SAMBA) for ti bedrifter som i forste omgang skal se pi bedret lonnsomhet. Prosjektet gi'r over to 5.r og vil medfore at flere i bransjen etrer hvert vil {t tilgang pi informasjon om metode og modeller for bedret effektivitet og lonnsomhet. Kompetanseuwikling er viktig enten det gjelder fagutdanning, ledelse eller innovasjon. La oss derfor brette opp ermene og setre dette enda rydeligere pi agendaen i tiden som kommer. La oss samarbeide om i oke fagutdanningen og kompetanseuwiklingen i bransjen for i sryrke faget og oke lonnsomheten i denne spennende naringen.

Gunnar Bakke, Daglig leder i BKLF a

Vi starter det nye Sret med fullsortiment p5 melav norskdyrket korn

Metet er godkjent for bruk under Nyt Norge - merket.

0ppsok din kundekontakt hos oss e[[er ta kontakt med vir kundeservice for narmere i nformasjon.

Gull lrmln9ham

Kate Kippersund fra Norge tok gulli sin k/asse pd Cake lnternational i Birmingham, verdens starste kakeutstilling.- Jeg hadde allerede dratt hjem da prisutdelingen kom, sier hun.

Tekst: Thor A. Nagell

- Arrangemehtet var fantastisk, sier Heidi Kim Bech som er faglrrer pi Borgund videregiende skole i Alesund og som var tilstede for i lrre og f5 nye impulser.

- Det kommer folk dl Cake International fra absolutt hele verden. Det var over 1000 ob.iekt til vurdering fordelt pi 26 kategorier. Jeg reiste dit av egeninteresse og for i kunne fi impulser til mine elever. Det er viktig i ft med seg det som skjer, sier Heidi Kim Bech.

krdom. Ni driver hun Bergen Kakestudio. -Jeg har selvsagt drevet mye med cupcakes, men valgte i lage mine egne varianter som smaker godt! Jeg har brukt flere ir pi i uwikle resepter. Og har fltt fantastisk respons fra publikum. Ni har jeg bryllupskaker som spesialitet og lager utsokte kaker og har bestillinger ut til august neste ir, sier Kate Kippersund etter at hun fikk prisen i Birmingham.

- Jeg lager kaker som ikke lages i konditorier. De er

Eget kakestudio N tA ,-^_ i^^ A^ ,,,

oikostede og jeg bruker de Kate Kippersund (40) N6 harieg bryllupskaket "r;; ,eknikker som finnes. er konditormester SOm Spesialitet Og lagef To ganger i iret drar;eg og tok utdannelsen UtSUkte kakef Og haf utenlands for i hente ved Orion Bakeri i haofillinnar r r* irasjon og lare nyrt, Bergen i 1998. Siden bestillinger Ut til auotlst l"pl daharhun jobbethos neste ar*"-''

#Sii:;H::J::.t;i:l;: flere bakeribedrifter og Kare Kiooersund hun ikke fikk delta pi Arets som flyvertinne i SAS] Kippers Kake i ir. Hun kom hjem til Bergen og etablerte seg via sin egen - Hua med uinnerhahen n,i? Kryddar Cafe. Ni jobber hun innimellom - Her har jeg brukt blant annet isomalt og fremdeles som flyvertinne og er The Flying modellering. ]eg var i London pi tilsvarende Cake, tar pi seg oppdrag Fra bakerier rundt konkurranse for et par ir siden og fikk en bronse om i Norge og holder moderniserings- og jeg var veldig fornoyd med. Jeg ante ingenting inspirasjonskurs for konditorer. Hun vant om resultatet ni siden jeg dro hjem for juryens Norsk Kakekunstutstilling i 201 0 og dro dom falt. Men i vinne gull var o skikkelig artig, senere til Chicago der hun 6kk nye impulser og sier Kate Kippersund.

Kate Kippersund tok gull i sin klasse under Cake lnternational i Birmingham.

Trendreteport fra Sial

Ny fryseteknologi, naturlig, rent og sunt er de klareste tendensene fra drets matmesse i Paris. Glutenfritt er en tydelig trend blant korn- og bakervarer.

Tekst: Wenche Aale Hegermark, Nofima I Foto: sialparis ft resentasion av matnyheter er sentralt pi I /s,rt-.rr.n. Det deles ur innovasjonspriser I til produktene som anses som mest nyskapende, og innovasjoner vies stor oppmerlaomhet. Hele 17 57 produkrer var pimeldt i hip om i motta innovasjonsheder. 675 av disse ble valgt ut til i vrre med konkurransen.

Den gjeveste prisen, Sial Innovation Gold gild< til Twists, en ny emballasjelosning for ferdigretter der sausen befinner seg i lokket og nir man vrir pi lokket etter oppvarming fordeler sausen seg med de andre mawarene.

Fryseteknologi for i bevare naturlige smaker Frosne produkter ser ut til i vrre i skuddet, og frossent er et kvalitetstegn. Uwalget av frosne mawarer kommer til i oke i irene fremover, i alle fall hvis man kan trekke en konklusjon basert pi antallet produsenter som tilbyr denne rypen varer pi Sial.

Det er mange fryste bakervarer i se, og salgsargumentene som gir igjen er at varene er naturlige og smalarike, og at de bruker en fryseteknologi som klarer i beholde rivarenes naturlige vanninnhold slik at teksturen blir som for ferske varer.

Emballasje som understreker det rene og ekte For veldig mange produkter brukes emballasjedesign hovedsakelig til i understreke at mawarene er rene, naturlige og ekte. Emballasjen er ofte

stilren og elegant, og signaliserer hoy kvalitet. Emballasje med rene designuttrykk er ikke forbeholdt noen {l varegrupper, men for dem som henvender seg til yngre mSlgrupper som barn og ungdom kombineres gjerne det rene med det lekne.

Sunnhet og naturlighet er en bestiende rend Det er ikke mange meterne man beveger seg pi messen uten at produsentene forteller at spesielt deres produkter er sunne og naturlige. Juicene bestir av 100 prosent frukt, brr eller gronnsaker. Bakervarene inneholder fullkorn og kun naturlige ingredienser.

En annen rydelig trend blant baker- og kornvarer er glutenfritt. Det finnes glutenfrie bakervarer i ner sagt alle kategorieq og ogsi produkter som aldri har inneholdt gluten markedsfsres ni som glutenfrie. I produkter som i utgangspunktet har blitt laget med hvetemel, som for eksempel krutonger, er melet blttet ut mot for eksempel quinoa for i unngi gluten.

Norsk - et kvalitetstegn

Mange norske varer kan ha et fortrinn ved at de oppleves som naturlige. Blant de tre norske utstillerne pi messen var bide Millba og United Bakeries med Sigdal Knekkebrod. Den tredje norske utstilleren var Kavli.

Sigdal sitt knekkebrod er allerede i salg hos den franske dagligvarekjeden Monoprix,

og det er interessant i se at franskmennene onsket i forstorre det norske fagget pi knekkebrodforpakningen.

Onsket om laktosefrie (og glutenfrie) bakervarer merker bide Millba og United Bakeries. I Millba har de blant annet et hoyt salg av muffins i Finland fordi de klarer i levere produkter med svrrt law innhold av laktose, som finner visstnok er langt mer folsomme for enn nordmenn.

Fo-o

SIAL Innovation presenterte i ir 12 mattrender:

1. Sparsommelighet og kontroll

2. Hverdagsgleder

3. Dietten som beskytter

4. Nytelse

5. Vilt og levende

6. Mktig og industrielt

7.ll1elp i hverdagen

8. Den begavede kunden

9. Lokal og borgersryrt

10. Global og eksotisk

11. Tidskontroll

72.Mar2.0 (pivirkninger fra nett og sosiale medierdeling og alltid tilgjengelig)

En tydelig trend pd SIAL er at stadig flere produkter blir glutenfrie.

Franske Patrick Dufaud er lidenskapelig opptatt av kvalitet og hdndverk. Han har satt siff sterke preg pA Kaffebakerief som har vokst seg ut av flere lokaler de siste Arene. Og drommen er en urtehage pA taket. ,r: ,

tksn Oddbjorn Roksvaag I Foto: Kaffebakeriet

For min del er ikke dette bare en jobb, det er livet mitt!

Patrick Dufaud

I f afebakerier er et urspring tia lf nrn.orennerier som ble startet i 1994 f, ,r lnomas rulpan og Jrernar l,aulsrud. I ltr. sa murrgnerene lnnenror er, pa den tiden, uurforsker marked i Oslo. I tillegg til i selge gode kaffedrikker og spesialkaffe, onsket de ogsi i servere kundene gode og ferske bakervarer til kaffen, og helt i starten var det Pulpan og Paulsrud selv som stod for produksjonen av disse hjemme pi kjokkenet etter kaffebarens stengetid. Produktene var naturligvis amerikanskinspirerte, da begge herrene nettopp var fyttet hjem fra San Fransico hvor kaffebarkulturen levde i beste velgiende. Ettersom Kaffebrenneriet vokste mi'tte de ry til eksterne leverandorer av bakervarer.

-Jeg motte Steinar Paulsrud tilfeldigvis pi gata etter at ieg var ferdig i jobbe hos Pascal. I mellomtiden hadde jeg reist dlbake til Frankrike, men var tilbake i Oslo for i se etter jobb igjen siden jeg hadde en norsk kjareste i byen og snsket i sli meg ned igjen i hovedstaden. Ja, det var da ideen om et eget bakeri begynte, mimrer Dufaud.

Jevn vekst

Kaffebakeriet har hatt en jevn og god vekst de siste irene. I 2004 omsatte de for 8,3 millioner kroner. I f or var omsetningen 34,8 millioner lconer. De siste ti irene har bedriften hatt et samlet driftsresultat pi 23 millioner. Den vedvarende velsten har gjort at bedriften har vokst seg ut av fere lokaler siden starten. Det aller forste bakeriet var pi balrommet i Kaffebrenneriets andre avdeling i Skoveien pi Frogner og deretter en liten stund i kjelleren i avdelingen i Lovenskioldsgate 2. Produksjonen vokste seg fort ut av de smi lokalene og fikk i 2000 sitt eget lokalet i Pilestredet 63 hvor de holdt til helt frem til de mer eller mindre sprengte kapasiteten der i 2007 Da bestemte

eierne seg for i bygge et bakeri som kunne tile fremtidig trykk og uwidelse og deres nivarende lokale i Pilestredet 75 tok deretter form. I dag har bakeriet 1500 kvadratmeter og37 ansatte, men det stopper neppe der. Veksten hos Kaffebakeriet er i stor grad prisgitt KafFebrenneriets omsetningsokning. I gjennomsnitt har Kaffebrenneriet ipnet ett butikklokale i iret, men ikke alltid. I i.r har de ipnet fem. I oktober ble de 30 butikker. De har ogsi beveget seg ut fra Oslo og har butikker piJessheim, Asker, Sandvika og Fornebu. I tillegg har de etablert to butikker i Tiondheim som har eget smorekjokken, men har ellers det samme sortimentet. Neste ir kommer det tre nye butikker, blant annet i Fredrikstad. De har funnet en modell som funker, ogsi utenfor Oslo. - Vi satser pi hindverket og det er derfor en grense for hvor mye vi kan produsere. I dag produserer vi 45000 enheter i uka og har mest trykk pi smorebiten. For at det vi smorer skal holde optimal kvalitet, mi dette smores en rime far wl<loringog det beryr at denne perioden blir veldig hektisk. Ti personer smorer ni 2000 sandwicher hver dag. Vi kan fortsatt vokse i dagens lokaler, men vi kan ikke doble, sier Dufaud.

Kvalitet og passion

Pauick Dufaud settet kvalitet hoyt og er sterket opptatt av faget. Han har jobber som konditor siden han var 1 5 og er utdanner bide baker og konditor i Frankrike. I 20 I 1 tok han gull under NM i konditorkunst. Fokuset pi kvalitet er tilstede hver eneste dag.

- Vi har sterk fokus pi hvordan vi kan gjore det vi har enda bedre. Det gjelder ikke minst piL rivaresiden der vi hele tiden leter etter hoykvalitetsprodukter. Pi kjokkensiden har vi etablert et godt samarbeid med smi girdsysterier pi Ast- og Vestlandet. Vi plukker produkter av hoy kvalitet og egenart som passer inn i virt

konsept. Vi tenker ogsi at vir profilering av de smi kvalitetsprodusentene gir et vindu ut mot forbrukerne for norsk girdsmat. Vi onsker at kunden ser mangfoldet. Det finnes mange kvalitetsbevisste produsenter. Nir vi f}.r dette til, er dette mulig for veldig mange andre.

- Vi tar eksempelvis skinke fra slakter StromLarsen og ost fra Beito Ysteri. Vi har ogsi et samarbeid med Eiker giLrdsysteri der vi har vrrt med i yste osren og samridig fitt uvurderlig innsikt i bide rivarene og selve produksjonen. Da fir vi bestemme lagring og storrelse. De har uwiklet produkter sammen med oss. Vi kjoper ogsi fersk melk fra dem som vi bruker i vir egenproduserte is og konditorvarer.

- Det er nok ikke si mange som jobber som oss, men pi denne mi.ten greier vi i fremskaffe en annen kvalitet og egenarr. Vi kjoper eksempelvis hasselnotter, mandler og sjokolade fra smi prodt-rsenter som fokuserer pi kvalitet. Vi ser pi kvalitet og pris sammen. Og si er det mange som sier at her kunne dere {ent mer penger ved i bruke billigere rivarer, men penger er ikke et hovedtema. Hvis vi kun skulle tenkt pi penger, hadde det ikke blitt si goy pi jobb og for min del er ikke dette bare en jobb, det er livet mitt. Jovisst trenger vi penger vi ogsi, men vi er fornoyde om vi har nok til i betale regningene vire og uwikle oss.

- Og ja vi jobber tungvint. Veldig tungvint til tider. Vi ruller for eksempel 6n og 6n croissant. Vi kunne kjopt en linje, men da mister vi noe av sjela i produktet. I tillegg gir det oss mulighet til i ta vare pi faget. For en lrrling er det ingen god opplaring i sti pi en linje. Her fhr de lrre faget. Her flr vi lov til i jobbe med topp utsryr, flinke folk og rivarer av hoy kvalitet.

Og nir har de en drom om egen urtehage pi taket. Ferskere blir det ikke.

Brunost bestselger

I Kaffebakeriets produksjon finner du norske og franske produkter i skjonn forening: Croissant, brioche, scones, cookies, muffins og franske tekaker. AJle produktene er noye vurdert og mi passe inn i konseptet. I produksjonen .iobber det ikke mindre enn ti nasjonalitet. De fleste er franske og ingen er norske. Like fullt

er bestselgeren av sandwicher muslibrod med brunostl

- Det var ikke mitt forslag og ikke hadde jeg tro pi det heller. Det tok lang tid for jeg bare mitte innromme at dette var en suksess. Og ni har jeg spist det selv ogsi, ler Dufaud. Bakeriet har fokus pi sesonger og variasjon. Produkter gir ut og produkter kommer inn. Vi har 4 faste brod bestiende av grovr muslibrod, ekstra grovt frokostbrod og fint og grovt steinsovnsbrod. To av sandwichene er sesongbaserte. Det er eksempelvis reker om sommeren og leverpostei og spekeskinke til jul. De lager ogsi en del ekstra ni til jul. I snirt har de to lanseringer i mineden. Og de lager sjokolade og is etter samme filosofi. Ogsi her varierer smaker og uwalg i takt med sesongene. Standardsortimentet teller 37 produkter. Med is og sjokoladeprodukter er de pi rundt 50 totalt.

- Vire produkter skal vere preget av tradisjon og kan gjerne vrre litt rusrikke. Vi skal ikke vrre de mest trendy og kaster oss ikke pi de hotteste trendene. Vi kiorer klassisk med god smak og topp kvalitet.

- Vi har mer og mer fokus pi kvalitet i v5.r produksjon. Vi har for eksempel endret mel i vire produkter. Alt vi gjor er tiltenkt et spesielt produkt som skal fungere optimak. Vi koker ogsi alt syltetoyet selv. AIt dette er med pi i gjore oss umulig i kopiere, det er vir identitet. Vi vet hva vi putter i varene vire. Det skal vare si rent som mulig. Det aller meste kjoper vi fra nisjeleverandorer. Mel Vloper fraHolli Molle og Norgesmollene.

- For meg som kommer fra Frankrike er det uvant at de samme produktene finnes i bakerier i hele landet og at de smaker helt likt. Jeg synes det mangler identitet hos mange bakerier i Norge.

SumdrifbinnteKer 34767 Dnftsresultat 2 099

Besultat for skatt 1 639

Guillaume Grange i Kaffebakeriet ruller 6n og 6n croissant. Her legges sjela i hveft produkt.

Clnsker seg restaurantkj ede -Vi kommer nok til i fortsette i vokse. I dag gir nesten all vir produksjon til Kaffebakeriets butikker, men vi onsker i oke antall kunder og ikke minst bruke konditoridelen enda mer. Bide tekaker og ostekaker passer inn i vir produksjon. Men vi har ikke behov for i jobbe med fere kaffebarer. Ni ser vi etter kunder

Iigget til rette. Ni gjor de det og vi gleder oss til i ta imot lrrevillig ungdom. Det er virt bidrag dl i lofte faget. Kanskje er det pi plass allerede neste i.r. Vi har slitt med i fi tak i flinke norske fagfolk. Derfor er det ingen norske i vir produksjon. Vi har tro piL i at det i ta inn lrrlinger vil virke positivt.

-Vi uwikler ansatte gjennom kurs og internopplaring. Det gir engasjerte ansatte som

)) innenfor restaurant og Alt dette ef med pA & trives i iobben. Sammen med eventbyre. Drommen ,, o ravarer av ypperste kvalitet villevrreifinneen gArc OSS Umullg a girdetstoitLtogrespektfor restauranrgruppe som kOpiefe, det ef faget. Bide vi og vire kunder H::ir.i;ilT:lff v6r identitet. skar vite at vire produkter er trygge og holder hoy kvalitet, b2b og er vant til i uwikle og ikke noe som tilsynelatende produlkt., sammen med Patrick Dufaud ,.. 6r, '.r,. Det er kvalitet wers vire kur.rder. Sammen med gjennom. Og vi synes det er flort i engasjement og hoye krav til kvalitet

lofte frem smi nisjeprodusenter som er tror vi det skal bidra til i lykkes ogsi i irer.re like lidenskapelig opptatt av kvalitet som oss, fremover.

avslutter Dufaud som etter hvert vil arrangere - Ni onsker vi oss larlir.rgeq det har vi hatt kurs for bedrifter og andre for i vise prosessen og onske om lenge, men forholdene har ikke ikke minst oke kunnskaper.r om god smak.

I sortimentet det er fire typer brod, deriblant fint og grovt steinsovnsbrod.

Pluss og minus i bransj en

"Norsk bakervarebransje er en stor og viktig bransje innen norsk matindustri", er farste setning i omtalen av bakerbransjen iN/LFs rapport A/lat og lndustri 2014. Alen: "Samtidig er det en bransje som samlet har svak lonnsomhet, stdr overfor betydelig importkonkurranse og som over tid har mistet markedsandeler pd hjemmemarkedet'.

Tekst; Thor A. Nagell

"Status og uwikling i norsk matindustri" er utgitt av Norsk institutt for landbruksokonomisk forskning

(NILF) i samarbeid med NHOmat og landbruk, Norsk narings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, Norsk landbrukssamvirke, NHO - mar og drikke Landbruksdirektoratet og Forskningsridet.

Bakerbransjen er den storste bransjen i matindustrien milt i antall bedrifter og den tredje storste milt i antall sysselsatte. Bedrifter i bakerbransjen er i gjennomsnitt smi og klart mindre enn gjennomsnittet for mawareindustrien sett under ett. Smi og mellomstore bedrifter (under I 00 sysselsatte) stod for 78 prosent av verdiskapningen i bakerbran sjen i 2012.

Antallet sm,ibe&ift er sker

Bransjen har svart lav driftsmargin - den var pi 0,9 prosenti2012.

Vi har sett nrrmere pi mange tall i rapporten, og det er slett ikke bare negative trekkvi 6nner. La oss se pi noen detaljer:

Sysselsettingen i bakerbransjen var i 2012 pi7349 personer - en nedgang pi 2,3 prosent siden iret for ogfra 1998 er nedgangen I 4,5 prosent. Matindusrrien totalt har hatt en okning. Nir det gjelder prisuwiklingen i mawarebransjen er det storst stigning pi brod - og den er langt over konsumprisindeks. Der ryder pi at bakerne klarer i ft bedre betalt for varene. Lonnsomheten er imidlertid varierende og

i 2010 var den negativ med hele minus 5,4 prosent, meni2012 var den altsi pi 0,9 prosent.

Ingen annen bransje har si stor andel av utgiftene til lonn -hele73 prosent av bearbeidingsverdien gir til lonn hos bakerne (mot 55 prosent for hele industrien).

Rapporten har tatt for seg forventninger i bransjene, og det er optimisme hos bakerne. Nesten 70 prosent av dem forventet mer omsetning i 2014 sammenlignet med2013. De fleste hadde ogsi store forventninger om bide produksjonsvolum, pris og resultat. Fi regnet med okt sysselsetting, men oppsummert er graden av positive forventninger storre i bakerbransjen enn i andre bransjer.

Uwiklingen pi lonnskostnader er ikke lystelig lesning sett fra arbeidsgivernes stisted; her er bakerbransjen hoyest av alle, men likevel er det en prosenwis nedgang fra 1996 ril2Ol2 pi 4,6 prosent. Arsaken er sannsynligvis ferre ansatte.

Pi investeringssiden er bakerbransjen midt pi treet og i20l2ble 8,2 prosent av produksjonsverdien brukt til investeringer - det er det aller hoyeste tallet av alle bransjene.

Dersom du onsker i lese hele rapporten kan den bestilles direkte hos Norsk Institurt for Landbruksokonomisk forskning (NILF). Du kan ogsiL hente den ut som pdf pi instituttets hjemmeside: www.nilf,no

er rr-nocrter

- Importen er bakerbransjens storste utfordring, sier Stine Evensen Sorbye. Hun er utdannet samfunnsokonom og er ridgiver i NILF. Hun er ogsi forfatter av kapittelet om bakerbrans.y'en i Mat og industri-rapporten.

- Nirjeg snakker om import, er det srrlig bakeoffjeg ser som den stsrste utfordringen. Vi ser at importen har flatet noe ut etter 2008, men det betyr ikke at taket for import av bakervarer er nidd, sier Stine Evensen Sorbye.

- Hua kan bransjen gjore for d mote utfordringen?

- Mitt inntrykk er at bake-offhar kortere holdbarhet enn ferske brod og fokus pi ferskhet er viktig. Mange bakere er ni i stand til i levere ferske brodvarer dl dagligvare to ganger om dagen, og de som klarer det har et konkurransefortrinn. Men distribusjonen koster.

- Betyr dtt at det er etfortrinn d uere en mindre lokal baher i smd tettsteder?

- Ja, fordi distribusjonskostnader fir okt berydning, men det er ogsi nodvendig at industribakeriene sryrker sin konkurranseevne pi ferskher og kvalitet, sier Stine Evensen Sorbye.

Noen tall til slutt:

Matindustrien sysselsetter 48 772 mennesker i 2083 bedrifter.

Produksjonsverdien er 177,2 milliatder lroner og brunoinvestering i f or vat pi 5,6 milliarder lroner. Driftsmarginen var piL 3,4 prosent. f.onnskostnadene var 23,5 milliarder kroner. Importen av industriell mat og drikkevarer belop seg ril 31,9 milliarder kronet mens eksporten eksklusiv 6sk var pi 6,3 milliarder kroner (tall fra2013).

HN vor-n b orgos besle?

- For fjerde gang skalNorges beste mat- og drikkeprodusent kdres. Vinner i 2014 var Alills DA. NHO Mat og Drikke oppfordrer forbrukere, ansatte og bedrifter til d foresld kandidatef sier Knut Maroni.

- Prisen "Ar.m -"t- og drikkeprodusent" gis dl en bedrift som produserer i Norge. Forslag til gode kandidater mottas med takk, sier administrerende direktor Knut Maroni i NHO Mat og Drikke. Han ber forslagstillerne om i benytte nettsiden www.nhomatogdrikke. no.

- Vi onsker i synliggjore de gode eksemplene og inspirere til uwikling av mat- og drikkeproduksjon. Juryen skal vurdere kandidater

som har utmerket seg innenfor omridene bedriftskultur, innovasjon/produktuwikling, markedsforing/kommunikasjon, kompetanse eller miljo, sier Maroni. Fristen for innsending av kandidatlorslag er 20. ianuar.

- Dette er bedrifter vi alle har et forhold dl. AJt fra bakeren pi hjornet til store norske og internasjonale mat- og drikkeprodusenter. Prisen deles ut pi NHO Mat og Drikkes temadag i Oslo den 17. mars20l5.

- Vi snakker om Norges nest starste industri som foftjener d bli satt pris pd - alt fra bakeren pd hjornet til store norske og internasjonale mat- og drikkeprodusenter, sier Knut ltlaroni iNHO Mat og Drikke.

DYNATEC LOSNINGER GIR

Thermo-Roll kombinerer og bruk, og den jevne ovner og regnes

DYNATEC leverer blant Europas hele verdikjeden, fra til komplette linjer bedrifts behov og

prosjektering tilpasset den muligheter. Kontakt DYNATEG for en kostnadseff ektiv prat.

.Jul r-nod gledo Nanr,-t sos

I nesten 100 dager pd hssten produseres julebakst det remmer og toy - og mange, flinke hender - kan klare i Namsos. I Hamstad Bakeri bakes mange sorter som sprer glede ut over store deler av kongeriket.

))

Vi henvender oss til et helt annet marked.

Oystein Hamstad, Hamstad Bakeri

Tekst: Thor A. Nagell

T J amstad Bakeri AS i Namsos har H "normalr" rundt 25 ansar(e, men pi I I hr.,.., strommer det pi med ferefolk. Det markerer starten pi en lang juleforberedelse som blir til glede for kanskje bide deg og meg...

Satser pi kvalitet

- Vi er 25 ansatte i bakeriet, men i 2,5 mineder for jul har vi over 40 ansatte totalt. Normalt leverer vi bakervarer til dagligvarekjeder, forskjellige institusjoner og til egne utsalg i Nord-Tiondelag. Julebaksten har et noe srorre nedslagsomride. Den leverer vi for eksempel til en lang rekke bakerier som har konkludert med at det er bedre for dem at vi gjor den delen av baksten enn at de skal ra seg av det selv, forklarer daglig leder og baker @ystein Hamstad.

I mange ir har bakeriet hans drevet julebakst om hosten. Hele den delen av julestria avsluttes i slutten av november. Hamstad presiserer at de satser pi kvalitet - dette er pi ingen mite industrialisert "billigpepperkakebakst"!

- Vi leverer goro, sirupsnipper, fattigmann og berlinerkranser, for eksempel.

- Hua med billigpepperhakerfa utlandetrEresenterer de en honkurrentfor dere?

- Nei, pi ingen mite. Slike produkter er uinteressante for oss. Vi har selvsagt en hoyere pris, men si er detvi leverer produkrer av hindverkskvalitet. Det at markedet srr@mmer over av billigprodukter av en helt annen kvalitet har lite eller ingen berydning for vir pro6l. Vi henvender oss til et helt annet marked, understreker bakeren i Namsos.

Dyktige folk

- Huordan har utuiklingen uartfor dere?

- Vi har hatt en jevn og pen okning de siste fem irene. Det skyldes delvis at vi fir fere kunder. Vi har jo et skreddersydd opplegg og vi produserer det vi har kapasitet til pi. enkelte, uwalgte sorter. Det er mye hindverksmessig jobb bak vire produkter, sier Oystein Hamstad som ikke har problemer med i skaffe nok arbeidskraft:

- Nei, det er intet problem. Der er stort sett den samme gjengen som kommer igjen hver host. Mange av dem er utlendinger, men det er sv€rr dyktige og flinke folk. Flere av dem jobber mer enn gjerne nettopp i en tidsbegrenset periode og de kjenner bide hverandre, maskiner og utsryr slik at produksjonen foregir smertefritt og effektivt, sier en fornoyd AyxeinHamstad.

- Vi syns det er koselig A arrangere juleverksted. Det grr oss ett avbrekk i hverdagen, og sd er det sA godt d se af unge og gamle, kvinner og menn kan kose seg sammen med en felles aktivitet, sier Bjarne Azlosds i Boda Bakeri. Derfor inviterer han til Apent hus i bakeriet far iul i dr ogsA.

Tekst: Thor A. Nagell

I Bodo kommer unge og gamle inn i bakeriet og storkoser segfor jul. Her bakes det med liv og lyst og ni er dette blitt en hyggelig Forjulstradisjon i bal<eriet.

- Huorfor inuiterer derefolk pd d.enne mdten, Bjarne Mos,is?

- Vi syns det forst og fremst er er koselig i arrangere juleverksted. Vi ser ogsi at mange bruker dette til i lage seg julegaver som gis bort til kiente og kjare. I tillegg fir vi selvsagt vist oss frem for lokalbefolkningen. De som kommer hit fhr fort et anner syn pi' hva det vil si i drive bakeri. Og kanskje klarer vi i tenne bakegnisten i ungdommen som er innom slik at de velger matfag pi skolen?, filosoferer baker Mosis.

Stor respons

- Men dtt md innebare mye eksna arbeid i en ellers trauel tid?

- Nei, det er faktisk i grunnen ikke si mye arbeid med disse arrangementene. Ikke trenger vi annonsere det voldsomt mye heller siden

de fleste horer om det via jungeltelegrafen. Vi bruker Facebook og dessuten har vi faste grupperinger som kommer igjen og bruker oss ir etter ir.

- S,i fut er ingenting d si pii responsen?

- Nei, responsen pi disse arrangementene har alltid vrrt stor!

- Siden dere gjentar det huert,ir betyr dtt uel at dere ser p,i det som en suhsess? Er dette noe d anbefale andre?

- Dette er sjette iret vi har slike arrangement. Forste gang va r i 2009 Hvert ir har vi ca seks njuleverksted, av ulike slag for jul. Mer enn det klarer vi ikke i ta inn da vi jo ogst selvsagt har vir egen juleproduksjon i ta oss av.

"All PR er god PR"

- Kan du si litt om opplegget i dr?

- I ir har vi selvsagt vir egen familiebakedag hvor de ansatte tar med seg barn, barnebarn og partnere. Dette er den storste gruppen

og vi regner med at vi blir ett sted mellom 50-60 personer her pi familiebakedagen. I tillegg har vi bakeaktivitet sammen med Utekontakten i Bodo, sammen med Bodo kommune aktivitetssenter, eliteserielaget i Bodo hindballklubb og en rekke andre firma som lager til aktiviteter for sine ansatte.

Huafir dere ut au dette? God PR? Fin orntale i lohalauisen

- Vi har ikke lagt opp til disse aktivitetene i hip om i It de store inntektene, men for i gi ett avbrekk i hverdagen for vire ansatte og for i vise oss frem overfor lokalbefolkningen. Og'all PR er god PR". Folk snakker om hvor hyggelig de har hatt det - gjerne pi Facebook, sier Bjarne Mosis som legger til:

- Vi ser jo at mange, fornoyde deltagere gjerne blir faste kunder etterpi og dermed tar de sine innkjop her hos oss. Grunnen til at de gjor der regner jeg med er fordi de har hatt en hyggelig opplevelse her hos oss - og det er i si fall gjensidig!

3 960 000 kransekakeringer fordelt pd 220 000 kransekaker triller ut av Kransekakebakerens lokale i Askim i Ar, og med det kan eier Aritd Christoffersen med rette kalles "Ringenes Herre".

Tekst; Thor.4- Nagell

A rild Christoffersens barnesko ble urslitt

A a.r han lop rundtoghjalp til i sine I \Foreldres gamle kolonialhandel ifukim. Pi tradisjonelt vis hadde kolonialen hjemmelagde produkter - fia blodklubb til kransekaker - til lokale husmodres store glede. Christoffersen begynte allerede i tenarene i se et potensiale i kransekakene da eftersporselen bare okte og ble en virkelig lonnsom biinntekt for den unge bakeren. I 1990 ble IGansekakebakeren AS etablert og saaingen pi festkake nummer 6n et faktum.

27 ir med vekst

Fra tidspunktet Arild Christoffersen i liransekakebakeren AS startet pi balrommet

i foreldrenes kolonial, og til den veletablerte fabrikken er en realitet ni, har det gitt27 ir.

- Det har vart 27 ar med vekst, sierArild Christoffersen tankefi.rll.

- Fra vi startet med er dralls kransekaker til produksjonen nipi220 000 i aret er vi blitt verdens stsrste kransekakebaker. Det er klart det harvrrt hardt arbeid, sier han. I dag leverer Kransekakebakeren til alle de store kjedene hvor de har hver sin tilpassede grunnoppslaift. Med kremmerblod i arene har han lrrt seg i se muligheter.

- For i lykkes valgte vi i gjore selv det vi er gode pi og overlate de andre oppgavene til de som er best pi hvert sim felt. Med kvalitet som

hovedfokus harvi uwiklet fem forskjellige deiger fra hjemmebakt variant uten konserveringsmidler til de med lengre holdbarhetstid. AIt skjer ener kundenes onsker. Selve nskkelen til lonnsomhet for oss med storproduksjon her i Norge har vrrt automatisering, poengterer ChristofFersen og legger til:

- Spesialuwiklede losninger og maskiner har vrrt avgjorende for at produksjonskapasiteten viLr skulle kunne ta av.

Importspokelset

Sommeren 2007 var ordrene si store at kapasiteten var sprengt for Kransekakebakeren AS. Dynatec ble kontaktet og det Arild

Christoffersen karakteriserer som et hoyrisikoprosjekt ble satt igang. Et halvt ir etter var en kransekakemater med hygienisk transportor uwiklet og produksjonskapasiteten okt betraktelig.

Automatiseringen var si vellykket at Christoffersen ville mer. Den mest tidkrevende jobben, melisdekorering av ringene, var neste prosjekt.

- Losningen Dynatec kom opp medgjor at vi i dag dekorerer en l8 ringers kransekake pi 30 sekunder. Vir norskproduserte kransekake i topp kvalitet er noe folk vil ha, smiler kransekakemesteren.

Automatiseringen har fort til at Kransekake-

- Spesialutviklede losninger og maskiner har veft avgjorende for at produksjonskapasiteten vAr tok av.

Arild Christoffersens, Daglig leder

Automatiseringen har fort til at en 1B ringers kransekake dekoreres pd 30 sekunder.

bakeren AS har tid til i tenke ny'tt. Nye produkter har blitt uwiklet. Foruten kakemenn til jul, har ogsi kransekakestenger blitt et populart produkt.

- Kransekaker har tradisjonelt vart et juleprodukt og til hoytidlige selskapeligheter som dip, konfirmasjon og bryllup. Terskelen for i fi salgsplass i butikk har vart og er derfor hoy, forteller Christoffersen som opplever at forbrukerne onsker okt tilgang pi kakene.

Sagaen fortsetter

- Vi startet med 1 50 000 pakker og ni et par ir etter produseres det 500 000 pakker som selges i en noe uwidet jule- og mai-sesong. Hipet er

at butikkene snart vil selge dette produktet hele iret. Kransekake er et kose-produkt som ogsi inneholder mye naring med opptil 44 prosent mandler, si det er et bra alternativ nir man forst skal kose seg, mener Christoffersen.

Hos Kransekakebakeren AS har ikke automatisering gitt pi bekostning av arbeidsstokken. Fokuset til suksessbedriften har vert i beholde menneskene.

- De er med pi effektiviseringen for i uwikle nye produkter. Planen er i bygge ut produksjonslokalet og automatisere mer allerede neste ir, forklarer Christoffersen.

- Betyr det at det er nye produhter p,i gang?

- Ja, vi har noen planer pi gang, svarer Arild Christoffersen ganske hemmelighetsfu ll.

Resuttat for skatt I

En virkelig stor SEIET

- Dette er en stor seier! En virkelig stor seier, smiler president Axet Brun i BKLF. Etter det han kaller en drelang kamp mot Arlattilsynets totkning av krav tiltemperatur i kjaledisker har Axel Brun og NHo A,1at og Drikke fdtt-det de har vart pd jakt etter i lang, lang tid; en mer liberal totkning av kravene.

- Hua er det i dette breuet som gjor at du han harahterisere innholdet i det som en stor seier, sett med dine oyne, Axel Brun?

...og takk for det

- Seieren ligger i selve fortolkningen av kravene til oppbevaringstemperarur. Og at Mattilsynet ni tolker dette mer i samsvar med det vi alltid har hevdet, svarer Axel Brun.

wTemperaturen i en kjoledisk som dette har vart stridens kjerne. Nd er kravet om konstant kjoletemperatur moderert fra Mattilsynets side.

Axel

Brun, President BKLF

tkst: Thor A. Nagell

HO Mat og Drikke har mottatt et langt brev fra Mattilsynet med tittelen "Fortolkning av Nrringsmiddelhygieneforskriften og oppbevaringstemperatur for lettbedervelige produkter".

Det svaret harAxel Brun og NHO Mat og Drikke ventet lenge pi. Veldig lenge...

- Tidligere har Mattilsyner vrrr opprart av ar kjoledisken mi holde en konsranr remperatur pi fire grader. Brever vi har fitt pi bordet ni er en bekreftelse pi at det ikke er nodvendig i tilfredsstille et slikt rigid krav for oppbevaring av pismurte varer i kjoledisk forutsatt at vi i forkant har gjort en skikkelig jobb med ranke pi oppbevaringen, forklarer Brun og fortsetter:

- Flere aktorer har opplevd i bli truet med stengning av utsalg fordi remperaturkraver ikke ble holdt. Det ar man ikke har maktet i tilfredsstille kravet har sin helt naturlige forklaring: En kjoledisk blir stadig ipnet

og lukket i lopet av dagen. Derfor var det meningslost i skulle kunne kreve ar man innfridde et slikt krav. Ni har vi endelig fitt ryddet opp - og takk for det! Det er med andre ord ikke farlig, slik vi har hevdet hele tiden, om temperaturen ar.viker noe fra det opprinnelige kravet om fire graders konstant temperatur i kjoledisken, smiler en svart fornoyd Axel Brun. Han regner med at det er mange som driver bakeriutsalg som ni slipper en helt unodvendig bekymring dersom Mattilsynet skulle komme pi besok.

VI HAR FLYTTETI

Foodtech Bakeri og lndustri har flyttet til nye, flotte lokaler Sven Oftedalsvei lO P5 Kalbakken!

-

First we take N/anhatten. . . I

- Det har vert fantastisk utvikling hos deltagerne pd NA/l Ung Konditor og mitt hdp er selvsagt at vi en dag kan hevde oss i en starre, internasjonalkonkurranse. Fsrste trinn bar nd vere at vi kan fd et Nordisk mesterskap, sier Ole John Berntsen.

Telst Thor A. Nagell I Foto: Ole John Berntsen fl erntsen er daglig leder i Naustdal

IJBu:**: ::,1',tr',1'; ifl : :',t?l *' nemligVilde Nistad Strandos. Men han har ogsi i irevis stitt pi for i trekke i tridene for konkurranser for ungdom. Han lover iprovei vare objekriv nir vi ber ham reflektere over irers konkurranse som gikk av stabelen pi NM Ung Konditor iTiondheim i hosr.

- Jeg har vert aktiv i konkurransesammenheng i mange ir, men under irets arrangement har jeg ikke ham noe direkte ansvar for selve planleggingen. Jeg jobber mer mot ar vi fir kontinuitet i arrangemenrene og er oppratt av i bidra til at det virkelig blir konkurranser for unge konditorer. Det er nemlig en sardeles viktig faktor ikke bare for ungdommen, men for hele bransjen, understreker Bernrsen.

det ideelle sett i en slik sammenheng.

- S,i det du onsker deg er at NM arrangeres et annet sted? Huor?

-Vi mi ut pi en mer synlig arena, men det koster penger. Jeg skulle gjerne sett at vi awiklet neste NM pi en messe eller under en matfestival, for elsempel. Der pressen og publikum allerede er til stede. Da vil vi ni langt flere bide direkte og indirekte.

Nordisk neste?

- Sd her kommer du med en oppfordring til mer midlerfra sponsorene?

- Ja. Jeg er jo med i BKLF ogsi og jeg har lyst til ar vi der skal lobbe mer med konkurranser. I samarbeid med sponsorene slik ar rammene kan blir storre. Det vil vare en vinn-vinn for absolutt alle parter, sier en overbevist og engasjert Berntsen. Mebh mer synlig

- Huorfor er honhurransene uihtige?

- Det er en meget viktig faktor som bidrar ril at ungdommen strekker seg etter er mil. Det er ogsi veldig viktig for bedriften. Her uwikler vi et miljo som bidrar til i heve nivier ikke bare for konkurransedeltagerne, men for alle i bransjen. Nir vi uwikler miljoet bidrar det igjen til at vi hever miljoet. En god sirkel med andre ord.

- Og,irex NM - huordan uar det?

- Det var opplagt det beste noengang, sier Berntsen uten i nole. Og han vet hva han snakker om i og med at han har fulgt med i uwiklingen i mange ir.

- Er honhunansene uihtige ogs,ifor rehruxeringen?

-Ja, det ogsi. men jeg mener vi bor bli mer synlig. Vi arrangerer pi en skole og det er ikke

- Hua imponerte deg mest under ,irets konhurranse?

- Smak og teknikk. Uwiklingen innen teknikk er fantastisk. Det samme niLr det gjelder smak. Jeg ble faktisk veldig imponerr over irers deltagere. Det var et holt og jevnt nivi. Jeg var absolutt ikke sikker pi hvem av deltagerne som skulle gi av med seieren.

- Ndr du sier utuiklingen er s,i bra og at niudet blir bedre drfor dr - huor shal dette ende? "First we tahe Manhatten - then ue tahe Berlin"? Ole John Berntsen smiler:

- Det er fortsatt langt igjen dl vi er pi et hoyt, internasjonalt nivi, selv om det definitivt er blitt bedre hvert ir de seneste irene. Milet virt mi jo vare at vi etterhvert skal kunne ta sreget

fut til de store konkurransene. At vi en dag skal kunne plassere oss godt bide i EM ogVM. Men forst hi.perjeg vi kan fi til fellesarrangement pi nordisk basis. Jeg onsker at vi skal kunne arrangere et Nordisk mesterskap om ikke lenge. Det skulle kunne vere mulig i overskuelig fremtid. Si vil detjo bli spennende i se hvordan vire unge konditorer klarer seg der, sier Ole John Berntsen.

Cathrine Nilsen fra Dromedar kaffebar var hoveddommer i NM. Einar Svorkis (Strinda videregiende skole) og Knut Johannesen (Nrrbakst) var meddommere.

Som det fremgir av bildene var irets rema Grunnlovsjublleerl 17. mai og oppgaven gikk ut pi i lage to dessertkaker tre forskjellige smikaker/petit four, to ganger itte sjokoladekonfekt/praliner, ro ryper hindmodellerte marsipanfi gurer og showpiece, samt utstillingsfigur som var medbrakt.

o Vilde Nistad Strandos, Naustdal Dampbakeri i Forde.

o Vibeke Thommassen, Villa Sole i Lillestrom.

o Sunniva Nergird Myhre, Ryfylke Bakeri og Konditori piJorpeland.

o Marte Breivik, Notteroy Bakeri & Konditori i Tonsberg.

o Dominik Zyngiel, Fristelse Caf6 i Drammen.

Noen viktige

og gode red nar Arbeidstilsynet komrner pa illsyn

Arbeidstilsynet farer tilsyn med at bestemmelsene i arbeidsmiljaloven, og dens forskrifter, blir overholdt. Det er det lokale Arbeidstilsynet ved dens rnspe ktsrer som utforer slike tilsyn.

Tekst Anne Brit Slettebo, Advokat MNA NHO Mat og Drikke. Foto: Mattilsynet

\ JE anbefaler bedriftene i ha skrifrlige

V ;::u:*in;':*:Y,[,r

dokumentasjon er lett tilgjengelig, som for eksempel arbeidsavtaler, overridslisret internkontrollsystemet, opplaringsplaner av de ansatte, verneombud o.l.

Varslet tilsyn

Det vanligste er at Arbeidstilsynet kommer pi et sikalt "varslet tilsyn". Det vil si at virksomheten mottar et brev hvor det fremkommer at Arbeidstilsynet vil foreta en inspelsjon/tilsyn pi bedriften.

Brevet skal informere om hva Arbeidstilsynet onsker i se og hva slags dokumentasjon bedriften skal fremlegge for Arbeidstilsynet

ved tilsynet. Et eksempel kan vrre kontroll av virksomhetens sysrematiske HMS-arbeide, blant annet kartlegging, risikomrdering, handlingsplan og awikssystem.

Under tilsynet har arbeidsgiver og verneombud rett til i vere tilstede. Dersom tidspunktet for varslet tilsyn ikke passer bedriften, bor bedriften snarest skriftlig informere fu beidsdlsynet. Bedriften bor begrunne utsettelsen og foresli en ny dato for tilsyn. Vi anbefaler at daglig leder/ fabrikkledelsen eller andre i ledelsen er til stede ved inspelajonen.

Inspeksjonen avsluttes med et mote, hvor fubeidstilsynet gir igjennom bedriftens fremlagte dokumentasjon, ref. Arbeidstilsynets brev. I tillegg vil inspektoren gi en muntlig tilbakemelding errer rilsynet og gjennomgi det

vedkommende evenruek har funnet av brudd.

Dersom det er ett eller flere forhold som ikke tilfredsstiller arbeidsmiljolovens krav skal

Arbeidstilsynet forklare hvorfor det er en mangel og hvordan det kan remes opp.

Er det forhold som er enkle i rette pi, kan

Arbeidstilsynet i mote be bedriften rette opp forholdet og senere oversende dokumentasjon pi at det er gjort.

Arbeidstilsynet skal gi en skriftlig rapporr til arbeidsgiver om resultatet av kontrollen med kopi til verneombudet og eventuelr BHT.

Ikke varslet tilsyn

Slike tilsyn benyttes som oftest ved mistanke om sosial dumping og gjennomgang av maskiner, tekniske installasjoner, utsryr e.l.

Ved slike tilsyn skal Arbeidstilsynet

dersom det er praktisk mulig ta kontakt med arbeidsgiver og verneombudet. Det er viktig at de ansatte er kjent med mulighetene for slike tilsyn og at arbeidsgiver og verneombudet skal v€re tilstede.

Varsel om pi'legg

Dersom Arbeidstilsynet under inspeksjonen finner (alvorlige eller mange) brudd pi regelverket, vil Arbeidstilsynet skriftlig varsle virksomheten om pilegg; "Varsel om pilegg".

I dette varslet vil bedriften alltid fi en frist til i rette opp forholdet i henhold til arbeidsmilj olovens regler.

Dersom bedriften innen fristen skriftlig dokumenterer at mangelen er rettet opp, vil Arbeidstilsynet skriftlig bekrefte at pilegget er "lukket"; pilegget er oppfrlt.

Mener bedriften at varselet om pilegg er feil, for eksempel at det ikke foreligger noe

brudd pi regelverket, har bedriften tre-3-uker til i klage pi varselet.

Pilegg

Hvis bedriften ikke remer opp mangelen innen den frist som er satt i "varsel om piLlegg", vil bedriften {i et skriftlig pilegg om i gjennomfore de tiltak som er nodvendige for og tilfredsstille kravene i regelverket. Det vil bli satt en {iist for gjennom fori ng av pilegget.

Et pilegg kan for eksempel vare utformet slik "Arbeidsgiver mi gjennomfore kardegging og risikovurdering av arbeidsmilioet med srrlig hensin pi eksponering for melstov. Det skal pi balgrunn av risikovurdering utarbeides nodvendige tidfestede planer for risikoreduserende og stovreduserende tiltak.

Frist for gjennomforing: 01.12.2014. Pilegget anses som oppfylt nar kopi av kartlegging, risikovurdering og handlingsplan er oversendt Arbeidstilsynet, jfr. fubeidsmiljolovens S I 8-6."

Tvangsmulkt

Hvis en virksomhet ikke gjennomforer

Arbeidstilsynet sine pilegg innen fristen, vil Arbeidstilsynet varsle om vedtak for wangsmulkt for hvert brudd. Det vil samtidig gis en frist for tilbakemelding /kommentarer. Hvis bedriften fortsatt ikke gjennomforer pileggene vil det lope en wangsmulkt pr. virkedag fra fristens utlop inntil pilegget er dokumentert oppfrlt.

Utsettelse

Er bedriften av den oppfatning at de trenger noe mer tid pi i rette opp mangelen og/ eller innhente korrekt dokumentasjon, er det viktig at bedriften snarest skriftlig ber om en utsettelse av et eventuelt pilegg. Det mi gjores i god tid innen den fristen som er satt for "varsel om pilegg" og bedriften mi begrunne utsettelsen. Det samme gjelder varslet vedtak om wangsmulkt.

Askeladden fra Stavar-rgor

om han grdt eller lo da han ble fadt, vet vi ikke, men at han bte fsdt med en solvskie i munnen er det all mulig grunn tit A tro. Vi snakker om Nikolai Me1ng som allerede fsr han fylte 21 var fullverdig medlem av bakerlandstaget.

Gkse Thor A. Nagell I Foto: Petter Steen Angell

N*l,: l*djit*t'*ih

av Jitti videregiende skole der han forst gikk restaurant- og matfag.

- Det var der jeg ble inspirert til i bli baker. Det var tilfeldig at jeg kom pi matfag. Jeg provde meg bide pi kokk og konditor uten serlig hell. Det var forst da jeg startet pi' baker-linja det ble Iiv, sier Nikolai som ikke er arvelig belastet av bakerbransjen, bortsett fra mormors gode brod i oppveksten. EtterJitti fikk han tilbud om i dra til legendariske Bakeriet i Lom.

<Du soker bare>

- Der traffjeg sjefsbaker Jens Petter Nielsen som overbeviste meg om i satse pi bakerfaget. Han var en fantastisk inspirator og lrrte meg usedvanlig mye!, understreker Nikolai som tok fagbrevet denne viren.

- Det tok litt lenger tid enn planlagt, men i mai var alt i boks, sier han.

- Sd ble du headhuntet til landslaget?

- Ja, det er jo helt fantastisk. Da jeg var pi Ostehuset i Stavanger traffjeg Charlotte R. Hansen som tok forsteplassen i Ung Baker i 2012.Hrn hadde blitt invitert til en trening med landslaget og si tenkte jeg at jeg kunne prove ogsi. Jeg sendte en e-post til Knut Hammeren og spurte hvordan jeg kunne komme inn. <Du soker barer, skrev Hammeren som senere ba meg sende cv'en. Plutselig fikk jeg telefon fra ham og han lurte pi om jeg ville vere med pi en trening. Det kunne jeg ikke si nei til!, smiler Nikolai.

Han deltok i samlingen for svenneproven denne viren.

<Flying start>

- Det var elstremt inspirerende i komme dl folk som har vanvittig kompetanse og som lever for faget. Det var noe jeg mer enn gjerne ville fortsette med, sier Nikolai som ganske raskt ble tatt opp som fullverdig medlem.

-Ja, og det var spesielr kjekt i fi det tilbudet. Det var veldig goy ivare med til Finland der vi tok solvet. Jeg uwikler meg veldig mye pi landslaget og det blir spennende fremover.

- S,i shal du gjore 'iuenshe" au deg n,i ouer ryttdr?

- Ja, via Amund Skruwold fikk jeg kontakt med Hikan Johansson pi Thverna Brillo i Stockholm. Hikan ble verdensmester i sot hvetebakst og kievlede deiger pi Europain i Frankrike. Han er ogsi coach pi det svenske landslaget. Jeg begynner hos ham i januar. Det blir vanvittig spennende med nytt land og nye kunnskaper.

- Du han hanshje spionere litt i og med at Johansson er p,i det suenske landshget?

- Han er en veldig trivelig kar som ikke er redd for i gi fra seg hemmeligheter, men noen spion skal jeg ikke vare. Jeg liker ikke i jukse - det smaker litt bedre uten!

- Du harfitt en <<fbing starh, - hua gior du om ti dr?

- Vanskelig i si. Jeg tar ting pi sparket og tenker ikke mye fremover. Denne jobben jeg har ni sa jegja til mens jeg satt og kjorte bil til Stavanger. Men jeg ser for meg at jeg fortsetter i bakerbrans.jen - den er jeg veldig glad i. Det er det eneste jeg kan si!

Det var ekstremt inspirerende A komme til folk som har vanvittig kompetanse og som lever for faget,

Nikolai Meling

- Og hua gjor du ifritidrn?

-Jeg er veldig glad i i sove, ler Nikolai Meling.

- Ellers er jeg ute med venner og g.jor det de feste 21-iringer gjor. Det siste iret har jeg reist litt utenlands, men ellers er det vel ikke et si veldig interessant liv utenom bakingen, smiler 2 f -iringen.

Glitrende attester

- Nikolai er en lovende baker. Han er veldig flink og fantastisk med deiger. Han er ung og har

stort sett kun jobbet med meg og har derfor godt av i komme seg ut noen ir. Det var ikke mange hos oss som kunne konkurrere med ham nar det gjelder i sli opp brod, blant annet. Han har absolutt forstielse for deig og han er nysgjerrig, sier Morten Schakenda i Bakeriet i lom der unge Nikolai har vart larling. Schakenda har noen flere rid i gi

Nikolai nar han ni har forlatt Lom:

- Nir du er veldig flink og fir veldig tidlig rekruttplass pi landslaget kan du fort bli kjepphoy, og det er kanskje en utfordring. Vi har imidlertid gitt ham beskjed om hvor han er. Om ti ir er han en av Norges beste bakere, er usluttattesten,, fra bakeren i Lom.

-Vi kom i kontakt med Nikolai denne viren og inviterte ham med for i mste landslaget, sierAmund Skruwold. Nikolai ble invitert som observator under konkurransen i Finland i oktober sammen med Erlend Loken Volden i W. B. Samson.

Dette var rett etter at Nikolai hadde tatt svenneproven hos Morten Schakenda.

- Vi inviterte ham til en landslagssamling, mest for i se hva slags nfigur, dette var. Og for i se hvordan han passet sammen med oss. Nikolai er veldig kunnskapsrik allerede og har stor interesse for faget. Han har rydeligvis lrrt mye hos Morten. Vi ble alle imponerte og tok ham raskt inn som trainee - eller juniorlandslagsbaker. Han utfordrer oss voksne bakere - og det er moro. Han er jo bare 2l ir! Vi fikk gjennomslag i sryret for i fi ham inn som fullverdig medlem, sier Amund Skruwold. Nikolai har altsi ni svenneproven som han bestod med glans. Han hadde fast jobb hos Morten Schakenda til 1. september. Amund Skruwold og de andre pi landslaget onsket i ta godt vare pi talentet:

- Vi har brukt netwerket vi har og har hjulpet ham med i komme videre. Han skal begynne hos Hikan Johansson i Stockholm. Johansson er leder pitverna Brillo som er en veldig anerkjent restaurant i Stockholm. Der baker de for 6re restauranthus i byen, forteller Skruwold som dermed er sikker pi at Nikolai er i de beste hender.

- Vi hiper han tar med seg erfaringene tilbake til Norge. Det er utrolig moro i se si flinke og driftige folk i bakerbransjen. Han vil ikke minst kunne bli en viktig rollefigur for rekruttering til faget, sier Amund Skruwold.

lnspireronde sjokoladekurs t

- Vi hAper og tror bAde elever og lerere hadde utbytte av dagene og at vi har klaft A gi litt inspirasjon, sier Frode N. Flaisand i Sforms etter avsluttet sjokoladekurs for elever fra to videregilende skoler

Det var nok litt vanskelig i begynnelsen, men elevene fikk det veldig bra til etter litt trening

Frode N. Flsisand, Storm

J-l loisand benytter ogsi ff anledningen til i sende en I varm takk til LeifBorresen og Georg Ender:

- De har begge vist stor velvillighet overfor oss leverandorer, og vi er takknemlige for at de er si positive og legger til rette for oss nir vi tilbyr kurs til elevene, sier han.

Det var elever fra bide Sandelord videregiende skole og fra Etterstad videregiende skole som deltok pi sjokoladekurser i regi av Storms og Dawn. Begge kursene var dagskurs og ble arrangert i slutten av oktober.

- Elevene fikk forst se en 6lm om hvordan sjokolade blir laget. Deretter startet den praktiske biten, men ogsi med en del teori underveis. Forste tema var sjokolade og hvordan man skal hindtere den. Elevene fikk innforing i temperering av sjokolade. Forst ble det demonstrert og si fikk elevene

testet seg. Det var nok litt vanskelig i begynnelsen, men elevene fikk det veldig bra til etter litt trening, sier Frode N. Floisand.

Etter opplaring om temperering 6kk elevene lrre hvordan man kan lage enkel sjokoladepynt. Her startet det med at elevene fikk innforing i noen enkle teknikker, og deretter satte de i gang med i lage sine egne ting. De fikk ogsi lrre hvordan man kan kombinere kakaofett, farger og sjokolade.

- Til sist hentet elevene frem kaker de hadde fylt pi forhind. Disse ble overtrukket med forskjellige teknikker, og det si ut til at elevene koste seg med dette. Deretter ble alle kakene pyntet etter elevenes egen fantasi, og resultatet ble mange flotte kaker, med egenprodusert pynt. I det hele tatt tror vi nok at bide elever og larere hadde utbytte av dagene, sier Frode N. Floisand i Storms.

Vant EKs vervepns

- Nei, kor taft!, smiler Stig A/lust i det han fdr vite han har vunnet et reisegavekoft pA 70 000 kroner i Baker og Konditors veruekampanje. - Jeg har jo tidligere bare vunnet kaker jeg selv har bakt, ler han.

(1 ,ig Must (49) drev eget bakeri \ i Klrk.rr"s fra l. ianuar 1987 \J til 3l desember 2004. Da solgte han bakeriet, men beholdt bygningene han hadde drever i. Etter tre ir gikk den nye driveren konkurs. I ti ir har Must hatt en rekke, forskjellige stroj obber bide i bakeri og pi Forvarets kjokken, blant mye annet. Ni vil han tilbake i bransjen, og Must Bakeri i Kirkenes gjenoppstir:

-Jeg har begynt i handle inn nodvendig utstyr. Vi starter opp til vtren dersom alt giLr som det skal, sier en glad baker som synes en ferie i morketiden hores fristende ut - selv om han ikke vet hvor ferden skal gi. - Nei, det har jeg ikke peiling pi. Dette kom jo helt overraskende pi meg, smiler han. Men han er helt klar pi at han vil starte opp igjen i bransjen. I Kirkenes har han konkurranse fra to-tre andre bakerier' - Jeg satser pi bakeri og utsalg og vi skal bake pi. "gamlemiten". Hvordan det hele ender opp er for tidlig i si noe om ni - veien blir nok til mens vi gir, smiler Stig Must.

Stig Must deltok i vervekampanjen til Baker og Konditor og ble vinneren av et reisegavekort verdt 10 000 kroner.

Tilbakeblikk: 100 ir siden

norsk bakeritidonde

UIERUI N -PH

SOtDATEMS BR@D

IHRIGEM

Enhver soldat farer i kigen som proviant med sig det saakaldte krigsbrzd, der er bestemt til i nodsfald at blive nydt under marchen I et tysk biad findes indtaget en sammenstilllng over indhold, udseende og pakning af krgsbrzd hos de fors(eliige stater Den tyske soldat faar som krigsbrad en tvebak, som er en blanding af l OO gram meldeig, 1O gram kogt ris og salt I denne meldeig bliver der dessuden for at forhaie velsmag og nreringsvrerdi rarl sukker og eg, til 100 kg mel gaar der 500 gram eg

fin stnsn f,n snsn

Bakermester hedret

Reaksjoner pi Mollekampanjen

Vil ha folk i tale

Den nye presiclenten vil ha bakerne tl a fortelle hva som opptar dem mest Han vll vise at han og BKLF tar meclemmene p5 alvor B&de ved 5 reise runclt og lytte, og ved A glare noe med problemene til bakerne rundt om lardag26 pn 2CD4 EI enstemmig landsmate kapper Garman Bore t ny president BKLF

)

arn og unge er en svert viktig milgruppe for Opplysningskontoret for brod og korn. Kostholdsvaner blir lagt tidlig i livet og usunne vaner er det

desweme vanskeligi bli kvin i voksen alder nir man gjerne blir mer bevisst og opptatt av hva man spiser.

Kostholdsvaner blir skapr gjennom der man blir eksponert for i hjemmet og pi skolen. Vi tror alle foreldre har gode intensjoner om i bidra til at barna deres fir er sunr og godt kosthold. Men en sror del av dagen er ikke foreldrene tilstede, si hva spises f.eks. etter skoletid? Jo, gjerne noe kjapt, sott og usunr. Som den klassiske skolebollen (skolebrodet), som jo smaker utrolig godt og gjerne mi spises til gode anledninger, men som ikke tilforer kroppen mye sunt.

Skolebollen bruker jeg bevisst som eksempel, bide fordi den er letwint i gomle i seg pi vei hjem fra skolen og fordi den har vert symbolet for en del av OBlis tidligere skolesatsing nFremtidens skolebrodr. Denne konkurransen kjorte vi i fere ir for vi i for provde ur en ny variant, nSkolepizzar.

Selv om vi 6kk en del bidrag til bide nFremtidens skolebrod, og nskolepizza, har vi ikke velr fornoyd med effekten av disse skolekonkurransene. Etter i ha kjort en bred evaluering av det vi har gjort tidligere har OBK derfor gjort noen viktige endringer i konseptet.

Ny skolekonkuffanse

Neste irs skolekonkurranse kaller vi nGrainfood is Brainfood,, et slagord vi fal<tisk har faglig grunnlag i sti opp med. Langsomme karbohydrater er kjempeviktig for at hjernen skal fungere godt.

Og med OBIG grove tilnarming er det sehfolgelig grov og ekstra grov uBrainfood, vi skal oppmuntre barn og unge til i komme med oppskrifter og konsepter pi.

En annen endring vi gjor er at invitasjon til og informasjon om konkurransen gar ut niL for

FArvi barn og unge tila s(anne bAde hvor sunt og godt brad er harvi allerede kommet langt framsnakkngen

Torunn Nordbs

nyttir. Dette for at det skal bli lettere for skolene i planlegge og at vi skal fi lengre tid til i elsponere konkurransen.

En tredje endring vi virkelig hiper vi skal lykkes

med neste ir er at dere bakere, bide hindverk og industri, sdller opp og bidrar til oppmerksomhet om konkurransen.

Hvorfor det er viktig?

Jo, fordi dette virkelig er framsnakking av brod pi en konkrer og hindfast mite. Innledningsvis nevntejeg hvor viktig barn og unge er som milgruppe for OBK, og det er enda viktigere som fremtidige forbrukere for en bransje der brodsalget daler.

A skape positiv oppmerksomhet gjennom i promotere konkurransen nGrainfood is Brainfood, gir positiv oppmerksomhet for de sunne og gode grove kornproduktene som bakerne tilbyr. Det gir grunnlaget for i snu den negative brodtrenden. Fir vi barn og unge til si skjonne bide hvor sunr og godt brod er har vi allerede kommet langt i framsnakkingen.

Utover i promotere konkurransen i butikk og pi sosiale medier bor dere invitere skoleklasser inn pi bakeriene og vise fram produksjonen og stoltheten dere har som dyktige hindverkere. Og nir vi snakker rekruttering, hva er vel en bedre mite i rekruttere pi enn i fl barn og unge inn i et velduftende bakeri med godt arbeidsmiljo?

Og min oppfordring til bakerbransjen: Tii dl i ir for vir nye skolekonkurranse nGrainfood is Brainfoodr, dette er framsnakking pi sitt beste!

Tekst: Torunn'Nordbo

II D D IFra tid til annen oppster brann i norske bakerier, og tiden frem mot jul er en tid med ekstra stor brannfare. I fjor pA denne tiden brant bakehuset Tromsa ned til grunnen. Dagfinn Kalheim i Stlfte/sen Norsk B ran nvernfo ren ing an befal e r e kstra druAke n h et.

Tekst: Thor A. Nagell

l-ffl

a lF innene fra den dramatiske hendelsen

lVI [m nru ff :',u,::*; ,?.:' ",' -A oppleve brannen i BakehusetTiom-so i for var helt forferdelig. Arsaken til brannen er ikke endelig avklart, men den starret ute og har ingenting med for eksempel smultgryter i.glore. Men i oppleve den var helt forferdelig, sier Inge Forsaa i Bakehuset Nord-Norge - som ogsi eier Bakehuset Thomso.

Ni ansatte evakuert

Det var om kvelden 16. desember i f or brannen ble oppdaget i bakeriet i Tiomso. Mange timer

senere kunne Per Ole Sivertsen i Tiomso brannog redning opplyse til Nordlys-TV at de hadde kontroll over brannen. Brannvesenet hadde hatt27 mann pi jobb under den omfattende brannen i Bakehuset iTiomso.

De ni ansatte pi kveldsskifret i bakeriet hadde raskt blitt evakuert. Flere av dem ble sendt til legevakt fordi de hadde fltt i seg royk. Bide politi, ambulanser, brannvesen og brann- og redningstjenesten ved Tiomso lufthavn rykket ut til stedet. Brannen spredte seg etter hvert i hele bygget. Mens brannen sto pi som versr, velter store mengder svart royk ut fra murbygningen og la seg som et msrkt teppe over nabolaget.

Inge Forsaa kom selv raskt til stedet og ble et hjelpelost vitne til at bedriftens lokaler gikk opp i royk, midt i hoysesongen en uke for jul. Bakehuset klarte imidlertid i takle det hele med ekstrainnsats i bakeriene pi. Finnsnes og i Svolvar.

- Det er fortsatt ikke endelig fastslitt hva irsaken til brannen var, men den startet utenfor selve bygningen. Derfor er det utelukket at den var fortrsaket av for eksempel en smultgryte eller fett i ventilasjonsanlegg, sier Forsaa til Baker og Konditor. Men uansett irsak unner han ingen i oppleve det han gjorde for ganske noyaktig ett ir siden:

))

Bruk heller ikke pulverapparat nar en slik brann stafter. Pulveret kan bidra til at det spruter fett utover og dermed vil det kunne spre brannen sv@rt raskt.

Dagfinn Kalheim, Stiftelsen Norsk Brannvernforening

- Nei, det var helt forferdelig. Vi hadde jo mange folk pi jobb og mine tanker gikk umiddelbart til dem da jeg ble varslet. Da det var klart at alle hadde kommet seg ut var det en stor lettelse, sier Inge Forsaa.

Melstov en brannfelle

- Bruk for all del ikke pulverapparat for slukking av brann forirsaket av fett som har tatt frr i bakeriet! Det er ett av ridene Dagfinn Kalheim i Stiftelsen Norsk Brannvernforening kommer med overfor alle som jobber i bakerier i julestria.

Hvert eneste ir starter det brann i smultgryter landet rundt nettopp i disse juletider. En slik brann kan egentlig ganske enkelt slukkes, men bruker du feil utsryr og feil metode kan katastrofen vrre ute. Det gjelder hjemme pi kjokkenet, men ogsi i hoyeste grad i et bakeri.

- Ni er ikke jeg ekspert pi hvordan forholdene er i norske bakerier, men fett i ventilasjonsanlegg er en brannfelle uten like, advarer Dagfinn Kalheim som er administrerende direktor i brannvernforeningen.

- En stekeovn er i seg selv en brannfarlig innretning, og dersom man bruker parafinovner er du serlig utsatt for en potensiell brann. Jeg har selv sett i pizzabakerier at man gjerne har stablet emballasje oppi ovnene siden det akkurat der er ledig plass for stabling. Det er ikke srrlig lurt. I bakerier er det ofte mye melstov, og melstov inneholder masse energi. Melstov kan derfor ogsi raskt bli en brannfelle, sier Kalheim som rider bransjen om i legge vekt pi i holde godt renhold - ogsi av hensyn til faren for brann.

- Er det ryddig og rent i bakeriet er det i seg selv et meget godt tiltak for i hindre brann, understreker Kalheim.

- Vi hadde jo mange folk pa jobb og mine tanker gikk umiddelbart til dem, sier lnge Forsaa, administrerende direktor i Bakehuset Nord-Norge.

Bruk CO2-brannslukker

- Hua medfex i uentilasjonsanleg?

- Fett - for elsempel fra smult - er svrrt brannfarlig i ventilasjonsanlegg. Derfor er regelmessig renhold av anleggene veldig, veldig vikdg. Hvis der for elsempel forst tar frr pi eller ved en ovn, og det er mye fett i filtrene, vil det igjen raskt kunne ta S,r inne irsrene i anlegget. Dersom rofene er (smurt inn, eller nimpregnert> med fett er katastrofen nar!

Kalheim understreker fere ganger hvor farlig det kan vare i bruke feil slukkemetode:

- Bruk for all del ikke vann for i slukke en brann der smult har tatt frr. Bruker du det har du virkelig gjort det! Bruk heller ikke pulverapparat nir en slik brann starter. Pulveret kan bidra til at det spruter fett utover og dermed vil det kunne spre brannen svrrt raskt. Du oppnir altsi det stikk motsatte av hensikten' Nir det oppstar en slik brann skal man bruke en CO2-brannslukker. Det aller beste er i installere et automatisk gass-slukkeranlegg der det kan oppste brann i forbindelse med fett eller smult, sier Dagfinn Kalheim.

En jule-

I tnspffasj on

Vinneren av andre sesong iTVS-serien Hele Norge bake4 lren Sandholt, kommer nt med srne besfe oppskrifter i bokform. Det var legendariske tv-kokk lngrid Espelid Hovig som i sin tid inspirerte fortafteren.

I ren Sandholt skriver i forordet at hun I har elsket i bake hele sitr liv. Hun legger I vekt pi I bake kaker med tradisjon. I I- boken finner du mer enn 70 oppskrifter, mange av dem norske tradisjonskaker. Selv om Iren Sandholt dromte om i bli baker si ble hun aldri det, men ni er noe av bakedrommen :O#,, med seieren pi w og boken av samme

Klassikere...

Layout-messig er Iren Sandholts bok et langt steg vekk fra inspirator Ingrid Espelid Hovigs nDen rutete kokeboken, mange av leserne sannsynligvis kjenner til, men begge er opptatt av det ekte og det tradisjonelle. Her finner du klassikere som tropisk aroma, troika-kake og brownies (med rom!). Her er morsomme varianter av andre sjokoladekaker som sjoroverskute/langpannekake. Det er et eget kapittel med kakeoppskrifter der notter er en viktig ingrediens. Det er fristende i skulle prove seg pi mandelsmarengskake med eple$,ll og karamellsaus. Blir den si god som den ser ut til er det helt sikkert verdt et forsok...

Boken har et eget kapittel tilegner festkaker. Den starter med en lekker kramkake med bringebar og aprikos. Her er det ingen juksing; sukkebrodet baker du selv ogsi, selvsagt. Etter egen oppskrift.. Der samme gjelder vaniljekremen og bringebrr- og aprikosfromasjen. Med andre ord er det ingen letwintlosninger forfatteren ryr til - og godt er det. Godt er det sikkert ogsi rent bokstavelig

nir sluttresultatet stir pi festbordet. Er du glad i marsipankake kan du prove deg pi denne bokens variant: Marsipankake med valnotter og bringebrr. Her spares det ikke pi fote i kakefrllen, men forfatteren ngodtar, at du njukseo med i kjope ferdig marsipanlokk. Det spors om Ingrid Espelid Hovig hadde gjort det...? Det etterfolgende blotkaken med gel6lokk og vaniljekrem er imidlertid et ekte, hjemmelaget produkt fra A til A.

...ogpitabrod

Undertegnede er spesielt glad i ostekaker og Iren Sandholts versjon fir tennene til "i lope i vann:

Dette er en ostekake med appelsin der du lager ostemassen selv basert pi Philadelphia kremost med blant mye anner tilsatt revet appelsinskall. I tillegg lager du en appelsinsaus som synes enkel i lage med bare appelsinsaft fra en appelsin, sitronsaft og sukker erter smak samt litt potetmel utrort i litt kaldt vann.

Julen narmer seg og hva da med i lage en skikkelig, ekte kransekake? Oppskriften finner du her sammen med en lang rekke andre festkaker og ostekake med appelsin. Hemmelighetene bak nVerdens besre, - som i alle fall mange nordlendinger hevder er nerropp verdens beste kake - avslores ogsi. Eller kanskje du vil friste gjester med en blibrrrullade. Her er mange varianter av smi,kaker og forfatteren avslorer dessuten hvordan du kan lage skikkelig vannbakkels.

Pi side 136 starter julen med ekte, tradisjonell julekake etterfulgr av fastelavnsboller og diverse

ffl,if; Y,lSllXHIi;11ifl;1"?l FOTO: nUNE BEiIDIrSEN

Tittel: Hele Norge baker, Kaker med tradisjon

Forfatter: lren Sandholt

Gyldendal Norsk Forlag, 188 sider

kringler fsr det er et vannskille i boken der forfatteren bringer oss over til mer nmoderne tider, med pitabrod, pizzabunner og diverse grovbakst for vi iglen veiledes inn i julekakenes verden med pepperkakegriset kokosmakroner, berlinerkranser, sandkaker og krumkaker.

Avslutningsvis - som seg hor og bor - er det flere fristende desserter det bys piL.

En fott bok som fir utennene til i lope i vann>. Det skal fotograf Rune Bendiksen ogsi krediteres for.

gtg,-

IBEN SANDHOLT i HELE NORGE BAKER

RETURADRESSE

vest Vind tr/edia AS Bruhagen Sentrumsbygg N 6530 Averoy

KONDITORI

ste

kl ar til

Meget smakfull ostekrem, uelegnet til gulrotkake og ostekake. Posser ogsri utmerket som glos ur pd huetebakst.

a Enkel i bruk!

God fyldig smak!

lnneholder hele

35 %o ost!

EPD nr.: 4174363

Art. nr.: 500630

Navn: Osteknem klar til bruk

Emballasje: Kartong, 5 sproyteposen 6 O,B kg

EPD nr.: 4174538

Art. nr.: 15311

Navn: Ostekrem klar til bnuk

Emballasje: Botte ri 8 kg