BYPLAN : LILLEBY
ark 5 // Julie Seip, Torbjørn Våge, Karine Winther, Andreas Brunvoll
Det urbane og det rurale oppfyller to ulike behov hos mennesket. En by med nær kontakt til begge disse situasjonene har vært et tema gjennom hele prosessen - fra byen som delte bylivet og landlivet vertikalt i lag med det grønne naturrommet over byrommet til en by som gjennom oppløste former åpner seg mer for sine brukere og skaper en “transparens” mellom by og land. Dette skaper nye og spennende byrom med større tilgjengleighet og kontakt mellom offentlig og privat som skaper en mer levende by. For å kunne oppfylle ønsket om en by som utfordrer klassiske byrom dannet av eksisterende lukkede typologier har vi benyttet en enkel byggekube på 8m x 8m x4m. Dette atomet sprer seg gjennom hele Lilleby som en organisme. Dette skaper et kompromiss mellom funksjonalitet og opprør mot det forventede byrom.
PLAN
Prinsipper Bygningsmasser og funksjoner
Prosent bebygd areal: %BYA = 30% Prosent Bruksareal: %BRA = 90%
Offentlig transport
Veisystemer
Et tilbakeblikk Vårt ønske om å ha både en rural og urban atmosfære i Lilleby kom først til uttrykk ved en fysisk adskillelse i ulike nivåer. Vi forsøkte et tredelt nivåsystem. I det nederste nivået var funksjonalisme og rask bevegelse i fokus. I det mellomste nivået var det høy bygningstetthet og en veldig urban atmosfære. På toppen plasserte vi et vegitasjon lag som tok form som et stort topografisk landskap
Litt om Lilleby Lilleby har flere bygninger av kulturhistorisk verdi, slik som Finnes barnehjem, noen eldre industribygg og Lilleby smelteverk. Disse vil vi at skal integreres i den nye bebyggelsen og ha en levende funksjon. Smelteverket ble grunnlagt i 1927 av en NTH professor og er et dominerende element på tomten. Som en del av levendegjørelsen av de eldre bygningsmassene ønsker vi å ta av taket, rive noen av de nyere tilskuddene og omgjøre smelteverkshallen til en moderne urban park. Videre ønsker vi at området i sørvest mellom Finnes barnehjem og den gamle fabrikshallen skal bli et kulturområdet med en ute/innescene og ligge omkranset av den mer klassiske parken. Selve fabrikshallen skal tas av en stor del av taket og en vegg slik at det tar del i uterommet. Barneskolen og den lille villaen vil utgjøre en del av barneområdet, beskyttet av skog.
Kjerne og heis Typologien er oppbygd slik at fasaden ut mot gaten kan ha ulik bruk. Her kan man ha urbane leiligheter, kontorlokaler eller butikker. Bak kjernen kommer en vertikal bevegelse akse der man finner trapp og heis.
Parkeringsvegg og gangstier Innenfor kjernen har vi plassert en bilheis og tilhørende parkeringsvegg. Man kjører bilen sin forbi fasaden på høyre siden og parkerer på heisen. Når man trenger bilen igjen hentes den på andre siden av parkeringsveggen. Oppover på etasjene har vi gangforbindelsene utover til de ulike boksene som danner bygningsvolumet.
Det bygges på x antall 8x8x4m bokser eller boenheter som settes sammen for å danne ulike rom både inne og ute. Leiligheter settes sammen av minst to slike bokser. Alle har tilgang til en egen veranda i tillegg til at områder av “takflaten” er fellesområder. “Boligfasaden” som dannes av boksene vender seg mot mer “rurale” områder som kirkegården og parken.
Fullstendig Typologi
Snitt 1 : 200
1. Ved bakken ned fra City Lade har vi terrassehus. Typologien er oppbygd med de samme grunnstenene som de andre typologiene. 8x8x4m
2. Vi lar formene p책 bygningen gjenspeile topografien den ligger p책 slik at den kan minne om koter p책 et kotekart.
3. Vi trekker bygningsbroer over dalen og forbinder disse med smelteverket
4. Broene er en forlengelse av kontorbyggene som befinner seg i smelteverket.
Snitt 1 : 200
1:200
N
1. Bygningene omringer smelteverkets ytre rammer 2. Byggene består av fire etasjer på fire meter og er brutt opp av noen få veier inn til smelthver. everket
N 3. Bygningsklossene på 8m x 8m x 4m trekkes ut av etasjene for å danne indre rom og bygårder
4. Bygningene ligger helt inntil smelteverket. Siden taket til smelteverket skal fjernes henvender byggene seg inn mot denne bakgården.