Baker & Konditor 10. utg. 2012 111. Årgang

baKe:r og Konoltor

TA KONTROLL OVER HVOR MYE AV KAKA SOM BRUKES PÅ ENERGI

A investere i energiledelse er lønnsomt. Tar industrien grep om egen energibruk kan dette samlet bidra til å frigjøre nærmere 5 TWh. Dette tilsvarer hele energibruken i Oslo by.

Industrien tar hver dag en rekke beslutninger knyttet til energibruk som påfører industrien store kostnader. Summen av disse beslutningene kan estimeres til nærmere 1,5 mrd kroner i året. Settes disse beslutningene i system frigjøres energien til andre formål og bedriften unngår unødige kostnader.

Enova rådgir og yter økonomisk støtte til bedrifter som ønsker å satse på energiledelse. Ata grep om energibruken er et viktig bidrag til en bærekraftig industri.

VI VET DU VIL. Vi hjelper deg å få det til.

Kontakt oss på Enova Svarer, tlf. 08049 eller se enova .no

10

ANDRE BOLLER I BRUMUNDDAL

Ringsaker kommune vil ha andre boller i Brumunddal. Som et ledd i byutviklingen vil de ha en håndverksbaker på den nye torgplassen. I januar starter byggingen av bakeriet som skal inneholde både produksjon og sitteplasser inne og ute. Nå har de startet letingen etter den riktige bakeren.

6

DIPLOMUTDANNING

- Endelig er vi der, sa BKLF-leder Anders Vangen, lykkelig over at diplomstudiet for bakere nå er blitt en realitet - etter to års planlegging. Over 20 meldte seg på videreutdanningen.

21

ET RIBBET DIN BAKER

Snart er Din Baker bare en ren innkjøpsorganisasjon. - Din Baker er imidlertid nå godt rustet for å bli en effektiv og vellykket innkjøpsorganisasjon, sier styreleder Kjell Bjørge.

38

PORTRETTET

Hans Martin Lang er et levende menneske som går 100 prosent inn for det han engasjerer seg i Han er en mester i markedsføring, men travel som han er er han ikke enkel å få i tale

42

C'EST MAGNIFIQUE! Pascals debut som forfatter understreker kunstneren i ham. Det er ingen Aoskel å si at« tennene løper i vann» når du blar i boken. Forfatter og fotograf er et dreamteam.

JULA nærmer seg med stormskricc. Når decce leses har de flesce i bransjen hacc juleproduksjon lenge og forcsacc gjenscår noen svære hekciske uker. Decce er en vikeig periode omsemingsmessig. Forhåpencligvis bidrar den også posicivc ei! bunnlinjen - en bunn linje som hos de flesce er ale for licen. Ønskene for dec nye årec må være bedre lønnsomhec, innovasjon og cro på fremciden. Kvalicec er kundene forcsacc villig ril å becale fo r

Ellers gleder jeg meg store over ar diplomutdanningen har scarcec opp Samcidig er det flere spennende ranker runde utdanning i BKLF og hvordan vi kan dyrke frem fagfolk med yrkesstolthec og fagkunnskap i årene fremover. Det kan du lese mer om i januarutgaven av Baker og Konditor. Decre er spennende cakcer som vil ha stor becydning for faget i årene som kommer.

Vi har lage bak oss ec svære aktivt år for bransjen. Og ikke minst en svært hekcisk høsc med både landsmø ce, Verdens Brøddag, BAKO og mange konkurranser. I No rd ic Bakery Cup måcce vi ca cil cakke med jumboplassen, men decce er likevel scarcen på en spennende satsing og ec recc samarbeid med våre nordiske naboer. Dec er bare å glede seg ei! forcseccelsen.

Ønsker dere alle en fredfylt jul og ec gode nycc år!

BAKER OG KONDITOR

NR 10 · 2012 · 111. ÅRGANG Magasinec gis uc i Norge

UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Anders Vangen , Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo

BESØKSADRESSE Middelthunsgt. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E-POST nrmapost@baker.no

FACEBOOK : Søk på baker og konditorbransjens landsforening

TWITTER : @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Elbjørg Strædt (Lånemannen), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy TELEFON 71 Sl 34 70 • E-POST post@vestvind.no

FACEBOOK : Facebook.no/bakerogkonditor

TWITTER : @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 OS · E-POST fagblad@vestvind.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E-POST oddbjorn@vestvind.no

FORSIDEBILDE: iStock photo.

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON Vest Vind Media AS - vestv ind.no

ISSN 0803-253X - Trykk: Flisa Trykkeri AS

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2013

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 745,BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. årsabonnement kr 795,BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 400,BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1. ekstra årsabonnement kr 450,PRIVATE 1. årsabonnement kr 495,PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 545,HONNØR/STUDENT 1. årsabonnement kr 400,PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

DIPLOMUTDANNING

Endelig er vi i der 6

UNGE VINNERE Konkurranse som inspirerer _____________

Diplomutdanning for bakere

TEKST EVA A. HOLTE FOTO KJELL J M EROK, NOF IMA

- Endelig er vi der, sa BKLF-leder Anders Vangen, lykkelig over at diplomstudiet for bakere nå er blitt en realitet - etter to års planlegging. At bransjen også satte pris på denne muligheten var tydelig. Over tjue hadde meldt seg på videreutdanningen.

Senter for etter- og videreutdanning ved UMB - Universitetet for miljø- og biavitenskap - har sammen med Nofima satt sammen et opplegg som skal lede frem til diplombevis i bakerfag BKLF har vært med på prosessen hele veien og sett til at undervisningen er skreddersydd bakerbransjen. - Den gode oppslutningen viser at folk er seg bevisst hvor viktig kunnskap og kompetanse er for å gjøre suksess i dagens samfunn. Kunnskap fører til kvalitet som igjen fører til fornøyde kunder og levedyktige bedrifter. Jeg tolker interessen for diplomstudiet som et regn på at bransjen er innforstått med dette og håper på god oppslutning også ved neste studiestart, sa Vangen.

- Vi har jobbet med dette i to år. Dette er en stolt dag for oss, sa UMBs seniorrådgiver Gunhild Drabløs som har over 20 års erfaring med pedagogikk for unge og voksne og fra begge sider av kateteret. - Jeg vet hvordan det er å studere ved siden av fast jobb. Jeg synes det er flott at så mange tar denne utfordringen for å bli bedre i arbeidet sitt, sa hun.

Diplomstudiet tar utgangspunkt i kvalitetsegenskaper i korn og mel, og hvordan dette påvirker prosess og produktkvalitet. Etter kurset skal deltakerne ha fått god forståelse av baketeknologi, inkludert virkninger av ingredienser og bakehjelpemidler. Kurset skal også gi kunnskaper om sentrale prosesser i ulike deler av verdikjeden.

Heidi Berg, senior produktutvikler i Idun Industri, forteller at hun meldte seg på kurset fordi hun hadde lyst på mer faglig påfyll. - Jeg gleder meg til dette og er veldig spent på prosjektarbeidet Vi som har meldt oss på har alle ganske

forskjellig bakgrunn, det i seg selv kan jo være veldig interessant. Jeg har lyst til å ta universitetseksamenen også når jeg først er i gang, sier hun.

Sebastian Klaas fra Godt Brød Norge AS tror også han skal ta universitetseksamenen. Han har i to år tenkt på at han gjerne skulle ha studert næringsmiddelkjemi og synes UMB-eksamenen kan være en fin begynnelse. Men først og fremst gleder han seg til selve diplombakerstudiet som han tror han skal få god nytte av.

Roy Filip Hind fra Tromsø Bakeri AS synes kurset ser "kurant" ut foreløpig. - Dette blir interessant og lærerikt 1Jeg kommer fra en liten bedrift hvor vi har bestemt oss for å satse på kunnskap og kompetanse som konkurransefordel. At varene er gode, er det viktigste, sier han og tilføyer at han også satser på å få de fem ekstra studiepoengene som UMB-eksamenen gir.

HVEM KAN UTDANNE SEG TIL DIPLOMBAKER?

Ansatte i bakeribransjen med fagutdanning fra baker- og konditorlinjen ved videregående skole, og med yrkespraksis fra bakeribransjen. Kurset bygger på grunnutdanningen i bakerfag og ligger på et høyere nivå.

Disse skal bli de første diplombakerne i norsk bakerbransje: Ingunn Bakken (Godt Brød Norge AS), Ramunas Belevicius (Ivar Halvorsen Bakeri & Konditori AS), Heidi Berg (Idun Industri AS), Geir Johan Brekke (Mills DA) , Bjørn Erik Carlson (Baker Karl P. Nordby) , Odd-Rune Eidheim (Bakers Nordfjordeid), Morten Jensen Aas Fogh (Baker Hansen AS) , Eivind Groverud (Nøtterø Bakeri), Roy Fillip Hind (Tromsø Bakeri AS) , Sebastian Klaas (Godt Brød Norge AS), Torbjørn Kristiansen (Tromsø Bakeri AS), Adrien Mazut (Pals AS) , Trygve Ottesen (Vaaland Dampbakeri & Conditori AS), Gunnar Ragnarsson (Pals AS), Gunnar Solberg (Baker Hansen AS), Erling Stensrud (Idun Industri AS) , Robert Storås (Godt Brød Norge AS) , Erik Thorstein (Nevlunghavn Bakeri & Conditori), Jens Martin Tvetene (Nevlunghavn Bakeri & Conditor i) og Vidar Tømmerstøl (Bakers Nordfjordeid)

DIPLOMSTUDIET:

• Tre samlinger, hver med to dagers varighet

• Hver deltaker leser kurslitteratur mellom samlingene

• Hver deltaker gjennomfører et utviklingsprosjekt i egen bedrift, på selvvalgt tema

• 2 kurs av 1-2 dagers varighet eller hospitering i annen bedrift i inn/utland

De som ønsker det, kan gå opp til eksamen ved Universitetet

l DETTE LÆRER MAN OM PÅ KURSET: 1

• Bakeprosess for brød og gjærdeigsprodukter

• De viktigste funksjonelle egenskapene i mel som har betydning i bakeprosessen

• Brød/bakevarers betydning for ernæring og helse

• På hvilken måte variasjoner i melkvalitet påvirker prosess og produktkvalitet

• Innovasjonsprosesser med relevans for bakeribransjen

• Sensorisk metodikk for testing av produktkvalitet

• Større helheltsforståelse av korn og mel som råvare i verdikjeden

Charlotte Reinholdt Hanssen vinner av Ung baker 2012

- Jeg har aldri vært så nervøs

TEKST EVA A. HOLTE FOTO VEST VIND MEDIA

Charlotte Reinholdt Hanssen fra Ostehuset Øst Bakeri i Stavanger vant Ung Baker 2012. Det hadde hun aldri trodd en time ut i konkurransen. Dagen startet nemlig verst mulig for den ellers så blide Nærbø-jenta:

- Hele wienerdeigen ble ødelagt og jeg måtte ka ste den i søpla og begynne på nytt. Da var jeg så nervøs som jeg aldri har vært før, forteller hun Skjelven og med hamrende hjerte fortsatte hun tappert på oppgaven konkurrentene hadde fått: I løpet av seks timer skulle de bake to typer wienerbrød, to typer boller, to typer rundstykker, brød og dekorbrød , samt gla sur og fyll.

Charlotte brukte oppskrifter fra Ostehuset i Ung Baker-konkurransen.

- I brødkonkurransen brukte jeg de samme ingrediensene som vi bruker i sandwichbrødene våre. For å sette en spiss på det flettet jeg de igen sånn at det ble flettede sandwichbrød I deko rasjonsbrød konkurransen laget jeg en drage, opplyser hun

Nerver i høygir til cross; årets vinner syntes det å konkurrere også hadde sine positive sider:

- Vi var ikke så mange, så vi ble godt kjent og hadde det faktisk koselig sammen når vi endelig kunne sette oss ned etter dagens innsats. Jeg syntes også jeg lærte mye av både oppgaven og av kommentarene fra juryen Her på Ostehuset jobber jeg sammen med fire danske svenner, det var morsomt å få innsp ill fra norske bakere Men da jeg fikk vice at jeg hadde vunnet, fikk jeg nesten sjokk' Jeg har aldri vært med i en bakekonkurranse før, seieren kom som en bombe på meg .

Charlotte R. Hanssen tok matfag og senere bakeri- og konditorfag ved Time videregående skole på Bryne. Hun går i lære i Ostehuset Øst Bakeri i Stavanger og skal etter planen ca svenneprøven i august neste år Hva hun skal gjøre i fremtiden vet hun ikke ennå. Det får tiden vise, sier hun Nå holder det at hun gleder seg "helt sinn ss ykt mye " til delpremien som er å være med på en av Bakerlandslagets tren ingssamlinger. - Jeg kan neste ikke vente, sier hun - Det skal bli så kjekt'

Vi nnerne i årets Ung Bake r Numm er tre ble Sunn iva Petce rse n (t v) fra Friste lsen Bakeri og Kon d itori. Vi nner Charl otte Rein hol d t og andre plasse n gikk til Joaki m Helmi ng fr a N. Lie Nielsen.

Fått smaken på å konkurrere

TEKST EVA A. HOLTE FOTO VEST VIND MEDIA

Kaja Sofie Holli vant Ung Konditor 2012.

- Det er første gang jeg vinner, sier den glade jenta som kom på andreplass i Oslo Cup for to år siden. Nå sikter hun seg inn mot seniorNM og World Skills i Leipzig. Å vinne ga tydeligvis mersmak!

Kaja Sofie Holli tok baker- og konditorfag på Etterstad videregående skole før hun begynte som lærling hos Kristi nes Franske Fristelser i Oslo. Nå jobber hun hos Sebastien Bru no på Frogner i hovedstaden - der stortrives hun og har lyst til å være lenge Når vi ringer er hun travelt opptatt med å lage macroner i tusentall, men etter en stund har vi henne på tråden igjen - Kaja Sofie Holli vil gjerne snakke om seieren på Ung Baker:

- Jeg var veldig nervøs kvelden før konkurransen og også morgenen etter. Men da jeg var kommet i gang, forsvant nervene og til min egen overraskelse følte jeg meg gangske rolig og trygg. Faktisk ble jeg ferdig med hovedjobben etter fire timer, da gjenstod "bare" glasuren og marsipanen. Jeg var veldig fornøyd da, for dette var foran skjema!

Tryggheten og roen førte henne til topps i konkurransen hvor det skulle lages tre petit fours, 2 konfekttyper, 1 designkake og 2 marsipanfigurer. Kaja tror god planlegging i forkant gjorde at hun slapp å få panikk. - Det er mye å tenke på så det er lurt å legge en god plan, sier hun.

Mary-Ann Skjeie fra Villa Sole AS fikk andreplass i konkurransen mens

Kaoutar Abihayour fra Baker Hansen kom i mål som nummer tre.

Kaja Sofie Holli vinner av Ung konditor i 2012.

Vil ha andre boller i Brumunddal

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG FOTO VEST VIND MEDIA Ringsaker kommune vil ha andre boller i Brumunddal. Som et ledd i byutviklingen vil de ha en håndverksbaker på den nye torgplassen. Ijanuar starter byggingen av bakeriet som skal inneholde både produksjon og sitteplasser inne og ute. Nå har de startet letingen etter den riktige bakeren. Ringsaker sin stand på BAKO var startskuddet for kampanjen.

- Hele grunnlaget for byutvikling dreier seg om å skape befolkningsvekst. Ringsaker kommune har hatt negativ befolkningsvekst i fiere år Den har vi snudd og kan glede oss over vekst de siste fire årene, sier byutvikler Monica Olsen som ikke kan se en eneste grunn til at ikke Ringsaker skal være attraktiv med sin sentrale plassering

IDENTITET OG STOLTHET Det er stolthetsfølelsen som skal bygges i Ringsaker, Alf Prøysens hjemkommune. Den skal bygges med identitet, stolthet og to nye byer. Både Moelv og Brumunddal fikk bystatus fra 1. januar 2010 Og det var ikke uten reaksjoner Med store oppgaver innenfor skole og eldreomsorg har fokuset på bystatus blitt betegnet som kommunalt tullball. Miljøgater med beplantning og belysning har kostet millioner. Reaksjonene har imidlertid avtatt i styrke det siste året.

- Den store byfesten i juni 2010 ble et vendepunkt. Her deltok 120 lag og hele 1500 personer opptrådte fra 30 scener. Det ble avholdt 96 konserter på 8 timer. 92 av dem ble levert av ringsaksokninger. Vi hadde 30 spisetilbud og hele 18000 besøkende Den natta var vi alle byborgere, sier en engasjert byutvikler.

Siden 1960 har valg av bosted vært betinget av nærhet til arbeid og utdanning. Nå er det miljø som står øverst på listen . Arbeid og utdanning er ikke så viktig lenger. Folk er kort og godt mer opptatt av hvordan det ser ut rundt dem Da begynner det å bli mening i Ringsaker sin strategi. Det viser seg også i en enorm utvikling i kommunesenteret Brumunddal de siste årene med kjøpesenter og en rekke kjedebut ikker som lever side om side med spennende nisjebutikker. Og for noen måneder siden fikk de historiens største fisk på kroken. Da ble det klart at IKEA åpner varehus i kommunen i 2014 Det er et prosjekt de har jobbet med i årevis.

Når de greier å få IKEA til å satse i kommunen skulle man tro det skulle være innenfor rekkev idde å finne en baker

- Brumunddal er en by i blomstring Nå står vi foran oppgradering av torget. Arbeidet med torgbygget og selve plassen starter i januar

BAKER I EN SÆRSTILLING - Vi har gjort et grund ig forarbeid, for det var ikke selvsagt at det var en baker som skulle inn i torgbygget Vi har hatt høringer i ulike aldersgrupper for å få innspill til hva de ønsket seg i bygget på torget. I alle grupper er ønsket om godt fersk og nybakt brød på toppen. Det var et klart og tydelig signal. Vi har lett etter et tilbud som i størst mulig grad skal trigge folks sanser og der er bakeri i en særstilling

Byutvikler i Ringsaker kommune, Monica Olsen, vil ha andre boller i Brumunddal og søker nå etter baker.

Moderne interiør og lyse og luftige lokaler.

-

Derre skal være er tilbud som skal kunne nytes, der å kjøpe seg en pose med boller og sette seg på torget. Bakeren skal være selve driveren på torgplassen. Bygget får produksjonslokaler med store vinduer ut mot torgplassen som gjør bakeren synlig Vi vil se bakeren. Vi vil se og føle energien fra produksjonen, sier Olsen

SATSER 17 MILLIONER Selve bygget koster 7 millioner kroner. Sammen med torgplassen investerer kommunen 17 millioner kroner i prosjek t et. Kommunen ser for seg å skape er torg med aktiviteter i form av minikonserter og miniteater Og på vinteren blir det skøytebane I august skal råbygget være ferdig. Bygger er på 250 kvadratmeter hvorav 140 er produksjonslokaler. Der blir også en kafedel med overbygget uteservering som blir en del av torget. Og gratis parkeringsplasser blir tilrettelagt like ved

Der er arkitektkontoret Tegra som har tegnet bakeriet. Kommunen har jobbet sammen med Rolf Olsen og Morten Schakenda som begge kjenner bakerbransjen godt.

- Vi er ure erter en baker som virkelig er håndverker. Vi har vært og seer på en rekke bakeri for å finne ut av hva vi ønsker oss.

Det er konsepter som Bakerier i Lom og Åpent Bakeri vi ser for oss Vi er åpen for det meste, men må ha noen med den rette gløden

PRISEN KAN DISKUTERES - Og så er vi ikke mindre beskjedne enn at vi tror ar vi har noe å ti lby den riktige driveren . I 2014 kommer IKEA som regner med å ha 1 million besøkende år lig. Der er lett adkomst fra E6 I Ringsaker bor der godt over 33 000 mennesker. 10 000 av disse bor i Brumunddal. Innenfor en halvtime bor det hele 200 000 mennesker Vi mener absolutt grunn laget bør være her.

- Med den rette driveren på plass er vi åpne for å diskutere leiekostnaden for lokalene.

- Startskuddet gikk på BAKO da vi hadde egen stand. Det ga oss Aere interessante kontakter som vi skal jobbe videre med. Disse og andre som er interessert inviteres ri l å delta i en åpen konkurranse om å bli bakeren på torget. Vi er nå i gang med å lage konkurransegrunnlaget.

- Vi gleder oss som unger ril å få derre ril, avs lutter Monica Olsen.

Bakeriet

Klasse 10 A ved

Haugen stua skole i Oslo p å bakeskoledag hos Idun Industri

Geniale 10-klassinger på bakeskole

TEKST THORA NAGELL FOTO OPPLYSN INGSKONTORET FOR BRØD OG KORN

Takket være Tom Arvid, Ruben og Pragash fikk klasse 10 A ved Haugenstua skole i Oslo en bakeskoledag hos Idun Industri. Dagen var belønning for seieren i årets bakekonkurranse « Fremtidens skolebrød 2012 » arrangert av Opplysningskontoret for brød og korn.

- Genialt, var juryens beskrivelse av vinneren i årets finale i Fremtidens skolebrød, produktet Egg i brød som Tom Arvid Berg Viken , Ruben Westerheim Løken og Pragash Sivanandatheva sto bak. Det nye, spennende og velsmakende skolebrødet er som en ferdig brødskive med pålegg i, bakt med mye grovt og sunt mel.

På bakedagen hos Idun bakte selvsagt elevene vinnerproduktet pluss andre spennende bakverk som grove porsjonspizzaer, rundstykker på hvetesurdeig, solsikkebrød på rugsurdeig og sunne skolebrød med bær. Det var landslagsbaker Amund Skrurvold og tidligere landslagsbaker Heidi Berg som lærte bort noen av sine baketriks og bakte sammen med elevene på bakelaboratoriet.

Etter den praktiske bakeøkten fikk elevene oppleve den nye surdeigsfabrikken til Idun og produktutviklingsdirektør Roar Furuhaug viste rundt og fortalte hvordan surdeig kan lages i stor skala.

Til avslutning på bakedagen var det lunsj med egenbakte bakervarer og bakeprat på menyen før elevene reiste hjem med ny kunnskap om ernæring, baking og med sin egen bakst.

- Formålet med konkurransen Fremtidens skolebrød er å engasjere ungdom i å tenke helse og kosthold, og at de gjennom egne tanker og ideer skal skape nye, sunne og gode bakervarer, forteller daglig leder i OBK Torunn Nordbø. - Dersom ungdommen slipper til har de både engasjement for og interesse i rett kosthold.

Baking av egg i brød krever teamarbe id Her er det lmran Shinwary, Ru ben Westerheim Lø ken , Kim Duong og Mruthula Kamalaraja som baker vinnerproduktet

Gunnar )ermann har ført i pennen

jubi leumsboken « Baker Hansenfem generasjoner i et av verdens

eldste håndverk » - en flott bok som oser av ikke bare av bakerhistorie, men av norsk historie

Jubileumsbok om Baker Hansen

TEKST THORA. N AGELL

Etter over 150 års drift er Baker Hansen en institusjon i Oslo. Nå er historien om selskapet blitt samlet mellom to permer.

- Vi i Baker Hansen er veld ig stolte av historien vår og produktene vi selger. Derfor er det veldig morsomt å kunne gi ut denne boka så alle kan få lese og lære om en re ise i Oslos kulturhistorie, sier eier og styreleder i Baker Hansen , Morten Hals.

Historien om bakeriet som ble etablert helt tilba ke i 1861 favner vidt. Siden den spede begynnelse på Jernbanetorget i Oslo, etterfulgt av utsalg i Rådhusgaten , Storgaten og Universitetsgaten , teller nå kjeden 28 butikker i Oslo, Bærum, Drammen og Hønefoss

SMUGLING OG POLFERDSPONSING Da andre verdenskrig brøt ut spilte Baker Hansen en rolle i Grini-fangenes kommunikasjon med omverdenen. Bakeriet leverte brød til de innsatte på Grini, men brødkassene inneholdt ikke bare bakverk. I tillegg til brødet, ble kassene brukt til å smugle brev inn og ut av leiren.

Baker Hansen var blanc de første aktørene i det norske sponsormarkedet . Da Fridtjof Nansen reiste på sine polferder, var det med medbrakt bakverk fra Baker Hansen I boken "Fram over Polhavet : den norske polarfærd 1893-1896" skriver Nansen : «Syltede ribs, bakkels og en vidunderskjønn marsipankage fra Baker Hansen i Kristiania, og så maltekstrakt. Vi kan ikke klage over at vi har det vondt ».

- Å følge utviklingen i markedet er en forutsetning i en bransje som vår. Kundene har mer kunnskap og stiller enda høyere krav til oss. Det gjør at vi må prestere og fornye oss hele tiden. Likevel er det viktig å ikke glemme historien og huske hvor vi kommer fra, og da er en bok som denne en utmerket måte å la kunder, ansatte og andre få innsikt i et unikt stykke bakerihistorie, sier Hals.

Vestlandske forbereder neste års landsmøte

TEKST THORA. NAGELL

Styret i Vestlandsk bakerforbund varsamlet til møte i Bergen lørdag 3. november.

En av de sentrale sakene var BKLFs landsmøte i 2013. Datoen er allerede satt: 23.25. august 2013. Stedet er Leirvik på Stord.

BKLF og Vest land ske sat ser opt imis t isk. De t er best il t ov ern at t in g t il 170 pe rsoner. Ans var sfordelin g av ar ra ngeme ntet er slik at BKLF tar seg av det faglige programmet og Vestla nd ske de t sos ial e prog rammet in klusi v festmiddagen lørdag kveld

Anders Vangen, som deltok fra BKLF, fikk flere gode inn spill til tema på fagkonferansen

Ett av hø ydepunktene på land smøtet blir tur med seil skuta Statsraad Lehmkuhl fredag kveld.

Vestlandsk bakerforbund hadde des suten på sa ksliste n et abler ing av egen nettside under www. bake ri. net. A lle reg ionene ha r mul ighet for dette For Vest lands kes de l er planen å være på nett al lerede tidlig på nyåret.

På tampen av møtet ble fagopp lær ings si tuasjonen drø ft et. Reg ionen s styre vi l bidra t il å skaffe overs ikt over ba ker ibedr ifte nes inten sj on for lær linge inntak de kommende årene Oversik ten vil ben ytte s som brekkstang overfor fylke sskole sjefene fo r å få til sa mlin g av ba ker- og konditore levene på en vide regående skole i hver fylke. Det vil skape et godt fagmiljø og sørge fo r at ma n skal ha mulighet for faglærte lærere og en skole med tilfred ss t illende utst yr Bedre fagopplæring er et satsingsområde for hele bakerbransjen

Jens Raanaas deler ut 1 premie under Årets kake 2012

Skuff ende få deltagere

TEKST THORA NAGELL FOT O : VEST VIND MEDIA

Arne Larsen er skuffet over liten deltagelse på Årets Kake-konkurranse. - Det ble fra enkelte sagt at Årets Kake har vært et Oslo-fenomen. I år ønsket vi derfor å arrangere flere steder i landet, men bare Stavanger stilte opp utenom Oslo, sier Arne Larsen.

Det var Arne Larsen og Jostein Huglen fra henholdsvis Tine lngredients og Pals som var hovedmotorer bak Årets Kake Arne Larsen er klart skuffet over at deltagelsen ble adskillig dårligere enn de hadde håpet på:

- Vi er veldig fornøyde med den tekniske gjennomføringen, men hadde ønsket at bransjen var mer på banen. Vi har lyst til å gjøre dette neste år også. Nå skal vi imidlertid først ha et evalueringsmøte og høre hva firmaene som var med fikk ut av det. Så får vi se hva konklusjonen blir, sier Larsen.

Hvis Årets Kake er en saga blott etter årets arrangement er det en etter hvert ganske langvarig tradisjon som forsvinner. Da dette intervjuet ble gjort rett før bladets deadline hadde Larsen fortsatt håp om at det blir arrangert Årets Kake neste år også:

- Hvis det blir neste år så synes vi vi har en lest det er verdt å bygge videre på. Da tenker jeg på ar vi i år satre i gang med regionale konkurranser. Det er blitt sagt ar når det bare er i Oslo det blir arrangert så utelukker det mange . Derfor ville vi gjøre noe med det, men det ga dessverre ikke den uttellingen vi hadde håpet på.

I region nord var det ingen påmeldte. I Midt-Norge var det to, i vest en, men i Stavanger var det syv og det samme i Øst.

- Det var ingen hensikt å arrangere konkurranser der det var en og to påmeldte. Det vi gjorde var å ta de beste fra Stavanger og Oslo som så var med i finalen på BAKO

- Hva er, etter din mening, poenget med arrangementet'

- Vi hadde trodd vi ville få mer blest om fagene i media i og med at vi arrangerte regionalt i år. Det etterlyses stadig fokus på rekruttering, og vi trodde også derfor vi skulle få Aere med slik som i Stavanger. Hensikten er jo å få satt fokus på faget. Noe av poenget var dessuten at her skulle det bakes med norske råvarer - et poeng i relasjon til importen. Det skal vi fokusere mer på hvis vi gjennomfører neste år.

- Alt-i-alt er du litt skuffet 7

- Ja, jeg er det. Jeg følte bransjen som sådan kunne fulgt opp mer. På skolene der vi hadde ten krå avholde konkurransene var både lærere og elever begeistret. Der var mange som på forhånd hadde meldt interesse for konkurransen, men det var ikke mange som meldte seg på. Årets Kake har vært arrangert Aere ganger tidligere og vi håper dette ikke var siste gangen, sier Arne Larsen.

Jostein Huglen {t v ) og Arne Larsen hadde håpet på adskillig større oppslutn ing rundt Årets Kake og håper å rets arrangement ikke var det siste Larsen etterlyser større interesse i bransjen

Lærlingekompaniet med cup-konkurranse

TEKST THORA. NAG ELL

Lotte Arnesen er lærling på Theatercafeen og stakk av med seieren for konditor mens

Joachim Vaags, lærling på Åpent Bakeri, trakk det lengste strået i sin kategori da det ble arrangert Oslo og Akershus Cup på Etterstad.

De to mottok Aotte reisepremier og får rei se til Amsterdam med landslagene på nyåret.

Fredag 19. og lørdag 20 oktober var det duket for Oslo og Akershus Cup Og her var det også kon kurranser i begge kategor ier; baker og kond itor

LANGE DAGER Disse deltok i konditorkonkurransen : MaryAnn Skjeie (Villa Sole), Lise Beate Bjerknes (Baker Brun), Stefania Skorski (Kristines Franske Fristelser) og Lotte Arnesen fra Theatercafeen .

For konditorene var det først en i nnledende konkurranse på tre timer på fredag og deretter lørdagens finale som varte fire timer I konkurransen laget alle de samme produktene På fredag skulle det lages marsipanfigurer fra dyreverdenen , ti sjokolade-konfekter og seks porsjonskaker med valgfritt fyll og utseende Ferdig stekte bunner kunne medbringes. All dekor til kakene måtte lages under konkurransen , og alle ingredienser måtte kand idaten selv ta med

Det var to deltagere i bakerkonkurransen, nemlig Preben Svalestuen Johannessen og Joachim Vaags, begge fra Åpent Bakeri. Bakerne hadde fem timer til disposisjon, samt en halv time til utstilling Her skulle alle bake to typer brød av to forskjellige deiger og ulike former Det var fem brød av hver type og alle med en vekt nærmest mul ig 750 gram ferdig stekt. I t illegg skulle det ba kes rundstykker i to forskjellige former Her var det fritt valg av ingredienser. Dessuten skulle det lages søtbakst (hvetedeig) på minimum to kilo mel og i to ulike former Det var valgfritt oppslag og fy ll og/eller topping

Det ble to hektiske og lange dager for konkurrentene.

KOMMET FOR Å BLI - Oslo og Akershus Cup har vært arrangert de siste 20 årene for kokk- og servitørlærlinger. Kokkenes Mesterlaug Oslo står bak konk urransen for kokkene. Lærlinge kompaniet ønsker at de andre fagene også skal vises frem på denne måten, og har derfor de siste årene ar r angert cup for baker, kond itor og resepsjon parallelt med kokk og servitø r, fortelle r Magnus Hå stein i Lærlingekompaniet. Han er selv både konditor, kokk og servitør.

Lærlingekompaniet er et opplæringskontor for baker-, konditor-, servitør-, kokk- og re sepsjonsfagene. I kompaniet er det seks ansatte som jobber med disse fagene på heltid De an satte er selv kokker, servitører, konditorer og vinkelnere med lang bransj eerfar ing

- V i får mange fine tilbakemeldinger på cupen v i arrangerer, og det er absolutt noe vi kommer til å fortsette med - dette er kommet for å bli. Deltakelsen har variert noe fra år til år, men vi tror Aere vil få øynene opp for hvor gøy det er å konkurrere V i har i hvert fall til gode å få negative tilbakemeldinger fra tidligere delta kere, si er Håstein som unde rstreker at han og Lær li ngekompaniet er veldig fornøyd med dommerne.

Georg Ender, lærer på Etterstad vgs , var hoveddommer. De øvrige var Håkon Augestad fra Etterstad vgs , Tonje Holtungen fra Sjokolade Salongen og Andre Løvaas fra Lammannen . I panelet satt også oldermann i Oslo Baker- og konditorlaug Carl Fredrik Samson og Laila M Berge som er daglig leder i Lærlingekompaniet.

- Vi er også ve ldig takknemlige for at Pals sponset med marsipan og sjokolade, Øyo med kniver samt at Pellegrino spon set deltakerne med mineralvann , sier han.

Den perfekte partner!

Med AQUAMIX fra VMI får deigene et optimalt vannopptak. Maskinen er utviklet for å dekke alle deiger fra en løs chiabatta-deig til en fast wienerdeig. Når vannet er riktig tatt opp unngår man klining i oppslaget og sikrer et saftig sluttresultat.

Maskinen har trinnløs hastighet og programvalg for optimal behandling av alle typer deiger. Med AQUAMIX fra VMI vil resultatet bli like godt hver gang. Det beste valget for de fleste oppgaver i Norske bakerier.

Ta kontakt for et referansebesøk!

Tor Egil Slaatsveen og Hans Kristian Engen Mesterbakeren avd. Stange.

Kjempefornøyd!

Vi har benyttet Foodtech på prosjektering og Levering av utstyr til vårt nye bakeri og VM[ eltemaskiner.

Det har vist seg som et meget godt valgfor oss!

Hans

På plass på toppen av kransekaka

TEKST WENCHE A. HÆGERMARK, NOFIMA

Hans Helge Raae Olsen har bakt verdens høyeste kransekake og vunnet priser for sine utstillinger. Nå har baker- og konditormesteren fått BKLFs hederspris for sin mangeårige innsats med å styrke kompetansen i bransjen.

En innsats som først og fremst er drevet av et utrettelig engasjement Et engasjement han har hatt siden han kom til Norge for drøyt 40 år siden .

- Den gang var jeg 24 år, og hadde svennebrev fra både Danmark og Sverige. Jeg hadde søkt og fått jobb som prøvebaker og produktutvikler i PALS. Overraskelsen var stor da det gikk opp for meg at ingen norske konditorer jobbet med ren sjokolade. For det var nettopp sjokolade som hadde vært en av mine viktigste interesse- og arbeidsgrener i læretiden, forteller Hans Helge

SAVNET SJOKOLADEN - OG SURDEIGEN

Det har satt sitt preg på Hans Helge å vokse opp i et bakeri der tre ulike surdeiger, som ble holdt vedlike 365 dager i året i årtier, var kjernen i bakeriet eksistens. Han lærte tidlig at det å være baker var et krevende yrke - men like fullt det var det han ønsket å bli.

Han gikk i lære hos en av Danmarks mest velrenommerte konditorer. En tøff - men enormt lærerik tid. Det var her han utviklet sin dype interesse for konditorfaget, og gjerne toppet sine verk med en sjokoladeskulptur eller to . Skulpturarbeidet var dog et arbeid som skjedde på fritiden.

- Da jeg kom til Norge savnet jeg, i tillegg til den rene sjokoladen, også surdeigene. De var nesten helt fraværende her for 40 år siden. Det gleder meg at både surdeigen og konditoriet har en helt annen status i dag enn den gang, at stadig Aere setter pris på og er villige til å betale for godt håndverk Samtidig var begynnelsen av 1970-årene en viktig periode for bransjen. Den gang var vi innovatører, og ideene til halvfabrikata som er standard i dag, ble utviklet på denne tiden.

EN PERFEKSJONIST MED HØYE KRAV TIL SITT HÅNDVERK

Hans Helge Raae Olsen har tatt med seg permer med avisutklipp og fotogra-

tier, og når jeg går gjennom dem er det ikke spesielt vanskelig å se den røde tråden i yrkeslivet hans. Han har brent for håndverket og vært opptatt av å utvikle ferdighetene innen konditoryrket, både sine egne og andres.

- Jeg var lærer i baker- og konditorfag på Sogn Videregående i 15 år. Som lærer fikk jeg mulighet til både å lære opp elevene slik at de fikk de ferdighetene bransjen trenger, og til å perfeksjonere meg selv.Jeg jobbet til alle døgnets tider, men fikk samtidig mulighet til gjøre yrket til en hobby. Min kone Berit har alltid vist stor interesse og engasjement for det jeg har holdt på med. Hun har gitt meg anledning til å delta på blant annet utstillinger og konkurranser og har dratt lasset hjemme i mitt fravær, som det har vært en del av.

- KAN DU FORTELLE LITT OM HVILKE MULIGHETER DU HAR FÅTT?

- Norge har gitt meg muligheter til å delta i utstillinger og konkurranser - noe jeg alltid har hatt lyst til. Jeg satte meg som mål at Norge skulle bli et land å regne med, også når det gjaldt konditorkunst. I 1979 deltok jeg som første norske representant på den internasjonale baker- og konditorkunstutstillingen i Herning i Danmark. På denne tiden hadde vi ikke Norgesmesterskap i konditorkunst. Jeg fikk etter hvert Aere kolleger med meg og Ainke unge lærlinger. Vi ble nok lagt merke til også utenfor Norges grenser i disse årene, og dette ble startskuddet for en norsk satsing på konditorkunst.

Helge Raae Olsen foran det som den gang var verdens høyeste kransekake.

HVA SKULLE TIL?

- Trangen til å utvikle ferdighetene - både egne og andres var scor Jeg øvde og øvde og øvde, og sti lte strenge krav til meg selv. Apropos krav, jeg stilte strenge krav og hadde forventninger til andre også. Hvis du spør noen av elevene mine er jeg sikker på at noe av det første de vil si om meg er at jeg var streng. Til mitt forsvar kan jeg si at det var godt ment, og at det bunner i engasjement. Å videreformidle kunnskap er en viktig motivasjonsfaktor Jeg har alltid vært mest opptatt av å være en dyktig håndverker. Dette har vært langt viktigere for meg enn å være en flink teoretiker. Jeg mener at det å kunne håndverket øker både gleden med arbeidet og verdiskapingen.

NORGE - OG ISLAND PÅ KONDITORKUNSTKARTET

På begynnelsen av 1980-tallet ble BAKO-messen etablert. De første årene gikk den av stabelen i Sarpsborg, og fra og med det andre året har utstillingene vært en viktig del av messa. For å skape blest rundt både utstillingene og messa tok Hans Helge tok frem noen hundre kg mandler og melis og bakte verdens høyeste kransekake En rekord som stod seg til 2006

- For hvert år som gikk ble utstillingene på BAKO-messen mer kunstneriske Impulser ble hentet fra utlandet og utenlandske konditorer, som Pascal Dupuy, brakte med seg mye inspirasjon . Konditorkunsten fikk økt oppmerksomhet og i 1993, samme år som Bent Stiansen vant Bocuse d'Or, fikk det norske konditorlandslaget en fjerdeplass i Cup du Monde de la Patisseriekonditordelen av denne verdens gjeveste kokkekonkurranse. Jeg satt i dommerpanelet mens Pascal Dupuy, Lars Lian og Nacamura leverte varene på scenen.

- Hva betydde den internasjonale suksessen?

- Vår deltakelse og de gode plasseringene i atskillige internasjonale utstillinger førte til økt interesse også fra utlandet. Jeg fikk mange spennende oppdrag. Ett var å hjelpe islendingene med å sette konditorkunsten på agendaen. På et tidspunkt da det ikke fantes en egen konditorutdanning på øya, satte jeg i gang med å arrangere konditorkonferanser, og i løpet av få år kunne også Island skilte med en egen konditorutdanning. De første konditorlærlingene i Longyearbyen underviste jeg via fjernundervisningen Ved Score Norske 75-års jubileum fikk jeg æren av å lage petit fours og desserten til resepsjonen og kongemiddagen, som jubileumsmiddagen også ble kaie.

FRA YRKESSKOLE TIL MATFORSKNING

- Du forteller med scor iver om din tid som lærer, så hvorfor valgte du å forlate skolevesenet7

- Du har helt rett. Jeg trivdes virkelig på Sogn, men Reform94 ødela mye Før denne reformen ble innført var yrkesfagutdanning i Norge organisert på en optimal måte En organisering som kunne tjene hele vårt langstrakte land. Etter reformen da

yrkesfag skulle gi al lmenn studiekompetanse, ble håndverket nedprioritert på bekostning av teori. En utvikling jeg mener var riv ruskende gal. En baker og konditor må, som alle andre håndverkere, kun ne nettopp håndverket sitt, men med reformen ble det teoretiske det viktigste. Dermed ble det ve ldig vanskelig å gi elevene den ballasten de trengte for å være rustet til å møte de kravene bransjen stiller. Nå er på tide å ta inn over seg de feilene som er gjort, og rette opp i disse. Se mot Finland, der gjør de mye bra på yrkesutdanningsfronten.

Hos matforskningsinstituttet Nofima har Hans Helge fortsatt å dele av sin kunnskap. Han har jobbet i krysningspunktet mellom bransjen og forskningen, mellom fagkunnskap og markedskunnskap. Han har hjulpet mengder av bakerier og lokalmatprodusenter som har ønsket å utvikle baker- og konditorferdighetene . - Jeg har holdt mange kurs og vært rundt på bedriftsbesøk over det ganske land . Jeg har høstet uta ll ige erfar inger - et viktig verktøy for å angripe og analysere ulike problemer som bedrifter sliter med. Jeg har vært bevisst på å være en fagmann som har forskerkompetanse å spille på, og har satt min stolthet i å hjelpe folk med de faktiske problemene de trenger hjelp med. I denne sammenheng har det vært til en uvurderlig nytte at jeg har besøkt så mange og undervist enda flere

- BRUK KALKULATOREN!

En av erfaringene Hans Helge har gjort seg som bakefaglig rådgiver i Nofima, er at mange bedrifter har nettopp den bakefaglige kompetansen på plass, men trenger hjelp med å tenke økonomi.

- Jeg har besøkt mange med score drømmer, men noen glemmer å spørre seg hva som skal til for at satsingen skal være lønnsom. Jeg baker gjerne økonomisk veiledning inn i de faglige rådene

- Rir du noen spesielle kjepphester med tanke på salg og økonomi?

- Ja, jeg har vel noen som går på håndverkskvalitet og inntjening. Det viktigste er å ha svaret på spørsmålet. « Hvorfor skal folk handle av oss?» Produsenter av baker- og konditorvarer må spørre seg: «Hvorfor skal folk ta turen til oss for å kjøpe våre varer, fremfor å handle i butikken 7 » Svaret er at de må lage noe som er ekstra godt og unikt. Greier de det kan de prise varene sine høyt og sikre inntjening Det neste jeg ber bedriftene om er å ta frem kalkulatoren, og å regne ut hvor scor omsetning de trenger for å kunne drive lønnsomt og dernest beregne kapasiteten. Lønner det seg å starte denne produksjonen, både med tanke på utstyrsinvesteringer og bruk av tid? For å o ppnå en akseptabel lønnsomhet er bedriftene nødt til å produsere varer de kan ta en høy pris for. Da kan de ikke levere dusinvarer. Det må være noe unikt.

JOBBER FOR Å ETABLERE BAKERI OG KONDITORMUSEUM

Ved årsskiftet går Hans Helge over i pensjonistenes rekker, og kan se tilbake på mange fine år i baker- og konditorbransjen. Han forteller at tiden i Matforsk, senere Nofima, har bydd på spennende utfordringer med godt varierte oppgaver knyttet til bransjen.

- I tiden fremover skal jeg, sammen med andre pensjonerte kolleger, jobbe for et bakeri og konditormuseum, og på den måten vil jeg holde kontakten med bransjen, avslutter Hans Helge.

Bryllupskake laget av Kate Kippersund. En jubileumskake laget av Elin Rajadurai All dekor, blomster og figur er laget av sukkerpasta

Elin Rajadurai (t.v.) med en sjokoladekake laget som en tredimensjonal sko og Kristin Kaus med en bukett håndlagede roser og en liten hund laget i sukkerpasta.

For alle med kake-lidenskap

TE KST THORA. NAG ELL

- Nå har vi bestemt oss for at vi virkelig skal slå til med en stor utstilling i Oslo i mars, sier Elin Rajadurai. Hun og venninnen Kristin Kaus har en stor lidenskap; kaker. Og den skal de dele med alle som vil delta på utstilling i Oslo til våren.

«Jeg lager dessverre ikke kaker på bestilling, kun til familie og venner 1», innleder Elin Rajadurai (40) på sin hjemmeside elinsdesignkaker com

Elin er til daglig sykepleiestudent, men har hatt en lidenskap for kaker så lenge hun kan huske. Nå er hun primus motor for en kakebegivenhet i Oslo. Det skjer i regi av henne og venninnen Kristin Kaus som er primus motor i Oslo, men til sammen er det åtte damer fra hele landet som står bak arrangementet.

ÅPENT FOR ALLE Elin og Kristin var nylig i Birmingham på utstilling for fjerde år på rad og der fikk de med seg alt det siste innen kakedesign og utstyr. Hit kommer utstillere og konkurransedeltagere fra hele verden, samt at det er en messe med masse utstyr. Herfra henter de to inspirasjon de tar med hjem for å dele med alle som ønsker å lære.

Kristin er utdannet storkjøkkenkokk De andre damene er May Britt Haslam som driver Farmors festkaker og Kate Kippersund, utdannet konditor og Ryvertinne og driver av The Rying cake - begge fra Bergen. Øygunn Borene er storkjøkkenkokk fra Raudeberg, Sissel Storvik er fra Glomfjord og Hege Haga Arvesen er eier av firmaet Kakedesign. Og siste dame ut er Silvia Tenniussen fra Fyresdal som er nederlender med stor lidenskap for kaker

- Selv har jeg hatt en slik lidenskap for kaker i snart 20 år. Det begynte med engelske og amerikanske kaker og dekorasjoner der blomster og figurer var spesialområde, smiler Elin som altså nå har egen hjemmeside og blogg.

- Og nå også konkurranse7

- Ja , vi hadde vår første utstilling i Oslo i 2008 . Det var bare en liten utstilling som vi foresatte med året etter. Så var vi i et par år i Bergen og nå er vi tilbake i Oslo. Vi har bestemt oss for at i mars skal vi virkelig slå til og da skal det bli en skikkelig og stor konkurranse, forteller Elin som organiserer kurs for de som vil trene før den store dagen kommer.

- Vi har utenlandske instruktører og håper å engasjere alle norske nettbutikker som driver med kakeutstyr, forteller Elin som presiserer at her er det åpen deltagelse:

- Alle som vil kan delta. Det kan være helt vanlige mennesker som har en liten eller stor lidenskap for kaker. Vi legger all hovedvekt på utseende i disse konkurransene, og ingen vekt på smak Bruk av teknikker, estetikk og utførelse er det viktigste.

- Men betyr det at dette er en konkurranse som også er åpen for folk som jobber profesjonelt i bransjen - altså for eksempel konditorer som arbeider med faget på heltid?

- Ja , vi har ikke satt noen begrensinger på hvem som kan delta. Alle kan delta, presiserer Elin Rajadurai som håper på stor oppslutning i Oslo i mars.

Et ribbet Din Baker

TEKST TH ORA. NAG ELL

Snart er Din Baker totalt ribbet og blir stående tilbake som bare en ren innkjøpsorganisasjon. - Din Baker er imidlertid nå godt rustet for å bl i en effektiv og vellykket inn kjøpsorganisasjon og servicekontor for medlemmene, sier styreleder Kjell Bjørge.

Administrerende direktør Vidar Skoglund ber oss snakke med styreleder Kjell Bjørge om fremtiden for Din Baker.

- Det er en klar forutsetning fra eiernes side at vi skal selge alle operative virksomheter i Karamaco og også i Bakeriet Cafedrift. For Karamaco er budfristen allerede ute nå, men blir antagelig forlenget. I løpet av første halvår 2013 vil begge deler være solgt, sier Bjørge. - Hva blir igjen av Din Baker etter det?

NØDVENDIG - I kjedeadministrasjonen vil det være tilbake 2,5 årsverk fra nyttår. Økonomisjefen har sagt opp og vil ikke bli erstattet.

- Det betyr at Din Baker deretter blir en ren innkjøpsorganisasjon7

- Vi har ennå ikke tatt stilling til alle detaljer rundt den videre driften. Det kan være noen av våre medlemmer som ønsker seg en form for medlemsservice. Da tenker jeg på råd omkring utsalg, for eksempel. Det vil da være snakk om erfaringsutveksling, svarer Kjell Bjørge.

- Hvordan føles det å være leder i et styre for en betydelig bedrift til å sitte ti lbake med nærmest et enkeltpersonforetak 7

- Jeg vil ikke tolke følelsene hos medlemmene. For meg personlig var det klart da jeg ble valgt inn som styreleder for vel to år siden at det ville være nødvendig å selge Din Baker Holdings datter-

bedrifter Karamaco, Bakeriet Cafedrift og aksjeposten i Nærbakst. På det tidspunktet var det en liten, men positiv, egenkapital i firmaet. Dette var knyttet til verdiene i aksjene i Nærbakst, Karamaco og Bakeriet Kafedrift. Vi solgte Nærbakst-aksjene først siden de var lettere å selge, sier styrelederen

- Vil Vidar Skoglund fortsette som direktør i Din Baker også etter dette7

MANGE ANSATTE - Ja, styret er veldig godt fornøyd med jobben Vidar gjør, så det regner jeg med at han vil, sier styreleder Kjell Bjørge og fortsetter:

- Din Baker AS har organisert innkjøpssamarbeidet for kjeden og skal fortsette med det. Din Baker Holding AS har organisert annen forretningsvirksomhet. De to selskapene har ikke helt samme eierstruktur, men har hatt samme styre siden 2010, og Vidar Skoglund har vært administrerende direktør i begge selskaper fra mai 2011, sier Bjørge

- Bakeriet Cafedrift har 77 ansatte og vel 100 mi llioner i omsetning og er den delen som nå ska l selges Bakeriet Cafedrift har vel 30 kafeer og bakeriutsalg. Dette er bare en del av kjedens omsetning og ansatte, sier styrelederen og fortsetter:

- Antall ansatte i Din Baker/Din Baker Holding (eksklusiv datterselskaper) er redusert i 2012 og vil fra 2013 bestå av 2,5 stillinger. Bemanningen er i løpet av 2012 tilpasset endringene i virksomheten, blant annet etter at salgsavtalen med Norgesgruppen bortfalt. Det ble da avtalt at hovedleverandørene gikk over til å fakturere medlemmene direkte og ikke gjennom Din Baker.

Styreleder Kjell Bjørge i Din Baker.

Mer enhetlig potetkvalitet

TEKST NILS KRISTIAN AFSETH OG TRYGVE HELGERUD

Hvis man regner etter næringsinnhold så er det fristende å si at det ikke finnes to like potetknoller. Eller, sagt på en annen måte: Det er vanskelig å si at alle knoller fra samme sort har det samme næringsinnholdet, for så å sette to streker under svaret.

Nei, poteten er en aldri så liten kjemisk fabrikk hvor sammensetningen endres vesentlig avhengig av forhold som sykdomsanlegg, årstid, vekst-, vær- og lagringsforhold For eksempel vil modenhet ved innlagring kunne ha store innvirkninger på den kjemiske sammensetningen i knollene Dette bidrar til store utfordringer for både produsenter og prosessindustri, hvor råvarevariasjon kan ha store kvalitetsmessige og økonomiske konsekvenser. I KMB-prosjektet «Optimal potet », finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter sammen med Aere sentrale næringsaktører, har Nofima tatt tak i akkurat denne prob lemstillingen.

Selv om man i en ideell verden skulle klare å kontrollere d yrknings- og lagringsforhold for potet ned til det minste støvkorn , så vil naturen alltid bidra til naturlig biologisk variasjon. En ser derfor bet ydelig variasjon i næringsinnholdet av potet mellom avlinger, innad i hver avling, og sågar mellom knollene fra ett enkelt ris. Dette skaper store utfordringer for industrien som prosesserer disse rå varene, siden forskjellige produktgrupper har forskjellige krav til prosessering, og følgelig også til råvarek valitet. Det er derfor viktig å bygge kunnskap rundt hvordan ulike råvarekvaliteter påvirker de ulike prosessene, som igjen påvirker produktkvaliteten . I tillegg er det vesentlig å ha gode metoder som effektivt kan gi et nøyaktig og representativt estimat av råvarekvaliteten. Dette er derfor de vikt igeste elementene som det jobbes med i «Optimal potet » Og selv om industripartnere i prosjektet, som er Barna Industri AS, Buer AS , HOFF Norske Potetindustrier AS , KiMs Norge AS og Maarud AS, jobber med forskjellige potetprodukter, har alle det til felles at de trenger enda bedre forståelse og kontroll på råvarekvaliteten for å kunne oppnå enda mer stabil produktkvalitet og mindre svinn.

Produksjon av lomper og potetlefser er et område hvor råvarevariasjonen hos potet i stor grad påvirker sluttkvaliteten. I lompedeig er det mange ulike kjemiske faktorer som gir sitt bidrag til deigens egenskaper, og i prosjektet har man blant annet tatt i bruk reologi for å få en bedre forståelse av prosessen for å ut vikle en «optimal » lompedeig. I reologien ser man blant annet på hvordan viskositeten og lignende egenskaper hos gitte materialer påvirkes av ytre på-

kjenninger og tr ykk , og teknologien har allerede gitt kunnskap som forhåpentlig vis kan gi bedre muligheter for objektivt å bedømme hvor godt egnet lompedeigen er for videre steking

MER EFFEKTIVE TØRRSTOFFMÅLINGER

Tørrstoffinnhold er en av de viktigste og mest brukte kvalitetsparameterne i potetindustrien Fra tørrstoffet kan industrien utlede prosesseringsparametre som optimale steke- og koketider, og tørrstoffet er også ofte den parameteren som bestemmer prisen produsenten oppnår. Metoden som oftest benyttes industrielt for å bestemme tørrstoff-innholdet er den vi kjenner som «undervannsvekt » eller «spesifikk gravitet », der en bestemmer vekten av en samleprøve (vanligvis 5 kg) i luft, for så å veie prø ven nedsenket i vann Det som i realiteten beregnes er vekten og tettheten til knollene, som igjen brukes til å estimere tørrstoffinnholdet. Fordelene ved metoden er mange, som for eksempel lav kostnad, høy brukervennlighet og relativt god nøyaktighet.

Den viktigste begrensingen med undervannsmetoden er imidlertid at man ikke kan full-karakterisere en hel batch , men må nøye seg med små stikkprøver. I prosjektet har man derfor jobbet med en metode basert på nær-infrarød spektroskopi for å estimere tørrstoffet on-line i rå og uskrelt potet. Per dags dato finnes ikke noe lignende kommersielt system for denne typen applikasjoner, men utviklingen så langt er lovende. Dette borger dermed for at man i fremtiden kanskje vil kunne måle tørrstoffet i hver enkelt potet på prosesslinja, eller ved sortering i forkant, for å kunne luke ut ekstrem variasjon eller for å kunne gruppere potetene bedre for å oppnå en mer ensartet produktkvalitet Nofima vil nå jobbe for å videreutvikle denne teknologien også gjennom andre prosjekter

REPRESENTATIV PRØVETAKING

I denne typen prosj ekte r kommer man ikke utenom behovet for representativ prøvetaking. Det er lett å foku sere på utviklingen av en analysemetode som gir målinger med veldig lav usikkerhet, men det er like lett å glemme at denne usikkerheten har lite å si hvis man ikke måler på et representativt utvalg av prøvene

Et eksempel er tørrstoffmålinger fra en henger med Aere tonn poteter Hvis du tar ut fem kilo fra denne hengeren kan du ha Aaks og få til en tørrstoffmåling som ligger nær gjennomsnittet for alle potetene i hele hengeren. Men du kan også være mindre heldig.

Raske målinger av en større del av, eller hele, hengeren vil dermed kunne gi et langt bedre estimat. Et annet eksempel er glukosemålinger av potet, som ofte gjøres ved målinger av utpresset potetsaft. Målinger på potetsaft er sårbare for målefeil. Saftpressingen vil for eksempel frigjøre en rekke enzymer fra ce llene, og disse enzymene vil i løpet av få minutter endre sukkerinnholdet i saften

Det avgjørende er derfor ikke bare målemetoden man bruker, men at man også har litt kontroll på hva man faktisk måler på Og med «Optimal potet » får både vi og industrien økt kunnskap om begge disse elementene. Det vi uansett kan være sikre på er at potetens næringsinnhold vi l fortsette å variere også i overskuelig fremt id Med bedret må lemetodikk og forståe lse av råvarekvalitetens påvirkning på sluttkvaliteten v il imidlert id de økonomiske og miljømessige konsekvensene av denne variasjonen bli redusert.

Stipendiat Trygve Helgerud Forsker Nils Kristian Afseth

GULL FOR ØKOLOGISK

KILDE LANDBRUKS· OG MATDEPARTEMENTET

1løpec av høsten dukker Debios serveringsmerker i gull, sølv og bronse opp på spisesteder over hele landec. Serveringsmerkene viser hvor scor del av macen på menyen som er økologisk, og skal løfce frem spisesteder som sa eser på økologiske råvarer. I dag er dec allerede 128 spisesteder runde om i Norge som er godkjent for å servere økologisk mac merket med den velkjente grønne Ø-en.

Regjeringen har som mål ac 15 prosent av matproduksjonen og macforbrukec i 2020 skal være økologisk. Norge henger ener andre land når dec gjelder cilgjengelighec cil økologiske varer overfor forbrukerne, men regjeringen vil scyrke dene området.

MOBILFRITT GIR RABATT

KILDE HORECA

En rescauranc i Los Angeles gir gjestene fem prosent raban hvis de klarer å holde mobilen unna under besøker.

- Halvparten av kundene slår cil på cilbudec, forceller kokken og eieren av rescaurancen Han legger cil ac dec ikke handler om gjester som forstyrrer andre gjester med sin celefon, men snarere om å skape en hjemmekoselig atmosfære hvor folk heller pracer med hverandre

Gratulerer!

Det er alltid viktig å sette pris på hverandre! Derfor inviterer Baker og Konditor alle om å sende en linje eller to til post@bakeri.net hver gang en i bedriften eller i bransjen fortjener en liten oppmerksomhet.

Vi vil fra nyttår ha en fast spalte i bladet med jubilanter som runder «runde» år som 30, 40, 50, 60, 65, 70, 75, 80, 85, 90, 95 eller 100 år. I denne spalten vil vi også ha med noen linjer hver gang en nyansettelse skjer, hver gang noen bytter stilling internt i bedriften eller går over til en annen bedrift. Vi vil ha med nyheten om alle som går av med pensjon og hver gang noen tar fag- eller mesterbrev. Og gjerne hver gang noen i bransjen gifter seg. Her har alle muligheter til å sende en verbal hilsen til bladet - en hilsen som alle setter pris på og som garantert vil bli lest av alle i bransjen. Send helst med et bilde også. Da er du sikret både mer plass og langt større oppmerksomhet. Vi håper svært mange benytter anledningen til å gi en honnør til flest mulig. Det har de fortjent. Så ikke nøl; send e-post til post@bakeri net

TID FOR FORSONING

KILD E HANDELSBLADET FK

Norgesgruppen, lea og Coop Norge var der• dec var ikke Reicangruppen eller Bakers Dagligleverandørenes Forening (DLF) har avholde sicc syvende høscmøce. Adm. direktør Helge Hasselgård møne kritiske scorkunder som ikke har glemc ac DLF cok den omscridce rapporten fra Mackjedeucvalgec som en seier. - Dec var en nødvend ig uclufcing, men nå er dec eid for forsoning, den gode dialogen og de lange linjene, sier Hasselgård.

Forholdet cil kjedene har være curbulenc, men deltakelse fra Norgesgruppen, lea og Coop Norge under årecs møce, cyder på ac dec er blin mer normale cilscander. Men Reicangruppen var om vanlig ikke cil seede

RETTELSE

Baker og Konditor bynec plasseringene for Sverige og Finland i Nordie Bakery Cup som var omcalc i forrige ucgave. Dec riktige er ac Sverige kom på andreplass og Finland på tredjeplass.

,

Cathr ine Nilsen - har gått en lang vei til der hun er i dag, nemlig ved Dromedarbakeriet i hjembyen Trondheim Nå skal ... 7-" lanoolagE.nE. hun være med å vise frem faget som medlem av Konditorlandslaget

Ll!N1>5Ll!GEIIE 2012

KOND ITOR LAN DSLAGET:

Knut Harald Sørdal

Hege Andersen Høgstø

Cathrine Nilsen

BAKERLANDSLAGET:

Knut Hammeren

Thomas Valand

Øyvind S. Hansen

Amund Skrutvod

Med lidenskap for faget

TE KST THORA. NAG ELL FOTO ARVE KARLSTRØM

- Konditoryrket er et altoppslukende engasjement. Det er både jobben og hobbyen min og det har det vært i over 15 år. Jeg er opptatt av at produktene jeg lager skal være laget fra grunnen av og med stor omsorg. Jeg en konditor med sterk lidenskap for faget, sier Cathrine Nilsen, ny deltager i Konditorlandslaget.

Cathrine Nilsen er 37 år og kommer fra Trondheim. Hun har alltid vært glad i å tegne, bake og å bruke hendene. Men veien frem til der hun er i dag har vært lang og variert:

- Jeg gikk først tre årig allmennfag etterfulgt av ett år frisørskole, men fant fort ut at det ikke var noe for meg Parallelt med frisørutdannelsen hadde jeg en halv stilling som butikkmedarbeider hos Rosenborg Bakeri. Der fikk jeg noen ganger være med å pynte kaker og å bake litt og syntes det var fantastisk morsomt, forteller hun .

DESSERTER FOR SLOTTET Da hun var ferdig utdannet frisør hadde hun planer om å begynne på kokk- og stuertskole, men da hun fikk anbefalt Konditorfagskolen i Danmark valgte hun den. Ijanuar 1995 begynte hun der og fikk senere lærlingeplass ved Erichsens konditori i Trondheim. Hun tok dansk svennebrev i 1998 og jobbet så ett lite år til ved Erichsen før turen gikk tilbake til Danmark. Der jobbet hun først ved ett vaskekte dansk konditori, og senere som konditorsjef ved Hote! dt'\ngleterre. Hun dro videre til Oslo etter to år og fra 2000 var hun dessertkokk på Annen Etage og senere konditorsjef på Hote! Continental. Der hadde hun en rekke ganger ansvaret for dessertene på arrangementer ved Akershus festning og Slottet. - Så tok reisen slutt og jeg Flyttet tilbake der jeg startet, nemlig her i herlige Trondheim, sier hun. Her har hun jobbet i to og ett halvt år som konditorsjef ved Rica Nidelven Hotell før hun for ett år siden begynte hos Dromedarbakeriet. - Dromedarbakeriet er en drøm min nåværende sjef, Preben Oosterhof, har båret på en stund. Dromedar er en svært anerkjent kaffebarkjede med syv kaffebarer - fire i Trondheim og en i både Kristiansund, Bergen og Jessheim. Dromedar er Aere ganger blitt kåret til årets kaffebar og står for kvalitet i hver dråpe som går ut, reklamerer Cathrine.

- Vi har produsert alt av varer til alle kaffebarene og nå i september åpnet vi også butikk midt i hjertet av Trondheim sentrum. Det er den gamle Postgarasjen som har gjenoppstått og jeg har vært så heldig å få med meg en kjempedyktig konditor til. Dromedarbakeriet er et ekte håndverksbakeri med fokus på kaker, sier Konditorlandslagets ferske medlem.

HAR ALDRI ANGRET - Hvis jeg skal beskrive meg selv så er jeg en konditor med sterk lidenskap for faget. Det gjelder både ved valg av råvarer, håndtering og ikke minst selve interessen for faget. Konditorverdenen skal være en fryd for både øyne og gane. Dessverre har industrien tatt over en stor del av det søte markedet. Produktene blir masseproduserte og industrialiserte. Enkle løsninger blir valgt for å presse prisene. Tilsetningsstoff blir peiset inn for å gi varene kunstig holdbarhet. Det er en skremmende og trist utvikling som dessverre bare ser ut til å vokse, sier Cathrine som ikke har tenkt å være med på den utviklingen.

- Hvorfor sa du ja til å bli med på landslaget7

- Jeg sa ja for å være med å få frem det fantastiske håndverk sfaget som konditoryrket er! Flere kreative sjeler der ute må få øynene opp for dette. Vi kan stå frem og si at dette er et fag med uante muligheter og et yrke der du virkelig får bruke både sinn og sjel. Jeg har jobbet med dette siden 1996 og jeg har aldri angret, smiler Cathrine Nilsen som gjerne vil lære mer og få være med å konkurrere, møte nye mennesker, knytte kontakter og være ambassadør for et fantastisk yrke og fag.

1. PLASS ARETS KAKE 2012 RØDT, HVITT 06 SPRØTT

MARSIPANMOUSSE

400 g H-melk

500 g Tine kremAøte

250 g Pals konditormarsipan

9 pl gelatin

1 vaniljestang

Melken varmes opp og kjøres med marsipanen og vaniljefrø i foodprosessor

Avkjøl og bland inn pisket Aøte

SJOKOLADEMOUSSE

94 g eggeplommer

75 g sukker

244 g mørk Callebaut 811 sjokolade

49 g temperert Tine kremAøte

375 g bløtpisket Tine kremAøte

Eggeplommer og sukker piskes til eggedosis.

Smelt sjokolade i vannbad , tilsett temperert

Aøte, og ha dette i eggedosisen .

Rør inn pisket Aøte.

BRINGEBÆRKOMPOTT MED

ET HINT AV CHILI

500 g bringebær

4 jordbær

100 g sukker

10 g sitronsaft

2 g agar

1 chili

Alt kokes sammen og den « hele » chilien tas ut.

BROWNIEBUNN

165 g mørk Callebaut 811 sjokolade

85 g meierismør

130 g egg

165 g sukker

130 g hvetemel

1 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis

Bland inn smeltet smør og sjokolade

Tilsett det tørre

MAKRON MED VANILJEFRØ

53 g eggehviter

50 g melis

150 g TPT

½ vaniljestang

Pisk eggehvitene til et bløtt skum , tilsett litt og litt av melisen til det blir en stiv marengs . Tilsett TPT. Ikke rør den for mye så den blir bløt.

DEKORBUNN

100 g meier ismør

120 g hvetemel

1 ts bakepulver

60 g melis

3 egg

60 g glukose

2 ss melk

Kjør alt bortsett fra smør til en glatt røre i foodprosessor. Smelt smøret og avkjøl til det er fingervarmt, tilsett i en tynn stråle, på lav hastighet. 180 c i ca 7 minutter.

SPRØ BUNN

35 g Hvit Callebaut sjokolade, CW2

100 g mandelpralin

100 g feuilletine

Smelt sjokoladen i van n ad , rør inn mandelpralin og til slu tt feuilletine .

BLANK GELE

3 pl gelatin

50 g glukose

1 dl vann

50 g sukker

Saften av ¼ sitron

Kok opp og tilsett bløtt gelatin Avkjøles 1 time.

FREMGANGSMÅTE

1. Dekorbunnen : Bland litt av massen med rødfarge, og sprøyt denne ut i et sikksakkmønster på en stekeplate Frys platen , og når det røde mønsteret er HELT frossent (veldig viktig for at det ikke skal gnis ut) , så strykes resten av massen tynt over. Stekes i ca 7 minutter på 180 grader Den skjæres så t il, og legges så inni en foret ring med mønsteret ut.

2. Makronbunnen legges på nederst . Deretter sjokolademousse, browniebunn, bringebær kompott (lages i en separat ring, med aluminiumsfolie rundt, fryses , og legges så ned i kakeringen) ta av ringen før kompotten legges i, så er den lettere å håndtere. Så legges Crunchy bunn på (lages også i en separat ring) tynt, ca 0.3 cm, marsipanmoussen sprøytes i, og st ry k den glatt og fin på toppen Til slutt blank gele La g geleen en stund før den skal brukes Den skal være avkj ø lt, men ik ke stivnet. Det tar ca 45 mi nutter Pass på 1 Når kaken er fro ss en leg ge s geleen forsiktig på med en spises kje.

MARITA MÆLE

Vaaland Dampbakeri & Conditori i Stavanger

Vinner Året s kake 2012.

2. PLASS ARETS KAKE 2012 LINNEAS LIME-DRØM

KOKOSBUNN

50 g melis

55 g mandelmel

110 g kokos

200 g eggehvite

75 g sukker

100 g Callebaur 811 sjokolade

Pisk eggehvite og sukker, bland alt der tørre

MARISPANBUNN

675 g Pals konditormarsipan

285 g egg

180 g eggeplomme

Kjøres sammen i foodprosessor.

225 g sukker

600 g eggehvite

Piskes stive.

270 g hvetemel

Alt blandes vekselvis.

MØRK SJOKOLADEMOUSSE

300 g Mørk Callebaur 811 sjokolade

150 g smør

5 stk. eggeplommer

Smører kokes og blandes med sjokoladen, eggeplommene tilsettes når sjokoladen er smelter.

1 1/2 dl. varm kaffe

3 stk gelatinplater

Gelatinen bløtes og løses opp i kaffen, bland dette i sjokoladen.

5 stk. eggehviter

100 g sukker

Piskes ril marengs og blandes i sjokoladen.

LIMEMOUSSE

4 dl Tine kremAøre

2 dl Creme fraiche

2 dl vanilje yoghurt

1 1/2 dl sukker

2 es rever lime skall

1 dl lime saft

4 stk gelatinplater

Pisk Aøren stiv

Bland i creme fraiche, yoghurt og sukker.

Bløt gelatinen. Kok opp limesaft og skall, løs opp gelatinen og tilsett i Aøren.

HVIT SJOKOLADEMOUSSE

3 sek egg

90 g sukker

Piskes

100 gr. Creme fraiche

4 dl Tine kremAøte

Pisk 3 dl kremAøte og tilsett Creme fraiche og eggedosis.

200 g hvit Callebaur sjokolade, CW2

3 stk gelatinplater

Skall og juice av 2 stk. lime

Kok opp 1 dl Aøte og røm over sjokoladen

Blør gelatin

Kok opp limesaft og smelt gelatinen

Air blandes vekselvis.

BRINGEBÆRSAUS

1 sek vaniljestang

1/2 dl vann

80 g sukker

Kokes opp og avkjøles.

200 g bringebær

Saft fra 1/2 sitron

Alt kjøres i foodprosessor til jevn saus.

Siles.

FREMGANGSMÅTE

Fra nederst:

Kokosbunn med rystede gresskarkjerner

Mørk sjokolademousse

Marsipanbunn

Limemousse

Hvit sjokolademousse

Grønn gele

GUNVOR FISKÅ

Ryfylke Bakeri & konditori

2. plass Årets kake 2012.

LlNNEAS LIME-DRØM

Prinsesse Linnea var fangec i skogen av sukkerfolkec. For ac hun skulle senes fri, måcce de få noe bedre i bycce. Dec var ikke enkelc, for Linnea var så sukkersøc, ac ingen hadde sen maken. En gjeng småfolk som bodde i skogen gikk sammen for å redde Linnea. En hadde gresskar, en annen limecre, en credje kakaobønner. Kyr var dec også cil å kjerne smør, og lage ekce Aøce. En fjerde hadde mandelcre, og kunne lage den deiligsce marsipan.

En vakker høscdag var gjengen samlec for å bake den deiligsce kake cil sukkerfolkec. Ned i røren falc scjernedryss og nydelig høscdufc. Kakaobønnene ga den besce aroma cil moussen i kaken.

Reisen cil sukkerfolkec for å redde Linnea gikk gjennom skogen. Småfolkec gikk forbi sopp og kongler. De møne også en skogmus som slo følge på veien. Langs veien voksce dec bringebær som de plukkec med seg.

Da de var fremme, ble kaken servere sukkerfolkec. De var så overveldec av den friske smaken ac de sane Linnea fri moe byne av kaken og oppskrifcen.

Denne lille historien er skrevet av Gunvor Fiskå under inspirasjon av hennes bidrag til Arets kake. Min sukkersøte datter Linnea pA 4 år, har inspirert til akkurat dette eventyret, sier hun.

3. PLASS ARETS KAKE 2012

FLØRT

Oppskrift til 2 kaker

BROWNIE

115 g smør

250 g sukker

Smelt sammen.

2 egg

25 g kakao

1/4 es salt

1/4 es bakepulver

1/4 es vaniljesukker

Visp sammen. Og tilsett smør pluss sukker

85 g mel

125 g Callebaut 811 sjokolade

Vend mel og sjokolade inn i blandingen.

Stekes på 170 grader i 25 minutter.

SUKKERBRØD

4 egg

120 g sukker

120 g mel

1/4 es bakepulver

Egg pluss sukker piskes luftig. Vend inn bakepulver pluss mel. Tilsett farger i bunnene.

Stekes på 170 grader i 25 minutter

SOLBÆRKOMPOTT

500 g solbærpure

250 g sukker

30 g frutcafix

Kok opp.

SOLBÆRKREM

1 liter Tine kremAøte

50 g sukker

50 g pannasu

2,5 dl solbærkompott

LINE TONERUD

JOHANSEN

Nobel Catering og Conditori AS.

3. plass Årets kake 2012.

FREMGANGSMÅTE

Fra nederst: Browniebunnen første lag, smør litt solbærkompott på bunnen. Smør på solbærkrem . Så den fargede bunnen. Deretter solbærkompott, solbærkrem og til slutt sukkerbrød på toppen igjen Smøres med krem rundt kaken. Trekkes med Pals hvit marsipan .

L{. PLASS ARETS KAKE 2012 SUKKERSØT

HVIT SJOKOLADEGLASUR

100 g hvit Callebaut sjokolade, CW2

100 g Tine kremAøte

30 g glukose

30 g kakaosmør

Kokes opp.

Ved 30 grader, tilsett 1 g gelatin. 1,5 g titan oxyde (oppløst i vann)

SJOKOLADEFUDGEBUNN

380 g sukker

238 g mel

59 g kakao

7 g natron

7 g bakepulver

1 g salt

2 egg

1,5 dl melk

2 dl vann

1 dl olje

Hasselnøtter og mandler drysses over bunnen før steking.

Alt det tørre blandes.

Tilsett egg.

Tilsett melk og olje.

Kokende vann has i til slutt.

SMØRKREM

600 g sukker

Vann

Kokes til 120 grader.

180 g eggeplommer

Piskes.

1200 g usaltet smør

Haes i pate å bomben.

BRINGEBÆR SMØRKREM

På 400 g smørkrem:

60 g Oira bringebærpure

4 g bringebærpasta

MANGO/LIME SMØRKREM

På 400 g smørkrem:

30 g Dira mangopure

Cest av 2 lime

Saft av ¾ lime

MAZZARINMASSE

50 g smør

50 g mandelmel

50 g melis

50 g egg

20 g hvetemel

Kjør alt i en foodprocessor.

Cest av 1 appelsin.

Saft av nesten ¼ appelsin.

4 g appelsinpasta.

Blandes og fylles i former.

SYLTET KUMQUAT

2 dl vann

125 g sukker

½ vaniljestang

Kanelstang

½ kork cura<;ao

Kokes opp, og ha i kumquat.

FREMGANGSMÅTE

Sjokoladefudgebunn

Mango/lime smørkrem

Sjokoladefudgebunn

Bringebærsmørkrem med hele bringebær

Sjokoladefudgebun n

Mango/lime smørkrem

Mazzarinbunn.

Mango/lime smørkremen brukes også til og smøre opp kaken på utsiden. Pals ekstra hvit marsipan kjevles ut til et bånd som er litt høyere enn kaka, og hvit sjokoladeglasur helles på toppen.

YVONNE JØRANLI

Nobel Catering og Conditori AS.

4. plass Året kake 2012

Har vi gode nok brød?

Vi er stolte av brødet vårt i Norge, og det med god grunn. Det blir laget svært mye godt brød og utvalget har blitt kjempebra. Likevel kommer det negative oppslag om brød i media, oppslag som ikke går på «lavka rbo ». Joachim Lund i Aftenposten er en av de som har stått fram og har sterke meninger om brødkvalitet, sitat: «Og håndverksbakeriene sliter altså med å få solgt skikkelige brød fordi vi foretrekker skit fra supermarkedet eller noe som er varmet opp på 7-11.».

Han er ikke alene om å være kritisk. OBK har fått flere henvendelser fra kritiske journalister og forbrukere om kvaliteten på norsk brød. Spennet i kritikken er stort, fra kritiske bemerkninger om innhold (spesielt tilsetningsstoffer og lupinmel) via negative utsagn om kvalitet (som dårlig smak og manglende sprø skorpe) til spørsmål om feil merking (lureri med Brødskalaen). Og for ikke å glemme «bakeoff» (som noen hevder er gammelt frossent utenlandsprodusert).

Det er selvfølgelig ulikt hold i disse påstandene og det er lett å være kritisk. Men bør bransjen likevel reflektere noe over tilbakemeldingene7

Sannsynligvis. Noe av kritikken er lett å imøtekomme. God merking vil alle tjene på . Bransjens omdømme styrkes ved åpenhet og ærlighet, og jeg tror ingen i bransjen har noe å skjule. Så lenge det er godt merket, både emballert og uemballert, kan alle se hva som er i brødet, hvor det er laget og hvordan.

Men hva med smakskvaliteten 7 Uten å konkludere entydig er det i alle fall ting som tyder på at en ikke helt er i mål på dette området for alle brød som selges. Da Andre Løvaas og Knut Hammeren fra Bakerlandslaget nylig blindtestet de fem brødene som ble sagt å være de sunneste av de mestselgende brødene i dagligvarehandelen per i dag, var det ingen av de fem som fikk toppkarakter på smak.

Opplevelsen av brød som ikke har skikkelig skorpe, som er for lite stekt eller som smaker mye fiber og lite annet, er nok en opplevelse som flere har. Følger en med på nettdiskusjoner er det i alle fall flere som uttrykker dette .

Smak og hva som er godt er selvsagt vanskelig å diskutere, fordi det er så individuelt og avhenger av hva en er vane til og hva en liker Smak må også læres Derfor er det også et rikt mangfold av brød og smaker tilgjengelig i butikkene og bakeriutsalgene.

www.sROOOGKORN .NO

< Torunn Nordbø, daglig leder.

Det har også vært stort fokus på sunnhet i forhold til brød de siste årene, og det er bra. Grove brød er sunt . Men skal en lykkes i å opprettholde brøds sterke og gode posisjon i norsk kosthold må det sensoriske også få en stor plass. Dersom forbrukeren ikke spiser grove brød fordi smaken og opplevelsen ikke er god nok, hjelper det ikke at brødet i seg selv er sunt.

BAl<ERNS MULTIFIBER

Et relativt godt år for kompetanse 2012

Det lakker og lir mot årets slutt. Status skal gjøres opp. Kompetanse har stått sentralt i BKLFs arbeid. som det har gjort i mange år. Hva kan hakes av og hva må fortsatt bli på lista over neste års oppgaver7

DIPLOMUTDANNING FOR BAKERE KAN HAKES AV

Diplomutdanningen er nå på plass. Første kurs ble igangsatt 6. november. Kurset består av 3 co-dagers samlinger, prosjektarbeid i mellomperiodene og co valgfrie fordypningskurs Gjennomført kurs og bestått eksamen gir 5 vekttall i universitetssystemet. 20 bakere er med. Det er virkelig en pangstart til glede for alle oss som er av den oppfatning at økt fagkompetanse er noe av det viktigste bransjen kan satse på.

MALER FOR SVENNEPRØVER KAN HAKES AV

Det foreligger maler for svenneprøven både for baker- og kondicorfagec. Sant nok er disse ikke nye av året, men likevel viktig å nevne i en kompetansesammenheng. Målsettingen er å få alle landets prøvenemnder til å bruke malene. Slik har man mulighet til å få større likhet i bedømmingen på landsbasis, og for håpentligvis heve fagnivået.

FORBINDELSE MELLOM KOMPETANSE OG LØNNSOMHET

BKLFs landsmøte viste tydelig at det er sammenheng mellom kompetanse og lønnsomhet. Lønnsomme og vellykkede bedrifter fikk anledning til å presentere seg. De understreket alle som en, betydningen av kompetanseheving. Det er nå interessant å registrere at flere av dem også har meldt seg på diplomutdanningen. De gir seg ikke.

FEED FORTSETTER SITT VIKTIGE ARBEID

Anne Grethe Haugen og Cecilie Hanninen i kompetanseprosjektet FEED gjør en solid jobb for kompetanse i matindustrien med sine rekrutteringsfremstøt og kartlegginger. Som rekruteringsfremstøt kan nevnes den nyopprettede nettsiden www.jobbimatbransjen.no som henvender seg til ungdom. Håpet er økt søkning til matbransjens fag.

FORTSATT STORE UTFORDRINGER

Selv om noe kan hakes av, og noe er i godt gjenge, gjenstår fortsatt viktige utfordringer. Derfor setter jeg overskriften "relativt godt år for kompetanse". FEED sine funn viser at søkningen til læreplasser både i bakerfaget og i kondicorfaget, slett ikke er dårlig I 2011 var det 114 til kondicor og 60 til baker. Men alle fikk ikke læreplass. Bedriftenes inntak av lærlinger var for dårlig Her har bransjen og bakeribedriftene en stor utfordring. Skal vi få til økt søkning, må bedriftene ta inn læringer. Det ryktes fort at bransjen ikke tar inn lærlinger. Da går søkningen ned.

BKLF er i ferd med å lage en oversikt over hvilke intensjoner bedriftene har for lærlingeinntak de kommende årene. Listene skal være med å legge press på fylkene til å lage god fagopplæring. For som kjent ønsker BKLF gode fagmiljøer på videregående skoler, der det er tilfredsstillende utstyr og faglærere med bakerog kondicorutdannelse. På dette området er det fortsatt et stykke å gå. Er det gode skoler, samt bedriftene passer på å ta inn lærlinger, kan man med god samvittighet oppfordre ungdommen til å søke våre fag. Alt henger sammen.

FØRST ER DET JUL

Listen over neste års kompetanseoppgaver er klar. Den vil krever noe av oss alle. Men først skal vi feire en velfortjent jul og glede oss over det vi har fått til i 2012.

Godjul'

!nders Vangen, leder i BKLF.

En ordspillende bakermaskinist

Hans Martin Lang er en ordspillende bakermaskinist. Han er et sterkt levende menneske som engasjerer seg 100 prosent i det han engasjerer seg i. Og han er en mester i markedsføring som gjør at Ivar Halvorsens Bakeri er en kjent og kjær institusjon i hjembyen Sandefjord.

T EKST THORA. NAG ELL

Hans Martin Lang (t.v ) samarbeider med sin gode kollega Fritz Fredriksen

S

KE

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN?

Bløtkake med mar sipan og Bente s fyll bestående av bringebærsyltetøy, vaniljekrem og kre m.

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET

TIL ET BAKVERK ELLER KAKER?

Jeg husker en dame kom inn i butikken og skrek : « Lang , Lang - jeg skar over en vep s i julekaken 1». Min far svarte: «Ta det med ro frue - De skal få en ny vep s av meg 1».

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

Grove solsikkerundstykker uten smør, men med Ridderost.

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE? Sjømat.

5. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT? Grove.

Hans Martin Lang er ikke enkel å få i tale. Vi ringer gang på gang , men siden mannen ikke har mobiltelefon må det gå via sentralbordet. Og siden sekretæren hans er bortrei st må han være sekretær også . Og da har han ikke t id til et intervju med Baker og Konditor

Men til slutt lykkes vi: - Nå kommer jeg akkurat ut av fryserommet og kontordamen er tilbake, sier Hans Martin som sier han for øyeblikket har det 98 prosent bra og de andre to prosentene behøver vi ikke snakke om

BENTE BETYR VELSIGNELSE Hans Martin Lang ble «grunnlagt i 1945 » av sine foreldre. Derfor ble han , som han sier det, født i 1946 og er dermed snart 67 - «hv is Gud og helsa vil det ». Han er en ekte sandeDording og har akkurat vært medforfatter i en bok om byen sammen med ti andre markante sandeDordinger. Tittelen hans er bakermaskinist, sier han. Han skulle nemlig ikke bli baker, men maskinist : - Jeg gikk på maskinteknikk i SandeDord og deretter på tre måneder s bibelskole i Oslo. Du kan jo ikke leve av bare brød alene 1 Men så ble far alvorlig syk og jeg fikk perm isjon på tre måneder som ble to år Og dermed også et fagbrev i 1969 som baker. Så fore satte jeg i mar inen som mas kinmann i ti måneder. Da jeg var ferdig der ble det livsvar ig kakebu , sier Hans Martin Lang og ler godt av ordspillet. Han elsker ordspill - og andre spilloppe r. Sen e re ble de t fagbrev i konditorfaget i 1975 og me sterbrev i 1987

- Men nå kan jeg likegodt si opp mesterbrevene mine. Nå kan jo hvem-som-helst starte bakeri bare ved å registrere seg i Brønnøysundregistrene uten å ha verken fag - eller mesterbrev, sier han og er nok en gang superengasjert i en av de tingene som opptar ham. Og som mange av oss har opplevd på nært hold - Nei , jeg er nok mest bakermaskinist og vaktmester i Ivar Halvorsen. Og her har jeg en utrolig god daglig leder i min kone Bente. Bente betyr velsignelse og hun har velsignet oss med de tre kjekke ungdommene Silje, Magne og Martin Det er det hun er, sier han med kjærlighet i stemmen og fortsetter:

ET SULTENT WIENERBARN - Vet du hva faren min sa da jeg hadde fått ja fra Bente 7 Han sa : « Løkka di er bedre enn forstanden din », ler Hans Martin Lang som mer enn gjerne lar ordene strømme når vi ber om en kort bakgrunnshistorie om Ivar Halvorsens Bakeri i SandeDord. - Det var Wilhelm Halvorsen som grunnla bakeriet i 1879 11920 tok han og hans kone i mot et Wienerbarn fra Østerrike etter 1. verdenskrig Det barnet var min far; Josef Lang Josef hadde med seg sin huspostill. Den har jeg den dag i dag og på den er det skrevet: « I dag sender jeg min gutt ut i en ukjent verden med håp om at han ikke skal omkomme av sult. Gud være med ham ». Det var det min bestemor som skrev. Men Josef var heldig; han kom til et bakeri og i et bakeri er det ingen som sulter, filosoferer Hans Martin

Faren hans ble imidlertid aldri adoptert inn i familien. Det ville han ikke selv. Da Ivar Halvorsen døde, Wilhelms sønn , tok Josef etter hvert over som daglig leder i bakeriet og kjøpte det senere i 1962 Hans Martin ble dermed Derde generasjon baker da han overtok så tidlig som i 1969 I dag er det ingen av barna som skal overta og dermed blir det ikke noen femte generasjon som skal føre Ve stfolds eldste bakeri vide re. Hans Martins to sønner hadde gjort avtale om at dersom ikke begge ville inn, så skulle ingen inn. Yngstemann Martin er imidlertid siviløkonom og sitter i styret i bedriften

Hans Martin forteller mer enn gjerne hele historien til bakeriet, og siden vi har begrenset med plass får vi ikke med alt. Men vi lover å ta med historien om Kosmos-kaken : - Navnet har vi patent på Det bunner i at skipsreder Anders Jahre ville ha en egen kake og den ble første gang servert ombord på et av Kosmos-skipene hans. På alle generalforsamlinger siden ble det servert fasan og Kosmos-kake. I dag er det ba re Kosmos-kaken igjen av rederi-historien , poengterer Hans Martin Det er ikke bare Kosmo s- kaken som har gitt oppslag i avisene

- I 199S hadde SandeDord byjubileum , og da laget vi en kake til hele SandeDords befolkning Det ga os s Guiness-rekord med verdens lengste marsipankake på 53,64 meter.

Hans Martin har, i tillegg til at han ogs å sitter i styret i bedriften, ansvaret for markedsfør ingen Og den har han virkelig tatt ansvar for. Ikke minst sammen med Frit z Fredriksen i Aker s Baker i i SandeDord. - Vårt felles motto er: «Vi meler hver vår kake, men kan også elte sammen », sier Hans Martin Lang i det dere s felles , nye markedsføringskampanje innledes nå rett før jul.

Verdivekst på 4 %

TEKST THORA NAGELL

- Den årlige bakervarerapporten er snart klar og foreløpige tall viser en verdivekst på 4 prosent, sier Sissel Flesland fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Volumet ser ut til å bli minus 1 prosent totalt sett.

Det er score variasjoner mellom de forskjellige salgskanalene. Tallene for scorhusholdningsmarkedet og servicehandelsmarkedet (Kiosker og bensinstasjoner) er klare. I scorhusholdningsmarkedet øker det cocalc sett litt i volum, kun 1 % og 4 % i verdi . Her er det fastfoodsegmencec med hamburgerbrød og pitabrød , same bakeoff som har noe økning i volum Det som øker mest er gruppen knekkebrød, Aacbrød og kavringer, same langtidsholdbare kaker og kakebunner. Scorhusholdningsmarkedet i Norge går gode for eiden. Det er tydelig at vi har en god økonomi og det synes alltid bese i scorhusholdningsmarkedet. Totale sett øket dette markedet med hele 6 % i 2011 og det ligger an til en enda større økning i 2012.

I servicehandelsmarkedet er bildet ganske annerledes. Bakeoff

Tilbakeblikk

NORSK BAGERTIDENDE NR. 10, 1912

BAGERMESTRENES LANDSFORENING

går cocalc sett ned, kun leccscekce bagetter øker og er på vei tilbake til samme volum som i 2008. Det ser ut til at de nysmurte bagettene hos et par av kjedene har fått en renessanse. Deiger øker på grunn av vaffelrøre som har blitt svært populære VaAer i ferdig tilstand øker også. Også her er det en økning i hamburgerbrød og langt idshol dbare brødvarer har også et oppsving. De langtidsholdbare forbrukerpakkede brødvarene øker sannsynligvis fordi det ikke finnes andre alternativer for brød i bensinstasjonene. De lange åpningstidene i dagligvare har effektive eliminere markedet for ferske brødvarer hos bensinstasjonene.

- Hvordan utviklingen har være i dagligvaremarkedet og bakeriutsalgsdelen gjenstår å se. Jeg tror ikke vi har noen økning i volum, men sannsynligvis noe i verdi, sier Sissel Flesland.

Saa kom festlighederne. Den første mødedag blev hovedstyret inviteret af herr Wilh. Hoff til middag i selskabet « Harmoniens » smukke og ærverdige lokaler Den anden dag blev landsmødets samtlige deltagere inviteret af Trondhjems Bagermestres Forening til middag i Haandværks- & Industriforeningen. Efter mødecs afsluming den credie dag blev samtlige deltagere inviteret af det samme værcsskab til en splendid festmiddag paa « Fjeldsæcer » sanatorium.

NORSK BAKERTIDENDE NR 10, 1962

FOR FÅ LÆRLINGER

I bakeryrket trengs det i aller høyeste grad lærlinger, får vi vice fra Bakermesternes Landsforening. I en rundspørring som foreningen nylig foretok, kom det svar fra 251 bedrifter fra hele landet. Det viser seg at hele 15 prosent av landets bakere skal gå av i de nærmeste år, mens lærlingtallet ligger på 12

BAKER• KONDITOR NR. 11 , 1987

SETTER TINGENE PÅ PLASS

Planlegger du nyet bakeriutsalg, bedriftskantine eller kafeteria? Har du vanskeligheter med å forstå en byggetegning eller miste oversikten under ominnredningen eller byggingen'

Pewal Cater ing Utstyr A/S i Oslo kan i dag på noen få sekunder hjelpe deg med alle disse problemene ved hjelp av et EDB -system som viser cegningsforslag i perspektiv

BAKER• KONDITOR NR 11, 2002

HVA ER GALT MED DAMER?

«Dame ønskes i vårt utsalg på Kjørbekk», lød annonsen i Telemarkavis. - Et klare brudd på likestillingsloven Ifølge loven kan ikke en stilling lyses ledig bare for det ene kjønn, uttaler Likestillingsombudet. Eieren av Dahls bakeri, Kari Dahl, synes det er trist at annonsen har vakt reaksjoner hos Likestillingsombudet. Hun er for likestilling, men mener en slik stilling passer bese for kvinner. Enersom det bare gjelder 3 timer dag lig, fire dager i uken.

Red Veluet KAKEMIKS

Red Velvet kakekonsept stammer fra sør-statene i USA, hvor det opprinnelig ble brukt farge fra rødbeter for å få den røde fargen i kaken. I moderne tid benyttes det ofte kunstige konditorfarger for samme effekt, men Idun har valgt å benytte seg av karmin, som er en azo-fri farge.

Dette konseptet er et friskt pust i det norske markedet, og kan lages som formkaker, rullader, kakebunn, muffins eller som den nye populære Push Up Popcake.

• Endelig noe helt nytt i kakedisken

• Tilpasset den nordiske gane med en aromatisk smak av vanilje

Red Velvet Push Up Popcakes

Red Velvet kakemiks og eksponeringsmateriell

Konklusjonen er klar:« Oo-la-la - c'est magnifique! ». Pascals debut som forfatter understreker kunstneren i ham. Her er det ingen floskel å si at « tennene løper i vann» når du blar opp og nyter bildene.

Honnør skal helt opplagt fotograf Veslemøy Vråskår også ha De to er utvilsomt et dream-ceam - for å holde oss ril utenlandsk.Pascal Dupuys bokdebut har tittelen «Pascal» med undertittel «sjokolade, bakverk, kaker & terter». Her letter konditormesteren på sløret for noen av sine hemmeligheter og resultatet er en fantastisk lekker bok med rundt 60 oppskrifter på konfekt, sjokolade, kaker, terter og makroner. Beskrivelsen gir nøyaktig fremgangsmåte og er presentert slik at de Aesre - også ikke-profesjonelle - skal kunne klare å følge dem - og dessuten oppnå er presentabelt og smakfullt resultat. Ialle fall er der fristende å prøve seg'

Boken har en presentasjon av mesteren som er med i prestisjefylte Relais Desserts International der verdens fremste konditorer utgjør medlemmene. Pascal er dessuten i Guide des Croqueurs de chocolat - her i selskap med verdens fremste sjokolademakere. Kanskje ikke så rart at Pascal derfor selger tre tonn sjokolade til jul og 15 000 sjokoladeegg ril påske. Gir du boken i julegave kan det hende du kan komme på besøk hos den heldige gavemottaker å få

servert nyttårskaken en uke senere. Fremgangsmåten på denne kaken, som i andre oppskrifter, illustreres ved en rekke fotografier. Da skal du kunne klare å lage også dette mesterverket som mange hevder er Pascals fineste festkake. Nyttårskaken har mandelbunn, mangoblanding, champagnemousse og har dessuten sjoko-ladeinnpakning1 Eller kanskje du foretrekker Valentinskaken, Sommermacaron, Trio panacotta eller Tiramisu a la Pascal. Lenger ut i boken er et eget kapittel med franske klassikere der Pascals napoleonskake er «et kapittel for seg». Nå til jul vil hans julekubbe gjøre suksess på hjemmebane. Personlig faller jeg enda mer for de mange tertene med enten mørdeig eller butterdeig. Både fikenterten, blåbærterten og kanskje ikke minst jordbærterten gjør at det kribler etter å komme i havn med en virkelig utgave - og ikke bare de som er på de Aotte bildene.

Boken har Aere fantastiske oppskrifter på bakverk og småkaker til « tea time» Og dessuten mange gode tips dersom du vil prøve deg på skikkelig sjokolademaking. Pascal ble selv inspirert av sin egen mor og et kapittel er med oppskrifter han har tatt med seg helt fra barndommen .

« Pascal. Sjokolade, bakverk, kaker & terter» er absolutt å anbefale - enten du kjøper den til egen fornøyelse eller velger å gi den bort som en vellykket julegave i år.

Stilling ledig

BAKESJEF - GODT BRØD NORGE

Vår bak esjef bli r hele No rge s baker - med fa g ansvar for ca 30 dy kt ige

bakere KO NTAKT Richard Muller, t e le fon 915 79 790 eller

e- post : ric hard @godtbrod no (Me rk e- p os t e n « bakesjef » ).

BAKEKYNDIG ARBEIDSLEDER

As ker Produkt ha r nå ledig 100 % sva ngerskapsvikariat for person med fagbrev som baker, konditor elle r kok k.

KONTA KT Tonje Solstad på telefon 66 76 14 8 0 eller

e- post: po st @aske r produ kt no

KONDITORIMEDARBEIDER SØKES.

Nobel Ca tering & Cond ito ri AS søker kondito ri medarb e ide r i 100 % st illing med s narli g tiltredelse Fagbrev er en fo rdel , m e n ingen betin gelse

SØKNA D O G CV sendes på e - po st : el in@nobelcatering no

FOR NÆRMERE INFORMASJON se www Bakeri.net un d er stilling ledig

Stilling ledig

BAKER MED FAGBREV/ PRODUKSJONSLEDER BAKERI

Bod ø Bake ri søker baker med fagbr ev og en produksjonsleder ba keri

KO NTAKT Bjarne Mos å s p å telefon 9 11 98 291 elle r

e- post : bjarne@bodobaker i. no

BAKERI OG KONDITORI TIL SALGS PÅ GJØVIK

Etablert i 1968. 3 km fra sentrum Omsetning på 3,5 mill ioner + mva

Byg ning selges ogs å om ø ns kelig

KO NTAKT Ellen Beate på mobil 99 5 59 650

FOR NÆRMERE INF O RM ASJON se www Bakeri net un d er kjøp og salg