Bjørn piskemaskin leveres i mange ulike størrelser og utførelser.
Et stort utvalg er en fordel for deg.
"Skraperen"
Nye og gamle Bjørn piskemaskiner leveres hvis ønskelig med "skraperen". Optimerer piskeresultatet. Ikke masse på kantene. Mindre pisketid, høyere kapasitet og bedre løft på den piskede masse.
BAKER·KONDITOR
Utgitt av Baker- og Konditorbransjens Landsforening
Redaktør: Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: Arne W. Wisth
Redaksjon og abonnementsavdeling: Hoffsbakken I. Skøyen. 0277 Oslo.
Tlf.: (02) 73 17 10. Telefaks (02) 73 16 90. Besøksadresse: Gregers Grams vei 2 E. 0382 Oslo.
Lay-out og grafisk produksjon: FagMedia a.s. Oslo
ISSN 0005-4062
Redaksjonen avsluttet: 5 oktober 1992
Vi vil ha
Først en takk til medlemmene , styret og sekretariatet for en hyggelig mottagelse i bransjen. Noen enkeltbedrifter har jeg allerede besøkt, og det har vært svært hyggelig og ikke minst lærerikt å delta på årsmøtene i NoBa-Ko og Sørlandsringen. En rekke invitasjoner til lokale møter er mottatt, og jeg ser frem til mye «nærkontakt » med bransjen i tiden frmover.
BKLF har markert seg som en av de mest kritiske, men også konstruktive landsforeningene for å ,ydde opp i de uheldige forholdene som er avdekket i NHO. Denne prosessen er nå kommet godt igang . Representantskapet i BKLF vil på møtet i mars 1993 foreta en vurdering av Landsforeningens frem-tidige forhold til NHO. /
Enkelt medlemmer har meldt seg ut av NHO og dermed også ut av BKLF for å demonstrere sin misnøye. Jeg håper inderlig at disse melder seg inn igjen dersom BKLFs representantskap kan konkludere med at de forholdene som man har kritisert i NHO, nå er i ferd med å endres.
Tiden fremover er for oss alle svært spennende og utfordrende: Får vi en EØS-
avtale? Skal Norge søke om EF-medlemskap allerede i høst ? Vil GATT-forhandlingene komme igang igjen? Hvordan skal forskriftene om internkontroll og kvalitetssikring gjennomføres i vår bransje? Klarer vi i fellesskap å håndtere lokale lønnsforhandlinger på en skikkelig måte ? Klarer vi å redusere, eventuelt helt fjerne den obligatoriske avgiften til BKLFs medlemmer til Brødfakta? Hvordan blir det nye avgifts- og kontigentsystemet?
Dette er noen av de sakene som skal avgjøres i den nærmeste fremtid, og som direkte og indirekte får konsekvenser både for bransjen og den enkelte bedrift.
Styrets forslag til strategiplan for BKLFs virksomhet er nå sendt områdesammenslutningene til høring. Jeg håper planutkast blir diskutert lokalt, og at dere benytter denne anledningen til å komme med tilbakemelding på hvilke arbeidsoppgaver BKLF skal prioritere i tiden fremover. Dette er svært viktig for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av BKLFs ressurser til beste for dere som medfemme,:
'l(nut Afaroni
SAM.BA.KØ-suksess ,,g
Tone Miehelle Øistad til topps
Omlag 1300 besøkende var innom årets
SAM.BA.KG-messe. For femte gang fikk vi se en messe som så absolutt har sin berettigelse her til lands.
Messen som samler omtrent a lt av bakerinteresserte fra hel e landet kan try gt karakteriseres so m den best avviklede i se ri en på fem.
Nytt av åre t var det innla g te norgesmesterskapet fo r konditorer. Et me sterskap som viste arbeider av oppsiktsvekkende høy kvalitet.
D omme rn e h adde her en "utakknem li g " oppgave siden det var svært små marginer å gå på mellom de 15 deltagerne Til sl utt og ut e n deres vitende,
side n dette var "blind" bedømming g ikk første pris til Tone
Michelle Øistad fra R åde Bakeri & Konditori, mens andre premie gikk til Kent Svensson fra Vienna Conditori , Oslo. Det morsomme er at det er ne ttopp disse to so m er tatt ut til VM i Stuttgart neste år.
D et vi l s i der er det Kent som er uttatt med Tone som hj elper , så hvis dette teamet vinner så blir det bare Kent som blir verdensmester. Et skarps kodd team med andre ord!
Populært var det at Kent blant annet fikk ho nn ør og krystallvase fra maskinleverandørene ved premieutdelingen
Dette mesterskapet er nok kommet for å bli , om enn kanskje i andre former , som det ble diskutert under SAM BA.KO-m essen. En god del nyheter var det også for
mange denne gang Vi ska l senere komme tilbake til mer omfattende fargebilder og reportasje fra det som skjedde På grunn av trykningstid bringer vi i denne omgang en billedreportasje fra messen.
Tone Michelle Øistad med sin ny tenkning" ai · en kakekreasjon som dommerne fa lt.frir.
Dommerne: Chr. H alvorsen Will y Larsen. Tor Ha mmer og Ka y W.Svensen.
Fra Matforsks stand
Fra Fagernes kom Bakermester Eggum og ji·ue og diskuterte utstillingen sammen med direktør Knut Maroni.
Torbjørn Ecklund i•ar smilende men litt irritert over ar skilrmakeren hadde staver firmanavner galt i hakgrunnen.
Trond Haraldsen fra Fremo Norge hadde en nyhet på messen. Denne frysedisken er nå allerede plassert i er konditori i Danmark sammen med de andre kjølediskene. Den holder minus 7 grader og er beregner på kransekaker og lignende. Der danske konditorier som har den installert dobler omsetningen omgående da den h ie innstallert. Disken rnkre stor oppsikt også her så vi fon·enrer ar den også snart ,·il , ære å se i norske konditorier.
Kent Svensson sarre tydelig pris på premien fra leverandø1foreningen. som han fikk overlei·err fra Gunnar Clifford.
Blant de mer originale innslagene fant ri denne "Pommes Frites" maskinen hos J. Lofrheim.
BKLFfikk besøk av Ehhe Larsen fra Danmark som driver med utdanning og errerutdannelse for bransjen i Danmark
Utvalget ai· hrødposer øker i omfang
Det svenske firmaet Glimek ha r a llerede n å fått et godt innpass på det øst-e uropei ske markedet med s ine bakerima sk in er. Spesielt h ar de solgt bra i T sjekkos lovakia, Ungarn og he le Ty s k-
land I Hamburg har de o pprettet lager, verks ted og demonstrasjo nslok aler for mer og mer å rette blikket mot de enorme markedene i øst. Et av produktene som de ny e markedene er spesie lt interes se rt i er deigde-
lere n SD 90 som førs te ga n g ble presentert på IBA-m essen i Berlin i år. I Norge for hand les den av Lund & Horni, som melder at også bakerne her i la nd e t h ar fått øynene opp for d e n. Jan Ro sa nd er fra Glimek
( bild et) kunne på IBA-m esse n fortelle at SD 90 vel er den me st ' ' tysta " deigdeler på markedet og populær såve l h os øst-tyskere som hos nordmenn VÅRE KUNDER ANBEFALES
OG KONDITORIBRANSJEN TREFFES IGJEN!
Ikk e gå glipp av din beste sjanse til å møte nye og gamle bransjekolleger og skape nye forretningsmuligheter. ·
De n S\'enske Bakeri- og Konditorimes se n er kommet for å bli og de n treng s. For a t ,i skal hold e oss ajour med det so m skj er og ikk e min st for at , i sa mm en skal kunn e sikre en po siti,· unikling i og rundt bransjen
Alle bran sjetilknytt ede rep re sentant e r for rårn rer ma skin e r. bak e rier. konditori er. innredning klær og emball as je mm. er velkommen til å delta hos oss i løpe t av de fir e ut s tilling sda ge n e.
\'led ut gangspunkt i b es0 k stallene fra 199 0 og de
markedsførin gs k a mpanj er so m e r und e r planl egg ing. reg ner Yi med OYer 8000 besø ke nd e fr a hele \ orden i 1993.
Int er essa nt e se minar er. forelesninger og konkurranser stå r naturligYi s også på program,net.
Hvi s du sn1 es at detta virk e r interessa nt. så e r det bare å rin ge meg. Åke Pett e rsso n på So ll e n tunamessen. tlf H6 (0 )8 -92 59 00 hvi s du vil b es till e pla ss, ell e r hvi s du vil vite m er om me sse n i 1993.
KEMPER
Med en KEMPER deigdeler trenger du ikke å undersøke innbytteprisen hvert 2 - 5 år.
Du trenger heller ikke et eget oljeraffineri for å smøre den , ei heller eget rengjøringsbyrå for å samle opp oljen på gulvet under den.
Du må selvfølgelig grave litt dypere i lommeboken for å kunne kjøpe den , men til gjengjeld trenger du ikke å gjøre det så ofte - med litt stell og omtanke kan du feire flere 5-års jubileer med maskinen , ja faktisk er det ikke så uvanlig at en KEMPER deigdeler feirer både 20- og 30-års jubileum.
Glem heller ikke hva du sparer med en deigdeler som sikrer deg nøyaktige deigvekter år etter år etter ................. .
For hundre år siden forlot Anders Næstad sin jobb som baker i Handelsforeningen i Løten, og dro til Elverum sammen med sin sønn Kristoffer som da var 17 år. Der startet de opp et lite bakeri på Broberg ved Gamlebrua på Vestad.
Bakertradisjonene har i hele perioden vært holdt i hevd innen
Næstadfamilien, og i dag er det fjerde generasjon representert ved Kari Næstad som står for driften.
Som med alt annet som har levd et langt liv. så har bakeribedriften opplevd både gode og tunge tider. Tungt var det nok i oppstarten med lange dager og durende vedovner. Men de gamle fikk da fram både brød og boller , samt snipper, vørterkaker. smultringer, honningkaker og kneppkaker. Bakverk som fikk godt ry og stor kundekrets Langsomt jobbet de seg opp. og etter en tid kjøpte de Yestheim. hvor de holdt til i 20 år. Kari Næstad beskriver sin bestefar som e n flittig, men alt for snill herremann: - Han bygde i sin tid en forretningsgård, der Møbelhuset i Elverum står i dag. Her var det leiligheter og bakeri . Alt flott og moderne. og alt betalt kontant. Men siden han var for snill skulle han alltid hjelpe andre. Han kausjonerte og kausjonerte gang på gang for andre. og siden dette var i mellomkrigstiden måtte det gå galt. In gen kunne betale s ine forpliktelser og dermed ble det konkurs for den litt "dumsnille" kausjonisten. Men h ans senere arbeidsinnsats medførte til at han fikk kjøpt igjen forretningsgården , og begynte på nytt.
Nye tider
Far til Kari overtok i 1952. Lenge var det planer om å bygge ut det gamle bakeriet. men så kom det byggeforbud i 1968. Et byggeforbud som varte i 11 år - først da kom nybygget. I dag disponerer Næstad en produksjonshall på 1200 kvadratmeter, 300 kvm med kontorer. sp is erom og I 00 kvm. med tekniske rom i kjelleren. Karis drøm var å bli gymnastikklærer: - Aldri i verden tenkte jeg på at jeg ville havne i bakeryrket. forteller hun. Men faren Sigurd tenkte nok annerledes. I fire-fem tiden om morgen kunn e han komme lavt plystrende inn til henne for å vekke henne til dagens dyst i bakeriet. Etter hvert gled hun inn i forholdene og begynte i lære hos sin far. Siden ble det mesterbrevet og Hollandischer Kakaostube 1 Hannover: - Der lærte en til fulle hva arbeidsinnsats var. Det var en livets skole i dobbelt forstand hvor man la sin sjel i arbeidet. Kanskje det e r fra den perioden jeg har det at jeg synes at lat e folk er noe av det verste som finnes. Hardt arbeide har en ikke vondt av. sier hun smilende. Men nå r en er inne på arbeid i bakeriet kan en ikke unngå å legge merke til at de som jobber hos Næstad trives. Noen har vært ansatt i over 20 år, mange i 10 - 15 å r. Og Kari skryter av sin arbeidstokk som teller rundt 40 personer i dag.
Gammel historie blir som ny
I hele høst har bakeribedriften stått i I 00-års jubileets tegn. På Glomdalsmus ee t bl e det opprettet en egen butikk i vestibylen Den gamle disken fra hine gamle dager var på plass. og i hyllene kunne en finne essenser fra krigens dager , gammel bismarkvekt. tine, gam le glass og kakebokser og det aller mest spennende en gammel "sekkerister"' som opprinnelig kom fra Berlin. Rasjoneringskortene og mye annet lå også på disken , som minnet om utviklingen innen
bakeryrket gjennom tidene. Museet og publikum syntes dette var en meget god presentasjon. Mange hadde glede av å lese merkelappen som en V å lerdame hadde skrevet til Karis bestefar Kristoffer:Send med vørtekake og brød for to øre. I hele høst har bakeribedriften stått i jubileets tegn. Alle eieres kunder fra Drevsjø. Koppang. Undset. Brummunclal. Våler og Stange. Rena og utsalget i Hamar og mange fler. har stått i gratulasjonskøen sammen med takknemlige kunder i nærmiljøet p å Elverum. Kari Næstad Bjolseth og hennes mann Erik Bjølseth har videreført tradisjonene på en måte som gjør at navnet Næstad er prentet inn i bevisstheten til innbyggerne på Elve-
rum for alltid. Dette både når det gjelder kvalitetsvarer som strekker seg over 30 forskjellige brødslag og flere hundre sorter andre bakervarer. sam t den gode arbeidsplassen de har skapt på bakgrunn av den oldefar Anders i sin tid startet opp med. Kari og Erik har sine etterkommere i datteren Nina og sønnen Anders. In gen av dem har til nå gått inn i bakeryrket. Nina har studert ved BI og Anders er befal i militæret. Men foreldrene håper nok på at en av dem. eller forhåpentligvis begge i fremtiden vil være med på å bringe ele gode familietradisjonene videre inn i de neste hundre år.
Arne W. Wisth
Reolsystemer for hygienisk lagring
Hygienisk lagring og interntransport er av stor viktighet i bakeriene. Telmarkbedriften Alminor a/s et komplett program for alle typer hygienisk lagring og interntransport . Dette leveres i rustfritt stål med varierende lengder, dybder og høyder.
Effekt av bakefett ved baking a
Liggetid kan vise seg å være den faktoren som har størst betydning for variasjon i brødkvalitet under ellers like forhold. I bakeforsøk Matforsk har gjort med fem ulike bakefett, viste det seg at bruk av bakefett ikke reduserte betydningen av liggetid. Doseringsnivået av bakefett hadde ikke betydning for brødkvaliteten i disse forsøkene,hverken med eller uten liggetid.
I tillegg til fett inneholder bakefett forskjellige stoffer som kan ha betydning for bakeresultatet. Ved Matforsk har vi gjort bakeforsøk med fem typer bakefett som er vanlig brukt i Norge. Produktene inneholdt ulike mengder og kombinasjoner av emulgatorer. både såkalte brødmyknere og deigforbedrere. Brødmykneme anvendes hovedsaklig for å øke brødets lagringsevn e, mens deigforbedreme blir brukt for å påskynde deigmodningen og forbedre deigens heveegenskaper. Som brødmykner blir det vanligvis brukt mono- og diglyserider av fettsyrer (E 471). mens DATA-ester (E 472e) er den vanligste deigforbedreren. I tillegg til en eller begge disse emulgatome inneholdt noen bakefett også askor-
binsyre (E 300) og amylase. Askorbinsyre brukes som modningsstoff og ø ker blant annet hastigheten av deigutviklingen. mens amylase er et stivelsesnedbrytende enzym som tilsettes deigen hovedsaklig for å oppnå volum og forlenget holdbarhet. Et bakefett inneholdt cystein som svekker deigens strevhet. Ingredienser som sukker. salt og/eller melkeprodukter inngikk i fire av bakefettene.
Tabell I gir oversikt over sammensetningen av de fem bakefettproduktene og leverandørenes anbefa lte bruksområde og dosering Siden det er effekten av de aktive stoffene som er av betydning i forsøket. bruker vi ikke produktnavn men betegnelsen Fett I - 5 i henhold til oversikten i tabell I. Ved hver baking ble det også bakt en kontroll av standard oppskrift som bare ble tilsatt rent herdet marint fett. Kontrollen ble bakt med 30 minutter liggetid. Det ble bakt brød med 50 prosent fin sammalt hv ete Deigen ble eltet i to
30 min Liggetid kontroll
minutter ved lav hastighet (60 rpm) og fire minutter ved høy hastighet ( 160 rpm) med en Diosna SP 40 spiraleiter (40 kg kapasitet). For hvert bakefett ble det bakt med tre forskjellige fettmengder (lav. middels og høy) og to liggetider (0 og 30 minutter). Til sammen hadde vi altså 3Q produkter som ble sammenlignet med kontrollen.
Doseringsnivåets betydning
Mengden bakefett ble valgt ut fra leverandørens anbefaling. Det vi kaller ·•middels dosering · tilsvarer eller ligger midt i elet intervallet som leverandøren anbefaler (se tabell I). Lav og høy dosering var henholdsvis halvparten og en og en halv gang av dette. Forsøkene viste at var iasjoner i doseringsnivået ikke hadde betydning hverken for brødvolum eller krummens hardhet for noen av ele fem bakefetttypene. For to bakefett førte økende dosering til mer smuling. For ele andre produktene hadde ikke closeringsnivået betydning for brødenes smulingsegenskaper. heller ikke etter lagring i ett og to døgn.
Liggetidens betydning
For hvert bakefett ved alle
Fig111 2: Gje111wms11i11/ig kn1111111e-lwrdl,e1 fn, alleferr-rrpcr. Ana!rse11e hie 111/ørr på ferske h1ød og erter lag,ing i ert og ro døgn.
Fig111 I:
Gjc11nom.rni11/ig h,ødvo/11111 for allcfe11-1rper. Konrrollh,ødene hie hakt 111ed ri/setning kun ai· ,ent. herder 111a1i111fe11 og 30 min1111er liggetid.
closeringsnivåer ble det bakt brød ut en liggetid og med 30 minutter liggetid. Brød som var bakt med liggetid. hadde størst volum for alle bakefettypen e. uavhengig av dosering. Med 30 minutter ligg etid lå volumet for brød med bakefett og brød med rent herdet marint fett (kontrollen) på samme nivå. Figur I v is er gjennomsnittlig brødvolum for alle bakefettypene. med og uten liggetid. sammenlignet med kontrollen. For samtlige bakefett hadde brød som var bakt uten Iiggeticl hardere brødkrumme enn brød bakt med liggetid. Dette gjaldt også ved lagring opp til to døgn. Brød bakt uten liggetid hadde hele tiden også vesentlig hardere brødkrumme enn kontrollbrødene med rent marint fett og 30 minutter liggetid. se figur 2. 1 gjennomsnitt ved alle tre lagringsintervallene var hardhet i brøclkrummen den samme i brød bakt med tilsetning av bakefett og 30 minutter liggetid som i kontrollbrødene. Smulingsgraclen økte med lagring for alle typene bakefett. Også h er var liggetid den mest utslagsgivende faktoren for resultatet. Brød som ble bakt uten liggetid. smulte betydelig mer enn brød bakt med 30 minutter liggetid. Gjennomsnittlig lå kontrollens smulingsegenskaper ved alle tre lagringstider på samme nivå som for brød bakt med bakefett og 30 minutter liggetid, se figur 3.
Kommentar
Dersom en ønsker å redusere eller sløyfe liggetiden er det vanlig å benytte bakefett med tilsetninsstoffer som påskynder deigmodningen. Våre forsøk viser imidlertid at selv når det ble brukt slike bakehjelpemidler. ble brødvolumet vesentlig større med liggetid enn når lig-
brød 111ed 50°/o sa1U1Ualt hvete
getid ble sløyfet. Det er mulig at en optimalisering av bakeprosessen for de ulike bakefettypene kunne ha gitt bedre resultater ved baking av brød uten bruk av li ggetid. Ved 30 minutter liggetid var brødvolumet like stort enten deigen var tilsatt bakefett som skulle øke brødvolumet. eller kun rent herdet marint fett. En forklaring på dette kan være at den norske melblandingen har en kvalitet som passer for den typen produkter som ble bakt i forsøkene. og at tilsetning av bakefett derfor ikke ga volumøkning. Ved lagring i opp til to døgn var brødkvaliteten (smu1ingsgrad og krummemykhet) best når brødene ble bakt med 30 minuller lig getid. uavhengig av hvilket bakefell som ble benyttet. Etter lagring i to dager ble det ikke funnet forskjeller i krummens hardhet mellom brød tilsatt bakefett og kontrollen. Det kan imidlertid
ikke utelukkes at en forlenging av lagringstiden kunne ha gitt utslag til fordel for bruk av bakefett med brødmykner (mono- og diglycerider).
Resultatene fra forsøkene vil bl i presentert og gjennomgått mer detaljert i en egen rapport i serien "Tema fra Matforsk Denne vi l bli utgitt i løpet av høsten og vil bli annonsert i lnforMat og ved egen utsen-
ding etter vårt kunderegister.
Noen begreper
Ingredienser: A Ile komponenter som inngår i en resept.
Tilsetningsstoffer: Naturlige eller syntetiske stoffer som tilsettes i små mengder for å forbedre varens holdbarhet. konsistens, utseende, lukt eller smak. eller som et hjelpestoff under den tekniske produksjo-
Figur 3:
Gje1111oms11ittlig smulingsgrad for alle fett-t_vper. Analvsene hie utført påfers/..:e hrød (0 døgn) og etter lagring i ett og to døgn.
nen av varen. Tilsetningsstoffene er fortsatt til stede i den ferdige varen i forandret eller uforandret form.
Bakehjelpmidler: Alle produkter som brukes for å forenkle produksjonsprosessen og/eller forbedre kvaliteten på bakervarer. Inneholder oftest tilsetningsstoffer.
Bakefett: Fettblanding som inneholder mellom 40 og 70 % fett. Bakefett kan også inneholde ingredienser som sukker , salt. hvetemel og ulike melkeprodukter. og en rekke tilsetningsstoffer.
Heidi Rønnestad, Ellen Mosleth og Bente Nersten
Vi gir deg kr. 25.000 for din eltemaskin
Ved kjøp i oktober og november tar vi din gamle eltemaskin, uansett tilstand/merke i innbytte ved kjøp av ny GOSTOL DK 65, kapasitet 90kg deig, inkludert l stk. ekstra gryte.
GOSTOL DK 65 elter ikke bare alle slags gjærdeiger, du kan også produsere makronmasser, smultringmasse, formkakemasse, marsipanmasse, fyrstekakemasse, kransekakemasse, m.m. Gjærdeiger eltes ferdig på fra 6 - 8 minutter. Pri s GOSTOL DK 65, inkludert I stk. ekstra gryte, FOB Oslo :
- Din gamle maskin Nettopris
Kr. 99.500,-
Kr. 25.000.-
Kr. 74.500.- ekskl. mva. r------------------------
Høsten er over oss igjen, og da er en eksotisk frukt et flott innslag i kakedisken. Dessuten er det sunt med frukt, og det smaker godt i kaker.
Denne gang har vi tatt for oss to typer fruktkaker, nemlig ananas og appelsin. Når de blir laget/støpt i bombeform, får de en festlig fasong, samt at det går mindre råvarer til en slik kake Produktene har god holdbarhet og kan fryses.
Ananaskake
200 g Alaska express ananas
250 g Vann 20 - 25 grader celsius
I 000 g krem , pisket og usøtet.
Appelsinkake
200 g Alaska express blod-appelsin
250 g Vann 20 - 25 grader celsius
l 000 g Krem , pisket og usøtet.
Fremgangsmåte:
Kle en kuppelform (Martin Braun kuppelform 0 26 a), med avsilt frukt. Det kan brukes både fersk og hermetisk. For å unngå krem helt i ytterkant av kaken er det lurt å pensle gele over før den fylles. Da fløtekrem gjeme skummer litt i kontakt med varm kokegele er det også en fordel å ha geleen på først. Fyll litt krem i bunnen. Legg på en liten bunn (sjoko-nøtt, eller hvit bunn). Nytt lag krem for deretter å avslutte med en bunn. La kaken stå i I - 2 timer før den hvelves.
Kokegele
500 g Fruttigel-gul
1000 g vann
Kokes opp sammen og er ferdig til bruk. Kan fryses.
Olaf Silsand
Besøk på Ekeo Møllhausen
Bakerier a/s på
Medlemmer fra Oslo Baker- og Konditorlau g, Drammen s lauget og Romerikslauget besøkte EKCO Møllhausen Bakerier den 8. sep temb er i år. Der ble deltagerne vis t rundt i bakeriet. som etter hvert ha r fått enorme dimensjoner. Utv i klingen begynte da bedriften flyttet til et industrifelt på Kløfta i 1986. Bedriften h ar hatt tre byggetrinn, og fortsatt står noe av utbyggingen igjen Her har man fått et meget romslig og moderne konditori- og finbakeri Pakkeavdelingen og ekspedisjonshallen er en meget romslig og rasjonell avdeling.
Driftsleder for bakeriet er Edgar Karlsen. Han ga de lt agerne interessante opplysninger om driften og produktene Blant annet nevnte han at bedriften er i gang med et kvalitetssikringsopplegg , og venter seg mye av det. Her drar finnaet stor nytte av Hatting-bakeriet som a ll erede gjennom mange år har bygget opp sin produksjon på kvalitetssikringsprinsipper.
Fisk og brød
Adm direktør i EKCO Møllhausen er Mikkel Dobloug Han ga en meget interessant or ientering om
utviklingen innenfor EKCO Bakeriers produksjon og omsetning etter oppkjøpet av Møll h ausen. Han kom også inn på organiser in gen av bakeriet, og hel e Østlandet som bakeriet i dag har som sitt salgsområde . I orienteringen kom han inn på arbeidet med kvalitetssikring i bedriften, og ga uttrykk for sine tanker om utviklingen i bakerbransjen genere lt. Etter gjennomgangen og orientering-
Kløfta
en om EKCO Møllhausen Bakerier fikk direktør Ja nn Holst i Opplysningskontoret for Fisk ordet. Int e ressant var h ans orientering om utviklingen inn enfor forbruket av fisk. Blant annet fortalte han at forbruket av fisk i Norge i dag ligger på vel 45 kg pr. cap it a. og a t de tar sik te på å nå opp til 50 kilo i løpet av få år. Han ga også uttrykk for synspunkter på kombinasjonen fisk og
Edgar Karlsen ga en o ri entering til deltagerne på oml'is11i11ge11 Ialt ca. 30 medlemmer deltok i hakerihesøket.
brød. Etter la ugsmøte t s pi ste medlemmene e n smakfu ll middag hvor lak s var hovedrett og med mult er til dessert.
Linda Kask. pr es ident i den est lanc/s /.: e ha/.:erorganisasjonen har hesø/.:t Asker den siste tiden. V i ser henne her si tt ende mellom Tore og Ki/.:/.:i Sigernes. En del ai · ele andre medlemmene som hesø/.:te EKCO Møllhausen /.:an også skimtes på hildet.
Svein Flesland
Arsmøte i NO-BA-KO og oppi«
Årsmøtet ble arrangert i Vadsø den 12. - 13. september i år. Som vanlig var også dette årsmøtet fullt av opplevelser på forskjellige plan.
Fremmøtet var som vanlig meget godt. Formannen Hans Christian T a lse th ønsket velkommen til æ resme dlem Rolf Holm. Land sfo re ningens pre sident K a rl-P e tt e r Nordby. Landsfore nin ge ns n ye adm direktør Knut Maroni og avtroppende direktør Svein Flesland. De vanlige poster ble behandlet. og av bere tnin ge n fr e mgikk d e t at elet har væ rt holdt 7 styrem ø ter. herav 4 te lefonmøter. 25 saker har væ rt be handlet på styremøtene NOBA-KO har bevilget kr. I0.000 . - til bakerimus ee t på Maihaugen. og bakennes te r Ivar Moe. Herøy e r blitt tild e lt 0-BA-KOs høyes te hede rsteg n Bakgrunnen for d e nn e tild e lingen er hans la nge medlemskap i foreningen. og som e nest e baker i Nord-Norge har han gre id å hevde seg i konkurran se n med de store pø ls eb rødfabrikkene og import e n av frosn e bak e rva rer. Tild e lin ge n fant sted i forbind e ls e med å pning e n av bakeri e t e tt e r ut v idelse og modemi se rin g. NOBA-KO har arrangert e n rekke fa g lig e m ø te r og kur s på konditor se ktoren. ENØK. skatteloven og hygi e ne har vært behandlet i spesielle opp legg .
NO-BA-KO ha r væ rt god t representert i BKLFs forskjellige arran ge ment er. Re gnskapet bl e godkjent. og viser en solid økonomi. NO-BA KOs lover e r under mod e rni se rin g og et mod e rnisert forslag ble
presentert og di sk ut e rt Endelig forslag blir la g t fram på n y tt å rsm ø te. Neste årsmø te v il bli lagt enten til Sv o lvæ r e ll e r til e t Rorbu-oppleg g i Lo fo te n .
Og så til opplevelsene ...
Et særtrekk ved å rsmø te r 1 no rd e r at e n e tt erpå s itt er igjen med e t vell av inntr ykk av fagli g sos ial og kulturell art. Inntr y kk v i me d g le de v il hu s ke i lang tid fremover.
Deltagern e på å rs mø te t var innk va rtert på Vadsø Hot e l. hvor de aller flest e ankom
Vadsøs rnraordf ø rer ø nsk et , ·e lko111111e11 til hren. og hun \'Clr også hehjelpeli g m ed å he nge 11/J/J NO- BA- KO sflagg. S0/11 ,·i ser i hak g r111111 e n hr o r Va d søs hnåpen er plassert orers t ril ,·enstre.
Bes ø k i d et ga ml e hake ri et i Du111 ei 11 e n- g<1rden. Bakeren Kå re Feir starte t sin læret id i de/le hakeri et i 1 938. Paul Hi/don en ser h e undr e nde /)(1 fagmannen.
allerede freda g kv e ld Samme kveld var el e t bes ø k i bad stua i Kuomeinen- gå rd e n som i dag eies av Vadsø ko mmun e. og er e n del av Vadsø Museum. Bads tuen b le opprinnelig lag e t av k ve nen e. og var til o ffe ntli g bruk for de som va r villi ge til å bade. Sauna e n bl e e t kjært møtest e d for d e finske innvandrerne. Her fikk ele hø re nyh eter. sladder og fortellinger fra hj e mlandet. De nor ske fastboende læ rte også å bruke '"kvenbadet.. Ba kernes besø k 1 "kv enbadet"· va r også ve rdifullt og litt av e n opplevelse. Etter saunab esøke t var det middag
~etser i tilknytning til :møtet
Formannen i NO-BA-KO. Hans Chrisrian Tafserh ømkcr re/kommen. De Øffige erji·a rens/re: Magne Ofsen. Kje11 Øsrfrnge11. Paul Hi/donen. Asrrid Nilsen og Bjøm Ofsen.
og hyggelig samvær. Ved første økt på lørdag hadde NOBA-KO og Tromsø-bakerne e t stort brød- og kakebord plasse 11 i Vadsø Museum. Byens befolkning var invitert som gjester. og den gamle bakeriovnen i museet var vannet opp. og brødbaking på gammelt vis ble demonstrert. Et stort anta ll Vadsø-væringer møtte fram for å smake på bakernes produkter.
Besøk i Vardø
Bakeriet i museet var bygget så stort at folk som ikke selv hadde bakerovn. kunne komme dit for å få bakt sitt brød Under krigen var bakeriet en vesentlig næringsmiddelprodusent til byens befolkning. og sammen med et tysk feltbakeri ble det produsert 2000 brød om dagen i dette bakeriet. I tilkn y tning til bakeriet var det også e t lite brød- og kakeutsalg. Første del av søndagen var sa tt av til besøk i Vardø og Vardøhus Festning. Avstanden fra Vadsø til Vardø e r vel 7 mil. og det var en egen opplevelse å kjøre denne strekningen som går over tundralignende vidder. Ikke et tre var å se. Hus og hytter s to ensom t plassert ut e på vidda. og av og til kunne vi se noen sauer som beitet her og
der. Vardøhus var også en egen opplevelse. Festningen har aldri vært i kamp. men den har hatt s tor betydning for den nordre landsdel likevel. Herfra ble det under krigen sk utt ned et
ningen bemannes i dag av en kommandant og 5 - 6 soldater som holder festningen vedlik e På festningsområdet finnes også Vardøs eneste tre. som hvert år blir pakket inn og
1 ,. 1 . ,1
fly med en luft vernkanon. som nå er utstilt på festningen. Fest-
Defwgerne hcsøkre Vareløh us Fesrning. Her.fiJrnn hm·edporren.
skjermet mot vinterstormene Treet er en bjørk. og ved vårt besøk så den nokså gul ut. Den var visstnok skadet av saltsproyt fra havet som drysser over festningen når det er storm.
Hekser og trolldomskunst
"Ultima Thule" var de gamle grekernes betegnelse på det ytterste av det ytte rst e land mot nord. Dette er en god beskri-
Bakcrnrnen i Dumeine11-hakerier.
Fø fgend c .firmaer , ar meg er hehjefpefig under arrangemenrer i D11111einen-gårde11: Idun !ndusrrier al s , / Thor Hammer og al s Pafs , /Nifs Friwn. Begge hadde med hjefpere.fi·a ele respekri,·e firmaene. Vi ser her Thor Hammer i samrafe med Pia Tafserh.
velse av den geografiske beliggenhe t av Vardø by Byen fikk bystatus i 1789. og er verdens nordligste festningsby. Den er også en av Norges eldste byer. og den enes te i Norge som ligger i arktisk klimasone. På 1600-tall et var hekseforfølgelsene på sitt verste i Finnmark. 132 kvinner ble anklaget for hekseri og trolldomskunst. og av dem ble 42 dømt til ild og bål i Vardø. Domenl]ellet var Nordkalottens Blokksberg. og samlingssted til heksesabbat. Fra en innføring i dyster fortid ble NO-BA-KOs års m øte avsluttet i en langt lysere atmosfære i Restaurant Barents i Vardø. Naturlig nok ble det der servert havets delikatesser. og mellom matbitene ble elet kommentert. og som alle var e nige om at NO -BA -KO atter hadde greid å arrangere et årsmøte fullt av fag li ge. sosiale og kulturelle opplevelser. Herfra reist e vi hj em overve ld e t av inntrykk fra en landsde l som blir mer og mer fantastisk etter hvert som en blir kjent med den.
Svein Flesland
Lund & Horni Bakeriagentur A/S
Professor Birkelands vei 24 C , 1081 Oslo Telefon : (02) 30 7718 Telefaks: (02) 30 09 06 Medlem av: Bakeribransjens Maskinleverandørforening
Ceralia skal innen århundreskiftet
v~re blant de største
Chefredaktør
Magnus Magnusson i fagtidskriftet "Brød" i Sverige har intervjuet konsernsjef Per Sorte i Ceralia i anledning av at han nylig fyllte 60 år. Vi bringer her utdrag av intervjuet.
- I Ceralia har vi som målsetting at ved århundreskiftet skal vi være et av Europas ti største foretak innen ceraliaområdet. Vi kan disse produktene , og vi arbeider bare med dem. Vi skal være best innen sektoren og vi vil skaffe oss en sterk markedsledende posisjon i hele Norden. I Sverige og Danmark har vi allerede nådd målet og nå går vi inn i Polen , samt undersøker de nære markeder i Baltikum og Russland. I Tyskland er vi allerede etablert.
Slik sammenfatter konsernsjef Per Sorte Ceralias framtidsplaner i et konsern som forrige år omsatte for 5 milliarder svenske kroner, og forventer ytterligere økning i år. Konsernet driver sin virksomhet gjennom de fire datterselskapene Kungsørnen , Nord Mills , Skogaholms brød og KåKå Gjennom disse fire gruppene er de representert i de ulike europeiske landene. I sin tur eies
i Europa
Ceralia av Svenska tantmannens riksforbund , som i sin tur inngår i landbrukskooperasjonen med Lantbrukarnas riksforbund som hovedorganisasjon
Satser på utlandet
Av Ceralias omsetning på 5.2 milliarder kroner svarer virksomheten utenfor Sverige for 34 prosent eller 1,8 milliarder kroner. Helt fra midten av 1980-tallet har det vært en bevisst satsing på utlandet. Først og fremst for å styrke Ceralias posisjon i Norden Målsettingen har hele tiden vært å gjøre Norden til et sammensveiset hjemmemarked - Etter som vi ser Norden som et marked så er det naturlig for oss å søke samarbeide også med Norge og Finland i tillegg til Danmark hvor vi
allerede er etablert. Vi har kontakter med ulike foretagender i Norge for å se hvordan vårt engasjement der kan utvikles. uttaler Per Sorte. - Jeg tror på et utviklet samarbeide mellom de nordiske landene. blant annet fordi vi har så like konsumtionsmønster. vilket også gjør det mulig å utnytte investeringene i spesialvareindustriene mer rasjonelt. Totalt er Norden et marked for 20 millioner mennesker. Tross det er det et lite tall jamført med det sentraleuropeiske. Når markedet åpnes mot Europa øker selvsagt konkurransen i Norden samtidig som vi kan være med og konkurrere på de store folkerike markedene i Europa, legger han til.
Spesialprodukter
- Når vi nå går sterkere inn i både Tyskland og Østeuropa så er det naturlig at vi har erfaring å bidra med der. Vi har lang erfaring med ceraliaproduksjon og stor kunnskap fra råvare til ferdig konsumentprodukt. Vårt konsept. via kvern . bakeri, foredlingsindustri og grossist, er svært så fremgangsrikt på den svenske markedet. Våre møller der man har halve markedet i Sverige og 70 prosent i Danmark er en kapitalintensiv industri som liksom skogsindustrien egentlig må gå rundt 24 timer i døgnet og syv
Tilbudene fra Ceralia omfauer et langt spekter.
Konsernsjef Per Sorte i styrerommet In-or det heng e r en rad a1 · portreller m-formenn og direktører som har ledet Ceralia gjennom tiden e
dager i uka for å få god avkastning. Personalkostnadene er stort sett lave og en strukturutvikling ventes innen møllene i gruppen. Også på bakersiden ventes en lignende utvikling. Skogaholmgruppen driver i dag I 7 bakerier i Sverige, Norge, Danmark og Tyskland. 300 bakeribiler kjører hver dag leveranser til 7000 kunder. Når forretninger kommer i gang er det mange ganger en kombinasjon av interesse fra kjøpere og tilbud om salg fra selgeren, beretter Sorte vi dere - Ofte går dette gjennom datterselskapene. Da vi gikk inn i Danmark og kjøpte Havnemøllene og Maltcentralen så var det vi selv som tok iniativet til det som senere ble forretningsavtalen N å r det gjelder bakerier så dreier det seg som oftest om tilbud fra eieren av bakeriet. Det viktigste er å kunne regne. Selv er jeg økonom og har jobbet som revisor, så jeg har god praksis i å lese årsberetninger og gjøre kalkyler. Men først og fremst gjelder det kanskje å ha tålmodighet og lytte til mennesker. avslutter konsernsjef Per Sorte
Foto: Magnus Magnusson
Eierskifte i AS Bakeri01askiuer
Etter å ha ledet AS Bakerimaskiner i over 40 år har disponent Ole-Jacob Johnsen nå besluttet å trekke seg tilbake
I den anledning er aksjene i firmaet overdratt ti l Houm Eiendom AS, og vil nå være et søsterfirma til Trygve Andersen AS, som arbeider mot bryggeri/mineralvann, meieri og annen næringsmiddelindustri.
Ingeniør Per Andersen og Bente Ekmo vil fortsette i sine stillinger. mens ingeniør Ivar Aasheim fra Trygve Andersen AS har overtatt som daglig leder. Som representant for de nye eierne har siviløkonom Morten Mørch gått inn som fornrnnn i styret. Totalt vil selskapene nå ha ca. 45 medarbeidere og 70 millioner kroner i netto omsetning.
Den nYC ledelse i Ba/.: e rimas/.:iner AS: Fra , ·e nst re Per Andersen. Bente E/.:mo og sin"fø/.:onom Morten Mørch.
DU
NO-BA-li.Os høyeste ubuerkelse til Svein Flesland
Det var følelse i ordene til Han s Christian Talse th da han overrakte NO-BA-KOs høye s te utmerkelse til direktør Svein Flesla nd B åde ha n og de so m står bak ham kunne ikk e understreke nok hvilken stor innsats Flesland har gjort for bakerne i nord : - En Nord-Norgesvenn av rang. bl e det uttalt, - en mann vi har kunn e t snakke m e d , og som a lltid har forstått oss og har h a tt omtanke for d e problemer vi h ar hatt. Vi skjønner godt at Svein Flesland var rørt da æres bevi s nin ge n ble overrakt.
En virkelig god . . marsipan spiser du ikke bare med
arbeide med, selv ved flere gangers omkjørmunnen, men '----- ing. Svinnet reogså med øynene. Pals duseres derfor til et minivakumerte overtrekksmarsi- mum. Ved å vakumere pan sikrer deg et virkelig farget overtrekksmarsipan "godt" resultat hver gang. oppnår vi enda jevnere og Vakumeringen trekker mer homogen farge. Dette overflødig fuktighet såvel gir et svært delikat utsesom luft ut av marsipanen ende på de ferdige kakene. og hindrer uttørking og svetting. Dette gir en høy grad av sikkerhet ved produksjon for kjøl og frys. Samtidig øker marsipanens smidighet og strekkvillighet slik at du f°ar et behagelig og fleksibelt materiale å
Lavere matvaremoms"?
BKLF arbeider aktivt for å få redusert matvaremomsen etter mønster fra resten av Europa. De fleste land i EF har standard moms-satser på 15 - 25 % . mens matmomsen er vesentlig lavere
Matmomsen er på 25 % i Danmark. 18 % i Sverige. De fleste øv rige land har rundt 5 1i<: matmoms , mens Irland og Storbritannia har ikke moms på mat i det hele tatt!
Begrunnelsen for redusert matvaremoms er først og fremst ø nsket om at basismatvarene brød , kjøtt. melk. fisk og grønnsaker skal være sårimelig som mulig i innkjøp. De ss uten at h øy moms p å matvarer vil være uheldig for norsk næringsmiddelindustri i konkurranse med resten av Europa. BKLF har i høst hatt møte med s tatssekret æ r Jan Åboen i finansdepartementet,
samt møter med stortingsrepresentantene Harald Ellefsen og Johnn L ø ken fra Høyre. Odd Holten (Krf.). Åse Klundelien(Ap) og Gunnar Reistad (Sp ). Mens representanter fra Krf. og Sp er positiv e til reduse rt matvaremoms. er regjeringen og Høyres representanter foreløbig mer res e rvert til en omlegging. Regjeringen har imidlertid nedsatt et ekspertutva lg for å utrede dette spørs-
målet. De t er ikk e realistisk å regne med noen reduksjon i matvaremomsen i 1993. BKLF vil. sammen med flere bransj eforeninger, sørge for å holde saken --vann" visa vis ekspertutvalget. regjering e n og sentrale stortingsrepresentanter 1 finanskomiteen.
Landsmøtet 1994 til Trontsø
Den opprinnelige planen var at landsmøtet skulle legges til Lillehammer. Som kjent er dette olympiaåret, og i kjølvannet på olympiaden er innkvarte-
li,.
rings-spørsmålet et vanskelig kapittel.
Landsmøtet lot seg bare arrangere høsten 1994 på Lillehammer. Landsmøtet i Molde
VERDENS
diskuterte dette og ønsket primært å ha landsmøtearrangementet i juni. Representanter fra NO-BA-KO inviterte til Tromsø, og i siste styremøte
ble det enighet om å ta imot denne invitasjonen Dersom representantskapet er enig, blir Tromsø stedet i I 994
(09)
Kn ut Maroni
NHO setter næringslivets etikk på dagsordenen
En kritisk almenhet venter, ja nærmest krever at næringslivet nå skal klarlegge sitt etiske syn og ståsted.
Kra vet fremstår som reaksjon på handlinger og holdninger i enkeltbedrifter og organisasjoner som. mildt sagt, har tiltrukket seg stor oppmerksomhet i den senere tid. Gjennom en slik prosess vil næringslivet selv kunne komme frem til større bevisshet om det etiske grunnlag for sin virksomhet. Derved kan det stake ut kursen for sin fremtidige holdning til ansatte , kunder. forretningsforbindelser og samfunnet - samt til forvaltning av verdier. Håndteringen av disse utfordringer har vært en løpende prosess for næringsdrivende i alle år. I et samfunn og en verden i rask og dramatisk forandring , framstår arbeidet med slike spørsmål som særlig presserende. For ledere blir arbeidet med den etiske profileringen en oppgave på linje med annet lederansvar. Spørsmålene i tilknytning til det etiske grunnlag for næringsvirksomhet og de næringsdrivendes egen etiske holdning er således ikke nye. I dette ligger at i den utstrekning dagens menn og kvinner er opptatt av disse spørsmål kan de finne svar på andres kritikk og eget ønske om større klarhet i moral- og samfunnsfilosofenes verker.
Næringsliv og etikk
For å markere vektleggingen av problemstillingene har NHO besluttet å arbeide mer systematisk med temaet "Næringsliv og etikk'' .
Som ledd i dette arrangeres en halvdags konferanse 15. oktober. Til møtet foreligger to skrifter. "Marked og moral" som omfatter bidrag av professor Francis Sejersted om "Markedet som moralsk problem", universitetslektor Torben Hvi id Nielsen om " Moralske verdier" og professor Robert C. Solomon om "Sosialt ansvar og etikk for næringslivet''. "Etikk i bedriften" inneholder en bred artikkel av Øystein Blymke. som setter problemene inn i en dagsaktuell og bedriftsorientert sammenheng. Materialet bekrefter at mennesket har vært opptatt av markedet som moralsk problem i århundreder. I før-kapitalistisk tid og endog så sent som i kapitalismens tidligste barndom hellet man til at markedet var moralsk korrumperende På 1700-tallet var både engelskmannen Adam Smith og tyskeren Immanuel Kant opptatt av læren om de dårlige handlingers gode konsekvenser. Forretningsvirksomhet og markedsoperasjoner er moralsk tvilsomme selv om resultatene er gode i form av økonomisk fremgang, vartankegangen. Franskmannen Montesquieu så positivt på handel som egnet til å skape fred. Handelens ånd
bringer med seg goder som arbeid, sparsomhet og visdom. Tyskeren
Max Weber oppfattet arbeid. forretninger og profitt som etisk høyverdig og uttrykk for et
kall og forvalteransvar. Hans Nielsen Hauge inntok tilsvarende syn og sa at " det kan ul~ gaa an at være Guds børn i al nødvendig gjerning " Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen behandlet forretningslivets etikk i ·'En falitt" og "Samfunnets støtter". Dagens oppfatning bekrefter undertonen i tidligere århundres grubling: Der gis ingen lette løsninger. Det kan stilles opp tre moralske forsvar for markedet: anta at handlinger med gode konsekvenser er moralske. skille mellom egeninteresse og egoisme og legge an en ' ·resignert realisme " Sistnevnte holdning bygger på at markedet er bedre enn alternativene, menneskets natur tatt i betraktning. Problemet omkring markedets moralske side kan oppsummeres dithen at hverken staten med sine lover eller markedet i seg selv synes å lede til rasjonell styring av det økonomiske liv. Derved oppstår kravet om " et sivi lt samfunn", en av flere betegnelser på stedet der normer og meninger utvikles og tas vare på. Markedets legiti-
VISJON
mitet og dermed dets funksjonsdyktighet forutsetter at det fremmer den økonomiske velferd uten å undergrave den moralske velferd. Trues den moralske velferd, vil markedet kunne miste evnen til å fremme den materielle velferd Derved gjør man på sett og vis saken til et samfunnsproblem mer enn et personlig mora lsk spørsmål. Hvordan bygger man så ut samfunnsinstitusjoner for å unngå en alt for drastisk moralsk korrumpering? I et "siv ilt samfunn" kan ikke bedriften operere uavhengig av det samfunnspolitiske system som omgir den . Det påhviler lederen - eller ledelsen - å bygge opp den interne etiske basis slik at bedriften utad kan vise sin egen verdiforankring.
Harald Ramm
Alf Hildoueu Bakeri &. K«lnditori a/s
Det var i 1945 at Paul Hildonens far startet det før ste bakeriet i et såkalt "kvenbakeri". Det var begynnelsen til et "trekkplaster" som hele Vadsøs befolkning kjenner og elsker. I tillegg er det ikke bare Vadsøs befolkning som kjenner Hildonens "Suksess-terte", som er blitt internasjonalt kjent.
Iden første tiden etter oppstarten bodde mesteren trangt sammen med et par svenner i bakeribygget. Der jobbet de nesten døgnet rundt. og bare i helgene kom de seg hjem til familien. Forholdene var spartanske med vedfyrt ovn, en ovn hvor det kunne stekes I 2 - 15 brød om gangen. Straks de første husene ble bygget opp igjen i Vadsø, fikk Hildonen anledning til å flytte inn i et kjellerlokale i et av de nye husen e Dett e var i 1946. Ovnen i det nye bakeriet var en vedfyrt feltovn. I 1950 var de igjen på flyttefot. og denne gang inn mot sentrum av Vadsø, hvor de var frem til I 966 Det nye lok alet de da fikk benyttet de inn ti I 1980 da Paul Hildonen, som da hadde overtatt v irk somheten. bygde en helt ny bakeribygning med bakeri i første etasje og lagerrom i kjelleretasjen. De to øvrige etasj ene ble leid ut. Ved
siden av bakeriet har han et meget romslig bakeriutsalg med IO - 15 sitteplasser.Det nye bakeriet er i dag utstyrt med alt av moderne bakerimaskiner so m kan skaffes. Således har de en 4-tralles og en 2 -t ra lIes ovn. Begge er oljefyrt. I tillegg har bakeriet en 2x4 hertovn. Inn e er det lyst og pent. med fliser på gulv og vegger slik at det er lett å holde rent. Bakerigulvet spyles hver dag og vegger vaskes.
Han har enke lt e bemerkninger til letth eten med å holde det rent. Bak er ie t mangler hulkiler. og det er andre ting som skulle vært utført for å gjøre renholdet lettere . Spesielt peker han på behovet for avsugning over eltegrytene.
Paul startet sin karriere i bakeriet som liten gutt , og kan se tilbake på en arbeidsperiode i bakeriet på over 30 år. Han har to døtre, men ingen av dem kan tenke seg til å overla bakeriet. Selv regner han med at bakeriet må overdras til en
yngre aktiv mann som har nye ideer på de forskjellige områder. Han ser det som viktig at bakere kan komme ut og se bakeryrkets utøvelse i andre deler av landet og i andre land.
Fra hakeri- og ko11ditori11tsa/get.
halv dag. Paul Hildonen omtaler s in kone Liv Jorunn som "søs ter ·, og mener hun er sje-
Ferskhet er noe som opptar ham og at hvert bakeri kan finne sin egen profil. Så lenge vi kan produsere fe r ske varer mener han konkurransen fra utlandet ikke klarer å konkurrere oss ut og a t bakeribedriften har liv ets rett. Som a ll e andre bakerier har Hildonen sin egen spesielle kake. Suksess-te11en er kjent over hele verden. og oppskri f ten holdes hemmelig. Fra flere land får han henvendelser om forsendelser av kaken. Hovedingrediensene i Suksess-terte er mandelbunn. melis. eggehvite. og i kremen eggeplommer. fløte og sukker. Ellers er kaken overtrukket med sjokolade. Kaken er meget holdbar, og egner seg godt til frysing. I bakeriet jobber det 14 - 15 personer. noen på hel dag og noen på
En del m · det maskinelle 11tstrr i hakeriet.
An/eli11genlor rengj ø ring ar utstvr. Hildo11en kan ikke nok understreke het_\'d11i11ge11 a1· god hygiene
fen i bakeriet. Hennes innsats er som alle andre gode bakerkoner, nemlig at de drar minst hal ve lasset sammen med mannen.
Suksess-terten.
Svein Flesland
Vi takker for hyggelig besøk på
SAM.BA.KO-messen og ser frem til fort satt godt samarbeid
SAM.BA.K0.92 Som leverandør av innredning til bakeri, conditori og bake-off TAKKER vi for alle henvendelser fra norske bakere på vår utstilling under messen.
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM- HVA- HVOR
lim K. TRIBER t
Tralleovner, hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaskiner
Wienerbrødlinjer
Olje- / innfettingsmaskiner
He lautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9
Tlf (02) 21 50 91 Fax (02) 21 42 90
Jl
UN/BAK AIS
- silo / sur- og gjæranlegg
- elte/piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- brødskjæremaskiner
Brobekkvn 104 B, 0583 Oslo
Tlf. (02) 72 14 14, Fax. (02) 72 13 13
/,/././V,,)
MACHINE PRODUCTS A.S
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger
- Disker med og uten kjøling
- Brødreoler, møbler
- Kjøl, frys, bake off
- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere
Postboks 7589 Moa, 6022 Ålesund
Tlf. 071-43 412 Fax 071-44 719
DYNATEC A.S
AUTOM AT IS F.R I NG / K<)NSULENTT.IENESTER
- Eltemaskiner/eltesystemer/ piskemaskiner
- Tralleovner/tunnelovner/ spesialovner
- Deigdelere/ rundvirkere /utlangere
- Lompe-/ lefselinjer/ spesialanlegg
- Ekspedisjonsanlegg /interntransport
- Robot for fylling/tømming av traller
- Kjølebaner/ raske-/frysespiraler
- Traller/plater/former
1820 SPYDEBERG
tlf.: (09) 83 8010 - Fax: (09) 83 89 88
Jl
Søren lsvald, s
EFTFA/S
- Piskemaskiner , kjevlemaskiner
- Kransekakesprøyter for trykkluft kompressorer
- Håndverktøy og rekvisita
- Dekorartikler, emballasje
- Marsipanprodukter, kransekakemasse
- Råvarer
Ensjøveien 12 B - 0655 Oslo
Tlf. (02) 67 42 81 Fax. (02) 67 72 83
J~ LOFTHEIM >Vs
- Bollemaskiner alle størrelser
- Eltemaskiner og piskemaskiner
- Tralleovner og bake-off ovner
- Kjevlemaskiner , wienerbrødlinjer
- Deigdelere, oppslagsmaskiner
- Frys, kjøl, rask/skjæremaskiner
- Siloanlegg , surdeigstanker
- Reservedeler & 241. servicevakt
Frysjavn 23, N-0883 Oslo 8
Tlf (02) 23 78 80 Fax. (02) 95 23 81
HE-TEKNIKK A.S
- Brødoppslagsutstyr
- Tunnelovner
- Eltemaskiner
- Kjevleutstyr
- Interiør
- Bakeriautomasjon
- Transportører/ kjøle- / fryse spiraler
- Plater/ former / traller
Fjellbu, 1820 Spydeberg
Tlf. (09) 83 85 10. Fax. (09) 83 89 83.
K. HOVDEN & CO A/S
Alt i former - formsett
Bakeplater perforerte - glatte , med og uten gummisilicon
Ovnstraller - transport-traller
Platetraller - containertraller
Kurvtraller - rustfrie bord - benker
Hylleinnredning - oppveiesystemer
Vekter - arbeidsredskaper
Boks 22 , Klemetsrud , 1212 Oslo 12
Tlf. (02) 61 28 10 , Fax. (02) 75 08 00
BAKER/BRANSJENS MASKINLEVERANDØR• FORENING
Spesialfirma i innredning og salgsfremmende hjelpemidler
- Tunnel- , tralle- og bake-off ovner - Brødoppslagsmaskiner - Eltemaskiner , piskemaskiner - Kjevlemaskiner , bollemaskiner - Oppvaskmaskiner, platepussere - Avsettere for tunnel- og tralleovner - Formanlegg, kurvanlegg - Wienerbrød- , pizza- og kakelinjer
Storgt. 51 , 0182 Oslo 1
Tlf. (02) 20 50 40 , Fax (02) 36 23 69
"'I
Omfattende endringer i yrkesutdannelse
Spørsmålet om innføring av rett til opplæring i videregående skole, ble først reist under arbeidet med lov om videregående opplæring av 1974. Stortingets målsetning den gang var at en retttil opplæring i 3 år , skulle innføres så snart den videregående skole var tilstrekkelig utbygget. I 1991 avga et utvalg kalt "Blegen-utvalget" en innstilling til Kirke-. utdannings- og forsk ni n gsde pa rte men tet Utvalget gikk inn for en lovfestet rett til 3 års videregående opplæring for ungdom fra 16 til 19 år. Retten skulle korrespondere med en tilsvarende plikt fra fylket til å innfri denne skoleretten. Samtidig ble det foreslått at strukturen måtte endres Antall grunnkurs måtte reduseres og faglig fordypning måtte skje på videregående kurs li. Det ble videre foreslått at normal modell for fagopplæring i arbeidslivet skal være 2årig skole med den påfølgende spesialiseringsdelen i bedrift.
Dagens deling faller bort
Dette og mye mer er lagt inn i departementes stortingsmelding nr 33, som nå er vedtatt i Stortinget. All ungdom mellom 16 og 19 år har altså krav på 3 års videregående opplæring, og det enkelte fylke har plikt til å legge forholdene til rette. Det "-.
er etablert en hovedmodell for opplæringen innen fagområder som ligger under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Følgende er hovedprinsipper : De to første årene av opplæringen gis i skole, den avsluttende spesialiseringsdelen gis i bedrift. Normalt skal opplæringen frem til fagbrev ta inntil 3 år med heltids opplæring , inklusiv de to årene i skole I den delen av opplæringen som foregår i bedrift, skilles det mellom en opplæringsdel og verdiskapningsdel. Opplæringsdelen vil normalt utgjøre inntil I års heltids opplæring som i skole, men kan gjerne legges over inntil 2 år med gjennomsnittlig 50 % pr. år. Hele løpet fra påbegynt grunnkurs til avsluttet fagbrev kan således ta inntil 4 år. Lærlingelønn kan beregnes av verdiskapningsdelen Departementet fastsetter gjennomgående læreplaner for opplæring i skole og bedrift. Dagens deling i fagplaner (skole) og opplæringsplaner (bedrift) faller bort. Det forutsettes at bransjene gjennom sine samarbeidsorganisasjoner fastsetter pålitelige måltall for utdanningsbehov og for antall læreplasser som stilles til disposisjon for fylkeskommunen
Enkelte unntak
Det gjøres visse unntak fra
hovedmodellen for små og helt spesielle fag som vanskelig kan passes inn. Likeså kan ungdom som er lite motivert for skolegang, få særlige ordninger med opplæring bare i bedrift. Voksne kan følge dagens ordninger med dagens tilskudd til bedriftene. Det forutsettes at bedriftene stiller nok læreplasser til disposisjon i henhold til måltallene. I den grad dette ikke blir innfridd , må fylkeskommunen som en unntaksordning gi all opplæring i skole. Elevene går da opp til samme fagprøve, og får samme type fagbrev som de som har gjennomført en del av eller hele opplæringen bedrift.
Fremtidens opplæringsråd
Antall grunnkurs vil bli sterkt redusert i forhold til det tall vi har i dag. Antall grunnkurs er satt til 13, og vil naturlig nok spenne over behovet for flere fag. Hvilke fag bakerog konditorfagene kommer sammen med er ennå ikke sikkert bestemt, men kjøtt, kokk og servitør og øvrige næringsmiddelfag vil sannsynligvis være med Baker- og konditorbransjen vil få eget videregående kurs I. I dag har Baker- og konditorbransjen eget opplæringsråd. Myndighetene har bestemt at fremtidens opplæ-
Hold kaffemaskinen ren
Ved tilberedning av kaffe danner det seg et lag av fettstoffer og små kaffepartikler på alt kaffe kommer i berøring med. Belegget gir raskt usmak på nylaget kaffe, og av den grunn har Kaffe Tilberednings Senteret utviklet et eget vaskemiddel for kaffemaskiner beregnet spesielt for bruk i storhusholdning. Det nye vaskemiddelet er flytende og leveres i 0 ,5 liters plastflasker. Vaskemiddelet avgir ingen
ringsråd skal reduseres til i hvert fall ikke stort over 20 stk. Et opp læringsråd vil derfor omfatte flere bransjer. Pr. i dag er ikke sammensetningen av opplæringsråd klare , men vil komme i løpet av kort tid. I den enkelte bransje skal det oppnevnes fagplangrupper som skal ha ansvaret for at bransjens fagplaner til enhver tid er ajour. Kostnadene med å ha en elev i grunnkurs eller videregående kurs, beløper seg til kr. 50.000,- pr. år. For opplæringsdelen som vil falle på bedriften, vil bedriften få tildelt samme beløp, nemlig kr. 50.000,for et års opplæring Den lærlingelønn bedriften får å betale, vil være fastsatt til 50% av begynnerlønn for en faglært bakersvenn. Bedriftens ansvar for å gjennomføre en fullverdig og god opplæring, vil bli sterkt skjerpet. Det vil bli kontrollert fra et offentlig organ, at den enkelte bedrifts opplæring er tilfredstillende. Det nye opplæringssystemet vil første gang bli satt i verk fra skoleåret 1994/95. Medlemmene vil bli orientert om utviklingen i denne viktige saken etter hvert som det foreligger nye momenter.
Svein Flesland
usmak etter skylling , og er å få kjøpt hos de fleste kaffeleverandører og naskinleverandører.
..il
Kurs av interesse?
22. september startet konditormester Pascal Dupuy som kursleder i sukkerarbeider og dessertarbeider ved et " Temasenter" i Oslo. Samme senter har en del andre interessante kurs på gang utover høsten og vinteren, og det blir gjentagelse av førstnevnte kurs ved en senere anledning. Av andre interessante kursopplegg ved samme senter kan nevnes : "Ny e dessertideer", bake-off, sous-vide, tilsetningsstoffer /kjemi , kjøleteknikk osv. osv.
"Øst-Tyskland" i støpeskjeen
I det som tidligere var kjent som Øst-Tyskland finnes det i dag omlag 5800 bakerier i drift. Av dem har firmaet Martin Braun 4200 som kunder. Firmaet har satset sterkt i disse områder, som ellers i verden med omreisende demonstratører og garanterte leveringstider på maks. 5 dager.
Østre Toten
Passasjerbåter er et stort marked når det gjelder bakervarer. De fleste rederier satser stort på mat og har vanligvis egne konditorere og bakere. Imidlertid har Kjelstad Bakeri a/s i Østre Toten klart å bli hovedleverandør til fem passasjerbåter tilhørende Color Line. Tidligere var bakeriet delleverandør til rederiet. På grunn av dette har bakeriets omsetning steget med rundt 15 prosent.
Fredrikstad
Falleths Bakeri- og Konditoriverksted v/lnge Fogelquist er etablert i gågata i Fredrikstad. Fogelquist har tidligere jobbet for baker- og konditormester Thorleif Falleth Nå skal Falleths kjente gamle oppskrifter komme til heder og verdighet igjen.
I første omgang er det ansatt en konditor og to ekspeditører i bedriften. Spesialiteten er Budapest-rullade med marengs bunn og nøtter.
Nord-Trøndelag
I løpet av et halvt års tid skal bakeriet K. Bjørken a/s i Åsen investere rundt 2 millioner kroner. I august fikk de et konver-
teringslån fra næringsfondet i Nord-Trøndelag på 500.000 kroner i forbindelse med finaniseringen av en ytterligere automatisering for produksjon av formkaker og kakebunner. Utstyret som skal leveres til dette regner man med ikke blir innstallert før i begynnelsen av neste år, siden det er lang leveringstid på sådant utstyr.
Oslo
Dagens Næringsliv skriver at det danske bakerikonsernet Hatting Bageri fikk uforutsette store utgifter da de overtok de norske bakerivirksomhetene EKCO/Møllhausen. Til tross for dette kan det konstanteres at som følge av det kjøpet og kjøpet av det svenske salgs og distribusjonsselskapet Guwa AB økte konsernet sin omsetning fra 297,4 millioner danske kroner i 1990/91 til 489,7 millioner kroner i 1991 /92.
Dansk bakerhjelp til Litauen
Interessant kan det kanskje være å vite her hjemme at den danske bakermester Tommy Grods er ansatt for den danske hotellkjeden Scanhotell , med henblikk på å være konsulent for å bygge en rekke bakerier etter dansk modell i Litauen. Behovet for modemisering og nytenkning i de baltiske land også når det gjelder bakerier er enorme. Her i Norge var blant annet Otto Geheb tidlig ute i media og innen vår bakerorganisasjon, med oppfordring til at vi også måtte være med for å hjelpe disse landene . Danskene sier at det også er behov for dere s arbeidskraft der borte , og de tar unge litauere inn i lære i Danmark.
Rakkestad
Idun Industri a/s i Rakkestad har hatt en enorm produksjonsøkning i år. Først og fremst kom det vel av den varme forsommeren, hvor produksjonen av iskremkjeks sto i høysetet. På det området hadde bedriften en volumvekst på 127 prosent bare i juni. Bedriften har også eksport til Sverige , Danmark og England, og totalt blir det levert varer til ca. 15 iskremfabrikker samt flere isbarer.
Toten
Konditoriet Hornet fikk i sommer besøk fra USA. Ikke et helt vanlig kundebesøk , men Linda Helgestad Sullivan fra Diablo Valley College utenfor San Fransisco. Der er hun konditorlærer, og sommerferien benyttet hun til å besøke sine norske foreldre på Toten. Da var det fristende for henne å s tikke innom konditoriet Hornet på Hamar , hvor hun lærte bort amerikanske spesialiteter til sine norske kolleger til stor glede for alle.
Egersund
I august avla Tina Mysse Sandsmark fra Egersund svenneprøven som konditor ved Eikunda. Det faglige ansvaret for henne ved Eikunda har Grete Svanes hatt. Hun var
meget godt fornøyd med sinelev Tina startet sin utdannelse ved å gå på skole i Stavanger hvor hun også gikk den første tiden av sin læretid
Ceralia inn i finske
Melia OY
Melia OY er Finlands ledende kvernbolag. Nå har Ceraliakonsemet kjøpt 25% av aksjene i det fiske firmaet. I Ceralia mener man atdeltagerskapet skaper forutsetninger for utvidet nordisk samarbeide innen ceraliasektoren. Melia OY har konsentrert sine tre virksomheter i Nokia, Reso og Tavastehus. Der tilvirkes mel , pastaprodukter og ris. De har 400 ansatte og omsetter for ca. 1200 millioner kroner , og har ca. to tredjedeler av melmarkedet i Finland.
FAGLÆRER S0~1n Videregående Skole I oppsigelig hel stilling i baker- og konditorfag.
Søkere bør ha svennebrev i begge fagene og minst 4 års allsidig praksis etter svennebrev. Det kreves videre 1-årig yrkesteoretisk videreutdanning innen næringsmiddelfag , hygiene/ kjemi ellm teknisk utdanning.
Sogn vid. skole, Postboks 3855 Ullevål Hageby , 0805 Oslo
Nå kan du igjen få samlepermer i blå plast m/trykk til bladene dinetil kun kr 40 , - pr.stk. (inkl. mva.) + porto/postoppkrav.
Dampkjeler er ofte et "must" i bakerier. Mindre varmetap, lavere energikostnader , virkningsgrad osv. osv. er momenter man tenker over før anskaffelsen blir gjort. Når man i tillegg hører at en ikke trenger eget fyrhus er det kanskje vel verdt å ta en titt på Sussman "ES" og Certuss dampgenerator som TUROteknikk a/s i Sandvika leverer.
Sussman "ES" er en ny lavtrykk dampkjele for effekt opp til 180 kw. Kjelen passer utmerket for bakerier. Overføring av urenheter til dampen er minimal, og gjør den spesielt godt egnet til bruk innen næringsmiddelindustri. Den har dobbeltsikring mot lav vannstand og her trengs ikke lagertank for olje eller gass, siden den kan kobles direkte til strøm og vann.
CERTUSS dampgenerator har 2-trinns brennere for olje eller gass på alle modeller fra 300 kw og oppover. Det betyr
at virkningsgraden har økt til hele 92 % , noe som teller i disse ENØK-tider. Dampgeneratoren har lite internt vannvolum og selv den største type (2 tonn/h) kan plasseres hvor som helst i bedriften. Alle modellene leveres i vertikal utførelse og tar liten gulvplass. I skrivende stund vet vi at i hvert fall Hardanger Bakeri i disse dager er i ferd med å innstallere en Sussmannkjele som de forventer seg mye av.
Ønskes kjøpt: Brukt butikkinnredning for bakeri/konditori, samt 8 - 10 bord med stoler.
Baker Hansen A I S ble etablert i 1861 og produserer brød og kaker som selges gjennom 25 egne filialer i Oslo og omegn.
Vi søker etter
BAKERMESTER
Vår nye bakermester vil ha ansvaret for den daglige produksjon av gjærbakst. I bakeriet er det 13 ansatte.
Vi søker en person som har stor interesse for bakerfaget. Vedkommende skal i tillegg til den daglige produksjon, også arbeide med videreutvikling og forbedring av rutiner og produkter.
Vi er i dag en positiv arbeidsplass, og vi trives og er stolte av det vi produserer. Kvalitet og service er det vi prioriterer høyest.
Vi forventer: - At du er «voksen» og villig til å stå på utover det normale
- At du er samarbeidsvillig
- At du er en vinner som vil noe
- At du er fleksibel
- At du har en utpreget service-innstilling
Vi tilbyr:
- Fast ansettelse og en trygg arbeidsplass
- Konkurransedyktig lønn
- Om nødvendig kan leilighet skaffes
- Hyggelige kolleger
- En utfordrende stilling i et til tider hektisk miljø
- Mulighet til å påvirke din egen arbeidssituasjon
Tiltredelse I. I. 93 - Skriftlig henvendelse til:
1 8 °1 Bogstadveien 54, 0366 Oslo
Eventuelle spørsmål besvares av Morten Hals på telefon (02 ) 46 16 13 kl. I 1.00 - 16.00
Fiberinnholdet i kneippb1~ød bør økes
Fra Næringsmiddeltilsynet for Nedre
Romerike har vi mottatt dette innlegget:
Kommentar til artikkel i BakerKonditor
I BK nr 8-1992 har Wenche Frø lich e n artikkel der hun bl ant annet kommenterer mitt forslag om at fiberinnholdet i kneippbrødet bør heves, og eve ntuelt stan d ariseres . Det ser ut so m at Wenc he Frølich har store betenkeli gheter med å øke fiberinnholdet i kneippbrød, og hun er også redd for at en øk ning av fiberinnholdet i kneippbrød kan gå ut ove r sa lge t av grove brødsorter. Bakgru nn e n for forslaget om å øke fiberinn holdet i kneippbrød , er at innholdet av kostfiber i kneippbrød, angitt som tørrstoff, i
fø lge ana lyser kan variere fra 6.1 til 11 ,0 prosent. Kneippbrød er en vare som folk flest forbinder med noe konkret , og det er derfor lite tillitsvekkende a t kvaliteten på en "merkevare" kan var iere så mye. For andre viktige varegrupper som kjøttvarer og melkeprodukter , er de t definerte, e ll er standariserte varebe tegne lser, s lik at konsumentene kan være trygge på at innholdet av næringsemner som f.eks. fett, protein, karbohydrater og vann er i samsvar med de fast satte bestemmelser. Kjøper en i dag et kneippbrød i en ti lfeldig butikk, er det nærmest et lotteri hva s lags brød en får. Noen gange r minner kneippbrødet mest om såkalt alminne li g brød, mens det hos andre produsenter er en rimelig grov , og god kvalitet. Wenche Frølich og andre viser til at det finne s såkalt grovbrød på markedet ,
og at en økning av fiberinnholdet i kneippbrød ka n resultere i mindre salg av andre grove brødsorter. Forholdet er i dag at kneippbrød regelmessig selges til fast lavpris for henimot tredjedelen av den pris man må betale for grove brødsorter. Folk flest vegrer seg for å kjøpe grovbrød til 16 17 kroner pr. stk. Jeg vil anta at dette er den vik ti gste årsak til at kneippbrød i følge " Brødfakta" utgjør 70 - 80 prosent av det samlede brødsalg i Norge Lavt fiberinnhold i kosten gir betydelige helsemessige problemer for store deler a v befolkningen. Kosten vår gir i gjennomsnitt 12 - 15 g fiber pr. dag. Statens ernæringsråd anbefa ler a t mengde kostfiber bør være 30 - 35 g/pers/dag Det er derfor et stort behov for å øke fiberinnholdet i kosten. Da brødvarer er en av vå re viktigste fiberkilder , er det e n stor utfor-
dring for bakerbransjen å medvirke til en økning av fiberinntaket for folk flest. Med den nåværende prisdiffersiering mellom de for skjellige brødsorter. v il en økning av fiberinnholdet i kneippbrød være den enkleste løsn in g. En annen mulighet. er å se lge grovbrød til e n lan g t lavere pris. no e som også vil gi økt salg av grove brødsorter. Bakerbransjen har vært aktive og positive når det gje ld er å øke forståe lsen for brødvarenes sentrale plass i kostholdet. Hvi s bransjen kan bidra til en ytterligere økning av fiberinntaket via brødvarer kan bransjen med enda større tyngde reklamere med at "Brød er sunt "
Ivar H. Berg
Vi leverer det meste for de fleste innen BAKERI - KAFE - SELVBETJENTE INNREDNINGER.
Vår spesialitet er komplette pakkel,:>sninger. Kontakt oss og De vil få hjelp til løsninger som passer spesielt for Dem. REFERANSELISTE FRA VÅRE LEVERANSER 1991/92
Omgivelsene var ikke nye for bakeribedriften, som har holdt til her siden Økernsenteret ble åpnet i 1963. Det nye var at nå var moderne nytenkning kommet inn i bildet, noe som nå har resultert i at her selges ikke lengere bare brød og kaker.
- Det måtte gjøres noe drastisk. forteller daglig leder Marit Nordby. Min far, Martin var også veldig tent på å gjøre noe spesielt. Han hadde jo vært med helt fra tegnebrettet da senteret i sin tid ble planlagt. og en av de 13 aksjonærene i bygget som er forpliktet til å drive forretningsdrift i senteret. Samlet fant vi ut at vi måtte prøve å trekke andre kunder. I selve Økernbygget jobber det omlag 800 mennesker oppover i etasjene. Trafikken til og fra T-banen kunne fanges opp i større grad og cateringdriften kunne utvides. Dermed ble det Pub, konditori , lunchrestaurant med " sunnhetspreg··, kafeteria. gatekjøkken og catering.
Lunchrestaurant med sunnhetspreg, hva ligger i det?
- Her kan de bli betjent fra to disker. Fra den ene kan de få varmretter og konditorvarer,
mens i den andre kan de forsyne seg med havets delikatesser, fisk. grønnsaker og frukt. De som betjener seg fra denne disken kan gå over til et bord og skjære seg alt det brød de måtte ønske. Dette har blitt meget populært Studerer man hvem denne kundekretsen er så ser en fort at det er mest ungdom som tenker sunn mat. De eldre går fortsatt helst bort til kaffen og bløtkaka. Derfor er det fint å ha denne valgmuligheten. Stadig passer vi på å rullere med tilbudene slik at kundene stadig finner noe nytt.
dag er det ingen lukkede dører i bedriften. Kundene ferdes nærmest i åpent landskap mellom serveringstilbudene.
- Jo mer en kan åpne ut mot der publikum ferdes, jo gunstigere er det. kommenterer Marit.
I passasjene holdes det ofte kunstutstillinger og leverandører som gir smaksprøver er ofte også tilstede. Det er blitt mer naturlig for folk å stoppe opp. og nyte tilbudene i dette vanligvis trav le forretningssenteret. Tilsammen i alle serveringstedene har Martin Nordby
\ 'UTVA L l,
Fra ko/dkjøf.;.kenet se1Teres også gatekjøkkenmat.
a/s 174 sitteplasser hvor kundene kan sitte ned og følge det pulserende livet rundt seg. Og de 800 i selve Økernbygget har tydeligvis funnet sitt lunchsted hvor de får rimelige tilbud. De slipper egen kantine på denne måten. Cateringvirksomheten
Martin Nore/hy sammen med sin kone Edith og datteren Marit pc1 c1p11i11gsdagen.
Fisk og grønnsaker i smakfull utstilling. Pc1 et annet hore/ ligger hrødet.
har også vist en økende tendens etter nyåpningen. På koldkjøkkenet jobber tre koldjomfruer to kokker i tillegg til bestyrer, og disse har hendene fulle hele dagen. I tilknytning til dette serveres det til gatekjøkkenet hvor folk stadig stopper opp for å få seg noe "lett " i forbifarten.
Det en merker seg er at hvert av serveringsutsalgene har sitt særpreg, til tross for at arkitekten for det hele er den samme , nemlig Steffen Langfelt. Her går det i Krosbymøbler og andre varianter - enkle stilfulle møbler som harmonerer med de respektive serveringstedene. - Vi ville skape et nytt sted med minst mulig gjenkjennelse av det gamle, sier Marit. - Vi tror det har lykkes, og vi merker en viss økning av kunder.
De inviterte på åpningsdagen merket seg vel i hvert fall talen til lederen for Opplysningskontoret for Fisk, Jann Holst , da han uttalte: - Jeg gratulerer Martin Nordby med det nye konseptet. Et konsept som er midt i blinken for Statens Ernæringsråds målsetting - mer fisk - mer grønnsaker og mer grovt brød. For vårt og bakernes vedkommende må vi være oppmerksom på den økende omsetning av fisk som er på gang. En omsetning som kommer brødet til gode.
Arne W. Wisth
Sjarnaerende pust fra øst son
Linda Kask er president i Den Estlandske Bakerunion, "Eesti Pagarite selts".
Omveltningene i de baltiske land skjer fortsatt i et gallopperende tempo. Blant annet sikter en mot en omfattende privatisering av de relativt få, men enormt store bakeribedriftene i landet.
Vår avgåtte formann Otto Geheb tok for en tid s id en opp problemet , - hvordan kan vi bakere hjelpe Estland i den vanskelige perioden de er inne i, med store omveltninger, pengeproblemer og mangel på råstoffer?
- Det meste skal vi klare selv, selv om mange av van -
He1111esfar rnrj11ris1. og seh111dannC'/ hun seg ril teknolog. som gjør ar hennes ,·irke i dag består i å 11n·ikle resepter innen hakerproduksjonen i Estland. På 11nirersirere1 studerte h1111 mikrobiologi og mikrokjemi. men som Linda Kask nå sier:-Nå srårjeg og resten a,· bakerne ore,fo r den ,·iktigste eksamen bransjen og lander har stål/ m·erfor i moderne tid nemlig c1 modernisere og prirnriserc bransjen m·er hele la nde r
skelighe tene i øyeblikket virker uo verkomme li ge, sier Linda Kask. - Hovedpoenget vil nok i den nærmeste tid være samarbeide - utstrakt samarbeide over landegrensene. le gger hun til.
I fjorten dager har hun i høst reist rundt i østlandsområdet og besøkt baker ib edrifter. leverandører og Matforsk. Selv er hun utdannet teknolog og har
~r innstilt på samarbeide
fem års universitetsutdannelse og jobber daglig med produktutvikling. Derfor ble dagen hun tilbrakte på Matforsk en opplevelse for henne i kjente omgivelser siden hun der oppdaget at de blant annet jobbet med surdeig. Da kunne hun ikke unngå å selv brette opp ermene for aktivt å delta i det som foregikk.
- Har du noe negativt å si om norsk bakeriproduksjon?
- Nei. inntrykkene er overveldene , særlig når det gjelder det maskinelle Det jeg savner i norsk produksjon er at her produseres ikke ··svartbrød··. som vi og mange europeiske land har en stor produksjon av.
Privatisering må til
Det finnes 23 bakerier i hele Estland. Lite i et land med 1.6 millioner innbyggere vil nok mange si. men dimensjonene på disse bakeriene er enorme. I bakeribedriften hvor Linda er ansatt har de over 700 ansatte og der som ellers i alle bakeribedriftene er 85 prosent av de arbeidende kvinner. Fra Lindas bakeribedrift kjører de hvert døgn ut over I 00 tonn varer. I to skift a 8 timer i døgnet går ovnene for fullt med tre linjer svartbrød og to linjer med hvitt brød. Inntil nå har de hatt forholdsvis god tilgang på hvetemel til fornuftige priser, men når det gjelder andre råstoffer som sukker er det problemer. Opptil 24 norske kroner pr. kilo for dette produktet tilsier at produksjon av konditorvarer
er et problem. Faktisk er det omtrent bare i enkelte restauranter som selv lager konditorvarer man kan finne søte bakervarer.
- I min mors tid var det opptil tre bakerier/konditorier i vår lille gate. forteller Linda. - Husk vi har vært underlagt det kommunistiske system i femti år. og i tre år hadde vi "besøk" av tyskerne. Det tar tid å frigjøre seg fra "' lenkene De første skritt blir nå tatt. Her i Norge har jeg i høyeste grad lært privatisering. Nå skal vi sende I O - 12 bakere til Danmark for å lære produksjon. og disse skal ha med seg brukt bakeriutstyr tilbake til Estland for der å etablere de virkelig første private bedrifter. Vi vet
at mange av dere fra bakerbransjen som har vært på besøk har hatt vanskelig for å forstå hvordan vi har kunnet fungere. men det jeg vil si at når totalprivatiseringen kommer for fullt vil det bli forhold hos oss som ligner forholdene i Norge.
Enormt marked uten penger
Eesti Pagarite Selts driver sin organisasjonvirksomhet på en måte som ville være utenkelig hos oss. Ingen betaler noe til organisasjonen , men alle hjelper alle. Noe som til nå har fungert ganske bra. I vest finnes lø sningene på de problemene som bakerne i Estland står ovenfor. men hovedproblemet er at det finnes ikk e penger i landet til å betale for de store investeringene som må komme. Svenskene har nesten brutalt snudd ryggen til. og leverandørene der vil overhodet ikke høre om noe samarbeide før pengene lig ger på bordet. Danmark og Norge har inntatt e n noe annen holdning. De har
Da Tor-Herman Næss o,·crrnkte garcrfra Brødfc1kra hie hun glad orer åfinne rnssiske og andre nasjoners ord på Ts/,.jorrene han m·e,.,-akre. Sn'in Flesland /\'{{e/ smilende ril hennes ko111111enrarer.
I Norge sier Linda at hun færre mve om pri\'Cllisering. Her sammen med di rekr ø r Srein Flesland. Ki/.;/.;i Sigernes. direktør Knut Maroni og adrnkat Dag Kjeril Øyna ,·ed siu besøk hos BKLF.
innsett at i første omgang må vi legge noe godvilje til og utvikle et samarbeide som kan få store konsekvenser i fremtiden. Både bakerorganisasjonene. leverandører og enkelte bakere har vært på besøk i Estland for å se på forholdene. og for eventuelt å opprette fremtidige kontakter.
- Vi er glade for den im øtekommenhet og forståelse vi har fått i Danmark og Norge. Som jeg nevnte før så er samarbeide nøkkelordet. Og et godt samarbeide er jeg overbevist om vil føre til en fremtid som blir lys for vår bakerbransje En fremtid som vi gjerne vil dele med dere til beste for alle parter. avslutter Linda Kask.
Arne W. Wisth
Vil du spare tid
uten å fire på l~ravene?
Prøv fzy_ste deigemner fra Forma.
Bakerens eget verk er det som l~jent vanskelig å kopiere. Så hvordan l~an du spare tid uten at lmndene merl~er forsl~jell?
Bruk Formas fryste deigemner. Da l~an du stole på at resultatet alltid blir bra. Produktene er laget etter spesialresepter fra svært så erfarne bakermestere. Fra første ledd tJ ferdig deig er de høye kvalitetskravene fulgt nøye.
Rasking, dekorering og steking gjør du som bal~er best selv. Da blir resultatet som du og dine lmnder vil ha det. Du tjener på at det smaker slik ekte bakverk skal gjøre.
Med våre /ryste deigem ner kan du lettere møte kundens krav til et stort ,utvalg kaker og samtidig spare tid.
Postboks 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. (02) 20 20 30
