Trondheim fremstår visuelt og fysisk ikke i dag som den fjordbyen den burde være. Dette skyldes at fjorden i sentrumsnære områder ikke er tilgjengelig for allmennheten, men er okkupert av industri og lagerlokaler. For å gjøre fjorden og vannet mer tilgjengelig vil vi erstatte industrien ved å åpne opp for utbygging av boliger og næring. Viktig for disse utbyggingsområdene er å skape et mangfold i bruk, bygningsstrukturer og byrom. Dette vil være utgangspunkt for en levende by.
Fjordpuls
Lilleby er en bydel med umiddelbar nærhet til både sentrum, rekreasjonsområder og Trondheimsfjorden. Dette gir området et godt utgangspunkt til å bli en bydel for en bred målgruppe. Lilleby i dag er hovedsaklig et industri- og næringsområde, med et særpreg av forskjellige bygninger som gir den identitet. Eksempler på noen av disse er Lilleby smelteverk, barnehjemmet og den lille gata med trebebyggelse.
Kryss mellom bilfri boliggate, hovedakse og sidegate.
Boligstrøk i hovedgata.
Vi ønsker at den nye Lilleby skal beholde noe av identiteten, og samtidig møte fremtidens økende behov for flere boliger i sentrumsnære områder. Vi ønsker at Lilleby skal bli en bydel med åpenhet og nærhet til vannet. Derfor har vi utarbeidet havneområdet og dannet en akse fra denne og opp til smelteverket.
Utkikksbru over Ladebekken.
Nedtrapping mot Trondheimsfjorden.
Innsyn mot bakgårdsrom.
Det mest intensive området.
Område regulert til storskala bebyggelse Utnyttelsesgrad 160 %
Område regulert til Barneskole
Løkka
Barnehage
Ungdomskole
Barneskole
Situasjonsplan 1:2000
Myke kanter Det er ved byromenes kanter at de fleste aktiviteter oppstår og foregår. Her møtes og oppholder mennesker seg. Derfor er det viktig å være bevisst på utformingen av bygningers første etasje, og møtet med gaten. Det er ikke alltid nødvendig med store åpne byrom. Inviterende kantsoner er aktive, åpne og levende. Dette kan skapes ved å ha åpne fasader, nisjer, beplantning og oppholdssoner. I gatene er det lagt opp til buffersoner som kan ha ulike funksjoner.
Hovedgata danner en sentralakse gjennom Lilleby. Gata er strukturerende for utbyggingen av bydelen, og alle sekundære gater er knyttet opp mot den. Planet viser infrastukturen i bydelen.
Bussholdeplass
Bolig
Næring
Varelevering
Parkering for korte opphold i hovedgaten, og gjesteparkering i sidegatene.
Tørrsone i hovedgata
Skole/Barnehage
Hovedandelen av næring er lagt langs hovedgata. Intensiteten er høyest i midten av aksen, og dette området vil bli et bydelssentrum. Ved å blande bolig og næring vil det gi liv til bydelen i større deler av døgnet. Planet viser bolig, næring og skole/barnehage i første etasje, oppover i etasjene vil byggningsmassene bestå av mer bolig enn næring.
På strekninger uten parkeringslommer vil det være større fortau hvor det dannes oppholdssoner med grønne innslag.
Grøntområder
Primære offentlige rom
Næring i første etasje åpner fasadene mot gata for å skape kontakt.
Boligene i første etasje er hevet noe opp, for å hindre innsyn og ubehagelige situasjoner for både gående og boende. Kanten mot boligen kan brukes for inngangssituasjoner og grøntareal med oppholdsplasser og balkonger. Dermed vil man få en mykere, og mer inviterende kant mot bygningsmassen.
Boligene i første etasje vil være opphøyet 1 meter, for å hindre direkte innsyn og gi beboerne en mer privat følelse. Bygningsmassen kan bestå av både bolig og næring, primært vil næringen ligge i de nederste etasjene.
Grøntområdet bretter seg som et belte rundt Lilleby. Ladebekken er åpnet, og den tilhørende stien knytter seg opp mot den eksisterende Ladestien. Dette gir beboere enkel tilgang til friluftsområder på Ladehalvøya. Ved å gi bebyggelsen i hovedagaten en variasjon i kvartallengde, byggehøyde og med noen åpninger i form av offentlige byrom vil brukeren få en variert opplevelse av gata.
Kvartalene er oppdelt i mindre enheter med ulik størrelse, høyde og uttrykk. Det vil skape en større kontrast og gjøre opplevelsen av bygningene mer interresant.
Hovedgate
Sidegate
Bilfri gate
Møtet med fjorden I Trondheim er den største forskjellen i tidevann på 2,5-3m. Dermed kan det være vanskelig å alltid ha kontakt med vannet. Slik er det i Nyhavna i dag. Ved å lage trapper, i stedet for en kant, vil man alltid ha mulighet til å komme nær vannet og lett se forskjellene i tidevann. Dette er forsterket med et tidevannsbasseng som peker mot hovedgaten i Lilleby. Trappene vil også fungere som en møteplass, et sted å sitte for forbipasserende og et område for soling og bading. Det kan tenkes at de større nivåene i trappene kan brukes som små konsertscener, med trappene som tribune. Langs fjordkanten er det ellers tenkt en promenade, og ved tidevannsbassengene vil det skapes et lite torg. Begge steder vil første etasje bestå av offentlige aktiviteter, og dermed skape liv og noe å se på. Resturantene ved torget er hevet noe opp for å skape et naturlig skille mellom gående og resturantgjester.
Høyvann
Kart 0-punkt
Lavvann
Snitt A-A 1:200
Bevegelsessone med universell utforming
A
A
Plan
Kvartalet I de sentrale delene av Lilleby legges det opp til stor variasjon. Den oppbrutte og varierte bygningsmassen danner et mangfold av små, intime byrom som er spennende å bevege seg i. Langs hovedgata finner man næringslokaler med butikker og kontor, mens sidegatene består av boliger. Leilighetene har flere forskjellige størrelser, der det er lagt vekt på at alle skal ha to fasader med lysinnslipp, samt kontakt og tilgjengelighet til både bakgård og gate.
Kvartalsdelene tildelt samme farge utgjør en tomt. Det utlyses at disse ulike tomtene skal utformes med variert høyde og uttrykk.
Næringslokaler er plassert ut mot hovedgate, hovedsaklig på første plan. Øvrig bygningsmasse består av boliger.
Inngangspartier er viktige element som bryter opp og skaper aktivitet i gata. Trapperom skaper også mer liv natterstid siden disse er opplyste.
Bebyggelsen trappes ned mot sør for å gi kvartalets gårdsrom mest mulig sollys.
Snitt B-B
B
Plan 1:200
Over vannet Det utarbeidede detaljområdet ligger øverst i Lilleby. Tomta grenser til jernbanen i sør, næringsvirksomhet i nord og øst og en planlagt skole i vest. Ladebekken som i dag ligger i kulvert åpnes opp. Den slynger seg ned det hellende terrenget mot fjorden. Bekken med den tilhørende turstien knytter seg naturlig opp mot den eksisterende Ladestien som fortsetter langs Trondheimsfjorden. På området er det bygd fire utsiktsbroer over bekken, som er tilknyttet turstien. Disse vil være tilgjengelige for allmennheten og aktivisere uteområdet rundt boligene. Tomten ligger på høyden og utsikt har ligget sentralt i utformingen av byggene. De trappes ned i etasjehøyde nedover i helningen.
Snitt C-C
C
C
Plan 1:200