'
DERP"VELGIE FREJIO· BAKE · _
Karl Sigernes A/S, Avd. Aker Brygge Oslo
H. A. Brun A/S, Klingenberggt.. Oslo
H. A. Brun A/S, Brugata. Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S , Roald Amundsensgt.. Oslo
Kristiania Bakeriutsalg A/S, Parkvn " Oslo
Baker Hansen A/S, Bogstadvn 54. Oslo
Baker Hansen A/S, avd. CC Vest, Oslo
Baker Hansen A/S, avd. Grense Svingen. Oslo
Baker Hansen A/S, Avd. Bekkestua. Oslo
Baker Hansen A/S , Avd Ringen. Oslo
Baker Hansen A/S, Birkelunden Thorvald Meyersgt. 33 , Oslo
Baker Hansen A/S , Valkyriegt.. Oslo
Baker Hansen A/S, avd. Storo Senter Oslo
Baker Hansen A/S, avd NAF Huset Oslo
W. B. Samson A/S, Arendalsgt " Oslo
W. B. Samson A/S, Carl Berner , Oslo
W. B. Samson A/S, Avd. Oppsal, Oslo
W B. Samson A/S, Avd. Frognervn " Oslo
W. B. Samson A/S, Avd. Egertorvet Oslo
Karl P. Nordby, Tveita Senter. Oslo
Karl P. Nordby, Youngstorget 3, Oslo
Karl P. Nordby , Akersgt. 18. Oslo
Martin Nordby A/S , avd Bogerud , Oslo Martin Nordby A/S , avd CC, Majorstua Oslo
H.K. Fashion , Haugerud Senteret. Oslo Kneipen og Loffen , Trondhe1msvn Oslo
Karl Sigernes A/S, Cafe Marie Østerås
Carl Sigernes A/S, Nye Holmensenteret. Nesbru
Lille Kringle , Nittedal Baker Trygve Thorsen A/S, Avd Lillestrøm. Lillestrøm
Ekco Bakerier A/S, Avd. Løvenstad Hjemmebakeriet A/S, Avd Eidsvoll. Eidsvoll
Næstad Bakeri, Elverum
Kjelstad Bakeri A/S, Lena Ruuds Bakeri & Kondistori A/S , Avd T-Pris Fredr iksta d
R. Gravdals Bakeri & Kand. A/S Avd. Blixgt.. Drammen
R. Gravdals Bakeri & Kond. A/ S , Avd. Strøget, Drammen
Leif Thoen Brødfabrikk. Prof. Smiths Alle 48 , Drammen
Fjell Nærkjøp , Dramme n Høybakks Konditori , Mjøndalen
Ivar Åsheim Bakeri & Konditori A/S, Geithus
0. Sørensen Jr., Kongsberg
0. Sørensen Jr ., Nymoens Torg Kongsberg
0. Sørensen Jr., avd. Storgt. Kongsberg
Kjell Narum A/S, Hønefoss
S. Thorstensen Bakeri & Kand. A/S, Avd. Horten
E. Aaser Bakeriforretning, Horten
Nøtterø Bakeri , Avd. Borgheim Nøtterøy
Nøtterø Bakeri & Konditori A/S. avd. Teie Torv, Nøtterøy
Nøtterø Bakeri & Konditori A/S Avd Øvregt. Tønsberg
Nøtterø Bakeri & Konditori A/S , Avd Farmandstredet. Tønsberg
Nøtterø Bakeri & Konditori avd. Torve t Tønsberg
S. Thorstensen Bakeri & Conditori A/S avd. Farmandsveien , Tønsberg
Jensens Conditori A/S , Larvik
Johs. E. Sæther , Avd. Borgen, Stokke
M. Marcussens Eftf., Avd. Alles Lavpris. Stokke
Johs. E Sæther , Avd. Sanda Dagligvare Holmestrand
Dallas Kro , Revetal
Dalhs Bakeri , Porsgrunn
New A/S , Down Town, Porsgrunn
Tellefsens Bakeri, Kragerø
Knutsens Bakeri, Lillesand
Jørgensen & Co Bakeri & Kafe , Arendal
Sam Berg A/S, avd Arendal
Knut Moseid Bakeri, Mosby
Otto Geheb A/S, Avd Markensgt. 41, Kristiansand
Otto Geheb A/S,avd. Sørlandssentret. Kristiansand Oktanten Kafe , Sørlandsparken Kristiansand Mandal Aktiebakeri , Mandal
Schmidts Dampbakeri, Avd. Øvrebyen, Mandal .Sørlandsbageren A/S, Sira Haralds Konditori A/S, Stavanger
Sentralbakeri A/S, Goggen Kvadrat. Stavanger Finns Konditori A/S , Stavanger
Fredriks Bakeri & Konditori , Stavanger
Skagen Brygge Hotell, Stavanger
Gaman-Bakeriet A/S, Økonom avd" Stavanger Kneippen , Epa, Stavanger
Bakehuset Kne ippen , Salicat. Arkaden. Stavanger Mesterbageren A/S , Stavanger
Mesterbakeren A/S , Forus
Sentralbakeriet A/S, Bryne Sentrum. Bryne Gaman-Bakeriet A/S, Hommersåk Handelslag, Hommersåk Sentralbakeriet A/S, Avd. Det Kvide Hus. Sandnes Gaman-Bakeriet A/S, Høyland forbruk. Sandnes
Liga A/S , Vågen 33 Sandnes
Det Danske Bakeri , Vågen 33, Sandnes Gaman-Bakeriet A/S , Høyland forbruk, Kvernland Klepp konditori, Avd. Domus. Bryne Klepp Konditroi.
Avd. Klepp Handels lag, Klepp Sola Konditori , Sola Krossen Sola Tolles Bakeri , Sæbøvik
Hjelles Bakeri A/S , Avd Voss. Voss
Hjelles Bakeri , Vangen Autosenter Voss
Hjelles Bakeri A/S, Avd Bekkjarvik. Bekkjarvik
Hjelles Bakeri A/S, Birkebeinergården. Bergen Hjelles Bakeri A/S, Avd Ulvedal torg, Bergen
Trofe Lindås Senter A/S, Bergen Appetitten Fast Food , Galleriet. Bergen
Martens Bake Off A/S, Åsane Senter Bergen
Solbrød A/S, Det Gode HIørnet Berqen
Dillet Martens A/S, Kokstad. Bergen
Ferd Bruun Eftf. A/S, Damsgårdsvn. 109. Solheimsviken
Ekko Flåten , Flåtensenteret. Os Vik Dampbakeri & Konditori, Vik i Sogn Årdal S-lag, Øvre Årdal
Nye Nybø A/S , Florø Olrud, Basarene Hamar
Olrudsentere Hamar - --.__
Hedemark S-lag, Hamar
H.O. Ringsals Eftf., Gran Molde Bakeri A/S , Storgt" Molde R Jordet , Berkåk
Gaman-Bakeriet A/S, Avd. Orkla S-lag, Skei
Gaman-Bakeriet A/S , avd. Domus Orkanger
Domus Varehus, Sunndalsøra
Sunda! Supermarked , Sundalsøra
B. Jorfald A/S, Kristiansund N. Lund Bakeri & Conditori A / S Kyrkseterøra
Rosenborg Bakeri A/S, Avd Kakehuset, Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd City Syd. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Bunnpris Skotten. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, Bunnpris Flatåsen, Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Bunnpris Nidarvoll. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd KBS, Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Søndregt. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Kongensgt" Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , Avd. Rosenborggt" Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S , avd. B. Lund
Dagl igvare, Tessemvei 2. Trondheim
Rosenborg Bakeri A/S, avd Lykke Tonstad. Trondheim
Gaman-Bakeriet A/S, Avd. City Syd, Trondhe im Gaman-Bakeriet A/S, Trondos avd. 16, Trondheim
Gaman-Bakeriet A/S, Trondos avd 1. Trondhe im Gaman-Bakeriet A/S , Avd Trondos Kolstad, Trondheim
Byåsen Bakeri, Avd. Dronningensgt" Trondheim Byåsen Bakeri , Avd. 0. Rosten Trondheim Byåsen Bakeri, Avd. Heimdal, Trondheim
Byåsen Bakeri , Rema Stormarked. Trondheim Brødfabrikken A/S , Avd Dronningensgt. Trondheim
E. Erichsens Conditori, Nordregi" Trondheim
Helgesens Bakeri & Conditori A/S, Citypassasjen, Trondheim
Gaman-Bakeriet A/S, Avd Fosen S-lag Brekstad
Gaman-Bakeriet A/S. Avd Domus Varehus. Stjørdal Holm Bakeri , Stjørdal
Trio Bakeri & Konditori A/S, Åfjord
Petter Nervik A/S , avd. Magneten. Levanger Hilmar Olsen, Steinkjær lnnherredsbakeriet A/S , Verdal
Hilmar Olsen, avd. Prix , Steinkjær Ottos Bakeri A/S, avd. Domus. Steinkjær
A. Hamstad Bakeri & Konditori, Avd. ABC senteret. Namsos
A. Hamstad Bakeri & Konditori, avd Remasenteret. Namsos
Domus Varehus , Mo i Rana
Domus Varehus, Finnsnes
Johnsens Bakeri A/S , Finn snes
Johnsens Bakeri A/S, Avd Domus, Finnsn es Sørreisa Bakeri & Konditori. Andse lv
BAKER· KONDITOR
NR. 10 · 1991 · 90. ÅRGANG
Utgitt av Baker- og Konditonnestrenes Landsforening
Redaktør:
Direktør Svein Flesland
Fagredaktører: Roy Tellefsen Haakon Hals
Redaksjonssekretær: Arne Wisth
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277 Oslo2
Tlf. (02) 50 40 80
Abonnement kr. 350,- pr. år fritt tilsendt
Annonsesjef: Bente Amundsen
Annonsemateriell sendes:
FagMedia a/s
Boks 12, Øvre Ullern 0311 Oslo3
Tlf. (02) 73 17 10
Fax. (02) 73 16 90
Besøksadresse: Gregers Grams vei 2E 0382Oslo3
Lay -out/repro/trykk: FagMedia als. Oslo
ISSN 0005-4062
Forsiden:
Lene Dahl er datter av Baker og Konditormester Helge Dahl på Røros. Vi fant henne i hاtlige omgivelser påRøros med.hennes fars «Høstkake». Foto : Arne W. Wisth.
Il~l~e bare har vi størst
utvalg i fryste deigemner. Vi lærer deg_Qgså hvordan
du lyl~l~es med dem.
Ferdigl,lipt Wienerstang, Epletrehant eller Prinsesse boller. Nå han du friste l,undene dine med et større utvalg n y bal,te brød og l,al,er enn noen gang før. På våre lister har vi et tyvetalls sorter fryste deigemner. Brotchen eller
Tyrolerbrød - er det noe du savner, han vi shaffe ytterligere 40-50 sorter fra vår leverandør, spesialbal,eriet Bal,e
Off AB i Sverige Der har erfarne bahermestere jobbet hardt for å lage deig som har høy og stabil hvalitet. Som tåler lang lagringstid. Og som er tilpasset l,undenes smah og din bahetradisjon.
Deigemnene behandles på samme måte som ditt eget bahverh. Men en helte hnep lønner det seg å hjenne til, fordi resultatet !,an variere fra sted til sted.
Vi lwmmer gjerne på besøl, og gir råd og vin!, om moderne bal,e off-tel~nihl,
Avtal møte med en av våre l,onsulenter, så får alle ansatte nød vend · g ;:v
informasjon og opplæring.
Bal~, smal~ og bli overbevist.
kartong fl¼..'.
Våre fryste deigemner er et utmerl,et supplement til det du rel, her å bahe selv. La oss få demonstrere hvor enl~elt det er å benytte dem. Helt uforpli],tende tar vi med en prøvehartong med forsl,jellige sorter. Dermed får du prøve produl,tene i ditt eget bal~eri . For vi er il,l,e fornøyd før du har ]y]~l,es med dem .
Postbohs 6779 St. Olavs plass, 0130 Oslo 1. 11f. 02 / 20 20 30
Hvordan skape optimisme og nytt pågangsmot i bedriftene?
Politikere, aviser, radio og TV klager over næringslivet som ikke greier å skape flere arbeidsplasser slik at ungdom og arbeidsløse kan komme i positiv virksomhet. Våre myndigheter etterlyser nye arbeidsplasser og mennesker som ønsker å starte egen bedrift.
Hva gjør så våre myndigheter for å skape grunnlag for en slik positiv utvikling? Gir de regler og rammebetingelser for næringslivet som gir grunnlag for optimisme tro på fremtiden, og vilje til å satse?
Tvert imot! De skaper rammebetingelser og forhold på nesten alle områder som gjør det tyngre og vanskeligere for bedriftene, og som skaper misnøye og uvilje til å satse. I det hele tatt - myndighetene gjør alt motsatt av hva virkelig burde gjøres.
La meg nevne noen få konkrete eksempler på hva som er blitt pålagt våre bedrifter i løpet av de siste to år.
- Bedriftshelsetjeneste og yrkesskadeforsikring: Yrkesskadeforsikringen ble innført fra 01.01 .90, og sterkt kostnadsdrivende endringer ble bestemt fra 01 .01 .91. Bedriftshelsetjenesten har og påført bedriftene store, nye kostnader.
- Internkontroll: Innføringen av internkontroll fra 01 01 .92, er også noe som bedriftene føler som et nytt og tyngende tiltak. Bedriftenes administrasjon er i de fleste tilfeller mesteren selv, og han er fullt engasjert i det produktive arbeidet. Skal mer administrativt arbeid føres over på ham, mister bedriften vesentlig arbeidskraft.
- Næringsmiddelkontrollens oppgaver: Vi har fra næringsmiddelkontrollmyndighetene fått beskjed om at bedriftene skal overta næringsmiddelkontrollens oppgaver, og selv ha ansvaret for dette området. Denne form for egenkontroll kan synes riktig, men like fullt er det et nytt administrativt pålegg som bedriftens eier er nødt til å gjennomføre på bekostning av sin egen produktive innsats.
- Sykefraværsstatistikk: I tillegg til alt dette, kommer myndighetenes krav til bedriftene om å føre syke-
fraværsstatistikk.
Det sies ofte at en ulykke sjelden kommer alene. Gleden ved å drive egen bedrift drepes fullstendig av alle nye typer påbud som dynges ned over våres bedrifter. I tillegg til dette har også konkurransen om kundene hardnet til, og skaper en dårlig økonomisk situasjon i bedriften.
Her er vi med et kjernepunkt når det gjelder næringslivets lyst til å skape ny fremgang og nye arbeidsplasser.
Det er ingen tvil om den enkelte sak som er nevnt ovenfor kan ha mange positive momenter i seg og som vil være til bedriftenes fordel. Men slik som situasjonen er i dag for den enkelte bedrift.føles alle de nye pålegg som et «utidig ork». Hva må gjøres? På bakgrunn av den vanskelige situasjon bedriftene befinner seg i, samtidig som vi stadig går inn i en sterkere konkurransesituasjon hvor fortjenestemarginene presses ned, da må rammevilkårene for bedriftene endres og bedres.
Myndighetene bør sterkt redusere de arbeidsbyrder som gjennom årene er blitt lagt på bedriftene Også med tanke på de nye oppgaver som er nevnt ovenfor Arbeidsgiveravgift på arbeidstakere under 20 dr må reduseres. Det må innføres karensdager og redusert lønn i arbeidsgiverperioden. Egenmeldingsystemet må også endres, og investeringsavgiften må bort. Det bør tillates frivillig etablering av bedriftshelsetjeneste, og usikkerheten om skattereformen av 1992 må bringes ut av bildet.
Det er å håpe at våre politikere, at våre byrdkrater i departementer og at vår hovedorganisasjon, NHO, forstår disse signaler som stadig sterkere kommer fra næringslivets bedrifter.
Uten et næringsliv som er fylt av optimisme og muligheter, synker hele samfunnet bort. Det er bedrifter med overskudd og muligheter for ekspansjon som er grunnlagetfor oss alle.
Dobbeltjnbileulll hos Pals
I august markerte firmaet Pals at de var 55 år og at de lanserte sitt bakefett for 50 år siden med en messe på Billingstad. At firmaet er en viktig del av vår baker/konditor næring ble til fulle demonstrert Produktspekteret har gjennom alle årene vært tilpasset norske baker/konditorers behov og det nære samarbeidet har hele tiden styrket næringen. Tilpassingen har ført
til at produkter som «Bakefett med Youghurt», lette syltetøyer, figurmarsipan, havrekliburger base, vaffelmiks (med fettet i) osv osv. har tilført nye dimensjoner i våre utsalg. I sommer kåret reiseradioen også Pals brødpose som norges vakreste og denne var også hengt opp som blikkfang på utstillingen. De presenterte også en del av sine utenlandske pro-
dusenter og hva de står for. Årets juledekorasjoner ga også nye impulser for de fremmøtte baker/konditorer som møtte opp i hundretall den dagen som var avsatt for bransjen. At firmaet har en hyggelig stab vet vi alle, og de gjorde også sitt til at det ble en utstilling som alle satte pris på
Hvordan skal vi øke koukurranseeTiten og bedre inntjeningen?
- Markedet er blitt hardere,og det er vanskelig å konkurrere på pris.
- Fortjenstemarginene er presset til det ytterste , og skal en overleve i bakeribransjen må noe radikalt gjøres.
Dette er uttalel ser en hører stadig oftere, og bedriftseierne er på utkikk etter nye veier som kan gi dem litt mer igjen for innsatsen og trygge arbeidsplassene for de ansatte.
Hva skal vi satse på?
Dr. Lewis Russel sier:
«En av 90-årenes viktigste lederutfordring er forståelse for, og effektiv utnyttelse av, de menneskelige ressurser».
Han sier videre:
«De mellom-menneskelige forhold vil utgjøre forskjellen på suksess og fiasko».
Dr. Russel er ingen hvem som helst på området. Han er
Messer
25.-29. okt. 1991 Int. Exhibition ice cream & Confectionery Milano, Italia 26 -30. okt 1991 Food & Diary Expo 91. Chicago, USA 2 --6 febr 1992 ISM Internationale Siisswaren-messe Køln, Tyskland 15.-20. febr. 1992 Europain Paris, Frankrike 22.-27. febr. 1992 Intergastra Int, Fachausstellung flir hotel, Catering Stuttgart, Tyskland 23.-25.ferb. 1992 The London International Confectionery
leder for forsknings- og salgsopplæringsavdelingen i Carlson Learning Company i Minneapolis. Dette konsernet har 74000 medarbeidere i 689 land, og samarbeider i Norge med MIKOS A/S i Trondheim.
Krav til standard
Philip Forrest skriver i boken «Sold on Service»:
«Den første i bransjen som når opp til ny standard vil tjene store penger på dette.»
Med dette mener han at skal konkurranseevnen økes og nye markedsandeler vinnes, må det etableres en ny standard for hva som er profesjonell kundebehandling og dyktighet i salg .
Krav til de ansatte i bedriften
Jo sterkere konkurransen er, jo mer kreves det av de ansatte. Den rimeligste og hurtigste
Exhibition London, England 23.-26 ferb. 1992 Interkondi-Ca & Eis lnt. Fachmesse Wiesbaden, Tyskland 13.-18 mars 1992 Internorga
Int Auss. flir Hotellerie, Gastronomie Hamburg, Tyskland 9.-17. mai 1992 IBA -92 Berlin, Tyskland
Foreløpig er følgende reiseplan lagt opp for fellesarrangement i
BKLF's regi:
-Avreise med Stena-Line fra Oslo til Kiel fredag 8. mai 1992, kl. 13.30.
- Overnatting på Grand Hote] Esplanade fra fra lørdag 9. til
måte for en bedrift å oppnå fremgang, er å dyktiggjøre salgsapparatet. Det finnes mange toppselgere og flinke kundebehandlere. Men det er også noen få som har et salg langt over dette nivået - nemlig eliteselgerne. Men da er de avhengig av å ha en eliteselgerorganisasjon rundt seg. Det er når kundene kommer med klager eller problemer at de virkelig gjør seg opp en mening om bedriften.
Profesjonell service gir resultater
Forskningsavdelingen i Carlson Learning Company stilte spørsmålet:
«Hva skal bedrifter som ønsker framgang og suksess satse på i 90-årene? »
Svaret etter lang tids forskning finner vi i et opplegg som kalles «Profesjonell service gir
onsdag 13. mai.
- Retur til Oslo onsdag 13. mai 1992 med fly.
Oslo
I september ble den vedtatte fusjonen mellom Orkla Borregaard a/s og Nora Industrier a/s gjort kjent. Hovedsatsingområdet til det fusjonerte konsernet vil være konsumentvarer, med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler. Nora a/s som er selskapets navn vil bli den største private leverandør av næringsmidler på det norske marked. Nora a/s vil ha fire operative
resultater». Dette er en grunnutdanning av alle i en bedrift som ønsker å nå opp til en ny standard for hva som er effektiv og lønnsom kundebehandling. Prosessen strekker seg over 5 leksjoner a 4,5 timer med en ukes mellomrom - som brukes til trening på praktiske oppgaver de selv utarbeider.
MikosA/5
Carlson Learning Company samarbeider i Norge med MIKOS NS som er enedistributør for konsernet i Norge, Sverige og Finland Et kurs i MIKOS' regi koster ikke mer enn ca. 2500 kroner pr. deltaker, og nærmere opplysninger med referanser får du ved å ta kontakt med MIKOS A/S, prinsensgt. 2, 7013 Trondheim. telefon 07-511010 - eller direkte til konsulent Helge Kiplesund - telefon 07-871849.
resultatområder:
Stabburet engros som består av Stabburets og lduns engrosdistribuerte virksomhet til dagligvarehandelen. Stabburet ferskvarer som inkluderer Smaks Salater a/s i Bergen ODENSE MARCIPANFABRIK Ns som er Nordens ledende marsipanprodusent. DATTERSELSKAPER som består av Idun Industri a/s, Sunda a/s, Dragbæk-gruppen, Bjølsen Valsemølle a/s, Moss Aktiemøller, Tou Mølle a/s og Elfas Helsekost a/s. Administrerende direktør er Bent Fuglesang.
Ferierapport: Praktisk n-tnyttelse av ferien
I år, som i fjor gikk vår ferietur langs Helgelandskysten. En perle på vår langstrake kyst. Vi hadde planlagt å være til stede i Sandnessjøen den 13. juli når Helgelandsbrua skulle åpnes, og gjøre Sandessjøen landfast.
Som de fleste kjenner til er det der Pia og Hans Christian Talseth driver sitt bakeri. De hadde påtatt seg å servere gratis bløtkake i forbindelse med åpningen. Min mann ble som fagmann «oppfordret» til å møte på jobb i bakeriet for å hjelpe til med den store kaken. 21 meter lang ble den til slutt. Her var hele brua laget i marsipan i tillegg til en lang vei hvor det sto en lang rekke med støpte sjokoladebiler.
Det var stor festivas ved åpningsserrnonien. Samferdselminister Kjell Opseth sto for den høytidelige åpningen av begge bruene, og omlag 4000 mennesker som overvar serrnonien feiret dagen med bløtkake og brus. I en ellers fin ferie ble dette litt av en opplevelse, og et praktisk eksempel på hvordan kolleger kan støtte og hjelpe
Med utgangspunkt i denne gla 'meldingen retter Statens ernæringsråd i tiden framover søkelyset på barn og unges kostvaner. Ernæringsrådet minner på denne måten om at matglede og trivsel er viktig, uansett alder. Matglede står sentralt i vår matkultur og er fullt forenlig med et fargerikt, velsmakende, variert, rimelig og helsevennlig kosthold.
hverandre i spesielle situasjoner. Driver man småbakeri rundt om i distriktene kan jeg underskrive på at kontakten med andre i samme situasjon er av uvurderlig betydning. I NOBAKO erfarer vi at kontaktene vi får gjennom denne organisasjonen ikke bare er av faglig betydning Ektefeller og barn
tas med i sammenhenger, og vennskap mellom familier oppstår. I det daglige har bakerfamilier visse problemer med sosial omgang i hjemmemiljøet, fordi driften av bakeriet er så utrolig krevende og spesiell. Dette kompenseres i høy grad gjennom NOBAKO.
Derfor har jeg en oppfordring
Bakermester Bjørn Olsen fra Evenskjær ble «beordret» på jobb i ferien. Noe han syntes var moro. Foto: Kari-Ann Drag/and Haugen.
til alle som ikke mer med;Møt opp på neste møte, eller eventuelle kurs.
Hilsen bakerkjerring i nord.
Barnas matvaner er vårt felles ansvar. Barnas matvaner dannes tidlig og kan påvirkes i en helsepositiv retning.
Barn og unges kosthold har vært ett av Ernæringsrådets satsingsområder gjennom lengre tid. Framover vil dette synlig-
Statsaut. revisor Ketill Arnholdt ble ansatt som revisor for Landsforeningens og Oslo Baker- og Konditorlaugs regnskaper i 1971. Gjennom 20 år har han kontrollert regnskapene og funnet alt å være i orden.
gjøres for folk flest i form av ukepresseannonser, TV-spot og nytt materiell om barn og matglede støttet av Statens inforrnasjonstjenste. Følg med! «Bak kulissene» arbeides det videre med kartlegging av skolemåltidet og ulike tiltak for å
BKLF og Oslo Baker- og Konditorlaug takker Ketill Amholdt for vel utført arbeid, og ønsker ham mange gode pensjonistår.
Svein Flesland
bedre mattilbudet i skolen. I mellomtiden, god appetitt med;
• grovt brød og andre kornvarer
• poteter, grønnsaker, frukt og bær
• fisk både som pålegg og til middag
• magrere kjøtt- og melkeprodukter
• myk margarin framfor hard margarin og smør Hilsen Ernæringsrådet
Fra hvete1nel til f erdiJ
Norsk næringsmiddelindustri er blitt mer og mer opptatt av kvalitetsstyring. K valitetsstyring innebærer at en setter kunden i fokus, slik at kundens behov er retningsgivende når kvalitetsskriteriene fastlegges. For at bakerbransjen skal oppnå riktig kvalitetet på sine produkter, må utstyr, bearbeiding av deigen og råstoff styres mot de fastlagte kvalitetskriteriene. Dette krever god kunnskap om hver enkelt av disse faktorene og samspillet mellom dem.
Gjennom forskningsprosjekter ved MATFORSK bygges det opp kunnskap om de faktorer som påvirker kvaliteten av bakervarer. Blant annet tar et prosjekt for seg selve bakeprosessen og hvordan variasjoner i prosessen påvirker bakerresultatet. Betydningen de ulike komponentene i melet har for produktets kvalitet, blir kartlagt gjennom flere prosjekter , og et prosjekt ser på effekten av ulike tilsetningsstoffer. Samlet kunnskap om alle disse faktorene vil danne grunnlaget for å styre produksjonen slik at en oppnår den kvalitet som ønskes på produktene.
Et forsøk som har studert effekten av eltetid, liggetid, melkvalitet og samspillet mellom disse, er nå avsluttet. I
første rekke er arbeidet konsentrert om loff laget av siktet hvetemel, vann, gjær, bakefett og salt. Det er disse ingrediensene som danner basisen i deigen. Senere er det aktuelt å trekke inn bl.a. effekten av tilsetningstoff og innblanding av sammalt hvete. Resultatene fra dette prosjektet vil bli presentert i neste nummer av BK. Her gir vi en oversikt over hva som skjer når deigen utvikler seg.
Gluten
Når hvetemel blandes med vann og eltes, kopler proteinene i melet seg til hverandre og danner et nettverk. Dette nettverket kalles gluten, og det har en unik evne til å inneslutte gass slik at produktet heves. Behandlingen av deigen, melkvaliteten og en rekke tilsetningsstoff påvirker kvaliteten på produktet ved å påvirke utviklingen av gluten. For å forstå effekten av dise faktorene, er det derfor viktig å vite
hvordan gluten er bygd opp og hva som skjer under deigutviklingen
Et bilde av hvordan en hvetedeig ser ut i detalj er vist i figur I De lange trådene som brer seg i ulike retninger, er proteinene i melet. De små kornene som ligger mellom proteintrådene, er stivelseskom. Stivelsen er ikke bundet fast til proteinnettverket. Det går an å fjerne de lettløselige komponentene slik at en får fram selve glutennettverket, se figur 2a. Gluten består av 80-85 % proteiner , 7-8 % fettkomponenter og noe stivelse og mineraler.
Glutenproteinene i hvete kan deles i to grupper; gluteniner og gliadiner (figur 2c og b). Gluteninene binder seg til hverandre i endene og danner lange elastiske tråder (figur 3a) Gluteninene er hvetens «hemmelighet» mht. heving av produktet. Ved at gluteninene binder seg til hverandre og er elastiske, danner de basisen i nettverket som inneslutter gassen i hvetedeigen. Gliadinene kveiler seg
sammen som små enkle nøster. Det dannes ikke bindinger mellom de enkelte gliadinene (figur 3b). Gliadinene bidrar derfor ikke til de elastiske egenskapene, men har en heller seigflytende karakter (se figur 2b) En modell for hvordan en tenker seg at gluteninene og gliadinene kopler seg til hverandre og danner gluten, er vist i figur 3c. Det er stor variasjon både i proteinenes sammensetning og det totale proteininnholdet mellom mel fra ulike hvetesorter og forskjellige blandinger av siktet hvetemel.
Heving av en deig
Under eltingen blir luft blandet inn i deigen. Innblanding av luft under eltingen er viktig både for å danne flere gass«celler» , og fordi den kjemiske deigutviklingen ( oksydasjon av proteinene) krever oksygen Luftrommene kan sees i deigen som mellomrom mellom proteintrådene og stivelseskomene
Figur 3 Modell av glutenfraksjoner a) gluten b) gliadiner c) gluteniner Hentet fra Graveland mfl (1984).
(figur I). I en gjærdeig blir luften raskt brukt opp av gjæren og erstattet med gass som gjæren produserer. Ettersom gassmengden øker, vil gassblærene øke i størrelse slik at deigen hever seg (figur 4).
Glutennettverket utgjør en hinne som omslutter gassen som utvikles av gjæren. Glutennettverket har såkalte viskoelastiske egenskaper, dvs. det kan delvis holdes sammen som en elastisk strikk, og delvis la seg
Figur 2 Isolert gluten og glutenfraksjoner , a) total gluten b) gluteniner c) gliadiner Hentetfra Dim/er, R.J. 1965 <.
~rodukt- hva skjer?
strekke ut som en seig masse. Hvis glutennettveket holder for mye igjen, kan det føre til at gassboblene ikke får utvidet seg fritt slik at volumet av produktet blir lite . Et slikt mel vil være tungt å bearbeide, og det kan kreve kraftig elting og bearbeiding av deigen for å gi et godt produkt. Hvis glutennettverket på den annen side er for lite elastisk, vil det ikke klare å inneslutte gassboblene slik at gassen i stedet slipper ut av deigen. Produktet vil da bli hardt og lite.
Figur 4 Mikroskopibilde av en deig etter heving Hentet fra Hoseney, R C 1986
Farinograf gir informasjon om deigens utvikling
Farinograf er et instrument som viser hvordan deigen utvikler seg under eltingen. Videre gir det informasjon om melets vannopptaksevne. Farinografen består av en elteenhet og en måleenhet der deigens konsistens leses av på en kurve (figur 5) Mel og vann tilsettes i et visst forhold til en oppnår en bestemt konsistens, dvs. en viss motstand i deigen. Det tilsettes vanligvis så mye vann at kurven når 500 B U. (Brabender units). Denne vannmengden tilsvarer melets vannopptaksevne .
Når melet blandes med vann, vil proteinene suge opp vannet, og det begynner å dannes bindinger mellom proteinene. Ettersom deigen eltes, vil proteinnettverket utvikles videre til det når en optimal konsistens med god evne til å holde på gass. Dette til svarer det høyeste punktet på kurven. Fortsatt elting vil føre til at proteinene «rives » fra hverandre og deigen blir løs. Kurven vil da synke igjen.
Bakeforsøk der eltetid, liggetid og meltype varier
Farinografkurven viser hva som skjer under eltingen i en farinograf Hvordan dette utviklingsforløpet er i de eltemaskinene som er vanlige i norske bakerier må kartlegges gjennom forsøk. Etter eltingen går deigen inn i en ny og viktig fase der det skjer store forandringer i deigens konsi stens Deigen er først «død », og så gjenvinner den raskt sin strevhet. Det er viktig at deigen ikke er for strev i det den går inn i deigdeleren og når brødene formes. Da kan det bl.a. være vanskelig å bearbeide deigen, og det kan bli problemer
Figur 5 Farinogram. Kurven viser motstanden i en deig av hvetemel og vann under elting Av kurven kan en bl a lese av A: deigutviklingstiden og B : deigstabiliteten
med blærer i krumma. I forsøket som nylig er avsluttet, har vi bl.a prøvd å danne et bilde av hva som skjer med deigen etter at den er ferdig eltet, og hvordan variasjon i eltetid og melkvalitet virker inn.
Ellen Mosleth, Alf Nielsen og Eldrid Lein Molteberg.
STORMS CHEM LABORATORIUM NS
POSTBOKS 44, 1313 VØYENENGA
TELEFON (02) 13 73 00
TELEFAX (02) 13 76 11
POSTGIRO 0807 5135298
ETABLERT-1897
BANKGIRO 6219 05 50058
Vi ekspanderer etter 94 år og har flyttet til nye tidsmessige lokaler.
I den forbindelse styrker vi vårt salgsnett og søker derfor etter agenter/grossister som kan selge våre produkter i følgende distrikt:
* Aust-VesVAgder
* Rogaland
Ytterligere informasjon ved Petter H. Marthinsen eller Arne Oddevald.
Skriftlig henvendelse til: Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 44, Ringeriksveien 187, 1313 Vøyenenga. Tlf. (02) 13 73 00. Fax. (02) 13 76 11
500 B.U. ->
Bakern på Gol: Høyt ligger de
Gjengedals Bakeri og konditori på Gol er et av de bakerier som er høyest plasert i Norges geografi. Og enda høyere vil Hans (29) og Ole (27). De er sønner av grunnleggeren Egil Gjengedal og de har i mange år hatt en felles «lidenskap». De har sertifikat både for motor og seilfly.
Våren 1957 kom Egil og Ragnhild Gjengedal til Gol. Allerede året etter leide han Sturla Bakeri og etterhvert ble det til et av de flotteste bakerier her i landet. I 1968 ble hele bakeriet bygget helt nytt og større utvidelser ble foretatt i 1985 og 90--91
Nyteknikk
Produksjonslokalene er imponerende. Nylig ble en ny tømmemask.in for traller pluss en kjølebane for å kjøle ned produktene innstallert. Anlegget som er levert av Dynatec a/s er blitt en trendsetter. Interesserte fra hele norden har kommet til Gol for å lære og se anlegget i bruk.
- Trallehåndtering er en slitsom jobb, sier Egil Gjengedal. - Vi var nødt til å gjøre noe Slik håndtering fører ofte til belastningsskader. I Sverige sa Arbeidsmiljøvernet stopp overfor bedriftene og arbeidsmiljøtilsynet har kommet med lignende uttalelser. Tømmemaskinen for traller tar seg av fribakt brød og formbrød og har en kapasitet på 3----4 tusen brød i timen Vi har i travle perioder vært oppe i 15-16 tusen brød om dagen.
Med kjølebanen sparer vi
arbeidstid. Pakkerne behøver ikke å komme før i sekstiden om morgenen. Det har skapt rasjonell og effektiv produksjon. Gol er som kjent et turistsenter både sommer og vinter.
Merker
«brødkrigen»
Gjennomgangstrafikken er stor og man kan nesten ikke kjøre gjennom Gol uten å legge merke til Gjerigedals Konditori. En imponerende fasade med både inne og uteservering gjør det til et populært stoppested.
Egil og Ragnhild får tid til en koseprat påp kontoret.
Produktene derfra går det gjetord om.
- Hadde vi ikke bygget ut som vi gjorde ville hele området fått leveranser fra tilkjørende brødbiler. Nå kan vi konkurrere og vi har selv 4--5 brødbiler som kjører opp og ned hele Hallingdalen og leverer varer. Brødkrigen er vel noe alle har merket etter hvert. Når det gjelder brødkrigen så er jeg litt skuffet over Landsforeningen som skulle trådd mer aktivt inn i mot kjedeavtalene når det gjelder dumping av priser.
Utsalget på Gol har en tiltalende fasade .
sønnene har funnet sin plass
- Er det nye fremtidsplaner på gang?
- Ikke på en stund, bortsett fra at vi bygger ny parkeringplass. Heldigvis er våre to sønner utdannet i faget. Hans (29) har fagbrev som baker og Ole (27) har fagbrev som konditor. Dessuten har begge flysertifikat, ler Egil . Sønnene har i flere år hatt «flydilla». De har begge flysertifikat for seilfly og klasse B som gjør at de kan fly passasjerer. På Klanten Flyplass på Golsfjellet kan man finne dem i aktivitet både tidlig og sent.
- Vi finner både nytte og hygge i vår hobby, kommer det fra Hans
- Da det nye anlegget fra Dynatec ble innstallert viste det seg at en av ingeniørene der hadde flysertifikat. Når vi trengte hjelp fløy han bare opp på timen og sto til tjeneste. Jeg må nok innrømme at det også ble mye flyprat innimellom Under vårt opphold ble også vi tilbudt en tur opp i det blå med seilfly. Selv om vi også er flyinteressert «slapp» vi unna siden det blåste for mye sidevind den dagen.
: høyt 11yver de
esse så er de i fullt arbeide i bakeriet. - Vi har tro på at vår bakeribedrift vil klare seg godt i fremtiden. Vi trives i hvert fall og her har vi frisk luft i dobbelt forstand og en hobby vi ikke vil være forruten, kommer det fra Hans.
For vår del vil vi legge til at hvis de mot formodning skulle finne på å skifte yrke så vil de helt sikkert med sine mange flytimer få jobb i SAS.
Topp moderne utstyr preger produksjonslokalene.
- Synd, kommer det fra Ole; - for da kunne vi tatt bilder av bakeriet fra lufta. Begge brødrene sprudler over av sine to hovedinteresser, - fly og bakeribedrift. Når de ikke farter land og strand rundt på flystevner og møter med folk med felles inter-
Ole og Hans har adskillige flytimer bak seg
Slik fungerer tralleanlegget Gjengedals Bakeri
Arne W. Wisth
Bakeridager i Valdres: Yrkesbakere og hje
Hjemmebakerne var oppfordret til å tevle om det beste grovbrødet. Også bakerne i Valdres stilte opp med «åpen dag» hvor publikum fikk se hvordan man jobber et moderne bakeri.
Folk strømmet til Valdres Folkemuseum for å få demonstrert og i interessante foredrag få beskrevet kunsten å bake brød fra gammelt av til i dag. Første dagen var det blandt annet 1100 skoleungdommer på museets område.
Professor Olaf Bøe fra Universitetet i Oslo og Rolf Thune fra Møllesentralen holdt folk i ånde med sine foredrag og nede i Fagernes sentrum kunne bakermester Svein Finstad fortelle hvorfor Valdresbrødet var så populært: - Havre og bygg har alltid vært dyrket her i Valdres. Jeg henvendte meg til museet etter at vi lanserte Valdresbrødet ifjor sommer. Jeg mente at kom og brødlaging fra gammelt av fram til i dag måtte ha almen interesse. Museet kontaktet Rolf Thune og dermed er brød-dagene kommet. Dager
man trygt kan markere ofte når en ser på interessen.
Oppslutningen om den beste brødoppskrift var imponerende. Det kom inn hundrevis av forslag og dommertrioen hadde en vanskelig oppgave. Vi visste at Margit Sandemoe er fantasifull i sin oppgave som forfatter At hun også har greie på brød fikk vi også demonstrert da hun sammen med de to andre fagdommerne fant fram til de beste oppskriftene.
Her var det «Løk-brød», Brød med gulrot, brød med linfrø og urter, brød kokt i blikkboks i fem timer osv. osv . Dommerne hadde en svært så vanskelig oppgave, men som Rolf Thune sa; - de er alle et tilskudd til den gamle brødkulturen og vi er glade for at alle disse oppskriftene ikke går i glemmeboken.
Bakermester Nils Erik Eggum hadde en stadig strøm av interessert i sine bakerilokaler de to dagene. Her var det
Svein Finstad vil nå få i gang en vitenskapelig test når det gjelder Valdresbrødet , som til nå er svært så populært på Fagernes
De tre dommerne hadde en vanskelig oppgave å kåre vinnerne i brødoppskrift-konkuransen Fra venstre : Magne Grøtan, Margit Sandemoe og Rolf Thune.
bakere samlet tusener
flettebrød og andre spesialiteter og hektisk aktivitet. Midt oppe i det hele fant vi en smilende Eggum; - Vi synes dette er moro. Selv om det hele kanskje for det meste er fokusert om hjemmebakst så ser vi på disse brøddagene som verdifulle og støtter gjeme opp.
Vi hadde hørt at Margit Sandemoe er såkalt synsk. Da vi forlot henne var hennes ord; - Vi sees. Var det en vanlig frase eller lå det noe mer bak. Kanskje møtes vi alle til neste år til brøddager i Valdres. For tiltaket var positivt og gledet mange.
Foto:
Fotogruppa Vassbonn Fritidsklubb.
Mange interesserte samlet seg da «finalebrødene» ble lagt fram.
Bakermester Magne Grøtan fra Valdresbakeriet kjørte rundt med folk i denne Forden fra 1919. Han har hatt den i sin eie i 25 år og bygget den opp bit for bit til det verdifulle og standmessige kjøretøyet det fremstår som i dag.
Nils Erik Eggum synes publikumsinteressen var positiv og synes det var verdifulle dager.
Arne W. Wisth
GJÆRKONTROLL
Spesialprodukt for kjøl og frys
llng Konditor: Nivået er blitt bedre
Dommere, publikum, presse og andre interesserte merket seg det; Det er blitt en nivåhevning blant de konkurrerende. Konkurransen var langt jevnere og det var helt til det siste uvisst om hvem som ville gå av med seieren.
Populært var det at til slutt fremsto 20-årige Elin Andersen fra Hjemmebakeriet på Jessheim som den endelige vinner.
- Det er gledelig at det er blitt en nivåhevning av denne art, kunne en smilende hoved-dommer Christian Halvorsen berette. - Dette beviser at disse konkurransene har sin berettigelse. Vi tror også at ungdommene i konditoryrket har fått nye idealer. De ser når våre enere som Lars Lian og Raae Olsen og andre vinner store konkurranser i inn og utland, da er de ekstra oppmerksom og vil gjeme vite mer om hvordan de er utført.
Vi kunne merke det på Knut Johansen fra Erichsen Konditori a/s i Trondheim. Han behandlet ny teknikk med den største selvfølge og frapperende kunstnerisk utfoldelse. Men så er jo hans læremestere nettopp slike som Lars Lian og Ole
Elin flankert av sin arbeidsgiver
og Gudmund Hernes.
Erichsen. Vi tror vi vil høre mer fra den karen som denne gang bare var micromillimetere fra å gå helt til topps.
Utdanningsminister Gudmund Hernes sto for overrekkelsen av medaljer. Han mente det helt sikkert da han under sin tale sa at han misunte de unge konkurrenter som kunne utøve en sådann kreativ virksomhet. Og det var med beundring han selv betraktet resultatene.
- Selv sitter jeg bare og flytter saksmapper fra venstre mot Forts. side 20
Grossistene lagerfører AUSTIALSICE
SULTANAS
De rene , lyse , og saftige ROSINENE som egner seg så godt i bakverk. Spør etter AUSTRALSKE neste gang De bestiller ROSINER
De seks deltagerne.
«Baker- og konditorbransjenmot år 2000»
Seminaret tar sikte på å gjennomføre den informasjonen som BKLF's landsmøte i 1990 påla styret å utføre.
Seminaret har som sin fremste oppgave å tilføre bakerog konditorbransjens utøvere en nøktern informasjon om de muligheter og utfordringer som baker- og konditorbransjen vil stå overfor i 90-årene Innføring av det indre marked fra 01.01.93 vil føre til forandring i konkurranseforholdene på en rekke områder.
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening tar selvsagt ikke noe standpunkt i spørsmålet for eller mot EØS/EF-forhandlinger. Vi søker primært å tilføre utøverne innenfor bransjene mest mulige konkrete forhold som vi vil stå overfor uansett tilknytningsform eller ikke.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening håper at bransjens utøvere, leverandører og andre spesielt inviterte vil møte frem for å bli informaert. For ordens skyld vil vi nevne at den enkelte deltaker gjør opp med hotellet for opphold og mat etter endt seminar.
Når det gjelder den faglige avgift på kr . 500 , - pr. person, må denne betales samtidig som påmelding til seminaret sendes. Vennlig st benytt den vedlagte bankgiroblankett.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening ønsker alle hjertelig velkommen.
Med vennlig hilsen
Otto Geheb (sign) formann
Program lørdag 16. november 1991
09.00-10.00
Registrering av deltagere 10.00- 10.15 Velkommen.
Bakerbransjens situasjon idag.
Bakeribransjen og EF -Forandring i struktur, trusler og muligheter for bransjen i Norge
10.15-1 I.IS
11.15-11.35
11.35-12 .3 0
12.30-13 15
13 . 15-14 . 15
14.15-15-15
15.15-16 00
16.00-16 .20 16.20-17 05
17.05-18 .00 20.00
Bransjens muligheter sett fra bakerisiden
Kaffepause
Handelens situasjon og utvikling i Norge
Bransjens fremtid sett fra leverandørsiden
Oppklarende spørsmål - kort diskusjon
Lunsj
Produktkrav
- Forskrifter - Internkontroll
Kvalitetsstyring
- Produktsikring
Kaffepause
Handlingspolitiske forhold relatert til bransjen
- Importvern
- Konsekvenser av utviklingen i EF/GATT
- Prisutjevning - Reguleringer
Konsentrasjoner - Monopoltendenser
- Horisontale avtaler - Minimumspriser
Middag.
Program søndag 17. november 1991
09 00-10 .00
10 00-10.30
10 .3 0-11 00
11.00-11.20
11 .20-12 00
12 .00- 12 .30
12.30-13 00 13.15
Tiltak for små og mellomstore bedrifter
- Regelverk - BC-nett
Et konkret eksempel på bruken av BC-nett fra Bakerbransjen
Norges Eksportråd
Hva kan vi gi dere av hjelp?
BKLF's arbeide i EF's bakerorganisasjon
- Hva samarbeidet gir oss
- Marked - Produkter - Sosiale forhold
- Fremtidig samarbeide
Kaffe
Råvareprisutjevning
- Systemet - Prakti ske konsekvenser
- Muligheter for bakerbransjen Bakerbransjen mot år 2000 slik jeg ser den - Økonomi - Bedriftsledelse Oppsummering av seminaret Lunsj
Karl Petter Nordby, BKLF's viseformann
Otto Geheb , BKLF's formann
Per Polden , Handelens Forskningsinstitutt
Sverre Leiro, Nora Foods A.S
Atle Ørbeck Sørheim, Statens Næringsmiddeltilsyn. Anton Skulberg, Matforsk.
Normann Han sen, RÅK - Kontoret for råvareprisutjevning
Hogne Steinbakk, Prisdirektoratet
EF-koordinator Atle Leikvoll
Ulf Chr. Ombustvedt , Norges
Eksportråd Otto Geheb, BKLF 's formann
Navn: Vi ønsker å ankomme
Navn: Firma:
Navn: Adresse:
Navn: Tlf.: Kontaktperson
Normann-Hansen, RÅK-Kontoret for råvareprisutjevning
Roger Amundsen , Roger Amundsen A/S Svein Flesland, BKLF
Forhudetmotleverandørregulering
Næringslivet kjenner
ikke i tilstrekkelig grad forbud- og påbudsbestemmelsene i prisloven. Prismyndighetene har som mål at de viktigste forbud og påbud i prislovgigningen skal være kjent og etterlevd i næringslivet.
Forbudet mot leverandørreguleringer og bruk av veiledende priser er blant de mest sentrale bestemmelser i prislovgivningen. I det følgende vil vi redegjøre nærmere for disse.
Prislovgivningens bestemmelser om leverandørreguleringer
Alle former for bindende regulering av videreforhandleres priser er forbudt.
Den enkelte leverandør kan oppgi veiledende videreforhandlerpriser under forutsetning av at leverandøren tydelig betegner prisene som veiledende.
Veiledende pris fra en leverandør er på ingen måte bindende, men må oppfattes som et forslag. Veiledende pris fra leverandør er ment å skulle spare videreforhandleren for tidkrevende kalkulasjonsarbeid, men kan også være et ledd i leverandørens egen markedsfø-
ring. En videreforhandler står uansett fritt til å velge den pris hun/han ønsker å ta for en vare.
Det er forbudt for sammenslutninger eller grupper av leverandører å fastsette priser og avanser for videreforhandlere. Dette gjelder både bindende og veiledende priser og avanser.
Alle bindende eller veiledende retningslinjer for beregning av priser og avanser er forbudt. Det er ikke tillatt å veilede om hvilken avanse videreforhandlere bør beregne. Heller ikke er det tillatt å oppgi rabatter en videreforhandler skal eller bør gi. Enhver form for bindende regulering er forbudt.
Dette er fastsatt i leverandørreguleringsforskriftene av 18. oktober 1957 med hjemmel i prisloven § 24.
Med leverandør menes enhver næringsdrivende som selger varer til videreforhandler. En leverandør kan i denne sammenheng være en norsk eller utenlandsk produsent, importør eller grossist.
Forbudet mot påvirkning
Det er videre forbudt for leverandører å påvirke videreforhandlere til å ta høyere priser eller avanser enn forhandleren selv finner grunn til. Forbudet gjelder også, påvirkning i forbindelse med rabatter.
Grupper av videreforhandlere har heller ikke adgang til å påvirke leverandører til å foreta leverandørreguleringer. Det er f eks ikke tillatt å påvirke leve-
randørene til å sette høyere veiledende videreforhandlerpriser enn de selv finner grunn til.
Påvirkning av videreforhandlernes prissetting gjennom forretningsnektelse, tvangsmidler, trussler er selvsagt ikke tillatt. Det er heller ikke lovlig å komme med henstilling for å påvirke til dette.
Mer om veiledende priser
Det er klare regler for angivelse av veiledende priser. Veiledende priser skal tydelig betegnes veiledende i alle sammenhenger der leverandøren oppgir slike priser. Bare betegnelsen «veiledende pris» eller «veil. pris» kan benyttes. Betegnelser som «ca. pris», «vanlig pris», «anbefalt pris» o.l. er ikke tillatt og skal ikke forekomme i trykksaker.
Betegnelsen veiledende må brukes ved prisangivelser bl.a. i kataloger , prislister og annonser, på plakater, oppslag og prislapper.
Hovedregelen er at betegnelsen veiledende pris skal stå skrevet ved hver enkelt prisangivelse. I prislister skal betegnelsen veiledende klart og tydelig angis over hver tallkolonne. I kataloger/annonser m.v. skal det klart framkomme, også for mindre observante lesere, at prisene er veiledende.
Som nevnt skal betegnelsen som hovedregel stå i tilknytning til hver enkelt pris. Dersom det står tydelig med stor skrift at prisene er veiledende, eller det
er stjernehenvisning og tydelig skrevet fotnote, er det tilstrekkelig at det er angitt en gang pr. annonse eller katalogside. Det er ikke tilstrekkelig at veiledende pris bare står på en side i katalogen.
Veiledningsvirksomhet kan forbys dersom forskriftsbestemmelsene ikke overholdes, fører til høyere priser, avanser eller uheldige konkurranseforhold. Bestemmelsene om veiledende pris er også gitt i Forskrifter om leverandørreguleringer av 18. oktober 1957 som er fastsatt med hjemmel i prisloven § 24. Prisdirektoratet har utarbeidet brosjyrer om forbud mot leverandørreguleringer og om veiledende priser.
Dispensasjonsadgang
Prisdirektoratet kan gi dispensasjon fra forskriftene om leverandørreguleringer. Dispensasjonene kan gis når særlige hensyn tilsier det og det anses forenlig med allmenne intersser. Prisdirektoratet kan sette betingelser for dispensasjoner, og kan også trekke dem tilbake Dispensasjonene gis for en begrenset periode Det er gitt relativt få dispensasjoner fra forskriftene. Samarbeidet innen kjeder og grupper kan komme i konflikt med leverandørreguleringsforkriftene, bl.a. gjelder dette franchisekjeder hvor sentralleddet er leverandør. Av kontorsjef Ellen Aas
'~'i H~gg hygge!igta~~r skal fefres rYi\'ed k~ke. En nkt1g g9(f'~sekaf(e · -myk, sergog saftig, gjør alltld •~Of lykke. Den lykket- kjØper har blitt dir(kunde for livet. Pafs kransekåkemasse er ferdig tit bruk og gir alltid et godt !!!Tuttresultat. p
·ske og se seltak9«?k.er og gir til hvordan du k.l:Vl øke salget w-1·l«aoser.SJekk drt ....._. på pynt oC
KRANSEl<AKEMASSE Inneholder bare mandler. UN KRANSEKAKEMASSE Inneholdet 50% ldete 50% uskåldete mandler• •
Der det skjer noeder er bakerne
I hele august var det lagt opp til mange aktiviteter i Haugesund. Det skjedde noe omtrent hver eneste dag den måneden, som jazz, Havnedager, sildebord, filmfestival osv. osv. I år gjorde også Haugesund og omegns Baker og Konditormesterlaug seg gjeldene i de forskjellige arrangementene.
Det startet med «s ilda-jazz » fra 14---17 augu st. Der var lauget på havnen og spanderte 2500 kake stykker , som folket spiste mens de hørte på gladjazztoner. Det ble spilt både fra veteranbåter og langs kaikanten og det var tydelig at folk satte pri s på kakene
Søndag 18. august begynte så den kjente filmfe stivalen Den ble avs luttet med verdens leng ste s ildebord hvor også bakerne var repre sentert. De skar opp 7500 skiver med rugbrød som de delte ut sammen
med silda Her stilte mange bakere fra de for skjellige firmaene opp og både de og pub likum synte s det var gøy, selv om det for bakernes del innimellom føltes hekti sk.
Bakerlauget er i stor takknemlighetsgjeld til firmaet Idun som var ytter st velvillig og stilte opp med en gang de ble forespurt De laget kakene og brødene sammen med de lokale
Det gikk med ads killige kakes ty kk e r under ha vnedagene
bakerne. Under serveringen ved sildebordet fikk deres rugbrød mye skryt Uten Iduns bistand hadde dette ikke fungert så godt som det gjorde.
Lauget har allerede diskutert om en ikke alltid skal stille opp ved store opplegg på Vestlandet. I hvert fall stiller en vel igjen neste år når det er «Sildajazz » og havnedager i Haugesund
Ref. Geir Hauge
Bakermester Geir Hauges berømte «Victoria Terrasse » vekker alltid oppsikt Her er den på «jobb » under havnedagene
MAG/INE PRODUC!S A5, POSTBOKS 7589, (i()22 ÅILSUND, TIY.:07143412 FAX:07144719.
Ung konditor Fortsettelse fra side
høyre på kontoret, og det øker ikke akkurat kreativiteten, uttalte han med et smil.
Han fikk selv velge et bakverk fra konkurransen og valgte da bryllupskake-oppsatsen som var laget av vinneren.
Tone Michel Øiestad vant fjorårets «Ung konditor». Idun har fra i år satt opp en gedigen vandrepokal som fra nå av i et år framover vil befinnes seg i lokalene til Hjemmebakeriet på Jessheim .
Siden Tone Øiestad vant i fjor er også hennes navn registrert på denne pokalen. En gledelig opplysning til kom også fra Idun De skal i tiden fremover arrangere kurs rundt i distriktene. Hver deltager skal betale 500 kroner for kurset. Et beløp som skal gå uavkortet til «Ung Konditor» . Dette kan bli et betydelig tilskudd til en konkurranse som helt sikkert er kommet for å bli.
Resultatlisten ble slik: 1 Elin Andersen fra Hjemmebakeriet, Jessheim.
2. Solveig Kristiansen fra Råde Bakeri & Konditori a/s
3 . Knut Johansen fra Erichsens Konditori a/s i Trondheim.
De andre deltagerne som delte fjerdeplassen var Siw Renate Lode fra Arne Johannessen a/s, Sandnes, Kjærsti Bjerkerøy Hitland fra Orion Bakeri & Konditori i Bergen og Inger Angela Bua fra Konditori Markedet i Haugesund.
De to første skal delta i verdensmesterskapet for «Ung Konditor» i Lisboa, Portugal høsten 1992, og når vi spør Elin
15
Andersen om hun også der vil gå til topps svarer hun; - Det skulle ikke være meg i mot, men som her så hadde jeg ikke regnet med å gå helt til topps Men dette var kjempemoro så dette gir vel inspirasjon til å yte litt ekstra senere.
Vi gratulerer og håper at disse ungdommene fortsetter i samme spor fram mot en ennå større nivåhøyning. Som statsråd Hernes blant annet nevnte; - Da jeg var i USA noen år
opplevde vi at amerikanerne kalte wienerbrødene for «Danish». Vi håper at med slike konkurranser så vil også norsk konditorkunst en gang i fremtiden vekke oppsikt og omtales med ærefrykt i utlandet. «Ung Konditor» viser vei.
Dommerne hadde en vanskelig oppgave
Den unge mester i arbeid
Du kan spare inn store deler av medlemskontingenten ved å benytte deg av NHOs forsikringsordninger
Gunstige fors• savtaler
Håndverksbransjene i
NHO har svært gunstige forsikringsavtaler med Forenede Forsikring. Vi ønsker at flest mulig av BKLs medlemmer skal være kjent med disse avtalene da de innebærer klare medlemsfordeler både på premiesiden og behovssiden.
Vi spør Klaus Gundersen, konsulent i Forenedes Forbund/ foreningsavdeling om hva som er spesielt med våre forsikringer og hvilke fordeler som er knyttet til ordningene.
- La meg innledningsvis si at BKL som organisasjon har de samme fordeler som andre organisasjoner Forenende har samarbeidsavtaler med. Til orientering kan nevnes at slike avtaler i dag omfatter ca. 500.000 personer i organisasjoner som AF, YS, Handelens Hovedorganisasjon - HSH, Norges Bondelag, håndverksbransjene i NHO m. fl.
Avtalen går i første rekke ut på særdeles gunstige forsikringstilbud til medlemmene.
Etter min mening bør enhver som forsikrer seg stille seg disse avgjørende spørsmål:
1. Har jeg riktige forsikringer?
2. Hva betaler jeg?
Klaus Gundersen Forenede Forsikring.
3. Hva får jeg igjen?
Med andre ord - hva tjener jeg på dette?
Hvordan kan våre medlemmer vite at de har riktige forsikringer, og hvor mye sparer de på NHOs ordninger?
For å ta det første spørsmålet først. Forenede har utarbeidet en trygghetstest som analyserer medlemmets økonomiske situasjon.
• Den tar for seg dine inntekter og utgifter
• Dine lån.
• Hva du har av egne verdier.
• Hvilke planer og økonomiske krav du har til fremtiden.
Alt tallmateriale analyseres Du får en likviditetsanalyse, og et økonomisk bilde av nåsitua-
sjonen. Det er nettopp denne testen som viser ditt reelle forsikringsbehov - om du har de riktige forsikringene.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mye medlemmene sparer ved å benytte seg av NHOordningene, er dette avhengig av hvilke forsikringstyper de har behov for. Det er i kjølevannet av trygghetstesten våre forsikringsforslag blir gjort gjeldende. Dette er interessant, for nå er det pris og sum som er avgjørende. Alle BKL-medlemmer har gjennom Forenede Forsikring mulighet til å tegne kollektive forsikringer (NHO--for1 sikringene). Hvor mye du sparer i kroner og øre på disse er altså avhengig av hvilke forsikringstyper du velger og hvor gammel du er. Du kan spare fra 10% - 50% sammenlignet med tilsvarende individuelle forsikringer.
Hvorfor er medlemsforsikringene så rimelige?
- Disse avtalene gir stordriftsfordeler.
Men først en avklaring:
Av en eller annen grunn tror enkelte at kollektive forsikringer er dårligere enn individuelle forsikringer. Det er naturligvis ikke riktig. Eksempelvis er gruppelivsforsikring en fullgod dødsrisikoforsikring, og dekker nøyaktig det samme som en individuell livsforsikring Det eneste som skiller er prisen. Så tilbake til stordriftsfordelene.
Forenklet markedsføring, enklere administrasjon og etablerte konsesjoner gir i sum lave omkostninger. For medlemmene betyr det lav premiehøy forsikringssum.
Gunstige forsikringstilbudkan du si noe mer konkret om de enkelte produktene?
Medlemstilbudet omfatter følgnde 5 forskjellige forsikringsprodukter:
* Gruppelivsforsikring: utbetales ved dødsfall
* Uførekapital: utbetales ved varig erversuførhet
* SKALA-forsikring: en langsiktig spareordning med høy rente som sørger for oppsparing av kapital til førtidspensjon eller generasjonskifte. Gir også erstatning ved dødsfall.
* Pensjonskonto: gir et supplement til Folketrygdens ytelser.
* Ulykkes-/reiseforsikring: hele familien er ulykkes- og reiseforsikret.
Hva bør medlemmene våre gjøre for å innhente ytterligere informasjoner?
Alle medlemmer som ønsker å vite mer om ordningene bes kontakte nærmmeste Forendekontor, eller ringe tlf. 0286 00 50, avdeling Forbund/ forening.
JULEN '91 - VI HAR ALT I
Glatte plater
Renneplater
Formsett F (for tralle- og dekkovn)
RUNIX
Perforerte plater
Fasongplater
Formsett B (for tunnelovn)
Kakene er lekre - men de kan ikke spises
Malerier
Det er sagt om kunstneren Per-Olof Olsson fra Helsingborg i Sverige at han er kunstneren som serverer kaker uten kalorier. Fristende og fantasifulle bakverk fra gammelt genuint konditormiljø er hans spesialitet. Problemet er at de fristende produktene ikke kan spises, - men de kan til fulle nytes som kunst på veggen.
- Selv om jeg ikke selv lager kaker i dag som kan selges og fortæres kan jeg nok kalle meg 4. generasjon innen en gammel baker/konditor familie. I forrige århundre drev min farfars mor konditori i Landskrona. Min farfar og farmor drev bakeriet i over 40 år og min mor og far hadde også konditori, kan PerOlof fortelle.
- Og tradisjonene stoppet med deg. Ville du ikke inn i yrket?
- Man kan si at jeg ble født inn i yrket. Som baby sov jeg på bakeribordet og i oppveksten hjalp jeg til. Jeg tror at jeg ennå kan lage skjokoladefigurer, ler Per-Olof.
- Men Olsons Konditori ble nedlagt og også «Special Konditoriet» som mine foreldre drev ble solgt. Dermed slo Per-
fra Baker-lionditor--111iljøet
Olof inn på sin kunstnerkarriere for omlag 15 år siden. En karriere som bare har pekt oppover. Hans stil er naivismen og hans bilder er noe man straks fenges av. Hans utstillinger vekker like stor interesse i USA og de fleste hovedsteder i Europa som her hjemme. Under Norbag-messen i Herning i år kunne man observere han med egen stand inne på messeområdet. Resultatet ble at
flere norske bakere og leverandører falt for hans kunst. Baker Hansen i Oslo har blandt annet gitt han spesialoppdrag som skal smykke deres lokaler i fremtiden. I Hemmets Journals Kunstkalender fra 1990 finner vi at fem av hans kunstverk som presenteres der er hentet fra baker/konditori miljøet. De fleste andre viser innslag fra sang og musikk miljøer.
- Det kommer av at sang og musikk også er en viktig kilde for meg, sier Per-Olof. Selv synger jeg tenor i Helsingborgs Konserthuskor. I 1985 fikk han Helsingborgs kulturstipendium.
- Men det var vel mest for malerkunsten. Sang og musikken er vel mest som hobby å regne i dag. Jeg har mer enn nok å gjøre En gang i året stiller jeg ut i Stockholm og da selger jeg 40--50 oljemalerier hver gang.
Om man liker eller ikke liker naivismen i hans bilder faller de fleste for hans kunst
Det er blitt kunst på heltid, og det er jeg selvsagt glad for, uttaler Per-Olof - Tid til familien har jeg heldigvis også. Min fru Katharina, min datter på 6 og min sønn på 3 og et halv år kan ikke klage over at jeg ikke er hjemme siden jeg har innredet mitt atelier her i huset hvor vi bor i utkanten av Helsingborg. Men jeg skulle også gjerne sett litt mer av Norge. Der er det sikkert også en masse inspirasjon å hente. Vi spiller ballen videre, - ville det ikke være en ide å invitere han til neste års landsmøte i Molde. Han vil nok være en attraksjon som alle baker/konditorer vil falle for. Men husk å være tidlig ute. Ordreboken hans er tettskrevet Per-Olof Olsson er i dag en for lang tid fremover kjent internasjonal artist som setter bakerikonditoryrket langt Arne W. Wisth fram i sin produksjon.
LEVERANDØRFORENINGENS
HVEM - HVA - HVOR
ILTRIBER t
Tralleovner, hertovner
Oppslagsmaskiner
Kjevlemaskiner
Wienerbrødlinjer
Olje- I innfettingsmaskiner
Helautomatiske bollemaskiner
Siloanlegg
Nedre Rommen 5, 0988 Oslo 9
Tlf (02) 21 50 91, Fax (02) 21 42 90
"' UN/BAK AIS
- silo / sur- og gjæranlegg
- elte/ piskemaskiner
- oppslags- og bollemaskiner
- tralleovner
- kjevlemaskiner og wienerbrødanlegg
- vaskemaskiner
- platepussere
- brødskjæremaskiner
Solheimsvn. 91, 1473 SKÅRER
Tlf (02) 97 36 10, Fax (02) 97 36 12
MACHINE PRODUCTS AS
- Totalleverandør av norskproduserte bakeri- og kafeinnredninger
- Disker med og uten kjøling
- Brødreoler, møbler
- Kjøl, frys, bake off
- Egenproduserte brødpakkemaskiner og glaseringsbeholdere
Postboks 7589 Moa, 6022 Ålesund
Tlf. 071 - 43 412 Fax. 071 - 44 719
I- Eltemaskiner/eltesystemer/piskemaskiner
- Tralleovner/tunnelovner/spesialovner
- Deigdelere/rundvirkere/utlangere
- Lompe-/lefselinjer/spesialanlegg
- Ekspedisjonsanlegg/interntransport
- Robot for fylling/tømming av traller
- Kjølebaner/raske-/frysespiraler
- Traller/plater/former
1820 SPYDEBERG
tlf.:
BAKER/BRANSJENS MASKINLEVERANDØR· FORENING
SEKRETARIAT: STORGT. 51 0182OSLO
TLF. (02) 20 50 40 FAX (02) 36 23 69
funl~1r-koba:
Spesialfirma i innredning og salgsfremmende hjelpemidler
- Tyske og danske innredninger
- Stort utvalg i møbler
- Dekorasjoner og kurver
- Skilter og andre hjelpemidler
- Planlegging og utforming av totalkonsept
Enebakkveien 110, 0677 Oslo 6 Tlf. (02) 68 72 50 • Fax (02) 67 00 36
SØREN ISVALDS EFTF A/S
- Piskemaskiner, kjevlemaskiner
- Kransekakesprøyter for trykkluft kompressorer
- Håndverktøy og rekvisita
- Dekorartikler, emballasje
- Marsipanprodukter, kransekakemasse
- Råvarer
Gladengveien 14 - 0661 Oslo 6 Tlf. (02) 67 42 81 Fax. (02) 67 72 83
jl:j J. LOFTHEIM '¼
- Bollemaskiner alle størrelser
- Eltemaskiner og piskemaskiner
- Tralleovner og bake-off ovner
- Kjevlemaskiner, wienerbrødlinjer
- Deigdelere, oppslagsmaskiner
- Frys, kjøl, rask/ skjæremaskiner
- Siloanlegg, surdeigstanker
- Reservedeler & 24 t. servicevakt
Frysjavn. 23, N-0883 Oslo 8
Tlf. (02) 23 78 80, Fax. (02) 39 43 81
Alt i former - formsett
Bakeplater perforerte - glatte, med og uten gummisilicon
Ovnstraller - transport-traller
Platetraller - containertraller
Kurvtraller - rustfrie bord - benker
Hylleinnredning - oppveiesystemer
Vekter - arbeidsredskaper
Boks 22, Klemetsrud, 1212 Oslo 12
Tlf (02) 61 28 10, Fax. (02) 75 08 00
Komplette brødanlegg, piskemaskiner, brødskjærere, frys/rask, ovner oppvaskmaskiner, platepussere, homviklere, smultringmaskiner, plater, former, traller, rekvisita, siloanlegg og selvfølgelig et stort delelager og dyktige servicemedarbeidere
Prof. Birkelandsv. 24 C 1081 Oslo 10 Tlf. (02) 30 77 18 Fax. (02) 30 09 06
Bakeriinnredninger
Bake off avdelinger
Konditorinredninger
Bord - Stoler
Bakermannen
Uthengskringla
Kurver m.m
Løkkeåsveien 22 A, Skallestad 3135 Torød Tlf. 033 - 87 420 Fax. 033 - 87 421
- Tunnel-, tralle- og bake-off ovner
- Brødoppslagsmaskiner
- Eltemaskiner, piskemaskiner
- Kjevlemaskiner, bollemaskiner
- Oppvaskmaskiner, platepussere
- Avsettere for tunnel- og tralleovner
- Formanlegg, kurvanlegg
- Wienerbrød-, pizza- og kakelinjer
Storgt. 51 , 0182 Oslo 1
Tlf. (02) 20 50 40, Fax (02) 36 23 69
BESTILLINGSFRIST 12/91
7. NOVEMBER
ARTOFEX, to-armet eltemaskin, nyoverhalt - 180 kg og HOBART, mixer, 20 liter, selges rimelig.
Tlf. 02-41 20 57 - 9.00 til 15.00.
0
Arets julegave~
Under representanskaps-møtet på Røros, kom det fram at BKs redaksjons-sekretær Arne W Wisth har skrevet bok fra området. Boken heter « UFO-mysteriet i Hessdalen » Mange ville ha den, og en del av de som var på Røros var så heldig å få kjøpt noen signerte eksemplarer av den. Forlaget Bladkompaniet
har ennå et begrenset opplag på lager, så hvis noen er interessert kan du ringe Brødfakta (02) 50 40 80 Vil du ha boken signert av forfatteren så oppgi navn på den som skal ha boken Det er spennende lesning, og prisen er kun kr. 80,-. Vanlig ut sa lg s pris er kr. 168 ,-.
~-t\JLE,yS
Kakebunner 18-20-22-24-27-30 cm
Kakebunnerkapsel57x25cm
Bløtkakestammer 18 og 24 cm
Napoleonskaker.
Smultringer uten konserveringsmiddel
Stulens Kaker A / 5
Luksefjellvn 217 N- 3721 Skien
Tlf: (03 ) 59 05 11
Fax: (03) 59 06 50
Deres kontakt: Bjarne Gulløy
Leverandør av maskiner,ovner,og utstyr til bakerier.
LUNDIHOINI IAICEIIAGENTUI AIS
FORMFETT MED FINE EGENSKAPER
TRENNAKTIV B 100
for alle BRØDFORMER
Dette er et rimelig smøremiddel fremstilt vesentlig for toastbrød og grovbrød.
Leveres i 20 liters kanner og 200 liters fat.
SG-OLS
Kvaefri skille- og glideolje for deigdelere og brødskjæremaskiner
Leveres i 10 liters kanner og 200 liters fat.
• Oljene er produsert og fremstilt av rene plante produkter.
• Fullstendig lukt- og smaksnøytral.
• Kan anvendes med den største trygghet.
Trondheim
Brødkrigen i Trondheim fører til mange finurligheter. Bankene føler seg truet og har kalt inn en rekke bakere i Trøndelag og bedt dem sette opp brødprisene på et lønnsomt nivå. Distriktsjef Eva Skaar i Statens Pristilsyn viser til konkurransereguleringsforskriftene som klart sier at den slags er forbudt. Hun sier videre at hun håper at bakerne selv slår tilbake mot bankene som hun mener heller selv må betrakte sin egen virksomhet. Be dem heller se på lånene som bakerne har og sette renta ned der, slik at de greier seg og forbrukerne slipper å betale regninga, er hennes anbefaling.
Nordreisa
Næringsleder Knut Berg innstiller på at kommunen gir et tilskudd på 10.000 kroner samt et lån på 40.000 kroner til Bjørnar Nordbyes bakeri Sørkjosen. Bakeriet er 17 år og man ønsker å skifte ut bakerimaskinene.
Orkdal
Brødhuset i Orkdal satset tidligere i år på salg av brød til Sverige Men det ser ut som svenskene vil ha søtt brød istedet for kneippbrød til rundt tyve kroner, for salget har tydeligvis ikke slått til. Man skylder på at avgiftene ved grensen er for høye Får man bort tollavgiftene vil en slik eksport i fremtiden bli attraktiv mener man på svensk hold
Asker
CMH Storhusholdning har pr. I. sept em ber 1991 overtatt J ørgen Kongsøres portefølje angående salg og markedsføring av Kongsgruppens produkter. Av varer kan vi nevne de orginale franske bakervarer som er kjent i markedet som KONGSBAKERN . Halvstekte baguetter fra Neuhauser-Metz i Frankrike. Alize-is dessertkjeks fra Bretagne, Candy sticks for din Irish Coffee . Pinnen med candy sukker som gjør drikken spennende. Vi kan også nevne at de leverer Beghin Say-uraffinerte sukkerbiter, brune og hvite som er en selvfølgelighet på alle bord.
Oslo
NS Pals har lansert en lettmargarin i en pakningsstørrelse på 10 gram . Den egner seg i kantiner , konditorier og andre storhusholdninger.
Sandvika
En ny kompakt dampkjele leveres nå av firmaet Turoteknikk a/s i Sandvika. Firmaet har merket en øket etterspørsel etter elektrodekjeler for damp. Den er enkel og driftssikker, trenger ikke eget fyrhus og er svært lønnsom. Det påståes at man sparer min 30% av energikostnader ved valg av elektrokjele.
Oslo
Det sies at en Halwai-butikk er hverken konditori , bakeri eller godtebutikk, men noe midt i mellom eller alt i ett Halwai Jages av linsemel, eller innkokt melk, eller cottage cheese, hasselnøtter, mandler, pistasjer, frukt og sukker i store mengder. I nesten alt dette finnes hel del grønn kardemomme. I dag finnes to halwai-sjapper i Oslo I den ene er det ni heltidsansatte og man har separate produksjonslokaler. Halwai er noe de fleste pakistanere vil ha til brylluper , fødsler og bursdager så etterspørselen er etter hvert blitt stor. Nordmenn og andre har også fått øynene opp for disse produktene. Kan dette være noe for ditt konditori?
Bodø
Vi har tidligere omtalt Kristin Aakvik som i sommer avla svenneprøven som konditor hos hederskronte baker- og konditormester Gunnar Iversen i Bodø. Det vi glemte å fortelle var at samme dame til stadighet er å se i dristige sprang i fallskjerm over Bodø-halvøya. Så flink er hun i den sporten at hun er uttatt til å hoppe fallskjerm ved et stevne i Sovjet.
Egersund
Bjerkrem Lefsebakeri har fått et tilskudd på 200.000 kroner fra DU til insvestering i maskiner og utstyr. 7 kvinner får dermed jobb i lefsebakeriet som startet produksjonen i midten av denne måneden
IArnes
For 70 år siden kom Peder Aanerud fra Sør-Odal og startet bakeri på Årnes. I dag er det tredje og fjerde generasjon av familien som driver bakeriet og Egil Aanerud har vært baker ved bedriften i 25 år. Det er stort sett kaker man konsentrerer seg om i dag En av deres kaker ble jo spesielt berømt i Vam og Vennerødfilmen « Bryllupsfesten »
Skien
Det er nærmest en utrolig gjenreisning som skjer med Stulens Kaker a/s i disse dager. I høst ansetter man ti nye personer og dermed er arbeidstokken oppe i 30--40 personer. I inneværende år venter man at omsetningen vil komme opp mot 30 millioner kroner.
Oslo
Forskningsleder , Dr. philos. Wenche Frølich holdt i september et innlegg under et seminar som USA rice counsil arrangerte i den amerikanske ambassaden i Oslo. Hun kom inn på at det var et mål å øke forbruket av cerealer og at vi i dag spiser mest hvete her i landet. Hun mente at det bør absolutt finnes plass for å øke riskonsumet i tillegg til et øket brødforbruk. Ris inneholder minimale mengder fett , har høyt innhold av stivelse og den upolerte risen har også et høyt innhold av kostfiber.
Tromsø
Bakermester Leif Wilhelmsen , fylte 75 år den 9 september. Han begynte hos bakermester Ch. Christiansen som lærling, og der var han i 22 år. I 1950 startet han sin egen bedrift. Han har hele sitt liv hatt en stor interesse for fotball og hans sosiale interesse førte han til Odd Fellow losjen , hvor han har gjort en betydelig innsats. Vi bringer vår forsinkete gratulasjon.
Notodden
Bakerne Gunnar Landvik og Totto Pedersen har kjøpt Hvervenbygget av Notodden Industriselskap for 820 000 kroner. Dermed blir det et storbakeri i bygget. De to tradisjonsrike bakeriene vil fortsatt bake etter egne oppskrifter. Nå kan man sikre arbeidsplasser og møte konkurransen utenfra bedre med dette samarbeidet. Nå er man i full gang med oppussing av de 700 kvadratmeterene som bygget omfatter.
Mehamn
Baker Otto Jenssen i Mehamn kan med rette hevde at han driver verdens nordligste bakeri, i alle fall verdens nordligste på fastlands-Norge. De nåværende lokalene ble bygget for 10-12 1 år siden og han har investert ii ny bakerovn og skikkelig kjølerom .
Ålesund
For bare et par år siden kostet bare ovnen i et Bake-off oppsett over femtitusen kroner. Nå kan man få det hele med rask og ekstrautstyr for femtentusen. Duft av ferske bakervarer lokker kunder og disse ovnene vil nok gjøre seg mer og mer gjeldende i vårt nærmiljø. Mange bakere har gjort lurt i å innstallere dem der hvor de har bakeri - ' utsalg i dagligvare-forretninger. ' Og mer og mer vil disse gjøre seg gjeldende på bensinstasjoner landet rundt. Her ligger en nisje også for den lokale baker. Han kan da vel lage like gode halvfabrikata som de store leverandører. På dette området tror vi det er mangel på opplysning og kommunikasjon som gjør at bakere flest ikke kaster seg over dette markedet som bare vil bli større og større i fremtiden.
Oslo
Stadig øker omsetningen når det gjelder dypfryste brødprodukter. I 1990 var omsetningen på
over I 15 millioner kroner. Størst i markedet er Hatting , med Dana, Martens , Bjørkens og Frionor på de neste plassene.
Nye svenner Moelv
Monika Lie (21) avla i august svenneprøven i konditorfaget.
~delta eRøosKJÆREMASKINER
To år uten en eneste fraværsdag har hun jobbet hos Baker Kristiansen i Moelv. Formannen i prøvenemnda for konditorfaget, Halvor Nordskogen trakk fram i sin omtale av henne at hun i tillegg til en vel utført fagprøve også hadde vist utpreget renslighet og god orden under prøven.
Når dette leses har hun startet i ny jobb i et større bakeri på Fåvang.
Åndalsnes
Morten Vangstrøen (24) avla svenneprøven i bakerfaget i september. Det er andre gang en baker ved Måndalen Bakeri går opp til svenneprøven. Tidligere har en konditorsvenn avlagt svenneprøve ved det forholdsvis nystartede bakeriet i bygda.
Oppland
Rune Leknes (19) tor i september sitt svennebrev i bakerifaget. Han har tatt sin læretid ved Goman-bakeriet, og regner med å fortsette i faget på samme sted
0 Arsmøte i Vestlandsk Bakerforbnnd
Årsmøte i Vestlands Bakerforbund var gjennomført 14. og 15. september d.å. i Skei Hotell i Jølster. Tilstede fra Landsforeningen var formann Otto Geheb og direktør Svein Flesland.
Årsmøte behandlet de vanlige saker som årsmelding for perioden , regnskap og valg.
Beretningen viser at Vestlandsk Bakerforbund har arbeidet meget aktivt i perioden både med distriktsmøter, kursvirksomhet og styremøter. En lang rekke saker er behandlet av styret.
Regnskapet ble vedtatt med få kommentarer. Områdesammenslutningen har god økonomi.
Under valget ble nåværende formann Arne Magnussen fra Nordheimsund gjenvalgt. Videre ble valgt Sigmund Aarskog, Odd Johannesen, Garman Bore, Ragnar Berntsen, Gunnar Blaalid og Tor jarle Eriksen.
Etter at årsmøteforhandlingene var avsluttet ga formannen i Landsforeningen, Oto Geheb, en orientering om utviklingen innenfor Norden når det gjaldt råvareleverandører. Han kom spesielt inn på Cerealias fremmarsj både på mølle og bakerområdet.
Direktør Svein Flesland ga en
oversikt over aktuelle arbeidsoppgaver innenfor Landsforeningen. Han kom spesielt inn på kostnadsbesparelser når det gjaldt yrkesskadeforsikring og bedriftens øvrige forsikringen. Det er en mulighet i dag for å spare tusenvis av kroner ved å be om konkurrerende tilbud fra forsikringsselskapene. Innsparing på energikostnader var et annet tema. Vestlandsk Bakerforbund skal i løpet av høsten arrangere et kurs i energiøkomimisering. Også på dette området er det mye som kan spares.
Hva er marsipan? - Spørsmålet har vært behandlet i Landsforeningens Konditori- og finbakerigruppe på grunnlag av en henvendelse fra Statens
Næringsmiddeltilsyn. Konditori- og finbakerigruppen har innhentet opplysninger fra leverandører og ellers fra andre nordiske land, og deretter avgitt sin innstilling ovenfor SNT.
For å kunne benytte betegnelsen marsipan, forstås et produkt hvor det kun er anvendt skåldet mandel (frø av mandeltreet Prunus Amygdalus), sukker eventuelt glukose, invertsukker og de tilssetningsstoffer nevnt i positivlisten pkt. 09.3 som angår marsipan. Marsipan skal likeledes pr. 100 gram masse inneholde minst 25 gram mandler. Det skal være et visst oljeinnhold og et visst vanninnhold i marsipanen.
I utgangspunktet bør marsi-
Vi ser formannen i Vestlandsk Bakerforbund Arne Magnussen lede årsmøtet. De øvrige som vises på bildet er i det vesentligste styremedlemmene områdesammenslutningen.
panen bestå av søte mandler, men smaken kan justeres ved hjelp av bitre mandler. Brukes det andre typer kjerner, for eksempel aprikoskjerner i massen, bør en slik masse gis en annen betegnelse enn marsipan, for eksempel peripan, som er en brukt betegnelse i Europa. Under middagen som ble servert etter årsmøtet" var det en rekke medlemmer som fikk tildelt en medalje for 40 års virke i Baker- og konditorbransjen.
Vestlandsk Bakerforbund har likeledes innstiftet et hederstegn som kan tildeles medlemmer som har gjort seg fortjent i organisasjonsmessig arbeid. Under middagen fikk 4 tidligere formenn tildelt dette hederstegnet med tilhørende nål. De tidligere formenn var Kjell Sinderud, Gunnar Blaalid, Tore Jarle Eriksen og Agnar Olsen.
Svein Flesland
Utdeling av hederstegn i Vestlandsk Bakerforbund. Fra venstre ser vi Kjell Sinderud, Gunnar Blaalid, Tor Jarle Eriksen og Agnar Olsen.
Med sjablon og gele
En non figurativ dekorasjo n er anvendelig til forskjellige anledninger og ulike kaketyper. Den kan utformes på uendelig mange måter, med forskjellige materialer og farger. Det er fantasien som avgjør utfallet i komposisjonen og kun fantasien begrenser variasjonsmulighe tene. Begynner en å arbeide med sjablonteknikk og nonfigurativ dekorasjon, åpner det seg en ny verden.
Generelt er sjablon og gele hjelpemidler som er lettvint å bruke. Men det sier seg selv at der som figuren i sjablonen er enkel blir dekorasjonsarbeidet tilsvarende raskt å utføre . Dekorasjonen vist på foto er bygget over en slik enkel figur. En sirkel der bare to tredjedeler av sirkelen er skåret ut. Grunnfargen er orange rosa En skal ikke være redd å bruke farger og kontraster bare
dekoren tilsammen virker noenlunde harmonisk og balansert Kundens ønsker må en ikke glemme , de setter pris på litt forandringer. Er det ønskelig fra kundens side med marsipanblomster og tekst gir en nonfigurativ dekorasjon rik anledning t il innarbeidelse av slike elementer i dekoren.
Begynnn å eksperimentere med nonfigurativ dekor og sjab-
lon teknikk med gele på marsipan. Det er artig og åpner nye muligheter. Lykke ti l.
a v H . H. Raae Ol s en
VB ikke bakerne selge sine produkter':
-I grunnen tenker mange bakere bakfra. De bygger opp produksjonsutstyret og glemmer utsalget. Ordene kommer fra Kjell H. Korsnes som er disponent for Machine Products a/s i Ålesund.
- Men det finnes jo en rekke vakre, pene utsalg landet rundt?
- Selv sag t gjør det nok det, men det som jeg tenker på er at inntjeningsevnen ikke er god nok for de fleste bakeres vedkommende når de tenker utsalg For eksempel har flere bakere leveranser til supermarkeder og andre forretninger. I de fleste tilfeller ser det ut som om de bare er interessert i å levere kassene med bakervarer på gulvet. De tenker ikke på at dette skal
Kjell H Korsnes.
selges videre. Det blir ikke interessant nok for kunden.
- Hvilke løsninger vil du foreslå?
- Vårt firma kan selvsagt komme med pakkeløsninger, tegne og planlegge hele butikken. Men vi vil helst spille på parti med den som skal drive utsalget. Få dem til å forstå hva som er best og mest lønnson:it for dem , samt legge forholdene best mulig for kundene. Det er
svært så kjedelig når kunden ved dagens slutt skal ha wienerbrød og finner glasuren på feil side av bakverket. Nå har vi utviklet et nytt konsept som er bygget på erfaringer fra markedet og ønsker fra kunder. Det er et utsalg med minimum av betjening. Ja faktisk kan det drives med kun kassabetjening
For dette er i utgangspunktet selvbetjente disker hvor det er god eksponering mot kunden Faktum er at vareutvalget i de fle ste konditorier er stort, så i disse diskene vil det hele eksponere seg foran kunden og gjøre dens valg lettere.
Det mest praktiske er å integrere brødseksjonen. Og som nevnt kan vi tilpasse diskene etter kundens ønsker. For eksempel har vi en kafe-løsning hvor vi har kjølebrønn for melk, juice brus osv.
- Men hva med de bakere som leverer til supermarkeder?
- Her mener jeg at man bør gå til anskaffelse av selvbetje-
ningstorv. Man kan begynne med et par enheter og bygge det ut etter hvert. Her er det uanede muligheter i variasjon som vi som leverandør og bakerne kan samarbeide om den best mulige løsningen. Oversiktlig kan disse «diskene» plaseres opp langs veggen, i hjørner eller i torgboder ute på gulvet.
- Hva med den menneskelige kontakten ved disken?
- I et «s tresset » bakeriutsalg får ingen noen såkalt menneskelig kontakt ved disken. Da peker og bestiller kunden, og ekspeditrisen får bare tid til å si; - værsågo-neste! Med våre konsepter kan kassadamen hjelpe kunden fra sin side til å ta fram ønskede kremkaker i nærheten av kassa-apparatet. Resten fyller kunden lett selv på sitt brett, og det blir flyt i trafikken. Hun kan også anbefale eventuelle spesialbrød som ligger framme . Det er på slike produkter bakerne kan tjene penger.
Over hele landet har Møre produkter a/s levert sine konsepter. «Din Baker» har diskutert dette konseptet og har planer om å opprette en prøveavdeling ved et av deres bakeriutsalg .
- Vi har lyst å utprøve ideen og ser med interesse på denne utviklingen Vi skal prøve den i en dagligvareforretning hos Tore Sam Berg i Grimstad. Den passer i tilknytning til Bake-off Dette for å styrke salgsinntrykket. Vi har valgt en seksjon av konseptet. Riktignok tror jeg ikke den er moden for alle ennå , uttaler Disponent Arvid Fjære i «Din Baker»
«Forsyn deg selv» prinsippet gir her et delikat inntrykk Kassadamen kan hjelpe til fra sin side av disken.
Arne W. Wisth
SANCASSIANO
SPIRALELTERE /KARUSELLER/ DOBBELTSPIRALER
1820 SPYDEBERG-TLF: (09) 83 80 10- FAX : (09) 83 89 88
Verdensmarkedet for bakerbransjen møtes i Berlin.
Berlin inviterer Dem.
[l!:llAMKBer1in )
Pil iba ' 92 vil utstillere fra alle verdensdeler tilby sine ferdigheter , maskiner og produkter til det daglige brød.
, Fr emtids rettede ideer fra og fo r bakerhdndverket , fra '1 bakerivareindustrien, underleverandørene og fra produsentene
av innredninger for bakeriutsalg vil bli presentert pil et meget
, >- moderne utstillingsareal pil vel 100.000 kvm. i;\ r. Slorbyen Berlin ligger jo ideelt til mellom de vel · \ :tf A etablerte markeder, Vest og de nye markeder, Øst - og ' , ) Mellomeuropa
Informer Dem om de nyeste tilbud for bakerinæringen pil i&a '92 , den ledende internasjonale bakerifagutstilling
Kon/rak l , Norsk -Ty sk Hande lskamm er
