9788203406690

ar pl m

Bjørn Arild Ersland

in

gs

ek

se

Karianne Megard Grønli Kjersti Lundetræ

LESEBOK

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

Vu

et

No

rsk

nn

rd

er

BOKMÅL

for barne

tri

Slik bruker dere boka Fabel 2 lesebok er delt inn i kapitler etter ulike tema.

Hvert kapittel starter med en enkel tekst. I boblene finner dere viktige ord og begreper fra temaet.

Gjennom boka blir dere kjent med Fabel detektivbyrå.

Detektivene viser elevene hvordan de jobber med lesestrategier.

ar

VVenner enn

leke sammen

pl

Innledning til tema

gs

ek

se

m

stole på

in rd

Vu

Fokus tar imot leseoppdrag.

Finner ikke bursdagskortet

Herman gir bursdagskort til klassen.

Han leser navnene.

Nora, Tea, Jakob, Tobias, Frida ...

Hele klassen skal få kort.

Nei, noe har skjedd!

Hvor er kortet til Synne?

10

Alle er invitert til Hermans bursdag.

Alle har fått kort bortsett fra Synne.

Herman har glemt å lage kort til Synne.

Hvordan er det mulig?

Han husker at han skrev navnet hennes.

Han husker at han la kortet i konvolutten.

Dette var den glade dagen.

Nå er dagen dum.

Herman kjenner hvor trist han er.

Tenk om Synne tror at han ikke liker henne?

kamerat

hjelpe

En venn gir når den andre får.

En venn venter den andre kommer. til d En venn trøster når den andre er trist.

En venn ler når den andre forteller noe gøy.

Arbeidsbok 2A side 6–15

g

Fokus arbeider i Fabel detektivbyrå.

Herman skriver kort: Jeg har bursdag.

Vil du komme?

Hilsen Herman

bli enige

Herman H erman gir bursda bursdagskort gskort til klassen. navnene..

Han leser Han lese les le ese e se navnene Nora, ora, a,, Tea, ea, a,, Jakob, Jako JJakob Ja ak Tobias, Frida ...

He Hele ele ele l klassen skal ska k l få kort. skjedd!

Nei, ei,, noe no oe h o har skje dd! kortet til Hvor Hvo Hvor Hv vor er korte k kort ko til Synne?

9

g

Nå er dagen dum.

Herman kjenner hvor trist han er.

Tenk om Synne tror at han ikke liker henne?

– Jeg finner ikke kortet ditt, sier Herman.

– Det gjør ikke noe, sier Synne.

Men Herman ser at det gjør alt.

Han ser at Synne også er trist.

– Jeg har fått to kort, sier Nora.

– Få se! sier Herman.

– Det står Synne på kortet, sier Nora.

Det var akkurat tidsnok.

Ett sekund til, så hadde Herman begynt å gråte.

kort leser til

10

– Jeg finner ikke kortet ditt, sier Herman.

– Det gjør ikke noe, sier Synne.

Men Herman ser at det gjør alt.

Han ser at Synne også er trist.

– Jeg har fått to kort, sier Nora.

– Få se! sier Herman.

– Det står Synne på kortet, sier Nora.

Det var akkurat tidsnok.

Ett sekund til, så hadde Herman begynt å gråte.

11

Arbeidsbok 2A side 6–15

Arbeidsbok rbeidsb idsb dsbok sbok bokk 2A 2 A side sidde 6–15 si 6–15 6– – 155

11

Se her!

Han deler ut bursdagskort!

Er det noen nye saker i dag, tro?

Lesetips fra Fabel detektivbyrå

Jeg tror teksten handler om bursdag og venner.

Fokus har fått inn et helt nytt leseoppdrag.

Han ser på overskrift og bilder.

Finner Fin Fi F i in ikke bursdagskortet Herman an n skriver skri skriv sk krive krive ver err kort: kort kor k ko orrt Jeg har bursdag. ursdag rsdag sdag da da dag. ag. ag g Vil du komme?

Hilsen Herman Herman gir bursdagskort til klassen.

Han leser navnene.

Nora, Tea, Jakob, Tobias, Frida ...

Hele klassen skal få kort.

Nei, noe har skjedd!

Hvor er kortet til Synne?

Detektivene bruker lesestrategier

Overskriften er «Finner ikke bursdagskortet».

Gjør som om Fokus: 10

12

Arbeidsbok 2A side 6–15

Tekst til oppstart

Slik er det med venner. gjør forskjellige ting, Vi g samtidig. sam

er

8

Fabel detektivbyrå løser leseoppdrag

Ord og begreper

Arbeidsbok 2A side 6–15

• Se nøye på å overskrift og bilder før du leser.

13

De fleste kapitlene har to nivådelte tekster.

Både nivådelte tekster og andre tekster kan være utgangspunkt for felles samtaler om tema, språk, lesing og skriving.

Nøkkelord fra handlingen

alene sammen

Lesetekster på tre nivå

ar

Hvorfor ventet du ikke?

ek

se

m

Anna og Emilie skulle gå sammen.

Nå er Emilie borte.

Anna ser ut av porten.

Der ser hun Emilie.

Hun går sammen med Tobias.

Hvorfor ventet hun ikke?

gs

Hun må si unnskyld.

Jeg mente det ikke.

Jeg skal aldri gjøre det igjen.

Hei du!

Vu Hallo!

Gjør som Fokus: • Se nøye på overskrift og bilder før du leser.

in Få venner

rd

Vi har samme boka!

Du er morsom.

Jeg liker håret ditt.

Vil du være på laget mitt?

15

Vil du være vennen min?

AN HVORD FÅ ER VENN

g n je e Ka vær få venn d me g? de

Liker du meg?

Vil du være venn med meg?

Hvordan får du til det der?

La oss være venner.

Jeg liker deg!

Lese selv eller lese høyt sammen

La oss leke. or ikke Jeg tr være han vil min. vennen

Du er flink.

Vi har samme navn!

16

Lesetips fra Fabel detektivbyrå

Du må være litt modig for å spørre noen om å bli vennen din.

Noen finner lettere venner enn andre.

Dette er Horatio Ponsoby-Bartholomeus.

Han liker også å tegne frosker.

Flere tekster å lese om temaene i ulike sjangere

Kameraord: høyfrekvent ord fra teksten

Emilie vet at Anna er trist.

Emilie orker ikke å spise.

Hun kan ikke sove.

Tenk om Anna finner en ny venn!

Tenk om hun mister Anna!

Arbeidsbok 2A side 6–15

er

14

skulle

Emilie har gjort noe dumt.

Hvorfor gjorde hun det?

Det var bare noe som skjedde.

Emilie og Anna hadde avtalt.

De skulle gå sammen hjem.

Men så kom Tobias.

Emilie liker Tobias veldig godt.

– Skal vi gå sammen? spurte han.

Så gjorde de det.

pl

Hvor er Emilie?

Emilie er borte.

Anna er alene.

De skulle gått sammen.

Kan du huske hvordan du fikk alle vennene dine?

Det kan ha vært på skolen eller i en lekegruppe eller på en fest.

Hvilket lag heier du på?

Liker du katter?

Hva heter du?

Vi kan føle oss ensomme om vi tror at vi ikke har noen venner. Men det er helt fint å være alene av og til.

Mary Hoffman

Liker du hunder?

Bli venn med meg, da!

Hvor gammel er du?

Velkommen til festen min!

17

Fabel detektivbyrå

Vær og klima

Venner

m

pl

ar

Finner ikke bursdagskortet 10 Fabel detektivbyrå: Fokus 12 Hvorfor ventet du ikke? 14 Få venner 16

se

Skolen vår

rd

er

in

gs

ek

Alle er her 19 Det finnes regler for alt 20 Den dagen rektor forsov seg 22 Støtt prosjektet vårt! 26 På svømminga 28

Yrker

Mye vær og mange klær 53 En værmelding trenger ikke ord 54 Fabel detektivbyrå: B. Gripe 56 Hvorfor forandrer klimaet seg? 58 Regn, yr, snø og hagl 60 Kretsløpet 61 Klima-quiz 61

Vu

Stigs sykkelverksted 32 Verdens beste baker 34 Fabel detektivbyrå: Anna Lyse 36 Hvor blir søpla av? 38 Pølsetjuven 40

Hva mener du?

Nemlig, derfor! 63 Snødag eller kosetime? 64 Derfor bør vi ha svømming 67 Penest kledd i verden 68 Barneombudet 70

Jul, jul!

En stjerne 73 Klatrekatt 74 Juleflagg 76 Fjøsnissen gjør ikke som julenissen 78 Musevisa 80

Simsalabim Tryll fram ei ku 42 Tryll! 43 Majalinis trylleshow 44 Lag ditt eget tryllesett 46 Tirkumtur i Tyrkia 48 Tryllekunst 51

Finn en bok!

Det fins bøker om alt 83 Hvordan finner du riktig bok? 84 Fabel detektivbyrå: Etterforsker Etterpå 86 Bokanmeldelse 88

Hipp, hipp ...

Spor i snøen 93 Vil du se en ekte tiger? 94 Verdens største dyr 96 Ailo skal få hund 98 Visste du at ...? 100 Raske snus og stolpetiss 103

... hurra, hurra, hurra! 141 De som laget Grunnloven 142 I noen land 144 Et barnetog lager to viktige lyder 146 Tulledikt for barn 148

pl

ar

Dyreliv

m

Ny rekord

rd

Løs mysteriet

er

in

gs

ek

Hva er en fabel? 106 Sola og nordavinden 108 Fuglen som var for vakker til å jobbe 110 Gutten som ropte ulv, ulv! 112 Musa og løven 114

Klassens rekordbok 150 Verdens høyeste bål 152 Fakta om dyr 154 Alle er best i noe 156 Superrask 158

se

Fabler

Vu

Aldri om jeg vil bli en tyv 117 Det finnes ekte detektiver 118 Fabel detektivbyrå: Lure 120 Hvem er det som stjeler godteriet? 122 Åttos mysterier 124

Følelser Så utrolig glad 127 Hva er følelse? 128 Jeg kan ikke spille piano 130 Onkel Kåres svømmebasseng 134 Redd 136 Følelser 138

Knekk koden Slik lager du en godteriautomat 162 Ingen mat, ingen bursdag 164 Robot-Sondre 166 Møt Ruby 168

Ferdig med 2. klasse!

Neste gang går vi i tredje klasse 173 Når pappa bygger sandslott 174 Du skal ikkje tru det blir sommar 176

... løser leseoppdrag Fokus ffår saken først. Fokus

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

leser overskriften og ser lese nøye på bildene. nøy

Anna Lyse jobber i arkivet.. et Hun finner fram alt hun vet om saken fra før.

6

B. Gripe kan alt om ord.

se

m

pl

ar

• Med kameraet tar han bilder av v ord han kjenner igjen.

• Med forstørrelsesglasset ser han an før. nøye på ord han aldri har sett fø ør.

• Viktige ord setter han inn på en n forstå. nøkkelring for å huske og forstå å.

ek

Etterforsker Etter rforsker Etterpå

Vu

rd

er

in

gs

følg følger etter de andre.

Hun n spør om alt hun lure lurer er på i teksten.

Lure samler sammen alt d t kti fi t detektivene finner ut.

Han forklarer hva som er viktigst i saken.

Oppdraget er løst!

7

8

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Venner

ar

leke sammen

bli enige

kamerat

hjelpe

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

stole på

En venn gir når den andre får.

En venn venter til den d andre kommer.

En venn trøster når den andre er trist.

En venn ler når den andre forteller noe gøy.

Slik er det med venner.

Vi gjør g forskjellige ting, samtidig. sam Arbeidsbok 2A side 6–15

9

Finner ikke bursdagskortet

Vu

rd

er

in

gs

pl m

ek

se

Herman gir bursdagskort til klassen.

Han leser navnene.

Nora, Tea, Jakob, Tobias, Frida ...

Hele klassen skal få kort.

Nei, noe har skjedd!

Hvor er kortet til Synne?

ar

Herman skriver kort: Jeg har bursdag.

Vil du komme?

Hilsen Herman

10

Arbeidsbok 2A side 6–15

kort leser

ar

til

m

pl

Alle er invitert til Hermans bursdag.

Alle har fått kort bortsett fra Synne.

Herman har glemt å lage kort til Synne.

Hvordan er det mulig?

Han husker at han skrev navnet hennes.

Han husker at han la kortet i konvolutten.

Dette var den glade dagen.

Nå er dagen dum.

Herman kjenner hvor trist han er.

Tenk om Synne tror at han ikke liker henne?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

– Jeg finner ikke kortet ditt, sier Herman.

– Det gjør ikke noe, sier Synne.

Men Herman ser at det gjør alt.

Han ser at Synne også er trist.

– Jeg har fått to kort, sier Nora.

– Få se! sier Herman.

– Det står Synne på kortet, sier Nora.

Det var akkurat tidsnok.

Ett sekund til, så hadde Herman begynt å gråte.

11

Fokus arbeider i Fabel detektivbyrå.

Fokus tar imot leseoppdrag.

Alle er invitert til Hermans bursdag.

Alle har fått kort bortsett fra Synne.

Herman har glemt å lage kort til Synne.

Hvordan er det mulig?

Han husker at han skrev navnet hennes.

Han husker at han la kortet i konvolutten.

Dette var den glade dagen.

Nå er dagen dum.

Herman kjenner hvor trist han er.

Tenk om Synne tror at han ikke liker henne?

Finner ikke bursdagskortet Herman skriver kort: Jeg har bursdag.

Vil du komme?

Hilsen Herman Herman gir bursdagskort til klassen.

Han leser navnene.

Nora, Tea, Jakob, Tobias, Frida ...

Hele klassen skal få kort.

Nei, noe har skjedd!

Hvor er kortet til Synne?

kort leser til

10

pl

ar

– Jeg finner ikke kortet ditt, sier Herman.

– Det gjør ikke noe, sier Synne.

Men Herman ser at det gjør alt.

Han ser at Synne også er trist.

– Jeg har fått to kort, sier Nora.

– Få se! sier Herman.

– Det står Synne på kortet, sier Nora.

Det var akkurat tidsnok.

Ett sekund til, så hadde Herman begynt å gråte.

Arbeidsbok 2A side 6–15

er

in

gs

ek

se

m

Er det noen nye saker i dag, tro?

11

rd

Fokus har fått inn et helt nytt leseoppdrag.

Vu

Han ser på overskrift og bilder.

Finner Fin F Fi i ner ikke bursdagskortet Herman an n skriver skrive skriv krriver kriver k iver ive verr kort: ve kor kort k o t: Jeg har bursdag. bursda rsda sda d g.

Vil du komme?

Hilsen Herman Herman gir bursdagskort til klassen.

Han leser navnene.

Nora, Tea, Jakob, Tobias, Frida ...

Hele klassen skal få kort.

Nei, noe har skjedd!

Hvor er kortet til Synne?

Overskriften er «Finner ikke bursdagskortet».

10

12

Arbeidsbok 2A side 6–15

Arbeidsbok 2A side 6–15

g g Nå er dagen dum.

Herman kjenner hvor trist han er.

Tenk om Synne tror at han ikke liker henne?

Herman H erman gir bursdagskort til klassen. leser navnene.

Han Han n les llese es ese e s r na vnene.

Nora ora r , Tea, T Tea, a Jakob, Jak Jakob ako akob ako k , Tobias, Frida ...

Nora, Hele Hele ele l klassen skall få kort.

Ne no Nei, noe oe har oe h skjedd! kortet Hvo Hvor H vor vo or er kor or kort tet til Synne?

10

– Jeg finner ikke kortet ditt, sier Herman.

– Det gjør ikke noe, sier Synne.

Men Herman ser at det gjør alt.

Han ser at Synne også er trist.

– Jeg har fått to kort, sier Nora.

– Få se! sier Herman.

– Det står Synne på kortet, sier Nora.

Det var akkurat tidsnok.

Ett sekund til, så hadde Herman begynt å gråte.

11

Arbeidsbok Arbeidsb beidsb eidsb dsb sbok sb ok 2A side siide d e 66– 6–1 6–15 –1

ek

se

m

pl

ar

Se her!

Han deler ut bursdagskort!

Vu

rd

er

in

gs

Jeg tror teksten handler om bursdag og venner.

Gjør som m Fokus: • Se nøye på å overskrift og bilder før du leser.

13

Hvorfor ventet du ikke?

Vu

rd

er

in

pl m se

gs

ek

Anna og Emilie skulle gå sammen.

Nå er Emilie borte.

Anna ser ut av porten.

Der ser hun Emilie.

Hun går sammen med Tobias.

Hvorfor ventet hun ikke?

ar

Hvor er Emilie?

Emilie er borte.

Anna er alene.

De skulle gått sammen.

14

alene sammen skulle

se

m

pl

ar

Emilie har gjort noe dumt.

Hvorfor gjorde hun det?

Det var bare noe som skjedde.

Emilie og Anna hadde avtalt.

De skulle gå sammen hjem.

Men så kom Tobias.

Emilie liker Tobias veldig godt.

– Skal vi gå sammen? spurte han.

Så gjorde de det.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Emilie vet at Anna er trist.

Emilie orker ikke å spise.

Hun kan ikke sove.

Tenk om Anna finner en ny venn!

Tenk om hun mister Anna!

Hun må si unnskyld.

Jeg mente det ikke.

Jeg skal aldri gjøre det igjen.

Gjør som Fokus: • Se nøye på overskrift og bilder før du leser.

Arbeidsbok 2A side 6–15

15

Vi har samme boka!

Hallo!

Få venner

Hei du!

Noen finner lettere venner enn andre.

ar

Dette er Horatio Ponsoby-Bartholomeus.

Han liker også å tegne frosker.

er Vu

rd

Jeg liker deg!

in

gs

ek

se

m

pl

Hvordan får du til det der?

Du er flink.

Vi har samme navn!

16

Kan du huske hvordan du fikk alle vennene dine?

Det kan ha vært på skolen eller i en lekegruppe eller på en fest.

Hvilket lag heier du på?

Liker du katter?

Hva heter du?

Jeg liker håret ditt.

Du er morsom.

Vil du være på laget mitt?

Vil du være vennen min?

Du må være litt modig for å spørre noen om å bli vennen din.

DA N HVOR Å F ER VENN

Liker du meg?

eg nj e Ka vær få venn d me g? e d

La oss være venner.

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Vil du være venn med meg?

Vu

rd

er

La oss leke. e ror ikk Jeg t il være han v n min. venne

Vi kan føle oss ensomme om vi tror at vi ikke har noen venner. Men det er helt fint å være alene av og til.

Mary Hoffman

Liker du hunder?

Bli venn med meg, da!

Hvor gammel er du?

Velkommen til festen min!

17

18

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Skolen vår

klasseregler

ansvar

ar

omsorg respekt

se

m

pl

trives

Vu

rd

er

in

gs

ek

Alle er her En helt vanlig dag.

Eva står i døra.

– God morgen, Frida, sier Eva. – God morgen, sier Frida.

– God morgen, Emil, sier Eva. – God morgen, Eva. – God morgen, Lukas, sier Eva. – God morgen, Eva, sier Lukas.

Eva kan alle navnene våre.

Hun kjenner alle sammen.

Det er vi som er klassen vår.

Alle er her.

Nå kan skolen begynne.

Arbeidsbok 2A side 16–25

19

Det finnes regler for alt

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Klassen har et stort ark.

De lager regler.

Klasseregler.

– Hva skal vi skrive? spør Eva. – Jeg vet om en regel, sier Emil.

20

– Alle må passe på hverandre, sier Emil.

– Flott, sier Eva. Det er en fin regel.

– Du må skrive regelen, sier Eva. Emil får den store tusjen.

Alle må passe på hverandre, skriver han.

– Trenger vi flere regler? spør Eva. Alle rekker opp hånda. Alle vet om en regel.

regler skrive stort

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

– Hvorfor må vi ha regler? spør Eva. – Det er for at vi skal vite hva vi skal gjøre, sier Lukas.

– Ellers blir det bare rot, sier Maren.

– Uten regler vet vi ikke når det er friminutt, sier Trym.

– Vi vet ikke hvor vi skal kaste matpapiret, sier Anton.

– Tenk om det ikke var regler for butikkene, sier Herman.

– Da kunne alt vært gratis! sier Niklas.

– Vi må ha regler for at ingen skal plage andre, sier Åse.

– For at ingen skal føle seg utenfor, sier Mats.

– For at alle skal ha det fint, sier Iris.

– Alle har regler, sier Alma.

– Ja, sier Niklas. – Alle!

– Alle barn, alle klasser, alle skoler, alle byer, alle land, alle verdensdeler, alle jordkloder, alle i hele universet.

– Tusentrillionermillioner, sier Tiril. – Overalt!

Gjør som Fokus: Gj • Se nøye på overskrift og bilder før du leser.

Arbeidsbok 2A side 16–25

21

ar pl m se ek gs in er rd Vu 22

Arbeidsbok 2A side 16–25

Den dagen rektor forsov seg Det var den dagen rektor forsov seg.

Lærerne hadde glemt at det var skole.

Elevene måtte klatre inn gjennom vinduet.

Det var slik den dagen startet.

gs

ek

se

m

pl

ar

Elevene begynte med klassens time.

De ville ha nye regler.

Fra nå av var det bare lov med sjokolade i matboksen.

Bassenget skulle fylles med brus.

Skolen skulle bruke alle pengene på én ting.

De ville kjøpe verdens største sukkerspinnmaskin.

Vu

rd

er

in

Sukkerspinnmaskinen kom helt fra Amerika.

I tillegg kom det ti trailere som var fulle av rosa sukker.

Alle elevene fikk hver sin trillebår.

Slik kjørte de sukker fra trailerne og inn i gymsalen.

Etterpå fikk de en heisekran til å løfte sukkerspinnmaskinen på plass.

Så satte de ledningen i stikkontakten.

Da ble det full fart.

23

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Alle gledet seg til sukkerspinnfesten.

Men den digre maskinen var umulig å styre.

Etter ett sekund var gulvet dekket av sukkerspinn.

Etter ett minutt var det sukkerspinn helt opp til vinduene.

Etter en halvtime var hele skolen fylt med sukkerspinn.

I fortsettelsen gikk alt galt.

Det rant sukkerspinn ut i skolegården.

Sukkerspinn kom på veien og i gatene.

Maskinen var helt vill.

Det var sukkerspinn i parken og i alle butikkene.

Sukkerspinnet fortsatte ut i elva.

Det kom sukkerspinn i havet.

Skogen ble full av sukkerspinn.

24

pl

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

Rektor kom inn i gymsalen.

Han forsøkte å være sint.

Men ingen hørte på han.

Det var fordi det var kommet nye regler.

De gamle reglene virket ikke lenger.

ar

Rektor var den siste som oppdaget hva som hadde skjedd.

Han våknet med senga full av sukkerspinn.

Nå forsto han at han hadde forsovet seg.

Utenfor var brøytebilene i gang med å rydde gatene.

Akebakkene var fulle av barn som lekte og spiste sukkerspinn.

Arbeidsbok 2A side 16–25

25

Støtt prosjektet vårt!

ar

Klassen skal hjelpe andre barn.

Slik at de kan gå på skole.

De skal lage kafé.

De skal tjene penger.

Pengene skal gå til Redd Barna.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Guro er sjef for kafeen.

Hun skriver en liste med alt det de skal selge.

Vi skal selge: kaker, vafler, boller, rød saft, kaffe, te.

Hun skriver navnene til dem som vil stå i kafeen.

David, Mattis, Guro, Noa, Ylva og Fia. Felix skriver en tale om hva pengene går til.

26

Talen til Felix: I mange land er barn fattige.

De mangler skole og lærere.

De trenger bøker og mat.

kafé penger andre

ar

Vi samler inn penger til Redd Barna.

Redd Barna skal bygge skoler.

De lærer lærere å bli flinke lærere.

in

gs

ek

se

m

pl

Det er viktig at alle barn lærer å lese og skrive.

Alle må lære å forstå.

Akkurat som oss.

Når vi forstår, blir vi klokere barn.

Senere blir vi klokere voksne.

Da blir det bedre i verden.

Vu

rd

er

Vis respekt for alle barn!

Kjøp kake!

Kjøp saft!

Støtt prosjektet vårt!

Takk!

ber for at Redd Barna job bra. barn skal ha det edd Barna.

Alle kan støtte R

Arbeidsbok 2A side 16–25

27

På svømminga

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Hele klassen er på svømminga.

«Se, jeg flyter!» sier Aksel.

«Det gjør ikke jeg», sier Omar.

Iblant synker Omars bein, og iblant synker hodet hans.

Flere og flere lærer å svømme.

De som kan svømme, får være i det store bassenget.

«Bra, Aksel!» sier Elisabeth.

«Nå kan du også gå i det store bassenget!»

28

ar pl m se ek gs in er

Vu

rd

Det er kult å være i det store bassenget.

Det er morsomme leker der.

Aksel leker med Bjørn og Tanja.

Men Omar er igjen i det lille bassenget.

Omar øver og øver. Han ser ensom og lei seg ut.

Aksel vil være sammen med Omar.

«Jeg må nok øve litt til», sier Aksel.

«Jeg har glemt hvordan jeg gjør det.»

29

ar pl m se ek gs in er

Vu

rd

Aksel og Omar trener på beintak.

«Bra, Omar!» sier Elisabeth. «Nå kan du det snart!»

Etterpå tar de badstu. Omar vil sitte høyest oppe, for der er det varmest.

30

ar pl m se ek gs in er

Vu

rd

«Omar, i dag kan du prøve uten svømmebelte», sier Elisabeth.

«Jeg tror at du klarer å svømme uten.»

«Svøm til meg!» sier Aksel.

Han svømmer helt bort til Aksel.

«Bra!» roper Aksel. «Nå kan du det!»

Etterpå får de være i det store bassenget.

Etter svømminga spiser hele klassen is.

«Aksel, i sommer skal vi bade kjempemye», sier Omar.

Helena Bross

31

Stigs sykkelverksted

pl

ar

Yrker

gs

ek

se

m

Stig kan alt om sykler.

Han fikser, lapper, bytter dekk, justerer gir, oljer kjeder, sjekker bremser.

Ta sykkelen med til Stigs sykkelverksted.

Hos Stig blir sykkelen helt perfekt.

lønn

Vu

rd

er

in

fritid

jobbe

32

Arbeidsbok 2A side 26–35

oppgave

utdanning

33

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Verdens beste baker

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Alex er baker.

Han baker boller.

Han baker rundstykker.

Han baker kringler.

Alex er verdens beste baker.

34

baker blander rundt

ar

Alex har en stor eltemaskin.

Den blander alt som skal bli til boller.

Mel, gjær, sukker, salt, smør, melk og rosiner.

Først blander han alt som er tørt.

Så det som er vått.

Eltemaskinen rører rundt.

Den elter deigen.

Så må deigen hvile.

se

m

pl

Bolledeigen vokser når den hviler.

Det kalles å heve.

Deigen blir myk og stor.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Alex deler deigen i små biter.

Så ruller han bitene til baller.

Hver ball skal bli en bolle.

Men først må bollene heve en gang til.

De vokser og blir store og myke.

Alex har en diger ovn. Ovnen er varm.

Alex steker bollene i ovnen.

Det blir verdens beste boller.

Mel, gjær, sukker, salt, smør, melk og rosiner.

Vips er det blitt til boller!

Alex bærer bollene ut i butikken.

Kom og kjøp! roper Alex.

Skikkelig gode boller!

Arbeidsbok 2A side 26–35

35

Anna Lyse kommer til kontoret.

Alex har en stor eltemaskin.

Den blander alt som skal bli til boller.

Mel, gjær, sukker, salt, smør, melk og rosiner.

Først blander han alt som er tørt.

Så det som er vått.

Eltemaskinen rører rundt.

Den elter deigen.

Så må deigen hvile.

Verdens beste baker Alex er baker.

Han baker boller.

Han baker rundstykker.

Han baker kringler.

Alex er verdens beste baker.

baker blander rundt

Bolledeigen vokser når den hviler.

Det kalles å heve.

Deigen blir myk og stor.

Alex deler deigen i små biter.

Så ruller han bitene til baller.

Hver ball skal bli en bolle.

Men først må bollene heve en gang til.

De vokser og blir store og myke.

Alex har en diger ovn. Ovnen er varm.

Alex steker bollene i ovnen.

Det blir verdens beste boller.

Mel, gjær, sukker, salt, smør, melk og rosiner.

Vips er det blitt til boller!

Alex bærer bollene ut i butikken.

Kom og kjøp! roper Alex.

Skikkelig gode boller!

34

35

ar

Arbeidsbok 2A side 26–35

m

pl

Ja. I dag handler det om yrker. Baker er et yrke.

Vu

rd

er

in

Fabel detektivbyrå har løst mange saker før.

... fri frisørskuffen frris risørsskuffen k en ...

gs

Anna Lyse tar saken videre.

ek

se

Er det noen nye leseoppdrag i dag?

Hmm, hva vet vi om dette yrket fra før?

36

Arbeidsbok 2A side 26–35

Her er pilotskuffen.

ek

se

m

pl

ar

Riktig skuff!

Vu

rd

er

in

gs

Bakere kan vi mye om fra før!

Gjør som AAnna Lyse: Gj • Tenk på alt du vet fra før om det du skal lese.

37

Hvor blir søpla av?

ar

Maren kjører søppelbil.

Maren styrer.

Jo står bak.

Dunkene er fulle av søppel.

Jo triller dunkene bort til bilen.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Søppelbilen likner et stort dyr.

En søppelhval.

Munnen er bak.

Jo mater hvalen.

Han henger dunkene fast i munnen.

Han trykker på knappen.

Hvalen tygger søppel.

Egentlig er hvalen en bil.

38

Arbeidsbok 2A side 26–35

Maren kjører søppelbilen til et sorteringsanlegg.

Her blir søpla sortert.

Hun rygger bilen.

Jo sitter ved siden av.

Maren åpner luken bak.

Så tømmer hun søpla ned i et stort rom.

søppelbil trykker egentlig

se

m

pl

ar

All søppel kan brukes til noe.

Gammel plast blir til ny plast.

Glass kan smeltes og brukes på nytt.

Matavfall blir til gass som Maren fyller på tanken.

Restavfall brukes til å varme opp husene med.

in

gs

ek

Et samlebånd trekker søpla inn i sorteringsanlegget.

Maskiner sender søpla hit og dit.

Vu

rd

er

Etter at bilen er tømt, kjører Maren og Jo ut igjen.

De skal hente mer søppel.

Søppelhvalen er sulten.

Den spiser alt det du kaster i søpla.

Gjør som Anna Lyse: • Tenk på alt du vet fra før om det du skal lese.

39

Pølsetjuven

HVORFOR STJELER VI, EGENTLIG?

ar

KAN VI IKKE BARE KJØPE DET VI TRENGER, SLIK ALLE ANDRE GJØR?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

VI ER TJUVER, KJELL. VI HAR IKKE PENGER.

Marianne Gretteberg Engedal

40

Å STJELE ER JOBBEN VÅR.

MEN OM VI HADDE HATT VANLIGE JOBBER,

HVIS VI VIL SPISE, MÅ VI STJELE MAT.

DA HADDE VI TJENT PENGER OG KUNNE KJØPT DET VI VILLE.

m

pl

ar

HVIS VI VIL GÅ PÅ SKI, MÅ VI STJELE SKIENE.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

SKJØNNER?

41

Simsalabim triks

se

m

pl

magisk m agisk

ar

forberede

trylle

gs

ek

Tryll fram ei ku

Vu

rd

er

in

hoppe loppe jokus krokus hoppe lopp okus rokus hoppe opp oku roku opp opp oku oku opp oku opp ku ku

42

Arbeidsbok 2A side 36–45

øve

Tryll!

pl

ar

Tryll med en y blir tryll.

Tryll med en a blir trall.

Tryll med en o blir troll.

ek

se

m

Bytt en bokstav og tryll.

Tryll med en pinne.

Tryll med en panne.

er

in

gs

Tryll med en hatt.

Tryll med en katt.

Vu

rd

Tryll med en due.

Tryll med en lue.

Tryll!

43

Majalinis trylleshow

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Maja tryller.

Farfar ser på.

Maja har en svart hatt.

Hun har en rød kappe.

Hun har en magisk tryllestav.

44

Arbeidsbok 2A side 36–45

– Velkommen til Majalinis trylleshow! sier Maja.

– Jeg skal trylle fram en kanin!

Maja har laget et bord av en kasse.

Inne i kassen sitter Guro.

Guro holder Hoppe.

Hoppe er Majas kanin.

– Hoppe, loppe, jokus, krokus! roper Maja.

Plutselig er Hoppe der.

tryller magisk

ar

der

se

m

pl

Maja har laget et tryllesett.

Hun skal trylle med kopper og baller.

er

in

gs

ek

Koppene står på bordet.

Farfar ser på.

Maja løfter på koppene.

Farfar ser en ball under den ene koppen.

Vu

rd

– Hoppe, loppe, jokus, krokus, sier Maja.

– Hvor er ballen nå? spør Maja.

Farfar peker på en kopp.

– Niks! sier Maja. – Den er her!

Maja løfter en annen kopp.

– Hoppe, loppe, jokus, krokus, sier Maja.

Så tryller hun en gang til.

– Nå forstår jeg ingenting, sier farfar.

– Skal jeg trylle en gang til? spør Maren.

– Ja, gjerne, sier farfar.

Gjør som Anna Lyse: • Tenk på alt du vet fra før om det du skal lese.

45

Lag ditt eget tryllesett tre

pe

e ll e r

pap pk op

ba

e

e li k

r

tr

Du trenger:

m

e

Hoppe, loppe, jokus, krokus!

ek

se

m

pl

ar

saks n e

n

t r y ll e f o r

l

b ordte nn e is li k

d go

gs

Før du tryller:

2

3

Vu

rd

er

in

1

Klipp to streker i hver kopp. Da får du en klaff i koppen.

46

Arbeidsbok 2A side 36–45

Trykk inn klaffen.

Nå kan du holde ballen inni koppen.

Slik tryller du: Sett koppene på bordet.

En ball i hver kopp.

pl m

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Flytt koppene rundt på bordet.

Si trylleformelen.

Publikum må gjette på hvor ballen er.

Du kan lure dem så lenge du vil.

ar

Vis publikum at det er en ball under den ene koppen.

De andre koppene ser tomme ut.

47

Tirkumtur i Tyrkia Skal du ut og reise, kan du trylle deg et fly.

Der du måtte lande, kan du trylle deg en by.

Gå og hent en pinne om du reiser dit en dag.

Siden kan du trylle som en ekte tirkumtag.

Vil du bli en dronning, kan du trylle deg et land.

Trenger du en konge, kan du trylle deg en mann.

Vu

rd 48

Arbeidsbok 2A side 36–45

Vil du eie jorda, kan du bare slappe av.

Ta en tur til Tyrkia, og finn en tryllestav.

ek gs

er

in

Tørster du i varmen, kan du trylle deg en brus.

Fryser du om natta, kan du trylle deg et hus.

se

m

pl

ar

I Tirkumtur i Tyrkia kan alle slappe av.

Der vokser det et tre som lager Tirkum tryllestav.

tryllestav pinne

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

deg

49

50

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

TRYLLEKUNST Her er en tryllekunst jeg kan: Først fyller jeg et glass med vann, og legger på et persisk flagg, og sier: «Hokapontapag!»

m

pl

ar

Så tar jeg flagget vekk – og se: Der står et persisk pæretre!

André Bjerke

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Men spør du meg hva jeg har gjort, da vil jeg ikke si det bort.

51

52

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Vær og klima

værmelding klima

nedbør

ek

se

m

pl

ar

temperatur

gs

symbol

er

in

Mye vær og mange klær

Vu

rd

I Norge har vi klær til all slags vær.

Vi har iskalde dager og varme dager.

Vi må ha ull, regnjakker, tykke jakker, T-skjorter og shorts.

Før vi kan kle på oss, må vi vite hva slags vær det er.

I mange land trenger de ikke å tenke på været.

Det er varmt hele tiden.

Klesskapet kan være nesten helt tomt.

På føttene har de sandaler.

De bruker T-skjorter og shorts hele året.

Arbeidsbok 2A side 46–55

53

En værmelding trenger ikke ord

Vu

rd

er

in

gs

pl m

ek

se

En værmelding trenger ikke ord.

Den bruker symboler.

Et symbol er et tegn som betyr noe.

En sol betyr at sola skinner.

En sky viser at det blir overskyet.

En sky med en stjerne viser snø.

En sky med dråper viser regn.

Sol, regn, snø, hva blir været i morgen?

ar

Har du et termometer?

Da kan du se hvor mange grader det er.

Varmegrader er pluss.

Kuldegrader er minus.

Null grader er midt imellom.

54

Arbeidsbok 2A side 46–55

Vinden kan blåse fra alle retninger.

Nord, sør, øst og vest.

værmelding symbol mange

se

m

pl

ar

Vinden har navn.

Bris, kuling, storm og orkan.

Brenner du bål når det er vindstille, går røyken rett opp.

Symbolet for vindstille er en ring.

Lett bris har en hake på pila.

I lett bris ser du at de små greinene på trærne beveger seg.

Jo mer det blåser, jo flere haker får pila.

I stiv kuling kjenner du at vinden blåser mot kroppen.

Du kan lene deg framover uten å falle.

rd

er

in

gs

ek

Har pila en trekant, blir det storm eller orkan.

En orkan er veldig sjelden.

Da blåser det så sterkt at båter og trær kan bli ødelagt.

I slikt vær er det best å være inne.

Vu

Heldigvis har vi værmeldinger.

De forteller oss hvordan været skal bli.

55

B. Gripe kommer til kontoret.

Ja. I dag handler det om været.

En værmelding trenger ikke ord Har du et termometer?

Da kan du se hvor mange grader det er.

Varmegrader er pluss.

Kuldegrader er minus.

Null grader er midt imellom.

Er det noen nye leseoppdrag i dag?

En værmelding trenger ikke ord.

Den bruker symboler.

Et symbol er et tegn som betyr noe.

En sol betyr at sola skinner.

En sky viser at det blir overskyet.

En sky med en stjerne viser snø.

En sky med dråper viser regn.

Sol, regn, snø, hva blir været i morgen?

Vinden kan blåse fra alle retninger.

Nord, sør, øst og vest.

værmelding symbol mange

Vinden har navn.

Bris, kuling, storm og orkan.

Brenner du bål når det er vindstille, går røyken rett opp.

Symbolet for vindstille er en ring.

Lett bris har en hake på pila.

I lett bris ser du at de små greinene på trærne beveger seg.

Jo mer det blåser, jo flere haker får pila.

I stiv kuling kjenner du at vinden blåser mot kroppen.

Du kan lene deg framover uten å falle.

Har pila en trekant, kant, ant, blir blir det storm storm st m eller e elle llerr orkan. or o kan. kan. kan En orkan n er er veldig veld ve v e eldig ig sjelden. sjelden. lden lden a blåser blåse blås bl b blå llåser å åser ser det det så så sterkt sterk st t at båter ste å g trær kan blili ødelagt. ødelag lag ag gt Da og sl slikt sli ikt vær væ err det v de d e ett best bes be be est å være vvæ vær æ ære re inne. in inne nne. ne. ne e I slikt Heldigvis Hel Held H He eldi eld eldig e lldig digv d ig igvis igv gv har g har vi værmeldinger.

De forteller fforteller oss hvordan været skal bli.

De

55 5 5

Arbeidsbok 2A side 46–55

m

pl

ar

54

gs

ek

se

Jeg har funnet fram alt jeg kan om været fra før.

rd

er

in

B. Gripe tar saken videre. Han leser nøye igjennom teksten.

Et termometerr forteller hvor mange grader det er.

Vu

Aha! Dette lille ordet kjenner jeg igjen med en gang!

En værmelding sier noe om hvordan været blir.

56

Arbeidsbok 2A side 46–55

En værmelding g ttr trenger renger ik ikke kke eo ord rd Har du et termometer? grader det Da kan du se hvorr mange g g ge grad grade gra gr ra ader ade a d d de et er.

Varmegrader pluss.

Varmegra rader ra der de err er e er p luss luss. llus usss. u ssss Kuldegrader minus.

Kuldeg ldegra ldeg degra de egr egra eg e g grader der d de err e e err m in inu inus inus. nuss nus. n grader midt Nu Null N ullll g u gr gra rad ra rad der de er er m e idt dtt imellom. imel im ime iimellom me m ello lom. llom om værmelding En E n vværme lding trenger trenge enger ikke ord.

Den bruker symboler.

Et symbol er et tegn som betyr noe.

En sol betyr at sola skinner.

En ssky y vviser iser at det blir overskyet. ise med viser En sky En sk ky ym ed e ed en st sstjerne tjjerne erne vvi ser sn snø. med dråper En sky ky k ym ed dråp ed d drå dråpe dr råpe rå rå råp åpe pe p er viser vvise vis isser iser er reg regn regn regn. eg egn. eg Sol, regn, snø, ø,, hva hva va blir bliliir bl b ir været være vvæ æ ær æret ære ret r im re morge morgen morgen? mor morg mo orgen? orge org o rrge rgen gen? g ge

Vinden kan blåse fra alle retninger.

Nord, sør, øst og vest.

Vinden den en nh ar navn. har storm Bris, kuling, ling, ing, ng ng, g, sst g, orm og orkan.

Brenner du u bål bål bå å når nå år det er er vindstille, går røyken rett o Symbole Symbolet Symbo Symb Sym ymbolet ymbole yymbo mbolet mbole m bolet b olet o et ffo for o orr vin vvi vindstille inds in nd dst ds stille st s er en ring. briss har Lett Le L e bri arr en en h hake hak ha ak a ake ke på pila. lett bris greinene I lle e ett b ris ser du d att de de ssm små gre inene på trærne beveg JJo o mer d det et blåse blåser, err,, jo o flere fle errre ere e haker ha hake h r får pila. kuling I sstiv k uling kjenner ner n err du du at vinden vin vind ind in ind nden e blåser blåser mot kroppen Du D u kan k lene lene ne e deg d deg framover framov framo fframove ramov mov over ove ver vve err uten u en n å falle. f fal fa blirr det st storm orkan.

Har pila ila a en n trekant, ttre trre trek rek kan ant, ant a an ntt, n nt, t b bli tor orm rm eller rm elle e er o ork or rka rk rrkan. k veldig En orkan er er vve veld dig dig g sjelden. ssj sje sjeld sjel je je eld llden.

Da blåser det ett så så sterkt stterkt ktt at at båter b og trær rær ærr k æ kan bl ka bli ø bli ødela øde ød d I slikt vær er det best be b bes esstt å vær væ være ærre ære ær e iinne. n værmeldinger.

Heldigvis har vi værmeld din inger ing nger. nge n ger ger. g er. e er rr.

De forteller oss hvordan været ret ett skal sk kal ka a bli bli. bl b llii

Arbeidsbok 2A side 46–55

se

m

pl

ar

54 5 4

Vu

rd

er

in

gs

ek

Her står det at symboll er et tegn som betyr noe!

Nøkkelord hjelper meg til å huske det jeg har lest.

Gjør som B. Gripe: • Se nøye på nye ord du ikke forstår, og finn ut hva de betyr.

• Finn viktige nøkkelord i teksten!

57

Hvorfor forandrer klimaet seg?

ar

Hvordan ordan er været?

Er det kaldt?

Blåser ser det?

Vind, d, regn og temperatur.

Været ret skifter.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Vinteren eren i Norge er kald.

Da har vi kaldt klima.

I Afrika rika er det varmt klima.

I Bergen rgen er det våtere enn i Oslo.

Det er kaldere på Nordkapp enn på Lindesne Lindesnes. es. Årstidene tidene har forskjellig klima.

Vi har ar både kaldt og varmt klima.

58

Arbeidsbok 2A side 46–55

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Har du kjent hvordan sola varmer? været klima Det stråler fra sola.

Strålene går gjennom verdensrommet. enn Så treffer de oss.

Jorda sender også stråler ut i verdensrommet.

Slik har det alltid vært.

Men nå er strålingen blitt forstyrret.

Fly, biler, båter, jordbruk og fabrikker slipper ut gasser som forstyrrer strålingen.

En av gassene heter CO2.

Vi trenger at det er akkurat passe mye av denne gassen.

Men nå har vi for mye.

Mange av strålene fra jorda slipper ikke ut i verdensrommet.

Da blir det varmere på jorda.

Været blir annerledes.

Vi får mindre snø og mer vind, tørke og regn.

Klimaet endrer seg.

Det Det er dette vi kaller menneskeskapte klimaendringer.

Gjør som B. Gripe: • Se nøye på nye ye ord du ikke forstår, fo og finn ut hva de betyr.

• Finn viktige nøkkelord i teksten!

59

Regn, yr, snø og hagl Hvis det ikke kom nedbør, hadde jordkloden tørket ut.

Brønnene hadde blitt tomme, og innsjøer og elver hadde forsvunnet.

Vu 60

pl m se ek

gs in

rd

Erna Osland

er

Regn, yr, snø og hagl går i en evig runddans: Vannets kretsløp.

ar

Regn, yr, snø og hagl er nedbøren som sørger for at vi kan bruke vannet på jorda om og om igjen.

Kretsløpet

pl

ar

Et kretsløp har hverken ende eller start.

La oss likevel starte med regnet: Regn, yr snø og hagl faller fra himmelen og lager innsjøer, elver og hav på jorda.

Opp stiger det damp!

Og av dampen blir det skyer som igjen blir til regn, yr, snø og hagl.

m

Erna Osland

ek

Hva er forskjellen på vær og klima?

Hvordan ser vi klimaendringene?

Hva er global oppvarming?

Kan du navnet på en eller to gasser som fører til oppvarming av Jorden?

5 Er drivhusgass og klimagass det samme?

Vu

rd

er

in

gs

1 2 3 4

se

Klima-quiz

Ole Mathismoen

Se fasit på side 179

61

være enige

ar

argument ar rgument

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

lytte

å bestemme besstemme

mening 62

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Hva mener du?

Nemlig, derfor!

For det første mener jeg at.

For det andre sier du datt.

For det tredje tenker jeg mitt.

For det fjerde gjorde du ditt.

Nemlig, derfor!

For det femte har du forstått.

For det sjette kunne du gått.

Forresten ...

Nå glemte jeg hva jeg skulle si.

Arbeidsbok 2A side 56–65

63

Snødag eller kosetime?

Vu

rd

er

in

gs

ek

pl

se

m

Markus, Vegard og Maya vil ha snødag.

– Jeg vil ake, sier Markus.

– Jeg har lært et triks som alle må se.

– Vi kan lage varm sjokolade, sier Vegard.

– Noen kan bake boller.

– Så kan vi bygge en borg, sier Maya.

– Vi kan kaste snøball på blink.

ar

Snart er det juleferie.

Klassen skal velge avslutning.

De kan velge mellom to ting: Enten snødag.

Eller kosedag.

64

Arbeidsbok 2A side 56–65

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Guro og Lars vil ha kosetime. velge avslutning – Hvorfor må vi alltid være ute? sier Guro.

– Jeg liker ikke snø. ting Dessuten kan det bli dårlig vær.

Er vi inne, trenger vi ikke å bry oss om været.

– Jeg vet om en film vi kan se, sier Lars.

– Etterpå kan vi leke prikkeleken.

– Hva om vi gjør begge deler? sier Markus.

– Når vi kommer på skolen, kan vi være ute til vi skal spise.

Etterpå kan vi se film og spise boller inne.

– Ja! sier Guro.

– Jeg kan ta med boller, sier Lars.

– Pappa lager verdens beste boller.

– Så kan vil lage varm sjokolade på skolen, sier Vegard.

– Vi kan ha akekonkurranse ute, sier Markus.

– Og så har vi premieutdeling inne.

Opp med hånda alle som vil begge deler!

Gjørr som BB. Gripe Gripe: • Se nøye på nye ord du ikke forstår, og finn ut hva de betyr.

• Finn viktige nøkkelord i teksten!

65

66

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Derfor bør vi ha svømming Jeg mener at vi bør ha mer svømming på skolen.

For det første fordi vi er gamle nok til å lære å svømme.

Da er det ingen grunn til å vente til vi blir eldre.

se

m

pl

ar

For det andre fordi ikke alle barn lærer å svømme av foreldrene sine. Da er skolen det beste stedet de kan lære å svømme.

gs

ek

For det tredje fordi vi blir flinke av å svømme mye.

Da er det viktig at vi får trent en hel masse på skolen.

Vu

rd

er

in

Dessuten er det slik at barn som kan svømme, lever tryggere.

Tenk om en av oss faller i vannet der det er dypt.

Men så har vi lært å svømme.

Da er det ikke like farlig.

Men tenk om en faller i vannet og ikke kan svømme?

Jeg mener altså at vi bør ha svømming to ganger i uka, minst.

Det er den eneste måten alle barn kan bli flinke til å svømme på.

Dessuten er det gøy å svømme.

Arbeidsbok 2A side 56–65

67

Penest kledd i verden

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det var en gang en prinsesse.

Hun skulle bestemme alt.

Hun bodde i et slott.

Kjolen hennes var rosa.

Hun var så utrolig fin!

En morgen gikk prinsessen ut på balkongen.

– Jeg befaler! sa hun. – Alle må gjøre som jeg sier!

– Dere skal bli penest kledd i verden, sa hun.

– Fra nå av må alle gå med rosa klær! befalte hun.

Folk hadde ikke noe valg, de gikk hjem for å skifte.

Prinsessen så hvor vakkert folk hun fikk.

Men prinsessen ville være finere enn alle.

Så tok hun på seg den lyseblå kjolen.

68

Arbeidsbok 2A side 56–65

Neste morgen gikk prinsessen ut på balkongen.

Alle så den fine kjolen.

Prinsessen var superfin.

bestemme balkongen gang

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

– Jeg befaler! ropte hun. – Alle må gå i lyseblå klær!

Alle gikk rett hjem for å skifte.

Senere på dagen kom alle tilbake.

Prinsessen så hvor fine de var blitt, men hun ville være finere.

Så tok hun på seg den gule kjolen.

Hun ble helt nydelig og befalte på nytt.

– Alle må gå i gult!

Folk hadde ikke noe valg, og de skiftet til gult.

Prinsessen byttet til rød kjole, og så befalte hun rødt.

Slik fortsatte det.

De byttet til grått og brunt og lilla og turkis og alle fargene som var i prinsesseskapet.

Det var så mange farger at alle gikk helt i surr.

Det samme gjorde prinsessen.

– Hvilken farge er det i dag? ropte folket.

– Jeg befaler, svarte prinsessen. – Jeg vet ikke. Alle farger er like fine.

– Hurra, ropte folk. – Lenge leve prinsessen!

Etter den dagen fikk alle lov til å kle seg akkurat som de ville.

69

Barneombudet Du har rett til å bli tatt vare på av foreldrene dine

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det betyr at foreldrene dine må: • passe på deg • sørge for at du har mat, klær og et sted å bo • passe på at du har det bra med deg selv • støtte deg, trøste deg og hjelpe deg når du trenger det

70

Du bestemmer over din egen kropp Det betyr at ingen har lov til å gjøre noe mot kroppen din som du ikke vil.

pl

ar

Foreldrene dine kan likevel bestemme noen viktige ting for deg, for eksempel at du skal pusse tennene dine selv om du selv ikke vil det.

ek

se

m

Ingen skal kunne ta på deg, klemme deg eller tvinge deg til å ta på dem eller andre. Ingen skal be deg om noen form for kroppskontakt hvis du ikke har lyst.

rd

er

in

gs

Verken foreldrene dine eller andre voksne, venner eller noen du bare kjenner litt, har lov til å gjøre noe mot kroppen din som du ikke vil selv.

Vu

Hvis du opplever noe du synes er ekkelt eller ubehagelig, bør du snakke med en voksen du stoler på. Helsesykepleier på skolen er ofte flink til å snakke med barn, også om slike ting.

Barneombudet

71

reinsdyr fjøsnisse

Jul, jul!

ønskeliste

ar

juletre

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

julenisse

72

pl

ar

En stjerne

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

i et tre.

Vi bar treet inn.

Så fant vi kassen.

Den var full av julepynt.

Så pyntet vi treet med kuler.

Vi hengte flagg og glitter på treet.

Jeg gleder meg veldig til julaften.

Jeg tror jeg får det jeg ønsker meg.

På julaften legger vi gaver under treet.

Ingen kan se juletrefoten.

Arbeidsbok 2A side 66–75

73

Klatrekatt

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Endelig jul!

My har fått den fineste gaven.

Noen har satt et juletre i stua.

My elsker trær.

Hun er en ekte klatrekatt.

74

Alle sover.

My er alene i stua.

Juletreet er pyntet med lys og glitter.

Det henger julekuler på greinene.

My ser stjerna i toppen.

Hun vil helt opp til stjerna.

My tar fart.

juletre klatrekatt endelig

gs

ek

se

m

pl

ar

My starter i toppen av trappa.

Hun styrter ned trinnene og skrenser i svingen.

Så hopper hun over sofaen og lander på bordet.

Hun ser ikke blomstene som velter.

For My er i lufta og lander på toppen av pakkene.

Så fortsetter hun rundt treet og løper i sirkler oppover.

Vu

rd

er

in

Vips er My i toppen ved stjerna!

My holder seg fast med alle fire beina.

Men nå merker hun at treet ikke står fast.

Tulletre.

My ser at gulvet nærmer seg.

Nå må hun komme seg i sikkerhet.

Så løper hun ned langs greinene.

Da hekter hun hodet fast i lysene.

Glitteret vikler seg rundt halen.

Julekulene henger i ørene.

Puh! Hun klarte det!

Gjør som B. B Gripe: Gripe • Se nøye på nye ord du ikke forstår, og finn ut hva de betyr.

• Finn viktige nøkkelord i teksten!

Arbeidsbok 2A side 66–75

75

Juleflagg

Du trenger:

¯ ¯ ¯ ¯ ¯ ¯ ¯

m

pl

Alle land har et flagg.

Hvilke land kommer barna i klassen din fra?

Hvilke land har du vært i?

Du kan tegne flaggene.

Så kan du henge flaggene på en snor.

Slik får du julepynt fra hele verden.

saks linjal hvitt papir fargeblyanter 2 m hyssing limstift atlas/flaggbok

ar

Erik Alfred Tesaker

Klipp ut strimler på 11 x 4 cm og brett dem dobbelt.

Bla opp i et atlas med flagg og tegn det valgte flagget på begge sider av strimmelen.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

1

76

Stryk lim på innsiden og legg hyssingen inn i bretten.

Brett flagget rundt hyssingen og klem det godt sammen.

2

se

m

pl

ar

3

Legg inn en flagglengde mellom hvert flagg. Fortsett slik til du har fått med alle venner og kjente i utlendighet.

Vu

rd

er

in

gs

ek

4

77

pl m se ek gs

in

Vu

rd

er

Fjøsnissen bor i fjøset.

Han har rød lue.

Han har tresko.

Han er liten.

Fjøsnissen er nesten like høy som en baby.

ar

Fjøsnissen gjør ikke som julenissen

Den amerikanske nissen har hvitt skjegg.

Han er stor og snill.

Han har røde klær.

Julenissen får brev fra barn som skriver ønskelister.

De legger lista si i en konvolutt.

Så setter de frimerke på og legger brevet i postkassa.

Til Julenissen, står det på brevet.

78

Den amerikanske nissen bor på Nordpolen.

Der har han verkstedet sitt. jobber nissen med å planlegge jula.

Hele året job pakker og tar imot ønsker.

Han lager pa vet hvordan han holder orden på alt det Ingen ve driver på med. han d

fjøsnissen ønskelister høy

se

m

pl

ar

På julaften drar han ut med reinsdyrene.

P Nissen parkerer sleden sin på taket.

Så klatrer han ned gjennom pipa.

Nissen legger gaver i julesokkene.

Ingen ser når nissen er der.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Fjøsnissen gjør ikke som julenissen.

Han gir ikke gaver og klatrer ikke i pipa.

Han vet ikke hva en julesokk er.

Fjøsnissen vil ha grøt på julaften og masse ssmør i grøten.

Hvis noen tuller med fjøsnissen, blir han sur.

Hv amerikanske nissen er alltid blid.

Den am Ho-ho, sier han.

Så fl flyr h han over himmelen.

Arbeidsbok 2A side 66–75

79

Musevisa

pl

ar

Når nettene blir lange og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin: «Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!» :/: Heisan og Hopsan og fallerallera!

Om julekvelden da skal alle sammen være gla’! :/:

er

in

gs

ek

se

m

Ja, musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull, mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin. :/: Heisan og Hopsan og fallerallera!

Om julekvelden da skal alle sammen være gla’! :/:

Vu

rd

Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå, den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekork i hempa på’n. :/: Heisan og Hopsan og fallerallera!

Om julekvelden da skal alle sammen være gla’! :/: Alf Prøysen

80

81

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

82

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Finn en bok!

sjanger bokanmeldelse illustratør

forfatter

er

in

gs

ek

se

Det fins bøker om fugler og dyr.

Det fins bøker om drager som flyr.

Det fins bøker om fjell og en råtten makrell som var venn med en liten vampyr.

bibliotekar

m

pl

ar

Det fins bøker om alt

Vu

rd

Det fins bøker om varme og frost.

Og en bok om å lage kompost.

Det fins bøker om alt som en mark fikk fortalt før den møtte en skrubbsulten trost.

Det fins bøker hvor ingenting skjer.

Det fins bøker om hester som ler.

Det fins bøker om mus som har laget et hus inni dyna til mora til Per. Arbeidsbok 2B side 6–15

83

Hvordan finner du riktig bok?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Alle bøker har en forfatter.

Forfatteren har skrevet boka.

Mange bøker har en illustratør.

Illustratøren har laget bildene.

Navnene deres står på boka.

84

Arbeidsbok 2B side 6–15

bøker forfatter etter

ar

Det står tusenvis av bøker på biblioteket.

Det kan være vanskelig å finne riktig bok.

Heldigvis finnes det et system.

Men da må du vite hvem som har skrevet boka.

Finner du ikke den boka du leter etter?

Da er det bare å spørre en bibliotekar.

Bibliotekarer vet alt om hvordan du finner en bok.

Ofte vet de hvilken bok du vil like.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

På biblioteket står bøkene i hyller.

Her er de satt inn etter alfabetet.

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Bøkene til forfattere på A står foran bøkene til forfattere på B. Det er etternavnet som gjelder.

Maria Parr har for eksempel skrevet Keeperen og havet.

Leter du etter den boka, må du lete på P. Parr begynner på P. Du må finne hylla hvor alle P-forfatterne står.

Vil du lese om Doktor Proktor?

Da må du gå til hylla med N-forfattere.

Det er fordi forfatteren av Doktor Proktorbøkene heter Jo Nesbø. Nesbø er etternavnet til Jo. Det begynner på N. Var dette vanskelig å forstå?

Spør bibliotekaren!

Lykke til!

85

Etterforsker Etterpå kommer sent til kontoret. Hun liker å sove lenge.

Ja. I dag handler det om bøker.

Er det noen nye leseoppdrag i dag?

Hvordan finner du riktig bok?

Alle bøker har en forfatter.

Forfatteren har skrevet boka.

Mange bøker har en illustratør.

Illustratøren har laget bildene.

Navnene deres står på boka.

Det står tusenvis av bøker på biblioteket.

Det kan være vanskelig å finne riktig bok.

Heldigvis finnes det et system.

Men da må du vite hvem som har skrevet boka.

Finner du ikke den boka du leter etter?

Da er det bare å spørre en bibliotekar.

Bibliotekarer vet alt om m hvordan hvvorda hvorda vord vordan orda or ord ordan o rdan d rd du finner en en bok.

Ofte vet de hvilken n bo b ok du du vvil viill llilike. ike ke ke. bok

bøker forfatter etter

biblioteket bøkene hyller.

På biblio blio blio liot iot io iote o eket ote ot et står s bø kene i hyll y er. etter alfabetet.

Her err e err de de satt sa att tttt inn nn ett etter et tter er al alfabet alfa alfabete alfab a alfabe alf lfabe lf fabete be be ete ttet. et. t ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ forfattere Bøkene Bøke Bø B økene ø kene ttil forfattere kene orfat rfatt rfatte rfat rfa fatt ffattere fa atte att a ttere ttt ttere p på A står st fforan stå oran bøkene e til tii fforfat tere på B. Det De ett er e er etternavnet ette errnavnet navnet ssom gjelder. j Mari Maria Mar Ma M arrria a ia Pa Parr har Par arr fo a for o eks empel ell ssk skrev et Keeperen og havet. eksempel skrevet Leter L ter er d du et tter err den e d boka, boka, må å du d le te ep på å P. etter lete Parr arrr begynn yn ynn nn ne er på P P.. begynner Du må m ffinne finn nn n n hylla hy ylla yyl llla la hvor la hv hvo h vo vor alle allle le P P-f P-fo -for for orfa fatterne atterne at att a atte tte ttterne terne te erne ne st ne sstår. år. år å r P-forfatterne

Var dette Var de dett ette e tte e vvanskelig anskeli anske anskelig nskelig nskel n ns skelig k ke elig llig ig g å fforstå? forstå tå å Spør bibliotekaren!

Sp pø pør ørr bibli biblio b bibl blilillio bl i te tekaren! tek tekaren n!

Lykke ke e ti tilil! ttil! l!

85 5

AArbeidsbok r 2B side 6–15

ek

se

m

pl

84 4

ar

Viil du Vil V d le lese le e om om Doktor Doktor kt k r Proktor?

Proktor?

Da må Da å du du gå gå tiliill hylla hy h hyll yylla lla med ed e d N-forfattere.

N-forfa N N-f N-fo N-for NN-forf -fo -forfa fo fforfffattere. forfa ttere. tt ttere tte tte ere ere er De De Det ett er er ford ffor fo rd dii ffor forf fo orfatter orf or o rrfatter f tt re en n av v Dokto D Do k r Prokto kt ProktorProktor Prok oktor k kt ktor fordi forfatteren Doktor bøke bøken bøk bø bøkene øken økene øke øk ø ken ke k ene e ne n eh he ette ete e er JJo oN Nesb Nesbø Ne Nesbø. essb sbø bø. Ne Ne Nesbø esbø ssbø sb bø er bø heter ettern etternav e ttte a avnet av vnett til till Jo. Jo. Jo o. D De et be b egy eg egynner e gynn gynner gy gynne g ynn yn yynne nn n ne n err på e på N. N. etternavnet Det begynner

Jeg har notert nøkkelord.

er

in

gs

Jeg har funnet fram alt jeg kan om bøker fra før.

rd

Etterforsker Etterpå leser saken.

Vu

Etterpå spør hun om alt hun lurer på.

Hva er en forfatter?

Tittel … Hva er det?

86

Arbeidsbok 2B side 6–15

Hva gjør en illustratør?

m

pl

ar

Hva er et bibliotek?

En forfatter skriver bøker.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Tittelen er navnet på boka.

Et bibliotek er et sted man kan låne bøker.

En illustratør tegner.

Gjør som Etterforsker Etterpå: Gj • Lag spørsmål til teksten.

• Finn ut mer om det du leste.

87

Bokanmeldelse Tittel:

Gangster-bestemor

pl

ar

Forfatter: David Walliams Illustratør: Tony Ross Forlag: Aschehoug

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

Hver uke er bestemor barnevakt for Ben. Ben liker ikke bestemor.

Hun promper hele tiden.

Maten hun lager, smaker kål.

En dag oppdager Ben at bestemor har levd et hemmelig liv.

Hun har vært smykketyv.

Jobben har vært å stjele.

Hun er en veldig flink tyv.

Nå vil hun ha Ben med seg for å stjele dronningens smykker.

Boka er spennende.

Den er veldig morsom.

Den bør leses av alle som liker å le når de leser.

88

Arbeidsbok 2B side 6–15

Tittel:

Egil og pappa treffer elgen

Forfatter: Camilla Kuhn Illustratør: Camilla Kuhn Forlag: Gyldendal

tittel illustratør

pl m

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Pappa og Egil skal på tur.

De skal sove ute i skogen.

Plutselig ser de en elg som haiker.

De har uflaks og kjører på elgen.

Elgen får sår på kneet.

De spør om elgen vil sitte på.

Elgen setter seg i forsetet.

Men så blir de stoppet av jegere.

Jegerne leter etter en skadet elg.

Pappa og Egil lyver.

De sier at de ikke har sett noen elg.

Slik redder de elgen.

ar

veldig

Fortellingen er ganske tullete.

Tegningene en morsomme.

Boka er for alle som liker morsomme bøker.

89

Tittel:

Stupe-Stig

Forfatter: Anna R. Folkestad Illustratør: Anna R. Folkestad Forlag: Samlaget

ek

se

m

pl

ar

Knut og onkel Stig er ute og leker.

Knut vil fly med drage.

Onkel Stig får ikke dragen sin opp i lufta.

Han vil stupe i stedet.

Han ønsker å vinne en pokal.

Men onkel Stig er like dårlig til å stupe som å fly med drage.

Vu

rd

er

in

gs

Dette er en gøy bok.

Den passer for alle som liker crazy fortellinger.

90

Arbeidsbok 2B side 6–15

Tittel:

Bjørnen sover Om alt bjørnen gjør før den legger seg

fakta fortellinger dette

pl

in

gs

ek

se

m

Dette er en faktabok.

Boka er delt i to.

Første delen likner på en bildebok.

Der er det lite tekst og store bilder.

Vi lærer om hva bjørnen gjør et helt år.

Bjørnen sover hele vinteren.

Om sommeren spiser den masse blåbær. r.

ar

Forfatter: Bjørn Arild Ersland Illustratør: Per Dybvig Forlag: Cappelen Damm

Vu

rd

er

I siste delen er det fakta.

Det som står i teksten, er ting forskere har funnet ut.

Tegningene er ganske tullete.

Dette er en bok for alle som vil lære om bjørn.

Tegningene er rare og veldig fine.

Gjør som Etterforsker Etterpå: • Lag spørsmål til teksten.

• Finn ut mer om det du leste.

91

92

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Spor i snøen

Dyreliv

Dyrene lager spor i snøen.

Sporene kan være helt forskjellige.

Noen er store, og andre er små.

m

pl

ar

Reven har poter.

Elgen har klover.

Sporene til kråka er helt tynne.

Ekornet setter føttene tett i tett.

se ek

gs

Haren har forskjellige spor.

To store og to små.

tamme dyr

rd

er

in

Er det langt mellom sporene?

Da har dyret løpt.

fakta

Vu

Vet du hvilken vei dyret har gått?

Du må se hvilken vei tærne peker.

ville dyr

Er sporene helt tydelige?

Da kan dyret nettopp ha vært her.

Kanskje dyret løp da det merket at du kom?

utseende

føde

Arbeidsbok 2B side 16–25

93

Vil du se en ekte tiger?

Tigeren er en stor katt.

Den er en farlig jeger.

Tigeren sniker seg langs bakken.

Helt stille.

Plutselig hopper tigeren fram.

Tigeren biter og klorer.

Dyret dør.

Tigeren spiser kjøttet.

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Katten sniker seg på jakt.

Akkurat som en tiger.

Katten fanger mus.

Katten fanger fugler.

Den har klør og skarpe tenner.

Vu

rd

En katt som sniker seg på jakt, og fanger en mus.

Få fram skarpe klør og tenner.

Tiger, med stort gap, skarpe tenner og værhår, som hopper ut av siden og mot oss. Få fram skarpe tenner og klør.

Få fram hvor liten katten er og hvor små tennene og klørne til en katt er sammenliknet med en tiger.

94

Vil du se en ekte tiger?

Da kan du dra til Kristiansand.

Her har de også løver, sjiraffer og sjimpanser.

jakt farlig akkurat

pl m

gs

ek

se

Tigeren er oransje med svarte striper.

Den er hvit på magen.

Den har en lang hale.

Når tigeren gjesper, kan du se de spisse tennene.

ar

Tigeren i Kristiansand Dyrepark lever bak høye gjerder.

Er du heldig, kommer tigeren så nær at du kan se værhårene.

Du kan se de myke potene og de store øynene.

Vu

rd

er

in

Ville tigere spiser gris, hjort, antilope og bøffel.

Noen ganger fisk og krokodille.

Tigerne i dyreparken trenger ikke å fange noe.

De får mat av dyrepasserne.

Kjøtt er den beste tigermaten.

En tiger kan spise 40 kilo kjøtt hver dag.

Gjør som Etterforsker Etterpå: Gj • Lag spørsmål til teksten.

• Finn ut mer om det du leste.

Arbeidsbok 2B side 16–25

95

Verdens største dyr

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Blåhvalen er verdens største dyr.

Den likner på en fisk.

Men den er et pattedyr.

Blåhvalen har store øyne.

Den har en diger munn.

Den har en flat hale.

96

Visste du at?

in

gs

ek

se

m

Blåhvalen har nesen på hodet.

Her er det et hull den puster gjennom.

Blåhvalen lever langt ute i havet.

Den dykker ned i dypet.

Men så må den opp for å puste.

pl

ar

En nyfødt blåhval veier 2500 kilo.

Det er ca. like tungt som 100 2.-klassinger.

Vu

rd

er

Blåhvalen har ikke tenner.

Den har barder.

Bardene henger i munnen.

De er som et merkelig gardin.

Hvalen fanger maten i gardinet.

Blåhvalen spiser krill.

En krill likner på en reke.

Tusen kilo krill er en fin frokost for en blåhval.

Vekt: 190 tusen kilo Lengde: Over 30 meter Alder: Ca. 100 år Hvor lever den?

Ute i havet.

Vi har blåhvaler i havet utenfor Norge.

De er her om sommeren.

Om vinteren er de utenfor Afrika.

Arbeidsbok 2B side 16–25

97

Ailo skal få hund

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Ailo og mamma skal få valp.

I dag skal de se valpen.

Dette er første gangen.

De kjører dit hvor valpen bor.

Dette er gøyere enn bursdag, tenker Ailo.

98

Arbeidsbok 2B side 16–25

valp kurv inn

ar

Valpen bor i et hvitt hus.

Mamma ringer på.

En dame åpner døra.

Ailo blir med inn.

Valpene sover i en kurv.

Det er fire valper.

Damen løfter den ene.

– Dette er din valp, sier damen.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Ailo har aldri hatt hund før.

Nå skal han få den søteste hunden i verden.

Ailo holder valpen i fanget.

Valpen snuser.

Den slikker.

Den graver nesa inn under armen.

Det kiler.

– Du er min hund, hvisker Ailo.

– Tenk at jeg skal få deg!

Plutselig blir Ailo våt og varm.

Valpen logrer med halen.

Valpen har tisset i fanget hans.

– Det gjør ingenting, hvisker Ailo.

– Men en dag skal jeg lære deg å tisse ute.

Vi skal trene på ting.

Du skal bli verdens beste hund.

Jeg skal bli verdens beste hundeeier.

99

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Visste du at ...?

Visste du at hesten kan sove stående?

100

Visste du at hesten kan se forskjellige ting med hvert øye?

ar pl m

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Visste du at hesten kan tisse Visste du at hesten kan springe nesten 10 liter i løpet av en dag? nesten med en gang den blir født?

Visste du at ørene til hesten kan vise om den er redd?

Visste du at tennene tar mer plass i hodet til hesten enn hjernen?

101

ar pl m

Visste du at hesten kan bli 30 år?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Visste du at hester husker bedre enn elefanter?

Visste du at verdens minste hest er like liten som en baby?

Visste du at navnene Fillip og Fillipa betyr «heste-elsker»?

Anna Fiske

102

pl

se

m

Først snuser vi litt for og bak halen høyt og ryggen rak.

Så går vi sakte i en ring og snuser mer på andre ting.

ar

RASKE SNUS og STOLPETISS

rd

er

in

gs

ek

Så tisser vi så høyt vi kan på stolpe, gjerde eller gran.

Så snuser vi på det vi vil og gjør det hele en gang til.

Vu

Så avgjør vi hvem som er størst og hvem som eide stolpen først.

Så går vi hale, snute, kom tilbake, stopp og utenom.

Så følger stolpetiss igjen og snusing på en mulig venn.

Og så kan begge to ta fatt på jakten etter katt.

Trond Brænne

103

Fabler m

pl

ar

Jeg er for vakker til å jobbe.

in er

muntlig

fortelling

Vu

rd

moral

gs

ek

se

gjenfortelle

Det er ikke alltid at den raskeste kommer først i mål!

fabel

104

Arbeidsbok 2B side 26–35

ar

Ingen er så store at de ikke trenger hjelp fra de små.

se

m

pl

Noen ganger er det smart å være mild og snill.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Du skal ikke rope ulv, ulv!

Høyt henger de, og sure er de!

105

Hva er en fabel?

pl

se

m

I fabler er dyr og fugler som mennesker.

Samtidig er de fugler og dyr.

ar

Fabler er fortellinger.

De likner på eventyr.

I en fabel er alt mulig.

Fugler og dyr kan snakke.

Fabler kan lære oss noe.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Den vakre fuglen er en typisk fabelfugl.

Den kan fly og snakke og sier at den er for vakker til å jobbe.

I stedet kjøper den mat for alle fjærene sine.

Men uten fjær kan den ikke fly lenger.

Av denne fabelen kan vi lære at ingen må tro at de er bedre enn andre.

106

Mange fabler er veldig gamle.

Ofte vet vi ikke hvem som har laget dem. Æsops fabler er de mest kjente. Æsop skal ha levd i Hellas for 2500 år siden.

Ingen vet om Æsop har levd i virkeligheten.

fortellinger lære som

m

pl

ar

Fablene startet med at noen fortalte dem for lenge siden.

De som hørte fablene, fortalte dem videre.

Senere ble fablene skrevet ned.

in

gs

ek

se

Vi kan lære noe av fablene.

For eksempel at du ikke skal skryte av deg selv.

Du skal ikke tenke at du er bedre enn andre.

Du skal heller ikke lure andre.

Vu

rd

er

Noen fabler er veldig kjente.

Vi kan høre en setning, og da vet vi hva det handler om.

For eksempel kan noen si: – Du skal ikke rope ulv, ulv!

Det betyr at du ikke skal lure andre.

Gjør som Etterforsker Etterpå: • Lag spørsmål til teksten.

• Finn ut mer om det du leste.

Arbeidsbok 2B side 26–35

107

Sola og nordavinden Har du hørt fabelen om sola og nordavinden?

Om hvem av de to som var sterkest?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Nordavinden visste at han var mye sterkere enn sola.

En vind kan jo velte trær og få hus og biler til å flytte seg.

Sola kan bare skinne.

Så laget de en konkurranse.

De så en mann med frakk som gikk på veien.

Konkurransen gikk ut på å se hvem av dem som kunne få frakken av mannen.

Nordavinden begynte.

Han blåste alt det han kunne.

Men mannen kneppet frakken enda tettere.

Vinden blåste, men det hjalp ingenting.

Han blåste og blåste og blåste.

Niks.

Ingenting virket.

Det var ikke mulig å blåse frakken av.

Mannen holdt igjen.

Så kom sola.

Det eneste sola kunne, var å skinne.

Sola skinte på mannen.

Den skinte og skinte.

Mannen ble så varm at han kneppet opp frakken.

108

sterkest konkurranse

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

holdt

Like etterpå tok han frakken av seg.

Sola vant med klar margin.

Fabelen skal lære oss om hvordan vi kan oppføre oss.

Det er ikke alltid lurt å være sterk og hard.

Noen ganger er det smartere å være mild og snill.

Arbeidsbok 2B side 26–35

109

Fuglen som var for vakker til å jobbe

gs

ek

se

m

pl

ar

En dag kom det en helt ny fugl til skogen.

Ingen hadde sett en så vakker fugl.

Den var så vakker at den ikke kunne jobbe.

Fjærene var i alle regnbuens farger.

De ville bli ødelagt om fuglen gikk rundt og samlet mat.

– Jeg betaler hvis noen plukker mat til meg! sa fuglen.

– Hva betaler du? spurte en grå, liten fugl.

– Jeg betaler med fjær, sa den vakre fuglen.

– Du får en fjær for hver gresshoppe.

Vu

rd

er

in

Den grå fuglen dro ut for å fange gresshopper.

Den samlet gresshoppene i nebbet.

Og solgte dem til fuglen.

Den vakre fuglen kjøpte 20 gresshopper hver dag.

Den grå fuglen tjente 20 fjær om dagen.

Den tok fjærene med hjem.

En dag hadde den vakre fuglen bare én fjær igjen.

Da blåste det opp til storm.

Vinden ble så sterk at fuglen blåste av greina.

Fuglen lå i søla og skrek.

– Hjelp meg! ropte den.

Uten fjær kunne den ikke fly.

110

solgte storm

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

opp

– Jeg drukner i søla! ropte den.

Den lille, grå fuglen kunne reddet ham.

Men den hørte ikke skrikene.

Den grå fuglen hadde nemlig tatt på seg de nye fjærene.

Så var den fløyet av sted.

Arbeidsbok 2B side 26–35

111

Gutten som ropte ulv, ulv!

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Har du hørt om gutten som ropte ulv, ulv?

Det var en gjetergutt som kjedet seg.

Han var alene med sauene.

Alle de andre var nede i landsbyen.

Da fant gutten ut at han skulle lure de andre.

– Ulv, ulv! ropte han.

Folk i landsbyen hørte at gjeteren ropte.

De slapp det de drev på med.

De løp for å hjelpe gjeteren med å skremme ulven.

Men der var det ingen ulv.

– Ha, ha! ropte gjeteren.

– Jeg bare lurte dere.

Alle ble sure på gjeteren.

Hvorfor?

Så gikk de tilbake til landsbyen.

Like etter ropte gjeteren igjen.

– Ulv, ulv!

Folk kom løpende.

Også de som hadde vært der tidligere.

Gjeteren lo da han så dem.

– Ha, ha, ropte han.

– Dere er jammen lettlurte.

Det ble kveld og natt.

Da hørte de at gjeteren ropte en gang til.

112

Arbeidsbok 2B side 26–35

ropte gjeteren også

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

– Ulv, ulv!

Folk lot som om de ikke hørte det.

De visste at det bare var luring.

Men det var det ikke.

Det var en ekte ulv.

Og nå hadde gjeteren ingen som kunne hjelpe ham.

113

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Musa og løven

Har du hørt om musa og løven?

Om musa som reddet løven?

Det startet med at ei mus var ute på savannen.

Plutselig ble hun fanget av en løve.

Musa ble livredd.

114

hjelpe fanget fordi

m

pl

ar

Hun hang i kloa og visste at hun kom til å dø.

– Ikke spis meg, sa musa.

– Hvorfor ikke? spurte løven.

– Fordi jeg kan hjelpe deg, sa musa.

– Ha-ha! svarte løven.

– Hvordan skal du kunne hjelpe meg?

– Størrelsen har ingenting å si, sa musa.

– Alle kan hjelpe hverandre.

– Ja vel da, sa løven.

Så fikk musa lov til å leve videre.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Har du hørt hvordan løven ble reddet av musa?

Det var en natt løven var ute og gikk.

Plutselig ble den fanget i et stort nett.

Nettet var en felle som jegerne hadde satt ut.

Løven satt bom fast.

Den brølte og bet.

Men det hjalp ikke.

Alle dyrene kunne høre brølingen.

Men alle var redde for jegerne.

Da kom den lille musa løpende.

Hun begynte å bite i nettet.

Snart var hullet stort nok for en hel løve.

Løven krøp ut av hullet.

Da jegerne fant nettet, var det helt tomt.

– Der reddet du meg, sa løven.

– Ja, sa musa. Ingen er så store at de ikke trenger hjelp fra de små.

Arbeidsbok 2B side 26–35

115

116

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Aldri om jeg vil bli en tyv

ar

Mange som gjør noe dumt, får vondt i magen.

De klarer nesten ikke å sove.

Hele tiden er den dumme tingen der.

Det de ikke skulle gjort.

Hvorfor er det slik?

etterlyse

løsning

gs

ek

se

m

pl

Tenk på dem som gjør dumme ting hele tiden.

Tyvene for eksempel.

De som gjør ulovlige ting.

Hvis jeg var en slik tyv, hadde jeg fått veldig vondt i magen.

Skikkelig stress.

Vu

rd

er

in

Aldri om jeg vil bli en tyv.

etterforsker

mistenkt

Løs mysteriet

oppklare

Arbeidsbok 2B side 36–45

117

Det finnes ekte detektiver

ar

Det finnes ekte detektiver.

De kalles etterforskere.

Etterforskere jobber som politi.

De finner ut av ting.

De kommer når noen har gjort noe ulovlig.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Etterforskerne leter etter spor.

For eksempel fingeravtrykk.

Alle har ulike mønstre på fingrene.

Når vi tar på ting, lager fingrene merker.

Etterforskerne legger støv på merkene.

Da blir fingeravtrykkene tydelige.

Så legger de på en teip på støvet.

Da henger avtrykket fast på teipen når de tar den av.

118

Arbeidsbok 2B side 36–45

Vi lager spor hele tiden.

De fleste sporene er nesten usynlige.

For tyver er sporene et stort problem.

Skoene setter spor.

Fingrene lager spor.

Et hårstrå kan fortelle mye om oss.

etterforskere spor finner

se

m

pl

ar

Tyvene må ofte bruke verktøy.

De må gjemme verktøyet etter bruk.

Ellers blir det spor.

De ødelegger dører og vinduer for å komme inn.

Det er også spor.

er

in

gs

ek

Alt det tyvene stjeler, blir til spor.

Ofte skryter de av det de har gjort.

Plutselig vet mange hva de har gjort.

Vu

rd

Så kommer etterforskerne.

De vet hva de skal se etter.

De vet hvem de skal snakke med.

De vet hvor tyvene bor.

Tyvene slipper ikke unna.

119

Lure sitter på kontoret innerst i gangen.

Er det noen nye leseoppdrag i dag?

D finnes ekte Det ek ktte e detektiver de ette tek ek ektiver ttiv iv ve err Det finnes ekte detektiver.

De kalles etterforskere.

Etterforskere Ett Etterf forsker k e jobber j bb som politi.

De finner ut av ting.

De kommer når noen har gjort noe ulovlig. ulo lovlig vlig. vlig

Jeg har notert nøkkelord.

se

Jeg har funnet fram alt jeg kan om detektiver fra før.

gs

in

120

Vu

rd

er

Lure samler alt det detektivene har funnet.

Hmmm …

Arbeidsbok 2B side 36–45

118

Arbeidsbok 2B side 36–45

Jeg har funnet svar i teksten på det jeg lurte på.

ek

Ja. Vi har lest om ekte detektiver.

m

pl

ar

Etterforskerne Ette Etterf Et Ett E ttt orskerne leter etter spor.

For eksempel fingeravtrykk. k.

Alle har ulike mønstre på å fingrene. fing Når vi tar på ting, lagerr fingrene fingre ene merker. på Etterforskerne leggerr støv s å merkene.

Da blirr fingeravtrykke fingeravtrykkene tydelige.

D a bli kene tyde elige.

Så legger Så l ger de på en teip på støvet. le leg stø Da D a he hen h e en nge ger g er av e a trykkett fa fas ffast a på å tte eipen når de tar den av. henger avtrykket teipen

Vi lag V er s lager De fleste e For tyver tyver Skoene s Fingre g ne ne Fingrene Ett hå E h hår strr hårstr Tyvene m De må gj gj Ellers blii ødele De øde ø dele e og Det er o g Alt det tty y Ofte skr ry skry Plutselig g Så komm m De D e vet h De D e vet h De D e vet h Tyvene s

Endelig kommer Lure fram til en løsning.

Nå har jeg skrevet ned alt det viktigste vi har funnet ut i leseoppdraget.

pl

ar

HVA GJØR EN DETEKTIV?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

Detektiver finner ut av ting.

De leter etter spor.

Tyvene slipper ikke un na.

Leseoppdrag utført!

Gjør som Lure: • Skriv, fortell eller tegn det viktigste du leste.

121

Hvem er det som stjeler godteriet?

m

pl

ar

Karl er storebroren min.

Han sover i køya over meg.

Karl elsker godteri.

Jeg trodde han stjal fra posen min.

Derfor laget jeg en felle.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Det er ikke gøy når noen stjeler.

Mamma hjalp meg med å lage fellen.

Pappa sto i døra og så på.

Først la vi fire blikkbokser under senga mi.

Så strakk vi en tråd fra boksene.

Tråden festet jeg til stigen som går opp til overkøya.

Karl ville garantert snuble i tråden.

Nå skulle jeg ta han på fersken.

122

Godteriet lå på bordet ved vinduet.

Jeg sov hele natta.

Ingen snublet i tråden.

Blikkboksene lå helt i ro.

Likevel var noe av godteriet borte.

Karl kunne umulig ha vært der.

felle stjeler først

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Neste kveld laget jeg en ny felle.

Først slikket jeg på alle godteriene.

Så la jeg godteriet tilbake i posen.

Etterpå gikk jeg og la meg.

Neste morgen var noe av godteriet forsvunnet.

Da vi spiste frokost, fikk jeg tyven til å røpe seg selv.

– Rart at noen spiste av godteriet mitt i natt, sa jeg.

Samtidig fulgte jeg med på ansiktene til de andre.

– Jeg hadde nemlig slikket på alt som var i posen.

Karls og mammas ansikt var helt normalt.

Pappa fikk et merkelig uttrykk i ansiktet.

Nå visste jeg hvem som var tyven.

– Pappa, du kan få resten av godteriet mitt, sa jeg.

– Ehh, sa pappa. – Jeg tror ikke jeg orker mer godteri i dag.

GGjør som Lure: • Skriv, fortell eller tegn det viktigste du leste.

Arbeidsbok 2B side 36–45

123

DETEKTIV Ordet detektiv kommer fra det engelske ordet detect, som betyr å oppdage eller å avsløre.

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

En detektiv er altså en som arbeider med å finne ut av ting, oftest hvem som har gjort noe ulovlig. Mange detektiver jobber i politiet og kalles etterforskere.

Vu

rd

Åttos mysterier Sak 1: Innbrudd hos Elvestad brukt og antikk «Det har vært tyver på ferde», sukket eieren av Elvestad brukt og antikk. «Jeg klarer bare ikke finne ut hva de har stjålet.»

Han rakte Oliver et bilde.

«Dette tok jeg i går. Kanskje det kan være til hjelp?»

Oliver nikket.

«Tyven har vært smart», sa han. «I håp om ikke å bli oppdaget, har han byttet ut fem verdifulle antikviteter med billige etterligninger.»

124

ar pl m se ek gs in er rd Vu Finner du de fem falske gjenstandene?

Hvordan kom tyvene seg inn, og har de etterlatt seg noe?

Jørn Lier Horst

Se løsning på side 179

125

126

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Så utrolig glad

Følelser

Jeg ttror jeg har slukt en rakett. helt fyrverkeri.

Et he Det e er nyttårsaften inni meg.

Det e er 17. mai der nede. har svelget et musikkorps.

Jeg h er en regnskog med papegøyer inni meg.

Det e har apekatter i tærne.

Jeg h

m

pl

ar

nervøs

ek

forskrekket

er

in

gs

begeistret

rd

utrolig glad!

sjalu

Vu

så

se

Det er Det e er fordi Det e er fordi jeg Det e er fordi jeg er Det e

lettet

Arbeidsbok 2B side 46–55

127

ar m

pl Vu

ek

rd

er

in

gs

Følelsene er inni oss.

De kan starte som en tanke.

Vi kan tenke at katten er syk.

Plutselig løper tanken vill.

Da får vi en trist følelse.

se

Hva er følelse?

Vi kan lage glade tanker vi kan tenke på.

Vi tenker på sommerferien.

Vi tenker på bading, sol og fridager.

Så kommer følelsene.

Vi blir glade i magen og hodet.

Vi blir glade i beina og fingrene.

Slike tanker er de aller beste.

Tenk at vi kan lage noe som er så fint?

128

Følelser kan gjøre oss: Sinte Lei oss Redde Misunnelige Ensomme Flaue Stolte Glade

følelser tanker

m

gs

ek

se

Noen følelser er fine å ha.

Andre vil vi helst jage bort.

Ikke alle følelser er mulig å jage bort.

De kommer tilbake uten at vi vil.

pl

ar

beste

Vu

rd

er

in

Noen tanker gjør at vi får det vondt inni oss.

Det er de tankene vi må fortelle om.

Vi må si dem til en voksen.

En vi stoler på.

Når du snakker med noen om de vonde tankene, blir det bedre etterpå.

Gjør som Lure: re: Og så er det en viktig regel: Husk de gode tankene.

De som gjør det fint å være deg.

• Skriv, fortell eller tegn det viktigste du leste.

Arbeidsbok 2B side 46–55

129

Jeg kan ikke spille piano Pappa er verdens beste pappa.

Han har verdens beste hånd å holde i.

Men det hjelper ingenting.

Jeg gruer meg så sinnssykt.

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I dag skal jeg spille piano på skolen.

Alle skal høre på.

Jeg er verdens dårligste på piano.

– Dette går ikke, sier jeg.

– Jo da, sier pappa. – De kommer til å elske deg.

– Men jeg vet at ingen elsker noen som spiller så dårlig som meg.

Jeg spiller som en kråke.

De kommer til å hate meg til jeg er 90 år.

Vu

Jeg holder pappa i hånda.

Jeg holder notene i den andre hånda.

I magen har jeg tusen sommerfugler.

Sommerfuglene går mer og mer bananas.

130

Arbeidsbok 2B side 46–55

131

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

ar pl m se ek gs

in

Gymsalen er helt full.

Alle som skal opptre, kan det de har øvd på.

Jeg må på do.

Jeg må drikke vann.

Jeg er kvalm.

Jeg tror at jeg besvimer.

Vu

rd

er

Nå roper de opp navnet mitt.

De ruller fram et piano.

Jeg må opp på scenen.

Jeg har ingen steder å rømme.

Hvor er pappa?

Plutselig ser jeg hvor pappa har gjemt seg.

Han sitter bak gardinet.

Bak et annet piano.

Ingen andre ser han.

Pappa vinker til meg.

132

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Jeg går bort til pianoet som står på scenen.

Så setter jeg notene på pianoet.

Så løfter jeg hendene.

Akkurat idet jeg slipper hendene ned, så skjer det noe magisk.

Pianoet bak gardinet begynner å spille.

Pappa kan hele stykket mitt utenat.

Han spiller.

Jeg kan bare late som.

Jeg later som om jeg kan hele stykket.

Vi klarer det!

Endelig kommer vi helt fram til den siste noten.

Nå kan jeg reise meg.

Hele gymsalen klapper.

Jeg bukker.

Så går jeg.

Pappa løper etter meg.

– Vi klarte det! sier han.

– Ja, sier jeg. – Vi klarte det.

– Kjenner du hvor glad du er? spør pappa.

– Jeg tror jeg må slutte med piano, sier jeg.

– Ok, sier pappa.

– Nå kjenner jeg hvor glad jeg er, sier jeg.

Arbeidsbok 2B side 46–55

133

Onkel Kåres svømmebasseng

ar

Onkel Kåre er kul.

Onkel Kåre vet ikke at han er voksen.

Det er derfor han er så kul.

Han har en kul på magen.

Hodet hans er en rund kule.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Onkel Kåre har kjøpt ny gravemaskin.

Onkel Kåre styrer, og jeg sitter i grabben.

Bak på tilhengeren ligger alle de viktige tingene.

Stupebrett, baderinger og et stort brett med cola.

– Du trenger ikke å dra til Syden, sier onkel Kåre.

– Med en gravemaskin kan vi lage alt det vi ønsker oss.

– Jeg trenger ikke å dra til Syden når jeg har onkel Kåre, tenker jeg.

Han er verdens beste onkel.

134

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Først graver vi et stort hull i plenen. kul gravemaskin Så graver vi bort det store plommetreet.

Vi graver bort gjerdet og fortauet. derfor Badebassenget skal bli skikkelig digert.

Vi graver litt i naboens hage.

Kåre ser at veien er i veien, den må bort.

Badebassenget skal bli skikkelig langt.

Det skal rekke helt inn til byen.

Mens onkel Kåre graver, går jeg inn i garasjen og henter hageslangen.

Jeg fyller vann i bassenget.

Da onkel Kåre kommer hjem, er alt klart.

Jeg får den store baderingen.

Onkel Kåre trenger ikke badering.

Han flyter på kulemagen og på kulehodet.

Så stuper vi uti.

Jeg har den følelsen du får når alt er helt perfekt.

Jeg ligger på baderingen og flyter.

Colaen min står på den andre baderingen.

Sola skinner.

Alt inni meg er superlett og fint.

– Blir du med og stuper fra pipa? spør onkel Kåre.

– Ok, sier jeg. – Jeg må bare drikke opp colaen først.

Arbeidsbok 2B side 46–55

135

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Redd

136

Anna Fiske

137

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Følelser

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Hessa skole i Ålesund

138

Russisk Litauisk Spansk Somali

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Norsk Engelsk Polsk Arabisk

139

140

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Hipp, hipp ...

nasjonaldag

grunnlov

ar

demokrati

se

m

pl

... hurra, hurra, hurra!

barnetog

Stortinget

in

gs

ek

Dette er den dagen med alle flaggene.

Den dagen vi har gledet oss til.

Vi tar på oss de fineste klærne.

Vu

rd

er

Skolen er stengt.

Likevel går vi for å møte klassen.

Vi skal gå i tog.

Vi skal synge de sangene vi har øvd på.

Flagget er rødt, hvitt og blått.

Langs veien står alle som skal se på oss.

Vi ser etter dem vi skal vinke til.

Hurra, hurra, hurra! roper vi.

Det er Norges bursdag.

17. mai.

Den beste dagen for hele Norge.

Arbeidsbok 2B side 56–65

141

De som laget Grunnloven For lenge siden var det Danmark som eide Norge.

I 1814 tapte Danmark en stor krig.

Sverige vant. De ville ha en premie.

Sverige fikk Norge som premie.

Sverige

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Etter krigen i 1814 skulle Norge lage sin egen lov.

Men hvem skulle lage den?

Mange hadde lyst.

Noen måtte velges.

Til slutt møtte 112 menn på Eidsvoll.

Her laget de Grunnloven.

De som laget Grunnloven, kalles eidsvollsmennene.

Norge

142

Danmark

Eidsvollsbygningen er et av Norges viktigste hus.

Det var her eidsvollsmennene bestemte at Norge skulle være et fritt land.

Vi skulle ha konge, og folk skulle ha stemmerett.

Det er dette vi feirer 17. mai hvert år.

17. mai 1814 skrev alle eidsvollsmennene navnet sitt under Grunnloven.

Da hadde de vært sammen i fem uker.

Nå var loven endelig ferdig.

Alle eidsvollsmennene holdt hverandre i hånda.

Så ropte de: Enig og tro til Dovre faller!

lov Eidsvoll

se

m

pl

ar

eide

Vu

rd

er

in

gs

ek

Huset der Grunnloven ble skrevet, finnes fortsatt.

Det heter Eidsvollsbygningen og brukes til museum.

Hit kommer skoler på besøk.

De kan se det rommet der Grunnloven ble laget.

De får også gå rundt i resten av huset.

Du lurer kanskje på hvor lovene lages nå for tiden?

Det skjer i Oslo. På Stortinget.

Det er det huset med d løver foran og som ligger midt i byen..

Gjør som Fokus:

Gjør som Anna Lyse:

• Se nøye på overskrift krift og bilder før du leser.

• Tenk på alt du vet fra før om det du skal lese.

Arbeidsbok 2B side 56–65

143

I noen land I noen land er det forskjell: Jenter får bare være jentete.

Gutter må være guttete.

er

in

gs

ek

Guttene får ikke være jentete.

Jentene får ikke være guttete.

Guttene bestemmer mest.

Jentene må gjøre som guttene sier.

se

m

pl

ar

Jenter leker med dukker.

Gutter leker med biler.

Jentene kler seg i kjole.

Guttene går bare med bukser.

Vu

rd

Slik skal det ikke være.

I Norge kan du være som du vil.

Det har alle bestemt.

Denne friheten feirer vi på 17. mai.

144

Arbeidsbok 2B side 56–65

145

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Et barnetog lager to viktige lyder

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Vi gjør det samme hver 17. mai.

Vi kler oss i dress, kjole og bunad.

Vi leker, kjøper is og går i tog.

Alt er tradisjon. Vi kjenner det fra før.

146

bel skole a F d e v m a r 17. maiprog 07.00 Salutt heising 08.00 Flagg toget 09.00 Barne enfor skolen t u r e k le g o 11.00 Kafé n nfor gymsale e t u le a T 5 13.1 tale 14.00 Russe rtoget 15.30 Borge ed Lysthuset v g in ir e if a m 17.30 17.

Et barnetog lager to viktige lyder.

Den ene lyden er barn som synger og roper hurra.

Den andre er lyden av musikkorps.

tradisjon program kjenner

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

For musikkorpsene er 17. mai den store dagen.

Dirigenten går foran og styrer musikken.

Alle i korpset har trent på å spille samtidig som de går.

De fleste instrumentene er blåseinstrumenter.

For eksempel trombone, tuba og trompet.

De som spiller, må blåse for å få lyd.

Noen spiller på trommer.

Stortromma er størst.

Den henger som verdens største mage på den som skal slå.

De som venter på toget, kan høre stortromma lang vei.

Plutselig blåser dirigenten i fløyta.

Alle i korpset gjør notene klar.

Blåserne løfter instrumentet til munnen.

EN, TO, TRE, FIR! En av trommeslagerne slår på tromma.

Tom-toto-tom-to, tom-toto-tom-to, tom-toto-tom-to-to.

Alle vet at nå skal de spille. lle.

Så er det full musikk!

Arbeidsbok 2B side 56–65

147

Vu

rd

er

in

gs

ek

pl

se

m

Jeg går her med kliss nye lakksko på.

Har flagg og vil helst bare gå og gå.

Se, kjolen min blafrer i solskinnsvær, og sløyfen min flagrer på brystet her!

Jeg ser for meg pølser i lassevis, og premieboder og MASSE is!

Og mageknip, kanskje, men glem det nå, sjekk 17. mai-fløyta, sjekk, den er rå!

Først kommer fanen vaiende.

Så kommer flagget svaiende.

Tikketitakk, trommen slår.

Klakketiklakk, beina går.

Sekkeløp venter om litt.

Skole med lukt av pommes frites.

Jeg går med hjertet bankende, med beina i takt med tankene, bak trommen og fanen og ungene, med landet og festen i lungene, fra tubaen høres et kjempetut, jeg løfter opp blikket og synger ut, og ser ikke rektor som snubler brått og tryner i en janitsjarfagott.

ar

17. mai

Pernille Sørensen

148

149

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

slå en rekord

Ny rekord

forsøk lengst

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

rekord

150

eldst

Klassens rekordbok Ailo har fisket en torsk som var lengre enn han selv.

Mikkel har syklet tre meter på ett hjul.

Lisa har svømt 20 meter i et basseng.

Ali har hoppet fra to meter og ned i vannet.

se

m

pl

ar

Trym har trikset fire ganger med en ball.

Maren har vært våken til klokka to på natta.

Anna har spist fire maur.

René har drukket en og en halv liter brus og tisset tre meter.

rd

er

in

gs

ek

Siam har sovet helt til klokka elleve.

Lars har hinket alle trappene på skolen på ett bein.

Saya har vært på et fjell som var 2469 meter høyt.

Mats har spist verdens beste pannekake.

Vu

Sanna har kjørt hundespann fra Alta til Kautokeino.

Sara har dykket to meter og plukket et skjell.

Kjæresten til Eriks mamma har snakket med en som kjenner dem som jobber hos presidenten i USA. Pablo har vært øverst i Eiffeltårnet.

Irving har vært i verdens varmeste ørken.

Frøydis har hoppet over tre i klassen mens de lå på bakken.

Tora har den aller rikeste onkelen.

Arbeidsbok 2B side 66–75

151

Verdens høyeste bål

ar

Alexander Heen har bygd verdens høyeste bål.

Han var ikke alene, men det var han som var sjefen.

Bålet var 47,4 meter høyt.

Det het Slinningsbålet.

Bålet brant i Ålesund på sankthansaften.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

– Vi har alltid laget store sankthansbål i Ålesund, sier Alexander.

– Hvordan bygde dere bålet?

– Vi brukte paller, det er slike flate trestativer de frakter varer på.

– Hvordan fikk dere pallene helt opp?

– Vi løftet dem.

– Er ikke slike paller veldig tunge?

– Jo, de er tunge, særlig når du skal løfte dem høyt.

152

høyeste paller sjefen

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

– På det meste var vi femti personer oppi bålet, forteller Alexander.

– Alle bygde.

– Vi sendte pallene fra den ene til den andre.

– Dere kunne jo brukt heisekran?

– Nei, det er juks.

– Er det ikke skummelt å stå så høyt oppi et bål?

– Jo, for mange er det skummelt.

– Du kan falle ned eller få pallene i hodet.

– Var du redd?

– Første gang jeg bygde et høyt bål, var jeg livredd.

– Men da vi bygde rekordbålet, var jeg ikke redd i det hele tatt.

– Da var jeg blitt vant med høyden.

– Hva tenkte du da du tente på og så at alt du hadde bygd brant ned?

– Jeg var utrolig glad.

Vi hadde jobbet i tre måneder, og det var deilig å ikke skulle bygge mer.

Alle i Ålesund var glade for det fine bålet.

Men dagen etter savnet jeg alle folkene.

Det var så gøy å være med dem, og nå skulle vi ikke være sammen lenger.

– Skal du lage et nytt bål som er enda høyere?

– Nei, det er ikke mulig, tror jeg.

Gjør som Lure: ure: • Skriv, fortell eller tegn det viktigste du leste.

Arbeidsbok 2B side 66–75

153

Fakta om dyr

ar

Visste du at ... albatrossen er den fuglen som har lengst vinger?

De kan bli 3,5 meter lange til sammen.

Hvis den vil, kan albatrossen fly rundt hele jorda.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Visste du at ... lange fisker svømmer raskere enn korte fisker?

Bortsett fra håkjerringa.

Den er verdens treigeste fisk i forhold til hvor lang den er.

Visste du at ... vandrefalken er verdens raskeste fugl?

Den kan stupe i 400 km/t.

Det er slik den fanger mat.

154

Arbeidsbok 2B side 66–75

ar

Visste du at ... de største fuglene har flest fjær?

En svane har ca. 25 000 fjær.

En stor måke har bare 6000 fjær.

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

Visste du at ... sjiraffen, som er verdens høyeste dyr, har en lang tunge?

Den kan bli en halv meter lang.

Det er litt lengre enn armen din.

Vu

Visste du at ... hestene går på tærne?

Tåneglen heter hov.

Det er mye raskere å løpe på tærne enn på hele foten.

Bare en liten del av foten er nedi bakken.

155

Alle er best i noe

pl m se

ek

Kjæresten til mamma kan bli verdens beste plenklipper.

Han klipper plenene hele tiden.

Jeg er så lei av den lyden.

ar

En dag skal jeg sette en verdensrekord.

Jeg skal gjøre det på stylter.

Da skal jeg gå rundt jorda.

Jeg skal besøke alle byene i verden.

Etter den turen blir jeg verdensberømt.

er

in

gs

Mamma kan delta i en fiskekonkurranse.

Hun er helt gal etter å fiske.

Vu

rd

Jeg vet hva Martine kan vinne i VM. Hun er verdens søteste lillesøster. ster.

156

Arbeidsbok 2B side 66–75

Onkel Karsten kan bli verdensmester i slappe-av.

Da kan han vinne uten å gjøre noe.

verdensrekord vinne gjøre

ar

Tante Tora vinner garantert hvis hun deltar i en masekonkurranse.

Hun maser hele tiden.

Spesielt på onkel Karsten.

Verdens mest masete tante.

se

m

pl

Bestefar kan bli verdensmester i å hogge ved.

Noen kunne talt vedpinnene hans.

Jeg tror han har en million vedpinner.

rd

er

in

gs

ek

Filius kan også delta i VM. Mamma sier at det er noe feil med fôret han får.

Han fiser hele tiden.

Verdens mest fisete hund.

Vu

Og så skal vi få en ekstra medalje.

Men den er for dem som er flinke till å være seg selv.

Det er bare å melde seg på.

Plutselig vinner du.

157

Superrask

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Geparden er det raskeste dyret på bakken.

Den kan løpe i 112 kilometer i timen.

En gepard kan holde like høy fart som bilene på en motorvei.

158

En liten fugl fra Asia er den raskeste flygeren.

se

m

pl

ar

Den heter pigghaleseiler og kan fly i 171 kilometer i timen.

Vu

rd

er

in

gs

ek

I vannet er seilfisken raskest.

Den kan svømme i 109 kilometer i timen.

159

Vi mennesker er sjanseløse i havet mot haier, hvaler, fisker og delfiner.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

MED DISSE SVØMMEFØTTENE ER DET INGEN SOM TAR MEG IGJEN.

Så fort svømmer: Ørret – 24 kilometer i timen Spekkhogger – 55 kilometer i timen Delfin – 60 kilometer i timen Flygefisk – 64 kilometer i timen Sverdfisk – 96 kilometer i timen 160

De raskeste menneskene svømmer 8 kilometer i timen.

«Trege svømmere» som haier og hvaler er langt raskere. De kan svømme omtrent 20 kilometer i timen.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Dan Höjer

SP

YT

T.

..

161

rekkefølge

Knekk koden

kode retning

Vu

rd

Arbeidsbok 2B side 76–83

ar

pl

se

Dette kan stå på kodelappen: Kongle = drops Kongle + pinne = slikkepinne Stein = lakris Et blad = karamell Blomst = sjokolade

ek

er

in

Dette trenger du til automaten: Et tre En snor med klesklyper Godteri En kodelapp

162

t d

nøyaktig

utomat: a i r e

m

du e g o n

gs

S

lik lager

programmere

Vu

rd

er

in

gs

ek

Slik bruker du automaten: Les kodelappen.

Finn symbolet for det du vil ha.

Fest symbolene til klesklypene.

Napp i snora.

Vent til snora med godteri kommer ned igjen.

se

m

pl

ar

Slik lager du automaten: Heng kodelappen på treet.

Klatre opp i treet.

Husk godteriet.

La snora med klesklype henge ned fra treet.

Heis opp snora når noen napper.

Heng på det godteriet de vil ha.

163

Ingen mat, ingen bursdag

pl

ar

Pappa husker ingenting.

I dag har han glemt maten.

Maren har bursdag.

Lisa, Anea, Mathias og Jakob er kommet til festen.

Men de har ingenting å spise.

Maren er supertrist.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

– Beklager, sier pappa. – Alle kan glemme.

– Uten mat er det ikke en ordentlig bursdag, sier Maren.

– I Japan spiser de tang, sier pappa.

– Vi kan ikke grille tang! sier Maren.

– Æsj, sier Jakob. – Må vi spise tang?

– Ja, sier pappa. – Det er det eneste vi har.

Ingen av barna vil ha tang som bursdagsmat.

Likevel blir de med ned til stranda.

164

gs

ek

se

m

pl

ar

– Se, roper Jakob. – En flaskepost! glemt mat Det ligger en kode i flasken: Start på brygga. ingenting Gå 11 skritt mot naustet.

Snu deg mot høyre.

Gå 10 skritt rett fram.

Snu deg mot venstre.

Gå fem skritt.

Hopp fire ganger.

Gj som LLure: Gjør • Skriv, fortell (Det betyr lykke.) eller tegn det Gå fem skritt til. viktigste du leste.

Ta ett skritt ut til høyre.

Ser du et kryss i bakken?

Grav der.

Vu

rd

er

in

De går til høyre og venstre og hopper fire hopp samtidig.

De kommer til et stort kryss som noen har tegnet på bakken.

– Hurra, en skatt! roper Mathias.

De graver med bare hender, og langt nedi den svarte jorda finner de en blank kiste.

– Jeg visste det! sier Maren. – Det er en skatt!

Oppi skatten ligger akkurat det de ønsker seg aller mest: Pølser, pølsebrød, ketsjup, sennep, sprøstekt løk og en masse drikke og en diger bursdagkake!

Snakk om flaks!

Arbeidsbok 2B side 76–83

165

Robot-Sondre

Vu

rd

er

in

gs

m

ek

se

Roboten må ha bensin for å starte.

Jonas heller vann i munnen på Sondre.

Sondre våkner.

– Jeg er en robot, sier han.

– Jeg gjør som du sier.

– Løp rundt ballbingen, sier Jonas.

– Jeg er en robot, sier Sondre.

– Jeg gjør som du sier.

Sondre vet ikke hva en ballbinge er.

Jonas må kode Sondre.

pl

ar

Jonas og Sondre er kompiser.

De elsker å leke robot.

Sondre er robot.

Jonas styrer Sondre.

Akkurat nå er Sondre tom for strøm.

Han ligger helt slapp på asfalten.

166

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Nesa og ørene er kodeknappene på roboten. robot styrer Trykker Jonas på nesa til Sondre, så løper Sondre rett fram.

Drar han Sondre i høyre øre, løper han til høyre. de Drar han i venstre øre, løper Sondre til venstre.

Før de starter, må Jonas tenke igjennom hele kodingen.

Nesa, høyre øre, nesa, venstre øre, nesa, venstre øre, nesa, venstre øre, nesa, høyre øre, nesa.

Jonas setter seg på ryggen til Sondre.

Han trekker kapsen ned i øynene på Sondre.

Da starter roboten.

– Unna vei! roper Jonas. – Jeg har en robot uten øyne!

Roboten løper og krasjer i et tre, den dunker borti armen til en sjetteklassing.

Den er en millimeter fra å snuble i en fotball.

Nå husker Jonas at han har glemt en ting.

Stoppknappen!

Han har glemt å programmere at roboten må stoppe!

Jonas dunker og drar, men roboten løper bare enda raskere.

Døra til skolen står åpen.

Jonas vet ikke hvor det vil ende.

For hva gjør rektor om han får en løpsk robot på kontoret sitt?

Arbeidsbok 2B side 76–83

167

Møt Ruby

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Ruby er ei jente med stor fantasi.

Favorittordet hennes er «hvorfor».

168

ar pl m

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

Ruby liker svært dårlig at noen sier hva hun skal gjøre. Dette kan skape trøbbel, særlig når oppgavene er utydelige.

Når pappaen til Ruby sier at hun må kle på seg fordi det er på tide å gå på skolen, tar hun på seg klærne og skoa utenpå den prikkete pyjamasen sin. Pappa sa jo faktisk ikke at hun skulle ta av seg pyjamasen først.

169

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Når det er tid for å rydde i lekene på rommet, setter Ruby leken kosedyra, byggeklossene og kose dukkehuset på plass, men lar dukk tegnesakene ligge igjen midt tegn golvet. på g

170

«Tegnesaker er jo ikke leker», «Tegne sier hun bestemt.

in

gs

ek

se

m

pl

Bestemte lille Ruby Merka du at Ruby var litt egenrådig når hun skulle rydde rommet sitt? Det har hun lært seg av datamaskinen sin. Den trenger nøye beskrivelser av alle detaljer man må gjøre, også de som er selvsagte for oss.

Hva ville du sagt at Ruby skulle gjort i følgende situasjoner? Skriv ned steg for steg hvordan man: • Spiser frokost • Rer opp senga • Tar en lur • Dekker bordet

ar

Oppgave 1: Sekvens

Vu

rd

er

Her er Ruby sin beskrivelse av hvordan man pusser tennene: 1 Gå til badet.

2 Ta opp tannbørsten og tannkremen. Åpne tannkremen og press ut litt tannkrem på tannbørsten.

3 Åpne munnen og start å pusse tennene med tannbørsten.

Gjenta flere ganger og alle tennene må børstes grundig.

4 Om du fortsatt har tannkrem på tennene, skyll med et glass vann og legg fra deg tannbørsten. Hvis ikke, legg fra deg tannbørsten og gå ut av badet.

Linda Liukas

171

172

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Neste gang går vi i tredje klasse Eva har samlet inn alle bøkene.

Vi har bare pennal og skrivebok i sekken vår.

Utenfor er det helt varmt.

Det er som om Syden er kommet til Norge.

Alle har shorts eller kjole.

Det lukter at noen griller.

I kveld skal vi gå til tjernet og bade.

pl

ar

avslutning

se

m

Ferdig med 2. klasse!

Vu

rd

er

in

gs

ek

Eva står ved døra.

– God ferie, Frøydis, sier Eva. – God ferie, sier Frøydis.

– God ferie, Antoni, sier Eva. – God ferie, Eva, sier Antoni.

– God ferie, Mats, sier Eva. – God ferie, Eva, sier Mats.

Vi skal ikke være med Eva før til høsten.

Nå skal alle hit og dit.

Til høsten skal Eva være her når vi kommer.

Da går vi i tredje klasse.

ferie forventning

sommer minner 173

Når pappa bygger sandslott

pl

ar

Når pappa bygger sandslott, har han ganske dyre vaner han bygger kun for dronninger og konger og sultaner.

Når pappa bygger sandslott, blir det alltid åtte fløyer og egen fuglefløy for kongens åtti papegøyer.

Så graver han en meter ned: et fuktig fangekammer der alle kongens fiender skal dø med skrik og jammer.

På takterrassen støper han et dypt basseng for barn hvor prinsene kan dykke og prinsessa sette garn.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

Så snekrer pappa hestestall for fem-og-femti hester og ekstrastall for føll i fall at hestene får gjester.

Og helt til slutt så lager han en femfeltsaveny to parker og et sirkus og en landingsplass for fly så kongen kan ta fly fra stua bort til fuglefløyen hvis han vil mate Øyunn (det er yndlingspapegøyen).

Når pappa bygger, er vi glad hvis vi får være slaver han sier vi kan bære unna sanda mens han graver.

For pappa, han vet alltid, alltid hvordan han vil ha det så nåde den som rører ved hans bøtte og hans spade. Å, lurer du på hvordan du kan bygge sånne slott?

Du tar et spann med sand og vann, så blander du det godt.

Så klapper du, så stapper du, så gjør du noe rart så går du to skritt bakover, og så er slottet klart.

Ingvild H. Rishøi

174

175

in

er

rd

Vu

m

se

ek

gs ar

pl

Vu

rd

er

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Du skal ikkje tru det blir sommar

176

pl

rd

er

in

gs

ek

se

m

Eg gjer mykje vatn i bekken som hoppar og brusar av stad.

Eg gjer fullt av svaler i lufta og myggar som svala kan ta.

Eg gjer nye lauvblad på trea, og fullt opp av fuglereir små.

Eg gjer himmelen vakker om kvelden, heilt rosa, med gullskyer på.

ar

Du skal ikkje tru det blir sommar før vi jagar vinteren bort og gjer slik at sola får skine, så det kan bli sommar litt fort.

Eg trollar så blomane blømer og graset blir grønt kvar du går.

Ta av deg dei støvlane dine.

Eg sopte bort snøen i går.

Vu

Og jordbær det gjer eg til barna, for det meiner eg dei skal få, og andre små artige saker som passar når barna er små.

Så lagar eg festlege stader der barna kan springe så lett, og da blir dei fulle av sommar og beina av hopp og av sprett.

Astrid Lindgren Gjendiktet av Halldis Moren Vesaas

177

Litteratur Barneombudet «God omsorg i familien» og «Du bestemmer over din egen kropp» 70–71 fra www.barneombudet.no

Fiske, Anna «Redd» 137 Fra Redd Solum forlag 2009

Bjerke, André «Tryllekunst» 51 Fra Morovers Aschehoug 2000

Hessa skole i Ålesund Følelsesplakat 138–139

ar

pl

m

se

Höjer, Dan og Per Demervall «Superrask» 158–161 Fra Superrask Samlaget 2017 Nynorsk oversettelse ved Ole Jan Borgund Oversatt til bokmål Originaltittel: Supersnabb Text © Dan Höjer, 2012 Illustrations © Per Demervall, 2012 First published by Bonnier Carlsen, Stockholm, Sweden Reproduced by permission of Bonnier Rights, Sweden, Sweden

er

in

gs

ek

Bross, Helena og Kadri Ilves «På svømminga» 28–31 Fra På svømminga Omnipax 2009 Oversatt av Hanne Tveter Berg og Kristian Berg Originaltittel: Simskolan Text © Helena Bross, 2010 Illustrations © Kadri Ilves, 2010 First published by Bonnier Carlsen, Stockholm, Sweden Reproduced by permission of Bonnier Rights, Sweden, Sweden

Hoffman, Mary og Ros Asquith «Få venner» 16–17 Fra Boka om å være venner IKO-forlaget 2018 Oversatt av Laura Djupvik Originaltittel: The great big book of friends

Vu

rd

Brænne, Trond og Iben Sandemose «Raske snus og stolpetiss» 103 Fra Røde hunder Cappelen Damm 2003 Engedal, Marianne Gretteberg «Pølsetjuven» 40–41 Fra Pølsetjuven Samlaget 2019 Oversatt til bokmål Fiske, Anna «Visste du at ...?» 100–102 Fra Visste du at ...? Hest Samlaget 2017 Oversatt til bokmål

178

Horst, Jørn Lier og Hans Jørgen Sandnes «Detektiv» og «Åttos mysterier» 124–125 Fra Detektivbyrå nr. 2. Detektiv-håndbok Gyldendal 2017 Mathismoen, Ole «Klima-Quiz» 61 Fra Grønne greier om natur og miljø og sånt Ena forlag 2018

Liukas, Linda «Møt Ruby» 168–171 Fra Hei, Ruby – oppdag koding Info Vest Forlag 2018 Oversatt av Thomas Braut Originaltittel: Hello Ruby: Adventures in Coding © 2015 Hello Ruby Oy/ Linda Liukas

Vesaas, Halldis Moren «Du skal ikkje tru det blir sommar» 177 Fra Song for deg og meg Samlaget 2014 Norsk gjendiktning av Astrid Lindgrens «Idas Sommarvisa»

Kilder Side 154 og 155: Fra Åshild Skadeberg: Dyr Helt vilt – temmelig tamt Cappelen Damm 2016 Side 108 og 115: Fritt etter Æsops fabler

Prøysen, Alf «Musevisa» 80 Fra Den store sangboka Gyldendal 2017 © Copyright 1987 by Norsk Musikforlag A/S, Oslo. Trykket med tillatelse

Fasit til side 61

se

m

pl

ar

Osland, Erna «Regn, yr, snø og hagl» og «Krinsløpet» 60–61 Fra Når det regnar i Afrika Samlaget 2015 Oversatt til bokmål

in

gs

ek

1. Været forandrer seg fra dag til dag, mens klimaet er gjennomsnittet av alt vær flere tiår etter hverandre.

2. På mye forskjellig- at isen smelter, at havet stiger, at det blir mer nedbør eller mindre nedbør.

3. At det blir varmere på Jorden. Det skyldes økt drivhuseffekt fordi mer av varmen fra Solen blir igjen på Jorden.

4. CO2 (karbondioksid), metan, vanndamp, ozon og nitrogenoksid 5. JA!

Vu

rd

er

Rishøi, Ingvild H. og Bendik Kaltenborn «Når pappa bygger sandslott» 174–175 Fra Pling i bollen: fine og ufine barnerim Cappelen Damm 2011 Sørensen, Pernille og Jens Kristensen «17. mai» 148 Fra Tubaluba – tulledikt for barn Gyldendal 2017

Løsning til side 125

Tesaker, Erik Alfred «Juleflagg» 76–77 Fra Erik Alfreds juleverksted Vigmostad og Bjørke 2019

179

Fabel 2 lesebok er en del av læreverket Fabel 1–10.

Læreverket følger læreplanen i norsk for 1.–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

m

pl

©ILLUSTRASJONER/TEGNINGER Asbjørn Tønnesen 92, 98–99, 104–106, 108–114 Bård Sletvold Torkildsen 42–44, 46–49, 126, 128–129, 131–132, 134–135 Eivind Gulliksen 72–74, 78–79, 116, 118–119, 122–123, 150, 156–157 Johnny Likvern 6–15, 36–37, 56–57, 62–66, 68, 86–87, 120–121, 162–167 Pernille Mühlbach 54–55, 58–61, 70 Sandra Steffensen 18–20, 22–27, 172

ar

Redaktører: Cecilie T. Ranke og Jannicke Ekenes Asp Grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslag: @popmarleo / Marina Popova Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

ek

se

Ros Asquith 16–17, Kadri Ilves 28–31, Marianne Gretteberg Engedal 40–41, Svein Nyhus 50–51, Lisa Aisato 80–81, Anna Fiske 100–102, 137, Iben Sandemose 103, Hans Jørgen Sandnes 124–125, Hessa skole 138–139, Jens Kristensen 148–149, Per Demervall 158–161, Linda Liukas 168–171, Bendik Kaltenborn 174–175, © Hilde Hodnefjeld / BONO 2020 176

Vu

rd

er

in

gs

Bildeliste 33 Maskot/Getty Images, 34a Photology/iStock, 34b TheGift777/iStock, 35 PicturePartners/iStock, 38a og b Espen Bratlie/Samfoto/NTB scanpix, 52a Paul Mansfield/Getty Images, 52b Jasmin Merdan/ Getty Images, 76–77 Erik Alfred Tesaker, 82 Lisa5201/Getty Images, 84a Aschehoug Forlag, 84b Klaus Vedfelt/Getty Images, 85 Hege R. Aspelund, 88 Aschehoug Forlag, 89 Gyldendal Forlag, 90 Samlaget, 91 Cappelen Damm, 94a Jozef Sowa/Shutterstock/NTB scanpix, 94b Robert Cinega/Getty Images, 95 Kathryn Froilan/Getty Images, 96a Steven Trainoff/Getty Images, 96b Niels Poul Dreyer/Biofoto/ NTB scanpix, 96c Gremlin/Getty Images, 136 Alexandr Musuc/iStock, 140 Kyrre Lien/NTB scanpix, 141 Berit Roald/NTB scanpix, 142a Chr Upka/iStock, 142b NTB scanpix, 142c Johannes Haugan/ Samfoto/NTB scanpix, 143 Berit Roald/NTB scanpix, 144a Elena Val/Getty Images, 144b imgorthand/ iStock, 144c fstop123/iStock, 145a Wavebreakmedia/iStock, 145b High Waystarz Photography/iStock, 145c Nadezhda/iStock, 145d lovro77/iStock, 145e JackF/iStock, 146 Steinar Haugberg/Samfoto/NTB scanpix, 152 Bård Løken/Samfoto/NTB scanpix, 153 Svein Ove Ekornesvåg/NTB scanpix, 154a Elojo Torpe/Getty Images, 154b Julius Nielsen, 154c Carl T Woo/Getty Images, 155a Massimo Sangoi/Getty Images, 155b Westend61/Getty Images, 155c Basak Gurbuz Derman/Getty Images.

Takk til Jonathan Ranke for tegningene på side 147.

ISBN 978-82-03-40669-0 Aunivers.no

S

Pssst!

Johnny Likvern har tegnet oss.

N VA

E MER K

E T

Grunnskrift: Avenir LT Std Papir: 120 g Munken Lynx Trykk: Merkur Grafisk as Innbinding: Bokbinderiet Johnsen as