Baker & Konditor 10. utg. 2009 108. Årgang

JULEBAKST

Kake111esceren eksporterer julekaker C1I USA Mescerbakeren satser på sa111arbe1d 111ed Re111a 1000. Eggu111s Bakeri har bake julekaker for andre bakerier 130 år. Baker Hansen satser på håndlagde lusekaner. Dene er noe av dec d u kan lese 111er 0111 i våre julen u111111er.

8

SUKSESS I SPANIA

Ståle Solcvedc har drevet bakeri og utsalg i Torrevi eJa i seks år Nå utvider han cil Albir. Sol cvedc Cllbyr norske bakervarer cil 23 000 nordmenn.

16 PORTRETTET

Occo Johansen (66 ) er bl1cc penSJonisc, men er nok likeve l l in som skomakeren som ville bli ved sin lese. Da vi cok komakc var han oppcan med å bake boller.

22 RESEPTER

Vi får presentert reseptene på 1. og 2. pre 111ie-kakene fra konkurransen «Norges beste kake 2009». Lin e Tonerud Jo hansen vane. Vi Ide Moe ble nummer 2.

28 MELSTØV

Arbe1dscilsynec skal gJennomføre t ilsyn og veiledning i bakerier og korn111øller med veke på melaller giproblemacikk frem cil 1. mars 2070.

Baker- og konditorbransjen er inne i en hektisk JUieinnspurt. Nordmenn Aest har sterke tradisjoner og må ha et akseptabelt utvalg av kaket yper til jul. ForskJellen er bare at nå bakes mer og mer av bakeren. Stadig Aere kjøper Julebaksten ferdig. Det gir aktører i vår bransje nye muligheter. De som har spesialisert seg på Julebakst har vært i julestemning i Aere måneder alle red e. Også daglig va reak tøre r har se tt muligheter i dette markedet. Det gir gledelige ringvirkninger for Aere bake rier.

Aldri i Norges historie har det vært så mye fokus på pepperkaker som i år etter at nesten tusen pepperkakehu s i Bergen ble ødelagt. Det fikk sinnene i kok i Vestlandsbyen og innbyggere og bransJefolk brettet opp ermene med bakermester og ordfører Gunnar Bakke i spissen. Saken dominerte en rekke mediekanaler og har gitt PR verdt millio ner for bakerbransjen.

Fo r oss i redaksJonen ha r vi lagt til bake vårt andre år som utg iver og har funnet formen. Tilbakemeldingene er gode og det kommer stadig til nye abonn ent er. Sammen med et aktivt redaksjonsråd er kursen for neste år allerede stukket ut. Det blir ingen store omveltninger, men plass til noen nye spalter. På nyåret tar vi bladet og Bakeri nec med ut på Facebook og Twitter for å gjøre det enda mer tilgjengelig. Det gjør det lettere for leserne å engasjere seg i saker og knytter oss som redaksjon tettere til dere lesere. Det gleder vi oss til.

Vi vil ønske dere alle en riktig god JUi og et godt nyttår'

BAKER OG KONDITOR

NR 10 · 2009 · 10 8 Å RGAN G Magas inet gis ut i Norge

ANSVARLIG UTGIVER Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF ) v/ Anders Vangen Postboks 5472. Majorstuen, 0305 Oslo. BESØKSADRESSE Middelthunsgr. 27

TELEFON 23 08 87 00 • TELEFAKS 23 08 87 70 , E- POST firmapost@baker.no

REDAKSJONSRÅD Ga rman Bore (p re sident BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLF ).

Oddbjørn Roksvaag (re daktør), Per-Erik Ellefsen (Foodtech Bakeri og Ind ustri), Grethe Johansen (Sigurd Ecklund AS), Håkon Augestad (Etterstad vg. skole), Mette Risbråthe (Nofima Mat)

REDAKSJON / ANNONSESALG Vest Vind Media AS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averøy.

TEL EFON 77 57 34 70 • TELEFA X 77 57 34 73 • E-POST post@vvm.no

ABONNEMENT

TEL EFON 77 57 40 05 • E- POST fagblad @vvm.no

REDAKTØR Oddbjørn Roksvaag

TE LEFON 906 22 758 • E- POST oddbjorn@vvm.no

FOTO FORS IDEBILDE Studio Dreyer Hensley/Opplysningskoncoret for brød og korn.

GRA FISK D ESIGN OG PRODUKSJON Hatleho ls AS · www.hatlehols.no 097497-72

ISSN 0803-253X I rp Fagpresse ny

ABONNEMENT I BAKER & KONDITOR 2009

BK LF ME D LEM M ER 1. årsabonnement

BEDR IFTSKUN D ER 1. årsabonnement

BED RI FTSKUN D ER UTLAND 7. årsabonnement

BEDR IFT SKUN DER PR IVATE 1. eks tra årsabonnement

PRIVATE UTLAND

HO N NØR / STUD EN T

1 årsabonnement

1. årsabonnement

1. årsabonnement

Innhold

GOD JUL MED REMA-SAMARBEID

Gir ekstra millioner i omsetning

JULEBAKST I EN MANNSALDER

Har bakt julekaker for andre bakerier i 30 år

NORSK BAKER EROBRER COSTA BLANCA Ståle-Baker ti lbyr norske bakervarer til 23 000 nordmenn 8

KRISEN RAMMER KNALLHARDT

OPPLAC.SKONTROLLERT

inkl. i medlemskontingent kr 595,kr 650,kr 250,kr 395 ,kr 450,kr 250,-

PRØV EABONNEMENT Prøveabonnement 3 utg aver kr 700,-

God jul med Rema-samarbeid

T EKST H _· F

,E I LLU STRASJONSB I LDER

Mesterbakeren har inngått et samarbeid med Rema 1000 som gir økt omsetning hos selskapets mange, lokale bakerier. - Hvor stormeromsetning dette gir er for tidlig å si, men det dreier seg nok om noen millioner, sier en fornøyd administrerende direk, tør Kjell Jan Finnestad i Mesterbakeren.

- Rema 1000 kjører en stø rre og omfauende kampanje nå i tiden mot JUi og der lanserer de en lang rekke Julebakstprodukter_ Vi bidrar med flere av dem og har drevet produktutvikling i samarbeid med Rema 7000, forteller Finnestad som er svært fornøyd over at Mesterbakeren har inngåu deue samarbeider_

- Rema 7000 er dykt ige på kampanjer og de er dyktige på å profilere produkter. Det dreier seg om tradisionelle kaker - både tørre kaker og kransekaker og dessuten for eksem pel pepperkakedeig i boks, sier Finnestad.

- Hva vil dette bety økonomisk for Mesterbakeren 7

- Det betyr selvsagt ekstra salg for oss i tiden nå frem mot jul , svarer Finn est ad som ikke har noen direkte tall på volumet det blir snakk om e nnå.

- Nei, jeg har ingen direkte tall på det i og med at det hele er et ganske nytt konsepL Men det dreier seg selvsagt om noen mi llioner i omse tning , forteller Finnestad som legger til at produktene produseres lokalt i Me ste rbakerens mange bakerier landet rundt, mens pepperkakedei ge n produ se res ved Mesterbakerens avdel ing i Trondheim.

- Har du en følelse av at det er stadig flere som dropp e r å bake Julekakene selv?

- Ja. I vårt segment i de ue pro d uktspe kteret har vi hau et økende salg de siste årene, og vi føler at vi har fåu vår del av dett e markedet, sier Kjell Jan Finnesta d. %

Kjell Jan Finnestad I Mesterbakeren

har inngått et mi lli onsamarbe id med Rema 1000 so m dreier seg o m julebakst landet rundt

Lite julestress hos Bakers

- Siden vi solgte Berthas Bakeri på Hov i Land, der vi hadde hoveddelen av julebakstproduksjonen vår, har vi tonet ned produksjonen av julekaker. Det er lite julebakststress i førjulstiden hos oss, sier pressekontakt Øystein Halvorsen i Bakers.

Halvorsen er ikke bare pressekomakt i Bakers, men har også ansvar for en rekke andre områder i firmaet. Men han og de andre hos Bakers slipper førjulsstresset etter at Berthas Bakeri ble solgt. - Vi har valgt å satse på kjerneområdene våre og tonet ned fokus på julebakst. Vi produser er selvsagt kakemenn, julevørtebrød og julekake/brød, men de tradisjonelle «syv sorter» produserer vi ikke. Vi selger også en del kransekake, vollkornbrot og pepperkakedeig, men de er leieprodusert for oss, sier Halvorsen. %

A

Øystein Halvorsen i Bakers slipper føqu ls-stress med Julebakst etter a t Berthas Baker i ble solgt for en eid siden. - Vi satser, seedet på våre kierneområder, sier han.

0/i øltS ~eJL de.g o1t go dtl

Unibak har br e d komp etanse på mask i ner og anlegg for små og sto re bakerier. Vi er kjent for profesjonalitet og god se rvice Kontakt oss på 67 07 30 00 eller www un ibak no

Julebakst i en mannsalder

TE K ST l HORA '-JA(,[ 1,

Eggums Bakeri på Fagernes har bakt jule, kaker for andre bakerier i 30 år. Og alt gjøres fortsatt på« gammelmåten». I to-tre måneder jobber rundt ti ansatte på spreng for å levere nydelig julebakst til bakere og andre kunder helt opp til Mo i Rana.

- Eggums Bakeri har vært i Valdres i SO år og allerede for 30 år siden seareee vi Julebakseproduksjon også eil andre bakerier. Dee begynner med andre ord å bli en god og gammel eradisJon, smiler daglig leder, Nils -Erik Eggum, omerenc i dee sisee pa ll e med Juleka ker sendes ue over dee ganske land.

- Vi produserer kakene med svært liee bruk ae maskinele u(S(yr. Goro og krumkaker seekes på gamlemåeen og vi bruker gode oppskrifcer med både smør og Aøee, sier Eggum.

- Og dee kan dere konkurrere med overfor andre7

- Ja, dee er klare diss e kakene ikke blir bil li gsee sore, men de blir de besee 1 Fra 1. mai i år la vi ned den eradisjonelle kondicorprouksjonen vår, men julebakseen foreseuer vi med. Vi har vel sende ue 20 - 2S paller med kaker nå. Vi lager også kran sek aker i byggeseu som pakkes med 18 ringer og knall-bonbon i pene gaveesker - og den er kjempegod. Den kan selvsage helle r ikke konkurrere i pris med de 18-ringers ferd igp yncede som kommer fra Polen, men de kan konkurrere på smak de også, bedyrer bakeren.

Eggum s Bakeri leverer ei l en lang rekke bakerier hele eil Mo i Rana i nord og dessueen både på Sør-, Øse- og Veselandec.

- Dessueen leverer vi eil våre naboer Valdres Bakeri og Gol bakeri - de er de co nærmesee, sier Nils-Erik Eggum. w

Nils-Erik Eggum i Eggums Baker i holder rrad1s1one n i hevd og levere Ju lekaker bakt etter trad1s1onelle oppskrifter til andre bakere over nesten hele lander.

v' Gir meget god saftighet i krumm en

v' Gir lang holdbarhet

v' Passer ypperlig til boller og brød

v' Enkel i bruk

Varenummer : 12084

Ingredienser: Hvetegluten, hvetemel , !orket surdeig av hvete, emulgator (E471 , E472e). melbehandlingsmiddel (E 300). rapsolje, enzymer.

Dosering: 1,5 til 2 % av melmengden

Forpakn i ng: Sekk a 25 kg

Holdbarhet: 6 måneder

To r rev iep.

Norsk bake 1

SPANIA: Baker Ståle Soltvedt fra Sykkylven startet sitt andre bakeriutsalg i Spania 1. oktober. Nå har han to utsalg og ett bakeri på Costa Blanca. Ståle-Baker tilbyr norske bakervarer til 23 000 nordmenn.

< Scåle Solcvedc holder på med dagens kakeproduksion, bakenec s,ct 1

TASLANCA

FAKTA: COS tte «Den hvite kys• På spansk bety r de f Torrevieja i sør ten». Strekker seg ra er den største til Denia i nord. Alicante byen på kysten. ke fastboende d største nors • Har en I 2007 estimerte utenlandskolonien. Benidorm og " - ~,-,,cl<e konsulatene I """ ue ',v, ,.. dd cirka L5 vvv Torrevieja at det bo e nordmenn her. k bosetninger. En re nors e • Det er to sto · · Costa n i Torrev1e1a.

i Alfaz del Pi o~ edet mest populære Blanca er ogsa · land feriemål for spanjoler i eget

~robrer Costa Blanca

TEKST

Ståle Soltvedt har drevet bak eri og utsalg i Torrevieja i seks år. Nå utvider han til Albir. Det vil si at bakeren har de eneste to norske skikkelige bakeriene på hele Co sta Blanca-kysten. I et område der det bor cirka 23 000 nordmenn.

- Jeg har ikke noe mål om å bli størst mulig. Tove Vea, som drev bakeriet her i Albir før. prøvde å selge dec lenge uten å lykkes. Dette skyldes krisetiden. Tove var en meget god samarbeidspartner av meg da hun drev bakeriet, og hvis det er full drift i lokalene igjen, blir det leccere for henne å selge på si ke. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg skal cjene penger i Albir. Jeg driver cross ale forretning, og dette er hovedårsaken cil ac jeg nå har ucvidec, sier Scåle Solcvedc.

Ha n produserer varene cil begge ucsalgene fra bakeriet i Torrevieja. Bakervarene cil Albir blir kjørt opp rykende ferske hver enesce dag. Bakeriet i Torrevieja har ifølge Scåle-Baker, som han kalles på folkemunne i Spania, mer en n stor nok kapasicec cil å serve begge ucsalgene.

- Vi skal ha akkurac de samme varene i Albir som i Torrevieja. For kundene i Albir becyr dette ac de vil få ec enda scørre ucvalg enn cidligere. Spesielc innen kondicorvarer blir dec scor forskjell. Med marsipankaker, sjokoladekaker og annet gode. Jeg kan gararnere ekce norske bakervarer lagd hele fra bunnen av i mitt bakeri, sier han.

- Hva er det så nordmenn i Spania kjøper mesc av7 - Kneip. Ingen cvil. Men vi selger også en del helsebrød. Ec skikkelig grove produkc. Spanjolene foreuekker helse hvitt brød. Noe vi nordboere ikke er varn med. Derfor er de flesce sugne på kneip eller enda grovere når de kommer cil oss. Ucenom kneipen selger bakeriucsalgene våre sannsynligvis akkurat de samme produkcene til nordmenn i Spania som cil nordmenn i Norge, hevder bakeren i Syden.

Solcvedc er ingen nybegynner i fagec. I seks år har han holde på i Torrevieja, og før dec drev han bakeri i Norge. Nærmere bestemt

i Sykkylven Der drev han bakeriet sammen med sin far i nesten 20 år før han måtte sette kursen mot varmere himmelsuøk.

- Hel sen svikteL Jeg har psoriasisleddgikc og hadde valgec mellom plagene i Norge, og kanskje til og med uføreuygd, eller å flytte cil varmere se røk. Jeg valgte det sisce og er fremdeles i full jobb. Jeg merker nescen ingen ting cil sykdommen, sier Scåle-Baker.

Han driver bakeriene sammen med sin kone. De scår på seks dager i uken - hele årec. Decce blir dec sannsynligvis forandring på nesce år. Enesce ferien ekceparec har hatt i år var en langhelg på Kim Larsen- konserc ec annec sted i Spania.

- Her på Cosca Blanca er dec høysesong for oss fra september cil uc mai. Dec er da de faseboende nordmennene er her. Om sommeren er de på ferie hjemme i Norge.Juni og juli er scille og augusc er så å si helt død. Derfor kommer vi sannsynligvis til å scenge neste augusc. Kanskje blir dec da eid cil en wr hjem til Sykkylven. si er Scåle Solcvedt og smiler. -&

A

Sta le Soltvedt med sitt nye utsalg, Alb,r, bakgrunnen. Det norske bakeri

Se lv flere måneder e tter a t e llers sindige islend inger gikk a mok foran Alltinget er de skuddsikre Umidde lbart etter krisen for ett a r siden ble det bråstopp i byggingen av vinduene fortsatt preget av scekepa nneopprorec.

ReykJav1ks og nasJonens nye, score konserthus 1bakgrunnen). Og regJenngen måne for late regJeringslokalene {t. h.).

Krisen rammer knallhardt på Island

TEKST J I JOR A "lAClLI FOTO il, v 'Jl) ME )JA AS

REYKJAVIK: I mange år pekte alle piler rett oppover på Island. Folk ble tilbudt råbillige lån i utenlandsk valuta. Så smalt det. Det smalt mer her enn i noen andre land da den globale finanskrisen slo til. Nå sliter islandske bakere - som alle andre islendinger.

Vi t reffer Ragnhe idur H edins d orrir og Bjarn i Morr Gy l fason på kontorene ril Fede rarion of lslandic Industries like utenfor bysentrum. Ragnheidur Hedinsdorr ir leder inte resseorganisasjonen for matindustrien i Island - noe som tilsvarer NHO Mat og Drikke her hjemme. Bjarni Morr Gylfason er sjeføkonom i o rgani sas j o n en

Vi ber dem fortelle om hvordan den fatale finanskrisen på Sagaøya har påvi r ker b aker- og konditorbransj en. Ragnhei d ur Hedinsdorrir forteller:

FRYKTELIG SLITNE - Først og fremst har d er ekstreme fal ler for den islandske kronen harr svært mye å si for vår bransje. For 7,5 år siden kostet en euro 86 is la ndske kro ne r I dag kost er den 183 k roner. Og sid e n vår bransje importerer nesten air av råvar ene har faller i kroneverdi enorme konsekvenser. Det in ne b ærer se lvsag t at råvaren e er b litt mye, mye dyrere i innkjøp. Samtidig har krisen resultert i at folk flest - så å si alle - har adskillig mindre penger å rutte m ed D e må spa re De r fo r ha r mange bak ere kviet seg for å t a inn i utsalgsprisene det innkjøpene gir av merkosmader. Folk mister jobbene sine, arbeids led ig h etstrygde n er vesent lig dårligere enn tid ligere, huslån og billån er mangedoblet - mange, vanlig e mennesker er ren og slett personlig konkurs, forte ll er hun

- Det resulterer se lvsagt i at folk er mye mer prisbevisste og at de nå i langt større g rad kjøper b illigprodukter. D et rammer i særlig grad baker-bedrifter som har hatt et eksklusivt pre g med høye pr iser på gode kvalitetsvarer. Mange i den de len av bransjen sliter spesielt nå, men siden folk tross alt må ha mat har vi vært forskånet fra mange konkurser i bransjen, sier Ragnheidur Hedinsdottir. H un forte ll er at m ange forsøk er å kjøpe inn billigere råvarer enn det de gjorde før kr isen.

- Hva med fremtiden 7 Er dere bekymret for hvor dette skal ende 7

- Fo lk begynner å b li frykte lig slime av kr isen. Den er tema i alle nyhetsmedier hver eneste dag - dag ut og dag inn. Og det er omtrent håpløst å få lån i disse t ider, og får du lån er det fryktelig dyrt. Slik har vi hatt der i over et år nå. Og de som hadde lån før krisen opplever at lånene er blitt mye, mye dyrere. Det var svært vanlig å låne i utenlandsk valuta her, og i og med fallet i kroneverdien er lånene omtrent over natten blitt dobbelt så store som det de var før krisen. Siden det var veldig gunstig å låne før krisen var det mange bakere som tok opp lån for å kjøpe egne lokaler. Nå koster det mye, mye mer å betjene den investeringen.

INGEN ETTÅRSFEIRING

Før krisen var en god del av de ansatte i bakerbransjen utlendinger. Mange av dem finner det ikke lenger lønnsomt å jobbe på Island og har sluttet. Derfor har bransjen A - Hvis Jeg for e ksempel ska l ni Norge en tu r nå rna Jeg vise flybilletten I banken før Jeg få r lov pa kJope norsk valuta', s ier Bjarn1 Mor r Gy lfason

A

Ragnheidur Hedinsd6tm og Bjarni Mcirr Gylfason sitter, lede lsen for islandske « NHO Mat og Drikke » og merker hver dag hvordan finanskrisen har slått ut for bakerbran sien på Sagaøya.

være forskåner for mange oppsigelser. Men når folk sluner velger mange bakere å ikke anserre nye folk.

Rekruuering har være vanske li g på Island som i Norge, men krisen resulterer i en forverring også her :

- Nå velger mange unge heller å gå på skole enn å begynne tidlig i arbeidsliveL Dessuten er der generelt vanskelig å skaffe seg en jobb her i lander nå - også derfor velger mange å satse på utdanning. Der regner vi med vil forverre rekrutteringen yrrerligere i fremtiden, sier Ragnheidur Hedinsdonir. Der er 37 baker- og kondirnrbedrifter som er medlemmer i organisasjonen. I ti llegg er der 10 - 15 bedrifter som ikke er organiserL De fleste bedriftene har runde 10-20 ansane.

- Der er akkur at en år siden bobla sprakk nå. Der er ikke akkurat en fødselsdag vi feirer, sier Bjarni Morr Gy lfa son som gjerne vil forklare hva som egemlig skjedde:

30 ÅR TILBAKE I TID - Økonomien her var i en voldsom vekst de siste årene - med enda sterkere vekst enn i de fleste andre land. Og i denne perioden vokste der islandske banksystemer spesielt hurtig. Men vi hadde ikke den reguleringen av finansverdenen som dere hadde i for eksem pel Norge. Mynd ig hetene gjorde ingeming for å prøve å bremse opp den voldsomme veksten. Den islandske kronen ble sterkere og sterkere - n oe som ble er incemiv for m ange ril å ra opp flere og større lån i utenlandsk valuta. Der skapte en stadig stør re ubalanse i økonomien, forklarer han og fomerrer:

- I tillegg hadde vi er elemem av « bad luck »; på grun n av ubalansen ville vi fån en krise uansen, men vi bidro ikke ril den globale finanskrisen Vi er altfor små ril der' Men da den globa le krisen kom , ble der er srnre slag mor de islandske bankene. De var mer sårbare for den globale krisen enn mange andre fordi bankenes v ir kso mhet h er had de er vo ld somt omfang. Bankene hadde lir en større fra myndighetene og de ss uten hadde de ekspandere så enormL Bankvesener i en nasjon er som oljen i er maskiner i. Og gå r du m m for olje skjønne r all e hva so m sk j er med maskin er ieL.

- Hele økonomien vår gikk fra å ha voldsomme overskudd den ene dagen ril neste dag å gå med tilsvarende enorme underskudd. De ril rakene man har san i verk nå, i samarbeid med IMF ( Der imernasjonale pengefonder) og venner i andre land, har ennå ikke få rr noen sær li g virkning. Egemlig er der er lir e under ar ikke hele økonomien har kollapser rnra lL Der er utrolig ar der forrsan i der hele ran er virksomheter i gang her på Island, sier Bjarni Morr Gylfason. Han understreker ar der en n å er lange, langt igjen før økon om ien er op pe og går i norma l e gjenge. Arbeidsledigheten stige r forrsan bran og er nå snare runde ri prosem - mens den før krisen va r n ede i er par prosenL Bruno na sjo n alprodukt vil synke med amage li g ni pros em i år. Og va luta en er svæ rt , svære svak.

- Hvis j eg for ekse mp el skal ril Norge en rur nå m å jeg v ise flybillenen i banken før Jeg får lov på kjø p e norsk va lu ra 1 , sier Bjarni Mo rr Gylfason og rister oppgin på h odeL

- Ja, der er som om vi er flyner 30 år, hvis ikke enda mer, tilbake i rid, supplerer Ragnheidur Hedinsdorrir .-s,

... AT DET IKKE ER GODT FOR NOE

KILDE f I r ) & TfN[) ' N~ER

«Det e r aldri så galt at det ikke er godt for noe». Det gjelde r også finanskrisen. Nå ka n vi ne mlig glede oss o ver mange ting vi e llers ikke har gledet oss ove r. Hør ba re:

Med stigende arbeidsledighet gleder folk ff est seg over å gå på jobb - siden de har en jobb å gå til. Flere eldre får bedre pleie fordi ffere nå vil jo bbe i offentlige etate r siden det rep resenterer stø rre trygghet. Skoler og univ ersitet har langt stør re søke rmasser siden ungdom velger utdannelse for å sikre seg bed re jobbmuligheter i fremtiden. Nå når folk har bedre råd ve lger de å sette pris på det ga mle kjø kkenet eller møb lementet i stedet fo r stadig å kjø pe nytt. Og folk setter større pris på hverdagens gleder siden det å stadig dra på dyre ferier ikke lenger er så aktuelt. Og siden folk nå bruker mer t1d h1emme bruker de også me r tid på hverandre. Og når husprisene sy nker (i alle fall i Da nmark) gjø r det det lettere for ungdom å skaffe seg egen bolig

Og hvis du mener at det å ha et k1æledyr er et gode så e r finanskrisen også god å ha: Omsetningen av kjæledyr i Dan mark har eks plodert etter at finanskrisen satte inn 1

STOR BLIR STØRRE

KILDE CJl'fAN SAK R

Den raskt voksende, spanske bakerikjeden Sira har nylig kjøpt tre større fabrikker av en annen stor kjede i Spania, nemlig Bimbo.

Kjøpet e r kom met i stand med støtte fra den store og kjente Valencia-baserte dagl igvarek1eden Mercadona som har 7200 fo rretninger , landet. Mercadona selger bakervarer unde r merkenavnet Hacendado og lover at de etter Sira s oppkjøp v,I øke sine innk1øp fra Sira fra dagens 200 millioner kilo bakervarer i å ret t il 250 millioner. Oppkjø pet sk jer for øvr ig i en perio de de r næ ringsmiddelindusmen generelt i Spania kutter kostnader - og antallet ansatte.

KORTVARIG ØKO-NEDGANG

KILDE N Jf MA 'v'A - I Sto rbritannia har salget av økologiske varer økt stadig. Selv om markedet fikk seg en knekk nå r finanskrisen var på sitt ve rste har det vis t seg at denne nedgang var ko rtvarig, forta lte James Tw ine fra Soil Assoc iation under Øko logifagdagen 2009 som gikk av stabelen 7 oktober hos Nofima Mat på Ås.

I 2008 økte sa lget av økologiske vare r i Storbritannia t il 2, 7 mi lliarder pund, og de fire største ka tegoriene stå r for 74 p rosent av salget. Meieriprodukter står for 30 prosent , fruk t og grønt for 26 prosent, mens begge kategoriene kjøtt· og kyllingvarer og drikkevarer sto d fo r ni prosent hver.

HARDT SLAG FOR ANNONSEHAIER

KILDE BAGER & KONDITOR

Københavns Byre t har kommet med en oppsi kt svekke nd e dom av en annonsehai som drev fi rma et Tel efo nbøgerne. Det som g1ør dommen sv ært inte ressant er at mannen bak firmaet blir gjo rt per sonli g ansvarlig for de kriminelle handlingene firmaet har gjor t.

«Do mme n er helt exc ept ionel og er et gennembrudd fordi den se nder et umisfor ståe ligt signal t i l firmaers bagmænd Dommen viser at man ikke kan begå svindel i stor sti l gennem et firma og efterfølgende slippe for erstatningsansvar». sier seniorjurist Jeppe Rosenme1er som leder Hånværkrådets innsats mot annon se haier i Danmark.

SAFRANPRISER RETT TIL VÆRS

KI LD E BREAD & CAKES

Da safrankrokusene skulle blomstre i ~or var det 25 minusgrader i Iran - og blomstene frøs Dette har nå skjedd Aere år på rad og det har resultert i en eks plo siv økning i sa franpri sene. Innkjøpsprisen i Sverige ligger nå på cirka 38 000 svenske kroner kiloet (drøye 30 000 NOK) og det er tre ganger mer enn normalt.

FAMILIEBEDRIFTER SCORER

BEST

KI LDE BRI TI SH BA KER

Warwick Business School presenterte nylig en ny undersøkelse som gir små fam il ie bedrifte r mange «~ær i hatten»: Slike firma ansees som mer vennlige overfor ansane, mer motiverende å jobbe i, mer «lidenskapelige» og kreat ive en n «ikke-familie-eide» bedri fter Undersøkelsen avslører også at familie-eide bedrifter tilbyr bedre velferdsordninger, m er Aeksibel arbeidst id , skaper mer samhold I staben, inngir mer tillit og har et m i ndre stressende arbeidsmiljø. Spørsmålet er så om disse bedrift ene nå kan umyne den stadig øken de arbeidsledigheten i Storbr it ann ia. Ledigheten økte til 7,9 prosent september. og dermed ser mindre bakerbedrifter store muligheter til å kunne rekrunere ftere ti l bran sjen i disse då rl ige t id er i kJølvannet av finanskrisen.

Håndlagede lussekatter

Baker Hansen har i flere år satset på egen spesialitet - riktignok «stjålet» fra Sverige. - Vi produserer 10 000 -15 000 håndlagede lussekatter til Lucia,dagen før jul, sier Morten Hals.

Hals er eier og sjef for Baker Hansen og da de startet produk sion av lussekatter for noen år siden var det såpass populært at det er blitt en årlig tradision.

- Vi har et sta bilt salg av lussekatter og taller ligger mellom 10 000 og 15 000 hver t år. Tradisionen med lussekatter er hentet fra Sverige , men for oss er dette blitt et lite ekstra varemerke. Vi synes det er morsomt å gjøre dette selv om det er en svært arbeidskrevende produ ks jon. Hver enes t e lussekatt lag es for hånden og alt skier i løpet av en ukes tid rundt Lucia -dagen , forteller Morten Hals .ø, <

Morte n Ha l s sy nes de t er e n mo rsom trad1sJon at Baker Hansen hvert år bake r tusenvis av l usseka tter ni Lucia-dagen før jul

>

Elevene på matfaglinJa på San dsli v ideregående sko le sr ilrP opp al lPrP<iP ma ndagen e tter rase ringen og fi kk pepperkakede ig fra Sol brød fo r å lage nye pepperkakehus Det ble te ma hele uka for ivrige elever so m blant a nnet fikk besøk av T V2

- Hvilken entusiasme og dugnadsånd!

TE KST 111 ,p '\ NACfl

Aldri før har en pepperkakeby fått slik oppmerksomhet i media - verden rundt. Da vandalen slo til og knuste bergensernes pepperkakeby hadde han neppe forståelse for konsekvensene. Folk gikk mann av huse - og gjenreiste byen i en større og flottere utgave enn originalen.

- PR-effekten av derre har være kjempestor. Vi har fått publisitet i Sør-Afr ika og he lt t il Austra lia. Man kunne JO begynne å lure på om der var noen markedsføringsfolk som sto bak der he le som er stum, men der er der jo selvsagt ikke, sier ordfører, pepperkakebyborgermester og bakermester Gunnar Bakke som i enerrid føle r at «der aldri er så gale ar der ikke er godt for noe»: - Nå når der hele har roer seg ned er der en formildende holdning ril gJerningsmannen hos bergenserne 7

SKJEDD MYE POSITIVT - Ja, he ldigvis. Der var tendenser til lynsjestemning en stund, men nå er der viktig ar vi alle rar frem de positive rankene. Vi må kjenne på de følelsene vi har han. Vi må tenke: «Der er feil å føle negativt nå. Vi vil ikke være med på noen lynsjestemning Vi må se på fordelene derre har han», sier Bakke og viser ril den enorme dugnadsånden som kom i kjølvannet av den knuste pepperkakebyen.

< - V, må tenke: « De t e r feil å føle negativ t nå. V i v ,I ikke væ re med på noen lynsiestemn ing. v, må se på fo rdelene dette h ar hatt », sier o rdfører, pep perkakebyborgermester og ba kermester G unnar Bakke

- Jeg ha r mottatt nye pepperkakeprosjekt hver dag - fra Trondheim med en Nidarosdom -mode ll, fra Stavanger og andre kommuner. Det har vendt seg ril å bli en slags Kardemommeby-stemning her med entusiasme og dugnadsånd. Der er godt å ha fått bekrefter ar bergenserne er slik, sier Gunnar Bakke.

Under tittelen «Gingerbread house d isp lay vandal ised in Norway» (Pepperkakeby-utstilling vandalisere i Norge), viste nyhetskanalen BBC bilder av en pepperkakeby i tusen biter.

Elevene på matfaglinja på Sandsli videregående skole seilte mandag etter hendelsen opp og de fikk pepperkakedeig fra Solbrød for å lage pepperkakehus. Der ble tema hele uka for ivrige elever som blanc annet fikk besøk av TV2. Bergensere i hope t all engas1erte seg for å bygge en ny pepperkakeby, og åpningen ble stadig utsatt siden hus på hus strømmer ril den nye utsti llingen på Torgalmenningen i Bergen.

HUMOR ISTISK Også på internere har hendelsen natt ril søndag den 22. november skapt et voldsomt engasjement. På Facebook har selvsagt alle mulige sympatisører kunnet komme med sine innspill. Litt humoristiske innslag har der også vært i og med ar også andre aktører har sen mul igheten for god PR i forbindelse med der som først ble oppfarter som en tragedie.

Da gjerningsmannen ble ran og gemyttene fikk roer seg noe viste bergensere flest storsinn - som for eksempel Ronny Hansen: «Nå er synderen ran, og det var ingen bombe. En 20-åring som i villfarelse og rus har gJorr noe som har skremt vener av ham. Tror vi kan legge lynsiestemningen bak oss nå, der som er viktig er ar gutten har lære og ar hele Bergens sjel ruller du ikke med Tror ikke derre kommer ti l å skje igjen » %

Otto Johansen

- Ingen ga meg juling

TEKST HORA NAGE L

- Helsesøstera spurte meg nylig om hva bakere gjør når de blir pensjonister. Da svarte jeg: « Som regel dør dæm! >>. Men det var sagt i spøk så det må du ikke skrive, sier en høyst levende og aktiv, nyslått pensjonist Otto Johansen i Trondheim.

Otto Johansen (66) har vært pensjonist i bare noen måneder, men han er nok likevel litt som skomakeren som ville bli ved sin lest. Da Baker og Konditor tok kontakt for dette intervjuet var han opptatt med å steke boller. Derfor måtte vi pent vente ti l bo llebakingen var unnagjort. Otto Johansen vokste opp i Trondheim og tenkte først han skulle bli kjemigraf.

- Du vet vel ikke hva en kjemigraf er, gjør du 7 , spør Johansen med fortsatt glimt i øyet. Og vi må beskjemmet innrømme at, nei, det vet vi ikke.

ALTFOR Sl'ROMPA - Nei, det er et utdødd yrke. Kjemigrafene laget klisjeer til aviser og bøker, men da jeg skulle begynne fant jeg ut at dette var et utdøende yrke allerede den gangen. Derfor spurte jeg meg selv: « Hva ska l jeg b li 7 Jo, folk v il all t id ha behov for brød og baker er ikke et utdøende yrke. Jeg vil bli baker», smiler Johansen. Og 15-åringen gjord e ta n ke ti l hand li ng. Han

sørget for å komme seg i lære i Rosenborg Bakeri. Og siden ble han i yrket - i 51 år.

- Du skjønner - det var ingen som ga meg juling. Derfor ble jeg i faget 1

I årene som har gått siden da har det vært en voldsom utvikling - på godt og vondt, forteller pensjonisten:

- Min læretid var god og den var helt annerledes enn i dag. I dag er det mer snakk om å gå på skole. Og det er nesten bare jenter som vil bli konditorer - ikke bakere. Heldigvis finnes ett og annet unntak, sier Johansen tankefullt.

- Hva er grunnen til at «ingen » vil bli bakere i dag?

- Jeg har et hjertebarn jeg har vært opptatt av lenge. Vi som har ledet bakerbedrifter har ikke vært flinke nok. Vi har ikke vært gode nok på å skape faglig dyktighet. Der er for liren fortjeneste i faget og det er mye jobbing. Det finnes selvsagt unntak, men det er ikke mange av dem. Og vi har vært altfor lite flinke til å skape interesse for faget. Se på kokkene hva de har fått til 1 De er flinke til å komme i media, til å lage konkurranser og til å få oppmerksomhet rundt sitt fag. Bakerne er altfor si'rompa 1 Det bedrer seg nok en del nå, heldigvis, sier Johansen etter over et halvt århundre i bransjen. Han var i mange år i Goman og senere ble det KløverBakeriet som ble bygger nærmest fra grunnen av

Johansen ser både de gode og de mindre gode urviklingstrekkene rent bakerfaglig i dagens bakerier:

TID ER KVALITET - Tidligere la vi alt på hev - nå ver snart ingen ung baker hva der vil si å gjøre det. Vi lager deigen fra bunnen av. Da ble brødene bedre - der er der ingen tvil om 1 Nå rar man mange snarveier Der er ikke noe galt i å ra snarveier, men du får ikk e samm e kvalireren. Tid er kvalirer i denne branSJen', sier Johan se n som imidlerrid sier han ser enkelre trekk i morsau rerning nå.

Og det seuer han umåtelig pris på.

- Du vet det var mange selgere som kom til oss. Selgere som solgre oss produkrer som gjorde ar vi sku lle spare rid. Men der gikk nok ur over kvaliteren 1

Ouo Johan sen er gifr og har to døtre. Den ene jobber som kontorsjef på hans gamle arbeidsplass Trønderbakeriet. I alle år har han værr opprau av fotballen - ikke bare foran rv'en, men som akriv spiller i Kvik.

SIDEN FARAOS TID - Kvik var på topp reu euer krigen og er i tredje divisjon nå. Jeg spilre i Old Boys til jeg var langt ur i 50-årene og der ga meg stor glede. Dessuren har hunder alltid vært en stor interesse og glede for meg - Boksere' Det er herlige hunder' Begge døtrene mine har hund nå og det hender jeg låner dem. Kona sier jeg er for gammel til å ha egen hund i dag - den siste jeg hadde døde for to år siden. Men jeg er glad i friluftsl iv også - det er en kjær hobby. Vi har hyue på Fosenha lvøya der jeg ofte drar for å fiske. Det er godt, sier Johansen som har reist «verden rundt » på diverse messer.

AHunder har alltid vært en av Ono Johansens mange lidenskaper. Nå er han pensjonist, men mane bake ferdig bollebaksten da Baker og Konditor tok kontakt.

- «Verden rundt» er kanskje en smu le overdrevet, men jeg har vært i Asia, i USA og i Europa på messer. Spennende og slitsomt. I dag er jeg dessuten fortsau medlem av Trondheims eldste laug - der er jeg skauemester, forteller pensjoni sten.

- Hvordan er livet som pensjonisr7

- Det går jo bra Jeg vet egentlig ikke ennå. Jeg har ikke fått tid til å kjenne på det skikkelig. Men det gir meg jo tid til andre ting - jeg har blant annet tatt opp igJen en annen hobby jeg hadde i ungdommen - nemlig svømming, sier Johansen og legger ril:

- Jeg må bare få sagr det; jeg blir skikkelig sur når Jeg hører enkelte folk si ar brød er « fy-fy »1 De har ikke peiling - brød er sunt 1 Vi har jo spist brød siden Faraos tid, sier Ouo Johansen med entusiasme.

Og vi skJønner godt han ikke har hau tid til å kjenne på følelsen av å være pensJonist.

- Dette er kjempegøy

TEKST THORA Ni\( Ill FOTO OPPI YSNINC,'>f--(lN IORfT FOR 13RVill ()( H)R'<

0 - Ahhhh - dette er kjempegøy, sier pepperkakeekspert Pierre Xavier Chinniah under innspurten for de arkitekttegnede pepperkakehus-scenene han deltar i. - Dette er jo ikke akkurat noe jeg gjør hver dag, smiler Paal Stormoen Wessel i arkitektkontoret Agraff i Trondheim.

Årets virkelig store pepperkakekonkurranse blir arrangert i regi av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i samarbeid med Opplysningskontoret for brød og korn. Tema for konkurransen er «scenerom» der deltagerne velger en scene fra et teaterstykke, en film eller et eventyr som visualiseres i en pepperkakemodell. He r er det fritt frem for fri tolkning og abstraksJon.

- Jeg har jobbet mye med pepperkakehus lenge før Jeg kom til Norge. Mitt første oppdrag i kategorien var å lage et hus som skulle være stort nok til at et par-tre un ger kunne gå inn i det. Det var til en utstilling i Paris. Jeg har derfor vært med på lignende opplegg som dette mange ganger før - og det er kJempemoro sm iler Chinniah fra øre til øre. Han skal ikke være med i konkurransen , men skal, sammen med to andre team bestående av konditorer og arkitekter, bidra med unike pepper kakehus.

A A - Egent lig er det på mange mårer ganske Bi ldet viser datategningene giort av Paal Stormoen likt det vi gjø r e llers, bortsett fra at dette Wesse l I Agraff Pepperkakehuset ska l sa bygges a v er e n helt annen ska la en n va nlige hu s, ko nditor Mats Erland Jensen Det e ndelige produktet s ier Paal Stormoen Wesse l I Ag raff, s kal b l, en sce ne fra Charlie og siokoladefabrikken. Trond heim.

- Mitt første oppdrag var å lage et hus sco re nok til at et par-tre unger kunne gå inn i det, sier Pierr e Xavie r Chinniah som har laget mange pepperk a kehus før han kom ti l Norge.

MER ARKITEKTUR ENN KAKE Da vi rok komakr med Chinniah hadde han akkurar kommer seg på beina igjen ener influensa, men han skulle ha møre med sine ro arkirekrer i ream 2 samme dag.

- Vi skal renke mer arkirekrur enn pepperkake i denne konkurransen. Der er førsre gang vi arrangerer er slike opplegg sammen med arkirekrer i Norge, og hensikren er blanc an ner å høyne kvalireren på pepperkakehus generelr; vi rror derre vil kunne inspirere mange ril å bake flere og florrere pepperkakehus i fremriden, sier franskmannen som er kjem blanc anner som coach på kondirorlandslager.

Påmeldingsfrisren var 2S. november og der er rre grupper som konkurrerer ; barn cil og med 7. klasse/12 år, ungdom ril og med videregående skole /1 8 år og alle andre mennesker som baker. Men i cillegg har alrså kondirorlandslager og er urvalg arkirekcer blin invirerr ri l å srille ur sine rolkninger av årers rema. Tre ream er sacc sammen og har samarbeider om å skape profesjonelle pepperkakescener ril u[S[illingen. Teamene delrar ikke i konkurransen. De rre reamene besrår av Mars-Erland Jensen og Agraff ved Paal Srormoen Wessel, Pierre Xavier Chinniah og Skaara arkirekcer ved Kim Skaara og Kriscian Kisrorp og rredje ceam bescår av Annemari Erlbeck, Marie Ur heim og Jeanene Alvesrad.

Paal Srormoen Wessel i Agraff i Trondheim skal alrså bidra med sin sammen med Mars-Erland Jens en:

TEGNER PÅ DATA - Jeg regner og urformer pepperkakehusene. Derre er jo ikke akkurar noe jeg gJør hver dag, sier han. Men også han synes der er ec spennende prosjekr. - Jeg har jobber med regningene en srund nå og sender dem ned ril kondiroren i dag. Egemlig er der på mange mårer ganske likr der vi gjør ellers, bomerr fra ar der er en hele annen skala enn når vi regner vanlige hus. Men der blir som å lage en modell, og ale regner jeg på dara. Forskjellen er selvsage også ar jeg ikke skal bygge husene selv og ac slunprodukrer skal være spiselig. Så må jeg srole på ar kondiroren gir pepperkakehusene de rikcige umykk. Jeg er i Trondheim og har derfor ikke hacc så mye anledning cil å møre Mars-Erland Jensen, men vi har selvsage diskucerc en del underveis, sier Wessel som er veldig spene på hvordan slunprodukcec blir og hvordan dec blir moccacc. %

EN SKREMMENDE UTVIKLING

KILDE ' \ \ MAI

- Dage ns kl i ma forandringer har medført at en re kke nasjo ner legge r rest r i k sjone r p å eksport av mat i d et f ri e markedet fordi de må fø si ne egne innbyggere, sa Kur t Odd ekalv da 1 Økologifagdagen 2009 ble arrange r t hos Nolima Mat på Ås.

Bare 1 2009 ha r Russland uttalt at all fisk fisk et p å russisk kjøp skal ul russisk havn, Sør-Korea kjøper landområder I and re land for å d yrke mat til sitt folk, Libya har leid 250.000 , hektar land Uk raina, Aere tusen hektar jordbruksland I Pakistan er solgt til investorer 1 Ab u Dhabi og i 20 08 kjøpte el ler leide Kina, Sø r- Korea, Japan, Sa udi -A r ab ia o g Kuwa it jo rd 1 afri ka n ske og asia tiske lan d for å sik re p ro duk sj o n av bio dr ivsro ff og ege n ma t for syn in g.

- En skremmende utvikling, sa Oddekalv.

Berthas julekaker over hele kongeriket

TEKST 1UR A t\,\r l I

- Berthas er en stor leverandør av julebakst, og vi leverer alle sorter kaker via Coop. Det betyr at du kan få kjøpt julekaker fra Berthas nesten uansett hvor du er i landet, sier daglig leder Tomas Skaugrud.

Skaugrud forte ller at bakeriet på Hov i Land omtrent «gikk dukken » en periode på slutten av tiden da bakeriet var eid av Bakers.

- 1. mai i fjor ble imidlertid bakeriet vårt kjøpt opp av Ivar Fje lls eth og Kj ell Krogh. De eier 50 p rosent hver gj ennom sine selskap Ravi lnvest og 3K H olding. Etter at de o vertok har vi følelsen av at v i jobber i en fremgang srik bed"' rift, sier Skaugrud som har en Tomas Skaugrud og de and re i Be rthas stab i bakeriet på i alt 17 personer.

Ba keri h ar trav le uder for 1ul: - Julen er en de n v iktigste å rstiden, sa føqulst1den er ekstra travel fo r oss, sier han.

- Vi leverer alt av varer til Coop - også julebakst. Vi pro-

duserer « alle syv sorter » - så som serina, pepperkaker og så videre. I tillegg er vi nettopp blitt forhandler av Åmli Premium kakeboks med Kakemesterens fem julekaker. Det er et flott produkt v i selger mye av gjennom Coop og lea. Dette er en ekstra travel tid for oss, sier Tomas Skaugrud -ø,

Eksporterer julekaker til USA

TEKST l \ N'

- Jeg tror vi er de eneste som eksporterer julekaker fra Norge til USA, sier en fornøyd Steinar Johansen i Kakemesteren. En egenutviklet kakeboks med fem sorter julekaker er patentert for eksport over Atlanteren. <

Ami, Prem, um med fem sorter Julekaker e r et ny tt sats ing somrade for Kakemeste ren.

- V, er vel de eneste som e ksporterer Julekaker ti l USA. s ier S teinar Jo hansen.

- Det startet med at vi kommersialiserte krumkaker - vi var den første bedriften som gjorde det også, sier Johansen i det siste julekake har forlatt bakeriet hans.

- Etter krumkaker ble det goro. Begge sorter blir produsert med spesialutviklede maskiner og uten noen e-sroffer tilsatt 1 Vi har også etter hv ert fått bygget maskiner for både berlinerkranser, bordstabels og serinakaker, forteller Johansen.

- Og det nye i år er at dere satser på eksport 7

- Ja, vi har lansert en egen kakeboks - Åmli Premium - som vi også selger til USA Boksen inneholder alle de fem sortene julekaker vi produserer.

- Har du en følelse av at stadig flere dropper å bake ju lekaker selv7

- Ja, absolutt. Vi har solgt alt av julekaker vi har produsert i år. I fjor var det litt dårligere - men totalt sett har vi doblet salget i 2009 i forhold til 2008, sier Steinar Johansen % ... bakeri- konditori innredning i 30 år

Norges beste kake 2009

FOTO TORE RØYNELAN0, IMAGE PHOTO AS KOKOS/-

LIME MOUSSE

MED ANANASKJERNE PÅ « BOUNTY » BUNN

3 kaker i 22 cm ring

BUNN

4 eggehvicer

140 g melis

100 g kokos

1 es bakepulver

200 g hakkec melkesjokolade

Lag marengs av eggeh vicer og melis. Vend inn kokos, bakepulver og melkesjokolade. Scekes på 170 ° C, 10 - 12 minuccer.

NORGES 0ES'TE '\. p\ass

ANANASKREM

130 g ananaspure

40 g eggeplommer

S0 g egg

60 g sukker

½ vaniljescang

3 pl ge latin

S0 g smør

Bløclegg gelatinen. Kok opp pure, egg, sukker, vaniljestang under røring. Siles og momeres med smør. Sma k cil med siuon.

KOKOS / · LIME MOUSSE

2S0 g eggehvice

S00 g sukker

S00 g kokospure

8 lime, kun safcen

18 pl ge la gelac in 300 g pisket Aøce

Lag icaliensk marengs av eggehvicen og sukkerec. Piskes kalde. Gelat inen bløclegges , varm opp li[[ av kokospureen, og smelc gelatinen i den varme pureen. Blandes med limen og rescen av kokospureen. Vend inn i marengsen , og vend så blandingen inn i kremen.

MONTERING

Til kaken har jeg bruke en 22 cm ring. Frys ananask remen inn i en li[[ mindre ring. Scikk uc den ferdigstekce bun nen lite mindre enn selve ringen. Legg ec lag med kokos- / lime mousse i bunn, så legg det fryste ananasinnlegget i midcen av kaken, fyll så resten av moussen opp.

Pymen på sidene har jeg lagec av marengs.

62,5 g Aøre

62,5 g sukker

62,5 g eggeplommer

125 g kvir Sjokolade

200 g len p isker krem

2 plarer gelarin

- Varm opp Aøre, eggeplommer og sukker ril der begynner å rykne. Ha i oppbløn gelarin og cesren og sil.

- Pisk blandingen kald og ha i juicen.

- Bland i den smelrede sjokoladen.

- Vend i lenpisker krem (yoghurr-konsisrens)

TANARIVA MOUSSE

185 g melkesjokolade (ranariva lacree)

2,5 g ge lar in

1.2 dl melk

2,3 dl lenpisker Aøre

- Kok o pp m elk , ha i oppbløn ge lari n

- Hell ove r sjokoladen

- Miks sammen og avkjøl ril 30 grader, r il sen så lerrpisker krem.

CRISPY NØTTEBUNN

125 g praline

79 g ranariva lacree

50 g feullirine

- Pisk pralinen varm, ha i smelra sjokolade, vend i feullirine.

- Dra ur på bren og srikk ur i formen.

MELKESJOKOLADEGLASUR

100 g melk

50 g Aøre

25 g glukose

3,5 plarer gelarin

- Kok opp melk, Aøre og glukose.

- Ha i d en opp oppbløyrre ge larinen.

- Si l over sjokoladen, og miks sammen med sravmikser, uren lufr.

- Vene med å glasere ril den er ca 30 grader.

MULTEGELE

300 g mulrepure

Sukker

Limesafe og sirronsafe

3 plarer gelarin.

- Kok opp pure, sukker og smak ril med safe av sirron og lime. Ha i oppbløn gelarin, frys i form.

Vilde Mo e, ko ndi to r på Theatercafee n i Oslo.

Kim Kirchert, bakermester i Norgesmøll ene

ENJUL u.taJJiqe ba.l<etra.disjovier

TEKST ODDBJØRN ROKSVAAG KILDER SUITE101COM, W IKIPEDIA , NORGESMØLLENE

I Norge har julen vært høytid for all slags baking så lenge vi har feiret den. Det gjør at knapt noen i denne bransjen har vanskeligheter med å finne gode og tradisjonsrike sesongprodukter på denne tiden av året. Baker og Konditor har istedet seu på hvilke baketradisjoner en del andre land nyter godt av

Bakermester Kim Kirchert i Norgesmøllene reiser hyppig utenlands i jobben, og underveis plukker han opp både nye og gamle bakeoppskrifter hos kolleger rundt om i verden. Hans leveregel er at julen er vikt ig for å oppreuholde lokale og nasionale mattradisjoner, men det er likevel lov å la seg inspirere.

DET NÆRE FØRST: DANSK JULELUNSJ Ølet spiller naturligvis en sentral rol le når danskene gjennomfører de tradisjonsrike julefrokostene under oppkjøringen til Julaften, både privat og på arbeidsplassene Men det må mer til:

- Til en tradisjonell dansk julelunsj hører forskjellige typer laks og sild, lune reuer bestående av fiskefilet, medisterpølse, frikadeller, svinestek, andestek, mørbradbiff,

PÅ Tl SPRÅK

Finsk Onnellista Uuna Vuocca

Fransk Bonne Annee

Tysk Prosit Neujahr

Gresk Kenourios Chronos

Italiensk Felice Anno Nuovo

Nederlandsk Gelukkig Nieuwjaar

Russisk S Novym Godom

Spansk Feliz Ano Nuevo

Thai Sawadee Pee Mai

Arabisk Senna Saida

blodpølse, leverpostei med bacon, hakkebøf med speilegg. For å nevne noe, sier Kirchert, som selv er dansk, men har bodd mange år i Norge.

I tillegg kommer oppskåret pålegg, mange typer salater og oster. Og hele gildet støttes opp av Aere typer klassisk, mørkt brød , der særlig rugbrødet er et must.

- Danskene sener også pris på sine søtsaker, og da kommer en ikke utenom julekage, som likner

våre lofformede julebrød. Deue er søte, lyse brød med gode mengder tørket frukt og kardemomme som den vanligste smakstilsetningen. Noen bruker også kanel og muskatnøtt.

INGEN JUL UTEN JOULULIMPPU

Beveger en seg lenger sør på kontinentet, kommer man raskt over en enda mer kakeaktig og søtere variant av det samme brødet. Legenden sier at Marie Amoineue var den som brakte Gugelhupf med seg fra Østerrike til Frankrike, men både tyskerne, polakkene og ungarerne hevder å stå bak den populære oppskriften.

- Gugelhupf lages nesten alltid som en rund kake med et sylinderformet hull i midten. Deigen inneholder veldig mye egg og smør og er nesten den samme som i franske brioche-brød. Ettersom kaken er vanlig i Aere nasjoner, finnes det naturligvis mange varianter. Noen steder kommer den også i en usukret utgave med skinke eller bacon.

Joululimppu er et finsk rugbrød tilsau anis, fenikkel, appelsin, melasse. Det er vanlig å stikke den rundformede deigen med gaffel og helle over melasse før steking. Tør vi tippe at finnene unner seg en aldri så liten Koskenkorva til sin Joululimppu på julaften7

KRISTI BRØD Julen er som kjem de kristnes høytid til minne om Jesu fødsel. Ikke overraskende har dette budskapet også sneket seg inn i baketradisjonene i religiøse kretser. Christopsomo kan overseues med «K risti brød» og er en meget viktig del av julefeiringen i den gresk-ortodokse kirken.

- I de religiøse kretsene i Hellas er baking ansen som en hellig tradisjon. Det er vanlig at bakeren korser seg før han går i gang med bakingen. Man ser også eksempler på at striper med deig danner et kors i skorpen på brødet, sier Kim Kirchert.

Han legger ril ar der ikke er enkel[ å finne frem [il den opprinnelige oppskrifren da brøde[ varierer svær[ mye.

- E[[ersom brøde[ nærmes[ er hellig, benynes bare de dyres[e og mes[ nacurlige ing rediensene. Ulike kombinasjoner av pinjekjerner, rødvin, mandariner, anis og ulike nøner går igjen.

TYSKE TRADISJONER Blam de elds[e og swl[es[e julebaks[uadisjonene i Tyskland finner vi Swl len-brødeL D e[ finnes sikre spor fra dene brøde[ så lang[ [i lbake som 1400-[alle[s Dresden.

Brøde[ formes førs[ som en oval for så å foldes over seg selv i w ulike halvdeler. Dene skal være e[ symbol på Jesus-barne[ i krybben.

- Dene er absolun en sø[ variam, med [ørke[ fruk[ og dekorer[ med e[ [yk[ melislag. I noen variamer av brøde[ finner man [il og mede[ lag av marsipan, sier KircherL

I Dresden arrangeres Swllenfes[ som e[ av høydepunk[ene hver jul. E[ giganrisk Swllen-brød på mellom ue og fire wnn bakes og for[æres på seremoniel[ vis i semrum av byen. lnmek[ene går [il veldedigheL

Opplysningskontoret for brød og korn har som mål å øke kunnskapen om, og interessen for, korn og brød hos norske forbrukere. Vi vil også gjerne inspirere, både til sunnere kosthold og til matglede. Vi har gitt forbrukerne forslag til hvordan de kan bruke brød og korn til alle måltider. Gjennom året har vi hatt mye grovt fokus , men nå er det tid for Julefeiring og nyttårsfest'

TradisJonelt skulle man bake syv slag til jul. Hvilke slag det gjelder, strides de lærde om. Julebaksten styres av tradisjonene både i den enkelte familie og hvor i landet man bor. I følge Astri Riddervold skulle julebaksten inneholde en tredjedel jernstekt, en tredjedel smultbakt og en tredjedel ovnsstekt. Krumkakejernet kom allerede på 7600-tallet. Vår eldste julekake var opprinnelig en påskekake, men ble Ayttet sammen med feiringen av nyttår fra påske til jul. At de smultkokte kakene har vært knyttet til Julefeiringen har sin naturlige forklaring i at man hadde best tilgang på smultet etter slaktingen senhøstes. Og da støpejernskomfyren kom ble det oppsving i kakebaksten ikke bare til jul.

Vørterbrød var forløperen til dagens Julekake også kalt julebrød. Men brød har tradisjonelt ikke hatt noen hovedrolle i julemenyen Til ulik bruk trenger vi ulike brød. Grove rugbrød bakt på surdeig passer godt til lever- , postei og sursild. Loff er godt følge til kalkun, ost og syltetøy. Julehjerter har vi lang tradisJon for å pynte treet med. Hvorfor ikke bake Opplysningskontorets hjertebrød som passer til ulike kjøttpålegg og som samtidig kan pynte opp Julebordetl Det er opp til dere å anbefale kundene hvilke av deres brød som egner seg best som følge til julematen.

Noen ønsker fremdeles å ha minst syv slag, noen skal ha de man husker fra barndommen og noen skal ha sine egne og nye favoritter. Vi i Opplysningskontoret for brød og korn har mange forslag til både tradisjonell og ny julebakst. Gjennom vår egen nettside brodogkorn.no, redaksJonel l omtale, webannonser og deltake lse på Bondens julemarked har vi brødsatt julen med mer enn syv slag brød og kaker.

PEPPERKAKEJUL Opplysningskontoret har hm stort fokus på pepperkakebaking og byggverk i pepperkakedeig helt fra begynnelsen av november. Landslagskonditor Pierre Xavier Chinniah har holdt Pepperkakebakeskole for barn og hjulpet oss med pepperkakebakst til foto. Frem til 70. pnuar er det mulig å se pepperkakeverkene han, Anne Marie Erlbeck og Mats Erlandsen har laget på NasJonalmuseet - Arkitektur i Oslo.

Mange forbrukere er opptatt av ernæring og sunt kosthold. Det blir Aere og Aere bevisste brødspisere. Vi håper dere har hatt nytte av ernæringsspalten vår i år.

Takk for gode innspill og bidrag i året som har gått. Vi i Opplysningskontoret for brød og korn ser frem t il v idere samarbeid i nytt opplysningsår 2010. Vi ønsker dere alle en riktig en god jul 1

Nybakt julehilsen fra Ragnhild og Torunn

AKTIVITETSKALEN DER 2010

DATO

MESSER

15. - 24 januar

31 jan

januar

3 februar 6.

KURS : 9 - 10 januar

6 - 7 februar

Dato etter avtale

Dato elter avtale

ARRANGEMENT

GrUne Woche Berlin

Foodexpo

ISM

Europain

GastroNord , Vinordic & Nordic Bakery

Siab

Sial AS Tech Expo

Videregående sjokola dekur s

Grunnkurs sukker

HAACP Sa lgskur s

BESKR IVELSE

Ve rd ens største messe innen mat , jord bruk og ha gebruk

Internasjonal matmesse

Internasjonal søtvaremesse

Internasjona l matmesse

Nordisk fagmesse for bl.a. restaurant , storkjøkken, bakeri og konditori

Internasjonal me sse fo r bake r i. konditori, fersk pasta og pizza

Int ernasjo nal matmes se

Int ernasjonal messe for bakeri konditori fersk pasta og pizza

lære ulike teknikker med sjokolade, samt der å lage skulpturer

Grunnleggende kurs med bl.a lærer å dra og blåse sukker

Lære om det nye hygieneregelverket , HAACP prinsippene

Salgskurs for butikkansatte i bakeriutsalg ved Tommy Strandlund fra Stockholm

STED

Berlin , Tysk land Herning , Danmark

Køln , Tyskland Paris, Frankrike Stockholm , Sverige

Verona, Italia Paris , Fran krike Milano , Italia

Fredrikstad Fredrikstad Ener avtale Ener avtale

KONTAKT

www.gruenewoche de www foodexpo dk www tradefairs com www europain com

www.gastronord.com www.siabweb com www sia l fr www abtechexpo.com

Henskjold Henskjold BKLF BKLF

Odd Henneng Lied

Jeg anbefaler Diosna

Sammen med råvarene er elt i ngen selve grunnlaget for gode bakevarer. Jeg har jobbet mange å r i denne bransjen, og har a ldr i opplevd en bedr e

Selger, Unibak eltemaskin enn Di osna .

0./i ø~~e./1. de.g o~t godt!

Som en l ede nd e leveran d ør av el t emaski n er er tyske

Diosna anerkjent for t opp kvalitet og uovertruffen elte t eknikk. Med minimal energitilførsel klarer disse maskinene å oppnå et optimalt elteresultat , å r ette r år.

Unibak har bred kompetanse på maskiner og anlegg for små og store bakerier. Vi er kjent for profesjonalitet og god service. Kontakt oss på 67 07 30 00 elle r www . un ibak .no

Melstøvkontroll i bakerier

TEKST ANNE-BR IT SLETTEBØ. NHO MAT OG DRIKKE FOTO VEST VIND MEDIA AS Arbeidstilsynet skal som kjent gjennomføre tilsyn og veiledning i bakerier og kornmøller med vekt på melallergiproblematikk frem til 1. mars 2010.

NHO Mac og Drikke har nå avvikler flere møcer med Arbeidscilsynet i forbindelse med deres kampanje. Nedenfor kommer en oppsummering av decte samarbeider.

Arbeidstilsynets tilsyn og krav / pålegg vil basere seg på tre alcernativer:

ALT 1

Utgangspunktet er at alle bakerier må foreca målinger av melscøv for å kunne vurdere risikoen for utvikling av sykdom blant sine ansacte som er relatert til melstøv.

Men med bakgrunn i at målinger er kostbart , vil bedriften få mulighet til å gjennomføre følgende krav før Arbeidscilsynet kommer med et eventuelt pålegg om målinger:

1. Virksomheten ucarbeider og viser Arbeidscilsynet en konkret tidfestet handlingsplan for reduksjon av melscøv.

2. Virksomheten gjennomfører eventuelle cilcak innen rimelig eid som en hovedregel er maksimum 1 år. Men i enkelce tilfeller, hvor det er særlig kostnadskrevende ciltak som må gjennomføres, vil Arbeidstilsynet utsette fristen til inntil 2 år. Forucsemingen er at forholdene i bedriften vurderes å være forsvarlige i disse 2 årene.

ALT. 2

Arbeidstilsynec vil gjøre unntak fra ALT. 7, ved virksomheter hvor det kan dokumenteres at de ansatce kun ucsectes for ubetydelige mengder med melstøv og at forholdene er så gode at det er uhensiktsmessig å gjøre målinger. Det vil være tilfelle hvor dec er foretact en vurdering av arbeidsoperasjoner og -utstyr på arbeidsplassen i samarbeid med kvalifisert personell (for eksempel yrkeshygieniker fra BHT).

Hvilke vurderinger BHT skal basere seg på er nevnt i best 450 «Karclegging og vurdering av eksponering for kjemiske scoffer og biologiske forurensninger i arbeidsacmosfære » kap 2.1 under «Innledende vurdering»

Arbeidstilsynet legger cil grunn at grensen for ubecydelig er under 7/70 av normen, jf Bestillingsnummer 450 kap. 2.1 og 2.2.

ALT.3

Ved virksomheter som ikke kan dokumentere ac arbeidstakerne kun utsectes for ubetydelige mengder med melstøv (se ALT. 1 ovenfor), eller ikke kan fremvise handlingsplan og eventuelle tiltak (se ALT. 2 ovenfor), vil Arbeidscilsynet kreve målinger. Fristen vil i slike cilfeller vanligvis være på 3 måneder, men vil variere etter inspekcørens skjønn basert på det som er praktisk mulig for bedriften å få gjennomført.

Generelt vil de målinger Arbeidstilsynec krever enten være stikkprøver (forundersøkelse) eller decaljerte undersøkelser. Arbeidstilsynet har ucarbeidet en liste over tiltak som vil redusere melstøvet i bakeriene. Rådene er basert på de erfaringene Arbeidscilsynec nå har gjorc seg gjennom flere tilsyn i NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter.

Listen vil utfylle og presisere det som fremkommer av tidligere skriv fra oss, bl.a. « Hold melet i bakervarene »

OPPVEIING/NEDTAPPING AV MEL

Nedtapp ing fra silo

• Lokk på gryca, gjerne med avsug. Pass på at lokket sitter ten.

• Våe nedcapping.

• Vent til melstøvet har lagt seg før lokket heves og gryca trilles bort.

Dersom det ikke er lokk ved nedtapping må vedkommende som capper ned melet sørge for at dette gjøres på en måte som ikke scøver unødvendig. Ved nyinstallering av avsug i lokk må dec sikres ac lufctilførsel er tilstrekkelig for å erscacte lufcmengder som fjernes.

• Småkomponentanlegg.

Decte er helt klart å anbefale, slik ac man slipper manuell oppveiing.

Manuell oppveiing

• Punktavsug ved veiescasjon.

• Varsom overføring fra beholder cil eltegryce. La melet falle så kore som mulig.

• Våt nedtapping.

• Gå unna eltegryta cil melstøvet har lagt seg etter at melet er overført.

• Tomme melsekker behandles varsomt og på en måte som reduserer støvmengden.

Elting

Elting av deig bør allcid foregå med lokk med avsug på elcegryta. Tiltakene under gjelder dersom gryta ikke har lokk med avsug.

• Lokk på elcegryta er flott selv uten avsug

• Kjør maskinen sakte frem til mel og væske har blandet seg.

• Gå noen skrict unna elcegrycene frem til mel og væske har blandet seg.

.A

Arnt Hals hos Baker Hansen i melstøvet (illustrasjonsfoto).

Utbaking

• Bruk minst mulig mel ved kjevling/urbaking

• Dryss eller strø meler over bakerbordet, ikke kast det utover.

• Det finnes alternativer ril hvetemel som ikke støver like mye, for eksempel fettbundet mel og potetmel.

Rengjøring

• Bruk sentra lstøvsuger eller industristøvsuger med HEPA-filter (husk filterskift).

• På gulv kan en len fuktig mopp benyttes dersom støvsuger ikke kan benynes for eksempel pga. deigrester.

• Trykkluft og kosr/bren skal ikke benynes, da derre virvler opp meisrøver.

På enkelte steder i maskiner kan det være umulig å få rengjort tilstrekkelig med støvsuger. Trykkluft kan benyttes her, men bare når resten er rengjort som beskrevet over.

Ventilasjon

• Krav om mekanisk ventilasjon som omfaner både tilførsel og avsug av luft, i tillegg til punkravsug.

• Der må foreligge rutiner for skifting av filtre/rengjøring av ventilasjonskanaler Plassering av tilluft, avtrekk og eventuelle luftrensere må være slik at melsrøv ikke virvles opp i arbeidstakernes pusresone. Punkravsug har kun effekt når de plasseres helt nær støvkilden.

OPPLÆRING

Alle ansane skal ha opplæring i

• farene forbundet med melsrøv og symptomene på begynnende melsrøvallergi

• arbeidsrutiner som reduserer støvmengden

Opplæringen skal dokumenteres.

Kontaktperson i NHO Mat og Drikke: Anne Brit Slettebø (e-posr-adresse: abs@nhomd.no)

Gledessprederne

Det er snart ju l. Det er tiden for samvær, vennskap og fe llesskap. God mat og god drikke står sentralt. Til alle tider i alle land har jula vært synonymt med sam linger r u ndt ra u se rette r Se lv om enke l te kan mene at det av og ti l tar overhånd, mener jeg at vi «i vår egen lilla vard», som Gusta Adolf Ekdahl uttrykker det i stykket « Fanny og Alexander», skal nyte gleden ved fellesskapsfølelsen rundt gode må l tider Der hentes energ i til å tak le tøffe utfordringer ellers i tilværelsen, ute i den «s tore verden».

Til bordets gleder bidrar bakerbran sje n. Bakere og konditorer hører til gledessprederne. Ikke bare i jula samler bransjen s produkter hyggelige lag. Det er knapt et selskap uten at det serveres kake. I all e sammenhenger hvor det skal feires ett eller annet, så må det naturligvis være kake. Det er fødselsdagskaker, se ierskaker, fastelavenskaker, valentinsdagkaker, bryllupskaker, julekaker osv. Det er vakre, velsmakende små kunstverk ti l g lede og nyte lse både for øye og gane; kunstverk som ofte blir naturlige midtpunkt i selskapelige samlinger. De gode brødene fra det rike sortimentet som finnes i Norge, er også en v iktig del av det gode måltid.

Dessuten må pepperkakene nevnes i di sse førjulstider. I tillegg til at pepperkaken er smakfull i seg selv, kommer den lekne gleden ved å skape vakre figurer og byggverk Her kreves både kreativitet og teknisk innsikt. Til stadighet leser jeg om pepperkakebyer som bygges opp. Både barn og profesjone lle kakebakere deltar Kunstverkene st illes ut til glede for mange Nylig le st e jeg om at lkea i Oslo hadde laget verdens stø rste pepperkakemann. Den var 7 meter høy, veide 700 kg og ble Guinness World Record. Det b le brukt 150 kilo smør, 200 kilo sukker, 300 kilo hvetemel og 50 kilo sirup. Artig sak.

De siste årene har det blitt arrangert brøddager og kakedager. I den forbindelse har det væ rt konkurranser i Årets brød og Årets kake. Arrangementene profi lerer bransjen pos i tivt og viser omverden alle de lekre produktene som finnes. Dessuten skal arrangementene bidra til at utøverne blir dyktigere i sine fag. For skal bakernes og konditornes produkter være de gledessprederne som vi ønsker de skal væ re, ska l de være vakre og velsmake n de. Kva litet må stå i høysetet. Dyktige dommere bedømmer produktene strengt. Slik heves standarden. Og ska l bransjen holde et kvalitetsnivå, kreves god utdannelse. Dette er en av mine kjepphester Fagutdanningen i videregående skoler må være

god. Bransjen har også drøftet muligheten for å lage en diplomutdannelse p å toppen av svennebrevet både for bakere og kond i torer i Norge Dette må styret se nærmere på. For øvrig finnes solide etterutdanningsmuligheter allerede i dag i mange land. Eksempelvi s kan nevnes Mesterskolene i Wolfenbuttel og Kbln i Tysk land, og Richemondskolen i Sveits Dessuten er det gode skoler i Belgia , Frankr ike, Nederland og USA. Mulighetene er mange Koblingen er utdannelse og kvalitet og glede.

Jeg gleder meg til jul og jeg gleder meg til å nyte god mat sa mmen med familie og venner. I hvert fa ll hos meg, vil tankene gå til de som har skapt de lekre produktene.

Tusen takk og god jul 1 %

<. I' Anders Vangen, dag ig leder i BKLF.

Grønt lys for Grune Woche

74 deltagere hadde meldt seg på til Gri.ine Woche da fristen for påmelding gikk ut 23. november. Disse kan glede seg over å besøke verdens viktigste matmesse med tradisjon siden 1926. - Veldig bra oppslutning, sier Anders Vangen i BKLF.

A

Geir Hauge, leder i Vestlandske (t.h.) , og Axel Brun , leder i Region Østlandet , lover et spennende, hyggelig og sosialt distriktsmøte i Berlin

I år vil 60 land delta med 1700 stands på GrCme Woche i Berlin som går av stabelen 15.-17. januar Det kommer anslagsvis 600 000 besøkende. Norge har egen stand hvor blanc andre Din Baker er med.

- Opplegget i år var at hvert firma kjøper flybilletter til og fra Berlin selv, da dette er den absolun billigste måten å reise på, opplyser Anders Vangen i BKLF.

- Ener at man har kjøpt flybilletter melder man seg på til BKLF. Da ordner vi med hme ll slik at deltakerne kan bo mest mu lig samlet. I år var det he le 74 som meldte seg på Vest landske og Region Østlandet sin tur til Berlin og GrCme Woche. Det ble forhåndsbestilt 50 hotellrom, så jeg er ikke sikker akkurat nå om alle får rom via oss, men det ordner seg nok, sier Vangen

På messen vil det bli vist eksotiske måter å bake på, og deltakerne får se srnre deler av verden med kulinariske øyne og gane.

Vi lover et hyggelig og sosiale distriktsmøte, sier Geir Hauge og Axel Brun på vegne av arrangørene

URA NAC,ELL

«Jeg kan vel egentlig ikke forklare hvordan det hele startet », innleder Morten Schakenda sin praktbok på 192 sider i stort format og rikt illustrert Og vi skjønner godt hvorfor han har problemer med forklaringen

Schakenda er urdanner kokk og gjorde seg i den forbindelse srerkr bemerker på kokkelandslager. Hans suksess som kokk brakre ham ril presrisjecunge Bagarelle og Gasrronomisk insricurr. Men så var der derre med ar alle veier fører ril Lom - ikke «Rom»(').

«Morren bare gjorde der mange drømmer om å gJøre; å srarre noe eger er hele anner seed», som der herer i vaskeseddelen.

Selv filosoferer han om hva som fikk ham ril å endre kursen fullsrendig , men svarer har han ikke. Ikke der endelige svarer. Men en ring er sikkerr; der ar han gjorde som han gjorde har brage noe ny[[ inn i bakerbransien. Og nå bringes gleden over der å bake brød ur ril «hele folker» gjennom boken som nå er klar. Boken har fanrasriske bilder som får rennene ril å løpe i vann. Der er som Schakendas gode venn Leif Ove Andsnes sier i boken: «Du får en ahaopplevelse av å dra ril Lom og seere rennene i Morrens brød. Hvo rdan får han der ril 7 Hvordan er er srykke brød blirr ril kunsr 7».

Selv sier Morren Schakenda ar der han og familien har gjorr ved å bryre opp fullsrendig ikke på noen måre er «en dans på markblomsrer». Der som skjer er

ar der «plurselig blir andre boller» når valger er ran. Men der som skjedde da han var i Lom førsre gangen var ar seeder forcome seg som er seed «du kommer ril å lengre rilbake ril allerede før du har reise». Med slike seminger viser mannen ar han er poer også'

Der var en rekke fakrorer som gjorde ar Schakenda endre opp som baker i Lom i seeder for å foreseere sin karriere som mesrerkokk. Og nå har han supplere med å lage en prakrbok som dessuren er en prakrisk bok med en lang rekke spennende oppskrifrer der bare er å forsyne seg av.

Nylig mouok bakeren fra Lom prisen for « Bes re norske kokebok 2009».

«Deue er en kokebok ril å bli sulren av, og som gir leseren lyse ril å bake selv. En ekre og original hisrorie, delikare bilder og dønn ærlig», sier jurymedlem Bene Sriansen ril VG om vinnerboken. I konkurransen delrok 30 norske kokebøker som ble urgiu i 2009. Prisen ble dele ur for førsre gang i ~or, og er er samarbeid mellom mar- og drikkenemreder Aperi cif og bokhandlerkjeden Norli.

Når var du sist i et bakeri/konditori-utsalg, og hva kjøpte du?

Der var ve l for ca ro uker siden. Da kJøpre jeg en kanelbolle.

Du går inn i et bakeriutsalg og ser rader av brød i utallige sorter. Hva velger du?

Jeg velger gjerne er grove spelrbrød.

Hvilken kake velger du til bursdagen din?

Jeg er veldig glad i vanlig sjokoladekake og der pleier Jeg å ha hver enesre bursdag.

Når bakte du sist?

Jeg baker brød ril meg og min mann hver enesre uke 1

Har du et barndomsminne knyttet til bakverk eller kaker?

Der må være om sjokoladekaken. Mamma lager figurer av kaken. Noen ganger var der en klovn, er mg eller en håndball-bane. Selvfølgelig med masse god is på.

Den smakre herlig '

Hva spiser du til lunsj?

Der er veldig var iere. Jeg er veldig glad i brød, men der kan bli en pasra-gryre eller noe lasagne.

Hva er favorittpålegget ditt?

Jeg liker veldig gode å ha fenalår-skiver som pålegg.

Hva er det beste du vet å spise?

Jeg er veldig glad i fisk. I alle mulige va riamer.

Hva er det verste du vet å spise?

Jeg er ikke glad i noen form for karry-reuer eller veldig srerk mar.

Hva velger du: Grovt eller hvitt brød? Grove.

Bl.a. Bakerns Multifiber brødmiks med lavt innhold av karbohydrater og høyt proteininnhold - smaker godt og holder seg lenge.

FULLKORN

BRØD

Fedon Fullkornbrød med sols i kkekj e rner har lavere inn hold av karbo hydrater og høyere ande l fiber og protein er sammenlignet med vanlige br ød på mark ed et. En slik sammen se tning gir m er stabilt blodsukk er og en ergi som v arer

nl.JhE.t.E.r

250 tonn pepperkakedeig

250 tonn pepperkakedeig og tre millioner krumkaker produseres hos Lierne i tiden før jul. - Vi selger kakene og deigen via Baxt og en del av produktene går under merkenavnet Bjørken. Det er klart dette er en viktig del av vår produksjon, sier administrerende direktør John Helge lnderdal i Lierne.

Rett eccer sommerferien scarcer jula hos Lierne. Da begynner ju lebakscen som fomeccer hele frem ei! begynnelsen av desember. I løpec av den eiden er dec svimlende mengder pepperkakedeig og julekaker som blir produsere og discribuerc landec runde.

- Våre produkcer discr ibueres gjennom Norgesgruppen og Rema. Dec er klare ac med slike volum har vi cravle førjulseider og dec er like klare ac dette er en vikcig del av vår produksjon gjennom årec. Vi må ca inn en del sesongansacce og krumkakeproduksjonen foregår cidvis absolutt døgnec runde, sie r lnderdal.

- Regiscrerer dere noen økning i år i forhold ei! i fJor 7

- Nei, vi regiscrerer en flac produksjonsmengde som i fjor. Vi er avhengige av kJedecilknyrningen. Dec er egemlig derfor ganske vanskelig for oss å regiscrere om dec er en økning i eccerspørselen, men dec vi vec er ac folk flesc scadig kjøper mer ferdigmac, og dec gjelder nok også julekaker, svarer Lierne-sjefen som legger cil ac han er smie av de produkcene bedrifcen leverer:

- Vi hørce om ei dame som sa hun nå bare kunne kasce krumkakejernec i og med ac hun fikk krumkaker fra Lierne. Slike er dec jo hyggelig å høre, sier John Helge lnderdal. ,;-

A John Helge lnderdal, Lierne selger 250 tonn pepperkakedeig og tre m1ll1oner krumkaker, forjulseiden

Ønskes kjøpt/ til salgs

SIGDAL BAKERI AS SELGES

Etablert familiebedrift med leveranser av baker- og konditor varer til dagligvare , kantiner og barnehager. I tillegg har bakeriet to egne utsalg.

KONTAKT Thor Ingvar Bj erke p å telefon 950 71 864. E-post: thor-ingvar @hotmail.com.

KOMPLETT BAKERI SELGES

Komplett bakeri på Noresund se lges. Fryse og kjølerom medfølger.

KONTA KT Svein på telefon 975 87 682 eller Arne p å telefon 951 42 849.

ØNSKER Å KJØPE BRUKT BAKERI UTSTYR

Ønsker å starte et lite bakeri innenfor et nisjeprodukt. Trenger i den forbindelse en de l brukt utstyr da jeg desverre ikke har mu lighet ti l å kjøpe nytt.

KONTAKT Thomas på telefon 959 55 990.

DIVERSE BAKERIMASKINER Til SALGS

Kransekakeproduksjon: Scor kransekakesprøyte, scor kvern, Seewer Rondo utkjev lingsbord, Rex Kønig industribollemaskin, rustfrie tra ller for kjø l/ frys, baguette / pariserlofformer, smultkoker / sjokoladebad mm.

KONTAKT Bondens på telefon 22 52 15 60, E- post: post@bondens.info.

FOR NÆRMERE INFORMASJON se ww w Ba ke ri.n e t under kj ø p og sa lg.

llapak Vegatronic 1000

• Prisgunstig utgave

• Middels kapasitet

• Høy fleksibilitet

• Vegatronic-maskinene er spesielt egnet til løse , ferske eller frosne produkter, pulver, væsker eller granulat.

Ønskes kjøpt/ til salgs

DIVERSE BAKERI UTSTYR ØNSKES KJØPT

Håndverksutstyr, former, kakeringer osv. Men også noe maskiner. Brødoppskjærsmaskin, smultkoker og sjokoladebad spes. interessant. Kontorutstyr og emballasje også aktuelt.

KONTAKT Bjørn p å telefon 958 38 489, E-post : bjorn @kulturbakeriet.no.

Stilling ledig

FAGLÆRT BAKER EVENT, FAGLÆRT KOKK

Bakermester Klausen i Krokstadelva søker ny medarbeider til brødproduksjon.

HENVENDELSE Telefon 32 23 16 00, E- post: post@bakerklausen.no.

BAKER MED SVENNEBREV SØKES

Baker Brun i Oslo søker bak e r med svennebrev.

HENVENDELSE Axel Brun på telefon 404 14 200, E-post: axe l@habrun.no.

KONDITOR OG BUTIKKANSVARLIG

FASVO ( Fredrikstad Arbeidssamvirke AS) søker konditor og butikkansvarlig.

HENVENDELSE Telefon 69 35 70 70, E-post:post@fasvo.no,www.fasvo.no.

FOR NÆ RMERE INFORMASJON s e ww w. Ba ke ri net under le dige stillin g er, 1

1samarbeid med llapak , leverer DYNATEC flowpackmaskiner til alle industrier Vi kan flowpack! Vi utfører gjerne service og vedlikehold , og er således en langsiktig og trygg samarbeidspartner. Ta kontakt for mer informasjon om produkter og serviceavtaler.

llapak SMART

• Prisgunstig

• Ikke produkt , ikke pose

• Hygienisk design

• PC-styrt HF FS mask in med roterende sveisebakker

• Multiakse drivteknolog i med 3 uavhengige drivsystem for produktinnmating , sveiseruller og roterende sveisebakker.

RETURADRESSE

Vesc Vin d Media AS Bruhagen Sencrums bygg N - 6530 Averøy