Grønn sløyfe

Grønn sløyfe En grønnere, tettere og mer levende by av Melina Lefsaker, Anna Lovinda Hulbak, Lars Eitrem, Harald Seljesæter, Øystein Holdø

Innhold:

1. Visjon

2. Befolkningstetthet og transformasjonsområder

3. Brattøra og Nyhavna

4. Nedre Elvehavn

5. Marienborg 6. Skinnetransport

7. Turstier langs vannkanten

8. Vår plan for Marienborg

9. Perspektiv mot Cecilienborgbroen

10. Tilknytning til resten av byen

11. Siktlinjer og parkering

12. Diagram fortetting

13. Typologier

14. Mangfoldig byliv

15. Park, takhager og rekreasjonsområder

16. Eksisterende bygninger

17. Vanngjenvinning 18. Varmegjenvinning 19. Strømregnskap

20. Prinsipp energiutnyttelse

21. Modellfoto 22. Modellfoto 23. Modellfoto 24. Modellfoto

25. Kilder og krediteringsliste

VISJON I 2065 vil vi at Trondheim skal være en miljøvennlig by. I løpet av denne oppgaven har vi oppdaget at Nidelva og dens forløp rundt midtbyen og utgang til fjorden har vært en benyttet akse for industriområder. Det er rundt denne sløyfen dagens jernbane går, og mange av dagens jernbanestopp forsterker denne bydelssløyfen.

Nedre Elvehavn er et godt eksempel på en bydelstransformasjon som har skapt nye boligområder og urbant byliv. I dag blir industri på Brattøra og Nyhavna avviklet, og nye bydeler vil vokse frem som skaper bomuligheter for den økende befolkningsveksten Trondheim har i møte. Vi ser derfor på Marienborg som et aktuelt transformasjonsområde på lengre sikt, og i 2065 ser vi på denne som en foregangsbydel. Det innebærer miljøtiltak som å bo tettere, gjenbruk av vann og varme og fokus på dyrking. Områder som Lade og Sluppen er transformasjonsaktuelle områder på sikt, på grunn av dagens arealkrevende næring på disse stedene.

1

Høy tetthet

Befolkningstettheten i Trondheim Trondheims befolkning bor i dag spredt. Mange bor i forsteder med lav tetthet og stor avstand til Midtbyen.

Lav tetthet

Transformerte områder

Transformasjonsområder i Trondheim 2015 Det er flere store områder i Trondheim sentrum som i dag brukes til industri og/eller arealkrevende næring. Andre områder har blitt transformert fra industri til bolig og kontor.

Industri

Arealkrevende næring

2

Brattøra 2015: Brattøra har lenge vært en viktig del av Trondheim. Her har man hatt ulik industri, havneanlegg og hovedtogstasjon med godsterminal. I dag er bydelen en av Trondheims største byutviklingsprosjekt. Det satses mye på å gjøre Brattøra mer tilgjengelig for byens befolkning. Pirbadet, byens største innendørs svømmebasseng, og Rockheim, et opplevelsesmuseum for norsk pop og rock, er blant annet lagt her. Mye er også blitt gjort på gateplan for å gjøre det bedre for gående og syklende. ”Sjøgangen”, en gangbro over jernbanesporene fra Trondheim Sentralstasjon og ned til kaikanten, knytter Brattørkaia og hurtigbåtterminalen tettere til Midtbyen.

2065: Hovedbanelinjen for tog blir flyttet bort fra Brattøra. Dermed vil mye av arealet som i dag blir brukt til toglinjer bli frigjort. Dette innebærer at et langt område langs fjorden vil bli tilgjengelig for offentlige bygg og bolig. Vi ser for oss at Brattøra hovedsaklig fortsetter å være en næringslivsbydel, men med større satsning på offentlige tilbud som tiltrekker folk på kveldstid. For å oppnå dette vil vi anlegge handel og servictilbud på bakkeplan og trekke servering ut på fremsiden mot fjorden.

Brattøra

Nyhavna 2065: Hovedbanelinjen for tog blir flyttet bort fra Brattøra. Dermed vil mye av arealet som i dag blir brukt til toglinjer bli frigjort. Dette innebærer at et langt område langs fjorden vil bli tilgjengelig for offentlige bygg og bolig. Vi ser for oss at Brattøra hovedsaklig fortsetter å være en næringslivsbydel, men med større satsning på offentlige tilbud som tiltrekker folk på kveldstid. For å oppnå dette vil vi anlegge handel og servictilbud på bakkeplan og trekke servering ut på fremsiden mot fjorden.

2065: Ny kommunedelplan for Nyhavna-området utarbeides nå av Trondheim Havn og Trondheim kommune. De er, sammen med Ringnes EC Dahls Eiendom, de største grunneierne. Planleggingen springer ut fra ønsket om å bruke området til andre formål enn industri. Nyhavna ligger i så måte naturlig til som det neste transformasjonsområdet etter Nedre Elvehavn. Ved full transformasjon vil all havneaktivitet, bortsett fra persontrafikk, flyttes ut av Trondheim. Byutviklingskrav med høy arealutnytting og fortetting vil gjelde.

Området vil lett kunne knyttes opp mot kollektivtilbudet i resten av byen.

Nedre Elvehavn

3

Nedre Elvehavn 2015: Nedre Elvehavn er et eldre industriområde ved utløpet av Nidelva.

Omkring år 2000 ble området transformert til et bolig- og næringsområde.

Området er i dag svært populært, både på boligmarkedet og for utadvendt næring. Kjøpesenteret Solsiden, med sine kaféer, butikker og uterestauranter, skaper stort liv i bydelen. Folk kommer seg enkelt til området fordi det knytter seg på en av de største kollektivårene i byen.

2065: Nedre Elvehavn er i 2015 godt utbygd. Vi ser derfor ikke for oss de største forandringene her. Med en fortetting på Nyhavna og Brattøra vil området derimot stå i en helt annen kontekst.

Nedre Elvehavn

4

Marienborg 2015: Marienborg har siden 1920 vært NSBs verkstedområde for alle tog og toglinjer nord for Dovre. Den sentrumsnære tomten ligger ved elvebredden, og dekker drøye 225 dekar. Området er i dag dekket av store verkstedshaller, tilknyttende kontorlokaler og togskinner. På grunn av tomtens inngjerdede funksjoner og industripreg, er det lite som innbyr til bruk som et offentlig byrom.

Marienborg

2065: Vi ønsker å flytte verkstedet ut av sentrum, og transformere området til en foregangsbydel med fokus på god bokvalitet, urbane byrom, bedre tilknytning til Midtbyen. I tillegg fokuserer vi på miljøtiltak som bidrar til redusert energiforbruk og fremmer klimanøytral energiutnyttelse. Vi beholder fire karakteristiske og verneverdige verkstedhaller, og gir dem nye funksjoner.

Asfalt og kontorlokaler erstatter vi hovedsaklig med boligbebyggelse.

Rekreasjonsområder vil være viktig i form av park og elvepromenade.

Marienborg 1951

5

Skinnetransport

2015: Trondheim har i dag gode togforbindelser. Nordlandsbanen går tur/retur Bodø, og Rørosbanen går sørover til Hamar. Trønderbanen er lokaltogtilbudet i Nord- og Sør-Trøndelag og forbinder Trondheim med bydeler og tettsteder i Trøndelag. Fellesnevneren for samtlige togforbindelser er at de går gjennom Trondheim Sentralstasjon som ligger på Brattøra. Stasjonene Lerkendal, Marienborg, Brattøra og Lademoen er alle sentrale stopp, der de ligger i tilknytning til Nidelva og Trondheimsfjorden. Mellom Lademoen og Lerkendal er det i dag en direkte togforbindelse i tunnel, som blir brukt til passerende godstransport.

Jernbane

2065: Vi velger å flytte Trondheim Sentralstasjon fra Brattøra til Lerkendal. Det betyr at Nordlandsbanen går nordover direkte til Lademoen stasjon, og at en bybane er ankomståren for tilreisende innover mot Midtbyen. Bybanen vil ha mange av de samme stasjonene som i dag blir brukt, altså Marienborg, Brattøra og Buran. I tillegg vil vi anlegge nye bybanestasjoner på Ila, langs fjordpromenaden på Brattøra og på Nyhavna. Også i 2065 er det Nidelva og fjorden som er transportåre og som legger føringer for hvordan Trondheim by skal utvikles og sammenknyttes.

6

Turstier langs vannkanten

2015: Trondheim har flere grøntdrag og naturområder med ulik type vernestatus som bevisst blir ivaretatt av kommunedelplanen for å sikre naturopplevelser og biologisk mangfold. Trondheim har syv naturreservater, som er den strengeste formen for områdevern, der Bymarka er én av dem. Området rundt Nidelven er derimot ikke regnet som et naturreservat, men blir ifølge kommunedelplanen omtalt som Nidelvkorridoren. Nidelvkorridoren omfatter Nidelven, stien langs elven og det naturlige elvelandskapet. I 1999 ble det foretatt en registrering av biologisk mangfold, og på bakgrunn av denne blir naturtypene langs Nidelven kategorisert som svært viktig.

Langs denne korridoren skal det dermed tas spesielle hensyn. I 1999 ble det også foreslått en kontinuerlig turvei fra Trondheimsfjorden til Klæbu. Den har frem til i dag ikke blitt realisert. I plan- og byggesaksbehandlingen står det at det skal legges vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til elva og mulighetene til å ferdes langs elva.

Tursti

2065:Vi mener at tilgjengeligheten til elva blir viktigere jo nærmere Midtbyen man kommer, men at det samtidig er svært viktig å ivareta elvas mangfold og naturlige omgivelser. Vi anser elva som særlig verdifull bysammenheng, et naturlig grøntdrag med tilrettelegging for gang- og sykkelvei. Vi vil derfor knytte dagens separate stier sammen til én kontinuerlig ferdselsåre. Gang-og sykkelveien vil dermed gå fra Ladestien, gjennom Nyhavna, Brattøra, Ila og hele veien til Marienborg. En bro fra Ladestien til Nyhavna forbinder områdene bedre sammen, og stien til Marienborg gjør elva tilgjengelig for Trondheims befolkning. Vi velger å la eksisterende terreng bestemme utformingen av stien.

7

Vår plan for Marienborg Vi ønsker å forvandle Marienborg fra innadvendt verkstedog industriomdråde til en grønn og levende bydel, med miljøvennlige ferdselsårer. .

Marienborg 1:4000

8

Perspektiv mot nord fra Cecilienborgbrua

9

Tilknytning til resten av byen Langs parken vil det gå en bybane, med et hovedstopp i bydelens sentrum. Bybanen går fra Lerkendal til Lade, langs Marienborg, Ila og Brattøra. Buss vil sikre kollektiv ferdsel på tvers av Marienborg, gjennom St. Olavs-området og ut til kollektivnettverket for resten av byen. I tillegg til broen mot St. Olavs Hospital blir det etablert en ekstra gang/sykkelbro over Nidelva og gjennom Øya, som kobler seg på den eksisterende broen som ender ved Ila kirke. I tillegg til dette kan man benytte seg av elvepromenaden i nord/sør-retning. Disse grepen sørger for bedre tilgjengelighet til Ila, Midtbyen og Øya.

10

Siktlinjer

Parkering

11

Kortere avstander

Kortere bilturer

Fortetting Mindre biltrafikk

Flere kan g책 og sykle

Bedre kollektivtilbud

Lavere bilandel

Riktig lokalisering D책rlige forhold for biltrafikk

12

Boligtypologi Marienborg har etter transformasjonen fütt en typologi bestüende av boliger i lamellstruktur i kombinasjon med offentlig bruk i de fire bevarte byggene. Lamellene er bundet sammen av enetasjes inngangspartier med fellesfunksjoner. Alle lamellene har en øst-vest orientering for ü sikre gode solforhold i leilighetene i henhold til kamstrukturen som de eksisterende byggene danner. Marienborg vil kunne romme ca. 3000 beboere.

13

Mangfoldig byliv På Marienborg vil det finnes nødvendigheter som dagligvare, apotek og barnehage, i tillegg til kulturtilbud som caféer, restauranter og galleri. Målet er å gjøre området attraktivt, også for folk som ikke bor der. Dette er viktig for å unngå en død bydel på kveldstid. Disse tilbudene vil hovedsaklig være sentrert rundt bydelens åpne plasser, som ligger i tilknytning til bybanestopp, busstopp, felleshuset og parken. Et eldrehjem er lokalistert i nærheten av barnehagen, med felles hage imellom.

Park, takhager og rekreasjon Marienborg består idag hovedsaklig av asfalt og betong. Når vi fortetter Marienborg legger vi stor vekt på grønt areale og mykt underlag, og ønsker én stor park fremfor små, private hageflekker. Derfor bygger vi tett for å frigjøre areale til den 14 000 m2 store parken. Denne vil være et møtested for bydelens innbygere samt et turmål for Trondheims øvrige befolkning.

Mellom og på taket av lamellbyggene er det halvprivate hager som disponeres av beboeren. Disse områdene kan brukes til dyrkning og fremme et tett felleskap mellom naboene.

Elvepromenaden vil gå langs vannkanten, men vil ha tydlige koblinger inn mot parken og bydelskjernen. Med de bevarte siktlinjene vil man fra flere steder skimte elvebredden.

15

Eksisterende bygninger Bygg 1: Det største bygget vi bevarer blir til et felleshus, med rom for ulike aktiviteter. Felleshuset vil være døgnåpent, og tilgjengelig for alle beboerne på Marienborg. Med ulike rom for peisestue, treningsapparater, filmlerret, verksted og lignende, vil bygget være i bruk til ulike tider av døgnet. Det viktigste er at felleshuset inneholder noen funksjoner som kan samle beboerne på Marienborg, og at det blir et tilbud man også kan benytte seg av på kvelder og i helger.

Felleshus (Bygg 1)

Bygg 2: Bygget Grønt Fokus vil være et senter for å inspirere til egen dyrkning.

Det vil være fiktive hagelandskap innendørs som viser ulike typer drivhus i varierende terreng. Det vil også ha funksjonen til et hagesenter, med salg av hage- og parkutstyr og grønne vekster.

Bygg 3: Drivhuset vil bruke tørrgjødsel fra innbyggernes matavfall, dyrke planter og mat og generere elektrisitet ved hjelp av Plant-E-teknologi. Her vil det også være mulighet for undervisning.

Bygg 4: Vil bli transformert om til kontorlokaler og diverse næring.

Drivhus ( Bygg 3)

16

JONSVATNET

K1

Vanngjenvinning Byggene på Marienborg vil få et mer avansert rørsystem som gjør det mulig å skille forbruksvannet i to kvalitetsklasser. Kvalitetsklasse 1 vil være rent drikkevann, og vil bli levert til kjøkkenvask og baderomsvask. Kvalitetsklasse 2 vil ikke være like rent som kvalitetsklasse 1, men rent nok til å kunne brukes i vaskemaskin, oppvaskmaskin, toalett, dusj med mer.

Når vannet er brukt sendes det til et lokalt renseanlegg som gjør det om til kvalitetsklasse 2, og det sendes inn igjen i byggene. Vannet ut fra toalettet er ikke med i denne syklusen.

Dagens situasjon

Situasjon 2065

17

K1

Varmegjenvinning Alt varmtvannet som kommer fra dusj, klesvask, oppvask og matlagning vil brukes til å varme opp vannet som skal inn i varmtvannstanken. Ved å forvarme på denne måten vil man spare energi.

Kvalitetsklasse 1, kaldt Kvalitetsklasse 1, varmt Avløp til kloakk Kloakk

En middels familie bruker 4-5000 kilowatt-timer pr. år til varmtvann, og 1540% av dette kan spares. Med energipris på 1kr pr. kilowatt-time sparer man 600-2000 kr/år. Slike varmegjenvinnere fins i forskjellige varianter. Det trengs ingen pumper, styringssystem eller bevegelige deler. Denne teknologien er allerede utviklet, og i Canada, USA og Nederland, hvor tusenvis av boliger har slike gjenvinnere.

Jonsvatnet, K1

For å få til dette må vi sørge for at vannet på vei ut, og vannet på vei inn, passerer forbi hverandre adskilt av en tynn kobbervegg. Vannet blandes ikke, men varme overføres effektivt fordi kobber leder varme svært godt. Det mest effektive er å samle opp avløpsvannet i en lagertank med en rørspiral inni, der det kalde vannet passerer, på vei inn i huset. Med en slik tank kan vi gjenvinne varme også om det ikke brukes varmtvann samtidig med at vi tapper ut varmt avløpsvann.

K1 K2

Kvalitetsklasse 1, kaldt Kvalitetsklasse 1, varmt Kvalitetsklasse 2, kaldt Kvalitetsklasse 2, varmt Renses til kvalitetsklasse 2

Toalettavløp, til bioreaktor Gråvann, renses til kvalitetsklasse 2

Organisk bioreaktor

Jonsvatnet, K1

18

Strømregnskap Plant-E. En teknologi som gjør det mulig å produsere elektrisitet fra levende planter. Teknologien baserer seg på de naturlige prosessene og er trygt for både plantene og miljøet. I 2065 vil 1m2 plantevekst kunne produsere 28 kWh/år. I dag er denne produksjonen på 0,66 kWh/år, men forskning viser at 28 kWh/år er realistisk innen 2065.

En grov utregning viser at én norsk person i gjennomsnitt bruker 4875 kWh/år. 60% av dette går til oppvarming. Marienborg vil ha som mål å få dekket varmebehovet med fjernvarme fra Tiller, eventuelt bore etter geotermisk varme på området. Dermed utelukker vi bruk av elektrisitet til oppvarming i dette regnestykket, og man står igjen med at én person bruker 1950 kWh/år.

Typologien på Marienborg tillater store arealer til takhager, og noe av dette arealet blir satt av til såkalte strømbed basert på Plant-E-teknologien. Det totale takarealet på Marienborg er 53 000 m2, og dersom 70% av dette blir satt av til strømbed, vil det utgjøre i overkant av 1 GWh/år – nok strøm til 550 personer. I tillegg til dette kan arealer på bakkenivå dekkes med strømbed. Hvis man legger til 3000m2 strømbed på bakkenivå vil dette gi 56 000 kWh/år, strøm til knappe 50 personer. Totalt vil strømbedene forsyne 600 personer med elektrisitet – 1/5 av Marienborgs beboere.

Drivhuset dekker 3600m2, og 3000 av disse kan brukes til strømbed.

Det gir 84 000 kWh/år. Disse 84 000 kWh går til drift og belysning i de bevarte byggene – drivhus, Grønt Fokus, felleshus og kontorlokaler.

Kilde: http://plant-e.com/technology.html

I dag

CO2

CO2

2065

KLIMANﾃ郎TRAL FJERNVARME

20

22

24

Kilder Bilde Marienborg 1951: http://digitaltmuseum.no/search?name=Nsb

Energiregnskap: http://www.haugaland-kraft.no/spar-strom/elektriske-apparater-article716-578.html http://www.fjordkraft.no/Privat/Stromforbruket-ditt/ http://statkraftvarme.no/Omstatkraftvarme/Vare-anlegg/

Varmegjenvinning: http://www.sondred.info/varmegjenvinner.htm http://www.husbanken.no/miljo-energi/verdt_aa_vite/fra_gravann_til_varmtvann/ http://www.husbanken.no/miljoenergi/artikler/verdt_aa_vite//~/media/Miljo_energi/Varmegjenvinning_avl%C3%B8psvann ___Vegard_Heide.ashx

Plant-E: http://us6.campaign-archive2.com/?u=a5d8b76568a20430dee0eac8a&id=54b30431e6 http://ungenergi.no/strom-fra-gronne-planter/ http://ungenergi.no/strom-fra-gronne-planter/ https://www.youtube.com/watch?v=Ku1-_MOzkTE

2