Den seneste leveransen av en 4-trallers programmerbar FN-ovn, ble installert hos
Rosenborg Bakeri i Trondheim i slutten av august/ Vi gratulerer med et godt valg!
BAKER·KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforenin g
Redaktør : Adm.dir. Knut Maroni
Redaksjon sse kretær: Arne W. Wisth
Red aksjo n og abonnementsavdeling: Postboks 5472 Majorstuen , 0305 Oslo
Telefon: 22 96 50 10
Telefaks : 22 96 50 99
Besøk sa dres se: Essendropsgate 6, 0368 Oslo
Abonnement kr. 400,- pr. år fritt tilsendt.
Annonser: FagMedia a.s, Boks 12 Øvre Ullern 0311 Oslo.
Telefon: 22 73 17 I0
Telefak s: 22 73 16 90
Besøk sadresse : Gregers Grams vei 2 E , 0382 Oslo
Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s, Oslo
0005-4062
Redaksjonen avsluttet: 10. oktober 1994
l ['(IORLANDER AB
Muffens og fyllinger er allerede en suksess:
Maffiga Muffens . - kjempegode muffens - holdbare i minst en uke!
Fyllinger - meget velegnet både til manuell og automatisk dosering.
En vanlig arbeidsuke i BliLF
De færreste av medlemmene i BKLF har mulighet for å følge med i alle de aktiviteter BKLF som organisasjon er involvert i. Jeg har derfor tatt meg den frihet å bruke lederen denne gang til å fortelle dere litt om hvilke større saker/arrangementer BKLF har arbeidet med i de siste 8 dagene (26. september - 3. oktober).
26. september hadde BKLFs president og visepresident møte med administrasjonen for å forberede styremøtet 10. oktober. Det ble utarbeidet et medlemssirkulære ( 16/94) som blant annet omhandlet programmet på Konditori- og finbakergruppens faglige møte i Trondheim 29. og 30 oktober. Det gikk denne dagen også ut et brev til laug og områdeformenn med søknadsskjema om tildeling av økonomisk støtte fra BKLFs Alders- og sykefond
27. september reiste 15 journalister fra dags- og ukepressen på en to-dagers tur til Trondheimsområdet sammen med Tor-Herman Næss og undertegnede. Programmet omfattet blant annet besøk på Trondheim kokk - og stuertskole, Erichsens Konditori og K. Bjørken AS Hensikten var å informere journalistene om bransjen gjennom samtaler, foredrag og bedriftsbesøk. Tilbakemeldingen var meget god!
28. september om kvelden returnerte pressegruppenfra Trondheimsområdet med buss til Oslo, det var nemlig flystreik!
29. september hadde undertegnede møte på Varehandelens Hø ys kole og ble enige om rammene for et kurs over to dager beregnet på butikkansatte. Det ble også avholdt et møte med ledelsen på !nforama og Maskinleverandørforeningen om avvikling av en bakerimesse i /996.
30. september hadde styret i Industribakerigruppen møte og drøftet en rekke aktuelle saker med BKLFs administrasjon TorHerman Næss gjorde de siste forberedelser på et
foredrag han er invitert til å holde i Wien 4. oktober ( Brødfaktas virksomhet blir nemlig lagt merke til i utlandet!).
Lørdag 1. og søndag 2. oktober deltok BKLFs advokat, Dag Kjetil Øyna på medlemsmøte i Møre- og Romsdal og holdt foredrag om aktuelle tema.
BKLFs visepresident og undertegnede deltok de samme to dagene på landsmøtet til Sveriges Bageriforbund i Stockholm.
I. - 3. oktober ble det tredje kurset på Matforsk i bruk av ulike melkvaliteter arrangert. Kurset er et resultat av et samarbeid mellom møllene, BKLF og Matforsk.
1 a ag, mandag 3. oktober ble det avholdt et planleggingsmøte hos Tine angående Matfestivalen 1995 hvor blant annet norgesmesterskapet for kokker og konditorer skal arrangeres. Målet er et mer strukturert og komprimert arrangement hvor TV- Norge har sagt seg interessert i daglige sendinger fra konkurransene. I dag er det også sendt ut sakspapirer til BKLFs styre, invitasjon til medlemsb e driftene i Oslo, Akershus og Buskerud om medlemsmøte hos IDUN 19. oktober og besøk på Idrettsmessen på Inforama 13. - 16. oktober hvor Brødfakta har standfor å profilere betydningen av brød og riktig kosthold. På denne dagen deltar BKLFs president, Karl-Petter Nordby, på et møte i Madrid i den internasjonale bakeriorganisasjonen U.IB.
Den siste uken har undertegnede også brukt en del tid på å bearbeide en stor utfordring fra TV 2 som kan resultere i mye fin omtale av bransjen , skrevet flere artikler til BK og sekretariatet har som vanlig mottatt en strøm av telefoner med spørsmålfra medlemmene som vi etter beste evne forsøker å besvare.
Som dere skjønner - vi som er så heldige å representere BKLFs medlemmer har en spennende og variert hverdag!
Strålende vær på No-Ba-Kos årsmøte:
Nok en gang hadde våre nordligste medlemmer værgudene på sin side. I dagene 2. - 4. september kom sommeren igjen til Finnmark og Lakselv til glede for nærmere 100 deltagere på No-Ba-Kos årsmøte.
Randi og Edvin Hansen , Lakselv Bakeri , hadde lagt opp et flott program som startet med et "get together party" i Lakselv Bakeri fredag kveld. En rekke av leverandørene var tilstede og demonstrerte s ine produkter. Høydepunktet var utvilsomt revyen som de ansatte på bakeriet fremførte. Temaet var alle de problemene de hadde vært igjennom siden bakeriet brant og frem til i dag hvor det nesten er ferdig. Edvin, Randi og de andre ansatte har virkelig tatt all motgangen og vanskene med godt humør og et utrolig pågangsmot - ellers hadde ikke Lakselv hatt noe bakeri i dag!
Lørdag formiddag var det tur til Karasjok hvor vi spiste lun sj i Storgammen - en tri-
velig tur med flott servering og mange inntrykk
Lørdag kveld hadde vi tradisjonen tro middag med underholdning og levende musikk til ut i de små timer
Søndag formiddag ble årsmøtet raskt og greit gjennomført og Karl Otto Nielsen, Brønnøy Brød AS, ble enstemmig gjenvalgt som formann. Selv Rolf Holm var rimelig godt fornøyd med møtet!
Kurs i blåst sukker
Isommer ble d e t holdt et praktisk kurs i blåst sukker. Kurset varte i to dager og ble organisert av Pascal Dupuy. De seks deltagerne fikk god anledning til å praktise re teknikken Det ble laget forskjellige frukter (epler , pærer, bananer osv.), svaner, pingviner , duer og fisk. Det ble brukt 15 kg s ukker for å realisere tilsammen 150 figurer. Her viser fornøyde kursdeltagere fram resultatene
Regionsjef Trond J . Trondsen fra Statkorn holdt e t informativt foredrag om leveranser av mel i Nord-Norge sett i forhold til GATT-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap.
BKLFs pres ident, Karl-Petter Nordby og adm. direktør Knut Maroni orienterte om aktuelle saker som B KLF arbeider med og svarte p å spørsmål.
Karl Otto Nielsen, Brønnøy Br ød AS, ble ens temmi g gjenvalgt som No-Ba-Kosformann.
Knut Maroni
Melkvaliteter i fokus
Tilbakemeldingene fra deltagerne på tre-dagerskursene på Matforsk om bakeprosessen og nye melkvaliteter er svært positive Til nå er tre av høstens fem kurs gjennomført og deltagerne har fått med seg mye nyttig kunnskap tilbake til bedriftene Kursopp-
legget, som ble utarbeidet av representanter fra møllene, BKLF og Matforsk vil nå bli noe justert slik at det til vinteren også kan gjennomføres som to-dagers helgekurs andre steder i landet.
På det første kurset deltok Tom Arne Flesland, Orion
Bakeri og Konditori , Tom Erik Jørgensen og Reil Rapp, Johs E. Sæther AS, Finn Kampvoll, Johnsens Bakeri AS, Sten Olav Kleven , Molde Bakeri AS, Uffe Petersen , H. A. Brun , Svein Larsen, Nøtterø Bakeri & Konditori AS og Frode Aarskog, Uggdal Dampbakeri
Fornøyde kursdeltagere sammen med kurslede rne.
Dyktige kursledere var Ellen Mosleth, Alf Nielsen og Leif Arne Fardal fra Matforsk
Nytt Norsk-Svensk sa01arbeid
Fra i høst er firmaet Sigurd Ecklund i gang med å markedsføre Norlander Foods produkter her i landet. Dette svenske firmaet har utiklet raskt sine markeder til bakerier og konditorier i Sverige, Europa og til og med land i MidtØsten og Fjerne Østen eksporterer de til. I dag har firmaet en omsetning på 140 millioner svenske kroner. Firmaet markedsfører hundrevis av produkter. Vi kan nevne bl. a : Margarin og fettprodukter, baser og
heimikser for brød, hvetebrød og kaker, bakemidler og anslagspastaer, mandelmasser og marsipan, sjokoladeprodukter OSV.
Sigurd Ecklund NS kommer til å markedsføre Norlanders produkter fra eget lager i Oslo.
Eva Steen og Olaf Silsand har allerede gjort seg kjent i prøvebakeriet hos Nor/ander Food AB. Nå skal de gjøre dette viden kjent i Norge
Etter 2 års intenst utviklingsarbeid kan 2E nå tilby en computer med mange anvendelsesmuligheter, bl.a med resepthukommelse. Opp til 50 forskjellige oppskriftsblandinger med hver 15 komponenter kan lagres i Vision 2000 og kalles frem ved et fingertryk k. Vision 2000 er helt uovertruffen i forbindelse med 2Es veiesystem og vannbvlandere, hvilket gir perfekte og like blandinger hver gang .
Veiesystemer
2E fremstiller et stort program i veiesystemer, både som skyvelodds-vekter, viserhovedvekter og elektroniske vekter i standardstørrelsene 60 kg, 100 kg , 150 kg, 250 kg og 500 kg. Andre formater fremstilles etter ønske
Vannblandere
2E vannblandere B 47 og B 48 er resultatet av mer enn 20 års erfaring. De oppfyller de strengeste krav fra bakerier overalt til korrekt temperatur og mengde Styres av mikroprosessor og garanterer den ønskete temperatur og mengde på vannblandingen .
Kent Andre Svensson til topps
"De norske fjell" var temaet for årets NM i konditorkunst i Ålesund. Og her var det altså at Kent Andre Svensson klatret helt til topps i konkurransen. Her var han eneren, men konkurransen viste at alle fem finaledeltagerne er på vei mot de "høye tinder".
nkurrent e r D
kunn e i h ve rt fall E l i n And e rse n og G r y Kir s ti Skj ø nhau g be kr e ft e på presse ko n fer an se n : - N å r v i rin ge r for å be o m rå d , s till e r K e n t a lltid o
og hjelp fo r bl a nt a nn e t sin e
du verden for en lovende konditor Marius er. Han vil vi nok få høre en god del fra i fremtiden. Elin Andersen er , til tross for sin unge alder, allerede en veteran i konkurransesammenheng. Artistisk og stilfu llt finner vi alltid hennes arbeider i toppen
Av og til skjønner vi ikke hva dommerne trekker henne for, så vakre er hennes oppsatser etter vår mening. Ny i konkurransesammenheng var Øyvind Barø fra Trondheim. Hans innslag med natursteiner og komposisjon vitner om et
talent med store utviklingsmuligheter.
En ting ved dette mesterskapet skal i hvert fall bemerkes: Dette er noe publikum faller for! Sammenstimlingene foran konditorenes utstillinger var tett, tett hele tiden. En slik oppmerksomhet fikk ikke engang kjøkkensjefene i deres konkurranse. Og på premieutdelingen fikk de vo ldsom applaus fra de
fremmøtte gjestene da de som finalister marsjerte inn. Det var tydelig at omtrent alle i Ålesund hadde beundret deres innsats Og ordføreren i Ålesund, Asbjørn Måløy som overleverte premiene uttalte da ogs å at disse farverike konditorene hadde vært en av de store opplevelsene under Matfestivalen i år.
Øyvinds bidrag.
Dommerne Chr. Halvorsen, Claus Munch og Bernt LieN ielsen beskuer Kent i sitt arbeide.
Ordfører Asbjørn Måløy og direktør i BKLF Knut Maroni omkranset av de fem deltagerne i.finalen
Rekkefølgen i finalen NM for konditorer
Nr. I og Norgesmester: Kent Andre Svensson, Sjokoladegalleriet, Asker. Reisestipend på I 0.000 kroner fra BKLF og reisestipend fra Den norske matfestivalen på 15.000 kroner.
Nr. 2. Gry Kirsti Skjønhaug, SAS Scandinavia, Oslo. Reisestipend på 7 .500 kroner.
Nr. 3. Marius Lavik, Erichsens Konditori, Trondheim. Reisestipend på 5.000 kroner.
På 4. plass kom Elin Andersen, Hjemmebakeriet, Jessheim og Øyvind Barø, Bristol Conditori NS, Trondheim.
Arne W. Wisth
Arsmøte i Sveriges Bageriforbund
Årsmøtet ble avviklet i Stockholm 1. oktober med representanter fra ca. 40 bakerier tilstede.
Ad mini s trer e nd e dire ktør Ulf Gøra n Lilj e bl a dh ho ldt et s pe nn e nd e innl e dnin gsfo r e dra g h vo r ha n fo ku se r te s pes ie lt på h vo r v ikti g d e t e r å b eg re nse lø nn s u tv iklin ge n i ti de n fr e move r. Se l v o m d e t e r e n del be d ri fte r so m ha r ø ko no mi til å gi s to re lø nn s till egg, b ø r d e i kke gjø re d e t , fo rdi de t få r e n uh e ldi g s mitt ee ffe kt og v il v irke lø nn s d r ivend e
H a n va r m ege t k ritisk til næ rin gs middeltil sy ne ts kont ro ll v irk so mh e t - d e ko nse nt re re r seg f ø rs t og fre m s t o m d e store, se ri øs e be dri fte n e, m e ns d e s m å, uprofe sj o ne ll e b a keribe drift e ne få r dri ve s in v irkso mh e t ut e n bryso m i n nbl a n-
din g fr a m y ndi g he te nes s id e.
Dette e r e n uh e ldi g og ko nkur -
ra n se vrid e nde situ asjon so m
ve rk e n b ra n sj e n , m y ndi g he te ne
e ll e r fo rbruk e rn e e r tj e nt me d
F le re re prese nt a nt e r på å rs-
m ø te t und e r s treke t be ty dnin g-
e n av å fø lge o pp un ge ba kere og ko nditorer m ed fag li ge kur s og d e lt age lse i ko nkurran ser.
B ra nsj e ns fr e mtid e r av he ng ig av a t un g d o mm e n b l i r m o ti ve rt
fo r fag li g vid e re ut v iklin g
A dv o kat Ann e Wi ge rt fr a
lndu s trifø rbund e ts re tt s a vde -
lin g ho ldt e t int e ressa nt for e-
drag o m så ka lt e be kvemm e li ghe ts ko nkur se r. S lik e ko nkur se r e r e n a l vorli g tru ss el m o t d e s e ri øse be drift e ne i bran sj e n
A ktu e ll e tilt a k m ot d e nn e fo rme n fo r ko n k urse r i S ve ri ge e r bl a nt a nn e t sa lg av ko nkur s b o gje nn o m offe ntli g a nbud, o ppre tt e ls e a v e t ftpe nt konkur s reg is te r ove r a ll e so m ha r gå tt ko nkur s e n e ll e r fl e re ga nge r og s te rk e he n s t i llin ge r til leven tnd ø re ne o m å være me re kriti s ke til hvilk e be drift e r m a n leve re r til.
Admini s tre re nde dire kt ø r i
Di re kt ø r S ti g Pl o b ec k , .f<n·m a nn
Be n g t Lind Of? adm.dir. U lf'
Giiran Lifj eb la d le det å r im øte/.
d e n sve nske gjæ rfa brikk e n , Johan Bo hm a n, kunn e fo rt e ll e at sa lge t av gjæ r til bak e ri e ne ø ker , m e ns for bruk e rn e bruk a v gj æ r gå r ne d. Den sv e ns ke gjæ rfabrik ke n ha r innl e d e t e t sa marb e id me d e n fin s k gjærfabrikk og ha r som uttalt m å l å bli N o rd e n s le d e nde p ro du se nt av gj æ r. I till egg til det no rdi ske mark e d e t sats e r gj æ rfabrikke n i S ve ri ge på s al g i bl a nt a nnet Es tl a nd h vo r d e ha r 6 0 % av ma rk e d e t.
År s m ø te t, inklu s ive fa g li ge fordra g bl e a v v iklet i lø pe t a v e n da g og bl e a v s luttet me d e n h ygge li g mid dag.
Knut Maroni
N TRADISJON SOM
Kransekaker og marsipan skal lages av mandler. Dermed basta! Alt annet blir oppfattet som juks av det norske folk. Derfor gir vi deg en mandelgaranti på kransekakemasse
PALS KRANSEKAKEMASSE er laget etter en tradisjonell norsk resept med førsteklasses spanske mandler, sukker og eggehvite. Bakeevnen gir volum og gjør kaken høy og lekker - slik kunden
din vil ha den.
Kransekakene egner seg godt til dypfrysing i plastpose, slik at du kan produsere et ekstra lager til høytider. Når kaken tas ut av fryseren, åpner du plastposen, og kransekaken er like saftig og faktisk enda litt seigere enn da du frøs den.
Noen vil ha kransekaken hvit, noen brun - her er tradisjonen forskjellig fra sted til sted. Derfor tilbyr vi begge deler. Kransekakemassen kan også brukes til mandelmakroner, mandelbunner og kransekakefigurer. Uansett hva du lager av den, er det så raskt og enkelt, og produksjonskostnadene er så lave at økonomien ikke kan bli annet enn god.
g marsipan . Den garantien kan du gi videre f kundene dine. Og når de først har smakt ,akverket ditt en gang, kommer de ganske kkert igjen.
Og så var det marsipanen. PALS OVERTREKKSMARSIPAN
består av mandler og melis som gir den rene og gode smaken, samtidig som marsipanen blir seig og saftig å bite i. Vår nye vakuumeringsteknikk gjør marsipanen enda smidigere og mer strekkbar, slik at den blir enklest mulig å arbeide med. Vakuumeringen trekker også ut overflødig fuktighet og risikoen for svetting blir minimal. PALS
FIGURMARSIPAN
er i første rekke en spesialmarsipan for modellering. Den gir deg rike muligheter til å bruke marsipan i nye og spennende kombinasjoner. Dette er en meget eksklusiv marsipan hvor forholdet mellom mandler og sukker er 46/54, dvs. at det er 40% mandler i den ferdige marsipanen.
Høyt mandelinnhold gir marsipanen en fyldig og god mandelsmak, den kleber ikke, og er smidig og lett å forme
Hvor t1iuk er bakeren til å få forbrukeren til å velge i hans varesortbnent~
I dagens harde konkurranse er det mange som gjerne vil ha tak i forbrukerens penger
Et klassisk eksempel p fi hvor kjøpstro konsumenten er, og hvilke endringer som oppstfir i markedet ved lansering av nye produkter, er den gang Corn Flakes ble lansert i Norge. Da falt salget av Sunda radikalt. Det samme skjedde nok også med brød!
Dette er et godt eksempel på at det ikke er bare andre bakerier man kjemper med når det gjelder markedsandeler. I dagens harde konkurranse er det mange som gjerne vil ha tak i forbrukerens penger.
Uansett hvor flinke man påstår å ha vært i bakeribransjen, har man nok i langt større utstrekning vært dyktig til å finne tekniske løsninger i bakeriet, enn til å utvikle seg innen markedsføring og ved å drive produktutvikling. Andre leverandører innen dagligvarebransjen og andre typer produkter har tatt store markedsandeler fra det tradisjonelle varesortiment fra bakeriene. Bransjen har ofte kritisert, istedenfor å ta opp konkurransen ved å ut vikle nye produkter og ideer selv, og dermed sørge for å beholde markedsandeler eller å få høyere markedsandeler.
Den enkleste løsningen er f1 kopiere andre ved å kjøpe tilsvarende maskiner og utstyr. P fi denne måten er det skapt en kraftig overkapasitet, som i sin tur har skapt en stenhård priskonkurranse. Markedskreftene har sørget for at dette ikke g f1r lenger. Bakeriene opplever at sentrale kjeder overtar butikker i nærmiljøet. Der man tidligere hadde levert brød og kaker i "hundre år", fyker man ut på dagen på grunn av at det er kjedens sentrale avtaler som gje lder. Da er lokale meninger tilsidesatt i forhold til markedskreftene. Det nytter ikke å tilby varen 20 øre billigere. Det må mer til.
Denne utviklingen stopper ikke Dersom bakeren skal
henge med, må han omstille seg og utnytte sine kunnskaper maksimalt.
Dette finnes det ingen ferdige resepter på. For mange er løsningen å gå med i en kjede , men det er mange faktorer som får betydelse for å lykkes. Evnen til [1 utnytte den kunnskapen som finnes hos ansatte, leverandører eller kolleger i bransjen er en viktig faktor. Uansett betyr de menneskelige ressursene mest. Viljen til å lykkes har en drivkraft i seg som betyr utrolig mye for de resultater man oppnår.
Utvikling i norsk dagligvarehandel vil p[1virke mange bakere i årene som kommer. For noen vil det være positivt og for andre negativt. Det vi kan være enige om , er at prosessen stopper ikke, tvert om. Nå har det vært fusjoner og dermed avtaleendringer man har opplevd. I neste omgang vil det være effekten av dette i form av bedre logistikk og prioritering av andre produkter. Her er det snakk om å få tilgang til butikkens arealer. Man skal kunne dokumentere omløpshastighet og bruttofortjeneste . Man skal overbise om at man er riktig samarneidspatner. Uttrykket; " Kunden som partner" vil få mer betydelse. Dette er en utfordring bransjen må ta. Sannsynligvis vil den være til gode for bakeriene på sikt , dersom de tar den utfordringen som ligger i prosessen.
Det å være bevist på hvilke krav dagens konku1Tanse indirekte stiller til det enkelte bakeri og bransjen som helhet, vil være det sentrale punkt. Finn ut hvilke behov det er i markedet, eller skap et behov!
Frokostb landinger som Musli, Corn Flakes, såkalte " ready to eat " produkter, hadde i 1992 en verdi pfi ca 277 mill kr og utgjorde ca 5.900 tonn. Disse produktene synes godt, det skjer stadig en offensiv produktutviklin g og de får tilgang til stor plass i butikkene. De er utrolig dyktige på å skape et behov!
Innen dagligvarebransjen utvikler det seg mer i retning av supermarkeder igjen. Dette
Selv om man ser flere og flere nasjonale kampanjer. skal man være oppmerksom på at individuell markedsføring også øker i regionene.
Bakeren skal overbevise profesjonelle innkjøpere at konseptet eller ideen er riktig Bakeren må beherske tall, være kjent med krav til bruttofortjeneste, forstå krav til omløpshastighet, akseptere krav til joint marketing , kunne stille krav til gjenytelser. Bakeren må i sin presentasjon ha evnen til å oppnf1 konsentrasjon på de viktige og positive punktene, og unngå de "grå soner". Det at produktet, prisen og kvaliteten er i orden er en grunnforutsetning.
Fagkunnskap innen bakeriyrket, kan i de krav som handelen stiller via mer krevende konsumenter, finne nye utfordringer og muligheter. Men det kreves at det gjøres profesjonelt og at man utfører alle detaljer. Det kreves at man selv er engasjert og villig til yte noe av seg selv , og at man får med alle andre i organisasjonen. Det er viktig at man synliggjør sine visjoner for å skape et engasjement. Det holder ikke at man gjør ting fordi alle andre gjør det ("me too " løsning). Hvor mange bake off anlegg finnes det ikke rundt i landet som skriker etter å bli drevet bedre. Det nytter ikke å kjøpe utstyr, sette det på plass, ansette folk og håpe på at det går bra. Den tiden er over! For fremgang kreves det at du er kreativ , at du følger opp og at du skaper holdninger til det som skal gjøres. Da først får du en tilfreds kunde som kommer tilbake for å velge blant dine varer.
Jakob Baker
tyder på et behov av et bredere varetilbud , bedre service og at forbrukeren vil la seg friste Bakeren har en stor andel (ca 4,5 % ) av butikkens omsetning og få om noen leverandører kan friste med et ferskere og mer fristende produkt. Det er klart at det her må være store muligheter til nytenking og etablering av nye varevarianter. Tenk konsepter. Det er viktig å gi konseptet en identitet som kan synliggjøres. Lær deg å tenke på produktutvikling, varesortiment , varegruppe, varevariant , omløpshstighet , bruttofortjeneste, økonomisk analyse, joint marketing, konseptide og arbeidsinstruks for butikkansatte. Det hjelper ikke bare å skifte pose på kneippbrødet og kalle det "grovt spesialbrød" eller "saftig og godt". Dagens forbruker er kresen, men han lar seg påvirke, og han lar seg påvirke mer og mer i butikken. Indirekte bruker forbrukeren butikken som huskeliste og inspirasjon. Forbrukeren vil også i fremtiden være mer tilbøyelig til å følge butikkens " anbefalinger". Dersom forbrukeren skal fristes må produktet komme frem i butikken på en slik måte at kunden blir oppmerksom på det. Forbrukeren er bevist, men faller for fristelser og dersom det smaker godt kjøper han igjen og man oppnår en kundelojalitet. Denne kundelojaliteten varer kortere enn tidligere. Her må det kreativitet og nytenking til i bransjen. Her må man ha evnen til å se fordeler. muligheter og omsette dette i form av konsepter. Media, fagblad, dagligvarens annonser, demonstrasjoner, eksponeringsformer etc er faktorer som bakeren må ta stilling til. I " krigen " mellom Coca Cola og Pepsi Cola er det brukt masser av penger i markedsføring og ti lt ak i butikkene, som har resultert i at totalmarkedet har økt betydelig. Meieriene med etableringen av varemerket Tine har hatt en enorm produktutvikling de senere år. Frukt og grønnsaksleverandørene er kommet opp av skyttergravene så det virkelig synes Skal bakeren lykkes i denne krigen , m [1 han ha et totalprodukt som er fristende og overbevisende på en slik måte at handelen ikke kan si nei. Her er det viktig å få koordinert de resurser som brukes i bransjen, slik at hver brukt krone i markedsføring gir tilfredsstillende "pay back" i form av mer omsetning.
Studiebesøk i København
Styret i BKLF, formennene i BKLFs utvalg og representanter fra administrasjonen kombinerte høstens første styremøte med en strategikonferanse og en dags studiebesøk i København.
Vi b esø kte det kjente konditor iet Trianon, Høyers Bakeri og vår søs tero rg a nis asjon, Bager- og Konditormestre i Danmark Hov edtemaet var h vo rdan d e d a n s ke bakere og konditore r opplever situasjonen inn e nfor EU-systemet.
Direk tøre ne Erik WurtzKnuds e n fra H av ne møllerne og Klau s Jull Ped e rsen fra Valse m ø llen ho ldt spennende foredrag om korn, me l og møllesituasjonen i D a nm a rk De var ikke fremmede for å se lge mel
Norske bakere og vår! dansk e verlskap beundrer fc1saden og ut.1·1illingen fil konditori e t Trianon i Køb e nhavn
ti I n ors ke bakere , men gjorde oppmerksom på at ekstra fr a ktkos tn ader alltid vil fordyre m e le t no e i forhold til d age n s pri se r i Da nmark.
De to d ire ktørene var overras ke t over vårt spørsmål om d e satte opp siloer hos dan ske ba ke rn e som har behov for d e t. " Nødvendi g pereferiutrustnin g er e n se lvfø lge - ikke en service!"
Konk lu sj one n p å studiebesøket var at v i ikke fikk noe n motfores tillin ge r fra verken bran sje n s levera ndører , ut øvere e ll er bra nsj eo rga ni s asjon e n nå r de t gjaldt d e t dan s ke medl e ms kap e t i EU. Man hadde bare positive e rfaringer.
• Sats på innredning fra Europas største innredningsgruppe .
• Kontinuerlig forskning gjør at Berner Ladenbau ligger langt foran i teknikk og materialvalg .
• Vi kompletterer og frisker opp ditt utsalg/konditori til dagens behov.
• Du handler trygt når du handler med eksperter.
Spesialfirma i innredninger og salgsfrem mend e hjelpemidler for bakerier , konditorier , hot e ll e r og restaurant er
Ene bakkvei en 110 , 06 77 Oslo
Tlf.: 22 68 72 50 - Fax: 22 67 00 36
Sven H øye r og Tor e Sigernes er l eve rand ører fil 7 Eleven butikk en e i K øbe
Knut Maroni
Europain 96 i støpeskje,
Europain 94 er over, og med 592 utstillere fra 18 land og 68.455 besøkende inkludert 14.201 fra 124 land viser messen at den er verdens ledende som baker- og konditormesse. I september var BK invitert på en studietur for den internasjonale fagpressen for å se nærmere på hva fransk brød/konditor-produksjon har å by på, samt imformasjon om hva Europain 96 vil vise verden ved neste korsvei.
De_ltagerne var fra Østerrike, Tyskland, Belgia , Spania , Italia, Nederland, England, Finnland, Danmark og Sverige forruten undertegnede fra Norge. Samtlige representerte de ledende tidskrifter innen bakeri/konditori i sine hjemland.
Det startet med besøk på et opplæringssenter for lærlinger som i hovedsak er en høyskole for kjøttvarer og ferdigmat.
3-4 ganger 0111 dagen må den franske haker produsere baguetter. Ikke å vente annet enn at bakerne av og til derfor ifører seg jogge-utstyr so111 denne gjorde.
Interessant var det å vite at konditoriet og brødproduksjonen også er en vesentlig del av ferdigmatproduksjonen Frankrike.
Det opprinnelige franskbrød var grovt
Med passe gangavstand fra Eiffeltårnet ligger Confederation Nationale de la Boulangerie (Det Franske Bakeriforbundet)
Det var imponerende å høre at de representerer 36.000 bakere og driver en omfattende informasjonstjeneste over hele Frankrike.
Fra sekretariatet fikk vi den overraskende opplysning at det opprinnelige tradisjonelle franskbrødet (baguetten) ikke var av den lyse sorten vi alle kjenner. Den var grovere og langt mer smakfull. Nå prøver Det Franske Bakeriforbundet gjennom kampanjer og opplysning å få salget av den opprinnelige typen opp igjen. Og ten-
densen er at salget av grovt er økende.
Bake-off finnes nesten ikke
Ved selvsyn senere , ved håndverksbakeriet Boulangerie Moisan, fikk vi bekreftelse på en annen ting som Det Franske Bakeriforbundet kunne opplyse om, nemlig at i Frankrike eksisterer det nesten ikke det vi kaller Bake-off. Franskmenn skal ha sitt franskbrød ferskt bakt - ikke oppvarmet som de sier. Av den grunn kan en ofte se køer inn i bakerforretningene hos håndverksbakerne. Rett fra bakerens ovner strømmer bakervarene ut i butikken og havner i brødposene til kundene. Brødposer er det kanskje sterkt å kalle det. Et papiromslag rundt midten av franskbrødet er den vanlige emballasjen. På spørsm[1I om dette var van-
Direktør C/aude GenestefiJran konditoriet Coquelin-Aimeog for et utvalg han hadde! lig i hele Frankrike fikk vi som svar at på Rivieraen og i Alpene fantes det et større omfang av Bake-off enn andre steder. Ellers i landet baker bakeren gjerne 3-4 ganger i døgnet (også søndager) for å tilfredstille kundenes behov.
Fransk konditori på verdenstoppen
En ekskursjon til Patisserie Coquelin-Aine var litt av en opplevelse. Det forsterket inntrykket av at fransk konditori er noe av det ypperste i verden. Direktøren selv Claude Geneste viste oss rundt, og kunne fortelle om Paul Coquelin , som grunnla konditoriet for hundre år siden. På den tiden var konditoriet fremdeles reservert for
Til deg som arbeider i baker- og konditorbransjen
Du som skal ta stilling til spørsmålet om Norges medlemskap i EU har ikke noen lett oppgave. EU spenner over alt fra politikk til bedriftsutvikling, og mye av debatten er basert på følelser. I Baker- og Konditorbransjens Landsforening må vi først og fremst tenke næringspolitikk. Som bransjeforbund må vi konsentrere oss om arbeidsplasser og bedriftsutvikling.
Uansett om vi får et nei eller ja den 28. november, så vil bakerbransjen merke forandringer. For de aller fleste blir det små endringer. Arbeidsplassene vil på kort sikt være omtrent like sikre enten vi blir medlem eller ikke. Våre analyser viser imidlertid at endringene vil komme, og at vi vil være best tjent med et medlemskap på lang sikt. Viljen til å investere i Norge blir større. Det vil føre til flere arbeidsplasser i næringslivet. Det har en positiv virkning også for baker- og konditorbransjen.
Et medlemskap i EU vil medføre at bakerienes råvarekostnader blir vesentlig redusert. Norske bakerier vil da stort sett betale det samme for råvarene som våre europeiske konkurrenter.
Det er 7.000 ansatte i bakerbransjens 640 bedrifter. Tilsammen produserer vi ca. 240.000 tonn brød og bakervarer i året. I denne brosjyren ønsker vi kort å fortelle hvilke konsekvenser et medlemskap innebærer for bakerbransjen, og hvorfor vi mener at et ja best vil sikre arbeidsplassene.
Oslo, 20. oktober 1994
Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Karl-Petter Nordby president
EU-medlemskap -
en fordel for bakerbransjen
Baker- og Konditorbransjens Landsforening har sluttet seg til NHOs hovedstyres standpunkt i EU-saken: Vi mener, ut fra en grundig totalvurdering, at et medlemskap er best for bransjen.
Tre av våre bedrifter, Geheb Conditori AS, Kristiansand, Sam.Berg AS, Grimstad, og K. Bjørken AS, Åsen i Levanger, har deltatt i NHOs prosjekt "EUs betydning for bedriften". Bedriftene har vurdert sin situasjon ved et EU-medlemskap sammen med Sverige/Finland, dersom vi og Sverige/Finland ikke blir medlem, og dersom Norge blir stående alene utenfor EU. Alle tre bedrifter har konkludert med at det for bransjen vil bli endringer fra 1995 uansett utfall av folkeavstemningen. For hjemmemarkedsbedriftene er ingen løsning dramatisk. Men alle tre har likevel kommet til at det beste resultat er medlemskap. Det verste resultatet er at Sverige og Finland blir medlem, mens Norge blir stående utenfor. Dette er spesielt vanskelig for de som eksporterer.
INGEN STOR TRUSSEL
Kundene i Norge vil ha ferske bakervarer. Det er ikke lett for en bedrift i utlandet å konkurrere på ferskhet med bedrifter som er nær markedet. Dessuten kjenner norske bedrifter sine kunder. De vet hva kundene vil ha, og er i stand til å levere det. Vi kan få noe økt konkurranse på langtidsholdbare og fryste produkter. Slik konkurranse har vi jo også i dag. Men noen stor trussel kan vi ikke se at dette er.
LAVERE PRISER OG STØRRE KONKURRANSE MELLOM LEVERANDØRENE
Viktigere for bransjen er det at det blir større konkurranse mellom våre leverandører. Til nå har det vært monopol på melomsetningen, og tilnærmet monopol på fett, gjær, fløte, kjøtt og ost.
Ved økt konkurranse fra utlandet vil servicen gå opp, og prisene ned. En dansk baker betaler f.eks. ca. kr. 1,50 mindre pr. kilo mel enn en norsk.
Mel, fett, gjær, fløte, kjøtt og ost blir billigere ved et EU-medlemskap. Sukker vil bli dyrere.
EKSPORTBEDRIFTENE TRENGER EU
Flere og flere av bransjens bedrifter eksporterer sine varer. Eksporten går først og fremst til Sverige og EU. Et fullverdig EU-medlemskap er den eneste garanti for like rammevilkår for norske bedrifter i konkurransen med bedrifter fra EU-land. Forutsetningen er naturligvis tilgang til de samme råvarer til konkurransedyktige priser. Dette vil stille krav til bedriftenes innkjøpskompetanse.
Det er betydelige merkostnader ved grensepassering som følge av tidsspille, utfylling og kontroll av papirer, samt forskjellige avgifter i den forbindelse. Bare ved et medlemskap vil disse merkostnadene bli borte Det vil også bli enklere å eksportere bransjens produkter.
UTFORMING AV REGLENE
Gjennom EØS-avtalen er vi bundet av de regler som vedtas i EU om blant annet merking av produkter, om tilsetningsstoffer, og om maskiner og utstyr. Bare gjennom et medlemskap vil vi kunne være med på utformingen av bestemmelsene.
STØTTEMULIGHETER
EU-medlemskap vil stille nye krav til bedriftene. Spesielt gjelder det kompetanse på innkjøp og melkvalitet. Regjeringen er klar over de utfordringer næringsmiddelindustrien står overfor, og har derfor kommet med strakstiltak for bedriftene. Det utarbeides også planer for tiltak i årene 1995 til 1999.
Et EU-medlemskap vil gi økte muligheter for støtte til små og mellomstore bedrifter. I tillegg til at dagens norske støtteordninger kan videreføres, kan det gis støtte til direkte investeringer, forskning og utvikling, opplæring og til miljøforbedrende tiltak i SMB-bedrifter. Det kan f.eks. gis støtte til opplæring med inntil 50% av kostnadene, og til forsknings- og utviklingsprosjekter med inntil 60% av prosjektkostnadene. Dersom det økonomiske tilskuddet utgjør mer enn kr. 400.000 over en treårsperiode, må EU-kommisjonen godkjenne prosjektet. En bedrift kan motta økonomisk støtte til to samtidige prosjekter.
EØS VIL BLI ENDRET
EØS-avtalen sikrer i dag norske bedrifter tilnærmet lik markedsadgang som ved et medlemskap. Dersom Norge blir stående utenfor EU sammen med Island og Liechtenstein, kan vi ikke regne med at EØS opprettholdes på samme måte som i dag. Et NEI til norsk medlemskap, vil derfor skape usikkerhet, blant annet når det gjelder rammebetingelser, markedsadgang og råvarepriser.
BETYR DET NOE FOR ARBEIDSPLASSENE VÅRE?
Betyr da medlemskapet noe for arbeidsplassene? Ja, det er vi sikre på at det gjør. Et EU-medlemskap vil nemlig bety at
størstedelen av norsk næringsliv får bedre vilkår. Et NEI vil kunne bety at flere bedrifter flytter arbeidsplasser fra Norge til EU. Investeringene vil øke ute, og viljen til å investere hjemme blir mindre. Selv om alle trenger brød, er ikke bakerbransjen upåvirket av bedrifters og folks økonomi. God økonomi i lokalsamfunnet, gir kjøpekraft og etterspørsel. Også etter brødvarer og kaker. Det gir sikre arbeidsplasser.
Spørsmålet om JA eller NEI til EU, er selvsagt mye mer enn spørsmål om økt etterspørsel, lavere råvarekostnader og fri markedsadgang for bakerbransjen. Men det kan ikke være tvil om at bakerbransjen som helhet er best tjent med et medlemskap.
La oss møte de utfordringene et medlemskap vil gi, og utnytte de mulighetene som åpner seg.
BKLF mener at vår bransje ved et EUmedlemskap har gode muligheter for vekst og nye arbeidsplasser.
Hva skjer med landets mindre bedrifter hvis store og mellomstore bedrifter flytter
virksomhet ut av landet?
"De store" kan klare seg ved et nei - de kan flytte virksomheten ut av landet. For mindre bedrifter, som ofte er underleverandører til de store, blir det langt verre. I et typisk distriktsfylke som Sogn og Fjordane er det særlig de mindre bedriftene som sier EU-medlemskap vil ha en positiv betydning. Når deres kunder blir borte, mister de sitt eksistensgrunnlag. Du trenger ikke være økonom for å se hva det betyr.
Tryggheten for den norske velferd svekkes
hvis vi sier nei til
EU
Et nei til EU truer vår framtidige velferd fordi reduserte aktiviteter i bedriftene gir negative ringvirkninger og mindre inntekter til det offentlige. Sakte, men sikkert vil vår velferd bli truet. Allerede i dag baserer vi vår velferd på gass- og oljeinntektene. Utenfor EU vil avhengigheten av disse inntektene bli enda større. Men en dag er oljen borte.
Også i 1972 ble det advart mot konsekvensene ved et nei
Noen hevder at ingenting skjedde. Sannheten er at fra 1972 har over 100.000 industriarbeidsplasser blitt borte. Hos industriens norske underleverandører kan det dreie seg om ytterligere 100.000 arbeidsplasser.
Redningen har vært oljen. Med oljepenger har vi kunnet øke volumet i offentlig sektor - på 30 år har antallet offentlige ansatte pr. industriarbeider i Norge blitt femdoblet! Skal vi ta sjansen på å finne olje en gang til?
Nei til EU gjør det vanskeligere å løse våre største miljøproblemer
Deler av Norge lever under større trussel fra atomavfall enn noen annen del av Vest-Europa. 95% av den sure nedbøren som faller over Norge kommer fra andre land. Vi må være med der vi kan påvirke resultatene av miljøpolitikken, ikke stille oss utenfor og håpe de tar hensyn til våre problemer. Det internasjonale miljøregelverket blir industriens viktigste rammeregelverkog dette må vi være med å påvirke.
Det blir vanskeligere å opprettholde bosetting i distriktene hvis vi sier nei til EU
Det er landets og bygdenes evne til å skape verdier som bestemmer om vi kan ha vår spredte bosetting. Norske bygder lever ikke av landbruk alene. Av landets sysselsetting står jordog skogbruk for 5,0 %, mens annen næringsvirksomhet står for 67%. Industri og bergverk alene har tre ganger så mange sysselsatte som jord- og skogbruk. For kyst-Norge har EU-avtalen sikret at vi skal beholde vår andel av fiskeressursene - og enerett til fiske innenfor 12 mils grensen. I EU kan vi hindre at inntekter og arbeidsplasser i foredlingsindustrien flyttes ut av landet. Norske distrikter kan få ekstraoverføringer på 1,8 milliarder fra EUs regionalstøtte. Uten EU vil Norges evne til å drive en aktiv overføringspolitikk bli negativt påvirket.
Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Essendropsgt. 6, 6. etg., Postboks 5472 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 22 96 50 10, Telefax 22 96 50 99
Kontaktpersoner: Adm. dir Knut Maroni, advokat Dag Kjetil Øyna
et spesielt publikum Konditoren selv reiste rundt for å organisere store mottakelser ved særskilte hoteller for velstående Paris-borgere. For andre, var kaken ved det tradisjonelle familiemåltidet på søndager , ofte tilberedt av husfruen. Paul Coquelin forsto raskt at utviklingen av driften av forretningen kom gjennom "demokratisering" av konditoriet. Etter første verdenskrig fant de ved konditoriet opp en ny fabrikasjonsteknikk som gjorde det mulig å lage kaker i serie. Gjennom dette moderne systemet tiltrakk han seg en ny kundegruppe som ikke ønsket " den skreddersydde kaken", men en kvalitetskake til en overkom-
melig pris. Konditoriet ble en del av den franske hverdagja konditoriets gleder ble mellom de to verdenskriger et hovedelement innen gastronomien for alle franskmenn Denne bestrebelsen etter kvalitet til en tilpasset pris er i dag etterfulgt av en mer omfattende serieproduksjon. At det overhodet foregår serieproduksjon i disse lokalene er for mange vanskelig å forstå. Trangt er
det, men plassen er så fantastisk godt utnyttet. Og rent! Her flyter ikke verktøy omkring. De ligger pent i nisjer eller skuffer i veggene.
tilbud!! Vi skjønner godt at det her jobber 30 topp konditorer/kokker i arbeidslokalene under butikken. 1 alt sysselsetter bedriften 50 perso-
Kassadamene e r de en e ste som får lov til å berøre penger i konditoriet.
anledninger tar vel de fleste i dag som en selvfølge. Men hvilket assortement ble vi presentert for her!!
Ikke bare lyse baguetter, men grovt brød i godt utvalg . Brød bakt på surdeig, og veldig smakfullt alt sammen.
Vi ante sammenhengen da eieren av restauranten ble presentert for oss ved bordet. Michel Moisan som han heter var nemlig opprinnelig baker. Han var selv noe irritert over at brød stort sett ble betraktet som en "bestanddel" ved middagsbordet. Det endte med at
En d e l av fagbladredaktøren e fra hele Europa samle t foran inngangen til Det Franske Bak e riforbund e t i Paris.
Beliggende på et av de peneste (og dyreste) stedene i Paris går salget av søtsakene like strålende i dag som for I 00 år siden. Catering og klassiske sittende måltider er også blitt en stor del av Coqueline Aines omsetning. Og hvilke
ner. En merker seg her at ingen som behandler matvarene befatter seg med penger. Det tar tre kassadamer seg av som sitter lett synlig hevet en halv meter over gulvet i lokalet.
Hovedinntrykket er at det er ganske utrolig å vite at her finner vi en topp håndtverksbedrift som til tross for industrialisering fremdeles skaper et intimt hjemmekoselig miljø " innbakt" med de kulinariske tradisjoner - arven fra Paul Coquelin.
Restaurant med fokus på brød
Det ble også anledning til å besøke et industribakeri og en mølle syd for Paris. En av de store overraskelsene var da vi sammen med messeledelsen for Europain skulle innta middag på en kjent restaurant i Paris - "Les Vieux Metiers de France"
Brød på bordet ved slike
Michel Moisan er både restauratør og bak e r. Noe som har medført at han i dag driver en av Paris mest attraktive restauranter.
han begynte å interessere seg for restaurantdrift og overtok Les Vieux Metiers. Og der kunne han utfolde seg både med bakst og retter på menyen som snart gjorde stedet kjent og attraktivt. Og toppen er kanskje at til tross for restaurantens mange gourmet-retter så er det kanskje brødtilbudet man husker best etter et besøk.
Arne W. Wisth
Jørgensen &_ Co. i Arendal 90 år:
Det var i 1904 at Fredrik Emanuel Jørgensen startet bakerivirksomhet i Arendal. I 1936 overtok sønnene Kaare og Christian Jørgensen og i 1977 var det fetterne Fredrik og Per Jørgensen som overtok ledelsen i bedriften, som i dag har 13 millioner i omsetning og sysselsetter ca. 30 årsverk.
Be drift e n sat se r prim æ rt på sal g gjenn o m tre eg ne ut sal g. Be drift e n sat se r på pe r so nalutvikling og hadd e e kse mp e lvis me d 16 !
me d a rb e ide re på å re t s He rnin g me ss e F ravæ re t i be drifte n e r minimalt og all e a ns a tt e
ta r i e t e kstra ta k nå r det tre ngs.
Et ek s tra hygg eli g inn s la g i so mm e r var d e t se lvs ag t a t I0 a v me darb e id e rn e i bedriften k unn e d e le e n lott ogev in st p[1 5 mill. kron e r.
De ha r s lutt e t å ko nku rre re på pri s og ha r sj e ld e n tilbud.
De t ma rk e d e t få r a ndre ta seg av. Kund e ne e r fa ktisk villi ge
til [1 be tal e rim e li g g o dt for f e rs ke kv alit et svare r fr a ut sal gene , for tell e r to fo rn øy d e fe tt e re til BKs ut se nd te medarb e ider.
To rsdags ka ke n. so m d e ha r ha tt i le ng re tid , e r blitt e n stor s uks ess, og d e sa tse r he r på no e n få va riant e r. De tt e e r e n ide so m a nd re ka nskj e kan ha g lede av Ha e t go dt tilbud på
e n spes ie ll ka ke h ve r tor sd ag, e ve ntu e lt e n a nn e n d ag i uk e n. Vi g ratul e re r med 90 -å rsjubil eet og ø ns ke r led e lse n og de a nsatt e ly kk e til med fr e mtid e n
Idun Industri A.S
«Olafs hjørne»
Eple111areugs-kake
Epl emarengskake er en syd-svensk spesia lit et: - Rett vanlig, ville en skåning sagt. Under et besøk nylig fikk vi Sven Nilson fra Norlander Food AB til å bake den sammen med vaniljesaus . Kaken var meget god så TorHerman Næss og undertegnede syntes det var en god ide å presentere den for BK s lesere.
Råvarer
1 stk 3/4 s tekt mørdeig sbunn diam 24 , 100 g kakebunnsmuler , ca 500 g eplesylt m/biter , 10 g kanel , ca 300 g krem vanilje (kaldrørt vaniljekrem) og I stk kakebunn diam 24 cm - I cm tykk.
Marengs
900 g vann, I 00 g Norlander marengspulver. Blandes og la den hvile i 15 min
50 g farin. Piskes opp til ønsket konsistens. 1.8001.900 g farin blande s inn til slutt-
Vaniljesaus
500 g vaniljekrem blandes ut med Tine kremfløte til ønsket kon s istens
Fremgangsmåte
Mørdeigsbunnen med høye kanter settes på en metallplate, 33 cm 0. Kakebunnsmulene legges i bunnen Over strykes ep lesyltetøy, kanelen strøs på og over dette kommer vaniljekremen Legg kakebunnen på toppen. Stryke s opp og pyntes med marengs Baketemp: 200°c, ca 20 min.
Tips
Strø litt farin over kaken før den stekes. Servere s litt lunken.
God appetitt
Vennlig hilsen Olaf Silsand
Haakon Hals har rundet 70 år
Haakon Hals e r t]erde ge nerasj o n i Bak e r
Hans e n A/S i Osl o. Han avs lutt e t s in skolegang i 194 2 og tok deretter svenneog m es terbrev i bak e r og konditorfa ge t. Han gjennomgikk fagskoler b å de i Oslo og Køb e nhavn og hadd e lan ge utenlandsopphold i Sverige, Danmark og USA innen han kom tilbake og ble med i firmaets administrasjon. Sammen med s in bror ove rtok han led e lsen av firma e t i 1961. Fra d e nne tid kan e n tr ygt si at Haakon bl e e n mark a nt skikkelse inn en baker - og k o ndit o rbransj e n . Først og fr e m s t hans m edv irknin g til den j ev ne oppbygg in gen av familiebedriften som nå har o mla g 30 filialer i Oslo og omegn, samt den omfattende ombygningen a v b a k e ri ets verkstedbygning som bl e fullført på Maj o rstu a i Osl o
1991 . Da fant Haak o n ut al h a n trygt kunne tre kk e seg tilbake og ove rlat e le d e ls e n til sin sø nn og ne vø Inn e n BKLF har han sa tt sine spor. Fra 196 8 til 1970 var han varamann ti I styret. Fra 1970 til 1976 v ar h a n viseformann og deretter h adde han formannsvervet fra 1976 til 198 0. I till egg til d e man ge tillitsv e rv innenfor bak ero rg anisa sj o nen h a r han vært formann i Oslo J ege r- og Fiskerfor e ning og medlem av Kon gelig N o rsk Seilforenings s tyre som rep re se nt a nt for motorb åteierne. Han e r æresmedlem i BKLF og i Oslo Baker og Kondit o rlau g. H er i BK har v i i man ge å r dratt nytt e av han s kunnskaper gje nn o m faglige artikler, ideer og so m m ed lem i fagr eda ksjon e n Vi grat ul erer hj e rt e li gs t med vel ove rst å tt fe irin g og rundin g av d e 70 år.
li. Triber AS med 25 år i bransjen
Det var i 1969 al Karol y og Solveig Triber startet opp m ed K. Trib e r Serviceverksted hv o r b a k e rbransj e n var kund e krets e n. Sen e re knytt e t de til seg e n rekke age nture r , o g e tt e r h ve rt har d e tte blitt til e n velrenommert bedrift innen bakerbransjen.
Ifj o r ans a tt e d e Perhåkan Sund s trø m på salgssiden. Perh åka n va r e n av e ie rn e i svenske Roul e tt e fr e m ti I 1991, et firma so m spes ialis e rt e seg p å kjevleutstyr, og h a r lan g og omfatt e nde e rfaring i bransj e n . Siden dette er e t famili e firma har sø nnen På l deltatt aktivt. Fra i sommer bestemte også dattere n Nina seg for ti tre for fullt inn i firmaet. Hun har arbeidet på sal gs sid e n hos den nor s k e stolprodusenten H ÅG de siste seks å r e n e. I f ø rst e omgang vil hun arbeide m ed administrative oppgaver, og senere ogs t1 med salg ; fortrinnsvis d e kor/int e ri ør.
Karo ly Trib er er m ege t fornøyd m e d salgsutviklingen. og
reg ne r m e d en omsetningsøknin g på 45 % fra 19 93 til 1994
T o talt e r der nå 5 a nsatt e i.firnw e r: Fra venstre, Solveig, På l , Karol y , N ina Triber og Perhåka11 Sunds rrø m Arne W. Wisth
Til oss kan du ringe uten å måtte oppgi ditt kundenummer for at vårt ordrekontor skal vite hvem du er. Si ditt navn, og vi kjenner deg!
DENNE MANEDENS TILBUD:
Coral fett 100% NYHET 39,50
(Med omega-3 fettsyre . Doseres 50g pr. liter deigveske. Fordyrer brødet med ca. 60 øre pr. brød. Bruk din egen oppskrift.)
MONOSOFT - bakehjelpemiddel for gjærdeiger - ferskholder
OVALETT SPESIAL - analagspasta for roulader og kakebunner
Helmix Damco for kakebunner
Vaffelskåler m/ sjokoladetrekk 15,35 21,50
Kontakt oss gjerne for nærmere opplysninger om henteavtaler og rabatter.
Henteadresse for rimelige råvarer: Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo -Tlf .: 22 67 42 81
NHOs Hovedstyre gir sin anbefaling om norsk EU-medleJUskap i følgende 4 hovedpunkter:
1
Den ferdigbehandlede medlemskapsavta le mellom Norge og EU styrker sam let sett mulighetene for norske bedrifters verd iskap nin g i Norge, og g ir derved grunnlag for økt sysselsett in g både på kort og lang sikt. På vesentlige områder gir avtalen bedre næringspolitiske løsninger enn EØS avtalen. Hovedstyret mener at det samlede forhandlingsresultat, sett i forhold til NHOs krav, er positivt for nor sk nærings liv.
2
Medlemsavtalen inneholder imidlertid svakheter på viktige enkeltområder. Overgangsordningene for tidligere skjermede næringer knyttet til landbruk, næringsmiddel- og kjøttindustri er ikke tilfredstillende. Hovedstyret forutsetter at det norske samfunn ser det som en nasjonal oppgave å sikre verdiskapning og sysselsetting også i disse sektorer. Rask avklar in g av nye og tilpassede n asjonale støtteordninger er en forutsetning.
3
Dersom et avstemningsresultat skul le føre til at Norge og I s land som de eneste nordiske land sku ll e bli stående utenfor EU, viser de fore li ggende ana lyser i NHOs medlemsbedrifter at dette vi l medføre dramatiske endringer i bedriftenes konkurransesituasjon. En slik situasjon vi ll e for næringslivet generelt gi redusert foruts igbarhet, svekket økonomisk verdiskapning i Norge og økt usikkerhet og utrygghet for fremtidig sysselsett in g og velferd. Hovedstyret
ser medlemskap som det mest effektive virkemiddel for å sikre norske interesser i et internasjonalt samfunn preget av ustabilhei og raske endringer 4
Samarbeid, stabilitet og fred i Europa er av sentral betydning for norsk næringsliv. Et lønnsomt næringsliv er en avgjørende forutsetning for å opprettholde tilfredstillende sosiale og økonomiske standarder. Hovedstyret mener at et medlemskap gir det beste grunn lag for å nå disse målsettinger.
Ny delingsmodell må oppmuntre aktive eiere
Ny utformin g av delingsmodellen for å unngå diskriminering og konkurransevridning ti l skade for foretak med aktive eiere er kravet fra NHO overfor Finansdepartementet. NHO sti ller opp en rekke konkrete endringskrav for å hindre at se lskap med aktive e iere beskattes h ardere enn foretak med passive eiere og spredt eierstruk tur. Et annet mål er å unngå større skattebe lastning på kunnskapsbedrifter enn foretak med kapital i fysiske eiendeler. NHO begrunner sine krav med å vi se til næringslivets negative ho ldnin g til da gens regler og fremhever at "modellens negative psykologiske v irknin g må i seg se l v tas a l vor li g av myndighetene". Langvarig og bred behandling av ska tte spørsmålene i NHOs o rgane r samt 1.012 svar på spørs m ål til 8 .000 medlemsbedrifter resulterer i at NHO prioriterer endringer i delingsmodellen fremfor tidligere hovedkrav om å gå til en uttaksmode ll.
Hovedsvakheten ved dagens delingsmodell er at etter NHOs oppfatning at den kan gi delingsforetak en større skattekostnad enn se lskaper med spredt eierstruktur fordi de aktive eierne risikerer å få skatten beregnet på et grunnlag som er høyere enn markedsverdien av arbeidsinnsatse n
Hovedpunktene i endringskravene til
delingsmodellen er:
Eiere av delingsmodellforetak må ikke beskattes for et høyere beløp enn markedsverdien av arbeidsinnsatsen. Taket for beregning av personinntekt må ikke settes høyere enn 450.000 kroner. Dagens tak på 1,3 millioner kroner overstiger lønnen til de fleste konsernsjefer. For aktive aksjonærer i lavere sti llin ger må settes et lavere tak enn 450.000 kroner. Aksjonærer som arbeider mindre enn 600 timer årlig bør ikke omfattes av delingsreglene.
Medarbeidereide bedrifter og bedrifter der aksjene er
spredd på mange hender bør ikke underkastes delingsreglene. NHO mener at i s lik e foretak vil ansatte neppe godta lav lønn mot å ta ut aksjeutbytte eller aksjegevinst. Nåværende regler for å bli unntatt fra delingsmodellen er uten praktisk betydning, særlig kravet om fri omsette li g het av aksjer. En annen forutsetn in g for unntak er at aktive eiere ska l ha minst 2/3 deler av kapitalen forde lt med inntil 3 % på hver, en sats NHO mener må heves til I O prosent for at ordningen skal få praktisk betydning.
Kretsen av slektninger som den aktive aksjonær ska l identifiseres med må innskrenkes til å omfatte kun ektefelle, ugifte samboende og mindreårige barn. Utv id e lsen til å omfatte voksne barn, foreldre, svigerforeldre etc. gir et for tilfeldig preg. Andre krav går bl.a. på å ta goodw ill med i kapitalavkastnings-grunnlaget, samordning av negativ og positiv personinntekt i foretak som utgj ør ledd i samme næring etc. NHO frafaller kravet om
uttaksmodell dersom regelverket i tilstrekke li g grad sikrer at delingsmodellforetak ikke får høyere skattekostnad enn selskap med spredt eierskap. NHO minner om at kravet om uttaksmodell bygget på behovet for å bedre egenkapita lensituasjonen i næringslivet, men sier seg n å inneforstått med at uttaksmodell kan føre til komplisert regelverk. Organisasjonen understreker likevel at dersom ikke regelverket endres i tilstrekkelig grad i samsvar med ovenstående , bør en uttaksmodell innføres for aksjeselskaper.
I brevet ber NHO også om at koplingen mellom det såkalte kap i tala v kastn i ngsgrunnlaget og formueskatten oppheves. Denne koplingen medfører at eiere av delingsforetak risikerer en vesentlig høyere formueskatt enn eiere i foretak med samme verdier , men som ikke er delingsforetak. NHO peker på at det er vanske li g å se noen prinsipiell begrunne lse for at aktive eiere skal diskrimineres i relasjon til formueskatten.
Brødfaktas skolekampanjer "S11is med liodet!" yjør brød til pensum t
Pressen tatt i skole på Bjølsen:
Bjølsen skole er en foregangsskole når det gjelder å legge forholdene til rette for sunne spisevaner for elevene. Det var derfor naturlig å legge pressemøtet for lansering av "Spis med hodet!" kampanjene dit. Her foregår det gratis frokost-servering til alle skolebarn som ønsker det, hver eneste dag. Og ungdomsskole-elevene driver sin egen kantine.
Dette fikk pressen o ppl eve med ege n munn
Elevene invit erte til sko le lun sj. Skåret, smurt og pyntet av elevene se lv. Melken ble drukket av kartong. Eple var ob li gatorisk avs lutnin g, for tannrensen og vitam inen es skyld. In gen kaffe e tt erpå, d e t e r ihvertfall sjeld e n kost for pressen.
Professor og leder av s ta ten s e rn ær in gsråd, Kaare R Norum, fo rt a lte hv a vi i dag vet om un gdoms og barns sp iseva ner. Ca. halvparten av a ll e s pi ser go dt og sun t. De n a ndr e halvparten har for bedrin gsm uli g heter. Hver e nest e dag er det 50.000 b arn so m ikk e h a r m ed
seg matpakke. Og h ver e nes te uk e blir 130 .000 mat pakker kastet. Dette er hovedgrunnene til a t Brødfa kt a satser på s ko lekampanjer.
Pro sjek tl eder Runi Børresen
Gresko sna kk e t om s la nkin g og spiseforstyrrelser. He r har vi a ll e et a n svar. Det er knapt e t måltid som blir inntatt ut en at noe n s tarter å te ll e kalorier. Det er e n selvfølge a t barn s napper opp den fe il aktige fores tillin ge n at "ka lor ier ikke er s unt ". I Sverige har m a n reg ist rert at s m å jenter helt ned til 7 års a ld ere n s nak ker o m s la nkin g og er i nn e på tanke n o m å slanke seg. D e tt e e r lært!
Rekt o r på Bjølsen sko le, T ro nd Her la nd , fortalte om tiltak de had d e iga n gsatt på Bjøl-
se n sko le Med grat is frokostserver in g og e levka ntin e. Årsake n va r så enkel at læ rern e merk et at feilernærte e lever lærer dårligere enn mette barn. E levene som g ikk uten mat ble uroli ge og fikk inn lite av å nd e li g føde. En und ersø kel se om barnas spiseva ner fortalte at her var det s to re fo rb edri ngsm uli ge ter. Med mat bl e unde rvis nin gssit uasjo ne n e n helt a nn e n . Vi har a lltid h att mistanke om a t det er sam m e nhe ng mellom gode karakterer og brød. Her fikk v i e nd e li g beviset! E n muli g årsak til bakeres intelligens langt over gje nn o msnitt e t ?
Til s lutt presenterte Brø dfa kt as in fo rmasj o nssjef TorHerm a n Næss sko leka mp anj e-
Professor Kaa re Norum fort a lte 0111 spisevaner.
ne for un gdo m ss kol e n og barnes ko le ns 4. - 6. kl asse trinn Alle e leme nt ene m ed e levh efter , klasseromsplansjer, v id eo, læ re rv ei led nin g og foreldreinformasjon bl e gjennomgått. Etter at applausen h adde stilnet inntok deltakerne e n sk ikk e li g sam men satt skolelunsj, m ed ferske, ske iv e s ki ver, s k åre t med e n ikk e a lt for drevet hå nd D et smak te fortr effe li g!
Pressen tok bilder av rektor
Trond Herland Of{ to som hadde ansvaret for lumj en.
Foto: Vidar Sandberg
Opplevelser i forbindelse med NM i Konditorkunst 94
Kent, Elin og Gry reiste med fullastet bil fra Oslo onsdag 7/9 for å delta i NM i Konditorkunst i Ålesund. Svingene gikk i 50 km/t. Vi måtte være forsiktige så ikke den medbragte utstillingen skulle knuses. Riktignok var det en lang tur, men den utrolige naturopplevelsen samt det gode humøret i bilen gjorde sitt til at dette ikke ble noe stort problem.
Onsdagskvelden gikk med til å pakke ut + a( vi fikk oss en pizza i Alesund, som forøvrig er en meget koselig by.
Alle våknet uthvilte tor sdag morgen utenom Gry som ikke fikk sove mer enn noen få timer denne natten p.g.a. konkurransenerver. Semifinalene i kokkekun s t foregikk denne dag, og vi blandet oss med alle til sk uerne som kom for å se på. Innen kvelden skulle utstillingen se ttes i monteren og alle var nok ganske så spente på hva de andre hadde å presentere
Fredag morgen startet konkurran se n kl. 07.00 , og de fle ste var oppe i 5-tiden. Vi hadde 4,5 time på oss til å lage 3 typer konfekt og temperering av sjokoladen. 2 typer petit fours, 3 typer marsipanfigurer samt en dessertkake som skulle prøvespises og en som skulle i utstillingen. All pynt måtte lages på stedet. Noen hadde på forhånd nevnt at de syntes vi hadde for god tid. Dette standpunkt ble nok forandret i løpet av fredagen. De fleste hadde problemer med å bli ferdig. Det var mye mas akkurat da vi ble ferdig for kokkenes finale
skulle gå og plassene våre måtte ryddes i en fei. Resultatet fikk vi ikke vite før en dag senere, etter at dommerne hadde smakstestet og bedømt utstillingene i ca. 4 timer!!!!
Offentliggjøringen av vinnerne ble gjort på Rådhusplassen lørdag. Dit gikk alle kokkene , dommerne og konditorene i et langt tog med et bluesband som spilte Kent vant med Gry og Marius på de ne ste plassene. Kokkenes vinnere ble også offentliggjort og konditorene ble som vanlig glemt da nasjonal sa ngen sk ulle spilles for alle vinnerne. Vi stod bak scenen og måtte se på.
Lørdag kveld var det bankett med ca. 600 mennesker med premieutdeling til vinnerne. Pokaler, diplomer , blom ster samt reisestipend ble delt ut. Kent var en rik mann da han gikk ned fra seierspallen - kr. 25.000,- rikere.
Banketten var artig. Riktignok satt vi 4 timer til bords, men mange nye fagbekjentskaper ble knyttet denne kvelden. Søndag var det på tide å reise hjem , og humøret på oss 3 i bilen var ikke noe dårligere på vei tilbake. Slitne og trøtte som vi var ble det mye fliring og tull.
Konklusjonen er at NM i Konditorkunst er en kjempeartig og lærerik konkurranse.
Publikum var veldig intere sse rte og stemningen under Matfestivalen var helt topp. Samholdet mellom konkurrentene var veldig bra, og noen av tilskuerne lurte faktisk på om det var konkurrenter vi var. De syntes vi hadde en tone som tydet på noe annet.
Det jeg derimot skulle ønske var at flere konditorer meldte seg på en slik konkurranse. Det er utrolig utfordrende. Du lærer så mye i løpet av den tiden du øver, - til konkurransen er slutt. Selvfølgelig er det hardt arbeid å forberede seg til en slik konkurranse, men det du får igjen er absolutt verdt det. Tenk hvilken reklame det er for bedriften at dere har en deltager med i NM, her bør bedriftslederne pushe på for å motivere medarbeiderne
Spørsmålet er så - hvorfor er det ikke flere fagfolk som melder seg på et slikt arrangement? jeg tror noe av grunnen kan være at mange ikke tør. De tror kanskje alle andre er mye bedre Man må nemlig ikke være verdensmester for å delta. Et godt eksempel er Øyvind Barø fra Trondheim som aldri hadde vært med i en konkurransen før. Han hadde ordnet alt selv, møtte opp og var kjempepositiv Slike vil vi ha flere av. SÅ TIL NESTE ÅR
Kent , Elin og G ry velfre mm e og i full gang med konkurransen.
BØR OGSÅ DU MELDE DEG PÅ!!!
I år fikk vi også god kontakt med kokkene, noe som gir gjensidig inspirasjon . Vi har nemlig mye å lære av hverandre . En takk ti I B KLF for god støtte. Hotell og mat ble dekket av BKLF. Bare sørg for å få dette med i annonseringen av NM til ne s te år. Men et lite ønske i fremtiden må være at vi kan få mer publisitet/større oppmerksomhet gjennom media. Dette må jobbes med . NM i Kokkekunst bør være et eksempel.
På vegne av oss i bilenGry!
I O s lo og omegn har vi nå dannet et kreativt konditormiljø for unge i faget. Har du interesse av å bidra med noe , eller bare være med for å lære.
Ta kontakt med Elin Andersen Adr. Sand, 2050 Je ss heim Tlf. 63 97 39 78.
Trønderbaker 29 år m/fagbrev. I fast jobb. Søker arb i Stavanger området sna rest. Bill.mrk .: Allsidig
"Vi søker vikar for faglært konditor som går ut i barselpermisjon Skriftlig søknad sendes : Tor Sevaldsen Konditori A/S, PB. 2165 Løkkemyra , 6501 KRISTIANSUND. Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Tor Jan Sevaldsen på Tlf: 71 58 48 70. Kan være behjelpelig med hybel/ leilighet."
BAKER•KONDITOR
Bestillingsfrist 12/94: 14. NOVEMBER
Internasjonal konditorutstilling på Hella Center, liøbenha-vn i tiden 8. - 11. januar 1995
Den tradisjonelle utstillingen TEMA 95 arrangeres i Bella Center i København i dagene 8. til 11. januar 1995. Det arrangeres en internasjonal konditorutstilling som er åpen for a lle til å delta. Utstillingsarbeidene skal danne en harmonisk helhet som g ir uttrykk for nåtidens konditori. Monterens innvendige mål er; 8100 x H75 x D55 cm
I tillegg arrangeres også Kopenhagen Junior 95 som er åpen for alle konditorer under 23 år.
Utstillingens ide er å trene unge konditorer i utstillingsarbeider. Det som skal utstilles er I stk. 3-etasjes kake, en desse rtkak e og 4 x 2 stk marsipanfigurer . Påmeldingsfrist for begge konkurransene er 15. november d å
I tillegg til konkurransene avvikles en rekke andre faglige konkurranser og aktiviteter. Ønskes flere opplysninger og konkurranseregler, vennligst ring tlf 22 96 50 07.
lijempesuksess for ''Spis med hodet:''aksjonen:
Så har det altså skjedd igjen . Ifjor trykket vi opp materiell til 50.000 ungdomsskole-elever og gikk tomme I år trykket vi opp nytt materiell til ungdomssko len , og laget en egen aksjon for barneskolen. Med nytt e levm aterie ll, egen foreldreinformasjon og omredigert video tilpasset et lav ere alderstrinn Hva skjedde? I løpet av 2 uker etter tilbudet gikk ut til skolene , var hele opplaget blåst bort. 55.000 elev og foreldrehefter var sendt ut til sko lene Og vi lå inne med bestillinger fra hundrevis av skoler. Trykkpressene ble øyeblikkelig igangsatt med ordre om å trykke materiell til ytterligere
40.000 elever. Godt informerte kilder tror at vi når halvparten av alle skolebarn i 4. - 6. klasse - og deres foreldremed vå r nye skoleaksjon. Det er langt over våre forventninger.
Takk til Brødfakta-komiteen for gode råd, skolebokforfatterne Beate og Stein Winther for godt redaktørarbeid , reklamebyrået Grey Oslo for ideer, prosjektledelse og lay-out , og ikke minst en takk til a ll e andre fagfolk, sportstjerner og bidragsytere på a ll e områder for at de velvillig stilte opp og bidro til å gjøre kampanjene til en stor s uk sess.
liadaverfett på det norske markedet~
Sykdommer på dyr finnes overalt. I Norge har vi strenge forskrifter, og dyr som blir rammet av sykdommer blir avlivet og brent. Ute i Europa har de andre regler. Til og med dyr som blir rammet av svinepest i Tyskland blir brukt i gjenvinning. Særlig gjelder dette fett. Grisene gjennomgår riktignok en "raffineringsprosess" hvor fetle blir renset opptil 10 ganger - men er dette nok? I TV-programmet "Glasshuset" i Sverige og i det norske TV-programmet " Schrødingers katt" er dette tatt opp og reiser en rekke spørsmål. I England har de for eksempel noe de kaller "Mad cow disease". Kjøtt fra kadavre blir kokt og gjennomg å r de mest intense rensningsprosesser. Hovedsaklig har dette kjøttet vært benyttet til kattematproduksjon. Nå har man der oppdaget at katter som gjennom lengere tid har blitt foret med denne kattematen viser en noe unormal oppførsel. Blant annet blir de meget aggressive. Og her kan vi føye til at mye kattemat som blir so lgt i Norge har enge lsk opprinnelse eller blir laget på engelsk li sens.
Oppførselen til kattene i England har ført til at forskere mener at selv etter "rensningsprosessen " overlever DNA-
molekylet. Dette kan forårsake hjernesykdommer og genespleising hos de som blir foret med dette
Til tross for god kontroll av næringsmidler er muligheten stor for at kadaverfett allerede er i bruk i næringsstoffer som blir importert. Vi kan nevne at Tyskland eksporterer en god del av sitt kadaverfett til Nederland, som igjen eksporterer det videre til andre land 90 % av det fett som omsettes på det norske markedet kontrolleres av De-No-Fa Lilleborg. Det øvrige er import gjennom andre ledd. I fjersynsprogrammene er det kommet fram at i EU-land er "kadaverfett" tillatt. For tiden vet vi at v1 er utsatt for en økende import fra EU-landene s lik at denne prosessen vil øke. Ved De-No-Fa Lilleborg bedyrer de at de kun bruker og omsetter vegetabilsk og marint fett og dette er merket. Hva som kommer inn ved den andre importen kan de ikke uttale seg om. Ute i Europa er dette et hett tema for tiden Frankrike, og nå også Tyskland har blant annet stoppet import av engelsk kjøtt av frykt for " Mad cow disease" Men fortsatt omsettes fettet og eksportere s til mange land - og i bakerkretser må en være ekstra obs
En hjertelig takk til
De som gikk ut av BKLFs styre på landsmøtet. Reidar Helgesen, Roar Hoel, Gunnar Blaalid og Gyda Valaker har gjennom mange år vært viktige ressurspersoner i styrets arbeid.
Takk for innsatsen så langtregner med som sikkert at dere stiller opp både lokalt og sentralt når behovene for innsats melder seg.
Brød med bygg, havre og oli,
Vi presenterer to brødtyper med o li veno lj e, bygg , ru g , havre og litt nostal g i Den ene d e igen er ka ld ere e nn norm a lt , mindre gjæ r og mye le n g re h v il et id. Dette v il fremh eve den fin e a roma e n i brødet. De t a ndre brødet innehold e r byggryn, (må bløtl egges dag e n før), havreheikorn og samma lt ru g (fin). ldun s samma lt e k s tra E-fri er et e n zy mbasert bak e hj e lpm iddel by gge t opp på naturli ge rås toffe r. Dette gir bakverket et øket vo lum og en go d holdbarhet. Av fe tt-tilsetning i begge brødene har v i denne ga ng va lg t o liv e no lj e som h a r e n øke nd e popularit e t. Fo rrut en å
g i god smak og sm idi g deig , anses oliveno lje so m et he ls em ess ig go dt alternativ
Brød med byggryn og havre heikorn
Vann 1.000 g , gjær 40 g , salt 25-30 g, oliveno lje 40 g, Idun
Samma lt ekstra E- fr i 30 g, s irup 30 g, byg gry n 200 g , havreh e ik o rn 200 g, sa mmalt rug (fin) 400 g, h ve te mel ca. 900 g
By gg ryn e ne bl ø tl egges dag e n før.
El te tid: 10 min sakte i s piral e iter.
De ig te mp : Ca 26 °C.
Hvil e tid: 30 min
De igve kt: 850 g.
Steketid: 40--45 min ved ca. 220 °c.
Egner seg go dt som runds tek t e ll er formbrød.
Brød med bygg og olivenolje (kald deig, lang hviletid)
Vann 1.000 g, gjær 25 g, sa lt 25-30 g, o livenolj e 40 g,
Odd Cederkvist fyller 50 år
14. ok tob e r fylte vår med a rbeider Odd 50 år. På dagen b le
han " bortført ' ' av s ine m eda rbe id e re Senere ska l v i komme
Marsipanruktringer
Ingredienser
Fondant , fruktfyllin g (60 % fruk t 40 % sukker). Marsip a nri nge r : Ytre diam. 4 cm , indre diam. 2 c m Couverturebu nn er: diam . 4 c m , 2 mm ty kk e.
Fremstilling
Ca. 2.80 0 g ma rs ip an ( I: I) rulle s ut til 12 mm , og ned t il
I O mm m ed riflet kj ev le. Stikk ut ringer og lar di sse tørke noe
Dryss over flor s ukk er f ør ma n flammer dem av i 240 °C-ovn
Mø rk co u verture strykes ut 2 mm tykt på pla s t og 4 cm 0
platt e r st ik kes ut. M a rsipanrin ge ne settes oppå. F y ll es 2/3 m ed brin gebæ r e ll e r aprikosfyll. Fy ll es he lt o pp med farget fondant.
Resep tutb y tt e: 26 0 rin ger. Ca. fremst illin gs tid : 120 min
ti lb ake til h vo rdan det g ikk Foreløpig se nd e r v i våre hj e rt e-
Lezisau e r Boehring e r 20 g, s iktet ru gme l 600 g, bygg m e l
400 g, hv e te mel ca 700 g.
Eltetid: I O min sakt e i
s piraleite r.
De igtemp : 24 ° C.
Hviletid : 2,5-3 tim e r.
De igvekt : 850 g
Steket id: 50-60 min ved 2 l0 °C.
Pass e r go dt til sammenskjøvet brød
Odd Cederkvist
li gs te gra tul asjoner. ., 'I ' '
Selvbetjente disker for dagligvarebutikker
Disker for tørrvarer, kjølte varer og utvendig 90 ° hjørn e. Enheter i flere bredder og hjørneløsninger gjør at diskene kan settes sammen på et utall spennende måter
• KOMPLETTE BAKERI-INNREDNINGER• BETJENTE OG SELVBETJENTE BAKERIAVDELINGER • BAKE OFF I RASKESKAP •BORD I STOLER ETC . • UTTEGNING OG PLANLEGGING
MACHINE PRODUCTS
Helautomatiske
e TILBEHØR:
Stor trakt 80-120 kg
Avstengning av 5. rad for pølsebrød etc.
Bevegelige og stillbare spredebånd
Blokkering av 1 eller 2 kammere
• Automatisk avsetter med spesialbygde trykkbrett for pølsebrød, baguetter etc. kan også leveres
• For helkontinuerlig produksjon kan platemater og trallefyller leveres
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM - HVA - HVOR
.JI
K. TRIBER t
Tralleovner, hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaskiner
Wienerbrødlinjer
Olje-/innfettingsmaskiner
Helautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9
Tlf 22 21 50 91 Fax. 22 21 42 90
UNIBAKA/S
- silo/sur- og gjæranlegg
- elte/piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- brødskjæremaskiner
Brobekkvn 104 8, 0583 Oslo
Tlf 22 72 14 14, Fax. 22 72 13 13
/,u/~ MACHINE
PRODUCTS A.S
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri - og kafeinnredninger
Prislappen og etikettholderen ble vist allerede under Herning-messen uten noen sær li g respons. Trond Haraldsen i Fremo Norge lurt e litt på dette. Særlig siden han visste at bakere flest sy nes det er noe søl å stikke pinner med prislapp i brødene , eller klistre tape på brødhyllene. For omlag en måned siden fikk h an Baker Brun på Aker Brygge i Oslo til å bruke systemet. Dermed begynte snøballen å rulle. Bakerne som har tatt det i bruk er overbegeistret. Enkeltmen de har fått en etikett som holder og vekker oppsikt.
Grong
Etter brannen for to år siden har Brønstad Bakeri A/S både fordoblet sin produksjon og arbeidsstokk til 20 ansatte. Den positive utviklingen er at lefseproduksjonen har økt, og at også produksjonen av fyrstekaker har hatt en kraftig vekst.
Vil du nordover?
Vi vet at et bakeri i Finnmark, som driver utmerket, er på jakt etter en dyktig baker. Kunne du tenke deg å flytte nordover er det bare å ta kontakt med BKLF.
Hå i Rogaland
Jacob Haugstad er på formuetoppe n i Hå Selve grunn lag et for det ble lagt i et lite bakeri på Vigrestad hvor han bygde opp den kjente flatbrødfabrikken med "Mors hjemm ebakte" og andre landsdekkende produkter. Alt dette ble siden solgt til Stabburet.
Søvik
Sverre Valde fra Skodje avla
i september s in svenneprøve i bakerfager ved Valakers Bakeri i Søvik. Nå planlegger han fagbrevet for konditorer.
Skien
Skiens Aksjemølle har fått dispensasjon av konkurransetilsynet i 4 år slik at aksjemølla kan fortsette samarbeidet med Fritzøe Mølle i Larvik og Regalmøllene om produksjon og salg av matmel.
Åfjord
Trio Bakeri i ÅtJord ble slått konkurs i september. Fosen Bakeri har tatt over s lik at driften ved bakeriet fortsetter.
Grimstad
Til Agderposten uttaler Jon Magnus Berg i Sam. Berg A/S at for dem betyr det lit e om det blir et ja eller nei til at Norge blir med i EU: - Melet vil bli billigere hvis Norge blir medlem i EU og det statlige kornmonopolet faller bort , og dermed blir brødet billigere. Men for en liten , norsk bakeribedrift betyr dette ikke så mye. Brødet er allerede billigere i Norge enn i mange europe isk e land , og eksport eller import av fersk brød er he lt uaktuelt, uttalte han.
Sandnes
I løpet av november regner
Arne Johannesen AS at de har delvis flyttet inn i sine nye 1.200 kvadratmeter lokaler på Hana. Selskapet har her investert 6-7 millioner kroner i nybygg og utstyr. Overflyttingen vil skje gradvis, frem til
over nyttår hv or man regner med at alt er på plass. Firmaet har 7 egne utsalg i Sandnes og Stavanger og regner med å øke omsetningen til rundt 26 millioner kroner i inneværende år. Nylig fikk firmaet kontrakt på lev eranser av brød- og bakerivarer til kjedene NB Mat og Nær Mat. Noe som vil gi en omsetningsøkning på mellom fire og fem millioner.
Krogstadelva
Gamle bakeoppskrifter lokker kunder til Wieners bakeri og konditori i Krogstadelva. Her på stedet har bakervarer kommet ut fra ovnene uavbrutt siden 1912. For fem år siden overtok ekteparet Anne Berit og Inge Bolaug etter Anne Berits foreldre , som hadde drevet bakeriet siden 1958. Og interessen for "ekte" brød fra den lokale bakeren har vist seg å ta seg opp de siste årene En av brødsortene er så populær at folk kommer langveisfra for å handl e Dette, til tross for at flere supermarkeder ligger like i nærheten, er et tegn på at folk flest setter pris på de gode bakervarene som er basert på gamle bakeoppskrifter.
Asker
I følge Asker og Bærum Budstikke vil 1994 være året da bakeribedriften Karl Sigernes A/S passerer I 00 millioner kroner i netto omsetning I september etablerte Sigernes sitt utsal g nummer 16 i Drammen
181 medarbeider har Sigernes samlet i sin arbeidstokk Med andre ord en bedrift av dimensjoner
Ernæringslære i ny utgave
Denne anerkjente og veletablerte læreboka om ernæring og ernæringsfysiologi kommer nå ut i s in tredje reviderte utgave Mye ny kunnskap er kommet til, så dermed mente man det var påkrevet med en ny utgivelse Den generelle strukturen er i behold , men a lle kapitler i denne nye utgaven er fullstendig reviderte eller omskrevet. Forruten å ta med nye tema er fagstoffet også utdypet.
Spis mer fisk, brød, poteter, frukt og grønt!
På den positive siden vil Norum gjerne trekke frem forbruket av frukt, bær grønnsaker og korn. Inn enfor alle disse viktige matvaregruppene øker forbruket noe.
- Vi kan gjerne spise enda mer brød, frukt og grønt - og fisk da se lv sagt. Daglige smakfulle matvaner der poteter , fisk, brødvarer, frukt og grønnsaker får en stor plass , vil gi et godt utgangspunkt for et fargerikt, smakfu llt og sunt kosthold, sier Norum.
Bollemaskinen som var mest etterspurt
Denne Super GS som blir fabrikert av Werner & Pfleiderer AG i Wien , ble en populær schlager for Gunnar Clifford i
Unibak på Herningmessen. Flere norske bakerier har allerede bestilt modellen.
Teknisk skole Ringsted 25
Baker- og Konditorbransjens landsforening vil gratulere Teknisk skole Rin gsted med et vellykket 25 års jubileumsarrangement.
Spennende konkurranser, nyttige fag lige foredrag og en flott jubileumsfest i velkjent, dansk sti l gjorde et dypt inntrykk på de norske deltagerne og gjestene som var tilstede.
Uten de entusiastiske og meget dyktige lærerne på denne skolen, som også svært mange nor ske konditorer har lært å sette pris på , hadde neppe norsk kondit orkunst nådd så langt som den faktisk har gjort de senere år. Vi ser frem til fortsatt godt og lærerikt samarbeid i årene fremover.
Knut Maroni
elgesen, Me ansen som b
Konditormester JJG van den Bro c kfra Holland d e mo nstre rer sine d essertkaker.
