SEILAS 2-2021

Page 1

SOMMEREN 2021

SOMMER-OL:

KNS-SEILERE KLARE FOR TOKYO MØT VÅR NYE STYRELEDER:

NILS KLIPPENBERG

116. ÅRGANG REDNINGSSELSKAPET FORBEREDT PÅ REKORDSOMMER // GRUNDIG WOMEN’S REGATTA FÆRDERSEILAS UTEN LANDARRANGEMENT // KNS GJENNOM OL-HISTORIEN



NYT SEILINGEN GRENSELØST

Med den nye Axiom+ Smartere, lysere og tøffere enn noen gang. De beste multifunksjons skjermene har nå blitt enda bedre. Axiom+ har fått høyoppløselig IPS skjermer med HydroTough™ nano-coating for nøyaktig berøringsskjermkontroll i regn og sjøsprøyt samt bedre lesbarhet under alle lysforhold. Firekjerners prosessor, forbedret GPS og LightHouse III operativsystem forenkler navigasjonen og gir deg full kontroll.

raymarine.no FOTO: X-YACHTS


HELLYHANSEN.COM HELLYHANSEN.COM

HOW DO YOU PREPARE FOR THE WORLD’S FASTEST SAILING RACE?

WHEN PROFESSIONALS SPEAK, WE LISTEN Our Ægir collection is developed in collaboration with professionals like round-the-world solo sailor Thomas Coville. Designed for offshore sailing, the Ægir range offers professional grade protection and performance in changing conditions.

TRUST MAKES IT POSSIBLE

THOMAS COVILLE/SKIPPER SODEBO ULTIM’ 3


INNHOLD

10

30

58

70

88

16

44

62

80

90

7

Leder

10

Færderseilasen 2021

13

Hildegard seiler Færderseilasen for første gang

15

Sommerleir for barn og ungdom

16

Møt den nye styrelederen Nils Klippenberg

20

Flaggheis og åpning av den nye havnen

23

Moderne kildesortering på Dronningen

24

Blått flagg på Seilsportsenteret

25

Digitalt årsmøte

26

De Olympiske klassene

30

OL: Endre Funnemark, RS:X

34

OL: Hermann Tomasgaard, Laser Standard

36

OL: Steller Mortensen og Fadler Martinsen, Nacra

40

OL: Line Flem Høst, Laser Radial

42

OL-Konkurranse

43

Frihavnsordningen

44

KNS i alle OL

48

Bevegelig regattamerke

50

KNS historie

54

Test produkter for våre samarbeidspartnere

58

Styremedlem Håkon Ingvaldsen

62

Y-Yachts

68

ORCi EM 2022 på Hankø

70

Grundig Women's Regatta 2021

76

Dommerhjørnet: Karl Petter Haugen

79

Norgesmesterskap for Knarr og Soling

80

Redningsselskapet

88

Seippel-Sivertsens favorittplasser

90

Hva betyr båten din for deg: Tore Hansen

94

Nye KNS-medlemmer

96

Irenes bysse


Sommeren 2021 | 116. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no

Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Forsidefoto Drew Malcolm

Art Director Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no Trykk United Press ISSN 0803-0553 ØMERKE ILJ T M

Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Medlems- og sponsorkoordinator Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907 Epost: vibeke@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403 Epost: cathrine@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr. Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Daglig leder KNS Seilsportsenter Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Nils Klippenberg Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen Jan Alexander Bjurgren


«Våre verdier ligger til grunn for alt vårt arbeid – tradisjon, kvalitet, sosialt fellesskap, sjømannskap og fremsynthet»

LEDER

Kjære medlemmer

J

eg er både ydmyk og stolt over å bli valgt som ny styreleder for Norges største seilforening – KNS. KNS har mer enn 4000 medlemmer, er godt drevet og har en sunn økonomi. Vi har de siste årene evnet å bygge et flott seilsportsenter på Ulabrand og nettopp åpnet vår nye marina på Dronningen. Med meg har jeg et erfarent styre hvor vi alle er aktive deltagere i ulike komiteer sammen med våre frivillige, og vi har et tett og godt utviklet samarbeid med sekretariatet. På årsmøtet i mars presenterte vi KNS strategi 2025 som er en videreutvikling av strategien frem til 2020. Vår visjon står fast: «Kongelig Norsk Seilforening – den viktigste og mest attraktive aktør for utviklingen av seilsport og i utøvelse av seiling i Norge». Vi vil jobbe for å tiltrekke oss nye medlemmer og seilere i alle aldere, fra de yngre på Ulabrand til turseilere i alle kategorier. Vi har spesielt fokus på å få flere jenter og kvinner til å seile. På seiltinget nå i mars fremmet KNS forslag om NM medaljer til begge kjønn og også hederspriser til begge kjønn. KNS er kjent for å være en førsteklasses regattaarrangør og dette skal videreutvikles slik at vi kan ta på oss flere internasjonale arrangementer for kjølbåter, samt joller og brett. Havnen på Dronningen har blitt totalt fornyet og fremstår nå som en fremragende marina. Havnedriften er viktig både for foreningen og for våre medlemmer. Av nye elementer i 2025 strategien er det tre ting jeg vil utheve. KNS skal ha en

god miljøprofil og vi skal jobbe for å ha null-fotavtrykk i 2030. Vi er i dag Blått Flagg sertifisert, og vi har forbedret kildesortering av avfall. Vi vil fremover blant annet se på miljøvennlig bunnstoff og nullutslipps biler og -båter. Vi forventer at det blir mere etterspørsel etter tjenester både i marinaen og når vi er ute og seiler. Dette innebærer økt behov for poolbåter og nye tjenester til våre medlemmer som kan gi nye inntektsstrømmer. Vi tror det sosiale er viktig for utvikling av seilforeningen. KNS trenger et klubblokale som samler seilere før og etter regattaer, og før og etter seilturer i helger eller hverdager. Målsetningen må være å få på plass et hyggelig sted rundt marinaen med et «Yacht Club» preg hvor vi sammen kan møtes og ta et glass eller en matbit. Vi etablerer nå en komite med frivillige som skal utrede hvordan og når dette kan gjennomføres. Våre verdier ligger til grunn for alt vårt arbeid – tradisjon, kvalitet, sosialt fellesskap, sjømannskap og fremsynthet. Bærebjelken i utviklingen og driften av KNS er våre mange fantastiske frivillige som hver dag gjør en flott innsats. Vi må legge til rette for at nye frivillige blir godt integrert i våre ulike aktiviteter, og at nødvendig kompetanse blir bygget. Seilsesongen 2021 er også i år preget av Coronasituasjonen. Dessverre har vi måttet avlyse eller utsette flere regattaer allerede så som Blåveisen, Norges Cup, Grundig Ski-Yachting og VM i 5.5m for å nevne noen. Vi ser frem til en trinnvis åpning av Norge og planlegger at vi kan gjennomføre Grundig Women’s Regatta, Fæderseilasen og Hankø Race Week før

sommeren. OL i Tokyo håper vi gjennomføres som planlagt og det er svært hyggelig at KNS har fire seilere som allerede er uttatt – Line Flem Høst i Laser Radial, Hermann Tomasgaard i Laser, og Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen i Nacra 17. Vi krysser fingrene for enda en KNS seiler i neste offisielle uttak. Jeg ønsker dere en fin sommer med mye seiling og glede. Følg smittevernreglene og pass på hverandre. Seilerhilsen, Nils

Nils Klippenberg Styreleder i KNS

7



EGENSKAPER

En-komponentig High Solid >80% tørrstoff For profesjonell overflatebehandling Påføres også ved lave temperaturer Glassklar eller farget 5 faste fargertilsetninger Grunner med lysekt fargepigment Sklisikring - Transparent Kvarts Gulner ikke God filmbygger >250 µm/strøk Hardelastisk; > 350% bruddforlengelse Hardhet SHORE: D50 Diffusjonsåpen UV-bestandig Ingen etterpolering Ingen voksing Høy kjemisk resistens Usedvanlig slitesterk og lang levetid Kan påføres med varmluft >75°C, HVLP Uovertruffen også på Gummibåter/ RIB

n e m , t n ! k o e j n n s e a k l g i en b r l f i e ørr r p p S øy t fo h lede re g M

Facebook: XtreemCoat Bygg 155, Nedre vei 8 - 3183 Horten galeas@galeas.biz - 9073 5214

TERMISK

Termiske kikkerter

Termisk kikkert

Veiledende pris

43.000,-

For observasjon natt og dag Rekkevidde = gjenkjennelsesavstand. Observasjonsavstand er gjerne 50% lengre.

TEKNOLOGI

HELION 2 XP50 PRO TERMISK NYHET

TEKNOL O GI

Rekkevidde 1800m

Termisk kikkert

AXION XQ38 Veiledende pris

23.000,-

PULSAR EGENSKAPER

Rekkevidde 1350m

Utskiftbare ladbare batterier Kvikkstart, bilde innen 3 sekunder WiFi og video på alle (untatt Key mod)

NYHET

Termisk kikkert med innebygget avstandsmåler

ACCOLADE 2 LRF XP50 PRO

Termisk kikkert

AXION XM30 KEY

Temperaturtolleranse -25 til +40/50 Vanntett IPX7

Veiledende pris

14.900,www.pulsar-nv.com

PulsarVision

@PulsarVision

Veiledende pris

Rekkevidde 1200m

@pulsar.vision

55.000,-

Rekkevidde 1800m

9 IMPORTØR:


FÆRDERSEILASEN 2021 uten landarrangement i Tønsberg På bakgrunn av koronasituasjonen og de tilhørende restriksjonene kommer ikke Færderseilasen til å ha noe landarrangement i Tønsberg i år heller. Målgangen flyttes til Filtvet, og alle deltakerne seiler direkte til sin hjemmehavn etter endt seilas. AV CHRISTIAN RUSCETTA

DET BLIR DESSVERRE ingen avslutning på Færderseilasen i Tønsberg i år. (Foto: SailLogic)

10


D

ette ble avgjort på et møte som KNS hadde sammen med medarrangørene Færderfestivalen AS og Tønsberglivet i mai. De siste årene fram til koronasituasjonen traff oss i fjor, har Tønsberg vært Færderseilasens endestasjon, med tilhørende arrangementer. Målgangen flyttes til Filtvet, og dermed blir det - som i fjor - en forenklet Færderseilas der seilingen står i fokus. Da Seilas gikk i trykken i slutten av

mai var det foreløpig ikke helt bestemt om starten går fra Oslo, men dette skal selvsagt KNS informere om fortløpende på våre kanaler. – Slik koronasituasjonen er pr. i dag ser vi ingen muligheter for å kunne ha landarrangementer etter seilasen. Det beklager vi, men samtidig satser vi nå på at ting går i riktig retning, og at vi neste år igjen kan ha en fullverdig Færderseilas med målgang i Vestfold-byen, med yrende liv, konserter og aftersail-arrangementer for glade og fornøyde seilere, sier Nick Sandberg i Færderfestivalen. Generalsekretær Anders Kristensen i

ANDERS KRISTENSEN takker deltagerne for tålmodigheten, og lover at KNS skal gjøre alt for at det blir en bra Færderseilas i 2021. (Foto: Christian Ruscetta)

KNS sier følgende om avgjørelsen; – Vi er glade for at vi kan gjennomføre Færderseilasen også i 2021, selv om vi hadde et sterkt håp om at Tønsberg igjen ville være arena for alt som hører med en stor seilas og seilfest. Vi takker alle deltagere for tålmodigheten, og at dere har forståelse for at det er vanskelige tider for arrangørene å planlegge, og å kommunisere hva som til enhver tid gjelder. Nå skal vi gjøre alt for at det blir en bra Færderseilas i 2021, og at vi kommer tilbake neste år med en god, gammeldags Færderseilas, slik vi alle ønsker.

NICK SANDBERG ser ingen mulighet for å kunne ha landarrangement etter seilasen i år. (Foto: Tønsberglivet)

11


HILDEGARD SEILER FÆRDERSEILASEN FOR FØRSTE GANG:

– Liker teamfølelsen, det sosiale og naturopplevelsen HILDEGARD TRENER til Færderseilasen med teamet sitt.

12


Hildegard Aksdal er en uerfaren regattaseiler. Det hindrer ikke den uredde Stavanger-jenta med det skyhøye konkurranseinstinktet å kaste seg på seilasen, som skipper på sin egen båt. Hun har lave forventninger til det konkurransemessige, men har desto høyere forventning til selve opplevelsen. AV CHRISTIAN RUSCETTA

H

ildegard (46) skal for første gang seile Færderseilasen, som skipper om bord på båten hun eier sammen med sin mann, en 36 fots Bavaria cruiser. Med seg skal hun ha et mannskap på tre seilervenner. Mannen Roger er, i motsetning til Hildegard, nærmest allergisk mot organisert idrett, og blir derfor ikke å finne om bord under regattaen. – Da var det naturlig at jeg ble skipperen denne gang. Jeg elsker å konkurrere, og leter etter en ny gren å konkurrere i, forteller Hildegard. Hun har konkurrert mye i individuelle idretter der det kreves mye av enkeltpersonen, som terrengsykling og sprangridningskonkurranser. Hun mener at seiling er spennende på en litt annen måte, og at man må være et godt team tiltaler henne. – Jeg liker teamfølelsen og det sosiale i seiling. Pluss naturopplevelsen, og det å være på sjøen sammen med andre båter, som har samme mål som deg selv, sier hun. Hildegard har vært med i onsdagsregatta i Son, men ikke med egen båt, bare som medseiler. Det ga stor mersmak. – Det var såpass spennende at jeg fikk lyst til å bli bedre, sånn at jeg kunne beherske min egen båt i en slik setting. Tenk å kunne vinne over noen av de noe sjølgode mennene? Det har lenge vært en tanke, men nå har det altså blitt en realitet. Jeg har ikke vært med i andre regattaer, men drømmer om at det skal bli flere, sier hun.

– HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE? Å være med og konkurrere i en ikonisk

regatta som Færderseilasen, som skipper i egen båt, mot mange drevne motseilere, blir en ny sti å tråkke opp for 46-åringen. – Jeg er helt uerfaren i regattasammenheng, det må jeg innrømme. Men jeg liker å prøve nye ting, og er overhodet ikke flau over å være nybegynner. Jeg tenker ikke på at det er en hel gjeng med erfarne og proffe folk der ute, vi kjører vårt eget løp, slår hun fast, og legger til at hun har sikret seg ved å sørge for å ha med seg

«Jeg våget aldri å selv be om roret, men faren min spurte meg ofte om jeg ville styre. Etter hvert som jeg prøvde oftere og oftere økte også selvtilliten» erfarne folk, som har deltatt tidligere. – Hvor vanskelig kan det være? Jeg er ikke redd for å tape, jeg tar det som det kommer. Men vi skal trene i forkant, og det gjør meg trygg på at vi finner vår rytme. Hildegard har bare seilt aktivt i fire år. Da hun var tidlig i tyveårene fikk hun være med fedrene til sine venninner på seiltur, og de mente at dette lå naturlig for henne. – Jeg ble smigret, men seiling den gang virket totalt uoppnåelig. I alle fall at

jeg skulle stå bak roret selv, på min egen skute, smiler hun. Derfor ble lykken stor da hun og mannen kom over et godt båtkjøp for fire år siden i Stavanger. – Min første skikkelige seilas var da vi hentet båten for å seile henne fra Stavanger til Son. Det var en mektig opplevelse, og ble starten på vårt eventyr, sier Hildegard. Den utdannede barnevernspedagogen, som nå jobber som rådgiver i Barne, ungdoms- og familieetaten, har bodd i Oslo og etter hvert Kolbotn siden 2002. Men det er i oljebyen i sørvest hun er født og oppvokst, og hvor hun tilbragte mye tid på hytte ved sjøen. Båtlivet var en naturlig del av dette, selv om hun ikke var særlig frampå når det gjaldt båter. Det ble mest å sitte og se på hvordan andre gjorde det.

NESTEN-DRUKNING SKAPTE RESPEKT FOR VANNET, MEN IKKE FRYKT

– Jeg våget aldri å selv be om roret, men faren min spurte meg ofte om jeg ville styre. Etter hvert som jeg prøvde oftere og oftere økte også selvtilliten. Men mine foreldre var ikke sjøfolk egentlig. Det var noen nestenulykker som satte sitt preg på meg, og jeg fikk tidlig veldig respekt for havet og vindene, sier Hildegard, og illustrerer dette med en dramatisk opplevelse i barneårene. – Jeg holdt på drukne som åtteåring da jeg falt over bord. Jeg var ikke særlig svømmedyktig i det kalde vannet. Jeg lærte mye av de tingene der, men jeg ble faktisk ikke skremt! Jeg fikk bare tidlig en respekt, blant annet for bølger, været, vindene, og sikkerhet om bord. Mannen Roger er oppvokst på en Albin

13


HILDEGARDS første opplæringstur på egen båt. Her over Jærhavet, da skuta ble hentet. Avbildet sammen med en kamerat av mannen sin.

Cirrus 26 fot. Han lærte tidlig seiling av faren sin, og har fortalt Hildegard mye om somrene i Oslofjorden. – Da vi kjøpte båt sammen ga Roger meg automatisk plassen bak roret, og masse tillit. Han er så rolig og skjerpa i båt. Det har smittet over på meg. Når jeg drar ut alene med båten uten han, har jeg hans stemme i hodet. Hans formaninger om alt jeg må huske og passe på, sier Hildegard. – Jeg har mange ganger vært skjelven når jeg kjører inn i havner for å fortøye trangt, med strøm og vind. Og ikke minst når jeg har manøvrert med fulle seil i sterk vind. Men det har aldri gått sånn helt galt, så derfor har jeg bare fortsatt å trene og bli enda tryggere. Jeg har enda til gode å krasje båten i andre, i brygga, seile på grunn, eller kullseile, sier hun. Færder`n som en del av jenteturen For tre år siden inviterte hun fire venninner på seiltur med seg selv som

14

skipper, fordi hun tenkte at det klarer de sammen. – Det var bratt læringskurve! Alt ansvaret uten Roger. Det var utrolig mestringsfølelse å dra av gårde alene og oppleve at det gikk bra. Det har vel ført til at jeg har fått enda mer interesse for seiling, et ønske om å ta ansvar, og kanskje konkurrere, forklarer Hildegard. Dermed ble blikket rettet mot Færderseilasen. – Vi meldte oss på Færder `n fordi vi har snakket om å gjøre det som en del av jenteturen. At vi konkurrerer i stedet for å dra på vanlig tur. Det ble en for ambisiøs tanke for noen av dem, men da mannen til Heidi sa han kunne bidra med sin erfaring, meldte vi oss bare på. Hildegard er forberedt på at det ikke nødvendigvis blir bare kos i løpet av en lang dag og natt på regattabanen. – Jeg har forventninger om at det kommer til å bli utfordrende. Særlig siden

jeg er en utålmodig sjel. Jeg er heller ikke vant med å ha andre enn familien så tett på meg i båten over tid. Jeg har forventninger om å gjennomføre. Alt annet er bonus. Hvis vi kommer i mål før noen båter blir jeg kjempeglad. Så man kan vel si at konkurransemessig er forventningene lave, men opplevelsesmessig har jeg store forventninger, smiler skipper Hildegard Aksdal.

MANNSKAPET HUN HAR MED SEG I BÅTEN:

Heidi Tomten, 48 år, gift med Knut Olav, bor på Kolbotn. Har seilt regatta før, derav Færder`n. Knut Olav Tomten, 44 år, gift med Heidi. Har seilt regatta før, derav Færder`n. Har seilt siden han var ungdom. Vivi Sæverås, 52 år, bor i Son. Aktiv i seilklubben i Son, og deltar jevnlig på onsdagsregattaen.


L

EN

RO

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

G

YA

IN

U

B

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

SOMMERLEIR FOR BARN OG UNGDOM!

Sommeren er rett rundt hjørnet og vi gleder oss til å ønske nye og gamle sommerseilere velkommen! Våre sommerleirer er lærerike med mye moro på vann og på land. SeilCamp for ungdom i uke 25, 26 og 32: SeilCampen er for ungdom i alderen 13-16 år. Det er ikke krav til forkunnskaper og campen passer godt for nybegynnere og de som har seilerfaring.

Seilingen foregår i kjølbåten J/80. I hver båt vil det være fra 4-6 seilere + instruktør. En av dagene seiler gruppen ut til en øy i nærheten for å overnatte i lavo. I løpet av uken lærer man å seile, enkel navigering med kart og kompass, planlegge tur med mat, kokeapparat og annet nødvendig turutstyr. Sommermoro i uke 28, 29 og 30: Sommermoro er en uke med seiling på brett og i båt, moro på land og i vann. Det er ikke krav til seilkunnskaper, leiren er åpen for

alle som ønsker å være med på en morsom og lærerik sommerleir. Barna får prøvd seg ulike aktiviteter som SUP, brett og i ulike båter. Leiren passer for barn fra 7 år, som er trygge i vannet. Barna blir delt inn i grupper og de får selv være med å bestemme hvem de vil være sammen med på gruppen. Mer informasjon påmelding finner du på kns.no

15


STYRELEDER: NILS KLIPPENBERG

KNS’ 39nde styreleder

VI SER KONG OLAV, Finn Ferner, Chr. Anker blant hans forgjengere.

16


Å være styreleder i KNS, Norges klart største seilforening, krever sin person. Forgjengerne har satt store fotavtrykk, både som kongelige og som personligheter. AV BJØRN ECKHARDT

NILS KLIPPENBERG med stø kurs.

M

en tiden da styrerommet var fylt av sigarrøyk og en eim av cognac, er selvsagt passé for lenge siden. Det er også lenge siden KNS ble moderne, ja, jeg mener at styreleder virkelig er lederen som vet alt, og som vil vite alt som foregår. Men, KNS’s styreleder er helt avhengig av dyktige medarbeidere. Både de fast ansatte i sekretariatet og alle de frivillige som bekler komiteer. Og disse er det mange av. Frivillighets-kulturen i KNS er stor, og selv av enorm verdi. Uten disse, ville ikke KNS ha prestert på det nivået de gjør. At den 39. styreleder i rekken, er

en leder også i det sivile, ser jeg på som positivt og antagelig en nødvendighet. Vedkommende må være vant til å ta ordet, ha selvtilliten i orden, men også kunne være klar over sin egen ydmykhet. Og være lagspiller er en selvfølgelighet, være kaptein på laget og å vite at de andre rundt ham er til å stole på og kan gjøre sin del av jobben.

I STYRET SIDEN 2014

Nils Klippenberg har antagelig disse egenskapene. Han er nok blitt fulgt nøye de årene siden han ble valgt inn i KNS’ styre i 2014. Med sin gutteaktige sjarm har lysluggen på 61 nådd til topps i Siemens Norge. Han er utdannet sivilingeniør fra

Trondheim. Men, In-geni-ør har ingenting med geni å gjøre... Jo forresten litt kanskje? En MBA fra USA er heller ikke å forakte i dette selskapet. Nå har altså KNS veiet ham og funnet ham tung nok til å være toppsjef også i Huk Aveny. – Jeg er klar over ansvaret, og jeg overtar en forening i god stand. Økonomisk har KNS muskler. Disse skal pleies og plasseres strategisk riktig. Jeg har med meg dyktige mennesker i styret. Vi skal jobbe som et kollegium i hele KNS’ bredde, forteller han. Og bredde vet Nils mye om. Men for å vokse, må foreningen fornyes. Det gjøres gjennom rekruttering av nye seilere.

17


«Fortiden lar vi være i fred. Det er fremtiden vi kan gjøre noe med»

HER SER VI NILS KLIPPENBERG i en annen årstid. Seiling og skisport har ofte sammenfallende interesser.

18


SEILSPORTSENTERET

– Da jeg og familien kom hjem fra USA i 2000, var barna i aldre hvor de burde ha fritidssysler de kunne vokse på. Ulabrand Seilsportsenter ble en kjempesuksess for mine barn. Det ble starten på min KNS-karriere. Barn har ofte drømmer, foreldrene har realiteten. Barnas fremtid bør være barndom, utdannelse og utvikling. Jeg så tidlig potensialet ved Ulabrand, og ettersom jeg liker action og vet at skal det oppnås noe, må ting gjøres. Jeg begynte i pølsekiosken, gikk gradene og ble leder for Ulabrand-komiteen i 2007. Der holdt jeg på til 2011. Deretter ble jeg leder for byggeprosjektet og kjørte gjennom det tekniske helt til det sto ferdig med de nye bygningene i 2020. Det å lede en seilforening og drive med seiling er ikke langt fra å lede en stor bedrift som Siemens. Vi snakker om strategi, taktikk og fart. Seiling og næringsliv har mange likhetstrekk. Som sagt, jeg overtar en forening som er i god form. «Fortiden lar vi være i fred. Det er fremtiden vi kan gjøre noe med.» Nå er det økonomiske kjempeløftet, som de nye bryggene kostet, i havn... Likevel har vi muskler. Fremtidens verdidiskusjon er viktig. Hva vi skal prioritere, skal vi bli enige om. Det skal ikke komme som noen overraskelse.

AFTER SAIL

Vi vil at KNS skal bli en større sosial arena, hvor frivillige er med og utvikler den sosiale delen. At vi kan klare å etablere sammenkomster a’la after Sail. Til dette trenger vi husrom, som vi i dag ikke har. «Dronningen» er et herlig klubbhus, med aner tilbake til ‘30-årene, men det er et stykke unna der folk ferdes, til og fra bil. Men, klart, Klubbdelen er der, dog lite brukt. Vi ser på saken. Vi har ikke alle svarene, men vi jobber med spørsmålene. Det er nok det viktigste. Et annet delmål for KNS, er å utvikle seilere som kan representere foreningen i OL-seiling. Altså å bygge OL-kandidater. Det beste er nok å forme dem fra scratch. Men, for å få frem enere, må vi satse på bredde og topp. Dermed skaper vi en god barn/ungdomstid for flere. Derfra er det kanskje ikke så langt til annen internasjonal satsing, som America Youth for eksempel.

HER FRA MARSTRAND. Tar-Seilas. Samarbeidet mellom finske NJK, KSSS, GKSS, KDY, amerikanske NAD og KNS. Her er mannskapet på KNS laget hvor styrene seilte. Kathrine Baardsen, Nils Klippenberg og Kristian Fodstad. Det et viktig for KNS at vi har trenere som selv er godt skolert, som funker godt sosialt, og som tenker på teamet. Trenerne må stimuleres til å gjøre en god jobb overfor sarte sjeler som lett kan bli skremt. Stikkord her bør være mestring, trivsel og sosialt. Dette arbeidet har vært basis for det nivået vi har oppnådd på Ulabrand. Jeg er realist, men jeg har også drømmer. Det er det ambisjonsnivået som driver meg. At seiling kan ses på en dyr syssel... tja, sammenlignet med alpint, er jeg ikke sikker. Det er nok de mange reisene som kan tære. Derfor vil KNS se videre på poolbåt-ordninger, hvor alle betaler for å låne båt. Vi har veldig god erfaring med J-70-satsningen vår. Det er vel et understatement når jeg mener seiling og regatta kan bli mer publikumsvennlig. Færderseilasen er en vinner, her vil vi med dagens teknologi sjekke, vurdere, og når tiden er der, plassere kameraer om bord, store skjermer på land for å gjøre seilasen attraktiv for dem som ikke seiler selv.

REGATTASJEF

Sterk økonomi og styring er viktig. Vi vil være istand til kunne realisere ting som kan dukke opp. Det er enkel tenkning

her: Skal vi ha større aktiviteter, må vi ha større inntekter. Det er forøvrig meget gledelig at medlemsmassen øker. Ikke bare på Østlandet, men interessen for KNS sprer seg i hele landet. KNS skal også enda sterkere prege miljøaspektet. Gammelt bunnstoff skal fanges opp, vi fører blått flagg, vi skal være med på «rent hav», vi vil rense opp. «Feie for egen dør», er et godt uttrykk. Miljøpådriver=teknologi. Nils Klippenberg fant tidlig ut at noen stor regattaseiler kunne han ikke bli, selv om han har hatt stor glede av A-jolle, Laser (som han fremdeles har), Yngling og flere. Han utviklet seg til regattasjef og har vært ansvarlig for mange Norges Cup’er og NM’er. Banesjef for 29er i Sveits og banesjef i jr.VM for 49er bare noe av det han på sin arrangør-CV. – Ellers er jeg opptatt av KNS inngår i det internasjonale samarbeidet, derfor har jeg påtatt meg vervet, med den flotte tittelen: Director of the board of international Council of Yacht Clubs. Vi tror KNS har en god rormann de kommende årene. Lykke til, Nils Klippenberg! Obs: Ser du en lyslugg i en X-35, kan det være KNS’ styreleder...

19


Flaggheis og åpning av

DEN NYE HAVNEN Etter åpningsord av vår nylig tiltrådte styreleder Nils Klippenberg og under trompetfanfare ble vårt flotte flagg heist på Dronningen torsdag 22. april. Heisingen ble etterfulgt av «Ja vi elsker». Dermed var seilsesongen 2021 offisielt åpnet. Seremonien hadde også i år begrensninger med tanke på publikum til stede, men ble sendt direkte på KNS-TV slik at så mange som mulig kunne følge med. AV SVEN ELLEFSEN OG CHRISTIAN RUSCETTA

20


EN HAVN VI ER STOLTE AV

Med flagget til topps fortsatte Nils Klippenberg med noen ord om vårt nye havneanlegg Dronningen Marina, som han erklærte for åpnet ved å klippe over et silkebånd sammen med leder av havne-komitéen, Sven Ellefsen. Etter fem år med analyse, vurdering av leverandører, planlegging og gjennomføring kan vi glede oss over det ferdige produkt «En havn vi er stolte av». Vi er sikre på at vi har et av landets flotteste havneanlegg som vi vil ha glede av i flere tiår fremover. – Dette har vært et stort og viktig løft for KNS. Vi har tidligere hatt en fin utbygging på Seilsportsenteret for de yngre, og nå har vi klart å løfte hele Dronningen-området ved Huk Aveny til nye, fantastiske høyder. Det har vært mye frivillig innsats for å få dette til. Vår leverandør Marina Solutions har levert i henhold til de forventningene vi har hatt. Jeg vil rette en stor sak til Håkon Ingvaldsen fra styret, Sven Ellefsen fra havnekomitèen, det forrige styret, og til slutt sekretariatet – spesielt Anders Kristensen, Per Børstein og Einar Galtung Døsvig, sa styreleder Klippenberg i sin tale. I ukene rundt månedsskiftet april/mai ble havnen fylt opp av båteiere med smilende eiere. Medlemmer som ikke har båt på Dronningen er selvsagt velkomne til å komme for å se med egne øyne, men kan også få et godt inntrykk av anlegget ved å gå inn på KNS sine nettsider, KNS på Youtube eller på Facebook, og se video video, der havnesjef Einar Galtung Døsvig jr. viser rundt i havnen. Åpnings-seremonien finner du også her.

21


Moderne kildesortering med Solarbin på Dronningen KNS tar imot husholdningsavfall som blir til i løpet av en båttur, og har i tillegg egen container for farlig avfall og spillolje. Men vi kan dessverre ikke ta imot alle typer avfall, da havnen vår ikke er en gjenbruksstasjon. Det betyr at store presenninger, hageavfall, gjenbruksting, klær etc. må leveres på en gjenbruksstasjon. AV CHRISTIAN RUSCETTA

SORTERINGSCONTAINERE på Dronningen.

22


Ren plastemballasje

Papir

Matavfall

Glass og metal

Leveres i Huk Aveny 1

Leveres i Huk Aveny 1

Restavfall

Panteflasker

Farlig avfall Leveres i Huk Aveny 1

Spillolje Leveres i Huk Aveny 1

KONGELIG NORSK SEILFORENING ROYAL NORWEGIAN YACHT CLUB

▪ Kaffeposer ▪ Plastbeger

▪ Aviser ▪ Blader

▪ Grønnsaks- og fruktrester

▪ Aluminiumsfolie ▪ Flasker*

▪ Avkjølt aske ▪ Bakepapir

▪ Plastemballasje fra mat*

▪ Dorull ▪ Juicekartonger

▪ Grut ▪ Kaffefilter

▪ Hermetikkbokser* ▪ Metallkorker

▪ Bleier ▪ Bomullspinner

▪ Plastflasker ▪ Plastposer

▪ Konvolutter ▪ Melkkartonger

▪ Kjerner ▪ Matrester

▪ Mineralvannbokser uten pant

▪ Grillkull ▪ Isopor i må biter

▪ Lakk ▪ Lim

▪ Snacksposer*

▪ Papiremballasje ▪ Tidsskrifter

▪ Skall ▪ Skrell

▪ Ølbokser uten pant

▪ Sneiper ▪ Snus

▪ Lyspærer ▪ Maling

▪ Tørkepapirull

▪ Teposer

▪ Syltetøyglass* ▪ Telyskapsler uten stearin

▪ ▪ ▪ ▪

▪ Sparepærer ▪ Spraybokser ▪ Whitespirit

Hvis plasten er skitten, kan den skylles i kaldt vann og/eller fjernes med litt tørkepapir

Matavfall kastes i grønne poser/matavfallsposer

*Skyll emballasje hvis den er skitten

▪ Alle bokser og flasker med

▪ Batterier ▪ Beis ▪ Bunnstoff ▪ Kjemikalier

pant i Norge

Stearinlys Tilgriset papir Tilgriset plast Tyggis

Hvis kontaineren er låst, ta kontakt med havnekontoret

KNS SORTERINGSGUIDE

KNS er ikke en gjenbruksstasjon, men tar imot vanlig husholdningsavfall. Avfall som ikke får plass i innkastluken, eller kategorier KNS ikke har mottak for som tekstil, grovavfall, EE-avfall etc må leveres på en gjenbruksstasjon.

▪ Spillolje

FARLIG AVFALL

WASTE OIL

WASTE OIL PLAST

PAPIR

MAT

Plastemballasje blir til nye poser, fotballdrakter, blomsterpotter etc.

Papiravfall blir til nye papirprodukter som kartonger, esker og tørkepapir

Matavfall blir gjenvunnet til biogass og biogjødsel

GLASS METALL

RESTAVFALL

Glass og metall blir til nye ting av glass- og metallprodukter, for eksempel en sykkel

Restavfall brennes og blir til lys og varme

PANT

Oppsamling av farlig avfall sørger for at det ikke havner i naturen og kan være til skade for miljø, dyr og mennesker

Inntektene av panten går til de ideelle organisasjonene KNS samarbeider med

Oppsamling av spillolje sørger for at det ikke havner i naturen og er til skade for miljøet

*Plastemballasje, glass og metall som ikke er rengjort, kastes i restavfall!

V

i har nå fått Solarbin på Dronningen, som er en

SOLCELLEPANEL på toppen av beholderen.

kostnadsreduserende, miljøvennlig og komprimerende avfallsbeholder - perfekt i bymiljøer og andre områder med høy aktivitet. Solarbin drives av strøm fra et solcellepanel på toppen av beholderen. Den komprimerer avfallet og har derfor større kapasitet enn de tradisjonelle avfallsbeholderne, og den krever dermed færre tømminger. Komprimatoren er

meget miljøvennlig, og får sin energi via solceller. Beholderen har en innebygd sensor som gjennom digital kommunikasjon sender signaler direkte til Norsk Gjenvinning om når det er tid for tømming.

MULIGHET FOR Å KILDESORTERE: • • • • •

Plast Papir Glass/metall Matavfall Pant hvor inntekten går til Aktiv mot kreft, Right to Play og Vindskift • Avfall

23


Blått Flagg også på Seilsportsenteret KNS har i flere hår vært sertifisert til Blått Flagg på Dronningen. Nå har også Seilsportsenteret Ulabrand blitt sertifisert.

D

et stilles strenge krav til miljøledelse, informasjon, sikkerhet, vannkvalitet, tilgjengelighet, og mye mer for å kunne smykke seg med Blått Flagg-sertifisering.

24

AV CHRISTIAN RUSCETTA Med det blå flagget vaiende på våre havneområder viser foreningen at vi har en synlig og seriøs forpliktelse ovenfor både mennesker og miljøet. En av hovedmålsettingene med Blått Flagg-programmet er å koble gjester til omgivelsene, og bidra til læring om de nærliggende naturområdene og det

lokale miljøet. Derfor er det gjennom Blått Flagg- programmet satt flere krav til miljøopplæringsaktiviteter gjennom sommersesongen, samt permanent informasjon knyttet til nærliggende natur, lokale økosystemer og sårbare områder.


KUN FIRE PERSONER VAR FYSISK TIL STEDE PÅ ÅRSMØTET. Fra venstre generalsekretær Anders Kristensen, ordstyrer Jørgen Heffermehl, nyvalgt styreleder Nils Klippenberg, og økonomisjef i KNS, Per Børstein. (Foto: Christian Ruscetta)

Nok et digitalt årsmøte gjennomført Kongelig Norsk Seilforenings 137. årsmøte ble også i år gjennomført digitalt, for andre gang i klubbens historie.

P

å årsmøtet, som ble avholdt 24. mars, ble Nils Klippenberg (61) valgt til ny styreleder for de neste to årene. Han overtok ledervervet etter KarlChristian Agerup, som takket av etter å ha sittet som leder de to siste periodene – totalt fire år. Klippenberg ble enstemmig klappet inn som styrets nye leder. – Jeg gleder meg, men er samtidig ydmyk over å ta over vervet som styreleder i KNS. Jeg har arbeidet lenge sammen med Anders (Kristensen), helt

AV CHRISTIAN RUSCETTA siden han kom til Norge. Jeg føler at det samarbeidet fungerer bra, og at vi skal få til mye fint, sa Klippenberg under årsmøtet. 61-åringen fortalte også hvordan han ønsker å opptre som styreleder i den ærverdige, 137 år gamle seilforeningen; – Jeg er opptatt av at styret jobber som et kollegium og er aktivt engasjert i hele bredden av våre aktiviteter. Jeg vil lytte til medlemmer og de som tar kontakt, slik at jeg forstår hva som foregår, og hvor vi eventuelt har utfordringer. Jeg håper å kunne inspirere de frivillige – det er de frivillige som driver klubben videre.

Det var kun fire årsmøtedeltagere fysisk tilstede Huk Aveny, i tillegg til folk i streamproduksjonen. Resten av deltagerne satt hjemme og deltok via nett.

DET NYE STYRET I KNS

Nils Klippenberg, Styreleder Benedicte Lind Bjørland, 1.nestleder Kathrine Baardsen, 2.nestleder Niclas Fure, Styremedlem Håkon Ingvaldsen, Styremedlem Aleksander Wang-Hansen, Styremedlem Anne Wichstrøm, Styremedlem Jan Alexander Bjurgren, Varamedlem Erlend Munkeby, Varamedlem

25


DE OLYMPISKE KLASSENE

26


470

Tomanns seiljolle med bermudarigg. Navnet kommer av båtens lengde i centimeter. Den ble konstruert av franskmannen André Cornu i 1963 som en moderne, planende jolle i glassfiber, og skulle tiltrekke seg seilere i alle aldre. Båten har vært olympisk klasse siden 1976, og siden 1988 har det vært konkurrert i egne klasser for menn og kvinner. For å seile båten må man være i god fysisk form. 470 er en tomannsjolle hvor gasten står i trapes. Idealvekt for mannskapet er mellom 110 og 145 kg. Det konkurreres i forskjellige mesterskap, som oftest i egne klasser for menn og kvinner.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE: Menn: Sime Fantela/Igor Marenic (Kroatia), Rio 2016 Kvinner: Hannah Mills/Saskia Clark (Storbritannia), Rio 2016

NACRA 17

Nacra 17 er en rask katamaran seiljolle for to personer. Den ble konstruert i 2011, og valgt som olympisk klasse fra og med Rio-OL i 2016 av ISAF. Nacra er en Mixed klasse. Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen fra KNS seiler Nacra. Nicholas og Martine fikk utmerkelsen «Årets prestasjon» på KNS sin årlige hedersfest i januar, etter at de vant kongepokal i Mesternes Mester i 2019. Tiril har også satset i Nacra, men har dessverre mistet makkeren Mathias Mollatt, som bestemte seg for å legge opp før jul. Dette gjør at Tiril nå vil vurderer sin egen situasjon utover våren, om hun skal fortsette med satsingen eller ei.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE: Santiago Lange/Cecilia Carranza Saroli (Argentina), Rio 2016

FINNJOLLE

Finnjolle er en enmanns seiljolle, og OL-klasse i seiling for menn. Årets OL i Tokyo blir imidlertid det siste for finnjollen og kategorien Men`s heavyweight dinghy. Finnjollen er konstruert av den svenske kanodesigneren Rickard Sarby i 1949. Båten kom i bruk under sommer-OL 1952 i Helsingfors, og har siden vært olympisk klasse, noe som gjør den til en av de båtene som har vært lengst som OL-klasse. Skroget har omtrent ikke vært endret siden 1949, men riggen har fått enkelte utviklinger. Masten som før var i tre ble gjennom 60- og 70-tallet byttet ut med aluminium-master. I dag bruker seilerne karbonmaster og seil i kevlar. Anders Pedersen fra Drøbaksund Seilforening er Norges håp i denne klassen i OL i Tokyo.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTER: Giles Scott (Storbritannia), Rio 2016

27


49ER OG 49ERFX

Laser er en rask enmannsseiljolle. Den er bygget i glassfiberarmert plast, har aluminium-rigg og et storseil (det skal nå også være tillatt å bruke karbon overmast). Navnet Laser brukes oftest om modellen Laser Standard, som seiles av menn. Laser Radial og Laser 4.7 er modeller med det samme skroget som Standard, men seilet er mindre og bunnmasten kortere, og seiles av kvinner og juniorer. Hermann Tomasgaard fra KNS seiler Laser, og har tatt permisjon fra utdannelsen sin etter flere års delstudier ved NTNU, for å satse for fullt mot OL i Tokyo. Line Flem Høst fra KNS seiler Laser Radial. Ved årsskiftet hadde Line et topp ti-resultat, noe hun klarte ved å bli nummer fire i verdenscup-regattaen i Genoa i 2019. I Sail Melbourne fikk hun sitt andre topp ti-resultat ved å bli nummer 8 i Laser Radial-klassen. Dermed greide hun NSFs OL-krav.

Tomanns skiffjolle. Den ble konstruert av Julian Bethwaite, og ble valgt som olympisk klasse av World Sailing (ISAF) etter en konkurranse der ISAF ønsket nytt liv i seilsporten. Den har vært olympisk klasse siden sommer-OL i Sydney i 2000, og ble en umiddelbar suksess. Mannskapet deler oppgavene mellom seg; rormannen tar taktiske og strategiske valg, og gasten trimmer seilene. Begge har trapes som benyttes for å holde båten flat i mye vind. 49eren er lillesøster til Skiff 18, og storesøster til 29er. 49erFX er en utgave med litt mindre rigg og seil, som er OL-klasse for kvinner. Alexander Klippenberg og Jeppe Nilsen er makkere fra KNS på 49er. De to har som hovedmål å komme i gold fleet i U23-VM kommende sesong. KNS`erne Mathias Berthet og FranksPenty er nye i 49er-klassen i kommende sesong. De kommer fra 29er-klassen, der de har gjort stor suksess. Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsbergs seilforening er OL-håp for Norge i Tokyo. KNS-seilerne Nora Edland og Pia Dahl Andersen seiler også i denne klassen, og de to kan være aktuelle for OL i 2024.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE:

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE:

LASER OG LASER RADIAL

Laser: Tom Burton (New Zealand), Rio 2016 Laser Radial: Marit Bouwmeester (Nederland), Rio 2016

28

49er (menn): Peter Burling/Blair Tuke (New Zealand), Rio 2016 49erFX (kvinner): Martine Grael/ Kahena Kunze (Brasil), Rio 2016

RS:X

RS:X er et seilbrett designet og utviklet av Neil Pryde i 2004, og produsert siden 2005. ISAF besluttet at RS:X skulle erstatte Mistral One Design-klassen til sommer-OL i 2008, og er siden da en olympisk klasse i brett for begge kjønn. RS:X-brettets mast og bom er i karbon. I høye hastigheter felles kjølen inn i brettet slik at man ikke har noen kjøl. I lave hastigheter derimot bidrar kjølen til å redusere avdrift. Da det skulle designes nytt brett til OL i 2008 var det et krav at det skulle kunne seiles i et vidt spenn av vindstyrker. For å kunne seiles på kryss i så lite vind var det nødvendig med kjøl. Menn og kvinner seiler med forskjellig rigg. Menn seiler med 9,5 kvm, mens kvinner og juniorer seiler med 8,5 kvm. Sebastian Wang-Hansen, Endre Funnemark og Arthur Ulrichsen fra KNS seiler alle RS:X. 24. februar starter VM i RS:X i Melbourne. Norge har nasjonsplass, men OL-håpet Sebastian mangler fortsatt kvalifiserende resultater, så det blir jobben hans i Melbourne.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE: RS:X (menn): Dorian van Rijsselberghe (Nederland), Rio 2016 RS:X (kvinner): Charline Picon (Frankrike), Rio 2016


DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA 29


ENDRE FUNNEMARK, RS:X

ENDRE HÅPER PÅ

TOKYO-REISE

30


Endre Funnemark (23) står på og gjør det han kan for å bli tatt ut til OL. Det ser lyst ut for RS:X-seileren, men endelig bekreftelse får han først i juli.

D

AV CHRISTIAN RUSCETTA

et var etter ISAF-VM i 2018, der resultatene ikke var helt det Endre Funnemark hadde håpet på, at han tok nødvendige grep. Med et intensivt treningsprogram startet han på det som skulle bli en positiv utvikling i veien mot det store målet – OL i Tokyo i 2020. – Etter at jeg startet opp med det intensive treningsprogrammet fikk jeg to gode blokker i Las Palmas i november og desember 2018. I Hempel World Cup i Miami i januar og februar 2019 endte jeg som nr. 10 i racet, og kjente virkelig at jeg var med og kjempe blant de beste. I VM i Garda i 2019 var jeg fornøyd med innsats og prestasjon. Så var det full fart inn i 2020, og aldri har jeg vært så motivert som da. Jeg følte at jeg kun var små detaljer unna å gjøre det virkelig godt, og skulle bare «gønne» på, sier Endre.

BLE SATT UT AV PANDEMI OG ANKELSKADE

Han reiste hjem til Norge, og ble som alle andre truffet av pandemien. Som om ikke det var nok fikk han til alt overmål også et overtråkk da han spilte fotball, og plutselig var brettseileren satt helt ut i sju uker. – Da ringte jeg Geir (Dahl Andersen) på Seilsportsenteret og spurte om han hadde noen oppgaver jeg kunne utføre mens jeg ventet på å kunne seile igjen. Da ble det mye tid i båt, og jeg fikk jobbe som trener. Det var veldig givende, sier Endre. Under intervjuet befinner Endre seg i Norge, der han har oppholdt seg noen uker etter nærmest å ha vært konstant på reisefot siden nyttår, på ulike treningssamlinger, blant annet på Lanzarote og i Portugal. I april deltok 23-åringen i VM i Cadiz, Spania, der han ble nr. 18 av 42 seilere. – Bølgene var en stor utfordring her, det var en del vind og vi fikk gjennomført en god del race. Gitt situasjonen som har

«Foil er spektakulært uansett vindstyrke, fordi det alltid går fort»

31


ENDRE FUNNEMARK i aksjon under VM i Cadiz, Spania. vært med korona, må jeg si meg fornøyd med dette mesterskapet. Jeg hadde en del bra race, og en del feil som kunne vært rettet opp uten altfor mye innsats, sier Endre. Han syns smittevernregimet har fungert godt i utlandet. – I Cadiz måtte alle utøvere ta hurtigtest på dag null, og det gir en god troverdighet. Dette er vel også et ganske åpent område av Spania, der smittetallene er gode, sier Endre.

SERIØS TOPPIDRETTSUTØVER

23-åringen har vært seiler på heltid de fire siste årene etter at han var ferdig på videregående. Han jobbet litt deltid på SFO, og tok et år på idrettshøyskolen, men det er seilingen som har vært førsteprioritet hele veien. – På idrettshøyskolen lærte jeg mye om ernæring, fysiologi og anatomi, som er relevant for idretten, sier Endre. Som seriøs toppidrettsutøver er nettopp kosthold en av mange faktorer som skal til for å bli best. – Det er viktig å ha et godt kosthold, og jeg bruker mye tid på å ta de riktige valgene og det som jeg vet gir best uttelling for dagen etter, sier Endre.

32

Han kjører hardt, og den enorme mengden med trening består av alt fra lek på IQ-Foil og vingfoil til harde melkesyresøkter på romaskinen, godt krydret med sykling, løping og trening av kjernestyrke. Kort tid etter at Endre Funnemarks ankelskade var leget, kom også nytt Starboard-utstyr fra brettprodusent Svein Rasmussen. Den tidligere norske OL-seileren utvikler utstyret «Starboard» i Thailand, som ble valgt gjennom et uttaksevent, slik at IQFoil nå erstatter RS:X fra OL i 2024. En utvikling Endre ser på som svært bra for sporten.

FOIL ER FRAMTIDEN

– Brettseiling er spektakulært når det blåser, mens foil er spektakulært uansett vindstyrke, fordi det alltid går fort. Og det trekker igjen mye folk. Det er spektakulært å se noen som flyr over vannet i høy fart selv om vinden er svak. Foil er helt klart med på å løfte brettseilesporten til nye høyder, hevder Endre. Han syns overhodet ikke at det er vemodig at RS:X tas vekk fra OL-plakaten om fire år. – Det er på tide med en oppdatering nå. RS:X er et spesifikt brett med mange moduser, som det tar mange år å beherske

og mestre. På foil har man bare to-tre ulike moduser, og ikke 10 forskjellige, noe som gjør at gapet mellom en profesjonell seiler og en amatørseiler reduseres. Det vil knytte hele brettseilersamfunnet sammen, slik at ikke toppidrettsdelen blir et isolert miljø, forklarer Endre, og illustrerer med følgende eksempel; – Når jeg for eksempel stikker ut og seiler sammen med fatter`n kan vi ha det gøy sammen, isteden for at jeg seiler i ring rundt ham. I skrivende stund arbeides det fortsatt mot Tokyo, og ingen avgjørelse er tatt enda, men Endre gjør alt han kan for å kvalifisere seg. Det blir én konkurranser for KNS-seileren i juni, og ellers trening. – Jeg skal være med i treningsregatta i Canal Tour i Amsterdam, som blir litt showaktig, og så er det en annen regatta i Nederland i begynnelsen av juni – Allianz Regatta i Medemblik. Så bærer det rett videre til Alicante på en to ukers treningssamling i juni. Så får vi se hva juli bringer. Jeg har et sterkt håp om at det blir Tokyo på meg, avslutter Endre Funnemark.


En vaskemaskin laget med resirkulerte plastflasker. Det er vakkert. Visste du at over 8 millioner tonn plast havner i havet årlig? Plasten samler seg til kunstige kontinenter på størrelsen med India og finner veien til tallerkenene våre via næringskjeden. Dette må vi gjøre noe med. Vi har satt bærekraft på agendaen og produserer hvitevarer med innovative løsninger som gjør det enkelt for deg å bidra i kampen mot marin forsøpling. Ta vare på klærne dine, samtidig som du tar vare på miljøet. Les mer ved å scanne QR-koden nederst.

Yttertrommelen i Grundig vaskemaskiner* er laget med resirkulerte plastflasker. *Alle 8-10 kg vaskemaskiner og 8/5 kg kombi vask/tørk produsert fra Oktober 2020.

Produktene kjøper du hos Power


HERMANN TOMASGAARD, LASER STANDARD

Jobber seg i form etter luftveisproblemer Hermann Tomasgaard (27) ble endelig klar for de olympiske lekene, etter at han ble tatt ut i den norske OL-troppen i mai. Laser-seileren har imidlertid ikke hatt en oppkjøring helt fri for utfordringer. AV CHRISTIAN RUSCETTA

34


–N

å ønsker jeg å få litt mer regattatrening der jeg kan finpusse teknikken. De fleste tekniske detaljene må være satt, slik at det kun er noen små justeringer som skal til, sier 27-åringen fra Drøbak. Han skal seile regatta i nederlandske Medemblik, før han har en samling med den internasjonale treningsgruppen sin i slutten av juni, der formen skal finpusses. Hermann forteller til Seilas at treningsarbeidet går ganske bra, men at veien har vært noe kronglete pga. en luftveisinfeksjon. – Jeg har hatt litt problemer med luftveiene, som har gått litt ut over formen, og satt meg litt tilbake i treningsarbeidet. Men jeg håper å få kontroll på det snart, og da vil formen komme fort tilbake, sier han optimistisk, og kan samtidig berolige alle som «tenker korona» når de leser dette. – Det er ikke korona, og jeg har blitt

testet nesten tyve ganger på ett år, så det ville garantert blitt fanget opp.

INGEN REGATTA I JAPAN FØR OL

Hermann forteller videre at i en typisk treningsuke, nå noen uker før OL, prøver han å få seilt fire-fem dager, få til to-tre styrkeøkter, og én til to intervalløkter. I tillegg prøver han å legge inn noen lengre utholdenhetsøkter på lav intensitet. – Dette avhenger litt av vindforholdene, da mye fysisk trening kan bli veldig hardt ved siden av seiling i mye vind, sier Hermann. Han reiser til Tokyo rundt 11.juli, og når han har fått installert seg i den japanske storbyen blir det å få OL-båten klar, og gjøre siste trening på baneområdet før regattaen starter. Det kommer ikke til å bli noen regattaer i Tokyo før selve OL, noe som ifølge Hermann skaper et ekstra spenningsmoment. Å være 100% forberedt til de forholdene som venter i Japan kan være utfordrende. Det kan være både skiftende fralandsvind og solgangsbris med store bølger på regattabanen i Tokyo. Å få skiftende fralandsvind i Norge er ganske lett, men å finne like bølger som

solgangsbrisen i Tokyo gir er det verre med her i landet. 27-åringen har funnet sin løsning på det; – Nå har jeg ligget mye av vinteren på Lanzarote, som hadde ganske like bølger som i Tokyo. Jeg føler meg ganske forberedt på dette, sier han. Et annet utfordrende aspekt som venter i Japan er varmen og luftfuktigheten. – Så langt har jeg ikke gjort noe for å forberede meg på varmen, men jeg kommer nok til å bruke varmerommet på Olympiatoppen litt de siste ukene før avreise til Japan, sier Hermann. Pandemien har tvunget seilerne til å i større grad trene på egenhånd i hjemlig farvann, uten å få målt krefter med dem man til vanlig kjemper mot i regattaer. Men Hermann føler likevel han har noenlunde kontroll på hvilket nivå han befinner seg. – Jeg har fått gjort noen regattaer og treningsregattaer mot de europeiske seilerne, så jeg vet hvordan jeg ligger an i forhold til dem. Men de fra Australia og New Zealand har jeg ikke seilt mot på halvannet år, så der har jeg ingen anelse, innrømmer Hermann Tomasgaard.

35


MARTINE STELLER MORTENSEN OG NICHOLAS FADLER MARTINSEN, NACRA

Klare for sitt første OL – helt uten press

MARTINE STELLER MORTENSEN OG NICHOLAS FADLER MARTINSEN reiser til Tokyo uten press. (Foto: Norges Seilforbund)

36


Martine Steller Mortensen (26) og Nicholas Fadler Martinsen (26) er i full gang med OL-forberedelsene. Når Seilas ringer har de nettopp fått bekreftelse på at de er tatt ut i den norske OL-troppen. Nå kan skuldrene senkes, og alt fokus settes inn mot Tokyo.

–D

AV CHRISTIAN RUSCETTA et var deilig å at det endelig ble

offisielt. Dessuten var det ekstra gøy at vi ble tatt ut i den første runden, sier Martine Steller Mortensen på telefonlinja fra Santander i Spania, der hun og seilemakker Nicholas Fadler Martinsen ligger i treningsleir. Et OLuttak gjøres i tre forskjellige runder, men at det nettopp ble avklart i første runde for Nacra-seilerne gjør at de får ett usikkerhetsmoment mindre å tenke på. – Ja, det var uvilsomt deilig å få det 100% skriftlig og unnagjort, bekrefter Nicholas. Også for Martine og Nicholas kom pandemien brått på i 2020. De var på Mallorca sammen med de andre norske seilerne rett før spetakkelet startet, og ryktene om nedstengning begynte å svirre på den spanske ferieøya. – Vi kastet oss på fergen inn til fastlandet, og kjørte hjem så fort vi kunne. Vi tenkte at nå blir det vel stengt et par uker, og så er det over, sier Nicholas, og kan ikke la være å le litt av den noe naive tanken. Men hvem kunne vel ane hva som var i vente?

røyk og aske. – Det var nesten ikke mulig å få tak i munnbind, alt var utsolgt, minnes Nicholas. – Det merkelige er at i nabobygget der vi bodde drev de med forskning på koronaviruset. Ikke kunne vi ane hvor stort dette kom til å bli kort tid etter, føyer Martine til. Pandemien førte som kjent til at OL i Tokyo ble utsatt i ett år. Uheldig vil mange mene, men for det norske Nacra-paret var det faktisk positivt. – Det var en stor fordel for oss at OL ble utsatt. Vi fikk kjøpt oss mer tid på å bli enda bedre. Vi fikk en ekstra vintertrening

dedikerte konkurrenter fra blant annet USA og New Zealand. – Vi er i en god treningsgruppe. De fleste her er kvalifisert til OL, sier Nicholas. Under koronatiden har mange trent isolert, uten mulighet til å måle seg med konkurrenter. Da blir det vanskelig å vurdere sin egen progresjon og vite hvilket nivå man ligger på. Nicholas og Martine er glade de har mulighet til å trene med dem de skal slåss om OL-medaljer mot. – Det er gøy å se at vi ikke har tatt helt forskjellige retninger, når vi trener sammen med de andre, påpeker Nicholas. De håper nå at de kan reise til Japan så tidlig som mulig, men i skrivende stund ser det ikke ut til at de får reist før litt ut i juli. – Planen var opprinnelig å reise dit i mai, og så dra hjem en eller to ganger, og så ned igjen. Nå drar vi ned én gang og blir der til det starter, sier Nicholas. Mye fram og tilbake ville nok gitt noen utfordringer med jetlag og å tilpasse seg tidssonen, medgir han. – Det er greit nok å slippe å reise fram og tilbake flere ganger. – Det blir uansett en utfordring å tilpasse seg tidssonen, og ikke minst klimaet. Nå får vi jo litt dårligere tid til det. Vi blir kastet litt mer ut i det, tillegger Martine.

«Det er viktig å holde fokus på det vi kan gjøre noe med, og ikke på alt vi ikke får gjort noe med»

MUNNBIND MOT SKOGBRANN-RØYK

Munnbind var faktisk ikke helt ukjent for dem på det tidspunktet. Før oppholdet på Mallorca hadde de seilt VM i Australia i februar 2020, og der var det utbredt bruk av maske, men ikke av koronagrunner. Dette var måneden før pandemien hadde nådd både Australia og Europa. I Australia var de nemlig rammet av en voldsom skogbrann, som spredte store mengder

i Lanzarote, der vi har fått trene i store bølger, forhold som vi vet venter oss i Japan, sier Nicholas. – Vi har blant annet brukt tiden på å bli raskere, og å greie å holde hastigheten høy gjennom et helt race. Vi ønsker jo å holde den samme hastigheten som de aller beste gjennom hele regattaen, sier Martine.

CONTAINER MED UTSTYR SENDT TIL JAPAN

Nicholas og Martine har to sett med båter og utstyr. Den ene halvdelen bruker de nå i Santander, mens den andre halvparten av utstyret ble sendt av gårde i container til Japan fra Barcelona i april. Gjennom hele mai har de brukt tiden godt på den spanske nordkysten, der de trener i Biscayabukta sammen med

BYGGE ERFARING GJENNOM OL

OL i Tokyo blir deres første, men ingenting blir helt som de hadde tenkt. De store sosiale opplevelsene utenfor regattabanen blir det sannsynligvis ingenting av, men verken Nicholas eller Martine er veldig lei seg av den grunn. – Det er viktig å holde fokus på det vi kan gjøre noe med, og ikke på alt vi ikke får gjort noe med. Det blir jo et annerledes OL, det vet vi jo på forhånd, sier Martine,

37


MARTINE OG NICHOLAS i aksjon i sin Nacra. (Foto: World Sailing) og fortsetter; – Vi vet dessuten ikke hva vi går til, vi har jo aldri vært med før. De er begge forberedt på at de må leve i en egen boble pga. restriksjonene, men tror likevel at de kommer til å sitte igjen med en god opplevelse. De er også veldig klare på at det ikke er noe press på dem i dette OL. Dette er først og fremst et OL for å bygge erfaring, og så er det store målet Paris 2024. – Vi reiser ikke til OL som favoritter, og trenger derfor ikke å legge for mye press på oss selv. Vi skal kun tenke på de arbeidsoppgavene vi har i båten. Målsetningen er å oppleve OL, se hvordan det er, og å lære masse. Så skal vi være så godt forberedt som vi kan når det starter, sier Martine. – Det handler om å sette sammen flere brikker, få erfaring, vite hva det dreier seg om. OL i Tokyo blir en viktig brikke, som gjør at vi i Paris 2024 også har erfaringen, sier Nicholas.

38

TAKKER KNS FOR STØTTE

Nicholas og Martine har seilt mer eller mindre på heltid de siste åtte årene, kun med litt deltidsstudier imellom slagene. Men livet som profesjonelle seilere er ikke ensbetydende med luksus. – Fram til vi kom på landslaget i 2017 hadde vi ikke egen trener. Etter det har vi hatt mer trenerhjelp fra forbundet, forteller Nicholas, mens Martine litt humoristisk skyter inn; – Det har helt klart vært en utfordring å analysere oss selv fra utsiden - uten å se seg selv fra utsiden. Å være sine egne trenere og støtteapparat gjør at alt tar mer tid, men det positive er at det skaper disiplin. De passer på å skryte av KNS, som har gjort en stor innsats for satsningen deres. – Å begynne å seile i KNS ga utelukkende en positiv endring for oss. De har hjulpet oss ekstremt mye gjennom satsningen, sier Nicholas. – Ja, men ikke bare finansielt. Også sportslig og med stort engasjement, føyer Martine til.

Mens de norske seilerne ikke er bortskjemte med ressursene, er det noe annet med konkurrentene, spesielt fra Storbritannia, Italia og New Zealand. – De har jo mange folk rundt seg, og lagene kjøper inn kanskje seks master bare for å teste hvilken som er best, sier Nicholas, som ikke virker spesielt misunnelig av den grunn. Han mener at det til syvende og sist er innsatsen og gutsen på vannet som gjelder. – Vi føler ikke vi kunne gjort noe annerledes, vi har gjort det vi kan med de ressursene vi har. Nå er det finpussing og forberedelser som gjelder for de norske Nacra-seilerne, fram til det braker løs med fire regattadager, i tillegg til Medal Race. – Vi gleder oss utrolig mye til å oppleve dette. Nå kan vi nyte de siste månedene før OL, sier Nicholas og Martine fornøyde, og innrømmer til slutt at det var stor stas og veldig gøy å se navnene sine dukke opp i uttakslisten til Olympatoppen. Følg Martine og Nicholas på deres nettsider; www.motol.no


HANKØEN FESTIVALVelkommen til Hankø i 2020 23-25. juli

Spesialprisertil i februar, Velkommen Hankø imars 2020& april

Følg med på n.no hankofestivale

Spesialpriser i februar, mars & april

Vi åpner for sesongentil denaktivitets 14.februar 2020 Velkommen med fantastiske priser for opphold Vi åpner for sesongen den 2020til Seilas øya Hankø i 14.februar Fredrikstad

med priserkode for opphold til Seilas sinefantastiske lesere. Oppgi “SEILAS” ved booking. Et naturlig stoppested for seilere sine lesere. Oppgi kode “SEILAS” ved booking. Vi har 100 båtplasser tilgjengelige for gjester Tilbud på overnatting: kr 450,-

Kunkr 450,- per person per person i dobbeltrom Kun i dobbeltrom Våre beste priser, se vår nettside hankohotell.no

Prisen inkluderer frokost og til tilgang til Spa-avd Prisen inkluderer rom,rom, frokost og tilgang Spa-avd Prisen inkluderer rom, frokost og inngang til Spa-avd

Tlf 3838 2828 50 50 booking@hankohotell.no Tlf6969 69 38 28 50www.hankohotell.no www.hankohotell.no booking@hankohotell.no Tlf www.hankohotell.no booking@hankohotell.no


LINE FLEM HØST, LASER RADIAL

Utfordrende OL-forberedelser til tross:

– Det blir veldig stas å få leve ut drømmen

40


Line Flem Høst (25) er inne i den siste fasen av OL-forberedelser, og har i to perioder i våres vært i Villamoura i Portugal for å blankpusse på formen. OL-forberedelsene er langt fra optimale, men Line gjør maks ut av det hun får gjort noe med.

D

AV CHRISTIAN RUSCETTA

et første oppholdet på den portugisiske sørkysten var to og en halv uke langt. – Jeg prøvde å bruke dette oppholdet som en ordentlig regatta. Det var European Qualifier til OL, og siste mulighet for de som fortsatt ikke hadde kvalifisert seg til Tokyo, forteller Line. Hun er middels fornøyd med egen innsats i denne regattaen, og selv om mye var bra mener hun at det er en del ting som må gjøres bedre. I det andre oppholdet i Villamoura skal hun bruke regattaene til å luke ut det som har vært for dårlig. – Jeg må få litt spissere albuer. Det er for mye som er litt for «safe». Under det forrige oppholdet var det litt for mange halvgode race, der jeg ikke satset nok, sier Laser Radial-seileren.

TRENER I OLYMPIATOPPENS VARMEROM

Den norske seileren har reist verden rundt på ulike regattaer opp gjennom årene, men innrømmer at de klimatiske forholdene som venter i Japan blir en ny opplevelse. – Såpass varmt er uvant for meg, det har jeg ikke opplevd noe annet sted. Det er ikke temperaturen som nødvendigvis er så høy, men luftfuktigheten, sier hun videre. De norske seilerne får god backing fra støtteapparatet for at oppholdet skal bli best mulig behagelig. Olympiatoppen deler ut kjølevester som de kan gå rundt med på land. Trenerne får to poser is hver dag som de har i frysebager, først og fremst for å holde drikken kald, men også for å gi til seilerne så de kan bli kjølt ned mellom racene.

samtidig, er det mye vind er det tungt og varmt fordi man har høyere puls. Det er hardt å holde konsentrasjon og kontroll på puls i en 2x1 time under ekstreme forhold.

– DE SOM TAR OL-MEDALJE ER DE SOM TAKLER DEN VANSKELIGE SITUASJONEN BEST

En annen utfordring Line og resten av de norske deltagerne står ovenfor er at de ikke får reist ned til OL tidlig nok. – I utgangspunktet var planen å reise ned 18. mai, være der til 20. juni, komme til Norge noen uker, og så reise tilbake igjen i juli. Den første runden for å bli vant til forholdene, og gjøre seg kjent. I andre runde hadde man dratt ned for akklimatisering. Det er noe usikkert, men mest sannsynlig får vi nå dratt først 13. juli, og går dermed helt glipp av den første delen, sier hun. Det er med andre ord langt fra optimale forberedelser Line får, før det som er karrierens og livets viktigste kanskje konkurranse. – Jeg prøver å godta situasjonen som den er. Det er en veldig annerledes oppkjøring enn man ellers ville lagt opp til uten restriksjoner. Jeg får bare gjøre det beste ut av det, sier Line, og innrømmer at hele situasjonen har satt motivasjonen på alvorlig prøve. – Jeg har jobbet mot dette OL i mange år, og det å godta at jeg ikke får en optimal oppkjøring, det tar på. Planene endres hver uke. Klart det koster litt, sier Line, samtidig som hun selvsagt er klar over at dette ikke er unikt for henne, men er en situasjon sannsynligvis samtlige deltagere i OL kjenner på. – Dette gjelder jo alle sammen. De som greier å stikke avgårde med OL-medalje er de som har taklet denne situasjonen best. I tillegg til å treffe best på formen den uken da, selvsagt, sier 25-åringen fra Oslo. Selv satte hun i slutten av

«Jeg har jobbet mot dette OL i mange år, og det å godta at jeg ikke får en optimal oppkjøring, det tar på»

I det tre uker lange mellomoppholdet på norsk jord fikk 25-åringen gjort en del andre forberedelser, som blant annet styrketrening og ikke minst trening i det beryktede varmerommet på Olympiatoppen, der idrettsutøvere gjennomfører treningsøkter med ekstrem luftfuktighet og tropisk varme. – Nå gjør jeg det mest for å bli vant til den type trening. Det er en ganske viktig faktor for å kunne akklimatisere bedre før vi reiser til Japan. Det er viktig å gjøre unna både fysiske og mentale forberedelser, spesielt når vi drar nedover så sent. Det å komme dit sent i så sterk varme er umulig å forberede seg på, med mindre man er fra et land i nærheten med lignende klima. Man kan være så god man vil, men kan man ikke håndtere varmen blir man slått ut, sier Line.

– Trenere kommer til å gi oss kalde og våte håndklær som vi kan legge på nakken i pausene. Men vi må også drikke mer enn vanlig, og da går det i sportsdrikk som inneholder nødvendige salter, forklarer Line. Man skulle tro at det hjelper å være i eller ved vannet når det er ekstrem varme. Norske båtfolk vet jo alle hvor deilig det er å komme seg ut på sjøen på en varm sommerdag her hjemme. Men ifølge Line er det ikke så enkelt. – Det hjelper ikke å ha masse vann rundt seg når vannet er like varmt som luften, ler hun, før hun tillegger; – Men er det mye vind som gir mer sjøsprut er det greit å bli litt våt for å regulere temperaturen i kroppen. Men

41


2019-sesongen et mål om å være med i medaljekampen i OL, det vil si å kjempe blant topp fem. Så er spørsmålet om et ekstra treningsår på grunn av korona-utsettelsen har gitt det norske OL-håpet tid til å bli en enda bedre seiler.

– Utsettelsen har gitt meg et år å bli bedre på, men samtidig har det jo også gitt alle de andre et år å bli bedre på. Så alle er nok i samme båt, smiler Line Flem Høst, før hun avslutter intervjuet med følgende statement;

– Jeg gleder meg stort til OL. Det er veldig stas å få leve ut drømmen jeg har hatt i mange år, selv om det blir litt annerledes.

OL-KONKURRANSE Bli med og tipp hvordan det går med KNS sine seilere i Tokyo! Vinn flott premie fra Helly-Hansen. Tipp hvilken plassering Line Flem Høst (Laser), Hermann Tomasgaard (Laser), Martine Steller Mortensen/Nicholas Fadler Martinsen (Nacra) og Endre Funnemark (RS:X) får i OL. De med flest riktige plasseringer vinner en premie fra Helly-Hansen.

42

Send inn navn på utøver + plassering (tall) på epost: christian@kns.no senest dagen før OL-starter.


RO L NO

RW E G I A N YA

G NOR S K SE IL F OR EN

G

YA

IN

LI GE

C H T CL

FRIHAVNSORDNINGEN – N

B

KO

U

ET FINT TILBUD FOR KNS-MEDLEMMER Har du båt med båtplass på Dronningen, og har tenkt deg på langtur i sommer? Da kan du benytte deg av frihavnsordningen, der båtfolk kan besøke hverandres havner i tre døgn uten å betale havneavgift.

du selv disponerer båtplass hos KNS, og at havneavgiften her er betalt. KNS på sin side stiller noen plasser til disposisjon for båtfolk fra andre tilsluttede havner, som er på besøk i Oslo.

Dersom du er interessert i dette tilbudet kan du henvende deg i sekretariatet i Huk Aveny 1 for å motta FH-etiketten. Denne koster kr. 150,-. Vi kan også sende etiketten i posten, da tilkommer porto i tillegg.

En rekke havner, klubber og foreninger i hele Danmark og langs den norske, svenske og tyske kysten er tilsluttet Frihavnsordningen. Denne innebærer at man kan ligge i en av disse havnene i opptil tre døgn uten å betale havneavgift. Det eneste kravet er at

Båter som er med i ordningen må føre FH-etiketten, som skal plasseres slik på båten at den er lett synlig for havnemyndighetene. Kvittering for betalt plassleie i hjemmehavnen må kunne forevises for den havnemyndighet man besøker.

Besøk nettsiden frihavne.com for å se oversikt over alle havner som er tilsluttet Frihavnsordningen.

Bestill nå på

Helt rene rør!

eco-clean.no

Før du setter ut båten for sesongen, tilsetter du 500 ml Eco Clean i toalettet. Bruk Eco Clean Flush Block gjennom sesongen og rens rørene hver gang du spyler ned. Etter endt sesong når septiktanken er tømt, tilsetter du 500 ml Eco Clean. Så kan du sette bort båten med rene rør og samvittighet!

Eco Clean fjerner forkalkning i fartøy på farten! 100% biologisk nedbrytbar, selvsagt.

Eco Clean støtter 43


KNS I ALLE OL

I skrivende stund vet vi ikke med sikkerhet om det blir noe OL i Tokyo eller ikke, men når dette leses vil det være klart hva som skjer. AV MIKKEL THOMMESSEN, SEILMAGASINET

N av Olympiatoppen:

orge har syv seilere fordelt over fem klasser som er uttatt til å seile i de olympiske seilaser 2021 mens en åttende seiler er satt på vent

Hermann Tomasgaard, KNS, ILCA7 (Laser standard) Line Flem Høst, KNS, ILCA6 (Laser Radial)

44

SØSTRENE Ragna og Maya Agerup under Rio-OL i 2016. Anders Pedersen, Drøbaksund, Finnjolle Helene Næss og Marie Rønningen, Tønsberg, 49erFX Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen, KNS, Nacra17 På vent: Endre Funnemark, KNS, RS:X seilbrett KNS har hatt som mål å være representert ved alle OL i seiling. Frem til Norges Seilforbund ble stiftet i 1970, var

dette en naturlig konsekvens at av KNS samtidig var landsforening og ikke bare forutsatte at deltakerne var medlemmer i foreningen. KNS sto også for uttakene til OL. Også etter 1972 har foreningen lyktes i sine ambisjoner, selv om også andre seilforeninger har sluppet til. Medaljesankingen har det imidlertid vært så som så med. Da Peer Moberg tok sin bronsemedalje i 1996 i Atlanta representerte han Bundefjorden, og da han senere seilte for KNS ble det ikke medaljer for den gode jolleseileren. De eneste KNS


KNS-SEILER MAGNUS KONOW er flaggbærer og står i spissen for Norske OL-seilere i London 1948. seilerne med medaljer i nyere tid er derfor Herman Horn Johannessen som i sitt fjerde OL tok bronse i matchseiling i Sydney i 2000. Med seg på laget hadde han da Espen Stokkeland, KNS og Paul Davis fra Asker. De vant for øvrig fleetregattaen og mange mente det burde ha kvalifisert til en egen gullmedalje. Eivind Melleby og Petter Mørland Pedersen var nær ved i London 2012 da de endte på den litt sure 4. plassen. Den siste norske medaljen i seiling er det Siren Sundby som sto for da hun vant E-jolle klassen i Athen i 2004. Da ble Christoffer Sundby og Frode Bovim nummer fire i 49er. Alle disse representerte Soon Seilforening.

MEDALJESJANSER I 2021

Hadde noen spurt meg på denne tiden i fjor, ville jeg sagt vi hadde hatt tre sterke medaljekandidater, 49erFXen og begge ILCA seilerne. I dag er jeg tilbøyelig til å si det samme, selv om vårens regattaer for de norske olympiahåpene ikke direkte har luktet av medaljer. Men det har hatt sine årsaker. 49erFX jentene har jobbet mye med å sette opp sin nye båt som de skal benytte i Tokyo, og det har vært

mye testing og trening. Når de har vært på sitt beste har de kjempet i toppen. Hermann Tomasgaard har slitt med mage- og lungeproblemer som nå virker å være under kontroll. Flere av seilerne drar til Medemblik fra 2. til 13. juni der OL klassene samles for siste gang før OL. Deretter blir det å pleie formen og går det som vi håper sitter seilerne på flyet til Tokyo 12. juli.

MAGNUS DEN STORE

Ser man på statistikken over alle tiders OL seilere, er det Magnus Konow som skiller seg ut blant norske seilere. Han er den eneste på topp ti listen som har vunnet sine medaljer før andre verdenskrig og er derfor ikke så godt kjent for dagens norske seilerinteresserte. Med to gull og en sølvmedalje i tidsrommet 1912 til 1936 var det 24 år mellom første og siste gang han tok medalje. Konow deltok også i 1948 med 4. plass og når man da også tar med at han var med i 1908 strakk hans OL deltakelser seg over hele 40 år. I 1957 vant han for øvrig One Ton Cup som da gikk i 6 meter klassen. Da var han 70 år gammel. Litt av et seilerliv kan man vel si.

45


OL-DELTAKERE FRA KNS 1908: LONDON

•8 m 4.plass: Johan Anker/Einar Hvoslef/ Christian Jensen/Magnus Konow/Eilert Falch-Lund.

1912: STOCKHOLM

•12 m Gull: Alfred Larsen/Johan Anker/Nils Bertelsen/Halfdan Hansen/Magnus Konow/ Petter Larsen/Eilert FalchLund/Fritz Staib/ Arnfinn Heje/Gustav Thaulow (Magda IX). •8 m Gull: Thoralf Glad/Valentin Th. Aas/Andreas B. Brecke/Torleif S. Corneliussen/Christian Jebe (Taifun).

1920: ANTWERPEN

•12 m Gull: Johan Friele/Olaf Ørvig/Arthur Allers/ Christen Wiese/Martin Borthen/Egil Reimers/Kaspar Hassel/Thor Ørvig/Erik Ørvig (Heira II). •12 m Gull: Henrik Østervold/Jan Østervold/Ole Østervold/Hans Næss/Lauritz Christiansen/ Halvor Møgster/Rasmus Birkeland/Halvor Birkeland/Kristen Østervold (Atalanta). •10 m Gull: Willy C. Gilbert/Archer Arentz/Robert Gjertsen/Arne Sejersted/Halvdan Schjøtt/ Trygve Schjøtt/Otto Falkenberg (Mosk II). •10 m Gull: Erik Herseth/Sigurd Holter/Ingar Nielsen/Ole Sørensen/Petter Jamvold/ Gunnar Jamvold/Claus Juell (Eleda). •8 m Gull: Magnus Konow/Reidar Marthiniussen/ Ragnar Vig/Thorleif Christoffersen (Sildra), Jens J. Salvesen/Lauritz Schmidt/Fin Schiander/Nils Thomas/Ralf Tschudi (Lyn II). •8 m Gull: August Ringvold/Th. Holbye/Tell Wagle/ Kristoffer Olsen/Bruun Jacobsen (Irene). Sølv: Nils Marius Nielsen/Johan Faye/ Christian Dick/Sten Abel (Fornebo).

46

•6 m Gull: Andreas B. Brecke/Pål Kaasen/Ingolf Rød (Jo). •6 m Sølv: Leif Erichsen/Einar Torgersen/Annan Knudsen (Marni II), Bronse: Henrik Agersborg/Trygve Pedersen/ Einar Berntsen (Stella).

1924: PARIS

•8 m Gull: August Ringvold/Rick Bockelie/Harald Hagen jr/Ingar Nielsen/August Ringvold jr. (Bera). •6 m Gull: Eugen Lunde/Christopher Dahl/Anders Lundgren (Elisabeth V). •Jolle og enmannsbåter Sølv: Henrik Robert.

1948: LONDON

•6 m R 4.plass: Magnus Konow/Anders Evensen jr./Lars Musæus/Hakon Solem/Ragnar Hargreaves (Apache). •Drake Gull: Thor Thorvaldsen/Sigve Lie/Håkon Barfod (Pan). •Firefly 12.plass: Morits Skaugen.

1952: HELSINGFORS

•6 m R Sølv: Finn Chr. Ferner/Carl L. Mortensen/ Johan Martin Ferner/Erik Heiberg/Birger Arneberg (Elisabeth X). •5,5 m R Sølv: Peder Lunde/Børre Falkum-Larsen/ Vibeke Lunde (Encore).

1928: AMSTERDAM

•Drake Gull: Thor Thorvaldsen/Sigve Lie/Håkon Barfod (Pan).

•6 m R Gull: HKH Kronprins Olav/Johan Anker/Erik Anker/Haakon P. Bryhn (Norna).

•Finnjolle 6.plass: Morits Skaugen.

•Jolle og enmannsbåter Sølv: Henrik Robert.

•5,5 m R 5.plass: Peder Lunde/Halfdan DitlevSimonsen jr./Odd Harsheim (Viking).

•8 m R 4.plass: Magnus Konow

1936: BERLIN

1956: MELBOURNE

•Star 6.plass: Øivind Christensen/Sigurd Fr. Herbern.

•Drake 7.plass: Thor Thorvaldsen/Carl Otto Svae/ Bjørn Oscar Gulbrandsen.

•6 m R Sølv: Magnus Konow/Karsten Konow/ Fredrik Meyer/Vaadjuv Dag Nyquist/Alf Chr. Tveten (Lully II).

1960: ROMA

•8 m R Sølv: Olaf Ditlev-Simonsen jr./Hans S. Struksnæss/Lauritz Schmidt/Nordahl L. Wallem/Jacob Tullin Tambs/John P. DitlevSimonsen (Silja). •Olympic Monotype 10.plass: Thor Thorvaldsen.

•Flying Dutchman Gull: Peder Lunde jr./Bjørn Bergvall (Sirene). •Drake 4.plass: Øivind Christensen/Arild E. Amundsen/Carl Otto Svae (Lett). •5,5 m R 7.plass: Finn Chr. Ferner/Odd Harsheim/ Knut Wilhelm Wang (Struten).


FRA ÅPNINGSSEREMONIEN i London-OL 1948 •Finnjolle 12.plass: Per Jordbakke.

1964: TOKYO

•Drake 15.plass: Morits Skaugen/Knut Bengtson/ Egil Normann Ly. •Flying Dutchman 9.plass: Einar L. Koefoed/Hans Preben Mehren. •Finnjolle 15.plass: Per Jordbakke. •5,5mR 8.plass: Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Stein Føyen.

1968: MEXICO

•Flying Dutchman 4.plass: Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød. •Star Sølv: Peder Lunde jr./Per Olav Wiken. •Drake 12.plass: Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Erik Wiik-Hansen. •Finnjolle 21.plass: Per Werenskiold.

•Drake 11.plass: Teddy Sommerschield/Jan-Erik Aarberg/Sven Gerner-Mathiesen.

2000: SYDNEY

•Tempest 6.plass: Peder Lunde jr./Axel Gresvig.

•470 damer 16.plass: Carolina Toll/Jeanette Lunde.

•Finnjolle 25.plass: Per Werenskiold.

•Soling Bronse: Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis.

•Star 15.plass: Bjørn Lofterød/Odd Roar Lofterød.

1976: MONTREAL

•Soling 16.plass: Peder Lunde jr./Morten Rieker/Kim Torkildsen.

1980: MOSKVA

Norge boikottet OL.

1984: LOS ANGELES

•Tornado 17.plass: Per Ferskaug/Halvor Smith.

1988: SEOUL

•Divisjon II (brett) 21.plass: Haakon Nissen-Lie. •470 13.plass: Herman Horn Johannessen/Karl Einar Jensen.

•5,5 m R 11.plass: Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Stein Føyen.

1992: BARCELONA

Frem til og med 1968 representerte alle seiler KNS. I 1970 ble Norges Seilforbund stiftet og da kunne enhver forening være representert i OL.

•470 herrer 5.plass: Herman Horn Johannessen/Pål McCarthy.

•Divisjon II herrer 22.plass: Per Gunnar Haugen.

KNS-SEILERE I OL FRA 1972:

•Flying Dutchman 7.plass: Ole Petter Pollen/Knut Frostad. Moss/KNS

1972: MÜNCHEN (KIEL)

1996: ATLANTA

•Soling 10.plass: Kronprins Harald/Eirik Johannessen/Rolf Lund.

•Laser 10.plass: Peer Moberg.

2004: ATHEN

•Laser 21.plass: Peer Moberg

2008: BEIJING

•Finnjolle 19.plass: Peer Moberg. •Laser Radial 28.plass: Cathrine Gjerpen. •Yngling 9.plass: Siren Sundby/Lise Birgitte Fredriksen/Alexandra Koefoed. Soon/Asker/ KNS

2012: LONDON

•RS:X Herrer 24.plass: Sebastian Wang-Hansen. •Star 4.plass: Eivind Melleby/Petter Mørland Pedersen. KNS/Arendal

2016: RIO

•Laser Radial 23.plass: Tiril Bue. •RS:X damer 12 plass: Maria Mollestad. •49erFX 14.plass: Ragna og Maia Agerup

•Soling 9.plass: Herman Horn Johannessen/Espen Stokkeland/Paul Davis. KNS/Asker

•Flying Dutchman 14.plass: Ragnar Fjoran/Christian Bendixen.

47


TESTER

ROBOTISERT REGATTAMERKE

KNS tester ut et robotisert regattamerke, som forhåpentligvis både kan lette arbeidet for mannskapet om bord på startbåt, men også skreddersy startlinjen når flere klasser og båttyper er på vannet samtidig. AV CHRISTIAN RUSCETTA

48


D

et er ikke første gang KNS har testet ut denne teknologien. Under Grundig Hankø Race Week i 2019 ble det også testet ut lignende bøyer, i samarbeid med en leverandør fra Sveits. Den gang var det en del «barnesykdommer» med de automatiserte bøyene, som gjorde at KNS aldri gikk videre med samarbeidet. Denne gangen er det en ny type bøye som testes – WaterSportMarks – som er utformet på en måte som gjør den mer stabil i vannet, og som er noe enklere å manøvrere. Den styres ved hjelp av en motor med propeller, et innebygd kompass og GPS-teknologi via en app på telefonen.

KOMMER TIL SIN RETT MED ULIKE KLASSER

Seilas var til stede under en treningsregatta i Lysakerfjorden i våres der bøya ble testet for første gang. Dette var en perfekt arena å teste teknologien, siden både

brett, 29ere og optimister skulle benytte samme startlinje – en situasjon der robotiserte bøya virkelig kommer til sin rett, fordi startlinja enkelt kan justeres uten at bøyebåter må til for å trekke opp tau og dregger. Regattasjef Ole Aabye var begeistret for bøyas funksjon der han stod i startbåten og hadde ansvaret for å avvikle treningsregatta for tre ulike klasser. – Vi får justert lengden på startlinjen ettersom hvilken klasse vi har til start. Det passer bra når vi har forskjellige antall båter og brett, og forskjellige størrelser på disse, sier Aabye, og utdyper; – Det vil si at det blir mer passe linje for seilerne. Noen slipper med å ha det altfor trangt, andre får en mer realistisk startlinje når denne ikke blir altfor lang. Bøya ble også brukt som toppmerke under en treningssamling for J/70. Tre personer i startbåt var alt som skulle til for å få gjennomført en fullverdig treningsøkt, og det var ikke behov for egen bøyebåt.

49


KNS HISTORIE K N S

6 / 1 9 2 0 - 1 9 4 0 M E L L O M V E R D E N S K R I G E N E

Tiårene etter 1920 ble en storhetstid for KNS. Stor aktivitet, gode båter og seilere, regattaer hjemme og i utlandet kan stå som en kort beskrivelse for denne tiden. Som nevnt i tidligere historieavsnitt var vår lystbåtflåte stor og på et høyt nivå i europeisk sammenheng, og KNS som lokalforening og landsforening viste andre hekken. Kilder i tillegg til tidligere: Tore Rem «Olav V Den fremmede 1903-1940» (Cappelen Damm 2020), «Kongelig Norsk Seilforening 1883-1983» v/Knut Heje (1983)

AV SVEN ELLEFSEN

BARSKE KNS-SEILERE.

50


K

RONPRINS OLAV

Mange store seilerpersonligheter har hatt KNS-merket på genser eller lue, men ingen blir vel fornærmet om daværende kronprins Olav nevnes først. Han fikk sin første båt i 1918, 15 år gammel, og ble snart en ivrig regattaseiler. Hans utgangspunkt var selvsagt gunstig; kongssønn med en maritimt interessert far, og med Johan Anker som sin mentor. Sin interesse for konkurranse-idrett hadde han allerede vist i hoppbakken, men tør vi si at han hadde særlige gode anlegg som seiler? Etter noen år som seiler i 22kvm-klassen med Teddy og Teddy 2, gjorde kronprinsen sin entré i 6-meter med 6N17 Oslo i 1925. Allerede i 1927 var han over i 6N22 Oslo 2 og i 1928 i 6N31, den første Norna. Med Norna ble det olympisk seilas i 1928. Biografen Tore Rem, som på mange måter er meget nøktern i sine beskrivelser av arveprinsen, gir seilerprinsen hederlig omtale etter hans første 2 seire i Cowes som 23-åring. Dette ble lagt merke av bestefar, den engelske konge, og resten av establishment. Og av pressen; Evening Standard skriver om den mest «entusiastiske og energiske seiler av den yngre generasjon».

GOD STEMNING i alle seiler-leire - da som nå.

OL I AMSTERDAM 1928

ABU (1931) Johan Anker, vinner av Gullpokalen 1931 og 1932 og av Entonnerpokalen 1932

Med Norna vant kronprins Olav de norske uttaknings-seilasene i 6-meter til OL 1928. Som mange norske seilere har opplevet, lot man aldri av høflighet eller respekt kongssønnen vinne. Han vant på sin dyktighet, men uttalte i mange sammenhenger at det var laget om bord som vant. Etter uttakningen ba han Johan Anker bli med som rormann i Norna. Anker mente at han skulle sitte i OL-juryen, men lot seg overtale med kronprinsens: «Det var jo Norge det gjaldt, ikke ham selv». Og gull ble det. Norna vant de to første seilasene. I den tredje ble hun pårent av den ungarske båten før start. Skadene var så store at Norna måtte bryte. Kronprinsen stoppet seilerjakken sin i hullet så båten unngikk å synke. Gast Ole Andersen fra Vikane skiftet 3 bordganger i løpet av

natten. I fjerde seilas ble det ny førsteplass, og med 2.-plass i femte seilas sikret Norna gullet før den sjette og siste seilas. Historien om seileren Olav, kronprins og konge, ble som kjent lang og ærerik og til stor gunst for KNS.

UTLODNINGSBÅTENE

Begrepet KNS Utlodningsbåt dukker først opp i 1910 med 6-meter Ola fra Johan Ankers tegnebrett. Med Anker selv til rors ble hun tatt ut til å representere Norge i seilasen om Entonnerpokalen i Kiel, Norges første deltagelse i pokalseilas utenfor Skandinavia. Pokalen vant hun ikke, for med størst antall førsteplasser vant svenske Agnes 2. På poeng ville Ola vunnet, men regler er jo regler – da som nå. Ola ble vunnet på et lodd som var solgt utenom, men da det ble reist tvil om riktigheten, løste Alfr. Larsen vanskelighetene

51


SEILERPRINSEN imponerte alle i Cowes 1926. (Foto: Central News Ltd) ved å kjøpe båten av vinneren og forære den til KNS. I 1920 finner vi neste utlodningsbåt, igjen en Anker-båt, en 22-kvadratmeter som eieren, Roald Heiberg, forærer foreningen. Etter Heibergs ønske får den navnet Elisabeth. Navnet skal gå igjen på senere utlodningsbåter helt opp til Elisabeth 9. Pengene fra loddsalget i årene fremover dannet grunnlaget for Fond for utlodningsbåter som ble stiftet i 1925. I 1921 er 6-meteren 6N5 Elisabeth 2 (Anker 1921) med Aug. Ringvold til rors overlegen i GKSS-regattaen i Gøteborg og vinner også en etterfølgende seilas som gir Norge det første arrangementet av den nye gullpokalen. De kjente norske konstruktørene konkurrerte om å få tegne utlodningsbåten, således finner vi i tillegg til Anker Jac. M Iversen (1922), Henrik Robert (1929) og Bjarne Aas (1925, 1927, 1931). To av dem var 22-kvm Nordisk, de øvrige var 6-metere. Interessen for å kjøpe lodd dabbet av med årene og de siste båtene gikk med underskudd for KNS.

POKALSEILASER I SKUDDET

I 1898 satte Cercle de Voile de Paris en vandrepokal som i de neste tiår ble fulgt av en rekke nasjonale og internasjonale pokaler. Pokalseilasene fikk høy prestisje og bidro til bygging av nye båter og skapte konkurranse om å bli uttatt til å representere KNS. Her hjemme fikk vi bl. a Bergenspokalen (1923) og Bypokalen (1923),

52

førstnevntes 2 første seilaser ble vunnet av kronprins Olav i Bergen med Teddy 2. Bypokalen begynte med seilaser med deltakere fra Tønsberg, Fredrikstad og KNS. Det skandinaviske samarbeidet ble styrket gjennom Kattegatpokalen (1902) og Øresundpokaken (1904) og ikke minst ved The Gold Cup (1921), senere The Scandinavian Gold Cup eller bare kalt Gullpokalen. Vinnerne av seilasene fikk flotte vandrepokaler med seg hjem og fikk dem gjerne til odel og eie hvis de vant dem 3 ganger. Flere slike finnes i premieskapene i Klubben på Dronningen. Ulempen ved å vinne 3 ganger var en forventning om at man måtte spandere ny pokal – nåvel, det gjorde man kanskje gjerne.

POKALENE – EN LANG TRADISJON

Verdens eldste evigvandrende sportstrofé er America’s Cup, dronning Victorias pokal fra 1851. Den franske fra 1898 kjenner vi som Entonnerpokalen, og ikke mindre kjent blant norske seilere er Gullpokalen. Begge har vært vunnet av KNS-seilere en rekke ganger, helt opp til vår tid. I mellom-krigstiden ble det konkurrert i 6-metere, den dominerende internasjonale klasse. PÅ 1950-tallet ble 6-meteren tatt ut av OL og 5.5-meterne overtok Gullpokalen. Entonnerpoakalen «lå nede» i en periode før den ble overført til havseilere og ble opphav til begrepet tonn-klasser. En gullpokal i

HENRIK ROBERT i sin olympiske jolle. Han vant sølvmedalje to ganger (1924 og 1928). Drake-klassen, The Dragon Gold Cup (1937), lever også i beste velgående.

1933 – KNS 50 ÅR

Med et nybygget Dronningen etter brannen i 1929 rustet KNS seg til å feire sine første 50 år i 1933. Kronprins Olav var valgt som viseformann i 1931 og overtok formannsklubben året etter. Han fikk med seg Johan Anker som viseformann. Med disse to i sentrum, og med Kongen, Dronningen og Kronprinsessen aktivt til stede, er det lett å tenke seg at det ble oppmerksomhet rundt jubileet både i seilerkretser og i samfunnet ellers. Det ble invitert til internasjonal deltagelse på Hankø og festivitas i Oslo. Det hele begynte 1. juli med mottagelse for 400 personer på Skaugum. Søndag 2. juli, på kronprinsens 30-årsdag, var det høytidelighet i Universitetets Aula med 800 deltagere og Filharmonisk Selskaps Orkester. Dikteren Gunnar Reis-Andersen hadde skrevet prolog som han selv leste. Samme aften fant jubileumsmiddagen sted på Dronningen med 500 medlemmer og regattadeltakere, selvsagt med de kongelige til bords. Dagen etter ble det arrangert distanseseilas til Hankø; 87 startende båter, og med gode vindforhold gikk alle, fra 12-metre til draker, i mål ved Garnholmen i løpet av et par timer.


FRA HANKØ 1926. God stemning i solen på svabergene på Garnholmen.

DELTAKERLISTEN HANKØ 5. – 9. JULI 1933

Det ble stor fest både på regattabanen og i Hankøsundet disse dagene. Og vi må legge til Garnholmen der et stort antall publikummere samlet seg i det fine været. Startplassen lå på holmen så alle båtene kunne beskues fra svabergene. Startlisten teller 17 klasser fra 19,5-kvm og draker opp til 12mR. Størst er deltagelsen i 6-meter med 29 båter. Av de 7 12mR er 4 utenlandske, blant dem finner vi norskamerikaneren Georg Unger Vetlesens nybygde Anker-båt 12N11 Vema 3. Blant 6-meterne er det 18 båter fra New York, Paris, Genova, Hamburg, København, Burnham, Stockholm, Bjørneborg (Finland), Helsinki og Gøteborg. 2 av 8-meterne er utenlandske, fra Helsinki og Stockholm. Kronprins Olav seiler selvsagt sin Norna 3. Blant norske for øvrig finner vi seilere fra Bergen, Tønsberg, Drammen, Risør, Kragerø, Kristiansund N, Stavanger og Sandefjord. I klassene 5,5 m nordisk og 22 kvm skjærgårdskrysser er samtlige 12 deltagere fra Gøteborg. I tillegg var seilasene om Gullpokalen lagt på Hankø i dagene før og Entonnerpokalen til dagene etter. Sverige vant den første, Norge den andre. I alt 164 båter deltok i seilasene, 32 flere enn i Europauken i 1914. Det myldret av små og store båter i Hankøsundet. Her fant man Unger Vetlesens skonnert Vema.

Navnet Vema skal komme fra VEtlesen og hans amerikanske kone MAud. Hun var med om bord i skonnerten. En senere eier av Vema 3 fortalte en gang at fru Maud ikke «våget« å gå om bord i den lille Vema 3. Her lå cruiseskipet Stella Polaris og den tidligere Øresundfergen Gefion som losjiskip. HM Kongen delte ut premiene hver dag; til slutt ærespremier i alle klasser og regattaens Kongepokal til Thomas Olsen med 12mR N6 Figaro 4 (Anker 1924). Vi kan tenke oss at det ble danset på hotellet etterpå. KNS var så absolutt på banen både til vanns og til lands!

OLYMPISKE SEILASER 1924-1936

I SEILAS nr 4/2020 kan vi lese om de 3 første olympiske seilaser i 1908, 1912 og 1920. Her skal vi se litt på lekene i 1924, 1928, 1932 og 1936. Norge og KNS hadde allerede skapt seg en posisjon da 8- og 6-meterne møttes i Le Havre. Jolleseilasen ble arrangert på Seinen i nærheten av Paris, der de andre øvelsene foregikk. Som «vanlig» ble Norge mestvinnende nasjon: gull til 8-meteren 8N12 Bera med August Ringvold til rors og gull til Eugen Lunde i 6-eren Elisabeth 5. Henrik Robert kapret sølvet i jolle-klassen. I 1928 har vi allerede ovenfor lest at Norna overlegent vant gullet i 6-meter I Amsterdam. Seilasene foregikk fra Medemblik på Zuidersjøen (nå: Ijssel Meer). I 8-meter stilte Norge med N25

Noreg. Noreg var eiet av et konsortium som kronprins Olav tok initiativ til. Navnet var overtatt etter 6N27, en annen konsortie-båt, som bl. a ble seilt av Magnus Konow i USA i 1927 og deretter solgt der. Han ble valgt som rormann på den nye. To ganger seilte han riggen overbord, så noe gull ble det ikke. Men Henrik Robert kopierte bedriften fra 1924 og tok en ny sølvmedalje i jolle-klassen. OL i 1932 ble arrangert i Los Angeles. Lang og kostbar frakt og øvrige utgifter tillot ikke norsk deltagelse. Deltagelse fra andre land enn USA begrenset seg til 3 båter. I 1936 var OL-seilasene i Kiel godt innenfor rekkevidde. Etter skarp konkurranse her hjemme, der kronprins Olav ikke kunne delta fordi han allerede var tatt ut til å seile om Entonnerpokalen med sin nye Norna 5, ble 8N26 Silja (Anker 1930) med rormann Olaf Ditlev-Simonsen og 6-meteren 6N60 Lully 2 (Aas 1936) med Magnus Konow tatt ut, i jolle-klassen Thor Thorvaldsen og i den nye klassen Star rormann Øivind Christensen med mannskap Sigurd Herbern. Det ble sølv til de 2 store båtene, 6. plass i Star og 11. i jolle. Både Silja og Lully seilte på egen kjøl til Kiel. Lully 2 deltok i Øresundsuken på veien. Dessverre gikk hele 12 år gikk før neste OL. Men før vi kommer så langt i denne artikkelserien, har vi til høstens SEILAS mere stoff fra de store 20- og 30-årene: flere av seilerne, nye båttyper og annet. God sommer!

53


BLI MED OG TEST PRODUKTER FOR VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE!

WEBER TRAVELLER

Weber ønsker å få testet ut en Weber Traveller. Dette er vår nyeste grill inne portable griller. Det er ønskelig å få testet den på en relativt stor båt, fra 40 fot og oppover. Vi håper å finne en hyggelig familie som ønsker å teste den ut på sin ferietur i sommer. Weber Traveller passer for alle som ønsker deilig grillet mat hvor enn de er. Enten du camper, er på kjøretur eller piknik, gir grillens solide, kompakte design en problemfri opplevelse helt fra oppsett til lagring. Nyt mat av god kvalitet, uansett hvor ferden din går. Grillen har kompakt størrelse når den

54

en sammenfoldet, så den opptar minimalt med lagringsplass og enkelt passer i bilens bagasjerom. Den har stort grillområde slik at hele måltidet er klart til å spises samtidig. Grillen er utformet for å optimalisere gassbruken. Med et bredt temperaturintervall kan man grille alt fra pannekaker til biff. Weber Traveller er enkel å transportere, slik at du lett kan ta den med deg dit du skal. Grillen er festet til vognen, slik at du er klar til å grille på kort tid. Send epost og skriv kort hvorfor du vil være med, til info@kns.no.

GRUNDIG FIBERCATCHER

Vil du være med å teste Grundig vaskemaskiner med ny miljøvennlig teknologi? Grundig søker husholdninger til testing av vaskemaskiner med ny og banebrytende teknologi som forhindrer at mikrofiberplast ender opp i havet. Mikrofiber i havet er et stort miljøproblem ettersom det forurenser økosystemet og havner i næringskjeden. Syntetiske tekstiler som avgir mikrofiber ved vask er en av de største kildene til at mikrofiber havner i havet. Grundig jobber med en innovativ teknologi kalt FiberCatcher som gjør at vaskemaskinen gjennom et filtreringssystem kan


Vi inviterer dere lesere til å bli med og teste tre forskjellige produkter. Hvis du er interessert sender du en epost til info@kns.no der du oppgir hvilket produkt du vil teste, og hvorfor du er interessert i akkurat det valgte produktet. Etter at testperioden er over vil vi lage en artikkel i neste Seilas, der dine erfaringer formidles.

fange opp 90% av all mikrofiber når man vasker på syntetisk program. Nå er Grundig i testfasen med produktet, og ønsker å komme i kontakt med seks husholdninger som kan være med å teste produktet i inntil ett år. Det som kreves av testhusholdningen er at et spørreskjema fylles ut 1 gang per måned i forbindelse med bruk av vaskemaskinen. Vi ønsker gjerne husholdninger som vasker regelmessig syntetiske tekstiler. Ønsker du å være med? Skriv kort om hvorfor du ønsker å være med, og send e-post til info@kns.no. Om man ønsker kan produktet beholdes etter endt testperiode.

GRAN SEIL EWINCHER

eWincher er et elektrisk vinsjhåndtak med mange muligheter. Dette er et håndtak som er laget av seilere for seilere, med enkle og praktiske løsninger. Håndtaket fungerer utmerket til å avlaste belastningen på vinsjen med tre nøkkelfunksjoner; Automatisk, Assistanse modus, Vanlig modus. Endelig er det et håndtak som forenkler «short-handed» seiling med feks: kone og mann. Jobber som: å heise storseil, rulle inn genoa, slag, og å heise jolla på dekk er nå en lek. Seilere som føler at alder og krefter ikke er helt på sin side kan nå med sikkerhet i et stødig

støtteapparat utvide sin tid i båt. Gran Seils tilnærming til eWincher er enkelt. Det er et meget godt, smart og profesjonelt verktøy som kommer turseileren til gode. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger fra alle som har kjøpt eWincher og dette er et produkt vi kan stå inne for. Nå kan du være med og teste dette. Send epost og skriv kort om hvorfor du vil være med, til info@kns.no.

55


Grilling med Bård Greni Kong Haralds personlige grillmester Bård Greni har vært på KNS og grillet lekre retter på Weber-grill. Dette har vi laget en video av, som du kan se på våre Facebook-sider og vår kanal på YouTube. Bård Greni har også gitt oss forskjellige oppskrifter på nydelige retter som du kan se på våre nettsider kns.no. NB: Weber har plassert en grill på regattabryggen på Dronningen som er til fri disposisjon for våre havnebrukere.


K R A G S TA D E TA B L E RT 2 0 0 5

30 - 35 - 41 - 47 - 50 - 62

SWIFT TRAWLER ENDELØSE MULIGHETER Swift Trawler serien er den ideelle båt for turer med hele familien. Designet for å ta deg lenger, raskere med mer komfort enn noen annen. Swift Trawler serien kommer fra 30 til 62 fot. Ta kontakt for et godt tilbud på båt for inneværende sesong.

SHOWROOM: TORNSANGERVEIEN 25, 1360 FORNEBU - MOB: 90155100 - TEL: 91616767 - MAIL: TORBEN@KRAGSTAD.NO

KRAGSTAD.NO - FORHANDLER AV BOSTON WHALER, BENETAU, DELTA, CHRIS-CRAFT OG SAXDOR

A S


PORTRETT AV STYREMEDLEM HÅKON INGVALDSEN

HÅKON INGVALDSEN -

seileren, eventyreren og gründeren

58


Håkon Ingvaldsen sitter i båten sin på sin nye plass på A-brygga, og skuer med et fornøyd ansiktsuttrykk utover det nye havneanlegget på Dronningen. – Dette anlegget er på høyde med det beste i verden, sier han selvsikkert. Håkon er en av de som har jobbet for at KNS skal kunne tilby sine medlemmer et anlegg som står i stil med foreningens status og gode rykte.

D

TEKST OG FOTO: CHRISTIAN RUSCETTA

u drar kanskje kjensel på dette ansiktet? Håkon har mange roller i KNS, blant annet som programleder for KNS-TV, som foreningen har satset stort på det siste halvannet året. Som leder i Kommunikasjonskomitèen var det naturlig at han ble en slags frontfigur for TV-satsningen, som tar sikte på å presentere aktivitetene i KNS på nye og moderne måter, spesielt etter at koronaen satte en stopper for fysiske treff. Men Håkon har flere roller enn som så i foreningen. Han er styremedlem, og medlem i Turseilerkomitèen, sistnevnte en naturlig plass for en eventyrlysten langturseiler. Noen historier fra hans

internasjonale langturseilaser kommer vi tilbake til.

BLE TATT IMOT MED ÅPNE ARMER

– Vi meldte oss inn i KNS våren 2008. Når vi kjøpte seilbåt så var det naturlig for oss å melde oss inn i en seilforening. Med tilhørighet til Drøbak så meldte vi oss først inn i Drøbaksund Seilforening. Som medlemmer der tenkte vi å delta på et opplegg for familier, og dukket opp på et arrangement, men følte at her hadde vi virkelig kommet til feil sted. Det var helt sikkert ikke vondt ment fra noen, men faktum var at vi ikke kjente noen der, og ikke ble vi kjent med noen heller. Så etter noen år kom tanken på å forsøke KNS isteden, og her følte vi på en helt annen måte at vi gled inn i miljøet, og ble tatt imot med åpne armer. Gjengen som var

VITESSE ER BYGGET OM TIL ELEKTRISK FRAMDRIFT, en hybridbåt med kun batteridrift og seil. Det er naturlig at båten har en del tekniske installasjoner for strøm og varme, da Håkon jobber med slike løsninger, og kan få testet det ut i egen båt.

her kjente hverandre godt, de var en del eldre enn oss, og vi ble virkelig ønsket velkommen, forteller Håkon. Dette bidro sterkt til at Håkon etter hvert har blitt et svært aktivt medlem. – Først var vi med på et vårtreff etterfulgt av et flott arrangement i Sandefjord - Vikingetreffet. Vi har i mange år vært veldig aktive i Turseilerkomitéen, og fått flere av våre beste venner her. Dette har gitt meg stor inspirasjon til å selv bidra, både i den komitéen, og andre steder i KNS.

JOBBET FOR Å BYGGE NYTT HAVNEANLEGG

Som styremedlem var et av hans viktigste bidrag å bistå i jobben med å oppgradere havneanlegget på Dronningen. Håkon har invitert Seilas om bord i sin kjære «Vitesse», en sværing av en seilbåt på 54 fot. Vi sitter i sofaen på utedekket, hvor han har skjenket nytraktet kaffe i en kopp med KNS-logo - et selvsagt båtservise for en KNSer som Håkon. Han forteller om hvordan prosessen med nytt havneanlegg startet. – Det begynte med at Tom Ottar tok initiativet til å starte en egen havnekomitè, først og fremst for å ivareta havnebrukernes interesser på en bedre måte. Havna har jo vært en sparekasse, eller kall det gjerne en seddelpresse, for foreningen i mange år. Men den led under dårlig vedlikehold. Komiteens første oppgave var å få til et bedre vedlikehold, og sørge for et helt nødvendig løft, sier Håkon. Han husker da han var ny i KNS-styret, og måten han presenterte seg på for de øvrige styremedlemmene levnet ingen tvil om hva som var hovedmotivasjonen for å takke ja til vervet; – Jeg presenterte meg med å si «Hei, jeg heter Håkon, og er her for å bygge

59


HÅKON er en av dem som har hatt en viktig rolle i planlegging og bygging av ny havn. ny havn», sier han med et bredt glis. Håkon legger nemlig ingenting imellom. Som gründer og forretningsmann, som har startet opp en rekke virksomheter gjennom årenes løp, er han født til å kaste seg inn i nye prosjekter, og å sette idéer og planer ut i livet. – En klar strategi jeg hadde som nytt styremedlem. Jeg var overmoden for å jobbe for fornyelse i havna. Et halvt år etter det første styremøtet hadde vi en omvisning i havna med havnesjefen Einar, og da ble det veldig tydelig for alle at her må noe gjøres. Slitasjepunktene kom tydelig fram. Selv om det var rent og ryddig, var totaliteten slitent. Et samlet styre forsto at her var vi nødt til å investere, sier Håkon. Han

mener at Dronningen skal være KNS sitt ansikt utad, og en forening med et så godt rykte må ha en havn som viser seriøsitet og kvalitet. Dette var det bred enighet om

«Jeg syns det er hyggelig at folk går på brygga. Det skaper liv. Det burde være mulig å få til her på Dronningen også»

60

blant styrets medlemmer. – Det var et veldig ålreit styre å komme inn i. Styret så løsninger framfor problemer, og bestod av mange dyktige

folk som det var artig å jobbe med, skryter han. Det var konsensus i styret om å gjøre noe med havna, men det var viktig å ikke gå inn i et prosjekt der prosessen kostet mer enn selve anlegget. Håkon forteller at administrasjonen gjorde en god jobb med å hente inn priser, og det ble lagt ned mye arbeid i beslutningsprosessene. Til slutt ble valget tatt, og Marina Solutions pekt ut som hovedentreprenør. – Vi reiste opp til Ålesund og hadde en detaljert dialog med Marina Solutions. De gjorde et solid inntrykk. Og jeg er enda mer overbevist i dag, enn da vi faktisk tok avgjørelsen, om at vi tok et riktig valg, hevder Håkon. Han er også stolt av at hele anleggsprosessen har vært gjennomført uten at foreningen har latt medlemmer stå uten båtplass.


Og sluttproduktet er det ingenting å si på. Håkon er en bereist mann, som har seilt verden rundt og sett utallige havner. Hans dom er ikke til å misforstå; – Kvaliteten vi har her er nå er på høyde med de beste havnene i verden. Ja, havna i Monaco er flott, men den er ikke noe bedre enn det vi har her på Dronningen. Skal 55-åringen trekke fram noe han savner, er det tilgjengeligheten. – På Aker brygge eller Manhattan er det åpent, og folk kan gå rundt og se på båter. Jeg syns det er hyggelig at folk går på brygga. Det skaper liv. Det burde være mulig å få til her på Dronningen også, i hvert fall på dagtid. Så får vi iverksette tiltak som sikrer verdiene for medlemmene, mener han.

Håkon og kona Wenche, som er fra Gjøvik, en åpen motorbåt som de hadde på Mjøsa. Noen år senere kjøpte de en 30 fots motorbåt til sjøbruk. – Vi måtte ha noe større for å ha plass

FAKTA: Håkon Ingvaldsen (55) Yrke: Gründer, forretningsmann. Partner og daglig leder i Farco AS. Jobbet innen elektronikk i en mannsalder. Installatør, importør og verksted. Sivil status: Gift med Wenche, tre voksne barn.

REALISERTE DRØMMEN OM JORDOMSEILING

Håkon Ingvaldsen har vokst opp på vannet, og ble meldt inn i Christiania Roklubb som livsvarig medlem fra det øyeblikket han ble født, siden morfaren var et dekorert medlem der. Men roing var ikke noe for Håkon, det ble noe helt annet da han fikk en optimistjolle som 11-åring. I denne krysset han fra Drøbak til Skiphelle eller Hvitsten, og seilte lens i sønnavinden tilbake. Kom det et tankskip var det bare å flytte seg. På begynnelsen av 1990-tallet kjøpte

Eier seilbåten «Vitesse», en Benetau 54

til familien, med hund og tre tenåringsbarn. Det krever sitt, med soveplasser, og joller og seilbrett som skal lagres på dekk. Vi var jo som et vandrende sirkus, ler han. Etter denne kjøpte han en 47 fots seilbåt, en gammel utleiebåt som ble satt i god stand. I 2013 kjøpte han ny båt for å seile Charter og med betalt mannskap. Ungene var på vei ut, og kona var ikke så ivrig som

HÅKON har egen kontorplass i salongen i båten.

meg på seiling så jeg tenkte det var perfekt å kombinere båt seiling og jobb. Det å seile charter og med betalt mannskap viste seg å være mer komplisert med et smalt marked. – Jeg hadde en drøm om å reise på langtur. Da jeg solgte IT-firmaet jeg var partner i til Telenor, fikk jeg økonomisk handlefrihet til å realisere drømmen. I ett år seilte vi Nord-Atlanteren rundt, fra Norge og nedover vestkysten av Europa, til Karibien, oppover østkysten av USA og Canada, og via Grønland tilbake til Norge, forteller Håkon. – Vestkysten av Europa byr på mange flotte steder, som Amsterdam, Spania, og ikke minst Portugal. Karibien er et fantastisk seilingsområde med optimal vind, nydelig vann, og flust av øystater å velge mellom. Her traff vi også mange spennende og hyggelige folk og seilere. Det var videre en flott opplevelse å seile oppover langs østkysten av USA. I dette landet er Benetauen en stor båt helt til du kommer til de store havnene der de virkelig store yachtene ligger - da er dette plutselig bare en slepejolle, smiler Håkon, som røper at han syns den virkelige store opplevelsen var Canada. – Der var vi ikke bare turister, men ble behandlet som spesielle gjester, hvor de faktisk flyttet en ferge fordi det kom en norsk båt. Det kom dessuten canadiere med norske aner for å hilse på, noe som var fantastisk hyggelig. Et annet høydepunkt var da vi traff noen australiere, og vi dro til Grønland. I løpet av 500 kilometers seiling i Grønland var det eneste vi så av levende vesener mygg og èn isbjørn. Og tusenvis av isfjell. Litt risikosport, men vi ble fullstendig bergtatt av Grønland. Å være alene ute i isen, der det sannsynligvis ikke hadde vært folk på ti år, er en opplevelse som fortsatt sitter i. Men man bør tydeligvis ikke ut av eget land for store naturopplevelser. Håkon trekker fram sin absolutt flotteste opplevelse, som var å seile solo til Harstad. – Det var fantastisk da jeg kom inn Vestfjorden på slør i 5-6 knop, med snø i vannkanten. Ja, jeg var dødssliten, det var langt å seile Oslo-Harstad alene i ti dager, men naturen var utrolig. Jeg forstår at det er mange utenlandske turister der. Når Håkons «Vitesse» ikke er ute på de syv hav kan den hvile i en av de flotteste båthavnene i verden – midt i Frognerkilen.

61


Y7 er en forfriskende tilnærming til båtdesign Det kreves en helt spesiell seilbåt for å lokke en lojal motorbåteier over til den andre siden. Det er akkurat det den tyske båtdesigneren Michael Schmidt har gjort med den lekre men enkle seilbåten Y7. TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: YYACHTS

62


–F

MICHAEL SCHMIDT eier Y-yachts verft i Tyskland (Foto: N.Krauss, Yacht.de)

aktisk hadde omtrent 30 prosent av eierne våre motorbåt tidligere, sier Schmidt. Han er en veteran i bransjen, etter å ha bygd opp Hanse Yachts, som han solgte med stor lønnsomhet i 2011. Og det handler faktisk ikke om å bygge seilbåten stor og smekkfull av luksus. Joda, Y7 er luksuriøs, med store cabiner, elegant finish, og skippersuite med egen adgang til cockpit. Resultatet er en båt som er rask, relativt lett på grunn av sin karbonfiber-konstruksjon, og med forenklet dekkoppsett og interiør er Y7 først og fremst en seilmaskin. Veterandesigneren Bill Tripp forteller at da han og Michael Schmidt diskuterte utviklingen av Y7, var hovedtanken at man ved første øyekast skal få lyst til å seile båten. Tripp er mannen som tegnet linjene på Y7. – En båt som inneholder moderne skjønnhet, ytelse, enkelhet og brukervennlighet, samt muligheten til å gå hvor som helst, sier Tripp. En sentral del av dette er evnen til å seile godt i lett vind. Båtens rene dekk og brede skrog er begge i karbonfiber, i likhet med masten og bommen. Totalt veier Y7 31 tonn. Båten kan sette 300 kvadratmeter seil på kryss, og har også mulighet til en hel 550 kvadratmeter gennaker på baugen

BILL TRIPP. (Foto: Yyachts)

BÅTEN HÅNDTERES FINT av én person under seiling (Foto: Yyachts) ved medvind. – Hvor mange av dagens båter tillater deg å gå motvind allerede ved svak vind til laber bris uten motor? spør Schmidt retorisk. Y7 seiler kryss i 5 knop i 5 knops reel vind. Øker vinden til 12 knop, så gjør båten hele 9 knop på kryss.

63


«Jeg ønsket enkelhet. Jeg ønsket ikke å bruke penger på ting som går i stykker og som du ikke trenger»

MICHAEL SCHMIDT eier Y-yachts verft i Tyskland. Her er han ute på prøvetur. (Foto: N.Krauss, Yacht.de) Ytelsen er en nøkkelfunksjon sammen med elegansen og enkelheten. Det er relativt greit for èn person å håndtere båten, med selvslående fokk, og der begge fall for å heise seil går under dekk helt tilbake til styrmann. Et slikt system er vanlig på mindre seilbåter, men er langt mer komplisert å implementere på en så stor båt, og på en 70-foter er det svært uvanlig. På Y7 er det uttrekkbare baugpropeller med styrespak, og kombinert med de to 80hk Nanni dieselmotorene gjør dette båten lett manøvrerbar for sin størrelse. Ifølge Schmidt har tvillingmotorene en annen fordel; – De er enkle å installere, og har omtrent samme vekt som én enkelmotor, samt at du kan holde hele 7,2 knop distanse hastighet med kun en motor på økonomisk turtall, noe som gir en stor rekkevidde, sier han.

64

IKKE ENKELT Å SKAPE ENKELHET Å skape enkelhet er faktisk alt annet enn enkelt. Schmidt har jobbet hardt for å konstruere en optimal båt, men vel så viktig er det å utelate alle funksjoner som ikke forbedrer opplevelsen av å seile eller bo ombord. For eksempel er det ingen bakstag - de sterkt vinklede mastestagene gjør den jobben, akkurat som de gjør på en katamaran. Det er veldig lite hydraulikk ombord, og alle vinsjene er elektrisk betjent. – Jeg ønsket enkelhet. Jeg ønsket ikke å bruke penger på ting som går i stykker og som du ikke trenger, sier Schmidt. Båten er utstyrt med digitalt styrt klimakontroll, underholdningsystem, lys, samt oppvaskmaskin, kjøleskap og TV, men det er fortsatt enkelhet som gjelder. Interiøret er utarbeidet av danske

møbeldesignere som har skapt et minimalistisk nordisk utrykk. Det er noen fine detaljer som håndstropper i lær til å låse og åpne skapdører. Belysningen skjer via skjulte LED-striper, som gir interiøret en varm finish. Hver overflate har blitt holdt så ren som mulig, uten forseggjorte dørkarmer. Takbekledning følger de naturlige kurvene til båten ned på skroget, og til og med skottene som støtter dekket over er integrert i denne glatte overflaten av hvitt. Kabinen er konfigurert i flere moduler, noe som gir noen enkle valg. Du kan velge tre eller fire kabiner, doble eller tvillinger, samt flytte midtskipsbåsen tilbake til babord side hvis du vil. I alle oppsett er det en liten kabin med to køyer og et eget dusjrom for kapteinen og mannskap. Y7 representerer en forfriskende ny tilnærming til båtdesign.


65


– Det er en trend å ha seilbåt med stor miljøprofil Espen Øksby er bindeleddet mellom kunden og verftet når noen har bestemt seg for å kjøpe en Y-yacht. Når folk går til det skritt og kjøper en sånn båt, venter en prosess med å designe og bygge båten etter ønske fra kunden.

D

et betyr at Espen bistår i kommunikasjonen og prosessen med verftet, følger opp alt det praktiske, og passer på eieren også i garantiperioden på to år etter at båten er overlevert. Y-yachtene bygges på et verft ved Greifswald i Nord-Tyskland, drøye halvannen times kjøring fra mer kjente Rostock. Y-yachtens båtbygger Michael Schmidt er som nevnt grunnleggeren av Hanse Yacht, som i sin tid kjøpte opp norske Fjord Boats. Espen Øksby forteller litt om det unike med Y-yachts:

66

AV CHRISTIAN RUSCETTA

ESPEN ØKSBY er Y-yachts eksklusive agent i Norge (Foto: Yyachts)

– Det fine med Y-yachts er at mye er standardisert, men det er også mange valgmuligheter for å personifisere båten. Man kan konfigurere materialvalg, kabin, farger og interiør etter egen smak på grunn av modulløsningene. Det er også ganske unikt at vi kan levere båten med hydraulisk heving av kjølen, dette gjør det mulig for båten å få adgang til havner eller ankring der tilsvarende båter i dag får utfordringer. Det er ingen tvil om at Y-yachts er store seilbåter, de begynner fra 70 fot og oppover. Men ifølge Øksby har effektiviseringen og standardiseringen, som Michael Schmidt har lagt opp til, gjort at båtene faller gunstig ut i pris sammenlignet med


tilsvarende båter i markedet. Her er det også viktig å poengtere at båten har lave driftskostnader og lett å håndtere med lite mannskap. – Y-yachtene har stor miljøprofil, noe som er en trend i dag. Folk er veldig bevisste på slikt. Med en slik stor båt kan man faktisk frakte seg selv og hele familien rundt på sjøen med minimalt forbruk av drivstoff, sier Espen Øksby.

VIL ARRANGERE VISNINGSTUR TIL PALMA FOR KNS-MEDLEMMER Han har et håp om at KNS-medlemmer skal få muligheten til å ta båtmodellen nærmere i betraktning når koronasituasjonen blir bedre.

FAKTA: Espen Øksby (56), KNS-medlem Sivil status: Gift, tre voksne barn. Aktuell: Eksklusiv agent/broker for Y-Yachts i Norge. Har jobbet med økonomi og markedsføring hele livet, og er partner i et internasjonalt investment banking firma. Er også importør av A-Yachts i Skandinavia.

– Jeg ønsker at vi etter hvert kan arrangere en uforpliktende visningstur sørover til Palma for interesserte, som kan få prøveseile og studere denne flotte båten skikkelig. Vi har også lyst å få en båt oppover til Oslo fra verftet i Tyskland, som kanskje kan ligge på Dronningen en stund, slik at medlemmer kan få komme om bord og se. Dette er vi i dialog med KNS om, så får vi se hva som skjer, sier Øksby. Hvis noen er interessert i mer informasjon om båten, i form av brosjyrer, prislister eller standardspesifikasjkoner, kan de kontakte Espen på espen@e-yachts.no eller besøke web siden www.yyachts.de/en/

67


ORCi EM 2022 PÅ HANKØ KNS fikk i vinter tildelt ORCi EM 2022, som skal arrangeres i perioden 7.-13. august på Hankø. ORCi er verdens størst måleregel, og også den som benyttes i Norge, så mesterskapet er et EM for større kjølbåter, typisk fra 30 fot og oppover. Det forventes en deltakelse på 80-90 båter.

K

NS søkte for noen år tilbake om å arrangere VM i 2021. I dag kan det kalles hell i uhell at KNS ikke fikk dette mesterskapet, da vi trolig hadde vært tvunget til å avlyse grunnet Covid-19. At KNS ikke fikk mesterskapet betød også at KNS lå meget bra an da vi høsten 2020 søkte om EM. Det er et meget stort arrangement som skal arrangeres på Hankø neste sommer – kanskje det største seilarrangement noen gang i Norge, med deltakelse av 7-800 seilere. For å kunne gjennomføre best mulig har KNS alliert seg med Tønsberg Seilforening, som skal ivareta den ene av de to baner. Det skal seiles to distanseregattaer – én rundt Bastøy og én rundt Svenner, og det skal over tre dager seiles baneseiling på pølsebaner. Den største utfordringen er imidlertid logistikken, ikke minst på land, og derfor er forberedelsene for dette i full gang allerede. Alle som har vært i Hankøsundet kan tenke seg at 80-90 seilbåter blir

68

AV ANDERS KRISTENSEN

trangt, og det jobbes derfor blant annet med å legge ut en ekstra flytebrygge på Yachtklubben. I tillegg er det en utfordring å hjelpe seilene med å finne overnatting. Organisasjonskomiteen er imidlertid sikker på det finnes gode løsninger. KNS har satt ned en arbeidsgruppe bestående av meget kompetente og erfarne arrangører i KNS: Anne Wichstrøm, Danckert Mellbye, Erlend Munkeby, Nine Paulsen supplert med Karl Kjørstad og Anders Kristensen fra sekretariatet.

en glimrende anledning. KNS hører også gjerne fra deg dersom du kunne tenke deg å være frivillig på denne meget morsomme regattaen. Det trengs folk til alle oppgaver. Kontakt oss derom du allerede nå vet at kunne være interessant for deg. Alle er velkomne. Du kan kontakte KNS på epost til anders@kns.no

OPPFORDRER HYTTEEIERE TIL Å LEIE UT TIL UTENLANDSKE SEILERE

EM er så stort at det lett kunne ha blitt 150 båter. Derfor vil det bli en begrensning på antall deltakere – også fra Norge. KNS har ikke bundet seg til et tak, men vi anser 25 båter som et realistisk estimat. Det betyr derfor at det mest sannsynlig arrangeres en norsk kvalik på våren 2022 evt. i kombinasjon med Færderseilasen. Mer info om dette kommer på høsten. For å ha best mulig forberedelser kommer KNS også til å ha organisert trening gjennom våren 2022 i tillegg til trening for J/70. Det blir nok å gjøre i 2022, og det kommer også et VM for 5,5 mR.

Dette blir et morsomt arrangement og en spennende utfordring, som kan løfte KNS enda et steg i retning av å være en internasjonal regattaarrangør. Men vi er avhengig av hjelp både fra medlemmer og venner. KNS er interessert i å høre fra alle som kan og vil bidra. Har du en hytte på Hankø som du er villig til å leie ut i perioden til de utenlandske seilere? Da hører KNS gjerne fra deg. Jobber du i - eller eier en bedrift – som har produkter du ønsker å promotere? Da er dette mesterskapet

EM ER ET STORT ARRANGEMENT MED MANGE POSITIVE SIDEGEVINSTER


FRA ORCI-NM på Hankø i 2019. Neste år vil det komme seilere fra hele verden for å konkurrere på Hankø. (Foto: Sailsport.no/ Marine Photography)

KNS drømmer om team Drømmen For noen år siden var det et dameteam som het team Drømmen. Disse var en del av jentesatsingen til NSF, og eide ikke båt selv, men fikk leie båt gunstig av velvillige båteiere. Nå drømmer arrangøren KNS om et tilsvarende opplegg frem mot ORCi EM i 2022.

–35

prosent av KNS sitt J/70-miljø er jo jenter, så her må det være muligheter, sier generalsekretær Anders Kristensen til Seilas. Finnes det noen der ute som har en passende båt og vil være med på et

spennende prosjekt? IMX45 og X41 er eksempler på båttyper som hevder seg bra i et ORCi mesterskap. I begynnelsen av august 2022 ventes 100 båter på linja, og det snakkes om faste mandagstreninger hos KNS og mulig kvalifiseringsseilaser frem mot EM, da feltet på 100 båter fylles fort opp. Uansett

så blir det liv og røre på Hankø disse dager, med 800-1000 seilere + shore crew. Send henvendelse til erlend.munkeby@gmail.com dersom du har båt - så skal vi i KNS fylle den opp med dyktige regattaseilere.

69


GRUNDIG WOMEN´S REGATTA 2021

Amandas lag vil skape blest rundt jenteseiling Amanda DiBiagio (27) stiller et sterkt lag til regattaen, der alle i crewet har et stort ønske om å bidra til å skape blest rundt jenter som seiler. AV CHRISTIAN RUSCETTA

SKIPPER Amanda bak roret.

70

S

kipper Amanda DiBiagio stiller til Grundig Women`s Regatta med et mannskap som varierer i alder, men hvor alle har solid seilebakgrunn. Amanda begynte å seile Optimist som niåring, og har senere seilt Europajolle og 29er før turen gikk videre til kjølbåtklassen - først i Bundefjordens ungdomsexpress, og nå i egen xp33. Marte Haugen har seilt siden hun var ti år, i Optimist, Europajolle og kjølbåt. Anne Berggraf vokste opp med seilbåt, men kjøpte først sin egen egen bår for fire år siden, den minste Hallberg-Rassy Misil2, 24 fot. Vibeke Lie er er også oppvokst i seilbåt, med en ivrig amatørseiler av en far. – I fjor ble jeg for første gang kaptein på egen båt, og nå er det jeg som prøver å overføre min lidenskap for hav og seil til mine egne jenter, forteller Vibeke. Amanda sier at hun som jolleseiler deltok på regattaer i både inn- og utland. Hun kan skilte med bronsjemedalje i nordisk optimist. – Men det er en del år siden nå, smiler hun. Marte har seilt mest i Bundefjorden, men også hun har også vært med på andre nasjonale regattaer. – De siste årene har jeg seilt kjølbåt


MARTE vant klassen sin i Skagen Race i 2017.

ANNE OG VIBEKE hygger seg en solskinnsdag på vannet.

i Bundefjorden, deltatt på Færder´n og Skagen Race. Vi vant vår klasse i Skagen Race i 2017, sier hun. – Jeg har veldig få meritter å skryte av, men har et par premier i turklassen i klubbregattaer og Bundefjordens vårcup. Fikk tredjeplass i ARC i 2009, men bidro da mest med god stemning og byssevakt, smiler Anne. Vibekes seilerfaring startet med kjølbåtregatta i Sandefjord Seilforening, der hun etter hvert gikk over til å seile soling. Amanda forteller at hun og Marte har seilt Optimistjolle og Europajolle sammen, og har også jobbet som trenere sammen. – Vi har kjent hverandre i 17-18 år, sier hun, og forklarer litt relasjonene crewet har med hverandre; – Anne, Marte og jeg sitter nå sammen i styret i Bundefjordens Seilforening, men vi har ikke seilt sammen tidligere. Vibeke og Anne er kollegaer, og har seilt en del sammen de siste årene. – Hvordan kommer dere til å forberede dere til GWR? – Vi må jo på et eller annet vis få tatt noen treningsturer for å bli kjent med båttypen og fordele roller, men Raymond

legger vel føringene for hva som lar seg gjennomføre, sier Amanda. – Hva syns dere om initiativet om egen jenteregatta? – Vi synes det er fint med jenteregatta. Da Marte og jeg startet å seile var det nesten bare jenter i jollemiljøet i Bundefjorden. Vi trodde på den tiden at det var mest jenter som drev med seiling. Så feil kan man ta, smiler Amanda. Anne er for øvrig ansvarlig for et

utfordring å prøve noe nytt. Det er viktig å utfordre seg selv og fortsatt ha glede av å lære og mestre. Målet blir vel å ha det gøy, gjennomføre og skape litt blest rundt jenter som seiler, sier Amanda. Anne legger til at hun på fritiden syr diverse, bager, lykter og saccosekker av gamle seil. Det er med andre ord bare å ta kontakt med Anne på vannet hvis noen skulle ha ønsker eller behov for noen slike produkter. Amanda DiBiagio (Bundefjordens SF): 27 år, samboer og jobber som geotekniker for NGI. Marte Haugen (Bundefjordens SF): 29 år, jobber som lærer. Anne Berggraf (Bundefjordens SF): 57 år, kommunikasjonsleder i Sykehusklovnene og kollega med Vibeke Lie. Gift og to store barn, utdannet lærer og utdannelse innen macdesign og webproduksjon. Vibeke Lie (KNS): 47 år, jobber som kunstnerisk leder i Sykehusklovnene, utdannet skuespiller.

«Vi er opptatt av å få flere jenter til å seile, og er med fordi det er gøy og en utfordring å prøve noe nytt» nyoppstartet «dameteam» i BSF, som skal bidra til å få flere damer inn i miljøet. – Jeg for min del må nok innrømme at jeg ikke hadde hatt mot til å delta på dette, hvis det ikke hadde vært for initiativet til rekruttering av jenter i seiling, sier Vibeke. Gjengen forteller at målsettingen de har under Grundig Women´s Regatta først og fremst er å bidra til å få enda flere jenter til å seile. – Vi er opptatt av å få flere jenter til å seile, og er med fordi det er gøy og en

LAGET

71


GRUNDIG WOMEN´S REGATTA 2021

Læreren startet lag sammen med elevene Team X er et svensk jentelag litt utenom det vanlige. Skipper Emelie Lindström, som til daglig også er ansatt i det svenske seilforbundet, tok like så godt med seg tre av elevene på et seilkurs hun arrangerte, og dannet et eget lag.

E

AV CHRISTIAN RUSCETTA t av de utenlandske lagene som etter planen skulle vært med i Grundig Women`s Regatta er Team X. Skipper Emelie Lindström forteller til Seilas at hun og resten av jentene har gledet seg enormt til å komme til Oslo og seile en egen jenteregatta. Når dette intervjuet ble gjort var imidlertid det meste usikkert, spesielt i Oslo, og Emelie mener det vil være veldig synd dersom de som svensk lag ikke får mulighet til å komme. Men det positive er at denne regattaen har kommet for å bli, og at det derfor vil komme nye muligheter.

72

Emelie, Cecilia och Annica har faktisk vært i Oslo tidligere, men det er kun Emelie som har seilt i hovedstaden før, og det ble virkelig minneverdig for den svenske jenta. – Det ble faktisk totalseier i Færderseilasen i 2016. Så det skal virkelig bli spennende å komme tilbake, sier hun. Emelie har seilt siden hun ble født på slutten av 1980-tallet. I 2018 arrangerte hun en egen seileskole for jenter, der tre av deltagerne het Annica Blomberg, Ellen Mårtensson og Cecilia Svensson. I 2019 hadde elevene utviklet seg stort, og dermed så «Team X» dagens lys. Læreren og elevene hadde dannet sitt eget lag, sammen med ytterligere to andre jenter.

Siden da har laget deltatt på WOW i København, Helga Cup i Hamburg og et antall SRS-konkurranser på hjemmebane i Malmø. – Det pleier å bli 4-6 regattaer pr. sesong, sier Emelie. Om regattaen som venter i Oslo sier 27-åringen følgende;


TEAM X. FRA VENSTRE: Cecilia, Annica, Ellen og Emelie – Grundig Women`s Regatta blir (forhåpentligvis) årets første regatta, så vi satser på å trene så mye vi kan for å være i form til det starter. Laget trener på hjemmebane i Sør-Sverige med klubben Malmö Segelsällskaps J/70 båter.

LAGET TEAM X

Skipper: Emelie Lindström (Malmö Segelsällskap), 33 år, samboer og mamma til en sønn på tre måneder. Jobber til daglig i Svenska Seglarförbundet. Crew 1: Annica Blomberg (Malmö Segelsällskap), 34 år, singel, jobber til daglig på Lunds Universitet.

Crew 2: Cecilia Svensson (Malmö Segelsällskap), 33 år, singel, jobber i et legemiddelfirma i København. Crew 3, Ellen Mårtensson (Malmö Segelsällskap), 25 år, kjæreste men bor alene, studerer til tannlege.

73


GRUNDIG WOMEN´S REGATTA 2021

Seilgleden var og er fremdeles stor En av båtene i Grundig Women´s Regatta er spekket med seilerfaring og meritter. – Vi var heldige og var del av et stort og aktivt jollemiljø i Norge gjennom 1980- og 90 tallet, sier Ida Kathrine Berthet. AV CHRISTIAN RUSCETTA

TONJE OG IDA representerte Norge under OL i Barcelona i 1992. Her i friskt driv under trening på Fjærholmen i 1991.

74


LINDA (TIDL. ANDERSEN) tok gull i Europa-jolle under OL i Barcelona i 1992, og viste at norske seilerjenter kan bli best i verden. Første norske kvinnelige gull-vinner i et sommer-OL.

S

ammen med sin søster Linda Cerup-Simonsen, Tonje Edland og Sue Penty stiller Ida Kathrine til start i årets Grundig Woman`s Regatta. – Det var på regattabanen vi møttes og ble kjent med hverandre for omlag førti år siden, forteller Ida. – Vi var jolleseilere og mange jenter som trente, konkurrerte og var på tur sammen. Seilegleden var stor. Og det sosiale samholdet stod i sentrum. Det ble til mange gode resultater på regattabanen, men også et livslangt vennskap, sier Tonje, og legger til at de er 8-9 seilerjenter som fremdeles holder sammen. Like aktive er de riktignok ikke lenger, men jentene er ofte utpå vannet. – Ja, vi hjelper gjerne til med bøyelegging og trening når 9er-seilerne trenger

det, sier Linda. Hun bor for tiden i Danmark der hun av og til også deltar i seilsportligaen. Sue er mor til Alexander Franks-Penty, en av Norges og kanskje til og med en av verdens aller beste jolleseilere. Sue er en typisk engelsk seiler, som aldri slutter å seile jolle. Hvis du har sett en Aerojolle krysse startlinjen sammen med Laser-feltet under tirsdagsregattaen på Lysakerfjorden, er dette garantert Sue som er ute og trener. Alle fire har barn som i en årrekke har seilt og trent sammen i forskjellige jolleklasser. – Det er hyggelig å se at barna våre har like stor glede av seilsporten som det vi selv har hatt, sier Ida. Det er mye seilerfaring samlet ombord i denne båten når de stiller til start i Grundig Women`s Regatta. Her er det

GODE SEILE-GENER GÅR I ARV. Mathias Berthet (Idas sønn) / Alexander FranksPenty (Sues sønn) og Pia Dahl-Andersen/ Nora Edland (Tonjes datter) ble historiske da Norge vant både gutte- og jenteklassen i Ungdoms VM i 29er i 2018 Norgesmestere, Verdensmestere, i tillegg til at Linda har OL-gull (Barcelona 1992). – Hvor setter dere ambisjonsnivået denne helgen? – Vi har ikke satt oss noe konkret mål for regattaen, sier Ida, annet enn at vi skal ha det gøy ombord. Hun er imidlertid krystallklar på én ting; – Når startskuddet går ønsker vi nok å være først over linjen og ta det første vindskiftet.

LAGET:

Ida Kathrine Berthet (53), KNS Tonje Edland (53), KNS Sue Penty (54), KNS Linda Cerup-Simonsen (52), Tønsberg

75


DOMMERHJØRNET: KARL PETTER HAUGEN

– De viktige «båt-mot-båt»-reglene kan fremstå forvirrende Karl Petter Haugen brenner for å gjøre kappseilingsreglene mer forståelig og tilgjengelig for alle innen seilsporten. 52-åringen fra Askøy utenfor Bergen er en av Norges fem internasjonale dommere, og har de siste årene holdt en rekke dommerkurs for Norges Seilforbund. AV CHRISTIAN RUSCETTA

DOMMER KARL PETTER HAUGEN har gitt ut bok som skal gjøre det enklere å forstå kappseilingsreglene.

76

H

augen er i tillegg til å være internasjonal dommer også nasjonal direktedommer og måler. Han holder til på Vestlandet og har vært medlem av Askøy Seilforening siden opprettelsen i 1979. Haugen startet som så mange andre i Optimistjollen, fortsatte med Gazelle, og har i den senere tid seilt Yngling og Melges 24. I Yngling har han seilt flere internasjonale mesterskap og har vært leder av Norsk Ynglingklubb i flere år. De senere årene har han også bidratt aktivt i Norges Seilforbund, som medlem i Arrangør- og dommerutvalget (ADU), Regelkomiteen og Appellkomiteen. Da pandemien satte en stopper for internasjonale engasjement sommeren 2020, bestemte Haugen seg for å skrive en bok på norsk, for å gjøre det enklere for seilere, dommere og arrangører, å forstå kappseilingsreglene.


– For mange kan nok kappseilingsreglene virke kompliserte og vanskelige, og jeg ønsket å lage en bok på norsk for å skape bedre forståelse for hvordan reglene virker og skal tolkes. Særlig viktig er det å gjøre det mindre skummelt for nye seilere som ønsker å begynne med regattaseiling, og boken passer for seilere på alle nivåer, sier Karl Petter Haugen til Seilas. «Forstå Kappseilingsreglene» har fokus på båt mot båt-situasjoner, med mange illustrasjoner og referanser. For tiden skriver Haugen på en ny bok, som tar for seg hva du må gjøre for å protestere på en annen båt, eller søke om godtgjørelse. Tanken er også at denne boken skal kunne brukes som en håndbok for dommere på alle nivå i Norge. Bøkene kan bestilles direkte fra Karl Petter på epost kphaugen@online.no.

KAPPSEILINGSREGLEME ET VESENTLIG ELEMENT I SEILSPORTEN Seiling er ikke bare en fysisk idrett, men en sport der det handler om å behandle en mengde informasjon, og utnytte dette for å kunne seile rundt banen på kortest mulig tid. Kappseilingsreglene er en del av denne informasjonsbehandlingen en seiler må kunne, noe som innebærer at dersom du er dyktig til å kunne og bruke reglene til din fordel, vil du dra nytte av dette for å vinne seilasen. Kappseilingsreglene er altså et vesentlig element i seilsporten. – Etter å ha gjennomført en rekke kurs og webinarer for seilere og dommere det siste året, er det særlig noen tema som peker seg ut som spesielt utfordrende. Først og fremst er det de viktige båt mot båt-reglene, som for mange kan fremstå som forvirrende, forklarer Haugen. Her er det mange regler som det kan være vanskelig å holde fra hverandre, og å vite når man skal bruke. Båt mot båt-reglene finner du i Kappseilingsreglenes Del 2 (når båter møtes), og det er hovedsakelig regel 10 til 20 som er sentrale, og disse er delt opp i seksjoner fra A til C som hjelper

oss med å holde dem fra hverandre. Karl Petter Haugen forklarer; – Om vi ser på inndelingen av disse grunnleggende reglene er denne logisk, og gir oss god veiledning om hvordan reglene skal brukes, og ikke minst hvordan de henger sammen. For det første har vi retten til veien-reglene i seksjon A. Dette er fire regler som med noen få spesielle unntak, alltid gjelder mellom to båter som møtes på regattabanen. Det innebærer videre at det mellom disse to båtene alltid er én av båtene som har retten til veien og én båt som skal holde av veien (for den andre). Disse reglene gjelder mellom båtene selv om andre regler kan legge begrensninger på denne retten til veien. Retten vil veien og plikten til å holde av veien vil endre seg mellom båtene etter hvert som båtene beveger seg i forhold til hverandre. -Jeg vil påstå at dersom du kan disse fire grunnleggende reglene, kan du som nybegynner starte med å seile regatta, fortsetter dommeren.

BEGRENSNINGSREGLER FORHINDRER UØNSKET AGGRESSIV BRUK AV RETTEN TIL VEIEN

Selv om man har retten til veien overfor en annen båt på regattabanen, betyr ikke dette at denne retten kan brukes som man selv vil. Her kommer begrensningsreglene inn. Disse kom inn i regelboken på 1990-tallet, nettopp for å legge en begrensning på en uønsket aggressiv bruk av retten til veien. Med unntak av den mer generelle regelen om å unngå berøring (regel 14), som gjelder for både båten som har retten til veien og båten som skal holde av veien, gjelder begrensningsreglene i seksjon B for båten som har retten til veien. Et grunnleggende prinsipp i disse begrensningsreglene er at båten som skal holde av veien, skal få plass i tid og rom til faktisk å overholde sine forpliktelser på en sjømannsmessig måte. I den tredje delen av båt mot båt-reglene (seksjon C) finner vi regler som gjelder i spesielle situasjoner på

regattabanen, nemlig i forbindelse med merker og hindringer. Også her gir reglene begrensninger for båten som har retten til veien men også noen konkretiseringer av dennes rettigheter i spesielle situasjoner. Når gjelder så disse sentrale «Når båter møtes» reglene (Del 2) mellom båter i en regatta? Her har vi et godt eksempel på at det er viktig å lese innledningen til kapitlene i regelboken og ikke bare selve reglene. Det aller meste i regelboken teller som regler. I innledningen til Del 2 står det at «Reglene i Del 2 gjelder mellom båter som seiler i eller nær kappseilingsområdet, og som har til hensikt å kappseile, kappseiler eller har kappseilt». Pr. definisjon starter vi først å kappseile ved klarsignalet, vanligvis fire minutter før start, og slutter å kappseile når vi har fullført og er klar av mållinjen og merkene. Selv om reglene altså gjelder så lenge vi er i kappseilingsområdet, og ikke bare når vi kappseiler etter denne definisjonen, er det kun regel 14 og regel 23.1 du kan bli straffet for å bryte så lenge man ikke kappseiler. Regel 23.1 handler om at du ikke skal forstyrre en annen båt som kappseiler, dersom du ikke kappseiler selv. Den andre regelen du kan bli straffet for, er dersom det oppstår en berøring (regel 14) med den konsekvens at det blir en alvorlig skade eller personskade som resultat. Denne regelen som medfører at du kan bli straffet for en slik berøring før du faktisk har begynt å kappseile kom inn i regelboken i 2017, og var nok et resultat av en rekke stygge skader før og tidlig i startprosedyren. Det oppleves selvsagt «surt» å få et hull i båten eller andre skader som gjør at du ikke kan seile den planlagte regattaen. Før denne regelendringen var det svært vanskelig å straffe en båt for uaktsom seiling som medførte skader før klarsignalet. Den skadelidte måtte avbryte seilasen, mens «synderen» kunne seile som om ingenting var skjedd. Men nå må du altså være aktsom og unngå berøring, selv når du ikke kappseiler.

Rett til veien (seksjon A)

Generell begrensninger (seksjon B)

Ved merker og hindringer (seksjon C)

For motsatte halser (regel 10)

Unngå berøring (regel 14)

Merkeplass (regel 18)

For samme halser, overlappet (regel 11)

Få rett til veien (regel 15)

Plass til å passere en hindring (regel 19)

For samme halser, ikke overlappet (regel 12)

Endre kurs (regel 16)

Plass til å stagvende ved en hindring (regel 20)

Under stagvending (regel 13)

For samme halser; riktig kurs (regel 17)

77


Karl Petter Haugen forklarer; – Om vi ser på inndelingen av disse grunnleggende reglene er denne logisk, og gir oss god veiledning om hvordan reglene skal brukes, og ikke minst hvordan de henger sammen. For det første har vi retten til veien-reglene i seksjon A. Dette er fire regler som med noen få spesielle unntak, alltid gjelder mellom to båter som møtes på regattabanen. Det innebærer videre at det mellom disse to båtene alltid er én av båtene som har retten til veien og én båt som skal holde av veien (for den andre). Disse reglene gjelder mellom båtene selv om andre regler kan legge begrensninger på denne retten til veien. Retten vil veien og plikten til å holde av veien vil endre seg mellom båtene etter hvert som båtene beveger seg i forhold til hverandre. – Jeg vil påstå at dersom du kan disse fire grunnleggende reglene, kan du som nybegynner starte med å seile regatta, fortsetter dommeren.

BEGRENSNINGSREGLER FORHINDRER UØNSKET AGGRESSIV BRUK AV RETTEN TIL VEIEN Selv om man har retten til veien overfor en annen båt på regattabanen, betyr ikke dette at denne retten kan brukes som man selv vil. Her kommer begrensningsreglene inn. Disse kom inn i regelboken

78

på 1990-tallet, nettopp for å legge en begrensning på en uønsket aggressiv bruk av retten til veien. Med unntak av den mer generelle regelen om å unngå berøring (regel 14), som gjelder for både båten som har retten til veien og båten som skal holde av veien, gjelder begrensningsreglene i seksjon B for båten som har retten til veien. Et grunnleggende prinsipp i disse begrensningsreglene er at båten som skal holde av veien, skal få plass i tid og rom til faktisk å overholde sine forpliktelser på en sjømannsmessig måte. I den tredje delen av båt mot båt-reglene (seksjon C) finner vi regler som gjelder i spesielle situasjoner på regattabanen, nemlig i forbindelse med merker og hindringer. Også her gir reglene begrensninger for båten som har retten til veien men også noen konkretiseringer av dennes rettigheter i spesielle situasjoner. Når gjelder så disse sentrale «Når båter møtes» reglene (Del 2) mellom båter i en regatta? Her har vi et godt eksempel på at det er viktig å lese innledningen til kapitlene i regelboken og ikke bare selve reglene. Det aller meste i regelboken teller som regler. I innledningen til Del 2 står det at «Reglene i Del 2 gjelder mellom båter som seiler i eller nær kappseilingsområdet, og som har til hensikt å kappseile, kappseiler eller har kappseilt». Pr. definisjon starter

vi først å kappseile ved klarsignalet, vanligvis fire minutter før start, og slutter å kappseile når vi har fullført og er klar av mållinjen og merkene. Selv om reglene altså gjelder så lenge vi er i kappseilingsområdet, og ikke bare når vi kappseiler etter denne definisjonen, er det kun regel 14 og regel 23.1 du kan bli straffet for å bryte så lenge man ikke kappseiler. Regel 23.1 handler om at du ikke skal forstyrre en annen båt som kappseiler, dersom du ikke kappseiler selv. Den andre regelen du kan bli straffet for, er dersom det oppstår en berøring (regel 14) med den konsekvens at det blir en alvorlig skade eller personskade som resultat. Denne regelen som medfører at du kan bli straffet for en slik berøring før du faktisk har begynt å kappseile kom inn i regelboken i 2017, og var nok et resultat av en rekke stygge skader før og tidlig i startprosedyren. Det oppleves selvsagt «surt» å få et hull i båten eller andre skader som gjør at du ikke kan seile den planlagte regattaen. Før denne regelendringen var det svært vanskelig å straffe en båt for uaktsom seiling som medførte skader før klarsignalet. Den skadelidte måtte avbryte seilasen, mens «synderen» kunne seile som om ingenting var skjedd. Men nå må du altså være aktsom og unngå berøring, selv når du ikke kappseiler.


NORGESMESTERSKAP for Knarr og Soling Helgen 19.- 20. juni arrangerer KNS NM for Knarr og Soling. I tillegg skal Grundig Sailing Cup (J/70) gjennomføres, og alt vil foregå i Oslo. Hvis situasjonen tillater det blir det en hektisk regattahelg for tre klasser med felles base fra den nye marinaen vår på Bygdøy. AV KARL KJØRSTAD OG CHRISTIAN RUSCETTA

NM KNARR

Knarr er an av de mest aktive klassene i KNS, og Norgesmesterskapet har de siste årene gått på rundgang mellom Bergen Seilforening, Bærum Seilforening, Oslo Seilforening og KNS. NM samler stort sett over 20 båter og er en viktig oppkjøring og uttaksregatta for IKC (International Knarr Championship) som arrangeres av Bergen Seilforening senere i 2021.

NM SOLING

Solingmiljøet på KNS har vært i vekst de siste årene, og det er svært hyggelig å være NM-arrangør for denne klassen etter mange år med lav aktivitet. Det er nå fem aktive båter med tilhold på KNS, og flåten ser ut til å vokse videre. Å få gjennomført et godkjent NM for Soling vil være en viktig milepæl for reetableringen av denne klassen i Oslo, og en fin oppkjøring til jubileumsseilasen for Jan Herman Linges 100 års jubileum som planlegges i 2022. KNS vil samle alle båtene på samme sted og sette opp foodtruks og telt på plassen i den nye marinaen. På den måten skaper vi en hyggelig arena der alle tre klassene kan sosialisere etter seilasene. Vi forholder oss selvsagt til myndighetenes retningslinjer, og tar forbehold om endringer i henhold til dette.

SOLING under trening i Oslofjorden. (Foto: Frank Solberg) Alle tre klassene er innstilt på å seile doublehanded dersom det er restriksjoner som forhindrer fullt mannskap. Det er også et alternativ å flytte mesterskapene

til etter sommeren hvis det ikke er tillatt med denne formen for arrangementer.

79


REDNINGSSELSKAPET ER FORBEREDT PÅ REKORDSOMMER:

– Forståelse og respekt for hverandre til sjøs Det går mot en historisk båtsommer der, der det ventes et rekordantall med nye brukere av sjøen. I et helt år har nordmenn visst at det blir norgesferie, og for mange betyr det båt, bading og ferie langs kysten. AV CHRISTIAN RUSCETTA

–D

et er all grunn til å tro at det går mot en ny rekordsommer med stadig flere brukere av sjø og vann. Av dem er det også myke trafikanter, som har skaffet seg en kajakk, en jolle eller annen liten båt. Og mange skal oppdage gleden ved seiling, sier Tobias Bang-Hansen i Redningsselskapet (RS). I seilemiljøet er det en uttrykt bekymring for stadig flere hurtiggående båter,

80

kombinert med økende pågang av folk med minimal båterfaring til sjøs. Mange seilere har opplevd skumle situasjoner, blant annet å bli passert altfor nærme av store båter i høy hastighet. Tobias BangHansen, som selv er seiler, sier dette om problematikken; – Det er i hovedsak god plass på havet. Med verdens nest lengste kyst har vi et godt utgangspunkt. Men i noen farvann, som i den travle Oslofjorden, merker vi at det er mange type brukere samtidig. Her er kunnskap og forståelse for hverandres situasjon viktig. I situasjoner der kajakkpadlere krysser en trafikkert led, og motorbåter ferdes i områder med

jolleregattaer, er det viktig å løfte blikket og ta hensyn til hverandre. De fleste seilere har kjent på situasjonen. Har motorbåten som kommer mot meg sett meg? Kommer vedkommende til å vike? Dette er situasjoner som kan unngås ved tidlige og tydelige manøver. Samtidig kan kunnskapsnivået bli bedre, sier han, og påpeker at Redningsselskapet er opptatt av opplæring. Den tidligere sjøforsvarsoffiseren har gått over til en lederrolle i det sivile liv, med den passende tittelen Direktør Sjø i Redningsselskapet. Redningsskøytene er i 24 timers beredskap hele året, takket være


FAKTA: Tobias Bang-Hansen (41) Direktør Sjø, Redningsselskapet Sivil status: Gift, 2 barn (6 og 10år) Utdannelse: Sjøkrigsskolen og Handelshøyskolen BI Arbeidserfaring: Over 20 år i Forsvaret både på sjøen og på land Interesser: Skikjøring, seiling, båt og friluftsliv

TOBIAS BANG-HANSEN, Direktør Sjø i Redningsselskapet. spesialutdannede mannskaper, bestående av 200 fast ansatte og nesten 1000 frivillige, som bemanner Redningsselskapets fartøy. Denne viktige beredskapen er Tobias Bang-Hansen sitt ansvar. – Jeg er også ansvarlig for utvikling og bygging samt drift og operasjoner av alle våre redningsskøyter i hele landet, sier Bang-Hansen til Seilas.

– IKKE HOLD PÅ RETTEN FOR ENHVER PRIS

– Hva kan seilere selv gjøre hvis de havner i en ubehagelig situasjon med en hurtiggående motorbåt? – Stø kurs og tydelig manøver gjør det

lettere å se din hensikt. Det gjelder også for seilere. Løft blikket og hold god utkikk. Lær deg peiling slik at du kan se hvordan fartøy rundt deg kommer til å passere, eventuelt om det ligger på kollisjonskurs. En del motorbåter har også AIS som viser navnet. VHF er til for å brukes. Det gir deg anledning til å kalle opp andre båter om du vil forsikre deg om at du er oppdaget. Ikke stå på din rett for enhver pris. Man må søke å unngå sammenstøt eller farlige situasjoner, oppfordrer Bang-Hansen. Under regattaer har det også oppstått tilfeller der passerende motorbåter har spolert for regattaseilerne med f.eks. å lage mye bølger. Her er det forståelse og

respekt som gjelder, ifølge RS. – Vi er opptatt av at båtfolket skal ha forståelse og respekt for hverandre. Dette begynner i barneårene, og mange tusen barn har vært på våre kurs og sommerskoler hvor de får førstehånds erfaring med jolleseiling, robåt, kajakk og motorbåt. Obligatorisk båtførerprøve og nå også høyhastighetskurs og kompetansebevis har vært viktige saker for oss. Hekksjø og bølger fra motorbåter kan selvsagt påvirke prestasjoner i regattaer, og det er nok ikke alltid at alle andre forstår det like godt. Vi ser det som naturlig å fremme forståelsen av dette. En viktig kampanje her, som vi har sammen

81


«Tenk gjennom behovet ditt, og også utgangspunktet ditt. Det kan være greit å starte litt i det små»

52 REDNINGSSKØYTER vil være til stede langs kysten i sommer. med Kystverket og Sjøfartsdirektoratet er «Løft blikket». Se opp og ut, og løft blikket opp fra elektronikken, fasiten ligger ikke skjermene, men rundt deg, sier Bang-Hansen. Seileren har selv erfart hvor viktig det er med kunnskap og hensynsfull atferd til sjøs. – Som Killing-seiler på Hankø har jeg mang en gang opplevd båter som kommer faretruende nær, og hvor førerne virker å ha glemt at båter ofte lager bølger. RS vil også være på plass under Færderseilasen. – Færderseilasen er viktig for mange. Vi har lang tradisjon med å være med som støttefartøy for å klarere annen trafikk og hjelpe de seilende trygt fram. Det er planen også i år. I skrivende stund er det mange regattaer og arrangementer som er usikre, men vi er klare på kort varsel. Det er noe av styrken i en beredskapsorganisasjon, sier Tobias Bang-Hansen.

ANNERLEDES Å FÅ MOTORPROBLEM I BÅT ENN I BIL LANGS VEIEN Av Redningsselskapets nesten 8000

82

oppdrag i året, hvorav mange er for fritidsflåten, så er fremdriftshavarier av ulik art det klart vanligste. Her ser vi også en økning i hendelser blant nye brukere. – Det er annerledes å få et motorproblem i en båt enn i en bil langs veien. På vannet er du rett og slett avhengig av hjelp til å få løst situasjonen. Enkle assistanser og slepeoppdrag er en stor del av det vi yter bistand med om sommeren. Generelt vil jeg si båtfolket er nokså flinke. De fleste er opptatt av kompetanse, også fordi det gir båtglede, sier Bang-Hansen, og legger til at de aldri har hatt flere fartøy i beredskap enn nå. – Og vi er til stede flere steder enn noensinne. Bang-Hansen syns det er flott at stadig flere oppdager gleden ved å være på og ved vannet, og at den fantastiske norgeskysten blir stadig mer populær å feriere ved. – Nye brukere er en flott mulighet for oss, både for å nå ut med forebyggende aktiviteter og kurs, men også for å unngå uhell og ulykker, forklarer han, før han forteller om en rekke oppdaterte digitale

tjenester for RS sine medlemmer i år; – Appen RS Safe Trx har nye funksjoner i år som gjør det lettere for alle å planlegge trygge seilaser. Den sørger også for at vi får bedre og mer presis informasjon når oppdragene kommer. For oss i Redningsselskapet er det en unik mulighet. Sommeren i fjor ga oss en økning i medlemskap på hele 10 prosent. – I år har vi lansert et digitalt båtførekurs, som har blitt veldig populært. Her kan man blant annet spille seg til kunnskap. Disse spillene har vist seg å være svært effektive for å lære seg forståelse av alt fra sjømerker til vikeplikt, sier Bang-Hansen videre. – Så hva er ditt råd til alle nye som ønsker å ferdes på sjøen i sommer? – Velkommen skal de alle sammen være. Tenk gjennom behovet ditt, og også utgangspunktet ditt. Det kan være greit å starte litt i det små. Vi har de siste ti årene sett at båtene øker i størrelse og at det er blitt flere hestekrefter på hekken. I seg selv er ikke fart noe problem så lenge førerne av båtene skaffer seg den kunnskapen og erfaringen som må til for


RS TRENER på alle mulige situasjoner. å bruke utstyret på en forsvarlig måte, sier Tobias Bang-Hansen, og legger til; – I vurderingen som gjøres bør du også ta hensyn til at båten din helst bør være godt vedlikeholdt og sikker. Mangler du selv kunnskap om hvordan du skal vedlikeholde og reparere er det ikke gitt at du bør kjøpe et oppussingsobjekt. Selv har jeg pusset opp en gammel Aasterne fra 1952, en oppgave og utfordring som jeg kanskje ikke vil anbefale alle å ta på seg.

Redningsselskapet er til stede langs hele kysten med 52 redningsskøyter og andre støttefartøy. I sommer vil deres flåte være særlig godt til stede på den typiske feriekysten langs Østlandet og Sørlandet. – Redningsselskapet er der for å hjelpe. Bare ta kontakt på 02016 eller via vår app RS Safe Trx. I denne kan du også legge inn informasjon om planlagt seilas, og vi følger deg på ferden og tar kontakt om vi ser at du ikke kommer frem

som planlagt. Hvert eneste år hjelper vi mange seilbåter. Det kan hende du har et motorproblem, og trenger hjelp i innseilingen til havnen? Seilbåter grunnstøter også, og vi har lang erfaring med å få de løs ved hjelp av en rekke teknikker. Også ved å bruke fallene til å krenge båten så grunnberøringen opphører. Målet må være å få deg tilbake i feriemodus så fort som mulig, sier Tobias Bang-Hansen.

Så noen råd til deg som skal kjøpe båt: • At båten er trygg og sikker er det viktigste av alt. Velger du et anerkjent merke øker sjansene for at den er bygget etter strenge krav. Det gjør det også enklere å selge båten. • Aldri kjøp båt usett eller på impuls. Bruk tid på båtkjøpet. Involver gjerne familien. Båter kan ha mange skjulte feil og mangler som du kun kan oppdage ved nærmere inspeksjon av både båt og motor. • Er du uerfaren, så søk råd hos forhandler, fagfolk eller venner med båt-kunnskap. Er båten større og vi snakker båtkjøp til mange hundre tusen kroner, kan det være vel anvendte penger å bruke en takstmann til å gå gjennom båten for deg. • Definer behov og bruk. Det gjør at du velger en båt som er tilpasset det du ønsker å bruke båten til. Kan også spare deg for unødvendige utgifter og feil båt. • Unngå for gamle båter om du ikke har teknisk kunnskap og kan se om en båt er godt vedlikeholdt. Sjekk alltid det elektriske anlegget. Kan fort bli både dyrt og farlig om dette ikke er i orden. Stor belastning på dårlige anlegg kan føre til brann. • Velg båt som er registrert i et av våre register. Kjent historikk på båt øker sjansene for at du ikke kjøper «katta i sekken». • Skal du kjøpe båt anbefaler vi at du kjøper deg båtkunnskap samtidig. Redningsselskapet har lansert sin digitale utgave av Båtførerprøven. En båttur er aldri bedre enn det svakeste ledd. En utrygg skipper påvirker alle om bord.

83


Husk vest i båt Det er påbudt å ha med egnet flyteutstyr/vest til alle ombord, i alle fritidsbåter. I båter under 8 meter skal flyteutstyret være på. Husk å vedlikeholde vesten. Skann QR-koden under med mobil/nettbrett for å se hvordan.

84

Sjøfartsdirektoratet // www.sdir.no // Telefon 52 74 50 00

// post@sdir.no


Flytende demorom Batteries

Lithium iron Phosphate Battery

LiFePO4

Lei av strømproblemer? Rydd opp i det elektrisk anlegget og innstaller Makspower batterier Den beste investeringen for deg som trives i uthavn

Batterier på lager i Sandvika. Kan hentes dag/kveld etter avtale. Sender over hele landet

Batteries

High Density Energy Storage

Lithiumbatterier Solcellepaneler Dynamo oppgradering Batteriladere / Batteriskillere Invertere, 220V i båten Batteriovervåking Komplett installasjon i Oslo området

Nok strøm og bedre ferie med Makspower!

MaksPower

Se i praktisk bruk og finn løsningen for din båt

Et drømmested for en som vil ha den beste ferie og langtur. Demobåten ligger på Blommenholm. Avtal tidspunkt.

Les mer på www.makspower.no Tlf: 913 74 100 – post@makspower.no

Makspower tilbyr: Gratis befaring (Oslo området) • Opprydding i EL-anlegget • Innstallasjon av batterier og utstyr • Feilsøking • Feilretting i elektronikk og NMEA 2000

www.marinas.no

www.tegneren.no

KOMPLETT LEVERANDØR Vi gratulerer Kongelig Norsk Seilforening med ny medlemshavn. Vi takker for tilliten, godt samarbeid og ønsker lykke til med ny sesong! Marina Solutions AS / Ivar Aasen gata 10 / 6150 ØRSTA

SIKKERHET I FOKUS

FENDERLISTER

Ditt opphold i marinaen skal være

Fenderlister gir effektiv beskyt-

så trygt som mulig. Derfor leverer

telse til båten din. Kontakt oss

vi smarte løsninger som ivaretar

for bestilling. +47 70 30 08 90

sikkerheten din.

post@marinas.no

85


Ny og oppdatert HAVNEGUIDE langs svenskekysten Den fjerde utgaven av havneguiden 5 Gøteborg-Svinesund beskriver 371 natur- og gjestehavner fra Tistlarna i sør til Svinesund i nord. Her beskrives kjente og mindre kjente naturhavner, her gis tips om seilingsleder, og gjestehavnene beskrives detaljert med fasiliteter og fortøyningsmuligheter. Alle havnene presenteres med et detaljert Havneguidekart, et helikopterbilde, en veiledende tekst samt en faktarute.

86


D

enne fjerde utgaven av Hamnguiden 5 er en helt omarbeidet oppfølger til den første utgaven som kom ut i 2007. Samtlige Havneguidekart i boka er produsert av Hydrographica, og er basert på Hydrographicas velprøvde dybdemålingsteknikk basert på 3D-flyfoto. Hvert Havneguidekart har dessuten blitt kontrollert og verifisert gjennom kompletterende dybdemålinger på stedet. Havneguidekartene har i tillegg en avansert topografisk beskrivelse som

bygger på den aller nyeste teknikken med laserskanning av terrenget. Man får nøyaktige høydekurver, i dette tilfelle med 2,5 meters ekvidistanse, men man får også ved bruk av skyggeeffekter muligheten til å skape en 3D-følelse av terrengets former, som et tillegg til de tradisjonelle høydekurvene. Med denne teknikken blir det veldig enkelt å på forhånd bedømme egenskapene til en havn og å avgjøre hvor de beste leplassene finnes. Man kan også finne ut hvor øyene er flate, og risikoen for vind er størst. Longsidefortøyning i naturhavner har blitt mer og mer populært de siste årene, og i denne boka er det markert over 1000 slike plasser.

Topografien i Bohuslän-kystens skjærgård egner seg spesielt godt for longsidefortøyning. Tidevannsforskjellen er ikke så stor, og naturen med slette og ofte nesten loddrette klipper med god dybde helt inntil fjellet, gjør det ofte passende å fortøye på denne måten. I boka har 205 av Havneguidekartene over naturhavner forslag på longsideplasser. Mulige longsideplasser er markert med en svart pil. Som regel markerer pilen en plass, men av og til også et område hvor flere båter kan fortøye på rad etter hverandre. Markeringen av longsideplasser er noe helt nytt i Havneguide-sammenheng.

Ett års gratis prøveabonnement

H

Alle som melder seg på Færderseilasen får ett års gratis prøveabonnement.

avneguiden Online appen www. harbourguide.com gir deg tilgang på alle havner i Havneguide-serien, det vil si 10 bøker i Nord Europa og 2 bøker i Middelhavet. Abonnementet kan brukes på alle digitale plattformer som mobil, lesebrett og PC/ Mac. En ny og forbedret versjon appen ligger nå klar for nedlastning.

HAVNEGUIDEN ONLINE GIR DEG • • • • •

Tilgang til oppdatert havneinformasjon Avanserte søkefunksjoner Drone filmer over havner Havnebilde zoom Automatisk generert oversettelse

Våre forfattere har lang erfaring med båtliv fra ulike deler av verden, og det er ingen tvil om at Havneguiden er skrevet

av båtfolk for båtfolk. De samme forfatterne bruker selv Havneguiden Online når de selv er ute og seiler. Deres erfaring er at papirbøkene og appene utfyller hverandre. Gratis tilgang til Havneguiden Online i ett år for Færder-deltagere

eller nåværende kunde av Havneguiden Online, vil ikke rabattkoden virke.

1. Gå inn på Havneguidens hjemmeside harbourguide.com

5. Last deretter ned gratisappen Havneguiden fra Appstore eller Google Play. Logg deg på appen med din Harbourguide ID. Du har nå tilgang til hele Havneguideserien via appene på telefon og lesebrett eller via surfing på web.

2. Registreringen og opprettelse av Harbourguide ID gjøres under fanekortet Abonnement.

Ett år etter registrering vil du motta en mail fra oss med tilbud om å bli fast abonnent på Havneguiden Online.

3. På side 2 under registreringen legger du inn kortinformasjon og velger års- eller månedsabonnement. Valget spiller ingen rolle ettersom rabattkoden gjør at kortet ikke blir belastet.

Det vil å så fall koste deg kr 498,- pr. år eller kr 79,- pr. mnd. Du er på ingen måte forpliktet til å godta vårt tilbud.

SLIK GJØR DU DET:

4. Rabattkode som skal brukes er HGP2021SEILAS. Dersom du er tidligere

NB: De som registrerte seg for gratis Havneguiden Online i 2020 får ikke denne fordelen når de melder seg på Færderseilasen i år.

87


Familien Seippel-Sivertsen´s favorittplasser på tur Vi er som regel fem personer på tur, to voksne og tre barn på elleve, seks og to år. Med utgangspunkt fra Dronningen har vi hatt mange fine dagsturer og helgeturer innenfor Drøbaksundet. Våre favoritter er områdene rundt Ostøya i Bærum eller Klauholmen og Hjelp ved Sætre, men har vi litt ekstra tid går vi veldig gjerne til Ramvikholmen eller Ertsvika sør av Hurumlandet. AV TOR KRAMVIK SIVERTSEN

I GODT VÆR er det fint å ligge på svai.

88


RAMVIKHOLMEN

På sørsiden i viken ligger man fint, men det kommer noen ganger litt «duving» fra store skip som går inn og ut av fjorden. Sørlige vindretninger tar også ganske godt, så her er det best når det er rolig sommervær. Innseilingen er åpen og det er greit å finne plass med godt ankerfeste. Holmen har god plass for at barna kan dra på utforskertur, sove i telt, fisketur eller SUP´e rundt å se på sel og sjøfulg på holmene i sør. Alt med god oversikt for de voksne fra båten.

FINE TELTMULIGHETER FLERE STEDER PÅ HOLMEN

Våre sommerturer går i hovedsak sørover norskekysten til Kragerø før vi setter kursen over til Danmark. Noen dager på Samsø blir som regel det sørligste punkt før vi igjen seiler nordover langs Sverige. Her er det mange steder som bør nevnes, men vi vil trekke fram Anholt og Ebeltoft som familiens favorittsteder.

ANHOLT

En liten perle av en øy som føles som om du er i Karibien eller et annet eksotisk sted. Det er mellom 25 og 30 nautiske mil til enten Danmark og Sverige så havnevertens policy og humør som sørger for at alle får plass er viktig for at man skal ta turen ut til øyen. Er det rolige vindforhold så er det også nydelig å ligge på svai utenfor de

KVELDSTURER på stranden i måneskinn. lange sandstrendene. Øyen har en spennende natur med blandt annet laaange sandstrender, nord-Europas største ørken, flere rev med sel og sjøfugl. Flere restauranter og kroer med god, dansk kortreist mat. Jomfruhummer på havnekroene anbefales. Havnen har også alle fasiliteter man kunne ønske seg og en fantastisk havnevert.

MOT NORD inn i bukten.

EBELTOFT

FINE TELTMULIGHETER flere steder på holmen.

Ebeltoft er en veldig intim og klassisk dansk småby på øst-Jylland, byen har en fin havn med alle moderne havnefasiliteter. Her har man tilgang på mange smakfulle spisesteder, severdigheter (museer og fregatten Jylland) og sentral posisjon for å utforske Jylland. Det er bussforbindelse til Århus for storbyopplevelser eller barneaktiviteter som Djurs sommarland og Kattegatcenteret i Grenå. Vi må få trekke frem fregatten Jylland som opplevelse for familien og ikke minst den svært gode resturanten som er som en del av museet plassert på havnen. Her mener vi du får Danmarks beste boblebrunsj, anbefales!

89


90


HVA BETYR BÅTEN DIN FOR DEG: TORE HANSEN

Møt KNS-medlem Tore Hansen om bord Jeg har sagt det tidligere: Blant KNS’ 4 000 medlemmer, skjuler det seg utrolig mange interessante mennesker. Ja, dere leser jo om flere av dem i hvert nummer av SEILAS. Her kommer presentasjonen av Tore Hansen. God lesing, god fornøyelse. AV BJØRN ECKHARDT

OFTE ER HELE FAMILIEN med på turen og båten har god plass til både barn og barnebarn.

H

an kunne sikkert ha hatt en verre oppvekst, Tore, med sommerhytte ytterst i Viksfjord og bare ti minutters gange til Seilerhytta og Larviks Seilforenings anlegg. Og med en far som tidlig var engasjert i foreningen, vokste pjokken opp her. Heldiggrisen kom inn i miljøet før skolealder, den gang KNS var landsforeningen. Han mestret tidlig A-jolle, Minijolle og derfra som mannskap i Kutter. Ynglingklassen fikk også besøk av Tore. Men, den virkelig store interessen ble vekket da han fikk hyre om bord i en diger havseiler på slutten av ‘70-tallet, en Norlin 37. Tore smiler. – Ja, den var virkelig ubegripelig stor, den gang. Vi seilte mye med den båten, regattainteressen ble vekket, og jeg ble valgt inn i styret i Larvik Seilforening. Derfra ble jeg sendt på dommerkurs. Det har jeg hatt mye glede av, og jeg har 40-års jubileum i år som forbundsdommer. Og gjennom årene har denne gjerning brakt meg til «alle»

91


INGER har aldri angret på at det var hun som fant ut at hun var moden for seilbåt og det skjønner vi godt med det gliset.

SVENNER FYR, er en av våre absolutte farvorittplasser og det er vi ikke alene om.

92

UTE KAN DET PLASKE, men inger finner sin favorittplass i salongen med en god bok.


STEMNINGSBILDE fra Skutvik Kilen, kan det bli bedre?

HVOR STÅR HAN? Tips: Et kjent sted ved svenskekysten.

«Vi skal ikke gå over til seilbåt, da Tore?». Jeg smilte hele veien til nettet og etter noe søken og visninger, fant vi den vi begge falt for, en Beneteau Oceanis 50» seilarenaene i Oslofjorden. Til stor glede for meg selv, og jeg håper til fordel for mange seilere. Seilreglementet er noen ganger vrient å tolke, og der kommer vi dommere inn. Som dere skjønner, Tore Hansen engasjert som han er, ble viktig for Larvik Sf, og som mangeårig formann ble han også valgt til leder for norsk side av Nederlands største havkappseilas, «Colin Archer’s Memorial Race. Helt siden oppstarten, har målgang vært i Larvik/Stavern. – Det hele har vært et eventyr, og jeg har deltatt et par ganger i regattaen selv, som har start i Lauwersoog. En mer berømt KNS’er, Stig Hatlo, har jeg hatt gleden av å seile denne seilasen sammen med. En gledesspreder med ufattelige historier som gjør nattseilasen altfor kort.

TILBAKE TIL SEILING

Deretter fulgte flere år med motorbåt.

Det hadde noe med damer å gjøre, som ikke var så keene på seiling. Inntil Ingrid dukket opp. Etter en sesong, sa hun: «Vi skal ikke gå over til seilbåt, da Tore?». Jeg smilte hele veien til nettet og etter noe søken og visninger, fant vi den vi begge falt for, en Beneteau Oceanis 50. Fem år gammel. Både Inger og jeg hadde solgt våre hytter året før vi traff hverandre. Denne havseileren er stor nok som hytte for oss, og med bryggeplass helt ytterst i anlegget til Larvik Seilforening, fikk vi også en av de fineste «hyttetomtene» i området. Inger var helt uten erfaring når det gjelder seiling, så her har jeg gått stille frem. Dere skjønner? Her måtte jeg ikke feile. Det har gått fint, hun styrer, koser seg, leser gode bøker, ja, har lært å leve det gode seilerlivet. De store oversjøiske seilaser får vente, men hun er tøff nok til å seile til gode venner i både Sverige

og Norge. Fjällbacka, Pettersons Krog på Käringön og Lyngør er faste destinasjoner. Men klart, vi seiler mye i området her. Tønsberg/Kragerø-skjærgården liker vi begge veldig godt. Jeg er konsul i sør-Norge for Nederland, og gode venner døpte den nye båten «Konsulinnen». Her koser vi oss ofte ved brygga, eller i bøya til Havseilerklubbens bøyer i «Svenner» eller i Skutebukta. For alle oss som var så heldige å komme inn i seilmiljøet på ‘60-tallet, har vel KNS alltid hatt en spesiell plass i seilNorge, selv etter Seilforbundets etablering i 1970. Både Inger og jeg har tenkt å jobbe noen flere år fremover, derfor lar vi planer om lengre seilturer vente. Enn så lenge hygger vi oss med «Konsulinnen» der værforhold, gode venner, familie og hyggelige havner er avgjørende for vår seilas.

93


L

EN

RO

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

G

YA

IN

U

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

NYE KNS-MEDLEMMER

Aktiv seiler fra Vestlandet

B

Siste medlem i KNS heter Kristen Thorsen – og bor på Vestlandet. AV BJØRN ECKHARDT

KRISTEN nøyer seg ikke bare med å tilberede den store fangsten, han kler seg ut som skikkelig kokk i tillegg.

94


B

BÅTEN, BENETEAU OCEANIS 40. Brakte dem trygt på 9 ukers tur til Lofoten. ildene og teksten omhandler en ni ukers seiltur fra Bømlo til Lofoten. Men først har han noen hjertesukk: – Jeg og flere kompiser var medlem i KNS i flere år. Men, så økte medlemsprisen veldig og vi her på Vestlandet følte at vi fikk lite igjen for medlemskapet. Som om KNS ikke ønsket fjern-medlemmer når alle fordeler var konsentrert rundt Oslo. Vi meldte oss ut. Men, det er ikke til å stikke under stol at splitt-flagget er

nydelig på hekken, og jeg meldte meg inn igjen. Kanskje kan KNS tilby utenbys-medlemmer en redusert egen pris, ville nok mange gjort som meg. – Jeg har hatt seilbåt i over 40 år, seilt Færder’n og Hovdan Skagen Race. Her tar vi gjerne turen til Shetland eller Orknøyene. I fjor gikk turen på ni uker fra Bømlo til Lofoten og tilbake. Kristen Thoresen, forteller: – Vi startet 9. juni i fjor, med KNS-flagget vaiende fra hekken. Været underveis var strålende, bare fire dager med regn. De første fem ukene var ikke

HER SER VI Kristen med en av sine 10kg torsker. tempen under 20 grader, men så lenger nord sank den til ca 12-14 grader. Den ene toppturen etter den andre: Skrova, Reinebringen, Træna, Svolvær og Geita. Men selve kronen må være da vi fra Klokkergården kom oss opp på Rødøyløva. Helt utrolig! Mange skryter av Lofoten, men Helgelandskysten var vel så fin. Ut med sluken, og storfisken bet umiddelbart. Helt fantastisk fin tur. Håper bildene taler for seg selv, avrunder Kristen Thorsen.

OVERSIKTSBILDE av kristen og kona som ser ned på det fantastiske landskapet på helgelandskysten.

95


IRENES BYSSE

Grillsesongen er i gang

TIL DENNE RETTEN passer det perfekt med et glass rosévin.

96


Da er grillsesongen i gang igjen, og vi har prøvesmakt og kan varmt anbefale denne deilige retten om bord. AV IRENE ECKHARDT

GRILLET KYLLINGFILET MED MANGOSALAT

O

ppskriften fant jeg på Matprat og fant ut at dette måltidet med fantastiske smaker er super-enkelt å lage om bord. Dersom du følger denne oppskriften og ikke steker for lenge, garanterer jeg en saftig opplevelse. Kjøp frosne eller ferske kyllingfileter. Kjøper du frosne, har du fine fryseelementer i kjøleren. Bare pass på ekstra emballering ved tining. Sammen med frisk mangosalat er dette et herlig sommermåltid.

HER ER KYLLINGFILETENE nesten ferdige på grillen og har fått et strøk med chiliglaze.

Ingredienser til 4 personer. • 4 kyllingfileter • 2 ss olje til grilling

INGREDIENSER som ikke krever så mye.

Chiliglaze • 3 ss chilisaus • 1 ts dijonsennep • 2 ts worchestershiresaus • 1 ss olje Mangosalat • 2 små mangoer eller 1 stor • 1/2 rødløk • 1 rød chili • 1 pose vasket og klar ruccolasalat • 1 lime • 1/2 bunt (potte) persille eller koriander • 1/2 bunt (potte) mynte eller andre urter du liker Tørk kyllingfiletene med kjøkkenpapir (ikke skyll, da tilfører du unødvendig fuktighet og eventuelle bakterier kommer i vasken). Dryss over litt salt på begge sider og grill kyllingfiletene i ca 2 minutter på hver side på direkte varme, altså rett

SKYV BITENE av med kniven.

SKVIS OVER lime som dressing.

over varmekilden. Legg dem deretter på indirekte varme, litt vekk fra varmekilden, "den litt kaldere sonen", gjerne med lokk på. Avhengig av temperaturen i grillen, er kyllingfiletene ferdig stekt på 6-8 minutter. Har du steketermometer, skal kjernetemperaturen være 68 grader C. Pensle med chiliglazen mot slutten av grillingen. Del mangoen i små terninger, enten ved å gjøre som på bildet eller skrelle og

dele i små biter. Kutt rødløk i syltynne skiver og finhakk chili. Test styrken på chilien. Bland sammen mangobiter, rødløk, chili og ruccola i en vid bolle og tilsett finhakkede urter. Press over limesaft. Server gjerne med godt brød, gjerne halvstekte baguetter som det er praktisk å ha et lager av om bord, eller ris. Og som perfekt drikke til dette kan vi «kaldt» anbefale Casillero del Diablo rosé.

97


NY DJEVEL PÅ BOKS I mai lanserte Vinmonopolet en verdenspremiere: Casillero del Diablo kom med Rosa 3-liter-bag in box. I Byssa har vi fått dilla på rosévin. Den rosa vinen økte med 70 % i 2020. Det kan være flere grunner til det... Vi har savnet feriedrikken fra utlandet, og drukket den her hjemme under pandemien. De gode minnene fra strender og restauranter med iskald rosé blusser opp i Norge. Lyse og lette viner er en trend, og med super-kvalitet parret

T E H

Y N

Norges største søkeverktøy for

BÅTSERVICE

SØKEVERKTØY FOR BÅTSERVICE Søk Båtverksted samler båtverksteder og -servicetjenester i båtbransjen. Tjenesten utgis av Båtens Verden i samarbeid med båtbransjeforbundet Norboat.

www.sokbatverksted.no

med interessen for vegetar og vegansk mat som denne typen vin passer perfekt til. Altså, Casillero del Diablo er endelig sluppet løs fra vinkjelleren hvor djevelen har voktet denne rosa 3-literen. Du får en frisk, leskende vin som er lett å like. Burde bli en favoritt som aperitiff eller forfriskning etter seilas. Eller et godt valg til lette matretter som f.eks salater, lyst kjøtt, skalldyr eller fisk.


DEN18208 / 1118

Vi håper du aldri vil behøve oss …

Som KNS medlem får du 50% rabatt på egenandelen ved skade

Men om noe skjer, så er vi alltid der for deg. I Pantaenius har vi vår egen operative skadetelefon for nødsituasjoner, tilgjengelig dag og natt, 365 dager i året.

Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no


Hallberg-Rassy 50

Hallberg-Rassy 50 och 400

Dubbla världspremiärer på Öppet Varv 27-30 augusti 2021 Se de två världspremiärerna Hallberg-Rassy 50 och 400 på Skandinaviens största segelbåtsmässa, Öppet Varv i Ellös på Orust, 27-30 augusti 2021. Se oppetvarv.se för senaste uppdatering med tanke på covid-19. Nya Hallberg-Rassy 50 och HallbergRassy 400 står för hög prestanda med mycket komfort och lätthanterlighet på långa färder. Med en formgivning som låter så motsägelsefull som modern och klassisk på samma gång har båtarna sin egen karaktär med elegant språnglinje kombinerat med upprest stäv och akter, fylligt akterskepp, dubbla roderblad, dubbla rattar, integrerat bogspröt och utfällbar badplattform. Inredningen bjuder på mängder med ljus, stuvutrymmen och komfort i en durknivå. Detta är milätare av rang.

Nya Hallberg-Rassy 400

- Grundat 1943 -

hallberg-rassy 310

nyhet 2018! hallberg-rassy 340

hallberg-rassy 372

nyhet 2022! hallberg-rassy 400

nyhet 2020! hallberg-rassy 40c

nyhet 2017! hallberg-rassy 44

nyhet 2021! hallberg-rassy 50

nyhet 2019! hallberg-rassy 57

hallberg-rassy 64

öPPet varv 27-30 augusti 2021

Direktförsäljning sverige, norge och Danmark: hallberg-rassy varvs ab, Hallberg-Rassyvägen 1, SE-474 31 Ellös, Sverige Tel +46-304-54 800 hallberg-rassy.com Original reservdelar och tillbehör: hallberg-rassy Parts ab, Hallberg-Rassyvägen 2, SE-474 31 Ellös. Tel +46-304-54 990 shop.hallberg-rassy.com

Se oSS och många andra båtar, nya och begagnade, mängder med kringutruStning och många båtar i produktion på Öppet VarV 27-30 auguSti 2021 oppetVarV.Se facebook.com/oppetVarV inStagram.com/oppetVarV hallberg-raSSy.com facebook.com/hallbergraSSy inStagram.com/hallbergraSSy


Articles inside

Seippel-Sivertsens favorittplasser

2min
pages 88-89

Hva betyr båten din for deg: Tore Hansen

4min
pages 90-93

Redningsselskapet

12min
pages 80-87

Norgesmesterskap for Knarr og Soling

1min
page 79

Dommerhjørnet: Karl Petter Haugen

9min
pages 76-78

Y-Yachts

6min
pages 62-67

ORCi EM 2022 på Hankø

3min
pages 68-69

Test produkter for våre samarbeidspartnere

3min
pages 54-57

Styremedlem Håkon Ingvaldsen

9min
pages 58-61

KNS historie

9min
pages 50-53

Bevegelig regattamerke

1min
pages 48-49

OL: Hermann Tomasgaard, Laser Standard

2min
pages 34-35

OL-Konkurranse

1min
page 42

OL: Line Flem Høst, Laser Radial

4min
pages 40-41

OL: Steller Mortensen og Fadler Martinsen, Nacra

7min
pages 36-39

OL: Endre Funnemark, RS:X

4min
pages 30-33

Færderseilasen 2021

2min
pages 10-12

Flaggheis og åpning av den nye havnen

2min
pages 20-22

Leder

3min
pages 7-9

Hildegard seiler Færderseilasen for første gang

6min
pages 13-14

Møt den nye styrelederen Nils Klippenberg

6min
pages 16-19

Moderne kildesortering på Dronningen

2min
page 23

De Olympiske klassene

5min
pages 26-29

Sommerleir for barn og ungdom

1min
page 15
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.