Baker & Konditor 10. utg. 2011 110. Årgang

baKEr og Konoltor

21

BAK OG VÆR GLAD!

- Ikke lat som om du er ernæringsekspert. Bak brød og vær glad 1 Drit i tøvet om lavkarbo og ikke dytt gluten inn i brødene for å etterkomme lav-karbohysteriet, sier Eddi Eidsvåg.

14

OBK MISTER MILLIONSTØTTE

OBK mister millionstøtte etter at Lammannen har meldt seg ut. Anders Vangen i BKLF mener dette er alvorlig, men at OBK må ha mer fokus på færre saker

25

GOMAN TIL TROMSØ

- Det er et sug i Coop med et ønske om at vi skal etablere ossogså i nord, sier Torgeir Sveine i Coop Fra neste sommer blir det full produksjon i Tromsø med 20 årsverk.

36

JUL FRA JUNI TIL DESEMBER

Hos Kakemesteren på Åmli varer ikke jula fra jul til påske, men fra juni til desember. - Vi baker sju dager i uka og 24 timer i døgnet, sier daglig leder Elizabeth Felgen

42 PORTRETTET

- Det var enkelt å velge sommerjobb i ungdomstiden Det er mange som har lurt, men jeg valgte å bli konditor helt fr ivillig fordi jeg hadde veldig lyse til å bli nettopp det, sier Anette Dingtorp.

ENDELIG kan bransjen puste ut, kanskje ikke lettet, men det er uansett greit med en avklaring på Bakers-salget som har ligget som en klamp om foten på bransjen i over ett år. Investeringene har blitt satt på vene hos mange bedrifter. Nå er det avklart. Det vil gi muligheter til noen, mens det vil gi utfordringer for andre. I løpet av noen måneder vil det meste være avklart om hvem som får levere til hvem. Etter den tid kan bransjen rette blikket fremover og forhåpentligvis kan også dette, som er den største strukturendringene i bransjen på Aere tiår, bidra til bedre lønnsomhet i bransjen.

LAVKARBO har fått mye spalteplass i media og blitt en scor snakkis. Bakerbransjen har vært for passiv med å svare på dette og belyse saken fra andre sider. Bedriftene har møtt dette på egenhånd med lavkarboprodukter og sa lget av disse produktene har vært sterkt økende de siste månedene. Vi tror bransjen har alt å vinne på å fortelle om fordelene med brød i kostholdet. Det gjøres best ved å forene alle gode krefter.

VI ØNSKER dere alle en riktig god jul og et godt og nytt år'

BAKER OG KONDITOR

NR 10 · 2011 · 110 ÅRGANG Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Ande rs Vangen Postboks 5472, Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgr. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 10 • E- POST firmapost@baker.no

FACEBOOK : Søk på baker og konditorbransjens landsforening

TWITTER: @bklf

REDAKSJONSRÅD Garman Bore (president BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF), Oddbjørn Roksvaag (redaktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Industri), Rolf Ulevik (Norgesmøllene AS), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Wenche Aale Hægermark (Nofima)

REDAKSJON/ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy.

TELEFON 71 51 34 70 • TELEFAX 71 51 34 73 • E-POST post @vestvind.no

FACEBOOK : Facebook.no/bakerogkonditor

TWITTER : @bakerogkonditor

ABONNEMENT

TELEFON 71 51 40 05 • E- POST fagblad@vestvind.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TELEFON 906 22 158 • E- POST oddbjorn@vestvind.no

GRAFISK DES IGN OG PRODU KSJON Vest Vind Media AS - vestvind.no ISSN 0803-253X

Tryl<k: G AØSET~

I Fagpressen® OPft.ACSl(.ONTllOU.UT

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2012

BKLF MEDLEMMER 1. årsabonnement inkl. i medlemskontingent

BEDRIFTSKUNDER 1. årsabonnement kr 695,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1 årsabonnement kr 745,-

BEDRIFTSKUNDER 1. ekstra årsabonnement kr 350,-

BEDRIFTSKUNDER UTLAND 1 ekstra årsabonnement kr 400,-

PRIVATE 1. årsabonnement kr 445,-

PRIVATE UTLAND 1. årsabonnement kr 495,-

HONNØR / STUDENT 1. årsabonnement kr 350,PRØVEABONNEMENT Prøveabonnement 3 utgaver kr 100,-

Innhold

MØTT MED APPLAUS

NorgesGruppen har overtatt Bakers ___________ 6

BEKYMRING HOS DIN BAKER NorgesGruppens Bakers-kjøp får konsekvenser ....................................................... 8

GOMAN ETABLERER SEG I NORD-NORGE

Regner med 30 millioner i årsomsetning første år

NED, VERDIEN

Informasjonsdirektør Per Roskifte i Norges • Gruppen vet ikke nå om det kan bli snakk om eventuelle strukturendringer i Bakers-anleggene - Vi vet at Bakers hele tiden har tilpasset seg markedet og vi er i en bransje som hele tiden er i endring. sier han

Møtt med aoolaus

- Bakerbransjen, og også Bakers, har hele tiden vært i endring. Hvorvidt vi vil foreta noen strukturelle endringer i Bakers er alt for tidlig å si noe om nå, sier Per Roskifte, direktør for informasjon og samfunnskontakt i NorgesGruppen. Han vil heller ikke kommentere salgssummen de ble enige med Orkla om for å overta Bakers.

Ifølge Dagens Næringsliv betalte NorgesGruppen 230 millioner kroner for Bakers, og Orkla måtte avskrive 170 millioner kroner i tap etter salget NorgesGruppen har også tidligere vært aktuell som kjøper, men det ble ikke enighet om betingelsene Orkla prøvde deretter å selge på det åpne marked, men uten hell. En av utfordringene har vært at det meste av verdi i kundeporteføljen er kundeforholdet til NorgesGruppen.

- Hvilke planer har dere for Bakers nå når overtagelsen etter hvert blir klar?

VELDIG SENTRAL LEVERANDØR - Først vil jeg gjerne si at vi, det vil si NorgesGruppen og Orkla, hadde et møte med ansatte og tillitsvalgte og der ble vi møtt med applaus Det varmet og det var hyggelig. Deretter har vi reist rundt på de forskjellige anleggene Saken er jo fortsatt ikke endelig avklart i og med at Konkurransetilsynet må vurdere kjøpet. Hvor lang tid det vil ta før den endelige avklaringen derfra er på bordet er det ingen som vet nå, sier Per Roskifte

- Hvorfor velger dere å gå inn og kjøpe Bakers?

- NorgesGruppens begrunnelse for det er at Bakers er en veldig sentral leverandør for oss på brød og bakervarer. Bakers har vært til salgs en stund og hovedgrunnen til at vi velger å kjøpe er at vi vil bli bedre ute i butikkene og være med på eiersiden. Brød er dessuten en veldig viktig kategori siden kundene ofte er inne i dagligvarebutikkene flere ganger i uka nettopp blant annet på grunn av brød.

- Hva med Din Bakers situasjon etter dette7

- Vi vil absolutt ha med Din Baker videre. Konkurranse er bra både for kundene og leverandørene.

INGEN ENDRINGSPLANER NÅ - Vil dere vurdere å eventuelt gjøre strukturelle forandringer ute i bedriftene landet rundt? Kan det være snakk om å legge ned?

- Vi reiser nå rundt til alle anleggene og vi vil se på mulighetene på hvert anlegg. Vårt mål er å styrke Bakers.

- Men hva med strukturelle endringer?

- Vi har ingen slike planer i dag. Vi vet at Bakers hele tiden har tilpasset seg markedet og vi er i en bransje som hele tiden er i endring Det tror vi er bra, men jeg vil ikke spekulere noe om eventuelle strukturendringer i fremtiden.

- Det har vært antydet at dere har overtatt Bakers til en pris på 230 millioner kroner - en sum som eventuelt medfører store tap for Orkla?

- Vi har ikke gått ut med noen sum og det er partene enige om at vi heller ikke skal gjøre.

- Men dere var inne som en eventuell kjøper tidligere og la inn et bud som var større enn det dere fikk tilslag på nå? Dere har med andre ord fått en gunstig pris?

- Det har jeg ingen kommentar til. Orkla har hatt en lang prosess før det ble en endelig avklaring. Du får heller ta en prat med Orkla om de spørsmålene, sier informasjonsdirektør Per Roskifte.

Lettelse hos Bakers

TE KST THORA. NAG ELL FO T O VEST VIND MEDIA

- Ja, vi føler at dette er en god dag og det er en lettelse at vi har fått vår største kunde som ny eier. Nå ser vi frem til å komme i god dialog med NorgesGruppen, sier finansdirektør Ole Neergaard i Bakers AS.

- Vi har gjennomlevd nesten et helt år der vi har vært i en salgsprosess og nå er situasjonen endelig avklart. For oss er det flott at vår største kunde blir vår nye eier. Dette var informasjon vi tok meget godt i mot da det hele var avklart, sier Neergaard. I forrige nummer av Baker og Konditor forklarte han redusert omsetning i

Bakers i 2010 med at NorgesGruppen hadde valgt leveranser fra Din Baker fremfor Bakers. Det kan det jo kanskje bli en endring på nå til fordel for Bakers

- Har dere i Bakers fått noen signaler om NorgesGruppen vil foreta strukturelle endringer i Bakers?

- Vi har foreløpig ikke fått noe informasjon om eventuelle endringsplaner NorgesGruppen måtte ha, men det er nok naturlig at den nye eieren vil gå gjennom vår struktur og eventuelt foreta noen endringer.

- Men det var en god beskjed at det nå endelig er avklart at dere får en ny eier7

- Ja, det var veldig godt å få det avklart. Nå må vi jo først avvente at Konkurransetilsynet godtar kjøpet. Så er vi i Bakers opptatt av at vi skal komme i en god dialog med vår nye eier og, som sagt, vi synes det er flott at det nettopp er vår største kunde som blir den nye eieren, sier Ole Neergaard.

Finansdirekt ør Ole Neergaard i Bakers AS er lettet over at det nå e r klart at NorgesGruppen overtar Bakers Han viser til at de ansatte har levd med uvisshet rundt eierskapet i nesten ett helt år

- Ja, vi er bekymret

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MED IA

- Ja, på vegne av våre mange medlemmer er jeg bekymret for hva dette vil kunne bety for oss, sier administrerende direktør Vidar

Skoglund i Din Baker etter salget av Bakers til NorgesGruppen.

Da Baker og Konditor i forrige nummer presenterte de mørkerøde rallene i Bakers-resultatet i 2010 var forklaringen på sviktende omsetning ar NorgesGruppen hadde valgt å gjøre større innkjøp hos Din Baker på bekostning av Bakers. I og med ar NorgesGruppen nå skal eie Bakers vil der selvsagt være naturlig ar NorgesGruppen da vil velge å ra større innkjøp fra egen bedrift i fremtiden. Og da kanskje på bekostning av Din Baker.

- Er der en bekymringsfull situasjon, Vidar Skoglund?

KATTA UT AV SEKKEN - Ja, jeg skal ærlig innrømme ar jeg er bekymrer for våre medlemmer når der gjelder akkurat derre, svarer han. Han sier der absolutt er grunn ril å tro ar salget av Bakers ril NorgesGruppen vil få konsekvenser for Din Baker : - Ja, der er der grunn ril å tro. Derfor håper vi nå ar NorgesGruppen står fast på der de har sagt tidligere om ar de ønsker konkurranse i markeder og ar de fortsatt er opptatt av der lokale mangfoldet vi i Din Baker står for. Vi ' , håper vi fortsatt skal kunne få tilby vårt sortiment ril NorgesGrup- ' ', pen, men vi vet jo ikke hvordan derre konkret vil slå ur, sier Vi', dar Skoglund.

' Han mener flere av hans medlemmer i Din Baker har er 1 unikt sortiment de kan tilby som ikke Bakers har muligheter ril å levere:

1 - Med nyheten om Bakers-salget er karra slupper ur av , sekken og alle spekulasjoner vi og andre har harr er nå ,' avklart. Vår holdning er ar vi tror våre lokale bakere, med ' lokal tilhørighet, har er sortiment kundene vil etterspørre Vi skal stå på fremover og jobbe intenst for å komme best mulig ur av den situasjonen som nå er oppstått, sier Vidar Skoglund.

Vidar Skoglund i Din Baker har tro på at NorgesGruppen fortsatt er interessert i å kjøpe varer fra Din Baker - Våre medlemmer har en lokal tilhørighet kundene etterspør, sier han

Godt med avklaring

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MED i/

- Det er godt også for oss at vi endelig har fått en avklaring rundt Bakers, sier Per-Erik Ellefsen som er leder for Maskinleverandørforeningen.

Også leverandørindustrien har lenge gått og ventet på ar der skulle bli klart hva som ville skje med eierforholdet ril Bakers. Derfor er PerErik Ellefsen tydelig lerret over ar saken nå endelig synes å være løst.

- Der å få en avklaring på derre spørsmålet er viktig for hele bransjen, også for oss. Der jeg videre kan si er ar jeg håper NorgesGruppen finner rom for Din Baker også i fremtiden og ar Din Baker får forsrerre som nummer 2-leverandør ril NorgesGruppen. Der ville være trist om Din Baker skulle miste sine leveranser ril NorgesGruppen som følge av ar de nå blir den nye eieren av Bakers, sier Ellefsen.

Per-Erik Ellefsen i Maskinleverandørforeningen er også glad det er blitt en avklaring rundt hvem som skal eie Bakers. Nå håper han NorgesGruppen fortsatt beholder også Din Baker som leverandør i fremtiden

Palmefri

Nå er våre

varianter innen flytende bakemargarin og matfett uten palme. Sluttproduktene blir selvfølgelig like smakfulle!

Hjerter-Ess Bakemargarin

Emballasje: Fra kanne a 23 ,5 kg til container a 925 kg

Bakemargarin Standard uten farge

Emballasje: Fra kanne a 23,5 kg til container a 925 kg

Matfett Standard

Emballasje: Container a 920 kg

Gaman til Tromsø

- Det er et sug i Coop med et ønske om at vi skal etablere oss - også i nord, sier administrerende direktørTorgeirSveine i Coop Norge Industri AS som også eier Goman Bakeriene Holding AS. Fra neste sommer blir det full produksjon i Tromsø med beregnet årsomsetning på 30 millioner og 20 årsverk.

- Goman har i dag åtte bakerier i Sør-Norge og etter at vi nå har kommet oss godt på plass også i Ålesund og Bergen var det på tide å rette blikket nordover, sier Torgeir Sveine

Goman har allerede satt spaden i jorda i Tromsø. Det er snakk om et bygg på rundt 1500 kvadratmeter

- Vi regner med å ha bygget ferdig i månedsskiftet februar/mars og alle maskiner på plass til sommeren slik at vi da kan være i full produksjon.

Torgeir Sveine og Goman har nå kastet sine øyne mot nord. - Til sommeren er vi i gang med en produksjon som vil gi en årsomsetning i første omgang på rundt 30 millioner kroner, sier han.

Vårt mål er at vi skal nå en årsomsetning på rundt 30 millioner i første omgang.

- Og dere har alle avtaler på plass 7

- Ja, Gornan er jo en del av Coop og vi har avtaler med Coop Nord som eier Coop-butikkene der. Vi skal levere dagferske produkter til butikker som ligger i en avstand på cirka tre timer rundt Tromsø by i starten.

- Dette betyr at det blir tøffere konkurranse i nord 7

- Vi leverer jo gjerne til Coop-butikkene og det har vært et sug fra deres side for å få produkter fra oss. Vi har vært heldige i og med at samvirkelagene velger oss og vi har hele tiden hatt et meget godt samarbeid med dem , sier Torgeir Sveine i Goman Bakeriene Holding.

Bakehuset mister 20 prosent

TEKST THORA. NAGEL L FOTO VEST VIND MEDIA

- Bekymringer er ikke mitt favorittfag. Jeg velger heller å fokusere på muligheter, og de er det masse av også i fremtiden. Sørger vi for å forenkle hverdagen for våre kunder og bake det de har lyst på finnes det få begrensninger, sier Kjetil Olsen i Bakehuset

Kjetil Olsen, administrerende direktør i Bakehuset Nord-Norge, må innse at en av bedriftens store kunder forsvinner neste år Men Olsen forsikrer at det i hans øyne ikke representerer noen stor bekymring for hans bedrift

- Torgeir Svei ne i Coop antyder at Goman vil oppnå en omsetning på 30 millioner kroner ved leveranser til Coop i Tromsø-området. Betyr det at dere taper like mye i og med at dere har Coop som kunde i dag?

- Vi leverer ditt daglige brød hver dag til våre kunder i dagligvare og sluttkonsumenten er den som bestemmer hvilke brød han eller hun vil kjøpe. Dersom kunden velger brød fra Bakehuset NordNorge vil vi ikke tape like mye som du her antyder, svarer Kjetil Olsen

- Hva vil dere gjøre for å møte konsekvensen av at dere mister en så stor kunde7

- Vi skal bli enda bedre på innovasjon, fortsette å levere topp kvalitet hele tiden , samt sørge for at våre produkter blir foretrukket. Da vil kundene velge butikker som har våre bakevarer, sier Olsen som videre forteller at Bakehusets leveranser til Coop utgjør 20 prosent av deres omsetning nå.

- Vil det at dere mister så mye i omsetning få konsekvenser med tanke på arbeidsplasser7

- Så lenge vi klarer å drive lønnsomt får det ingen konsekvenser for arbeidsplassene våre, og hvordan dette skal gå er det forbrukerne som bestemmer

- Det er generelt tøffe tider i bransjen og dere mister en betydelig kunde. Er du bekymret for fremtiden 7

- Nei, bekymringer er ikke mitt favorittfag. Jeg velger he!!er å fokusere på muligheter, og de er det masse av også i fremtiden. Sørger vi for å forenkle hverdagen for våre kunder og bake det de har lyst på finnes det få begrensninger, sier Kjetil Olsen i Bakehuset Nord-Norge.

Kjetil Olsen i Bakehuset Nord-Norge sier han ikke er bekymret over at han nå kan tape 20 prosent av dagens omsetning når Goman overtar leveransene til Coop rundt Tromsø - Jeg velger heller å fokusere på muligheter, sier han.

Bransjen tapte penger i 2010

KOMMENTAR HILMAR KLEPPE

2010 viser omfattende endringer i regnskapstallene. Etter å ha gått gjennom et utvalg på 350 regnskaper for årene 2009 og 2010 sitter jeg igjen med et inntrykk av at situasjonen er kritisk for bransjen. Det er for mange som taper penger.

SALGSVEKSTEN ER STOPPET OPP

Salgsinntektene har gått t ilba ke fra 10,2 mill iarder t il 10 0 m ill iarder i 2010, målt i nominelle kroner Ingen scor tilbakegang. men volumet er sannsynligvis på veg ned - etter mange år med ve kst i produktområdet. Økende import og stort prispress kan være relevante årsaker, men dette blir antagelser fra min side

BRUTTOFORTJENESTEN ØKER

Bransjen kjøpte varer for 3,7 milliarder i fjor - en reduksjon på 526 millioner sammenlignet med 2009 Vareforbruket utgjør nå 37 % av driftsinntektene og bruttofortjenesten har økt til 63 % i 2010

Med andre ord har forskjellen mellom det vi kjøper råvarer for og det vi selger for økt i løpet av 2010. Årsakene kan være flere - for eksempel økende bruk av halvfabrikata og salg av mer ferd igvarer

LØNNSKOSTNADENE ØKER - FOR FØRSTE GANG PÅ FLERE ÅR

Lønnsutgiftene var i 2010 på 3,0 milliarder og utgjør nå 31 % av driftsinntektene En nominell økning på 2 % i 2010 kan skyldes et krevende lønnsoppgjør og tallene viser at effektivisering og automatiseringen i bransjen ikke kompenserer for dette

A Hilmar Kleppe er bedriftsrådgiver innenfor områdene strategi og ledelse Han har gitt råd til konkurranseutsatte bedrifter i over 2S år. Hilmar Kleppe er ingeniør og økonom . Han er ansatt og medeier i rådgivingsselskapet Tr iangel AS

Ser vi redusert vareforbruk og økte lønnsutgifter under ett, er det grunn til å se nøye på produktiviteten. Er bransj en effektiv nok 7 Jeg tror det er på lønnskostnader vi får se den score endringen de neste årene De beste i bransjen er under 20 % allerede

ÅRSRESULTATENE ER DÅRLIGE - FOR VELDIG MANGE

Bransjen hadde et samlet ord inært resultat før skatt på minus 51 millioner i 2012 Resultatmarginen er på -0.S % mot 3,1 % i 2009 Kun halvparten av bedriftene i bransjen har et posit ivt resultat før skatt i 2010 Slik kan det neppe fortsette over tid.

Det ligger ikke i mitt mandat å foreslå løsninger på problemet med lav lønnsomhet, men jeg tror det vil kreve omfattende strukturelle endringer hvor min spådom er at de score blir større og de små blir mindre

Volumet ned, men verdien stabil i 2010

TEKS

T THORA NAGELL

- Det ser ut som om verdien var stabil, pluss en prosent, men volumet gikk ned i 2010.

Det er første gang jeg registrerer en negativ utvikling i markedet, sier Sissel Flesland i

Sissel Flesland Markedsinformasjoner AS.

Sissel Flesland har siden 1995 registret utviklingen i baker- og konditorbransjen, og for første gang ser hun at volumet går ned, mens verdien score sett er stabil.

- Jeg hører at tendensen har foresatt i 2011 , men det er for t idlig for meg å ha noen eksakt formening om det virkelig er tilfellet, sier

Sissel Flesland

- Kan bransjen si seg fornøyd med en slik utvikling?

- Nei , det vil jeg ikke tro den gjør i og med at volumet faktisk går ned . Verdien øker med kanskje en prosent og det er jo i og for seg en svak, positiv utvikling

- Er økt import forklaringen på nedgangen i volum?

LAVKARBO - Nei, tallene viser at totalvolumet synker og i det tallet er importen tatt med. Grunnen er en sammensatt gruppe forhold som har å gjøre med folks kostholdsvaner For det første har vi fått mange nye typer varer som konkurrerer med bakervarer om plass i våre mager, eksempler er frokostcerealer, pasta, ris og bønner. Vi har også fått et annerledes sammensatt kosthold som går på mer bruk av frukt, grønnsaker og proteiner i form av kjøtt og fisk. Økonomien i familiene er også med i denne ligningen Vi har bedre råd t il å kjøpe dyrere typer mat. I tillegg har familiene blitt mindre og for ikke å kaste så mye mat, kjøper vi mindre enheter, enheter med lenger holdbarhet, mer skåret brød og mer knekkebrød.

- Kan fokus på lavkarbo være en forklaring?

- Det er i alle fall et tema vi diskuterer her hos oss. Alle monner drar, og jeg ser ikke bort i fra at all fokus på lavkarbo kan være med

å bidra noe til en volumnedgang. Det dreier seg jo selvsagt om hvordan forbrukerne handler. Vi har for eksempel registrert at det er en kontinuerlig oppgang i volum for knekkebrød siden 2001 , en varegruppe som før dette hadde en helt flat utvikling Det kan være en ind ikator på hvor viktig og vedvarende helsetrenden er, men jeg føler jeg skal være litt forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner og gi lavkarbo skylden for ale. Det er nok mer sammensatt enn det, sier Sissel Flesland.

A Sissel Flesland registrerer at volumet går ned i bransjen, men samtidig gikk verdien litt opp i fjor

OBK mister millionbeløp

TEKST THORA. NAG ELL

Lantmannen har trukket tilbake en halv million kroner i støtte til Opplysningskontoret for Brød og Korn. Det medfører at også Nor-

ende beløp. - Det er klart dette er alvorlig, sier Anders Vangen i BKLF som mener OBK burde vært mye mer tydelig i for eksempel debatten rundt lavkarbo-spørsmålet.

- Jeg mener nok at OBK har vært for lite på banen i forbindelse med det voldsomme fokus media har hatt på lavkarbo den siste tiden OBK skulle vært mer inne i denne debatten Nå må opplysningskontoret lage en plan på hvordan de skal møte et slikt problemområde - det bør være en plan på både kort og lang sikt. " Hvem kan gjøre hva?" bør være fokuset Vi i BKLF kan sikkert gjøre mer, men OBK må ha det koordinerende ansvaret, sier Anders Vangen som videre forteller at BKLF allerede har spilt inn dette overfor ledelsen i rådet.

- Lantmannen har trukket tilbake en halv million i støtte, etter det vi erfarer7 - Ja, det stemmer. Og det betyr at også Norske Felleskjøp trekker tilbake et tilsvarende beløp.

- Det betyr en million mindre i OBKs budsjett. Hvor store midler har opplysningskontoret hatt til nå7

- De har til sammen hatt 4,3 millioner kroner og det reduseres nå til 3,3.

- Det må være en alvorlig reduksjon med tanke på kontorets videre arbeid 7

.A Anders Vangen i BKLF mener OBK har vært for lite på banen i forbindelse med den voldsomme fokus media har hatt på lavkarbo den siste tiden.OBK skulle vært mer inne i denne debatten, sier han

MINDRE FOKUS PÅ CUPCAKES - Ja, men samtidig mener vi OBK kan leve videre selv med en så sterk reduksjon i midler ved at de spisser budskapet sitt bedre. Vi i BKLF mener det er viktigere å fokusere på sunnhet og skole enn å ha fokus på cupcakes. Vi vil at OBK konsentrerer seg om kjerneområdene og at de får budskapet om det ut i media Det var det også stor enighet om i aksjonærmøtet vi har hatt, sier Anders Vangen.

- Norske Felleskjøp er OBKs største aksjonær Vil de fortsatt være det7

- Ja, der er det ingen forandring Vi håper nå andre aktører kommer inn og at Lantmannen også kommer tilbake med sin støtte til OBK etterhvert, sier Anders Vangen i BKLF.

- Manglende vilje og engasjement

TEKST THORA. NAG ELL

- Sett fra mitt ståsted er det manglende vilje og engasjement fra industriens side når Lantmannen bare sender ene-post om at de ikke vil bidra til OBK fra 1. januar neste år.

Industrien har hatt styreleder og stor representasjon i styret og har hele tiden kunnet påvirke OBK, dets prioriteringer og hva rådet skal arbeide med, sier Lars Fredrik Stuve, nyvalgt styreleder i OBK.

Lars Fredrik Stuve er administrerende direktør i Norske Felleskjøp og ble valgt til ny styreleder i Opplysningskontoret for Brød og Korn under generalforsamlingen i år

Han har ingen forklaring på hvorfor Lammannen valgte å trekke seg fra sitt samarbeid med, og sin økonomiske støtte til, opplysningskontoret.

DEMOKRAT ISKE PROSESSER - Det som skjedde var at Norgesmøllene fikk ene-post fra Lammannen der det ble opplyst at sistnevnte trekker sin økonomiske støtte fra og med nyttår, sier Stuve. Den e-posten ble deretter videresendt til ham. Stuve antar at forklaringen på at e-posten ble sendt til Norgesmøllene var at Ivar Hald der var styreleder inntil Stuve overtok i år

- Så de ga ingen begrunnelse for hvorfor de trekker seg?

- Nei, sier Stuve som ikke legger skjul på at han synes det er gans ke merkelig. Ironisk nok må bedriften han selv er sjef for nå også trekke tilbake sin støtte på en halv million kroner i og med at det ligger inne et opplegg om gjensidighet i den opprinnelige avtalen.

- Hvilke reAeksjoner gjør du deg over det som har skjedd?

- Jeg beklager selvsagt sterkt at Lammannen har valgt å gjøre det de nå gjør. Jeg føler vi har fått rådet på skinner den siste tiden. Gamle Brødfakta ble i sin tid lagt ned fordi det var et ønske om det fra industrisiden i bransjen Så ble vi senere kontaktet av Anders Vangen i BKLF med et ønske om at man ville reetablere et kontor. Da satte vi som krav at industrien skulle finansiere halvparten, sier Stuve og fortsetter:

- Det har vært en innkjøringsfase i OBK, men sett fra mitt ståsted er det sterkt beklagelig at man fra industriens side ikke har en lenger tidshorisont når man skal bygge opp et nytt kontor. Og det er beklagelig at man bare sender en e-post uten noensomhelst forklaring på hvorfor man trekker seg. Nå er avtalen slik at når en industriaktør trekker seg ut må vi dessverre følge etter, sier Stuve

- Kan lavkarbo-debatten være en årsak til manglende interesse for videre støtte til OBK7

- Jeg vil ikke spekulere i hva industriens begrunnelse er. Men OBK har hele tiden vært gjenstand for demokratiske prosesser der melsiden har hatt styreleder og der industrien har hatt halvparten av

styremedlemmene De har dermed også hatt en reell mulighet til å påvirke hvilke veivalg OBK skulle ta og hva som skulle prioriteres. Derfor er min konklusjon at her har man vist manglende vilje og engasjement fra industriens side, sier Lars Fredrik Stuve

A Lars Fredrik Stuve er ny styreleder i OBK Han mener industrien har hatt alle muligheter til å påvirke OBKs veivalg og prioriteringer Han beklager at lantmannen har trukket seg økonomisk fra OBK uten noen begrunnelse

Ikke misnøye, bare økonomi

TEKST

THORA. NAG ELL

Administrerende direktør Tore Johan Mowinckel Skjensvold i Lantmannen Cerealia

Norge AS avviser at de har trukket tilbake en halv million kroner i støtte til Opplysningskontoret for Brød og Korn. - Vi har ikke trukket tilbake noen støtte, vi har bare rett og slett meldt oss ut av OBK, sier han.

Og årsaken ril utmeldelsen er, ifølge Skjensvold, utelukkende økonomisk betingec:

- Vi har hatt en grundig gjenomgang av alle våre medlemskap i diverse organisasjoner og interessegrupper og har konkludert med ar vi ville melde oss ur av flere av disse, deriblant OBK, sier Tore Johan Mowinckel Skjensvold.

- Så grunnen er ikke ar dere er misfornøyde med der arbeider opplysningskontorer har gjorr7

- Vi har vært medlem av OBK lenge og dersom vi hadde vært misfornøyde med der arbeider de gjorde ville vi gitt uttrykk for der for lenge siden. Der er kun økonomiske årsaker ril ar vi har meldt oss ur med virkning fra 1. januar neste år.

INGEN KOMMENTAR - I Sverige er det SBK - tilsvarende BKLF hos oss - som finansierer Brodinstiturer som tilsvarer OBK i Norge, men der er det ingen i industrien som overhoder er inne på ranken om å trekke seg ur av Brodinstitutet - heller ikke den svenske delen av Lanrmannen7

- Vi driver vår enhet av Lammannen her i Norge og har ansvaret for denne virksomhetens økonomi og drift. Hva de gjør i Sverige er ikke min sak.

- Lars Fredrik Stuve, nyvalgt styreleder i OBK, mener det er "manglende vilje og engasjement fra industriens side når Lammannen bare sender en e-posr om ar de ikke vil bidra ril OBK fra 1. januar neste år". Hva er din kommentar ril der7

- Det har jeg ingen kommentar ril. Der utsagnet får stå for Stuves egen regning.

- Stuve er også ganske opprørt over ar han bare fikk videresendt en e-posr fra Norgesmøllene uren ar det ble gitt noen begrunnelse for at dere trekker dere ur7

- Årsaken ril ar oppsigelsen av vårt engasjement i OBK ble sendt Norgesmøllene var ar Ivar Hald var styreleder i OBK på der tidspunkter vi sendte e-posten, sier Tore Johan Mowinckel Skjensvold.

A Tore Johan Mowinckel Skjensvold i Lantmannen Cerealia Norge sier han ikke er misfornøyd med OBK , men at de trekker seg ut av økonomiske årsaker

-

Knirkefritt samarbeid i Sverige

TEKST THORA. NAG ELL

- Vi driver Brodinstitutet der vi jobber aktivt med informasjonsvirksomhet ikke minst

som følge av lavkarbofokuset vi har hatt i flere år her i Sverige. Vi samarbeider tett med både industrien og leverandørene - ja med en samlet bransje, sier daglig leder Martin Lundell i Sveriges bagare och konditorer (SBK).

Martin Lundell mener SBK og Brbdinstitutet - som tilsvarer vårt Opplysningskontoret for Brød og Korn - har et fantastisk samarbeid som går på tvers av alle ledd i bransjen; håndverksbakerne, industribakerne og alle leverandører.

- Vi har hatt fokus på lavkarbohysteriet her i Sverige i flere år nå

De som står bak er ikke mange, men de er svært høylytte og får store oppslag i media , forteller Lunde!!.

- Hva gjør dere for å møte den situasjonen7

- Vi driver Brbdinstitutet der vi formidler fakta og kunnskap. Vi har i det siste gitt ut to informasjonsbrosjyrer som vi faktisk fikk pris for som landets beste informasjonsskriv nå nylig. Brosjyrene har titlene "Brbdfakta" og "Sju myter om brod ", forteller Lundel!.

FULL STØTTE I HELE BRANSJEN Intensjonen med brosjyrene er å ta livet av mytene om at man blir tjukk av å spise brød I tillegg gis det opplysninger om hva E-nummer egentlig er og informasjon om alle andre tilsetningsstoffer bransjen bruker.

- Og dette har Brbdfakta gjort som svar på lavkarbo-debatten i Sverige7

- Ja, nettopp, sier Lunde

Brbdinstitutet finansieres gjennom SBK og allerede på 1980-tallet ble instituttet allment kjent i forbindelse med lanseringen av slagord som "seks-åtte brødskiver om dagen" og informasjon om at brød var et gunstig næringsmiddel også om du ville gå ned i vekt.

- Den kampanjen vi kjørte den gangen - altså for 30 år sidenhusker faktisk svensker flest den dag i dagt Opinionsundersøkelser nå viser at 70 prosent av befolkningen husker kampanjene, forteller Lundell.

- I Norge er det nå deler av industrien som trekker tilbake sin støtte til norske OBK Hvordan er støtten fra industriens side opp mot Brbdinstitutet7

- Brbdinstitutet finansieres av SBK, men det betyr i realiteten at det også finansieres av industrien siden industrien er medlem hos oss . Og vi har ingen signaler overhodet om at de ikke skulle ønske å fortsette å gjøre det. Tvert i mot. Her slutter absolutt hele bransjen opp om Brbdinstitutet. Vi har et veldig godt og tett samarbeid med både industrien og leverandørene. De engasjerer seg aktivt i SBK og i Brbdinstitutet, forteller Martin Lunde!! i BKD.

Martin Lundell (t.h ), daglig leder både i Briidinst itutet og i Sveriges bagare och konditorer mottar sammen med reklamebyråets representant svenska Publishing- Priset for basta informationstrycksak i Sverige 2011 ".

for

SVENS~A WEBB -PRISET SV PUBLIS

- I tillegg til at vi vant den svenske Pub lishing-prisen

beste informasjonmykksak i Sverige 2011 vant vi også juryens spesialpris Vi fikk i tillegg Svenska Designp riset, forteller Martin Lundell.

Likhetstrekk med industrien

TE KS T ODDBJØRN ROKSVAAG FO T O VEST VIND MEDIA

- Vi trodde bakerbransjen var veldig spesiell, men det viser seg at det er mange likhetstrekk med andre bransjer i måten vi jobber med måltall. Vi har mye å lære av å utveksle erfaringer med annen norsk industri, sier mellomlederne i Bakers på Økern som deltar i et lederutviklingsprogram sammen med industribedrifter som Norske Skog og Yara .

Programmet arrangeres av Norsk Industri og formålet er å få bedre kunnskap om ledelse, bli bedre rustet til å ta avgjørelser. bedre forståelse for hva som ligger bak avgjørelser. samt å takle overgangen fra kollega og kamerat til leder. Gjennom to samlinger står sju ulike tema på timeplanen og like mange lærebøker.

Til sammen deltar ni mellomledere, en hovedtillitsvalgt, samt bakerisjef på Bakers Økern i programmet og følgende avdelinger er med i prosjektet; bakeri, ekspedisjon, steketorg, småvarer. renhold, transport, grossist og teknisk.

IKKE SPESIELLE

- Dette er veldig spennende. Vi er den første bedriften i vår overenskomst som deltar i dette prosjektet i regi av Norsk Industri. På forhånd hadde vi en forestilling om at bakerbransjen var veldig spesiell, men vi ser allerede etter en samling at den ikke er mer spesie ll enn at vi kan lære mye av hverandres industri, sier HR-sjef Eirun Hovde.

- Det er lett å finne andre deltakere som har samme utfordringene som oss. For eksempel har Norske Skog daglige møter der de går gjennom siste dags produksjon med fokus på svinn, vrak, kvalitet, skiftordninger og HMS. Det vi har fått bekreftet gjennom dette er at lederrollen er universell og at skogbruk og bakeri på mange måter blir det samme. Faktisk er overraskende mye likt og vi ser at vi lett kan sette oss inn i deres produksjon.

- Det som ski ller oss fra resten er at vi leverer ferskvare og vi tror mange andre bedrifter har noe å lære av tankegangen vi har. Det har vi allerede fått bekreftet fra de andre deltakerne. Vi ser også at bakerbransjen har mye å lære fra annen industri, spesielt når det gjelder skiftordninger. sier leder for bakeriavdelingen Kjell Arne Ness .

- Vi er også glade for å få bekreftet at våre ledere har et høyt nivå og at de utmerker seg i gruppene de deltar i, sier Eirun Hovde.

LETT Å MOTIVERE

Det er krevende å delta i programmet. I gjennomsnitt bruker deltakerne en arbeidsdag i uka på å lese pensum og gjøre oppgaver. Det må gjøres på kveld og helg. Likefullt har det slett ikke vært vanskelig å få til et bredt engasjement i Bakers

Økern for å få ansatte til å delta i prosjektet.

- Dette er utvilsomt krevende for organisasjonen. Sju fagbøker å lese, ti innsendinger og tre egne prosjektoppgaver tar tid. Arbeidsgiver har vært flink til å legge til rette for at vi kan gjøre noe i arbeidstiden. Det gjelder spesielt gruppearbeid. Likefullt blir det kvelds og helgejobbing, men alle er svært motiverte på å kjøre dette løpet, sier bakerisjef Arild Aamodt.

- I en gjennomført medarbeiderundersøkelse etterspurte mange av våre ansatte karrieremuligheter og kompetanseheving. Det har vi tatt konsekvensen av selv om bedriften har vært oppe i en vanskelig situasjon der bedriften har vært lagt ut for salg. Dette har vært ett av mange tiltak for å holde motivasjonen oppe og vise de ansatte at det satses på bedriften.

- Dette har vært etterlengtet og derfor har det vært lett å motivere til å delta. Det gir kompetanseheving og i tillegg nyttig og viktig teambuilding mellomlederne mellom. Bakers Økern vil få en annen plattform etter dette. Vi er ledende innen bakerbransjen. Vi har veldig dyktige fagfolk og ønsker å videreutvikle staben vår. sier Eirun Hovde.

HELE BAKERS

Med en bedrift som har ligget ute for salg, kunne eierne fort latt det gå på sparebluss. Det har ikke skjedd. Det har vært investert i både mennesker og maskiner det siste året.

- Dette er et kompetanseprosjekt for alle avdelingene i Bakers. Vi i Bakers Økern er først ut. Deretter skal det rulles ut i alle våre avdelinger. Lederutviklingsprogrammet er viktig for å utvikle våre mellomledere slik at de blir tryggere i hverdagen sin. For at de skal trives i jobben er det viktig at de mestrer lederrollen og at de har et bevisst forhold til hva lederrollen innbefatter.

- Kompetanseprosjektet er veldig drevet fra toppledelsen. De har fokus på å utvikle ledere og medarbeiderne og er oppriktig interessert. De bidrar også hver torsdag i våre samlinger. Her er det både ord og handling, sier Hovde.

Mellomlederne i Bakers Økern deltar i ledelsesutviklingsprogram sammen med andre norske

HR-sjef Eirun Hovde, avdelingsleder produksjon Kjell Arne Ness og avdelingsleder

- Vi tror andre bakeribedrifter har mye å lære av det vi gjør nå. Gå sammen i nettverk med andre industribedrifter 1 Bakerbransjen har mye å hente på å se utenfor egen bransje, avslutter mellomlederne på Bakers Økern.

Etter gjennomført program kan deltakerne gå opp til eksamen i "Organisasjon og ledelse" ved Teknisk Fagskole eller ved Høyskolen i Sør-Trøndelag.

industribedrifter Fra venstre bakerisjef Arild Aamodt, transportleder Arne Rønning,

Tor Arne Blakarstugun.

Jim Bjørkli sjekker at deigen holder riktig temperatur. Her sammen med avdelingsleder Tor Arne Blakarstugun

- Intet problem, bare en utfordring

- Nei, lavkarbo er da intet problem - vi har aldri noen problemer. Det dreier seg om at det kommer en bølge og da er det bare å hoppe på den bølgen. Det gjelder også når folk har fokus på lavkarbo, sier daglig leder Magnus Helgesen i Rosenborg Bakeri.

Istedet for å fortvile over at stadig flere ønsker lavkarbobrød har Helgesen sett på det som en mulighet i stedet for som et problem:

- Ja, vi baker både brød, kaker og rundstykker med lavkarbo. Vi har bygget opp våre egne resepter. Vi baker nå for eksempel brød der det bare er 4,9 gram karbohydrater pr 100 gram brød . Vi har bakervarer med pasjonsfruktmousse og en med belgisk, usukret sjokolade som vi varmer opp. Her er det også lite kaffe og gelatin som gjør at vi får et velsmakende produkt som er helt uten sukker, sier en engasjert Helgesen som imidlertid ikke vil gå nærmere inn på hvordan reseptene hans ser ut.

- Så du mener lavkarbo-fokuset er en utfordring som lar seg løse i form av at dere bare leverer andre produkter enn ellers7

- Ja Dette er varer som er helt frie for gluten og totalt uten sukker. Vi opp lever god etterspørsel etter sli ke varer og det er en etterspørsel som er vok sende. Til farsdag nå i høst var det score salg av slike produkter hos oss . Til nå har vi bare levert til egne utsalg, men jeg ser ikke bort i fra at vi etter hvert skal kunne levere slike varer til hele landet, om det skulle være ønskelig, sier Magnus Helgesen

Magnus Helgesen i Rosenborg Bakeri mener lavkarbo ikke er et problem , men en utfordring som lar seg løse og som kan gi 0kt salg

MYT E:

Myter om lavkarbo

MYTE:

En lavkarbo -diett passer ikke fo r alle . Lavkarbo -diett er bra for de som vil ned i vekt - og bl i der.

Et kosthold basert på en lavkarbokodiett kan være et behandlingsalternativ ved fedme. Men når vektreduksjon er oppnådd og vekten er stabil er det viktig å tenke langsiktig - og da er kostrådene fra myndighetene å anbefale

Dette for å være sikker på at en får i seg nok næringsstoffer for å forebygge sykdom. Hos ungdom bør ikke fokuset være dietter og slanking, Men å bevisstgjøre ungdommen på at de ofte har et altfor stort inntak av sukkerholdige matvarer og at mat ikke skal spises alle de 24 timene som er i døgnet.

I utgangspunktet er jeg ikke for at friske mennesker som ikke trenger behandling skal leve på en diett da mat ikke bare er noe en inntar for å overleve, men også for å nyte.

Vi trenger alle de næringsstoffene som finnes naturlig i de ulike matvarene. Det som virkelig er en utfordring i dagens samfunn er porsjonsstørrelser og tilgjengligheten av mat. Vi kan få kjøpt mat 24 timer i døgnet og vi inntar flere kalorier enn vi forbruker Over tid vil dette vises i form av overvekt og du kommer i faresonen for å utvikle metabolsk syndrom.

Studier viser at du går ned i vekt uansett hvilken diett du velger. Kunsten er å spise mindre kalorier enn du forbruker, og - ikke minst - effekten virker bare så lenge du følger dietten.

Men er ønske å leve på en diett, eller skal du ha et kosthold som gjør at du får i deg de næringsstoffene du trenger? Jeg anbefaler at du spiser det du liker og at du plukker mat fra kostrådene som er gitt av Nasjonalt råd for ernæring Her er det anledning til både å spise sunt og å kose seg med god mat og drikke. I tillegg gis det råd om fysisk aktivitet i hverdagen. Disse rådene er veldokumenterte med en solid forskningsbase som grunnlag for anbefalinger

Bak og vær glad!

TEKS T THORA. NAG ELL

- Nå er det "på 'an igjen ". Det er helt sykt! Derfor oppfordrer jeg bakerne gang på gang: Bak brød!, sier en meget _

_ engasjert Edd i Eidsvåg som sikter til det han mener er lavkarbohysteriet

- Ikke begynn å late som om du er ernæringsekspert. Bak brød og vær ,' / glad. Drit i dette tøvet om lavkarbo. Ikke begynn å dytte gluten inn i ,' brødene for å etterkomme lavkarbohysteriet, sier Eddi Eidsvåg. I

Eddi Eidsvågs entydige råd til bakerne i forbindelse med lavkarbo-spørsmålet er klinkende klart : - Bak brød slik du alltid har lært å bake brød Slik vi lærte det av våre fedre, sier han.

- Men representerer lavkarbo en mulighet eller en trussel for bransjen?

EN DØGNFLUE - En mulighet. .. Slutt å tenke på lavkarbo. Bak brød og selg brød 1 Takke meg til. Jeg vil heller være feit enn å skulle måtte gå over til glutenfritt brød. Denne diskusjonen taper bakerne så lenge de går inn i den. Selg brød bakt slik bare bakerne kan bake brød. En bilselger selger da fortsatt biler selv om biler er livsfarlige i trafikken' Bakerne har ikke greie på dette med lavkarbo. Det de kan er å bake, og det aller viktigste i den situasjonen vi er i nå er at de har fokus nettopp på det de kan , mener Eidsvåg bestemt.

Han advarer bakerne mot å "dytte gluten inn i \ brøddeigene": ,

- La professorene holde på med sitt. De skal jo ha \ noe å leve av de også 1 Så kan bakerne fortsette å selge sine brød som de alltid har gjort. Og wienerbrød og kaker' Kutt ut å late som om dere er ernæringseksperter, sier Eidsvåg._____ -

- Tror du hele denne fokus på lavkarbo bare er en døgnflue7

- Ja, det er nettopp en døgnflue det er. Forrige gang det også var en døgnflue gikk jeg konkurs. Den gang hev mange bakere seg på, men så ble det heldigvis stille etter hvert, sier Eidsvåg og gjentar:

- Mitt klinkende klare råd er: Bak og vær glad 1 Hold deg til håndverket ditt. Lag deigen slik du alltid har gjort og slik vi har lært det av våre fedre. Da blir også bakeren glad, sier Eddi Eidsvåg.

Ida Synnøve Grini, Nofima

Ledertrioe n i Dynatec bestående av fra venstre

Henning So lberg, Josef Filtvedt og Kurt Pedersen

DAXNER TIL DYNATEC

Tysk-østerrikske Daxner er spesialister på komplette systemer for næringsmiddelindustrien. - Vi er veldig fornøyde med å ha fått Daxner som vår nye hovedleverandør av alt innen silo, dosering og styring, sier salgsdirektør i Dynatec Kurt Pedersen.

- Daxner har helt siden 1948 designet, utviklet og produsert systemer som gjør bakerier og andre næringsmiddelbedrifter av alle størrelser i stand til å optimalisere produksjonen og sikre førsteklasses kvalitet på sine produkter. Vårt felles produktspekter og know-how muliggjør tilpasning til det enkelte anlegg enten det dreier seg om bakeri eller annen næringsmiddelindustri, hevder Pedersen.

- Daxners produkter faller godt inn i Dynatecs produktportefølje og vil ytterligere befeste vår posisjon som totalleverandør av produksjonsløsninger ril matindustrien. Vårt mål er å utvikle og levere løsninger som gir våre kunder direkte og målbare resultater, det jobber vi for hver eneste dag, sier Dynatec-sjefen.

MUFFINS MED SMAK AV JUL

Enkelt og greit - og utrolig godt! Dette blir julens salgssuksess, mener BaKo som presenterer en muffins tilsatt pepperkakepulver fra Idun Industri.

Den har en deilig smak av jul. Pepperkakemuffinsen er coppet med !dun Krem.pulver tilsatt Rom aroma. Ønsker du variasjon er kremen nydelig med Pekan toffe aroma også. Bruker du Novacart panetrone form og pynter med en liten marsipanrose - begge fra BaKo - blir utseendet like lekkert som smaken, ifølge ne pressemelding baKo har sendt ut.

EUROPtN

I NTER S~

INTERNASJONAL FAGMESSE FOR BAKER , KONDITOR, IS-, SJOKOLADE- OG KONFEKTPRODUKTER

EUROPAIN

den eneste internasjonale fagmesse for baken, konditori og catering, hvor dine prosjekter blir til virkelighet!

På Europain finner du et produkttilbud som er tilj:?asset forbrukernes etterspørsel

• Mer enn 1 000 utstillere og merker, hvorav 750 på Europain , presenterer et stort utvalg av innovasjoner og produktløsninger. utstyr og maskiner. tjenester og innredning so111 kan sette gang i din forretning

• Området " 7 Trender ": Her finnes demonstrasjoner og praktiske rad som gir inspirasjon og veiledning

• Prestisjefylte konkurranser : - VM for bakere

- International Confectionery ' _ Art Competition -·

• Med SuccessFood so111 byr pa forbedrede løsninger til cateringbransjen.

blir Europain det største arrangement i sitt slag i verden

« The Success Road », et unikt og inspirerende "live" ~-, utstillingsvindu, som viser vellykkede forretningskonsepter V

Bestill ditt GRATIS ELEKTRONISKE ADGANGSKORT pa www.europain.com

3. -7. MARS 2012

Paris - Nord Villepinte FRANKRIKE I www europain com

Rekruttering en økende utfordring

TEKST THORA. NAGELL

- Hvis vi skal få ny rekruttering til yrket må også bedriftene stille opp, sier daglig leder

Terje Tidemann i OKRM Vestfold. - Inntil for få år siden hadde vi en stabil rekruttering til baker- og konditor-linjene, men de siste årene har vi helt klart opplevd svikt i Vestfold, både når det gjelder elever og læreplasser, sier han.

Opplæringskontoret for reiseliv, restaurant og matfag i Vestfold (OKRM) ble opprettet i 1996 nettopp med baker- og konditorbransjen blant initiativtakerne. Terje Tidemann har sittet som leder for kontoret i Tønsberg siden starten. Han registrerer at interessen for matfag har vært mindre de siste årene enn hva situasjonen var tidligere Med sviktende søkning har også rekrutteringsaktiviteten blitt en viktigere og viktigere del av jobben - Vi har helt klart problemer med rekrutteringen, sier han . OKRM Vestfold besøker og følger opp lærlingene ute i bedriftene. Kontoret dokumenterer opplæringen, administrerer hele ordningen og tar seg av papirarbeid slik at det skal bli enklere for bedriftene å ta inn lærlinger. OKRM driver også kurs og veiledning for bedriftene.

MER ATTRAKTIV - Vi hadde stabil rekruttering i baker- og konditorfagene inntil for et par-tre år siden. Så opplevde vi en nedgang På meg virker det som om det er en endring fordi det er usikkerhet i bransjen omkring situasjonen vis-a-vis dagligvarekjedene og som følge av økt import av halvfabrikata. I tillegg gjør inntak av utenlandske fagarbeidere at det kan bli vanskeligere å finne faglige ledere i bedriftene. Det at vi får færre søkere gjør jo selvsagt også sitt til at det blir færre lærlinger bedriftene kan velge blant.

- Hva er din oppfordring til bransjen7 - Hvis vi vil ha ungdom som skal velge yrket må også bedriftene stille opp med læreplasser Skulle utviklingen fortsette som nå vil det helt klart kunne gi problemer i fremtiden. Faren er at når elever på VG1 ser at det er få som får læreplass etter VG2 kvier de seg kanskje for å velge matfag. Hvis vi skal få til økt rekruttering må fagene og hele matbransjen fremstå som mer attraktiv. Jeg tror det er viktig at landsforeningene som rekrutterer fra samme VG1-retning - restaurant og matfag - samarbeider enda tettere. Videre er det kanskje på tide at en ser nærmere på om fagene innen restaurant- og matfag faktisk har fulgt med utviklingen i forhold til

produksjonsutstyr og metoder, sier Tidemann og fortsetter : - Vi samarbeider tett med Feed-prosjektet og det er veldig bra. Vi har tett dialog med prosjektleder Anne-Grete Haugen i Feed, men vi må bruke mer og mer tid på rekruttering. Vi besøker nesten samtlige ungdomsskoler i Vestfold og vi er på yrkesmesser. Akkurat i disse dager kjører vi et prosjekt vi kaller "Aktiv Yrkesdag" der elever besøker matbedrifter, skoler og får være med å produsere mat sammen med andre elever i matfagene. Etterpå får foreldrene være med å smake og de får også informasjon om fagene, bransjene og etter- og videreutdanningsmuligheter. Vi vet de er svært opptatte av disse spørsmålene. Innsatsen i forhold til rekruttering fra så vel opplæringskontor som skolenes side har heldigvis for Vestfolds del resultert i at vi, som kun ett av tre fylker, har økning i søkning til VG1 restaurant- og matfag inneværende år, forteller Terje Tidemann.

Når elever på VG1 ser at det er få som får læreplass etter VG2 kvier de seg kanskje for å velge matfag. Hvis vi skal få til økt rekruttering må fagene og hele matbransjen fremstå som mer attraktiv, mener Terje Tidemann i OKRM Vestfold.

portre:tte:t,

Det var enkelt å velge sommerjobben

TEKST THORA. NAG ELL

- Det er mange som har lurt, men jeg valgte å bli konditor helt frivillig. Ganske enkelt fordi jeg hadde veldig lyst til å bli nettopp det, sier Anette Dingtorp. Hun er, sammen med søsteren Linda, tredje generasjon i Råde Bakeri. Far Per er fortsatt sjefen, men Anette har nå overtatt personalansvaret for nesten 200 ansatte.

Anette Dingtorp, født Fredriksen, er tredjegenerasjon i Råde Bakeri, men understreker at hun valgte yrket ut i fra interesse, og ikke fordi hun "måtte·.

RASKE

1. HVILKEN KAKE VELGER DU PÅ BURSDAGEN DIN?

Jeg er veldig svak for marsipankaken vår, men pasjonsfruktmousse, som lages her hos oss, er nok største favor itten.

2. HAR DU ET BARNDOMSMINNE KNYTTET TIL ET BAKVERK

ELLER KAKER?

Jeg husker godt strøkavringen vi laget, men som ikke lages lenger. Og at vi brettet brukt emballasje fra returvarene

3. HVA SPISER DU TIL LUNSJ?

Det er noe så "kjedelig" som et par brødskiver i kantina.

4. HVA ER DET BESTE DU VET Å SPISE?

En god, saftig biff med råstekte poteter, soppstuing og peppersaus.

Toppet med et godt glass rødvin 1

5. HVA VELGER DU; GROVT ELLER HVITT?

- Og dermed står fjerde generasjon klar til å overta en dag?

- Hvis de velger det så er det jo hyggelig. Malin hjelper til litt allerede, men vi pusher absolutt ikke på på noensomhelst måte. Dersom de skulle velge å gå samme vei som meg så skal det skje utelukkende fordi de har lyst, understreker Anette

Råde Bakeri ble grunnlagt i 1933 og i 2007 ble det bygget et helt nytt bakeri.

NYTT BAKERI - Dersom vi skulle henge med videre var det helt nødvendig. Vi har etter hvert bygget opp med store leveranser til dagligvare i tillegg til at vi har hele 12 utsalg De Aeste av dem ligger i Østfold-byene foruten at vi har tre litt mer ut i distriktene i Østfold. Gjennom Din Baker leverer vi til NorgesGruppen. Vi har hatt en jevn og fm utvikling i alle år. Vi har dessuten satset sterkt på konditor-siden selv om det gjerne koster en del. Vi har dyktige folk der som lager gode og ettertraktede kaker og som derfor også har bidratt til at vi har skaffet oss et godt merkenavn her i fylket, sier Anette Dingtorp.

- Og hva gjør du når du ikke er på jobb?

1 - Da er det først og fremst familien som gjelder. Familien og venner Grovt.

Dessuten forsøker jeg å trene litt og da hender det jeg låner bikkja til 1 søsteren min som jeg går turer sammen med, smiler Anette Dingtorp

• i Råde Bakeri.

Anette Dingtorp (42), født Fredriksen, er sammen med søsteren Linda Fredriksen og far Per Fredriksen grunnfjellet i solide Råde Bakeri. Helt siden bakeriet ble grunnlagt av Ole, Pers far og Anettes bestefar, har bakeriet vokst jevnt og trutt og er i dag en stor bedrift med hele 12 utsalg i Østfold-byene, samt med leveranser til Din Baker og NorgesGruppen.

- Da jeg vokste opp bodde vi i andre-etasjen over bakeriet, og dermed var det ganske naturlig at søsteren min og jeg fikk scor nærhet til bakeriet. Mamma og pappa bodde jo på jobben, og så snart vi var i stand til det var vi med i pakkingen, for eksempel. Det var enkelt å velge sommerjobben, smiler Anette som ganske naturlig valgte å følge i foreldrenes fotspor.

200 ANSATTE - Jeg valgte å bli konditor. Det er mange som tror at jeg gjorde det fordi jeg "måtte", men det er helt feil. Jeg valgte å bli konditor rett og slett fordi jeg hadde lyst til det og fordi interessen for faget alltid har vært veldig stor.11991 hadde jeg gått først ett år i lære hjemme, men valgte da å ta et år utenfor familiebedriften for å få nye impulser utenfra.

Valget falt på Jensens Bakeri i Larvik. Senere tok Anette fagbrev også som baker og deretter ble det mange år i produksjonen til hun for bare ett år siden valgte å gå over i personaladministrasjonen . - Vi er nesten 200 ansatte nå så det blir dermed en stor og omfattende jobb. Det er også veldig spennende. Selv om det er en krevende jobb gir det meg mer normalarbeidstid, men det hender jeg fortsatt tar et tak i produksjonen dersom det er nødvendig, sier Anette som er gift og har to døtre, Malin på 15 og Caroline på 11 år.

Etter mange år i produksjonen har Anette Dingtorp nå overtatt som personalansvarlig for en stab på nærmere 200 ansatte i Råde Bakeri . Her med yngstedatteren Caroline.

'8>

Med ost og kjøtt i svingene &J

TEKST HANS HELGE R.AAE OLSEN OG TOM

CHR.JOHANNESSEN,

NOF IMA FOTO: HANS HE LGE RAAE OLSEN

I BK 5/11 skrev vi om et pågående arbeid med produktvarianter for bakerbransjen som inneholder blant annet ost og kjøtt. Bakverket kan enkelt produseres av både håndverksbakere og industribakere med eksisterende produksjonsutstyr. Siden den tid har vi jobbet videre med produk-.:ene og vi har fått Tine ln!;r-ediens med på laget. Dette samarbeidet har medført at flere forsøk både i stor og liten skala har vært mulig. Vi har således prøvd produktet ut i bedrift og har gjennomført en markedsundersøkelse.

PRODUKT

Bakverket er basert på en kjevlet gjærdeig. Deigen er lett å håndtere under oppslag, lett å spise, men det viktigste er kanskje at den holder seg godt etter steiking I motsetning til en alminnelig gjærdeig, rik eller mager, blir denne ikke tørr. Deigens tekstur gir en behagelig munnfølelse - den holder seg myk og er kort i bittet.

UT VIKLING

Vi har gjort adskillige forsøk med deig og smaksretninger og har havnet på tre var ianter som inneholder storfekjøtt, kylling, ost (Snøfrisk), grønnsaker, sopp og krydder.

PRØVEBAKING I STOR SKALA

Bakverket produseres som skillingsboller eller wienersnegler på et kjevleanlegg. Deigleiven som er kjevlet ut i bredde 40-50 cm fylles med ostesaus, kjøtt og krydder etter ønske

Vi strøk ut ostesausen med palett og strødde krydder, kjøtt med mer på bandet. Krydderet kan evt. blandes i ostesausen for å sikre rett mengde og en arbeidsoperasjon mindre. Det vil være en måte å gjøre det på når rett smak og råvarekombinasjon er bestemt.

Utstyret på kjevlelinja vil både kunne fordele ostemassen, strø og rulle sammen som t il skillingsboller Produksjonens størrelse vil bestemme graden av automasjon på anlegger.

KJØTT, KRYDDER OG OST

Smak er en subjektiv kvalitet og det er umulig å lage et produkt som alle liker. Derfor åpner dette produkt for atskillige individuelle tilpasninger Kjøtt, fjørfe, fisk, ost, krydder, sopp, vegetar og hva man måtte ha av ideer.

Noen vil kanskje hevde at det hadde vært en fordel med konkrete løsninger. Men vår erfaring er at med større fleksibilitet har alle muligheter til å være med. Finne en egen løsning og være kreativ

VARMEBEHANDLING AV KJØTT

Kjøttdeigen i forsøksproduksjonen ble varmebehandlet på vanlig måte i stekepanne for senere avkjøling.

En mer aktuell måte for et bakeri er en varmebehandling av kjøttråvaren i convection ovn med damp eller ren varmebehandling i tralleovnen til 72"C.

Det mest aktuelle er sannsynligvis å få en kjøttbedrift til å gjøre jobben med tilsetning av eventuelt ønsket krydderblanding i kjøttdeigen.

MARKEDSUNDERSØKELSE

Markedsundersøkelsene er gjennomført i to stadier Den første for å gi forbrukerinformasjon som input til det videre utviklingsarbeidet. Respondentene fikk et spørreskjema med enkle spørsmål knyttet til smak, konsistens og utseende.

Den andre undersøkelsen var senere og ble gjennomført i et kjøpesenter med 130 respondenter.

Responsen fra de som smakte var entydig god. På en skala fra 1-10 lå et gjennomsnitt på 7-8. Deigen i bakverket fikk spesiell god respons.

HVORDAN SKAL DET ENDELIGE PRODUKT SE UT OG SMAKE

Det er ikke å legge skjul på at enkeltpersoner i vår markedsundersøkelse får pizza-assosiasjoner når de ser og spiser produktet. Ivår storskalaproduksjon valgte vi å steke produktene rett på bakepapir og derfor kunne det ligne det som mange kaller for "pizzasnurrings". Hvis man lager dette produktet med de råvarene som er tilgjengelig fra før til pizza (pizzasaus, skinke i strimler osv), ja så blir det en "pizzasnurrings".

Våre intensjoner er å skape et nyrr produkt med en hele annen struktur og smak Bruk derfor fantasien og finn helt andre gode smaker som skiller seg positive ut. Krydder får du i mange ulike varianter - vi valgte fra 62 varianter i katalogen til Corneliussen *).

Vi anbefaler at produktet bakes i en fleixpanmarre f.eks 1399-El0 (4x10 cm). Den formen gir bakverket et helt annet utseende. Man kan selvfølgelig også velge en form som er lavere og med større radius Vi har valgt deigvekt på 100-lS0g.

KONKLUSJON

Derre produktet har fårr positive tilbakemeldinger på grunn av av den unike deigen som er brukt. Deigen til produktet har egenskaper som gjør den meget gode egnet og er god å spise. I markedsundersøkelsen var responsen generelt god.

Konseptet her åpner muligheter for bakere til å lage nye produkter med mange ulike smaksretninger. Bakverket lages av lett tilgjengelige råvarer og kan gå rett inn i enhver produksjon uten store investeringer.

Velges vår anbefaling om å steke i flexipanmatter vil dette være eneste investering for å komme i gang Tine Ingrediens vil stå til disposisjon m h t resepter og prøvebaking

Lykke til med bakingen'

Kontakter: Resepter og prosess, Arne Larsen Tine Ingrediens eller H H.Raae Olsen, Nolima Krydder og behandling av kj øcrpølsemakermescer Tom Chr.Johannessen, Nolima ') Arne 8. Corneliussen AS, www:abcorneliusen.no

W'I/W BROO()GKORN NO

< Torunn Nordbø, daglig leder.

Sterkere fokus på skole og ernæring i 2012

Julen står for døren og et nytt år nærmer seg raskt. Jul er en hyggelig tid for oss i Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) . Det er den største bakehøytiden, og butikker og bakerier bugner av brød og julebakst av al le slag. Ukeb ladene og media er også fylte av bakestoff Akkurat slik vi vil ha det. OBK har jobbet med julestoff lenge, i mange måneder faktisk Og det er morsomt å få gjennomslag og få synliggjort bake- og kornbransjen på en så bred plattform som julen gir mulighet for.

Men etter at julefeiringen er over venter et nytt arbeidsår for oss i OBK Høsten 2011 har medført noen endringer for OBK , en av våre eiere har signalisert at de ikke lenger har mulighet til å stå som bidragsyter. Det positive opp i dette er at de andre eierne av OBK står støtt bak virksomheten.

Dessverre medfører eierendringen redusert ressurstilgang for OBK Det vil få konsekvenser for hvordan og hva vi kan arbeide med. Vår konklusjon er at vi må jobbe enda smartere og mer effektivt enn før Vår målsetting er å være en verdi-skapende medspiller for bake- og kornbransjen , og det skal vi klare, selv med mindre ressurser

Opplysningskontoret for brød og korn sto bak både brødkampanje i butikk, ny brødundersøkelse og opplysnings- og orienteringsløp i forbindelse med Verdens brøddag 2011.

Det som er fastlagt skal være satsingsområdene for OBK neste år er:

1. Skole

2. Ernæring

3. Synliggjøring av bake- og kornbransjen

Skole er et viktig satsingsområde, og det er selvfølgelig nært knyttet opp mot satsingsområdet ernæring. For å lykkes i skolesatsingen må vi være etterrettelige og innovative. Mye av kostholdsvanene blir lagt i ung alder, det derfor viktig at skolen har kunnskap og evne t il å formidle denne på en positiv måte i forhold til vår bransje. OBKs bidrag i dette blir å skaffe etterrettelig informasjon, fakta og å bidra til innovative måter å kommunisere på og formidle på. Vi har derfor satt utvikling og implementering av et nytt skoleprosjekt som et av våre hovedtiltak neste år.

Ernæring er et område som vi må være sterke på Media er fylt av "ernæringsstoff", og det står i hermetegn med vilje Det er få områder det er så mange "eksperter", selvoppnevnte "eksperter" og så mye villedende informasjon som på dette området. OBK har valgt å basere sin kostholdsinformasjon på de oppdaterte offentlige kost hol dsrådene. Og det har vi gjort av en viktig grunn: Disse rådene bygger på mange, store og omfattende studier, og ikke som for en god del av det de andre "ekspertene" legger til grunn, enkeltstu d ier eller til dels udokumenterbare påstander Vi er som et opplysningskontor avhengig av troverdighet.

Synliggjøring av bake- og kornbransjen er vårt tredje store satsingsområde. Her jobber OBK med flere kanaler og flere virkemidler Vår websatsing går videre og verden blir mer og mer d igitalisert Vi må være sterke på denne arenaen, og utvide vår satsing. Apps er det nye moteordet, sosiale medier et annet. Men det er mer enn ord, det er en virkelighet vi må forholde oss til. Utover det digitale er PR, oppslag i med ier viktig og en meget kostnadseffektiv måte å være synlig på

Til slutt: OBK må være en troverdig og solid leverandør av fakta og kunnskap til alle som har betydning for vår bransje. Slik påvirker vi best, til det beste for verdiskapningen i bransjen

Ha en god jul og et riktig godt nytt år 1

Den perfekte partner!

Med AQUAMIX fra VMI får deigene et optimalt vannopptak. Maskinen er utviklet for å dekke alle deiger fra en løs chiabatta-deig til en fast wienerdeig. Når vannet er riktig tatt opp unngår man klining i oppslaget og sikrer et saftig sluttresultat.

Maskinen har trinnløs hastighet og programvalg for optimal behandling av alle typer deiger. Med AQUAMIX fra VMI vil resultatet bli like godt hver gang. Det beste valget for de fleste oppgaver i Norske bakerier

Ta kontakt for et referansebesøk!

Tor Egil Slaatsveen og Hans Kristian Engen Mesterbakeren avd. Stange.

Kjempefornøyd!

Vi har benyttet Foodtech på prosjektering og Levering av utstyr til vårt nye bakeri og VM! eltemaskiner.

Det har vist seg som et meget godt valgfor oss!

Verdens beste pepperkakeby

TEKST THORA. AGELL

- Dette kødder vi ikke med, som vi sier i Bergen. Pepperkakebyen i Bergen er den beste pepperkakebyen i verden. Det er tre ting vi ikke kødder med her og det er Brann, buekorpsene og Pepperkakebyen, sier Trond Helge Nyegaard i Baker Brun.

Tradisjonen tro leverer Baker Brun hele 600 pepperkakehus til Pepperkakebyen i Bergen - også i år. I tille,gg ril utallige medaljer barna i Bergen kan pynte , ,

__ seg med og g~e seg over.

... ' ' , - Dessuten lager vi pepperkakehjerter med Pepperka,~.', kebyens logo på Alt skjer i vante og kjente former og \ i god tradisjon, sier Baker Brun -sjefen med glimt i \ øyet.

, I - Og byen bl ir større og større for hvert år som I går7

/ 1 Trond Helge Nyegaard er klar i sin tal e: - Det e r tre ting vi / ikke kødder med i Bergen; Brann, b uekorps og Pep perkakebyen, sier han

- Vi leverer 600 pepperkakehus som i ~or og som vi har gjort de siste årene, men jeg har absolutt en følelse av at det er stadig flere som gjerne vil delta med sine bidrag. Og da er det hus i alle mulige former - alt fra Grieghallen til barnehager

Åpningsseremon ien for byen var den 25 november og det er alltid en stor festdag i Bergen.

- Ja, vi har alltid en stor fest med musikk og stor festivitas hver gang byen innvies

- Så Pepperkakebyen i Bergen er verdens beste pepperkakeby også i år7

- Åja, det er det ingen tvil om , smiler Trond Helge Nyegaard

Jul fra juni til desember

TEKST THORA. NAG ELL

Hos Kakemesteren på Åmli varer ikke jula fra jul til påske, men fra juni til desember. - Vi baker fem sorter; goro, krumkaker, bordstabel, berlinerkranser og serinakaker. Det er hektiske tider og det går i 7 /24 - sju dager i uka og 24 timer i døgnet, sier daglig leder Elizabeth Folgen som kan puste ut i slutten av november i det julestria begynner for de aller flest av oss andre her i kongeriket.

I år selger Kakemesteren sin kjente røde metallboks Åmli Premium, med "Åmli s 5 sorter''. på alle Meny-butikkene, og det er kanskje en av grunnene til at de har han en hyggelig omsetningsutvik ling denne høsten.

- Boksen har vist seg å være veldig populær blant eldre og yngre som gjerne vil slippe å bake selv, men som samtidig ønsker kva litetsbakst. Vi bruker ferske egg og smør i våre produkter Dene skal smake hjemmebakt, understreker Elizabeth Folgen

- Vi baker alle de fem slagene og begynner allerede i juni med de mest holdbare sortene Det går svært mye i krumkaker og også i goro Og bordstabel er blitt mer og mer populær, forteller Elizabeth Folgen som selv ikke visste hva bordstabel var ' før hun begynte hos Kakemesteren på Åmli

HOVEDLEVERANDØR - Nei, jeg gjorde fa ktisk ikke det. Det er en kake -en "pinne" - med mandelmasse på toppen. Den er veldig god og absolutt å anbefale, smiler hun Hun forteller videre at leveranser til storhusholdninger er veldig verdifull for hennes bakeri:

- Ja, vi har vokst godt og er i dag hovedleverandør av førsteklasses julebakst til det norske markedet, og det er vi veldig glade for. På slunen av vår julesesong i november/desember leverer vi også til en lang rekke andre bakerier over store deler av landet, fra Finnsnes i nord til Søgne i sør.

- Og utviklingen er bra 7

- Ja, den er veldig bra . Når det er spørsmål om å kjøpe julebakst ønsker folket det beste; vi nordmenn er veldig glade i våre juletradisjoner, men vi ska l samtidig prestere så mye i hverdagen Hvis folk får muligheten til å kjøpe krumkaker og berlinerkranser som smaker som mormors, så er valget tydeligvis enkelt for stadig flere, smiler en fornøyd Elizabeth Folgen

Åmli Premium, med "Åmlis S sorter", selges på alle Meny-butikkene over hele landet, og det er kanskje en av grunnene til at kakemesteren har hatt en hyggelig omsetningsutvikling i høst.

Jula kommer tidlig hos Kakemesteren på Åmli der det går unna i fem sorter hjemmebakte julekaker.

Lavkarbo er i vinden som aldri før, og etterspørselen etter litteratur om temaet likeså. Med den tredje utgivelsen i suksesskonseptet « Frisk med lavkarbo » har totalopplaget nådd hele 100.000. Bak de tre titlene som er

berg. På "Frisk med lavkarbo - Frokost og lunsj" har hun med seg kostholdsveileder Birthe Storaker.

Frokost og lunsj er utfordrende måltider for mange som ønsker et lavkarbokosthold. Nå kan du, ifølge forfatterne av boken, lage både deilig og sunn frokost og lunsj "uten å måtte ty til de evinnelige brødskivene eller den kjedsommelige kornblandingen".

lAVURBO

FROKOST OG LUNSJ

Boken «Frisk med lavkarbo - Frokost og lunsj» inneholder nye og annerledes oppskrifter til dagens første måltider. Her presenteres alt fra grøt, lavkarbobrød, kjeks, vaAer, syltetøy og sjokoladepålegg til sandwicher, paier, supper, salater, kyllingnuggets og pizza.

Alle oppskriftene er korn- og glutenfrie, og uten tilsatt sukker og gjær. I tillegg til bokas 50 oppskrifter får du vite alt du trenger om hva lavkarbokosthold egentlig er. Innkjøpsguide er også inkludert, med ingredienser og tips til oppbevaring av niste. Hver oppskrift er illustrert med fotografier.

Uansett hva man måtte mene om fenomenet er dette sikkert nyttig lesning, også for bakere!

God jul

Jeg gleder meg til jul. Det er tiden for å dyrke de viktigste elementene i tilværelsen. Det er tiden da familie samles. Jeg setter pris på familiemiddagene. Jeg setter pris på sene frokoster som strekker seg langt inn i lunsjtiden, såkalt brunsj. Det er hyggelig når barn og barnebarn kommer på besøk og når vi får til et fredelig og godt samvær. Det er kvalitetstid. Jul er tiden for selskap med venner, samling rundt god mat og drikke, gode samtaler, sang, latter og glede. Men også en rolig stund i godstolen med boka som jeg fikk fra tante Marit, gir fred i sjelen. I julehelga prøver jeg å komme meg ut i skog og mark. Enten en fredelig fottur langs sjøen eller en gnistrende skitur i Nordmarka.

Jeg tenker og drømmer og gleder meg. Det er disse kvalitetene jeg gjerne vil få til, og erfaringsvis så klarer min kone Kjersti og jeg det ganske bra. Men jeg må likevel tilstå at det er ikke hver jul vi klarer å få alle drømmene til å gå i oppfyllelse. Det er en utfordring å gire ned og å finne roen. Spesielt tatt i betraktning alt det man ønsker å få tid til. Det er som en sa engang: Prøver man å få i både pose og sekk, så får man posen over hodet og sekken rundt beina . Men jeg planlegger og forsøker så godt jeg kan. Fordi, en god jul er viktig.

Jul er tradisjon. Det er ett fast element i en tid med mange endringer. Ikke minst skjer det mye i storpolitikken. Se finansproblemene i flere europeiske land. Det er tøffe situasjoner i mange araberland. Alt er heller ikke på strekk i USA for tiden.

Norge har hatt sine ting den siste tiden. Vår bransje har hatt et ekstremt lavkarbokjør i løpet av året. Det har for øvrig bakerne taklet meget bra, etter mitt syn. Dessuten er salget av Bakers nylig avklart. Den største dagligvarekjeden har kjøpt den største bakeribedriften. Resultatet var ikke spesielt overraskende, men det blir forskyvninger i bransjen og naturligvis nye utfordringer for mange.

Men julen kommer, tradisjonen tro Familie og venner skal samles rundt god mat og drikke, og blant annet 7 kakeslag og 7 brødslag. (7 brødslag er for øvrig et utmerket forslag fra Opplysningskontoret for brød og korn) Det er i "ens egen lille verden", blant familie og venner, man henter energi, styrke og pågangsmot til å møte de store ytre utfordringene. De utfordringene må man ta. Men først skal vi alle nyte julen. Og jeg mener det er vel fortjent. I hvert fall kan jeg si det til dere jeg kjenner i bakerbransjen. Mange jobber mye. Flott innsats.

Med dette vil jeg ønske alle en velfortjent, lavkarbofri og fredelig god jul sammen med familie og gode venner, og med mye god mat og drikke

( Anders Vangen

Sylvester Graham ( 1794-1851) var en amerikansk presbyterianerprest som preket avholdenhet, bruk av fullkornmel og vegetarianerkosthold. Han sammenlignet mennesker ned orangutanger og konkluderte med at vegetarmat var naturlig for begge primater.

Graham hadde mange hengivne tilhengere, kjem som "Grahamites", som slavisk fulgte prinsippene hans om måtehold, seksuell avholdenhet, renslighet og vegetarisme. Han var så berømt ar tusenvis av tilhengere kom for å høre hans foredrag om "riktige" leveregler

Graham hevder ar befolkningen i New York var sterkt svekker av dårlige matvaner og er usunc storbyliv slik ar de ikke var motstandsdyktige hvis der skulle oppstå epidemier. Graham var ikke bare motstander av alle former for alkohol, men også re, kaffe og tobakk.

Han fordømte urbane bakere som brukte "raffinert" mel uren skall. Dette ga brød uren ernæringsmessig verdi, mence Graham som også raste mor bruk av melk fordi kyrne ble fårer av avfallsprodukter fra landbruker.

Sylvester Graham er i dag mest kjem for sin oppfinnelse av Graham-brødet. Der var sannsynligvis bekymring for egen helse ar han ble inceresserr ernæring.

Han gikk ikke bare inn for bruk av hel hvete i brød, men talte sterkt for at folk måtte ligge på harde madrasser og ha åpne vinduer på soverommet. Han talte varmt for frisk frukt og grønnsaker, rene drikkevann og muncerher ved måltider. Og han var sterk motstander av onani siden han mence der kunne gjøre menn syke. I sitt "Foredrag ril unge menn" i 1834 hevdet han ar onani var misbruk og forurensing av egen kropp , Graham meme de fleste helseproblem kunne være knyttet til onani:

Den som onanerte ville få "en kropp full av sykdom, er sinn i ruiner, og den avskyelige vanen ville gjøre menn til tyranner og de kunne ende opp som djevler av mørker."

Selv om de færreste i dag har særlig rro på Grahams dommedagsprofetier er Graham-brøder fortsatt høyst levende. Graham-brød skal inneholde både fin og grov sammalt hvete, hvetemel og hvetekli.

(Kilde: Wikipedia, matoppskrift no, bakeverksred.no, kakemonsen no)

ISluttproduktet blir ikke bedre enn råvarehåndtering og produksjonsprosess legger til rette for. DYNATEC skreddersyr i samarbeid med Daxner blant annet:

• Lagringssystemer

• Transportsystemer

• Doseringssystemer

• Veiesystemer

• Fordeig- og surdeigsanlegg

• Styringssyslømer

RENESSANSE FOR KAFFE-BRENNERIER

KILDE AP~R ITIF

Kaffebrennerfaget, håndverket og ikke minst de små brennemaskinene har fått sin store renessanse Mangfoldet er stort: Noen brenner tre til fire kilo en gang i blant, andre går halvindustrielt til verks, men har valgt å kombinere kaffebar og mikrobrenneri, mens andre igjen satser bare på brenning. Nå skulle man fristes til å tro at dette var et Oslo-fenomen, men det er bare delvis sant. Først ute var lntershop i Bodø i 1986.

Tl AR MED SJOKOLADEFESTIVAL

KILDE BREAD & CAKES

For tiende gang ble Chokoladfestivalen arrangert på Nordiska Museet i Stockholm i høst. I år var det rundt 50 utstillere som sammen med arrangører og innbudte gjester bød på tre dager med sjokolade, inspirasjon og konkurranser. Tilsammen var det 15 400 besøkende på årets festival.

EN KOMET PA SURDEIGS-HIMMELEN

KILDE BREAD & CAKES

Sara Wennerstrom er journalisten som på under ett år gikk fra å være prosjektleder i et kommunikasjonsbyrå til å åpne sitt eget steinovnsbakeri i Halland. Hun startet uten noe kontaktnett i distr iktet, uten bransjekunnskap og uten noen formell bakerutdannelse, men med en stor porsjon entusiasme og en brennende interesse for baking.

Etter ett år er Solhaga Stenugnsbageri blitt en knallsuksess som serverer kundene syv sorter brød hver dag, blant annet både frukt- og nøttebrød som har vist seg å bl i enormt populære.

- Derre er ikk e et hobbyprosjekt. Jeg har hatt høye ambisjoner fra dag 1, sier Sara Wetterstr6m som innrømmer at det har vært et røft år arbeidsmessig sett, men samtidig et år med veldig mye moro.

TØFT A BLI KONDITOR

KILDE BREAD & CAKES

Fire dagers arbeid i konditoriet fra klokken 06.00 til 16.30. Og en dag i tillegg da arbeidstiden er til klokken 19.00. Pluss en dag med teoretisk undervisning på skolen

Det er opplegget for studentene ved konditorfagskolen St. Gallen i Sveits. Utdannelsen varer i tre år, men når du er ferdig har du fått en av verdens beste utdannelser innen faget, forteller svenske Philip Koerffer som nettopp er ferdig på skolen og fikk jobb umiddelbart etterpå som confisseur - eller sjokolademester - i alpinbyen Zermatt.

SVENSKENE STJELER MEST

KILDE BROD

Svenskene stjal for 6.4 milliarder svenske kroner i fjor. Det utgjør 1,4 prosent av alle handelsvarer og det plasserer svenskene høyest på svinnlistene i Norden og over gjennomsnittet i Europa, ifølge Checkpoint Systems Blant matvarer var det ost og kjøtt som hadde det største svinnet i form av tyveri

- Det er folk som benytter seg av but ikkene som kjøleskap og gir blaffen i å betale for varene. Det er også organiserte bander som stjeler. Sjokoladekaker og Nescafe er varer der finnes er andrehåndsmarked for og som folk som stjeler kan selge videre, sier lea-sjef Orjan Josefsson som også forteller at der er bander som regelrett tømmer hele avdelinger for varer og selger varene videre

KAN JOBBE OVER HELE VERDEN

KILDE BROD

- Hvilket internasjonalt yrke jeg har valgt! Brød og bakverk produseres jo overalt på jordkloden og det finnes virkelig ingen grenser. Jeg gleder meg til å foresette å reise verden rundt og arbeide som baker i ulike land slik at jeg kan lære meg baker- og konditorkulturen fra mange verdensdeler Jeg tr ives veldig godt her i New Zealand akkurat nå både på min arbe idsp lass Swedish Bakery & Cafe og med livet mitt her i byen Nelson.

Det er svenske Filip Olsson som forteller dette Han tok utdannelsen sin på Yrkeshogskolan i Stockholm og ved Ronnowska-skolen i Helsingborg Senere har unggutten prakt is ert i Sverige og akrer og dra verden rundt som baker i mange land.

FLERE VIL BLI KONDITOR

KILDE BROD

Interessen for konditorfaget er sterkt økende i Sverige og det resulterer i at flere også vil bli konditor. Antallet søkere til faget er sterkt stigende, forteller Gunilla Blomquist ved Arla Foods. Hun har ansvaret for den årlige konditor-rapporten som også viser at der er flere gjester på svenske konditorier og ar gjennomsn ittsalderen for dem er synkende

Unge og bevisste konsumenter besøker i stadig økende grad konditoriene. Og de vil ha svenske klassikere, men i ny innpakning som er lokalt produsert og har en renere smak.

IA-bedrift? Få tilskudd fra Nav

TEKST THORA. NAGELL FOTO VEST VIND MEDIA

- Er du IA-bedrift har du gode muligheter for å få tilretteleggingstilskudd fra Nav. Ring meg og jeg hjelper gjerne, sier Anne Brit Slettebø i NHO Mat og Drikke. - Vi har mange, gode erfaringer med innføringen av tiltakene og vi har fått uvurderlig hjelp av Anne Brit, sier Per Christian Samson.

------- Anne Brit Slettebø er fagansvarlig for HMS i NHO Mat og Drikke, og hun tar mer enn gjerne i mot henvendelser fra fiere i bransjen som kunne tenke seg å benytte seg av ', de mulighetene som ligger i det å være IA-virksom', het.

- Som IA- bedrift har du undertegnet en samarbeidsavtale med det lokale Nav Arbeidslivssenter. Denne avtalen gir tilgang til tjenester og virkemidler forbeholdt IA-virksomheter. Hensikten er se lvsagt å få ned sykefraværet. Bedriftene kan blant annet få tilretteleggingstilskudd Akkurat det har Samson , benyttet seg av, og det med hell. Dette gir signaler om at det er positivt å være en IA-bedrift, sier Anne Brit Slettebø.

UVURDERLIG HJELP Slettebø er advokat og rådgiver på dette feltet i NHO Mat og Drikke:

- Jeg vil gjerne at fiere skal bli IA-bedrift og benytte seg av de tilskudd det innebærer. Jeg synes det er fiott om representanter i bransjen tar kontakt. Jeg er ganske sikker på at de som gjør det vil oppleve det hele som en svært positiv ordning, sier Anne Brit Slettebø

W B . Samson valgte å sette i gang med søknader for tilretteleggingstilskudd og underveis i prosessen fikk de verdifull hjelp nettopp fra Anne Brit Slettebø:

- Ja, den hjelpen har vært helt uvurderlig og jeg anbefaler absolutt alle andre å gjøre det vi har gjort, sier Per Christians Samson. Han forteller videre at deres vurdering nå er at de tiltakene de har gjort fungerer veldig bra:

- Vi har fått en egen kontaktperson i Nav og vi har fått tilskudd for å sette i verk tiltak for å bedre arbeidsmiljøet for en gruppe ansatte. Det dreier seg om avsug i forbindelse med melstøv ved elting, oppveiing og silotømming, forteller Samson som ikke er sikker på om han kan gå ut offentlig med hvor store pengesummer de har mottatt:

- Men det jeg kan si er at det har vært verdt innsatsen vi har gjort for å få dette i stand, sier han.

MINDRE SYKEFRAVÆR - Har dere registrert mindre sykefravær etter at dere satte i gang med disse tiltakene?

- Det er vanskelig å måle konkret om tiltakene i seg selv har bidratt til lavere sykefravær, men på sikt er jeg ikke i tvil om at det vi har gjort vil bidra til mindre sykefravær. Og dessuten også kanskje til å redusere utvikling av allergier

- Da dere søkte fikk dere først avslag. Hvorfor det?

- Vi søkte og trodde at alt var i orden, men så viste det seg at det var en del formelle feil i søknaden vår. Vår lærdom er at det er viktig å sette seg godt inn i saken før man sender søknaden, og derfor anbefaler jeg på det sterkeste at folk rar kontakt med Anne Brit Slettebø. Hun kan dette ut og inn og har gitt oss helt uvurderlig hjelp, sier Per Christian Samson.

W. B. Samson , med Per Christian Samson i spissen, har fått tilretteleggingstilskudd fra Nav: - Det har absolutt vært verdt innsatsen, sier han og anbefaler andre å gjøre det samme.

AKTIVITETSKALENDER 2012

Munchen, Tysk land www.iba.de

Exporama, Hellerudsletta

Tilbakeblikk på bransjen

NORSK BAGERTIDENDE NR. 10, 1911

ABONNENTERNES ANTAL

Det er med glæde, redaktionen idag kan meddele, at abonnentantallet inden Kristiania bagermestre er steger betragrelig; vi ser deri et godt varsel, idet kollegaer mer og mer har forsraaelsen af nytten af at holde Bagertidende. De faa bagermestre, som endnu ikke er abonnenter, bør nu regne sig. det koster jo kun kr 2,40 pr aar, denne sum tjenes nok op mange gange kun ved at følge vore markedsnoteringer med fornøden opmerksomhed

BAKER• KONDITOR NR . 11, 1986

NORDEN - HER KOMMER VI

Vestlands -Lefsa er i løpet av de 25 årene den har vært i markedet, blitt et begrep Ikke bare i Norge, men også ute i det store utland Det er bedriften Bøe Lefsebakeri utenfor Bergen som produserer salgsuksessen, og nå skal den trad isjonsrike lefsa danne grunnlaget for nye markedsframstøt - denne gang som Kaffebrød - på det nordiske markedet. - Vi forventer oss mye av produktet, sier Arne Kaihagen , administrerende direktør i AS Nordtraders LTD bakeriets salgskontor.

NORSK BAKERTIDENDE NR.10, 1961

FEMDAGERS BAKERIUKE I

TYSK FJERNSYN

Hos en dansk kollega finner vi en beretning om at tysk fjernsyn for ikke så lenge siden hadde tatt opp et problem til debatt, som var av like stor interesse for bakerne og deres kunder, nemlig spørsmålet om femdagers uke

Denne arbeidstid griper mer og mer om seg, og den er allerede gjennomført i deler av den ryske industri. Dette gir seg utslag utover de berørtes egen krets, og det merkes også i markedet for arbeidskraft, for det er ikke mer enn rimelig at folk søker til de yrker som gir mest fritid.

BAKER• KONDITOR NR 12, 2001

SAMHOLD OG EKSPANSJON

Det har være en bemerkelsesverdig økning i medlemstallet innen Din Baker AS det siste året. Siden februar har det blitt 15 nye medlemmer slik at antallet medlemmer nå er 63 Derfor var det en optimistisk forsamling som den 14 november awiklet ekstraordinær generalforsamling på Clarion Hote! Oslo Airport, Gardermoen

Therese Hansen ny NoBaKo-leder

TEKST THORA. NAG ELL

Ulf-Tore Larsen gikk av som formann i NoBaKo og overlot posten til Therese Hansen under årsmøtet i Bodø i høst. Hennes far ledet foreningen fra 1995-1998.

Årsmøtet ble avholdt i strålende vær i dagene 2 -4. september.

På derre årsmøtet var der ni bakerier som var representert. Bortsett fra vanlige årsmøtesaker jobber foreningen også med rekruttering mor bedrifter, kartlegging av lærlinger og mor skoleverker, slik ar både lærlinger og bedrifter kan få en oppfølging på utdanningssituasjonen i landets tre nordligste fylker.

NoBaKo har lager en presentasjonsfolder hvor de presenterer foreningen, sitt arbeid og medlemmene.

- Vi er veldig opptatte av å få ril en rekruttering av nye medlemmer og vil jobbe målrettet mor potensielle med lemsbedrifter og enkeltpersoner som jobber i eller rundt våre mangfoldige yrker, sier Ulf-Tore Larsen fra Bakehuser Nord-Norge.

Avtroppende formann Ulf-Tore Larsen overlater roret til NoBaKos nye leder Therese Hansen fra Lakselv Bildet er historisk i og med at det er første gang formannsvervet blir videreført til andre generasjon: Therese Hansens far Edvin Hansen ledet foreningen i perioden 1995-1998

0ft ø11Sk?.e.1. deg att godt!

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og mellomstore bakerier Vi er kjent for profesjonalitet og god service. Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www.unibak .no

HERTEOVN

Nei takk til halvfabrikata

T EKST THORA. NAG ELL

- Det var tøft i starten da vi la om, men siden har det gått veldig bra, sier konditormester

Hege A. Høgstø ved Vaaland Dampbakeri. - Det hun sikter til er at de for drøye tre år siden gikk bort fra å bruke pulver til å satse på produkter fra bunnen av.

- Vaniljekrem kan du lage basert på pulver som blandes med vann, eller med melk og egg. Eller du kan lage den helt fra bunnen av Det var den siste versjonen vi valgte å gå for, forteller Hege Høgstø. Prosessen ble startet av henne og Josef Ottosen . Nå er det sønnen Trygve Ottosen hun samarbeider med for å fortsette i samme sporet - med å lage produktene fra bunnen av

- Men dette må bli voldsomt arbeidskrevende?

NOE ANNERLEDES - Ja, men det handler mer om å få til skikkelige, gode rutiner Og når du får til det tar det faktisk ikke særlig mye lengre tid , sier Hege Høgstø. Hun presiserer likevel at det finnes gode pulver, men når du får kaker produsert med slike basisvarer i det ene konditoriet etter det andre så smaker det helt likt:

- Hos oss får kunden en vare som smaker annerledes. En vare som er ekte og som har en bedre kvalitet. Du kan si at hos oss får kunden skikkelig hjemmebakt som er produsert på en profesjonell måte

Hege Høgstø forteller videre at de velger nå også å gjøre det samme i forbindelse med brødproduksjonen.

- Det tar fire-fem timer å lage ciabattaen. Vi bruker mye surdeig og vi bruker meier ismør i bollene våre, sier konditormesteren som også forteller at Vaaland som følge av dette har vært nødt til å ansette flere folk.

- Og det er fordi det hele er mer arbe idskrevende?

- Det er fordi etterspørselen har økt! Vi la om hele produksjonen for 3,5 år siden og vi har aldri sett oss tilbake. Vi har kvittet oss med alt av posepulver og halvfabrikata. Vi har ansatt en konditor til fordi vi selger så mye mer kaker. Vi er tre konditorer og to lærejenter i konditoriet. I bakeriet er de tre bakere Vi er bevisste på kvalitet, og merker at vi har fått mange, nye kunder Det er også mange som har fått med seg at vi tok de tre første plassene i Årets kake-konkurranse, smiler hun .

Om to år runder Vaaland 100 års-merket og det kan de gjøre i trygghet på at fremtiden synes lys:

- Da vi la om fikk vi god hjelp fra Gastronomisk Institutt. Det var et kjempeflott samarbeid vi hadde mye glede av. Nå gleder vi oss over at vi skal kunne feire 100-årsdagen med bare gode kvalitetsprodukter, smiler Hege A. Høgstø.

.A Hege A. Høgstø er konditormester ved Vaaland Dampbakeri som hentet de tre første prisene under Årets kake-konkurranse. - Vi satser på kvalitet og har sluttet å basere produksjonen på pulve r og halvfabrikata, sier hun.

ldunskole i Stavanger

TEKST THORA. NAG ELL

Stor entusiasme og skaperglede var stikkord for de mange elevene som fikk ta i bruk sine baker-evner i Stavanger nylig. Det var Idun som holdt kurs for mange elever ved to videregående skoler i byen.

Der var i forbindelse med fager "Prosjekt ril fordyp ing" Godalen videregående skole og Jårrå videregående skole ble invitert med ril kurs. Der var Idun som rok initiativ ril kurser for elevene i Stavanger.

Derre var er samarbe id på VG2 for de elevene som ha r valgt baker- og konditor som fordypingsfag.

- I perioder samles elevene på Godalen ro dager i uken og i den forbindelse sri Ire Idun opp for oss og holdt kurs i makronbakverk Elevene fikk god innføring og lager mange fine produkter under kyndig veiledning av Toralf Sele fra Idun. Vi retter en stor rakk ril Idun og Toralf Sele for godt samarbeid, sier Sigve Eie i en e-posr ril Baker og Konditor.

Det manglet ikke på entusiasme og interesse da elever fra to videregående skoler i Stavanger fikk matnyttig kurs i Idun - regi

La dine ansatte få Baker og Konditor i sin egen postkasse. Et ekstra årsabonnement koster kun

kr. 350.-

Bestill på fagblad @vestvind no

Stilling ledig

KONDITOR/ BAKER

Veletablert bakeri og konditori på Tynset søker selvstendig konditor/baker

KO NTAKT May Helen Waagan mob. 913 57 707 eller may.waagan@online.no Se www facebook.com/waagans

KONDITOR

Nobel Catering & Conditori AS på Østerås i Bærum søker konditor med fagbrev TIitredeise januar 2012 KO NTAKT Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Elin Ljåstad på 917 11 5S8 eller elin@nobelcatering no

DRIFTSLEDER

Goman Nord A/S søker driftsleder

KO NTAKT bakerisjef Harald Johnsen på mobil 970 14 456.

FO R NÆRMERE INFORMASJON se www.Bakeri.net under stilling ledig.

V,· ønSKer alle Våre funder en 3od j ul °3 et 3oclt ryt-tå:--'

Se vå r julekata l og p å ecklund no !

SlliURD ElHLUDD A·S

SIGURD ECKLUND AS , Industriveien 24 , 1481 HAGAN T ele fon : 67 OS 99

bakeri- konditori innredning i 30 år

Vest Vind Me d ia AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

Idun har utviklet en rekke bakehjelpemidler for e-fri bakst! Du ·kan derfor med trygghet bake dine smakfulle favoritter uten e-stoffer!