9788203413360

Malin Dahle

Mette Haraldsen

Jostein Ryssevik

F kus

SAMFUNNSKUNNSKAP

Vurderingseksemplar

Samfunnskunnskap er et fag som skal gi deg et grunnlag for å delta i samfunnet som en engasjert og kritisk medborger. Faget gir deg innsikt i hvordan kunnskap om samfunnet blir til, og hvordan den kan brukes. Et viktig mål er at du skal bli i stand til å tenke kritisk og til å gjøre deg opp egne meninger. Det gjør deg godt rustet til selv å kunne bidra i samfunnsutviklingen.

FOKUS Samfunnskunnskap har et metodekapittel som du finner aller først i boka. Her får du de redskapene du trenger til å søke, innhente og bruke kunnskap om samfunnet. Metodekapitlet blir fulgt opp av «Utforsk» i slutten av hvert av de andre kapitlene, hvor du kan fordype deg i resultater fra samfunnsforskernes arbeid. Du vil også få mulighet til å utforske selv hvordan samfunnet henger sammen, ved å samle inn og bruke ulike kilder og data.

Læreboka er delt inn i fire hoveddeler: Del 1 handler om deg, menneskene rundt deg og hvilke skrevne og uskrevne regler som regulerer ditt forhold til andre mennesker.

Del 2 tar for seg emner knyttet til arbeids- og samfunnsliv. Vi ser på rettigheter og plikter i arbeidslivet og i storsamfunnet, og hva det vil si å falle utenfor.

Del 3 setter søkelyset på demokrati og medborgerskap. Her får du et innblikk i hva politikk er, hvordan du kan la din stemme bli hørt, og hva det vil si å ha makt.

Del 4 retter blikket utover og tar opp noen av de store spørsmålene i tida. Du vil lære mer om menneskerettigheter, hvorfor så mange konflikter i verdenssamfunnet ender med krig, og hvorfor det er så vanskelig å skape en bærekraftig verden.

Alle temaene i FOKUS Samfunnskunnskap blir belyst fra flere sider. Vi ønsker med det å gi deg et perspektivmangfold, slik at du skal bli i stand til å navigere i det sammensatte samfunnet du er en del av.

Dette er FOKUS Samfunnskunnskap Vurderingseksemplar

Aunivers.no er Aschehoug Undervisnings nettportal. Her finner du digitale ressurser til FOKUS Samfunnskunnskap, med en egen elevvisning og en egen lærervisning.

Av innhold finnes blant annet

• interaktive repetisjonsoppgaver

• medierike læringsløp for faglig fordypning

• Unibok – vår berikede digitalbok

• Litteraturlisten til læreboka finner du under Om læremiddelet

Lykke til med faget!

Forfatterne

Innhold

Å studere samfunnet

Øyet som ser 7

Falske nyheter 8

Hva gir sikker kunnskap? 11

Når du er forsker 12

Samfunnsforskernes metoder 16

Journalistikk og kildekritikk 18

Utforsk og oppgaver 20

Del 1 Identitet og kultur

Kapittel 1 Du og de andre

Unik, men også en del av fellesskapet 25

Hva skaper identitet? 27

Seksuell identitet og opplevelse av kjønn 28

Selvfølelse – opplevelsen av å være god nok 30

Lik meg! 31

Din egen digitale identitet 32

Sosiale medier som identitetsarena 32

Identitetsbygging som yrke 34

Livsstilstrender på TikTok 35

Livsmestring i hverdagen 36

Flytsonen – fin flyt framover 37

Kjønnsroller 55

Født sånn eller blitt sånn? 56

Seksualmoral – normer i endring 58

Porno som seksualundervisning? 60

Seksuell trakassering – nei er nei! 61

Samtykkeloven 62

Utforsk og oppgaver 64

Kapittel 3 Mangfoldige Norge

Typisk norsk? 67

Pluralisme – vi er enige om å være uenige 68

Er du norsk – et spørsmål om tilhørighet 69

Både norsk og same 70

Ulike familietyper 73

Ektepar, samboere og de som bor alene 75

Den norske småbarnsfamilien 76

Samlivsbrudd – hva med barna? 78

Norge – et kristent land? 80

Norsk lykke 82

Vurderingseksemplar

Utforsk og oppgaver 38

Kapittel 2 Samfunnet – mennesker som søker sammen

Storsamfunnets tre viktigste oppgaver 41

Sosialisering 43

Verdier og verdivalg 46

Formelle og uformelle normer 48

Positive og negative sanksjoner 49

Å bli holdt utenfor fellesskapet 50

Hatytringer i sosiale medier 51

Roller og forventninger 52

Rollekonflikter 54

Nyåndelighet – en religion? 81

Utforsk og oppgaver 84

Kapittel 4 Norge møter verden

Kultur – hva er det? 87

Delkulturer – kulturer i kulturen 89

Det som skaper kulturforskjellene 91

Natur eller kultur? 93

Fordommer og stereotypier – å bestemme seg på forhånd 96

Rasisme – hvor går grensen? 98

Å tolerere andre mennesker 100

Innvandrere i Norge 101

Innvandringsstopp – med unntak 103

Integrering – rettigheter og plikter 104

Tre viktige integreringsarenaer 104

Er norsk integreringspolitikk vellykket? 107

Utforsk og oppgaver 108

Del 2 Arbeids- og næringsliv

Kapittel 5 Snart voksen – personlig

økonomi

Å tjene egne penger 113

Ungdom i arbeid 115

Lønn og skatt 117

Kjøpelyst og kjøpepress 117

Å ta kontroll over forbruk og sparing 119

Å bruke penger man ikke har 122

Hvis du ikke betaler regningen 123

Lån og stipend i Lånekassen 124

En plan for å realisere boligdrømmen 125

Utforsk og oppgaver 128

Kapittel 6 En god hverdag – helse, utdanning og inntekt

Levestandard og livskvalitet 131

Den norske velferdsstaten 133

God helse – ingen selvfølge 134

Helsekompetanse 136

Unge med helseplager 137

Utdanning – hvem griper sjansen? 139

Mest og minst lønn 141

Fattigere enn de andre 143

Klassereisen 144

Sosial mobilitet 148

Utforsk og oppgaver 150

Kapittel 7 Et inkluderende arbeidsliv

Hvorfor arbeider vi? 153

Utenforskap – manglende tilknytning til samfunnet 154

Kapittel 8 Arbeidsliv og yrker i endring

Aldri ferdig utdannet 173

Et arbeidsliv i endring 175

Tariffavtaler og lov om arbeidsmiljø 176

Svart arbeid og sosial dumping 178

Varsleren – mot til å si ifra 179

Hva skal du bli? 181

Hvilke yrker blir det bruk for? 182

Kunstig intelligens 186

Chatboten – en ny type samtalepartner 187

Fem utfordringer 188

Vurderingseksemplar

Arbeidsstyrken – i og utenfor arbeidslivet 156

Den nordiske samfunnsmodellen 157

Arbeidsplasser der folk har det bra 160

Arbeidsledig – tiden mellom to jobber 161

Sykmeldt – men også i aktivitet 162

Verdens beste sykelønnsordning 164

Arbeidsavklaring 165

Hvor syk er du egentlig? 165

Uføretrygd – når det meste er prøvd 167

Unge uten utdanning og yrkeserfaring 168

Utforsk og oppgaver 170

All grunn til optimisme 191

Utforsk og oppgaver 192

Del 3 Demokrati, makt og medborgerskap

Kapittel 9 Politikk – å lage regler for fellesskapet

Hvorfor skal staten bestemme over meg? 197

Å lage regler for fellesskapet 199

Å fordele goder og byrder 200

Politikk er fredelig konfliktløsning 202

Hva er det som skiller og samler oss? 203

Sosialist eller borgerlig 204

Utforsk og oppgaver 212

Kapittel 10 Demokratiske og ikke-demokratiske styresett

Å leve uten demokrati 215

Demokratiet 216

Indirekte demokrati 218

Direkte demokrati 219

Ikke–demokratiske styresett 220

Der religiøse lover styrer 222

Det sårbare demokratiet 223

Hvordan verne om demokratiet? 225

Den viktige debatten 226

Sosiale medier i samfunnsdebatten 228

Ekkokammer – mer av det vi liker 229

Utforsk og oppgaver 230

Kapittel 11 Det norske demokratiet

Hva vil det si å være folkevalgt? 233

Det norske Stortinget 234

Regjeringen – den utøvende makt 236

Hvordan blir lover og regler til? 237

Stortingets forhold til regjeringen 239

Mindretalls- og flertallsregjeringer 239

Koalisjonsregjeringer 240

Sametinget 241

Det lokale selvstyret 242

Kommune og fylkeskommune 243

Oppgavefordelingen mellom staten, fylkeskommunen og kommunen 244

Hva begrenser det lokale selvstyret? 245

Utforsk og oppgaver 246

Kapittel 12 Demokratisk deltakelse og påvirkning

Fengsel eller ferie? 249

Medborgerskap – å delta i samfunnet 250

Bruk stemmeretten 251

Påvirkning gjennom organisasjoner 256

Politiske aksjoner 257

Sivil ulydighet – et spørsmål om lov eller moral? 258

Påvirkning gjennom massemediene 259

Sosiale medier – en effektiv kanal for påvirkning 260

Utforsk og oppgaver 262

Del 4 Verdenssamfunnet

Kapittel 14 Konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet

Når konflikter løses med våpen 281

En verden uten styring? 282

Der «makta rår» 284

FN – et redskap for fred 287

Ikke et allmektig verdenspoliti 288

EU – et fredsprosjekt? 291

Globale utfordringer 294

Terror – en global utfordring 295

Hvorfor er det så vanskelig å bli enige? 297

Vurderingseksemplar

Kapittel 13 Makt og maktbruk

Hva vil det si å ha makt? 265

Staten har makt over deg 266

Massemediene – den fjerde statsmakt 267

Ressurser gir makt – også i politikken 270

Lobbyvirksomhet for de ressurssterke 271

Å verne om det personlige 273

Digitale spor blir til store data 274

Utforsk og oppgaver 276

Forsøk på samarbeid 297

Stadig høyere konfliktnivå 298

Utforsk og oppgaver 302

Kapittel 15 Menneskerettighetene

Grunnleggende rettigheter for alle 305

Verdenserklæring om menneskerettigheter 306

Den europeiske menneskerettskonvensjon 308

Urfolks rettigheter 309

Er menneskerettighetene universelle? 310

Brudd på menneskerettighetene 311

Menneskerettighetsbrudd i Norge 313

Oljeutvinning eller menneskerettigheter? 313

Ytringsfriheten utfordres 315

Bør vi tåle å bli krenket? 316

Utforsk og oppgaver 318

Kapittel 16 Mot en bærekraftig verden?

På dypt vann 321

På kollisjonskurs med naturen 322

Når én klode ikke er nok 323

Bærekraftig utvikling – hva er det? 325

FNs bærekraftsmål 328

Et vanskelig beist 330

Fra lineær- til sirkulærøkonomi 331

Belønning eller betaling? 332

Hva om frivillige ordninger ikke er nok? 334

Må det et klimadiktatur til? 334

Utforsk og oppgaver 336

Ordforklaringer 338

Stikkordregister 348

Kompetansemål

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

Vurderingseksemplar

Å studere samfunnet

Du vil nå lære om hvordan samfunnsforskerne går fram når de studerer samfunnet, og hva som skiller sikker kunnskap fra spekulasjoner og løgn.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva kjennetegner forskerens metoder og verktøy?

Hvordan kan du bruke data og kilder til å skaffe deg ny kunnskap?

Hvordan preges vi av våre verdier og holdninger når vi tolker samfunnet rundt oss?

Hvilke kilder kan vi stole på?

Øyet som ser

Bildet nedenfor ble for noen år siden lagt ut på en lukket norsk Facebook-gruppe, fulgt av spørsmålet: «Hva tenker folk om dette?» Blant svarene var en rekke kritiske kommentarer, for eksempel at tildekking av ansiktet var et uttrykk for kvinneundertrykking. Andre svarte at det var umulig å vite hvem eller hva som befant seg under burkaen – i verste fall kunne den skjule både terrorister og våpen.

SENTRALE BEGREPER

Falske nyheter

Konspirasjonsteorier

Sikker kunnskap

Årsak-virkning

Samfunnsfaglige metoder

Kildekritikk

Hva er det første du tenker på når du ser dette bildet?

Sommeren 2024 brøt det ut voldsomme opptøyer i engelske byer etter falske meldinger om at et knivdrap på tre barn var utført av en muslimsk innvandrer som hadde kommet til landet på ulovlig vis. Meldingene ble spredt av høyreradikale og innvandringskritiske grupper på sosiale medier.

falske nyheter klikkagn

I virkeligheten er det verken terrorister eller undertrykte kvinner på bildet, men rader med helt vanlige, tomme busseter. Eksempelet viser hvor lett det er å la seg styre av følelser og holdninger når vi tolker omgivelsene våre – hvor lett det er å se det vi «vil se». Forskning handler blant annet om å unngå å trekke slike forhastede konklusjoner, men i stedet undersøke saker grundig og systematisk. I dette kapittelet skal du lære mer om samfunnsforskernes metoder og hvordan de skiller seg fra måten vi observerer samfunnet på til daglig.

Falske nyheter

Vurderingseksemplar

I det daglige tar vi oss sjelden tid til å sjekke hvor et bilde eller en historie kommer fra, eller om det vi ser eller leser, virkelig har skjedd eller har rot i virkeligheten. Om historien passer med våre egne meninger og holdninger, liker vi den og deler den gjerne med andre. I motsatt fall overser vi kanskje historien eller nekter å tro på det som blir fortalt. Hjernen vår syns rett og slett det er ubehagelig å motta informasjon som vi ikke liker. Derfor «filtrerer» vi ofte bort fakta som ikke passer inn, eller vi tolker det vi ser og hører, på en måte som støtter opp under synspunktene vi allerede har. Historier som ikke er sanne, eller som gir et fordreid bilde av virkeligheten, blir ofte trodd og spredd videre når de samsvarer med det vi mener fra før. I våre dager bruker vi betegnelsen falske nyheter (fra engelsk «fake news») om slike historier. Selv om forsøk på å spre løgn og falske nyheter trolig har skjedd til alle tider, har omfanget blitt større de siste årene. Dette skyldes først og fremst de mulighetene internett og sosiale medier gir til å publisere og videresende slike historier til mange mottakere. Mange falske nyheter er temmelig uskyldige og er nok mest av alt lagd for å narre deg og meg til å klikke på overskriften for å gi inntekter til reklamefinansierte nettsider, såkalte klikkagn (fra engelsk «clickbait»). Langt farligere er det når slike nyheter spres for å påvirke folks politiske holdninger, oppfordre til opptøyer og for å få politisk makt. Ved flere valg de siste årene har falske nyheter blitt brukt i stort omfang for å påvirke velgerne. Også i Norge fins det grupper og nettsteder som sprer falske nyheter for å påvirke.

Kan du huske å ha sett nyhetssaker på sosiale medier som enten har vært clickbaits eller forsøk på politisk påvirkning?

KI-skapte virkeligheter

I januar 2024 spredte nakenbilder av Taylor Swift seg som ild i tørt gress på X. Bildene var falske og lagd ved hjelp av lett tilgjengelige KI-verktøy. Denne gangen var det verdens kanskje mest populære artist som ble hengt ut. Men hva hvis de samme verktøyene blir brukt til å ramme politiske motstandere eller til å vinne politisk makt?

I Danmark publiserte Dansk Folkeparti en falsk video av sin politiske motstander, statsminister Mette Fredriksen. I videoen forteller statsministeren at regjeringen har besluttet å avskaffe jula, påsken og alle de andre kristne helligdagene. Bare den islamske id-feiringen, som markerer slutten på fasten, skulle beholdes og gjøres til fridag. Mette Fredriksens budskap var satt på spissen, og det var kanskje ikke så mange som trodde på det de så. Men videoen viser likevel hvor lett det er å bruke KI-teknologi til å fordreie virkeligheten og fortelle historier som ikke er sanne.

Nakenbildene av Taylor Swift og videoen fra Mette Fredriksens oppdiktede pressemøte, er eksempler på det som er blitt kalt dypforfalskning (fra engelsk «deepfake»). Det er en betegnelse som brukes om bilder, lyd eller video som er blitt manipulert for å skape et inntrykk av at noen sier eller gjør noe som ikke stemmer med virkeligheten. Teknologien kan brukes til å skade andre eller til å begå svindel. Men den kan også brukes til å påvirke folks holdninger ved å konstruere en annen virkelighet enn den som er sann. Selv om videoen av Mette Fredriksen var lett å avsløre, frykter mange at KI-teknologien er blitt så avansert at det vil kunne bli umulig å skille de falske virkelighetene fra de sanne.

Kjenner du andre eksempler på at KI-skapte bilder eller videoer er blitt brukt for å påvirke folks meninger?

Vurderingseksemplar

Hva skjer når vi ikke klarer å skille mellom fakta og løgn? Når vi ikke lenger kan være sikre på at nyhetene vi mottar, er sanne, er det kanskje lett å tenke at det ikke går an å stole på noe som helst. Kan det være at sikker kunnskap egentlig ikke fins, og at stort sett alt vi mottar av informasjon og kunnskap, er lagd for å lure oss?

Kanskje er tanker som dette den farligste konsekvensen av at falske nyheter blir mer vanlig. Hvordan kan vi i det hele tatt føre en samtale om samfunnet vi lever i, dersom det er vanskelig å skille fakta fra løgn? Enkelte forskere har brukt begrepet postfaktuelt om det samfunnet vi lever i (fra engelsk «post truth»). Med dette mener de at vi lever i en tid der samtalene våre om samfunnet

Fra Nettavisen 30.04.2024: Dypforfalskningsvideo av Mette Frederiksen ryster Danmark.

dypforfalskning postfaktuelt

QAnonbevegelsen i USA har skapt en rekke konspirasjonsteorier. Hva er grunnen til at ulike løgner spres som virus som det er vanskelig å stoppe?

ofte ikke bygger på fakta, men der følelsene våre bestemmer hva den enkelte velger å tro på. Mange er derfor blitt likegyldige til om en påstand er sann eller ikke, og fortsetter å bruke argumenter som ikke stemmer med virkeligheten.

konspirasjonsteorier

Vurderingseksemplar

Dette er noe av bakgrunnen for at såkalte konspirasjonsteorier lett blir trodd. Mange slike er rimelig uskyldige, som at Elvis lever. Andre er farligere og kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel er påstanden om at koronapandemien (2020–2021), hvor trolig minst sju millioner mennesker døde, bare var et påskudd fra myndighetene til å ta kontroll over sine egne borgere. Blant annet ble det hevdet at vaksinen, som alle ble oppfordret til å ta, inneholdt en liten microchip som kunne brukes til å styre folks tanker. Mange mennesker, trolig også i Norge, nektet å la seg vaksinere fordi de trodde på denne påstanden.

En annen konspirasjonsteori har hevdet at flere ledere i det demokratiske partiet i USA deltar i et nettverk som blant annet driver med satanisme og pedofili. For noen år siden tok en ung mann loven i egne hender og begynte å skyte med automatgevær i kjelleren til en pizza-restaurant i Washington DC. Mannen hadde blitt fortalt at nettverket pleide å møtes i denne kjelleren. Heldigvis ble ingen drept i denne skyteepisoden.

Kjenner du til andre konspirasjonsteorier som mange tror på? Hvilke?

1 Hvorfor er det blitt vanligere med falske nyheter nå enn det var tidligere?

2 Hva kjennetegner falske nyheter som bruker deepfake?

3 Hva menes med begrepet postfaktuelt samfunn?

4 Hva er en konspirasjonsteori?

Hva gir sikker kunnskap?

I en opphetet tv-debatt om norsk innvandringspolitikk for en del år siden ble seerne oppfordret til å ringe inn og svare ja eller nei på spørsmålet: «Skal vi stenge grensene for flyktninger fra fjerne land?» Nesten 90 prosent av de rundt 40 000 personene som ringte, svarte ja, et resultat som tydet på at nordmenn flest er svært kritiske til norsk innvandringspolitikk. Men da meningsmålingsselskapet Opinion dagen etter stilte nøyaktig samme spørsmål til et utvalg på 600 personer fra hele landet, ble resultatet et helt annet. Nå var det plutselig bare 16 prosent som mente at flyktninger fra fjerne land burde stenges ute. Hva hadde skjedd?

Vi kan trygt gå ut fra at det norske folk ikke hadde skiftet mening over natta. Holdninger endres, men aldri så raskt som dette. En av de to målingene, eller kanskje begge to, må derfor gi et feilaktig bilde av virkeligheten. Hvilken av undersøkelsene skal vi stole på?

Representative utvalg

Mange vil nok tenke at svarene fra 40 000 innringere må være mer pålitelige enn svarene fra de 600 som ble kontaktet av Opinion. Jo flere vi spør, desto sikrere må resultatene bli, tenker du kanskje. Det er fornuftig tenkt. Men det er ikke bare tallet på spurte som betyr noe. Enda viktigere er det hvordan disse personene er valgt ut.

Når et meningsmålingsselskap gjennomfører en undersøkelse, passer det på å spørre et utvalg av personer som gir et så riktig bilde av befolkningen som mulig. Det betyr at blant de 600 som ble spurt, var det omtrent like store andeler av for eksempel kvinner, skoleelever eller pensjonister som det er i hele befolkningen. Det gjør man enklest ved å velge ut personer så tilfeldig som mulig, for eksempel ved å trekke ut tilfeldige telefonnummer. Da blir de spurte en slags miniatyrutgave av den norske befolkningen. Det kalles i samfunnsforskningen for et representativt utvalg. Om utvalget er av en viss størrelse, vil det kunne gi ganske presis kunnskap om hva hele befolkningen mener.

Vurderingseksemplar

representativt utvalg

De 40 000 innringerne fra tv-debatten var ikke et representativt utvalg av den norske befolkningen. For det første dreide det seg bare om personer som så debatten. For det andre var ikke innringerne tilfeldig valgt. De som ringte, hadde selv tatt initiativet til å delta i undersøkelsen. Trolig er det de som har de sterkeste meningene, eller som lar seg engasjere mest av debatten, som gidder å ringe. For det tredje er det ingenting som hindrer de som ønsker å påvirke resultatet, i å ringe flere ganger. Det er derfor liten tvil om at undersøkelsen til Opinion gir det mest nøyaktige svaret.

Tv-målingen forteller bare om holdningene til de personene som deltok i akkurat den undersøkelsen. Den kan ikke brukes for å si noe om hva hele befolkningen mener.

Eksempelet viser at det kan være utfordrende å skaffe seg sikker kunnskap om samfunnsforhold, og at ulike metoder kan gi svært ulike resultater. Det betyr ikke at det ikke er mulig å forstå samfunnet. Eksempelet viser heller at noen metoder gir sikrere kunnskap enn andre. I resten av dette kapittelet skal du lære mer om hvilke metoder de som forsker på samfunnet, bruker, og hvordan også du kan ta i bruk noen av disse metodene.

Når du er forsker

Vurderingseksemplar

Hvert minutt mottar vi en flom av informasjon og sanseinntrykk fra omgivelsene. Vi observerer hva som skjer der vi bor, vi snakker med venner, vi leser aviser, ser på tv og bruker internett og sosiale medier. Vi forsøker å trekke ut informasjon, systematisere og tolke den for å forstå hva som foregår rundt oss. Derfor er vi alle en slags samfunnsforskere. Vi samler data, analyserer og konkluderer for å forstå verden rundt oss.

I det daglige tenker vi sjelden over hvordan vi går fram for å forstå hva som foregår. I likhet med dem som så burkakledde kvinner i stedet for busseter, vil de fleste av oss kunne tolke omgivelsene feil fra tid til annen. Det skyldes nettopp at de metodene vi bruker når vi observerer samfunnet rundt oss, er tilfeldige og ofte subjektive. Det vil si at de gir uttrykk for vår personlige mening og er valgt for å gi det resultatet vi ønsker oss.

Også samfunnsforskere er mennesker med egne erfaringer, holdninger og verdier som kan forme deres forståelse av verden. Ved å bruke systematiske metoder forsøker forskeren å unngå at dette påvirker resultatene av forskningen.

Selv om forskernes metoder er forskjellige fra dem vi vanligvis bruker for å forstå samfunnet, kan de likevel være nyttige å ta med seg, for eksempel når du som elev i samfunnskunnskap skal gjennomføre en undersøkelse eller samle informasjon og kilder for å besvare en oppgave. Enkelt forklart handler forskernes metoder om å:

• finne riktig og relevant informasjon som er til å stole på

• være åpen om hvor informasjonen kommer fra, og hvilke kilder og data som er brukt

• ikke være skråsikker på hvordan ting henger sammen, før det er undersøkt grundig

• være nøye med å skille mellom egne subjektive synspunkter og faktiske eller objektive resultater fra undersøkelsen

Samfunnsforskernes metoder har disse kjennetegnene

Systematisk observasjon. Forskerne observerer samfunnet ved å samle data som, så langt det er mulig, både er representative og til å stole på.

Åpenhet. Forskerne forteller alltid hvilke data og metoder de har brukt for å finne svar på et spørsmål.

Etterprøvbarhet. Forskerne velger metoder som gjør det mulig for andre å teste de konklusjonene de kommer fram til, for eksempel ved å undersøke om nye data gir de samme resultatene eller viser noe annet.

Objektivitet. Forskerne velger metoder som er mest mulig objektive, det vil si metoder som like gjerne kan avkrefte som bekrefte de synspunktene de selv måtte ha om det de studerer.

Vurderingseksemplar

problemstilling

Hvilke kjennetegn tenker du at en politisk aktiv person har?

Nysgjerrighet – hva skal du undersøke? Samfunnskunnskap handler like mye om å stille interessante spørsmål som å være skråsikker på svarene. Kanskje har du lurt på hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å løse klimautfordringene? Eller kanskje du er nysgjerrig på hvorfor noen ungdommer er politisk aktive, mens andre ikke engang bruker stemmeretten? Og hvor mye påvirkes vi av våre foreldre når vi velger utdanning og yrke? Alt dette er eksempler på viktige spørsmål som vil bli diskutert i denne boka.

I utgangspunktet er alle spørsmål du lurer på, fornuftige, men samfunnsforskerne formulerer gjerne spørsmålene på en slik måte at det er mulig å finne svar ved å samle inn data eller undersøke forholdene nærmere. De utformer en problemstilling, det vil si spørsmål som forskningsprosessen kan gi svar på. Det kan for eksempel bety at du må definere hva du mener med ulike ord eller uttrykk. Dersom du for eksempel skal finne ut hva som gjør at noen er mer politisk aktive enn andre, må du presisere hva du mener med «politisk aktiv».

Vurderingseksemplar

Når du studerer samfunnet, er det helt greit å ikke ende opp med bestemte og skråsikre svar på de spørsmålene du stiller deg. Samfunnet er sammensatt og mangfoldig, og ofte kommer forskerne til ulike konklusjoner. Eksempelet nedenfor forteller om en problemstilling der forskningen så langt har gitt flere ulike svar.

Hvorfor er det slik?

Mellom seksti og sytti tusen unge begynner på videregående skole hvert år. Omtrent 80 prosent av dem vil sannsynligvis ha fullført den opplæringen de har startet på, innen fem år. Er du jente, er sannsynligheten litt høyere. Hvorfor er det slik? Og hvordan er det mulig at slike forskjeller går igjen fra elevkull til elevkull?

Det som skjer med deg og dine medelever, skyldes ikke bare tilfeldigheter. En rekke forhold i nærmiljøet og samfunnet rundt dere påvirker sjansen for at du og de andre skal fullføre den opplæringen dere har startet på. Derfor fins det sjelden ett enkelt svar på hvorfor noe er som det er. Det gjelder også spørsmålet om hvorfor jenter fullfører videregående skole i større grad enn gutter. Noen av forklaringene forskerne har kommet fram til, handler om:

Selvdisiplin og motivasjon: Noen forskere har funnet ut at jenter i din alder har mer selvdisiplin og større motivasjon for skolearbeid enn guttene. Undersøkelser viser at guttene bruker mindre tid på skolearbeid og leser færre bøker enn jentene. Samtidig bruker guttene mer tid på dataspill. I sum gjør dette det enklere for jentene å lykkes på skolen enn for guttene.

Kvinnelige lærere: Noen mener at guttene ikke finner seg like godt til rette i skolen som jentene fordi flertallet av lærerne er kvinner. Det påvirker undervisningen og hvilke typer atferd som belønnes.

Modenhet: En tredje forklaring går ut på at jentene er mer modne enn guttene ved skolestart. De lærer derfor lettere enn guttene de første årene på skolen. Særlig viktig er det at flere jenter enn gutter blir gode lesere tidlig. Det har stor betydning for hvor godt man lærer i alle fag.

Årsak og virkning

«Det bare er slik», har du sikkert hørt noen svare når de blir spurt om hvorfor noe skjer. I samfunnsfagene vil vi ikke slå oss til ro med et slikt svar. Vi vil alltid forsøke å finne årsakene til at noe er som det er. Men som eksempelet med fullføring av videregående skole viste, fins det ofte mer enn én enkelt forklaring. Ofte er det flere ulike årsaker som virker sammen og kanskje forsterker hverandre. Når vi arbeider med slike spørsmål, kan det være nyttig å tegne skisser eller modeller som viser disse årsakssammenhengene, for eksempel i et årsakskart slik som her: årsakskart

Jenter har mer selvdisiplin og er mer motivert

Guttene finner seg mindre til rette fordi skolen er preget av kvinnelige verdier

Jentene er mer modne ved skolestart og får derfor et forsprang på guttene

Vurderingseksemplar

Det er flere gutter enn jenter som slutter på videregående skole

Et årsakskart er et slags tankekart som viser hvordan vi tror ulike faktorer eller forhold i samfunnet henger sammen og påvirker hverandre. Boksene inneholder de enkelte faktorene, mens pilene viser hvilken vei påvirkningen går.

På samme måte som et kart er en forenkling av et landskap, er årsakskartet en forenkling av virkeligheten. Det viser det vi tror er de viktigste forklaringene, men utelater samtidig en rekke detaljer og mulige forklaringer. De tre årsakene i modellen er faktorer som ulike forskere har ment kan være viktige for å forklare forskjeller i frafall mellom gutter og jenter. Men for den enkelte gutt eller jente som velger å avbryte utdanningen, kan også andre faktorer spille inn, for eksempel at hen mistrives eller ikke har så gode venner på skolen.

deterministiske

Det er viktig å tenke over at slike årsakssammenhenger i samfunnsfagene er forskjellige fra dem du lærer om i for eksempel fysikk. Om du slipper en stein ut av vinduet, vet du at den på grunn av tyngdekraften vil falle til bakken. Dette vil skje hver gang, uansett hvor mange ganger du prøver. Slike sammenhenger kaller vi derfor deterministiske, fordi resultatet blir det samme hver gang.

Årsakssammenhengene i samfunnsfagene er sjelden deterministiske. Når vi sier at lav motivasjon fører til frafall i videregående skole, er det ikke slik at alle som er lite motivert, slutter på skolen. I stedet er det slik at det er noen flere som slutter blant de lavt motiverte enn blant de høyt motiverte elevene. Sannsynligheten for å slutte er med andre ord litt høyere blant elever med lav motivasjon.

Vurderingseksemplar

Sannsynligheten for at du skal fullføre skolen, er påvirket av en rekke faktorer som du ikke har kontroll over. Men det er i siste instans du selv som avgjør om disse faktorene skal få bestemme hva som skjer. Du har en fri vilje, og i de fleste tilfeller kan du selv bestemme at du vil legge inn den ekstra innsatsen som skal til for at du fullfører.

Hvilke faktorer teller mest for at du fullfører videregående opplæring: de faktorene du ikke har kontroll over, eller din egen frie vilje?

Samfunnsforskernes metoder

Samfunnsforskerne benytter ulike metoder og datakilder for å observere samfunnsforhold og tolke hva de ser. Noen av de viktigste verktøyene og kildene forskerne bruker, er:

Spørreundersøkelser. I en spørreundersøkelse bruker forskeren et spørreskjema med faste spørsmål og svaralternativer som de spurte kan velge mellom. Skjemaene sendes som regel til flere hundre personer, men det er sjelden at det bare er de som deltar i spørreundersøkelsen, forskeren ønsker kunnskap om. De spurte er ofte valgt ut på en slik måte at de kan gi rimelig sikker kunnskap om den gruppa de representerer, for eksempel den norske befolkning over 16 år. Forskeren bruker altså et representativt utvalg for å si noe om en større gruppe. Norsk medborgerpanel er et eksempel på slike undersøkelser. Her stiller samfunnsforskere spørsmål til et representativt utvalg av den norske befolkningen for å undersøke nordmenns meninger om ulike forhold i det norske samfunnet.

Viktig å tenke på når du lager spørreskjema eller intervjuguide

• Hvordan du stiller spørsmålet, kan påvirke hvilke svar du får.

• Ikke still spørsmål som gir inntrykk av at det fins et «riktig» svar.

• Hvis spørsmålet har svaralternativer, må svaralternativene være uttømmende, det vil si at alle svar som er logisk mulige, er tatt med.

• Svaralternativene må heller ikke overlappe, slik at de som skal svare, ikke vet hvilke alternativ de skal velge.

Intervjuer. Ofte ønsker forskerne mer detaljert informasjon om et tema. I stedet for å sende et spørreskjema kan de da gjennomføre et intervju der de spurte får muligheter til å fortelle med sine egne ord. Intervjuer gir vanligvis bedre muligheter for å forstå de menneskene man snakker med, og hva de tenker og mener. Dette er en tidkrevende metode, og forskeren vil sjelden ha muligheter til å intervjue mer enn et lite utvalg personer. Metoden er derfor lite egnet hvis man ønsker kunnskap om større befolkningsgrupper. Det er vanlig å lage en intervjuguide med temaer og spørsmål man ønsker å stille i intervjuet. Forskere ved OsloMet som har studert forholdet mellom unges psykiske helse og prestasjonspress i skolen, har blant annet brukt intervju slik at ungdommene fikk mulighet til å sette ord på egne opplevelser.

Observasjon. Noen samfunnsforskere er opptatt av å observere samhandling mellom mennesker slik den foregår i deres vante omgivelser, ved å oppholde seg sammen med de menneskene som de studerer. De kan også delta i deres daglige gjøremål og aktiviteter, det som kalles deltakende observasjon. Forskere bruker denne metoden for å skaffe seg kunnskap om andre kulturer, men også for å forstå hva som skjer i mer kjente omgivelser, som i et klasserom, i et ungdomsmiljø eller liknende. Forskere har blant annet brukt deltakende observasjon for å undersøke hvor mye tid som brukes til lek blant førsteklassinger i barneskolen. Det hender også at forskere bruker skjult observasjon. I slike tilfeller gir ikke forskerne seg til kjenne, men deltar i gruppas daglige gjøremål uten å fortelle at de er der som forskere.

Vurderingseksemplar

deltakende observasjon

Eksperimenter. Noen ganger gjør samfunnsforskere eksperimenter for å lære om menneskenes tanker og handlinger. I et samfunnsfaglig eksperiment blir deltakerne delt i grupper og satt i ulike situasjoner for å se hvordan de reagerer. Et eksempel er en gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning som er opptatt av gutters og jenters utdanningsvalg.

skjult observasjon

Forskerne inviterte 10.-klassinger ved fem ungdomsskoler i Oslo til å delta i et eksperiment der de skulle gi råd om valg av utdanning til oppdiktede personer av ulikt kjønn og med ulike interesser. Du kan lese mer om hva forskerne fant, i kapittel 5.

Tall og statistikk. Mange forhold i samfunnet kan måles og beskrives ved hjelp av tall, for eksempel folks inntekt, tallet på anmeldte lovbrudd i en by eller hvor mange barn som dør i et land før de har fylt ett år. Forskere bruker slike data til å beskrive samfunnsforhold og til å forstå hvordan ulike forhold henger sammen. Mye av den kunnskapen vi har om det norske samfunnet, bygger på tall og statistikk samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistisk sentralbyrå har hatt denne oppgaven i snart 150 år og bruker metoder som sikrer at de tallene de kommer fram til, er så sikre som mulig. En rekke tall og fakta i denne læreboka er hentet fra SSB.

Vurderingseksemplar

Vær Varsom-plakaten

TEST DEG SELV

1 Hva er et representativt utvalg?

2 Hva betyr det å være objektiv?

3 Hva er de fire kjennetegnene på samfunnsforskernes arbeidsmetoder?

4 Hva er et årsakskart?

5 Hva betyr det at årsakssammenhengene i samfunnsfagene ikke er deterministiske?

6 List opp de vanligste metodene og datakildene samfunnsforskere benytter.

Journalistikk og kildekritikk

Det er ikke bare i forskningen at målet er å beskrive og forstå samfunnet så korrekt som mulig. Også i journalistikken er det et ideal at de historiene som fortelles, bygger på sikker kunnskap. Derfor har massemediene i Norge lagd et sett av retningslinjer som de har pålagt seg selv å følge når de lager og presenterer nyheter. Disse er samlet i Vær Varsom-plakaten. Her kan vi blant annet lese følgende om hvordan journalistene skal utføre arbeidet sitt:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis, er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Journalistenes arbeidsmetode kan også være nyttige for deg når du skal forsøke å forstå samfunnet som du lever i. Når du vurderer å bruke en kilde, bør du stille følgende spørsmål:

Har den som har utarbeidet kilden, en interesse av å påvirke meg på en spesiell måte? Er kilden for eksempel et forsøk på å formidle bestemte politiske synspunkter? Eller er den kanskje et uttrykk for meningene til en bestemt samfunnsgruppe? Dette handler med andre ord om å finne ut hvem som har utarbeidet kilden, om vedkommende representerer andre eller flere enn seg selv, og hva vedkommende eventuelt ønsker å oppnå.

Bygger påstanden i kilden på fakta som jeg eller andre kan etterprøve, eller handler det om synsing og subjektive meninger? Med andre ord: Hvilke metoder og data er blitt benyttet for å komme fram til de konklusjonene som kilden formidler?

Fins det andre kilder som omhandler det samme, men som kanskje har kommet til andre konklusjoner? Det er alltid en god regel å benytte flere kilder og forsøke å få belyst en sak fra så mange sider som mulig.

Har kilden en overskrift eller et innhold som er oppsiktsvekkende? Mange falske nyhetssaker er skapt for å vekke oppmerksomhet, og man bør derfor alltid være særlig på vakt mot overskrifter som er ekstra fengende. Husk likevel at også ekte nyheter kan være oppsiktsvekkende.

Er kilden en blanding av løgn og fakta? Falske nyheter inneholder ofte fakta og tall som gir inntrykk av at kilden er sann. Men fakta kan være brukt feil eller tatt med for å villede leseren.

Se Pressens faglige utvalg sin nettside: Presse.no.

Vurderingseksemplar

TONE-modellen hjelper deg som elev å vurdere og bruke kilder på en kritisk måte.

Troverdighet: Kan du stole på kilden eller informasjonen?

Objektivitet: Er kilden eller informasjonen nøytral?

Nøyaktighet: Er kilden eller informasjonen nøyaktig eller presis nok?

Egnethet: Er kilden eller informasjonen relevant for arbeidet ditt?

UTFORSK

Ta verktøyene i bruk

Tenk deg at du får i oppgave å finne ut hvorfor gutter og jenter velger ulike yrker. Kunne du brukt noen av redskapene i forskerens verktøykasse?

Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan du få informasjon om hvilke yrker elevene på skolen din sikter seg inn mot, og kanskje også finne ut hvorfor den enkelte ønsker seg nettopp dette yrket.

Du kan også benytte intervjuer, hvor du vil få muligheten til å grave litt dypere. Da kan du kanskje finne ut mer om hvorfor de tenker å velge et bestemt yrke, for eksempel om det er lønn som betyr mest, eller kanskje andre forhold som arbeidstid og arbeidsmiljø, eller hvor spennende og utfordrende arbeidsoppgavene er.

Om du velger deltakende observasjon som metode, gjennomfører du en undersøkelse der du er til stede og ser og lytter til hvordan medelever eller andre uttrykker seg når de snakker sammen om framtiden. Du kan

gjerne delta i samtalene selv, men ikke forsøke å påvirke de andre i en eller annen retning. Det sier seg selv at dette er en metode som krever mye tålmodighet.

Du kan også benytte tall og statistikk for å finne ut mer om ungdommers yrkesvalg. Siden valg av utdanningsprogram er et første viktig steg på veien mot yrkeslivet, kan du for eksempel finne ut hvor stor andel gutter og jenter det er på de ulike studieprogrammene på skolen din. På nettstedet til Statistisk sentralbyrå vil du finne tilsvarende tall for hele landet.

Kan du også gjøre eksperimenter for å finne ut mer om hva som bestemmer ungdoms yrkesvalg og yrkesmuligheter? Ja, det er mulig, selv om slike eksperimenter ofte kan være vanskelige og tidkrevende å gjennomføre. Eksperimentet på neste side handler om i hvor stor grad vi er styrt av fordommer om hvilke kjønn som passer best til ulike jobber. For å gjennomføre eksperimentet må dere sette av godt med tid.

UTFORSK SELV

Ta utgangspunkt i teksten som viser hvordan ulike metoder kan benyttes til å finne ut mer om gutters og jenters yrkesvalg.

1 Diskuter i klassen hvilken av metodene dere vil bruke, og gjennomfør undersøkelsen i praksis. Diskuter resultatene dere kommer fram til.

2 Sjekk tall fra SSB om hvor stor andel av sykepleierne og ingeniørene som er menn og kvinner i dag. Undersøk også om dette har endret seg de siste årene. Tips: Hos SSB fins disse tallene i Statistikkbanken under overskriften Arbeidskraftundersøkelsen.

3 Diskuter i klassen hva som kan være årsakene til at gutters og jenters yrkesvalg fortsatt er såpass forskjellige. Tegn et årsakskart som oppsummerer det dere kommer fram til.

1 Den tysk-amerikanske samfunnsviteren Hannah Arendt sa det slik for mange år siden: «Om alle alltid lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at ingen stoler på noen ting lenger.» Skriv en kort historie om hvordan det ville være å leve i et samfunn der ingen stoler på noen ting.

2 Se på noen av sakene som presenteres i nyhetsstrømmen på de sosiale mediene du bruker. Velg ut et par nyhetssaker som handler om samfunnsforhold, og bruk kildekritiske metoder til å avgjøre om dette er ekte eller falske nyheter.

3 I Norge har organisasjonen Faktisk.no tatt på seg oppgaven å sjekke nyheter og «fakta» som kan være falske eller uriktige. Organisasjonen eies av flere av de største mediebedriftene i Norge og har som mål «å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale». Gå inn på nettstedet Faktisk.no og se på de fem siste sakene som er blitt faktasjekket.

a Hvem har framsatt de påstandene som blir sjekket?

b Hvor mange av påstandene er feil?

c Hvilke kilder har Faktisk.no brukt for å kontrollere om påstandene er sanne?

4 Sammenlikn TONE-modellen med de kildekritiske spørsmålene som er beskrevet på side 19. Finn likheter og forskjeller.

5 Ta utgangspunkt i en norsk politisk konflikt som det har vært mye snakk om i mediene i det siste. Gå sammen i grupper og lag et KI-konstruert bilde som kunne blitt brukt til å påvirke folks holdninger til denne konflikten. Sammenlikn bildene i klassen og diskuter om noen av bildene kunne blitt oppfattet som virkelige om de ble spredd i sosiale medier.

Vurderingseksemplar

Denne første delen av læreboka handler om hvordan mennesket finner seg selv og sin plass i samfunnet og kulturen. Første kapittel tar for seg ulike faktorer som er med på å forme din personlige identitet, den du er.

Andre kapittel handler om hvorfor du er villig til å tilpasse deg for å kunne høre til i et fellesskap med andre mennesker. Så følger et kapittel om trekk ved norsk kultur og levemåte. Og i kapittel 4 ser vi nærmere på muligheter og utfordringer når ulike kulturer møtes i det flerkulturelle Norge.

Del 1 Identitet og kulturVurderingseksemplar

Kompetansemål

• gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering

• reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp

• reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie

• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensen for ytringsfrihet

Vurderingseksemplar

Du – og de andre

Det fins bare én av deg i hele verden, men hva er forklaringene på hvorfor du er nettopp den du er? Slike tanker gjør vi mennesker oss, ikke minst i ungdomsårene eller andre overgangsperioder i livet.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvordan dannes og utvikles den personlige identiteten?

Hvorfor har vi behov for å være en del av ulike fellesskap?

Kan psykologien og begrepet speiling forklare hvorfor vi er sårbare for kritikk og opptatt av å bli likt?

Hva innebærer det å ha god fysisk og psykisk helse?

Hva skal til for å oppleve livsmestring og utvikle en selvfølelse som gir framtidstro og evne til å mestre utfordringer?

Unik, men også en del av fellesskapet

Hvem ser du når du studerer deg selv i speilet? Du ser sannsynligvis en tenåring, og en person som bor og går på skole i Norge. Det kan godt være at du både er født og oppvokst her. Kanskje har du utenlandske foreldre eller en bakgrunn som gjør at du ikke føler deg norsk på absolutt alle måter? I speilet ser du i alle fall en person med et utseende og en bestemt smak når det gjelder klær og personlig stil.

Vurderingseksemplar

Speilbildet forteller en del om deg – men selvfølgelig ikke alt. For bak det du ser i speilet, skjuler det seg en personlighet som er langt mer sammensatt. Du er unik; det fins bare én utgave av akkurat deg i hele verden.

Din personlige identitet gjør deg forskjellig fra alle andre. Du kan det du kan, og har planer og ønsker som er bare dine. Du har egne holdninger, ditt eget utseende og en kropp som er bare din. Du har også det vi kan kalle en gruppeidentitet, for du forteller også hvem du er, ved å være en del av ulike grupper mennesker. Det kan være familie, venner og andre du tilbringer tid sammen med eller føler sterk tilhørighet til. Identitet blir til ettersom årene går, og det er fullt mulig å endre eller justere den i løpet av livet.

SENTRALE BEGREPER

Personlig identitet

Gruppeidentitet

Identitetsfellesskap

Seksuell identitet

Speiling

Fysisk helse

Psykisk helse

Selvfølelse

Livsmestring

unik

personlig identitet

gruppeidentitet

identitetsfellesskap

Vi mennesker er flokkdyr

Hvert menneske er et flokkdyr som søker sammen med andre. I en del språk fins to eller flere ord som dekker det norske begrepet «vi». I indonesisk fins et ord som betyr omtrent «vi som er her nå». I tillegg har dette språket et annet ord for «det store vi» som brukes til å uttrykke for eksempel «vi nordmenn», «vi miljøforkjempere» eller «vi muslimer». Slike identitetsfellesskap markerer at «de andre» er så forskjellige fra «oss» at de naturlig faller utenfor. Hadde det ikke eksistert jenter i verden, ville det ha vært meningsløst å snakke om gutter. Uten unge ville det ikke ha eksistert gamle. Uten faglærte ville vi ikke hatt bruk for betegnelsen ufaglært. Vi er en del av ulike grupper.

Vurderingseksemplar

Identitetsfellesskap skaper bånd og styrker identiteten og samholdet innad i gruppa. Norske universiteter starter studieåret med en fadderuke. Det er viktig for at nye studenter skal føle seg velkommen og knytte bånd til utdanningsstedet de har valgt.

Enkelte bilverksteder sender sine beste folk til konkurransen som ender med å kåre Norges – og siden verdens – beste bilmekaniker. Tittelen henger høyt og bidrar til å skape samhold innad i bedriften og vise styrke overfor andre bilverksteder.

Å begynne i ny jobb kan åpne for identitetsfellesskap. Som nyutdannet ingeniør, sykepleier eller håndverker tar du kanskje jobb i en internasjonal organisasjon som driver med utviklingshjelp. I så fall blir du en del av et oppdrag og et fellesskap som omfatter mennesker i flere land. Dere har ferdigheter og kunnskap som gir dere erfaringer og et fagspråk som fungerer på tvers av kulturer og landegrenser.

Vi mennesker er forskjellige. Disse fem deler et fellesskap og har en rekke kunnskaper og ferdigheter som andre ikke har.

Å være en del av et fellesskap krever at du tilpasser deg, og kanskje ikke fullt og helt kan tre fram som den unike personen du aller helst ønsker å være. Dette kalles sosialisering. Å bli sosialisert inn i et fellesskap skal vi komme tilbake til i kapittel 2.

Hva skaper identitet?

Vitenskapen har vist at forskjellene mellom folkegrupper i ulike verdensdeler er små. Tenkeevnen er like høyt utviklet hos tradisjonelle stammefolk som hos folk i moderne storbyer. Forskjellen ligger i at vi bruker språket og vår tenkeevne på forskjellige måter, alt etter hva vi trenger av kunnskaper og ferdigheter for å mestre hverdagen og de utfordringene vi møter.

Vi kan bruke klima som eksempel. Her i Norge må alle være forberedt på kalde dager. Vi lærer å kle oss for minusgrader, og vi bygger solide hus som er godt isolerte. Mange setter stor pris på friluftsliv. De av oss som liker å gå på ski, vet godt hva skareføre er. Ikke så rent få har kunnskaper om skismøring og har ingenting imot å sove i telt – selv i minusgrader. Mennesker som bor i tropiske land, trenger verken ord som beskriver ulike typer snø eller varme hus, eller å ha kunnskaper og ferdigheter som gjør det mulig å overleve i minusgrader. Og selv om du er født i Norge, kan det godt tenkes at å være god på ski aldri kommer til å være noe som inngår i fortellingen om hvem du er eller ønsker å være.

Det er mange ulike faktorer som kan forklare hvorfor du er den du er i dag, for eksempel

• oppdragelsen du har fått

• kulturen og samfunnet du er vokst opp i

• kjønn og seksualitet

• vanskelige opplevelser

Vurderingseksemplar

• religion eller sterke overbevisninger

• oppvekstmiljø og naturforholdene der du bor

• fritidsinteresser

• idoler, forbilder og andre du ser opp til eller beundrer

Identitetsmarkører

Språk er en viktig identitetsmarkør; et bevisst valg du tar for å signalisere identitet og hvem du er. Morsmålet kalles «hjertespråket» fordi det er så verdifullt og knyttet til identitet, og det gir en indre glede å kunne bruke det.

I Norge er det en selvfølge å snakke dialekt, selv statsministeren eller andre med makt og innflytelse svarer på dialekt fra hjemstedet når de intervjues i mediene.

identitetsmarkør

seksuell legning

I andre land legger man om og snakker et slags offisielt muntlig språk uten tydelige innslag av dialekt, for dialekt er ikke «fint nok». Også ordene du velger å bruke, gir signaler om hvem du ønsker å være. Hyppig bruk av banneord regnes som en kraftig identitetsmarkør. Musikksmak og klær er andre eksempler på identitetsmarkører.

«Man bør prøve å unngå å bruke banneord.» Hva er din kommentar til denne påstanden.

Vurderingseksemplar

Seksuell identitet og opplevelse av kjønn

Sex og samleie har en opplagt hensikt; at det fødes barn for at storsamfunnet skal bestå. Men seksualitet er så mye mer enn det. Seksuell legning, et uttrykk som forteller hvilket kjønn et menneske blir seksuelt tiltrukket av, er tett knyttet til personlig identitet. Vi regner med at ni av ti er heterofile, det vil si kvinner eller menn som blir seksuelt tiltrukket av personer av motsatt kjønn. LHBT+ er en samlebetegnelse for alle som ikke betegner seg som heterofile. Forkortelsen står for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og + rommer alle andre seksuelle legninger og identiteter. I de siste tiårene har vi sett at det gradvis settes fokus på hvordan det oppleves å ha en seksuell legning eller kjønnsidentitet som ikke deles av flertallet.

Pride

Regnbueflagget ble brukt første gang i 1978 i San Francisco under byens Gay and Lesbian Freedom Day Parade. De åtte fargene symboliserer mangfold, fellesskap og rettigheter for alle uansett kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Det snart femti år gamle symbolet på mangfold har ennå en kraft som gjør at det kan provosere. Det er ingen tvil om at verdier som respekt for mangfold, likeverd og toleranse har gjort det enklere å leve ut seksualitet, uansett seksuell legning og kjønnsidentitet.

Transpersoner

Emma – transperson, kjendis, influenser og internasjonalt moteikon

Emma Ellingsen ble født som Tobias i 2001, men så lenge hun kan huske, har hun visst at hun er jente. Bare 12 år gammel delte Emma sin historie i dokumentarserien Født i feil kropp. Emma ble allerede som tenåring en av Norges største youtubere, og i tillegg et internasjonalt moteikon. På grunn av plagsomme følgere og hatefulle ytringer har hun hatt både hemmelig telefonnummer og hemmelig adresse.

Hva mener du: Hvorfor er Emma og andre transpersoner blant dem som får flest hatytringer i sosiale medier?

Transpersoner føler seg ikke hjemme i det kjønnet de har blitt registrert som ved fødselen. Dette er ingen seksuell legning, men en opplevelse av kjønn. Enkelte veksler mellom å framstå som jente/ gutt, mann/kvinne. Mange transseksuelle ønsker å ta operasjoner og hormoner som gjør at de får et utseende og en kropp som passer med det kjønnet de opplever at de er. Det kalles kjønnsbekreftende behandling. De siste årene har det vært en økning i antall barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling.

Lesbiske og homofile

Lesbiske og homofile blir tiltrukket av mennesker av samme kjønn som dem selv. Fram til 1972 var sex mellom menn straffbart i Norge. På denne tiden var det svært få som sto fram som homofile. Mange flyttet fra mindre steder og inn til de største byene for å slippe unna mobbing og trakassering, og kanskje finne noen å være sammen med – i det skjulte. Den ekteskapsloven vi har nå, skiller ikke mellom heterofile og par av samme kjønn. Å stå fram som homofil eller lesbisk er likevel vanskelig for mange, også i vår tid.

Bifile

Vurderingseksemplar

transpersoner

Bifile blir tiltrukket av både kvinner og menn. Alle bifile er ikke nødvendigvis like interesserte i begge kjønn hele tiden, og følelsen kan variere over tid. Det betyr ikke at man veksler mellom å være heterofil og homofil.

kjønnsbekreftende behandling

lesbiske homofile

bifile

selvfølelse

selvtillit

Selvfølelse – opplevelsen av å være god nok

identitetsfortelling

Vurderingseksemplar

Den du var som barn, er ikke helt den samme som den du blir som voksen. Det er naturlig og selvsagt. Livet byr på muligheter, og du tar valg, gjør dine erfaringer, finner din vei videre og overtar stadig mer ansvar for ditt eget liv. Gradvis bygger du en identitet og en opplevelse av deg selv, din selvoppfatning og selvfølelse. En positiv selvfølelse er en grunnleggende opplevelse av å være «god nok», verdifull og trygg på seg selv. Selvtilliten behøver ikke være på topp hele tiden og i alt du gjør. En robust selvfølelse tåler til og med noen nederlag, for du vet at du i bunn og grunn er bra nok. I det store og det hele er en positiv selvfølelse en viktig drivkraft når du år for år skaper din identitetsfortelling – fortellingen om hvem du er. I boka Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet (2018) skriver professor i psykologi Per-Einar Binder dette:

Det vil rett som det er være en kamp, men refleksjon over livet ditt og egenskapene dine kan hjelpe deg å velge hva du vil la bli viktig for hvem du er. Å bringe videre er samtidig å skape. Det er å skape fremtid. Å skape en rød tråd i viktige ting som har skjedd i fortida. Å skape fortelling. Det er nettopp denne aktive siden ved å bli den du er, som gjør at identiteten kan være noe personlig. Gjennom selvoppdagelse og kreativitet blir du noe mer og noe annet enn omgivelsenes definisjoner og fortolkninger av hvem du er. Du blir noe mer enn bare dine egenskaper, din etniske tilhørighet, din nasjonalitet, kjønn, klasse og alt utenforliggende som også alltid blir identitetsbærende. Du blir deg selv.

I slutten av tenårene bygges identiteten din som voksen. Det er en viktig overgangsperiode i livet. Noen tenåringer har behov for å markere tydelig avstand til foreldrene og søker mot idealer som foreldrene på ingen måte kjenner seg igjen i. Andre har langt mindre behov for opprør.

Visste du at Alle adopterte over 18 år har rett til å få vite hvem de biologiske foreldrene er. Ønsket om å vite har som oftest en direkte sammenheng med en naturlig utvikling av identitet, og adoptivforeldrene får ofte spørsmål om dette når barnet er tidlig i tenårene. Det kan være et følsomt tema, men de aller fleste adoptivforeldre er godt forberedt på at barnet har behov for å vite mer om sin opprinnelse, selv om oppveksten hos adoptivforeldrene har vært god og fylt av kjærlighet.

Lik

meg!

Hvorfor er vi sårbare for kritikk og så opptatt av å bli likt både av menneskene rundt oss og av dem vi har kontakt med på sosiale medier? Psykologen vil antakelig bruke begrepet speiling for å forklare dette. Vi mennesker speiler oss i andre menneskers vurdering. Vi vil så gjerne få bekreftelse og bli godtatt av dem vi bryr oss om eller ser opp til, gjerne slik at alle de andre ser det. Dette er spesielt viktig i ungdomstiden, for da er vi på et sted i personlighetsutviklingen der vi lurer på hvem vi skal være når vi slutter å være barn.

Vi speiler oss i alle typer tilbakemeldinger. Vi søker anerkjennelse, støtte, oppmuntring og positiv oppmerksomhet fra mor og far og andre vi har et nært og personlig forhold til. Vi speiler oss også i negative tilbakemeldinger. Sårende kommentarer, følelsen av å ikke være god nok eller å bli holdt utenfor er vanskelige å takle. Du kan prøve å ikke bry deg om kritikk og dårlige tilbakemeldinger, og noen har en selvfølelse som gjør at de tåler mer enn andre. Men vi ser oss selv også gjennom hvordan andre ser på oss.

Å bli oversett, avvist eller skjelt ut på nettet eller i sosiale medier kan ramme ekstra hardt fordi andre både kan lese, støtte og fyre opp under den typen kommentarer – i full offentlighet og i medier der unge tilbringer mye tid.

I sosiale medier blir vi også stadig minnet på hvor vellykkede andre mennesker er. Vi sammenlikner oss med kjendiser, influensere og andre vi ønsker å identifisere oss med. Denne typen speiling kan gjøre det vanskelig å bygge selvsikkerhet og en selvfølelse som hviler på en grunnleggende oppfatning av å være god nok.

speiling

Vurderingseksemplar

1 Hva er forskjellen mellom personlig identitet og gruppeidentitet?

2 På side 27 finner du en liste over ulike faktorer som skaper identitet. Hvilke to er minst viktige for deg?

3 Hva menes med begrepet selvfølelse?

4 Forklar hvorfor speiling er et begrep som knyttes til identitet.

TEST DEG SELV

Din egen digitale identitet

Hvor fantastisk hadde det ikke vært om du kunne bygge en identitet der du blir akkurat den du vil være? I den digitale verdenen er det fullt mulig. Du kan for eksempel velge å være en person som har utseende, kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper som langt overgår det som er mulig for et levende menneske. I spillverdenen møter du spennende utfordringer og store hindringer. Går det helt galt, kan du ta en pause og starte på nytt. For noen drømmeliv vi har tilgang til gjennom teknologi og digitale medier!

Sosiale medier som identitetsarena

Vurderingseksemplar

Den gjennomsnittlige tidsbruken på internett i den norske befolkningen er på fire timer per dag. Antall minutter øker år for år i alle aldersgrupper, men er størst blant ungdom mellom 16 og 19 år. Den aldersgruppa er gjennomsnittlig på internett mer enn sju timer hver dag.

Hvilken påvirkningskraft har internett og sosiale medier når det gjelder de unge brukernes selvfølelse, speiling og valg av identitetsmarkører? Er det slik at mangfoldet unge møter via nettet, åpner for muligheter til å bli kjent med trender og uttrykk som gjør det lettere å bygge en identitet og selvfølelse som er spesielt godt tilpasset hver enkelt? På de neste sidene i dette kapittelet ser vi nærmere på hva unge bruker tiden på når de logger seg på verdensveven.

«Alle» gamer

Hva du gjør i fritiden, forteller noe om hvem du er. 90 prosent av guttene og 80 prosent av jentene bruker tid på digitale spill, det viser tall fra Medietilsynet i 2024. Tallene viser en rekke ting det er verd å tenke over. For eksempel: Hvorfor kutter en del jenter ut spillingene når de blir eldre, og hva gjør de i stedet? Og hvorfor gamer langt flere gutter enn jenter?

Tall fra Medietilsynets undersøkelse i 2024

• Seks av ti gutter spiller daglig.

• To av ti jenter spiller daglig.

• Flere gutter enn jenter synes de spiller for mye.

• Rundt halvparten av dem som gamet, mente at de fikk nye venner gjennom å spille.

Når «gamer-identiteten» tar overhånd

Når tar spillingen for mye tid og oppmerksomhet? Nettsidene til Helsenorge beskriver storspilleren som en som gamer mer enn fire timer per dag uten at det går ut over skole, vennskap, helse og trivsel. Problemspilleren styres av tvang og/eller avhengighet som har utviklet seg over lengre tid, og påvirker skole, vennskap og helse negativt.

Du kan være avhengig av dataspill hvis du

• bruker spill for å slippe å tenke på andre ting

storspiller

problemspiller

• ønsker å redusere spillingen eller slutte med spill, men opplever at du ikke får det til

• føler ubehag, som irritasjon eller rastløshet, hvis du ikke kan spille

• havner i krangel eller diskusjon med noen som er viktig for deg, på grunn av deres syn på din spilling

• fungerer dårlig på andre områder som er viktig for deg, slik som jobb, fritidsaktiviteter eller sosialt samvær med venner www.helsenorge.no

Fins det flere tegn på spill-avhengighet enn de som er på lista?

Vurderingseksemplar

Et liv som avatar

Dokumentarfilmen Ibelin fra 2024 forteller historien om Mats Steen, som 25 år gammel døde av muskelsykdommen han hadde hatt hele livet. Foreldrene hadde tilgang til bloggposten hans og la ut en melding da han døde. Plutselig kom det meldinger fra Mats’ nære venner fra hele verden. Det viste seg at Mats, med spillnavnet Ibelin, hadde bygd opp sin egen virtuelle verden i spillet World of Warcraft. Det ga han en mulighet til å knytte dype, personlige vennskap med andre spillere, forhold som også rommet forelskelse, sjalusi, frustrasjon og misunnelse – følelser og erfaringer den stadig sykere og sosialt isolerte Mats ikke kunne være en del av i virkelighetens verden.

influenser

Identitetsbygging som yrke

«Vi er en gjeng narsissistiske rasshøl, og vi elsker det» er et sitat hentet fra takketalen da Vegard Harm ble kåret til årets influenser på det årlige arrangement Vixen Influencer Awards (2019). Den selvironiske tonen og humoren i sitatet er to av hans typiske kjennetegn.

Influenserne bruker nyhetsmedier og sosiale medier for å påvirke holdninger og handlinger hos lesere og tilhengere. De fleste influensere jobber med markedsføring og får betalt for reklamen de formidler. Popularitet og antall følgere bestemmer prisen annonsøren må betale. Mote, mat, humor, trening og reiseliv er bransjer der influensere er viktige mellomledd mellom dem som har noe å selge, og dem som kanskje vil la seg påvirke til å kjøpe varer eller tjenester som bygger opp under en livsstil.

markedsføringsloven

parasosiale relasjoner

Vurderingseksemplar

En influenser må følge markedsføringsloven. Det betyr at all reklame og sponsede innlegg skal merkes, noe som også gjelder for deres private profiler i sosiale medier. Det samme regelverket gjelder også for kjendiser, idrettsutøvere og alle andre som får betaling for å bruke sine private profiler for å drive markedsføring, selv om de ikke har influenser som yrkestittel.

Mange følger en eller flere influensere og kjendiser tett via sosiale medier. Dette kalles parasosiale relasjoner. De fyller ulike behov, for eksempel behovet for underholdning, spenning og velfortjente pauser fra et helt vanlig hverdagsliv. I personlige relasjoner forventes det gjensidighet, at alle parter gir og tar og må tilpasse seg. I de parasosiale relasjonene finner vi ikke denne typen balanse. Følgeren risikerer verken å bli møtt med krav eller å bli avvist.

Hvorfor er så mange av oss opptatt av kjendiser og influensere?

Hva er det som gjør at så mange følger oppfordringene og rådene som influenserne byr på? En forklaring er at de videreformidler en livsstil, personlighetstrekk og verdier som mange kan kjenne seg igjen i og gjerne identifiserer seg med. Dessuten blir følgerne invitert inn i deler av influensernes privatliv, de «byr på seg selv». De viser oss både sine vellykkede og mindre vellykkede sider, nesten som om de er våre nære venner. Da kan det oppstå en uoversiktlig situasjon som kan virke forvirrende, for hva er det egentlig som foregår? Vi stoler jo på vennene våre og tar gjerne imot råd fra dem. Men er nærheten og tillitsforholdet mellom influenseren og følgerne der bare for å selge et produkt? Og klarer følgeren å skille mellom hva som er reklame, og hva som er betroelser og gode råd fra en man ser opp til?

Livsstilstrender på TikTok

Undersøkelser viser at unge ofte søker til TikTok for å lese nyheter, men mediet er først og fremst utviklet med tanke på underholdning, blant annet korte og humoristiske videoer som brukerne deler. Vi ser at innholdet stadig er i utvikling, ikke minst når det gjelder råd og informasjon om nye trender innefor ungdomskulturen. TikTok er et medium utviklet for å tjene penger. Jo lenger en bruker er på TikTok, desto mer tjener både selskapet som har utviklet mediet, og de som poster innhold som brukerne velger å se nærmere på. Mange drømmer om å gå viralt på TikTok, det åpner for status, berømmelse og inntekter. Algoritmene sørger for at hver bruker får mer av den typen innhold hen allerede har søkt etter.

Vurderingseksemplar

I det siste har TikTok blitt en kanal for ulike livsstilstrender. Brukeren får en detaljert «oppskrift» for hva som er riktig når det gjelder påkledning, meninger, verdier og oppførsel for å bli en del av en livsstil med en rekke tydelige identitetsmarkører. Disse trendene kommer og går og avløser hverandre etter kort tid. Sommeren 2024 var det spesielt to livsstilstrender som gjaldt for unge kvinner:

Brat er et ord som beskriver en jente som gjerne drar på fest midt i uka, sier hva hun mener, tar gjerne ordet og bryr seg ikke om andre menneskers dom. Hun er først og fremst opptatt av å ha det gøy og ta vare på sine egne interesser og behov. Hun kler seg som hun vil, gjerne i en litt klassisk stil. Hun er kul, røff og frekk.

Swifties er betegnelsen på de mest hengivne av artisten Taylor Swifts fan og følgere. De holder seg løpende orientert om alt som har med artisten å gjøre, gjerne gjennom nettbaserte fellesskap. I de personlige sangtekstene går swiftiene på jakt etter spor og hint som artisten legger ut.

god helse livsmestring

Hvordan ungdom oppfatter seg selv og livet sitt

Demure er et begrep som brukes om en kvinne som er opptatt av å oppføre seg pent. Hun er ydmyk, og har ingenting imot å bli beskyttet og forsørget av en mann, er opptatt av yoga og meditasjon og har ofte telefonen på «ikke forstyrr». Hun er beskjeden, veloppdratt og forsiktig.

Hva skal vi med detaljerte oppskrifter på hvordan vi kan «bygge» en identitet? På den ene side kan vi si at livsstilstrendene skaper forvirring og er overflatiske, fordi ingen kan få troverdige karaktertrekk ved å etterlikne andre og følge oppskrifter. Identitet stikker mye dypere enn som så. På den annen side kan den som i utgangspunktet for eksempel har karaktertrekk som stemmer overens med brat eller demure, kjenne seg igjen, få råd, inspirasjon og muligheten til å speile seg i og identifisere seg med dem som har en liknende personlighet. Og uansett kan det være spennende å leke med og prøve ut ulike identitetsmarkører og livsstilstrender.

Livsmestring i hverdagen

Hva vil det si å ha en god helse? Helt enkelt kan vi si det slik at god helse er å være frisk, i rimelig bra fysisk form og ha det godt med seg selv og andre mennesker. Folk som har god helse, trives, mestrer hverdagens utfordringer og har overskudd og energi. De tåler motgang fordi de har tro på at det i løpet av kort tid kommer bedre dager uten for mange bekymringer. De lar seg påvirke av innholdet på sosiale medier, men har en selvfølelse som om nødvendig minner dem på at de er gode nok selv om de ikke er perfekte og mestrer alt til enhver tid. Livsmestring er et uttrykk vi bruker når den fysiske og psykiske helsen er god nok til at det er mulig å håndtere ulike utfordringer i livet. Det sier seg selv at livsmestring og selvfølelse er to begreper som er nært knyttet til hverandre.

Ungdata-undersøkelsen har år etter år vist at de aller fleste ungdommer trives og er fornøyde med livet sitt. De har en aktiv fritid og venner. Som gruppe rapporterer et stort flertall av de unge at de har god fysisk og psykisk helse. Undersøkelsen viser også trekk som ikke er så positive. De siste årene har vi sett en tendens til mindre framtidsoptimisme. Stadig flere mistrives eller kjeder seg på skolen. I 2024 viste rapporten en økning av unge som er utsatt for mobbing eller vold.

Flytsonen – fin flyt framover

Hva er grunnen til at enkelte unge sliter psykisk? Noen mener at en stressende livsstil og et stadig økende press om å lykkes i skolen må ta mye av skylden. Andre peker på seinvirkninger etter koronapandemien eller at økt fokus på kropp og trening både i vennegjengen og i sosiale medier gir mange følelsen av å ikke være god nok. Forskere peker på at alle valgmulighetene kan skape forvirring og stress, og noen mener at de unge har for høye forventninger og ikke tåler den motstanden alle må regne med å møte i livet.

Hva gir økt livsmestring? Det er her begrepet flytsonen kan være til hjelp. Dette er et begrep fra psykologien som ofte blir brukt i idretten. En idrettsutøver er i flytsonen når målsettingen er akkurat på et slikt nivå at den er mulig å nå. For lave mål gjør at man blir litt slapp og umotivert. Det er ikke bra. For høye mål fører bare til at man føler seg mislykket. Det går ut over selvtilliten, og man presterer dårligere. Gode trenere vet at flytsonen er forskjellig fra utøver til utøver. Hver enkelt har sine egne forutsetninger, muligheter og begrensninger. Mange vil gjerne være verdensmester, men alle kan ikke bli det. Derfor er det viktig å ha en målsetting som krever innsats, men som likevel er mulig å nå.

Vurderingseksemplar

Unge som kjemper en hard kamp for å få de aller beste karakterene, kan oppleve at målsettingen er for høy. Det går ut over selvtilliten og selvfølelsen. Da er risikoen stor for at karakterene blir dårligere. Derfor gjelder det å finne flytsonen; en målsetting som er realistisk, i kombinasjon med delmål der du kan ta pauser og belønne deg selv. Du er fri til å ta en rekke valg som bringer deg nærmere de målene du har. Men som alle andre må du forholde deg både til dine muligheter og begrensninger. På den måten bygger du framtidstro og en positiv selvfølelse.

Å ha det godt med seg selv og andre mennesker på festival – et tegn på god helse.

flytsone

1 Hva innebærer det at influensere må følge markedsføringsloven?

2 Hva skiller «storspilleren» fra «problemspilleren»?

3 Nevn ulike tegn på god helse.

4 Hva menes med begrepet livsmestring?

5 På side 36 finner du et diagram som viser hvordan ungdom oppfatter seg selv og livet sitt. Hvordan ville du ha svart på spørsmålene?

UTFORSK

Hva skal til for at vi opplever livet som godt?

På nettsidene til Rådet for psykisk helse ligger det en interessant artikkel med tittelen «Livskvalitet og det gode liv», skrevet av psykologene Espen Røysamb og Ragnhild Bang Nes. De kan fortelle at livskvalitet ganske enkelt handler om hva som gjør livet verdt å leve, om å ha det bra og fungere godt, selv om det kommer tider der utfordringer og problemer dukker opp.

De to forskerne peker på disse seks punktene for å gi en mer presis forklaring og konkrete eksempler på de elementene som ligger til grunn for begrepet livskvalitet:

• Generell livstilfredshet. Det innebærer at et menneske bruker fornuften og tenker nøye og konkret gjennom oppfatningen av hvor godt livet er. Kropp, familieliv, jobb, økonomi, skole og venner og andre livsområder kan være stikkord. Det er her forskerne bruker skalaen fra 1 til 10.

I undersøkelser skårer de fleste rundt 7.

• Positive emosjoner. Her handler det om følelser. Opplevelsen av glede, begeistring, interesse, trygghet og kjærlighet er eksempler på positive emosjoner.

UTFORSK SELV

Det er fullt mulig å skille mellom dem, men de kan også henge sammen i betydelig grad.

• Negative emosjoner. Tristhet, frykt og sinne er eksempler på negative følelser som kan være ubehagelige og gjøre vondt psykisk. Men du trenger dem, for de gir deg utfordringer som gjør at du stadig mestrer mer og lærer mer om livet og ditt forhold til andre mennesker. En viss grad av negative emosjoner er ingen trussel mot høy livskvalitet.

Vurderingseksemplar

• Mening. Vi ønsker ikke bare at livet skal være godt, men også meningsfylt. Dette kan innebære å ha mål og retning, å være del av en større helhet.

• Utvikling, vekst og bruk av egne potensialer. Vi mennesker trenger vekst, utvikling og mestring for å trives. Følelse av å være på vei mot et mål gir mening til hverdagens utfordringer.

• Relasjonell livskvalitet. Dette punktet handler om å ha det godt sammen med andre, for eksempel venner og familie. Vi er sosiale vesener og trenger sosiale relasjoner – gjennom andre får vi støtte, glede og mestring.

1 Gå sammen i grupper på tre eller fire elever og lag spørsmål til et intervju om livskvalitet med utgangspunkt i punktene ovenfor.

2 Hver av dere utfører deretter intervjuet. Intervjuobjektet kan være en venn, et familiemedlem eller en annen person. Alder spiller ingen rolle. Personen skal være anonym, men alder og kjønn bør nevnes.

3 Etter at intervjuene er gjennomført går dere sammen i gruppene igjen. Informer hverandre om svarene dere fikk, og lag en oppsummering:

• Stemmer resultatene overens med det Røysamb og Bang har funnet ut?

• Hva overrasket dere?

• Hvordan var det å intervjue en person om såpass personlige temaer?

OPPGAVER

Relasjonell livskvalitet. Gjennom våre nærmeste får vi støtte, glede og livsmestring.

1 Sosiologen Anthony Giddens er en av dem som peker på at dagens unge vokser opp i en virkelighet der de ikke har bruk for erfaringer og kunnskaper de eldre i familien har. Hva tenker du om dette? Bruk konkrete eksempler i svaret ditt.

2 Hva kan skolen gjøre for å skape trygghet og et miljø der alle elever føler seg godtatt og respektert – uansett seksuell legning?

3 Hvordan kan andre mennesker gjøre deg mer selvsikker og trygge din selvfølelse? Gi eksempler fra ditt liv.

Vurderingseksemplar

4 Hvordan bygge selvtillit og en positiv selvoppfatning? Lag en tipsliste med minst tre punkter.

5 På side 15 finner du et eksempel på et årsakskart. Lag et årsakskart der du peker på ulike faktorer som kan føre til spillavhengighet.

6 Hvilke kjendiser og influensere følger du på sosiale medier? Hva er grunnen til at du har interesse for nettopp disse personene? Nevn også eksempler på influensere du absolutt ikke identifiserer deg med. Begrunn svaret ditt.

7 På side 35–36 blir brat og demure brukt som eksempler på «nye» livsstilstrender i 2024. Hvilke livsstilstrender blant unge menn og kvinner får mye oppmerksomhet i sosiale medier nå?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver. aunivers.no

Vurderingseksemplar

Samfunnet – mennesker som søker sammen

Vi må innordne oss skrevne og uskrevne regler for å få innpass i fellesskapet. Samtidig er nye synspunkter, diskusjoner og uenighet sunnhetstegn på et samfunn som er i utvikling.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvilke grunnleggende verdier og normer bygger det norske samfunnet på?

Hva kreves for å bli en del av et sosialt fellesskap, og hvorfor er det så vanskelig å være utestengt fra fellesskapet?

Hva risikerer vi ved å bryte skrevne og uskrevne regler? Er kjønnsrollene i ferd med å bli borte i det norske samfunnet?

Hvordan har storsamfunnets syn på seksualitet endret seg de siste femti årene?

Storsamfunnets tre viktigste oppgaver

Vi bruker begrepet samfunn om en gruppe mennesker som deler et fellesskap som varer over tid, gjerne knyttet til et geografisk område. Samfunnene kan være store eller små. Verdenssamfunnet er enormt stort, mens familien kan bestå av bare to personer: to voksne eller et barn og en forelder. Arbeidsplassen, skolen, lokalsamfunnet, nasjonen eller et fotballag er eksempler på samfunn av ulik størrelse.

Vurderingseksemplar

SENTRALE BEGREPER

Samfunn

Universelle behov

Verdivalg

Normer Sanksjoner

Sosialisering

Kjønnsroller

Rollekonflikt

Seksualmoral

samfunn

Mennesker som møtes tilfeldig i en heis, utgjør ikke et samfunn. De opplever ikke et fellesskap utover ønsket om å bli transportert, og samværet strekker seg ikke over tid.

Behovet for en trygg og stabil hverdag gjør at vi mennesker søker sammen i større grupper og danner samfunn som gjør at vi får dekket en del universelle behov. Betegnelsen universell understreker at det er viktige og grunnleggende behov som gjelder for alle, uansett hvor i verden man bor.

universelle behov

Storsamfunnets viktigste oppgaver når det gjelder å dekke innbyggernes universelle behov, kan vi oppsummere på denne måten:

Produksjon av mat og andre livsnødvendige varer

Storsamfunnet må sørge for produksjon av mat og annet som er viktig for at samfunnsmedlemmene skal overleve. I vår del av verden tar vi for gitt at butikkene er fulle av mat, og at det er lett å få tak i medisiner og andre viktige varer. Det er slett ikke gitt i alle land i verden. Uten livsnødvendige varer, helsestell, veier, kloakkrensing og energiforsyning blir hverdagen vanskelig å mestre for innbyggerne.

Er du forberedt?

Har du tenkt gjennom at selv i trygge og stabile Norge kan det oppstå en situasjon som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kaller en stor hendelse, der hver enkelt av oss må ta ansvar for å skaffe oss det vi til hverdags tar for gitt, for eksempel mat og vann, medisiner og strøm. Derfor bør alle hjem ha et beredskapslager som gjør at vi kan klare oss selv i minimum en uke.

Du er en del av Norges beredskap

RÅD OM EGENBEREDSKAP

Vurderingseksemplar

Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskelig å få tak i nødvendige varer. Når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp. Hvis flere er i stand til å ta vare på oss selv og de rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen settes inn der behovet er størst. På den måten er du en del av Norges beredskap.

Utdrag fra brosjyre fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Hva ville skjedd dersom du ble uten vann, medisiner og strøm en uke? Og hvorfor er en radio med på bildet fra brosjyren?

Lover og beskyttelse mot overgrep

Storsamfunnet skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep og sikre lov og orden. Mennesket er sårbart og har problemer med på egen hånd å beskytte seg mot enkeltpersoner eller grupper som bruker vold, trusler eller andre former for rå makt. Derfor trenger vi politi, militærvesen, lover og regler som beskytter oss. De som bryter lovene og reglene, risikerer ulike former for straff.

Et politisk system

Storsamfunnet må sørge for at det blir tatt avgjørelser som gjelder alle innbyggerne. I Norge velger vi politiske ledere som tar viktige avgjørelser på vegne av oss andre. Det skjer gjennom frie valg. Så lenge folket har tillit til politikerne og det politiske systemet, er det ro i landet. I land der lederne har tilranet seg makten eller misbrukt sin makt, risikerer de at folket gjør opprør.

Norsk tillit

Trygghet, tillit og stabilitet kjennetegner samfunnsforholdene i land der befolkningen får dekket sine universelle behov. Innbyggerne klarer i stor grad å ta vare på seg selv og sine nærmeste, og har tillit til at storsamfunnet legger forholdene såpass godt til rette at sunn uenighet ikke utvikler seg til alvorlige og voldelige konflikter som truer. I internasjonal sammenheng blir Norge regnet som et tillitssamfunn, der innbyggerne i stor grad har tillit både til storsamfunnet og hverandre.

Sosialisering

Gjennom hele livet møter vi ulike krav om tilpasning når vi har med andre mennesker å gjøre. Et nyfødt barn skriker ut sine behov uten tanke for utslitte foreldre og sjalu søsken. Men det går ikke lang tid før foreldrene stiller krav om at barnet må ta hensyn til andre enn seg selv. Å tilegne seg samfunnets skrevne og uskrevne regler kaller vi sosialisering. Det er en prosess som varer livet ut. Sosialiseringen gjør oss i stand til å bli en del av samfunnet og de sosiale fellesskapene vi lever i. Vi lærer viktige regler og verdier, hva som er lov og ikke lov, og vi skaffer oss kunnskaper og ferdigheter som vi trenger.

Vurderingseksemplar

tillitssamfunn

Primærsosialisering – den grunnleggende oppdragelsen Den sosialiseringen som foregår de første leveårene, først og fremst gjennom oppdragelsen og opplæringen barnet får av sine foreldre, kalles primærsosialisering fordi den kommer først.

sosialisering primærsosialisering

Hvilke verdier var viktige i din oppdragelse?

Ei trygg hand å holde i på vei ut i en større verden.

Dessuten er den grunnleggende. Som barn lærer vi om rett og galt og hvordan vi skal oppføre oss i ulike sammenhenger. I tillegg overfører de voksne verdier, ferdigheter og kunnskaper til sine barn. Barna skal for eksempel lære å spise selv, kle på seg og godta å måtte dele godterier med de andre i familien. Etter hvert som barnet blir eldre, lærer det stadig mer om å ta hensyn til andre mennesker. Å lære barnet den rette balansen mellom egne og andres behov regnes som en naturlig del av barneoppdragelsen. Hva kjennetegner grunnprinsippene i norsk barneoppdragelse?

På nettsiden www.klikk.no kan vi lese dette anonyme innlegget, som fanger opp i seg verdier som mange foreldre setter høyt:

Vurderingseksemplar

Jeg vil ha barn som kan og tør kjempe og slåss for å få det slik de vil, og som hverken er redde for å heve stemmen eller svare tilbake om de føler seg urettferdig behandlet. Selvfølgelig ønsker jeg at de skal være empatiske og fornuftige også, men heller litt for bråkete og frampå enn underdanige og lydige!

Du har kanskje ikke tenkt over det, men språket er noe av det viktigste vi trenger for å kunne fungere i samfunnet og bli en del av ulike sosiale fellesskap. Fra vi er ganske små, har vi behov for å forstå hva som foregår, og ordene setter barnet i stand til å kommunisere effektivt og målrettet. Derfor er den tidlige språkopplæringen så viktig. Språket er også vårt viktigste redskap når vi står i en konflikt. Situasjonen skal løses med ord, ikke vold.

Kanskje blir resultatet at man diskuterer seg fram til en mellomløsning, et kompromiss. Da trenger vi både ordene og evnen til å lytte til hva andre har å si.

De kunnskapene og ferdighetene som barna trenger, er ikke de samme overalt. Det avhenger av hvor i verden en er, og hvilke behov som skal dekkes. Å lære å svømme er en ferdighet som nærmest er en selvfølge for barn som bor ved kysten, eller som oppholder seg nærme vann til daglig og kan stå i fare for å drukne. I andre deler av verden er svømmeferdigheten nærmest unødvendig.

Sekundærsosialisering – klar for verden I tenåreneblir skole, venner, massemedier og ulike fritidsmiljøer viktige i sosialiseringsprosessen. Det kaller vi sekundærsosialisering Tenåringen har fått så mye opplæring og oppfølging fra sine foreldre at det nå er på tide å ta en del egne valg, for eksempel når det gjelder festing og seksualitet. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, og det er lov å kjøpe alkohol etter fylte 18 år. De fleste unge har frihet til å orientere seg på egen hånd. «Frihet under ansvar» er en uttrykksmåte som går igjen når foreldrene sender de unge ut i livet på egen hånd. I enkelte familier er det helt annerledes, og de unge kan møte krav om å etterleve normer for seksualitet og rus som kan gå på tvers av de normene de møter blant sine jevnaldrende.

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen. Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.

Utdrag fra Gro Dahle: Hundre tusen timer, 1996

Vurderingseksemplar

Å bli selvstendig og frigjøre seg er en viktig del av sosialiseringsprosessen, og foreldre kan oppleve det som en utfordring å miste innflytelsen over familiens tenåring. Den unge speiler seg ikke lenger hovedsakelig i mors og fars tilbakemeldinger. Tenåringen er ute av foreldrenes favn og er kanskje aller mest opptatt av hva som skjer på sosiale medier, og hva vennene, forbildene og kjendisene sier, mener og gjør. Dagens tenåringer har under hele oppveksten hatt tilgang på informasjon, opplæring, råd og et stort antall rollemodeller via internett og sosiale medier. Det gjør dem til historiens første generasjon som aldri har opplevd en verden uten internett.

sekundærsosialisering

Selvrealisering

Verdier og verdivalg

du gir

meg frokost

nærhet og god psykisk helse

Kristian Bergquist: I Ren poesi julehefte, 2018

Hva vil du ha problemer med å klare deg uten i livet? Hva ønsker du å oppnå? Denne typen spørsmål forteller om hva som er dine behov og viktigste verdier. Enkelt forklart kan vi si det slik at dine verdier er alt du setter stor pris på, det du er villig til å kjempe for å oppnå, og som du ikke vil gi slipp på. Vi deler verdiene i to hovedgrupper:

Mellommenneskelige verdier

Anerkjennelse

Vurderingseksemplar

Mellommenneskelige verdier har betydning for at mennesker skal leve godt sammen, for eksempel omtanke, toleranse, likeverd, ansvar, tillit, respekt og trofasthet. Denne typen verdier handler om hvordan vi oppfører oss og tar vare på oss selv og hverandre i ulike typer sosiale fellesskap. I det lille diktet du nettopp har lest, er nærhet et eksempel på en mellommenneskelig verdi. For noen er nærhet svært viktig, mens andre klarer seg med mindre nærhet.

Materielle verdier

Sosiale behov

Trygghetsbehov

Fysiologiske behov

Materielle verdier er for eksempel mat, klær og et sted å bo – ting som kan kjøpes for penger, og som er nødvendig for at vi skal overleve og ha det trygt og godt. Undersøkelser viser at de unge i noe større grad enn før bekymrer seg for framtiden. Stadig flere velger en utdanning der jobbmulighetene er gode og lønnsnivået høyt.

Maslows behovspyramide viser den nære sammenhengen mellom verdiene og behovene våre. Nederst finner du behov som er knyttet til materielle verdier.

Så følger behovet for trygghet, sosialt samvær, anerkjennelse og selvrealisering.

verdier

Ethvert samfunn, for eksempel en familie, bygger på et sett med verdier. La oss se nærmere på denne situasjonen: Familien Jensen består av fire medlemmer: mor, far, Tuva på 17 år og Espen på 12 år. Alle er i utgangspunktet enige om at det er viktig at familien spiser middag sammen. Far mener det bør skje nesten hver dag. Han har en krevende jobb, og syns familien er for lite sammen. De to barna trener nesten hver dag, og vil være sammen med venner etter skoletid. Mor jobber ofte overtid og har ikke lyst til å slutte med det fordi hun sparer til en vennetur hun gleder seg til.

Familien lever så travle liv at den felles middagen hver dag derfor er et verdivalg. Hvem skal bestemme? I en slik situasjon vil mange familier prøve å finne fram til et kompromiss, en mellomløsning som tar hensyn til de ulike behovene hvert enkelt familiemedlem har. Forhandlingsfamilien er et begrep som brukes for å beskrive en typisk norsk familie der de voksne ikke er alene om å bestemme. Medbestemmelse er en verdi i den norske barneoppdragelsen.

Verdiene er ofte så nær oss at de kan være vanskelige å få øye på. Det hender de må utfordres for å bli tydelige. I Norge er for eksempel ytringsfriheten en grunnleggende verdi som sikrer oss retten til å gi uttrykk for det vi mener. Vi kan bare tenke oss hvordan vi ville reagere dersom politikerne plutselig skulle finne på å innføre lover som setter strenge grenser for vår rett til å diskutere, kritisere eller være skikkelig uenig. Men det går en grense ved personangrep som er klart ærekrenkende. I et innlegg på Facebook ble en politiker beskrevet som «fedrelandshater» og «kronisk frastøtende». Politikeren gikk til anmeldelse og vant saken. Selv ytringsfriheten har sine grenser.

Hva mener du burde være viktige verdier i det norske storsamfunnet?

verdivalg kompromiss

Vurderingseksemplar

forhandlingsfamilien

1 Hvorfor utgjør ikke passasjerene på en vanlig busstur et samfunn?

2 Hva er storsamfunnets tre viktigste oppgaver?

3 Forklar begrepene primærsosialisering og sekundærsosialisering.

4 Hva er definisjonen på begrepet verdi? Nevn to eksempler på verdier som er viktige for deg.

TEST DEG SELV

Skilt gir klare signaler om både formelle og uformelle normer. Dette skiltet forteller også om et samfunn som tar hensyn til mennesker med spesielle behov.

normer

formelle normer

uformelle normer

Formelle og uformelle normer

Verdiene kommer også til uttrykk i normer, det vil si regler for hva som er riktig og galt. For eksempel: Er det ok å bli kjæreste med din venns ekskjæreste? I enkelte vennegjenger er det en absolutt norm som slår fast at noe slikt er helt uakseptabelt. Men hvor lenge skal regelen gjelde? Og hva hvis vennen din for lengst har funnet en ny kjæreste? Alle slike spørsmål handler om normer.

Vi deler normene i to hovedgrupper, formelle og uformelle:

Vurderingseksemplar

De formelle normene er lover og regler som er skrevet ned. De gjelder for alle medlemmene i samfunnet, for eksempel straffeloven og veitrafikkloven. Straffeloven rommer over fire hundre paragrafer, men utgjør likevel bare en liten del av Norges lover. Her i landet straffes de mest alvorlige narkotikalovbruddene like strengt som drap. Slik er det ikke i mange andre land. Blant de formelle normene finner vi også mange typer nedskrevne regelverk, for eksempel skolens ordensregler.

De uformelle normene er uskrevne leveregler som forteller deg hva du bør eller ikke bør gjøre. I Norge bør du for eksempel ta av deg skoene når du skal inn til folk. Og er du invitert på middag hos kjærestens familie, bør du så absolutt være på plass til avtalt tid. Når du er gjest, bør du ikke begynne å spise før alle har satt seg og er klar for måltidet, og du bør takke for maten. I enkelte land tar man ikke av seg på beina når man går inn i et hus – skoene er en del av antrekket. Det er et eksempel på at de uformelle normene ikke er de samme overalt. Blant dine venner fins det helt sikkert normer som dere ikke deler med alle andre.

De formelle normene er overordnet de uformelle normene. Å ikke betale bussbillett er et lovbrudd, uansett årsak. Det kan føles urettferdig å få anmerkning hvis du løper alt du kan for å rekke timen etter et møte med en venn som har det vanskelig. Men kommer du for seint, risikerer du å bli møtt med en straffereaksjon.

Bør en lærer følge regelverket og gi anmerkning til eleven som kommer for seint, uansett hva grunnen er?

Positive og negative sanksjoner

Alle typer reaksjoner på menneskers oppførsel kaller vi sanksjoner Når du bryter en norm, risikerer du en eller annen form for straff. Følger du normene, får du kanskje ros eller en annen type positiv tilbakemelding. Vi bryr oss om sanksjonene, både de negative og de positive. De bidrar til vår selvoppfatning, påvirker hvordan vi oppfører oss, og hvilke valg vi tar. Sanksjonene er en viktig del av sosialiseringsprosessen og hjelper oss å tilpasse oss det samfunnet vi lever i.

Positive sanksjoner. Ros, oppmuntringer, høyere lønn, et klapp på skulderen og oppfordring til å stå på er eksempler på det vi kaller positive sanksjoner. Det viser seg at denne typen tilbakemeldinger er svært viktige i sosialiseringen. Å ta tak i det positive er som oftest mer effektivt enn avstraffelser når målet er å formidle verdier. Ros virker ofte bedre enn ris.

Negative sanksjoner. Bøter eller fengselsstraff er eksempler på negative sanksjoner ved lovbrudd. En mann som fusket på teoriprøven til førerkortet, brøt loven og fikk 24 dager i fengsel som straff. Den som bryter de uformelle normene, risikerer verken bot eller fengsel, men kan likevel få sin straff, for eksempel gjennom å bli holdt utenfor fellesskapet eller få et strengt blikk eller kjeft mens andre hører på. På sosiale medier kan det å ikke få likes oppleves som en negativ sanksjon.

For noen kan det være spennende å bryte normer, provosere og teste ut hva som er «over grensen». Vi kan bruke en hendelse i tv-programmet Skal vi danse fra 2018 som et eksempel. Den tidligere håndballspilleren Frank Løke overrasket alle ved å danse cha-cha-cha kun iført et rødt, glitrende Borat-kostyme.

sanksjoner

positive sanksjoner

Vurderingseksemplar

Det ble for mye, og Løke fikk sesongens laveste skår fra seerne. Det er en kraftfull negativ sanksjon. De negative tilbakemeldingene ble fulgt opp av ledelsen i TV 2, som ga Løke ytterligere sanksjoner: Han ble utestengt fra konkurransen og fikk heller ikke bli med i en annen storsatsing som var under planlegging. Det fører alltid med seg risiko å bryte normer. Men så er det også slik at vi er fasinert av mennesker som stadig bryter normer. Etter «Borat-hendelsen» har Løke overrasket med å utfordre normer gang på gang og i full offentlighet.

negative sanksjoner

Gi eksempler på situasjoner der en negativ sanksjon er nødvendig.

Fysisk mobbing

Å bli holdt utenfor fellesskapet

I Thorbjørn Egners barnebok om livet i Kardemomme by gjelder denne enkle loven.

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.

Den slår fast en viktig verdi, nemlig å være grei med de andre. Ja så viktig og grunnleggende er det, at «for øvrig kan man gjøre hva man vil». Fullt så enkelt er det nok ikke i den virkelige verden, men Kardemommeloven blir ofte brukt for å minne oss på hvor viktig det er at vi tar hensyn til hverandre og ikke misbruker makt.

Psykisk mobbing

Vurderingseksemplar

Hva er det som gjør at noen plager andre og stenger enkelte ute?

Fellesskapet slår ring rundt dem som får være med og blir tatt hensyn til, men har også makt til å sørge for at andre holdes utenfor.

Det vet alle som har vært involvert i mobbing, det vil si gjentatt fysisk eller psykisk plaging rettet mot en som har vansker med å forsvare seg.

Mobbing

Fysisk mobbing er vold og gjentatt forfølgelse som foregår over tid. Det er tydelig og synlig hva som foregår. I nyhetsinnslag fortelles det at barn og unge har blitt banket opp av medelever på vei hjem fra skolen. Mobberen leder an, men er helt avhengig av å ha med seg andre som kanskje ikke deltar aktivt, men godtar mobbingen eller ikke våger å ikke delta.

Psykisk mobbing handler om å bli truet eller krenket, oversett, utestengt eller forbigått gang på gang. Denne typen mobbing foregår for eksempel på sosiale medier, ofte i lukkede rom der bare utvalgte har adgang. Når plagingen foregår i full åpenhet på nettet, er det både bedre og enda verre. Bedre fordi mobbingen da blir synlig og kan rapporteres. Verre fordi den det går ut over, opplever at så mange har tilgang til de vonde ordene.

Professor i pedagogisk psykologi, Erling Roland, har forsket på mobbing i mer enn førti år. De siste årene har forskeren sett en tydelig økning av mobbing blant jenter som egentlig er i samme jentegjeng. I en gjeng på fire kan det i en periode være Susanne som blir baksnakket og frosset ut. Etter en periode skifter rollene, nå er det kanskje Sannas tur til å bli mobbet. Ofte er det en «dronning» i gruppa. Hun er aldri ute i kulda. «Dronningen» er ofte sjarmerende og blir ikke forbundet med en typisk mobber av dem som ikke er i den indre kretsen av venninner.

Hatytringer i sosiale medier

I 2022 gjorde Medietilsynet en undersøkelse om ungdom og hatytringer i sosiale medier. 25 prosent i alderen 16–20 år svarer at de har fått en eller annen form for hatefull kommentar på internett de siste tolv månedene. En av fire oppgir at de har blitt negativt påvirket i «ganske stor» eller «svært stor» grad. Over dobbelt så mange unge kvinner som unge menn svarer at de ble negativt påvirket av de hatefulle kommentarene på nettet.

I undersøkelsen brukte forskerne også dybdeintervjuer. Et av punktene som oppsummerer denne delen av forskningen, blir gjengitt slik i forskningsrapporten Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet:

Trykket av hetsende kommentarer oppleves som massivt. Ungdommene mente at det virker som om folk leter etter noe å kritisere. Både jentene og guttene mente at jenter er mest utsatt for kroppsrelatert sjikane. Men også gutter kan oppleve hets dersom de ikke passer inn i et idealisert maskulint kroppsbilde der man skal være høy, sterk og muskuløs. Ungdom opplever mye hat på TikTok, særlig om kropp, kjønn og seksualitet.

I Medietilsynets undersøkelser viser det seg at jenter tar seg mer nær av netthat enn det guttene gjør. Hva kan det skyldes?

Vurderingseksemplar

Hvordan takle nettmobbing?

Rådene nedenfor er en forkortet utgave av tips fra nettsidene til Medietilsynet og

Nettvett.no. Som du ser, henvender rådene seg både til mobberen og til den som blir mobbet. Det er viktig, for når det gjelder nettmobbing, er det mange som veksler mellom de to rollene.

• Når du deler, kommenterer eller liker noe som er ment å såre noen, er du med på mobbingen. Nekt deg selv å trykke «Send» hvis du hadde tatt deg nær av det du er i ferd med å bli med på.

• Ikke skriv noe du ikke kunne ha sagt til vedkommende hvis dere var i samme rom.

• Tenk på hva mobbingen kan føre til. Utrygghet og problemer med å stole på andre kan bidra til at den som blir mobbet, blir redd, innesluttet og ensom.

• Skaff bevis. Nettmobbing kan være et lovbrudd. Ta skjermbilde, vis og fortell om det til noen du stoler på. Politiet kan vurdere om det er grunn til å anmelde mobbingen.

• Blokker og rapporter. Det fins som regel en blokkerings- og rapporteringsknapp.

• Vær en venn. Nettmobbing skjer ofte i lukkede digitale rom. Si ifra og vær til hjelp for den eller dem det går ut over.

• Ta tak i situasjonen. Snakk med helsesøster, foresatte eller andre som kan hjelpe.

• Nettmobbing kan slå tilbake. Dårlig oppførsel på nettet er ingen god jobbsøknad. Ingen vil ansette en mobber. Du blir heller ikke populært kjærestemateriale.

TEST DEG SELV

1 Hva er forskjellen mellom formelle og uformelle normer?

2 Nevn eksempler på ulike sanksjoner.

3 Hva er de viktigste kjennetegnene på psykisk mobbing?

4 Hva vil du si er det viktigste du kan gjøre for å forhindre nettmobbing og hatytringer på sosiale medier?

Vurderingseksemplar

Roller og forventninger

rolle

Du oppfører deg aldri helt likt i alle situasjoner. Det henger sammen med at ulike mennesker har ulike forventninger til deg. Hvis du melder deg på et klatrekurs, lytter du oppmerksomt til den erfarne kurslederen som forklarer sikkerhetsrutinene. Neste kveld er du kanskje treneren for et aldersbestemt lag. Da er det du som har rollen som leder. Du oppfører deg ulikt i de to situasjonene, fordi det er to ulike roller. Vi kan definere begrepet rolle som et sett forventninger knyttet til en situasjon eller en posisjon.

Forventninger knyttet til situasjon

De fleste av oss har omtrent de samme oppfatningene av hvordan den alltid flittige eleven oppfører seg i ulike situasjoner som oppstår i løpet av skoledagen. På samme måte har vi forventninger til at opprøreren er den som stiller kritiske spørsmål. Dersom du velger å gå inn i rollen som kjæreste, må du regne med å bli møtt med forventninger om å være trofast og lojal.

Forventninger knyttet til posisjon

Den norske kongen, landets statsminister og de største forbildene blant toppidrettsutøverne er eksempler på enkeltpersoner som blir møtt med forventninger fordi de har en spesiell posisjon. Vi vet ikke om kongen banner når han er sammen med sine venner, men han ville aldri gjort det i en tale til folket. Da er han konge, og vi forventer at han bruker et språk som ikke provoserer noen.

Vurderingseksemplar

Første norske dronning på over åtte hundre år

En lovendring i 1990 ga den norske kongens førstefødte barn arveretten til tronen. Det betyr at prinsesse Ingrid Alexandra blir den første norske dronningen på over åtte hundre år. Det er en rolle hun har blitt forberedt på hele livet.

Da den unge tronarvingen ble konfirmert høsten 2019, sa hennes bestefar, kong Harald, blant annet dette i sin tale: «Da du ble født, begynte en ny epoke i vårt lands historie. Det er virkelig godt å vite at den norske monarken også kan være en kvinne.» Likestilling er en viktig verdi i Norge, også for kongen.

Rollene blir til over tid og er ganske motstandsdyktige mot endring. Likevel fins det ingen fasitsvar på spørsmålet om hvordan man skal fylle ulike roller, for eksempel rollen som venn, mann, kvinne eller arbeidstaker. Noen grunnleggende normer og forventninger er kanskje selvsagte, men i tillegg er du selv med på å utforme og fylle rollen med et innhold du kan stå for. Det samme gjelder for prinsesse Ingrid Alexandra dersom Norge fremdeles er et monarki når det blir hennes tur til å tre inn i rollen som landets statsoverhode.

krysspress

rollekonflikt

Rollekonflikter

Alle skoleelever som har deltidsjobb, risikerer å oppleve situasjoner som kan være vanskelige. Tenk deg at sjefen setter deg til å gjøre arbeid som du egentlig ikke er kvalifisert til. Du føler deg utrygg, men tør ikke si ifra. Dette fortsetter over tid, og andre i bedriften reagerer. På et fellesmøte med ledelsen kommer dette temaet opp, og flere sier klart ifra og truer med å gå til fagforeningen dersom lederen ikke slutter med å sette deg til arbeidsoppgaver som bare faglærte skal utføre. Lederen lover at dette skal ta slutt. Du er lettet, for du er redd for å gjøre faglige feil.

Vurderingseksemplar

indre rollekonflikt

Dagen etter skjer likevel dette: Du og sjefen er alene på jobb. Telefonen ringer, og det viser seg at hun har glemt et møte med en av bedriftens største kunder. På vei ut døra ber hun deg om å fortsette jobben på egen hånd, selv om dere begge vet at dette er brudd på den avtalen som ble gjort på møtet dagen før. Du møter to sett med ulike forventninger, noe som gjør deg utrygg og presset fordi du egentlig ikke vil skuffe noen. På den ene side forventer sjefen at du skal gjøre noe annet enn det dere har blitt enige om. Du vil gjerne gjøre henne til lags. På den annen side er du usikker på dine faglige kvalifikasjoner og vet at kollegene forventer at du skal nekte å arbeide videre alene. Dessuten fins det regler som forbyr deg å utføre denne typen arbeid. Du føler forventninger fra ulike sider, du er under krysspress

Krysspress er en ubehagelig opplevelse og skyldes det vi kan kalle en rollekonflikt. Det er når du står i en situasjon og må leve opp til forventningene knyttet til ulike roller. Foreldre, venner, kjærester, medelever, trenere eller andre mennesker du omgir deg med, møter deg med forventninger som gjør at du opplever ulike rollekonflikter fordi det er umulig å gjøre alle fornøyde på samme tid. Enkelte ganger kan det være både vanskelig og smertefullt å «velge side». Andre ganger er det lettere å finne veier ut av situasjonen, for eksempel ved å komme fram til et kompromiss. Vi kan også tenke oss en indre rollekonflikt. Du vet at du burde lese til heldagsprøven på mandag, for du er avhengig av gode karakterer. Men du har også veldig lyst til å bli med gode venner på hyttetur denne helgen, du syns du fortjener en pause fra pliktene. Du vet at vennene dine uten videre vil godta at du ikke blir med dem. Foreldrene dine sier du må bestemme selv. Du må selv ta det vanskelige valget: med venner på tur eller fornuftig elev? Avgjørelsen er din, og de kryssende forventningene kommer fra deg selv.

Kjønnsroller

Når krav og forventninger til en rolle blir direkte knyttet til kjønn, har vi med kjønnsroller å gjøre. Kjønnsrollene er noe vi mer eller mindre «gror inn i» etter hvert som vi vokser opp. Ofte er det slik at vi ikke blir fortalt hvordan vi skal være, men lærer det gjennom å gjøre sånn som de voksne rundt oss. De blir barndommens viktigste rollemodeller.

I 1978 vedtok Stortinget likestillingsloven. Den skal sikre at kvinner og menn får samme muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid. Kvinnelige toppolitikere er en selvfølge. Vi får stadig flere kvinnelige ledere, selv om utviklingen går langsommere enn mange trodde for noen år siden. I prinsippet er det slik at foreldre skal ha like rettigheter i barnefordelingssaker ved skilsmisse. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser likevel at åtte av ti barn er registrert på mors adresse etter at foreldrene har gått fra hverandre.

Vurderingseksemplar

Hva med kjæresterollen –er sex en rimelig forventning man kan ha til en kjæreste?

kjønnsroller

rollemodeller

likestillingsloven

Kjønnsrollene forandrer seg. I tradisjonelle jordbrukssamfunn med få og langsomme endringer er kjønnsrollene stort sett de samme fra generasjon til generasjon. I land med mange og raske endringer – slik tilfellet er i Norge og andre moderne samfunn – utvikler og forandrer kjønnsrollene seg i et raskere tempo. Mange vil hevde at dagens Norge er et likestilt samfunn fordi menn og kvinner har like muligheter til å skape et godt liv for seg selv.

likestilt samfunn

I kronikken

skriver Adam Njå også dette: «Det ligger en iboende rastløshet, voldsomhet og trang til status i menn.» Hva er din kommenter til påstanden?

Eksempler på at Norge er et likestilt samfunn:

•Nesten like mange kvinner som menn er i jobb.

•Kvinner bruker mindre tid til husarbeid i dag enn for noen tiår siden, mens menn bruker stadig mer tid på denne typen arbeid.

•Omkring seks av ti fedre tar ut det de har krav på av betalt foreldrepermisjon fra jobb.

•Stadig flere kvinner tar lederstillinger i arbeidslivet.

Født sånn eller blitt sånn?

Sitatene nedenfor er hentet fra en kronikk skrevet av psykologi–student Adam Njå.

Vurderingseksemplar

Menn i dameland Mannens egenskaper er uønsket. Det hender jeg får lyst til å rope: La menn være menn!

Mykhet er blitt det nye idealet, og mannen skal så langt det lar seg gjøre sosialiseres til å bli mer feminin og fredelig. Vi skal snakke om følelser, sitte stille, ta medisinene våre om vi er for urolige, og måtte gud forby noe form for slåssing.

(...) I fravær av gode rollemodeller og aksept for mannlige egenskaper, vender unge gutter seg mot influensere som Andrew Tate. Personer som i det minste ikke ber dem hate seg selv for den rastløsheten de kjenner som menn. Som ikke kaller dem giftige bare fordi de finner sex, vold og biler litt spennende, slik menn til alle tider kanskje har gjort.

(...) Forstå meg rett, jeg elsker den fred, velstand og likestilling vi har fått. Jeg tror også vi kan enes om at mannsidealene som Tate representerer, verken er et gode for samfunnet, eller for de unge guttene som følger han. Samtidig føler jeg meg tidvis mistilpasset som mann i den moderne verden. Det er som jeg konstant må strebe etter å passe inn i en rolle som ikke faller meg naturlig.

Vi kan snakke så mye vi vil om kjønnsroller og kultur, men den mannlige rastløsheten vil bestå. Å påstå noe annet svikter guttene våre, for det er ondskapsfullt å få en skapning til å forakte sin egen natur.

Adam Njå: «Menn i dameland», 2023

Adam Njå reiser to interessante spørsmål som vi nå skal se nærmere på.

Er det naturgitte og medfødte forskjeller mellom gutter og jenter? Biologiske forskjeller mellom kjønnene er reine fakta. Det er for eksempel bare kvinner som kan føde og amme barn. Menn har en gjennomsnittlig muskelmasse på 40 prosent, mens tallet er 34 for kvinner. Det henger underlig nok sammen med at testosteronnivået er ulikt hos de to kjønnene.

Frontallappen i hjernen styrer blant annet vår evne til å ta kontroll over impulser og vurdere fare og er tidligere ferdig utviklet hos kvinner.

Men hva er medfødt, og hva er tillært? Innebærer det å føde at mor automatisk er bedre i stand til å ta vare på og gi omsorg og kjærlighet til barn? Eller er det kanskje slik at kvinnene gradvis har utviklet spesielle evner til omsorg fordi mødrene generasjon etter generasjon har hatt hovedansvaret og den daglige omsorgen for barna? Og er menn mindre opptatt av å snakke om følelser fordi de ikke har nok trening i å sette ord på det som er vanskelig? Denne typen spørsmål er det stor uenighet om både blant forskere og folk flest. Noen mener vi «er født sånn», mens andre mener vi «er blitt sånn».

Vurderingseksemplar

Er Norge et feminisert samfunn? Jentene gjør det bedre på skolen, det har vi tall som viser. Kvinner søker studier der menn i lang tid var dominerende, tre av ti studenter ved Politihøgskolen er kvinner. På studiet er teorifagene juss og sosiologi sentrale og nødvendige fag for å lære studentene om et samfunn der politiets oppgave i stor grad går ut på å skape trygghet gjennom å forebygge, dempe og løse konflikter. Studentenes evaluering av studiet viser at mange etterlyser mer fokus på etterforskning og trening på situasjoner som krever fysisk maktbruk. Det er et ønske som nyutdannede politifolk står bak, uansett kjønn. Er dette ønsket et eksempel på feminiseringen av politiutdanningen?

Kronikkforfatteren, Adam Njå, studerer psykologi. Det er et svært populært studium som forutsetter et høyt karakternivå fra videregående. Derfor er det nå langt flere kvinner enn menn som studerer psykologi. Det er en utvikling som mange ikke ønsker, og i 2019 ble det åpnet for å gi mannlige søkere ett kjønnspoeng ekstra. En liknende ordning ble for flere tiår siden innført for kvinner som søkte utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Slike ordninger er bevisste grep for å hindre en for sterk kjønnsdominans i enkelte yrker.

Feministen Simone de Beauvoir (1908–1986) sa det på denne måten: «Man er ikke født kvinne – man blir det».

feminisert samfunn

kjønnspoeng

TEST DEG SELV

1 Hvorfor er det riktig å si at alle roller rommer et sett med forventninger?

2 Nevn et eksempel på en rollekonflikt som lett kan oppstå i skolehverdagen.

3 Hvordan defineres begrepet kjønnsrolle?

4 På hvilke måter kommer likestilling som verdi til syne i din hverdag?

Seksualmoral – normer i endring

seksualmoral

seksuell lavalder

Vurderingseksemplar

Både verdier, formelle og uformelle normer, forventinger, kjønnsroller, krysspress og rollekonflikter er begreper som kan komme i spill når vi mennesker lever ut vår seksualitet. Seksualmoral er et begrep vi bruker om de formelle og uformelle normene som gjelder for seksuell atferd. Det fins lover som slår fast hva som er lov og ikke lov. Den seksuelle lavalderen er 16 år og bestemt av Stortinget. P-piller er gratis for ungdommer, og på venterommet hos skolehelsetjenesten på en rekke videregående skoler står det en bolle med kondomer. Det er bare å forsyne seg. Hvorfor er det slik?

Elevene er over den seksuelle lavalderen. Dessuten er kondomer den beste beskyttelsen mot både kjønnssykdommer og uønsket graviditet. Samtidig er gratis prevensjon et signal om at samfunnet godtar at unge mennesker lever ut sin seksualitet så lenge den er frivillig og lovlig. I mange andre land er det utenkelig at ungdom kan forsyne seg av gratis prevensjon på skolen, eller at politikerne vedtar økonomiske støtteordninger som gjør at P-piller er gratis for unge.

Seksualitet er også knyttet til uformelle normer og ulike grader av sosial kontroll. På dette feltet har vi sett en tydelig utvikling de siste tre generasjonene i Norge. Helt fram til 1950-årene var det forbundet med skam å få barn utenfor ekteskap. De fleste foreldre – med støtte fra kirkeledere og kristendom – forventet at de unge skulle vente med sex til de var gift. En unge alenemor som fikk barn utenfor ekteskap, måtte finne seg i at enkelte omtalte barnet hennes som «uekte» eller «lausunge».

Mye har skjedd siden den gangen. P-pillen kom til Norge i 1967 og gjorde det mulig å være seksuelt aktiv uten å risikere å bli gravid. Det var en ny type frihet mange unge kvinner satte stor pris på. Hippiebevegelsens slagord «make love – not war» dro i gang en ungdomskultur som gjorde opprør mot foreldregenerasjonens verdisyn, med et krav om å få prøve ut nye måter å leve livet på, både når det gjaldt sex, rus og samlivsformer. Da Stortinget i 1978 vedtok loven om selvbestemt abort, ble det slutt på at kvinnene måtte overbevise en nemnd for å få innvilget ønsket om abort.

I 1969 reiste nesten en halv million ungdommer til Woodstock på en rockefestival som egentlig var en protest mot krigen USA førte i Vietnam. I tillegg var seksuell frigjøring for alle kjønn og mennesker med alle typer seksuell legning en kampsak, og det var hippiene som arrangerte de første prideparadene. konventeringsterapi

Normene knyttet til seksualitet er i stadig endring. Vi ser en stadig større åpenhet og aksept for at vi mennesker har ulik seksuell legning. I 2023 vedtok Stortinget et forbud mot konverteringsterapi (behandling for å prøve å endre seksuell legning). Dette er et eksempel på formelle og uformelle normer som endres over tid. Men det betyr ikke at den norske befolkningen er samstemte og enige når det gjelder hva som er sosialt akseptert når temaene er seksualitet og kjønn.

Vurderingseksemplar

Visste du at

• Tall fra Ungdata viser at rundt halvparten av elevene i den videregående skolen har hatt samleie.

• To av ti hadde sitt første samleie før de fylte 16 år.

• Redd Barna har gjort dybdeintervjuer med tenåringer om deres forhold og erfaringer med porno. Konklusjonen er tydelig: En del jenter føler seg presset til seksuelle handlinger de er overbevist om at guttene har lært fra porno.

Porno som seksualundervisning?

Vi har en seksuell lavalder av to grunner: Den skal beskytte barn mot overgrep fra voksne. Dessuten støtter den seg på utviklingspsykologien, som sier at de unge først fra 16-årsalderen er klare for å prøve ut denne delen av voksenlivet dersom de ønsker det. Det betyr ikke at sex er noe nytt for barn og unge. Porno er lett tilgjengelig på internett, og datamaskinen har ingen aldersgrense. Derfor har nettporno blitt en del av seksualopplæringen for mange. Det påvirker forventningene til seksualitet.

Vurderingseksemplar

Aksel og Ingrid, et kjærestepar på 20 år, hadde sex foran kamera i en dokumentar lagd av P3. Aksel begynte å se porno allerede på barneskolen: «Det var min seksualundervisning. Så da jeg begynte å ha sex da jeg var 15–16 år gammel, så tenkte jeg: Hvordan skal jeg greie å gjøre det de gjør i pornofilmene? Det klarer jo ikke jeg.» Ingrid understreket at grunnen til at de var med på dette, var at de ville vise at ekte sex ikke trenger å likne på porno.

Kristin Granbo: Ingrid og Aksel har sex på TV, 2021

Redd Barna er en organisasjon som har engasjert seg i debatten om unges bruk av porno. I 2020 kom rapporten Et skada bilde av hva sex er. Hensikten med rapporten var å kartlegge hvordan ungdom selv opplever tilgang på og påvirkning fra porno. I sammendraget står dette:

Redd Barna mener denne rapporten inneholder mange viktige funn som viser at ungdoms bruk av porno ikke bare kan anses som en privatsak, men et samfunnsproblem. Selv om ungdom forteller at det å se porno kan være positivt og gøy, trekker de fram en rekke problematiske sider ved bruken. De peker på at mange barn kommer over pornografi ufrivillig, og at det er enkelt å finne aggressivt, voldelig og kvinnefiendtlig innhold. Ungdom mener selv at de blir påvirket av det de ser, og at det kan være en sammenheng mellom å se mye porno og å utsette jevnaldrende for seksuelle krenkelser. Ett tydelig funn i rapporten er at ungdom selv etterlyser tiltak for å begrense tilgangen til porno blant de yngste, og at de ønsker bedre informasjon og veiledning for å håndtere det de ser. Ungdom understreker at voksne bør snakke med dem om porno på en åpen og ikke-dømmende måte.

Seksuell trakassering – nei er nei!

Seksualiteten fins i alle menneskers liv og kan gi nytelse, glede og et positivt selvbilde hvis den er frivillig og ønsket. Selvbestemt seksualitet innebærer at du bestemmer selv når og om du vil være seksuelt aktiv, hvem du vil ha seksuelle opplevelser sammen med, og hvor grensen går for hva du vil være med på.

Det er en rekke normer knyttet til seksualitet, og du bestemmer selv hvilke som skal gjelde for deg. Alle har rett til å bestemme over sin egen seksualitet, og derfor er det så viktig å respektere andres grenser. Vi ser en økende bevissthet om nettopp dette. Seksuell trakassering er et uttrykk vi bruker om uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som plagsom eller krenkende. Det kan for eksempel være kommentarer om kropp og utseende, upassende forslag og kommentarer med seksuelt innhold eller nærgående blikk. Blotting, beføling og voldtekt er eksempler på seksuelle overgrep. Det er ikke bare samleie som er voldtekt. Oralsex og samleiebevegelser mot en annen persons nakne mage er andre eksempler på seksuell omgang som kommer inn under betegnelsen. Maksimumsstraffen for voldtekt er ti års fengsel, men de fleste dommene er på rundt fire år.

Vurderingseksemplar

selvbestemt seksualitet seksuell trakassering seksuelle overgrep voldtekt

Straffeloven deler voldtekt inn i tre kategorier:

• Å bruke trusler eller fysisk vold for å skaffe seg seksuell omgang med en annen person.

• Å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så ruset at det er vanskelig å gi samtykke til det som skjer.

• Å ha seksuell omgang med seg selv eller en annen person selv om overgriper ikke deltar aktivt selv eller er fysisk til stede. Vi ser for eksempel at en del overgrep skjer «på bestilling» via internett.

Er det straffbart?

Vurderingseksemplar

I 2023 falt det en interessant dom i Agder tingrett. Dette er saken: Ti ungdomsskoleelever er på fest. Alle er under 16 år. Det drikkes alkohol. Utpå kvelden går en gutt og en jente opp på rommet til den av vennene som bor i huset. De to har sex, og plutselig står han som bor i huset, hos dem. Han berører jenta, men deltar ikke aktivt. I stedet tar han fram telefonen og filmer noen sekunder. Dagen etter legger han filmen ut i en lukket gruppe for dem som deltok på festen. Jenta på filmen anmelder saken. I retten sier gutten unnskyld og forklarer at det var ment som en spøk. Det er ikke mulig å identifisere personene på videoen. Slik ble dommen: Gutten ble dømt til 40 timers samfunnstjeneste. Han måtte også betale erstatning på 25 000 kroner til jenta. I dommen skriver sorenskriver at straffen etter rettens syn er i mildeste laget «for de handlingene tiltalte er funnet skyldig i å ha begått, da dette er et økende samfunnsproblem og det derfor er viktig å reagere strengt».

Hva

Samtykkeloven

samtykkelov

Gutten i historien ovenfor sier unnskyld, men et lovbrudd er et lovbrudd. Han blir dømt fordi de to på filmen verken har gitt sitt samtykke til filmingen eller til publiseringen. Som en hovedregel kan vi si at samtykke er det magiske ordet for alt som har med seksualitet å gjøre. Hver og en av oss eier og bestemmer over sin egen seksualitet. Derfor har en rekke land, for eksempel Sverige og Danmark, vedtatt en samtykkelov som skal forebygge og hindre seksuell trakassering og seksuelle overgrep.

mener du, er straffen rettferdig og riktig?

En samtykkelov innebærer at alle parter må være sikker på at den man ønsker sex med, ønsker det samme. Loven gjelder også i parforhold.

Men hvordan skal vi sikre oss at loven fungerer etter hensikten? Når trengs samtykke; før et kyss, før berøring av kjønnsdeler? Når er et nei tydelig nok? Er det greit å prøve å overtale? Denne typen spørsmål kan du jobbe videre med i utforskoppgaven på neste side.

TEST DEG SELV

1 Nevn minst to eksempler på at seksualmoral endres over tid.

2 Hvorfor har vi en seksuell lavalder?

3 Hva ligger i begrepet selvbestemt seksualitet?

Vurderingseksemplar

4 Hva menes med begrepene seksuell trakassering og seksuelle overgrep?

Samtykkeloven – falsk trygghet?

Fordel gjerne roller på forhånd, slik at noen argumenterer for samtykkelov, mens andre er skeptiske til å innføre en lov som kanskje ikke kommer til å fungere slik vi ønsker. UTFORSK

Det er lett å være enig i at vi trenger en samtykkelov. Men hvordan skal vi sikre oss at loven fungerer i praksis? Må samtykket gis med ord, eller er et tydelig kroppsspråk nok? Og hva hvis et nei ikke har noen som helst stoppeffekt, eller et ja ikke er ærlig ment? Thea skriver dette i 2020 i et debattinnlegg på Si ;D, Aftenpostens debattsider for ungdom:

Jeg ser ikke for meg hvordan en full 16-åring kan gi eller nekte å gi et ærlig samtykke. Eller kvinnen som er i et anspent forhold med sin voldelige mann, som kan bli presset til å gi et «falskt» samtykke når hun egentlig blir voldtatt. Jeg tror flere vil bli presset til å gi samtykke, uten at de egentlig mener det.

Denne utforskoppgaven er todelt. I første del leter du fram gode og troverdige kilder som kan gi deg innsikt og kunnskap om sex og samtykke. Så følger en diskusjon om temaet, enten i klassen eller i mindre grupper.

1 Bruk en skoletime på å finne gode og troverdige kilder. For eksempel:

• Hvorfor er en samtykkelov viktig for å forebygge overgrep?

• Hvilke andre argumenter bruker de som forsvarer samtykkeloven?

• På hvilken måte skal samtykke gis?

• Hvilke argumenter bruker de som er imot samtykkeloven?

2 Avlutt med en diskusjon om seksualitet og samtykke. Bruk argumentene fra del 1 av oppgaven.

• Hvordan skal vi sikre at loven fungerer etter hensikten?

• Hva annet kan vi gjøre for å forebygge og forhindre seksuelle overgrep?

Vurderingseksemplar

UTFORSK SELV

OPPGAVER

1 På side 47 kan du lese om familien Jensen. Lag et rollespill der de fire familiemedlemmene diskuterer hvor ofte de skal spise middag sammen.

Dere velger selv om konflikten ender i et kompromiss eller krangel.

2 Diskuter hva som bør være grunnprinsippene for barneoppdragelse:

• Hvilke grunnleggende verdier og normer bør primærsosialiseringen bygge på?

• I hvor stor grad bør foreldrene lære barna å gjøre opprør?

• Hvilke deler av oppdrageransvaret bør foreldrene overlate til barnehage, skole eller andre institusjoner? Gi eksempler, og husk begrunnelse når dere diskuterer.

3 Norge er på mange vis et gjennomregulert samfunn der det fins en rekke formelle lover og regler. Diskuter i grupper.

• Er alle lovene nødvendige – eller kunne vi klart oss bedre med færre av dem?

• Hvilke lover og regler kunne vi godt ha klart oss uten?

4 Hva slags straff syns du passer for disse formelle lovbruddene:

• røyking i skolegården

• lærer som kaster elevenes legeerklæringer i vanlig papirsøppel

• fusk på eksamen

• dele seksualiserte bilder av en eks-kjæreste i en lukket gruppe på et sosialt medium

5 Skriv en tekst der du reflekterer over din barndom når det gjelder kjønnsroller. Vis til eksempler og egne erfaringer når du skriver.

• Hvem var dine viktigste rollemodeller?

• Hvordan vil du gjerne framstå som voksen rollemodell hvis du får barn?

Vurderingseksemplar

6 Gå sammen i grupper på fire. Svar først på spørsmålene a, b og c individuelt, ta notater. Deretter går dere sammen i grupper og sammenlikner for å finne likheter og forskjeller:

a Hva må til for å fylle rollen som bestevenn?

b Hva skiller lærerrollen fra foreldrerollen, og hvilke likheter har de to rollene?

c Hvor ærlig skal man være når man er i et kjæresteforhold?

Er alle typer løgn et alvorlig normbrudd? Gi eksempler.

7 Bruk kilder for å finne eksempler på en sak der noen er dømt for seksuell trakassering. Hva gikk overgrepene ut på, og hva ble straffen?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver. aunivers.no

Vurderingseksemplar

Mangfoldige Norge

De aller fleste av Norges innbyggere vil du aldri møte eller få vite noe om. Likevel har du og resten av de fem millionene som bor i landet, noe til felles.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Fins det en «typisk norsk» levemåte som de fleste av innbyggerne i landet kan kjenne seg igjen i?

På hvilken måte bidrar samer og andre folkegrupper til mangfold i det norske samfunnet?

Hvorfor regnes familien som samfunnets viktigste byggekloss? Statskirken er avviklet, men betyr det at den norske befolkningen ikke er interessert i åndelige spørsmål?

Hvordan skårer Norge når lykkenivået i verdens land måles?

Typisk norsk?

Hva er det som er spesielt for Norge? Noe er det lett å få øye på. Sitter du i fly over landet, ser du at det er tynt befolket. Nede på bakken trer et annet særtrekk fram hvis det er vinter, for Norge er et av de kaldeste landene i verden, helt i utkanten av den delen av verden som er beboelig. Takket være den varme Golfstrømmen går det an å bo så langt nord.

SENTRALE BEGREPER

Kulturell globalisering

Vurderingseksemplar

Det kalde klimaet gjør at vi holder oss mye innendørs. Dermed blir hus og hjem viktigere for oss enn for folk i varmere strøk. Den norske befolkningen bruker over 80 milliarder kroner årlig på å holde boligene ved like utvendig og pusse opp innvendig.

Det er store forskjeller på hvordan folk lever i de ulike delene av landet. Hverdagen er ikke den samme for yrkesfiskerne langs kysten som for innbyggerne i de store byene. En tradisjonell samisk levemåte krever en del kunnskaper og ferdigheter som ikke er nødvendige for flertallet av den norske befolkningen. Noen bor på samme sted hele livet, andre er nettopp kommet til Norge eller flyttet til det stedet der de bor nå. Vi reiser mer enn noen gang til utlandet i korte eller lengre perioder, og vi flytter mer rundt innad i Norge. Dessuten blir vi påvirket av andre måter å leve på.

Pluralistisk samfunn

Etnisk mangfold

Urfolk

Ulike familietyper

Samlivsformer

Samlivsbrudd

Religionsfrihet

Sekularisering

kulturell globalisering

pluralistisk samfunn

Vurderingseksemplar

homogen

Gi eksempler på saker der den norske befolkningen ikke er samstemte og enige.

I det hele tatt ser vi at verden kommer stadig tettere på oss, og mangfoldet blir større. Det er et tegn på økt kulturell globalisering Den høye levestandarden er et viktig særtrekk som skiller Norge fra mange andre land. Mange har god råd, men pengene er på ingen måte likt fordelt. Familier med høy inntekt har mulighet til å kjøpe varer og tjenester som andre familier bare kan drømme om. Det ser vi tydelig hvis vi undersøker ferievanene. Den norske befolkningen bruker stadig mer penger på ferie, men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en av fem familier har så lav inntekt at familien ikke har råd til å reise bort en uke på ferie i løpet av året. De rikeste får stadig bedre råd, mens et økende antall innbyggere har så lave inntekter over lang tid at de får problemer med å forsørge seg selv og familien. Forskjellen mellom fattige og rike er mindre i Norge enn i mange andre land, men den er likevel tydelig.

Pluralisme – vi er enige om å være uenige

Å ha sine meningers mot er en norsk uttrykksmåte vi bruker om en person som ikke er redd for å si sin mening. Det regnes som en positiv egenskap. Den friske og saklige diskusjonen er et ideal, og ytringsfriheten sikrer oss retten til både å diskutere og krangle så lenge vi holder oss innenfor lovens grenser. Vi har rett til å kjempe for saker vi brenner for. De politiske valgene er hemmelige, og vi har ulike partier å velge mellom.

Det norske samfunnet rommer ulike kulturer, og religionsfriheten er en selvfølge. Ingen grupper blant befolkningen har makt til fullt og helt å bestemme hvordan samfunnet skal organiseres og styres, det er kamp om makten.

Å sikre de som er i mindretall, de samme grunnleggende rettighetene som flertallet er et viktig prinsipp. For eksempel har alle elever som bor i det som beskrives som «samisk distrikt», rett til opplæring i og på samisk. Det står i opplæringslova. Dette er ulike kjennetegn som gjør Norge til et pluralistisk samfunn: et samfunn med et mangfold der det er rom for mennesker som lever livene sine på ulike måter, og som er uenige både når det gjelder politikk, religion og livssyn.

Er Norge et homogent samfunn, det vil si et land der innbyggerne deler en rekke verdier og har mange og klare fellestrekk? Svaret er avhengig av hva vi velger å legge vekt på. Det vi vet helt sikkert, er at det norske samfunnet er mindre homogent enn for femti år siden. Mangfoldet og friheten til å velge regnes som et viktig særtrekk ved vår tid. Forskjellene i livsførsel og meninger kommer tydeligere fram og skaper konflikter. Likevel er det riktig å si at vi i mange saker klarer å være uenige og likevel respektere hverandre.

Er du norsk – et spørsmål om tilhørighet

Flertallet av innbyggerne i Norge har ingen problemer med å svare «ja» på spørsmålet ettersom de er født og oppvokst her, er norske statsborgere og har norske foreldre og besteforeldre. For andre er svaret mer sammensatt fordi de er norske statsborgere, men har foreldre eller besteforeldre med annen etnisk bakgrunn.

Den norske befolkningen rommer en rekke etniske grupper. En etnisk gruppe er en folkegruppe som har samme opprinnelse. De har viktige felles kjennetegn som gjør at de kjenner seg forskjellige fra andre grupper i samfunnet. Fellestrekkene kan for eksempel være knyttet til religion, språk, levemåte, tradisjoner og historie. I Oslo har barna i grunnskolen over hundre ulike morsmål. Det forteller om et etnisk mangfold

På Den Norske Turistforenings selvbetjente hytter forsyner du deg med mat, og betaler for det du har tatt. Alt er basert på tillit, en verdi som sosiologene mener er et viktig kjennetegn på det norske samfunnet.

Vurderingseksemplar

Når slutter man å være utlending? Gründer og tv-kjendis Sarita Sehjpal kom til Norge fra India som femåring. Da hun var barn, besøkte hun ofte hjemlandet. Etter hvert ble det lenger mellom turene til India. Når hun blir spurt om hun er norsk eller indisk, sier Sarita:

Når jeg lander på flyplassen i New Dehli, får jeg tårer i øynene og føler at nå er jeg hjemme. Men etter to–tre uker begynner jeg å lengte og innser at jeg slett ikke er hjemme i India, men i Norge. Jeg skiller meg ut med mitt norske kroppsspråk. Jeg behersker rett og slett ikke de sosiale kodene på samme måte her. Når jeg kommer hjem fra India, opplever jeg en forsterket tilhørighetsfølelse med det norske, selv om jeg ser annerledes ut enn nordmenn flest.

etnisk gruppe etnisk mangfold

innvandrerbakgrunn

Sarita er et godt eksempel på at tilhørighet først og fremst er et spørsmål om hvor hver enkelt person føler seg «hjemme». Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etter fem til seks år i landet oppgir de fleste at de føler nær tilknytning både til Norge og sitt hjemland. Mange har en sterk tilknytning til flere kulturer. Det er en virkelighet som også kommer til uttrykk i forskning og statistikk. Hvis du har besteforeldre og foreldre som er født i utlandet, mens du er født i Norge, så definerer Statistisk sentralbyrå deg ikke som innvandrer. Du har innvandrerbakgrunn, men regnes som «den øvrige befolkningen» i den offisielle statistikken.

urfolk

nasjonale minoriteter

Vurderingseksemplar

fornorskingspolitikk

Ali er somalisk statsborger, elev i videregående skole, snakker godt norsk og har gode karakterer. Abdul har norsk statsborgerskap, er uten jobb og er sjelden sammen med nordmenn. Hvem er mest «norsk» av de to?

Både norsk og same

Det fins en rekke folkeslag som har en lang historie i Norge. Samene er et urfolk, en folkegruppe som holdt til i det som nå er norske landområder, lenge før staten Norge ble opprettet. Kvener/ norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romani/tatere har status som nasjonale minoriteter i Norge. Både samene og de nasjonale minoritetene bærer videre språk, tradisjoner, ritualer og andre kjennetegn som skiller seg fra storsamfunnet.

Samefolket er en etnisk gruppe på mellom 50 000 og 80 000 mennesker som er spredt over flere land: Norge, Sverige, Finland og Russland (Kolahalvøya). De opp mot 40 000 samene som bor i Norge, er norske statsborgere. Oslo og Tromsø er byer der det bor mange samer.

Samene var fra 1850-årene og mer enn hundre år framover i tid utsatt for en bevisst fornorskingspolitikk. Den norske stat hadde som uttalt mål at de skulle bli norske i ett og alt. Samiske barn ble skilt fra foreldrene og plassert på internatskoler der all undervisning foregikk på norsk. Det var ulovlig å joike eller bruke samisk på skolen.

Samene fikk heller ikke bruke språket sitt ute i samfunnet, og kristne misjonærer gjorde sitt ytterste for å fjerne alle spor etter tidligere tiders naturreligion. Kristendommen sto etter hvert sterkt også i samiske miljøer. Mange skiftet til norske navn. Besteforeldrene til samiske elever i den videregående skolen i dag kan fortelle at mange følte skam over å være same.

I 1960-årene innså norske politikere at fornorskingspolitikken var et alvorlig feilgrep. Sametinget ble åpnet i 1989, men det var først i 1997 at kong Harald beklaget den uretten fornorskingspolitikken hadde påført det samiske folket. Tjue år etter betegnet daværende statsminister Erna Solberg fornorskingspolitikken som et svart kapittel i norsk historie.

Vurderingseksemplar

revitalisering

Reindrift har tradisjonelt vært den viktigste næringsveien for samene. Det er i dag bare samer som kan jobbe med reindrift, vel å merke etter lover og retningslinjer som er bestemt av Stortinget. Samene har nå også rett til å få opplæring i morsmålet sitt. I de seinere årene har verdens urfolk kunnet støtte seg på internasjonal folkerett (se side 307–309), noe som gjør det lettere å ta vare på de kulturelle særtrekkene. Vi ser en revitalisering av samisk kultur og identitet. Å revitalisere betyr «å gi nytt liv».

«De kunne like godt ha skutt oss»

«De kunne like godt ha skutt oss.» Dette sa Agnete Lorås til NRK i 2018. Da hadde hun holdt sin samiske bakgrunn hemmelig i over sytti år. Hun er en av de over sju hundre personene som har fortalt sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble opprettet av Stortinget i 2018 for å kartlegge omfanget og konsekvensene av fornorskingspolitikken overfor kvener/norskfinner, skogfinner og samer.

Kommisjonens rapport peker på at språk er den aller viktigste utfordringen for å styrke de nasjonale minoritetene, og kvener (folk av kvensk/finsk ætt i Norge) er gruppa som er aller hardest rammet. Kultur, tradisjoner og identitet bringes videre i språket, og både samisk og de andre nasjonale minoritetsspråkene i Norge står i fare for å bli borte. Sametinget diskuterte rapporten, og konkluderte slik:

• Alle med samisk bakgrunn må få lære språket sitt.

• Alle innbyggere i Norge må få lære om tapt kultur.

• Samisk må ses, høres og brukes i det norske storsamfunnet.

• De som har fått helseskader av fornorskingen, må tilbys hjelp.

• Typiske samiske næringsveier, for eksempel reindriften, må vernes.

Vurderingseksemplar

1 Hvorfor er det riktig å si at Norge er et pluralistisk samfunn?

2 Hva er definisjonen av begrepet etnisk gruppe?

3 Hvorfor regnes samene som et urfolk?

4 Hvilke andre nasjonale minoriteter enn samer har vi i Norge?

5 På side 72 står det: «Vi ser en revitalisering av samisk kultur.» Forklar hva det innebærer.

TEST DEG SELV

Ulike familietyper

Der kommer de. En liten flokk menn, kvinner og barn. De bøyer hodet mot den iskalde blåsten. Pels av lodne dyr og vindtøy av magesekker gir vern mot kulingen nordfra. I skinnsekkene bærer de niste av tørket fisk og kjøtt.

Karsten Alnæs: Det ligger et land. Historien om Norge, 1996

Slik ser forfatteren Karsten Alnæs for seg den første gruppa mennesker som kom over isen fra sør og slo seg ned i Norge for over 10 000 år siden. Den lille gruppa av menn og kvinner har en felles oppgave; å finne et landområde der de kan bosette seg og skape gode livsvilkår for seg selv og etterfølgerne.

Mye er forandret, men overalt og til alle tider ser vi at mennesker tar ansvar for seg selv og sine etterkommere gjennom å danne familier, der familiemedlemmene støtter og hjelper hverandre i hverdagen og verner hverandre når farer og utfordringer dukker opp. Derfor er det vanlig å si at familien er storsamfunnets viktigste byggekloss.

Storfamilien

I storfamilien bor foreldre og barn sammen med fars eller mors foreldre, og kanskje noen av deres onkler, tanter og/eller søsken.

Storfamilien er fremdeles vanlig i mange land, ikke minst i deler av Afrika og Asia.

Vurderingseksemplar

storfamilie

Bursdagsfeiring i en norsk storfamilie.

kjernefamilie

Hvis vi går noen generasjoner tilbake i tid, var storfamilien den vanlige boformen i det norske bondesamfunnet. Alle i familien måtte bidra i arbeidsfellesskapet, hver på sin måte. Det fantes ikke barnehager, omsorgssentre eller trygdeordninger som sikret enkeltmennesket mot fattigdom. Storfamilien ga beskyttelse og trygghet i en tid da man ikke kunne stole på at samfunnet stilte opp med hjelp og støtte.

Til gjengjeld krevde livet i storfamilien at medlemmene satte fellesskapets behov foran sine egne personlige ønsker. Arrangerte ekteskap var vanlig fordi storfamiliene hadde alt å vinne på å knytte bånd til hverandre og dermed stå sterkere sammen. De unge måtte finne seg i at makt var noe som fulgte med alderen. Dette er kjennetegn vi finner igjen i land der storfamilien fremdeles er en vanlig familieform. I Norge ser vi også innslag av denne måten å organisere familielivet på, blant annet i innvandrerfamilier som viderefører tradisjoner fra hjemlandet.

Kjernefamilien

Vurderingseksemplar

Utover på 1900-tallet gikk mange norske storfamilier i oppløsning. Det skyldtes blant annet at industrien vokste. Unge mennesker tok seg jobb på fabrikkene for å få bedre levekår, mer ordnet arbeidstid, høyere lønn og mulighet til at barna deres fikk utdanning. Stadig flere unge dro fra landsbygda og inn til byene for å gå på skole eller studere. Og stadig færre av dem vendte hjem igjen etter studietiden.

Når vi nærmer oss vår tid, bor familiene i leiligheter og hus der det bare er plass til en kjernefamilie, som vanligvis består av mor, far og barn. Besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere bor kanskje andre steder i landet.

Samholdet i vår tids kjernefamilier kan være sterkt, men medlemmene lever mer atskilt og får flere av sine behov dekket utenfor familien. Foreldrene arbeider og tjener penger som gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester. Barna går i barnehage eller på skole og er stort sett fritatt for arbeid i hjemmet.

funksjonstapping

Det er statens ansvar å sørge for at eldre mennesker med pleiebehov får plass på institusjon eller hjelp til å klare seg hjemme. I overgangen fra storfamilie til kjernefamilie mister familien mange av sine tradisjonelle funksjoner. Vi kan si at det har foregått en funksjonstapping av familien.

I en generasjonsbolig bor flere generasjoner i samme hus, men i hver sine leiligheter. Hva kan fordelene og ulempene være med en slik «moderne storfamilie»?

Ektepar, samboere og de som bor alene

Ekteskapet er den vanligste rammen rundt den norske kjernefamilien. Gjennomsnittsalderen ved første gangs ekteskap er nå 36 år for menn og 33 år for kvinner. For om lag førti år siden var brud og brudgom rundt åtte år yngre. Ekteskapsloven sikrer homofile retten til å gifte seg. Årlig er det rundt tre hundre par av likt kjønn som gifter seg. Prester og ledere i andre trossamfunn har rett til å nekte å vie to av samme kjønn, men lover og regler er de samme for de to ekteskapsformene.

Eksempler på lover og regler i ekteskapet

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år.

Ekteskapsloven

• Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom biologiske søsken eller søskenbarn.

• Vielsen kan være enten borgerlig, kirkelig eller i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn.

• Ektefeller har felles forsørgelsesplikt overfor hverandre. Det betyr at de har plikt til å hjelpe hverandre økonomisk.

• Ekteskapsloven gir regler for oppløsning av ekteskap. Eiendelene skal deles likt. Dessuten må foreldrene møte til mekling for å ivareta barnas interesser. Det er viktig å komme fram til en avtale om foreldreansvar, samværsrett og hvor barna skal bo.

Vurderingseksemplar

samboere

samboerkontrakt

enslige

Samboere er en betegnelse vi bruker om voksne som lever sammen uten å være gift. Stadig flere blir samboere, og i aldersgruppa 24–35 år er ett av fem par samboere. De har samme rettigheter som ektepar når det gjelder adopsjon og assistert befruktning, men en del rettslige og økonomiske forhold rundt samboerforhold er forskjellige. Et ektepar må ved skilsmisse dele verdien av det de eier. Slike regler fins ikke for samboere. De har ikke arverett etter hverandre, og det fins ingen lover eller regler for oppløsning av samboerskap. Derfor er det viktig å skrive en samboerkontrakt som viser hvem som eier hva.

Over en million voksne innbyggere i Norge er enslige, det vil si at de bor alene. Hver fjerde Oslo-borger bor alene. Hvorfor er det slik? En del velger å bo alene fordi de trives best med det. En annen grunn er at unge flytter alene til hovedstaden for å studere eller jobbe noen år før de danner familie. I tillegg kommer de som er skilt. Mange arbeidsinnvandrere har familie i hjemlandet, men bor alene i Norge.

Den norske småbarnsfamilien

Vurderingseksemplar

Fra november til februar skal jeg stable Duplo, lage mat og vaske hus. Jeg skal gå i hettegenser med gulp og søl, jeg skal glemme å spise og jeg skal vaske klær. Jeg skal trille ball, vogn og barn. Sannsynligvis i pøsregn, stiv kuling og mørke. Vi skal leke, vi skal herje, vi skal synge og vi skal le. Morgenmøtet skal byttes med drittbleie – i flertall om jeg er heldig. Morgenkaffen skal bli til grøtkaos. Og den rolige skriveøkten i hjørnet av det åpne kontorlandskapet skal forvandles til febrilsk lukking av trappegrind. Jeg gleder meg! Øyvind Knoph Askeland «– Klart vi skal ta pappaperm!», 2019

assistert befruktning surrogatmor

Mennesket er i utvikling hele livet, og behovet for å stifte familie dukker for mange opp i slutten av tjueårene i vår type samfunn. Mange får sitt første barn når de er rundt 30 år. Gjennomsnittlig føder kvinner bosatt i Norge 1,4 barn. Som du ser av sitatet, er det mye nytt og hverdagslig småbarnsforeldre må lære seg. Likevel gleder pappa Øyvind seg til å ta fatt på pappapermen. Både enslige, samboere og ektepar har rett til å bli vurdert dersom de ønsker å bli adoptivforeldre. Norsk lov slår fast at enslige ikke har krav på assistert befruktning i Norge. Derfor reiser årlig flere hundre norske kvinner til utlandet for å oppsøke klinikker som utfører den typen tjenester. Denne løsningen er fullt lovlig, men man må betale regningen selv. Noen reiser til utlandet for å få hjelp av en surrogatmor; en som bærer fram og føder barnet mot betaling.

Undersøkelser viser at interessen for politikk øker når man får barn. Det er gode grunner til det, for politikerne på Stortinget vedtar regler som har stor innvirkning på økonomien og hverdagslivet til småbarnsforeldre. De folkevalgte politikerne bestemmer for eksempel hvor lenge foreldrene får betalt for å være hjemme med de minste barna, og prisen for en barnehageplass.

Vurderingseksemplar

I 1993 kom regelen som sier at far har rett på deler av permisjonen. Foreldrene kan ikke velge at mor tar ut denne fedrekvoten Likestilling og styrking av farsrollen var viktige poenger for å få ordningen vedtatt. Valgfrihet var det viktigste argumentet for de som var imot. De mente foreldrene måtte få bestemme dette selv. Nye tall viser at seks av ti fedre tar ut alle ukene som regelverket åpner for.

Bør begge foreldrene dele permisjonstiden likt når de har fått barn? Hvorfor / hvorfor ikke?

«Tenk at jeg også en gang har vært så liten».

fedrekvoten

Støtteordninger for småbarnsforeldre

For å få så mange voksne som mulig ut i arbeid er det nødvendig å legge forholdene til rette slik at det blir overkommelig å kombinere lønnsarbeid med omsorg for små barn. Internasjonalt er Norge kjent for å ha økonomiske støtteordninger som gjør dette mulig:

Foreldrepenger er en ordning som sikrer at foreldre får betalt permisjon fra jobben når de får barn. I permisjonsperioden mottar den av foreldrene som er hjemme med barnet, full lønn. Det er også mulig å ta ut mindre lønn per måned for dem som vil strekke permisjonstiden lenger ut.

Vurderingseksemplar

Engangsstønad er en ordning for dem som ikke har vært i arbeid. For å ha rett til denne ene utbetalingen etter fødselen må mor bo i Norge.

Barnetrygden ble innført allerede i 1945. Alle familier med barn under 18 år får barnetrygd, uansett foreldrenes inntekt.

Lovfestet rett til barnehageplass gjelder fra barnet er ett år. Det er også vedtatt regler som gjør at ingen foreldre skal betale mer enn en bestemt sum i året for å ha et barn i barnehage. Foreldre med flere barn betaler mindre per barn.

Kontantstøtte er en ordning for foreldre som er hjemme med barn mellom ett og to år. Kontantstøtten blir avkortet hvis barnet er i barnehagen enkelte dager i uka.

Omsorgsdager er en ordning som gjør at foreldre med barn under 12 år har rett til et gitt antall dager fri fra jobb hvis barnet må være hjemme på grunn av sykdom.

Samlivsbrudd – hva med barna?

Antall skilsmisser i Norge har gått litt ned de siste årene, men fremdeles ender rundt halvparten av alle ekteskap med skilsmisse. Foreldre som går fra hverandre, har ofte vært gjennom en lang prosess der samlivet har vært svært krevende. Derfor er kanskje selve bruddet en slags «vond lettelse». Slik er det som oftest ikke for barna. De har nok opplevd at forholdet mellom foreldrene ikke er det beste, men ikke vært direkte involvert.

Det er foreldrene som vil skilles, ikke barna. Derfor er barna i familien ikke forberedt på samme måte som foreldrene. Hva skjer med barna ved samlivsbrudd, hvor skal de for eksempel bo? Det har Statistisk sentralbyrå tall for. Halvparten bor med mor, en av ti bor med far, og fire av ti er en del av den såkalte 7–7-ordningen, der barnet bor en uke hos hver av foreldrene. Dette er en ordning som blir stadig mer vanlig, aller mest blant foreldre med lang utdanning og god råd.

FHI (Folkehelseinstituttet) har gjort en stor studie av hvordan barn opplever samlivsbrudd. De fleste barn som opplever samlivsbrudd, klarer seg godt, men de er mer preget av opplevelsen enn det foreldrene liker å tro. Det kom fram i dybdeintervjuene som forskerne gjorde. Forskerne konkluderte med at barna er opptatt av at de trygge rutinene i hverdagen ikke skal endres. Dette er de tre viktigste ønskene barna kom med:

•treffe venner uansett om de bor hos mamma eller pappa

•fortsette med aktivitetene sine

•fortsette på samme skole

Avisa Fædrelandsvennen ba i 2022 unge lesere fortelle på Snapchat hvordan de opplevde det da foreldrene ble skilt. To tenåringer sier det slik:

Jeg var så liten at jeg ikke brydde meg så mye. Men nå som jeg har blitt voksen, så syns jeg at det er litt trist. Jeg satt veldig pris på min far, og nå treffer jeg han sjelden.

Gutt, 18

Jeg ble knust, og det var nesten som kjærlighetssorg. Jeg merker det er tomt uten mamma hos pappa – og motsatt. Det blir også veldig rart framover med tanke på jul og store feiringer. De skilte seg nå nylig.

Jente, 17

7–7-ordningen

1 Hva er de viktigste grunnene til overgangen fra storfamilie til kjernefamilie?

2 Hva er de viktigste juridiske forskjellene mellom ekteskap og samboerskap?

3 Hva er forskjellen mellom engangsstønad og foreldrepenger?

TEST DEG SELV

religionsfrihet

Norge – et kristent land?

I rammeplan for barnehagen kan vi lese at de voksne skal

• bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet

• gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen

• samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltakelse kan støtte og utvide barnas tenkning

Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som mottok offentlig støtte.

Vurderingseksemplar

Livssynssamfunn

*Omfatter Bahài, Hinduisme, Jødedom, Sikhisme og andre trosretninger.

Selv i barnehagen skal de små få kjennskap til ulike religioner. Det er naturlig i et land som har religionsfrihet; de ulike trosretningene er likeverdige. Norge har ingen statsreligion. Likevel er over 3,4 millioner innbyggere medlemmer i Den norske kirke. I underkant av 10 prosent er medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn. Muslimske trossamfunn har mer enn doblet antall medlemmer de siste ti årene. Rundt fire prosent av den norske befolkningen er muslimer. Tall fra SSB viser at rundt halvparten av befolkningen oppgir at de tilhører en religion eller trosretning. Kristendommen er fremdeles den mest framtredende religionen i Norge. Men er det dermed riktig å si at Norge er et kristent land? I utgangspunktet er det ingen tvil om at kristendommen er knyttet til den felles europeiske kulturen. Tidsregningen vår starter med det årstallet vi regner med at Jesus ble født. De ti budene er utgangspunkt for både lover og leveregler i det norske samfunnet. Søndagen er en helligdag. Påske og jul er kristne høytider med en rekke helligdager der de fleste har fri fra jobb. Et stort flertall av befolkningen bruker kirken ved dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse.

Kilde: ssb.no Kristendom

På den annen side: I 2012 vedtok Stortinget en grunnlovsendring som gjør at kristendommen ikke lenger er Norges statsreligion. Vi ser også en utvikling der religion slutter å ha den viktige rollen i menneskenes liv og i samfunnslivet sammenliknet med tidligere. Bare to prosent av befolkningen går regelmessig i kirken, og skillet mellom religion og tradisjon er ikke så tydelig. Mange gifter seg i kirken fordi det er tradisjon, ikke fordi de er religiøse eller tror på Gud. Dette er kjennetegn på det som kalles sekularisering. Norge regnes for å være et av verdens mest sekulariserte samfunn der det religiøse engasjementet er blitt mer privat og mindre styrt av hva kirkelederne mener rett tro og moral skal være. Dette er et utviklingstrekk som særlig gjelder land der kulturen har nær tilknytning til protestantismen, som bygger på at enkeltmennesket har et personlig forhold til Gud og derfor ikke trenger presten som et slags «mellomledd» som kan bestemme hva som er rett og galt. Menneskerettighetene, fornuft og vitenskap har erstattet religiøse forestillinger som forutsetter tro. En tredje grunn kan være at mennesker som lever et trygt liv i et velferdssamfunn, ikke trenger trøsten og tryggheten som religionen tilbyr oss.

Hva mener du – trenger mennesker religion?

statsreligion

«Gud er blitt snillere de siste femti årene.»

sekularisering

Vurderingseksemplar

Det er professor Pål Repstad som skriver dette i boka Religiøse trender i Norge (2020). Vi ser den samme utviklingen også i innvandrerfamilier med flere generasjoner. Slik oppsummerer han norsk ungdoms forhold til den religionen de føler seg knyttet til: «Unge som betegner seg som religiøse, er i dag mindre opptatt av regler og streng praktisering, og mer opptatt av hva som oppleves som viktig for dem, uavhengig av om de er kristne eller muslimer. Det har for eksempel blitt en mer liberal holdning til alkoholbruk, samboerskap, homofili og kvinnelige ledere.»

Nyåndelighet – en religion?

Har naturen sjel? Fins det engler? Går det an å spå om framtiden? Blir vi gjenfødt? Venter det et liv etter døden? Fins det en Gud? Menneskene søker svar på mange spørsmål i religionen. Slik har det vært opp gjennom historien. Det som er typisk for vår tid, er at hver enkelt av oss «plukker» litt her og litt der fra ulike religioner og trosretninger.

nyåndelighet

Mens Erling Braut Haaland spilte for Molde FK i 2018, innførte han sin «meditasjonsfeiring», noe han har fortsatt med.

Nyåndelighet er et begrep som brukes om en rekke trender der vårt vestlige og moderne tenkesett og vår levemåte tar opp i seg tanker og særtrekk fra andre religioner, først og fremst buddhismen, hinduismen og ulike naturreligioner, for eksempel sjamanisme. Nyåndelighet er en religiøs og åndelig bevegelse som er så mangfoldig at det er vanskelig å peke på klare fellestrekk. Men noen ideer går igjen:

• En kritisk holdning til storsamfunnets tro på at vitenskap og teknologiske framskritt vil gi menneskene et bedre og mer meningsfylt liv.

• Alternative behandlingsmetoder står sterkt. Det gjelder for eksempel healing: troen på at mennesket kan bli kvitt sykdommer ved tankens kraft.

Vurderingseksemplar

• Troen på at alt henger sammen. Naturen og menneskene er «ett», alt på kloden har en indre sammenheng og har krav på respekt og omtanke.

Påvirkning og elementer fra ulike religioner er synlig også i populærkulturen og hverdagslivet – uten at vi forbinder det med religion eller åndelighet. De fleste treningssentre tilbyr yoga, som har en klar tilknytning til hinduismen. Mange toppidrettsutøvere bruker meditasjon eller mindfulness for å bli mer fokusert og konsentrert. Dette er teknikker som har sine røtter i buddhismen.

Norsk lykke

Hvert år kommer FN med World Happiness Report. Om lag 3000 personer i 137 land deltar i undersøkelsen, som ender opp med at FN offentliggjør en rangert liste over landenes «lykkenivå». Forskerne kartlegger for eksempel landenes velferdsordninger, utdanningsnivå og gjennomsnittlig levealder. I tillegg får deltakerne spørsmål om trivsel, trygghet og andre forhold som har med opplevelse av livskvalitet å gjøre. Norge har ikke toppet lista siden 2017.

Tenk på en stige fra 0 til 10. Toppen av stigen representerer det best mulige livet for deg. Bunnen er det verst mulige livet. På hvilket trinn på stigen vil du si at du befinner deg for øyeblikket?

I 2023 var dette de sju landene på toppen og bunnen av lista:

1 Finland

2 Danmark

3 Island

4 Sverige

5 Israel

6 Nederland

7 Norge

137 Botswana

138 Zimbabwe

139 Kongo

140 Sierra Leone

141 Lesotho

142 Libanon

143 Afghanistan

Hvorfor ligger ikke Norge øverst på lista lenger? Ifølge Folkehelseinstituttet kan en forklaring være at vi er bortskjemte, vi har det så godt at vi nærmest tar velstanden for gitt. Det gjør at vi har skyhøye forventninger til stadig å få det bedre. Dessuten kan det være en tendens til å sammenlikne oss med de som har det enda bedre enn oss, og det gjør jo ingen lykkelig.

Tillit og gode velferdsordninger, nærheten til naturen og en fornuftig balanse mellom arbeid og fritid er faktorer som forklarer det finske lykkenivået. I tillegg mener forskerne at den finske befolkningen, som de siste årene har toppet lista, muligens har lavere og mer realistiske forventninger til livet.

Rapporten viser at det er store forskjeller mellom generasjonene. Norge ville ha rykket opp til tredjeplassen dersom det bare var personer over 60 år med i undersøkelsen, og blitt nummer 20 dersom det bare var personer under 30 år med i undersøkelsen. Norske ungdommer har mindre framtidstro og bekymrer seg for klimaendringer, arbeid, økonomi og bolig.

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

For noen er dette lykken. Hva gjør deg lykkelig?

1 Hva menes med begrepet sekularisering?

2 Hvilke faktorer måler forskerne når de studerer et lands lykkenivå?

3 Hva kan forklare at Norge ikke ligger helt på topp når befolkningens lykkenivå måles?

UTFORSK

En av fire menn blir aldri pappa

Tall fra SSB viser at nesten fire av ti menn er barnløse når de fyller 45 år. En god del av dem er uten barn fordi de vil ha det slik, men antall ufrivillig barnløse menn har steget over lang tid. Det fins ulike forklaringer. Noen menn har medisinske problemer, andre er homofile fra generasjonen før det var vanlig for par av samme kjønn å få barn. For enkelte menn er problemet at kvinner velger dem bort som fedre.

Forskerne har sett nærmere på hvilke grupper menn som ofte blir ufrivillig barnløse, og har funnet at de med lav inntekt og lite utdanning er spesielt utsatt.

Utviklingen forsterkes fordi det stadig blir færre jobber for mennesker uten fagbrev eller annen formell utdanning utover grunnskolen. Menn med solid utdanning og høy lønn blir ofte foretrukket av yngre kvinner, selv om mennene har barn fra før. Dermed kan det se ut som om vi får et stadig økende antall menn som ikke får oppfylt sitt ønske om barn og familie. De slipper rett og slett ikke til, mens stadig flere velutdannede menn med god økonomi

UTFORSK SELV

får flere barnekull. Forskerne peker på at denne utviklingen kan føre til at det blir flere sinte, frustrerte og fortvilte unge menn som føler bitterhet fordi de ikke får muligheten til å få en kjæreste, stifte familie og bli fedre.

Vurderingseksemplar

Gå sammen i grupper og lag et podkastinnslag om det å bli foreldre. Bruk tid på forberedelsene: Les dere opp på forskning og troverdige kilder, for eksempel på ett eller flere av disse temaene:

• Hvorfor er barn og familie så viktig for mange av oss?

• Hvorfor velger enkelte å ikke få barn?

• Er jobb og utdanning avgjørende for å kunne være en «god» far?

• Er valget av livspartner styrt av kjærlighet og forelskelse, eller ...

Dette er bare noen eksempler på temaer som kan være aktuelle. Det er viktig å finne en god balanse mellom fakta og innslag med en mer personlig vinkling. Sørg for at hele klassen får tilgang til hverandres podkast.

OPPGAVER

1 Et moderne samfunn som Norge bærer preg av mangfold og kulturell globalisering. Hvordan kommer mangfoldet og påvirkningen fra verdenssamfunnet til uttrykk i din hverdag?

2 Hva tenker du, er det typisk norsk

• å vise fram at man er rik?

• å skamme seg over å ha dårlig råd?

• å foretrekke mer fritid framfor å jobbe overtid?

• å la barna være helt frie i valg av utdanning og yrke?

• å ha tillit til andre mennesker?

• å ta vare på dem som trenger pleie eller ekstra tilrettelegging?

3 Duodji er en samlebetegnelse for samisk kunsthåndverk lagd av naturmaterialer, for eksempel ull, tre, skinn eller horn. Finn to bilder som du tenker kunne bli brukt på forsiden av en bok om doudji. Begrunn hvorfor du velger akkurat de to bildene.

4 På side 78 finner du en liste over ulike støtteordninger til småbarnsfamilier. Gå inn på Navs nettsider og sjekk ut hva som er de nyeste reglene for foreldrepenger, barnetrygd, engangsstønad og kontantstøtte.

5 Hvorfor er kontantstøtten et tema som skaper diskusjoner? Hvilke politiske partier er for og imot ordningen, og hvilke argumenter bruker de ulike partiene når de argumenterer for sitt syn? Tast inn «kontantstøtteordningen» dersom du trenger hjelp til å finne svar.

Vurderingseksemplar

6 Diskuter: Går det an å tenke seg et samfunn uten religion? Hvorfor er enkelte av oss tiltrukket av religion, og hvorfor velger enkelte å markere avstand til enhver religion? Hvorfor velger et stort flertall av befolkningen å konfirmere seg og gifte seg i kirken selv om de ikke føler nær tilknytning til kristendommen?

7 Hva gjør deg glad? Dette var spørsmålet som journalist Gunnhild Viken i NRK stilte leserne på nrk.no en oktoberdag i 2023. Dette var noen av svarene hun fikk fra mennesker i alle aldre og over hele landet: «Mekke gammel Volvo og se på flotte damer, å kunne hjelpe andre, å leve i Norge, å vite at Gud har kontroll uansett hvor vanskelig det kan være, naturopplevelser, å synge med andre, å bli ferdig med ting, reparere noe.»

Skriv en tekst eller en liste over ulike ting som gjør deg glad – og kanskje til og med lykkelig.

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Norge møter verden

Ordet kultur blir brukt i ulike sammenhenger, og vi hører ofte at Norge er et flerkulturelt samfunn. Hva det innebærer av muligheter og utfordringer, er spørsmål som er verd å gå dypere inn i.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva er kultur – og hva skaper kulturforskjeller?

Hva skjer når kulturer møtes?

Hvordan og hvorfor oppstår fordommer, rasisme og hatefulle ytringer?

Hvor godt integrert er innvandrerne i det norske samfunnet?

Kultur – hva er det?

I dette kapittelet skal vi bruke en enkel definisjon av kultur: de verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon, ofte i noe endret form. Kulturen kommer til uttrykk gjennom vaner, tradisjoner og handlinger – for eksempel mat, klær, måter å hilse på, redskaper og språk. Det er først når vi har noe å sammenlikne med, at forskjellene dukker opp og vi oppdager vår egenart. Vi ser andres kultur og blir bevisst vår egen.

Den kulturen du er en del av, vil forandre seg og være annerledes når dine barn vokser opp. Enhver kultur er i endring, men graden av endring varierer.

Vurderingseksemplar

Kultur er ikke medfødt

Kultur er ikke medfødt, men noe vi gradvis blir en del av gjennom oppveksten og videre i livet. Felles kultur har de som lever «i samme verden», som forstår hverandre og vet hva de kan forvente av hverandre. De har mange av de samme erfaringene, de snakker samme språk og deler enkelte grunnleggende verdier.

SENTRALE BEGREPER

Kultur

Delkultur

Stereotypier

Fordommer

Rasisme

Toleranse

Woke

Innvandring

Integrering

kultur

Kulturuke og bedriftskultur er to eksempler på ord der kultur er med. Finn minst åtte andre eksempler.

Kulturen er i stadig endring

Vi mennesker tilpasser oss og bruker de mulighetene vi har i den kulturen som omgir oss, og tiden vi lever i. For hundre og femti år siden var Norge en fattig utkant av Europa. Folket bodde spredt, og de aller fleste var bønder eller fiskere som bodde i enkle hus uten strøm og innlagt vann. Kvinnene vasket familiens klær for hånd. Slik er det ikke lenger. Vaskemaskinen og en rekke andre maskiner og hjelpemidler har tatt over og frigjør tid som kan brukes på andre gjøremål. I vår tid er det mange som kjøper hjelp til husvask. Det var noe bare rikfolk hadde mulighet til da dine besteforeldre var unge.

Vurderingseksemplar

Delekultur – et nytt fenomen. Stadig flere velger å leie i stedet for å eie bil. Det fører til mindre bruk og utslipp, og begrenser antall biler på veiene. Og det gir inntekter til dem som eier bilen.

Kulturen og samfunnsutviklingen åpner for nye muligheter, men setter også begrensninger. Utover på 1900-tallet vokste industrien, og for om lag seksti år siden startet det som mange kaller «oljeeventyret». Slike store og viktige endringer har påvirket samfunnsutviklingen. Oljenæringen gir den norske staten store inntekter som vi både kan bruke nå og spare til kommende generasjoner. Samtidig vet vi at vi ikke kan fortsette å bruke fossile energikilder, slik som olje, og at klimaendringene gjør det nødvendig å satse på fornybare energikilder.

Kulturer møtes

Alt som legges ut på nettsteder og i sosiale medier er tilgjengelig i hele verden på samme tid. Nye trender når oss med rekordfart. Vi reiser langt mer enn før; enkelte ungdommer bruker året etter videregående skole til å tjene penger for så å kunne reise noen måneder og se seg om i verden. Det praktiseres opp mot to hundre språk i Norge. I det hele tatt: Verden kommer tettere innpå oss. Sturla Stålsett, professor i teologi, har oppsummert det på denne måten: «Når den ene kulturen møter den andre, oppstår den tredje.»

Delkulturer – kulturer i kulturen

Kultur – tradisjon og fornyelse

Thomas Hylland Eriksen (1962–2024) var en norsk sosialantropolog, forsker og populær foredragsholder som er kjent for sitatet «kultur er både føtter og røtter».

Kulturen gir deg oversikt og tilhørighet i et fellesskap. Med det mente han at den kulturen du er en del av, er et naturlig resultat av samfunnet slik det har vært i generasjoner før deg, kulturen har røtter.

Kulturen bringer deg også videre, inn i fellesskap som byr på nye muligheter og utfordringer. Men samtidig er alle kulturer i endring, ikke minst i vår tid hvor mennesker fra hele verden er i kontakt med hverandre, kulturen har føtter.

Vurderingseksemplar

På en del områder har de fleste nordmenn noe felles kulturelt sett. Derfor kan vi snakke om en norsk hovedkultur. Vi bruker også kulturbegrepet for å vise forskjeller innad i en større kultur, og snakker da om ulike delkulturer, for eksempel vegetarianere og rånere. De som tilhører en delkultur, kan ha en nær tilknytning til hovedkulturen, men i tillegg skiller de seg gjerne ut fra flertallet i samfunnet, for eksempel når det gjelder verdier, klesstil eller levemåte.

Vi kan bruke norske toppidrettsutøvere som eksempel på en delkultur. De driver med ulike former for idrett, for eksempel golf, langrenn eller håndball. Likevel deler de en rekke viktige fellestrekk, som interessen for trening og kosthold – i kombinasjon med lyst og vilje til å konkurrere. Livsstilen deres skiller seg også ut, ikke minst fordi de er på reisefot mesteparten av året. De skjermes fra familie og venner for å unngå smitte. Livet som toppidrettsutøver er forskjellig fra idrett til idrett og fra land til land. Likevel er det nok slik at enkelte norske toppidrettsutøvere føler de har mer til felles med sine konkurrenter fra andre land enn de har med for eksempel norske pensjonister eller med norske ungdommer som har helt andre mål enn å bli best i idrett.

hovedkultur

delkultur

Noen delkulturer har et verdisyn som storsamfunnet stiller seg negativt til. Vi vet med sikkerhet at enkelte internasjonale motorsykkelklubber er involvert i organisert kriminalitet. Lojalitet og samhold er viktige verdier for medlemmene. Derfor er det vanskelig for storsamfunnet å få innsyn i hva som egentlig foregår av kriminelle handlinger i disse miljøene.

Friganere – eksempel på en motkultur

Har du hørt om friganere? Det er mennesker som stort sett lever av mat som andre kaster. De plukker fra konteinere, der de finner fullt brukbar mat som er gått ut på dato. Det gjør de ikke fordi de er fattige. Å bruke det andre kaster, er en protest mot det høye forbruket av ressurser som vi ser i storsamfunnet. Friganerne praktiserer gjenbruk på flest mulig områder, for eksempel når det gjelder klær og elektriske hjelpemidler. De er opptatt av naturvern og benytter så langt det er mulig, offentlig kommunikasjon som forurenser minst mulig. I tillegg er friganerne skeptiske til makten penger har i dagens samfunn. De tar avstand fra livsstilen til folk flest. Det er typisk for enhver motkultur.

Dette er en interessant delkultur fordi den står for verdier som storsamfunnet holder fram som gode, for eksempel naturvern og gjenbruk. Det er nok en viktig grunn til at mange butikkeiere ikke har noe imot at varene som de er forpliktet til å kaste, blir brukt til mat, selv om det er ulovlig. En del av dere som leser dette, føler kanskje ubehag ved tanken på å leve som friganer. Andre føler seg tiltrukket av denne typen livsstil, men velger kanskje en litt mildere variant, for eksempel å benytte seg av ordningen «too good to go», der butikker selger billige varer som er i ferd med å gå ut på dato.

Vurderingseksemplar

motkultur

Det som skaper kulturforskjellene

Kulturforskjellene i verden blir stadig mindre. Men fremdeles lever innbyggerne i for eksempel Norge, Kina og Brasil i «verdener» som på mange områder er forskjellige. Det viser at kulturen er robust, og at særtrekkene er der, selv om påvirkningen utenfra skaper forandring. Det fins mange grunner til at kulturforskjeller ikke blir borte:

Språk. Språket binder kulturen sammen og markerer avstanden til andre kulturer. Vi trenger nemlig ordene både for å forstå og gjøre oss forstått. Språket blir ofte kalt «nøkkelen» inn til kulturen. Det er et godt valg av symbol fordi nøkkelen er det redskapet som gjør det mulig å åpne døra inn til et sted der du ønsker å være.

Religion. Selv i ett og samme land kan ulike religioner skape ulike levemåter blant befolkningen. I Indonesia finner vi de to øyene Java og Bali. På Java er størstedelen av befolkningen muslimer. Der ser du ingen undertøysreklamer ute i byen, enkelte kvinner bærer burka, og forbruket av alkohol er lavt. På Bali er flesteparten hinduer; undertøysreklamene er noe av det første du ser når flyet lander, og på barer og restauranter selges det alkohol til en langt lavere pris enn på Java.

Klima og geografi. Forskjeller i klima og geografi skaper til dels store forskjeller i levemåte. Det kalde klimaet i Norge fører til at vi bruker mye tid innendørs, alene eller sammen med de andre i familien eller venner. Det kan være én av grunnene til at nordmenn ofte oppleves som litt tilbakeholdne og usosiale av mennesker som bor i varmere deler av verden. Klima og geografi gjør også at vi utvikler ulik kompetanse og ulike ferdigheter.

Vurderingseksemplar

Teknologi. Ulik tilgang på teknologi og moderne hjelpemidler bidrar til å opprettholde forskjeller. I 2011 slo FN fast at tilgang til internett er en rettighet for alle verdens innbyggere. I 2010 hadde om lag to milliarder mennesker tilgang til internett, mens antallet var over det dobbelte i 2022. Annen teknologi er en selvfølge for mange, men det fins deler av verden der bare noen få har kjøleskap, vaskemaskin og andre hjelpemidler som gjør hverdagen enklere.

Nanna Broch var boliginspektør i Oslo kommune i 1920-årene. Med et kamera dokumenterte hun boforholdene til arbeiderklassen. Hun var spesielt opptatt av kvinnenes hverdag.

Vurderingseksemplar

Økonomi. Forskjellene mellom fattige og rike land bidrar til at levemåten og kulturen i for eksempel det afrikanske landet Burkina Faso er grunnleggende forskjellig fra livet i Norge. Vi som bor i den rike delen av verden, kan skru på vannkrana. Andre steder går timer av arbeidsdagen med for å skaffe vann. Du lever i et land der du har god tilgang på utdanning, helsestell og andre goder om vi sammenlikner med ungdommer som vokser opp i fattige land i Europa eller andre verdensdeler.

TEST DEG SELV

1 Hvordan definerer denne læreboka begrepet kultur?

2 Toppidrettsutøvere blir brukt som et eksempel på en delkultur. Nevn fire andre eksempler.

3 Du har lest om fem viktige grunner til at kulturforskjellene ikke blir borte. Hvilke tre syns du er de viktigste?

Natur eller kultur?

Det er viktig å skille mellom begrepene natur og kultur. Alle mennesker har naturlige behov, for eksempel søvn, mat og omsorg. Hvordan vi får tilfredsstilt de naturlige behovene, er knyttet til kulturen som omgir oss. Alle trenger søvn. Men noen sover på gulvet, andre i en seng eller i en hengekøye. Det ene er ikke mer naturlig enn det andre, bare ulikt.

Behovet for mat er knyttet til natur, siden næring er nødvendig for at mennesket skal overleve. Uten mat og drikke dør mennesket.

Men så overtar det vi knytter til kulturelle variasjoner. For eksempel:

•Hvordan vi skaffer oss mat, henger sammen med kulturen som omgir oss. For innbyggerne i Norge er det betalt arbeid og andre inntekter som gir oss penger til å kjøpe varer og tjenester. I andre deler av verden dyrker familien jorda, fanger fisk og skalldyr eller går på jakt for å få mat.

•Menneskene bruker ulike redskaper for å få i seg maten. Barn i enkelte kulturer trener på å bruke pinner, mens andre blir lært opp til å bruke høyre hånd når maten skal inn i munnen.

•Også blant dem som bruker kniv og gaffel, varierer vanene. I Norge er det god folkeskikk å spise middagsmåltidet med både kniv og gaffel. I USA bruker et flertall av innbyggerne kniv og gaffel, men kniven brukes bare til å dele opp maten. Når det er gjort, spises resten av måltidet med gaffelen.

Så annerledes!

De aller fleste barn, uansett kultur, er et resultat av at mor og far har hatt samleie. Det skjer over hele verden. I Norge er det mest vanlig at den typen aktiviteter foregår seint på døgnet og i en seng. Slik er det ikke alle andre steder. Fredrik Barth (1928–2016) er en verdenskjent norsk forsker som oppholdt seg blant ulike folkeslag for å studere hvordan de lever. For eksempel tilbrakte han ett år hos baktamanfolket i Ny-Guinea. Barth betegnet livet blant baktamanene som det mest ekstreme feltstudiet han har gjort, først og fremst fordi hverdagslivet var så forskjellig fra det han var vant til. For eksempel skriver han i boka Andres liv – og vårt eget (1980):

naturlige behov

kulturell variasjon

Vurderingseksemplar

Mann og kvinne har aldri levd sammen i samme hus. De har felles økonomi og felles husholdning, men de spiser aldri sammen. Fysiske kjærtegn og samleie mellom dem skjer ikke hjemme bak lukkede dører om natten – de møtes i skogen om dagen, etter avtale, og alt som har med den slags intimitet å gjøre, må de derfor oppleve og forbinde med sol og dag, skog og mark.

Bildet er tatt ved et av baktamanenes kvinnehus.

De to inne i hytta er gift –med samme mann.

Vurderingseksemplar

Som forsker visste Fredrik Barth at det han opplevde som annerledes, var vanlig hverdagsliv for andre. I sitatet på forrige side velger han å skrive i et nøytralt språk – uten å ta stilling eller beskrive andre menneskers samværsmåter og seksualliv som «rare» eller mindreverdige. Han verken dømmer eller roser. Som Fredrik Barth selv sa det: «Det er ikke eksotisk, men virkelig menneskeliv.»

Hvordan ser du på kulturer der menneskene lever et liv som er ganske så annerledes enn ditt? Som fremmede og «absolutt ikke noe for meg»? Det er i så fall ikke så merkelig. Alt som er nytt og annerledes, framstår automatisk som fremmed før vi ser nærmere etter. Det fins ulike måter å møte andre kulturer på, og det skal vi se nærmere på under de to neste overskriftene.

Å tenke etnosentrisk – «min kultur er alltid best!»

etnosentrisk

Å tenke etnosentrisk vil si å sette seg selv og sin egen gruppe i sentrum og bruke egne vaner, verdier og meninger som målestokk for andre. Forskjeller blir da oppfattet som mangler hos de andre. Slik er det selvfølgelig ikke. Hvis en har bestemt seg én gang for alle for at fremmede folk er annerledes og rare, vil andre bare framstå som dårlige etterlikninger av en selv. Hvis du for eksempel reiser til India uten å være forberedt på at det er et helt annerledes

land enn Norge, vil du nok raskt bli overbevist om at inderne ikke er mye tess. Ikke går det an å få tak i en skikkelig Pizza Grandiosa, ikke får du godt norsk grovbrød heller. Alt er kaos, det er folk overalt og helt umulig å rusle rundt i fred og ro. Forskjellene blir konsekvent oppfattet som mangler.

En som tenker etnosentrisk, har problemer med å skille natur fra kultur. Hen vil for eksempel si at det er unaturlig å spise med høyrehånda i stedet for å bruke kniv og gaffel.

Å tenke kulturrelativistisk – «hvorfor gjør de det slik?»

Å tenke kulturrelativistisk vil si å prøve å forstå hvorfor menneskene gjør som de gjør, og hvorfor kulturen er som den er. Denne grunnholdningen bygger på åpenhet og vilje til å leve seg inn i andre menneskers hverdag og livssituasjon, selv om det meste er ulikt og ganske så annerledes. Den som tenker kulturrelativistisk, ønsker i utgangspunktet å studere kulturenes egenart.

Da Fredrik Barth og kona hans dro inn i Ny-Guineas jungel for å leve sammen med baktamanene, var det med et ønske om å se kulturen «innenfra» og forstå hvorfor menneskene organiserte livene sine slik de gjorde. Kulturrelativismen er først og fremst ute etter å utforske og peke på likheter og forskjeller mellom kulturer, og det kan ofte være en verdifull tenkemåte når målet er å forstå andre mennesker og deres kultur.

Hvordan vil en kulturrelativistisk tenkemåte omtale og beskrive forholdet mellom mann og kvinne hos baktamanene?

Hva skal vi godta?

En kulturrelativistisk tenkemåte betyr ikke at man skal akseptere eller være enig i alt som foregår i en kultur. Grenseløs respekt kan i visse tilfeller slå helt feil ut, og i verste fall føre til brudd på menneskerettighetene. Omskjæring av jentebarn foregår ennå i enkelte land i Afrika og Midtøsten. I de fleste av disse landene er dette forbudt. Men trusselen om at familien skal bli utstøtt av fellesskapet, fører til at enkelte foreldre fremdeles sørger for at jentene blir omskåret, selv om det ikke fins et pålegg om dette i noen religion. Omskjæring er først og fremst et kulturelt ritual.

Hvordan vil en etnosentrisk tenkemåte omtale og beskrive forholdet mellom mann og kvinne hos baktamanene?

kulturrelativistisk

Vurderingseksemplar

I Norge er omskjæring strengt forbudt. Det har betegnelsen kjønnslemlestelse og er et voldelig overgrep, ifølge norsk lov. Vi har lover mot omskjæring fordi det er helseskadelig og kan føre med seg infeksjoner og seinskader, som smerter ved samleie og harde fødsler.

Kunst som bidrag til kampen mot kjønnslemlestelse fra den norske kunstneren Tine Toppe. Med sitt kunstprosjekt

ønsker Toppe å sette fokus på at 200 millioner kvinner og jenter har blitt utsatt for kjønnlemlestelse og at dette pågår fremdeles i deler av verden.

Vurderingseksemplar

I tillegg fratas kvinnen et seksualliv, noe som er uakseptabelt i et samfunn som bygger på likestilling og likeverd. Helsesykepleiere på norske skoler er viktige ressurspersoner som står klar til å hjelpe elever som frykter at de vil bli møtt med forventninger om å la seg omskjære.

Fordommer og stereotypier – å bestemme seg på forhånd

Spiller menn bedre fotball enn kvinner, eller er det bare noe vi tror? Forskere ved universiteter i Utah, Zürich og Stavanger viste to videovarianter av samme fotballkamp til 600 mennesker. I den ene utgaven av kampen viste bildene tydelig at det var kvinner som spilte. I den andre var det umulig å identifisere kjønnet til spillerne. Slik oppsummerer de tre forskerne funnene sine:

Når respondentene ikke klarte å identifisere spillernes kjønn, rangerte de kvaliteten i spillet som lik. Men straks de forsto kjønnet til spillerne, rangerte de menns spill som bedre enn kvinnenes.

Lise Kolstad Kvalsvik: «Spiller egentlig menn bedre fotball enn kvinner?», 2023

Den konklusjonen gjør at enkelte må justere sin oppfatning. Er forestillingen om at kvaliteten på spillet er bedre når det er menn som er på banen, uttrykk for en stereotyp tenkemåte?

Stereotypier

Stereotypier er overforenklede forestillinger som ikke bygger på fakta. De forteller ikke hele sannheten, og vi er innstilt på at de kan forandres og justeres. I enkelte tilfeller kan de være både morsomme og interessante. I andre tilfeller blir stereotypiene bevisst brukt for å «stemple» andre mennesker, og det er urettferdig.

Fordommer

Fordommer er sterke og bastante meninger og oppfatninger av andre mennesker som bygger på stereotypier og ubegrunnede påstander. Når vi er fordomsfulle, ser vi bare det vi på forhånd har bestemt oss for å se, og vi setter andre mennesker i bås. Vi har allerede gjort oss opp meninger om hvordan en person eller en gruppe mennesker er.

Fordommer trekker bastante grenser mellom mennesker og kan i verste fall bane vei for hatytringer og fiendebilder. Det fins mange eksempler på at fordommer knyttet til for eksempel kjønn, hudfarge, seksuell legning og religiøs tilhørighet blir brukt for å diskriminere og undertrykke grupper og enkeltmennesker.

Hatefulle ytringer

Hva med de mest ekstreme fordommene – bør de få komme på trykk og bli lyttet til, diskutert og motsagt ute i samfunnet? Eller skal fordomsfulle debattinnlegg fjernes fra diskusjonstrådene i nettaviser og sosiale medier? Denne typen spørsmål blir stadig diskutert. Forskere, blant annet ved Politihøgskolen, advarer mot å isolere dem som gir offentlig uttrykk for hatefulle ytringer, klart krenkende uttalelser om enkeltpersoner eller grupper. De understreker at å diskutere med dem som har ekstreme meninger, er nødvendig. Men da må to krav innfris:

stereotypier

Vurderingseksemplar

fordommer

• Diskusjonen må være likeverdig og meningsfull. Partene må være villige til å lytte til hverandre.

• Kontakten må vare over tid. Usaklige krangler og debatter over et kort tidsrom kan virke mot sin hensikt fordi vi da risikerer at fordommene bare blir bekreftet, og kanskje til og med forsterket.

Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å bekjempe hatytringer og fordommer?

hatefulle ytringer

rasisme

Rasisme – hvor går grensen?

Rasisme er en betegnelse vi bruker når menneskenes oppførsel, handlinger og intelligens blir forklart ut fra deres etniske bakgrunn. Rasismen rettferdiggjør systematisk forskjellsbehandling fordi den bygger på fordommer og en forestilling om at enkelte folkegrupper er mer høyerestående enn andre – noe det ikke fins vitenskapelig belegg for å hevde.

Rasistiske holdninger er ikke straffbare; enhver har rett til å ha sine egne tanker. Grensen går ved diskriminerende eller rasistiske hatytringer, slik det står i straffelovens paragraf 185.

Straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b religion eller livssyn, c seksuelle orientering, d kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.

Vurderingseksemplar

Høsten 2018 reklamerte en byggmester med at hans firma «utfører ælt i negerærbe». Lederen for politiets forebyggende enhet i byen anmeldte saken. Han mente at ytringen forsterket utenforskap, og at alle burde vite at den slags uttalelser ikke lenger er greit. Byggmesteren forsvarte sitt reklameutspill med å vise til ytringsfriheten. Han gjorde et poeng av at han også utførte arbeid for oppdragsgivere med mørk hudfarge. Saken ble omtalt i landets største aviser, og VG kontaktet Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, for å få hennes kommentar til saken. Hun mente reklamen ikke var et lovbrudd, og føyde til:

Man kan mene at reklamen er usmakelig, dum eller fra en annen tid. Uttrykket betegner egentlig bare en type arbeid som mange ikke vil gjøre. Det er utdatert og nedlatende, og antyder slik noe om avsenderen. Men det er ikke egnet til å bygge opp under hat mot en gruppe. Det er ikke noen naturlig tolkning av reklamen at den sier at én rase er mindre verdt enn andre.

Anine Kierulf fikk rett, og i 2020 ble saken henlagt. Men slike saker handler ikke bare om hva som er brudd på loven. Verdier, sterke følelser og krasse meninger settes i spill. Byggmesteren fjernet reklamen, han opplevde oppmerksomheten som ubehagelig og belastende fordi mennesker han ikke kjente, sendte ham hatytringer som stemplet ham som rasist. Han som anmeldte byggmesteren, fikk også hatefulle meldinger.

Denne saken startet i 2018. Siden den gang har ikke minst unge mennesker blitt stadig mer opptatt av retten til å vernes mot krenkelser. Byggmesteren forsvarte seg med at han var oppvokst i en tid da det vi nå kaller «n-ordet», ble brukt i skolens lærebøker om mennesker som kommer fra sør for Sahara. Dagens unge hadde høyst sannsynlig advart ham mot i det hele tatt å nærme seg begrepet i all offentlighet. De ville nok ha gitt ham en innføring i begrepet woke, et uttrykk som brukes om å være oppmerksom på og kritisk til forskjellsbehandling.

En «woke person» engasjerer seg i kampen mot urettferdighet i samfunnet, for eksempel når det gjelder kjønn, rasisme, seksuell legning og annen diskriminering som oppleves som krenkende og fordomsfull. Det er ikke først og fremst et spørsmål om hvordan ordene er ment, men hvordan innholdet og budskapet blir oppfattet. Spørsmålet er da om ønsket om å vise respekt og beskytte utsatte grupper ved å være woke virker for begrensende på ytringsfriheten og gjør at vi velger å ikke delta i diskusjoner og si vår mening. Om vi blir for lett krenket, er et tema som ofte blir diskutert.

Vurderingseksemplar

Tenk deg en reklame der det står «Vi utfører alt i kvinnfolkarbeid». Opplever du det som mindre eller mer akseptabelt enn «Vi utfører ælt i negerærbe»?

Begrunn svaret.

«Jeg får ikke puste!»

I 2020 ble George Floyd pågrepet av politiet i Minneapolis. En ung jente tok opp telefonen og filmet at en politibetjent presset et kne mot Floyds nakke i over ni minutter, mens Floyd gjentatte ganger ropte at han ikke fikk puste. Videoen gikk viralt og gjorde at organisasjonen Black Lives Matter ble verdenskjent. De hadde i en årrekke prøvd å sette fokus på rasisme og politivold mot unge svarte. Politibetjenten ble dømt til 22,5 års fengsel, blant annet takket være jenta som filmet det hele, og demonstrasjonene som spredte seg til mange land. Slagordet «Black Lives Matter» brukes nå i ulike markeringer som en protest mot rasisme og diskriminering av svarte. Bildet viser demonstranter i Minneapolis etter at dommen mot politibetjenten falt i 2021.

toleranse

Å tolerere andre mennesker

Ordet toleranse betyr egentlig godkjenning eller aksept. Den som er tolerant, viser en grunnleggende respekt for andre mennesker og andres meninger. Noen ganger er det lett å være tolerant. Det spiller liten rolle om naboen lytter til klassisk musikk så lenge hun ikke spiller så høyt at jeg blir forstyrret. Det angår ikke meg om noen spiser fiskeboller mens andre spiser sushi, falafel eller nudler. Det er langt vanskeligere å tolerere at andre mennesker har et verdisyn som på viktige punkter ikke stemmer med mitt eget, og det er virkelig vanskelig å ha en tolerant holdning når jeg føler at viktige verdier er truet.

arrangerte ekteskap

tvangsekteskap

Vurderingseksemplar

Friheten til å velge sin egen livspartner står sterkt i Norge. De fleste mener at arrangerte ekteskap ikke bør forekomme her i landet. Men vi har ingen lov som forbyr ekteskap der begge samtykker. Vi skal heller ikke glemme at arrangerte ekteskap var vanlig i Norge for noen generasjoner siden. Norsk lov setter grensen ved tvangsekteskap, det vil si ekteskap der minst en av partene opplever en form for tvang. Det er forbudt med tvangsekteskap fordi det rokker ved en av våre grunnleggende verdier, retten til selv å velge hvem vi vil leve sammen med.

Samliv og parforhold er to temaer som bringer med seg mange andre problemstillinger knyttet til toleranse og grensene for toleranse. Er det slik at foreldre uansett skal godta og støtte barnas valg av kjærester og ektefeller? Hva da hvis husets tenåring blir kjæreste med en kriminell som allerede har sittet et par år i fengsel? Hva hvis din partner ønsker et forhold der dere begge har frihet til å ha andre seksualpartnere – kan det tolereres? Det fins ingen norsk lov som forbyr slikt. Når vi støter på denne typen valg og problemstillinger, utfordres grensene for hva hver enkelt av oss skal tolerere, og hvilke verdier vi setter høyest. Men før du bestemmer deg for hvor din grense går, bør du undersøke saken grundig.

1 Forklar begrepene etnosentrisme og kulturrelativisme.

2 Hva menes med å være fordomsfull? Forklar, og bruk gjerne eksempler.

3 Forklar begrepet woke.

4 Hva kjennetegner tenkemåten til en person som er tolerant?

TEST DEG SELV

Innvandrere i Norge

Pappa gikk på jobb i Blåkläder og hadde Petterøe’s i brystlomma. Magen hang over beltet når han stramma verneskoene. Hans idé om kvalitetstid var å ta meg med på Obs! på Økern. Vi hadde med egne plastikkposer, for bare nordmenn betaler 50 øre for en handlepose. Det var helt innafor å prøvesmake både druer og nøtter. Han var en uhøytidelig fyr, men så veldig ofte bekymra ut. Spesielt i den perioden søstera mi ville gifte seg med Thor fra Lofoten. Han tok dype trekk, og kritthvit tobakksrøyk omsvøpte den kølsvarte barten hans når han pusta ut. Han hadde ikke tid til å eie en jålete skivesamling. Pappa eide aldri et kunstverk. Når skal man gå på vernissage, når alt man gjør, er å jobbe overtid?

Utdrag fra Karpe Diem: Dødtid, 2013

Faren til Chirag Rashmikant Patel i rappduoen Karpe kom til Norge som flyktning fra Uganda, men er egentlig fra India. Det er lett å se for seg far og sønn, der de rusler rundt på Obs! – som to av mange kunder, men likevel annerledes enn de andre. I utdraget ovenfor beskriver Chirag en far som levde et voksenliv ganske fjernt fra den

Ordforklaringer

Skivesamling: samling med vinylplater

Vernissage: åpning av kunstutstilling.

Vurderingseksemplar

«Referansetungt, ambisiøst og kompromissløst: Karpe er tilbake med et stykke musikk og tekst som følger sine helt egne regler». Sitatet er hentet fra anmeldelsen i VG i forbindelse med utgivelsen av Omar sheriff. Tittelen viser til en egyptisk skuespiller, og i utgivelsen har Magdi og Shirag aliaser som Omar og Sheriff.

innvandrer

norskfødte med innvandrerforeldre

virkeligheten artisten i Karpe er en del av. Innvandrerfaren i arbeidsklær og vernesko fikk en sønn som er en av Norges mest prisbelønte og suksessrike artister, og som dessuten regnes for å være en av Norges mest velkledde menn. Chirags far tilhører en generasjon innvandrere som har bodd over femti år i Norge. Mange av dem har både barn og voksne barnebarn som er født her i landet. I 2024 var om lag 17 prosent av den norske befolkningen innvandrere. En innvandrer er ifølge SSB en person som fysisk har «vandret inn» i Norge, og som har foreldre eller besteforeldre som er født i et annet land. I tillegg kommer om lag 4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. I Oslo, Hasvik og Hemsedal kommune utgjorde innvandrerne rundt 30 prosent av innbyggerne i 2024.

Landbakgrunn for innvandrere i Norge 2024.

Personer

Vurderingseksemplar

Innvandrerne blir en stadig mer sammensatt gruppe. Det er fire hovedgrunner til at mennesker innvandrer til Norge:

• Litt over tre av ti kommer på grunn av arbeid.

• Litt over tre av ti kommer fordi de har rett til å bo her, i og med at en i deres nærmeste familie har opphold i Norge.

• To av ti har flyktet fra krig.

• En av ti er her for å få utdanning.

Noen år oppstår det vi kaller innvandrerbølger, på grunn av voldelige konflikter eller uro i verdenssamfunnet. Et eksempel er flyktningstrømmen som oppsto i tiden etter Russlands fullinvasjon av Ukraina vinteren 2022.

Kilde: ssb.no

Innvandringsstopp – med unntak

I 1975 vedtok Stortinget en innvandringsstopp. Det betyr at en person med utenlandsk statsborgerskap ikke kan bosette seg og få varig opphold i Norge av økonomiske grunner. Men loven om innvandringsstopp har visse unntak:

Arbeidsinnvandring. Det er fremdeles lov til å ta imot arbeidskraft som landet ikke har nok av. Det gjelder for eksempel leger og spesialister innenfor oljeindustrien. I de seinere årene har både byggebransjen, helsevesenet og hotellnæringen vært avhengig av arbeidskraft fra andre land. Norske sykehus bruker stadig større summer på å leie inn utenlandske spesialister og helsearbeidere for å kunne tilby befolkningen helsetjenester vi har krav på. Etter å ha arbeidet i Norge i minst fem år gir dette i en del tilfeller arbeidsinnvandrere rett til varig opphold i Norge.

Bestefar og barnebarn. Mange av dem som innvandret til Norge i 1970-årene, har nå både barn, barnebarn, og kanskje også oldebarn som er født i Norge.

Vurderingseksemplar

Familiegjenforening. Innvandrere får ta med seg sin ektefelle og barn under 18 år hvis de fyller kravene myndighetene har satt. Ett av kravene er at det familiemedlemmet som bor i Norge, må ha en viss inntekt. Enkelte kommer for å stifte ny familie med en som bor i Norge. Fra 2017 har norsk lov stilt krav om at begge ektefeller må være fylt 24 år for at de skal få bosette seg her.

I 2010 ble utlendingsloven vedtatt. Loven har to formål. Den inneholder rettigheter og plikter for utlendinger som reiser inn i eller ut av Norge, oppholder seg her eller søker om tillatelse om opphold. I tillegg er loven et grunnlag for begrensning og kontroll med innvandringen.

innvandringsstopp

arbeidsinnvandrer utlendingsloven

integrering

Integrering – rettigheter og plikter

Alle innbyggere, uansett fødeland eller kulturell bakgrunn, har de samme plikter og rettigheter i det norske storsamfunnet. Integrering innebærer at innvandrere har rett og plikt til å delta i samfunnet på lik linje med nordmenn, samtidig som de skal ha muligheter til å beholde viktige sider ved sin kultur. I dagliglivet innebærer integrering at alle grupper må akseptere at det fins ulike måter å leve på innenfor rammene av det norske samfunnet.

Jeg husker første gang jeg så Magdi. Det var fascinerende i seg selv at han var en av de få utlendingene på Midtstuen. Men det som fasinerte meg mest, var at det ikke virka som om han brydde seg om at han skilte seg ut. Han var den eneste muslimen blant arvingene i åsen, men var ikke flau over at han fastet en måned i året. Han bare satt der ved pulten sin med munnskylleflaska han alltid går rundt med under ramadan, mens han svarte på alle spørsmålene de andre kidsa hadde om religionen hans. Han gjemte seg aldri. Han turte å være annerledes. Magdi hadde allerede da selvtilliten jeg mangla.

Utdrag fra Karpe Diem: Dødtid, 2013

Vurderingseksemplar

Magdi er annerledes enn de andre elevene i klassen, men han har likevel en selvfølgelig og sentral plass blant dem. Integrering handler også om at hvert enkelt menneske skal få bruke sine ressurser fullt ut og i like stor grad som andre mennesker i samfunnet. Det må man kunne si om både den selvsikre Magdi og hans kamerat Chirag. De er verken mer eller mindre norske enn klassekameratene. I tillegg bærer de videre erfaringer og verdier knyttet til foreldrenes kulturbakgrunn. Det er nettopp denne blandingen som har gjort dem til sentrale personer i norsk samfunnsliv, både som musikere og ressurssterke mennesker med meninger som til tider kan overraske og provosere. Målet med integrering er ikke at innvandrerne skal bli norske i ett og alt. Mangfold gjør samfunnet mer variert og rikere.

Tre viktige integreringsarenaer

introduksjonsprogram

Helt konkret, hva skal til for å bli integrert i det norske samfunnet? Å beherske det norske språket og bli kjent med norsk samfunnsliv er en forutsetning for i det hele tatt å kunne kommunisere og delta i storsamfunnet. Voksne innvandrere som kommer til Norge, har derfor krav på å få delta på introduksjonsprogrammet, et tilbud som for de fleste varer i to år. Kurset gir grunnleggende norskopplæring, arbeidstrening og kunnskap om det norske samfunnet.

Det er viktig at barn med et annet morsmål enn norsk går i barnehage. Der kan de lære norsk og bruke språket sammen med andre barn. Antallet minoritetsspråklige barn i barnehage er mer enn femdoblet siden år 2000.

Vi skal se nærmere på tre viktige integreringsarenaer:

Utdanning, inngangsbillett til arbeidslivet. For unge innvandrere eller barn med innvandrerforeldre er utdanning den beste metoden for å skaffe seg en god framtid i Norge. Lite utdanning gjør det vanskeligere å komme ut i arbeid og øker sjansen for å miste sosialt samvær med venner som bruker mye av tiden sin på skole.

Utdanningen er gratis, og den muligheten bruker mange barn av innvandrere. Hvis vi ser på antall medisinstudenter, er innvandrere overrepresentert i forhold til resten av befolkningen. Det betyr at det prosentvis er flere innvandrere enn nordmenn som studerer medisin. Men bildet er ikke bare positivt. Innvandrerelever har litt lavere karakterer enn landsgjennomsnittet når de går ut av grunnskolen. En av tre gutter med innvandrerbakgrunn slutter uten å fullføre utdanningen på yrkesfaglige utdanningsprogram.

integreringsarena

Vurderingseksemplar

Fritidsaktiviteter, der vennskap oppstår. Fritidsaktiviteter har stor betydning for integrering, ikke minst for barn og unge. Idrettslag, musikkorps, ungdomsklubber, speideren og kulturskolen er eksempler på fritidstilbud der barn med ulik bakgrunn møtes. Fritidsaktiviteter gir tilgang på venner som deler felles interesser. Å samles med utgangspunkt i en felles interesse skaper tilhørighet og likeverd.

Arbeid, å kunne forsørge seg selv. En betalt jobb gjør det mulig å forsørge seg selv og andre familiemedlemmer og er den beste forsikringen mot fattigdom. Dessuten gir arbeid tilgang til et sosialt fellesskap, muligheter til å forbedre språkkunnskapene samt innsikt i norske tradisjoner og normer.

Vurderingseksemplar

En del innvandrere ender opp i jobber de er overkvalifisert til. Foreldrene til Leo Ajkic er utdannet ingeniør og lærer, men fikk jobb som parkeringsvakt og vaskehjelp da de kom til Norge. Det er ugunstig både for arbeidstakeren, bedriften og storsamfunnet, fordi ressursene ikke blir utnyttet godt nok. Enkelte innvandrere har svært lite utdanning fra hjemlandet, og da tar det lengre tid å komme i jobb.

«Jeg fikk toppkarakterer i Bosnia» Journalist og hip-hop-manager Leo Ajkic kom til Norge som flyktning da han var 11 år. Da var basket og musikk hovedinteressene. Om ungdomstiden i Norge sier han dette i et intervju på klikk.no:

Jeg var lenge bekymret fordi jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Jeg kommer fra et samfunn der utdanning blir sett på som svært viktig. Der folk kan si ting som «vil du bli bilmekaniker? Hvorfor ikke designe biler i stedet?». Jeg vurderte å studere sosialantropologi, men så tenkte jeg jo på foreldrene mine som ikke fikk bruk for utdanningen sin i Norge. Det var vanskelig å få andre jobber på grunn av kulturen. Selv jobbet jeg jo som vaskehjelp og med søppelsortering, når jeg egentlig ville jobbe i sneakers-butikk.

Mari Vebenstad: «Leo Ajkic: – Jeg var en ‘straight-A student’», 2021

Er norsk integreringspolitikk vellykket?

Integrering er en prosess som foregår over tid, og det fins ingen standardløsning eller momentliste som i detalj forteller oss hva som skal til før vi kan si at noen er fullt ut integrert i samfunnet. Vi kan si det slik at integreringen er i en positiv utvikling dersom innvandrerne og deres barn

• får mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med resten av befolkningen

• i stadig større grad får adgang til arbeid og utdanning

• aktivt benytter seg av mulighetene for å bli integrert

Spørsmålet er om vi kan se en slik utvikling i Norge. Lykkes vi i integreringen? Svaret på det spørsmålet kommer i noen grad an på hva vi velger å se nærmere på. Seks av ti deltakere i introduksjonsprogrammet er verken i jobb eller utdanning ett år etter endt program. Det er store forskjeller mellom kommunene. I noen kommuner kommer 80 prosent av innvandrerne seg ut i enten utdanning eller arbeid, mens tallet ligger på 30 prosent andre steder.

Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn i befolkningen sett under ett. Dessuten er det langt flere innvandrerbarn enn etnisk norske barn som lever i familier med så lav inntekt at det for eksempel er vanskelig å skaffe det som skal til av utstyr og penger for at barna skal kunne delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Å motta sosialhjelp er langt mer vanlig blant innvandrere enn i befolkningen ellers.

På den annen side: Stadig flere unge med innvandrerforeldre tar høyere utdanning. Et stort flertall blant dem som nå er blant de eldste innvandrermødrene, hadde ansvar for barna og var ikke i betalt jobb. Deres døtre er nå over tretti år gamle. Åtte av ti av dem er i jobb og har god utdanning. Voksne med innvandrerforeldre har derfor langt høyere inntekt enn sine foreldre. Ja, en god del av dem har faktisk en inntekt godt over landsgjennomsnittet for samme aldersgruppe. Dette gjelder i særlig grad dem som har foreldre som har innvandret fra Vietnam, Pakistan og India. Vi ser også at en rekke personer med innvandrerbakgrunn har viktige posisjoner i samfunnslivet.

Vurderingseksemplar

1 Hvordan definerer læreboka en innvandrer?

2 Hvor stor del av den norske befolkningen er innvandrere?

3 Hva er det viktigste innholdet i introduksjonsprogrammet for innvandrere?

4 Hva regnes som de tre viktigste integreringsarenaene?

UTFORSK

Holdningen til innvandrere og innvandring

Hvert år gjennomfører SSB en undersøkelse om nordmenns holdninger til innvandrere. Den viser hvordan et representativt utvalg forholder seg til sju ulike påstander. Ved å stille samme spørsmål år etter år kan forskerne undersøke om holdningene forandrer seg. Utviklingstrekkene tilbake til 2002 finner du på nettsidene til SSB.

Forskerne undersøker også andre trekk ved integreringen. Tallene for 2023 viser at ni av ti mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og et flertall svarer ja på spørsmålet om de ville være komfortabel med at deres sønn eller datter ønsket å gifte seg med en innvandrer. Bør innvandrere bestrebe seg på å bli mest mulig like nordmenn? Tre av ti svarer ja på det spørsmålet.

60

50

Kontakt med innvandrere på ulike arenaer 10

Vurderingseksemplar

Kontakt på jobben

Kontakt blant venner og kjente

Kontakt i nær familie Kontakt i nabolaget

Kilde: ssb.no

UTFORSK SELV

SSB bruker et representativt utvalg blant hele befolkningen i sin undersøkelse.

• Hva skjer med resultatene og konklusjonene hvis respondentene (de som deltar i undersøkelsen) er ungdom på din alder? Gjennomfør en undersøkelse som viser nettopp det.

• Gå til SSBs nettsider og bruk søkeordene sju holdninger til innvandrere og innvandring. Bruk de samme påstandene, som du finner på nettsiden til SSB, men i denne undersøkelsen kan bare ungdom delta (bli enige om aldersgruppe).

• Sammenlikn funnene med tallene i den siste undersøkelsen til SSB. Hvilke likheter og forskjeller finner dere?

OPPGAVER

1 Hva mener du er de viktigste kjennetegnene på norsk kultur og samfunnsliv?

2 På sidene 89–90 blir toppidrettsutøvere og friganere brukt som eksempler på delkulturer. Det fins selvfølgelig også en rekke andre delkulturer. Velg en delkultur og presenter den ved hjelp av ord og bilder.

3 På sidene 91–92 finner du fem ulike faktorer som skaper kulturforskjeller. Hva mener du er de tre viktigste punktene? Velg, og begrunn dine valg. Kommer du på andre faktorer som bidrar til at kulturer er ulike?

4 Det er viktig å skille mellom begrepene kultur og natur i forbindelse med kulturforskjeller. Hva med barnets naturlige behov for omsorg – hva er typisk for foreldres måte å vise omsorg og kjærlighet for barn på i norsk kultur?

5 Lag først en etnosentrisk beskrivelse av norsk kultur (rundt hundre ord).

Vær tydelig, men pass på å ikke overdrive som mye at teksten blir en ren klisjé. Så lager du en beskrivelse som er tilsvarende kritisk. Temaene og eksemplene kan godt være ulike i de to tekstene.

6 Skriv en kort tekst, gjerne et debattinnlegg. Velg mellom disse titlene:

• «Et oppgjør med mine stereotypier». Start gjerne med å lese gjennom lærebokteksten på sidene 96–97.

• «Hverdagsrasisme i Norge». Start gjerne med å bruke nettet eller andre kilder for å finne info og eksempler på det vi kaller hverdagsrasisme.

• «Er jeg et tolerant menneske?» Start gjerne med å lese gjennom lærebokteksten på side 100.

Vurderingseksemplar

7 Under overskriften «Innvandrere i Norge» (sidene 101–102) finner du en del tall og fakta fra 2023. Bruk nettsidene til SSB for å finne nyere tall.

8 Tenk deg at du er landets integreringsminister for en dag. Da har du makt. Målet ditt er å styrke integreringen. Hvilke tre tiltak ville du ha satt i verk?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver. aunivers.no

Vurderingseksemplar

Del 2 Arbeids- og næringsliv

Vurderingseksemplar

I denne delen av læreboka får du kunnskap og innsikt du trenger i møte med det norske arbeidslivet. Vi starter med et kapittel om personlig økonomi, blant annet hva du kan gjøre for å komme inn på boligmarkedet. Det neste kapittelet handler om hvordan arbeid og inntekt skaper grunnlaget for økonomisk trygghet og opplevelsen av å bidra aktivt i samfunnsutviklingen. Kapittel 7 handler i stor grad om tiltak som hindrer utenforskap i arbeidslivet, før vi i kapittel 8 retter blikket mot framtidens norske arbeidsmarked. Hvor fins de trygge arbeidsplassene, og vil teknologi og roboter styrt av kunstig intelligens ta jobbene fra oss?

Kompetansemål

• drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunn

• innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap

• utforske og beskrive hvordan organiseringen av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og drøfte hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer enkeltpersoner og samfunnet står overfor

• utforske og drøfte hvordan næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi former og påvirker arbeidsliv og lokalsamfunn i Norge

Vurderingseksemplar

Snart voksen –personlig økonomi

Som voksen må du forholde deg til penger, du trenger inntekter som gjør at du kan forsørge deg selv og bli selvstendig. Allerede nå, som elev i videregående skole, er det både nyttig og klokt å samle kunnskap om personlig økonomi; hvordan du kan tjene, spare og bruke penger på en fornuftig måte.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvilke regler gjelder for ungdom i deltidsjobber, og hva kan en skoleelev forvente i lønn?

Hvilke forpliktelser følger med kredittkort og forbrukslån, og hva skjer om du ikke betaler regninga?

Hva har du krav på av lån og stipend fra Lånekassen?

Hva kan du gjøre allerede nå for at du om noen år kan kjøpe deg egen bolig?

Å tjene egne penger

Egentlig drømte Karen Elene Thorsen om å studere mote i New York, men det ga hun opp. Den nye planen var å få en jobb og spare penger for å kunne reise langt og lenge. Men hun fikk ingen av jobbene hun søkte på, og det var da gründereventyret startet – med Fattig student, en kokebok med oppskrifter som gjør at studielånet ikke blir spist opp av matutgifter. Boka solgte over 60 000 eksemplarer, og plutselig var Karen Elene verken fattig eller student, men en vellykket gründer med millioninntekt. I et intervju sier hun dette:

Vurderingseksemplar

SENTRALE BEGREPER

Arbeidsavtale

Lønn

Skatt

Sirkulærøkonomi

Renter

Budsjett

Regnskap

Lån

Betalingsanmerkning

Egenkapital

Kommersiell påvirkning

Inkasso

Den gangen startet det med et ønske om å spare penger, nå fortsetter jeg av bærekraftige årsaker. Uansett om man har en million kroner på kontoen eller lever på studentbudsjett, er det viktig å redusere eget matsvinn.

Kristine Hovda: «Hun handlet aldri før kjøleskapet var tomt», 2023

Hvor får du vanligvis penger fra?

Kanskje du drømmer om å skape din egen arbeidsplass, slik som Karen Elene. Eller kanskje du tenker at en trygg og forutsigbar yrkeskarriere er et bedre valg. Uansett – som tenåring og elev i videregående skole kan du ikke velge fritt hvis du vil ha en jobb. En av arbeidslivets uskrevne lover sier nettopp at ungdom må nøye seg med de jobbene som er dårligst betalt, og som ikke krever fagutdanning.

Det kan være flere grunner til at skoleungdom tar seg en jobb:

• Mange har behov for penger og foretrekker å jobbe framfor å forhandle med foreldrene om penger til fritidsaktiviteter, klær eller russetid.

• Det kan også være at de foresatte mener at barna har godt av å lære hva det vil si å tjene egne penger, uavhengig av familiens samlede inntekt.

• I andre familier kan lav samlet inntekt gjøre det nødvendig at husets tenåring selv skaffer penger til privat forbruk.

• Noen er flinke til å spare, og jobber for å kunne spare mer.

I en undersøkelse gjort av kbnn (kunnskapsbanken for Nord-Norge) svarer unge dette på spørsmålet om hvor de får penger fra.

Fast ukelønn, uten oppgaver hjemme

Fast ukelønn, med oppgaver hjemme

Fra foreldre når jeg trenger det

Vurderingseksemplar

Jobb

Videregående

Kilde: Kunnskapsbanken (kbnn.no)

Tall fra SSB viser at halvparten av elevene i videregående skole har sommerjobb, tre av ti i butikk. Man skulle kanskje tro at ungdom som har foreldre med lav inntekt, i større grad enn andre har ekstrajobb. Slik er det ikke. Foreldre med god råd har et større nettverk av kolleger, venner og bekjente som har arbeid å tilby. Det kan være en forklaring på tallene fra SSB, som viser at unge fra familier med middels og høy inntekt jobber mest.

Er det viktig å tjene egne penger? Begrunn svaret.

Vurderingseksemplar

Ungdom i arbeid

Norsk lov slår fast at barn som er bosatt i landet, skal gå på skolen og bruke fritiden på lek og andre aktiviteter. Derfor må du ha fylt 13 år for å kunne ta en betalt ekstrajobb. Alle mellom 13 og 15 år har lov til å utføre lettere arbeid, for eksempel som hjelp på hjemgården, avisbud eller ryddehjelp i en butikk – men de må ha skriftlig tillatelse fra foreldrene. Arbeidstiden skal ikke være mer enn to timer i døgnet og 12 timer i uka i perioder der undervisning kommer i tillegg.

Skoleungdom mellom 15 og 18 år kan ta flere typer jobber, for eksempel som lørdagshjelp på kafé eller bensinstasjon, jobbe i parkvesenet, eller de kan betjene et sentralbord.

Han leker ikke. Han er på jobb. Stadig flere barn går på skole, men ennå er over 150 millioner barn ofre for barnearbeid.

alminnelig arbeidstid

overtid

Mange jobber i butikk, men ungdom i denne aldersgruppa har ikke lov til å selge tobakk eller alkohol.

Det fins en del lover og rettigheter som skal sikre at ungdom ikke utsettes for fare eller jobber så mye at det går ut over skolegangen.

Regler for skoleungdom mellom 15 og 18 år som er i jobb

• Arbeidstiden må ikke være mer enn det vi kaller alminnelig arbeidstid, som er åtte timer i døgnet og 40 timer i uka. Det er ikke lov å jobbe overtid, det vil si mer enn alminnelig arbeidstid.

arbeidsavtale

attest

Vurderingseksemplar

• Det er forbudt å utføre risikabelt arbeid, for eksempel ha ansvaret for avanserte maskiner, bruke farlig verktøy eller arbeide med giftige kjemikalier og brannfarlige væsker.

• Nattarbeid mellom klokka 23 og 06 er i de aller fleste tilfeller forbudt. Det fins enkelte unntak, for eksempel for lærlinger som arbeider på hotell. Avisbud kan starte arbeidet klokka fire om morgenen. Rengjøringsarbeid kan utføres fram til midnatt.

• Det skal være en pause på minst tretti minutter hvis arbeidstiden er mer enn fire og en halv time. Pausene skal være betalt dersom det ikke er mulig å forlate arbeidsstedet eller det ikke fins et pauserom. Du kan ikke selv velge når du vil ta pause.

• Skoleelever har rett på minst to uker fri på sommeren.

Alle som har en jobb, har krav på en arbeidsavtale. Den skal blant annet inneholde opplysninger om arbeidsoppgaver, arbeidstid og lønn. Når du slutter, er det viktig at du sørger for å få en attest som forteller når du har arbeidet, og hva slags arbeid du har utført. Det er vanlig at arbeidsgiver i tillegg skriver noe om dine kvalifikasjoner.

Ta godt vare på attestene dine, du trenger dem når du skal søke andre jobber. Og når du er ferdig utdannet, kan attestene fra ekstrajobbene fortelle om en ung arbeidstaker som har stått på og sørget for å skaffe seg verdifull jobberfaring underveis i utdanningsløpet.

Tenk deg at du sitter i et jobbintervju og får dette spørsmålet: «Hvorfor skal vi velge å ansette akkurat deg?» Hva svarer du?

Lønn og skatt

Det fins ingen lov i Norge som fastsetter en minstelønn; en nedre grense for hvor mye du skal ha i timelønn hvis du for eksempel jobber på sommeren eller tar en ekstrajobb etter skoletid et par dager i uka. Det kommer blant annet an på lønnsnivået til dem som jobber i samme bransje. I tabellen finner du en oversikt som viser timelønn ungdom kan forvente i ulike jobber.

Under 18 årOver 18 år

Kommunale jobber144160

Renholdsarbeider144194

Butikkmedarbeider

Industriarbeider137173

Bygningsarbeider uten fagbrev132198

Barnehage144160

I 2025 kunne ungdom tjene 100 000 kroner uten å betale skatt. Alle som tjener under dette beløpet, kan levere frikort til arbeidsgiveren. Det kan du bestille ved å gå inn på nettsiden til skatteetaten. Ungdommer som beregner å tjene mer enn det skattefrie beløpet, må bestille og bruke skattekort.

Bruttolønn er et begrep vi bruker om inntekten før det er trukket skatt. Nettolønn er den summen som blir utbetalt.

Kjøpelyst og kjøpepress

Vurderingseksemplar

Vinterjakker til mange tusen kroner, lekre belter, skjerf og sko frister også tenåringer som strengt tatt ikke har råd til dens slags luksus. Kjøpepress er et uttrykk vi bruker når vi får lyst og trang til å kjøpe ting, først og fremst for å bli møtt med velvilje og bli ønsket velkommen blant dem vi gjerne vil være sammen med eller identifisere oss med. Det sosiale spillet og risikoen for å bli utestengt er hovedsaken, ikke de dyre innkjøpene i seg selv.

«Det burde innføres skoleuniformer i videregående skoler. Rådyr luksus får folk vise fram andre steder enn på skolen.»

Drøft denne påstanden.

Kilde: ys.no

minstelønn frikort skattekort bruttolønn nettolønn

kjøpepress

kommersiell påvirkning

Reklame og kjøpepress er ikke nye fenomener, og markedsføringsloven setter grenser for innhold og utforming av reklame. Loven er tydelig på at barn og unge skal skjermes spesielt fordi de er lettere å påvirke og dermed mer sårbare for reklame sammenliknet med voksne.

Opp gjennom mediehistorien har mange utfordret reglene i lovverket, for barn og unge er kjøpesterke grupper. Men så lenge reklamene stort sett var å finne på tv eller kino eller i trykte medier som aviser, ukeblader og plakater, var det lettere å avdekke og straffe brudd på markedsføringsloven, for eksempel ulovlig reklame rettet mot barn og unge.

I vår tid møter barn og unge kommersiell påvirkning (reklame) først og fremst via internett og sosiale medier, der kjendiser, influensere og innholdsskapere får betalt for å reklamere for et produkt. Det er lovpålagt at all reklame skal merkes, slik at leseren vet at tekst og bilde er lagd for å selge.

En samling godt etablerte influensere i 2024. Er de fortsatt blant de med flest følgere?

Vurderingseksemplar

I en undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2022 viser det seg at nesten halvparten av innleggene fra de mest populære influenserne inneholder reklame. I nesten to av ti innlegg er ikke reklamen merket. Enkelte barneskoler har sluttet å bruke nettbrettene på de første klassetrinnene for å skjerme de yngste elevene for nettsider og markedsføring som på ingen måte er ment for små barn.

Markedsføring via sosiale medier

Markedsføring via sosiale medier skiller seg fra tradisjonell reklame på flere måter. Innleggene er spesielt godt tilpasset målgruppa. Reklamen har et personlig uttrykk fordi avsenderen er et menneske og ikke en stor, ansiktsløs bedrift. Selv om innlegget er merket som reklame, opplever følgeren at innholdet er mer å regne som veiledning og gode råd fra en rollemodell det er verdt å lytte til eller identifisere seg med. Dermed blir det vanskeligere å være kritisk til det influenseren poster, og lettere å «bite på». Dessuten blir påtrykket av markedsføring massiv fordi algoritmene sørger for at det stadig dukker opp nye reklamer som er spesialtilpasset den som bruker telefonen eller datamaskinen.

Medietilsynets undersøkelse fra 2022 er en analyse av de mest populære norske og utenlandske influenserne norske ungdommer følger. Influenserne hadde til sammen rundt 704 millioner følgere. Forskerne var spesielt opptatt av å kartlegge omfanget av reklamer som kan knyttes til rusmidler eller fremme kroppspress.

Dette er noen av hovedfunnene i undersøkelsen:

• Nesten to av tre 13–18-åringer svarte at de har fått reklame for skjønnhetsprodukter, og over halvparten har fått reklame for produkter som skal gi vektreduksjon eller større muskler. Mer enn seks av ti har fått reklame for pengespill.

• I tre av ti innlegg eksponeres barn og unge for innhold som er relatert til vold, alkohol, tobakk eller kropp. Dette er klart ulovlig ifølge markedsføringsloven.

• Sju av ti ungdommer som bruker sosiale medier, syns de får for mye reklame.

Å ta kontroll over forbruk og sparing

Vurderingseksemplar

Kanskje er du en av dem som blir fristet til å kjøpe mat i skolens kantine. Hvis du bruker 50 kroner i kantina hver dag, blir det rundt 9500 kroner årlig. 20 kroner per dag utgjør rundt 3800 kroner på årsbasis. Mange på din alder sparer for å skaffe de rundt 30 000  kronene det gjennomsnittlig koster å ta førerkortet for personbil. I tillegg er russetiden en dyr periode for mange. Poenget er at det alltid er noe å spare til og mye å bruke penger på.

Tenk over ditt pengeforbruk – hva kan du bruke mindre penger på?

sirkulærøkonomi

Kaspers spareprosjekt

Kasper har litt av et spareprosjekt på gang. Etter videregående skole skal han og tre venner bruke over tre måneder på å reise i Asia og Sør-Amerika. Det vil koste over 50 000 kroner. Han har heldigvis en ekstrajobb der han tjener 2000 kroner i måneden. Familien hans har nettopp kjøpt et småbruk, og rommet hans må pusses opp. Det oppdraget har han tatt ansvaret for. Foreldrene har gitt ham et raust budsjett på 15 000 kroner. Hvis han klarer seg med mindre enn det beløpet, er overskuddet hans.

Han har bestemt seg for at oppussingsprosjektet skal gjennomføres etter prinsippene for sirkulærøkonomi. Det innebærer at han i størst mulig grad skal pusse opp gamle ting, bytte til seg varer han trenger, kjøpe brukt i stedet for nytt – kort sagt gjøre det han kan for å spare penger. Samtidig gjør han en innsats for miljøet fordi han forbruker mindre ressurser enn han ville gjort ved å kjøpe alt nytt.

Vurderingseksemplar

Kasper er godt i gang og bruker diverse apper der folk bytter varer og tjenester eller selger ting til en rimelig pris. Gulvmalingen er en rest han fikk som «betaling» for barnepass hos en nabofamilie. På veggene valgte han en miljøvennlig maling, selv om den var litt dyrere. Etter det gikk det nærmest sport i å tenke sirkulært. Ny garderobe snekret han sammen med en venn, i bytte mot noen ekstratimer i matematikk. Materialer og dørhåndtak fant han i uthuset. Han har allerede sikret seg et teppe i en bruktbutikk. Via en av appene fikk han – helt gratis – en nesten ny panelovn med timer og termostat av en pensjonist som hadde montert varmepumpe. Seng har han fra før, den trenger bare et par malingstrøk. Han regner med et overskudd på 10 000 kroner.

En vinn vinnsituasjon: Kasper får ny garderobe, vennen får hjelp med skolearbeidet.

Kasper vet at han må ta kontrollen over både forbruk og sparing. Det går faktisk så greit at foreldrene hver måned overfører 1000 kroner til bankkontoen der han sparer til turen. Og banken betaler ham renter fordi banken disponerer pengene så lenge de står på konto. Eksempelet nedenfor er fra en norsk sparebank våren 2024. Hvis han tar opp et lån i banken, er det han som må betale renter.

Effektiv rente

BSU (boligsparing for ungdom)6,60 %

Sparekonto over 100 0004,00 %

Sparekonto under 100 0002,75 %

Budsjett og regnskap

Et budsjett er en oversikt som viser hvilke planer man legger for inntekter og utgifter i en bestemt periode framover. Et regnskap er en systematisk registrering av inntekter og utgifter i en bestemt periode. Regnskapet viser om tallene i budsjettet var realistiske.

Månedsregnskap, januar

InntekterUtgifter

renter budsjett regnskap

Lønn2000,00Mat i kantina350,00

Tilskudd fra foreldre1000,00Bensin til mopeden250,00

Sum inntekter3000,00Hodetelefoner, kjøpt brukt700,00

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

Diverse, bursdagsgave til lillesøster120,00

Sum utgifter1420,00

Overskudd januar1580,00

1 Hva menes med begrepet alminnelig arbeidstid?

2 Hva er en arbeidsavtale, og hva skal den inneholde?

3 Renter er et ord vi bruker både når vi setter penger i banken, og når vi tar opp lån. Hva er renter – forklar!

4 Hva er forskjellen mellom et budsjett og et regnskap?

5 Hvorfor er gjenbruk et ord vi knytter til prinsippene for sirkulærøkonomi?

myndig

kredittkort

Å bruke penger man ikke har

Før du fyller 18 år, er det foreldre eller andre foresatte som står formelt ansvarlige for å betale regningene dine, for eksempel mobilabonnementet. Etter det er du myndig og regnes som voksen. Da kan du bestille et abonnement selv. Regningene kommer i ditt navn, og du står ansvarlig for å betale dem. Å bli myndig innebærer også at du kan søke om å få kredittkort. Det gir deg muligheten til å bruke penger du ikke har. Hvis du ikke betaler tilbake summen du har brukt fra kredittkortet når regningen kommer, begynner renter å komme i tillegg – og den rentesatsen er høy. Jo lenger du venter med å betale, desto mer skylder du. Å låne 50 000 kroner på et kredittkort kan koste 13 000 kroner i renter hvis du ikke betaler tilbake noe det neste året.

«Nancy Ødegård måtte ta opp forbrukslån. «Det hadde samlet seg litt opp fordi man ikke har råd til å betale der og da.»

Vurderingseksemplar

Aldersgrensen for å få kredittkort er 18 år. Er fristelsen for stor for en tenåring – bør grensen heves til 20 år? Hvilke grunner ser du for og imot et slikt forslag?

Hvis du er myndig og for eksempel har lyst på en ferietur eller annen type luksus, kan det være fristende å ta opp et forbrukslån. Denne typen lån har høy rente og er derfor dyrt å betale tilbake. Dessuten er det risikabelt å bruke penger før man har dem.

Stadig flere unge tar opp forbrukslån, og langt fra alle bruker pengene på ferier og nye telefoner. Nancy Ødegård tok i august 2022 opp et forbrukslån på 28 000 kroner. Hun var i full jobb som assistent i en bolig for psykisk utviklingshemmede. Hun levde på ingen måte et luksusliv, men lønna strakk rett og slett ikke til. «Det å ikke få ting til å gå rundt, er dritkjipt», sier Nancy i et intervju i VG. Forbrukslånet skal betales ned, og hver måned betaler hun et avdrag på 964 kroner, renta er på 16,9 prosent. Det betyr at lånet ikke er nedbetalt før i 2025. Hun kan betale tilbake mer hver måned, men det er vanskelig fordi dette lånet kommer i tillegg til de faste utgiftene hun har hver måned.

Hvis du ikke betaler regningen

Det fins ingen mulighet for å slippe unna ansvaret for pengene du har lånt. Til sist har arbeidsgiver eller Nav plikt til å trekke det du skylder fra lønn eller trygd, i form av månedlige beløp. Veien dit er lang:

• Først kommer det en purring som minner deg på at du ikke har betalt. I tillegg til selve regningen kommer det et purregebyr og forsinkelsesrenter. Du må nemlig betale høyere rente etter at regningen skulle vært betalt. For hver purring stiger summen du må betale.

• Det neste er rettslig inkasso. Da kan en regning på 400 kroner ha vokst til 4000 på ett år fordi den da gikk til rettslig inkasso, det vil si en sivil rettssak.

• Dersom du fremdeles ikke tar tak i saken og betaler, blir du registrert med betalingsanmerkning.

Når du har fått et inkassokrav, er det aller beste rådet å åpne konvolutten, innse at dette er ditt ansvar og ta kontakt med inkassoselskapet for å få i stand en betalingsordning; en plan for hvordan du skal betale tilbake det du skylder. Du slipper uansett ikke unna, og en betalingsanmerkning kan få alvorlige konsekvenser. Det kan bli vanskelig å få lån, abonnement på strøm eller forsikring. En betalingsanmerkning skal strykes når du har gjort opp for deg, og i alle tilfeller etter fire år. Du har også rett til å få vite det dersom du er registrert med betalingsanmerkning.

purring

rettslig inkasso

betalingsanmerkning betalingsordning

Kilde: Kunnskapsbanken (kbnn.no)

Er du bekymret for din framtidige økonomi?

stipend

studielån

Lån og stipend i Lånekassen

Da Lånekassen ble opprettet i 1947, var det et hovedpoeng at staten skulle gi gode økonomiske låne- og støtteordninger til alle studenter. Ingen skulle være avhengig av rike foreldre eller dyre lån i private banker for å få utdanning. Målet var ikke å tjene mest mulig penger på kundene slik som for andre banker. Lånekassen tilbyr lån og stipend. Stipend er økonomisk støtte du ikke betaler tilbake. Studielån, derimot, må betales tilbake – med renter. Det som likevel skiller studielånet fra andre typer lån, er at du ikke betaler renter før utdanningen er avsluttet. Lærlinger får mindre støtte fra Lånekassen enn vanlige elever fordi de tjener penger under utdanning.

utstyrsstipend

grunnstipend

bostipend

Vurderingseksemplar

Stipend og lån for elever i videregående skole

Elevene i den videregående skolen har rett på ulike stipend, og noen kan søke lån:

• Alle har krav på utstyrsstipend. Stipendets størrelse varierer mellom de ulike utdanningsprogrammene og hva som trengs av utstyr som hver enkelt elev må skaffe selv. Du finner dette skoleårets summer på nettsiden til Lånekassen.

• Foreldrenes inntekter og antall barn i familien avgjør hvem som har rett på grunnstipend. Dette er en viktig rettighet som bidrar til at unge fra lavinntektsfamilier får tilgang på utdanning.

• Enkelte må bo borte fra foreldrene for å få elevplass på det utdanningsprogrammet de ønsker. Elever som bor mer enn fire mil unna foreldrene eller har mer enn tre timer reisevei fra skolen til hjemstedet, får bostipend. De som bor borte fra foreldrene og i tillegg er over 18 år, kan søke lån i Lånekassen. Dette gjelder også for elever som går på skoler der man må betale skolepenger.

Studielån

Studenter får studielån i Lånekassen. Inntil 40 prosent av studielånet blir gjort om til stipend dersom du består utdanningen og ikke har inntekt og formue over en viss grense. For dem som har lagt mer enn fem års studier bak seg, er det ikke uvanlig å ende opp med et studielån på i overkant av 350 000 kroner. Trøsten er at selve utdanningen er gratis, og at tilsvarende utdanning i mange andre land antakeligvis ville ha kostet mer enn det tredobbelte. Som eksempel kan vi nevne den norske lektorstudenten som tok et halvår av studiet ved UC Berkeley i California. Studieplassen kostet henne 95 000 kroner. Studielånet studenten fikk dette halvåret, var på langt nær nok til å dekke alle utgiftene hun hadde som student i USA.

Eksempel på standard betalingsplan

Gjeld ved avsluttet utdanning Månedlig nedbetalingNedbetalingstid Lån og renter i alt kr 100 000kr 15617 årkr 126 456

kr 300 000kr 204220 årkr 471 798

Kilde: Lånekassen, 2024

TEST DEG SELV

1 Hvorfor er det riktig å si at et forbrukslån er et dyrt lån?

2 Hva ønsker du deg så sterkt at du kunne vurdere å ta opp et forbrukslån på 20 000 kroner?

3 Forklar: Hva er forskjellen mellom en purring, et inkassokrav og en betalingsanmerkning?

4 Hvilke ulike typer stipend gir Lånekassen til elever i videregående skole?

En plan for å realisere boligdrømmen

I boligmarkedet er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisene. Prisen blir høy hvis mange er interessert i boligen og blir med på budrunden. Få interesserte betyr oftest lavere pris. I de siste tiårene har boligprisene steget voldsomt, ikke minst i de største byene. Det har ført til at mange, og spesielt de unge, har problemer med å kjøpe sin egen bolig.

Aisha skal studere økonomi. Hun kommer fra en barnerik familie som aldri har eid sin egen bolig. Om to år flytter hun hjemmefra. Planen er å kjøpe en leilighet og leie ut det ene soverommet for å betale ned på boliglånet. Den inntekten slipper hun å skatte av så lenge hun leier ut mindre enn halvparten av leiligheten. Aisha vet at banken neppe vil gi henne mer enn tre ganger inntekten i huslån når hun er ferdig med studiene og har fått jobb. Derfor er hun avhengig av å spare mens hun studerer.

Vurderingseksemplar

Aisha har hatt deltidsjobb og sommerjobb i flere år og satt deler av lønna i banken. Det er helt nødvendig fordi banken krever at for å få boliglån må hun ha egenkapital; penger som er spart opp på forhånd. Allerede som sekstenåring benyttet hun seg derfor av ordningen Boligsparing for ungdom, BSU. Ordningen gjelder for alle inntil de fyller 34 år. I 2024 var reglene slik at hun kunne spare opptil 27 500 kroner per år til det totalt står 300 000 kroner på kontoen. Pengene kan ikke brukes til annet enn boligkjøp eller å betale boliglån. I tillegg kan hun hvert år trekke fra 10 prosent

egenkapital

boligsparing for ungdom

En budrunde er ulidelig spennende, både for selger og kjøper. Slik føles det når handelen er gjort og pappkassenes innhold skal skape et hjem.

Vurderingseksemplar

av det beløpet hun har spart det året, på skatten hvis hun har tjent mer enn fribeløpet. BSU er en ordning som politikerne har innført for å gjøre det lettere for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Hvis du har penger i banken eller penger du kan spare, er dette en mulighet for å spare til egen bolig.

Lån og sponsing i «foreldrebanken»

sikkerhet for lån

For å spare penger bor mange hjemme mens de studerer eller er lærling. Noen betaler litt, mens andre får både mat og et sted å bo gratis. Det gjør at mange foreldre er langt mer involvert i de unges økonomi enn det som var vanlig før. De fleste boligkjøpere er over 25 år. Mange har spart i årevis, men stadig flere får i tillegg hjelp av foreldre for å realisere drømmen om egen bolig. En undersøkelse gjort av Respons analyse viser at dobbelt så mange må ha hjelp av foreldre til boligkjøp som forrige generasjon. Åtte av ti foreldre eier sin egen bolig og har dermed mulighet til å stille sikkerhet for lån. Det innebærer at banken har rett til å overta foreldrenes hytte, bolig eller andre verdier dersom den som tar opp lånet, ikke klarer å betale renter og avdrag. Banken skal ha pengene uansett. Noen gir barna forskudd på arv eller en større pengegave. Andre må klare seg uten hjelp fra foreldrene.

Ådne Digernes i DNB Stavanger sier i et intervju med Dagsavisen i september 2023:

I dag er foreldrenes økonomi i altfor stor grad bærebjelken for de unges boligetablering. Mange unge står utenfor boligmarkedet, uten mulighet til å realisere boligdrømmen. Det er ikke fordi de mangler betalingsevne eller vilje til å kjøpe egen bolig, men foreldrene har ikke mulighet til å stille med sikkerhet.

Mange unge i Norge flytter hjemmefra før de fyller 20 år, og de aller fleste har flyttet ut før de er 25. Det er tidligere enn i mange andre europeiske land. Hva kan forklare denne forskjellen – kom med forslag.

Ny på boligmarkedet – tenk kreativt

Går det an å tenke seg andre og billigere måter å bo på? I de største byene blir det stadig mer vanlig at to eller tre venner kjøper leilighet sammen. En skriftlig kontrakt gir da regler for hva som skal skje dersom den ene ønsker å kjøpe seg ut. En vennegjeng kan kjøpe et stort hus sammen, dele huset inn i flere boenheter og dele redskapsbod, vaskerom og gjesterom – og kanskje i tillegg ha et fellesrom der man kan lage og spise måltider sammen. Noen velger en bolig litt utenom det vanlige, i hvert fall for noen år. Da Halvor

Edland flyttet til Kristiansand for å studere markedsføring og ledelse, kjøpte han en seilbåt for 80 000 kroner. Han betalte halvparten selv, resten var lån fra foreldrene. Halvor leide fast plass i byens gjestehavn for 2000 kroner i måneden pluss strøm. Dermed fikk han et sted å bo og i tillegg tilgang på vaskemaskin, dusj og toalett i servicebygget på bryggekanten langt rimeligere enn det en hybel koster. I et intervju med avisa Fædrelandsvennen begrunner han valget sitt slik: «Jeg har lyst til å lære meg mer praktiske ferdigheter. Derfor kjøpte jeg et oppussingsobjekt. Slik lærer jeg å pusse opp og ta hånd om ting før jeg kjøper leilighet.» Og da journalisten spør hva vennen hans syns, svarer han (ikke overraskende) at «mange syns det er kult. Noen skulle ønske de gjorde det samme, og noen kunne aldri ha gjort det».

Vurderingseksemplar

Halvor Edland bor i seilbåten sin.

UTFORSK

Eget minihus for mindre enn prisen for en leilighet

Ulike utgaver av minihus bidrar til økt bærekraft fordi det krever mindre energi til oppvarming. Dessuten er det ikke plass til så mange ting, noe som gir lavere privat forbruk og mer bevisste valg når innkjøp skal gjøres. Tea Aas Ambjørnrud bygde et minihus med grunnflate på 38 kvadratmeter. Soverommet er på hemsen. Huset ligger på foreldrenes gårdstomt, så hun slapp den utgiften. Huset er isolert med avispapir, og de fleste møblene er gjenbruk. Sluttregningen ble på 1,3 millioner kroner. Da huset var ferdig, ble det taksert til over dobbelt så mye som det kostet å bygge. Tea hadde både fått en bolig hun hadde råd til, gjort en god investering, fått et godt sted å bo og et huslån godt under prisen for en leilighet.

UTFORSK SELV

Innred et minihus

I denne utforskoppgaven tar vi utgangspunkt i en tenkt case. Du har nettopp kjøpt et minihus for 1,5 millioner kroner. Badet er allerede ferdig og del av prisen du har betalt. Nå er du klar for å innrede resten av huset. Det er for eksempel ikke alle typer møbler du har plass til. Du må tenke økonomi og smarte løsninger både når det gjelder penger og plass.

Vurderingseksemplar

• bord og stoler til kjøkken- og stueløsning

• seng, madrass og garderobeløsning

Du tenker etter prinsipper for sirkulærøkonomi og bærekraft. Derfor kan det være lurt å lete på finn.no og andre steder der du kan få kjøpt ting brukt. Uansett er målet å holde budsjettet og kanskje til og med få litt overskudd, slik at du kan unne deg selv en liten luksusgjenstand til slutt.

Du har et budsjett på 20 000 kroner og skal kjøpe dette:

• skap til yttertøy, eventuelt knagger

• kjøkkeninnredning

• komfyr og kjøleskap med fryseboks

• oppvaskmaskin (hvis du syns du har plass, du kan strengt tatt vaske opp for hånd)

• lamper

• Lag først et budsjett som viser hvordan du planlegger å bruke de 20 000 kronene du har til rådighet.

• Gå så i gang med å undersøke priser og hva du har mulighet til å kjøpe.

• Lag til slutt et regnskap som viser hvordan pengene er brukt.

Et minihus har alt som strengt tatt trengs.

OPPGAVER

1 Det er flere jenter enn gutter som har sommer- eller deltidsjobb. Hvordan kan det ha seg? Kom med forslag til forklaringer.

2 Petter vil bli lege og er avhengig av gode karakterer på videregående. Han foreslår at foreldrene skal gi ham hundre kroner timen for å gjøre lekser i stedet for å ta en ekstrajobb. Er det en god ordning? Begrunn svaret ditt.

3 Gjør et eksperiment: Klarer du én, to eller tre dager helt uten å bruke penger? Du kan kun spise mat som fins hjemme, og du har lov å bruke offentlig kommunikasjon. Men du kan ikke kjøpe varer eller annet som koster. Hvor mange dager holder du ut? Skriv noen setninger om hvordan denne opplevelsen var for deg.

4 Bruk kilder for å finne de nyeste tallene for inkassosaker:

• Hvilken aldersgruppe har færrest inkassosaker, og hvilken har flest?

• Hvilke typer kjøp går oftest til inkasso?

• Hvilke grupper blant befolkningen utmerker seg når det gjelder inkassosaker?

5 Hvis du tar sikte på å bli lærling: Sjekk nettsidene til Lånekassen for å finne ut hva du har krav på av støtte i lærlingtiden.

6 Hvis du tar sikte på et yrke som gjør at du må studere: Sjekk nettsidene til Lånekassen for å finne ut hvor mye studielån du får, og hvor mye lånet koster totalt (lån og renter).

Vurderingseksemplar

7 Mange ungdommer flytter sammen i kollektiv, noe som kan være både billigere og mer sosialt enn å bo alene. Hvilke regler må gjelde hvis du skal trives med å bo i kollektiv?

8 Bruk kilder og sjekk ut boligmarkedet.

• Hva er til salgs for under 2,5 millioner kroner i ditt fylke?

• Hvor mye må man ha i inntekter for å få et boliglån på 2,5 millioner kroner?

• Hvor mye må man ha i egenkapital for å få et boliglån på 2,5 millioner kroner?

• Hva med leiemarkedet? Hva koster det å leie en hybel i ditt fylke?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

En god hverdag – helse, utdanning og inntekt

God helse, utdanning, jobb og en inntekt å leve av er viktige grunnpilarer i menneskelivet. Men hvordan er denne typen goder fordelt i den norske befolkningen? Det er et spørsmål som både politikere og folk flest har ulike svar på. Og hva sier forskningen?

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva mer enn penger skal til for å trives og oppleve livet og hverdagen som meningsfylt?

Hva innebærer det at Norge er en velferdsstat?

Hvorfor er forventet levealder høyest hos dem som tjener mest?

Hva slags helseplager har unge?

Hvordan påvirker foreldrenes utdanningsnivå barnas skoleprestasjoner og valg av utdanning og yrke?

Er Norge «mulighetenes land» for dem som vil gjøre karriere i yrkeslivet og drømmer om høye inntekter?

Levestandard og livskvalitet

Vurderingseksemplar

Norge er et av verdens rikeste land. Det betyr selvfølgelig ikke at hver enkelt innbygger føler seg rik eller er rik. Mange sliter med å få lønna til å vare måneden ut, og noen er fattige sammenliknet med de fleste andre. Men dersom vi ser alle innbyggerne under ett, er levestandarden høy. Levestandard måles i varer og tjenester som kan kjøpes for penger. Det kan for eksempel være et sted å bo, mat, klær og feriereiser. Svært mange av oss er i jobb. Dermed kan de aller fleste betale skatt, forsørge seg selv, kjøpe varer og tjenester som er nødvendige, og i tillegg noe som kanskje gir en følelse av luksus. Materielle goder er en betegnelse på ting vi gjerne vil ha og bruker penger på.

SENTRALE BEGREPER

Levestandard

Livskvalitet

Helsekompetanse

Fysiske helseplager

Psykiske lidelser

Velferdsstat

Fellesgoder

Sosial likhet

Sosial ulikhet

Relativ fattigdom

Klassereise

Sosial mobilitet

levestandard

materielle goder

livskvalitet

«Et helt liv i lykke? Ingen vil holde det ut.

Det ville være helvete på jord.»

Hvilke tanker gjør du deg om dette sitatet av George Bernhard Shaw?

Penger og materielle goder er ikke alt, og hver enkelt av oss har sin egen oppfatning av hva som gir økt livskvalitet; følelsen av frihet og glede over å ha et liv som rommer velvære og trivsel. Forskningen peker på disse fire faktorene for å forklare hva som bidrar til at vi mennesker skal trives og ha det godt:

Økonomisk trygghet. I bunnen må det ligge en levestandard som gjør det mulig å dekke en del grunnleggende behov, for eksempel å skaffe seg det som skal til for å spise seg mett og ha et sted å bo. Derfor er inntekt viktig.

En norsk gjennomsnittslønn regnes som nok for å dekke de viktigste materielle behovene vi har. Et stykke på vei gir høyere inntekter en opplevelse av lykke, men etter kort tid har man blitt vant til å ha litt mer penger mellom hendene. Da forsvinner den første lykkeeffekten. En langvarig opplevelse av å ha dårlig råd kan føre til psykisk stress og mistrivsel.

Vurderingseksemplar

Vennskap og tillit. Mennesker har behov for å være en del av ulike sosiale fellesskap. Vi blir trygge når vi opplever at vi kan stole på omgivelsene, for eksempel at vi har familie og venner som tar vare på oss, arbeidsgivere som ikke gir oss sparken på usaklig grunnlag, og et politi og rettsvesen som sikrer oss mot overgrep og straffer lovbrytere.

Norge er blant de landene i verden der innbyggerne har stor tillit både til hverandre og til myndighetene.

Medbestemmelse og frihet. Menneskene setter stor pris på å være med og bestemme over sitt eget liv og over utviklingen av samfunnet. Derfor er det viktig at storsamfunnet finner den riktige balansen mellom hva som skal reguleres av lover, og hva som skal vernes av privatlivets fred. Frie og demokratiske politiske valg, religionsfrihet og ytringsfrihet styrker menneskets opplevelse av å bestemme over eget liv.

God fysisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet, nok søvn, sunn mat, en positiv innstilling til livet og evne til å ikke la seg knekke av motstand er stikkord som ofte brukes for å beskrive hverdagslivet og karaktertrekk ved mennesker som trives og kan rapportere om høy livskvalitet.

Den norske velferdsstaten

Innbyggerne i Norge er forskjellige, lever ulike liv, har ulike behov og tar ulike valg. Men vi har det til felles at vi bor og lever i en velferdsstat. Velferdsstaten sikrer oss gratis tilgang til viktige fellesgoder, for eksempel utdanning og helsestell. Målet er å skape sosial, helsemessig og økonomisk trygghet for innbyggerne.

I velferdsstaten er det et bærende prinsipp at alle som bor i landet, skal få tilgang på fellesgodene, uansett om man er rik eller fattig, ung eller gammel, frisk eller rammet av sykdom. For eksempel: Ingen skal betale for behandling og pleie på sykehuset. Alle får barnetrygd, og oppfølgingstjenesten skal hjelpe dem som dropper ut av videregående, for eksempel med en praksisplass eller andre kvalifiserende jobbtiltak.

Det betyr ikke at alle får den hjelp og støtte som de syns de har behov for. Noen opplever at oldefar ikke får sykehjemsplass, eller at en sønn med lærevansker ikke får tilrettelegging på skolen. Likevel er det riktig å si at den norske velferdsstaten er bedre utbygd enn i de fleste andre land i verden.

Velferdsstaten er også et slags økonomisk sikkerhetsnett. Vi er sikret økonomiske ytelser fra staten, for eksempel sykelønn, arbeidsledighetstrygd og betalt permisjon fra jobb når vi får barn. Fellesgodene og de økonomiske ytelsene har som mål å bidra til sosial likhet: at forskjellene mellom fattig og rik ikke blir for store.

velferdsstaten fellesgoder

Vurderingseksemplar

økonomiske ytelser

sosial likhet

Hverdagsliv i velferdsstaten. Kanskje har hun lagt bak seg et langt arbeidsliv der hun var en av dem som hjalp andre. Nå har hun en annen rolle, men ønsker ennå å hjelpe til.

Dyr medisin – velferdsstaten tar regningen. Legemiddelet Zolgensma er en genterapi som gis én gang til pasienter som har SMA, en alvorlig og sjelden muskelsykdom. Behandlingen har livslang effekt og en prislapp på rundt 20 millioner kroner for den ene behandlingen. I Norge er det om lag femti personer under 18 år som har denne genfeilen, og i 2022 ble behandlingen gitt for første gang til et nyfødt barn. Zolgensma regnes som en av verdens dyreste medisiner, og i en godt utbygd velferdsstat som Norge er behandlingen gratis når medisinen først er godkjent til bruk og legene mener at den vil ha ønsket effekt.

I den norske velferdsstaten er likeverd og like muligheter verdier som står sterkt. Hvorfor har da så mange nyutdannede leger foreldre som er leger eller har andre yrker som krever høy utdanning? Hvorfor øker lønnsforskjellene i Norge? Hva begrenser eller stimulerer våre valg og muligheter for å få et godt liv? Slike spørsmål er viktige for å avdekke sosial ulikhet, for kanskje er ikke godene fordelt så likt som vi ofte tror. I dette kapittelet ser vi nærmere på fordelingen av tre viktige goder: helse, utdanning og inntekt.

TEST DEG SELV

1 Forklar hva som er forskjellen mellom levestandard og livskvalitet.

2 På side 132 finner du fire faktorer som har betydning for menneskets trivsel og velvære. Hvilke to er de viktigste for deg? Begrunn svaret.

3 Norge er en velferdsstat. Forklar med dine egne ord hva som menes med det.

4 Hvorfor er fellesgodene viktige for å sikre en viss grad av sosial likhet i befolkningen?

God helse – ingen selvfølge

Vurderingseksemplar

Helsetilstanden til den norske befolkningen er god – hvis vi ser alle under ett. Den blir også stadig bedre. Nedgangen i antall røykere er en viktig grunn. I 1998 røykte tre av ti daglig. I 2023 tenner færre enn én av ti opp én eller flere røyk per dag. Blant ungdom er andelen enda lavere. Seks av ti innbyggere mosjonerer eller trener en eller flere ganger i uka. Færre er overvektige hvis vi sammenlikner med andre land i Europa, og vi lever stadig lenger. Guttebarn født i Norge i dag vil i gjennomsnitt leve til de er 81 år, jentebarna til de er 84,5 år. Høy levealder er også et bevis på at innbyggerne har god tilgang på vaksiner, legehjelp og behandling ved fysisk og psykisk sykdom.

Det er mange grunner til at helse ikke er et gode som er likt fordelt i befolkningen. God eller dårlig helse kan være knyttet til flaks, arv og gener. I tillegg har levekår stor betydning.

sosial ulikhet

I Folkehelseinstituttets årsrapporter kan vi blant annet lese at utdanning og bosted har betydning for både helse og levealder:

• De med lengst utdanning har bedre fysisk og psykisk helse enn de som har minst utdanning.

• Det er færre som røyker og/eller er overvektige i grupper med lang utdanning.

• I enkelte kommuner lever folk i gjennomsnitt mer enn ti år lenger enn andre steder i landet.

• I Oslo er forskjellen i forventet levealder sju år mellom enkelte bydeler.

Vurderingseksemplar

• De som tjener mest, lever seks til åtte år lenger enn de som tjener minst.

De fem punktene du nettopp har lest, viser at jo høyere utdanning og inntekt man har, desto bedre sjanser har man til å få et langt liv med god helse. De som har høye inntekter, kan bruke penger på sunn mat, selv om den er dyr. De kan dra på skiferie, kjøpe medlemskap på treningsstudio, og de har råd til å betale regningen selv hvis de trenger hjelp av en psykolog i vanskelige perioder. Dette kaller vi opphopning av goder, det vil si at ett gode fører flere goder med seg. Opphopning av goder fører til økt økonomisk og sosial ulikhet i befolkningen.

Gjennomsnittlig levealder forteller mye om helsetilstanden i en befolkning. Et godt utbygd helsevesen gir resultater. I løpet av hundre år har gjennomsnittlig levealder økt med tjuefem år i Norge, blant annet fordi barnedødeligheten har gått kraftig ned.

opphopning av goder

helsekompetanse

Helsekompetanse

«Helse er noe man selv skaper, det får man ikke hos legen.» Det er «slankelegen» Fedon Lindberg som har sagt det slik, og poenget er at det er du som tar viktige valg som påvirker din helse. Det er også utgangspunktet for begrepet helsekompetanse, som handler om din evne til å finne, forstå og vurdere og bruke informasjon for etter beste evne å ta vare på egen helse. Helsekompetanse gjør deg i stand til å ta kvalifiserte og veloverveide valg når det gjelder livsstil og innsats for å holde deg frisk og forebygge sykdom.

Medlemskap på treningsstudio er ingen betingelse for å ta vare på den fysiske og psykiske helsen.

Vurderingseksemplar

Vi vet at fysisk aktivitet er sunt. Hva er grunnen til at mange likevel velger en stillesittende livsstil?

Hvis du blir syk eller har behov for helsehjelp, trenger du helsekompetanse for å søke kunnskap og innsikt. Det er viktig slik at du kan samarbeide med leger og andre fagpersoner for å finne akkurat den behandlingen som er best for deg. I slike situasjoner kan det også være nødvendig å vite hvordan du fyller ut nødvendige

skjemaer, og at du setter deg inn i hva du har krav på av oppfølging og hjelpemidler om du trenger det. Helsetilsynet sier det slik på sine nettsider:

Det er et nasjonalt mål å skape pasientens helsetjeneste, som innebærer at pasientene skal få mulighet til å være aktiv deltaker i egen helse og behandling. Det betyr å bli lyttet til, å kunne ta valg i samråd med behandler om hvilke tiltak som skal settes i verk, sette egne mål og bruke egne ressurser for å mestre hverdagen.

Unge med helseplager

Ungdata og andre undersøkelser viser at et stort flertall av den yngre delen av befolkningen har en god fysisk og psykisk helse. Men det kommer også tydelig fram at stadig flere unge oppgir at de sliter psykisk. Da blir det et spørsmål om hvor grensen går mellom psykiske helseplager og psykiske lidelser.

Psykiske helseplager

Psykiske helseplager eller psykisk uhelse er et begrep som brukes om for eksempel stress, uro, engstelse og tunge tanker som varer over en kortere periode. Det kan for eksempel være et par uker hvor prøvene hoper seg opp på skolen eller følelsen av å bli holdt utenfor eller forlatt av kjæresten gjør vondt og skaper uro. I tillegg er det kanskje litt for lenge til sommerferien og vanskelig å ha tro på at det kommer bedre tider. Denne typen psykisk uhelse går over og byr på utfordringer og ubehag man må regne med i livet.

Tallene fra ungdataundersøkelsen for 2023 viser at en av ti gutter og tre av ti jenter opplever at de har psykiske helseplager. Samtidig oppgir ni av ti elever i ungdomsskolen og videregående at de har et godt liv.

Vurderingseksemplar

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser er et begrep som brukes når de psykiske plagene varer over lang tid og stadig blir mer alvorlige. Vedkommende oppfører seg så annerledes at andre blir bekymret og merker seg at utviklingen går i gal retning. I tillegg har en person med en psykisk lidelse kjennetegn som gjør at det kan stilles en diagnose, for eksempel angst, depresjon eller bipolar lidelse. Ofte fører dette til at vedkommende ikke mestrer hverdagen og står i fare for å droppe ut av skole eller arbeidsliv. Da kan både medisiner og terapi være nødvendig. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at cirka 6 prosent av barn og unge har psykisk lidelse.

psykiske helseplager

psykiske lidelser

selvrapporterte data

Vurderingseksemplar

Mer åpenhet om psykiske plager og lidelser

Arne Holte, professor i helsepsykologi, skrev i 2022 en kronikk i avisa Aftenposten der han hevder at det ikke fins forskning som slår fast at den psykiske helsen til barn og unge stadig blir dårligere. Han trekker i tvil Ungdatas konklusjoner fordi de kun formidler selvrapporterte data; det de unge sier selv. Holte tar utgangspunkt i at vi de siste ti årene har begynt å snakke åpent om psykiske helseplager, ikke minst i sosiale medier. Han understreker at økt åpenhet er bra, men legger til at vi har begynt å bruke ord og begreper knyttet til psykiske lidelser i hverdagsspråket når vi egentlig snakker om psykiske helseplager. Han skriver: «Unge er ikke lenger lei seg eller slitne. De er ’deprimerte’. De er ikke redde. De har ’angst’. De har ikke hjemlengsel. De har ’separasjonsangst’. Og svetter de før en vanskelig oppgave, har de ’panikkangst’.»

Det gikk ikke mange dagene før en rekke forskere ved NTNU gikk sammen om å skrive et motsvar. Deres poeng er at både Ungdata og andre undersøkelser er troverdige og viser tydelige utviklingstrekk. Ungdom fortjener å bli tatt på alvor når de beskriver sine helseplager, og det er positivt at så mange unge bruker sosiale medier for å sette ord på hvordan de har det.

Forskerne skriver:

Samfunnet er i drastisk endring, spesielt etter 2010 da sosiale medier ble introdusert. Unges helseproblemer som alkoholrus, fyllekjøring, tenåringsgraviditet og røyking er nå erstattet med økende angst- og depresjonssymptomer, men også hodepine, nakkeog skuldersmerter knyttet til stress, press og usikre fremtidsutsikter. Trendene er godt dokumentert i Norge og flere land. Aftenposten, 2022

Utdanning – hvem griper sjansen?

Utdanning er i prinsippet likt tilgjengelig for hele befolkningen. Det er likevel ingen tvil om at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for barnas karakterer og skoleprestasjoner. De som har foreldre med minst utdanning, får i gjennomsnitt over en karakter lavere enn de som har foreldre med lang, teoretisk utdanning når de er ferdig med grunnskolen. Det samme gjelder for studentene. De med høyt utdannede foreldre fullfører i større grad enn de som har foreldre med bare grunnskoleutdanning. Hvorfor oppstår slike forskjeller? Forskningen peker på tre hovedforklaringer:

Hjelp til skolearbeidet. Foreldre som har tilbrakt mange år på skolebenken, er i stand til å hjelpe barna med skolearbeidet.

Barna kjenner igjen foreldrenes verdisyn i skolen. Familien går for eksempel i teateret og drar på ulike kulturreiser, gir barna bøker og har stor respekt for kunnskap. Dermed kan barna deres i stor grad «kjenne seg igjen» i undervisningen og verdisynet skolen bygger på.

Vurderingseksemplar

Foreldre med lang utdanning har høyere forventninger til barna. Foreldre er rollemodeller, og vi ser at enkelte høystatusyrker nærmest går i arv. Det er for eksempel større mulighet for at et barn der en av eller begge foreldrene er advokater, selv studerer jus, enn at rørleggerens sønn eller datter vil studere jus eller søke en teoretisk utdanning som krever høyt karaktersnitt, selv om dette langt fra er noen regel. Slike forskjeller kan til en viss grad skyldes sosialisering; at foreldrene har mer eller mindre uttalte forventninger til at barna skal benytte seg av mulighetene til å få en god utdanning.

«Sosiale medier forsterker psykiske helseplager hos unge.» Hva er din kommentar til denne påstanden?

fullføringsrett frafall

Frafall i videregående skole

Selv om skoleplikten opphører etter 10. klasse, fortsetter så å si alle i videregående skole. De fleste elevene kommer inn på det utdanningsprogrammet som står øverst på ønskelista, og alle er garantert skoleplass.

I 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov som slår fast at både unge og voksne har fullføringsrett; det vil si rett til videregående opplæring uten at retten er begrenset til et gitt antall år. Målet er å hindre frafall, at noen velger å droppe ut av skolen. Storsamfunnets ønskedrøm er at alle elever skal gjennomføre videregående opplæring, slik at overgangen til yrke og arbeid nærmest går automatisk.

Vil du bli hørt, så rekk opp handa!

Vurderingseksemplar

Stadig flere fullfører videregående opplæring. Av dem som startet på videregående i 2017, fullførte 82 prosent av elevene. På studieforberedende får ni av ti elever fullverdig vitnemål. Tallene er noe lavere for yrkesfag, der sju av ti fullfører på normert (ordinær) tid.

Frafallet er ikke likt fordelt mellom ulike utdanningsprogrammer og elevgrupper, og det er ulike grunner til at noen slutter på skolen. Dårlige karakterer, språkvansker, stort fravær, for stort teoritrykk, mobbing eller psykiske problemer er blant faktorene som kan gi så dårlig skolemotivasjon at eleven avbryter utdanningen.

Frafallet er størst på yrkesfag. Hvorfor er det slik, tror du? For få læreplasser er en viktig forklaring. Det er konkurranse om læreplassene, og en bedrift står fritt til å velge den lærlingen den vil ha. Det betyr at enkelte ikke kommer videre i utdanningen. Elever med lave karakterer og høyt fravær er spesielt utsatt.

Det er risikabelt å avbryte utdanningen, ikke minst fordi det blir vanskelig å etablere et voksenliv uten inntekter som gir grunnlag for en akseptabel levestandard. Likevel kan å slutte på videregående være riktig for enkelte. Overgangen til arbeidslivet kan gå bra, ikke minst med litt hjelp av oppfølgingstjenesten og arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. Enkelte tar en omstart etter noen år og får seg en utdanning da. Likevel har over halvparten av alle arbeidsledige over 30 år ikke fullført videregående.

TEST DEG SELV

1 Hvorfor forteller forventet levealder en god del om helsetilstanden i en befolkning?

2 Hva menes med begrepet helsekompetanse?

3 Hva er forskjellen mellom det vi kaller psykiske helseplager og psykiske lidelser?

4 Nevn ulike grunner til frafall i den videregående skolen.

Mest og minst lønn

«Arbeid til alle er den viktigste jobben.» Dette er en type utsagn som ofte går igjen når politikerne uttaler seg til mediene om hva som er det viktigste virkemiddelet for å unngå økt sosial ulikhet. Mennesker som forsørger seg selv, har i liten grad behov for hjelp fra det offentlige. Vi er rett og slett billige i drift for velferdsstaten Norge så lenge vi er i arbeid. Dessuten øker statens inntekter for hver person som betaler skatt.

Det er betydelige lønnsforskjeller i Norge, men de største økonomiske skillelinjene går mellom dem som har gode inntekter gjennom et langt yrkesliv, og dem som over lang tid ikke har en betalt jobb. Ingen blir fattig av lave inntekter over en kort periode.

Vurderingseksemplar

Høy lønn betyr at man betaler mer i skatt enn de som tjener mindre, noe som til en viss grad utjevner lønnsforskjeller. Men selv etter skattetrekk har enkelte råd til å kjøpe varer og tjenester andre bare kan drømme om. Det gjelder i særlig grad par der begge har høy lønn.

Motsatt er det for enkelte enslige eller par der begge har lav lønn.

Gjennomsnittlig månedslønn før skatt var i overkant av 56 000  kroner i Norge i 2024. Som gruppe lå menn om lag tre tusen over denne summen, mens kvinnen lå nesten fire tusen under gjennomsnittet.

Alle har en telefon som viser korrekt tid, så det må være helt andre grunner til at noen bruker flere hundre tusen kroner på et armbåndsur.

Hvor viktig er lønn for ditt valg av utdanning og yrke?

Den viktigste forklaringen er at langt flere kvinner enn menn har yrker som er lavere betalt enn yrker der menn er i flertall. I tillegg er det slik at langt flere menn enn kvinner har godt betalte lederstillinger. Spørsmålet er om kvinner har seg selv å takke, de velger jo yrke selv. Eller er det rettferdig at en jobb som mekaniker i industrien er langt bedre betalt enn å jobbe skift i resepsjonen på et hotell, der kvinnene er i flertall?

De siste tiårene har vi sett en sammenhengende økning i forskjellene mellom dem som tjener mest, og dem som tjener minst.

Tall fra SSB viser dette om lønn før skatt:

• I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønna til de 10 prosentene som fikk best betalt, nesten tre ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte.

lønn inntekt

Vurderingseksemplar

• I 2023 var denne forskjellen økt til nesten fire ganger så mye. De ti prosentene med lavest lønn tjente i overkant av 28 000 kroner per måned, mens de 10 prosentene med høyest lønn tjente i overkant av 107 000 kroner per måned.

• Lønnsforskjellen mellom disse to gruppene blir da nesten én million kroner per år.

Hvem har de laveste inntektene?

Lønn er ikke det samme som inntekt. Lønn er betaling for arbeid som er utført. Inntekt omfatter lønn og penger som kommer i tillegg til eller i stedet for lønn. Enkelte er ikke i arbeid, og dermed uten lønn. Deres inntekter kommer fra for eksempel uførepensjon, pensjon fra folketrygden, barnetrygd og sosialhjelp.

De som har lavest alderspensjon, er en av gruppene som har lavest inntekter. Det samme gjelder barnerike familier der en eller begge foreldrene ikke arbeider. De som for eksempel har inntekt på salg av aksjer, drar fra alle andre når det gjelder inntekt. Derfor blir ulikheten i inntekt større enn ulikheten i lønn.

Blant dem som har lavest lønn, finner vi mange som jobber som bud, servitører, medarbeidere på gatekjøkken, butikkansatte og ufaglærte som jobber i helsevesenet. I denne gruppa er det også flere unge som i en kort periode i livet har dårlig betalte jobber. I løpet av de siste årene har det kommet mange innvandrere uten utdanning, eller med en kompetanse som ikke er tilpasset det norske arbeidsmarkedet. Om de får jobb, er dette ofte dårlig betalte jobber. Derfor utgjør nyankomne innvandrere en betydelig gruppe blant dem som har lavest lønn.

Fattigere enn de andre

Er det så farlig om noen tjener ekstremt mye? For dem det gjelder, er det en bra ting. Men for storsamfunnet er saken mer sammensatt. Land med stor grad av økonomisk ulikhet har større sosiale problemer, høyere arbeidsledighet, kortere forventet levealder og større utfordringer med psykiske lidelser i befolkningen sammenliknet med land der det er mindre forskjell mellom fattig og rik. Store forskjeller i levestandard og livsvilkår skaper mistillit, sinne og frustrasjon og følelse av urettferdighet, noe som lett kan resultere i økt kriminalitet, opprør og politisk uro.

Vurderingseksemplar

Dårlig råd handler ikke bare om antall kroner du har, men også om stadig å skille seg ut og om følelsen av å ikke ha nok. Klærne dine eller mopeden du fikk til konfirmasjonen, er kanskje bra nok – helt til din beste venn kommer til skolen i en ytterjakke du ikke har råd til, og en skinnende ny lettmotorsykkel. Da sammenlikner du det du har, med det andre har – og forskjellene blir tydelige. Det skyldes at det vi opplever som nok, ofte bestemmes av hvor mye andre har. Relativ fattigdom er et uttrykk vi bruker når noen ikke har råd til å delta fullt ut i det samfunnet de lever i. Over 100 000 barn i Norge lever i familier som over tid har så lave inntekter at vi bruker ordet barnefattigdom

Sykkelbud har lav lønn. De er ikke ansatt, men tar oppdrag privat. Dermed har de ingen garanti verken for antall oppdrag eller lønn. I mediene hender det at begrepet «slavekontrakt» blir brukt om avtalene som budene blir tilbudt.

relativ fattigdom

barnefattigdom

I 2006 ble det nasjonale forbudet mot tigging opphevet i Norge. Det er for eksempel lov å tigge utenfor en butikk dersom eieren tillater det.

Vurderingseksemplar

En somalisk seksbarnsmor fortalte på Dagsrevyen vinteren 2019 om sin opplevelse av fattigdom i Somalia og Norge. I hjemlandet var så å si alle fattige, der skilte ikke familien seg ut. I Norge er den somaliske familien trygg, de har mat og et sted å bo. Men de seks barna har ikke like flotte matpakker som de andre elevene i klassen og ikke like fine klær som dem. Familien er ikke på ferie og har heller ikke råd til å la barna delta i fritidsaktiviteter. Ulikhetene er store og synlige. Den opplevelsen er vond for dem som har lite, og den blir vondere år for år så lenge avstanden til de fleste andre bare vokser. Dette er et eksempel på at sosial ulikhet skapes like mye av de rikes rikdom som av de fattiges fattigdom. I godt synlige og økende forskjeller trer ulikhetene tydelig fram.

Klassereisen

klassereise arbeiderklasse

Studer de to sektordiagrammene på neste side nøye; de viser et svært viktig trekk ved samfunnsutviklingen de siste femti årene. Da ungdommen i 1970-årene inntok universitetene, startet svært mange av dem det vi kaller en klassereise. Mange studenter kom fra arbeiderklassen, en god del fra familier der mødrene var hjemmeværende eller hadde deltidsjobb. Fedrene var bønder, fiskere, håndverkere eller industriarbeidere. Det var fullt mulig å få en jobb uten særlig skolegang.

Videregående 39,4 %

Universitet og høyskole

Grunnskole 53,2 %

Befolkningens utdanningsnivået 1970

Universitet og høyskole

Kilde: ssb.no

Vurderingseksemplar

Videregående

Grunnskole

%

Befolkningens utdanningsnivået 2024

Kilde: ssb.no

Arbeiderklasseungdom som studerte, ble til middelklasse fordi de etter studiene begynte i jobber som krevde utdanning, spisskompetanse og teoretisk kunnskap. De tjente langt bedre enn foreldrene, og fikk muligheten til å leve et annerledes liv enn forrige generasjon. Mange flyttet aldri tilbake til hjemstedet etter endt utdanning. Mange norske familier kan kjenne seg igjen i klassereisen som Jakob Rones og hans etterkommere har gjort. Jakob ble født i 1933 og vokste opp på en liten gård i Nord-Norge. Faren døde da han var 14 år gammel. Familien fikk hjelp av kjente og ukjente, bygdefolket ble «familiens Nav». Moren solgte familiens siste ku for at Jakob kunne reise sørover for å gå på skole. Da var han 16 år. «Jeg kan ikke huske at vi sultet. Men jeg vet vi var veldig nær», sier Jakob til en journalist fra Aftenposten i en sak der vi følger klassereisen til fire generasjoner i familien Rones.

middelklasse

Vurderingseksemplar

Jakob, Eli, Ingeborg og Kasper, fire generasjoner Rones.

Jakob Rones, født 1933

Konfirmasjonsgave: Den avdøde farens lommeur, penger som ble brukt på sykkel.

Ville bli: Lærer, men den drømmen gikk aldri i oppfyllelse.

Første flytur: I godt voksen alder. Fra Oslo til Evenes på ferie.

Startlønn: 97 øre i timen, som 16-åring og læregutt på snekkerfabrikk.

Inn på boligmarkedet: Bygde hus med kona da han var 30 år, lånte 23 000 kroner i banken.

Eli, født 1957

Konfirmasjonsgave: Penger, brukt på sykkel og gullring.

Ville bli: Var usikker. Vurderte teknisk skole, men fikk tidlig familie.

Første flytur: Var 18 år gammel. Fornebu til Kirkenes, besøkte kommende ektemann i militæret.

Startlønn: 41 kroner i timen, som lærervikar i 1976.

Inn på boligmarkedet: Bygde hus med mannen da hun var 20 år, med lån på 225 000 kroner.

Ingeborg, født 1977

Konfirmasjonsgave: Smykker, sykkel og penger hun brukte på moped.

Ville bli: Noe innenfor IT eller økonomi.

Første flytur: En gang i barndommen, til Nord-Norge for å besøke oldemor.

Startlønn: 240 000 kroner, da hun startet i Deloitte som 20-åring.

Inn på boligmarkedet: Kjøpte 40 m2 på Sagene i Oslo for rundt 1 million kroner i 2001.

Kasper, født 2005

Vurderingseksemplar

Konfirmasjonsgave: Datamaskin hos faren, pluss penger til en halv datamaskin hos moren. Penger som han brukte på drone.

Vil bli: Antakelig noe knyttet til forskning eller medier.

Første flytur: Før han var ett år gammel. Til Nord-Norge.

Startlønn: Starter som privat mattelærer i høst, 150 kroner i timen.

Fikk tur til New York med far som belønning for gode karakterer på ungdomsskolen.

Inn på boligmarkedet: Ikke satt seg inn i ennå, men vet det er dyrt.

Tror det blir spennende og skummelt.

Per Magnus Nordrum Riseng: «Klassereise i særklasse», 2022

sosial mobilitet

Sosial mobilitet

For tjue år siden hadde 13 prosent av befolkningen høyere utdanning, nå er andelen nesten tredoblet. I vår tid skal verken foreldrenes inntekt eller markedets behov for arbeidskraft være det som avgjør de unges valg av utdanning og yrke. Idealet er en høy grad av sosial mobilitet, det vil si muligheten en person har til å bevege seg bort fra sin sosiale klasse sett i forhold til hva slags oppvekst og bakgrunn denne personen har.

kortdistansemobilitet

langdistansemobilitet

Vurderingseksemplar

Den høye mobiliteten sørger for at mange slipper til. Fire generasjoner i familien Rones får gradvis bedre levestandard og mer valgfrihet når det gjelder utdanning og yrke. Denne gradvise utviklingen kalles kortdistansemobilitet og er et trekk som går igjen i mange familier. Mange unge tar litt mer utdanning enn foreldrene. I enkelte tilfeller er spranget mellom generasjonene ekstra store. Da kan vi bruke betegnelsen langdistansemobilitet. Far til Sarita Sehjpal innvandret til Norge for å jobbe på fabrikk. Hans datter har gjort suksess i forretningslivet og blir møtt med stor respekt av storsamfunnet.

I de fleste tilfeller bruker vi uttrykket sosial mobilitet når noen gjør et hopp oppover på den sosiale rangstigen. Men mobiliteten kan også gå den motsatte veien. Professorens sønn og datter blir kanskje lærer og maskinfører – eller rusmisbruker.

Saritas reise

Den lille jenta er Sarita Sehjpal, suksessrik mat-gründer, kokebokforfatter, restauranteier og realitydeltaker. På bildet ser du den lille familien før de reiste fra India. Som voksen har Sarita vært spesielt opptatt av det kulturelle sjokket det må ha vært for hennes mor å komme til det nye landet. Faren, Sudesh, er fremdeles den første som daglig låser seg inn i familierestauranten Mother India for å gjøre klart til gjestene kommer. De aller fleste kvelder er også Sarita på plass, etter å ha tatt seg av forretningsdriften på dagtid.

Innvandrerdrivet

På 1800-tallet var muligheten for sosial mobilitet liten i Norge. På grunn av lese- og skriveferdigheter var nordmenn flest godt orientert om mulighetene i Amerika. Mange dro til Amerika, som den gang var mulighetenes land. Der kunne folk få arbeid og jobbe seg opp og fram i livet. Utover på 1900-tallet og fram til vår tid har dette forholdet gradvis blitt snudd opp ned. I dag er den sosiale mobiliteten langt større i Norge enn i USA. Vi ser for eksempel at et betydelig antall amerikanske ungdommer søker studieplass i Norge, et av de få landene i verden som ikke har innført skolepenger på universiteter og høyskoler.

Benytter innbyggerne i Norge seg av mulighetene som sosial mobilitet inviterer til? En gruppe som utmerker seg i vår tid, er barn av innvandrere. De er riktignok i flertall blant gutter som ikke fullfører videregående, men svært mange unge med innvandrerbakgrunn gjør det godt på skolen og satser stort på utdanning. Det såkalte «innvandrerdrivet» er et uttrykk som Jon Horgen Friberg, forsker ved Fafo, forklarer på denne måten:

Dels kan det handle om at foreldrenes innvandring til Norge er et prosjekt familien står sammen om. Foreldrene ofrer seg ved å reise til et fremmed land langt vekk. De gjør det for at barna skal få muligheter de selv ikke hadde. En del barn føler at de står i en slags takknemlighetsgjeld til foreldrene sine, og at de skylder dem å jobbe hardt for å realisere de mulighetene de har fått. Dels kan det handle om mer autoritære oppdragelsespraksiser og sterk sosial kontroll med barna og skoleinnsatsen deres.

Bård Amundsen: «Så skoleflinke er ungdom med innvandrerbakgrunn», 2017

Andre forskere mener at forklaringen rett og slett er at innvandrerne griper den samme sjansen som ungdom hadde i 1970-årene da arbeiderklassebarna tok utdanning ved universiteter og høyskoler. Heller ikke de hadde foreldre som kunne hjelpe dem opp og fram, men de vokste opp i et samfunn der mulighetene var mange og varierte for den som hadde pågangsmot og motivasjon.

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

innvandrerdrivet

1 Hva er forskjellen på lønn og inntekt?

2 Mennesker sammenlikner seg med andre. Hvorfor er dette et viktig poeng når man skal forklare hvordan fattigdom oppleves?

3 Hva menes med begrepet klassereise? Forklar og bruk eksempler.

4 Forklar hva som menes med begrepet sosial mobilitet.

UTFORSK

Hva med å fordele lønn på en helt annen måte?

En gruppe forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) gjorde et forsøk blant 500 personer i alderen 10–19 år for å finne ut hva de la i begrepet rettferdighet. Deltakerne ble satt sammen i par på samme alder og samarbeidet om å tjene penger i et digitalt spill. Deretter skulle de fordele fortjenesten mellom seg. Resultatene viste at:

• de fleste tiåringene fordelte fortjenesten likt

• de som var rundt tolv år, tok i større grad hensyn til innsats og evner

• flertallet blant de eldste deltakerne mente det var urettferdig å fordele likt

Det som var likt for alle grupper, var ønsket om rettferdighet. Forskjellen var at de yngste mente likhet var rettferdig, mens de eldre definerte rettferdighet på grunnlag av bidrag og evner.

Dette ga Ingvild Almås og de andre forskerne noe å tenke på. Hvorfor endres oppfatningen av rettferdighet når vi går fra barn til voksen? Ett svar er selvsagt: Barn tenker enklere enn voksne – «likt er rettferdig, og dermed basta». Etter hvert utvikler hjernen seg, og vi høster erfaringer som gjør at vi skjønner at så enkelt er det kanskje ikke.

Men forskerne peker også på andre mulige årsaker: Etter hvert som barna blir eldre, erfarer de for eksempel at ikke alle spillerne på fotballaget får lik spilletid. I ungdomsskolen får elevene karakterer og må akseptere at enkelte oppnår langt bedre resultater enn andre. Spørsmålet er om vi nesten umerkelig lærer oss til å akseptere forskjeller og ulik fordeling, og at det er en viktig grunn til at vi som voksne godtar store lønnsforskjeller og høy grad av sosial ulikhet.

UTFORSK SELV

Hva ville skjedd om vi gikk over til tiåringenes ideal om fordeling av lønn, altså lik lønn uavhengig av innsats og evner.

Vurderingseksemplar

• Hva ville skjedd med skolesystemet

• Hva ville skjedd med arbeidslivet?

• Hvilke yrker ville ha tapt/vunnet status?

• Hva ville skjedd med fattigdommen i landet?

• Hva ville skjedd med jobbmotivasjonen?

• Hvilke grupper ville gjort opprør mot den store endringen?

Sett opp en liste over mulige konsekvenser.

OPPGAVER

1 Psykisk helse er et tema som ofte blir diskutert på ulike sosiale medier. Finn en nettside der du mener informasjonen og innholdet er troverdig og til å stole på. Hva er det som gjør at denne siden består «kildeprøven»?

2 I velferdsstaten Norge skal utdanning være gratis. Bruk kilder for å finne ut hva en skoleplass på ditt utdanningsprogram koster velferdsstaten per år. Finn også ut hvorfor elever på yrkesfag er langt «dyrere» enn elever på studiespesialisering.

3 På side 139 finner du tre ulike forklaringer på hvorfor enkelte barn og unge gjør det bedre enn andre på skolen. Kjenner du igjen det samme mønsteret hos deg selv og dine medelever når du ser tilbake på din egen skolegang fra første klasse til i dag? Forklar, og bruk gjerne eksempler.

4 I Oslo velger sju av ti elever studieforberedende. I kommuner med få innbyggere velger sju av ti yrkesfag. Det viser tall fra SSB. Hva kan denne geografiske forskjellen skyldes?

5 Det er bare karakterer som avgjør hvem som kommer inn på de mest prestisjetunge utdanningene, for eksempel lege- eller jusstudiet. Hva mer kan telle – og hvordan kan opptaket av nye studenter organiseres på en annen måte? Kom med forslag.

6 Sjekk nettsidene til SSB for å finne de nyeste tallene for gjennomsnittslønn i Norge. Hvor stor er forskjellen mellom menn og kvinner?

7 På side 143 står det at over 100 000 barn lever i familier som har svært lave inntekter. Finn fram til de nyeste tallene. Har tallet økt? Hva mener du er det viktigste storsamfunnet kan gjøre for å motvirke barnefattigdom?

Vurderingseksemplar

8 På side 134 blir flaks nevnt som en forklaring på god helse. Hvor stor betydning mener du at flaks har når det gjelder utdanning og suksess i arbeidslivet? Forklar, og bruk gjerne eksempler fra din egen familie eller mennesker du har hørt om.

9 Bruk internett og andre kilder for å finne eksempler på land som har lav sosial mobilitet sammenliknet med Norge. Hva er det som hindrer mobilitet, og hva kan gjøres for å bedre forholdene?

10 Det fins mange eksempler på vellykket integrering av innvandrere i Norge. Finn en suksesshistorie, gjerne fra ditt eget lokalmiljø, og presenter den for dine medelever.

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Et inkluderende arbeidsliv

De fleste voksne innbyggere i Norge har en jobb som gir dem både fellesskap med andre mennesker og en lønn å leve av. Det er både den norske velferdsstaten og hver enkelt av oss tjent med. Arbeid og inntekt sikrer deltakelse i samfunnslivet og hindrer utenforskap.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvordan kan forholdene legges til rette slik at det til enhver tid fins jobber som kan gi staten skatteinntekter og hver enkelt av oss en forutsigbar og trygg jobbsituasjon?

Hva kan gjøres for at også de som ikke har full arbeidskapasitet, kan komme i jobb?

Hva slags samarbeidsrutiner og ordninger kan bidra til at den som er sykmeldt, kan ta vare på tilknytningen til arbeidsplassen?

Hva med dem som ikke er i stand til å jobbe på grunn av varig sykdom eller skade?

Hva kan gjøres for å gi unge uten utdanning og yrkeserfaring innpass i arbeidslivet?

Vurderingseksemplar

Hvorfor arbeider vi?

Tenk deg ti år fram i tid. Vekkerklokka ringer en grytidlig og kald vintermorgen, og du vet at du må være på jobb i løpet av en time. Da lurer du kanskje på hvorfor du utsetter deg for dette. Hvilke grunner har du for å stå opp av den varme senga så tidlig? Det opplagte svaret er kanskje at du gjør det som skal til for å skaffe nok penger til at du kan forsørge deg selv. Men lønna er ikke den eneste forklaringen. For hvorfor velger lottomillionærer å møte på jobb som før, selv om de ikke lenger har samme behov for inntekt? Og hvorfor arbeider interesseorganisasjonene til de med funksjonsnedsettelse målrettet for at medlemmene skal få arbeid i stedet for trygd og andre støtteordninger?

SENTRALE BEGREPER

Arbeidslinja

Utenforskap

Den nordiske samfunnsmodellen

Trygdeytelser

Økonomisk stønad

Sysselsatt

Arbeidsledig

Sykmelding

utenforskap

Å ha en jobb å gå til handler om mer enn penger:

• Gjennom arbeid får vi bruke og utvikle våre evner og anlegg.

• Arbeid og yrke gir oss identitet.

• Arbeid strukturerer hverdagen, holder oss i aktivitet.

• Arbeid gir oss tilhørighet og sosialt fellesskap.

• Arbeid gir oss muligheten til å bidra til samfunnsutviklingen.

I den norske velferdsstaten er arbeid både en rettighet og en plikt for alle voksne som er i stand til å jobbe. Trygdene og de andre økonomiske ytelsene fra staten skal være et sikkerhetsnett hvis ulike veier mot arbeid og inntekt har vist seg å ikke føre fram. Arbeid skal være det naturlige førstevalget. Dette er et grunnleggende prinsipp i det norske samfunnet og kalles arbeidslinja. Det er som om det fins en uskrevet kontrakt mellom storsamfunnet og hver enkelt av oss: Vi skal jobbe hvis vi kan, og så skal velferdsstaten ta seg av oss når og hvis vi trenger det. Et annet grunnprinsipp er at lønnsinntekten skal være høyere enn trygd, pensjon eller annen økonomisk støtte fra staten.

Vurderingseksemplar

Utenforskap – manglende tilknytning til samfunnet

Utenforskap er et uttrykk vi bruker om manglende tilknytning til samfunnet, for eksempel når en person over lang tid er sosialt isolert eller ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Vi kan bruke Per og Aya for å forklare dette nærmere. De lever helt ulike liv, men har én ting til felles: Begge kjenner seg litt utenfor, hver på sin måte:

Aya er asylsøker og har nettopp kommet til Norge. Hun har familie her og er glad for endelig å få være sammen med dem. Familien bor i en kommune med mange andre innvandrere fra samme land som Aya, og derfor får hun brukt morsmålet og mye av det hun har lært i hjemlandet. Hun føler seg trygg og ivaretatt av sine nærmeste, men foreløpig føler hun seg som en fremmed i det norske samfunnet. Hun kan bare noen få norske ord, hun har ingen norske venner og kan svært lite om norsk kultur og levemåte.

Per er født i Norge og har norsk som morsmål. Han er enslig og bor alene i en blokkleilighet han har arvet. Per har så å si ingen kontakt med naboene. Han har problemer med ryggen og har vært en del sykmeldt de siste årene. Foreldrene er døde, og broren bor på en annen kant av landet. Per har ingen nære venner og holder seg stort sett for seg selv. Han føler seg ofte ensom, ikke minst i de periodene han er sykmeldt på grunn av helseproblemene sine. Jul og andre høytider feirer han alltid alene.

arbeidslinja

Det fins ulike grader av utenforskap, men som regel brukes ikke begrepet utenforskap om livssituasjonen til Aya eller Per slik den er beskrevet her. Begge har utfordringer, men ingen av dem står ennå i fare for å miste tilknytningen til storsamfunnet. Foreløpig har de bare behov for en viss grad av tilrettelegging og tiltak, og sjansene er gode for at de klarer seg.

Vurderingseksemplar

Men hva hvis Aya mislykkes i jakten på utdanning og jobb, ikke lærer seg norsk og på sikt isolerer seg fra det norske storsamfunnet? Og hva hvis Per faller ut av arbeidslivet og etter hvert tilbringer de aller fleste av døgnets timer i leiligheten sin, nærmest isolert? Da har livssituasjonen til de to tatt en vending som gjør at vi kan bruke ordet utenforskap, fordi veien til deltakelse i arbeids- og samfunnslivet etter hvert har blitt både lang og vanskelig.

Aya risikerer en situasjon preget av økonomisk utenforskap hvis hun aldri kommer seg i jobb og over lang tid har svært lave inntekter. Per derimot har ikke huslån og vil klare seg økonomisk. Hans utfordring er å unngå sosialt utenforskap: å bli isolert og uten evne til å komme i kontakt med andre.

økonomisk utenforskap

sosialt utenforskap

Arbeidsstyrken – i og utenfor arbeidslivet

Det fins en rekke tiltak som skal fange opp dem som står i fare for å bli stående uten arbeid og inntekt. Det skal vi se nærmere på i resten av dette kapittelet. Vi starter med en illustrasjon som viser sammensetningen av den norske befolkningen.

Den norske befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet

Sysselsatte

sysselsatte

Vurderingseksemplar

Kilde: ssb.no

Med sysselsatte mener vi personer som er i arbeid og får lønn, også de som har en deltidsjobb. Disse personene er fremdeles sysselsatte selv om de i perioder er sykmeldt, har permisjon eller er på ferie. Norge har en stor del av den voksne befolkningen i arbeid sammenliknet med andre land, ikke minst når det gjelder kvinner. Det gjør at arbeidslivet får tilgang på langt mer kompetanse og ressurser enn land der de fleste kvinner ikke har arbeid utenfor hjemmet.

Arbeidsledige

Med arbeidsledige mener vi arbeidssøkere uten arbeidsinntekt. Arbeidsledigheten varierer. I 2014 startet en merkbar nedgang i oljesektoren som varte noen år. Mange mistet godt betalte jobber, og Stavanger var byen som ble hardest rammet. I 2024 var ledigheten i Norge lav, under 4 prosent.

Utenfor arbeidsstyrken

Utenfor arbeidsstyrken finner vi dem som er under utdanning, pensjonister, hjemmearbeidende eller andre som av ulike grunner ikke jobber eller aktivt søker jobb. De aller fleste som er under 15 år eller over 74 år, er i en livsfase der det er naturlig å ikke være en del av arbeidsstyrken.

Menneskerettighetserklæringen slår fast at arbeid er en rettighet. Burde staten Norge dermed ha plikt til å skaffe arbeid til alle?

Den nordiske samfunnsmodellen

Stort sett er «ordnede forhold» et uttrykk vi kan bruke om norske arbeidsplasser. Lønn, regler for ferie, overtid og oppsigelse på norske arbeidsplasser blir til gjennom forhandlinger der representanter for arbeidsgiverne (de som eier bedriftene) og arbeidstakerne (de ansatte) møtes og diskuterer seg fram til avtaler og ordninger som begge parter kan godta.

Det gjelder å få til en balanse mellom lønnsomheten i bedriftene og lønnsnivået til de ansatte. For høye lønninger gjør at bedriftene står i fare for å gå konkurs. For lave lønninger gjør at de som eier bedriftene, sitter igjen med for mye av overskuddet. Gjennom forhandlinger og kompromisser unngår man harde og ressurskrevende konflikter, som for eksempel kan ende med en langvarig streik eller at den ene parten bruker tvang og trusler for å tvinge fram en løsning.

arbeidsledige

utenfor arbeidsstyrken

Vurderingseksemplar

arbeidsgiver arbeidstaker

Staten er den tredje parten i dette samarbeidet. Regjeringen eller politikerne på Stortinget kan for eksempel vedta støtteordninger som belønner norske bedrifter som tar inn flere lærlinger, eller legge forholdene bedre til rette for det norske næringslivets muligheter for å konkurrere med bedrifter i andre land. Men det er også nødvendig å finne det rette skattenivået for næringslivet, og politikerne lager regler som arbeidsgiverne må forholde seg til.

staten

trepartssamarbeidet

den nordiske samfunnsmodellen

Dette trepartssamarbeidet finner vi også igjen i Danmark og Sverige og inngår i det som har fått betegnelsen den nordiske samfunnsmodellen. Vi ser en økende interesse for modellen ute i verden, ikke minst fordi den ser ut til å lykkes i å kombinere teknologisk utvikling og økt internasjonal konkurranseevne for landet med arbeid, velferd og gode levekår for befolkningen. Forhandlinger, kompromisser og samarbeid skaper et arbeidsmarked med avtaler og samarbeidsrutiner som forebygger uro og store konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Kjennetegn på den nordiske samfunnsmodellen:

• trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert

• samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om lønn og tiltak som skal hindre at arbeidstakerne blir sykmeldt eller må slutte i jobben

• små inntektsforskjeller sammenliknet med andre land

• høy deltakelse i arbeidslivet

• høy grad av likestilling

• et godt utbygd skolesystem og gratis utdanning

De tre grunnpilarene i den nordiske samfunnsmodellen

Vurderingseksemplar

Velferd – fellesgoder som utdanning, helsetjenester og andre sosiale ytelser til innbyggerne.

Trepartssamarbeidet – samarbeid mellom organisasjoner som representerer arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og staten om lønn og andre avtaler og ordninger.

Økonomisk sikkerhet

– staten krever inn skatter og avgifter som betaler for velferden og sørger for at det ikke blir for stor økonomisk ulikhet i befolkningen.

Den nordiske samfunnsmodellen er på mange vis «maskineriet» som holder velferdsstaten i gang. Det norske storsamfunnet trenger stadig nye arbeidsplasser og et næringsliv som sikrer økonomisk vekst, i kombinasjon med en befolkning der de aller fleste voksne er i arbeid, slik at de klarer seg selv og kan betale skatt.

Vi vet at det blir stadig flere eldre samtidig som det blir stadig færre yngre til å betale skatt, slik at de eldre får sin pensjon og godt helsestell. Vi vet at inntektene fra oljevirksomheten blir mindre fordi vi må gå over til mer miljøvennlige alternativer enn olje og gass. Vi vet at vi i framtiden vil bli stadig mer avhengig av at jobbsøkere fra andre land velger å arbeide i Norge slik at vi får dekket landets behov for arbeidskraft. Og vi vet at befolkningen i Norge har høye forventninger til å få den hjelp og økonomiske støtte fra velferdsstaten som vi til enhver tid har behov for. Derfor er trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten så viktig.

Vurderingseksemplar

I bedriften Stormberg er 25 prosent av de ansatte mennesker som har vanskelig med å komme inn i arbeidslivet, for eksempel tidligere straffedømte, folk med fysiske og psykiske utfordringer og unge mennesker som skolen ikke klarer å engasjere. Dette er bærebjelken i forretningsideen til Steinar J. Olsen, eieren av Stormberg.

Er det noen av de fem motivasjonstipsene som ikke gjelder for en skoleelev?

Arbeidsplasser der folk har det bra

Trepartsamarbeidet legger grunnlaget for avtaler og regler på norske arbeidsplasser. Det skaper trygghet og forutsigbarhet. Men hva er det som skaper trivsel på arbeidsplassen? En forskergruppe fra BI har skrevet forskningsartikkelen «Gull i gode relasjoner» (2016). De påviser og understreker det mange har erfart, nemlig at gode og nære relasjoner er kjennetegn på arbeidsplasser der folk har det bra. Forskerne oppsummerer forskningen sin i fem råd for å trives på jobb.

Vurderingseksemplar

Fem motivasjonstips i arbeidshverdagen

Mestring. Finn ut hva du er god til, det gir følelse av mestring. Be om tilbakemeldinger fra de kollegene du stoler på og har et godt forhold til.

Innflytelse. Søk innflytelse over din egen arbeidsdag. Jobben skal gjøres, men det beste er om du kan gjøre den på din måte.

Vennskap. Legg gjerne opp til å knytte vennskap med folk på jobben. Gode relasjoner er bra for helsen og bidrar til trivsel og effektivitet.

Bekreftelse. Hvis du er usikker på om du gjør en god jobb: Si det som det er, og spør andre hva de syns. Da kan du få tilbakemelding, råd og støtte.

Én ting av gangen. Alle opplever stress, men prøv å ikke bli overveldet av alt som skal gjøres. Ta én utfordring av gangen. Begynn med det du vet du kan.

BI Business review, 2016

1 Hva menes med begrepet arbeidslinja?

2 Forklar hva som menes med begrepet utenforskap.

3 Hvor stor del av den norske befolkningen utgjør de sysselsatte?

4 Den nordiske samfunnsmodellen bygger på et trepartssamarbeid. Hva går dette samarbeidet ut på?

Arbeidsledig – tiden mellom to jobber

På mange arbeidsplasser er det en litt spesiell stemning på fredager. De fleste gleder seg til to dager der de «eier» sin egen tid. Skillet mellom arbeid og fritid er viktig for mange og noe som skaper en felles erfaring for alle som arbeider. En ung mann på 22 år ble for noen år siden intervjuet av Drammens Tidende. Han kunne fortelle at han egentlig trivdes ganske godt den første tiden som arbeidsledig:

Det varer en kort stund, men det blir fort kjedelig å gå hjemme og være søppel. For meg har det vært viktig å holde meg i aktivitet –møte andre mennesker. Noen skammer seg vel litt, men det syns jeg ikke det er noe vits i. Det er mange ting man ikke kan kontrollere, og dette går jo ikke på meg som person.

Vurderingseksemplar

Det er Nav-kontoret i kommunen eller bydelen som registrerer alle arbeidsledige. De fleste har rett til dagpenger, det vil si arbeidsledighetstrygd. I tillegg starter jakten på en ny jobb. Den arbeidsledige blir tilknyttet et jobbsenter der det er gratis tilgang til internett, telefon, kopimaskin og tilbud om veiledning. Kompetansegivende kurs, ulike former for arbeidstrening og rådgivning er tjenester og tiltak som Nav tilbyr. De ansatte har også full oversikt over ledige jobber. Likevel er det først og fremst den arbeidsledige selv som må stå på og aktivt søke jobb.

dagpenger

Nav krever at en arbeidssøker må

• være arbeidsfør og aktivt søke etter arbeid

• være tilgjengelig og ta imot tilbud om utplassering i bedrift, kurs eller andre tiltak

• kunne begynne i jobben på kort varsel og oppholde seg i Norge

• være villig til å ta arbeid hvor som helst i Norge

• være villig til å si opp en deltidsjobb for å arbeide full tid

langtidsledig

Vurderingseksemplar

Kortvarige perioder som arbeidsledig er ikke så alvorlig for de fleste av oss. Problemene oppstår først og fremst når vi går lenge arbeidsledige, eller dersom vi ofte opplever ledighetsperioder. Det merkes på økonomien, og kanskje også på selvfølelsen. I Norge definerer vi en langtidsledig som en person som har vært sammenhengende arbeidsledig i minst et halvt år. Eldre arbeidstakere, unge med lav utdanning og innvandrere er tre grupper som er mer utsatt for langtidsledighet enn andre.

Sykmeldt – men også i aktivitet

Hvert år gjennomfører SSB en omfattende undersøkelse der ett av temaene er hvordan folk har det på arbeidsplassen. En del av resultatene er stort sett de samme over en lengre tidsperiode, for eksempel at ni av ti er fornøyde med jobben. Men det betyr ikke at arbeidshverdagen bare er lett og uproblematisk:

• Fem av ti oppgir at de ofte eller alltid har for mye å gjøre.

• Nesten to av ti møter krav som ofte eller alltid forstyrrer hjemmeliv og familieliv.

• Tre av ti opplever at det er dårlig forhold mellom ansatte og ledelse ofte eller av og til.

• To av ti føler seg i løpet av en uke psykisk utmattet når de kommer hjem fra jobb.

«Alle må regne med av og til å være psykisk utmattet etter en arbeidsdag, sånt kan ikke være en grunn til å be om sykmelding.» Er du enig eller uenig i en slik påstand?

Egenmelding

egenmelding

Alle har rett til å bruke egenmelding opptil tre dager om gangen fire ganger i løpet av ett år. Arbeidsgiver har mulighet til å inndra retten til å skrive egenmelding dersom den blir misbrukt. Ordningen med egenmelding bygger på tillit. Forskere følger nøye med, men finner ikke at muligheten til egenmelding blir systematisk misbrukt.

Sykmelding

Det er legen som skriver ut sykmelding hvis sykdomsperioden er lenger enn perioden for egenmelding. Da skal gradert sykmelding være første alternativ. Det betyr at den sykmeldte og arbeidsgiver skal prøve å få til ordninger som gjør det mulig å være delvis i arbeid hvis arbeidsoppgavene tilrettelegges. 100 prosent sykmelding er bare en av mange muligheter.

Tall for 2024 viser at det egenmeldte sykefraværet har gått ned, mens det legemeldte fraværet med psykiske helseplager har økt, spesielt blant de unge. 30 prosent av fraværet til 25–29-åringene skyldes psykiske lidelser. Dette er ofte sykefravær med lang varighet. Problemer med å sove er ofte et symptom på en rekke psykiske helseplager som kan føre til kortere og lengre sykmeldinger.

Muskel- og skjelettplager er vanlige årsaker til sykefravær i Norge. Halvparten av denne typen plager skyldes forhold på arbeidsplassen, for eksempel tunge løft, feil sittestilling, ensformig arbeid og lange økter foran en dataskjerm. Også høyt arbeidspress og stress kan være forklaringen på denne typen fysiske helseplager.

sykmelding gradert sykmelding

Vurderingseksemplar

En vanlig forkjølelse krever ingen sykmelding. Enkelte arbeidsplasser har innført utvidet egenmelding. Avtalen bygger på tillit, og innebærer at den som er syk i en lengre periode selv kan vurdere om man er frisk nok til å gå på jobb.

sykepenger

Statistikk viser at kvinner er oftere og mer sykmeldt enn menn. Graviditet og stort ansvar for barn og hjem er to grunner som forskerne nevner som forklaringer. Dessuten jobber mange kvinner i helse- og omsorgssektoren, og der er både den fysiske og psykiske belastningen stor. Så er spørsmålet om menn og kvinner har ulik holdning med hensyn til hva som er god nok grunn til å gå til legen med et ønske om å bli sykmeldt. På det feltet gir forskningen ingen klare svar.

Leger registrerer grunner til sykmelding, og det viser seg at mødre med barn i tenårene er mer sykmeldte enn gjennomsnittet. Hva kan det skyldes?

Verdens beste sykelønnsordning

aktivitetsplikt

karensdag

Vurderingseksemplar

I Norge får vi sykepenger tilsvarende full lønn fra første dag vi er borte fra jobben på grunn av sykdom, men ingen kan få sykepenger lenger enn 52 uker. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene, deretter overtar staten ansvaret. Samlet årlig utbetaling fra arbeidsgivere og staten var i 2023 på om lag 70 milliarder kroner. Sykepenger er en rettighet. Og med rettigheter kommer plikter. Aktivitetsplikt for sykmeldte går ut på at man skal prøve seg i arbeid gjennom hele sykefraværet så sant det er medisinsk forsvarlig. Enkelte hevder at den norske sykelønnsordningen er for dyr for arbeidsgiverne og staten. Svenskene har en karensdag. Det betyr at de ikke får lønn første dag de er sykmeldt. Deretter får de 80 prosent lønn. Over lang tid har vi sett at sykefraværet er lavere i Sverige enn i Norge.

Den norske sykelønnsordningen blir ofte debattert. I et debattinnlegg skriver legene Nicolai Skarsgård og Ørnulf Giffhorn Krüger dette:

For å rette opp sykefraværet er det nødvendig med en helhetlig tilnærming. Først og fremst bør vi se nærmere på sykelønnsordningen. Selv om det er viktig å opprettholde en viss grad av trygghet for arbeidstakere i form av sykelønn, kan det være hensiktsmessig å gjennomgå ordningen for å finne en balanse som reduserer motivasjonen til å ta ut unødvendig sykefravær, samtidig som den ivaretar viktige velferdsaspekter.

«Vi trenger en resept mot sykefraværet», 2023

Arbeidsavklaring

I noen tilfeller er ikke ett års sykmelding nok for å komme tilbake i arbeid. Det kan for eksempel gjelde en håndverker med en alvorlig hoftelidelse, en som har store skader etter en trafikkulykke, en som har avsluttet kreftbehandlingen, eller en som har en psykisk diagnose. Felles for disse kan være at helseutfordringene kan føre til varig nedsatt arbeidsevne eller behov for å finne en annen jobb. Da kan arbeidsavklaringspenger (AAP) være et alternativ. Målet er uansett er å finne arbeidsoppgaver og jobber som gjør det mulig å fungere i arbeidslivet, selv om arbeidsevnen er begrenset.

For de fleste er AAP 66 prosent av full lønn. Den som får AAP, har plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Vedkommende må stille på avtalte møter med Nav. Det må lages en aktivitetsplan, som beskriver veien fram mot ny jobb eller hvordan den sykmeldte gradvis skal ta opp igjen arbeidsoppgavene fra før sykdommen rammet. Planen kan inneholde forpliktelser knyttet til medisinsk behandling og/eller fysisk aktivitet.

Det oppstår på mange vis en ny situasjon når perioden med AAP går mot slutten, for da kommer spørsmålet om uføretrygd opp. Foreløpig har mindre inntekter vært en utfordring, men uføretrygd betyr varig nedsatt levestandard for de aller fleste. I tillegg kommer savnet av arbeidsfellesskapet og sosialt samvær med kolleger.

Hvor syk er du egentlig?

Menneskeverd skal ikke avhenge av om man har arbeid eller ikke. Likevel opplever enkelte at de blir mistenkeliggjort dersom de er i aktivitet når de av en eller annen grunn er ute av arbeidslivet. «Hvor syk er du egentlig? Hvorfor kan du ikke jobbe når du orker å gå tur?» Slike spørsmål kan gjøre stor skade, og alle bør tenke seg om før de gjør seg opp en mening om folk er friske eller ikke. I beste fall er denne typen kommentarer ubetenksomme, men de kan også være et uttrykk for holdninger og fordommer som stempler andre mennesker.

arbeidsavklaringspenger (AAP)

Vurderingseksemplar

aktivitetsplan

I kronikken «Arbeidslivets uverdighetsstempel» (2017) av Reidun Jonassen og Esther Ogundipe er dette ett av temaene som blir tatt opp. De to forskerne er spesielt opptatt av dem som ikke klarer å jobbe på grunn av psykiske helsevansker, og understreker at arbeidslinja og målsettingen om at alle skal ut i arbeid, kan føre med seg en uheldig inndeling i verdige og uverdige:

Kanskje har hun en fridag etter en lang helg på jobb, eller kanskje hun er i siste fase før hun skal ut i full jobb etter en lengre periode preget av alvorlig sykdom.

Vurderingseksemplar

r vi e det nne N H

Når vi er i arbeid, er vi verdige. Når vi står utenfor, er vi uverdige. Har det sneket seg inn en moralisme her? Er vår identitet og vårt menneskeverd avhengig av om vi har arbeid eller ei? I så fall mener vi at vi er på ville veier. Da kan veien fra å være verdig til å bli stemplet som og oppleve seg uverdig endre seg raskt. Holdninger om at de som ikke er i arbeid, eller deltar i arbeidsmiljøet, kan skylde på seg selv, fører til at personen selv etter hvert kan tro at dette er sant. «Kanskje er jeg litt lat? Har jeg virkelig stått på nok?» Den arbeidssøkende eller arbeidstakeren kan til sist oppleve seg selv som uverdig, annerledes og utenfor.

Reidun Jonassen og Esther Ogundipe: «Arbeidslivets uverdighetsstempel», 2017

Tenk deg at du har en nabo som er uføretrygdet. Dere har flere ganger slått av en prat. En dag utvikler samtalen seg i en retning hvor du har lyst til å høre mer om hvorfor naboen er uføretrygdet. Er det mulig å ta opp temaet, eller er det et tabu å spørre om slikt?

Uføretrygd – når det meste er prøvd

Uføretrygd er en mulighet for inntekt for dem som har minst 50 prosent varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. Rundt en av ti i alderen 18–67 år er uføretrygdet. Noen er 100 prosent uføretrygdet, mens andre har en lavere prosent, alt etter den arbeidsevnen de har. De fleste kommer rett fra AAP, og flertallet er godt voksne.

Summen som utbetales hver måned, er avhengig av lønna mens vedkommende ennå var i jobb. Alle har krav på en minstesats. I 2024 var den på 294 000 kroner for dem som bor alene. Noen har rett på annen økonomisk støtte i tillegg, for eksempel hvis de har barn.

Rundt seks prosent av arbeidsstyrken i Oslo er uføretrygdet. Det er langt lavere enn landsgjennomsnittet. Hva kan det skyldes?

Oslo har et variert arbeidsliv, og derfor er det lettere å finne en ny jobb. Dessuten har Oslo flere unge innbyggere som er innstilt på endringer i jobbsituasjonen.

Prosentandelen er nesten det dobbelte i enkelte andre deler av landet, for eksempel i Østfold, som har tapt et stort antall arbeidsplasser i industrien over en lang periode. En del av de eldre arbeiderne har ikke hatt kompetanse til å skaffe seg annet arbeid, samtidig som de har nedsatt arbeidskapasitet etter tungt fysisk arbeid i mange år.

Unge uføre

Unge uføre i alderen 18–29 år kan grovt sett deles i to grupper:

De som har en medfødt sykdom som gjør det umulig å ha en jobb. En del av dem går rett fra videregående skole til uføretrygd.

De som får uføretrygd etter at de har fylt 20 år, mange på grunn av psykiske lidelser. De fleste i denne gruppa har lite eller ingen yrkeserfaring, har kanskje heller ikke fullført videregående utdanning og har allerede møtt mange nederlag i livet.

uføretrygd

minstesats

Vurderingseksemplar

Hva kan gjøres for å hindre at unge allerede tidlig i livet blir uføretrygdet? I 2023 ble ungdomsgarantien innført i Nav. Den skal sikre god, tett og målrettet oppfølging av alle unge mellom 16 og 30 år som trenger hjelp til å fullføre utdanning og komme i arbeid.

Ungdomsgarantien sikrer alle unge i målgruppa et tilbud om en fast kontaktperson i Nav og regelmessig oppfølging og veiledning om utdanningsmuligheter og/eller oppfølging med tanke på jobb.

ungdomsgarantien

Unge uten utdanning og yrkeserfaring

Unge med lite eller ingen utdanning og arbeidserfaring er en utsatt gruppe både når det gjelder økonomisk og sosialt utenforskap. Å være avhengig av sosialhjelp fra Nav eller gå flere tiår på uføretrygd fører til et voksenliv med svært lav levestandard. For en ungdom kan det kanskje virke fristende å få utbetalt nok penger til å kunne leie en hybel og betale for mat. Men ganske snart blir det tydelig at barndomsvenner som er i jobb, har en helt annen privatøkonomi. De kan for eksempel kjøpe seg et sted å bo, noe som bare er en drøm for de aller fleste unge som lever på trygd eller sosialhjelp. Mange merker også at de gradvis mister kontakten med en del av dem som er i jobb – hverdagslivet er så forskjellig.

«Det var først da jeg fikk en jobbspesialist hos Nav at ting begynte å løsne.»

Ronny likte aldri skolen og fant seg heller ikke til rette i arbeidslivet. I flere år hadde han en døgnrytme der han gamet hele natta og sov på dagtid. Han hadde prøvd seg i ulike jobber, men lite utdanning, manglende motivasjon og sosial angst gjorde det vanskelig både å få og holde på en jobb.

Flere år på AAP fulgte uten at det ble orden på sakene. «Det var først da jeg fikk en jobbspesialist hos Nav at ting begynte å løsne. Jeg skylder

Melina alt», sier han i et intervju med Dagsavisen i 2023. Melina stilte krav, motiverte, hjalp Ronny med søknader, fulgte ham på jobbintervju og sørget for at Nav betalte deler av lønna de første månedene etter at han fikk jobb i Securitas.

Vurderingseksemplar

Etter et års tid ble han fast ansatt. En dag i uka jobber han hjemmefra, og han har en avtale med sjefen om at han kan ta en «time out» noen timer når den sosiale angsten slår inn. Sjefen hans kan fortelle at hun aldri var i tvil om at Ronny var den rette til jobben.

Ronnys historie bekrefter flere av momentene som forskerne finner når de utarbeider forslag til tiltak til hva som kan gjøres for å få flere unge ut i arbeid:

Flere lærlingplasser. Garanti for å få lærlingplass vil forebygge brudd i utdanningen og langvarig ledighet.

Mer bruk av lønnstilskudd. Nav betaler deler av lønna til den som er utplassert. Det kan igjen føre til fast ansettelse, slik tilfellet var med Ronny.

Tålmodighet og oppfølging over tid. Det å få en psykisk lidelse, en fysisk sykdom eller skade kan ta mange år å akseptere og lære seg å leve med. I mellomtiden må den det gjelder ikke gi opp målet om å kunne forsørge seg selv. Ungdomsgarantien sikrer unge tverrfaglig oppfølging fra Nav og andre hjelpeinstanser, noe som ofte er nødvendig fordi det er sammensatte grunner til at veien inn i arbeidslivet er en stor utfordring.

Arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. Undersøkelser viser at utplassering i bedrift fungerer bedre enn kurs og arbeidstrening. Derfor er det viktig at saksbehandleren eller jobbspesialisten på Nav framsnakker de unge som har hatt ulike former for arbeidstrening, og bruker tid på å informere arbeidsgivere og motivere dem for å gi de unge en sjanse, akkurat slik som Ronnys sjef i Securitas gjorde.

TEST DEG SELV

1 Hva må til for å regnes som langtidsledig?

2 På hvilken måte kan Nav-kontoret være til hjelp for en som er arbeidsledig?

Vurderingseksemplar

3 Hvilke regler gjelder for egenmelding og sykmelding?

4 Hva betyr forkortelsen AAP?

5 Hva er forskjellen mellom AAP og uføretrygd?

UTFORSK

Borgerlønn – inntekt uten forpliktelser

Borgerlønn er en økonomisk ytelse til absolutt alle voksne innbyggere i et samfunn, både fattig og rik. Inntekten skal erstatte andre sosiale støtteordninger, være stor nok til å kunne dekke de viktigste materielle behovene og være lavere enn en arbeidsinntekt. På den måten skal mottakerne motiveres til å delta i arbeidslivet i tillegg til lønna de får fra staten.

Borgerlønn har blitt prøvd i ulike varianter til ulike tider. I 2017 fikk to tusen finske arbeidsledige rundt 5400 skattefrie kroner i borgerlønn hver måned i to år uten at de var nødt til å gjøre noe som helst. De kunne jobbe så mye de ville, uten å miste lønna og hadde ingen krav om å søke jobber eller delta på kurs og utplasseringer. De to tusen på borgerlønn ble sammenliknet med en kontrollgruppe som fikk trygd og oppfølging som arbeidsledige og trekk i trygden hvis de tok småjobber.

Forskerne som fulgte prosjektet, var spesielt interessert i forskjeller og likheter mellom kontrollgruppa og de som fikk borgerlønn. Det viste seg at

• borgerlønn hadde en positiv helseeffekt. Mottakerne var mindre stresset, hadde bedre helse og en mer positiv framtidstro enn kontrollgruppa;

• begge gruppene var omtrent like mye i jobb som før forsøket startet. Det betyr at mottakerne av borgerlønn ikke hadde grepet mulighetene for ekstrainntekter.

Prosjektet ble avviklet etter to år. Da sto fortsatt mange mottakere av borgerlønn uten arbeid. En rapport fra OECD konkluderte med at innføring av borgerlønn for alle innbyggere i Finland bare var mulig dersom skattene økte med 30 prosent.

UTFORSK SELV

Bør Norge innføre borgerlønn?

1 Gå sammen i par:

• En av dere bruker internett og andre kilder for å finne argumenter som støtter forslaget om borgerlønn.

• Den andre bruker internett og andre kilder for å finne argumenter som er imot innføringen av borgerlønn.

2 Legg fram det dere har funnet, for hverandre. Vurder hvert argument før hver av dere tar et standpunkt.

3 Skriv en begrunnelse for ditt syn på saken.

4 Avslutt gjerne med en klassediskusjon om temaet.

OPPGAVER

1 SSB har en egen faktaside om arbeidsmarkedet. Bruk den for å finne de nyeste ledighetstallene: Hvor stor prosent av arbeidsstyrken er arbeidsledig? Hvor mange unge er verken i jobb eller utdanning?

2 Bruk nettsidene til Nav og finn reglene som gjelder for dagpenger. Hvem har rett på denne typen økonomisk støtte, hvor lenge kan man få dagpenger, hvor mye har man krav på?

3 Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til dem som har fått sosialhjelp fra Nav over lengre tid. Bruk Navs nettsider for å forklare hva kvalifiseringsprogrammet går ut på.

4 Mediene forteller ofte om personer som har ulike erfaringer når det gjelder samarbeid med Nav. Finn en sak der Nav får skryt, og en sak der Nav får negativ omtale.

5 Gå sammen i grupper på fire. Tenk dere at dere er i elevrådet på en skole der en god del av elevene bor på hybel og kun er hjemme i enkelte helger og ferier. Hvilke tre tiltak vil dere foreslå for å hindre at de som bor på hybel, skal oppleve sosialt utenforskap?

6 Alle som har fylt 18 år, kan søke om å bli støttekontakt for en person som har behov for noen å være sammen med noen timer i uka. Kunne du tenke deg en betalt jobb som støttekontakt? Hvorfor / hvorfor ikke?

Vurderingseksemplar

7 Organisasjonen Unge funksjonshemmede har utført en undersøkelse som viser at ni av ti sjelden eller bare av og til forteller andre at de er uføretrygdet. Bare én av ti er helt åpne om at de lever på trygd. Hva hvis du hadde vært uføretrygdet – hadde du vært åpen om det? Skriv en tekst der du reflekterer over dette spørsmålet.

8 I artikkelen «Navere forteller» (www.forskning.no, 2014) møter vi blant annet en ung kvinne som mener at staten må forsørge henne så lenge kunstutdanningen hun ønsker seg, ikke fins i Norge. Hun sier: «Når jeg sier at jeg ’naver’, så vet ikke folk helt hva de skal si. De blir liksom litt pinlig berørt på mine vegne. Men jeg har ingen skam i forhold til det å gå på Nav.»

Gå sammen i par og lag et rollespill. Den ene er hun som vil ha kunstutdanning og ikke føler skam over å gå på Nav. Den andre er representanten for Nav. Dere har et møte, og temaet er aktivitetsplikten. Hvordan utvikler samtalen seg?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Arbeidsliv og yrker i endring

Noen jobber blir borte, og nye kommer til. At det norske arbeidslivet er i endring, er et sunnhetstegn. Men kan vi være trygge på at det vil være arbeid til alle i framtiden, og hvilke grunnleggende lover, regler og prinsipper vil gjelde når du skal ut i jobb? Det er på tide å stille slike spørsmål når man er elev i videregående skole.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvorfor har vi lover og regler for arbeidsmiljø og lønn?

Hvordan påvirker svart arbeid og annen arbeidskriminalitet det norske arbeidslivet?

Hvordan kan du varsle om ulovligheter på arbeidsplassen?

Hva skjer med lokalsamfunnet når jobbene blir borte?

Kommer roboter og kunstig intelligens (KI) til å ta jobbene?

Hvilke utfordringer vil sette sitt preg på norsk arbeidsliv i framtiden?

Aldri ferdig utdannet

Vurderingseksemplar

I 2018 holdt hotellgründeren Petter Stordalen et innlegg på LO Stats kartellkonferanse om det norske arbeidslivet. I foredraget skryter han av ungdommen og gir klart uttrykk for at han på ingen måte er bekymret for hvordan den nye generasjonen skal klare seg i arbeidslivet:

Hvis du mener at alt var bedre og tryggere før, så er du på jordet. Norsk ungdom har aldri vært bedre. Jeg ser også at det hevdes at mange unge ikke vet hva de skal gjøre nå som den digitale verdenen treffer oss. Det er bare tull. De takler det på en strålende måte. Norges unge klarer seg bedre enn noensinne. I tillegg er de ekstremt flinke til å lære seg og ta i bruk nye teknologier.

VG, 2018

SENTRALE BEGREPER

Tariffavtale

Arbeidsmiljøloven

Det fysiske arbeidsmiljøet

Det psykososiale arbeidsmiljøet

Svart arbeid

Sosial dumping

Varsling

Robotisering

Kunstig intelligens

Forgubbing

Hva tenker du om det Stordalen sier om ungdom og arbeid?

I foredraget viste Stordalen til at hundrevis av hans ansatte gjør en strålende jobb selv om de ikke har lang utdanning. Han er bekymret for unge som dropper ut, men understreker at utdanning er noe man kan ta etter hvert. Det aller viktigste er rett og slett å komme seg i jobb. Så kan man la seg inspirere av Torgeir Silseth, en av topplederne i Petter Stordalens konsern. Silseth utdannet seg først som kokk. Deretter tok han hotellfagutdanning og kom ganske snart inn i ledelsen på et av hotellene, etter hvert også som deleier i konsernet. I 2023 var aksjene hans verd 300 millioner kroner, og årslønna var 6,3 millioner kroner.

Vurderingseksemplar

I innlegget på konferansen var den rike hotellkongen først og fremst opptatt av at vi alle må være innstilt på endringer og omstilling i arbeidslivet:

Du blir aldri ferdig utdannet. Det vi holdt på med for ti år siden innen hotellsektoren, er historie i dag. Det er en helt annen bransje nå. Så for meg er det enkelt; jeg vet jeg ikke er god nok. Derfor er det helt sentrale å skaffe folk som er mye flinkere enn meg. Er vi ikke best, dør vi.

VG, 2018

Hva vet vi om utvikling av arbeidsmarkedet framover? Hvilke jobber vil bli borte, og hvilke vil bli overtatt av roboter? Hvilken betydning vil kunstig intelligens, KI, få? I dette kapittelet gir vi noen svar, eller i hvert fall noen antydninger til hva framtiden vil bringe av nye yrker og arbeidsoppgaver. Det som er klart, er at du vil møte et arbeidsliv som er i endring, ikke minst på grunn av den teknologiske utviklingen. Det kan være krevende, men også spennende. Vi starter med å se nærmere på utviklingen i det norske arbeidsmarkedet fra 1970 og fram til vår tid.

Et arbeidsliv i endring

I 1970 var Norge et samfunn der de fleste varer innbyggerne trengte, for eksempel mat, klær, sko, verktøy og møbler, ble produsert innenfor landets grenser. Billig vannkraft og tilgang på teknologi la grunnlaget for lønnsomme industribedrifter og gjorde det mulig å produsere varer, for eksempel aluminium, som kunne eksporteres (selges) til utlandet med god fortjeneste. Også på den tiden var fisk en viktig eksportvare. Dessuten var Norge en sjøfartsnasjon der skip ble bygd på norske verft og hadde norsk mannskap. Det fantes en god del jobber der man fikk den opplæringen man trengte, på arbeidsplassen – skolegang og utdanning var ikke så nødvendig.

Et arbeidsliv i endring er på ingen måte et nytt fenomen. Det viser tabellen:

Antall personer som jobber i utvalgte næringer (1000 personer)

Jordbruk og skogbruk

Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester

Forretningsmessig tjenesteyting

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Industri

Undervisning

Offentlig administrasjon og forsvar

Bygge- og anleggsvirksomhet

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Helse- og omsorgstjenester

Kilde: ssb.no

Legg merke til hva som skjer fra 1970 til vår tid. Vi får færre norske bønder, og mange arbeidsplasser i industrien forsvinner fordi produksjonen av varer i stor grad blir flyttet til land der det er mulig å produsere til en langt lavere pris. Importen (kjøp) av rimelige varer fra utlandet øker. Oljevirksomheten er viktig for norsk økonomi, men det er likevel ikke der vi finner de fleste arbeidsplassene.

eksport

import

vareproduksjon tjenesteproduksjon

Det er først og fremst i helsesektoren vi ser en voldsom økning. Helsearbeideren produserer ingen vare, men yter helsetjenester. Det er stort sett bare innenfor industri og bygg og anlegg at det produseres varer. Vi kan dermed si at et kjennetegn ved det norske arbeidsmarkedet de siste femti årene er en tydelig utvikling fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon.

Tariffavtaler og lov om arbeidsmiljø

tariffavtale

Arbeidsmiljøloven

I Norge har vi ingen lovfestet minstelønn, men de fleste får lønn som er i tråd med en tariffavtale, det vil si en skriftlig og bindende lønnsavtale som gjelder for hele yrkesgrupper.

Vurderingseksemplar

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle arbeidsplasser og skal sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle som er i jobb.

Det fysiske arbeidsmiljøet handler om alt som skal gi vern mot fysiske skader på arbeidsplassen. Maskiner og utstyr skal være sikret. Arbeidet skal tilrettelegges slik at ingen utsettes for belastningsskader. Alle skal ha tilgang på nødvendig verneutstyr.

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Medbestemmelse, varierte arbeidsoppgaver, innflytelse over egen arbeidssituasjon, god kommunikasjon med kolleger og ledelse, og et sosialt fellesskap uten mobbing eller trakassering er viktige kjennetegn på et godt psykososialt arbeidsmiljø. For stort arbeidspress over lengre tid er en utfordring for mange.

I 1892 var åtte timer arbeid, åtte timer søvn og åtte timer frihet per døgn en framtidsdrøm. Er det fremdeles en visjon for framtiden?

Kontroll over arbeidsdagen

Kan i liten grad bestemme arbeidsoppgavene

Kan sjelden eller aldri bestemme når man tar pauser

Kan i liten grad bestemme arbeidstempo

Kan i liten grad påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet

Kan i liten grad bestemme hvordan man utfører oppgavene

Lærlinglønn

Kvinner Menn

Kilde: ssb.no 0510152025303540%

En ung og nytilsatt lærling uten arbeidserfaring har støtte i avtaler når det gjelder lønn og andre arbeidsforhold. Lønna er lavere fordi det er en rekke arbeidsoppgaver lærlingen verken kan eller skal utføre. Etter hvert som fagkompetansen øker, stiger lønna. I de fleste tilfeller får lærlingen lønn i prosent av en nyutdannet fagarbeiders tarifflønn:

• 1. halvår: 30 prosent

Vurderingseksemplar

• 2. halvår: 40 prosent

• 3. halvår: 50 prosent

• 4. halvår: 80 prosent

TEST DEG SELV

1 På side 176 står det at utviklingen har gått fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon fra 1970 til i dag. Hva menes med det? Forklar, og gi eksempler.

2 Hva er hensikten med arbeidsmiljøloven? Gi eksempler på områder arbeidsmiljøloven omhandler.

3 Hva er en tariffavtale?

Svart arbeid og sosial dumping

Arbeidslivskriminalitet er en samlebetegnelse for handlinger som bryter norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Korrupsjon, ulovlig prissamarbeid, hvitvasking, skattesvik og underslag er eksempler. Det er vanskelig å vite omfanget, men vi regner med at den norske staten går glipp av flere titalls milliarder kroner i inntekter på grunn av arbeidslivskriminalitet.

Sosial dumping er en betegnelse vi bruker når utlendinger som arbeider i Norge, får betydelig dårligere lønn og arbeidsforhold enn norske arbeidstakere i tilsvarende stillinger. Arbeidstakeren blir grovt utnyttet og må jobbe for altfor lav lønn. I tillegg skaper denne typen kriminelle handlinger urettferdige konkurranseforhold mellom bedrifter. De som driver lovlig, har problemer med å få nye oppdrag fordi firmaer som utnytter utenlandsk arbeidskraft, kan tilby en lavere pris på jobben som skal gjøres.

Vurderingseksemplar

Ekstra ille blir det når sosial dumping kombineres med svart arbeid; å ta lønnet arbeid uten å betale skatt. Bedriftseiere som driver lovlig og ikke faller for fristelsen til å betale en lav (og svart) timelønn, taper kampen om nye oppdrag.

Svart arbeid får konsekvenser for storsamfunnet. Lavere skatteinntekter fører til at politikerne må skjære ned på budsjettene og kanskje kutte i fellesgoder som skole, helse, kultur, trygder og andre tjenester. I tillegg er det urettferdig at de aller fleste jobber og betaler skatt, mens enkelte utnytter systemet og bryter loven for å komme unna det felles ansvaret vi har for å sikre velferdsgodene.

Tiltak som kan forebygge og hindre sosial dumping

Minstelønnsavtaler. Selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det innført minstelønn i enkelte bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig. Bedrifter innenfor byggog anlegg, hoteller, renholdsfirmaer og fiskeindustribedrifter er eksempler der minstelønnsavtaler gjelder.

Støtte og oppfølging fra kolleger. Professor Wojciech Nowiak har intervjuet polakker som arbeider i Norge. De forteller at sosial dumping er mindre vanlig på arbeidsplasser der det også jobber mange nordmenn. Det kan skyldes at diskrimineringen da blir mer synlig, og at kolleger stiller opp for hverandre for å ordne opp i urettferdighetene.

Kontroller fra Arbeidstilsynet og skattemyndighetene. Representanter fra Arbeidstilsynet kan når som helst dukke opp uanmeldt på en arbeidsplass for å kontrollere at både arbeidsinnvandrerne og bedriftsledelsen har papirene i orden og overholder lover og regler. Ligningsmyndighetene følger også med, hyppige kontroller og fellende dommer virker avskrekkende og forebygger arbeidslivskriminalitet.

De færreste velger svart arbeid dersom huset skal få nytt elektrisk anlegg. Det skyldes hensynet til sikkerhet. Hvordan kan det da ha seg at barnepass er blant de tjenestene som mange kjøper svart?

Varsleren – mot til å si ifra

For å sikre oss trygge og velfungerende arbeidsplasser er det av og til nødvendig å gå langt for å avdekke ulovligheter. En varsler er en person som oppdager og melder fra om kritikkverdige forhold eller ulovligheter på arbeidsplassen. De fleste varsler er mindre alvorlige og blir fort ryddet opp i, for eksempel ved at en ansatt får fagforeningen til å ta saken opp med ledelsen, som så ordner opp. Alle arbeidsplasser skal som hovedregel ha rutiner for det som kalles intern varsling.

I enkelte tilfeller har ledelsen forsøkt å dysse ned eller skjule alvorlige varsler, for eksempel hvis det gjelder ulovlig prissamarbeid med andre bedrifter eller å holde tilbake informasjon, slik at en bedrift får ufortjente fordeler. Det er i slike tilfeller enkelte varslere vurderer mulighetene for ekstern varsling, for eksempel å ta kontakt med Arbeidstilsynet eller mediene. I store og alvorlige saker hender det at varsleren og journalister samarbeider.

Vurderingseksemplar

varsler

intern varsling

Det krever mot å varsle. I mange tilfeller fører varslingen til positive endringer, men enkelte opplever å bli stemplet som en sviker eller at de blir fratatt arbeidsoppgaver mot sin vilje. Det er selvfølgelig ulovlig, men kan foregå mer eller mindre skjult, slik at det kan være vanskelig å bevise hva som foregår.

Til tross for belastningen og ubehaget: Å si ifra og varsle er det rette å gjøre for eksempel hvis du opplever uønsket seksuell oppmerksomhet eller annen trakassering på arbeidsplassen. Verken kvinner eller menn skal finne seg i sånt. Likevel har SSB tall som viser at 8 prosent kvinner og 2 prosent menn månedlig eller oftere

ekstern varsling

opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Susanne Mortensen har yrkeserfaring som fisker og varslet om diskriminering og seksuell trakassering uten å bli hørt. I 2021 skrev hun en kronikk på NRK Ytring. Her ser du et utdrag av kronikken:

Feil kjønn om bord

Jeg har jobbet som fisker i hele mitt yrkesaktive liv, og det er et under at jeg fortsatt kan titulere meg som fisker. Faktisk er jeg skikkelig flau over yrket mitt. Eller, jeg er flau over enkelte av mennene som jobber i samme næring som meg, og den manglende yrkesstoltheten de utviser (...)

Jeg er dritflau over foreninger, rederier, lag, kollegaer og alle andre som bare har sittet på gjerdet og sett på at jeg som kvinnelig fisker blir trakassert og mobbet på det groveste (...)

At jeg er ubrukelig som fisker og burde «legge inn årene» på grunn av mitt kjønn. Dere som har fortalt meg at dere gjerne ligger med meg, men at kona ikke må få vite noe (...)

Det verste er den triumferende latteren når de klarte å treffe meg på riktig punkt til riktig tid. Der hvor de innser at de har gått for langt, men ikke klarer å svelge stoltheten og be om unnskyldning (...)

På båten jeg jobber i dag fungerer det greit, og rederiet lytter og tar tak. Men det totale bildet etter å ha jobbet på mange båter er så dystert. Det overskygger min opplevelse av å være kvinne og fisker (...)

NRK Ytring, 2021

Vurderingseksemplar

Saken ble omtalt i mediene, og lederne i fiskerinæringen satte etter hvert i gang ulike tiltak, blant annet ble fiskere sendt på kurs for å forebygge og hindre seksuell trakassering. I tillegg ble det satt av flere millioner kroner til likestillingstiltak.

Det kan se ut til at satsingen hjalp. Etter to år viste tallene at flere jenter ønsket å bli fisker. I et intervju med NRK i 2024 forteller Julie Knædal Ånderbakk at hun stortrives som fiskerlærling: «Vi er en ny generasjon som er vant med at menn og kvinner jobber sammen. Jeg opplever ikke noe forskjellsbehandling. Jeg gjør akkurat samme arbeidsoppgaver som resten av mannskapet.»

Et annet godt tegn er at antall kvinner i fiskeryrket er fordoblet på få år, fra 250 til 500.

TEST DEG SELV

1 Nevn ulike eksempler på arbeidslivskriminalitet.

2 Forklar hvorfor svart arbeid er en kriminell handling.

3 Hva mener du er det viktigste tiltaket for å hindre sosial dumping?

4 Hvordan definerer læreboka hva en varsler er?

Hva skal du bli?

Det er vanskelig å gi et entydig svar på spørsmålet om hva slags utdanning som garantert gir deg en sikker jobb i framtiden. De som forsker på mekanismene på arbeidsmarkedet, er forsiktige med å være konkrete i sine spådommer. Profesjonelle yrkesveiledere samler seg likevel rundt to råd til de unge:

Bestem selv. Det kan godt være at både foreldre og fornuften forteller deg hva du bør velge, men følg hjertet og stol på ditt eget valg hvis du har sett deg ut en utdanning og et yrke som er riktig for deg. Det fins en rekke muligheter til spesialisering eller videreutdanning uansett hva du velger.

Fullfør utdanningen. For det andre gjelder det å fullføre utdanningen. Arbeidserfaring, praksis og personlige egenskaper teller selvfølgelig når du søker jobb. Likevel er det vitnemålet, fagbrevet eller mastergraden som i de fleste tilfeller er inngangsbilletten til arbeidsmarkedet. Den formelle kompetansen er også viktig i situasjoner der det er fare for oppsigelser. De med minst utdanning og kompetanse må som regel gå først.

Vurderingseksemplar

Hvis du fikk velge om igjen ...

I 2023 gjorde Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en undersøkelse der 100 personer i alderen 26–60 år ble spurt om hvor fornøyd de var med valg av yrke. Nesten to av fem hadde vurdert å bytte jobb det siste året. Det viste seg at fire av ti ikke ville ha valgt samme yrke dersom de kunne velge om igjen, og ønsket om høyere lønn var den viktigste grunnen. Data og IT, økonomi, kontor og administrasjon og helse og omsorg er bransjene de voksne ville valgt hvis de kunne velge på nytt.

Hvilke yrker blir det bruk for?

Dyktige håndverkere er det alltid bruk for, også i framtiden. SSB har anslått at vi trenger så mange som 90 000 flere fagarbeidere fram mot 2035. Derfor er det gledelig at stadig flere velger yrkesfag på videregående.

I 2040 har vi bruk for over 20 000 nye helsefagarbeidere. Derfor er det satt i gang en rekke tiltak for å få flere til å søke denne utdanningen. «Menn i helse» er et krevende ekspressløp der menn i alderen 25–55 år får tilbud om å ta utdanningen på to år i stedet for fire. De fleste fullfører og har god nytte av den livserfaringen de har fra før de tok valget om utdanning og jobb i helsesektoren. Over 150 kommuner tilbyr opplegget, og ni av ti «helserekrutter» går rett ut i jobb etter eksamen.

Vurderingseksemplar

Det vil alltid være behov for dyktige håndtverkere.

En høyt utdannet befolkning er en ønskesituasjon for det norske samfunnet, og årlig er det over 140 000 som søker opptak ved landets universiteter og høyskoler.

Utdanninger innenfor tekniske fag, økonomi, ledelse og informasjonsteknologi har stor søkning, og mange vil studere jus. Tallene viser også at studier knyttet til bærekraft blir stadig mer populære. Nesten 40 prosent av søkerne til høyere utdanning har et helsefag på lista over studieønsker. Det er bra, for vi trenger mange nye sykepleiere, leger, veterinærer, fysioterapeuter og vernepleiere. Interesse for kosthold og behovet for ulike dietter vil øke og skape nye arbeidsplasser og yrkestitler, ikke minst for dem som har en yrkesutdanning og i tillegg interesse for ny teknologi.

I framtidens arbeidsmarked vil de fleste yrkene bestå, men enkelte arbeidsoppgaver vil enten automatiseres eller bli overtatt av roboter. Som et eksempel skal du nå få møte robothunden Spot.

Hils på robothunden Spot

I 2020 fikk robothunden Spot «fast jobb» på oljeboringsplattformen Skarv. Arbeidsdagen består i å gå rundt og lukte, lytte og se hva som skjer på steder der det er vanskelig eller farlig for mennesker å komme til. Den har sensorer og akustiske kameraer som kan oppdage ulyder, gasslekkasjer eller tilløp til brann. Og på toppen av alt; den blir ikke sliten og skal ikke ha lønn. Til gjengjeld koster den nesten en million kroner og har programvare som stadig må utvikles og forbedres – av mennesker.

Stadig flere arbeidsoppgaver på norske arbeidsplasser kommer til å bli automatisert eller overtatt av roboter, datastyrte enheter som kan utføre handlinger ut fra forhåndsprogrammerte regler. I industrien brukes et økende antall roboter til sveiseoppdrag, montering og kvalitetskontroll. I Utlendingsdirektoratet hjelper roboten Ada til i forbindelse med søknader om statsborgerskap. Vi ser også at robotene gjør sitt inntog i yrker som krever høy grad av teoretisk kompetanse. En robot er raskere og mer presis enn en lege når det gjelder å stille enkle diagnoser.

Vurderingseksemplar

Robothunden Spot på arbeidsoppdrag. roboter

Høsten 2024 kom Teknologirådet med tall som antyder at hver tredje jobb i Norge vil bli påvirket av robotiseringen. Aksjemeglere, saksbehandlere, bakere, kokker, regnskapsførere og butikkmedarbeidere er eksempler på yrkesgrupper som er spesielt utsatt fordi mange av arbeidsoppgavene deres er så rutinepreget at de ikke behøver å utføres av mennesker. En stor internasjonal undersøkelse gjort av OECD slår fast at Norge utmerker seg ved at en rekke jobber allerede er automatisert eller overtatt av roboter. Vi har rett og slett gjort unna en del av omstillingen allerede, uten at arbeidsledigheten har økt. Tvert imot, vi trenger flere i arbeid.

robotiseringen

Det teknologien ikke kan Hva har en barnehagelærer, en sykepleier, en finansanalytiker og en vaskehjelp til felles? Svaret er at dette er fire yrkesgrupper som er mer skjermet for automatisering fordi logisk og kritisk tenking, evne til å være fleksibel og sosiale og empatiske evner er ferdigheter som trengs i disse yrkene. Sånt er det vanskelig å programmere eller få en robot til å mestre godt nok.

Det forskerne nå spår om framtidens norske arbeidsmarked, er at 6 prosent av jobbene vil forsvinne, mens en av fire vil ha jobber der arbeidsoppgavene vil bli betydelig forandret. Det alle derfor må regne med, er å være fleksible, ta etter- og videreutdanning – og kanskje til og med omskoleres til et yrke det er bruk for. Da er vi tilbake til hotellkonge Stordalens uttalelse: «Du blir aldri ferdig utdannet.» (se side 174). Yrker vil forsvinne, og nye vil komme til.

Vurderingseksemplar

etiske dilemmaer

Omstilling og endring i arbeidsoppgavene er krav som kan være vanskelige å forholde seg til for enkelte. Det blir liksom aldri ro, forutsigbarhet og tid til å venne seg til endringene på arbeidsplassen. Nye krav og endringer forandrer jobbsituasjonen gang på gang, noe som lett kan føre til stress og mistrivsel. Det som startet som en omstilling, kan da ende opp med at folk blir syke og i verste fall blir skjøvet ut av arbeidslivet. Det er et skrekkscenario for alle parter. Derfor er det viktig at framtidens arbeidsmarked har rom for både menneske og maskin, og at flest mulig av oss mestrer endringer som ikke er til å unngå.

Du som er ung, skal vite at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft også i mer tradisjonelle og stabile deler av arbeidsmarkedet. Men du må kanskje regne med at noen av «kollegene» dine er roboter som utfører enkelte arbeidsoppgaver. Robothunden Spot erstatter ikke en yrkesgruppe, men har ferdigheter som gjør jobben lettere både for ingeniører, elektrikere og andre som jobber på oljeplattformen.

Robot og/eller menneske?

Det kan bli problematisk når roboter inntar menneskets private sfære. Da kan det oppstå det vi kaller etiske dilemmaer: situasjoner der det er vanskelig å vite hva som er rett og galt. Og da blir det debatt.

Vi kan bruke roboten Paro som et eksempel. Denne «selungen» har myk pels og store uttrykksfulle øyne og har som oppgave å skape god stemning og trivsel, for eksempel på et sykehjem. Paro registrerer berøring og kjenner igjen stemmer og kan åpne og lukke øynene og vende hodet dit stemmen kommer fra.

Forskning utført av professor Nina Jøranson viser at eldre med demens viser glede over å kunne gi kjærlighet og omsorg til selungen

De blir mer fornøyde og mindre aggressive, er mer i aktivitet og bruker språket mer fordi de snakker med Paro. I enkelte tilfeller ser forskeren at det til og med er mindre behov for beroligende midler på institusjoner som har gått til innkjøp av Paro. Norsk Sykepleierforbund var kritiske til selen da den kom på markedet. Kritikken bunnet i etiske spørsmål:

• En god del av brukerne skjønner ikke at selen er en robot. Er det da etisk forsvarlig å la noen tro at de har et ekte kjæledyr på fanget?

• Ønsker de pårørende at deres foreldre og besteforeldre skal «leke med dukker»?

Vurderingseksemplar

• Vil stat, fylke og kommune benytte Paro i et forsøk på å minske bemanningen ved institusjonene?

• Hva er egentlig hensikten med å tilby samvær med Paro? Er det for å gi beboerne økt livskvalitet eller for å gjøre arbeidsdagen lettere for de ansatte?

Paro må av og til lades eller på service. Utover det trenger den ingen vaktplan og er tilgjengelig døgnet rundt. Den skal ikke ha ferie og blir ikke syk. Den får ikke lønn, men den betaler heller ikke skatt. Velferdsstaten er avhengig av skatteinntekter, og enkelte forskere mener at den teknologiske utviklingen vil føre til at vi etter hvert må finne fram til nye måter å skaffe staten inntekter på.

På mange bo- og behandlingssenter får demente beboere besøk av Paro, men alltid mens det også er en ansatt til stede.

Tenk deg at du besøker en nær slektning som bor på sykehjem, og vedkommende har Paro på fanget. Hvordan reagerer du –hva sier du til personalet?

kunstig intelligens (KI)

Kunstig intelligens

En robot som er styrt av kunstig intelligens(KI), er ikke bare programmert, den kan i tillegg nærmest «tenke selv». Morten Goodwin forsker på KI og forklarer begrepet på denne måten:

KI er et fagfelt hvor hensikten er at programmene vi lager, skal lære seg selv hvordan de skal oppføre seg. Hvis vi skal programmere noe uten kunstig intelligens, må vi bestemme alt som skal skje inne i programmet. Når vi bruker KI, er det heller sånn at vi gir programmet eksempler, og så er det programmet selv som skal lære seg hva dette betyr. Kunstig intelligens må trenes opp med data, ofte store mengder data. Basert på historiske data kan en kunstig intelligens se og forstå hvilke handlinger den skal velge.

Vurderingseksemplar

Kasper Frøjd: «Detter er jobbene robotene vil overta», 2017

Roboten er en mester i å raskt stille diagnosen. Den personlige kontakten og opplevelsen av menneskelig omsorg og omtanke er derimot noe vi mennesker tar oss av.

Robothunden Spot innhenter data, men utvikler ikke ny kunnskap. En robot som i tillegg er styrt av kunstig intelligens, er en kombinasjon som åpner muligheter og byr på utfordringer for arbeidslivet. Goldman Sachs, en av verdens største investeringsbanker, har utarbeidet en rapport som konkluderer med at rundt regnet 300 millioner av verdens innbyggere vil miste jobben på grunn av KI.

Hvilke fordeler og ulemper ser du ved at en robot styrt av KI stiller medisinske diagnoser?

Chatboten – en ny type samtalepartner

Chatboten er foreløpig den mest brukte og lettest tilgjengelige formen for KI. En chatbot er en type programvare som er utviklet for å etterlikne en menneskelig samtale på nett. Chatboten er matet med enorme mengder tekst og informasjon og kan svare på spørsmål.

Vi kan bruke arbeidshverdagen til en tingrettsdommer som eksempel. Det fins et enormt register som gjør det mulig å søke etter liknende saker når dommeren er på jakt etter en rettferdig dom. Sånt tar tid, og nå kan dommeren gi en chatbot detaljert informasjon om saken, og så be om et svar på hva straffen bør være. Dommeren har så god fagkunnskap at hen vil merke det dersom svaret ikke er presist nok eller inneholder feil. Og her er vi ved et viktig poeng; det er avgjørende at den som «snakker» med chatboten, har erfaring, relevant utdanning og faginnsikt som kan avgjøre om informasjonen er til å stole på. Da er den godt brukbar som hjelpemiddel i de fleste yrker. Journalister bruke chatboten for å finne informasjon og forslag til vinklinger, men står selv ansvarlig for innholdet i teksten. Markedsførere kan få hjelp til å søke nye ideer, men legger selv strategien for å overbevise kunden. Det samme prinsippet gjelder når du ber chatboten om hjelp til skolearbeidet – du må kvalitetssikre svarene, for eksempel sjekke dem opp mot andre kilder og bruke din evne til å reflektere og tilpasse informasjonen slik at den passer til akkurat den oppgaven du jobber med.

chatbot

Statens inntekter og utgifter, 2023

Fem utfordringer

Hva med framtidens arbeidsmarked? Og hvordan skal vi sikre skatteinngangen slik at velferdsordningene bevares? Vi starter med å se nærmere på den norske stats inntekter og utgifter i 2023.

Andre utgifter

Petroleumsutgifter

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

Forsvar

Samferdsel

1883 milliarder kroner

Andre inntekter

Petroleumsinntekter

Vurderingseksemplar

Folketrygden

Renter og aksjeutbytte

2378 milliarder kroner UTGIFTER

Regionale helseforetak

INNTEKTER

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Kilde: nrk.no

Skatt på formue og inntekt

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

Merverdiavgift

Kilde: nrk.no

Vi har allerede omtalt at evne og vilje til omstilling er viktig. Det gjelder absolutt alle. I tillegg kan vi nevne fem utviklingstrekk og utfordringer:

Helse- og omsorgsyrkene blir de største vekstnæringene. I dag jobber rundt 15 prosent av arbeidsstyrken i yrker knyttet til helse, omsorg og pleie. I 2060 må om lag 40 prosent av oss jobbe i helsesektoren hvis kvaliteten på helsetjenestene skal opprettholdes. Først og fremst blir det flere eldre, men resten av befolkningen har også klare forventninger til at alle innbyggere skal ha tilgang på stadig flere typer helsetjenester. Samlet sett betyr det at helseog omsorgssektoren kommer til å vokse.

Mangel på arbeidskraft. Tall fra Nav viser at Norge i 2023 mangler 53 0 00 årsverk. Tallet vil øke i årene framover. Etterspørselen etter arbeidskraft innenfor pleie, helse og omsorg er stor, men også i bygg, anlegg og industri og en rekke håndverksyrker har bedriftene vansker med å rekruttere arbeidskraft. Vi ser allerede nå at det er kamp om helsepersonell, noe som gjør at vikarer må lokkes med høy lønn for at det skal være mulig for en kommune for eksempel å få nok fastleger. Det går utover kommuneøkonomien. Dessuten fører det til lønnsforskjeller som oppleves som urettferdig for den legen som er ansatt på fast lønn.

Det både er og vil bli et stort behov for arbeidsinnvandrere i de fleste sektorer. De aller fleste som kommer til Norge for å jobbe, tjener langt bedre enn de ville ha gjort i hjemlandet. Derfor klarer norske industri- og håndverksbedrifter fremdeles å lokke til seg arbeidssøkere både fra Norden og andre land, for eksempel Polen og Litauen.

De unge må jobbe lenger før de blir pensjonister. Som gruppe har de eldre god helse. De lever lenge og skal ha sin pensjon og god tilgang til andre velferdsordninger. Samtidig har fødselstallene gått ned de siste tiårene. Dermed vil det bli stadig færre yrkesaktive per pensjonist, noe som fører til at skattetrykket øker for dem som er i arbeid. Dette har fått navnet eldrebølge Høyere pensjonsalder er et tiltak som fører til at flere er lenger i arbeid, og dermed øker skatteinngangen. Derfor er pensjonsalderen hevet. Dagens unge må regne med å jobbe tre–fire år lenger enn de som er født før 1964, for å kunne gå av med pensjon.

Vurderingseksemplar

eldrebølge

Til kamp mot fraflytting og forgubbing! Forgubbing er et uttrykk vi bruker om lokalsamfunn der de aller fleste unge har flyttet ut, mens de gamle blir igjen. Det gjør at kommuneøkonomien blir dårlig fordi det er så få som er i jobb og betaler skatt. Skoler må legges ned på grunn av lave elevtall. Fastlegen, sykepleiere, lærere og mange andre som har tilbud om jobber andre steder, flytter ut. Både folk og arbeidsplasser forsvinner. Dermed øker forgubbingen.

forgubbing

«Jeg har alltid visst at jeg ville hjem.» Arnhild

Marie Kvamme, født og oppvokst i Lærdal, har utdanning både som pilot og byggingeniør. Mannen hennes, mekanikeren med jobb i Nordsjøen ble med Arnhild til Lærdal og er klar til å overta småbruket der hun er født og oppvokst.

Vurderingseksemplar

Kommunens utgifter til for eksempel helsetjenester øker, mens skatteinngangen minker og butikker legges ned fordi kundene blir borte.

Det er flest unge kvinner med høy utdanning som flytter ut av hjembygda for godt. To av tre jenter fra de minst sentrale delene av landet bor ikke lenger i hjembygda når de er 35 år. Men bygdene får også nye innbyggere. Både de som kommer til Norge for å arbeide, andre innvandrere og flyktninger bidrar til å holde liv i bygder og små lokalsamfunn i de minst befolkede delene av Norge. I 2023 ble i gjennomsnitt ett norsk gårdsbruk lagt ned hver dag. Slik er det ikke i Lærdal kommune, som har rundt 2000 innbyggere og ligger langs hovedveien mellom Oslo og Bergen. Her er det full drift på alle gårdene, og det er i stor grad de unge som overtar gårdsdriften, ofte i kombinasjon med andre jobber. Det er nødvendig for å få stor nok inntekt.

Hvorfor flyttet de hjem? Den vakre naturen og god tilgang på arbeidsplasser er to grunner. Det er mange turister innom bygda, og de skaper liv og røre – og muligheter til å skape jobber for lokalbefolkningen. Sykehuset har 150 ansatte og er den største arbeidsplassen. Mange bruker muligheten til å pendle til jobber i nabokommuner. Samlet sett klarer Lærdal å utkonkurrere «forgubbingsspøkelset» fordi bygda kan by på et bredt sammensatt tilbud når det gjelder arbeid og velferd.

«Hele folket i arbeid». En del unge går inn i et voksenliv der inntektene resten av livet er så lave at forskjellene til dem som har en inntekt å leve av, vil bli større og større etter hvert som årene går.

Da øker de sosiale ulikhetene, samtidig som statens utgifter til trygder og andre støtteordninger øker. Derfor har både storsamfunnet og den som er i stand til å jobbe, interesse av at det også må være plass til dem som ikke kan jobbe full tid, eller som trenger tilrettelagte arbeidsoppgaver. Å få flere i arbeid er en utfordring som blir stadig mer aktuell.

All grunn til optimisme

På tross av utfordringene er det all grunn til å ha tro på at norsk velferd og arbeidsliv i det store går en lys framtid i møte. Vi er et av verdens rikeste land. Vi har politikere som har ulike løsningsforslag på utfordringene i samfunnet, men som også har evne til å samarbeide og inngå kompromisser. På nettsidene til NHO, arbeidsgivernes organisasjon, finner vi denne oppsummeringen:

• Vi har en godt utdannet befolkning og høy yrkesdeltakelse.

• Vi har et høyproduktivt og lærende arbeidsliv, folk trives i jobb, de får og tar ansvar.

• Vi er raske til å ta i bruk ny teknologi, både i virksomheter og som privatpersoner.

• Vi har velfungerende offentlige institusjoner og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

• Vi har en velutbygd og god digital infrastruktur med stor utbredelse av både trådløse nett og trådbundet bredbånd.

TEST DEG SELV

1 Hva er forskjellen mellom en «vanlig» robot og en robot som er styrt av kunstig intelligens?

Vurderingseksemplar

2 Nevn eksempler på arbeidsoppgaver som er vanskelige å erstatte ved hjelp av automatisering og KI.

3 Hvorfor er arbeidslivet så viktig for å opprettholde velferdsordningene?

4 Hvorfor er det viktig for samfunnsøkonomien å få flest mulig ut i arbeidslivet?

5 Hvorfor er det riktig å si at det norske arbeidslivet er godt forberedt på ny teknologi?

UTFORSK

Hvorfor velger ikke alle et yrke med høy lønn?

Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, ledet et forskningsprosjekt som undersøkte følgene av at norsk ungdom tar beslutninger om framtidig yrke mens de ennå går på ungdomsskolen – da de velger enten yrkesfag eller studieforberedende. I den alderen er ungdom i puberteten og ofte både selvsentrerte, usikre og sårbare. Det gjelder å ikke skille seg ut, og spørsmål knyttet til kjønnsidentitet er for mange en vesentlig dimensjon i de tidlige tenårene. Da kan det være fristende å gjøre som «alle andre».

Usikkerhet fører ofte til at man velger det trygge og forutsigbare. Det er skummelt å velge utradisjonelt. Reisel mener at lønn er noe som ligger for langt inn i framtiden til at mange orker å bekymre seg for akkurat dette i tenårene.

I et eksperiment der 10.-klassingene ved fem ungdomsskoler i Oslo deltok, undersøkte

Reisel og teamet hennes hva gutter og jenter tenker om valg av utdanning og framtidig yrke. Ungdommene ble bedt om å gi råd til oppdiktede personer.

• Hvis den oppdiktede personen hadde et jentenavn og ble presentert som interessert i tekniske ting og dataspill, så anbefalte elevene henne ganske ofte å søke en typisk gutteutdanning.

• Hadde personen et guttenavn og interessene gikk mer i tradisjonell «jenteretning», så anbefalte 10.-klassingene ham likevel å ta et typisk «guttevalg».

Vurderingseksemplar

Reisels forskning peker på at det er spesielt vanskelig for guttene å gjøre «jentevalg».

Det er større aksept for at jenter gjør «guttevalg» og vil bli elektrikere eller ingeniører – yrker der lønna er høyere enn i typiske kvinneyrker med samme lengde på utdanningen.

Stadig flere jenter gjør utradisjonelle yrkesvalg. En av framtidens største utfordringer blir å få flere gutter til å velge et bredt spekter av helserelaterte yrker.

UTFORSK SELV

Diskuter funnene i Reisels forskning:

• Ungdommene i hennes eksperiment var tydelige på at gutter ikke burde søke de tradisjonelle jenteutdanningene. Hva kan grunnene være til det?

• Hva kan forklaringen være på at høyt utdannede foreldre råder jentene til å velge tradisjonelle kvinneyrker?

OPPGAVER

• La oss si at Liza Reisel har rett i at unge velger utdanning for tidlig. Kom med forslag til hva som kan gjøres og hvilke endringer som må til.

• Ni av ti sykepleiere er kvinner. For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i dette yrket, er det menn som må velge utradisjonelt. Hvilke tiltak kan gjøre sykepleieryrket mer aktuelt for menn. Kom med forslag til handlingsplan.

1 Bruk nettet for å finne eksempler på to saker der noen er dømt for sosial dumping. Forklar kort hva saken gikk ut på. Hva ble dommen?

2 Hvis du kunne velge uten tanke på karakterer:

• Hva slags jobb eller yrke ønsker du deg aller mest? Skriv en kort begrunnelse.

• Bruk søkeordene de vanligste yrkene i Norge. Er ditt førstevalg på lista?

• Bruk søkeordene de best betalte yrkene i Norge. Er ditt førstevalg på lista?

• Undersøkelser tyder på at de unge blir stadig mer opptatt av lønn i valg av yrke. Hvor viktig er lønn for deg?

3 På side 190 kan du lese at turistnæringen og sykehuset i Lærdal er arbeidsplasser som tiltrekker seg de unge og nyutdannede. Gi eksempler på bedrifter i din kommune som kan by på jobber som kan virke fristende for de unge.

Vurderingseksemplar

4 Mange kommuner tar grep for å unngå forgubbing. Bruk kilder og sett opp en liste over det du mener er gode forslag.

5 En gründer er en person som starter en bedrift, som oftest ut fra en nyskapende ide. Du finner mer info og eksempler hos innovasjonnorge.no. Hva er din gründer-ide? Hva slags nye produkter eller tjenester tror du det vil bli bruk for i framtiden?

6 I dette kapittelet finner du flere overskrifter som handler om robotisering og kunstig intelligens. Bruk læreboka og andre kilder og skriv et debattinnlegg med en av disse overskriftene: «Jeg – en teknologioptimist» eller «Jeg – en teknologipessimist».

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver. aunivers.no

Vurderingseksemplar

Del 3 Demokrati, makt og medborgerskap

Vurderingseksemplar

Del 3 setter søkelyset på demokrati og medborgerskap. Her får du et innblikk i hva politikk er, og hvilke saker de politiske partiene er opptatt av. Du får også kunnskap om hvordan du kan la din stemme bli hørt, og hvordan du kan være med og bestemme hvordan samfunnet skal utvikle seg. Et annet viktig emne i denne delen er hva som kjennetegner et demokratisk samfunn, og hvorfor det er viktig å ta vare på demokratiet. Helt til slutt ser vi nærmere på hva det vil si å ha makt.

Kompetansemål

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenlikne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker argumentene våre og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til sporene, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes

Organisasjonen Changemaker krever at oljeformuen vår investeres i selskaper som løser klimaproblemene, ikke skaper dem. Her viser de sitt engasjement ved å kle seg ut som renholdsarbeidere med bøtte, kost og såpeskum for å vaske finansdepartementet i Oslo rent for skitne investeringer. Foto: Lise Åserud / NTB.

Vurderingseksemplar

Politikk – å lage regler for fellesskapet

Politikk handler om å løse konflikter og finne kompromisser i samfunn der folk er forskjellige og har ulike interesser.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvorfor trenger alle samfunn politikk?

Hvilke politiske saker er vi mest uenige om i Norge?

Hva mener de politiske partiene om disse sakene?

Er det så farlig om vi ikke blir enige?

Hvorfor skal staten bestemme over meg?

Fraværsgrensen for elever i videregående skole har vært heftig diskutert siden den ble innført i 2016. Regelen fastslo at en elev som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke vil få karakter i faget. Ved å stille strengere krav til oppmøte ville flere fullføre skolen, var tanken.

Elevorganisasjonen har kjempet mot fraværsgrensen siden den ble innført, og mener at den bidrar til å dytte de som sliter mest, ut av skolen. Flere av de politiske partienes ungdomsorganisasjoner har også ønsket å fjerne grensen. En av disse er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF, som på landsmøtet høsten 2023 klarte å overbevise Arbeiderpartiet om at det var på tide med en lovendring. Den forslåtte endringen, som skal gjelde fra skoleåret 2025/2026, ble ikke slik AUF hadde ønsket seg. Grensen på 10 prosent blir beholdt, men elevene kan nå dokumentere fravær med egenmelding i stedet for legeattest, slik det tidligere har vært krav om. Først når grensen på 10 prosent er nådd, må eleven levere attest fra helsepersonell. Mens utdanningsministeren understreket hvor viktig det er at elevene møter på skolen, sa nestlederen i AUF at dette bare var triksing med ord og at grensen i realiteten var den samme.

Vurderingseksemplar

SENTRALE BEGREPER

Offentlige overføringer

Omfordelingspolitikk

Ideologi

Borgerlige partier

Sosialistiske partier

Sentrumspartier

Verdier

Verdikonflikter

Populisme

Globalisering

politikk

Hva tenker du, er fravær på skolen noe som politikerne skal blande seg inn i? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Fraværsgrensen – en politisk beslutning Hvordan reglene for fravær i videregående skole skal utformes, handler om politikk. Reglene inngår i opplæringslova, og det er bare Stortinget som kan vedta lover som gjelder for alle som bor i Norge. Dette er regler som gjelder alle elever og alle videregående skoler. Rektor ved den enkelte skole kan ikke selv bestemme om skolen skal innføre regelen eller ikke. Det ville være et lovbrudd å ikke ta det nye regelverket i bruk. Tilsvarende vil elever som ikke følger regelen, risikere å bli «straffet». Det vil si at de ikke får karakter i det faget der fraværet har vært for stort.

politiske organer

Vurderingseksemplar

Politiske beslutninger er med andre ord beslutninger som blir tatt av det vi kaller politiske organer, og som alle innbyggere i et geografisk område – en kommune, et fylke, et land – må rette seg etter. I dette tilfellet ble beslutningen fattet av Stortinget og gjelder hele Norge. I hvert eneste kommunestyre og fylkesting blir det gjort liknende vedtak som gjelder dem som bor i disse kommunene og fylkene.

Når vi snakker om politikk, tenker vi ikke bare på det som foregår på Stortinget, i fylkestingene eller i kommunestyrene. Politikk handler også om alt som blir gjort av enkeltmennesker og grupper for å påvirke hva politikerne bestemmer. Det er mange som har engasjert seg i saken om fraværsgrensen, ikke minst elevene selv. Flere tusen elever har streiket for å vise sin motstand mot loven, og Elevorganisasjonen har kontaktet politikere og stått fram i mediene for å få fram sitt syn på saken.

Å lage regler for fellesskapet

Vi ønsker alle å bestemme over vårt eget liv uten for mye innblanding fra andre. Likevel går det en grense for hvor stor frihet hver enkelt av oss kan ha før vi får et samfunn som det kanskje ikke er så godt å leve i. Den enkeltes rett til å bestemme over seg selv må alltid veies opp mot hva som er til det beste for dem vi lever sammen med. Politikk handler om å bli enige om slike regler.

Enkelte ganger er behovet for felles regler lett å se. Når vi er ute og sykler eller kjører bil, er det greit å vite at vegtrafikkloven bestemmer at alle biler skal kjøre på høyre side av veien. Og selv om fartsgrensene av og til kan oppleves som irriterende lave, er vi alle tjent med at den enkelte sjåfør ikke får bestemme selv hvor fort hun eller han vil kjøre.

Andre ganger er uenighetene om behovet for nye regler større.

Når røykeloven flere ganger er blitt skjerpet ved å forby røyking på skoler, arbeidsplasser og utesteder, har det alltid ført til debatt. Mange av dem som røyker, har opplevd det som et alvorlig inngrep i sin egen frihet. Den viktigste begrunnelsen for lovendringene har vært å oppnå et bedre miljø for dem som ikke røyker. I tillegg er røyking helseskadelig og fører til unødvendige kostnader til helsetjenester. Dette er kostnader som hele samfunnet er med på å betale for.

Vurderingseksemplar

Også den nye fraværsregelen i videregående skole ble i all hovedsak begrunnet ut fra hva som er til det beste for fellesskapet. Et av de viktigste argumentene var å få en skole der flere fullfører og dermed kvalifiserer seg for arbeid eller videre skolegang. At noen må ta skolen om igjen eller kanskje ikke får seg jobb fordi de mangler relevant utdanning, går ikke bare ut over den det gjelder. Det medfører også kostnader for fellesskapet, som både går glipp av den kompetansen samfunnet trenger, og de skatteinntektene som deltakelse i arbeidslivet skaper.

Hvor går grensen for hva staten kan blande seg inn i? Burde det for eksempel bli forbudt å røyke hjemme hos seg selv?

Skatter Avgifter

Å fordele goder og byrder

Politikk handler også om å løse de mange oppgavene i samfunnet som er for viktige eller omfattende til at enkeltmennesker kan stå alene om dem. For eksempel gjelder det politiet og forsvaret, som er opprettet for å verne innbyggerne mot indre og ytre uro. Skole, helsestell og veier er andre eksempler på goder som det er politikkens og det offentliges ansvar å sørge for at alle har tilgang til.

Å bygge og drifte skoler, sykehus og veier koster penger, derfor må det offentlige ha inntekter (se også side 188). De viktigste er:

Skatter og avgifter fra privatpersoner. Det kan for eksempel være skatt på inntekt, moms på varer og tjenester og avgifter på snus, alkohol og bensin. På den måten bidrar hver enkelt av oss med penger til statskassen.

Skatter og avgifter fra bedriftene. Det gjelder blant annet arbeidsgiveravgift, selskapsskatt og skatter fra oljevirksomheten i Nordsjøen.

Eierskap i bedrifter. Staten har inntekter fra sine eierandeler i en del bedrifter, for eksempel Equinor.

Statskassen

Overføringer Tjenester r ter O

Vurderingseksemplar

Personer og bedrifter

offentlige overføringer

omfordelingspolitikk

Vi kan tenke oss alle disse inntektene som en «fellespott» som blir brukt til å finansiere de oppgavene staten og kommunene har i det norske samfunnet. For eksempel bruker fylkeskommunene over 31 milliarder kroner i året på videregående opplæring, eller nærmere 181 600 kroner per elev i gjennomsnitt.

En del av «fellespotten» blir også gitt tilbake til innbyggerne i form av trygder og andre økonomiske støtteordninger. Det gjelder for eksempel barnetrygd, arbeidsledighetstrygd og stipender til elever i den videregående skolen. Vi har også en del støtteordninger til det private næringslivet, for eksempel jordbruksstøtte. Slike trygder og støtteordninger kaller vi offentlige overføringer. Når staten først samler alle sine inntekter i en «fellespott» og deretter deler «fellespotten» ut igjen, kaller vi det omfordelingspolitikk

Målet med omfordelingspolitikken er å flytte penger dit de trengs mest. Det er også et mål å jevne ut de største inntektsforskjellene i samfunnet og hjelpe personer som er i situasjoner der egne inntekter ikke strekker til. Dersom du for eksempel blir arbeidsledig eller arbeidsufør, får du trygd som finansieres av den statlige «fellespotten». På den måten tar fellesskapet et ansvar for dem som trenger det.

Ikke lett å bli enig

Når samfunnet pålegger oss å bidra, kaller vi det vanligvis en byrde

Når samfunnet gir oss noe tilbake, enten som overføringer eller tjenester, kaller vi det et gode. Fordelingen av goder og byrder opptar både politikere og folk flest:

• For det første diskuterer vi hvor mye hver enkelt av oss skal bidra med til «fellespotten» i form av skatter og avgifter. Dette handler både om størrelsen på skattene og avgiftene og om hvordan de skal fordeles mellom enkeltpersoner og bedrifter. Bør for eksempel de som tjener mest, betale mer i skatt enn de som tjener minst?

• For det andre diskuterer vi i hvor stor grad staten skal ta ansvar for enkeltmenneskene. Ville for eksempel mindre offentlig støtte gitt hver enkelt av oss en sterkere motivasjon for å hjelpe oss selv?

• For det tredje er det strid om hvilke oppgaver som skal løses av det offentlige, og hvilke som kan overlates til private. Det gjelder blant annet helsetjenester, skole og renovasjon.

byrde

gode

Vurderingseksemplar

Hver uke er det spørretime i Stortinget. Da må statsministeren og statsrådene svare på spørsmål fra stortingspolitikerne. Spørretimen blir direkte overført på NRK. Her det Jonas Gahr Støre som svarer på spørsmål fra Marie Sneve Martinussen, leder for partiet Rødt.

Politikk er fredelig konfliktløsning

Politikk er bare unødvendig krangel, blir det av og til sagt. Kanskje er det fristende å tenke seg et samfunn uten politikk. Men er det mulig å få til?

Vi som bor i Norge, har ulike oppfatninger av hva slags samfunn vi ønsker oss. Vi har også ulike roller i samfunnet. Du, som elev i videregående skole, har kanskje andre meninger om hvordan skolehverdagen bør organiseres, enn for eksempel en arbeidsgiver som er opptatt av at skolen utdanner nok arbeidstakere som er kvalifisert for ulike jobber. Du har sikkert også opplevd at du ikke er enig med dine medelever i alle saker, for eksempel når det gjelder klimatiltak, eller hvor mye vi skal betale i skatt.

Vurderingseksemplar

Uenighet er en naturlig del av ethvert samfunn. Politikk kan derfor ses som en form for fredelig konfliktløsning. I det norske samfunnet har alle rett til å kjempe for synspunktene sine. Når striden pågår, kan det ofte bli brukt sterke ord og dramatiske virkemidler. Men når avgjørelsen først er tatt av en folkevalgt forsamling som Stortinget, forventes det at vi aksepterer det som blir bestemt. Politikken gjør det derfor mulig å regulere motsetningene i samfunnet på en slik måte at de ikke utvikler seg til mer åpne og uforsonlige konflikter.

Kunne du tenke deg å leve i et samfunn der alle er enige?

Hvorfor / hvorfor ikke?

Politiske beslutninger er ofte basert på kompromisser. Mange må bli enige for at et forslag skal få flertall.

Avgjørelser i folkevalgte forsamlinger krever vanligvis at minst halvparten av representantene stemmer for. Skal man få gjennomslag for ønskene sine, er det derfor nødvendig å samarbeide med andre for å finne et standpunkt som flertallet vil støtte. Politikk er derfor ikke bare krangel og konflikt. Det kreves også samarbeid og evne til å finne løsninger sammen med andre.

1 Hva kjennetegner en politisk beslutning?

2 Hva er de viktigste inntektene til staten?

3 Hva menes med omfordelingspolitikk?

4 Hva betyr det at en beslutning bygger på et kompromiss?

TEST DEG SELV

Hva er det som skiller og samler oss?

Det dukker hele tiden opp nye samfunnsspørsmål som politikerne må ta stilling til. Men politikerne møter ikke nye spørsmål med blanke ark. Hvert parti bygger sin politikk på en ideologi, det vil si et grunnsyn som forteller hva partiet mener er et godt samfunn. Kjenner vi grunnsynet til et parti, vet vi derfor ofte hvordan partiet stiller seg til aktuelle saker i samfunnsdebatten.

Slik er det ofte også med folk flest. Mange er tilhengere av et bestemt parti og er enig med de synspunktene dette partiet står for, i de fleste spørsmål. Andre føler kanskje ikke at de hører hjemme i noe parti, men har likevel et grunnleggende syn på hva slags samfunn de ønsker å leve i. Dette grunnsynet kan være basert på hvilke verdier som er viktige for oss, for eksempel om vi er mest opptatt av likhet eller av frihet. Holdningene våre kan også være påvirket av hvilken plass eller rolle vi har i samfunnet, for eksempel om vi er skoleelev, sykepleier, håndverker eller arbeidsgiver. Og våre politiske synspunkter kan bli formet ut fra hvilke grupper i samfunnet vi føler sterkest tilknytning til.

Det politiske landskapet er derfor ofte preget av noen dominerende motsetninger som både skiller og samler. Motsetningene virker samlende på dem som står på samme side i en konflikt, men skaper avstand og enkelte ganger også strid og uvennskap mellom dem som står på hver sin side. Statsviterne kaller ofte slike grunnleggende motsetninger for skillelinjer. Vi skal i dette kapittelet se på noen av de viktigste skillelinjene i norsk politikk og hva disse handler om.

ideologi

Vurderingseksemplar

skillelinjer

Skillelinjen mellom venstre- og høyresiden i politikken kommer tydelig fram når det blir diskutert om vi skal ha private eller kommunale barnehager.

venstresiden høyresiden

Sosialist eller borgerlig

I snart hundre år har mye av politikken i Norge vært preget av motsetningene mellom den sosialistiske og den borgerlige siden. En annen betegnelse som ofte brukes om denne motsetningen, er striden mellom venstre- og høyresiden. Enkelt sagt har det dreid seg om hvilken rolle staten og det offentlige skal spille i samfunnet.

Venstresiden, sosialistene

Partiene på venstresiden har gått inn for å bygge opp en sterk og aktiv stat der en stor del av oppgavene i samfunnet skal løses av det offentlige. Disse partiene har også hatt en sterk tro på at det er mulig å styre samfunnsutviklingen gjennom lover og regler. Målet har blant annet vært å benytte staten og politisk styring til å jevne ut de største forskjellene mellom fattig og rik og til å trygge den enkeltes velferd.

Høyresiden, de borgerlige

Venstresiden – de sosialistiske partiene

Rødt kaller seg fortsatt et kommunistisk parti, men ønsker å arbeide for et klasseløst samfunn med demokratiske midler.

Vurderingseksemplar

Partiene på høyresiden har vært mer opptatt av å begrense den statlige styringen. Disse partiene ønsker et samfunn der flere oppgaver løses av den enkelte, av familien, av frivillige organisasjoner og av private bedrifter. Samfunnet vil være bedre tjent med at det

Arbeiderpartiet var fra starten særlig opptatt av interessene til arbeiderklassen. Partiet er i dag et sosialdemokratisk parti som prioriterer gode velferdsordninger og sosial utjevning.

MDG er vanskelig å plassere på høyre–venstre-aksen.

Partiet er først og fremst opptatt av naturvern og en aktiv klimapolitikk.

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å bekjempe fattigdom og fjerne klasseforskjeller. SV ønsker også en mer aktiv klimapolitikk.

Senterpartiet var fra starten et parti som var særlig opptatt av bøndenes interesser. I våre dager er kamp mot sentralisering særlig viktig for partiet.

private markedet i større grad får styre seg selv uten offentlige påbud og reguleringer, hevder de. De ønsker også at det enkelte menneske skal ha større frihet til å bestemme over seg selv, men også større ansvar for sin egen velferd.

I våre dager regner vi Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt som partier på venstresiden. På høyresiden finner vi Høyre og Fremskrittspartiet, som mest konsekvent forsvarer de borgerlige ideene. Vi regner også Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som borgerlige partier, men disse partiene tar ofte standpunkter som ligger litt nærmere Arbeiderpartiet. Derfor kalles disse tre også sentrumspartier

Miljøpartiet De Grønne er derimot vanskelig å plassere i en av disse gruppene. Det er et relativt nytt parti som er opptatt av helt andre saker enn de som skiller høyre- og venstresiden.

Avstanden mellom de sosialistiske og de borgerlige partiene er blitt mindre enn den en gang var. Mens det for noen tiår siden var et uoverstigelig gap mellom politikken til Arbeiderpartiet og Høyre, er det i dag ofte vanskeligere å finne de helt store forskjellene. Selv om de to partiene ofte kan være uenige om hvordan ulike velferdsordninger skal utformes og finansieres, er de i det store og hele enige om at Norge skal ha en velferdsstat som tar vare på dem som trenger det.

Venstre er et liberalt parti som er opptatt av individets frihet, men ønsker også å ta vare på de svakeste. Partiet er positivt til innvandring og er opptatt av klima og miljø.

sentrumspartier

Vurderingseksemplar

Kristelig Folkeparti hører til på den borgerlige siden. Partiets fremste mål er å sørge for at de kristne verdiene skal prege samfunnsutviklingen.

Fremskrittspartiet var fra starten et parti som var særlig opptatt av lavere skatter og færre lover og regler som begrenser friheten. I dag er redusert innvandring partiets viktigste sak.

Høyre er et konservativt parti. Partiet er særlig opptatt av å fremme interessene til det private næringslivet og ønsker lavere skatter.

Høyresiden – de borgerlige partiene

menneskerettigheter

Motsetningene er likevel ikke borte. Når Høyre ønsker å redusere formuesskatten, mens partiene på venstresiden vil beholde og kanskje til og med øke den, viser dette at motsetningene mellom venstre- og høyresiden fortsatt er levende. Venstresiden, som er opptatt av å jevne ut økonomiske forskjeller, mener at det er riktig at de rikeste skal betale skatt på de formuene de har bygd opp. Det samme ser vi når kommunepolitikere på høyresiden vil la private selskap konkurrere om å drive lokale sykehjem, mens partiene på venstresiden sier at de ikke vil «legge bestemor ut på anbud».

Sekulære eller religiøse verdier

I kapittel 3 står det at Norge er blitt et av de mest sekulære landene i verden. Mens mange setter pris på denne utviklingen og mener det er bra at livene våre ikke lenger er så sterkt styrt av Bibelens leveregler, kjemper noen imot. De ønsker at kristendommen skal ha en spesiell plass i det norske samfunnet, og at lovene skal bygge på de kristne verdiene.

Vurderingseksemplar

Stortinget vedtok i 2024 ny abortlov. Blant de viktigste forslagene som ble vedtatt er utvidelse av abortgrensen fra 12 til 18 uker. Her ser vi Seher Aydar (R), Marian Hussein (SV), Siv Mossleth (Sp), Sandra Bruflot (H) og Kamzy Gunaratnam (Ap).

Kampen har blant annet stått om hvor stor plass kristendommen skal ha i undervisningen. Fram til 2008 hadde opplæringslova en paragraf som påla grunnskolen å hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse I dagens opplæringslov er ansvaret for oppdragelsen tatt ut, og kristne verdier er likestilt med humanistiske verdier. I loven understrekes det at dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og er forankret i menneskerettighetene, som du kan lese om i kapittel 15.

Andre eksempler er diskusjonen om selvbestemt abort fra 1970årene og striden om likekjønnede pars rettigheter. På begge disse områdene er det vedtatt lover som tillater handlinger som enkelte mener er synd ifølge Bibelens påbud. I de siste årene har ny medisinsk kunnskap og teknologi ført til nye stridigheter.

Avanserte metoder for kunstig befruktning eller påvisning av sykdommer hos fostre tidlig i svangerskapet har reist spørsmål om det er riktig å «tukle med livet og skaperverket» på denne måten. Og i lokalpolitikken har striden blant annet handlet om regler for salg og servering av alkohol.

Det handler om verdier Mens motsetningene mellom venstre- og høyresiden handler om fordeling av materielle goder og byrder mellom ulike grupper i samfunnet, gjelder eksemplene ovenfor verdier. Det handler om hva vi tror på, og hvilket menneskesyn som skal bestemme hvordan vi skal leve livene våre. I Norge er det Kristelig Folkeparti som har kjempet hardest for at kristne verdier skal forme samfunnet, selv om partiet de siste årene har gått langt i å moderere tidligere standpunkter. I 2024 gikk daværende partileder Olaug Bollestad ut og beklaget partiets tidligere behandling av de homofiles rettigheter. «Jeg tror av og til at Vår Herre rister på hodet av bakkemannskapet sitt på jorden», sa hun i et intervju til podkasten «Størst av alt». Slike verdikonflikter er ikke spesielle for Norge. I mange muslimske land er det sterke motsetninger mellom dem som ønsker at samfunnet skal styres etter Koranens påbud (såkalte sharia-lover), og dem som ønsker at samfunnet skal få utvikle seg i mer sekulær retning.

Vekst eller vern

Mange vil si at klimaendringer er den største utfordringen i vår tid. De fleste er enige om at endringene er menneskeskapte, men det er likevel vanskelig å bli enige om tiltak som kan stoppe denne utviklingen. Uenigheten handler blant annet om hvor store endringer i levesett og forbruksvaner som skal til for at klimautfordringen skal kunne løses. Enkelte mener at vi må gå drastisk til verks og akseptere at vi må klare oss med mindre. Vi må i større grad leve våre liv på naturens premisser og godta at ikke alle problemer kan løses med høyere økonomisk vekst.

Vurderingseksemplar

I Norge har det vært diskusjon om bruk av religiøse klesplagg og symboler i blant annet politiet og Forsvaret.

Hvilke verdier står her mot hverandre?

verdikonflikter

Andre mener at klimautfordringen kan møtes med mindre dramatiske tiltak, og at disse ikke trenger å gå ut over levemåten vår. Det fins også de som mener at det ikke er tilstrekkelig bevist at det er måten vi lever på, som truer klimaet, og at det derfor ikke er behov for tiltak som kan sette den økonomiske veksten i fare.

økonomisk vekst

karbonsamfunnet

vekstpartier

At Norge er et av landene i verden med størst oljeproduksjon, gjør ikke denne konflikten enklere å løse her i landet. Mye av den norske velstanden kommer fra olje- og gassproduksjonen utenfor kysten.

Vår levestandard er i stor grad knyttet til det såkalte karbonsamfunnet, det vil si et samfunn der olje og gass er de viktigste energikildene. I Norge handler spørsmålet om vekst eller vern derfor ikke bare om vi skal reise mindre med fly, kjøpe mindre nye klær eller spise mindre kjøtt. Vi må også stille spørsmålet om vi skal fortsette å satse på olje- og gassnæringen, eller om vi i stedet skal la det som er igjen av oljeressurser ligge under havbunnen uten å bli hentet ut. Dette er en avgjørelse som vil gripe inn i framtiden til oss alle. Uten olje- og gassnæringen vil både staten og den enkelte samfunnsborger måtte klare seg med lavere inntekter. I Norge har Miljøpartiet De Grønne mest konsekvent kjempet for drastiske tiltak for å stoppe klimaendringene. Som partinavnet signaliserer, er dette den aller viktigste saken til partiet. Men også SV og Venstre har markert seg som partier som legger stor vekt på klimautfordringene. På motsatt side blir gjerne Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sett på som såkalte vekstpartier. De er ikke motstandere av klimatiltak, men mener at utfordringene kan løses med mindre drastiske tiltak.

Vurderingseksemplar

sentrum

periferi

Hvorfor engasjerer ungdommen seg særlig sterkt i klimasaken, tror du?

By eller bygd

En annen motsetning som alltid har vært til stede i norsk politikk, er striden mellom distriktene og de største byene, særlig Oslo. Ofte benyttes ordene sentrum og periferi om denne motsetningen. Det norske samfunnet er blitt mer sentralisert. Mange unge flytter fra bygda til byen, og flere småsamfunn i distriktene strever med å holde oppe folketallet. Mange opplever også at tjenester som er viktige i alle samfunn, som skoler og sykehus, legges ned eller flyttes til større byer og tettsteder.

Motsetningen handler dels om økonomi og fordeling av goder. Hvor stor del av samferdselsbudsjettet skal for eksempel gå til bygging av intercitytog i Oslo-regionen, og hvor stor del skal gå til sikring av rasutsatte veier på Vestlandet? Det handler også om makt og retten til å styre seg selv. Skal de fleste viktige beslutninger fattes av politikerne i regjeringen og på Stortinget, eller skal kommunene og fylkeskommunene få bestemme over flere saker lokalt?

Til en viss grad handler det også om kultur og levesett. Mens byene har vært åpnere for nye trender og inntrykk fra verden utenfor, har distriktene vært mer opptatt av å bevare tradisjonene og det nasjonale. Når folk fra distriktene snakker nedlatende om byfolks kaffe latte-kultur og blir møtt med uttrykk som bygdedyret og harry-kultur, er det slike motsetninger som kommer til overflaten. I våre dager er det særlig Senterpartiet som taler distriktenes sak. Til tross for navnet har partiet markert seg som den tydeligste forkjemperen for interessene til dem som bor andre steder enn i de store byene. Partiet ønsker blant annet at sykehus og høyere utdanningsinstitusjoner skal finnes over hele landet, og at nedlagte politistasjoner i distriktene skal gjenåpnes.

Vurderingseksemplar

Folket eller eliten

Den siste skillelinjen vi skal se på, er kanskje vanskeligere å forstå, men har kommet tydeligere til syne de siste årene. Noen beskriver den som en konflikt mellom folket og eliten. Med eliten mener man alle som har makt i samfunnet, ikke bare til å bestemme over andre, men også til å fortelle hvilke meninger man bør ha.

Folket er alle som ikke tilhører eliten, og som kan føle seg glemt og oversett av dem som har makt og innflytelse. Det er vanlige mennesker i vanlige jobber som de valgte politikerne ikke lenger gjør et forsøk på å forstå, mener mange. Politikken som føres, er derfor ikke lenger i tråd med folks ønsker og meninger. De folkevalgte politikerne representerer ikke folkeviljen – de står i veien for den.

I 2019 fikk vi et nytt ord: Bunadsgeriljaen. Dette er navnet på en protestbevegelse som kjemper mot nedleggelse av lokalsykehus. Bygdekvinner kler seg i bunad og demonstrerer både lokalt og utenfor Stortinget.

eliten

Hvem mener du tilhører eliten i Norge?

nasjonalistisk

Noen kaller det populisme

Denne måten å se samfunnet på kalles gjerne populistisk Likevel er det ingen partier, verken i Norge eller andre steder i Europa, som selv kaller seg populistiske. Partier som hevder at de står på folkets side mot elitene, har gjerne ord som frihet, demokrati eller nasjon i partinavnet. Felles for de fleste av disse partiene er at de er yngre enn mange av de andre partiene i landet, og at de har fått økt oppslutning de siste årene. Det norske Fremskrittspartiet tilhører også denne gruppa, selv om partiet i mange spørsmål er mer moderat enn de fleste av sine europeiske søsterpartier.

Vurderingseksemplar

Redusert innvandring. Partiene ønsker at langt færre innvandrere skal få opphold i landet. Argumentene er dels økonomiske: Innvandrerne tar jobbene fra dem som bor i landet, ikke minst fra de lavtlønnede. Men argumentene er også kulturelle: Innvandrerne har med seg andre verdier og levesett og skaper et kulturmangfold som enkelte føler seg truet av.

Motstanden mot EU. Partiene misliker tanken om et forent Europa der grensene mellom landene viskes ut. De ønsker å bevare de enkelte landenes rett til å styre seg selv. Politikerne bør først og fremst tenke på hva som er til det beste for innbyggerne i sitt eget land, og ikke hva som tjener resten av Europa. Politikken til disse partiene beskrives derfor gjerne som nasjonalistisk. Det handler om å være «herrer i eget hus», det vil si å kunne styre seg selv og først og fremst prioritere innbyggerne i sitt eget land.

En reaksjon på globalisering

Framveksten av de populistiske partiene kan ses som et resultat av den globaliseringen som verden har opplevd de siste 20–30 årene. Økende samhandling mellom landene har utviklet samfunn som er rike på impulser og muligheter, og har også ført til større velstand. Men både i Norge og i resten av Europa har velstanden blitt skjevt fordelt. Gevinstene fra globaliseringen har ikke kommet alle til gode. Arbeidere som opplever at fabrikken de jobber på, blir lagt ned fordi den blir utkonkurrert av billigere varer fra utlandet, opplever ikke globaliseringen som noe positivt.

Mange av dem som slutter opp om de populistiske partiene, kan derfor beskrives som globaliseringens tapere. De har opplevd at livet er blitt vanskeligere, og at framtiden er usikker. Samtidig opplever de at de ikke blir forstått av de mer privilegerte som har tjent på utviklingen, og som ikke trenger å føle seg truet av innvandring og frihandel. Det er nettopp dette som ligger bak den stadig

sterkere konflikten mellom folket og eliten. De som har tapt på globaliseringen, føler at de ikke blir forstått, og at de synspunktene de har om blant annet innvandring, ikke blir respektert eller bare blir avfeid som politisk ukorrekte.

Politiske ideologier

I beskrivelsen av partienes grunnsyn bruker vi ofte betegnelser som sosialisme, konservatisme og liberalisme. Hva er hovedtankene i disse ideologiene?

Konservatismen: Ifølge konservatismen bør samfunnet utvikle seg gradvis og på en slik måte at vi tar vare på tradisjoner og verdier. Konservative partier hevder at den private eiendomsretten er en forutsetning for demokrati og frihet. De legger også stor vekt på individets eget ansvar for å klare seg i samfunnet.

Liberalismen: For liberalismen er individets frihet det viktigste. Liberalistene er opptatt av å begrense statens makt og beskytte det frie markedet mot innblanding fra politikerne. De mener derfor at samfunnet må godta sosial ulikhet, selv om mange liberalistiske partier også går inn for at staten skal hjelpe dem som trenger det mest.

Sosialismen: Sosialistene var opprinnelig imot den private eiendomsretten og kjempet for at verdiene i samfunnet skulle tilhøre fellesskapet. De er opptatt av sosial likhet og ønsker derfor en politikk der staten skal jevne ut forskjellene mellom samfunnsgruppene. Sosialismen har utviklet seg i flere retninger. En retning, som kaller seg sosialdemokratisk, går inn for en samfunnsmodell der private og offentlige bedrifter lever side om side.

Kommunismen: Også kommunistene ønsker et samfunn uten privat eiendomsrett, der alle verdiene tilhører fellesskapet. Ifølge kommunismen kan et slikt samfunn bare skapes ved at arbeiderklassen tar makten gjennom en revolusjon.

1 Hva menes med en politisk skillelinje?

2 Hvilke politiske skillelinjer har du lest om i dette kapittelet?

3 Hvilke typer saker er folk på venstre- og høyresiden uenige om?

4 Hva menes med ordet verdikonflikt?

5 Hvorfor har noen vunnet og andre tapt på globaliseringen?

TEST DEG SELV

UTFORSK

Å analysere en konflikt

«Bygda blir oversett, overprøvd og overkjørt», hevder stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet. Hun sikter til den langvarige striden om ulven og mener at regjeringen ikke tar hensyn til bygdefolkets ønsker. Hun syntes ikke det er riktig at folk fra byene skal bestemme i en sak som stort sett angår bygdefolk.

Ulvestriden dreier seg om hvor mye ulv vi skal ha i Norge, og hvor disse ulvene skal få lov til å oppholde seg. Fordi ulvebestanden vil vokse om den ikke blir jaktet på, blir dette et spørsmål om hvor mange fellingstillatelser som skal gis hvert år. Mange som bor i områder av landet der det fins ulv, ønsker at ulvebestanden skal reduseres eller fjernes helt. Det gjelder særlig bønder som

har erfart at ulven tar sauer på beite. Men også de som opplever at det er ubehagelig å møte ulv i sine egne nærområder, ønsker færre ulver.

På den andre siden i striden hevdes det at det er viktig å ta vare på et mangfold av dyrearter i Norge. Den skandinaviske ulvestammen var nesten utryddet i 1960årene, men vokste igjen fra 1990-årene. Ulvetilhengerne mener at ulven er en naturlig del av dyrelivet i vår del av verden. Norge har også undertegnet en internasjonal avtale, den såkalte Bernkonvensjonen, som forplikter oss til å ta vare på dyrearter som er truet av utrydning, blant annet ulven. Bernkonvensjonen sier at vi ikke kan ta livet av flere ulver enn at bestanden overlever.

Vurderingseksemplar

UTFORSK SELV

I denne utforsk-oppgaven skal du og klassen din sette dere grundigere inn i ulvestriden.

1 Finn og presenter fakta om ulvestriden. Del arbeidet mellom dere og presenter hva dere har funnet, for hele klassen. Her er noen eksempler på hva dere kan gjøre:

• Finn fakta om ulvebestanden i Norge; hvor stor er den, og hvor holder den til?

Her er www.rovdata.no en god kilde. Dere kan også finne tall på hvor mange husdyr som blir drept av ulv hvert år.

• Finn informasjon om den norske rovdyr- og ulvepolitikken på regjeringens nettsider.

• Finn ut hvor de ulike politiske partiene står i ulvestriden, ved å se nærmere på partiprogrammene.

• Finn ut hvilke argumenter som benyttes i ulvestriden, ved å søke etter leserinnlegg i aviser og sosiale medier.

2 Drøft til slutt følgende tre spørsmål (kan løses skriftlig eller i en gruppe- eller klasseromsdiskusjon):

• Hører ulvestriden hjemme under en av de skillelinjene du har lært om i dette kapittelet, eller kan den kanskje plasseres flere steder?

• Bør en sak som dette avgjøres av Stortinget eller lokalt i de fylkene eller kommunene der ulven holder til?

• Hvordan skal ulvestriden kunne løses? Er det mulig å finne et kompromiss som ikke går for sterkt ut over ønskene og interessene til den ene eller den andre siden?

OPPGAVER

1 «Vår oppgave som politikere er å bygge dansegulvene, slik at enkeltmenneskene kan få danse sine egne liv», skrev Tage Erlander, en tidligere svensk statsminister. Diskuter hva han kan ha ment med det?

Vurderingseksemplar

2 Hva er etter ditt syn de viktigste argumentene i striden om fraværsgrensen. Sett opp lister med like mange argumenter for og mot.

3 Skriv en kort tekst der du drøfter følgende påstand fra statsviteren Sylo Taraku: «Nasjonalismen er en ideologi som sier at folk skal være herrer i eget hus. Det er den positive siden ved nasjonalismen. Den negative er ideen om at kun folk som likner hverandre, fortjener å være i det huset.»

4 Hvilke fem politiske saker er viktige akkurat nå? Ta gjerne med et par saker fra lokalpolitikken. Hvilke skillelinjer hører de inn under?

5 Det blir ofte sagt at det er lettere å finne kompromisser i konflikter som gjelder fordelingspolitikk, enn i verdikonflikter. Hva tror du er grunnen til det?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Demokratiske og ikke-demokratiske styresett

Det norske samfunnet er bygd på demokratiske verdier. I dette kapittelet får du lære mer om demokrati som styreform og hva vi kan gjøre for å verne om det.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva kjennetegner demokratiske samfunn, og hva skiller dem fra diktaturer?

Hva må til for at demokratiet skal fungere?

Hvilke demokratiske utfordringer står vi overfor i dag? Hvorfor er åpen og fri debatt en viktig del av demokratiet – og hva preger dagens debattkultur?

Å leve uten demokrati

Vurderingseksemplar

Langt borte gled et helikopter ned mellom hustakene, en stund kretset det som en spyflue, men satte så av sted igjen i en dalende kurve. Det var politipatruljen som snuste i folks vinduer. Patruljene betydde imidlertid ingen verdens ting. Bare Tankepolitiet betydde noe. Bak ryggen på Winston plapret fjernskjermen fremdeles i vei om rujern og den niende treårsplanen, som var mer enn virkeliggjort. Fjernskjermen var samtidig mottager og sender. Den fanget opp enhver lyd som Winston lagde hvis den var høyere enn en meget lav hvisking, og så lenge han holdt seg innen det synsfelt som metallplaten dekket, kunne han dessuten både bli sett og hørt.

George Orwell: 1984, 1949

SENTRALE BEGREPER

Demokrati

Indirekte og direkte demokrati

Diktatur

Totalitært samfunn

Rettsstat

Polarisering

Tenk deg at du lever i et samfunn der myndighetene til enhver tid vet hva du driver med, enten du er med venner, på skolen eller hjemme i din egen stue. Winston, som vi møter i utdraget på forrige side, lever i en slik verden. Utdraget er hentet fra romanen 1984, som skildrer et samfunn der myndighetene kontrollerer alle deler av samfunnslivet og privatlivet, til og med seksuallivet. Med slagordet «Storebror ser deg» passer makthaverne hele tiden på å minne innbyggerne om at de får med seg hver minste bevegelse. Et tankepoliti arbeider aktivt for å avsløre innbyggere som tenker på å gjøre opprør mot makthaverne. 1984 er en av de mest kjente fortellingene vi har om et totalitært samfunn, det vil si et samfunn der demokratiet har brutt fullstendig sammen og myndighetene har total kontroll over innbyggerne. Winston er fratatt de fleste av de grunnleggende demokratiske verdiene som du vil lære om i dette kapittelet. Han kan verken stemme, si det han mener, eller ha et privatliv. Selv om boka ble utgitt i 1949, er den fremdeles aktuell fordi den viser hvor ille det kan gå dersom vi beveger oss vekk fra de demokratiske verdiene. Også i våre dager fins det samfunn som kan få oss til å tenke på Orwells roman.

Vurderingseksemplar

Hvorfor brukte Orwell betegnelsen «Storebror», tror du?

Hvilke assosiasjoner vekker det hos deg?

Demokratiet

Et demokrati er et system for å ta politiske beslutninger. Ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre, altså en styreform der folket bestemmer. To av de viktigste kjennetegnene ved en demokratisk styreform er:

Den politiske makten ligger hos folket. Innbyggerne skal sammen bestemme hvordan samfunnet skal styres. Det gjør de gjennom frie politiske valg. Dette kaller vi folkesuverenitet

Alle skal ha lik mulighet til å delta. I et folkestyre skal alle ha de samme formelle mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen og delta i det politiske livet. Allmenn og lik stemmerett er derfor et viktig kjennetegn ved demokratiet. Det kaller vi politisk likhet Demokratiske samfunn bygger på visse grunnleggende verdier. De viktigste demokratiske verdiene kan du lese om her:

Respekt for menneskerettighetene. Et demokratisk samfunn har ordninger som sikrer innbyggerne grunnleggende rettigheter, som religionsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Alle skal få tro og si hva de vil, og de skal kunne organisere seg for å kjempe for synspunktene og rettighetene sine.

Respekt for mangfold. Demokratiet respekterer at mennesker er forskjellige og har ulike meninger og interesser. I stedet for å slå ned på uenighet og forlange at alle skal mene det samme, har demokratiske samfunn ordninger som sikrer at alle skal få komme til orde. De ulike gruppene i samfunnet skal alle kunne kjempe for å få gjennomslag for synspunktene sine.

Beskyttelse av mindretallets rettigheter. Det ligger i demokratiets natur at det er folkeflertallets vilje som bestemmer. Men dersom noen grupper i samfunnet til stadighet opplever at de blir overkjørt av flertallet, står demokratiet i fare for å utvikle seg til et flertallstyranni. Å beskytte mindretallets rettigheter er derfor en viktig demokratisk verdi. I kapittel 3 kunne du lese om fornorskingspolitikken som norske myndigheter utsatte samene for. Dette er eksempel på undertrykking av et mindretall av befolkningen som ikke hører hjemme i et moderne demokratisk samfunn.

Retten til et privatliv. Et annet viktig særtrekk ved demokratiet er at politikken ikke skal styre alle områder av samfunnet. Myndighetene skal heller ikke gripe unødig inn i privatlivet til folk. Hver enkelt av oss skal få ha et privatliv der vi får bestemme selv så lenge vi ikke bryter loven.

politisk likhet

Vurderingseksemplar

flertallstyranni

Rettssikkerhet og beskyttelse mot maktovergrep. For at vi skal kunne kalle et samfunn demokratisk, må det også være en rettsstat som beskytter den enkelte innbygger mot maktovergrep fra staten. Det betyr blant annet at ingen skal kunne straffes uten at de har brutt en av samfunnets lover. Det betyr også at alle som er mistenkt for å ha gjort noe galt, har rett til å få saken sin prøvd i en domstol, der de har krav på å få hjelp fra en forsvarer. I en rettsstat er det et absolutt krav at domstolene er uavhengige og ikke kan påvirkes av

rettsstat

Sal 1 i Tinghuset på Lillehammer. Rettssalen har rolige farger og kun de møblene som er nødvendig. Dommerne har stoler med høy rygg. Den som vitner, ser rett mot dommerne. På denne måten er alle rettssaler bygd opp.

Vurderingseksemplar

indirekte demokrati

dem som har den politiske makten. Valgte politikere skal vedta de lovene som skal gjelde i samfunnet, men det er bare domstolene som kan dømme dem som bryter loven. Domstolene skal også føre kontroll med politikerne, blant annet ved å passe på at lover som politikerne vedtar, ikke strider mot Grunnloven.

Indirekte demokrati

Når det er valgkamp i Norge, kjemper en rekke politiske partier om velgernes støtte. Partiene forteller hva de står for, og hvilke saker de vil kjempe for dersom de får makt. På selve valgdagen gir velgerne sin stemme til det partiet de er mest enige med. De politiske partiene som får flest stemmer, får størst innflytelse over utformingen av politikken de neste fire årene. Slik fungerer demokratiet i Norge.

Om vi er misfornøyde med den politikken som føres, vil vi alltid ha muligheten til å stemme på et annet parti ved neste valg. Dermed kan maktbalansen mellom de ulike partiene endres og stortingsrepresentanter og regjering skiftes ut. Derfor er er en slik styreform demokratisk. En litt mer presis betegnelse er indirekte demokrati. Det betyr at politikerne tar beslutninger på vegne av hele befolkningen. Elevrådet på skolen din er også et eksempel på en styreform basert på indirekte demokrati. Et elevråd består av en valgt representant fra hver klasse som tar avgjørelser på klassekameratenes vegne.

Direkte demokrati

En styreform der folket selv er med i diskusjoner og stemmer over viktige politiske spørsmål, kalles direkte demokrati. Folkeavstemning er en form for direkte demokrati, der alle innbyggere med stemmerett deltar i en avstemning om et avgrenset politisk spørsmål. Slike avstemninger brukes relativt sjelden på nasjonalt nivå i Norge. Bare seks ganger har det vært holdt nasjonale folkeavstemninger i Norge. Det skjedde sist i 1994, da alle stemmeberettigede nordmenn stemte over om Norge skulle bli medlem i EU eller ikke. Stortinget mente spørsmålet var så viktig at det burde legges fram for folket gjennom folkeavstemning.

På nasjonalt nivå er folkeavstemninger bare rådgivende, politikerne er ikke forpliktet til å ta hensyn til resultatet. Stortinget har likevel hver gang valgt å følge folkeviljen. I lokalpolitikken er folkeavstemninger langt vanligere.

Det er lett å tenke at direkte demokrati er den beste og mest demokratiske måten å ta politiske avgjørelser på. I stedet for å gi stemmen din til en representant som skal ta avgjørelser på dine vegne, får du selv si det du mener om en sak. I dagliglivet vårt tar vi avgjørelser på denne måten i mange ulike sammenhenger.

stemmeberettiget

Vurderingseksemplar

Hemmelige valg er et grunnleggende prinsipp i demokratiet. Valgloven åpner likevel for at enkelte, for eksempel blinde, kan ha med sin personlige assistent inn i stemmeavlukket. Retten til å stemme trumfer da prinsippet om at politiske valg skal være hemmelige.

direkte demokrati

Hvilke politiske spørsmål mener du er så viktige at de burde stemmes over i en folkeavstemning?

TEST DEG SELV

Direkte demokrati kan fungere godt i mindre grupper. Når politiske avgjørelser skal tas for en hel befolkning, blir det straks mer komplisert. Tenk hvor mange beslutninger politikerne tar hver dag på våre vegne. Det ville være praktisk umulig om alle skulle være med og stemme over hver og én av disse beslutningene. De færreste av oss har dessuten tid til å sette seg godt nok inn i hver sak på forhånd til å kunne ta et velbegrunnet valg. En annen grunn til at direkte demokrati ikke nødvendigvis fungerer som styreform i et storsamfunn, er at det blir vanskelig å utvikle en helhetlig politikk som tar hensyn til ulike interesser i befolkningen. I folkeavstemninger blir velgeren bedt om å ta stilling til bare én sak av gangen – uten å måtte vurdere hvordan avgjørelsen i denne saken kan påvirke andre saker. Sett at Stortinget ba oss om å stemme over hvorvidt vi skulle bygge ny jernbane fra Bergen til Oslo eller ikke. Dersom flertallet stemte ja i denne saken, ville det kunne føre til at en jernbane eller et veiprosjekt et annet sted måtte nedprioriteres. Det er også vanskelig å holde noen ansvarlig for beslutningene som tas ved folkeavstemninger.

1 Hva mener vi med begrepene folkesuverenitet og politisk likhet?

2 Nevn eksempler på demokratiske verdier.

3 Hva mener vi med begrepene flertallstyranni og rettsstat?

4 Hva er forskjellen på indirekte og direkte demokrati?

5 Nevn noen fordeler og ulemper med folkeavstemninger.

Ikke-demokratiske styresett

Vurderingseksemplar

ikke-demokratisk

Over halvparten av verdens befolkning lever i land som kan karakteriseres som ikke-demokratiske. Det kan være fordi styresmaktene ikke respekterer innbyggernes grunnleggende rettigheter og de demokratiske verdiene, eller det kan skyldes at de politiske lederne har kommet til makten på andre måter enn gjennom frie valg.

Ikke-demokratiske samfunn fins i ulike varianter, og ikke alle er like ufrie. Grovt sett kan vi skille mellom to typer ikke-demokratiske samfunn:

Mangelfulle demokratier er land der de som styrer, er valgt av folket, men grunnleggende demokratiske verdier undertrykkes likevel. Landet kan ha domstoler eller medier som er mer eller mindre styrt av politikerne.

Diktaturer er land der lederne verken ivaretar de demokratiske verdiene eller er stemt fram av folket gjennom frie valg. Også diktaturer framstår i ulike former, for eksempel

• militærdiktaturer, der en gruppe fra de væpnede styrkene har tatt makten

• ettpartistater, der ett enkelt politisk parti har tatt makten og forbudt andre partier å drive sin virksomhet

• religiøse diktaturer, der den politiske makten er samlet hos en gruppe religiøse ledere

I den mest ekstreme formen for diktatur har myndighetene full kontroll med innbyggerne sine og slår hardt ned på den minste motstand. De krever lydighet i tanke, ord og handling, og overvåkning av vanlige borgere er vanlig. Slik minner det om det totalitære samfunnet som Orwell beskrev i romanen 1984.

Reflekter over påstanden: «Så lenge myndighetene sørger for min sikkerhet og velferd, er ikke frie valg og demokratiske verdier så viktig.»

militærdiktaturer

ettpartistater

religiøse diktaturer

Vurderingseksemplar

Det koreanske folket hyller sin leder Kim Jong-Un, som nærmest framstår som en guddom. Det er få land i verden hvor undertrykkingen og kontrollen med innbyggerne er så total som i Nord-Korea.

Tenk deg at du lever i et samfunn der et moralpoliti passer på om du oppfører deg riktig. Er det noe av det du gjør i dag, som du ikke kunne gjort da?

Der religiøse lover styrer

«I Irans gater blir unge mennesker som drømmer om den samme friheten og demokrati som oss, drept, slått og fengslet.» Slik beskrev stortingspresident Masud Gharakani, som selv er fra Iran, situasjonen i landet høsten 2022. Denne høsten tok kvinner og menn i Iran til gatene for å protestere mot landets undertrykkende regime. Protestene ble utløst da det ble kjent at 22 år gamle Mahsa Amini døde etter å ha blitt fengslet for ikke å ha brukt hijab riktig. Iran har nemlig strenge lover for hvordan kvinner skal kle seg når de beveger seg utendørs, og landets moralpoliti passer på at reglene følges. Etter årevis med undertrykking hadde deler av befolkningen fått nok.

Vurderingseksemplar

I Iran står religiøse lover over alle andre lover i samfunnet. Selv om landet har både en nasjonalforsamling og en president som er valgt av folket, er det den øverste religiøse lederen, ayatolla, som egentlig bestemmer. Han har makt til å omgjøre det som presidenten eller nasjonalforsamlingen bestemmer, og han kontrollerer både domstolene, politiet, militæret og mediene. Ayatollaen støttes av et vokterråd, som blant annet består av eksperter på islamsk lov. Rådet skal godkjenne alle kandidater som stiller til valg, og sørge for at alle lover som landet vedtar, er i tråd med islamske verdier og islamsk lovgivning. Moralpolitiet, som arresterte Mahsa Amini, følger med på at befolkningen oppfører seg riktig, for eksempel at de går passende kledd. Kvinner skal ikke vise for mye hår eller ha for trange klær, og menn bør ikke bruke for mye hårgele. Dette er bare noen eksempler på hvordan religion brukes for å kontrollere befolkningen.

I Iran kan kvinner bli stoppet på gata dersom de har kledd seg på en måte som strider mot landets religiøse lover og regler.

Demokrati eller diktatur – de viktigste forskjellene

DemokratiDiktatur

Folkesuverenitet

Politisk likhet

Menneskerettighetene

Respekt for mangfold

Folket deltar indirekte eller direkte i de politiske beslutningene

Alle medlemmene av fellesskapet har de samme mulighetene til å delta i politikken

Individuelle rettigheter og friheter beskyttes (f.eks. ytringsfrihet og religionsfrihet)

Ulike synspunkter får komme til orde, bl.a. gjennom konkurranse om den politiske makten, fri presse og organisasjonsfrihet

Politiske beslutninger blir tatt av en maktelite som ikke representerer folket

Retten til å delta i politikken gjelder bare for noen få

Menneskerettigheter undertrykkes. Ytringsfrihet og religionsfrihet begrenses

Mindretallets rettigheter

Beskyttelse av mindretallets rettigheter

Synspunkter som strider mot myndighetenes interesser, stenges ute. Ingen konkurranse om den politiske makten. Ikke fri presse og ikke organisasjonsfrihet

Ingen beskyttelse av mindretallets rettigheter

Politikkens grenser «Politikkfrie soner»Myndighetene kan gripe inn i alle sider ved menneskelivet

Rettssikkerhet og domstoler

Rettsstat og uavhengige domstoler

Det sårbare demokratiet

Vurderingseksemplar

Ingen rettsstat eller uavhengige domstoler

Vi er vant til å tenke at demokratier veltes ved bruk av vold og våpen, men demokratier kan også trues på andre og mer fredelige måter. Det siste tiåret har vi sett stadig flere eksempler på presidenter eller statsministre som bruker sin valgte posisjon til å gi seg selv mer makt eller til å undergrave demokratiet på andre måter.

6. januar 2021 ble vi vitne til at den amerikanske nasjonalforsamlingen ble stormet av tilhengere av Donald Trump, som noen måneder før hadde tapt kampen om å bli gjenvalgt som USAs president. Opprørerne nektet å godta at deres kandidat hadde tapt. Dette var dramatiske scener som få av oss hadde ventet skulle utspille seg i USA, et land vi tenker på som en forkjemper for liberale og demokratiske verdier. Trump selv hevdet at valget var «stjålet», og mente han var den egentlige vinneren av valget. Han ble seinere tiltalt for å ha forsøkt å endre valgresultatet. Til tross for dette fikk han muligheten til å stille til valg – og bli gjenvalgt – som amerikanernes president i 2024.

Tror du noe liknende kunne skjedd i Norge som i USA?

Hvorfor / hvorfor ikke?

Washington 6. januar 2021 da sinte Trumpvelgere nektet å akseptere valgnederlaget.

Vurderingseksemplar

I boka How Democracies Die (2018) kan vi lese hvordan en rekke land som vi er vant til å tenke på som demokratier, har beveget seg i mer udemokratisk retning. Mediene og rettsvesenet er mindre frie og uavhengige enn før, og meningsmotstandere møtes med hardere språkbruk og virkemidler.

Ungarn er et eksempel på denne utviklingen. Landet har frie valg og en folkevalgt regjering, men regjeringen har gradvis svekket en rekke grunnleggende demokratiske friheter i landet. For eksempel har den innført lover som begrenser medienes frihet, og som gjør det mulig å overvåke og bøtelegge medier for å «fornærme den offentlige moralen». Regjeringspartiet har også tatt delvis kontroll over domstolene.

Historien fra Ungarn er et eksempel på det forfatterne av boka How Democracies Die ville vise oss: Demokratier forsvinner ikke nødvendigvis i én dramatisk hendelse, som en revolusjon eller et militærkupp. Folkevalgte ledere kan også bygge det ned innenfra. Det skjer mer gradvis og er mindre synlig, men kan være svært ødeleggende.

1 Hva er forskjellen på et mangelfullt demokrati og et diktatur?

2 Nevn noen kjennetegn ved et diktatur.

3 Hva mener vi med et totalitært samfunn?

4 Hva mener vi med at demokratiet kan bygges ned innenfra?

TEST DEG SELV

Hvordan verne om demokratiet?

Når vi ser på utviklingen i verden rundt oss, er det ikke rart vi kan bli bekymret for demokratiets framtid. I Norge tar nok de fleste av oss demokratiet for gitt – og det har vi kanskje grunn til. Det norske demokratiet bygger på lange og solide tradisjoner, noe som gjør det mer motstandsdyktig enn nyere demokratier. Norsk politikk har dessuten lenge vært kjennetegnet av en vilje til å finne kompromisser, der politiske motstandere samarbeider om å finne løsninger i fellesskap i stedet for å dyrke konflikt og uenighet. Likevel er det ikke slik at kampen for demokratiet er vunnet én gang for alle. Det er viktig at vi fortsetter å ta vare på de demokratiske idealene og sørger for at også nye generasjoner slutter opp om den formen for fredelig konfliktløsning som demokratiet bygger på. Så – hva skal til?

Delta i demokratiet

Demokratiet stiller ingen krav til at alle skal delta like mye. Man kan til og med si at det er en demokratisk rett ikke å engasjere seg. For at vi skal kunne ha et velfungerende demokrati, er det likevel viktig at så mange som mulig tar del i det politiske livet og bruker de mulighetene de har til å kjempe for det de tror på. På den måten kommer ulike oppfatninger fram og kan bli tatt hensyn til når politiske beslutninger skal tas. I mange demokratiske land, inkludert Norge, er det færre som stemmer i dag enn for tretti år siden.

Undersøkelser viser også at andelen som stemmer, er større blant personer med lang utdanning, gode inntekter og fast arbeid. Hvis noen grupper «melder seg ut», kan deres behov og synspunkter lett bli glemt. Kanskje vil de etter hvert også miste troen på demokratiet.

Vurderingseksemplar

I noen land er det obligatorisk å stemme. Er en slik løsning nødvendig for å sikre demokratiets framtid?

Aksepter at demokratiske prosesser kan ta tid

Det er ofte lett å glemme at demokratiets måte å ta beslutninger på kan være tidkrevende. Demokratiske prosesser innebærer å veie ulike hensyn og meninger opp mot hverandre, og det kan ta tid å komme fram til løsninger. Ofte er sakene dessuten så kompliserte at det ikke er lett å finne tiltak som gir raske resultater. Da er det lett å bli utålmodig, for vi forventer jo at de politiske lederne skal ta ansvar og ordne opp.

En rose foran rosehavet utenfor Oslo Domkirke. Etter bomber i regjeringskvartalet og massakren på Utøya ble det arrangert rosetog. Alle deltakerne i toget hadde med seg roser – et symbol på kjærlighet, og det motsatte av terror.

Tro på fredelige virkemidler

TEST DEG SELV

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av en av de aller verste terrorhandlinger på europeisk jord etter andre verdenskrig. Terrorisme representerer en ekstrem form for mistillit til politikerne og demokratiet. Hendelsene 22. juli viser at selv et land med lange og solide tradisjoner for fredelig konfliktløsning ikke har så mye å stille opp med når noen for alvor går inn for å skade det.

1 Hvorfor kan vi si at demokratiet ikke er like truet i Norge som i mange andre land?

2 Hvorfor er det en utfordring for demokratiet dersom enkelte grupper deltar mindre enn andre?

3 Hva mener vi med at demokratiet ikke alltid er den mest effektive styreformen?

4 Hva kan du selv gjøre for å støtte opp om demokratiet?

Vurderingseksemplar

Den viktige debatten

Er det mulig å tenke seg et demokratisk samfunn uten en åpen og opplyst offentlig debatt? De fleste samfunnsforskere vil svare nei på det spørsmålet. Et levende demokrati er avhengig av at folk engasjerer seg i politiske spørsmål og deltar i diskusjoner om politiske temaer. Når politikk ikke lenger møtes av diskusjon og kritikk, er det fare på ferde.

Mange opplever at samfunnsdebatten de siste årene har blitt mer fiendtlig og polarisert. Polarisering beskriver en situasjon der avstanden mellom grupper med motsatte synspunkter blir større. polarisering

I en polarisert debatt blir ytterpunktene tydeligere, mens de moderate stemmene blir svakere. Når debatten blir mer polarisert, er det også lettere for at man angriper personen i stedet for budskapet. Om du leser i avisenes kommentarfelter og på sosiale medier, er det ikke vanskelig å få øye på stygge personkarakteristikker rettet mot både politikere og andre enkeltpersoner. Slik hets kan føre til at mennesker ikke tør eller ønsker å delta i samfunnsdebatten. En undersøkelse som ble gjennomført av analyseselskapet Ipsos i 2023, viste at mange lokalpolitikere lot være å delta i debatt om bestemte temaer på grunn av hets og trusler. Det var også flere enn tidligere som vurderte å slutte med lokalpolitikk. Forskere fra Universitetet i Bergen har dessuten funnet ut at vi nordmenn har en tendens til å mislike personer som er uenige med oss, for eksempel fordi de stemmer på et politisk parti vi ikke liker. Da er det kanskje ikke så rart at slike holdninger også kommer til uttrykk i samfunnsdebatten.

Politisk uenighet er sunt for et demokrati. Mindre sunt er det dersom uenigheten følges av negative holdninger til dem som mener noe annet enn oss selv. Det reduserer viljen til å forstå den andres synspunkter og kan gjøre det vanskeligere å samles om politiske løsninger. Slikt kan skape utfordringer for demokratiet.

Vurderingseksemplar

Hvordan ser du selv på dem som mener noe annet enn deg?

Politisk uenighet er sunt, men noen ganger blir temperaturen litt for høy. Her er fra det tyrkiske parlamentet i forbindelse med en diskusjon om endring i grunnloven.

Sosiale medier i samfunnsdebatten

Vurderingseksemplar

Hva er det som gjør at debatten blir så polarisert? Noen mener at sosiale medier og internett må ta noe av skylden. At nettet gjør det lettere for flere å delta i den offentlige debatten, er i utgangspunktet bra for demokratiet. Men å debattere på nett er annerledes enn å debattere ansikt til ansikt. Når meningsmotstandere ikke er synlige for oss, har vi lettere for å danne oss et bilde av dem som ikke stemmer med virkeligheten, eller å tillegge dem meninger de ikke har. På nettet er det dessuten lett å være anonym. Veien fra saklig diskusjon til hets og usakligheter blir kortere når vi kan være anonyme og ikke trenger å se motparten i øynene.

Selskapene bak sosiale medier som TikTok og X har dessuten interesse av å vekke engasjementet vårt. Jo flere delinger og likerklikk en sak får, desto mer lønnsomt er det for selskapene. Derfor er det ofte de innleggene som vekker sterkest følelser, som prioriteres. Provoserende innlegg får rett og slett mer oppmerksomhet. Da er det ikke rart at debatten oppleves som konfliktfylt.

Ekkokammer – mer av det vi liker

Debatten i sosiale medier og andre deler av internett kan også fungere som et ekkokammer. Det beskriver en type kommunikasjon der informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket, og der vi stort sett møter synspunkter som likner våre egne. I en slik situasjon blir meningsmangfoldet mindre, og den åpne meningsutvekslingen som er så viktig i et demokrati, forsvinner.

Når sosiale medier fungerer som ekkokammer, skyldes det måten de sorterer informasjon på. Tjenester som TikTok og X bruker programmeringskoder, eller algoritmer, som bestemmer hvilke innlegg som vises på brukernes side. Informasjonen vi får, er blant annet basert på hvilke innlegg vi har likt, eller hvilke saker vi har delt. På den måten får vi presentert mer av det vi allerede liker eller støtter, akkurat som i et ekkokammer.

Vi kan ikke legge hele skylden på sosiale medier og internett for at debattklimaet er blitt hardere. Som medborgere har vi et ansvar for hvordan vi opptrer overfor andre, også ukjente mennesker på nettet. Hvilke meninger og argumenter vi møter, avhenger også av hvilken informasjon vi selv oppsøker, ikke bare om hva sosiale medier presenterer for oss. Som mennesker har vi en tendens til å lete etter bekreftelser på synspunktene våre. Kanskje har vi alle en jobb å gjøre for å utfordre oppfatningene våre litt oftere?

Tenk etter, hvor ofte møter du synspunkter som strider mot dine egne i sosiale medier?

ekkokammer

algoritmer

Vurderingseksemplar

1 Hva betyr polarisering, og hvordan kommer det til uttrykk i den offentlige debatten?

2 Hva mener vi med ekkokammer?

3 Hvordan kan sosiale medier bidra til å danne ekkokamre?

TEST DEG SELV

Demokratiindeksen 2023

UTFORSK

Visste du at det er stadig færre mennesker i verden som lever i et demokrati? Det viser undersøkelser fra en gruppe forskere ved Göteborgs universitet. I 2013 fant forskerne at 52 prosent av verdens befolkning bodde i land som kan kalles demokratiske. I 2023 var andelen redusert til 29 prosent. Enda færre, bare 13 prosent, bor i det vi kan kalle liberale demokratier. Som norsk borger er du altså blant det heldige mindretallet. Norge er ett av bare 32 land i verden som defineres som liberale demokratier.

Den kraftigste demokratiske tilbakegangen finner forskerne i Øst-Europa og Sør- og Sentral-Asia.

Forskerne ved Göteborgs universitet har undersøkt en rekke ulike kjennetegn på demokrati, blant annet at:

• valgene er frie og rettferdige

• borgerne har lik stemmerett ved valg

• mediene er frie fra sensur og påvirkning fra myndighetene

• borgerne har frihet til å uttrykke politiske meninger uten å bli straffet

UTFORSK SELV

• borgerne fritt kan delta i politiske organisasjoner eller andre frivillige organisasjoner

• domstolene er uavhengige av dem som har den politiske makten

Alle disse eksemplene handler om idealer som folkesuverenitet, politisk likhet, respekt for menneskerettighetene og rettsstaten, som du har lært om i dette kapittelet.

Vurderingseksemplar

Undersøkelsen viser at disse idealene er under press i en lang rekke land.

Demokratiindeksen rangerer verdens land etter hvor demokratiske de er. I 2023 var Danmark det mest demokratiske landet i verden, mens Norge kom på en femteplass. Nederst på lista fant vi Nord-Korea og Eritrea.

Kartet på neste side viser hvilke verdier landene i verden hadde på demokratiindeksen i 2023. Landene i mørkerødt har lavest verdi og er minst demokratiske, mens landene i mørkeblått har høyest verdi og er mest demokratiske.

• Hvordan vil du oppsummere det du ser på kartet?

• Er det noen andre kjennetegn enn de som er nevnt ovenfor, et land bør oppfylle for å kunne kalle seg et demokrati?

• Dersom du ble tvunget til å velge bort ett av disse kjennetegnene, hvilket ville du ha valgt? Begrunn svaret ditt.

• Hvilke av landene vi har listet opp nedenfor tror du er mest og minst demokratiske?

Ranger først landene basert på hva du selv tror, og sammenlikn deretter rangeringen med landenes plassering på den nyeste demokrati-indeksen: Norge, Frankrike, USA, Israel, Russland, Kina

Du finner indeksen ved å bruke følgende lenke: v-dem.net/publications/. Velg «Democracy reports», og deretter den nyeste rapporten.

OPPGAVER

1 Hvorfor er ikke frie valg tilstrekkelig for at et land kan kalles et demokrati?

2 Velg deg en av de grunnleggende demokratiske verdiene som er beskrevet i kapittelet. Hvilke konsekvenser tror du det ville fått om denne verdien ikke lenger fantes i Norge?

Vurderingseksemplar

Kilde: v-dem.net

3 Tenk deg at kommunen din trenger mer penger til å utbedre veiene og bygge flere sykkelstier. For å øke inntektene sine vurderer kommunen å 1) etablere en ny bompengestasjon eller 2) innføre skatt på eiendom. Syns du at denne saken egner seg for folkeavstemning, eller burde den avgjøres av kommunestyret? Begrunn svaret ditt.

4 Mange var bekymret for den demokratiske utviklingen i USA da Donald Trump kom til makten igjen i 2025. Hvordan har det gått? Ta utgangspunkt i det du har lært om demokratiske verdier og undersøk om det har skjedd noe i USA som truer en eller flere av disse verdiene.

5 Undersøk ett eller to kommentarfelt på nettet og gå gjennom de ti første kommentarene. Hvor mange vil du beskrive som usaklige? Hvor mange inneholder negative personkarakteristikker?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Det norske demokratiet

Det norske samfunnet bygger på grunnleggende demokratiske spilleregler og verdier. Her får du lære mer om hvordan det norske demokratiet fungerer.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hvilke oppgaver har Stortinget og regjeringen?

Hva betyr det at vi har et parlamentarisk system i Norge?

Hvorfor varierer maktbalansen mellom Stortinget og regjeringen?

Hvorfor har samene sitt eget folkevalgte organ – Sametinget – og hvilke oppgaver har det?

Hvorfor har vi lokaldemokrati, og hva er lokalpolitikkens oppgaver?

Hva vil det si å være folkevalgt?

Tenk deg at det var du som var nyvalgt stortingsrepresentant og skulle bruke de fire neste årene av ditt liv til å være med og bestemme hvordan det norske samfunnet skulle utvikle seg. Hva ville du ha tenkt om et slikt ansvar?

Du ville uten tvil få travle dager – å være stortingsrepresentant er hardt arbeid, med møter fra morgen til kveld og stadige reiser for å møte velgere i ulike deler av landet. Du ville nok også følt på et visst forventningspress; velgere som har stemt på deg, ville forvente at du fulgte den politikken som partiet ditt hadde lovet i valgkampen.

Vurderingseksemplar

Sannsynligvis ville du også blitt kontaktet av organisasjoner og andre grupper som ønsket at du skulle ta hensyn til akkurat deres interesser i en gitt sak. Ikke minst ville partikollegene dine forventet at du fulgte partiets program og standpunkter i ulike saker.

SENTRALE BEGREPER

Lovgivende makt

Bevilgende makt

Kontrollerende makt

Utøvende makt

Dømmende makt

Regjering

Maktfordelingsprinsippet

Parlamentarisk system

Mistillitsforslag

Sametinget

Lokalt selvstyre

Stortinget

folkevalgt

Som stortingspolitiker måtte du ha tatt stilling til mange ulike spørsmål. Hvor mye skatt skal vi betale av lønna vår? Hvor mye fravær kan elever i videregående skole ha? Bør oljenæringen utvikles eller avvikles? Dette er bare noen eksempler på avgjørelser som stortingsrepresentantene tar på vegne av hele befolkningen. Heldigvis hadde du ikke trengt å sette deg like grundig inn i alle saker, for i Stortinget deler man på arbeidet. Du kunne derfor ha konsentrert deg om den typen saker du fikk ansvaret for, enten det gjaldt skole, miljø eller noe annet, og overlatt resten til andre stortingsrepresentanter. I de neste avsnittene vil du lære mer om arbeidet til de folkevalgte.

Det norske Stortinget

lovgivende makt

Vurderingseksemplar

bevilgende makt

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og kjernen i det norske demokratiet. Her skal min og din stemme bli til konkret politikk, og vi forventer at de representantene vi har gitt vår stemme til, følger den politikken de har lovet før valget. De 169 folkevalgte som Stortinget består av, representerer velgerne og tar avgjørelser på vegne av hele befolkningen. De folkevalgte representerer også hvert sitt parti og fylke. De må ta hensyn til hjemfylkets interesser, men det er først og fremst partiets politikk de skal kjempe for. Sammensetningen av partiene på Stortinget bestemmes av hvor mange stemmer et parti får i hvert fylke.

Stortingets tre hovedoppgaver

Vedta, endre og oppheve lover. Stortinget har lovgivende makt.

Vedta landets statsbudsjett. Stortinget har bevilgende makt.

Årlig vedtar Stortinget mellom hundre og to hundre lover. Noen av disse er nye, men mange handler om å tilpasse eksisterende lover til dagens virkelighet eller å fjerne lover når det er nødvendig.

Hver høst legger regjeringen fram forslag til statsbudsjett for Stortinget. Budsjettet forteller hvor mye som skal brukes blant annet på skole, politi og veibygging, og hvor mye vi skal betale i skatter og avgifter det neste året.

kontrollerende makt

Kontrollere regjeringen. Stortinget har kontrollerende makt.

Stortinget passer på at regjeringen holder seg innenfor de rammene og retningslinjene som Stortinget har vedtatt, blant annet at lovvedtak blir iverksatt slik Stortinget ønsker, og at midlene i statsbudsjettet brukes slik det er blitt bestemt.

Stortingets organisering

Partigrupper: Alle representantene fra et politisk parti er organisert i en partigruppe, der de diskuterer hvordan partiet skal stille seg til ulike saker som skal behandles i Stortinget.

Parlamentarisk leder: Lederen for de forskjellige partigruppene på Stortinget.

Vurderingseksemplar

Komite: Stortingsrepresentantene fordeler seg på 13 fagkomiteer, som har spesielt ansvar for et saksområde, blant annet familie og kultur, og helse og omsorg. Hver enkelt sak som Stortinget skal ta stilling til, blir først behandlet i en av komiteene.

Presidentskap: Seks av Stortingets representanter velges til å sitte i presidentskapet. De organiserer arbeidet på Stortinget og sørger for at saksbehandlingen og avstemningene går riktig for seg.

Et riksportrett (etter Eidsvold, 1814) – tradisjon og samtid møtes. © Trond Hugo Haugen / BONO 2019

Vurderingseksemplar

utøvende makt statsminister statsråder departement stortingsmelding

Regjeringen – den utøvende makt

Når Stortinget vedtar nye lover, er det regjeringens oppgave å sørge for at politikken blir satt ut i livet. Regjeringen skal med andre ord sørge for at det Stortinget bestemmer, blir gjennomført i praksis. Vi sier derfor at regjeringen har den utøvende makten i Norge. Regjeringen ledes av statsministeren, som har med seg en rekke statsråder med ansvar for hver sine saksfelter. Statsrådene leder vanligvis hvert sitt departement, der det arbeider fagpersoner (byråkrater) som skal hjelpe statsråden med å utføre oppgavene sine. De har ansvar for å forberede saker og utarbeide lovforslag som regjeringen legger fram for Stortinget. Det er også departementene som står for den praktiske gjennomføringen av den politikken som blir vedtatt, gjennom ulike offentlige etater.

I noen tilfeller ønsker regjeringen å presentere saker for Stortinget eller å få Stortingets syn på enkeltsaker, uten at det er et lovforslag. Da utarbeider departementet en stortingsmelding som gir Stortinget mulighet til å komme med kommentarer. Til sammen gir alle disse oppgavene regjeringen stor makt, og de fleste partiene på Stortinget har derfor et ønske om å danne regjering.

Regjeringens viktigste oppgaver er

• å utarbeide forslag til statsbudsjett

• å lage forslag til nye lover

• å sette ut i livet de lovene og sakene som Stortinget vedtar

• å ta ansvar for utenrikspolitikken, det vil si Norges forhold til andre land og internasjonale organisasjoner

Hvordan blir lover og regler til?

Visste du at det fins en lov som gir deg rett til å bytte utdanningsprogram så mange ganger du vil fram til du blir 19 år? Eller at du har rett til å få opplæring helt til du har fullført videregående og fått vitnemål, selv om du skulle trenge mer enn tre år til det?

Det står i opplæringslova som Stortinget har vedtatt etter forslag fra regjeringen. Vanligvis er det slik politiske avgjørelser tas: Regjeringen utformer forslagene, mens Stortinget bestemmer om forslagene skal gjennomføres.

Før Stortinget stemte over opplæringslova, var det mange andre som fikk mulighet til å påvirke hvordan det endelige lovforslaget skulle bli. Aller først fikk Kunnskapsdepartementet i oppgave å utarbeide et detaljert lovforslag. Det er de som har det øverste ansvaret for skolepolitikken i Norge. Deretter ble forslaget sendt på høring. Høringsrunder er en viktig del av den demokratiske prosessen og noe alle lovforslag må gjennom før de sendes til Stortinget. I høringsrunden får blant annet fagfolk og de gruppene som forslaget gjelder, mulighet til å komme med sine innspill til lovforslaget. I arbeidet med opplæringslova fikk Kunnskapsdepartementet mange innspill både fra elever og lærere. Da høringsrunden var over, arbeidet Kunnskapsdepartementet videre med lovforslaget og justerte det basert på høringsinnspillene. Deretter var det omsider Stortingets tur til å behandle lovforslaget og stemme over det.

Vurderingseksemplar

Billedveven Byråkratene av kunstner Synnøve Anker Aurdal ble kjøpt inn av Stortinget i 1993. © Synnøve Anker Aurdal / BONO 2025

høring

Hvis du fikk mulighet til å gi innspill til en ny lov om mobilbruk i videregående skole, ville du ha benyttet deg av den muligheten? Hvorfor / hvorfor ikke?

En lov blir til

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

1 Hvorfor sier vi at Stortinget er kjernen i det norske demokratiet?

2 Hva er de viktigste oppgavene til Stortinget?

3 Hva er de viktigste oppgavene til regjeringen?

4 Hva menes med at regjeringen har utøvende makt?

Stortingets forhold til regjeringen

Det norske politiske systemet er kjennetegnet av at den politiske makten er delt mellom Stortinget og regjeringen. I tillegg har vi domstolene, som skal dømme etter de lovene Stortinget vedtar – de utgjør den dømmende makt. I Norge følger vi med andre ord maktfordelingsprinsippet. Dette er et grunnleggende prinsipp i alle demokratier, som sier at makt skal fordeles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt. Når makt fordeles, hindres maktmisbruk.

I Norge har vi dessuten et parlamentarisk system. Det betyr at sammensetningen av Stortinget bestemmer hvem som får danne regjering, og at regjeringen er avhengig av stortingsflertallets tillit. Det betyr også at Stortinget har makt til å avsette regjeringen ved å fremme mistillitsforslag. Det kan for eksempel skje hvis regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak, eller hvis en enkelt statsråd har opptrådt på en måte som Stortinget ikke kan godta. Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, må regjeringen gå av. Det kan også skje at en enkelt statsråd får mistillitsforslag mot seg og må gå av. Regjeringen kan også true med å gå av dersom den ikke får støtte i Stortinget for viktige saker den vil få gjennomført. Det kaller vi å stille kabinettsspørsmål. Dersom regjeringen taper en avstemning om et kabinettsspørsmål, må den gå av.

Kjenner du til om det er fremmet mistillitsforslag til dagens regjering? Hva handlet i så fall saken om?

Mindretalls- og flertallsregjeringer

Vurderingseksemplar

I et parlamentarisk demokrati må regjeringen ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen for å kunne styre. I Norge betyr det at minst 85 stortingsrepresentanter, eller mandater, må støtte en regjering. Vanligvis er det derfor det partiet eller de partiene med flest valgte representanter som får i oppdrag å danne regjering. Men ett parti trenger ikke nødvendigvis selv å ha et flertall av representantene på Stortinget for å danne regjering. Så lenge et parti får støtte fra et flertall av stortingsrepresentantene, kan partiet danne en mindretallsregjering

En flertallsregjering trenger ikke å ta like mye hensyn til de andre partiene på Stortinget som en mindretallsregjering. Siden regjeringen har et flertall av stortingsrepresentantene, kan den ganske lett få forslagene sine gjennom i Stortinget. En flertallsregjering trenger

dømmende makt maktfordelingsprinsippet parlamentarisk system mistillitsforslag

kabinettsspørsmål

mandater

mindretallsregjering

opposisjonen

vippeposisjon

heller ikke bekymre seg veldig om Stortingets tillit, siden et mistillitsforslag fra opposisjonen, de partiene som ikke er med i regjeringen, sannsynligvis ikke vil få flertall uansett.

En mindretallsregjering må derimot forhandle med andre partier for å få nok stemmer i Stortinget. Det gjør at det kan være vanskeligere å få gjennomført regjeringens politikk. En flertallsregjering har med andre ord mer makt enn en mindretallsregjering. Noen ganger blir stemmene til ett enkelt parti avgjørende for om regjeringen får gjennom sine saker i Stortinget. Da sier vi at partiet kommer i en vippeposisjon

Koalisjonsregjeringer

koalisjonsregjering

kompromisser

Vurderingseksemplar

Slik så fordelingen av de 169 mandatene ut etter stortingsvalget i 2021. Det ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet som dannet regjering. Hvilke andre regjeringer kunne blitt dannet med utgangspunkt i denne mandatfordelingen? Hva skulle til for at de borgerlige partiene skulle kunne danne regjering?

I dag er det ingen partier på Stortinget som har et flertall av representantene alene. Partiene må derfor samarbeide med hverandre for å etablere en regjering. Det kan skje ved at ett parti danner regjering alene, men får støtte fra andre partier i Stortinget. En annen mulighet er at flere partier går sammen om å danne regjering. Det kalles en koalisjonsregjering. For å danne en koalisjonsregjering må partiene bli enige om en felles politikk. I praksis blir det ofte slik at partiene må gi opp enkelte kjernesaker og akseptere noen av de andre partienes saker for å danne regjering sammen. De må med andre ord inngå kompromisser Det er likevel ikke alltid koalisjonsregjeringene lykkes med å danne et flertall. Regjeringen er da avhengig av støtte fra andre partier i Stortinget i ulike saker. Det har vi sett flere eksempler på i Norge, blant annet da Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet regjering i 2021.

TEST DEG SELV

1 Hvordan dannes en regjering?

2 Hva er et mistillitsforslag og et kabinettsspørsmål?

3 Hva er en flertallsregjering og en mindretallsregjering?

4 Hva er en koalisjonsregjering?

Sametinget

I 1987 vedtok Stortinget å gi de norske samene mulighet til å velge sin egen folkevalgte forsamling, Sametinget. Sametinget består av 39 representanter som er valgt for fire år om gangen. Bare de som står i samemanntallet, og som har stemmerett ved lokalvalg, kan stemme ved sametingsvalgene. Alle som oppfatter seg selv som same, og som enten har samisk som hjemmespråk eller har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, kan stå i samemanntallet. Det kan også barn av personer som står eller har stått i samemanntallet. I 2023 besto samemanntallet av rundt 23 500 personer. Sametingets oppgaver er blant annet å

• styrke samenes politiske stilling

• fremme samenes interesser i Norge

• arbeide for å utvikle samisk språk og kultur- og samfunnsliv

Vurderingseksemplar

Sametingsbygningen i Karasjok. Legg merke til at enkelte deler av bygningen har form som en tradisjonell samisk lavvo.

rådgivende myndighet

etnisk minoritet

Burde andre etniske minoriteter i Norge også få muligheten til å velge sine egne forsamlinger på samme måte som samene?

Sametinget har rett til å bli hørt i politiske saker som berører samiske interesser, og til å ta opp alle saker som representantene selv mener har betydning for det samiske folket. Men Sametinget har bare rådgivende myndighet og kan ikke vedta egne lover. Sametinget er med andre ord underordnet norske lover og norske myndigheter. Noen ganger kommer samiske og nasjonale interesser i konflikt, for eksempel når norske myndigheter ønsker å bygge ut vindkraftverk eller etablere gruvedrift i områder med reindrift. Opprettelsen av Sametinget har likevel gitt samene mer innflytelse. Stortinget og regjeringen velger i de fleste saker å følge de rådene som Sametinget kommer med. Opprettelsen av Sametinget er et uttrykk for at samene er anerkjent som en etnisk minoritet med spesielle rettigheter i det norske samfunnet. Samene har sin egen historie, sitt eget språk og sin egen kultur. Fordi samene er et urfolk, gir internasjonale lover den norske staten et spesielt ansvar for å beskytte samenes språk, kultur og levesett. Det var først og fremst dette ansvaret som ble slått fast da Sametinget ble opprettet. I kapittel 15 kan du lese mer om samenes rettigheter som urfolk.

Det lokale selvstyret

lokalt selvstyre

Vurderingseksemplar

nærhetsprinsippet

Syns du det som skjer på Stortinget, virker fjernt fra din egen hverdag der du bor? Stortingspolitikerne står alltid i fare for å miste nærkontakten med det som foregår ute i landets fylker og kommuner. Dette er en av de viktigste grunnene til at ikke alle politiske saker i Norge blir avgjort av Stortinget og regjeringen. Som de fleste land med et politisk system som likner vårt, har Norge derfor ordninger for lokalt selvstyre. Det betyr at saker som bare angår den enkelte kommune og det enkelte fylke, skal avgjøres av lokale folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting.

Nærhetsprinsippet er et viktig prinsipp for det lokale selvstyret. Det betyr at oppgaver og beslutninger skal ligge så nær dem det gjelder, som mulig. Bare kommunens eller fylkets innbyggere kan påvirke hvem som skal sitte i kommunestyret eller på fylkestinget og ta avgjørelser på deres vegne. Ordningen med lokalt selvstyre gjør avstanden mellom velgere og politikere mindre og gir hver enkelt innbygger større mulighet til å være med på å påvirke samfunnsutviklingen.

Kjenner du til noen lokalpolitikere i nærmiljøet ditt? Hva ville du ha tatt opp med han eller henne om du fikk muligheten?

Kommune og fylkeskommune

I romanen Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012) beskriver Eivind Hofstad Evjemo livet i en gjennomsnittlig norsk kommune. Gjennom hverdagslige skildringer av vanlige menneskers liv får forfatteren fram hvordan beslutningene som tas i kommunen, er med på å forme hverdagen til menneskene som bor der. Boligfelt utvikles, ny idrettshall bygges, et sykehjem og et asylmottak skal driftes. Romanen viser hvor avhengige vi er av kommunen vi bor i, for å leve et godt liv. Barnehager, gunnskoler, kommunehelsetjeneste og eldreomsorg – alt dette er oppgaver som kommunene har ansvaret for. Vi sier gjerne at kommunen følger oss fra vugge til grav.

Vurderingseksemplar

Også fylkeskommunen er en viktig del av hverdagen vår. Fylkespolitikerne har blant annet ansvar for den videregående skolen du går på, og for bussen eller trikken du må ta for å komme deg til og fra skole eller fritidsaktiviteter. I sum er det snakk om ganske mange oppgaver som kommunene og fylkene i Norge har ansvaret for. Lokaldemokratiet er med andre ord en like viktig del av det norske demokratiet som Stortinget og regjeringen.

Hvilke tjenester fra kommunen eller fylkeskommunen benytter du deg av i din hverdag?

Høsten 2024 besluttet Innlandet fylkeskommune å legge ned flere videregående skoler og skolesteder i fylket. Nedleggelsen endrer hverdagen for mange videregående elever, som enten må flytte hjemmefra, eller bruke mange timer på buss for å komme seg til og fra skolen.

Oppgavefordelingen mellom staten, fylkeskommunen og kommunen

Oversikten nedenfor viser noen av de viktigste oppgavene til staten, fylkeskommunen og kommunen. I tillegg til oppgavene som er nevnt her, har staten også ansvar for politi, rettsvesen, forsvar og utviklingshjelp.

Staten FylkeskommunenKommunen

Utdanning og forskning

Høyere utdanning og forskning

Videregående opplæring og læreplasser

Spesialundervisning

Voksenopplæring Fagskoler

Helse og omsorg

Sykehus Folkehelse

Institusjoner innenfor barne- og ungdomsvern

Institusjoner innenfor rusmiddelomsorg

Opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner

Arbeid og velferd

Trygder og pensjon

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsformidling

Arbeidsmiljø og sikkerhet

Drift av Nav-kontorene

Asylmottak

Tannhelse Folkehelse

Hjelpemiddelsentral

Integrering av flyktninger

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere i videregående opplæring

Karriereveiledning

Samferdsel og tekniske oppgaver

Riksveier

Jernbaner

Flyplasser

Fiskerihavner

Barnehager

Grunnskoler

Spesialundervisning

Voksenopplæring

Vurderingseksemplar

Fylkesveier

Kollektivtrafikk

Skoleskyss

Trafikksikkerhet

Post og tele-kommunikasjon

Kultur

Nasjonale kulturinstitusjoner og museer (for eksempel Operaen, Nationaltheatret, Nasjonalmuseet)

Filmpolitikk

Regionale kulturinstitusjoner og museer

Den kulturelle skolesekken

Kulturminner

Skolefritidsordning

Forebyggende helsearbeid

Skolehelsetjeneste

Helsestasjoner

Fastlegeordningen

Legevakt

Eldreomsorg

Tjenester til personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse

Sosialhjelp

Bosetting og integrering av flyktninger

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere

Introduksjonsprogram for flyktninger

Drift av Nav-kontorene

Lokalveier

Havner

Fergesamband Avfallshåndtering

Vannforsyning

Brann- og feiervesen

Avløpsanlegg

Kommunale ungdomsklubber og kulturhus

Kulturskolen

Kommunale bibliotek

Hva begrenser det lokale selvstyret?

Lokalpolitikk handler om å utforme mange av de tjenestene vi har bruk for i det daglige. Men for mange kommuner og fylker kan det være krevende å finne penger til alle de tjenestene som de er pålagt å tilby sine innbyggere. I mediene hører vi stadig om kommuner som sliter med å dekke innbyggernes behov: Skoler forfaller eller må legges ned, eldre må dele rom på sykehjem fordi det er dårlig plass, svømmehaller stenges fordi kommunen ikke har råd til å fylle dem med vann.

Lokalpolitikere kan ikke alene bestemme hvor mye penger de skal bruke på ulike oppgaver, eller hva slags tiltak de vil sette i gang. Det er nemlig Stortinget som bestemmer hvor mye makt og ansvar som skal overlates til lokalpolitikken. Det skal sikre at alle får noenlunde lik tilgang til viktige velferdsgoder uansett hvor de bor i landet. Det er spesielt to ting som begrenser lokalpolitikernes handlefrihet:

Lovpålagte oppgaver fra staten. Kommunen og fylkeskommunen har en rekke lovpålagte oppgaver som de ikke kan velge bort eller overse. Kommunen må blant annet sørge for at det fins et grunnskoletilbud til barn, og fylkeskommunen er pålagt å drive de videregående skolene. Norske kommuner og fylkeskommuner over hele landet skal kunne utføre de samme oppgavene og tilby de samme tjenestene til sine innbyggere uavhengig av innbyggertall.

Økonomiske begrensninger. Kommunen og fylkeskommunen får skatteinntekter fra egne innbyggere, men dette er ikke nok til å dekke alle oppgavene de skal utføre. De er derfor avhengig av pengeoverføringer fra staten. Mindre penger fra staten kan gi kommuner dårligere råd, og omvendt. Staten kan også bestemme hvor mye penger lokalpolitikerne kan bruke på ulike oppgaver. Hvis staten gir fylkeskommunene penger til flere lærere i videregående skole, kan ikke fylkeskommunen bruke disse pengene til andre ting. Agder

Vurderingseksemplar

Hadde det vært bedre om hver enkelt kommune og hvert fylke fritt fikk bestemme hva de ville bruke pengene til? Hva kunne det ha ført til?

1 Hva menes med lokalt selvstyre?

2 Nevn noen oppgaver som kommunen har ansvaret for.

3 På hvilken måte begrenser Stortinget lokalpolitikernes makt, og hvorfor gjør de det?

Vestland

Rogaland

Nordland

Trøndelag

Møre og Romsdal

Innlandet Buskerud

Finnmark

Troms

UTFORSK

Å være stortingspolitiker

«Å få lov til å endre samfunnet til å bli mer rettferdig er noe av det jeg setter mest pris på ved å være stortingspolitiker», sier Åse Kristin Ask Bakke. I 2021 ble hun valgt inn på Stortinget for å representere Arbeiderpartiet og hjemfylket Møre og Romsdal. Da var hun 25 år og ble dermed den yngste av de 169 representantene. Som stortingsrepresentant er hun med og lager lover, regler og statsbudsjett som gjelder hele befolkningen. «Det gir ganske mye makt», sier Åse Kristin. «Vi er valgt av folket og har dermed mandat til å endre samfunnet i det vi mener er i beste retning.

Jeg tar det ansvaret veldig alvorlig. Noe av det beste med rollen som stortingspolitiker er å få reise rundt i hele landet og møte mange ulike mennesker. Det er veldig givende å få treffe så mye engasjerte folk», forteller hun. «Det gir meg mye energi til å stå på for å gjøre fellesskapet enda sterkere.»

«Men det å være stortingspolitiker innebærer også å ta vanskelige valg som ikke alle er enige i», sier hun. «Det er ikke alle saker som er svart-hvitt og like enkle. Ulike hensyn må veies opp mot hverandre for å komme fram til en beslutning.»

Tross sin unge alder hadde Åse Kristin rukket å få erfaring fra kommunepolitikken før hun ble valgt inn på Stortinget. Hva mener hun er den viktigste forskjellen mellom å være stortingspolitiker og lokalpolitiker? «Begge plasser har vi muligheten til å arbeide med å endre samfunnet, men på ulike måter. I kommunepolitikken så er vi tettere på. Ofte går det kort tid fra vi vedtar noe, til vi ser det skje i vårt nærmiljø. Mens i Stortinget har vi et mer overordnet blikk og ansvar for hele landet», avslutter Åse Kristin.

Vurderingseksemplar

Åse Kristin Ask Bakke i intervju med Malin Dahle, 2024

UTFORSK SELV

Hva ville du ha spurt en stortings- eller lokalpolitiker om? Tenk deg at du selv skulle intervjue Åse Kristin Ask Bakke. Ta utgangspunkt i det du har lært i dette kapittelet, og lag en intervjuguide med maks fem spørsmål. Ett spørsmål kan for eksempel handle om hvordan det er å være stortingspolitiker for et parti som har regjeringsmakt.

OPPGAVER

1 Bruk nettsiden www.stortinget.no og undersøk for ditt eget fylke: a Hvor mange stortingsrepresentanter er det fra fylket ditt? b Hvilke(t) parti(er) kommer de fra?

2 Bruk nettsiden Sametinget.no og undersøk: a Hvor mange partier er det på Sametinget? b Hvor mange representanter er det fra hvert parti?

3 Finn et nyhetsoppslag om en sak som har vært diskutert i Stortinget den siste tiden. Hva handler saken om? Hvilken av Stortingets tre hovedoppgaver gjelder saken?

4 Politikere må ofte inngå kompromisser. Finn eksempler på et politisk kompromiss, enten nasjonalt eller i kommunen din.

5 Finn et eksempel på en statsråd som har gått av, og undersøk hva som var grunnen til at vedkommende måtte gå. Dreide det seg om et mistillitsforslag?

Vurderingseksemplar

6 Bruk kilder på internett og undersøk hvor mange ulike regjeringstyper Norge har hatt siden andre verdenskrig: koalisjonsregjeringer, flertallsregjeringer, ettpartiregjeringer, koalisjonsregjeringer som er mindretallsregjering og koalisjonsregjeringer som er flertallsregjering

7 Tenk deg et du er en folkevalgt representant i kommunestyret. På grunn av dårlig økonomi må budsjettet kuttes med 10 millioner kroner på tiltakene nevnt nedenfor. Hvor velger du å kutte, og hvorfor?

• Støttekontaktordningen for mennesker med funksjonsnedsettelse

• Vedlikehold av kommunale idrettsanlegg

• Hjemmehjelpsordning for eldre

• Bemanningen på legevakten

• Drift av ungdomsklubben

• Helsestasjon for ungdom

• Hjelpetiltak for narkomane

• Vedlikehold av kommunale veier

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Demokratisk deltakelse og påvirkning

Et velfungerende demokrati er avhengig av at vi som bor her, deltar aktivt for å påvirke det og gjøre det bedre. I dette kapittelet lærer du om hvordan du på ulike måter kan ta en aktiv rolle i det norske samfunnet.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva betyr det å være en aktiv samfunnsdeltaker?

Hvorfor er tillit viktig for demokratiet?

Hvorfor bør vi bruke stemmeretten ved politiske valg?

Hvordan kan enkeltpersoner påvirke politiske beslutninger?

Hvorfor er mediene så viktige for å skape oppmerksomhet om politiske saker?

Hvordan kan sosiale medier brukes for å påvirke samfunnsutviklingen?

Fengsel eller ferie?

Vurderingseksemplar

«Jeg hadde gått i fengsel for denne saken, og skal gjøre alt i min makt for å stoppe gruveutbyggingen.» Den samiske aktivisten og artisten Ella Marie Hætta Isaksen var tydelig i sin tale sommeren 2021. Mens mange av oss bruker sommeren på avslapning og ferieturer, planla Hætta Isaksen å tilbringe sin sommerferie på en protestleir ved Repparfjorden i Finnmark. Der skulle hun og mange andre unge miljøaktivister samle seg for å aksjonere mot den planlagte gruveutbyggingen i området, som de mente skadet både miljøet og samiske interesser. Ungdommer fra hele landet kom for å delta på protestleiren og vise sin motstand.

SENTRALE BEGREPER Medborgerskap Statsborgerskap Stemmerett Stortingsvalg Lobbyvirksomhet Sivil ulydighet

Hvilke saker er så viktige for deg at du ville ha brukt sommerferien din på å kjempe for dem?

Kamp mot urettferdighet

Den samiske artisten Ella Marie Hætta Isaksen har markert seg som en aktiv forkjemper for miljøvern, samisk kulturutøvelse og samiske rettigheter. «Det er min plikt å følge lovene, men også min plikt å bekjempe urettferdighet», sier Ella Marie. Her fotografert i forbindelsee med deltagelse på det årlige P3 Gull i 2024.

medborgerskap

statsborgerskap

Vurderingseksemplar

Medborgerskap – å delta i samfunnet

Ella Marie og de andre demonstrantene var dypt frustrert over politikerne som hadde tillatt gruvedriften, og så det som sin plikt å gjøre noe. De følte med andre ord et ansvar for det samfunnet de er en del av. Det å føle seg som en del av et større fellesskap og å engasjere seg til det beste for dette fellesskapet er et kjennetegn på det som i samfunnsvitenskapen kalles medborgerskap. Samfunnsforskere er opptatt av medborgerskap blant annet fordi de mener det er viktig for å skape trygge, stabile demokratier.

Medborgerskap er noe annet enn statsborgerskap:

Som medborger opplever du tilhørighet til samfunnet du er en del av, og du er villig til å engasjere deg på ulike måter for å påvirke samfunnsutviklingen. Du har rett til å delta i samfunnslivet, men samfunnet er også avhengig av at du bruker retten din til å engasjere deg. Det kan handle om å støtte opp om forhold i samfunnet som man ønsker å bevare, eller arbeide for å endre samfunnsforhold man er misfornøyd med.

Som statsborger har du visse rettigheter og plikter i det landet der du har statsborgerskap. For eksempel har du rett til å oppholde deg i landet, rett til pass og til å stemme ved nasjonale valg. Verneplikten i det militære er eksempel på en plikt som følger med statsborgerskapet. Statsborgerskap betegner med andre ord et juridisk forhold mellom innbyggerne og staten.

Mens statsborgerskap er en formell status som gis til enkelte samfunnsmedlemmer, handler medborgerskap mer om å føle seg inkludert og engasjert i samfunnet man lever i. De to begrepene henger ikke nødvendigvis sammen. Ikke alle som bor i Norge, har norsk statsborgerskap. De kan likevel både føle seg som og opptre som medborgere i det norske samfunnet. Motsatt kan man være norsk statsborger, men ikke føle seg som en medborger i det norske samfunnet. Mennesker som lever i sosialt og økonomisk utenforskap, kan for eksempel oppleve at de både har færre muligheter og mindre motivasjon til å delta i samfunnet.

Medborgerskap handler om tilhørighet, fellesskap og deltakelse. Et aktivt medborgerskap handler mest om det siste: at vi deltar i samfunnet for å prøve å påvirke det. Det er lett å tenke på det å stemme ved valg som den viktigste muligheten vi har for å påvirke samfunnsutviklingen. Men dette er langt fra den eneste. I Norge har vi rett til å organisere oss for å kjempe for interessene våre, vi kan delta i demonstrasjoner eller andre typer aksjoner, og vi kan bruke mediene til å holde oss oppdatert om samfunnsforhold og skape oppmerksomhet om saker vi er opptatt av.

Føler du deg som en medborger i det norske samfunnet? Hvorfor / hvorfor ikke?

Bruk stemmeretten

Frie valg er det viktigste kjennetegnet på et demokratisk samfunn. Valgene gir hver enkelt av oss mulighet til å stemme på personer og partier som vi er enige med. På den måten kan vi være med på å avgjøre hva slags politikk som skal få gjennomslag i de kommende årene.

Vurderingseksemplar

Det er ikke alltid så lett å finne et parti som du er enig med i alle spørsmål. Det er mye å sette seg inn i og ikke enkelt å forstå hva som er de viktigste forskjellene mellom partiene. De representerer gjerne også hele «pakker» med standpunkter, der du kanskje er enig i enkelte saker, men uenig i andre. Kanskje er du mest enig med Høyre i skolepolitikken, men har større tro på Miljøpartiet De Grønne når det gjelder klimapolitikk. Men på valgdagen har du bare én stemme. Du kan ikke plukke standpunkter fra flere «pakker» for å sette sammen din egen. Du må gi din stemme til det partiet du har mest tro på.

Utendørs stemmelokale i Arktis. Bemanningen på en australsk forskningsstasjon bruker stemmeretten.

I Norge er det valg til flere ulike folkevalgte forsamlinger:

Stortingsvalg. Ved stortingsvalg gir hver velger sin stemme til et av de politiske partiene som stiller til valg. På den måten påvirker hver enkelt av oss sammensetningen av Stortinget og med det indirekte hvem som skal sitte i regjering. Det er politikerne der som tar alle viktige avgjørelser i saker som gjelder hele landet. I dag har alle norske statsborgere som fyller 18 år i valgåret, rett til å stemme ved stortingsvalg.

Lokalvalg. I hver kommune velges det et kommunestyre eller et bystyre med rett til å ta avgjørelser i lokale spørsmål, for eksempel om eldreomsorg eller barnehager. På samme måte velger innbyggerne i hvert enkelt fylke sitt eget fylkesting. Disse valgene kaller vi lokalvalg. I dag har alle over 18 år og som har bodd sammenhengende i Norge i over tre år, stemmerett ved lokalvalg. Det betyr at stemmeretten gjelder også for dem som ikke er norske statsborgere.

Vurderingseksemplar

Sametingsvalg. Den samiske delen av Norges befolkning kan delta i valgene til Sametinget, samenes folkevalgte organ. De som har stemmerett ved lokalvalg og står i samemanntallet, kan stemme ved sametingsvalgene.

Ved både stortingsvalg, lokalvalg og sametingsvalg velges representantene for fire år om gangen. Valgene til Stortinget og Sametinget blir gjennomført på samme tid, og lokalvalgene gjennomføres to år seinere. Derfor har vi valg hvert annet år.

For å delta i politiske valg må du ha stemmerett. I Norge har vi allmenn stemmerett, det vil si at alle over en viss alder kan stemme. Den allmenne stemmeretten ble kjempet fram fra siste halvdel av 1800-tallet og fram mot 1913, da også kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg. Aldersgrensen for stemmeretten har siden blitt endret flere ganger.

Stemmerett for 16-åringer?

De siste tiårene har flere argumentert for at også 16- og 17-åringer bør få stemmerett, slik de har i enkelte andre land. De som er for en slik utvidelse, mener det er viktig for å gi unge innbyggere større mulighet til å påvirke sitt eget lokalsamfunn og sin egen framtid. De ønsker også å skape større engasjement hos ungdom og tror tidlig stemmerett kan øke valgdeltakelsen på sikt.

De som er mot, hevder at 16-åringer ikke er politisk modne nok, eller at de har for lite kunnskap om politikk til å ta selvstendige valg. De peker også på at det er feil å gi stemmerett til en gruppe av befolkningen som ikke selv kan velges inn på Stortinget eller i kommunestyrene.

Ved lokalvalgene i 2011 og 2015 fikk 16- og 17-åringer mulighet til å stemme i 20 kommuner, som en prøveordning. Myndighetene ønsket å se i hvor stor grad ungdommene ville benytte seg av denne muligheten.

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning undersøkte resultatene fra de to forsøkene og fant blant annet dette:

• 16- og 17-åringene hadde en overraskende høy valgdeltakelse, så vidt under den samlede valgdeltakelsen blant alle velgerne.

allmenn stemmerett

Vurderingseksemplar

• Senket stemmerettsalder førte til at flere unge ble valgt inn i kommunestyrene, der unge politikere ellers var i mindretall.

• Senkning av stemmerettsalderen endret lite på styrkeforholdet mellom partiene.

• De som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år, blir ikke nødvendigvis mer tilbøyelige til å stemme seinere i livet.

Alt i alt viste undersøkelsen at senket stemmerettsalder trolig ikke ville ha store konsekvenser for det norske demokratiet, verken positive eller negative.

I 2022 bestemte Stortinget at stemmerettsalderen i Norge fortsatt skulle være 18 år. Framtiden vil vise om dette vil endre seg.

Mener du at 16-åringer bør får stemme ved valg? Begrunn svaret.

stemmerett

hjemmesittere

Hjemmesitterne – de som ikke stemmer

Ved kommunestyrevalget i 2023 hadde 4,3 millioner innbyggere i Norge stemmerett, og av disse brukte 62 prosent stemmeretten sin. Det betyr at 38 prosent av velgerne valgte å ikke benytte muligheten til å påvirke sammensetningen av sitt lokale kommunestyre. Ved stortingsvalgene er valgdeltakelsen vanligvis høyere enn i lokalvalgene: Ved stortingsvalget i 2021 stemte 77 prosent av de stemmeberettigede.

Personer som har stemmerett, men som likevel velger ikke å stemme, omtales ofte som hjemmesittere. Vi finner hjemmesittere i alle samfunnslag, men andelen er større i noen grupper enn i andre:

• Valgdeltakelsen er vanligvis betydelig lavere blant yngre velgere enn blant dem som har hatt stemmerett i mange år. Ved lokalvalget i 2023 stemte bare 46 prosent i aldersgruppa 20–24 år.

Vurderingseksemplar

• Unge kvinner stemmer i langt større grad enn unge menn. I den eldre delen av befolkningen er det omvendt.

• Valgdeltakelsen er høyere blant dem med høy inntekt og lang utdanning enn blant dem med lav inntekt og kortere utdanning.

• Innvandrere har betydelig lavere valgdeltakelse enn andre grupper, men det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.

• Det er forskjeller i valgdeltakelsen fra fylke til fylke.

Det kan være mange grunner til at velgere lar være å bruke stemmeretten sin. Forskere som har studert valgdeltakelse, har samlet seg om to ulike forklaringer:

Manglende interesse. Hjemmesitterne er ikke interessert i politikk, eller de vet så lite om politikk at de ikke klarer å bestemme seg.

Manglende tillit. Det å la være å stemme kan være en bevisst og gjennomtenkt protesthandling. En slik handling kan være et resultat av manglende tillit til politikerne eller det politiske systemet.

Demokratiet trenger tillit og deltakelse

I Norge er det frivillig å bruke stemmeretten, og valgdeltakelsen er fortsatt ganske høy sammenliknet med en del andre land. Men dersom for mange velger å ikke stemme, kan det være uheldig for demokratiet. De som ikke stemmer, får mindre innflytelse over samfunnsutviklingen når meningene og interessene deres ikke lenger blir like sterkt representert i politikken. Lav valgdeltakelse kan dessuten bidra til å svekke oppslutningen om politiske beslutninger og tilliten til politikerne og det politiske systemet.

18–19 år

20–24 år

Valgdeltakelse blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, stortingsvalget 2021

Menn Kvinner

020406080100 %

Kilde: Statistikkbanken, SSB, 2021

Manglende tillit kan i sin tur gjøre at færre velger å stemme. For å delta som medborgere i det norske demokratiet må vi kunne stole på at de som styrer, følger de demokratiske spillereglene. Ifølge forskere er det en klar sammenheng mellom tillit til politiske institusjoner og det å delta i valg. Jo mer man stoler på institusjoner som Stortinget og regjeringen, desto mer sannsynlig er det at man stemmer, og omvendt. Derfor er tillit også en viktig del av det å være medborger.

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

Hvorfor er det færre som stemmer i de yngre aldersgruppene, tror du?

1 Hva er medborgerskap? Og hva vil det si å være en aktiv medborger?

2 Hva skiller medborgerskap fra statsborgerskap?

3 Hvilke folkevalgte forsamlinger har vi i Norge?

4 Hvem har stemmerett i de ulike valgene?

5 Hva mener vi med uttrykket hjemmesittere, og i hvilke grupper av befolkningen finner vi den største andelen hjemmesittere?

Påvirkning gjennom organisasjoner

Det norske samfunnet blir ofte beskrevet som gjennomorganisert. Med det mener vi at det fins et stort antall organisasjoner, og at mange nordmenn er med i en eller flere av dem. Det fins for eksempel mer enn hundre organisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelse og mennesker som lider av kronisk sykdom. Norges Blindeforbund og Mental Helse er to slike. For de fleste rollene du har opp gjennom livet, fins det en eller flere organisasjoner som er opprettet for å arbeide for interessene dine, for eksempel rollen som elev på videregående skole, arbeidstaker, bileier, småbarnsforelder eller pensjonist.

Vurderingseksemplar

Det skilles ofte mellom medlemsrettede og samfunnsrettede organisasjoner:

De medlemsrettede organisasjonene arbeider først og fremst for sine egne medlemmers interesser, eller er opprettet for å tilby medlemmene goder eller tjenester, som fritidsaktiviteter eller sosiale fellesskap. Fotballag og musikkorps er begge medlemsrettede organisasjoner. Det samme er Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet, som er en fagforening for lærere.

De samfunnsrettede organisasjonene er derimot etablert for å jobbe for et bredere samfunnsformål, som politiske, humanitære eller miljømessige formål. Disse organisasjonene arbeider ikke bare for interessene til sine egne medlemmer, men støtter også andre grupper. Natur og Ungdom, Røde Kors og Flyktninghjelpen er eksempler på denne typen organisasjoner.

lobbyvirksomhet

Organisasjoner kan bruke en rekke ulike virkemidler for å vinne fram med synspunktene sine. Et av disse er å få folk flest til å støtte den saken de kjemper for. En sak som har støtte og sympati i store deler av befolkningen, er vanskeligere å overse for politikerne enn en sak som har få tilhengere. Opplysningsarbeid og mediekampanjer er derfor en viktig side ved organisasjonenes arbeid. Organisasjonene tar også direkte kontakt med politikere eller andre som skal ta viktige avgjørelser, og forsøker å overtale dem til å ta hensyn til organisasjonens synspunkter. Det kalles lobbyvirksomhet. Begrepet kommer opprinnelig fra britisk politikk, der representanter fra ulike organisasjoner oppholdt seg i lobbyen (inngangshallen) til det britiske parlamentet i håp om å møte folkevalgte som ville lytte til budskapet deres. Mange organisasjoner bruker PRbyråer for å få politisk innflytelse. Dette er profesjonelle lobbyister

som kjenner det politiske systemet svært godt og vet hva som skal til for å bli hørt.

Gjennom ordningen med høringsrunder, som du lærte om i forrige kapittel, har organisasjoner mulighet til å komme med sine synspunkter i politiske saker som angår dem. Det kan gi ressurssterke organisasjoner stor politisk innflytelse. Det gjelder ikke minst de store og mektige organisasjonene i arbeidslivet, som Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Politiske aksjoner

Et alternativ til langsiktig arbeid gjennom organisasjoner er å ty til såkalt «her-og-nå»-organisering gjennom ulike former for kortsiktige politiske aksjoner. Disse har som mål å få stor mediedekning og dermed skape oppmerksomhet hos politikerne. Det handler om å demonstrere alvoret i en sak, vinne sympati og forståelse eller vise styrke. Virkemidlene kan derfor ofte være uvanlige eller dramatiske og er valgt for at de skal vekke oppsikt. En aksjon som ikke blir lagt merke til av mediene, befolkningen eller politikerne, er mislykket.

Klimaopprørsgruppa Extinction Rebellion hadde nok det i tankene da de protesterte mot myndighetenes klimapolitikk ved å bære svartmalte kister langs Karl Johans gate, eller da de spilte døde utenfor Equinors hovedkvarter i protest mot selskapets oljeog gassutvinning. De visste antakelig at det ville skape oppmerksomhet og gode tv-bilder.

Lovlige aksjoner

Lovlige aksjoner er for eksempel underskriftskampanjer, demonstrasjoner, støtteaksjoner og boikotter. Dette er politiske virkemidler som en stor del av den norske befolkningen har vært med på å bruke. Når Natur og Ungdom arrangerer demonstrasjoner mot Black Friday eller Amnesty organiserer underskriftskampanjer for å påvirke myndigheter til å løslate politiske fanger, er det eksempler på lovlige politiske aksjoner.

Hvilke frivillige organisasjoner kjenner du til i ditt nærmiljø? Er det noen av dem du kunne tenke deg å støtte?

Vurderingseksemplar

Ulovlige aksjoner

Ulovlige aksjoner kalles ofte sivil ulydighet. Begrepet omfatter alle aksjonsformer der deltakerne bevisst, men uten vold, bryter loven for å forsøke å endre politiske avgjørelser som de mener er uetiske. Å begå sivil ulydighet innebærer samtidig at man aksepterer en eventuell straff for lovbruddet i form av fengsel eller bøter.

politiske aksjoner sivil ulydighet

Samiske aktivister blokkerer Karl Johans gate i protest mot myndighetenes menneskerettighetsbrudd på Fosenhalvøya, oktober 2023.

Vurderingseksemplar

Sivil ulydighet – et spørsmål om lov eller moral?

Den 11. oktober 2023 var det litt uvanlig aktivitet på Stortinget. Mens de folkevalgte var samlet i Stortingssalen for å stille spørsmål til medlemmer av regjeringen, kunne man høre høylytt joik fra hallen utenfor. Der hadde 20 samiske aksjonister samlet seg i protest mot myndighetene, og de nektet å flytte seg. Utenfor Stortinget og langs Karl Johans gate var flere aksjonister samlet, og lavvoer var satt opp for å blokkere trafikken.

Aksjonene var en protest mot at den samiske befolkningen på Fosen-halvøya hadde blitt utsatt for menneskerettighetsbrudd over flere år. To år tidligere hadde Høyesterett nemlig slått fast at staten hadde krenket samenes rett til å utøve sin kultur ved å tillate vindkraftutbygging på Fosen. Aksjonistene krevde at regjeringen skulle rive vindturbinene som hadde blitt bygd der, og var villige til å bryte loven for å oppnå målet sitt.

Når aksjonister sperrer gater og okkuperer bygninger på denne måten, er det et eksempel på sivil ulydighet. De samiske aksjonistene følte at de hadde plikt til å bryte loven fordi vindkraftutbyggingen kom i konflikt med viktige etiske verdier som minoriteters rettigheter. Etter flere forsøk på å bli enige med staten så de ingen annen utvei. Eksempelet reiser likevel noen vanskelige spørsmål. Er det rett å ty til ulovlige virkemidler for å nå sine mål? Hvilke etiske spørsmål er viktige nok til å bryte loven?

TEST DEG SELV

1 Hva er forskjellen på medlemsrettede og samfunnsrettede organisasjoner?

2 Hvilke virkemidler kan organisasjoner bruke for å vinne fram med synspunktene sine?

3 Hva ligger i begrepet lobbyvirksomhet?

4 Hva er en politisk aksjon? Nevn noen eksempler på slike aksjoner.

Påvirkning gjennom

massemediene

Retten til å mene hva du vil, og til å gi uttrykk for meningene dine er et viktig kjennetegn ved demokratiet. Bruk av massemedier, som aviser, tv og internett, kan også være et kraftfullt virkemiddel for å skape oppmerksomhet om en sak. En reportasje i avisa eller et innslag på tv er gull verdt for alle som har noe viktig på hjertet. Mediedekningen betyr at saken når fram til mange mottakere, ikke minst folkevalgte politikere, som ofte plukker opp saker de kan støtte, fra mediene.

Vi sier gjerne at massemediene har to viktige kjennetegn som skiller dem fra andre måter å oppnå innflytelse på:

Mediene er selv en viktig aktør i det politiske systemet. Journalistene velger hvilke saker de vil presentere for sine seere, lyttere og lesere. Gjennom valg av saker og måten de presenterer stoffet på, er de med på å påvirke folks oppfatninger og hvilke saker politikerne må ta stilling til. Derfor sier vi at mediene har en dagsordenfunksjon. Krasse avisartikler som forteller om nedslitte skoler som «skriker» etter oppussing, kan legge sterkt press på lokalpolitikerne om å bevilge penger til utbedringer.

Vurderingseksemplar

dagsordenfunksjon

Mediene er «toveiskjørt». Noen ganger bruker folket mediene for å påvirke eller komme i dialog med politikerne. Det kan handle om å skrive leserinnlegg og kronikker, delta i avisenes kommentarfelt på nettet eller tipse nyhetsredaksjoner i tv og aviser om viktige saker. Et annet eksempel er at man som tv-seer noen ganger får mulighet til å uttrykke sine synspunkter til tv-programmer gjennom SMSkommentarer som kommer opp på skjermen under sending. Andre ganger bruker politikerne mediene for å påvirke velgerne eller nå ut til folket. Kommunikasjonen går med andre ord begge veier.

Sosiale medier – en effektiv kanal for påvirkning

I kapittel 10 kunne du lese at sosiale medier er en viktig arena for politisk debatt og meningsutveksling. I land som ikke er demokratiske og der staten kontrollerer de vanlige nyhetskanalene, er sosiale medier spesielt viktige for å spre informasjon og gi befolkningen mulighet til å bli hørt. Men også her hjemme er sosiale medier nyttige redskaper for å drive påvirkning og mobilisere mennesker til handling.

De digitale nettverkene i sosiale medier kan være effektive for å koordinere og organisere politiske demonstrasjoner og aksjoner. Enkeltpersoner og grupper kan dessuten bruke sosiale medier til å rette oppmerksomhet mot viktige samfunnsforhold og samle støtte til saker de er opptatt av. Ved å vise omverdenen – og politikere – at det er mange som er opptatt av det samme, kan de styrke saken sin. En sak som «går viralt» ved at mange brukere liker og deler den videre, kan nå ut til svært mange mennesker.

Vurderingseksemplar

Noen ganger vokser saker i sosiale medier seg så store at politikere ikke kan unngå å forholde seg til dem. Aksjoner i sosiale medier kan for eksempel få stor betydning i valgkamper. Det så vi blant annet i 2019 da et bompengeopprør spredte seg i sosiale medier og bompenger ble et av de store temaene i lokalvalget.

Saker og kampanjer som starter i sosiale medier, fanges noen ganger opp i massemediene og får på den måten enda større oppmerksomhet. #metoo-saken, er et eksempel. Ved å bruke emneknaggen #metoo på X oppfordret skuespilleren Alyssa Milano andre X-brukere til å støtte ofre for seksuell trakassering og maktmisbruk. Saken spredte seg til Norge og ble raskt plukket opp av massemediene. Aviser og tv-redaksjoner lagde en rekke saker om temaet og publiserte opprop fra mennesker i ulike yrkesgrupper som hadde opplevd å bli utsatt for seksuell trakassering.

Sosiale medier som valgkampverktøy

Sosiale medier er ikke bare et verktøy som hver enkelt av oss kan bruke for å vise politisk engasjement og sende et budskap til politikerne. Også politikere bruker sosiale medier aktivt for å påvirke oss som velgere. Da Høyre og Frp vant skolevalget i 2023, ble ungdomspartienes suksess på TikTok trukket fram som en forklaring på valgseieren. Lederne for Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom brukte store deler av valgkampen til å snakke direkte med velgerne via videoer på Tik Tok.

Også mange andre norske politikere har egne profiler i sosiale medier der de deler både politiske saker og historier fra hverdagslivet med sine følgere.

At politikerne blir mer tilgjengelige for velgerne på den måten, kan være positivt for å øke det politiske engasjementet, særlig blant de unge. En del politikere ser nok også fordelen med å kunne kontrollere hvordan de selv framstår, og hvordan budskapet deres blir formidlet. Den muligheten har de ikke i aviser og tv, der journalisten eller redaktøren avgjør hvordan en sak skal presenteres. Siden sosiale medier ikke styres på samme måte, kan kommunikasjonen bli mer ufiltrert og direkte.

Aktivisme eller «slacktivisme»?

Kan politisk engasjement og aktivisme som utelukkende foregår i sosiale medier, gjøre oss mer passive? Enkelte har hevdet det og brukt uttrykket «slacktivisme» om aktivismen som foregår i sosiale medier. «Slacktivisme» innebærer at det å trykke «like», dele en lenke eller bli med i en protestgruppe i sosiale medier er en uforpliktende aktivitet som betyr lite både for saken det gjelder, og for den som deltar. Det kan gi en følelse av å ha bidratt uten at det krever noe av en selv; man trenger verken gå ut i gatene for å demonstrere eller bevege seg ut av sofaen. Det fins også eksempler på at mobiliseringskampanjer i sosiale medier mislykkes i å få folk til å delta aktivt i aksjoner.

Vurderingseksemplar

Andre er uenige og mener at sosiale medier tvert imot gjør at flere møter opp fysisk på politiske arrangementer. Utenlandske forskere har funnet ut at sosiale medier kan bidra til økt politisk deltakelse og medborgerskap også i det virkelige liv. Det å trykke «like» på et politisk innlegg på TikTok kan med andre ord være mer betydningsfullt enn enkelte tror.

FpU-leder Simen Velle ble omtalt som TikTokkongen etter skolevalget i 2023.

slacktivisme

1 Hva skiller massemediene fra andre måter å oppnå innflytelse på?

2 Hvordan kan sosiale medier brukes til å skape oppmerksomhet om en sak?

3 Hvorfor er sosiale medier et nyttig verktøy for politikere?

4 Hva menes med «slacktivisme»?

TEST DEG SELV

UTFORSK Ungt medborgerskap

I 2023 gjennomførte en gruppe samfunnsforskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) en studie om ungdoms medborgerskap. Den var basert på en undersøkelse fra 2022 blant ungdomsskoleelever på 9. trinn i Norge og en rekke andre land, og resultatene ble sammenliknet med resultater fra tilsvarende undersøkelser i 2016.

Formålet med studien var å undersøke hvor godt 14-åringer kjenner til demokratiske prinsipper, og hvordan de utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og framtidens samfunn.

Forskerne fant flere forskjeller mellom de to undersøkelsene:

• Ungdommene i 2022 hadde mindre kunnskap om demokrati og medborgerskap enn de som deltok i undersøkelsen i 2016.

• Færre ungdommer enn tidligere så for seg at de kom til å bruke stemmeretten sin som voksne.

• Flere enn tidligere så for seg at de kom til å delta i ulovlige politiske aktiviteter.

• Veldig få norske 14-åringer legger ut, deler og kommenterer politikk og samfunnsspørsmål på sosiale medier.

• Jo mer kunnskap elevene hadde om demokrati og medborgerskap, desto mer sannsynlig var det at de kom til å delta i politiske valg.

Vurderingseksemplar

• Jo mindre kunnskap elevene hadde, desto mer sannsynlig var det at de kom til å delta i ulovlige politiske aktiviteter.

Du kan lese mer om disse forskningsresultatene i rapporten fra 2023: Ett steg fram og to tilbake. Demokratiforståelse, holdninger og deltakelse blant norske ungdomsskoleelever.

UTFORSK SELV

Gå sammen i grupper på to–fire elever og lag et spørreskjema der dere undersøker noen av temaene som er nevnt i teksten på side 262. For eksempel:

a Bruk av stemmeretten

b Deltakelse i lovlige politiske aksjoner

c Deltakelse i ulovlige politiske aksjoner

d Bruk av sosiale medier

Les på side 17 om hva du bør tenke på når du lager spørreskjema.

OPPGAVER

1 Hvilken betydning har det for et samfunn å ha aktive medborgere?

Hvordan vil du vurdere deg selv som medborger?

2 Hvilke argumenter ville du ha brukt for å rettferdiggjøre disse sivile ulydighetsaksjonene:

a Hindre arbeidet med å bygge vindkraftverk i urørt natur

b Skjule en asylsøker som myndighetene vil sende tilbake til hjemlandet

c Okkupere en bygning som skal rives, for å presse kommunen til å bevilge penger til et aktivitetshus for ungdom

Hva kan være argumentene mot å gjennomføre slike aksjoner?

3 Fins det noen verdier som er så viktige for deg at du er villig til å bryte loven for å få oppmerksomhet om saken? Gjør deg opp din egen mening før du diskuterer med de andre.

Vurderingseksemplar

4 Finn eksempler på politiske saker eller kampanjer som har fått oppmerksomhet i sosiale medier i det siste. Er det noen av disse sakene som også har blitt fanget opp av massemediene?

5 Hvorfor er det riktig å si at sosiale medier styres annerledes enn tradisjonelle medier (aviser og tv), og hvilke konsekvenser kan det ha?

6 Finn en politisk sak du er opptatt av, eller et samfunnsforhold du ønsker å endre. Hva ville du ha gjort for å skape oppmerksomhet om denne saken? Begrunn valgene.

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Makt og maktbruk

Det er mange som har makt over deg. Noen kjenner du til, andre er det vanskeligere å få øye på.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva er det som gjør at noen har mer makt enn andre?

Hvorfor setter demokratiske samfunn grenser for statens bruk av makt?

Hvorfor trenger vi frie massemedier som kan kontrollere at myndighetene ikke misbruker makten sin?

Hvorfor er det viktig å verne om privatlivet og dine personlige data?

Hva vil det si å ha makt?

Makt dreier seg om å være i stand til å få andre til å handle annerledes enn de ville ha gjort om de fikk bestemme selv. Du har sikkert møtt personer med makt, for eksempel gutten eller jenta på skolen som alltid får viljen sin, ofte på andres bekostning. Noen har makt fordi de kontrollerer noe som andre har lyst på. Andre har makt fordi det gir status og kanskje også trygghet å høre til gjengen deres. Atter andre bygger sin makt på fysisk styrke. Du har sikkert opplevd at juling eller trussel om juling har vært brukt som et middel for å få viljen sin igjennom. Kort sagt, makt er basert på ressurser. Personer med makt kontrollerer alltid en eller annen ressurs som gjør dem mektigere enn andre.

SENTRALE BEGREPER

Vurderingseksemplar

Definisjonsmakt

Maktmonopol

Straffeprosessloven

Den fjerde statsmakt

Kontrollfunksjon

Habilitet

Lobbyvirksomhet

Personvern

Personopplysningsloven

Digitale spor makt

Om du tenker over det, er det mange som har makt til å bestemme over handlingene dine. Noen av disse kjenner du fordi de befinner seg i nærheten av deg. Dersom du fortsatt bor hjemme, forlanger kanskje foreldrene dine at du rydder rommet ditt selv. Og rektor på skolen din har trolig lagd regler for hvor og når du kan bruke mobiltelefonen din i skoletiden.

Andre ganger er de som har makt over deg, fjernere og vanskeligere å få øye på. For eksempel har det norske Stortinget bestemt at du må være 18 år for å kjøpe snus.

ressurser

definisjonsmakt

Hva mener du?

Gikk politiet for langt da de ransaket de to elevene?

maktmonopol

Definisjonsmakt

En mer usynlig form for maktbruk kan du oppleve om noen ikke bare får deg til å gjøre noe du egentlig ikke ønsker, men også er i stand til å påvirke ønskene dine. Det kan for eksempel skje i situasjoner hvor et menneske du ser opp til eller gjerne vil være lik, har fått deg til å kopiere hans eller hennes smak, interesser eller oppfatninger om hva som er rett eller galt. Denne formen for makt kalles gjerne definisjonsmakt. Et eksempel er influenseren som får deg til å kjøpe klær du kanskje ikke har bruk for. Det kan også være den ubestridte gjenglederen som får medlemmene til å se ned på dem som er utenfor. De som har definisjonsmakt, er i stand til å påvirke andres tanker og trenger derfor ikke å bruke tvang eller synlige maktmidler for å få andre til å handle slik de vil.

Vurderingseksemplar

Staten har makt over deg

Statens bruk av makt er forskjellig fra all annen maktbruk i samfunnet. Selv om lederen for idrettslaget kan lage regler for hvor ofte du må stille på trening, er det klare grenser for hvor mye tvang som kan brukes for å håndheve disse reglene. Trår lederen over disse grensene, vil vedkommende selv bli lovbryter. Tilsvarende kan dørvakten på den lokale puben nekte deg å komme inn fordi du er for ung, men kan ikke straffe deg på noen annen måte. Vi sier derfor at staten har et slags maktmonopol i samfunnet. Staten kan sette inn politiet for å sørge for at lovene ikke brytes, og kan samtidig sette grenser for andres maktbruk.

Men heller ikke politiet kan bruke ubegrenset tvang og makt. Norge er en rettsstat. Det innebærer at politiet bare kan bruke tvang i situasjoner der det er konkrete mistanker om at noen har begått et lovbrudd. Og selv i slike tilfeller skal bruken av tvang stå i et rimelig forhold til alvoret i situasjonen.

Et eksempel fra Flora videregående skole fra noen år tilbake viser at det likevel ikke alltid er lett å bli enige om hvor grensene går. Politiet var invitert til skolen for å holde et informasjonsmøte om narkotika. De stilte med mange politibetjenter og to narkotikahunder. Da de skulle vise hvordan politiet arbeider, markerte hundene på to av elevene, som ble tatt til side og ransaket.

Mange mente at politiet gikk for langt da de aksjonerte på denne måten. Det skyldtes både at narkotikahundene ble brukt til å undersøke elevene på det som skulle være et informasjonsmøte, og at de to elevene unødig ble uthengt foran de andre på skolen. Flere mente også at denne typen maktbruk bare fører til at ungdommen mister tilliten til politiet.

Men statens makt skal ikke misbrukes

Diskusjonen i etterkant av aksjonen viser at mange reagerer om politiet går for langt. Også politiet må rette seg etter de lovene som Stortinget har vedtatt, i dette tilfellet straffeprosessloven, som beskriver hvordan politiet skal gå fram når de etterforsker lovbrudd og ransaker eller pågriper en mistenkt. Elevorganisasjonen meldte derfor Vest politidistrikt inn for Spesialenheten for politisaker, som har som oppgave å etterforske saker der det er mistanke om at politiet har gjort noe straffbart.

Ettersom politiet bare kan gripe inn når noen bryter loven, aksepterer de fleste at staten har et maktmonopol. De færreste ønsker å leve i et lovløst samfunn. Siden folk flest prøver å være lovlydige, er det betryggende å vite at politiet slår ned på de lovbruddene som faktisk skjer. Vi sier at statens monopol på bruk av makt er legitimt, det betyr at det aksepteres og oppleves som rett av innbyggerne.

Folk flest har tillit til at alt går riktig for seg. Derfor er det også viktig at staten ikke misbruker denne makten og griper inn i den enkeltes privatliv i situasjoner der det ikke er grunnlag for det i loven. Å misbruke makten slik vil, som det ble påpekt etter politiaksjonen ved Flora videregående skole, gå ut over tilliten til politiet og i verste fall respekten for de lovene som samfunnet bygger på.

TEST DEG SELV

1 Hva er makt?

2 Nevn eksempler på ressurser som kan gi mennesker makt?

3 Hva betyr det å ha definisjonsmakt?

4 Hva betyr det at statens maktbruk er legitim?

5 Hvorfor bør statens bruk av makt begrenses?

straffeprosessloven

Vurderingseksemplar

Massemediene – den fjerde statsmakt

I et demokrati spiller også massemediene en viktig rolle når det gjelder å passe på at staten ikke misbruker makten sin. Massemediene omtales derfor ofte som den fjerde statsmakt. Et eksempel på dette så vi i 2022–2023 da NRK i en lang serie med nyhetsoppslag satte søkelyset på seksuell trakassering i Forsvaret. Journalistene som lagde nyhetsoppslagene, hadde undret seg over at en av Norges aller største og mest mannsdominerte arbeidsplasser aldri hadde hatt en #metoo-sak. Skyldtes det at det ikke foregikk seksuell trakassering i Forsvaret, eller var det fordi det var vanskelig for dem som ble rammet, å stå fram med

legitim makt

den fjerde statsmakt

Hvem er den mektigste i NRKs nyhetsstudio: journalisten eller forsvarssjefen og hærsjefen?

historiene sine på en arbeidsplass der maktforforskjellene mellom personer i ulike posisjoner er så tydelige.

Etter å ha undersøkt saken i lang tid fant journalistene etter hvert ut at det var det siste som var rett. I sakene som ble presentert i nyhetssendingene, fikk vi vite at mange kvinner i Forsvaret hadde varslet om mobbing, trakassering og seksuelle overgrep, men at varslene sjelden ble tatt på alvor og fulgt opp.

De som varslet, fikk ofte ødelagt sine muligheter for videre karriere, mens det sjelden fikk noen konsekvenser for offiserene som sto bak trakasseringen og overgrepene. Vi fikk også vite om jenter i førstegangstjeneste som ble seksuelt trakassert av sine mannlige medsoldater. Forsvarsjefen stilte i nyhetssendinger og debatter og fortalte at historiene gjorde inntrykk, og at det i utgangspunktet var nulltoleranse for seksuell trakassering i Forsvaret. Han ville likevel ikke si at det var en ukultur i Forsvaret, eller at forholdene var verre der enn andre steder i samfunnet.

Vurderingseksemplar

NRK-journalistenes arbeid fikk likevel følger. Forsvaret startet arbeidet med en plan mot mobbing og seksuell trakassering, og det ble utnevnt en egen kvinnelig generalmajor med ansvar for å følge opp dette arbeidet. Saken har trolig også skapt større åpenhet om arbeidsforholdene i Forsvaret og gjort det enklere for dem som føler seg trakassert, å stå fram.

Hadde ikke NRK gitt kvinnene en mulighet for å fortelle sine historier, er det ikke sikkert at noe av dette ville ha skjedd. Saken er derfor et godt eksempel på den rollen mediene kan spille som den fjerde statsmakt. Den viser at selv Forsvaret, som mer enn noe er et symbol for statens makt, ikke kan unndra seg de reglene som gjelder ellers i arbeidslivet.

Journalistene observerer og forteller

Vi har tidligere sett at massemediene kan brukes til å skape oppmerksomhet om en sak og til å skaffe seg politisk innflytelse. Men massemediene har også som oppgave å informere folket om det som foregår i det politiske livet. De skal være «folkets øyne og ører» i stortingssalen – i kommunestyresalen, i møterommene og i korridorene. Slik kan folk flest holde seg orientert om hva politikerne foretar seg, og vi kan få vite om det hvis noe ikke går riktig for seg.

Et samfunn uten frie og uavhengige massemedier kan derfor ikke kalles demokratisk. Vi ser da at aviser og tv-stasjoner ofte er de første som blir utsatt for press når noen forsøker å tilrane seg makten på udemokratisk vis.

I Norge er det ikke staten eller den politiske makten som truer massemediene. Tvert imot har vi et system med statlig pressestøtte som skal sikre at det alle steder i landet fins et mangfold av aviser som kan belyse en sak fra flere sider. Om det en dag ikke lenger fins kritiske medier som kan grave fram historier, slik NRK gjorde om Forsvaret, vil demokratiet være truet.

Vurderingseksemplar

Et mangfold av aviser som følger med på hva som foregår i det politiske livet, er viktig for demokratiet.

pressestøtte

Syns du det er rett at skattebetalernes penger skal brukes til å støtte aviser dersom de ikke har nok lesere til å overleve på egen hånd? Begrunn svaret ditt.

Erna Solberg er kalt inn til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Komiteen ville vite om ektemannens handel med aksjer i norske selskaper mens hun var statsminister burde fått henne til å erklære seg inhabil i mange saker som var viktige for disse selskapene.

Ressurser gir makt – også i politikken

En av de mest kjente norske samfunnsforskerne, Stein Rokkan, sa en gang om det norske demokratiet at «stemmer teller, men ressurser avgjør». Med dette mente han at stortingsvalg og lokalvalg er viktige, og at det betyr noe hvem som blir valgt. Men det er også slik at de som kontrollerer viktige ressurser, vil ha muligheter til å påvirke politikken på måter som ikke alle har. Det første man tenker på, er kanskje penger: Kan politiske beslutninger kjøpes?

I det norske demokratiet er nok ikke det særlig vanlig, og det ville blitt slått hardt ned på om det ble oppdaget at en folkevalgt hadde mottatt betaling eller bestikkelser for å støtte en bestemt sak. For å hindre at økonomiske interesser skal påvirke politiske beslutninger, må norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer derfor oppgi alle verv de har i interesseorganisasjoner eller selskaper, i et eget register.

Vurderingseksemplar

Det gjelder også om de selv har eierinteresser i et selskap, eller om de mottar lønn eller gaver fra andre mens de er folkevalgt. Tanken bak et slikt register er å skape større åpenhet rundt politikernes arbeid og de bindingene de har til andre.

Regjeringsmedlemmer vil normalt også måtte erklære seg inhabile om de skal behandle en sak der de har egne økonomiske interesser eller har et nært forhold til andre som har det. Når noen erklærer seg inhabil, vil behandlingen av saken bli overlatt til andre.

inhabil

Partistøtte

Det er vanlig at interesseorganisasjoner og private selskaper eller enkeltpersoner gir økonomisk støtte til politiske partier. Arbeiderpartiet får for eksempel støtte fra LO og ulike fagforbund, mens Høyre mottar støtte fra mange private bedrifter og rike enkeltpersoner. Det er naturlig å tenke seg at de som gir denne støtten, gjør det fordi de ønsker at det partiet de støtter, skal få så mye innflytelse over politikken som mulig.

Ifølge partiloven skal også slik partistøtte skje i full åpenhet, og det er opprettet en egen nettside, www.partifinansiering.no, der alle kan gå inn og finne ut hvem det enkelte parti har fått støtte fra, og hvor mye støtte det dreier seg om. I Norge får de politiske partiene også støtte fra staten for at de ikke skal være helt avhengig av å motta penger fra interesseorganisasjoner eller private. Også på dette området er det altså lagd ordninger som skal sikre åpenhet og innsyn og hindre at det blir for sterke bånd mellom politikerne og dem som ønsker å påvirke dem.

Lobbyvirksomhet for de ressurssterke

Å ta kontakt med folkevalgte politikere for å påvirke politiske beslutninger kalles ofte lobbyvirksomhet. I våre dager handler lobbyvirksomhet om mye mer enn å møte opp på Stortinget eller på rådhuset for å snakke med dem som har makten.

For det første benyttes det ofte profesjonelle kommunikasjonsbyråer som har spesialisert seg på å bygge opp den mest overbevisende argumentasjonen, og som vet hvilke tråder man skal trekke i for å bli hørt. Slike spesialister tar seg godt betalt, så det er nok bare de mest ressurssterke interessegruppene som kan ta seg råd til dette.

For det andre handler lobbyvirksomhet også om å skape oppmerksomhet om den saken man kjemper for, for eksempel gjennom avisartikler og innslag på tv som framstiller saken på en positiv måte. Dagens lobbyister benytter også sosiale medier for å skape oppmerksomhet og vinne støtte. Om mange i befolkningen er enig i synspunktene til interessegruppa, er det vanskeligere for politikerne å være imot.

Vurderingseksemplar

I Norge snakkes det ofte om den såkalte oljelobbyen med interesseorganisasjonen Offshore Norge i spissen. Organisasjonen kjemper for interessene til oljenæringen og er opptatt av at politikerne skal legge forholdene til rette for videre utvikling i denne næringen. Interessene til oljelobbyen kommer derfor ofte i konflikt med miljøverninteressene, som ønsker å begrense utvinningen av olje og gass med tanke på faren for globale klimaendringer.

partiloven oljelobbyen

lobbyvirksomhet

lakselobbyen

Med hele den norske oljenæringen i ryggen er Offshore Norge en ressurssterk organisasjon som kan bruke store summer på å vinne politisk innflytelse. Men organisasjonen har også en annen ressurs som teller tungt når viktige politiske beslutninger skal fattes. Oljelobbyen taler på vegne av en næring som gir arbeid til mange og store inntekter til statskassen. Oljelobbyen vet å utnytte denne ressursen.

En annen ressurssterk interessegruppe er den såkalte lakselobbyen, som blant annet kjemper for at selskapene som driver lakseoppdrett, skal betale mindre skatt.

TEST DEG SELV

Lakseoppdrett er en stor og viktig næring i Norge.

Vurderingseksemplar

1 Hva betyr det at massemediene har en kontrollfunksjon i samfunnet?

2 Hva vil det si at en beslutningstaker er inhabil?

3 Hva mente Stein Rokkan da han sa at «stemmer teller, men ressurser avgjør»?

4 Hva er grunnen til at vi har pressestøtte i Norge?

5 Hva menes med lobbyvirksomhet, og gi noen eksempler.

Å verne om det personlige

Om en framtidig arbeidsgiver hadde muligheter til å få vite i detalj hvordan du levde livet ditt i den perioden da du gikk på videregående skole, kan det jo tenkes at det dukket opp opplysninger som kunne redusere sjansene for at du fikk jobb. Tilsvarende vil detaljert informasjon om hva du liker og misliker, gi makt til alle dem som sender deg reklame for ulike produkter, og kanskje også til dem som ønsker å påvirke holdningene dine. Å ha rett til å verne om det personlige og private er derfor viktig om vi ønsker å bevare vår egen frihet.

I Norge, og i mange andre demokratiske samfunn, er retten til et privatliv slått fast. I Grunnloven § 102, som ble vedtatt så seint som i 2014, står det:

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Grunnlovsparagrafen slår ikke bare fast at alle har rett til å ha privatlivet sitt i fred så lenge man ikke gjør noe kriminelt. Det er også statens oppgave å verne om privatlivet. I Norge er dette blant annet blitt gjort ved å opprette det uavhengige Datatilsynet, som har som oppgave å passe på at det ikke blir samlet inn mer informasjon om innbyggerne enn det som er nødvendig for at samfunnet skal fungere. Og personopplysningsloven stiller strenge krav til alle som samler inn eller lagrer opplysninger om enkeltpersoner, ikke bare myndighetene, men også private bedrifter og organisasjoner. Om det ikke er svært gode grunner for det, er det ikke lov å samle eller lagre personopplysninger uten at den det gjelder, vet om det og har gitt sitt samtykke.

Vurderingseksemplar

Dine data kommer

til nytte

Et moderne samfunn som det norske ville likevel ikke fungere uten detaljerte data om den enkelte innbygger. På skolen blir det for eksempel samlet data om deg i et skoleadministrativt system. Dataene brukes i den daglige planleggingen av opplæringen på skolen, men også til å rapportere til skolemyndighetene om den undervisningen dere får, og de resultatene dere oppnår. Det er nødvendig for å vite om skolesystemet fungerer slik det skal, eller om det er behov for endringer eller mer ressurser. Noe av informasjonen fra skolen din havner også hos Statistisk sentralbyrå og blir til statistikk om for eksempel frafall i videregående opplæring.

personopplysningsloven

Slik er det på de fleste samfunnsområder. Data om enkeltpersoner er nødvendig for at folk skal få de tjenestene de har krav på, og for at disse tjenestene skal bli så gode som mulig. Personopplysningsloven tillater også at slike data blir samlet inn siden det er nødvendig for at samfunnet skal fungere. Men den tillater ikke uten videre at data fra din skolehverdag blir brukt til andre formål eller gis videre til andre, for eksempel at opplysninger om karakterer eller fravær skal kunne hentes ut av arbeidsgivere når de rekrutterer nye ansatte.

digitalt spor

stordata

Vurderingseksemplar

Digitale spor blir til store data

Hver gang du bruker mobiltelefonen din til å kommunisere med andre, legger du igjen spor om hvem du er i kontakt med. Betaler du med elektroniske betalingsløsninger, lagres det data om kjøper. Og bruker du internett, lagrer Google eller andre søkemotorer data om hva slags informasjon du leter etter, og hvilke sider du besøker. TikTok, X, Snapchat og andre sosiale medier du benytter, har full oversikt over din venneliste, hva du selv legger ut, og hva du liker. Enhver «tommel opp» blir et digitalt spor som forteller noe om hvem du er.

Hver for seg er kanskje ikke de små digitale sporene så farlige. Men når mange millioner små spor koples sammen til det som blir kalt stordata (fra engelsk «Big Data»), kan det skapes et detaljert bilde av hvem du er, hva du gjør, hva du liker, og hva du tror på. Dette er informasjon som blant annet kan benyttes til å vise deg reklamer for det du er opptatt av akkurat nå, og som du kanskje vurderer å kjøpe. Det er muligheten for å målrette reklame på denne måten som har gjort teknologiselskapene som eier Google og de globale sosiale mediene som du benytter, til verdens rikeste.

Men på samme måte som detaljerte data om enkeltpersoner kan brukes til å påvirke hva vi kjøper, kan de også brukes til å påvirke hvem vi stemmer på i politiske valg. Det kan skje ved å sende meningsytringer og falske nyheter som er skreddersydd til den enkelte mottaker. Fordi avsenderen vet så mye om deg, vet de også hva slags informasjon du mest sannsynlig vil lytte til og dele med vennene dine. De sosiale mediene er pålagt å beskytte persondataene som de samler inn, så de ikke misbrukes på denne måten, men det fins likevel eksempler på at dette har skjedd.

Hvor bevisst er du?

I våre dager er retten til å samle inn opplysninger om enkeltpersoner strengt regulert. Ingen data kan samles inn uten at du vet om det og har gitt ditt samtykke. Det er grunnen til at du ofte må trykke OK på en rekke persondatavilkår før du kan ta i bruk en ny app eller bruke en tjeneste på nettet. Men er du som de fleste andre nordmenn, er det nok sjelden at du virkelig tar deg tid til å lese og vurdere disse vilkårene før du klikker på godta-knappen. Kanskje skyldes det at tilliten i det norske samfunnet er høy, og at vi ikke har så lett for å tenke at informasjonen vi gir fra oss, kan bli misbrukt.

Det er kanskje litt naivt alltid å tenke slik. For den som ønsker å bruke informasjon til å styrke sin makt, har mulighetene økt i takt med digitaliseringen av hverdagen. Og ved hjelp av kunstig intelligens er trolig disse mulighetene blitt større en noen gang tidligere.

Personvernlovgivningen gir oss rettigheter og setter grenser for både myndighetenes og de private selskapenes muligheter for å samle informasjon om oss. Men vi må selv bruke disse rettighetene om vi ønsker å hindre at våre personlige data skal bli misbrukt.

Hvordan kan du beskytte deg?

Den norske personvernlovgivningen gir deg mange muligheter til å beskytte personopplysningene dine. Blant annet kan du:

Be om innsyn. Dersom du ber om det, forplikter alle som har samlet opplysninger om deg, å fortelle hva slags informasjon det gjelder. De skal også fortelle hvorfor de gjør det, og hvordan disse opplysningene blir lagret.

Vurderingseksemplar

Kreve sletting. Du kan be om at opplysninger om deg blir slettet dersom de ikke er nødvendige for at du skal kunne motta en tjeneste.

Når sjekket du sist persondatavilkårene til de sosiale mediene du bruker? TEST

Ikke samtykke. Du kan nekte å gi fra deg opplysninger som ikke er nødvendige for at du skal kunne motta en tjeneste, for eksempel gå på skole eller opprette en bankkonto. Dette kalles å ikke samtykke til at data samles inn.

1 Hva handler personopplysningsloven om?

2 Nevn eksempler på muligheter som denne loven gir deg til å beskytte personopplysningene dine.

3 Hvordan kan opplysninger om hva du gjør når du er på nettet og i sosiale medier, benyttes til å påvirke deg?

UTFORSK

Hvem skal ha makten i klasserommet?

«Endelig litt disiplin! Omsider kan norske lærere få anledning til å ta fysisk tak i elevene.»

Slik lød overskriften i en lederartikkel i VG fra mars 2024. Bakgrunnen var et forslag fra regjeringen om å gi lærere rett til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge at de skader andre. Et par måneder seinere foreslo regjeringen å utvide lærernes muligheter for å bruke fysisk makt enda mer. Nå skulle lærerne også kunne gripe inn i situasjoner der en elev krenker en annen elev psykisk eller vesentlig forstyrrer undervisningen. «Verbale angrep og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette», sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som en begrunnelse for lovforslaget.

Grunnen til at regjeringen ønsket å gi læreren mer makt i klasserommet, var at det de siste par årene hadde blitt rapportert om mer vold og utagerende atferd fra elever i norske klasserom. Dette gikk ut over andre elevers trygghet og læringsmiljø, og det var også blitt en sikkerhetsrisiko for lærerne.

Tallet på lærere som fortalte at de hadde blitt utsatt for vold fra elever, var økende. Det var mange som støttet det nye forslaget og mente at det var på høy tid at læreren igjen ble «sjef i klasserommet».

Vurderingseksemplar

Andre mente at forslaget gikk for langt. For eksempel mente Barneombudet at fysiske inngrep overfor enkeltelever ikke vil løse problemene med vold i skolen, og at skolen i stedet må bli flinkere til å følge opp disse elevene og finne ut hva som er årsakene til at de utagerer på denne måten.

Også den nye lederen i Elevorganisasjonen uttalte seg kritisk: «Vi ønsker oss ikke en skole hvor vi løser utagering med makt. Elevers største forbilder er læreren, da blir det enormt skummelt at man skal se sine forbilder løse utfordringer med makt.»

UTFORSK SELV

1 Lovforslaget som du leste om ovenfor, ble sendt på høring i juni 2024. Finn ut hva som skjedde videre. Ble forslaget vedtatt?

2 Finn ut hva de partipolitiske ungdomsorganisasjonene mener om lærernes rett til å bruke fysisk makt i klasserommet. Del arbeidet mellom dere i klassen og presenter i plenum.

3 Gjennomfør en paneldebatt i klasserommet om dette spørsmålet. Start debatten med to innlegg der én elev har som oppgave å argumentere for Elevorganisasjonens syn, og en annen har som oppgave å argumentere for regjeringens syn. Etter de to innleggene kan diskusjonen fortsette blant alle elevene i klassen.

OPPGAVER

1 Sjekk personverninnstillingene på ett av de sosiale mediene som du bruker. Er det noen av innstillingene du tenker at du bør endre?

2 Benytt nettsidene til Datatilsynet til å sette opp en oversikt over de viktigste rettighetene du har etter personvernregelverket. Del gjerne arbeidet mellom dere i klassen og hold korte presentasjoner for hverandre.

Vurderingseksemplar

3 Gå inn på www.partifinansiering.no og finn ut hvem som har støttet de ulike partiene i Norge økonomisk. Er det noe av det du finner, som overrasker deg? I så fall hva?

4 Bla gjennom en avis eller se en nyhetssending på tv og finn eksempler på saker der mediene utøver sin rolle som den fjerde statsmakt.

5 Skriv et leserinnlegg til en avis som inneholder disse ordene: demokrati, pressestøtte, meningsmangfold, fjerde statsmakt, avisdød, skattebetalernes penger.

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver. aunivers.no

Vurderingseksemplar

Del 4 Verdenssamfunnet

Vurderingseksemplar

I del 4 retter vi blikket mot verdenssamfunnet og tar opp noen av de store spørsmålene i tiden. Du vil lære mer om menneskerettigheter og hvor viktig det er at disse respekteres. Du vil også få innsikt i hva som skiller verdenssamfunnet fra det norske samfunnet, og hvorfor så mange konflikter i verdenssamfunnet ender med krig. Til slutt vil du lære om bærekraft og hvorfor det er så vanskelig å bli enige om å skape en bærekraftig verden som tar vare på naturen og klimaet for framtidens generasjoner.

Kompetansemål

• gjøre greie for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempel på brudd på menneskerettighetene nasjonalt og globalt

• utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper

• drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv

Vurderingseksemplar

Konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet

Når landene i verden er uenige, er det ofte den sterkeste som får viljen sin igjennom. Men vi viser også eksempler på samarbeid der landene finner fram til kompromisser.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva er grunnen til at verdenssamfunnet ofte beskrives som kaotisk og uten styring?

Hvorfor er det som oftest de mektigste statene som bestemmer?

Hva gjør landene i verden for å skape enighet og løse de utfordringene vi står overfor?

Hvorfor er det så vanskelig å bli enige?

Når konflikter løses med våpen

Tidlig om morgenen den 24. februar 2022 våknet mange ukrainere til lyden av flyalarm og raketter. Russland hadde startet en fullskala invasjonskrig mot nabolandet sitt. I tiden som fulgte, ble ukrainerne utsatt for ufattelige lidelser, og de østlige grenseområdene mot Russland, ble lagt i ruiner. Tre år etter invasjonen regner man med at en halv million ukrainske og russiske soldater har blitt drept. Så langt har ikke president Putin og Russland nådd målet for invasjonen som var å ta kontroll over landet og avsette president Zelenskyj. Putin mislikte Zelenskyjs arbeid for å knytte Ukraina tettere til Europa med medlemskap i EU og Nato som endelig mål. Ukrainernes vilje og evne til å forsvare landet sitt var likevel større enn Putin hadde forventet, og med massiv våpenhjelp fra landene i Nato hadde ikke russerne på det tidspunktet denne teksten ble skrevet, klart å trenge gjennom frontlinjen øst i landet. Ukraina-krigen er derfor blitt til noe mer enn en konflikt mellom to naboland. Nato-landene frykter at Ukraina-krigen er første steg i en større plan for å gjenvinne landområdene som Russland mistet

Vurderingseksemplar

SENTRALE BEGREPER

Internasjonale avtaler

Internasjonale organisasjoner

Stat

FN-pakten

Statssuverenitetsprinsippet

Sikkerhetsrådet

Vetorett

Overnasjonalitet

Globalisering

Terrorisme

Klimakonvensjonen

internasjonale avtaler

kontrollen over da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Og Putin tolker Natos militærhjelp til Ukraina som et bevis på at Nato ønsker å svekke Russland og true landets sikkerhet. Etter et par tiår med fred og nedrustning har derfor konfliktnivået i Europa igjen blitt veldig høyt. På begge sider i konflikten styrkes forsvaret, og Russland har til og med truet med bruk av atomvåpen dersom Natos støtte til Ukraina går for langt.

Krigen i Ukraina viser mer enn noe at forholdet mellom landene i verdenssamfunnet bygger på makt. Det er den sterkestes rett som gjelder, og bruk og trussel om bruk av våpen er en viktig brikke i maktspillet.

En verden uten styring?

Vurderingseksemplar

internasjonale organisasjoner

Måten å løse konflikter og felles utfordringer på i verdenssamfunnet er svært forskjellig fra dem vi kjenner fra vårt eget land. Fordi verdenssamfunnet mangler både felles lover og et maktapparat som kan håndheve slike lover, blir det ofte framstilt som kaotisk og uten styring. Et stykke på vei er dette en riktig framstilling. Hver eneste dag blir konflikter mellom ulike land eller folkegrupper forsøkt løst gjennom krig eller trussel om krig. Vi opplever også gang på gang at landene ikke klarer å bli enige om hvordan felles utfordringer skal løses. De fleste stater tenker først og fremst på seg og sine egne interesser og er mindre opptatt av hva som er best for fellesskapet.

Men selv om verdenssamfunnet ofte oppleves som kaotisk og lovløst, må vi likevel ikke overse alt det som blir gjort for å skape en bedre og mindre konfliktfylt verden. Det er for det første inngått en rekke internasjonale avtaler mellom verdens stater som har som mål å forhindre krig eller løse andre problemer som verdenssamfunnet står overfor. Selv om disse avtalene ikke er bindende på samme måte som de norske lovene, vil de fleste land likevel kvie seg for å bryte dem. Stater som bryter en avtale, møter ofte kraftig kritikk fra andre, og de risikerer å miste støtten de trenger i andre sammenhenger.

For det andre er det opprettet en rekke internasjonale organisasjoner med verdens stater som medlemmer. Den viktigste er FN, som blant annet arbeider for fred, menneskerettigheter, bekjempelse av fattigdom og løsning på klimautfordringene. Også de internasjonale organisasjonene legger bånd på medlemmenes handlinger. Selv om heller ikke FN alltid klarer å hindre at stater utnytter sin maktposisjon, slik tilfellet var da Russland gikk til angrep på Ukraina, vil de fleste tenke seg om to ganger før de går på tvers av organisasjonens ønsker.

Kanskje er det denne balansen mellom konflikt og maktkamp på den ene siden og forsøk på å skape orden og samarbeid på den andre som beskriver verdenssamfunnet best. I noen perioder tipper vektskålene den ene veien og i noen perioder den andre. I de siste årene er det konfliktene og maktkampene som igjen har kommet i forgrunnen.

Forskjeller mellom Norge og verdenssamfunnet

FN-bygningen i New York.

Vurderingseksemplar

Kommer du på andre eksempler på at det er blitt mer konflikt og mindre samarbeid i verden de siste årene? I tilfellet hvilke?

Beslutninger. I Norge er det de folkevalgte stortingsrepresentantene som tar alle viktige avgjørelser om hvordan landet skal styres. Verdenssamfunnet har ikke noe felles beslutningsorgan som kan sammenliknes med Stortinget.

Lover og domstoler. Stortinget vedtar lover som gjelder for alle innbyggerne. Den som bryter loven, kan bli dømt og straffet. Verdenssamfunnet har ikke noe som tilsvarer Norges lover og de norske domstolene. Det fins riktignok noen internasjonale domstoler, blant annet menneskerettighetsdomstolen i Haag, som du kan lese om i kapittel 15, men disse spiller en mer avgrenset rolle enn de norske domstolene.

Ordensmakt. Den norske staten har et eget maktapparat, politiet, som blant annet har rett til å bruke fysisk makt for å tvinge innbyggerne til å følge lovene. Verdenssamfunnet har ikke et slikt maktapparat.

Fellesskapsfølelse. Det norske samfunnet bygger på noen grunnleggende verdier og en følelse av fellesskap. For eksempel er det bred enighet om at politiske spørsmål skal løses på fredelig vis gjennom diskusjoner og demokratiske avstemninger.

I verdenssamfunnet finner vi ikke en tilsvarende fellesskapsfølelse eller enighet om hvilke grunnleggende verdier samfunnet skal bygge på.

Der «makta rår»

I kapittel 10 kunne du lese at stemmeretten gir deg muligheten til å påvirke den politikken som føres i Norge. I verdenssamfunnet har ikke det enkelte menneske så mye det skal ha sagt. I den internasjonale politikken er det statene som deltar.

En stat er et avgrenset geografisk område som styrer seg selv. Å styre seg selv betyr blant annet å kunne bestemme over sitt eget landområde og naturressursene som er der, å vedta sine egne lover og å utpeke sin egen regjering. Stater som styrer seg selv på denne måten, kalles suverene stater

Vurderingseksemplar

I våre dager består verden av nesten to hundre suverene stater. India og Kina er størst med vel 1,4 milliarder innbyggere hver. På noen av øyene i Stillehavet finner vi stater der folketallet er under tusen. Mellom statene i verdenssamfunnet råder det ingen politisk likhet. Her er det makt som teller. De viktigste formene for makt i verdenspolitikken er militærmakt, økonomisk makt og definisjonsmakt.

Militær makt

Bruk av våpen er en svært direkte form for maktutøvelse, der partene måler sin styrke på slagmarken. Den som har flest soldater, de kraftigste våpnene og den beste strategien, vinner. Men våpen

suverene stater

gir også makt når de ikke blir brukt. For en liten stat som er truet av en mektig fiende, kan trusselen om væpnet konflikt være mer enn nok til å la den sterkeste få viljen sin. En sterk stat kan også oppnå makt ved å tilby beskyttelse til andre. For eksempel er Norge medlem av forsvarsalliansen Nato, der USA er den overlegent sterkeste parten. At vi er avhengig av militær støtte fra USA og Nato for å kunne forsvare oss, har nok gitt USA større innflytelse over politikken i Norge enn landet ellers ville hatt.

Nato er en forsvarsorganisasjon med til sammen 32 medlemsland i Europa og Nord-Amerika. Norge har vært medlem siden starten i 1949. Nato bygger på en tanke om at medlemslandene står sterkere sammen og at man skal kunne forsvare hverandre dersom et av landene skulle bli angrepet av en ytre fiende.

I hele Nato sin historie har det vært tidligere Sovjetunionen, og nå Russland, som har vært sett på som den alvorligste trusselen. Det var dette som var bakgrunnen for at også Finland og Sverige meldte seg inn i Nato i henholdsvis 2023 og 2024.

Økonomisk makt

Rikdom gir makt, ikke bare til mennesker, men også til stater. Et rikt land kan for eksempel true med å stoppe eller redusere handelen med land som ikke retter seg etter deres ønsker. De kan også nekte å gi lån eller stoppe tilgangen til viktige ressurser eller avansert teknologi. Slike økonomiske straffetiltak blir ofte brukt for å få et land til å endre sin politikk. Et eksempel er de økonomiske straffetiltakene som USA og EU satte i verk mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

Vurderingseksemplar

Økonomisk makt kan også brukes som belønning. På samme måte som en sterk militærmakt kan få innflytelse over andre land ved å tilby beskyttelse, kan et rikt land få innflytelse ved å tilby økonomisk støtte. For eksempel har Kina over flere år gitt økonomisk hjelp, investeringer og lån til land i Afrika. En viktig grunn til det er at Kina ønsker å få tilgang til ulike råvarer som det er mye av på det afrikanske kontinentet.

Definisjonsmakt

En tredje form for makt, som vi finner både i forholdet mellom mennesker og mellom stater, er definisjonsmakt. Da handler det om evnen til å påvirke andres tanker, verdier eller følelser.

Ved å få innflytelse over hvordan befolkningen i et land tenker, for eksempel om rett og galt eller hva som er et godt samfunn, vil man også kunne påvirke politikken som landet fører. Mest virkningsfullt er det når de som påvirkes, ikke tenker over at de blir det. For eksempel har spredningen av amerikansk populærkultur bidratt til å gi USA en dominerende plass i bevisstheten til mennesker fra alle verdenshjørner. Musikk, tv-serier og film er ikke bare underholdning, men skaper også forestillinger om hvordan vi skal leve livene våre.

Tilsvarende kan religiøs tro benyttes til å vinne kontroll over menneskenes tanker langt utenfor eget land. I de seinere årene har for eksempel spredningen av radikal islamisme skapt politiske konflikter og omveltninger i mange land i Midtøsten og Nord-Afrika.

Vurderingseksemplar

Med internett og sosiale medier har mulighetene til å påvirke mennesker over hele kloden økt betraktelig. For noen år siden ble det avslørt at det var satt opp såkalte trollfabrikker i Russland der mange mennesker jobbet på skift døgnet rundt med å spre falske nyheter og skrive innlegg i kommentarfeltene på sosiale medier. Målet var å skape splittelse i Europa og USA og få befolkningen til å miste troen på sine egne myndigheter.

Og i de siste par årene har myndighetene i mange vestlige land vært redd for at TikTok vil kunne brukes til å påvirke ungdommer over hele verden. TikTok er eid av det kinesiske selskapet ByteDance, som man frykter har tette bånd til de kinesiske myndighetene.

Mange er også redd for at informasjon som brukerne legger igjen på TikTok, kan misbrukes, og at de kinesiske myndighetene vil kunne få tilgang til opplysninger som kan true landenes sikkerhet. Det er grunnen til at norske stortingsrepresentanter og statsråder ikke lenger har lov til å ha TikTok installert på mobilen som de bruker i arbeidet sitt.

Meta og andre amerikanske teknologigiganter står overfor mange av de samme kritikkene som rettes mot kinesiske plattformer som TikTok. Dette viser at utfordringene med datasikkerhet, desinformasjon og innholdskontroll er globale og ikke begrenset til én nasjon eller region.

trollfabrikk

Fra nettstedet m24.no.

FN – et redskap for fred

To ganger i det forrige århundre førte maktkampen mellom landene i Europa til ødeleggende kriger som ble utkjempet over store deler av kloden. Da den andre av verdenskrigene gikk mot slutten, ønsket flere land å skape ordninger som kunne hindre at tilsvarende kriger skulle kunne bryte ut i framtiden. Krigstrøtte statsledere arbeidet for å etablere en organisasjon som kunne sikre freden og straffe fredsforstyrrerne. Resultatet ble De forente nasjoner, FN, som ved opprettelsen i 1945 hadde 51 medlemsland. I dag er alle de 193 uavhengige statene i verden, utenom Vatikanstaten, medlemmer. For å bli medlem av FN må landet skrive under på FN-pakten, en slags grunnlov for samarbeidet. FN-pakten bygger på statssuverenitetsprinsippet, som sier at suverene stater skal ha rett til å styre seg selv. Dersom en medlemsstat blir truet eller angrepet av en annen, gir dette FN rett til å gripe inn. Slik kan FN bidra til å beskytte stater som er truet av større og mektige fiender. FN kan bruke en rekke ulike virkemidler for å skape fred eller forhindre at konflikter utvikler seg til full krig:

Diplomati. Det første steget vil alltid være å forsøke å få partene til forhandlingsbordet for å se om det er mulig å finne en fredelig løsning på konflikten. FN utnevner som regel en såkalt spesialutsending som får i oppdrag å mekle mellom partene. Dette er ofte tidligere politikere med mye erfaring og som partene har tillit til.

Fredsbevarende styrker. I situasjoner der de krigførende partene er blitt enige om en våpenhvile eller en fredsavtale, kan FN gå inn med observatører eller en fredsbevarende styrke, som kan overvåke våpenhvilen og fungere som et slags skjold mellom partene. Dette forutsetter at begge partene er enige om at FN skal spille en slik rolle.

Vurderingseksemplar

Sanksjoner. Dersom partene ikke ønsker å samarbeide med FN om å finne en fredelig løsning, har det også skjedd at FN har benyttet økonomiske maktmidler for å få slutt på konflikten. Dette kan for eksempel skje ved å forby medlemslandene å selge våpen til, eller handle med, én eller begge de stridende partene.

Militær makt. I noen få tilfeller har FN også grepet inn med militære styrker for å tvinge fram en fredsløsning. Ifølge FNpakten kan dette bare skje i situasjoner der det er stor fare for at krigen skal spre seg til andre land, eller at konflikten går særlig sterkt ut over sivilbefolkningen i krigsområdet.

FN-pakten statssuverenitetsprinsippet De forente nasjoner, FN

I denne salen møtes representanter for alle FNs medlemsland til drøftinger.

Fredsbygging når krigen er over. FN engasjerer seg også i fredsbyggende arbeid etter at en krig er over. Det gjelder blant annet avvæpning av soldater, gjenoppbygging av landet, hjemsending av flyktninger og hjelp til å gjennomføre demokratiske valg.

Ikke et allmektig verdenspoliti

Ville verden vært et farligere og mer konfliktfylt sted uten FN? Ja, uten tvil. Hele 71 fredsbevarende operasjoner er blitt gjennomført siden slutten av andre verdenskrig, og mange konflikter er blitt løst gjennom forhandlinger. Sammenliknet med tiden før FN ble opprettet, har de siste åtti årene av verdenshistorien også vært relativt fredelige med færre store kriger og langt færre drepte.

Vurderingseksemplar

FN har likevel ikke kunnet hindre at en rekke konflikter har endt med krig. Noen av disse har vært store og langvarige kriger med mange drepte, som Vietnamkrigen, som varte i nesten tjue år, og der mellom tre og fire millioner mennesker ble drept. Det store flertallet av krigene har vært mindre intense og uten de store og omfattende slagene som vi kjenner fra historiebøkene. Mange blir knapt nok nevnt i nyhetssendingene.

De mektige kan si nei

Det er flere grunner til at FN ikke alltid klarer å hindre at uenighet ender med at partene tar til våpnene. For det første er FN avhengig av at de mektigste landene er enige om at organisasjonen skal gripe inn. Dette skyldes at et slikt vedtak bare kan gjøres av Sikkerhetsrådet, som har ansvaret for FNs arbeid med fred og sikkerhet.

Mens alle verdens land har en plass i FNs generalforsamling, har Sikkerhetsrådet bare 15 medlemmer. Fem av de mektigste landene i verden, USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia, er faste medlemmer og har også vetorett. Stemmer ett av disse landene imot, kan ikke FN gripe inn selv om alle de andre stemmer for. Vetoretten gir derfor de fem landene makt til å hindre vedtak som er i strid med deres egne interesser.

Bruk av vetoretten har ofte ført til at FN har vært handlingslammet i situasjoner der de fleste andre landene i verden har ønsket at de skulle gripe inn. I Ukraina-krigen er det Russland som gjentatte ganger har lagt ned veto mot vedtak som krever en slutt på kamphandlingene og at Russland skal trekke styrkene sine tilbake.

Noe liknende har skjedd når det gjelder krigen i Gaza, som startet i oktober 2023 da den palestinske gruppa Hamas gjennomførte en terroraksjon mot Israel. Israel svarte på aksjonen med et massivt militært angrep på Gaza – en situasjon som FNs generalsekretær Antonio Guterres har beskrevet som «marerittet uten ende» for Gazas 2,3 millioner innbyggere. Til tross for store lidelser og tap av sivile liv valgte USA likevel å legge ned veto mot flere resolusjoner i Sikkerhetsrådet med krav om våpenhvile i Gaza. USA er vanligvis Israels støttespiller i utenrikspolitiske spørsmål.

Hvorfor er det akkurat disse fem landene som har vært faste medlemmer av Sikkerhetsrådet helt siden 1945?

Sikkerhetsrådet

generalforsamling vetorett

Vurderingseksemplar

Noen må stille opp

En annen viktig grunn til at FN ikke alltid klarer å hindre krig, er at organisasjonen mangler en egen hær som kan settes inn når det er behov for det. Organisasjonen er avhengig av at medlemslandene stiller opp med penger, soldater og materiell. Selv om godt over hundre land bidrar i de operasjonene som pågår i dag, er viljen til å delta ikke alltid like stor. Operasjonene får derfor ofte ikke de ressursene som trengs.

Det skjedde i det afrikanske landet Rwanda i 1994, der den fredsbevarende styrken ble kraftig redusert rett før ett av de mest blodige folkemordene i FNs historie.

Ofre etter folkemordet i Rwanda. FN klarte ikke å bryte inn og forhindre grusomhetene.

Viktige begreper

Krig: Væpnet konflikt med et mål om å tilintetgjøre motstanderen eller tvinge motstanderen til å adlyde.

Borgerkrig: Væpnet konflikt mellom befolkningsgrupper innenfor et land eller mellom myndighetene i landet og én eller flere befolkningsgrupper.

Terrorisme: Bevisste voldelige aksjoner som er utført for å fremme en politisk sak ved å skape frykt hos et stort antall mennesker.

Vurderingseksemplar

Det var kjent på forhånd at hutuene, som er den største folkegruppa i Rwanda, hadde planer om å angripe og utrydde den andre folkegruppa, tutsiene. Lederen for FN-styrken advarte om at noe var på gang, og ba om forsterkninger. I stedet fikk han beskjed om å sende hjem de fleste soldatene.

Selv etter at folkemordet var i gang, viste det seg umulig å få medlemslandene til å stille flere soldater. De få FN-soldatene som var tilbake i Rwanda, var derfor maktesløse vitner til at rundt 800 000 tutsier ble drept i løpet av de tre månedene massakren pågikk. Både FNs generalsekretær og USAs president har siden beklaget at verdenssamfunnet lot dette skje. «Vi vil ikke benekte at verden sviktet Rwanda da det gjaldt som mest», sa FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan.

Fins det gode bomber?

En tredje grunn til at FN ikke alltid griper inn når det er behov for det, er at det bare er et fåtall av dagens kriger hvor ett land har gått til angrep på et annet. Flertallet av krigene er mellom ulike grupper innenfor et lands grenser eller mellom myndighetene og deler av befolkningen. Slike kriger kalles gjerne borgerkriger Konflikten i Rwanda er et eksempel på det. FN-paktens prinsipp om at alle land har rett til å styre seg selv, gjør det vanskelig for FN å blande seg inn i hva som foregår innenfor en suveren stats grenser.

Mange har likevel tatt til orde for at verdenssamfunnet ikke kan sitte stille og se på at sivilbefolkningen i et land utsettes for grove overgrep fra sine egne myndigheter. FN må kunne gripe inn og få en slutt på befolkningens lidelser selv om dette skulle være i strid med statssuverenitetsprinsippet.

I 2005 vedtok derfor FN et nytt prinsipp kalt «ansvar for å beskytte». Her ble det slått fast at FN har rett til å gripe inn, om nødvendig med militær makt, dersom et lands myndigheter ikke beskytter sin egen befolkning mot grove brudd på menneskerettighetene. Med grove brudd mener man blant annet folkemord, krigsforbrytelser og etnisk rensing, det vil si forsøk på å utrydde hele folkegrupper.

TEST DEG SELV

1 Hva kjennetegner en suveren stat, og hva menes med statssuverenitetsprinsippet?

2 Hva er de viktigste formene for makt i verdenssamfunnet?

3 Hvilke virkemidler har FN til å hindre krig og trygge freden?

4 Hva ligger i FNs prinsipp om ansvar for å beskytte?

5 Hvilke land har vetorett i Sikkerhetsrådet i FN?

EU – et fredsprosjekt?

Mange ble overrasket da Nobelkomiteens leder den 12. oktober 2012 fortalte at årets fredspris gikk til Den europeiske union (EU). I begrunnelsen for tildelingen sto det blant annet at EU og dens forløpere gjennom mer enn 60 år hadde bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Ikke alle var enig i tildelingen. Hvordan kunne EU, som et flertall av det fredselskende norske folk to ganger hadde stemt nei til å bli medlem av, ses på som et fredsprosjekt?

ansvar for å beskytte

Viktige begreper

Vurderingseksemplar

Som FN ble også forløperen til dagens EU opprettet i ruinene av den andre verdenskrigen. Det viktigste målet var å bygge bro over de gamle motsetningene i Europa, ikke minst mellom de tidligere erkefiendene Frankrike og Tyskland. Ved å knytte tette bånd over landegrensene ville en hindre at Europa på nytt ble kastet ut i ødeleggende kriger. Det er liten tvil om at EU har lyktes med dette målet. Selv om det fortsatt er uenighet mellom landene på mange områder, har EU-området vært spart for alvorlige væpnede konflikter etter andre verdenskrig.

Etnisk rensing: Å fordrive eller fjerne en bestemt etnisk gruppe fra en stat eller et område. Det kan skje gjennom massedrap eller tvangsfordriving.

Folkemord: Å drepe og skade en gruppe mennesker fordi de tilhører en nasjonal, etnisk, eller religiøs gruppe. Målet er å ødelegge eller fjerne gruppen.

Kart over Europa. Medlemslandene i EU er markert med grønt.

IRLAND

Vurderingseksemplar

TSJEKKIA

ØSTERRIKE SLOVENIA

KROATIA

UNGARN

Siden den første spede begynnelsen i 1951 har organisasjonen, som skulle bli EU, vokst og utviklet seg på flere ulike måter.

Nye medlemsland

Fra opprinnelig å ha bare 6 medlemsland er nå 27 land medlemmer av EU. EU omfatter dermed flertallet av statene i Europa.

Nye oppgaver

I de første årene var organisasjonen mest opptatt av å fjerne toll på varer som ble solgt mellom medlemslandene. Målet var å utvikle et såkalt frihandelsområde, der varer som ble produsert i ett land, kunne selges på like vilkår i alle medlemslandene. Seinere er samarbeidet i EU blitt utvidet til en rekke andre områder, blant annet jordbrukspolitikk, politisamarbeid og energipolitikk. EUlandene har også vedtatt å styrke det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og det er opprettet en liten EU-hær.

Tettere og mer forpliktende samarbeid

Opprinnelig var samarbeidet ganske løst, og det var et krav at alle medlemslandene var enige før det kunne tas en beslutning. I praksis

TYSKLAND

FRANKRIKE

SPANIA

PORTUGAL

ITALIA

MALTA

KYPROS

HELLAS

ROMANIA

betydde det at hvert enkelt medlemsland hadde vetorett hvis det ikke var enig i det de andre ønsket å gjøre.

I våre dager blir flere saker avgjort ved flertallsavstemninger. Da er det nok å få over halvparten av stemmene for at et forslag skal bli vedtatt. Det betyr at EU på noen områder kan ta beslutninger som gjelder alle medlemslandene, selv om enkelte er imot. At en internasjonal organisasjon kan ta avgjørelser som alle medlemmene er forpliktet til å rette seg etter, kalles overnasjonalitet. Enkelte vil derfor si at EU har utviklet seg til å bli noe mer enn en internasjonal organisasjon og på en del områder likner mer på en stat.

Landene i EU klarer ikke alltid å bli enige om viktige politiske spørsmål. Det har vi blant annet sett i flyktningpolitikken, der EU ikke har klart å skape enighet om hvordan ansvaret for flyktninger som kommer reisende over Middelhavet, skal fordeles mellom medlemslandene. Men selv om EU ofte blir kritisert for sin manglende evne til å ta beslutninger, har forsøkene på å skape enighet ført landene nærmere sammen. Som en av dem som sto i spissen da EU ble skapt, Jean Monnet, uttrykte det, er det «bedre å krangle rundt et bord enn på en slagmark».

Tanken bak samarbeidet i EU er at man står sterkere sammen, og at man i fellesskap vil kunne finne løsninger som er til det beste for alle. De siste årene har det likevel vært flere tegn på at samarbeidet i EU slår sprekker.

vetorett flertallsavstemninger

overnasjonalitet

Vurderingseksemplar

Mange i Storbritannia feiret da landet meldte seg ut av EU. Men det var også mange som var skuffet. Bilde fra London, 31. januar 2020.

globalisering

De populistiske partiene har gjort motstand mot EU til en av sine viktigste kampsaker. Partiene ønsker ikke at beslutninger som gjelder deres eget land, skal bli tatt i EU-hovedstaden Brussel. De vil ta tilbake kontrollen og la hvert land styre seg selv. Storbritannias vedtak om å forlate EU er uten tvil det største tilbakeslaget for det europeiske samarbeidet så langt.

Globale utfordringer

Noen problemer og utfordringer er rett og slett for store til at et enkelt land kan løse dem på egen hånd. Klimautfordringen er et eksempel på det. Skal klimautfordringen løses, må landene på kloden bli enige om tiltak som kan redusere CO2-utslippene. Dette krever samarbeid og en vilje til å ta sin del av kostnadene for å få problemet løst.

Vurderingseksemplar

Men klimaendringene er ikke den eneste utfordringen som krever samarbeid over landegrensene. Du har møtt ordet globalisering flere steder i denne boka. Det beskriver en utvikling der mennesker fra ulike deler av verden knyttes stadig tettere sammen. Mennesker, penger, informasjon og ideer krysser landegrensene oftere og i stadig større mengder. Dette har skapt økt samhandling mellom verdens folk og stater, men har også gjort ulike deler av verden mer avhengige av hverandre. Covid-viruset som på noen uker spredte seg fra en by i Kina til alle verdenshjørner, er en påminnelse om hvor tett sammenvevd verdenssamfunnet er blitt.

Sterkere sammen

Når avhengigheten øker, vokser også behovet for å løse problemer i fellesskap. Fattigdom i Afrika og krig i Midtøsten er ikke bare en tragedie for dem som bor i disse områdene. Krig og fattigdom sender mennesker på flukt. Det er menneskene fra disse landene som tar seg over Middelhavet i overfylte gummibåter og som altfor ofte drukner og blir skylt i land på strendene i Hellas og Italia. Vi som bor i det relativt rike og fredelige Europa, kan derfor ikke lukke øynene for det som skjer utenfor vårt eget kontinent.

Skal vi stenge grensene og sende flyktningene tilbake dit de kom fra, eller skal vi gi dem en plass i våre egne samfunn? Kan vi gjøre mer for å løse de problemene som er årsaken til at mennesker bryter opp og legger ut på flukt? Kan vi for eksempel hjelpe mennesker ut av fattigdom der de bor, eller forsøke å stoppe krigene som fratar menneskene livsgrunnlaget? Alt dette er store og vanskelige spørsmål som ikke kan løses av ett land alene. Det krever samarbeid og felles innsats.

Terror – en global utfordring

En utfordring som gang på gang har vist oss at vi er en del av en større verden, er internasjonal terrorisme. Terrorisme er voldelige aksjoner som er utført for å fremme en politisk sak ved hjelp av frykt. Aksjonene er nesten alltid rettet mot uskyldige sivile. Målet er å skape redsel ved å drepe flest mulig uten forvarsel.

De fleste terroraksjonene i Europa de siste årene har vært utført av voldelige islamistiske grupper, som al-Qaida og IS. Dette er grupper som mener at Europa og USA er i krig med den islamske delen av verden. Terrororganisasjonene har røtter i land som Irak og Afghanistan, men mange av dem som utfører aksjonene, har bodd i Europa i mange år. De har sluttet opp om den islamistiske ideologien og utfører krigsliknende handlinger i sine egne hjemland på vegne av disse organisasjonene. I de siste årene har stadig yngre mennesker blitt rekruttert til å delta i slike aksjoner.

Vurderingseksemplar

Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022 er en del av dette bildet. Gjerningsmannen, norsk-iranske Zaniar Matapour, var allerede i PSTs søkelys som ekstrem islamist, og målet var etter all sannsynlighet å drepe skeive som skulle delta i pridefeiringen dagen etter. To ble drept, og mange ble skadd før terroristen fikk problemer med våpenet og ble overmannet av dem som var vitne til masseskytingen. De radikale islamistene ser LHBT+ og pride som et symbol på moralsk forfall i den vestlige verden og som et fenomen som derfor må bekjempes.

Hvem har skylden for at så mange afrikanere velger å krysse Middelhavet med livet som innsats for å komme seg til Europa? Og skal Italia og Hellas, som flertallet av flytkningene kommer til, løse denne utfordringen alene?

terrorisme

Da terroren på nytt traff Oslo 25. juni 2022.

Vurderingseksemplar

På samme vis som de islamistiske terroristene oppfattet den norske terroristen Anders Behring Breivik seg også som en frihetsforkjemper. Hans mål var å vekke folk til kamp mot innvandring og det han oppfattet som en islamisering av det norske samfunnet. Aksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya var rettet mot dem han mente hadde ansvaret for denne utviklingen. Ifølge terroristens verdensbilde sto ungdommen på AUFs sommerleir og politikerne i regjeringskvartalet i ledtog med fienden.

Terrorhandlingene i Norge i 2011 og 2022 forteller oss at terrorisme er en global utfordring. Handlingene er motivert av internasjonale konflikter og drives ofte fram av idelogier og tankeretninger som har oppstått andre steder enn der aksjonene blir utført.

Hvilke andre problemer eller utfordringer er for store til at ett land kan løse dem på egen hånd?

Hvorfor er det så vanskelig å bli enige?

Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg, som for noen år siden fikk ungdom over hele verden til å gå til skolestreik for klimaet, sa følgende i en tale til lederne av EU i 2019:

Det politiske systemet dere har skapt, handler bare om konkurranse. Dere jukser når dere kan, for det eneste som spiller noen rolle, er å vinne, å oppnå makt. Det må ta slutt, vi må slutte å konkurrere med hverandre, vi er nødt til å samarbeide og dele planetens ressurser på en rettferdig måte.

Greta peker her på det du nettopp har lest, at forholdet mellom landene i verdenssamfunnet bygger på makt. Landene konkurrerer med hverandre og kjemper først og fremst for sine egne interesser. Å stoppe klimaendringene vil koste. Vi må endre og kanskje redusere forbruket vårt, og næringsvirksomhet som har gitt oss inntekt og velstand, må legges om. Men hvordan skal vi bli enige om hvordan disse kostnadene skal fordeles? Hvem skal fortelle Brasil at de må slutte å hogge ned regnskogen? Hvem skal bestemme at USA må få et mer klimavennlig transportsystem, eller at Sør-Afrika og Kina skal stenge ned kullkraftverkene? Og hvem skal si til Norge at det som er igjen av olje- og gassressurser, bør ligge urørt?

For politiske ledere som ønsker å bli gjenvalgt, kan det være risikabelt å ta upopulære valg. Det vil alltid være tryggere å sitte på gjerdet og vente på at andre land skal ta de første store skrittene.

Er det rettferdig at den generasjonen som vil bli hardest rammet av klimaendringene, har minst makt til å gjøre noe med dem?

Forsøk

Vurderingseksemplar

på samarbeid

Løsningen er samarbeid. Og det er jo ikke slik at verdens politiske ledere sitter med hendene i fanget og ikke gjør noe som helst. Allerede i 1992 vedtok FN den såkalte klimakonvensjonen. Dette er en avtale hvor landene i verden ble enige om å samarbeide for å stabilisere utslippene av klimagasser. Etter dette har det blitt arrangert årlige klimamøter der representanter fra alle verdens land har møtt hverandre for å bli enige om tiltak som kan stoppe klimaendringene. klimakonvensjonen

Kyoto-avtalen

Et viktig steg i kampen mot klimaendringene ble tatt i den japanske byen Kyoto i 1997. Her ble partene enige om en avtale som påla industrilandene å redusere utslippene sine med 5 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2012.

Paris-avtalen

En enda mer ambisiøs plan ble vedtatt i Paris i 2015. I Paris-avtalen forplikter alle landene i verden seg til å gjennomføre klimatiltak som vil sørge for at temperaturen på jorda ikke stiger med mer enn 2 grader, og aller helst bare 1,5 grader, innen utgangen av hundreåret.

Vurderingseksemplar

Avtalen sier ikke hvor mye hvert land skal kutte utslippene sine med, men alle land forplikter seg til å sette ambisiøse nasjonale mål og gjøre alt de kan for å nå disse målene. Utslippsmålene skal også fornyes hvert femte år, og for hver gang de fornyes, skal innsatsen økes.

Et annet viktig kjennetegn ved Paris-avtalen er at også de fattige landene forplikter seg til å bidra. Hovedansvaret ligger likevel på industrilandene, som står for storparten av utslippene av klimagasser på kloden. Industrilandene skal derfor ta de største kuttene og forplikter seg også til å gi økonomisk støtte til fattige land for at de skal kunne nå sine klimamål. Dette minner jo litt om det å «dele planetens ressurser på en rettferdig måte», slik Greta Thunberg krevde i sin tale til EU.

Stadig høyere konfliktnivå

I april 2024 la regjeringen fram en plan for utviklingen av det norske forsvaret. Planen ble kalt et historisk løft og innebar blant annet at forsvarsutgiftene skal bortimot fordobles i løpet av de neste tolv årene. Satsingen vil gi Norge mer moderne og slagkraftige våpen og legger også til rette for at langt flere ungdommer skal gjennomføre verneplikt. «Vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig inntreffer, og et styrket forsvar her hjemme vil være avskrekkende mot dem som måtte ønske å true vår suverenitet», sa statsminister Jonas Gahr Støre da planen ble lagt fram. Satsingen på det norske forsvaret er ett tegn på et stadig høyere konfliktnivå i verdenssamfunnet. Krigen i Ukraina har vist at tiden da aggressive stater angriper sine naboland, ikke er forbi, og at det kan være nødvendig å ha et sterkt forsvar for å trygge framtiden. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så mange alvorlige væpnede konflikter i verden som i 2024.

Større fokus på egne interesser

Krig og opprustning er ikke de eneste tegnene på at vi er inne i en periode der det internasjonale samarbeidet slår sprekker og motsetninger og maktkamp kommer sterkere til syne. I mange land er det sterke krefter som ønsker å legge mindre vekt på internasjonalt samarbeid og avtaler og heller prioritere landets egne interesser.

Make America Great Again

Det kanskje fremste eksempelet på dette er president Trumps MAGA-bevegelse, som har som mål å trekke USA ut av internasjonale avtaler og samarbeid som landet tidligere har forpliktet seg til. MAGA er en forkortelse for Make America Great Again, og er et uttrykk for at det er USAs interesser som skal settes først, og ikke hva som er best for verden som helhet.

Da Trump ble innsatt som president for andre gang i januar 2025 ble mange av målene for MAGA-bevegelsen satt ut i praksis. Allerede den første dagen av den nye presidentperioden satte Trump i gang arbeidet med å melde USA ut av Paris-avtalen og Verdens handelsorganisasjon (WHO). Han la også ned mesteparten av virksomheten til USAs bistandsorganisasjon, USAID. Arbeidet til organisasjonen, som fram til da hadde stått for nesten halvparten av den globale humanitære bistanden til fattige land i verden, var ikke lenger i USAs interesse, mente han.

Donald Trump ble innsatt som president for andre gang i januar 2025.

Vurderingseksemplar

MAGA-bevegelsen

I løpet av sine første dager som president, skapte Trump også tvil om han ville respektere andre lands suverenitet. I sin innsettingstale snakket Trump om å utvide USA sitt territorium. Han sa at USA ville ta kontroll over Panama-kanalen om nødvendig med militærmakt. Noe lignende ble sagt om Grønland som er en del av

kongeriket Danmark, selv om innbyggerne har et betydelig selvstyre. Både når det gjelder Panama-kanalen og Grønland, hevdet Trump at det var nødvendig for USA sin egen sikkerhet å få kontroll over disse områdene.

Om mulig enda mer oppsikt vakte det når Trump sa at USA ville ta over den krigsherjede Gazastripen og gjøre den til et vakkert ferieparadis. De vel to millioner palestinere som bor i Gaza skulle forflyttes til andre land i Midtøsten.

Alt dette er tegn på at Trump ikke vil la seg binde av internasjonale avtaler, samarbeid og organisasjoner. Han vil sette USA sine interesser først og antyder at han om nødvendig vil bruke makt for å få dette til.

Vurderingseksemplar

Hva har skjedd etter at denne boka ble skrevet? Har Trump gjort alvor av sine planer når det gjelder Panamakanalen, Grønland eller Gaza?

Er verden blitt mer utrygg etter at Trump ble innsatt som president for andre gang?

Ikke bare i USA

Også i Europa er det partier og bevegelser som vil redusere det internasjonale samarbeidet og sette interessene til sitt eget land først. Da flertallet av velgerne i Storbritannia for noen år siden stemte ja til å forlate EU, var dette basert på et ønske om å kunne bestemme mer selv. Samtidig øker oppslutningen om nasjonalistiske og populistiske partier som mener at myndighetene først og fremst skal tenke på hva som er til det beste for innbyggerne i sitt eget land. Partiene, som nå er den største gruppen i EU-parlamentet kaller seg Patrioter for Europa og har begynt å bruke slagordet Make Europe Great Again!

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

8. Februar 2025 var representanter for ytre høyreparti samlet i Madrid. De kaller seg patrioter for Europa og har oversatt slagordet til MAGA-bevegelsen til Europeiske forhold, slik det står på spansk på veggen bak politikerne. På scenen kan vi blant annet se Geert Wilders. Marine Le Pen og Victor Orbán.

1 På hvilke måter har EU vokst og utviklet seg siden etableringen i 1951?

2 Hva menes med overnasjonalitet?

3 Hva menes med globalisering?

4 Hva er FNs klimakonvensjon?

5 Hva er de viktigste vedtakene i Paris-avtalen?

Beskriv en konflikt

UTFORSK

Tenk deg at elevene på din skole er blitt valgt ut til være med på et internasjonalt prosjekt hvor ungdom fra ulike land og kulturer skal skrive om internasjonale konflikter og hvordan de kan løses. Resultatene skal samles på et nettsted som ungdommer skal kunne lære av. Her er noen tips om hvordan dere kan gå fram.

Hvilken konflikt?

Du kjenner kanskje en konflikt som du kan tenke deg å skrive om? Du kan bruke internett eller andre kilder til å finne aktuelt stoff.

Hva handler konflikten om?

Det er viktig å forstå hvorfor en konflikt har oppstått. Husk at en konflikt ofte har flere årsaker:

• uenighet om kontroll over landområder

• uenighet om kontroll over viktige naturressurser, som vann eller olje

• etniske motsetninger basert på for eksempel språk eller religion

• kamp om den politiske makten eller retten til å få styre seg selv

Hvem er partene i striden?

Er dette en strid mellom to eller flere selvstendige stater eller mellom grupper innenfor én og samme stat? Og dersom det er en borgerkrig: Er det en kamp mellom dem som støtter regjeringen, og grupper som er i opposisjon til regjeringen? Ønsker noen å bryte ut og danne sin egen selvstendige stat? Spørsmål som dette er det viktig å få svar på om du ønsker å forstå en konflikt.

Vurderingseksemplar

Hvordan blir striden utkjempet?

Er dette en væpnet konflikt, eller truer partene med å ta til våpen for å få løst stridighetene? Og dersom partene allerede har tatt til våpen: Er dette en intensiv krig

med mange drepte, eller er det langt mellom de store trefningene? Er terror brukt som virkemiddel i konflikten? I hvor stor grad går konflikten ut over sivilbefolkningen?

Hvordan kan konflikten løses?

Dette er nok det vanskeligste spørsmålet av alle. Om det fantes enkle løsninger, ville det trolig vært langt færre konflikter og kriger i verden enn det er i dag. Her følger likevel noen virkemidler som ofte blir brukt, og som i en del situasjoner har gitt gode resultater:

• Kan partene forhandle?

• Er det mulig å finne et kompromiss som gjør at partenes krav kan bli innfridd, om ikke helt, så iallfall delvis? I flere borgerkriger der en etnisk gruppe har

OPPGAVER

ønsket å bryte ut og danne sin egen stat, har konflikten latt seg løse ved at gruppa har fått et visst selvstyre innenfor den eksisterende staten.

• Kan verdenssamfunnet gripe inn med andre midler enn forhandlinger for å dempe konflikten? Fordi krig og konflikter ofte har sin rot i fattigdom, vil tilbud om økonomisk hjelp kunne bidra til å skape fred. Tilsvarende hender det at verdenssamfunnet griper inn og truer et land eller en gruppe med for eksempel handelsboikott om partene ikke legger ned våpnene.

• Kan fredsbevarende styrker bidra til å holde partene fra hverandre og bygge en varig fred?

1 «Lykkelig er det folk som har en kjedelig historie», sa en fransk forfatter en gang. Hva kan han ha ment med det?

2 Bruk internett eller andre kilder til å sette opp en liste over de ti landene i verden som har mest økonomisk makt. Lag deretter en liste over de ti landene med mest militærmakt. Sammenlikn listene dine med listene til en medelev og diskuter forskjellene.

3 Finn ut hvilke land som er medlem av FNs sikkerhetsråd i dag? Er det andre land som burde ha fast plass i Sikkerhetsrådet?

Vurderingseksemplar

4 Skriv en tekst der følgende ord inngår: USA, Kina, Russland, nasjonalisme, MAGA, konflikt, samarbeid, internasjonale avtaler. Bruk gjerne kilder på internett til å samle stoff til teksten. Be deretter ChatGPT eller en annen KI-tjeneste om å skrive en tekst der de samme ordene inngår. Sammenlikn de to tekstene. Hva er de viktigste likhetene og forskjellene?

5 Sett opp en liste med argumenter for og imot at Norge skal bli medlem av EU.

6 Finn ut hvilke klimamål Norge har vedtatt for å oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. Finn også ut hvor langt vi har kommet i å nå disse målene?

7 Diskuter påstanden: «Kampen for å redde klimaet er så viktig at vi må la ekspertene bestemme dersom de valgte politikerne ikke klarer å ta de beslutningene som skal til.»

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Vurderingseksemplar

Menneskerettighetene

Alle søker vi et liv i frihet og sikkerhet. Her vil du lære om de grunnleggende rettighetene som beskytter mennesker mot overgrep og undertrykking.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva er menneskerettighetene, og hvordan ble de til?

Hvorfor har samene utvidede rettigheter som urfolk?

På hvilke måter brytes menneskerettighetene i dag, her hjemme og ute i verden?

Hvem beskytter menneskerettighetene?

Hvorfor er ytringsfriheten så viktig, og hvordan utfordres den i dag?

Grunnleggende rettigheter for alle

«Staten har krenket Breiviks menneskerettigheter» kunne vi lese i VG 20. april 2016. Terroristen som drepte 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, hadde nettopp vunnet fram med sin anklage om at behandlingen han fikk i fengselet, var umenneskelig. Breivik hadde blitt utsatt for nakenundersøkelser og over lengre tid vært hindret i å ha kontakt med andre innsatte. Oslo tingrett slo fast at denne behandlingen var et brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som sier at ingen må bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

SENTRALE BEGREPER

Menneskerettigheter

Vurderingseksemplar

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

FNs menneskerettskonvensjoner

Den europeiske menneskerettskonvensjon

Urfolks rettigheter

Ytringsfrihet

Saken vakte stor oppsikt både her hjemme og ute i verden. Hvordan kunne en mann som selv hadde gjort stor urett mot så mange, hevde at den norske staten gjorde ham urett, og til og med få domstolens støtte i det? Staten anket seinere saken til Høyesterett og fikk medhold i at de ikke hadde krenket terroristens rettigheter. Likevel skapte saken sterke reaksjoner hos mange pårørende og ofre etter terroren.

For å forstå denne saken må vi se nærmere på hva som ligger i begrepet menneskerettigheter. Menneskerettighetene tar utgangspunkt i at vi mennesker har noen felles grunnleggende behov som

menneskerettigheter

Gatekunst fra Teufelsberg i Berlin.

universelle

Vurderingseksemplar

artikler

er like i alle kulturer og samfunn, og som må beskyttes. Vi trenger for eksempel alle å føle oss trygge, ha god helse, og å kunne elske hvem vi vil, uten å bli straffet for det. Menneskerettighetene skal sikre at vi får disse behovene dekket. Begrepet omfatter både rettigheter og friheter. Rettighetene inkluderer blant annet rett til liv og sikkerhet, rett til privatliv og rett til arbeid, helse og velferd. Frihetene omfatter blant annet tros- og livssynsfrihet, ytringsfrihet, frihet fra tortur og vern mot diskriminering.

Menneskerettighetene tar også utgangspunkt i at alle mennesker har samme verdi. Derfor gjelder rettighetene uavhengig av kjønn, klasse, seksuell legning, etnisitet og religion. De gjelder også personer som har begått grusomme og straffbare handlinger. Vi sier derfor at menneskerettighetene er universelle.

Verdenserklæring om menneskerettigheter

I kapittel 14 leste du om FN, som ble opprettet etter andre verdenskrig. FNs viktigste oppgave var å forhindre at krigens grusomheter, særlig Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter, skulle skje igjen. Noe av det første organisasjonen gjorde, var derfor å starte arbeidet med å sikre grunnleggende rettigheter for alle mennesker. 10. desember 1948 vedtok FN verdenserklæringen om menneskerettigheter, som er det viktigste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter.

I 30 punkter – kalt artikler – slår erklæringen fast at vi alle har visse naturgitte rettigheter som ingen, heller ikke staten, kan ta fra oss. «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», står det i den første artikkelen. Artikkel 2 slår fast at «alle har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». Eksempler på andre rettigheter er retten til å få en rettferdig rettssak (artikkel 10) og retten til å delta i fredelige møter og organisasjoner (organisasjonsfrihet, artikkel 20).

FNs menneskerettskonvensjoner

I dag har alle 193 medlemsland underskrevet FNs menneskerettighetserklæring. Den er likevel ikke rettslig bindende for verdens land. Når den ikke er rettslig bindende, får det heller ikke noen konsekvenser dersom stater bryter rettighetene i erklæringen. De fleste rettighetene i verdenserklæringen har derfor blitt tatt inn i andre menneskerettskonvensjoner.

Konvensjoner er mer forpliktende enn erklæringer og er bindende for de landene som godkjenner dem. Det betyr også at det får konsekvenser når stater bryter rettighetene i disse konvensjonene: Stater kan klages inn til FN, og domstoler kan legge press på stater for å få dem til å følge menneskerettighetene, slik de har forpliktet seg til. De to viktigste konvensjonene er:

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er regler som skal sikre menneskene mot overgrep fra myndighetene i sitt eget land. Med sivile rettigheter mener vi blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til privatliv. Stemmerett og rettssikkerhet er eksempler på politiske rettigheter.

Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette er regler som gir innbyggerne rett til visse goder fra staten. Det gjelder for eksempel retten til arbeid, utdanning, sosial trygghet og retten til en viss levestandard.

konvensjoner

Vurderingseksemplar

sivile rettigheter

politiske rettigheter

økonomiske rettigheter sosiale rettigheter kulturelle rettigheter

Eleanor Roosevelt, en amerikansk politiker, aktivist og gift med USAs president Franklin D. Roosevelt, var en av dem som ledet arbeidet med å utforme Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

den europeiske menneskerettskonvensjon

FN har vedtatt flere andre konvensjoner om menneskerettigheter, blant annet en om barns rettigheter, en mot diskriminering av kvinner, og en egen torturkonvensjon. Selv om de fleste land i verden har signert FNs ulike menneskerettskonvensjoner, har enkelte stater valgt å la være.

Den europeiske menneskerettskonvensjon

Norge og mange andre europeiske land har inngått en egen avtale om menneskerettighetene, kalt den europeiske menneskerettskonvensjon. Den ble vedtatt i 1950 for å beskytte enkeltmenneskers frihet og rettigheter og har som formål å gjennomføre mange av bestemmelsene i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Det var disse rettighetene 22. juli-terroristen benyttet seg av da han saksøkte staten for behandlingen han fikk i fengselet. Den europeiske menneskerettskonvensjon beskytter hovedsakelig sivile rettigheter, men også enkelte politiske og økonomiske rettigheter.

Vurderingseksemplar

Den europeiske

Noen av rettighetene og frihetene er:

• retten til frihet og sikkerhet

• retten til privat- og familieliv

• retten til ikke å bli straffet uten etter lov

• tanke-, samvittighets- og religionsfrihet

• ytringsfrihet

De europeiske menneskerettighetene er tatt inn i norsk lovgivning, slik at også norske domstoler kan dømme brudd på menneskerettighetene.

Privatpersoner som mener at staten har utsatt dem for menneskerettsbrudd, kan klage saken inn for domstolene. Dersom de ikke får medhold der, kan de klage saken videre inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dommer fra EMD er bindende for alle medlemslandene som har sluttet seg til den europeiske menneskerettskonvensjon. Det betyr at stater som dømmes i Den europeiske menneskerettsdomstolen, forplikter seg til å følge opp domstolens beslutning.

Fins det handlinger som er så grusomme at de som utfører dem, ikke lenger kan kreve beskyttelse av sine menneskerettigheter?

Urfolks rettigheter

I 1989 vedtok FN en konvensjon om urfolks rettigheter i tillegg til menneskerettighetene. Med et urfolk mener vi en folkegruppe som holdt til i et landområde før andre folkegrupper bosatte seg der og opprettet en stat. Samene i Norge, Sverige, Finland og Russland er urfolk. Inuitter i Canada og på Grønland og aboriginer i Australia er eksempler på andre urfolk. Ifølge FN kan rundt 400 millioner mennesker i 90 land karakteriseres som urfolk. Til sammen fins det mer enn fem tusen ulike urfolkssamfunn i verden.

De fleste urfolk er minoriteter i de landene der de bor, og kan derfor ha problemer med å få innflytelse gjennom det politiske systemet. Språket og kulturen deres står ofte i fare for å bli oppslukt av de mer dominerende kulturene i området. Mange urfolk har også blitt undertrykt av myndighetene i sitt eget land, og enkelte urfolk står i fare for å forsvinne.

FNs konvensjon om urfolks rettigheter legger vekt på at urfolk har rett til å bevare og styrke sine egne institusjoner, kulturer og tradisjoner. Konvensjonen slår blant annet fast at urfolk har rett til å bli undervist på sitt eget språk, rett til å være med og bestemme i saker som angår dem, og rett til land, vann og andre naturressurser. I 2007 ble rettighetene til urfolk også fastsatt i en egen FN-erklæring om urfolks rettigheter.

Vurderingseksemplar

Norge har fått kritikk fra FNs menneskerettighetskomite i en sak om reindrift og urfolksrettigheter. Jovsset Ánte Sara fikk bred støtte fra den samiske befolkningen for å beholde reinflokken sin. Saras søster og kunstner Máret Ánne Sárá protesterte ved å henge opp et teppe av 400 reinsdyrskaller foran Stortinget. I dag henger protestteppet, Pile o’ Sápmi Supreme, i Nasjonalmuseet.

urfolk

TEST DEG SELV

Norge har vært aktivt engasjert i det internasjonale arbeidet for urfolks rettigheter og var det første landet som undertegnet FNkonvensjonen. I 1989, året da Norge vedtok urfolkskonvensjonen, ble Sametinget opprettet. Rettigheter fra konvensjonen har etter hvert blitt tatt inn i norsk lovgivning, blant annet i Finnmarksloven, som Stortinget vedtok i 2005.

1 Hva ligger i begrepet menneskerettigheter, og hva betyr det at de er universelle?

2 Hva er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter?

3 Hva er Den europeiske menneskerettsdomstolen?

4 Hva er forskjellen på verdenserklæringen om menneskerettigheter og den europeiske menneskerettskonvensjon?

5 Hva er et urfolk, og hvorfor har urfolk krav på særlig beskyttelse?

Vurderingseksemplar

Er menneskerettighetene universelle?

Menneskerettighetene tar utgangspunkt i at vi mennesker deler noen grunnleggende behov og verdier. Men er det nødvendigvis slik? Menneskerettighetene har fått kritikk for at de først og fremst tar utgangspunkt i behovene som mennesker i den vestlige verden har, og at de ikke tar nok hensyn til behov og verdier som fins i andre kulturer. De som hevder at menneskerettighetene er universelle, overser at det fins visse grunnleggende forskjeller mellom verdens kulturer, mener kritikere.

Et eksempel på slike forskjeller er at menneskerettighetene bare handler om enkeltindividets rettigheter. Tanken om at enkeltindivider har visse rettigheter, er i stor grad en europeisk ide med røtter helt tilbake til de greske filosofene. Det fins mange kulturer i andre deler av verden som i større grad vektlegger fellesskapet og enkeltmenneskenes plikter overfor fellesskapet. I flere asiatiske kulturer, for eksempel Kina og Pakistan, står verdier som samarbeid og lojalitet til fellesskapet langt sterkere enn i de fleste vestlige kulturer. I mange stammesamfunn er det først og fremst hensynet til stammen som betyr noe, og i en rekke grupper står religiøse tradisjoner langt sterkere enn individuelle rettigheter.

Selv om menneskerettighetene har fått kritikk for å være en vestlig oppfinnelse, har de likevel stor støtte over hele verden på tvers av ulike kulturer og livssyn.

Brudd på menneskerettighetene

Til tross for alle avtalene som er inngått for å beskytte menneskerettighetene, skjer det utallige brudd på menneskerettighetene hver dag over hele verden. Mennesker settes i fengsel på grunn av sine meninger, homofile forfølges, og fanger tortureres. Mange land praktiserer dødsstraff, noe som strider mot en grunnleggende rett til liv. Menneskerettighetsbrudd skjer oftere og er mer alvorlige i stater som ikke er demokratiske. Men også demokratiske land bryter menneskerettighetene. I USA praktiseres for eksempel dødsstraff. Den norske staten har fått kritikk fra FNs torturkomite for å bryte menneskerettighetene når de utsetter fanger for langvarig isolasjon. En stat begår et menneskerettighetsbrudd hvis den ikke gjør det som står i menneskerettighetskonvensjonene den har forpliktet seg til.

Det fins likevel en del tilfeller der man aksepterer at myndighetene bryter menneskerettighetene hvis det er gode grunner til det. Derfor sier man at noen menneskerettigheter er relative. Ytringsfriheten og retten til privatliv er eksempler på slike relative rettigheter. Under covid-19-pandemien opplevde vi for eksempel at staten og kommunene begrenset retten til privatliv for å beskytte innbyggernes liv og helse. Absolutte rettigheter er derimot rettigheter som det er forbudt å bryte uansett grunn. Forbudet mot tortur er ett eksempel.

Når det blir livsfarlig å gå på skole

U h

dann er. D mitt

Utdanning er en av livets velsignelser – og en av livets nødvendigheter. Det er noe jeg har erfart i løpet av de 17 årene jeg har levd. I mitt hjem i Swat-dalen i det nordlige Pakistan elsket jeg å gå på skolen og lære meg nye ting. (...) Men tingene forble ikke sånn. Da jeg var i Swat, var det et vakkert sted og et turistmål, som plutselig ble til et sted for terrorisme. Over 400 skoler ble ødelagt. Jenter ble forhindret i å gå på skole. Kvinner ble pisket. Mennesker ble drept. Og våre vakre drømmer ble til mareritt. Utdanning gikk fra å være en rettighet til å bli en forbrytelse.

Vurderingseksemplar

relative rettigheter absolutte rettigheter

Malala Yosafzai, nobelprisvinner

I 2014 vant Malala Yousafzai fra Pakistan Nobels fredspris som den yngste noensinne for sin kamp for jenters rett til å ta utdanning. Utdraget ovenfor er hentet fra talen hun holdt i Oslo rådhus da hun tok imot prisen. Lik rett til skole og utdanning er slått fast i artikkel 26 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, men i den delen av Pakistan der Malala vokste opp, ble det etter hvert forbudt for

Tenk deg at du selv ble nektet å gå på skolen og ta videre utdanning. Hvordan ville du ha reagert? Hva hadde du tenkt om framtiden din da?

Malala Yousafzai har blitt kalt «den modigste jenta i verden» for å ha trosset et brutalt drapsforsøk i sin kamp for retten til utdanning. Hun har blitt et symbol for alle de jentene i verden som ikke får gå på skole.

Vurderingseksemplar

jenter å gå på skole. Da Malala protesterte og forsøkte å fortsette skolegangen, opplevde hun å bli angrepet og skutt i hodet av de lokale makthaverne mens hun satt på skolebussen. Angrepet på Malala Yousafzai og klassevenninnene viste med all tydelighet at myndighetene så på de unge skolejentene som en trussel. Det viser hvilken kraft som ligger i muligheten til å ta utdanning. Ikke bare gir det mulighet til arbeid og dermed økonomisk og sosial trygghet. Det gjør oss også i stand til å bli aktive medborgere som stiller kritiske spørsmål og står opp mot urett og undertrykking. Svært mange barn og unge i verden får aldri oppleve de mulighetene som utdanning gir. Selv om tall fra FN viser at utviklingen over tid har gått riktig vei, regner man med at så mange som 240 millioner barn og unge i verden ikke får gå på skole på grunn av fattigdom, krig eller undertrykking. I talen sa Malala at prisen ikke bare gikk til henne, men til alle de barna som er fratatt retten til skole.

Tros- og livssynsfrihet under press Friheten til å tro på hva du vil, og til å gi uttrykk for troen din er slått fast i menneskerettserklæringen. Det gjelder også retten til ikke å tro. Flertallet av verdens befolkning bor i dag i land som på en eller annen måte begrenser tros- og livssynsfriheten. Begrensningen kan komme i form av lover og regler innført av myndighetene, som stengning av moskeer og andre gudshus eller forbud mot religiøse symboler og plagg. I Norge har vi for eksempel diskutert om det i visse tilfeller er riktig å forby hijab. Trakassering og forfølgelse fra ulike grupper i samfunnet kan også begrense tros- og livssynsfriheten. I mange land er det nasjonalistiske og innvandringskritiske partier eller grupper som føler at deres kultur og religion er truet av religiøse og etniske minoriteter, og som dermed ønsker å undertrykke slike minoritetsgrupper.

Barnearbeid: Hvem betaler prisen for telefonen din?

Har du noen gang tenkt på hvor mobiltelefonen din kommer fra? Hvis du har en iPhone, tenker du kanskje at den kommer fra USA, der Apple har sitt hovedkontor. Det stemmer til en viss grad. Ideene skapes og teknologien utvikles i USA, men telefonen er avhengig av en lang rekke råvarer som produseres helt andre steder i verden. Faktisk består en mobiltelefon av så mye som 40 ulike metaller. Et av dem er kobolt, som det fins store mengder av i det afrikanske landet Kongo, og som utvinnes gjennom gruvedrift.

I 2016 viste en rapport fra Amnesty International at utvinningen av kobolt fra gruvene i Kongo foregikk ved hjelp av barnearbeid. Rapporten beskriver hvordan tusenvis av barn, noen helt nede i sjuårsalderen, arbeider lange dager under svært usikre og helseskadelige forhold. Barna hadde verken hansker eller ansiktsmasker som beskyttelse når de arbeidet med å sortere stein og grave ut det helseskadelige mineralet. Kobolten som utvinnes i Kongo, selges videre til selskaper som produserer batterideler til mobiltelefoner, elbiler og andre elektroniske varer. Amnesty har over flere år hatt en kampanje for å få selskaper som produserer slike varer, til å ta ansvar.

Eksempelet fra Kongo er dessverre langt fra unikt. FN anslår at rundt 160 millioner barn mellom 5 og 17 år verden over er offer for barnearbeid. Dette er stikk i strid med FNs barnekonvensjon, som blant annet slår fast at alle under 18 år har rett til å ha en fritid der de kan leke og hvile. Det kan være flere grunner til at barn tvinges inn i barnearbeid, men fattigdom regnes som en viktig årsak mange steder. Familier som lever i dypeste fattigdom, blir avhengig av at også barna har en inntekt for å overleve.

Menneskerettighetsbrudd i Norge

Norge er blant landene i verden som er mest opptatt av å beskytte menneskerettighetene. Likevel skjer det menneskerettighetsbrudd også her hjemme. Til sammen har Den europeiske menneskerettsdomstolen gjennom årene mottatt rundt to tusen saker der den norske staten er anklaget for menneskerettsbrudd. Dette er ganske lave tall sammenliknet med de fleste andre stater, men det viser likevel at brudd på menneskerettighetene også kan skje i Norge. Flesteparten av sakene har handlet om retten til familieliv, og ofte har det dreid seg om barnevernssaker. Saker som handler om retten til en rettferdig rettssak og brudd på ytringsfriheten, har det også vært mange av. De aller fleste sakene har blitt avvist, men i flere tilfeller har domstolen kommet fram til at norske myndigheter har krenket menneskerettighetene. Norge har også fått kritikk fra FN for å ikke beskytte menneskerettighetene godt nok.

Ville du latt være å kjøpe en mobiltelefon eller en ny T-skjorte om du visste at den var lagd ved hjelp av barnearbeid?

Vurderingseksemplar

Oljeutvinning eller menneskerettigheter?

Mange som er uroet over klimaendringene, mener at retten til et levelig klima er den mest grunnleggende rettigheten av alle. Når hele livsgrunnlaget vårt trues av klimaendringer, hvor mye betyr andre rettigheter og friheter da? Selv FN har slått fast at klimaendringene er den største trusselen mot menneskeheten.

Er det riktig å si at stater som ikke tar klimatrusselen på alvor, bryter menneskerettighetene?

TEST DEG SELV

Verdensorganisasjonen har uttalt at klimaendringene truer en rekke grunnleggende rettigheter, som retten til helse, vann, mat og sikkerhet, og har oppfordret stater og virksomheter til å gjøre det som er nødvendig for å beskytte oss mennesker mot klimaendringene.

En rekke miljøvernere verden over har gått til rettssak mot egne myndigheter for at de ikke gjør nok for å stanse klimaendringene. I Norge fikk vi vår første klimarettssak i 2017, da miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace gikk til sak mot den norske stat for å stoppe utbyggingen av oljefelt i Barentshavet. De hevdet at oljeletingen var et brudd på Grunnlovens paragraf 112, som slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen.

Domstolen var uenig og mente at CO2-utslipp fra norsk oljeutvinning i utlandet ikke var dekket av denne paragrafen. Staten ble til slutt frikjent i Høyesterett, som samtidig slo fast at staten framover må vurdere klimakonsekvenser før de godkjenner nye oljeprosjekter. I 2023 saksøkte miljøorganisasjonene staten på nytt for å tillate tre nye oljefelt i Nordsjøen uten å ha vurdert klimakonsekvenser på forhånd.

1 Hvorfor mener noen at menneskerettighetene ikke er universelle?

2 Hva er et menneskerettsbrudd?

3 Hvilke menneskerettigheter har blitt brutt i eksemplene du har lest om fra side 309–312?

Vurderingseksemplar

I 2023 gikk Natur og ungdom og Greenpeace til klimasøksmål mot staten. Hva tror du de som plasserte denne isskulpturen foran Høyesterettsbygningen, ønsket å formidle?

Ytringsfriheten utfordres

«Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det», sa den franske filosofen Voltaire en gang. Utsagnet brukes hyppig av forkjempere for ytringsfriheten og understreker at retten andre har til å uttrykke meningene sine, er noe vi bør kjempe for, uansett hvor uenige vi er i det som blir ytret.

Ytringsfriheten regnes som en av de viktigste sivile menneskerettighetene. Den omfatter både friheten til å uttrykke seg i ord og i handling, og friheten til å motta andres ytringer, altså informasjonsfrihet. Å verne om ytringsfriheten er viktig av flere grunner, blant annet disse:

• Ytringsfriheten er en forutsetning for demokrati. Uten den er det vanskelig å utveksle meninger, delta i samfunnsdebatter og ha tilstrekkelig informasjon når vi stemmer ved valg.

• Frihet til å utveksle tanker og ideer er nødvendig for å utvikle ny kunnskap.

• Ved å dele tanker og meninger med andre kan vi utvikle oss som selvstendige og frie mennesker.

I udemokratiske regimer er det vanlig å bruke sensur for å begrense ytringsfriheten. Sensur vil si å stanse eller forby visse typer ytringer av politiske eller moralske grunner, for eksempel ved at myndighetene kontrollerer hva som skrives i aviser eller vises på tv. Slik kan de hindre at politiske motstandere får delt budskapet sitt. Sensur er, med visse unntak, ikke tillatt i Norge. De siste årene har mange vært bekymret for at ytringsfriheten reduseres også i demokratiske land. Det er flere grunner til at ytringsfriheten reduseres, blant annet:

Statlige lover mot enkelte typer ytringer, for eksempel blasfemi og hatefulle ytringer. De fleste land, også demokratiske, har lover som begrenser enkelte typer ytringer. I kapittel 4 lærte du at Norge har lover som blant annet forbyr hatefulle og diskriminerende ytringer. Ytringer som trakasserer eller krenker privatlivet, er heller ikke tillatt etter norsk lov. I en del land fins det dessuten lover som forbyr ytringer som krenker andres religiøse følelser, eller det vi kaller blasfemi. En slik lov hadde vi også i Norge fram til 2015.

ytringsfriheten

informasjonsfrihet

Vurderingseksemplar

sensur blasfemi

Trusler og vold mot dem som bruker ytringsfriheten sin. De siste årene har vi sett flere eksempler på at journalister, politikere og andre som deltar i samfunnsdebatten, utsettes for trusler, vold og til og med drap. I en rekke land setter myndighetene journalister og politikere i fengsel for å stilne kritikk og opposisjon.

ytringsansvar

Vurderingseksemplar

En utgave av Jesus på korset som enkelte vil oppleve som en krenkelse.

Bør vi tåle å bli krenket?

De fleste vil nok mene at trusler og vold mot meningsmotstandere må slås ned på. Men hva med ytringer som kan krenke andres følelser? Er det riktig å begrense dem? De siste årene har dette vært et viktig spørsmål i debatten om ytringsfriheten. Mange har for eksempel ment at mediene bør vise mer forsiktighet og hensyn i møte med religion, og at vi alle har et ytringsansvar. Det vil si at vi har et ansvar for å uttrykke oss hensynsfullt om følsomme temaer.

Da Sverige søkte om å bli medlem i Nato i 2022, ble spørsmålet om ytringsfrihet og ytringsansvar sentralt. I løpet av 2023 ble landet vitne til en rekke koranbrenninger, som gjorde prosessen fram mot medlemskap både vanskelig og tidkrevende. Tyrkia, som Natos eneste muslimske medlemsland, reagerte sterkt på det de så som antiislamske og antityrkiske handlinger. Saken utløste debatt i Sverige. Skulle hensynet til et annet lands religiøse følelser bestemme hvor grensene for ytringsfriheten i Sverige skal gå? Noen mente koranbrenning burde forbys, mens andre mente det var et uttrykk for religionskritikk som var viktig å beskytte.

scenenekt

Enkelte mener at det ikke er nok å vise ytringsansvar. Visse typer ytringer bør rett og slett nektes plass i aviser, sosiale medier og andre offentlige debattarenaer, selv om ytringene er lovlige. Begrepet scenenekt brukes om denne typen utestengelse og gjelder som oftest særlig ekstreme og kontroversielle synspunkter.

Både ytringsansvar og scenenekt kan ses som en måte å begrense ytringsfriheten på. Kritikere har sammenliknet det med sensur og mener synspunkter vi ikke liker, heller bør møtes med motargumenter og kritiske spørsmål. Det er de kontroversielle meningene, de vi misliker, som først og fremst trenger ytringsfrihetens beskyttelse, hevder de. Det er også en del som mener at det å være woke bidrar til å begrense andres ytringsfrihet, fordi det gjør at ikke alle tør å si det de mener, av frykt for negative reaksjoner.

Dersom bare ytringer som ikke krenker noen, skal få komme til uttrykk, kan vi risikere at enkelte samfunnsgrupper ikke får komme til orde. Det vil kunne skape misnøye og mistillit og til sjuende og sist svekke både samfunnsdebatten og demokratiet.

TEST DEG SELV

1 Forklar begrepene ytringsfrihet og informasjonsfrihet.

2 Hvorfor er ytringsfrihet en viktig menneskerettighet?

3 Nevn eksempler på hvordan ytringsfriheten begrenses.

4 Hva ligger i begrepene ytringsansvar og scenenekt?

Vurderingseksemplar

Mener du at vi har et ytringsansvar? Hvilke temaer mener du i så fall at det er viktig å uttrykke seg hensynsfullt om?

Salwan Momikas koranbrenninger i Sverige skapte voldsomme reaksjoner, og Momika ble tiltalt for hatefulle ytringer. Like før dommen falt i 2025, ble han skutt og drept under sin egen TikTok-sending.

Holdninger til menneskerettighetene

Norges institusjon for menneskerettigheter gjennomførte i 2018 en undersøkelse om nordmenns holdninger til menneskerettighetene. Den viste blant annet dette:

• Ytringsfriheten er den menneskerettigheten som flest opplevde som relevant i hverdagen. Deretter ble religions- og trosfrihet og frihet til utdanning/skole, arbeid, trygghet og privatliv nevnt.

• 40 prosent av befolkningen opplevde at menneskerettigheter brytes i Norge. Når de ble bedt om å oppgi menneskerettighetsbrudd, nevnte de blant annet:

– Ulik lønn for likt arbeid

– Diskriminering

– Brudd på ytringsfriheten

– Asylsøkere som ikke får beskyttelse

– Rasisme

– Tvangsekteskap

– Varetektsfengsling

– Barnefattigdom

• Mellom 15 og 22 prosent mente at følgende rettigheter ikke bør være menneskerettigheter:

– Rett til eiendom

– Rett til å delta i samfunnets kulturelle

liv

– Beskyttelse av åndelige og materielle interesser

UTFORSK SELV

1 Gå sammen i grupper og diskuter:

– Rett til statsborgerskap

– Rett til arbeid / fritt valg av yrke

– Rett til sosial trygghet

Vurderingseksemplar

• 24 prosent mente det er greit at Norge bryter menneskerettighetene i enkelte situasjoner, blant annet for å ivareta landets sikkerhet. 10 prosent mente for eksempel at ytringsfrihet og rettssikkerhet kan begrenses av sikkerhetshensyn.

Norges institusjon for menneskerettigheter, nhri.no, 2018

a Tenk deg at du måtte gi slipp på en av rettighetene som er nevnt i teksten ovenfor. Hvilken av rettighetene skulle det være, og hvorfor kunne du gitt slipp på akkurat denne?

b Er det noen rettigheter i verdenserklæringen du mener ikke burde være menneskerettigheter? Begrunn svaret.

2 Hvis du skulle ha laget en ny undersøkelse om nordmenns holdninger til menneskerettighetene, hva ville du ha spurt om? Formuler tre spørsmål som kunne ha blitt brukt i en slik undersøkelse.

OPPGAVER

1 Menneskerettighetene gjelder alle, uavhengig av hvem du er, og hva du har gjort. Er du enig i at det må være slik? Er det noen rettigheter du mener ikke burde gjelde alle? Begrunn svaret ditt.

2 Noen hevder at menneskerettighetene er en «vestlig oppfinnelse» fordi de først og fremst bygger på verdier som mennesker i den vestlige verden har. Er det noen av rettighetene i FNs menneskerettserklæring du tror betyr mer for mennesker i Europa og USA enn i andre deler av verden?

3 «Det er meningene som vi sterkt misliker, som trenger ytringsfrihetens beskyttelse mest. De som står for holdninger som ikke provoserer noen, har ofte ikke så stort behov for ytringsfriheten», hevder Sylo Taraku, forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda. Hvilke av følgende stemmer mener du vi bør beskytte, og hvilke bør vi stenge ute?

Personer som mener at: a klimaendringene ikke er menneskeskapte

b norsk kultur er overlegen andre kulturer

c muslimer er en trussel mot det norske samfunnet d homofili bør straffes

e jødeutryddelsen aldri har funnet sted

4 Hvordan skal vi opptre overfor land som bryter menneskerettighetene?

Les eksemplene nedenfor og gjør deg opp din egen mening.

Vurderingseksemplar

a Flere av verdens beste fotballspillere har de siste årene meldt overgang til fotballklubber i Saudi-Arabia for enorme beløp. Mange har vært kritiske til at spillerne lar seg bruke som levende reklameplakater for et land som er kjent for jevnlig å begå grove menneskerettighetsbrudd. Amnesty kaller det «sportsvasking». Hva syns du om saken? Begrunn svaret ditt.

b Boikott kan brukes for å «straffe» land som bryter menneskerettighetene.

En boikott kan ta ulike former og kan utføres av både stater, organisasjoner og privatpersoner. Det kan for eksempel innebære å stoppe all handel med det aktuelle landet (økonomisk boikott), å avslutte samarbeid med universiteter og kulturinstitusjoner i landet (akademisk og kulturell boikott) eller å la være å delta på større idrettsarrangementer i landet.

Er det riktig å reagere på menneskerettsbrudd på denne måten? Begrunn svaret ditt.

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver. aunivers.no

Vurderingseksemplar

Mot en verden?bærekraftig

Livet på jorda er truet av miljøødeleggelser og menneskeskapte klimaendringer. Likevel er det vanskelig å få gjennomført tiltak som kan bremse utviklingen.

I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI

Hva betyr begrepet bærekraftig utvikling?

Hva vil kunne skje om vi ikke klarer å stoppe klimaendringene?

Hvilke tiltak må til for å forvalte verdens ressurser på en bærekraftig måte?

Må det tvang og forbud til for å løse miljøutfordringene?

På dypt vann

I dag ble de siste innbyggerne hentet ut fra Gilbertøyene i Kiribati.

Staten Kiribati er dermed historie. «Vi har lenge visst at dette kom til å skje», sier Anote Tong, som en gang var president i Kiribati. «De fleste landsmennene våre har allerede flyttet til Fiji-øyene, Australia og New Zealand. Vi ville forsøke til det siste, men etter den siste tyfonen er det ikke lenger mulig å leve her», sier Anote. FNs generalsekretær uttaler i en pressemelding at dette er en trist dag for verden. «En gang bodde det over 100 000 mennesker på disse øyene. Nå er de folketomme. Dette er første gang i historien at et land har opphørt å eksistere fordi det ikke lenger har innbyggere.

Vurderingseksemplar

SENTRALE BEGREPER

Jordas overforbruksdag

Fornybare ressurser

Fossile brensler

Bærekraftig utvikling

Fattigdom

FNs bærekraftsmål Sirkulærøkonomi Utslippskvoter

Nyhetssaken om Kiribati er oppdiktet. Likevel er det stor sannsynlighet for at noe slikt vil komme til å skje – ikke i en fjern framtid, men i løpet av din levetid.

I den prisbelønte dokumentarfilmen

Anote’s Ark følger vi Kiribatis president i hans kamp for å redde Kiribati og andre øysamfunn fra katastrofen.

Vurderingseksemplar

Dagens Kiribati, som består av en samling små koralløyer, er en av de minste statene i verden både regnet i folketall og areal. Nesten alt landområde ligger under to meter over havet. Kiribati er derfor det første landet i verden som vil bli ubeboelig dersom havet fortsetter å stige slik ekspertene forventer. Myndighetene på Kiribati planlegger for det verste og har kjøpt landområder på Fiji-øyene for å sikre befolkningen nok mat i årene som kommer. Myndighetene på Fiji har også stilt seg positive til å ta imot utflyttere fra Kiribati. Innbyggerne på Kiribati deler skjebne med flere andre øystater i verden, blant andre Maldivene, Vanuatu, Tuvalu og Solomonøyene. Alle disse ligger så lavt at en stigning i havnivået på opp mot en halv meter vil gjøre øyene ubeboelige. En halv meter er akkurat midt mellom det mest optimistiske og det mest pessimistiske estimatet på hvor mye havnivået vil stige i løpet av dette hundreåret som følge av den globale oppvarmingen. Men dette forutsetter at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke øker med mer enn 1,5 grader. Øker temperaturen med 2,0 grader, som de fleste tror er langt mer sannsynlig, vil havnivået stige med minst 10 cm mer. For Kiribati og de andre øystatene teller hver centimeter. Det er derfor ikke så rart at myndighetene på Kiribati og de andre utsatte øystatene er opptatt av å få verdenssamfunnet til å bli enige om tiltak som kan begrense den globale oppvarmingen. Da Paris-avtalen ble forhandlet fram i 2015, var det «alliansen av små øystater» som fikk inn målsettingen om at landene i verden skulle gjøre sitt ytterste for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, ikke bare 2,0 grader, som flertallet av landene var enige om. De 39 øystatene i alliansen står selv for en forsvinnende liten del av utslippene som er årsakene til klimaendringene. Men de er blant dem som blir hardest rammet dersom målet ikke nås.

Hvorfor skal vi i Norge bry oss om Kiribatis framtid?

På kollisjonskurs med naturen

At havet stiger og gjør lavtliggende øyer og kystområder ubeboelige, er bare ett av mange eksempler på hva vi har i vente om vi ikke klarer å bremse utviklingen. Vi vet også at en økning i gjennomsnittstemperaturen på opp mot 2,0 grader vil føre til:

• Ekstreme hetebølger vil gjøre det vanskelig å bo og arbeide i deler av verden.

• Langvarige tørkeperioder vil gi mangel på vann og voldsomme skogbranner.

• Ekstreme stormer vil gjøre skade på bygninger, og mer nedbør vil skape flommer som ødelegger jordbruksområder.

• Mange plante- og dyrearter vil ikke klare temperaturendringene og vil dø ut.

• Sykdommer som tidligere var avgrenset til bestemte områder av verden, vil spre seg til nye land.

Alle disse endringene vil gå sterkt ut over matproduksjonen i verden. Det kan bli vanskelig å skaffe nok næring til en befolkning som innen utgangen av århundret vil øke fra drøyt 8 til godt over 11 milliarder mennesker.

Trolig vil konsekvensene av klimaendringene også sende mennesker på flukt fordi det ikke lenger er mulig å overleve i de områdene av verden hvor de nå bor. De vel 100 000 innbyggerne på Kiribati vil kanskje kunne bli tatt imot av naboland som Fiji og New Zealand. Men hvor skal de 175 millioner innbyggerne i Bangladesh, som nesten alle bor i lavtliggende kystområder, gjøre av seg? Det er vanskelig å forestille seg hva konsekvensene av en slik folkevandring ville bli. Mange av ressursene på jorda brukes opp i et tempo som gjør at de er i ferd med å bli mangelvare. En av disse ressursene er vann. For oss som bor i regnfulle Norge, er det vanskelig å forestille seg at det kan bli for lite vann. Slik er det ikke mange andre steder på jorda. Ifølge FN lever nesten halvparten av verdens befolkning i områder som kan rammes av vannmangel minst én måned i året. Enkelte steder er vannmangelen så kritisk at den går ut over innbyggernes liv og helse. Mangelen på vann skyldes ikke bare et varmere klima og mer tørke. I mange land er vannet så forurenset fra industri og jordbruk at det ikke kan brukes som drikkevann.

Vurderingseksemplar

Mange mennesker deltar på den årlige strandryddedagen. Ekspertene har regnet ut at rundt 15 tonn plast ender opp i havet hvert eneste minutt på verdensbasis. Strandrydding handler ikke bare om å fjerne søppel; det er også en plattform for kunnskapsformidling, holdningsendring og engasjement.

Når én klode ikke er nok

Har du hørt om jordas overforbruksdag? Det er den dagen hvert år da verdenssamfunnet har brukt opp de ressursene som jorda klarer å fornye i løpet av et år. Resten av året forbruker vi ressurser som vi «låner» fra dem som kommer etter oss. Går vi rundt femti år tilbake i tid, var verden i en slags likevekt – vi brukte like mye ressurser som naturen var i stand til å fornye. Siden den tid har datoen for overforbruk kommet stadig tidligere.

I 2024 ble denne datoen beregnet til å være 1. august. I de fem siste månedene av året levde vi på «lånte» ressurser.

jordas overforbruksdag

Tenk over hvor mange ting lagd av plast har du brukt og kastet det siste døgnet.

fornybar ressurs

ikke fornybare ressurser

For å forstå hvordan dette henger sammen, må vi vite litt om ulike typer ressurser. Vi deler de i fornybare og ikke fornybare ressurser:

Fornybare ressuser. Mange av ressursene på jorda er fornybare. Det vil si at de enten fins i ubegrensede mengder, eller at naturen klarer å gjenskape dem. Sollys og vind er ressurser som det fins uendelig mye av, og som det ikke er mulig å bruke opp. Også vann er en fornybar ressurs, men mengden av vann på jorda er begrenset. Det tar også tid før det vannet som blir brukt til ulike formål, fordamper og kommer tilbake som rent regnvann som kan brukes på nytt.

fossile brensler

Vurderingseksemplar

Ikke fornybare ressurser. Andre ressurser er ikke fornybare, for eksempel kull, olje og gass. Disse ressursene fins i begrensede mengder, og de vil ikke kunne brukes flere ganger. Når vi forbrenner kull, olje eller gass for å produsere energi, er ressursene tapt for alltid, og de blir i stedet omdannet til gasser som siver ut i atmosfæren og ødelegger klimaet. Dette er en av grunnene til at vi bør bruke sol og vind som energikilder framfor fossile brensler som kull og gass.

Forskerne har regnet ut at vi de siste årene har brukt nesten 70 prosent mer ressurser enn det jorda kan tåle. Sagt på en enkel måte så trenger vi altså 1,7 jordkloder for å opprettholde samme livsstil og ressursbruk som vi har i dag. Vi kan ikke over tid forbruke ressurser vi «ikke har». For hvert år med overforbruk tar vi av de ressursene som framtidige generasjoner skal leve av.

Du kan finne informasjon om jordas overforbruksdag på nettstedet wwf.no.

Bærekraftig utvikling – hva er det?

Når vi sier at vi trenger 1,7 jordkloder for å opprettholde dagens ressursbruk, gjelder dette verdenssamfunnet som helhet. Men vi vet jo at ikke alle forbruker like mye. Om alle skulle leve som vi gjør i Norge, ville vi trenge hele 3,6 jordkloder for å dekke forbruket. Til sammenlikning er forbruket i Egypt omtrent på det nivået som skal til for at naturen skal klare å fornye seg fra år til år. Med Indias forbruk ville vi til og med hatt litt til overs.

Grovt regnet forbruker en innbygger i det rike nord ti ganger mer enn en innbygger i det fattige sør av livsnødvendige ressurser som energi, vann, mineraler og biomasse. Samtidig står de rike landene for mye av forurensningen. På denne måten er fattigdom og miljø nært knyttet sammen. Vi kan ikke løse fattigdomsproblemene uten at vi samtidig utvikler måter å leve på som ikke ødelegger naturen.

Den nære sammenhengen mellom miljø og utvikling ble første gang slått fast i FN-rapporten Vår felles framtid (1987), som ble utarbeidet av en internasjonal kommisjon ledet av Gro Harlem Brundtland fra Norge. I rapporten lanseres begrepet bærekraftig utvikling, som har formet vårt syn på miljø- og utviklingsproblemene siden da. Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Vi skal se nærmere på de ulike delene av denne definisjonen.

Å tilfredsstille behovene til dagens generasjoner

Bærekraftig utvikling er altså en utvikling som skal sikre at alle som bor på kloden i dag og i framtiden, får tilfredsstilt sine behov. Hva som skal til for at vi skal kunne si at et menneske får tilfredsstilt sine behov, sier derimot definisjonen ikke noe om. Alle er vel enige om at en person som ikke har tilgang til nok mat, ikke får tilfredsstilt sine behov. Det samme gjelder et barn som dør av en sykdom det fins vaksiner mot i andre deler av verden. Mennesker har også behov for klær og tak over hodet. Men hvor mange par sko trenger vi egentlig? Og har vi behov for et rom for oss selv i stedet for å dele det med andre familiemedlemmer? Hva vi oppfatter som nødvendige behov, varierer fra sted til sted og fra én tidsperiode til den neste. Ofte er det vel slik at jo mer vi har, eller ser at andre har, desto mer tenker vi at vi trenger.

Vurderingseksemplar

Vår felles framtid

bærekraftig utvikling

De tre rikeste personene i verden i 2024 ifølge Forbes: Tesla- og SpaceX-eier Elon Musk (195 milliarder dollar i formue), Amazon-eier Jeff Bezos (194 milliarder dollar) og Meta-eier Mark Zuckerberg (177 milliarder dollar). Her avbildet ved innsettelsen av Trump som USAs president i januar 2025. absolutt fattigdomsgrense

ekstrem fattigdom

Vurderingseksemplar

FN har definert en slags absolutt fattigdomsgrense. I dag tilsvarer denne grensen et forbruk på 1,9 amerikanske dollar (drøyt 20 kroner) per dag. Alle som ligger under denne grensen, lever i det FN kaller ekstrem fattigdom, og har problemer med å få dekket sine mest grunnleggende behov. Dette er mennesker som ikke bare mangler goder som vi ser på som selvfølgelige. De er fratatt muligheten til å leve verdige liv, og mange vil dø unge fordi de ikke har tilgang til livsviktige ressurser som mat og vann.

Norge er et dyrt land, så å overleve på 20 kroner per dag er nesten utenkelig. Men hvordan tror du livet ditt ville ha vært om du skulle klare deg med det doble, altså 40 kroner dagen?

For tretti år siden levde omtrent fire av ti innbyggere i verden i ekstrem fattigdom. I våre dager er denne andelen redusert til hver tiende verdensborger (8,4 prosent). Det kommer av at verden har opplevd en sterk økonomisk vekst som har brakt befolkningen i mange land ut av ekstrem fattigdom. Veksten har vært særlig sterk i deler av det østlige og sørlige Asia og i mange land i Sør-Amerika. Afrika henger derimot etter. Over halvparten av dem som i dag lever i ekstrem fattigdom, bor i denne verdensdelen.

Det er fortsatt enorme forskjeller i levekår både mellom land og mellom mennesker som bor i samme land. De tre rikingene du ser bilder av på denne siden, har en samlet formue som tilsvarer en femtedel av bruttonasjonalproduktet til alle landene i Afrika. Forskningen viser at inntektsforskjellene har økt betydelig i de seinere årene, ikke bare i rike land, men også i de fattige. Selv om færre mennesker dør av sult og fattigdom, opplever derfor mange

Andel av befolkningen

01 Kilde: norad.no

at de ikke får ta del i den velstandsøkningen de ser rundt seg. Å oppleve fattigdom handler også om å bli tvunget til å leve liv som skiller seg drastisk fra livene til resten av befolkningen. Det er derfor riktig å si at vi ikke bare kan snakke om absolutt fattigdom. Fattigdom er også noe som oppleves når vi sammenlikner oss med andre. Dette kaller vi relativ fattigdom

Hva med behovene til framtidige generasjoner?

Når det gjelder den første delen av definisjonen av bærekraftig utvikling; en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner, er vi altså på riktig vei. Men hva med den andre delen: ... uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov?

Vurderingseksemplar

Data mangler

Andel av befolkningen som lever i fattigdom i 2022

absolutt fattigdom relativ fattigdom

Trolig vet du allerede svaret på det spørsmålet. Vi har sett at vi bruker mer ressurser enn jorda tåler, og at vi er i ferd med å ødelegge den naturen vi skal leve av i framtiden. Om vi ikke klarer å snu utviklingen, vet vi at framtidige generasjoner vil få det langt vanskeligere med å få tilfredsstilt sine behov enn det vi har hatt.

Velstanden vi i dag opplever i den rike delen av verden, er resultat av flere generasjoner med økonomisk vekst. Veksten har gitt oss muligheter til å øke forbruket av alle slags goder. Men samtidig har vi lagt beslag på en altfor stor del av jordas ressurser.

Den økonomiske veksten som har redusert fattigdommen i Asia, Latin-Amerika og Afrika, følger i all hovedsak samme spor. Mange steder har veksten kommet fordi landene har utviklet industri som er mer lønnsom enn å drive jordbruk, blant annet i Kina, der stålindustrien har vært en viktig brikke i utviklingen. Å lage stål

økonomisk vekst

forurensning

klimagasser

Vi kan bli den første generasjonen som lykkes med å utrydde fattigdom, på samme måte som vi kan bli den siste som har en mulighet for å redde planeten.

krever enorme mengder energi, som i Kina kommer fra kullfyrte kraftverk. Utviklingen har fått millioner av mennesker til å flytte fra landsbygda til byene for å jobbe i industrien. Disse får økte inntekter og forbruksvaner som minner om dem vi har i Norge. Sykkelen byttes ut med privatbil og har gjort Kina til verdens største marked for nye biler.

Utviklingen har ikke bare gjort kineserne rikere. Den har også skapt en voldsom forurensning både lokalt og globalt. Mange av byene i Kina har så dårlig luft at innbyggerne blir syke. Kina er også blitt det landet i verden som slipper ut mest klimagasser Nesten 30 prosent av de globale utslippene av CO2 kommer i våre dager fra Kina. Dette er omtrent like mye som USA og Europa slipper ut til sammen.

Bærekraftsmålene.

Vurderingseksemplar

Sitatet i margen fra FNs agenda for bærekraftig utvikling oppsummerer derfor hvilket veiskille vi nå befinner oss i. Verden står overfor et vanskelig dilemma: Fins det en vei framover som vil sikre jordas innbyggere en akseptabel levestandard, og som samtidig ikke ødelegger livsgrunnlaget for dem som kommer etter oss?

FNs bærekraftsmål

FN har gjort et forsøk på å stake ut en kurs mot en bærekraftig verden. Dette veikartet er formulert som 17 mål som verdenssamfunnet oppfordres til å arbeide for. Bærekraftsmålene ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2015 og kan ses som en felles arbeidsplan for verdenssamfunnet for perioden fram mot 2030.

Bærekraftsmålene kort oppsummert

• Arbeidet for å fjerne fattigdom skal fortsette, og ingen skal måtte leve i ekstrem fattigdom.

• Alle skal ha tilgang til nok næringsrik mat og rent vann, og helseforholdene skal bli bedre slik at alle kan leve lange og gode liv i alle deler av verden.

• For å oppnå dette er det nødvendig med fortsatt økonomisk vekst, særlig i fattige land.

• Økonomisk vekst må være tilpasset det naturen kan tåle, og ikke ødelegge klimaet. Dette forutsetter blant annet at fossil energi erstattes av fornybare energikilder, og at det utvikles ny teknologi og nye miljøvennlige måter å organisere samfunnet.

• Fordelingen av inntekt og ressurser må bli mer rettferdig, både mellom land og innad i hvert enkelt land. Den økonomiske veksten må komme alle til gode.

Bærekraftsmålene gjelder for alle verdens land. Det skal vi gjøre ved å hjelpe fattige land med å nå sine mål. Men vi skal også sørge for at den norske politikken legges om slik at vi tar vår del av jobben med å skape en mer bærekraftig framtid. Dette innebærer at produksjon og forbruk må bli mer miljøvennlig, og at vi tar bedre vare på plante- og dyrelivet. Og kanskje viktigst: Vi må gjøre vårt for å redusere utslippene av klimagasser. Arbeidet med å nå bærekraftsmålene vil med andre ord også kreve handling og tøffe tiltak på hjemmebane. Den norske regjeringen legger derfor hvert år fram en rapport som forteller hva Norge gjør for å nå målene. FNs bærekraftsmål er blitt kritisert for å være for ambisiøse og at det vil være vanskelig å nå dem i løpet av femten år. Det er også blitt sagt at de er fulle av motsetninger. Dersom vi legger mye arbeid i å nå ett mål, vil det gå ut over mulighetene for å nå et annet. Om vi for eksempel legger for stor vekt på å bekjempe fattigdom ved hjelp av økonomisk vekst, vil det nødvendigvis føre til høyere ressursbruk og økt fare for ødeleggende klimaendringer. Men selv om enkelte er skeptiske, er de fleste enige om at verden trenger felles mål og en arbeidsplan som kan hjelpe oss å nå målene.

TEST DEG SELV

Vurderingseksemplar

Er det enklere å hjelpe andre land med å nå sine bærekraftsmål enn å legge om politikken her hjemme?

1 Hva menes med at klimaendringene er menneskeskapte?

2 Hva kan skje om gjennomsnittstemperaturen på jorda øker med opp mot 2,0 grader?

3 Hva betyr begrepet bærekraftig utvikling?

4 Hva er FNs definisjon av ekstrem fattigdom, og hva menes med begrepet relativ fattigdom?

Et vanskelig beist

Klimaproblemet er et vanskelig beist, fordi det ikke nytter hva hver enkelt gjør, vi må handle kollektivt. Og når det må løses globalt, er det himla vanskelig.

Knut Halvor Alfsen i intervju med Oda Ording: «Disse scenariene kan gjøre jorda ubeboelig», 2017

Med dette utsagnet peker Alfsen, seniorforsker ved CICERO, på det som er det store dilemmaet i kampen for å redde naturen og klimaet. Vi har alle en ørliten del av skylden for klodens miserable tilstand. Samtidig vil effekten av at akkurat du og jeg endrer vanene våre, være forsvinnende liten. Det hjelper kanskje på samvittigheten, men løser ikke problemet. Og hvorfor skal du da bry deg? Faktisk hjelper det ikke så mye hva resten av Norges befolkning gjør heller. Lille Norge står for vel én promille av verdens samlede CO2-utslipp. Så selv om vi gjennom en kjempedugnad skulle klare å fjerne disse over natten, ville resultatene knapt merkes.

Men om alle tenker at det ikke nytter hva vi gjør selv, vil jo ingenting skje. Det er jo summen av mange små handlinger som både er problemet og løsningen. I slike situasjoner vil vi alltid være avhengig av at noen tar de første stegene og går foran med et godt eksempel. Det kan gjøre det enklere for andre å følge etter.

Klimautfordringen er global, og må løses globalt. Bidragene til denne løsningen må komme fra mange hold. Det vil kreve en

omlegging av det enkelte menneskes forbruksvaner, særlig i den rike delen av verden. Men det vil også kreve at produksjonen av mat og andre varer blir gjort på en mer miljøvennlig måte. Myndighetene må sørge for å organisere samfunnet på en måte som tar bedre vare på naturen. Og verdens stater må inngå forpliktende avtaler som sørger for at alle gjør sitt og ingen sluntrer unna. Som forskeren fra CICERO sier, må det handles kollektivt, og det er lettere sagt enn gjort. Å handle kollektivt betyr jo å arbeide for å nå et mål sammen med andre.

Fra lineær- til sirkulærøkonomi

I Norge er utslippene fra oljeutvinning, industri, jordbruk og varetransport større enn utslippene som kommer fra folk flest, for eksempel fra bilkjøring og private flyreiser. En bærekraftig utvikling forutsetter derfor at vi legger om måten vi produserer de varene vi trenger, på. Illustrasjonen nedenfor viser et typisk livsløp til en sykkel og er et eksempel på lineærøkonomi.

Råvarene utvinnes eller framstilles

Sykkelen produseres

Vurderingseksemplar

Du kjøper sykkelen i en sykkelbutikk

Du bruker sykkelen en stund

Sykkelen havner i boden med andre ting du ikke bruker

Et samfunn der livet til de fleste varene vi bruker, kan beskrives omtrent på denne måten, kalles en lineærøkonomi. Et mer dagligdags uttrykk er et «bruk og kast»-samfunn. Typisk for et slikt samfunn er at produktene ikke brukes så lenge eller så mye som de kanskje kunne, og at de kastes etter bruk. Råvarene som er gått med, ender derfor opp som søppel i stedet for å kunne brukes til å produsere nye produkter av samme type, eller kanskje noe helt annet.

La oss tenke oss et annet livsløp for en sykkel:

• Sykkelen kunne vært produsert på en måte som gjør at den varer lenger, eller at det var lettere å skifte ødelagte deler.

• Det kunne vært flere steder hvor du kunne fått reparert sykkelen.

• Det kunne vært en returordning slik at utslitte sykler kunne leveres inn og plukkes fra hverandre og råvarene kunne brukes om igjen til å produsere nye sykler eller andre ting.

kollektivt lineærøkonomi

Sykkelen blir sendt til miljøstasjonen

sirkulærøkonomi

Velg et klesplagg som du har kjøpt eller fått det siste året, og tenk igjennom de ulike stegene i livsløpet til dette produktet.

• Det kunne vært et bedre utbygd bruktmarked slik at andre kunne ta over sykkelen når du ikke lenger har bruk for den. • Og om du ikke bruker sykkelen så ofte, kanskje det kunne ha vært ordninger der du ikke trengte å eie en sykkel selv. Bysykkelordningene som fins enkelte steder, er eksempel på det.

Denne måten å organisere produksjon og bruk av varer på kalles sirkulærøkonomi. Et viktig kjennetegn ved en sirkulærøkonomi er at ressursene sirkulerer. I stedet for å forsøple naturen blir ressursene brukt til å produsere andre ting som vi har bruk for. Et annet viktig kjennetegn er at produktene kommer mer til nytte. De står ikke ubrukt mesteparten av tiden fordi de er gått i stykker, eller fordi ingen lenger har behov for dem. De repareres, selges videre eller deles med andre. Det betyr at det er behov for færre eksemplarer av hvert produkt, for eksempel sykler. En sirkulærøkonomi kan derfor møte menneskenes behov med lavere produksjon og et langt lavere forbruk av råvarer.

Vurderingseksemplar

Eksempelet viser at måten vi organiserer vareproduksjonen på, kan ha mye å si for belastningen på naturen. En omlegging fra lineærøkonomi til sirkulærøkonomi blir derfor sett som et nødvendig steg mot et mer bærekraftig samfunn.

Belønning eller betaling?

Mange av valgene som skal tas for å skape et mer bærekraftig samfunn, må tas av vanlige folk som deg og meg, og av næringslivet som organiserer produksjonen og omsetningen av de varene vi har bruk for. Politikernes oppgave er å gjøre det enklere å ta de rette valgene. Politikk handler ofte om å vedta ordninger som påvirker handlingene til folk flest eller næringslivet.

Noen tiltak er forsiktige. De kan sammenliknes med en vennlig dult i ryggen for å få oss på rett kurs. Et eksempel er det såkalte Svanemerket, som kan settes på produkter som er miljøvennlige. Merket gjør det enklere for forbrukeren å velge de varene som forurenser minst, men gir også produsentene en grunn til å tenke på miljøet når varen utvikles.

Et alternativ til de forsiktige dultene er å lage ordninger som gjør at det lønner seg rent økonomisk å ta de riktige valgene. Eksempler på slike ordninger er ulike former for skatter og avgifter som gjør at det koster penger å forurense. Alternativt kan de som velger å forurense mindre, bli belønnet økonomisk.

Panteordninger

Norge har vært et foregangsland når det gjelder ordninger og systemer for pant på flasker og bokser. Bileiere får også noen tusenlapper i vrakpant når den gamle bilen leveres inn på et godkjent mottak. For noen år siden ble det dessuten innført vrakpant på fritidsbåter, campingvogner, mopeder og lastebiler.

Ville du latt sykkelen din stå ubrukt i boden eller ende i en konteiner om du fikk 200 kroner for å levere den inn til sirkulering?

Fritak for avgifter

En annen måte å gi økonomiske belønninger på er å gi fritak for de avgiftene som ellers skulle ha blitt betalt om du hadde tatt et mindre miljøvennlig valg. Dette har blitt brukt med stort hell for å få flere til å kjøpe elbiler i Norge. Da ordningene ble innført for noen år siden, var målet at det innen 2025 bare skulle selges nullutslippsbiler i Norge. Målet er nesten blitt nådd. I 2024 var nesten 90 prosent av de nye personbilene som ble solgt en elbil. Norge har per i dag den høyeste andelen elbiler i verden. Dette er et eksempel på at politikk virker.

Bompenger

Vurderingseksemplar

Når myndighetene bruker avgifter i miljø- og klimapolitikken, er prinsippet at det skal koste å forurense. Bompenger er et eksempel på det. Bompenger er en avgift som i tillegg til å finansiere trafikktiltak også blir brukt som et tiltak for å redusere biltrafikken. Ved å gjøre det dyrere å kjøre bil ønsker man å få flere til å velge mer klimavennlige måter å reise på.

Avgifter på CO2-utslipp

Staten legger også avgifter på næringlivet for at det skal bli dyrere å slippe ut skadelige stoffer. Målet med det er at det skal lønne seg for bedriftene å legge om produksjonen eller utvikle ny teknologi som er mer miljøvennlig. Et eksempel er CO2-avgiften, som må betales av industri som bruker kull, olje eller gass som energikilde. Industribedrifter som slipper ut CO2, er også underlagt et system med kjøp og salg av utslippskvoter utslippskvoter

Lederen i miljøorganisasjonen

Bellona har sagt at om vi er opptatt av å ta vare på fuglelivet, burde vi heller forby katter enn vindmøller. Hva tenker du om det?

Dette fungerer slik at bedriftene får tildelt et antall kvoter hvert år som gir rett til å slippe ut en viss mengde CO2. Antallet kvoter reduseres litt for hvert år for å gi bedriftene en grunn til å skjerpe seg. Bedrifter som klarer å kutte så mye at de får kvoter til overs, kan selge disse videre til andre. Men det betyr samtidig at bedrifter som ikke er like flinke, kan betale for å kunne fortsette å forurense.

Hva om frivillige ordninger ikke er nok?

Mange er villige til å strekke seg langt for å stoppe klimaendringene. Men det er også utallige eksempler på at folk stritter imot når tiltakene går ut over dem selv.

Vurderingseksemplar

I Norge har det for eksempel vært stor motstand mot bompenger, og ved kommunevalget i 2019 fikk partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger stor oppslutning. Et av de viktigste argumentene til det nye partiet var at bomavgiftene er urettferdige. De rammer vanlige folk som ikke har noe alternativ til å kjøre bil, og ikke minst familier som må transportere barna til barnehage og ulike fritidsaktiviteter.

Det er også mange som er imot at Norge skal slutte å lete etter nye olje- og gassfelt, selv om en utfasing av fossil energi er absolutt nødvendig for å nå målene i Paris-avtalen. Oljenæringen har skapt mye rikdom i Norge, og mange mennesker langs kysten har inntekten sin fra denne næringen.

Og hva med deg selv? Syns du det er greit å kjøpe færre nye klær, slutte å spise hamburger eller kutte en ferietur til Syden? Det begynner å bli en stund siden norske skoleelever streiket for klimaet, og undersøkelser viser at ungdommen er mindre opptatt av klimaspørsmål nå enn for noen år siden. Har generasjon Z sluttet å bry seg? Eksemplene viser at det ikke er så lett å få gjennomført nødvendige klimatiltak når disse oppleves som urettferdige eller går ut over ting vi setter pris på. Så lenge mange nok i befolkningen stritter imot, er det vanskelig for demokratisk valgte politikere å gjennomføre upopulære tiltak. Da vil de jo bare bli erstattet av politikere med andre synspunkter ved neste valg.

Må det et klimadiktatur til?

Burde politikerne bruke mer tvang for å få fart på miljøarbeidet? Hva med å forby salg av bensindrevne kjøretøy eller vedta en lov som sier at det bare er lov å fly på ferie til utlandet én gang annethvert år? Og hadde det ikke vært mer effektivt å forby storfe og sauehold i Norge enn å oppfordre befolkningen til å spise mindre rødt kjøtt?

Kort sagt, er ikke klimatrusselen så alvorlig at vi bare må akseptere drastiske grep? Det kan jo ta lang tid før et flertall i befolkningen innser alvoret og endrer måten vi lever på.

I romanen Nullingen av Paul Abel fra 2018 beskriver Bjørn Vatne et samfunn noen år fram i tid der bevegelsen Pan-etisk forbund har tatt makten i Norge gjennom et fredelig statskupp. Maktovertakelsen skjer i en tid da klimaendringene har endret verden til det ugjenkjennelige og arbeidsledighet og matmangel er blitt et alvorlig problem også i Norge. Pan-etisk forbund vil gjøre Norge til et perfekt bærekraftig samfunn der menneskene lever i pakt med naturen. Alt forbruk er underlagt statlig kontroll, bilkjøring er ikke lenger lov, og folk er stuet sammen i trange boliger som alle ser helt like ut. Staten har også innført et poengsystem som belønner dem som lojalt støtter opp om påbudene til de nye styresmaktene. Hovedpersonen Paul, som ikke vil la seg styre, ender på null poeng. Som følge av det får han ikke matkuponger eller tilgang til andre goder han trenger for å overleve.

Målet til Pan-etisk forbund om bærekraft blir nådd. Men befolkningen lever elendige liv og har mistet sin frihet. For Paul er dette en for stor kostnad å betale. «Hvis overlevelse koster oss den frie viljen, fins det da noe menneskelig igjen som er verdt å berge?» sier han. Hans kone Astrid, som støtter Pan-etisk forbund, er ikke enig. «Hva skal du med en suveren bevissthet hvis kroppen ikke lenger har en planet å bo på», spør hun Paul.

Er det et slikt valg vi til slutt vil komme til å måtte ta? Kan det gå så langt at vi må velge mellom kloden eller friheten? Forhåpentligvis ikke. Men skal vi unngå det, vil det ikke bare kreve politikere som er villige til å ta modige beslutninger. Det vil også kreve at folk flest ikke stritter imot hver gang disse beslutningene fører til at vi må endre måten vi er blitt vant til å leve på. I et demokratisk samfunn er det velgerne som avgjør hva slags politikk som føres.

Vurderingseksemplar

Omslaget til romanen Nullingen av Paul Abel

Se på de to utsagnene. Hvem av disse tenker du har mest rett, Paul eller Astrid?

1 Hva betyr det at det må kollektiv handling til for å løse klimautfordringen?

2 Hva er forskjellene på en lineærøkonomi og en sirkulærøkonomi?

3 Nevn noen eksempler på ordninger som belønner dem som tar miljøvennlige valg?

4 Nevn eksempler på situasjoner der folk motsetter seg tiltak for å redusere faren for klimaendringer?

TEST DEG SELV

UTFORSK

Opprør mot utryddelse

Det ble mye diskusjon våren 2019 da opprørsbevegelsen Extinction Rebellion (XR) kom til Norge. De formulerte etopprop undertegnet av tjuefem kjente kunstnere og akademikere der de ga en støtte til den første store skolestreiken for klimaet i Norge. Oppropet inneholdt blant annet følgende:

I samsvar med vår samvittighet og vår fornuft erklærer vi et opprør mot regjeringen og de medansvarlige og handlingslammede institusjonene som truer vår felles fremtid.

Styresmaktenes bevisste medvirkning til ødeleggelse av naturen er i strid med folkeviljen og har satt allmennhetens interesser til side til fordel for kortsiktig gevinst og privat profitt.

Når myndighetene og loven ikke kan garantere tilstrekkelig beskyttelse av etterslektens livsbetingelser, er det borgernes rett å forsøke å gjenopprette et ansvarlig folkestyre og fremskynde de løsningene som er nødvendige for å avverge katastrofen. Det er ikke bare vår rett, men vår plikt å gjøre opprør.

Med dette erklærer vi samfunnspakten for å være brutt, ugyldiggjort av myndighetenes vedvarende mangel på nødvendig handling. Vi oppfordrer enhver prinsippfast og fredelig borger til å gjøre ikkevoldelig opprør sammen med oss.

Vi krever å bli hørt; vi krever at gjennomtenkte løsninger på de pågående økologiske krisene raskt blir iverksatt. Og vi krever at det dannes et råd som skal føre tilsyn med at tiltakene som er nødvendige, blir gjennomført, slik at vår nåværende katastrofale kurs endres.

Vi nekter å la fremtidige generasjoner arve en døende planet fordi vi unnlot å handle nå.

Vurderingseksemplar

UTFORSK SELV

Mange var positive til oppropet. Men det var også de som var kritiske, og som mente at argumentasjonen var udemokratisk.

1 Kampen for klimaet endrer seg raskt, og mye har hendt siden dette oppropet vakte oppsikt i mediene. Finn ut hva som har skjedd med Extinction Rebellion siden da. Har flere sluttet opp om organisasjonens aksjoner? Er det eksempler på at noen har fulgt oppfordringen og gjort «ikkevoldelig opprør»?

2 Les utdragene fra oppropet og diskuter i klassen hva det er ved disse argumentene som eventuelt kan kalles udemokratisk. Sett gjerne opp en punktliste på tavla.

3 Gå sammen i grupper og diskuter påstanden: «Klimakrisa er for alvorlig til å overlates til politikerne.»

4 Skriv et debattinnlegg til en avis der du argumenterer for ditt eget syn i dette spørsmålet, og der så mange som mulig av disse ordene tas i bruk: klimatrusselen, framtidige generasjoner, samvittighet, folkeviljen, samfunnspakt, legitim, opprør, demokrati, udemokratisk.

OPPGAVER

1 Finn ut hvilken dato jordas overforbruksdag faller på i år. Finn også ut hvilken dato den faller på i Norge.

2 Del de 17 bærekraftsmålene til FN mellom dere i klassen. Forbered en kort presentasjon (ca. 3 minutter) av hvert enkelt mål som legges fram i plenum.

3 Finn ut hvordan det går med Norges arbeid for å nå de 17 bærekraftsmålene. Bruk som kilde den siste rapporten fra regjeringen om arbeidet for å nå målene.

Vurderingseksemplar

4 Skriv et innlegg som kan publiseres på sosiale medier med tittelen: «Hva hjelper det med flyskam når staten belønner oss med billig alkohol i taxfreebutikken på vei hjem?»

5 Tenk deg at du skal forklare en venn hvordan systemet med CO2-kvoter til industrien fungerer. Bruk internett til å finne det ut, og lag en enkel og punktvis forklaring.

6 Sett opp en liste med argumenter for utbygging av vindkraft på land og en tilsvarende liste med motargumenter.

7 På FNs klimatoppmæte i Baku høsten 2024 ble det enighet om at de rike landene skal stille minst 300 milliarder dollar årlig til rådighet for utslippskutt og klimatilpasning i de fattige landene. Hva tenker du er de viktigste argumentene for at de rike landene skal bidra til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land?

Medierike fagressurser og inter aktive repetisjonsoppgaver.

Ordforklaringer

AAP – Arbeidsavklaringspenger.

Økonomisk støtte fra staten til personer som på grunn av sykdom eller andre vanskeligheter strever med å komme tilbake i jobb etter en lang sykmeldingsperiode.

Absolutte rettigheter. Menneskerettigheter som det er forbudt å bryte uansett grunn. Forbudet mot tortur er et eksempel.

Absolutt fattigdom. Å ikke være i stand til å dekke grunnleggende behov for mat, klær og bolig.

Absolutt fattigdomsgrense. FN har definert denne grensen til et forbruk på 1,9 amerikanske dollar (drøyt 20 kroner) per dag.

Aktivitetsplan. I NAV-systemet beskriver denne planen veien fram mot ny jobb eller hvordan den sykmeldte gradvis skal overta arbeidsoppgavene fra før sykdommen rammet.

Aktivitetsplikt. Den sykmeldte skal prøve seg i arbeid gjennom hele sykefraværet, så lenge det er medisinsk forsvarlig.

Algoritmer. Programmeringskode som brukes i datamaskiner for å løse en oppgave. Algoritmer bestemmer bl.a. hvilke innlegg som vises på brukernes sider i sosiale medier.

inneholde opplysninger om arbeidsoppgaver, arbeidstid og lønn.

Arbeidsgiver. De som eier bedriftene.

Arbeidstaker. De ansatte i bedriftene.

Arbeidsinnvandrer. Person som har rett til å arbeide eller søke arbeid i Norge.

Arbeidsledig. En som er arbeidssøkende, men ikke har arbeid.

Arbeidslinja. Et uttrykk vi bruker om et prinsipp som slår fast at lønnsarbeid er et gode og skal være det naturlige førstevalget for voksne innbyggere i Norge. Ulike typer velferdsordninger skal ha som mål å hjelpe flest mulig ut i arbeid.

Arbeidslivskriminalitet. Brudd på lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. For eksempel svart arbeid.

Arbeidsmiljøloven. En lov som skal sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle som er i arbeid. Loven slår fast at ingen skal utsettes for risiko på arbeidsplassen.

Arbeidsstyrken. En fellesbetegnelse som omfatter alle som enten har arbeid, eller som aktivt søker arbeid.

Betalingsanmerkning. En registrering som gjør at en som ikke har betalt regninger, kan få problemer med å få lån eller å kjøpe varer og tjenester som ikke betales kontant.

Betalingsordning. En plan for hvordan en kan betale tilbake det en skylder.

Bevilgende makt. Retten til å bevilge penger til statens oppgaver, dvs. å gi landet et statsbudsjett. I Norge er det regjeringen som utarbeider forslag til statsbudsjett, men det er bare Stortinget som kan vedta dette budsjettet. Den bevilgende makten ligger derfor hos Stortinget.

Vurderingseksemplar

Allmenn stemmerett. Stemmeretten er retten til å delta i politiske valg. Tidligere var stemmeretten ofte knyttet til kjønn, yrker eller inntekt. Når alle innbyggere over en bestemt alder har stemmerett, kaller vi det allmenn stemmerett.

Alminnelig arbeidstid. Betegner en arbeidstid på 8 timer i døgnet og 40 timer i uka.

Arbeiderklasse. En sosial klasse hvor de fleste er bønder, fiskere, håndverkere eller industriarbeidere.

Arbeidsavtale. En avtale alle som har en jobb, har krav på. Den bør

Arbeidstilsynet. Offentlig etat som gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven og kontrollerer at loven blir fulgt opp ute i bedriftene.

Arrangert ekteskap. Giftermål som er foreslått av andre, men som begge parter godtar av egen fri vilje.

Asylsøker. En person som flykter til et annet land enn sitt eget og søker om beskyttelse og oppholdstillatelse, uten å være juridisk anerkjent som flyktning.

Attest. Et skriftlig bevis på at du har arbeidet i en bedrift, og hva slags arbeid som er utført.

Barnefattigdom. Barn som lever i familier som over tid har lave inntekter.

Bifile. Personer som blir tiltrukket av både kvinner og menn.

Blasfemi. Å krenke andres religiøse følelser.

Borgerkrig. Væpnet konflikt mellom befolkningsgrupper innenfor et land eller mellom myndighetene i landet og én eller flere befolkningsgrupper.

Borgerlig parti. Samlebetegnelse som brukes om alle partier som ikke tilhører den sosialistiske siden i politikken.

Borgerlønn. En ordning der alle voksne innbyggere får en sum fra staten uten å måtte arbeide. Summen skal erstatte trygder og annen økonomisk støtte fra staten, og dekke grunnleggende behov et menneske har for å leve. Resten av inntektene skal hver enkelt innbygger sørge for selv.

Bruttolønn. Lønn før skatt er trukket fra.

BSU (Boligsparing for ungdom). Ordning som gjør at unge får skattefordeler ved å spare til egen bolig.

Budsjett. Oversikt som viser planlagte utgifter og inntekter i en periode.

Byrde. Noe som myndighetene pålegger oss å gjøre, for eksempel

å betale skatt eller avtjene verneplikten.

Bærekraftig utvikling. En utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov.

Chatbot. En type programvare som er utviklet for å etterligne en menneskelig samtale på nett.

Dagpenger. Arbeidsledighetstrygd, den økonomiske støtten den arbeidsledige får fra staten.

Dagsordenfunksjon. Betegnelse på massemedienes evne til å få politikernes oppmerksomhet om ulike saker, og å få dem til å ta sakene opp til behandling.

Definisjonsmakt. Evne til å påvirke og endre andres tanker, følelser og verdier.

Delkultur. Livsstil og væremåte som skiller en gruppe mennesker fra flertallet i samfunnet.

Demokrati. Ordet demokrati betyr folkestyre. De viktigste kjennetegnene på et demokrati er at de politiske myndighetene er valgt av folket (folkesuverenitetsprinsippet) og at alle myndige samfunnsmedlemmer har de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen og delta i det politiske livet (politisk likhet). Vanligvis inkluderer demokratibegrepet også respekt for menneskerettighetene, respekt for mangfold, beskyttelse av mindretallets rettigheter, retten til et privatliv, og rettssikkerhet.

stater blir innklaget for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Lokalisert i Strasbourg.

Den fjerde statsmakt. Et uttrykk som ofte brukes om massemedienes politiske rolle i samfunnet. Uttrykket viser til maktfordelingsprinsippet, som sier at statens makt skal deles mellom nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene. I dette perspektivet er massemedienes oppgave å kontrollere at de andre statsmaktene ikke misbruker makten sin. Den nordiske samfunnsmodellen. De nordiske landenes måte å organisere arbeids- og samfunnslivet på, der samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere fører til trygghet og forutsigbarhet. En velferdsstat der trygder og pensjoner dekkes av skatteinntekter, der de aller fleste voksne er i arbeid, der det er stor grad av likestilling, og utdanning er gratis, er også viktige kjennetegn på den nordiske modellen.

Departement. En stab av fast ansatte fagfolk som skal hjelpe statsrådene med å utføre oppgavene sine.

Departementene har ansvaret for hver sine saksfelt, for eksempel utdanning, utenrikspolitikk, osv.

Deterministisk årsakssammenheng. En årsakssammenheng som er slik at samme årsak alltid gir samme virkning.

Domstol. Statsinstitusjon som tar avgjørelser i rettssaker.

Dypforfalskning (fra engelsk «deepfake»). Betegnelse brukt om bilder, lyd eller video som er blitt manipulert av kunstig intelligens for å skape en falsk virkelighet.

Dømmende makt. Domstolene som dømmer etter lovene Stortinget vedtar.

Egenkapital. Penger som er spart opp på forhånd, og som kan gi grunnlag for boliglån.

Egenmelding. Alle arbeidstakere i Norge har rett til å «sykemelde seg selv» opptil tre dager av gangen fire ganger i løpet av ett år.

Vurderingseksemplar

Digitalt spor. Spor du legger igjen etter deg når du gjør noe aktivt på sosiale medier.

Ekkokammer. Et ord som ofte brukes om kommunikasjonen i sosiale medier, der informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket. I et ekkokammer finner vi stort sett informasjon som bekrefter oppfatningene våre, og vi får sjelden utfordret egne synspunkter.

Eksotisk. Noe som er annerledes og spennende, knyttet til kultur.

Eksport. Varer som selges og sendes ut av landet.

Ekstern varsling. Å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til Arbeidstilsynet eller mediene.

Den europeiske menneskerettskonvensjon. En internasjonal avtale inngått av de 47 medlemslandene i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. En egen domstol kan dømme stater som bryter konvensjonen. Dette skiller den fra FN-konvensjonene.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Internasjonal domstol som dømmer i saker der

Diktatur. Politisk system der makten er samlet hos én person eller hos en gruppe mennesker som ikke har kommet til makten gjennom frie valg.

Diplomati. Det en stat gjør for å fremme sine interesser overfor andre land på fredelige vis, det vil si uten bruk av krig og vold.

Direkte demokrati. Demokratisk styreform der folket deltar i de politiske diskusjonene og beslutningene. Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati.

Ekstrem fattigdom. Brukes om livssituasjonen til mennesker som må greie seg med mindre enn 1,9 amerikanske dollar om dagen for å leve. Denne grensa er definert av FN og tar hensyn til at prisnivået på de varene man trenger, varierer fra land til land.

Ekteskap. Lovregulert samliv mellom to personer inngått ved vielse som kan være kirkelig, borgerlig eller i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn.

Ekteskapsloven. En lov som gir regler for hvem som kan gifte seg, og hvilke lover og regler som gjelder i et ekteskap inngått i Norge.

Eldrebølge. Uttrykk som brukes om at det blir stadig flere eldre i samfunnet på grunn av økt levealder.

Elite. Et ord som brukes på mange ulike måter, men som oftest brukes som betegnelse på mennesker som på ulike måter har makt i samfunnet.

Engangsstønad. Nybakte foreldre uten rett til betalt permisjon får en engangsutbetaling når de får barn.

Enslig. Voksen person som bor alene.

Etisk dilemma. Et etisk dilemma oppstår når du er i sterk tvil om hva som er det rette å gjøre. Det føles ofte som om det uansett blir galt, men du må velge det som blir «minst» galt, totalt sett.

Etnisk gruppe. En gruppe mennesker som har viktige felles kjennetegn, for eksempel språk, tradisjoner og historie.

Etnisk mangfold. Et samfunn eller grupper av mennesker som kommer fra ulike land og kulturer.

Etnisk minoritet. En etnisk gruppe som er i mindretall i et land.

Etnosentrisk. Betegnelse for en tenkemåte der man setter sin egen kultur i sentrum og bruker sine egne verdier, ideer og vaner som målestokk for alle andre.

Ettpartistat. En stat der ett enkelt parti har tatt makten og forbudt andre partier å drive sin virksomhet.

EU. Den europeiske union. En regional samarbeidsorganisasjon i Europa. Organisasjonen ble dannet som et begrenset økonomisk samarbeid mellom seks land i 1952. I dag er 27 land medlemmer av EU og samarbeidet er omfattende.

gir ektefelle og barn til en person som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge, rett til å bosette seg i Norge.

Fellesgode. Et gode eller en tjeneste som er tilgjengelig for alle.

Flertallsavsemning. En metode for å komme fram til en beslutning der det alternativet som får over halvparten av stemmene vinner.

Flertallstyranni. Et samfunn der flertallet gjentatte ganger tar beslutninger som strider mot minoritetsgruppers interesser.

FN. De forente nasjoner. En global internasjonal organisasjon grunnlagt i 1945 for å sikre fred og sikkerhet i verden.

FNs bærekraftmål. Et sett av mål for bærekraftig utvikling fram mot år 2030. Bærekraftmålene ble vedtatt av FN i 2016 og består av 17 hovedmål og 169 delmål.

FNs generalforsamling. Et organ i FN der alle medlemslandene har en plass hver.

FN-pakten. En slags grunnlov for samarbeidet som alle medlemmene av FN må skrive under på.

Folkemord. Å drepe og skade en gruppe mennesker fordi de tilhører en nasjonal, etnisk, eller religiøs gruppe. Målet er å ødelegge eller fjerne gruppen.

Forgubbing. Et uttrykk vi bruker om lokalsamfunn der de aller fleste unge har flyttet ut, mens de gamle blir igjen.

Forhandlingsfamilien. En familie der de voksne ikke er alene om å bestemme.

Formelle normer. Skrevne lover og regler som er bindende for medlemmene av et samfunn. Norges lover er et eksempel.

Fornorskingspolitikk. Betegnelse på den politikken som den norske staten i over hundre år førte overfor samene i Norge for å utslette den samiske kulturen og gjøre samene norske.

Vurderingseksemplar

Folkesuverenitet. Den politiske makten ligger hos folket.

Folkevalgt. En person som er stemt fram gjennom valg til å representere velgerne og ta avgjørelser på vegne av hele befolkningen.

Forurensning. Spredning av stoffer til jord, luft eller vann som skader eller ødelegger helsen eller trivselen til mennesker, dyr og planter.

Fornybar ressurs. Naturressurser som dannes på nytt i naturen og som kan brukes uten å bli brukt opp, for eksempel vind og vann.

Fossile brensler. Energikilder som kull, olje og gass.

Frikort. Et skattekort som gir alle mulighet til å tjene et visst beløp uten å betale skatt.

Fullføringsrett. Rettighet ifølge Opplæringsloven om at både unge og voksne har rett til videregående opplæring uten at retten er begrenset til et gitt antall år.

Funksjonstapping av familien. Uttrykk som brukes når familiemedlemmer får stadig nye behov dekket via storsamfunnet.

Fysisk arbeidsmiljø. Maskiner og utstyr på arbeidsplassen.

Fagforening. En sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag. Fagforeningens viktigste oppgave er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår.

Falske nyheter. Bevisst feilaktige og villedende historier som spres i nyhetskanaler og sosiale medier.

Familiegjenforening. Ordning som

Forbrukslån. Kortsiktige lån hvor en person låner et beløp til en svært høy rente.

Fordommer. Meninger og oppfatninger som gjør at vi dømmer andre mennesker uten å undersøke om det er rettferdig.

Foreldrepenger. Lovfestet rett til permisjon med lønn når man får barn.

Generasjonsmobilitet. Uttrykk vi bruker når barna tar betydelig mer utdanning enn foreldrene.

Globalisering. Stadig økende flyt av varer, mennesker, penger, informasjon og ideer over landegrensene.

Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser som bidrar til å redusere betydningen av geografisk avstand, og som skaper økende

samhandling og avhengighet mellom verdens folk og stater.

God helse. Å være frisk, i rimelig god fysisk form og ha det godt med seg selv og andre mennesker.

Goder. Betegnelse vi bruker om varer og tjenester som tilfredsstiller et behov, noe vi ønsker og gjerne vil ha.

Gradert sykmelding. Den som er syk, er ikke 100 prosent sykmeldt, men kan arbeide for eksempel noen timer om dagen.

Gruppeidentitet. Opplevelsen av å være en del av og føle tilknytning til en gruppe.

Handelsboikott. Når et land stopper handelen med et annet land som et uttrykk for protest, kalles det handelsboikott. Målet er å påføre motparten et økonomisk tap eller forsøke å presse motparten til å endre atferd.

Hatefulle ytringer. Ytringer som er klart krenkende mot enkeltpersoner eller grupper.

Helsekompetanse. Handler om din evne til å finne, forstå, vurdere og bruke informasjon for etter beste evne å ta vare på egen helse.

Heterofil. En person som blir tiltrukket av en person med et annet kjønn.

Hjemmesitter. Betegnelse brukt på dem som ikke deltar i et politisk valg, selv om de har stemmerett.

Høring. Før et lovforslag blir sendt til Stortinget for endelig behandling, får aktuelle fagfolk, myndigheter og de gruppene som forslaget gjelder, mulighet til å komme med innspill til lovforslaget. Dette kalles å sende et lovforslag på høring, eller en høringsrunde.

Høyresiden i politikken. Brukes om de ikke-sosialistiske eller borgerlige partiene.

Identitetsfellesskap. En følelse av samhørighet i en gruppe mennesker som mener de har noe til felles som skiller dem fra andre.

Identitetsfortelling. Hendelser og erfaringer som former deg til den du er.

Identitetsmarkør. Tydelige signaler som viser hvem du er, for eksempel klesstil, fritidsinteresser og musikksmak.

Ideologi. Et helhetlig tankesett om hva som er et godt samfunn, hvordan vi skal skape et slikt samfunn, og hvordan samfunnet skal styres.

Ikke-demokratisk. Land som ikke respekterer innbyggernes rettigheter, for eksempel et diktatur.

kan være grunn til å tro at for eksempel et regjeringsmedlem ikke vil kunne være upartisk i en sak. Det kan skyldes at regjeringsmedlemmet har egne økonomiske interesser i saken det gjelder, eller har et nært forhold til andre som har det. Når noen erklærer seg inhabil, vil behandlingen av saken bli overlatt til andre.

Inntekt. For de fleste er lønn fra utført arbeid den største delen av inntekten. Aksjeutbytte, uførepensjon, alderspensjon og barnetrygd regnes også som inntekt.

Vurderingseksemplar

Holdningsendring. Når en norm er betydelig endret over tid og etter hvert godtatt av de fleste.

Homofil. En person som blir tiltrukket av en person med samme kjønn.

Homogent. Begrepet homogent blir vanligvis brukt til å beskrive noe som er satt sammen av relativt like deler. Et homogent samfunn er et samfunn der medlemmene har mange og klare fellestrekk.

Hovedkultur. Den dominerende kulturen i et samfunn.

Ikke-fornybare ressurser. Naturresurser som er lagret i naturen og som ikke fornyes. Om ressursen brukes, vil den derfor kunne gå tom. Ulike mineraler og fossile brensler som olje og gass er eksempler på det. Import. Kjøp og innføring av varer fra utlandet.

Indirekte demokrati. Demokratisk styreform der de som skal ta politiske beslutninger, er valgt av folket. Indirekte demokrati kalles ofte også representativt demokrati.

Influenser. En påvirker, en som bruker nyhetsmedier og sosiale medier for å selge et produkt eller påvirke holdninger og handlinger hos lesere og følgere.

Informasjonsfrihet. Friheten til å motta andres ytringer.

Inhabil. Å være inhabil vil si at det

Innvandrer. En person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge.

Innvandrerdrivet. Når barn av innvandrere tar en lengre utdanning enn foreldrene fordi de har andre muligheter enn dem.

Innvandringsstopp. Vedtak gjort i Stortinget i 1975 der det settes strenge betingelser for at innvandrere skal kunne bosette seg i Norge.

Integrering. Politikk som har som mål at innvandrerne skal delta i samfunnet på lik linje med nordmenn, samtidig som de skal ha mulighet til å beholde viktige sider ved sin kultur.

Integreringsarenaer. Spesielt viktige samfunnsområder der integreringen foregår, for eksempel skole, arbeidsliv og fritid.

Intern varsling. Når en ansatt varsler og får fagforeningen til å ta en kritikkverdig sak opp med ledelsen.

Internasjonale avtaler. Avtaler mellom stater for å forhindre krig eller løse felles problemer.

Internasjonale organisasjoner. Organisasjoner som har verdens stater som medlemmer, f.eks. FN.

Introduksjonsprogram. Et fulltidstilbud til innvandrere som foregår over to år, og som gir grunnleggende norskopplæring, arbeidstrening og kunnskap om det norske samfunnet.

Jordas overforbruksdag. Den dagen hvert år da verdenssamfunnet har brukt opp alle ressurser jorda klarer å fornye i løpet av et år.

Kabinettsspørsmål. Når regjeringen forteller Stortinget at den vil gå av dersom den ikke får flertall for et bestemt forslag, kalles det å reise kabinettsspørsmål. Kabinettsspørsmål er med andre ord et pressmiddel som regjeringen i enkelte situasjoner kan bruke for å få viljen sin igjennom. Men dersom flertallet i Stortinget ønsker en ny regjering og ikke stemmer slik regjeringen ønsker, må regjeringen gå av.

Karbonsamfunn. Et samfunn der kull, olje eller gass er de viktigste energikildene.

Karensdag. En betegnelse på dag/ dager i starten av en sykmeldingsperiode da den sykmeldte ikke får lønn.

Karrieremobilitet. Uttrykk vi bruker når en person jobber seg opp og fram i arbeidslivet.

Kjernefamilie. Familie som består av én eller to foreldre og barn.

Kjønnsbekreftende behandling. En behandling med hormoner eller operasjon som gjør at en person får en kropp og et utseende som passer med egen opplevelse av kjønn.

Kjønnsrolle(r). Summen av forventninger som rettes mot oss fordi vi er gutter / menn eller jenter / kvinner.

Klimagasser: Gasser som påvirker klimaet på kloden når de slippes ut i atmosfæren. CO2 er et eksempel på en klimagass.

Klimakonvensjonen. En avtale om internasjonalt samarbeid mot menneskeskapte klimaendringer.

Koalisjonsregjering. Regjering som er dannet med utgangspunkt i to eller flere partier som er blitt enige om å styre sammen.

Kollektivt. Å gjøre noe kollektivt vil si å samarbeide om noe eller å gjøre noe sammen.

Kommersiell påvirkning. Reklame gjennom internett og sosiale medier der influensere og kjendiser får betalt for å snakke om et produkt. Kommunisme. En ideologi som beskriver et samfunn uten privat eiendomsrett, der alle verdiene tilhører fellesskapet. Ifølge kommunismen kan et slikt samfunn bare skapes ved at arbeiderklassen tar makten gjennom en revolusjon. De ønsker også at samfunnet skal bli styrt av et eneveldig parti og ikke gjennom frie valg og demokratiske beslutninger.

Kompromiss. En beslutning der ingen får det helt slik de selv vil, men alle parter får noe.

slik Stortinget ønsker, og at midlene i statsbudsjettet brukes slik det er blitt bestemt. Vi sier at Stortinget har makt til å kontrollere regjeringen.

Kontrollfunksjon. Et uttrykk som viser til den rollen som massemediene har når det gjelder å kontrollere at myndighetene ikke misbruker makten sin.

Konvensjon. Rettslig bindende avtale mellom stater; en del av det internasjonale avtaleverket som gjelder mellom stater (folkeretten).

Konverteringsterapi. Behandling for å endre seksuell legning. Ble forbudt i 2023.

Vurderingseksemplar

Kjøpepress. Et uttrykk for lyst og trang til å kjøpe noe for å bli godtatt av dem vi ønsker å identifisere oss med.

Klassereise. Å bevege seg fra en sosial klasse til en annen, ofte ved å ta lengre utdanning enn foreldrene.

Klasseskille. I et samfunn med store klasseskiller er det betydelige forskjeller i inntekter og levekår mellom rike og fattige grupper i befolkningen.

Klikkagn (fra engelsk «clickbait») Sensasjonell overskrifter på nettet eller i sosiale medier laget for å friste leserne til å klikke på lenken.

Konservatisme. En ideologi som legger vekt på at samfunnet må utvikle seg gradvis og på en slik måte at vi tar vare på tradisjoner og verdier. Konservative partier hevder at den private eiendomsretten er en forutsetning for demokrati og frihet. De legger også stor vekt på individets eget ansvar for å klare seg i samfunnet.

Konspirasjonsteori. En forestilling om at mektige grupper i hemmelighet styrer ulike hendelser eller samfunnsforhold, og holder sannheten skjult for befolkningen.

Kontrollerende makt. Stortinget skal se til at regjeringen holder seg innenfor de rammene og retningslinjene som Stortinget har vedtatt, for eksempel at lovvedtak blir iverksatt

Kredittkort. Bankkort der avtalen med banken er at man kan bruke et visst beløp uten at man har pengene – som et lån. Rentene på et kredittkort er høye.

Krig. Væpnet konflikt med et mål om å tilintetgjøre motstanderen eller tvinge motparten til å adlyde.

Krysspress. En situasjon der en person stilles overfor motstridende forventninger.

Kultur. De verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon, ofte i noe forandret form.

Kulturell globalisering. En side ved globaliseringen hvor ulike kulturelle uttrykksformer som musikk, film, moter og matretter blir spredd mellom ulike verdenshjørner.

Kulturrelativistisk. Betegnelse for en tenkemåte der man ser på alle kulturer som forskjellige, men likeverdige. Målet er å se kulturen «innenfra», og forstå hvorfor menneskene handler som de gjør.

Kunstig intelligens (KI). Roboter er forhåndsprogrammerte til å utføre handlinger, men med kunstig intelligens kan roboten nærmest «tenke selv» fordi den er så avansert programmert at den gradvis kan lære opp seg selv.

Langtidsledig. En som har vært arbeidsledig i mer enn seks måneder.

Legitimitet. Et uttrykk for at folket opplever det som rett at staten skal styre og om nødvendig bruke makt for å sikre at lovene ikke brytes.

Lesbiske. Betegnelse brukt om jenter som blir tiltrukket av jenter.

Levestandard. En persons levestandard avgjøres av tilgangen til penger. Høy levestandard er et uttrykk vi bruker når en person har gode inntekter, og dermed råd til å kjøpe en rekke varer og tjenester.

LHBT+. Samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. + peker på at mangfoldet av identiteter er stort og at ingen er glemt i denne betegnelsen.

Liberalisme. En ideologi som legger særlig stor vekt på individets frihet. Liberalistene er opptatt av å begrense statens makt og beskytte det frie markedet mot innblanding fra politikerne. De mener derfor at samfunnet må godta sosial ulikhet, selv om mange liberalistiske partier også går inn for at staten skal hjelpe dem som trenger det mest.

Liberalt demokrati. Et folkestyre som bygger på demokratiske verdier som respekt for menneskerettighetene, respekt for mangfold (pluralisme), beskyttelse av mindretallets rettigheter, retten til et privatliv, og rettssikkerhet.

Likekjønnet ekteskap. Når to med samme kjønn er gift.

Likestillingsloven. En lov som sikrer kvinner og menn like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid.

Lobbyvirksomhet. Å ta direkte kontakt med politikere for å påvirke deres beslutninger. Et annet ord for dette er korridorpolitikk, dvs. å arbeide i korridorene på Stortinget og i andre viktige politiske forsamlinger for å vinne fram med bestemte politiske synspunkter.

Lokalt selvstyre. Innebærer at saker som bare angår den enkelte kommune og det enkelte fylke, skal avgjøres av lokalt folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting, men innenfor de rammene som staten setter.

Lokalvalg. Valg på representanter til kommunestyrene, bystyrene og fylkestingene, dvs. de lokale folkevalgte forsamlingene. I Norge holdes det lokalvalg hvert fjerde år og alltid to år etter siste stortingsvalg.

Lovgivende makt. Retten til å vedta lover for et land. I Norge er det Stortinget som har den lovgivende makten. Forslagene til nye lover blir som oftest utarbeidet av regjeringen, men det er bare Stortinget som kan vedta dem.

Lønn. Penger man får for å utføre et arbeid.

MAGA-bevegelsen. Forkortelse for Make America Great Again som er en bevegelse skapt av Donald Trump. Bevegelsen har som mål at det er USAs interesser som skal settes først, ikke hva som er best for andre land eller verden som helhet

Mandat. En plass på Stortinget. I et parlamentarisk system som det norske, er det fordelingen av mandater på Stortinget som avgjør hvilket parti eller gruppe av partier som får danne regjering.

Materielle verdier. Ting vi trenger for å overleve og ha det godt og trygt, for eksempel mat, et sted å bo og klær.

Markedsføringsloven. Lov som blant annet sier at all reklame og sponsede innlegg i sosiale medier skal merkes.

Medborgerskap. Et forhold mellom samfunnet og den enkelte, kjennetegnet ved en følelse av tilhørighet og aktiv deltakelse.

Vurderingseksemplar

Makt. Evne til å få andre til å handle annerledes enn de ville ha gjort om de fikk bestemme selv.

Mellommenneskelige verdier. Det som har betydning for at mennesker skal leve godt sammen, for eksempel omsorg og respekt.

Menneskerettighetene. Omfatter både rettigheter og friheter vi har som mennesker. I det ligger en forutsetning at alle har samme verdi.

#metoo. Å varsle om kjønnsdiskriminering, seksuell trakassering og maktmisbruk.

Middelklasse. En sosial klasse hvor de fleste har høyere utdanning og arbeid der det kreves teoretisk kunnskap.

Militærdiktatur. Land der en gruppe fra de væpnede styrkene har tatt makten.

Likestilt samfunn. Samfunn der alle har like muligheter til å skape et godt liv for seg selv.

Lineærøkonomi. Begrepet beskriver et samfunn der varer kastes etter bruk, og ressursene som er blitt brukt til å framstille varen, ikke tas vare på.

Livskvalitet. Følelsen av frihet og glede over et liv som rommer velvære, trygghet og trivsel.

Livsmestring. Å møte hverdagens utfordringer uten å gi opp.

Maktfordelingsprinsipp. Et prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende (Stortinget), en utøvende (regjeringen) og en dømmende (domstolene). Dette skal hindre maktmisbruk.

Maktmonopol. Det at staten er den eneste i samfunnet som kan bruke politimyndighet til å få innbyggerne til å handle på bestemte måter, omtales ofte som et maktmonopol.

Mindretallsregjering. Regjering som er dannet av ett parti eller en koalisjon av flere partier som ikke har et flertall av representantene i Stortinget. Mindretallsregjeringer dannes når mandatfordelingen i Stortinget er slik at det ikke lar seg gjøre å danne en flertallsregjering.

Minstelønn. Regler som bestemmer en nedre grense for lønn i en bransje.

Mistillitsforslag. Forslag som reises i Stortinget om mistillit til regjeringen. Begrunnelsen for et mistillitsforslag kan for eksempel være at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Dersom det

blir flertall for et mistillitsforslag, må regjeringen gå av.

Mobbing. Gjentatt fysisk eller psykisk plaging rettet mot en som har vansker med å forsvare seg.

Motkultur. En kultur som utfordrer hovedkulturen og viser en alternativ måte å leve og tenke på.

Nato. Forkortelse for North Atlantic Treaty Organisation. Forsvarsorganisasjon med til sammen 32 medlemsland i Europa og Nord-Amerika.

Nasjonalisme. En ideologi eller et samfunnssyn som legger særlig sterk vekt på at et folk har rett til å styre seg selv innenfor sin egen stats grenser. Nasjonalisme brukes også om et samfunnssyn der ens egen nasjon regnes som bedre enn andre nasjoner.

Nav. En forkorting for Arbeids- og velferdsforvaltningen. Nav registrerer arbeidsledige og setter i gang tiltak som kan få arbeidsledige ut i arbeid. Å utbetale trygdeytelser og behandle søknader om sosialhjelp er andre oppgaver Nav har.

Negative sanksjoner. Ulike former for straffereaksjoner, for eksempel fengsel, bøter eller nedsatt ordenskarakter.

Negativt selvbilde. Når et menneske har en kritisk og negativ opplevelse av seg selv.

Nettolønn. Lønn etter at skatt er blitt trukket fra, det du får utbetalt.

Observasjon. Samfunnsfaglig metode der forskeren er til stede og ser hva som skjer og lytter til hva det snakkes om. Ved skjult observasjon er forskeren til stede uten å fortelle at hen er forsker.

Offentlig samtale.

Meningsutvekslingene som foregår i massemediene, på internett og der mange mennesker er samlet.

Offentlige overføringer. Når staten gir penger til privatpersoner eller bedrifter, kalles det offentlige overføringer. Trygder og støtte til næringslivet er eksempler på det.

Omfordelingspolitikk. Betegnelse på en politikk der staten tar inn penger gjennom skatte- og avgiftssystemet og fører disse midlene tilbake til samfunnet i form av tjenester og offentlige overføringer. På denne måten kan staten i noen grad omfordele de økonomiske midlene mellom ulike grupper i samfunnet.

Opphopning av goder. Når ett gode fører flere goder med seg. Høy inntekt er et gode som gjør at man kan kjøpe mange andre goder.

Opposisjon. De partiene på Stortinget som ikke er i regjering, utgjør opposisjonen.

Periferi. En betegnelse som ofte benyttes om områder av landet som ligger langt fra hovedstaden og de største byene.

Personlig identitet. Det som gjør deg forskjellig fra alle andre.

Personopplysningsloven. En lov som bestemmer hvordan opplysninger om enkeltpersoner skal behandles. Loven bestemmer hvem som har lov til å samle inn slike opplysninger, og hvordan opplysningene skal behandles. Den beskriver også rettighetene til de personene som opplysningene gjelder.

Vurderingseksemplar

Normer. Skrevne og uskrevne regler for rett og galt, hva vi bør eller ikke bør gjøre og hvordan det forventes at vi oppfører oss.

Nyåndelighet. Tanker og ideer fra buddhisme og hinduisme som blandes med den vestlige virkelighetsoppfatningen.

Nærhetsprinsippet. Et viktig prinsipp i det lokale selvstyret som innebærer at oppgaver og beslutninger skal ligge så nær dem det gjelder, som mulig.

Objektivt. Noe som så langt det er mulig, er upartisk og bygger på fakta.

Overnasjonalitet. Brukes om en internasjonal organisasjon som har fått myndighet til å fatte beslutninger som er bindende for de statene som er medlemmer. For eksempel har EU overnasjonal myndighet på noen områder.

Parasosiale relasjoner. Når en person føler en nær tilknytning til kjendiser eller influensere de kun kjenner ved å følge dem på sosiale medier.

Parlamentarisk system. Politisk system der regjeringen må ha stortingsflertallets tillit for å kunne styre. Dersom regjeringen får Stortinget mot seg i en avstemning om mistillit til regjeringen (et mistillitsforslag), må den gå av.

Partiloven: En lov som inneholder regler om økonomisk støtte til politiske partier.

Pluralistisk samfunn. Samfunn der ulike samfunnsgrupper har muligheter til å kjempe for synspunktene sine, og der diskusjon og meningsmangfold blir sett på som noe positivt.

Polarisering. En situasjon der avstanden mellom partiene blir større, og der de partiene som står lengst fra hverandre, får økt oppslutning.

Politikk: Enkelt sagt handler politikk om å lage regler for felleskapet og bli enige om løsninger på de problemene som samfunnet står overfor.

Politisk beslutning. En beslutning fattet av en politisk forsamling som alle må rette seg etter.

Politisk likhet. Betegnelsen innebærer at alle voksne samfunnsmedlemmer har de samme formelle mulighetene til å påvirke politiske beslutninger. Lik og allmenn stemmerett er derfor viktig for å oppnå politisk likhet.

Politisk skillelinje. En grunnleggende og varig motsetning i samfunnet som deler velgerne inn i forholdsvis stabile grupper. Enkeltsaker i politikken kan ofte knyttes til en av de grunnleggende skillelinjene.

Politiske aksjoner. Ulike former for markeringer og protester som benyttes for å skape oppmerksomhet om de politiske sakene en kjemper

for. Dette kan for eksempel være underskriftskampanjer, demonstrasjoner, politiske streiker o.l.

Politiske organer. Det er her politiske beslutninger blir tatt, og som alle innbyggerne i et geografisk område må rette seg etter.

Populisme. Et samfunnssyn eller en holdning som uttrykker skepsis og mistillit til den etablerte politiske eliten, og som mener at politiske beslutninger bør bygge på den sunne fornuften til folk flest.

Positive sanksjoner. Ulike former for belønninger, for eksempel ros, lønnsøkning eller et oppmuntrende blikk.

Positivt selvbilde. Når et menneske har en positiv opplevelse av seg selv.

Postfaktuelt samfunn. Et samfunn der meningsutvekslingen ikke bygger på fakta, og der følelsene bestemmer hva den enkelte velger å tro på.

Pressestøtte. En ordning der aviser mottar økonomisk støtte fra staten for å sikre at det finnes flere aviser i alle deler av landet.

Primærsosialisering. Den grunnleggende sosialiseringen i samfunnet som først og fremst foregår i familien. I dagligtalen omtales dette vanligvis som oppdragelse.

Psykiske helseplager. Begrep som brukes om for eksempel stress, uro, engstelse og tunge tanker som varer over en kortere periode.

overlegne andre. I dag brukes rasisme mer generelt om holdninger og handlinger som gir uttrykk for sterkt negative holdninger overfor andre etniske grupper.

Regnskap. Oversikt som viser hva man har brukt penger på i en periode.

Relativ fattigdom. Å ikke ha nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. Begrepet beskriver mennesker som er fattige sammenliknet med de fleste andre i det samme landet.

Relative rettigheter. Menneskerettigheter som stater kan bryte under visse betingelser.

Religionsfrihet. Det innebærer retten til å praktisere sin egen tro og at ulike trosretninger er likeverdige.

Religiøse diktaturer. Land der den politiske makten er samlet hos en gruppe religiøse ledere.

Renter på lån. Den summen penger banken tar for å låne deg et beløp.

Representativt demokrati. Demokratisk styreform der de som skal ta politiske beslutninger, er valgt av folket.

Representativt utvalg. Personer som er valgt ut fra en større befolkningsgruppe på en slik måte at andelen av for eksempel ulike aldersgrupper er den samme i utvalget som i befolkningen.

prøvd saken sin for en domstol.

Revitalisering. Ordet betyr «å gi nytt liv» og kan brukes om tradisjonelle kulturelle kjennetegn som blomstrer opp og gir nytt liv til kulturen.

Robot. En datastyrt enhet som utfører handlinger ut fra forhåndsprogrammerte regler.

Rolle. Et sett med forventninger knyttet til en situasjon eller en posisjon. Lærerrollen og elevrollen er to eksempler.

Rollekonflikt. En situasjon der en person fyller flere roller samtidig, og forventningene til de ulike rollene kommer i konflikt med hverandre.

Vurderingseksemplar

Psykiske lidelser. Begrep som brukes når de psykiske plagene varer over lang tid og stadig blir mer alvorlig.

Psykisk mobbing. Å systematisk krenke, overse eller forbigå mennesker.

Psykososialt arbeidsmiljø. Handler om de mellommenneskelige forholdene på en arbeidsplass.

Rasisme. Opprinnelig ble begrepet rasisme brukt om en lære som hevdet at menneskene kunne deles inn i raser basert på biologiske kjennetegn. Knyttet til dette var også en oppfatning om at enkelte raser var

Ressurser. Kilde til forsyninger som kan brukes til å skape goder eller nytte.

Rettslig inkasso. Ordning der det offentlige krever inn penger for regninger som ikke er betalt.

Rettssikkerhet. Den enkelte innbyggers garanti for at han eller hun ikke blir dømt uten lov og dom. Dette gir beskyttelse mot maktovergrep fra myndighetene.

Rettsstat. En stat der domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene, og der ingen skal kunne settes i fengsel eller straffes uten å ha fått

Rollemodell. Voksne eller andre personer som barn tar etter eller lærer av.

Rådgivende myndighet. Sametinget i Norge har rådgivende myndighet overfor det norske Stortinget. Sametinget ikke kan vedta sine egne lover, men har rett til å bli hørt når det vedtas lover og gjøres vedtak som er viktige for samene i Norge.

Samboerforhold. To voksne som lever sammen i et parforhold uten å være gift.

Samboerkontrakt. En kontrakt som sier noe om hvem som eier hva ved et eventuelt brudd mellom to som bor sammen.

Sametingsvalg. Valg av representanter til Sametinget, samenes folkevalgte forsamling. Det holdes sametingsvalg hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalget.

Samfunn. En gruppe mennesker som lever sammen, og som har en opplevelse av fellesskap over tid, gjerne knyttet til et geografisk område.

Sanksjoner. Alle typer reaksjoner på menneskers oppførsel og handlinger.

Scenenekt. En situasjon der man nekter å slippe til kontroversielle stemmer i den offentlige debatten.

Seksualmoral. Uformelle og formelle regler som gjelder for seksuell atferd.

Seksuell legning. Et uttrykk som forteller hvilket kjønn et menneske blir seksuelt tiltrukket av.

Seksuell trakassering. Et uttrykk vi bruker om uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som plagsom og krenkende.

Seksuelle overgrep. Blotting, beføling og voldtekt er eksempler på dette.

Sekularisering. Betegnelse på en utvikling der religionen etter hvert slutter å spille en dominerende rolle i samfunnslivet. Religionen blir mer privat.

Sekundærsosialisering. Den delen av sosialiseringen som foregår blant annet i skolen og yrkeslivet, og som handler om å tilegne seg de ferdighetene som skal til for å fylle bestemte roller.

Selvbestemt seksualitet. Det innebærer at du bestemmer selv når, om og med hvem du vil ha seksuelle opplevelser.

Selvfølelse. En grunnleggende opplevelse av å være god nok.

Selvtillit. En persons tiltro til sin evne til å prestere og mestre utfordringer.

Sensur. Forbud mot visse typer ytringer av politiske eller moralske grunner, for eksempel når myndighetene kontrollerer hva som skrives i aviser, eller vises på tv.

Sentrum. En betegnelse som ofte benyttes om hovedstaden og de delene av landet som ligger nær hovedstaden.

bruk er organisert på en slik måte at ressursene gjenbrukes og tas vare på.

Sivil ulydighet. Politiske aksjoner der aksjonistene bevisst bryter loven uten å bruke vold, enten for å forhindre at en politisk avgjørelse blir satt ut i livet, eller for å skape oppmerksomhet om et politisk synspunkt. Et eksempel på sivil ulydighet er når aksjonister hindrer noen i å utføre et arbeid.

Sivile og politiske rettigheter. Regler som skal sikre menneskene mot overgrep fra myndighetene i sitt eget land. Ytringsfrihet og religionsfrihet er eksempler på sivile rettigheter, mens stemmerett er eksempel på en politisk rettighet.

Skattekort. Forteller hvor mye skatt du skal betale av all inntekt du har.

Slacktivisme. Uttrykk brukt om det å trykke «like» på Facebook eller delta i en protestgruppe, og som er en uforpliktende aktivitet som betyr lite for saken det gjelder, og for den som deltar.

Sosial dumping. Uttrykk brukt når utenlandsk arbeidskraft får dårligere arbeidsvilkår (langt lavere lønn, dårligere boforhold, osv.) enn det som gjelder for norske arbeidstakere.

Sosial identitet. Din tilknytning og tilhørighet til ulike grupper mennesker.

skiller og store forskjeller når det gjelder mulighetene til å skaffe seg utdanning, arbeid og gode inntekter.

Sosialhjelp (økonomisk stønad fra Nav). En rettighet for personer som verken har trygd eller andre inntekter. Støtten skal dekke kostnader til et sted å bo og andre helt nødvendige varer og tjenester.

Sosialisering. Å tilpasse seg de formelle og uformelle normene i en gruppe eller et samfunn.

Sosialisme. En ideologi som er imot den private eiendomsretten og hevder at verdiene i samfunnet skal tilhøre fellesskapet. Dagens sosialistiske partier, som ofte kaller seg sosialdemokratiske, går inn for en samfunnsmodell der private og offentlige bedrifter lever side om side. Sosialistene er opptatt av sosial likhet og ønsker derfor en politikk der staten bidrar til å jevne ut forskjellene mellom samfunnsgruppene.

Vurderingseksemplar

Sentrumspartier. Partiene som ligger mellom høyresida og venstresida i politikken.

Sikkerhetsrådet. FNs viktigste organ, som skal løse konflikter og forhindre krig. Sikkerhetsrådet fatter vedtak som er bindende for alle medlemslandene. Rådet har 15 medlemmer, hvorav fem faste – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina.

Sirkulærøkonomi. En betegnelse på et samfunn der produksjon og for-

Sosial likhet. I et samfunn preget av sosial likhet er det ikke for stor forskjell mellom rik og fattig. Gratis helsestell og utdanning og lønn ved sykdom er faktorer som fremmer sosial likhet i Norge.

Sosial mobilitet. Mulighetene en person har til å bevege seg på den sosiale rangstigen. «Komme seg opp og fram i verden» er et uttrykk vi bruker om for eksempel en som har hatt en vanskelig barndom, men likevel har tatt høyere utdanning og fått en god jobb

Sosial ulikhet. Et samfunn der forskjellen mellom rik og fattig er så stor at det oppstår tydelige klasse-

Sosialistisk parti. Samlebetegnelse brukt om partier som på en eller annen måte har røtter i den sosialistiske ideologien. I Norge omfatter dette både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Sosialt utenforskap. Et uttrykk vi bruker om livssituasjonene til en person som lever isolert og har store problemer med å komme i kontakt med andre mennesker.

Speiling. Når et menneske vurderer seg selv etter hvordan andre mennesker vurderer vedkommende.

Stat. Et avgrenset geografisk område som styrer seg selv.

Statsborgerskap. Et formelt, juridisk forhold mellom staten og den enkelte innbygger, kjennetegnet av rettigheter og plikter.

Statsminister. Landets regjeringssjef. Statsministeren leder regjeringens arbeid og har et overordnet ansvar for at regjeringen fungerer.

Statsråd. Medlem av regjeringen.

Statsrådene leder vanligvis hvert sitt departement.

Statssuverenitetsprinsippet. Et prinsipp som sier at en stat har rett til å styre seg selv. Prinsippet ligger til grunn for samarbeidet mellom statene i FN.

Stemmeberettiget. En person som har stemmerett ved politiske valg.

Stemmerett. Retten til å delta i politiske valg.

Stereotypi. Overforenklet, ensidig og ofte fordomsfull oppfatning om enkeltpersoner eller en gruppe mennesker.

Stordata (fra engelsk «Big Data»). Det er millioner av små digitale spor som kan skape et detaljert bilde av hvem du er, hva du gjør, hva du liker, og hva du tror på. Stordata viser også til at datamengden er så stor at det må programvare bygget på maskinlæring til for å forstå sammenhenger og trender i materialet.

Storfamilie. Familie som består av mer enn to generasjoner (foreldre og barn). Den kan for eksempel bestå av barn, foreldre og besteforeldre, pluss onkler og tanter.

Stortinget. Norges nasjonalforsamling, som består av 169 folkevalgte representanter.

Stortingsmelding. Rapport til Stortinget fra regjeringen, der regjeringen beskriver sine politiske planer.

Stortingsvalg. Valg på representanter til Stortinget. I Norge holdes det stortingsvalg hvert fjerde år.

Sykepenger. Inntekt som erstatter lønn ved sykmelding.

Sykmelding. Ved lengre sykdomsperioder er det legen som skriver ut sykmelding.

Sysselsatt. Person som utfører arbeid hen får lønn for, også en som har deltidsjobb, er sykemeldt eller er i permisjon.

Tariffavtale. En skriftlig og bindende lønnsavtale mellom de fagorganiserte og arbeidsgiverne innenfor samme bransje.

Terrorisme. Bevisste voldelige aksjoner som er utført for å fremme en politisk sak ved å skape frykt hos et stort antall mennesker.

Tjenesteproduksjon. Sykehus, budfirmaer, helsestasjoner og skoler produserer ikke varer, men de utfører ulike tjenester vi har bruk for.

Toleranse. Vilje og evne til å tåle og anerkjenne andre menneskers meninger og handlinger.

Totalitær stat. Styreform der myndighetene har kontroll med alle deler av samfunnslivet, og der befolkningen blir nøye overvåket og kontrollert for å hindre avvik fra den ideologien eller troen som styrer samfunnet.

Transperson. En person som ikke føler seg hjemme i det kjønnet som er tillagt denne personen ved fødselen.

eller som er ulikt alt annet. Du er unik fordi ingen andre mennesker er helt lik deg.

Universelle behov. Grunnleggende behov som gjelder for alle, uansett hvor i verden man bor.

Universelle menneskerettigheter. Rettigheter som gjelder alle mennesker, basert på ideen om at det finnes noen grunnleggende behov som er like for alle mennesker, uavhengig av kultur og samfunn.

Urfolk. En folkegruppe som har holdt til i et landområde før landets nåværende geografiske grenser ble trukket opp.

Vurderingseksemplar

Straffeprosessloven. En lov som beskriver hvordan politiet skal gå fram når de etterforsker lovbrudd og ransaker eller pågriper en mistenkt.

Subjektivt. Noe som bygger på ens egne personlige meninger.

Suveren stat. En stat som bestemmer over sitt eget landområde og naturressursene som er der, som vedtar sine egne lover og utpeker sin egen regjering. En suveren stat er uavhengig fra andre stater.

Svart arbeid. Å utføre arbeid uten å betale skatt av det en får betalt.

Trollfabrikker. Organisert og målrettet arbeid med å spre falske nyheter og skrive innlegg i kommentarfelt på sosiale medier for å svekke tillit til myndighetene.

Tvangsekteskap. Ekteskap der en eller begge parter ikke velger å gifte seg av egen fri vilje.

Uformelle normer. Uskrevne regler som forteller deg hva du bør eller ikke bør gjøre. Du bør for eksempel takke for maten når noen har laget middag til deg.

Uføretrygd. Trygdeytelse til dem som har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

Unik. Noe som det finnes bare én av,

Utenforskap. Et uttrykk vi bruker om personer som har manglende tilknytning til samfunnet.

Utlendingsloven. Lov som inneholder rettigheter og plikter for utlendinger som reiser inn eller ut av Norge.

Utslippskvoter. Bedrifter får utdelt et antall kvoter hvert år som gir rett til å slippe ut en viss mengde CO2

Utøvende makt. Retten til å sette i verk de vedtakene som fattes i Stortinget. I Norge er det regjeringen som har den utøvende makten.

Vareproduksjon. Bedrifter som produserer ulike ting, driver vareproduksjon. Å bygge kjøkkeninnredninger eller utvikle nye og bedre elektriske batterier er eksempler på vareproduksjon.

Varsler. Betegnelse på en som oppdager og melder fra om ulovligheter eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Vekstpartier. En samlebetegnelse for politiske partier som er opptatt av økonomisk vekst og kanskje noe mindre av tiltak for å stoppe klimaendringene.

Velferdsstat. En velferdsstat er en stat som yter tjenester og økonomisk støtte til samfunnsmedlemmene. Tjenester er for eksempel helsehjelp og utdanning. Økonomisk støtte er ulike trygdeordninger for eksempel

ved alderdom og arbeidsledighet. Retten til gratis utdanning, fødselspermisjon og barnetrygd er viktige trekk ved den norske velferdsstaten.

Venstresiden i politikken. Brukes om de sosialistiske partiene.

Verdens biokapasitet. Hvor mye ressurser av ulikt slag jorda er i stand til å produsere eller fornye i løpet av et år.

Verdier. Alt vi setter stor pris på, det vi er villige til å kjempe for å oppnå, og som vi ikke vil gi slipp på. Verdiene kan være ulike fra menneske til menneske.

Verdikonflikt. Når ulike verdier i samfunnet står mot hverandre.

Vergemål. Når noen blir satt under vergemål, blir de fratatt retten til å bestemme over egne penger og andre viktige beslutninger i livet. Dette kan skyldes at personen er mindreårig eller av andre grunner trenger hjelp til å ivareta interessene sine.

Vetorett. Rett til å nekte å godkjenne et vedtak. Fem stormakter har vetorett i Sikkerhetsrådet i FN.

Vippeposisjon. Noen ganger blir stemmene til ett enkelt parti avgjørende for om regjeringen får gjennomslag for sine saker i Stortinget. Da sier vi at partiet kommer i en vippeposisjon.

Woke. Uttrykk brukt om engasjement i kampen mot forskjellsbehandling.

Ytringsansvar. Ansvaret den enkelte som bruker ytringsfriheten, har for ikke å komme med ytringer som truer eller krenker andre. Gjelder særlig når man uttrykker seg om følsomme temaer.

Ytringsfrihet. Den friheten alle mennesker har til å uttrykke seg i ord eller handling. Ytringsfriheten er en av de grunnleggende sivile rettighetene.

Økologisk fotavtrykk. Hvor mye ressurser og hvor store arealer vi

Stikkordsregister

A

abortlov 206 absolutt fattigdomsgrense 326 absolutte rettigheter 311 Ajkic, Leo 106 aktivitetsplan 165 aktivitetsplikt 164 algoritmer 229 allmenn stemmerett 253 alminnelig arbeidstid 116 al-Qaida 295 arbeiderklasse 144

bruker eller legger beslag på i løpet av et år.

Økonomisk stønad. En økonomisk støtte til dem som verken har trygd eller andre inntekter.

Økonomisk utenforskap. Et uttrykk vi bruker om livssituasjonen til en person som over lang tid har så lave inntekter at det blir vanskelig å opprettholde en akseptabel levestandard.

Økonomisk vekst. En forventning om at produksjonen og forbruket skal vokse hvert eneste år.

Vurderingseksemplar

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regler som gir innbyggerne rett til visse ytelser fra staten. Det gjelder for eksempel retten til arbeid, utdanning, sosial trygghet og retten til en viss levestandard.

Arbeiderpartiet 197, 205, 208 Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF) 197

arbeidsavklaringspenger (AAP) 165 arbeidsavtale 116 arbeidsgiver 157 arbeidsinnvandrer 103 arbeidsledig 157

arbeidslinja 154

arbeidslivskriminalitet 178

Arbeidsmiljøloven 176

Arbeidstilsynet 179 arrangert ekteskap 100 assistert befruktning 76

Bbarnefattigdom 143

Barneombudet 276 barnetrygd 78

Barth, Fredrik 93 beredskapslager 42 betalingsanmerkning 123 betalingsordning 123 betalingsplan 125 bevilgende makt 234 bifil 29

Binder, Per-Einar 30 bistand 299

Black Lives Matters 99

blasfemi 315

boligmarked 125, 127

Boligsparing for ungdom 125 borgerkrig 290 borgerlig 204 bostipend 124 brat 35 bruttolønn 117 bruttonasjonalprodukt 326 budsjett 121

Bunadsgeriljaen 209 byrde 201 byråkrater 236 bærekraftig utvikling 325, 331

C

chatbot 187

CO2 294, 328, 330, 333 Covid 294

Ddagpenger 161 dagsordenfunksjon 259

Datatilsynet 272 definisjonsmakt 266, 285 delkultur 89

deltakende observasjon 17 demokrati 216, 223, 225, 227, 230 demure 36 den europeiske menneskerettighetskonvensjon 305, 308 Den europeiske menneskerettsdomstolen 308

Den europeiske union (EU) 210, 291 den fjerde statsmakt 267 den nordiske samfunnsmodellen 158 departement 236 deterministisk 16 digital identitet 32 digitalt spor 274 diktatur 221 diplomati 287 direkte demokrati 219 diskriminering 306 domstol 217, 218, 283 dømmende makt 239 dypforfalskning 9

Eegenkapital 125 egenmelding 162 ekkokammer 229 eksport 175 ekteskap 75 ekteskapsloven 75 eldrebølge 189

Elevorganisasjonen 197, 267, 277 eliten 209 engangsstønad 78 enslig 76

fedrekvote 77 felles forsørgelsesplikt 75 felles kultur 87 fellesgode 133 feminisert samfunn 57 FHI 79 flertallsavstemninger 293 flertallsregjering 239 flertallstyranni 217 flytsone 37 FN 282, 287, 290, 291, 297, 306, 309, 313, 328 folkeavstemning 219, 220 folkemord 290, 291 folkestyre 217 folkesuverenitet 216, 223 folkevalgt 234 folkevilje 209 forbrukslån 122 fordom 97 foreldrepenger 78 forgubbing 189 forhandlingsfamilien 47 formell norm 48 formuesskatt 206 fornorskingspolitikk 70 fornybare ressurser 324 forsvar 298

gruppeidentitet 25 gründer 193

Hhatefull ytring 51, 97 helsekompetanse 136 hetrofil 28 hjemmesitter 254 homofil 29 homogen 68 hovedkultur 89 høring 237 Høyre 206, 208 høyresiden 204, 206

IVurderingseksemplar

Eriksen, Thomas Hylland 89 etisk dilemma 184 etnisk gruppe 69 etnisk mangfold 69 etnisk minoritet 242 etnisk rensing 291 etnosentrisk 94 ettpartistat 221

Extinction Rebellion (XR) 336

Ffalske nyheter 8 familie 73 familiegjenforening 103 fattigdom 294, 326, 327, 329

Forsvaret 267, 268 forurensning 328 forventning 52, 53 fossile brensler 324 frafall 140 fraværsgrense 197 fredsbevarende styrker 287 Fremskrittspartiet 205, 208, 210 friganer 90 frihandel 210 fullføringsrett 140 funksjonstapping 74 fylkeskommune 243, 244, 245 fylkesting 242

Ggamer 32 generalforsamling 289 generasjon Z 334 gjennomsnittlig levealder 135 global oppvarming 322 globalisering 210, 294 god helse 36 gode 201 Goodwin, Morten 186 Google 274 gradert sykemelding 163 grunnstipend 124

identitetsarena 32 identitetsfellesskap 26 identitetsfortelling 30 identitetsmarkør 27 ideologi 203, 211 ikke fornybare ressurser 324 ikke-demokratiske samfunn 220 import 175 indirekte demokrati 218 indre rollekonflikt 54 influenser 34, 118 informasjonsfrihet 315 inhabil 270 inntekt 142 innvandrer 102 innvandrerdrivet 149 innvandring 210, 296 innvandringsstopp 103 integrering 104 integreringsarena 104, 105 integreringspolitikk 107 internasjonal folkerett 72 internasjonale avtaler 282, 300 internasjonale organisasjoner 282 internasjonalt samarbeid 299 intervju 17 introduksjonsprogram 104 IS 295 islamister 295 islamistisk 296

J

Jonassen, Reidun 165 jordas overforbruksdag 323, 324 jordbruksstøtte 200 K

kabinettspørsmål 239 karbonsamfunnet 208 karensdag 164

Kierulf, Anine 98 kjernefamilie 74 kjønnsbekreftende behandling 29 kjønnsidentitet 28 kjønnslemlestelse 95 kjønnspoeng 57 kjønnsrolle 55 kjøpepress 117 klassereise 144 klikkagn 8

klimaendring 207, 297, 322, 323, 334, 335

klimagass 297, 328, 329 klimakonvensjonen 297 klimatiltak 334 klimautfordring 294, 330 koalisjonsregjering 240 komite 235 kommersiell påvirkning 118 kommune 243, 244, 245 kommunestyre 242 kommunisme 211 kompromiss 45, 47, 202, 240 konflikt 281, 282, 298 konfliktløsning 202 konservatisme 211 konspirasjonsteorier 10 kontantstøtte 78 kontrollerende makt 234 konvensjon 307 konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 307 konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 307 konventeringsterapi 59 kortdistansemobilitet 146 kredittkort 122 krig 290 krigsforbrytelse 291 Kristelig Folkeparti 205, 207 kristendom 80

lesbisk 29 levestandard 131 LHBT+ 28, 295 liberalisme 211 likekjønnede par 207 likestillingsloven 55 likestilt samfunn 55 lineærøkonomi 331 livskvalitet 38, 131 livsmestring 36 livsstilstrender 35 lobbyvirksomhet 256, 271 lokalt selvstyre 242 lokalvalg 252, 253 lovfestet rett til barnehageplass 78 lovgivende makt 234 lærlinglønn 177 lønn 142

MMAGA-bevegelse 299

N nasjonale minoriteter 70 nasjonalistisk 210, 301

NATO 281, 282, 285 nattarbeid 116 naturlig behov 93 negativ emosjon 38 negativ sanksjon 49 nettolønn 117

Njå, Adam 56 Nowiak, Wojciech 178 nyåndelighet 82 nærhetsprinsippet 242

Vurderingseksemplar

Krüger, Ørnulf Giffhorn 164 krysspress 54 kultur 87 kulturell globalisering 68 kulturell variasjon 93 kulturforskjell 91 kulturrelativistisk 95 kunstig intelligens (KI) 9, 186, 275 Kyoto-avtalen 298

L lakselobby 272 langdistansemobilitet 146 langtidsledig 162 legitim makt 267

Make Europe Great Again! 301 makt 265, 270, 282, 284 maktfordelingsprinsippet 239 maktmonopol 266 mandat 239 mangelfulle demokratier 220 marked 205 markedsføring 119 markedsføringsloven 34, 118 Maslows behovspyramide 46 massemedier 259, 267, 269 materiell verdi 46 materielle goder 131 medborgerskap 250, 251, 262 Medietilsynet 118 medlemsrettede organisasjoner 256 mellommenneskelig verdi 46 menneskerettigheter 206, 223, 291, 305, 306, 310 menneskerettighetsbrudd 311, 313 menneskerettighetsdomstolen i Haag 283

Meta 286 #metoo 267 militær makt 284, 287, 299 militærdiktatur 221

Miljøpartiet De Grønne 205, 208 mindretallsregjering 239 minstelønn 117 minstelønnavtale 178 minstesats 167 mistillitsforslag 239 mobbing 50 motkultur 90 myndig 122

O observasjon 17 offentlig debatt 226, 228 offentlig støtte 201 offentlige overføringer 200 Ogundipe, Esther 165 olje- og gassnæring 208 oljelobby 271, 272 omfordelingspolitikk 200 omsorgsdager 78 opphopning av goder 135 opplæringslova 198, 206, 237 opposisjon 240 organisasjon 300 organisasjonsfrihet 217, 306 overnasjonalitet 293 overtid 116

Pparasosiale relasjoner 34 Paris-avtalen 298, 299, 322, 334 parlamentarisk leder 235 parlamentarisk system 239 parti 204, 234, 252 partigruppe 235 partiloven 271 partistøtte 271 periferi 208 personlig identitet 25, 28 personopplysningsloven 273 pluralistisk samfunn 68 politi 266, 283 politikk 198 politisk aksjon 257 politisk beslutning 198, 202 politisk likhet 217, 223 politisk organ 198 politiske rettigheter 307 populistisk 210, 294, 301 populærkultur 286 porno 60 posisjon 53

positiv emosjon 38 positiv sanksjon 49 postfakultet 9 presidentskap 235 pressestøtte 269 pride 28 primærsosialisering 43 privat eiendomsrett 211 privatliv 273 problemspiller 33 problemstilling 14 psykiske helseplager 137 psykiske lidelser 137 purring 133

R rasisme 98

Redd Barna 59, 60 regjering 236, 237 regnbueflagg 28 regnskap 121

Reisel, Liza 192 relasjonell livskvalitet 38 relativ fattigdom 143, 237 relative rettigheter 311 religionsfrihet 80, 217 religiøs 206 religiøse diktaturer 221 rente 121 representativt utvalg 11 Repstad, Pål 81 ressurs 265, 270 rettslig inkasso 123 rettssikkerhet 217, 223 rettsstat 217, 218, 223, 266 revitalisering 72 robot 183 rolle 52, 53 rollekonflikt 54 rollemodell 55 Rødt 205 røykeloven 199 rådgivende myndighet 242

Sannhets- og forsoningskommisjonen 72 scenenekt 316 seksualmoral 58

seksuell identitet 28 seksuell lavalder 58 seksuell legning 28

seksuell trakassering 61, 267, 268 seksuelle overgrep 61 sekularisering 81 sekulær 206

sekundærsosialisering 45

selvbestemt abort 207

selvbestemt seksualitet 61

selvfølelse 30

selvrapporterte data 138 selvtillit 30 sensur 315

Senterpartiet 205, 208, 209 sentrum 208 sentrumspartier 205 sikkerhet for lån 126

Sikkerhetsrådet 289

sirkulærøkonomi 120, 332 sivil ulydighet 257, 258 sivile rettigheter 307

7–7-ordningen 79

Skarsgård, Nicolai 164 skatt 200, 332 skattekort 117

skattemyndighet 179 skillelinjer 203

skjult observasjon 17

Slacktivisme 261

småbarnsfamilie 76 Snapchat 274

sosial dumping 178

sosial likhet 133

sosial mobilitet 146

sosial ulikhet 134

statsminister 236 statsreligion 81 statsråd 236

statssuverenitetsprinsippet 287 stemmeberettiget 219

stemmerett 251, 253, 254 stereotypier 97 stipend 124

Stordalen, Petter 173 stordata 274 storfamilie 73 storspiller 33

Stortinget 234, 237, 240, 283 stortingsrepresentant 233, 235, 239, stortingsvalg 252, 253 straffeprosessloven 267 studielån 124 surrogatmor 76 suverene stater 284 suverenitet 299 svart arbeid 178 sykemelding 163 sykepenger 164 sysselsatt 156 T

Vurderingseksemplar

sosialdemokratisk 211

sosiale medier 8, 228f, 260f, 274, 286

sosialisering 27, 43, 45

S samboer 76 same 70, 72 samemanntall 241, 252

Sametinget 71, 241, 242 sametingsvalg 252, 253 samfunn 41 samfunnsfaglig eksperiment 17 samfunnsrettede organisasjoner 256 samlivsbrudd 78 samtykkelov 62 sanksjon 49, 287

sosialisme 211 sosialistisk 204

Sosialistisk Venstreparti 205, 208 sosialt utenforskap 155 speiling 31 spørretime 201 spørreundersøkelse 16 stat 157, 284 statens inntekter og utgifter 188

Statistisk sentralbyrå (SSB) 18, 273 statlig styring 204 statsborger 250 statsborgerskap 250, 251

tariffavtale 176 terrorisme 290, 295, 296

Thunberg, Greta 297, 298 TikTok 274, 286 tillit 255 tillitssamfunn 43 tjenesteproduksjon 176 toleranse 100 tortur 306 totalitært samfunn 261 transperson 29 trepartssamarbeid 158 trollfabrikker 286 tros- og livssynsfrihet 306, 312 Trump, Donald 223 tvangsekteskap 100

U

uformell norm 48 uføretrygd 167 Ungdata 137

Ungdata-undersøkelsen 36 ungdomsgarantien 167 unik 25 universell 306 universelle behov 41 urfolk 70, 242, 308 utenforskap 154 utlendingsloven 103 utslippskvoter 333

utstyrsstipend 124

utøvende makt 236

valg 251 valgdeltakelse 254 vareproduksjon 176 varsling 179

velferdsstat 133, 205 Venstre 205, 208 venstresiden 204, 206 Verdens helseorganisasjon (WHO) 299

verdenserklæringen om menneskerettigheter 306 verdi 46, 283 verdikonflikt 207

verdivalg 47 vetorett 289, 293 vippeposisjon 240

Vær Varsom-plakakten 18

Vår felles framtid (1987) 325

woke 99

Word Happiness Report 82 X X 274 Y

Yousafzai, Malala 311 ytringsansvar 316 ytringsfrihet 217, 306, 308, 315ff

Ø

Ødegård, Nancy 122

økonomisk makt 285

økonomisk utenforskap 155

økonomisk vekst 207, 327, 329

økonomisk ytelse 133

Å

årsakskart 15

årsakssammenhenger 16

Læreboka FOKUS Samfunnskunnskap er en del av læreverket FOKUS

Samfunnskunnskap. Læreverket følger læreplanen i samfunnskunnskap for Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfag (LK 20).

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2025

2. utgave / 1. opplag 2025

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Ragnhild Dromnes

Vurderingseksemplar

Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen

Omslagsfoto: Ingrid Aarekol

Bilderedaktør: Tone Svinningen

Tekniske tegninger og illustrasjoner: Irene Løhre

Grunnskrift: Excelsior LT Std 10/14

Papir: 100 g G-print

Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS

ISBN 978–82-03-41336-0

www.aschehoug.no

Forfatter Mette Haraldsen er tildelt støtte fra Det faglitterære fond