Baker & Konditor 10. utg. 2007 106. Årgang

& Konditor

B@ K

Baker & Konditor

Ansvarlig utgiver: Baker- og Konditorbransjens

Landsforening (BKLF)

v/Anders Vangen

Postboks 5472, Majorstuen 0305 Oslo

Besøksadresse : Essendropsgate 6

Telefon: 23 08 87 oo

Telefaks : 23 08 87 10 E-post: firmapost@baker.no

Redaksjonsråd:

Garman Bore, President BKLF

Anders Vangen, daglig leder, BKLF Per-Erik Ellefsen, daglig leder, h&e teknikk Ove Hansrud, ansvarlig redaktør, Magasinpartner Geir Nøsterud, redaktør

Redaksjon:

Magasinpartner AS Oterveien 11 2211 Kongsvinger

Besøksadresse: Kongsvinger Kunnskapspark

Oterveien 11 2211 Kongsvinger

Telefon: 62 94 10 oo

Telefaks : 62 81 07 71

E- post: firmapost@vanebo.no

Layout:

Vanebo Fagpresse AS

Abonnement:

Telefon : 62 94 67 oo

E-post : abo.service@vanebo.no

Redaktør:

Geir Nøsterud

Mobil: +47 922 58 431

Telefaks : 62 81 07 71

E-post: geir@vanebo no

Annonsesalg: MediaTeam AS

Annonsesjef:

Ellinor Kittilsen

Telefon: 22 09 69 20

Telefaks: 22 09 69 39

Mobil: 90 82 06 63

E-post : ellinor@media-team. o

Trykk: Stens Trykk

ISSN 0005 -

Profilere bransjen for ungdommen

Det var gledelig å lese om profilering av baker- og konditorfagene på yrkesmesse i Vestfo ld. Der stod det: "Bakere levene hadde laget et nesten to meter langt brød som de besøkende kunne gjette vekten på". Den som kom nærmest fikk en kransekake Abso lutt en god ide til etterfø lgelse. Baker- og konditorelever på Sandefjord videregående sko le profilerer fagene for ungdomsskoleelever. I reportasjen var også nevnt mange andre aktiviteter på standen de tre dagene messa va rt e. Det ble produsert marsipanfigurer, stekt muffins, laget kransekakeringer, bakt wienerbrød og laget foccacia. Og best av alt så sto det at mange 10.-klassinger syntes dette var et fag de kunne tenke seg å søke. Rekruttering til faget er et problem. Vi er ikke tjent med kun de ungdommene som har baker- og konditor som andre- eller tredjevalg. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å øke søkni n gen, samt få inn ivrige og engasjerte personer. Je g hørte om e t e k sempel i Stockholm der noen bedrifter hadde inngått samarbeid med en v ideregående sko le og tilbudt e leve r et begrenset anta ll spes ie lt tilrettelagte praksisplasser i bedriftene. For å få denne n oe ek sk lusive praksisperioden, måtte elevene søke Søkerne ble innkalt

til intervju. Kun de som viste stor interesse, ble plukket ut. Teorien var å satse på de som virkelig ville. På den måte kunne de få frem enere som ville bli gode ambassadører for fagene og bransjen. Svenskene har klart å synliggjøre baker- og konditorbransjen positivt på mange måter Gjennom profileringsaktiviteter som eksempelvis "Kanelbullens dag", sa lg av "Prinsesstårtan" og konkurranser har de oppnådd god mediedekning. Det er medvirkende årsak til at de ikke lenger har rekrutteringsproblem. Ide ene fra Sverige inspirerer. I Norge er vi opptatt av positiv syn li ggjøring. Eksempler er Verdens Brøddag 16. oktober med "Norges største brødtorg" på Youngstorget, Kakedagen på Karl Johan og NM konditorfag i Å lesund. Alle disse arrangementene ga positiv medieprofilering. Både på brøddagen og kakedagen deltok e lever fra videregående sk oler i arrangeringen. På brøddagen presenterte elever fra Glemmen vg. sko le, Etterstad vg. sk o le og Sandefjord vg. sko le, ulike typer brød. Både unge og gam le besøkte arrange m e ntene. Utvilsomt har de nne typen tiltak rekrutteringseffekt. Alle de positive erfari n gene har inspirert til å arrangere både konkurra n ser, kakedag og brød dag også i 2008

Suksessen er helt avhengig av at bedriftene deltar. Det er gjennom bred deltakelse at mangfoldet kan vises. Lokale aktiviteter øker syn l iggjøringen på landsplan. Spesielt på Verdens Brøddag 16. oktober ligger det godt til rette for lokale tiltak Hver BKLFbedrift får tilsendt Verdens Brøddag-plakater. De kan benyttes i fo rbindel se lokale profileringer. Her er det bare å starte den kreative prosessen, for eksempel i samarbeid med skoler og opplæringskontor. Kanskje ideen fra Sandefjord videregående sko le kan benyttes.

Er det spørsmå l om rekrutteringsmateriell til bruk ved arrangementer, messer eller andre tiltak, har BKLF utarbeidet en rekrutteringsCD med korte videofi lmer, faktaark og diverse bilder. CDen sendes i disse dager til BKLFs medlemsbedrifter og legges dessuten på vår nettside. Det er v ikti g at flest mulig går i gan g og arrangerer profilerende aktiviteter og bidrar til rekruttering til faget. La eksemp lene fra Sverige, våre egne arrangementer og tiltakene i Vestfold, være til inspirasjon

u . uansett behov

Callebaut tilbyr alltid den beste sjokoladen! Det har vi lovet i mer enn 100 år, helt siden vi først startet å produsere sjokolade for de Belgiske sjokolademakerne. I dag er vi stolte av å levere til profesjonelle sjokoladebrukere over hele verden, med førsteklasses sjokolade for enhver anvendelse: bakervarer, kaker, desserter, storhusholdning

Uansett hva du ønsker å skape, uansett hvor små eller store dine behov er: ditt talent og dine evner gjør at vi ønsker å bli din sjokoladepartner Sammen kan vi skape morgendagens suksess.

Loffungen godkjent

Bakeriet Loffungen som tidligere i sommer fikk pålegg om utbedringer er nå blitt godkjent av Mattilsynet. Utbedringene gjaldt renhold, hygiene og orden.

Feil vinner

I forrige utgave av Baker & Konditor krediterte vi feil person som vinner av publikumsprisen på Kakedagen. Vinneren var Magne Flesjø fra Nobel Conditori. Så det er Flesjø som kan glede seg til en tur til Italia neste år, ikke Dominic Ulrich, som vi kom i skade for å skrive.

Tar over enda et bakeri

Bakehuset Nord Norge AS og eier Kjetil Olsen har overtatt Myklevold Bakeri AS i Ballangen. Dermed utvider Bakehuset NordNorge ytterligere

Kjetil Olsen. (Foto: Tonje Li//emo)

BCK

Bakeri • Conditori • Kaffe

Alltid gode tilbud!

Sjekk våre hjemmesider www.bck.no eller ring oss

BCK interiør & innredninger as, Solheimsveien 62A , N-1473 Lørenskog

Telefon: +47 67 90 59 99, Fax: + 47 67 90 59 98

Sverre Holm mob. : +47 90 5117 47, E-mail:post@bck.no,www.bck.no

Rekrutteringsmateriell

BKLF har fått utarbeidet en CD med rekrutteringsmateriell. Innholdet er :

10 power- point-plansjer med informasjon om fagene , utdanningsveier, jobb- og lønnsmuligheter

Videofilm om bakerfaget

Videofilm om konditorfaget

Faktaark om bakerfaget

Faktaark om konditorfaget

Bilder av produkter og arbeidssituasjoner

CD-en sendes BKLFs medlemsbedrifter i disse dager Materiellet kan også hentes ut fra BKLFs nettsider : www bakeri.net

Tronende høyt over alle de andre hyttene i Hummelfjell hyttefelt ligger denne påkostede norskproduserte hytta, klar for ny eier.

Hytta er bygd i lekker kombinasjon av laft og stav, med store vinduer som bringer utsikten og naturen inn i hytta.

Beliggenhet: Hummelfjell fritidspark, 14 km fra Røros

Produsent: Hummelfjell Håndlaft og Os Entreprenør

Eier: Handlaft Eiendom AS

Megler: Terra, Røros

Prisantydning: 2 950 000,-

Se utfyllende informasjon på finn.no.

FINN-kode: 11355775

Økologisk produksjon øker

En undersøkelse utført innen landbruksnæringen av Landbrukets utredningskontor sammen med Debio ble foretatt blant norske bønder tidligere i vår Undersøkelsen tok blant annet sikte på å kartlegge omfang av og planer om omlegging til økologisk drift

Spørsmålet som ble stilt var: "Driver du med økologisk produksjon, eller har du planer om å legge om til økologisk drift innen to år?"

Svarene viste at sju prosent av de spurte allerede drev økologisk

landbruk Sju prosent av norske bønder har planer om å legge om til økologisk drift innen to år, en p rosent var usikre, og hele 85 pro sen t svarte at de ikke har planer om økologisk drift Med dette som utgangspunkt, og cirka 55 ooo tilskuddsberettigede landbruk svirksomheter i Norge, kan vi forvente en dobling av økologiske primærprodusenter de to neste årene.

Sunn mat får symbolmerke

Norske myndigheter har bestemt at det skal innføres et offisielt sunnhetsmerke her til lands.

ICA har som eneste butikkjede allerede innført nøkkelhull som sitt sunnhetsmerke i Norge. Svenske myndigheter har brukt dette merket som offisielt sunnhetssymbol siden 1989.

Nå hersker det uenighet om hvorvidt forbrukerne kan stole på merkingen eller om den er litt tilfeldig

Nå skal nordiske kostholdseksperter bli enige om hvordan sunn mat

skal merkes på tvers av landegrensene Svenskene mener de har kartlagt sunne produkter. Men makrell i tomat har sluppet unna nøkkelhullmerket, mens varer som potetgull o g Grandiosa har sluppet gjennom Norske ernæringsfysiologer bek re fter at makrell i tomat er sunt, men s svenskene ofte ikke skiller mell om sunt fiskefett og usunt fett.

Terje Håkonsen er en levende legende på snowboard. Han er også en ivrig talsmann for økologisk dyrket mat: - Jeg spiser økologisk cjyrket mat.fordi det er sunnere, både for kroppen ogfor mi/jøet. - Dessuten smaker det bedre, rett og slett.fordi det er rent!

ØKOLOGISK MEL - EN REN VINNER!

Med våre økologiske melsorter kan vi levere Regal-produkter med god kvalitet og naturlig smak, samtidig som vi bidrar til å forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger på miljøet unngås.

Lantmannen Mills

Dansk forum for konditorer

Nå kan Danske konditorer treffes på nett og ter og erfaringer Konditorforum er både en onliutveksle erfaringer og ideer med andre kondito- neforum og møtested rer. Under navnet konditorforum, har de to drif- Det første Finne og Schmidt fikk gjort, var å lage tige danske herrene Den nis Schmidt og Peter en inspirasjonsdag om isskulpturering. Siden har Finne laget en møteplass for konditorer Begge er de fått opp en hjemmeside og et nyhetsbrev som konditorer av yrke og har lenge savnet et forum de sender til medlemmene. der likesinnede kan møtes og utveksle oppskrif- Gnisten for konditorfaget brenner hos begge to og sammen har de lyst til å gi den danske konditorbransjen et løft.

Konkurranse er sunt, det utvikler oss selv og faget i en bedre retning Derfor burde det være langt større fokus på at interesserte kan møtes og utveksle erfaringer og få nye ideer. Vi vil gjøre vårt til at danske konditorer kan havne på verdenstoppen sier

Schmidt og Finne til BKD Adressen til forumet er: www.konditorforum dk

I både pose og sekk

Nå kan du snart få både økologisk og rettferdig kaffe i en og samme pose. Ennå er det ikke mange butikker som fører kaffe som er både økologisk og rettferdig. Når forbrukerprogrammet FBI foretok stikkprøver i 10 butikker i Oslo fant de kun en butikk som hadde dobbeltmerket kaffe. Til gjengjeld hadde den ene butikken en egen hylle med flere økologisk- og fairtrademerkede produkter Av dobbeltmerkede produkter hadde de både sjokolade, te, juice og ris.

I USA og Sverige er trenden med dobbeltmerkede produkter utbredt og det er på vei til å bedre seg i

Norge også. Bjørn Tore Heyerdal i Fairtrade Norge forteller at de første dobbeltmerkede posene med filterkaffe er på vei ut i norske butikker. Grunnen til at man ikke har valgt å ha dobbeltmerkede produkter tidligere er at det har blitt for dyr sluttpris ut til forbrukeren Max Havelaar (nå Fairtrade) prøvde å få til dette for flere år siden men måtte gi opp å få solgt produktene Nå har imidlertid volumet på merkede produkter økt så mye at prisen kan bli overkommelig for den jevne forbruker.

Tilfeldig suksess

Salget av Ingers rugbrød går så det suser lan det rundt. Men hvordan selve oppskriften oppst od, var rett og slett ved en slump. Grunderen av brødet, Inger Kløkstad innrømmer glatt at br øde t oppsto på måfå

Hun sier til Nationen at brødet ble til ved en tilfeldighet da hun drev en slanke- og kostho ldsklubb. Damene ville ha et sunt brød som ikk e va r kjedelig, så Kløkstad satte i gang med å eksp erimentere på kjøkkenet. Plutselig satt brødet , og når brødet ble omtalt i et ukeblad, kastet Nø tter ø Bakeri seg på og inngikk avtale med å bake brødet på lisens. Deretter ballet det på seg. I da g baker 4 bakerier Ingers rugbrød på lisens

Steike Gode brød også i Narvik

I januar i år kjøpte Bakehuset AS opp en liten del av bakeriet St eik e Godt. Det var et ønske fra Ste i ke Godt om at kjøpet ville gi dem br edere distribusjon av bakervarene deres Nå distribueres og selg es gourmetbrødene til det lille håndverksbakeriet på begge kjøpe se ntrene i Narvik. Gourmetbrøde ne er håndlagde og stekes i steinov n med vedfyring. Brødet inneholder li te gjær og er helt uten tilsetnings sto ffer

Karde (Foto : Tonje Lillemo)

Tromsøbakeriet Steike Godt, som drives av Narvik-jenta Helene Karde, selger nå sine gourmetbrød i Narvik.

Det er et brød laget med kjæ r lighet. Prisen er høyere, men det er laget av mennesker sier Karde t il avisa Fremover.

Dansk Konclltorfonam Klubaften

Helene

Beste etterskoletidmat: Øysletta skale fra Overhalla, representert ved {f. v.) Id Therese Nyheim, Bent-Arve ' old, Håkon Ro vaag og M athias Ekker, van med 'Pita-pizz '

(Foto: Jan C. Bjerk{<

Smal<full ettersl<oletidmat

Smakens uke besto av flere arrangement over hele landet: Både i Oslo, Stavanger, Sandefjord, Fredrikstad og Trondheim ble det arrangert t i ltak for å fremme matglede og økt bevissthet om smak.

Bam og unge har vært hovedmålgruppen, og Torunn Nordbø fra Opplysningskontoret for brød og kom har vært sentral i ar beidet, sammen med de andre opplysningskontorene innen landbruket. Samtlige sjetteklasser i landet ble invitert til å sende inn oppskrifter i en konkurranse om å lage den be ste "etterskoletidmaten"

Finale på Gastronomisk institutt Fi nalen gikk av stabelen under et arrangement på Gastronomisk institutt i Oslo : "Pita-

pizza" gikk av med seieren, laget av elever ved Øysletta skole fra Overhalla. De vant foran "Pasta-salat", laget av elever ved Sekken oppvekstsenter i Molde, mens tredjeplassen gikk til Skram skole i Måløy, for deres "Måløywraps".

Vinnerne ble kåret av over 80 elever fra Tiurleiken skole og den franske skolen Lycee Fran~ais Rene Cassin i Oslo samt et dommerpanel bestående av statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet (LMD), Jon Hallvard Rystad fra Valle skole i Aust-Agder, Kristine Hartviksen fra Norges Kokkemesteres Landsforening og Cecilie Maske fra Opplysningskontorene i landbruket

Mål om årlig begivenhet

Statssekretæren delte ut prisene, og kunne i sin tale love at målet er å gjøre Smakens uke til en årlig begivenhet med arrangement mange steder i landet. LMD overtok stafettpinnen for Smakens uke fra Frankrikes ambassade i fjor

I tillegg til Opplysningskontorene i landbruket, Mat.no, hadde LMD med seg Norges Kokkemesteres Landsforening, Frankrikes ambassade og Det franske kultursenter til å arrangere Smakens uke 2007

- Hensikten med Sma- Tarunn Nordbø fra Opplysnings- kens uke er å få barn til å oppdage gleden ved å lage mat, og samtidig gi dem en aha-opplevelse når det gjelder smak, sier Torunn Nordbø kontorene i landbruket. (Foto: Yina Chan)

- Ved å sette søkelys på råvarene, lærer vi dem å skille mellom ulike smaker med utgangspunkt i de grunnleggende smaksopplevelsene: Søtt, surt, salt, bittert og umami. Dette syntes elevene var veldig lærerikt og spennende, og alle ,vi som har vært med på Smakens uke gleder ~ss allerede til neste år, sier hun.

Fattigmann er et bakeri. Det skal det ikke herske noen tvil om. Kjeden har dratt baking med innsyn enda lenger. En halvmeter fra skuelystne kunder slår bakerne opp brøddeigen sin.

Daglig leder i Fattigmannkjeden, Gry Haavi, åpner opp for at nye avdelinger av Fattigmann kan bli startet som franchise.

drar konseptet

enda lenger

Annerledesbakeriet, k a lte vi Fattigmann da vi skrev om det for to år siden. Nå er bakerikonseptet blitt mer annerlede s, for kons ep tet er dratt enda lenger enn tidligere. Fattigmann har både bakeri og butikk i alle sine avdelinger. Bakingen so m tidligere forgikk bak disken, skjer nå i stedet en halv meter fra kunden. Hadde det ikke vært for en glassvegg som går fra golv til tak, så hadde bakerne hos Fattigmann i Sandvika Storsenter stått midt i kjøpesenterets fellesareal og slått opp brød.

- Det var litt uvant i starten. Jeg husker jeg gruet meg til den første dagen. Men nå synes jeg det er helt greit, forteller baker og daglig leder for avdelingen i Sandvika, Morten Nilssen.

Han har med seg Mogens Iversen som bakerkollega. Mogens forteller om trengsel foran glasset til tider.

- Spesielt synes barna det er morsomt å følge med på at vi står og baker Forhåpentlig gjør dette at det er noen som fatter ekstra interesse, og velger bakeryrket den dagen utdanningskursen skal stakes ut . Han legger til:

- Det er veldig gøy å vise at det gode gamle håndverket er tilbake.

Trenger flere bakere

Nilssen og Iversen er de to eneste bakerne hos Fattigmann i Sandvika, noe som gir hek-

tiske dager Arbeidsmengden tilsier at de egentlig skulle vært to til.

- Første uka vi hadde åpent jobbet vi 80 timer hver, og trykket er fortsatt bra, så vi trenger absolutt en eller to bakere til, det ka n du godt skrive i bladet, sier Mogens.

Alle bakervarene som selges i Fattigman ns butikker bakes i den enkelte avdelingen. Alt blir lagd fra grunnen av, rett foran kunden e. I tillegg til a t dette gir en opplevelse for kundene, viser Fattigmann også at deres produ kter er helt ferske. Samtidig får kundene også mulighet til å spørre bakerne om hva som helst som vedrører produktene de lager. Enten det dreier seg om innhold av gjær, sukker, grovhet, eller kanskje de bare skal ha et tips med hjem til egen bakst .

Kilospris gir frihet

Fattigmann selger varer på kilospris, noe de alltid har gjort. Daglig leder for kjeden, Gry Haavi, forteller at kilo sp ris er med på å gi bakerne frihet.

- Det er ikke så nøye om produktene va rierer i størrelse når vi selger på kilospris, de r-

Fattigmann AS

Type bedrift: Kjede av åtte selvstendige enheter, med håndverksproduksjon og salg over disk.

Beliggenhet: En avdeling på hver av stedene Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Skien, Kongsberg og Sandvika, samt to avdelinger i Hamar.

Eier: Umoe Catering Cafe.

Daglig leder: Gry Haavi.

Historie: Fattigmann er grunnlagt av Konditormester Roger Amundsen i 1988. Han bygde opp kjeden, og skapte fem avdelinger av Fattigmann. Amundsen drev kjeden fram til 2006, da Fattigmann ble kjøpt av Umoe Catering Cafe. Den senere tiden er kjeden utvidet med ytterligere tre avdelinger.

Kun en glassvegg skiller bakerne Mogens Iversen og Morten Nilssen fra fellesarealet i Sandvika Storsenter.

med får bakerne litt friere spillerom, og produktenes varierende størrelse gir et rustikt inntrykk, sier hun.

De aller fleste kundene synes kilospris er helt greit, men noen få murrer om de må betale to kroner mer enn forventet for bollene sine.

- De får heller bare murre Kilospriser er en helt naturlig måte å prise på. Det handler om vaner. Både fisk, frukt, grønnsaker og kjøtt har jo alltid blitt solgt på vekt, så hvorfor ikke brød?, er det entydige signalet fra bakerne i Sandvika.

Oppgraderinger og nyåpninger

Veien videre for Fattigmann er å oppdatere butikkene i Gjøvik, Lillehammer og Elverum. Deretter blir det helt sikkert en ny butikk på Kolbotn om et års tid. Utover det er det ingen konkrete planer ennå, om ytterligere utvidelser.

- Vi har ambisjoner om vekst, men ingen

Konsept

konkrete mål på hvor store vi skal bli. I første omgang nå skal vi få konseptet til å sette seg, og finne nøkkelen for suksess. Deretter skal vi videreføre, sier Haavi.

Oppgradert konsept

Siden Umoe Catering kjøpte Fattigmann i 2006 har det blitt jobbet med å oppgradere det opprinnelige konseptet. Kjerneverdiene som innebærer å bake alt på stedet, selge på vekt og skape synlig aktivitet for kundene, er ivaretatt. Men konseptet har fått et nytt uttrykk, ny logo og mange elementer som skal gjøre Fattigmann til en destinasjon for kundene, og en ønsket leietaker i ledende kjøpesentre.

Først ute var det etablerte bakeriet på CC Mart'n på Hamar som ble oppgradert til nytt konsept i april. Denne piloten var vellykket, og nå er Fattigmann på plass på fire helt nye steder. Disse er Maxi på Hamar (åpnet 19. september), Kongsberg Torg (åpnet 4. oktober), Sandvika Storsenter (åpnet 17. oktober) og Herkules i Skien (åpnet 18. oktober). Erfaringene fra de nye stedene har vært udelt positive, og Fattigmann intensiverer nå arbeidet med å finne gode lokaliteter flere

steder i landet. Gry Haavi forteller at det også kan være aktuelt å knytte til seg franchisetakere.

- Det er mange bakere rundt om i landet som trenger å oppgradere sine virksomheter. Vi har nå et gjennomprøvd konsept, som også egner seg godt for franchisedrift, sier hun.

Fattigmannkjeden er organisert som et forretningsområde i Umoe Catering Cafe AS som også driver kjedene Cafe Opus og La

Ung kokk bak rattet

Da Fattigmann skulle åpne sin avdeling på Maxi Storsenter, fikk kokken Marianne Jacobsen jobben som daglig leder for avdelingen.

Marianne hadde tidligere imponert Fattigmannledelsen etter at hun bare et år etter at hun ble ansatt på Hornet i Midtbyen tok ansvar og ble daglig leder.

På Hornet holdt hun til fra midten av 2004, fram til Maxi-avdelingen åpnet nå i høst. - Jeg stortrives! Her kan jeg bake, drive med litt papirarbeid og stå bak disken, så jeg blir nok aldri kokk igjen, sier Marianne, og legger til:

- En må glede seg til å gå på jobb. Da blir det lettere å stå opp om morgenen. På Maxi har jeg fått en veldig bra arbeidsgjeng, som liker åta i et tak og som det er lett å samarbeide med. Stemningen mellom oss er bare fantastisk. Hun er ikke redd for oppgaven som har havnet på skuldrene hennes, til tross for hennes korte yrkeserfaring.

- Å få et slikt ansvar som 24-åring er bare veldig spennende. Nå føler jeg at jeg lærer noe hele tiden, med personell- og kundebehandling, budsjettarbeid, og alt annet som følger med. Også er

jeg en del av Fattigmann-kjeden, som er offensiv og har åpnet tre nye avdelinger i løpet av kort tid. Om sortiment og kundenes favoritter sier Marianne følgende:

- Folk har blitt veldig bevisste på brød. Kundene vil ha mye grovt. Loffsalget er blitt begrenset til helgene. Nå er det rugbrød og speltbrød som er· vinden.

0 JOE. BRENDEN

Marianne Jacobsen er daglig leder I av Fattigmanns avdelinger på Ha

Baguette. Firmaet driver også alle serveringsstedene på Bergen lufthavn, Flesland, og Stavanger lufthavn, Sola. Disse tre kjeden e, sammen med spesialtilpassede løsninger, utgjør en bred portefølje av konsepter som møter kjøpesentrenes ønsker om varierte serveringssteder og spennende vareutvalg

0 GEIR NØSTE RUD

Fornøyde kunder legger mer igjen i kassen, og de kommer oftere tilbake.

Gi kundene dine en ekstra god grunn til å bli fornøyd.

Gi dem en ekstra god kaffe. Som en perfekt avslutning - eller hovedrett.

·"· kjeldsberg %.ffe m %ffe

Kjeldsberg Kaffebrenneri AS Postboks 1820 Lade 7440 Trondheim

Tlf 73 60 02 00

Fa x 73 60 02 10 firmapost. kaffe @kjeldsberg no www. kjeldsberg no

Fra 1800-tallet var " de sju slagene" et minimum av hva som skulle finnes på enhver respektabel husmors kakefat til jul. Fortsatt holdes tradisjonen i hevd.

Iriktig gamle dager bakte fo lk vanligvis julebrød, lefser og flatbrød til jul. Småkakene dukket først opp på prestegårdene der tjenestejentene tok med seg skikken ut til "vanlige" fo lk . I dag forbinder vi helst ju lekaker med småkaker (tørre kaker) For mange er det ikke jul uten å ha de sju slagene på kakefatet, men det er ingen fast tradisjon for hvilke kakeslag det ska l være. Dette kan variere fra familie til familie eller fra hvilken landsdel man kommer fra. Hvert hjem har sin tradisjon, og den er seiglivet

I fjor fikk TNS Gallup i oppdrag fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter å spørre 1000 personer ove r hele landet om deres favorittkake til jul. Pepperkaker gikk rett ti l topps.

- 80 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de bakte til jul. Det viser at kakebaking an ses som viktig for det norske folk, til tross for økende tempo i shopping og julestri. Halvparten svarte at de også kjøpte kaker, muligens for å imøtekomme kravet om de såka lt e syv slagene , sier matfaglig konsulent Oda Christensen i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Hanna Winsnes' sju slag

Peppernøtter har vært stekt til jul i Europa helt siden middelalderen og regnes som den e ld ste og mest utbredte form for julekaker. Riktignok var de noe ann e rl edes enn dagens peppernøtter. De ble laget av rugmel tilsatt honning, malurt og an n et sterkt krydder. Ofte fikk barna lo v å væ r e med å lage dem, noe som sikkert har medvirket til peppernøttenes popularitet gjennom år hundrene.

I gam le dager var hon-

ning det eneste søtningsstoffet som var tilgjengelig for folk fle st. Honningkaker ble produsert i mange forskje lli ge former, og de hjerteformede var en pop ul ær kjærestegav e.

Hvorfor det akkurat ble "de sju slag", kj enner man ikke til. Det er nærliggende å tro at det var ford i tallet sju fra gammelt av var et magisk ta ll. Tradisjonen med de sju slagen e ble innført pål800-tallet, da det åpne ilds tedet ble byttet ut med komfyr, samtidig som sukker og krydder b le tilgjengelig i hushol dningen

Da Hanna Winsnes' kokebok kom i 184 5, satte den standard for hvilke småkaker som hørte med til julen. Fra byene spredte oppskriftene seg utover landet.

Smultringer og fattigmann har lange tradisjoner og er kjente og kjære julekaker ogs å i våre dager. Smultbakst, deig kokt i usaltet fett, er en bakemetode som har vært brukt siden middelalderen. Selv folk i små kår, uten bakeovn, kunne unne seg smu lt stekte kaker til jul, og navnet "fattigmann" vitne r om det. Men ser vi på Hanna Winsnes ' op pskrift fra 1845, vitner det ikke særlig om fatt igdom: Her tar hun 24 egg, ( "hvorav 5 Hvider bortages") og en god slum p fransk brennevi n til sin røre

Urgamle tradisjoner

Allerede i det 9. århundre var det så vanli g å bake kaker til jul, at vikingene som dro til England, passet på å ta skikken med seg di t. Der de slo seg ned, eksisterer ordet "yulecake" den dag i dag. Det var sikkert ikke så mange likh etstegn mellom v ikin genes jul ebakst og det vi forbinder med julekaker i d ag. I den tiden var julekakene mye større. På 1500-tallet var kakene store som små barn . Presten Olaus Magnus skrev om livet i N orden i middelalderen og fortalte at kakene han husket fra barndommen var kjempesvære og ble sendt som julehilsen til venn er og kjente.

Går vi over 1000 år tilbake i tid, bakte de ga mle romerne til sine Saturnalia-fester kaker som var formet som dyr eller mennesker. Også vikingene hadde kaker til sine midtvinterblot. Enkelte forskere mener at kakene som var formet som dyr eller menn esker var en slags forløper til dagens pepperkakefigurer. De mener også at dette antagelig var etterlevninger av en hedensk kaketradisjon, at bukken egentlig var Tors bukk, og at grisen var Frøys galte Etter at kr istendommen var innført, måtte man ikke ha avgudsbilder av deig eller leire i sitt hus, ,to det i Eidsivatingsloven.

Kaker i jern

Hovedsakelig har det vært menn som har ;krevet historie, og de kvinnelige sysler har kke vært særlig i fokus, derfor er det også 1anskelig å finne opprinnelsen til de forskjelige kakene. For eksempel er berlinerkranser kke kjent i Berlin, like lite som wienerbrød

har noe med Wien å gjøre. Rosettbakkels er det lettere å finne forklaringen på. Jernet har form som en rosett, og kakene blir deretter. Vi mener også å ha en forklaring på hvorfor det heter goro. Ifølge Riksmålsordboken kommer det av "gode råd", utledet av "ha god råd". Jonas Lie skriver i en av sine bøker: "glasasjetter og vaser fyldt med goderaad og fattigmand, berlinerkranser og fire species sattes ind paa aftensbordet".

Kaker stekt i jern, som krumkaker, strull og goro, har gamle tradisjoner og er popul æ re på kakefatet også i dag. De såkalte "jønn-brød" har vi nær sagt over hele landet, men både røren og navnet på kakene varierer: Avletter, krumkaker, strull og skrivarbrød. I gamle dager var også vaffel en populær kake til jul. Kakene ble stekt i grua, over åpen varme. Hanna Winsnes anbefalte trekull når slike kaker skulle stekes Dessuten var det viktig å smøre jernet med jevne mellomrom. Før man hengte det vekk, var det lurt å smøre hele

Kaketoppen

1. Pepperkaker 11,6%

2. Krumkaker 10,7°/o

3. Kransekake 9,9%

4. Smultring/hjortetakk 6,6%

5. Goro 3,3°/0

6. Hvite kakemenn 2,90/0

7. Berlinerkranser 2,70/0

8. Fattigmann 2,2%

9. Sirupssnipper 2,1%

10. Sjokoladekake 2,0%

Kilde: Opplysningskontoret for Meieriprodukter. www.melk.no

Kilder:

Knut Anders Berg, Liv Berit Tessem, Kjetil Wiedswang: JULEN i norsk og utenlandsk tradisjon, Gyldendal Norsk Forlag.

Olav Bø: Vår norske jul, Det Norske Samlaget

- Kakebaking anses som viktig for det norske folk, til tross for økende tempo i shopping og julestri, sier Oda Christensen hos Opplysningskontoret for meieriprodukter.

jernet med fleskesvor for at det ikke skulle ruste så lett. For øvrig var det ikke alle som hadde råd til å skaffe seg et slikt jern, derfor var det vanlig at det gikk på lån Det eldste jernet vi kjenner er fra 1685, og finnes på Norsk Folkemuseum. For å få til et slikt jern, krevdes en dyktig smed. Stekeplatene skulle ha utførlig dekor, som regel forskjellig på de to sidene. Blant de fineste jern vi kjenner er de såkalte "aposteljern", der de tolv apostlene står på rekke og rad rundt ytterkanten av stekeflaten.

Julekaker, kjøpt eller bakt?

Selv om vi i våre dager har

mange seg likevel ikke tid til julebaksten. I disse travle tider, hvor både menn og kvinner er ute i arbeid, er det lettvint å gå på bakeriet eller supermarkedet å kjøpe julekakene.

Imidlertid finnes det en del kvinner som viderefører den gamle baketradisjonen og tar på seg julebaksten for folk, spesielt når det gjelder lefsebaking. Mange baker også kransekaker for salg. Men er det småbarn i huset, finnes det ikke noe triveligere enn å avse en dag før jul til pepperkakebakst. Barn elsker å være med å trille og kjevle . Så får det ikke være så nøye om det blir sju slag. Hovedsaken er at tradisjonen med småkakebakst føres videre til nye generasjoner.

hjelpemidler som varmlufts- TEKST: KARI FLAATA HALLING ovn, elektrisk takke, elek- FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET trisk krumkake og gorojern, tar FOR MEIERIPRODUKTER

Sveriges beste "macl<a" er kåret

I Sverige arrangeres hvert år

Svensk mesterskap i "macka": smurt brødmat. Årets vinner ble en kyllingsandwich.

0

Arets finalerunde hadde fem deltakere, alle var kvinner. Vinneren ble Susanne Jahr! fra Konditori Napoleon i Jo nkoping. Hennes bidrag var en kyllingsa ndwich med solbærchutney og granateple. Juryenes begrunnelse lød:

"Årets vinner byr på spennende nye smaker i kombinasjon med et saftig og nyttig mørkt brød. Produktet holder til siste bit, der granateplene er prikken over i'en."

Til konkurransen inviteres bakere og konditorer fra hele landet til å delta. Fem innsendte bidrag plukkes ut til en finale, der vinneren kåres. Konkurransen arrangeres av Sveriges bagare & konditorer, broderlandets svar på BKLF.

I bedømningen under årets mesterskap inngikk følgende kriterier:

• Enkel å spise og enkel å ta med (take-away)

• Nyttig og trendy brød

• Smak og utseende

• Kostnadseffektiv produksjon

• Nyttig og trendig fyll/pålegg

• Nytenkende

De fem finalistene med sine bidrag. Fra venstre: vinneren Susanne Jahr/, bronsemedaljøren Sofie Johansson, sølvmedaljøren Martina Alm, Jenny Stark og Mia Boman.

r .,•.'ngfilet en p gg den på me cf\c yen• oversiden legger du salatblad og to skiver Bavaria Blue. Strø over noen granateplefrø. Til sist legger du på ytterligere en skive med litt Philadelphiaost for at det hele skal holde seg sammen Skjær skivene diagonalt.

Solbærchutney:

5-6 epler

1,5 dl konsentrert solbærsaft

1 stor gul løk

0,5 dl eplecidereddik

1 dl råsukker

2 fedd hvitløk

1 ts salt

2 ts karri

Litt hakket fersk chili

1 msk sennepsfrø

Frø fra ett granateple

Skjær eplene i terninger. Skiv opp løk og hvitløk. Hakk opp chili og bland alt sammen i en gryte. Kok opp under omrøring, og la småputre i omtrent en time. Rør om innimellom. Et par minutter før du avslutter kokingen har du i noen matskjeer med granateplefrø. I sesongen kan du også blande i en neve ferske solbær.

~ter

Fantastisk oppslutning! Torunn

Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn speidet gledesstrålende ut over den tettpakkede folkemassen i teltet på Youngstorget i Oslo da hun

ønsket velkommen til Verdens Brøddag.

Her h adde bakere, konditorer, møllere og kornbønder slått seg sammen for å invitere til Norges største brødtorg. Det ble solgt flere tonn med brød til 20 kroner stykket. Inntektene gikk i sin helhet til årets TV-aksjon Folket strømmet til, og både smaksprøver og salgsvarer gikk unna, bokstavelig talt som varmt hvetebrød

Men det er slett ikke bare hvetebrød norske bakere har å by på. Som president i BKLF, Garmann Bore sa det:

- Norge er det landet i verden som har størst mangfold og varias jon i sin brødproduksjon. Norske bakere er i verdenstoppen når det gjelder h å ndverksmessig kvalitet og evnen til å t enke nytt og kreativt. Et arrangement som Verdens Brøddag får de dyktige bakerne fram i lyset og gir bransjen rik anledning til å profilere seg og vise fram sin fantastiske produkter.

Dette kunne publikum på Youngstorget se og smake i rikt monn: En imponerende bredde i sorter og varianter.

Årets brød

Arrangementets høydepunkt var kåringen av "Årets brød" og "Årets grovis". Morten Hals, innehaver av Baker Hansen kunne ta mot prisen for "Årets brød" av president Garmann Bore.

- Et stort øyebl ikk

Både fordi det betyr mye for oss å få denne prisen, men også fordi vinnerbrødet betyr at vi beveger oss tilbake mot det enkle og opp-

Øystein Løvlie og Godt Brø konkurransen om Årets grovis med gresskarspelt rundstykker.

rinnelige: I en tid da alt skal gå så fort, er tid en svært viktig del av produksjonen av dette brødet. Det inneholder kun speltmel, rugmel, gjær, salt og vann, men er krevende å produsere. Her

Juryen som stemte fram Baker Hansens speltbrød foran 15 andre konkurrenter besto av Andre Løvaas, Blings, Tom Victor Gausdal, Flavours og Falcon Crest, Benny Sørensen, Lantmiinnen Mills, Tore Sigernes, Vollen Bakeri og Wenche Andersen, TV2.

er det nødvendig med en riktig kombinasjon av god tid og dyktige håndverkere, og det ligger mye tid, kreativitet og godt håndverk i utviklingen av produktet, sier Morten Hals. Det har vært i Baker Hansens hyller i to år n å, og selger meget bra. Juryen som stemte fram Baker Hansens speltbrød foran 15 andre konkurrenter besto av Andre Løvaas, Blings, Tom Victor Gausdal, Flavours og Falcon Crest, Benny Sørensen, Lantmannen Mills, Tore Sigemes, Vollen Bakeri og Wenche Andersen, TV2.

Årets grovis

Øystein Løvlie i Godt Brød kunne gledesstrålende sprette opp på podiet og motta prisen for "Årets grovis" av statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og Matdepartementet Gresskarspelt rundstykker gikk til topps hos juryen, som besto av statsråd Terje Riis-Johansen, Annie Bjømarheim, Norsk Bygdekvinnelag, Heidi Berg, Matforsk og Heidi Eriksen LMD

0 OVE HANSRUD

Eggcellent design

I årets konkurranse av Student Starpack Award vant en snedig påskeeggemballasje både kategorien "Best in Show" og Sponsosrs Award.

Kul, kreativ og enkel, med sterk gjennomslagskraft på hyllen og bra eksponering av produktet, var noen av juryens uttalelser etter bedømmingen. Marks & Spencer och Korsniis var sponsorer og hadde utformet oppdraget.

Tøffe krav

Marks & Spencer har tøffe emballasjekrav, og arbeider aktivt med miljøspørsmål samtidig som de markedsfører sine produkter med selgende emballasje Som sponsorer i Student Starpack Award oppmuntrer de til kreative emballasjeløsninger i kartiong, som gjenspeiler deres høye ambisjoner når det gjelder design. Oppdraget i konkurransen var å redusere innslaget av plast, samtidig som de skulle skape innovative former gejjenom

Silver Award, Rebecca Pritchard - Blackpool & The Fylde College. Juryens kommentar: Fantastisk løsning. Formidler en følelse av luksus og kvalitet.

Gold Award, Sponsor's Award, Best in Sho w: Monika Osinska - Lahti Institute of Des ign

Go ld Award, Kelly Marie Hodges - Reigate School of & Media. Juryens kommentar: Profes men ekstremt effektiv.

kun å bruke karring fra Ko rsniis for å skape støtte i emballasjen.

Mer og mer internasjonal

I år konkurrerte 249 studenter fra 25 universitet i ulike kate• gorier i konkurransen Student Starpack Award. Et økende antall utenlandske universitet har blitt en del av konkurransen. I år var det Lahti Institute of Design i Finland som stakk av med de fleste prisene,

der Monika Osinska fikk tre priser for påskeegget sitt. Monika er fra Polen, men studerer i Finland. Hun imponerte juryen med sin briljante, enkle og iøynefallende løsning.

Emballasjen er laget av kun ett kartongark, og grafikken er en integrert del av det ferdige produktet : en liten søt kylling som holder et egg i nebbet Helt uimotståelig for barn

TILRETTELEGGER AV GODE SMAKSOPPLEVELS E

lnter-Koba med sitt unike nettverk står til din rådighet i alt fra enkeltprodukter til levering av totale lø,sninger.

- Bake-off ovner - Dekor/kurver -Møbler - Storkjøkken - Innredning - Plexiglassmontre

- Bardisker - Kjøl- og fryseutstyr - Steinovner

-Belysning - Kjølemontre - Vann eksponering - Brødskjær,ere - Kjølt eksponering - Buffet

Køen foran meg er lang. Men atmosfæren er rolig og avslappet. De som arbeider hos Pascal er servicerettet, nøye, smilende og effektive. Ikke så ulik mannen jeg selv skal treffe.

Pascal møter meg med et stort smil og et fast håndtrykk. Han må bare gjøre seg ferdig inne på kjøkkenet, så kommer han. Vi er i Tollbugata 11, i Pascals første konditori og bedriftens hjerte. Det er her Pascal og hans medarbeidere lager kaker med hemmelige oppskrifter, tester ut nye ting og h a r det moro. Blant annet.

Kjærlighet ved første blikk

Det første blikkfanget inne hos Pascal er glasstaket. Deretter kommer den origina le fresken rundt taket som viser engleaktige barn. Så kommer alle søtsakene og kakene som kan få den mest viljesterke slanker til å kaste dietten ut av vinduet og kaste seg over en pose konfekt.

Pascal setter seg ned ved bordet.. Han er trøtt og sliten Det er travle tider de går i møte, enda travlere enn vanlig. Det blir gjerne sånn når 3,2 tonn med konfekt skal forberedes til jul.

- Det var kjærlighet ved første blikk for meg når jeg så det verneverdige lokalet. Mange hadde blitt spurt om de ville ha lokalene, men a ll e avslo på grunn av lokalenes beliggenhet. Området er mest kjent for å være tilholdssted for mange av byens løse fugler, sier Pascal.

Han er fullstendig til stede i intervjuet Likevel har han full kontroll på det som skjer både foran og bak disken. Jeg mistenker at han har ganske god greie på det som skjer inne på kjøkkenet også. Pascal leker ikke konditor. Han lever og ånder for håndverket, og det både synes og høres på mannen. Søke1yset ligger på kvalitet, ikke kvantitet. Et poeng som understrekes gang på gang under intervjuet.

Sta og utholdende

Det var kjærligheten som brakte Pascal til Norge i 1986 Han traff sin kone i Frankrike og konditoren in spe va lgte da å flytte til nordlige breddegrader med henne.

- Selv om jeg var utdannet konditor, kunne jeg ingenting om konditorting. Å være lærling i bransjen i Frankrike gir deg ikke mye praksis. Jeg har faktisk aldri jobbet med kaker i Frankrike, forteller Pascal. Han beskriver seg selv som sta og utholdende. Kvaliteter som kommer godt med når man skal starte eget.

Bedriften startet han så smått i november 1992. Da drev han alene og solgte kaker til hotell og restauranter. I -95 hadde han fått med seg tre andre. Deretter ballet det gradvis mer på seg.

Det fø rste konditoriet åpnet juni 1995, i Tollbugata 11. Deretter ble Pascal nabo til 24

Slottet i 1998, når han åpnet et stort, moderne konditori med restaurant i Drammensveien 10. I mai 2003 overtok Pascal konditoriet Tante Sofie i matbutikken Jacob's på Holtet, Nordstrand. I januar, 2005 ble det et nytt Pascal-utsalg i U ll evå lsveien 47, og fem måneder etter åpnet Pascal ny avdeling i Nobels Fredssenter.

Deler gjerne sine erfaringer

- Det er gøy å åpne nye steder. Vi får se om det blir flere. Det blir kun flere hvis jeg får personale som vil jobbe med meg. Pascal har et lite lurt smil på gang.

Han krever mye av s in e ansatte Og han har også store krav til seg se lv. Han gir gjerne arbeidserfaring til de unge som kommer. Og de er det mange av.

- De unge er yrkets fremtid. Men jeg tar kun imot folk som er motivert for jobben. Dette er ikke for alle. For noen blir det for tøft.

De unge håpefulle får klar beskjed fra første sekund:

- Jeg prøver å formidle min filosofi. Å innstille dem i den. De skal glemme alt de har lært før. Her skal de lære fra bunnen av. Og de ska l lære a lt på nytt. Jeg er ve ldi g streng. Ingen hjørner skal kuttes. Det er ingen produkter som kommer ut i butikken hvis ikke den som har laget det har lyst til å kjøpe det selv. Eller gi det bort til sin mor eller søster. Det skal være søkelys på kvalitet hele veien.

Alt skal lages fra bunnen av Det ska l vær e selvlaget og med ferske råvarer, sier han. I dag har Pascal fem lærlinger. I to år sk a l de lære Pascals hemmeligheter, utvikle egne hemmligheter, og bidra til ytterligere utvi klin g av bransjen. Lærlingenes opplæring rullerer mellom alle emneområdene. To måneder brukes på sjoko lade, to på bakeri , også videre.

- De får to måneder på hvert område. N å r opp læringen er ferdig starter de hele ruller ingen på nytt igjen. Man skal a ldri g i opp. Alltid strebe etter å gjøre det bedre, sier Pasc a l.

Sjokkert over norsk fagprøve Han er lidenskapelig opptatt av konditorfaget og brenner sterkt for fagets fremtid. O g han er rett og slett sjokkert over hvordan fagprøven for en konditorlærling skjer he r ti l lands.

- Lærlingene jobber hele dagen, men d e blir bare dømt ut i fra de 30 minuttene n år fagdommerne er der. Man kan ikke se hv a noen kan når de bare er der i 30 minutter ! Det er en skandale. To av mine beste lærl inger strøk på konditorfagprøven for et par år siden. De ble vurdert ut i fra produktene s utseende, sensor smakte ikke på noen tin g! Dette er et matyrke. Å smake på det man skal dømme er et must. Je g vinner ingen ve nner med å si dette, det blåser jeg i. Men d e t er en skam! Hvert år gjør de det på denn e måten Et år gikk til og med en dommer til

fr isø ren under en fagprøve. Det sender dårlige signaler til lærlingen som ser opp til sensorene.

Pascal er oppgitt. Han har en fas t urokkelig tro på at nøkkelen t il hans suksess ligger i at han læ rer opp sine lærlinger som kok kene.

- Jeg stopper ofte alle opp under produksjonen og forklarer h vo rdan ingrediensene henger sammen. Det er en filosofi og det er mye å lære Alle kan lage en pe n kake, men det er smaken inni som teller Jeg kan aldri akseptere en gammel kake ute i butikken. Hvis en liten kake kos ter 50 kroner, så har jeg rett og slett ikke lov til at den skal smake vondt Pascal skal være en

opplevelse. Dette er en såpass liten nisje at vi m å være gode. Det er ikke rom for slurv. Det er rom for feil, så absolutt, men ren og skjær slurv er b a re å lure seg selv, sier han.

Stoler på gode ansatte

Sure og misfornø yde kunder vil ikke Pascal ha . Derfor er terskelen så høy. Han kan nok være en veldig streng sjef. Men hyggelig. Og han har så grundig opplæring og gode ansatte a t han trygt kan reise bort for åta helt fri. Noe han gjør i tre av årets måneder.

To måneder på sommeren og den tredje i løpet av året når det måtte passe

- Da tenker jeg ikke på jobben i det hele tatt Jeg vet jeg har så gode ansatte og at produktene er trygge og gode og holder kvalitet

Pascal fø ler han har h av net på rett hylle her i livet Han gleder seg til å gå på jobb daglig Det til tross for at han forteller at han er en person som aldri er helt fornøyd. Hans ambisjon er å gi Oslo-folk en god opplevelse. Er kund e ne fornøyd, er Pascal også fornøyd.

- Men, vi kan hele tiden bli bedre, slår Pascal fast.

Etter å ha smakt en pose med vaskeekte Pascal konfekt er jeg ikke så sikker på det. Det smaker rimelig perfekt spør du meg.

0 TONJE LILLEMO

Representanten for Koelnmesse i Norge: Norsk-Tysk Handelskammer Drammensveien 111 b 0273 Os l o

Pascal Dupuy: Streng, men veldig hyggelig sjef

18. - 27.01.2008

GrUne Woche. lnternasjonal næringsmiddelmesse i Berlin. www gruenewoche.de

26. - 30.01 2008

Sigep. Internasjonal iskrem, konditor- , og bakermesse med konkurranser. Rimini i Italia. www.sigep.it

27 - 30 01 2008

ISM Internasjonal søtvaremesse i Ktiln. www.ism-cologne.com

22. - 24.02.2008 The Chocolate Show. Internasjonal sjokola -

demesse i Birming- bransjen. Hamburg, ham. Tyskland. www.chocshow.com www.internorga de 23. - 27

Euroshop Verdens Europain. Internasj onal største detaljhandels - bakeri - og konditor imesse, DUsseldorf, messe i Paris Tyskland www.europain.com www.euroshop.de

21. - 24 04.2008

02. - 05 03 2008 Gastro Nord, med Nordbag. Nordisk Svensk Bageri & Kon dibakeri og konditori - torimassa i Stockh ol m messe i Herning på www.gastronord.s e Jylland. www nordbag.dk

07 -12.03.2008.

lnter-Norga lnternasjonal messe for horeca-, baker- og konditor-

JEVN TEMPERATUR

Returadresse: Magasinpartner AS Postboks 130, 2261 Kirkenær

Økt kostfiber og høyere grovhetsprosent med Møllerens Fibra

I Mø ll erens Fibra Fullkorn shvetemel er 100 0/o av kornet benyttet og finmalt. Fullk orn shvet emelet er nøye sammensatt av de beste hvetesorter for å gi et mel med mye smak og god bakeevne Melet kan brukes i al le oppsk rift er hvor det brukes sikte t hvet emel ell er sammalt hvete. Det kan brukes for å øke kostfiber i bakverket ell er

For informasjon og bestilling , kontakt din Møllerens-representant eller Møllerens ordrekontor på telefon 55 22 49 40 . for å øke grov hetsprosenten. For hver 100 g du erstatte r siktet hvetemel med Møllerens Fibr a Fullkornshvetemel v il du øke fiberinnholdet med ca 8 g. Mø ll erens Fibra Fullkorn svh etemel har et vannopptak som er ca 10% høy ere enn vanlig sikt et hv etem el.