I år feirer Bavaria Båt Norge 25 års jubileum. Vi har hatt gleden av å møte massevis av hyggelige båtinteresserte og fått mange gode kunder. Det har vært en fantastisk reise med mye båtglede og fine opplevelser. Med over 1000 solgte båter har vi betydelig erfaring i det norske markedet og et meget godt samarbeid med verftet. Dette vil markeres med spesielt gode jubileumstilbud på utstillings- og lagerbåter, samt fordelaktige betingelser på nye bestillinger. Hvis du vurderer investering i ny båt, er dette året å gjøre det!
Besøk vår permanente båtutstilling i Leangbukta eller gå inn på vår hjemmeside hvor du vil finne knallgode jubileumstilbud!
Priser oppgitt er std båt levert på vannet i Norge.
Leder:
Noen jobber for oss –og takk for det!
BAnsvarlig redaktør
åtlivet skal være frihet og rekreasjon, ingen tvil om det. Slik det alltid har vært! Men ikke alt for sjeldent rokkes det ved noe av det mest elementære livet på sjøen er bygget på. Som mediepartner med båtfolkets talerør –Kongelig Norsk Båtforbund – omtaler vi flere av sakene her i Båtens Verden. Noen av dem krever faktisk at Båtforbundet følger med i timen og mobiliserer. Vi har vært, og er til stadig, innom saker som nedbygging av strandsonen (og uthavner), utrydningstruede opplags- og båtplasser og andre, viktige sjøsikkerhetssaker, endrede lover og regler. Mange av dem svært fornuftige, og noen direkte ødeleggende for båtlivet om de hadde blitt innført.
Et oppseilende case i disse dager er ledninger som blir lagt på havbunnen midt i allerede populære naturhavner. Flere av dem umerkede. Og skilt på land om kabler som slett ikke finnes. Da Espen Øverland kom tilbake fra jordomseiling i 2019 og ville gjenoppta båtlivet langs hjemlige kyster, oppdaget han at flere av de gamle favoritthavnene i Kragerø- og Tvedestrandskjærgården var ødelagt av sjøledninger lagt ut de
siste årene. I følge ham var flere av dem nedlagt på ugunstig måte, gjerne tvers over de gode ankringshavnene når de like gjerne kunne vært lagt langs med land.
Hans nærmere undersøkelser viste at mer enn halvparten av naturhavnene i denne skjærgården var ødelagt på denne måten. Det ble starten på KNBFs arbeidsgruppe for bevaring av natur- og ankringshavner. Etter to år under Båtforbundets vinger har arbeidet vært utfordrende, men gitt resultater – og stadig flere båteiere har meldt inn umerkede ledninger og ødelagte naturhavner. Slikt fokus er ekstremt viktig for båtlivets eksistens.
I denne utgaven kan du dykke litt nærmere inn i de ulike problemstillingene arbeidsgruppa har reist så langt, og gjennom en føljetong skal gruppa presentere hvilke konkrete saker de har jobbet med – og hva som er blitt resultatet, her i Båtens Verden.
Nå som båtsesongen er i full gang og det legges til langs svaberg og for eget anker dukker det kanskje opp flere saker. Da er det fint å vite at vi har noen som jobber for et godt båtliv i ryggen!
Trond J. Hansen (Tromsø) 930 43 766 trond@batensverden.no
Lise Kalstad (Bergen) 402 46 012 lise@batensverden.no
REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE
André Marton Pedersen Inge Fosselie
Jon Winge
Båtens Verden baserer vår journalistikk på Vær Varsom-plakaten.
GRAFISK DESIGN
Kristian Eriksen 918 04 174 eriksen@vbmedia.no
MARKED/ANNONSER
Håkon Grell 459 63 340 / 997 13 598 hg@vbmedia.no
Charlotte Øvly 957 88 349 charlotte@vbmedia.no
Kristian Høgh Gjellestad 920 94 393 kristian@vbmedia.no
ABONNEMENT/ KUNDESERVICE
Jannicke Jørstad 21 42 01 91 abo@vbmedia.no
Bli abonnent eller gjør endringer i ditt abonnement på www.b-v.no – velg Kundeservice i menyen.
FORSIDEFOTO
Kristian Eriksen
Trykk: Panzerprint ISSN 1504-9841
Offisiell mediepartner med KNBF
Tre utgaver (mars, juni og september) går ut til 37.000 KNBF-medlemmer.
Vetle Børresen
Marex innoverer videre
– lanserer 39-foter
Marex 390 markerer fjerde generasjon i Marex’ populære båtkonsept i denne størrelsen.
–Denne nye modellen følger ikke bare den klassiske og populære Marex 375, men bringer også med seg mer plass, smartere løsninger og et friskt design. Det er fjerde generasjon av det samme konseptet i denne størrelsen – noe Marex kan ut og inn, reklamerer Espen Aalrud, CEO i Marex Boats.
INVOLVERT MAREXBRUKERE
Marex har samlet inn tilbakemeldinger fra Marex-eiere og samarbeidet tett med VOM Creations og Alpha Engineering. Nyheten følger også opp lange skrogvinduer i sidene.
På badeplattformen har Marex prioritert å lage sitteplasser med oppbevaring under, og en ny, gjennomsiktig dør i cockpit skal slippe inn mer lys og gjøre manøvrering i havn enklere.
Lukedekselet i baugen har et skjult baugspryd som vippes ut. Som på flaggskipet og storesøster Marex 440, fungerer solmadrassen på fordekk også som en flytende badeleke.
TO ROMSLIGE SPISEGRUPPER
39-foteren får også selvsagt Marex «signatursystem» «Smart Canopy System», med kalesje som raskt kan felles ut, som sammen med to skyvetak gjør at båten
raskt kan tilpasses ulike værforhold. Marex 390 kommer i «Skandinavia»versjon, hvilket betyr at den får to romslige spiseområder – inne og ute. Ute skal salongen ha plass til opptil åtte personer rundt bordet, melder Marex. Innendørs skal den redesignede salongen by på en mer åpen planløsning, og som drar kjensler til storesøster 440 Skandinavia. Et vendbart ryggstø kan gjøre sittegruppen om til en U-formet spiseplass rundt bordet – og når ryggstøtten vendes bakover, skapes en egen co-pilotstol. Her gir et sammenleggbart «kontorbord» en arbeidsplass.
2 LUGARER UNDER DEKK
Byssa på styrbord side inneholder induksjonstopp fra Miele (med generator installert) eller gasstopp, vask, dobbelt kjøleskap og fryser, valgfri stekeovn og lagringsplass – blant annet nye overskap på begge sider av salongen. På taket kommer båten med soclellepanel.
Marex 390 kommer med to lugarer under dekk og totalt fire sengeplasser, der kabinen midtskips også har en sofa.
Båten skal leveres med enkel eller dobbel hekkaggregatløsning, samt mulighet for akseldrift - fra 1 x Volvo Penta D6 480 opp til 2 x Volvo Penta D6 380. 390 er CEsertifisert i klasse B.
Planlegg sesongenslik finner du drømmehavna
Med noen nyttige hjelpemidler kan det bli enklere å finne sommerens nye favoritthavn.
Skjærgården florerer av gjeste- og uthavner for enhver smak, enten du vil ligge alene mot horisonten eller i en travel storby. Her er våre råd for å finne en av dem.
Tips!
Involver familien og andre om bord, og planlegger dere for en lengre ferie kan det være smart å variere i type av havner. Vil dere ha fred og ro finnes det holmer og skjær utenfor leden du ofte kan ha for deg selv. Vil noen om bord shoppe, har de fleste kystbyene en sentrumsnær gjestehavn, og vil dere ligge i en naturhavn sammen med andre båtfolk, finnes det en rekke godt besøkte og tilrettelagte uthavner. Varier gjennom sommeren!
TA HENSYN TIL VÆR OG VIND
Ha alltid værmeldingen i tankene når du skal velge en havn. Når du har funnet en plass kan du avstemme meldt vindretning mot kartet og havna og se hvordan vinden vil påvirke plassen du har sett deg ut. Noen havner er mer beskyttet mot vind enn andre, og du bør alltid ha et forhold til «utsatte vindforhold», spesielt når du ligger for anker.
Tips!
Bruk appen «Kystvær» for å se vind i sanntid på en rekke fyr langs hele kysten. Skal du sjekke værmelding, så opererer med kystnære plasser (for eksempel et fyr), slik at du får mer realistisk vind.
HAVNEGUIDER
Det finnes flere gode havneguider på
markedet, som omtaler både gjeste- og naturhavner. Den mest kjente er Havneguiden, som byr på detaljerte innseilings- og havnekart, med merker for longsideplasser og gode ankringsplasser. Den finnes både digitalt og på papir, men koster noen kroner.
En annen tjeneste er Norsk Havneguide – og her får du også en god pekepinn på hvor utsatt den er for vind.
FRILUFTSORGANISASJONER
Friluftsrådene har ofte gode nettsider med guider til naturhavner, og spesielt de holmene som er tilrettelagte
for fritidsbåtliv. Her har kommune, skjærgårdstjeneste eller friluftsråd kanskje laget fortøyningsbolter i fjellet, brygger, badestiger, grillplasser og renovasjons- og toalettfasiliteter.
SATELLITTVISNING
Bruk Google Maps eller liknende karttjeneste og velg satellittvisning. Er du heldig finner du en skjult perle som ingen av havneguidene har fanget opp ennå. Husk bare å dobbeltsjekke med sjøkart i forhold til dybde og eventuelle bunnforhold.
R ØMMER DU OM NY T T ILDSTED?
LOTUS GRILL – Velegnet for båtfolk
H os oss får du all hj e lp du tre nge r på e t t s te d Våre k va
oss får du all hj e lp du tre nge r på e t t s te d Våre k valifis e r te og e r farn e fag fo lk hj e lp e r d eg h e le ve ie n
Grill hvor du vil – enkelt, trygt og klart på 5 minutter!
planlegging, veiledning og montering.
LotusGrill kommer i fire forskjellige størrelser og i seks superkule farger. Bruker lite kull, brenner lenge og er klar på 5 minutter. I tillegg kan du vaske risten og den indre skålen i oppvaskmaskinen. Grilling blir ikke enklere enn dette. Kullgrillen blir ikke varm under eller på sidene så den kan plasseres rett på bordet, på dekk eller på badeplattingen. Grill kjøtt, fisk eller grønnsaker med den ekstra gode smaken som kull gir. Grillen er lett å bære med seg i land eller på tur, da bæreveske følger med. Finnes en god del utstyr til grillene som blant annet rekkverk-feste og pizzastein. Selger også grill-lokk som får plass i bærevesken.
Det du trenger for a komme i gang er grill, kull og gel. Se var hjemmeside ’henriksen-brensel.no/grill’ Her tilbyr vi Klarna med delbetaling og henting i våre tre avdelinger i Oslo, Asker og Fredrikstad. Vi kan også sende over hele landet. Ta kontakt med oss på mail: post@henriksen-brensel.no
Artikkel i Båtens Verden:
Kom innom en av våre butikker og finn din favoritt!
med planlegging, veiledning og montering. henriksen-brensel.no/grill/
Båtens verden omtaler LotusGrill som ‘’rask og smart’’ – Les hele artikkelen her:
https://b-v.no/artikkel/ rask-og-smart-kullgrill
Jøtul Terrazza XL
Henriksen Brenselforretning og Varmesenter AS Østkilen 6, 1621 Gressvik. Tlf. 69 94 95 50 www.henriksen-brensel.no
Henriksen Brenselforretning og Varmesenter AS Østkilen 6, 1621 Gressvik. Tlf. 69 94 95 50 www.henriksen-brensel.no
Henriksen Peisforum AS Brobekkveien 115, 0582 Oslo. Tlf. 22 65 40 88
Henriksen Peisforum AS Brobekkveien 115, 0582 Oslo. Tlf. 22 65 40 88
Wash & Shine skal gjøre det mulig å vaske uten bruk av vann.
Produktet har vært tilgjengelig i USA en stund, og er helt nytt her hjemme. Det er TCnano Norge som står for distribusjonen, og Terje Myhrvold er begeistret: – Vi mener det er bruk for et produkt som kan brukes uten tilgang på vann. Det kan være mangel på vann på opplagsplasser, innendørs rengjøring av båter, mens man er underveis eller i naturhavn, forteller han.
Enkel vask av søl og flekker på skrog og overbygg, vask av interiør og fjerning av måkeskitt er noen av bruksområdene han trekker frem.
Redaksjonen har ikke rukket å teste
produktet ennå, men i følge importøren etterlater det seg ingen flekker – kun høyere glans på blanke flater.
– Produktet inneholder ingen farlige ingredienser. Det er ikke merkepliktig. Det er merkelig at det fungerer, men det er «Crawler-teknologien» som gjør det mulig. Vanligvis er vi jo vant til løsemiddelbaserte renseprodukter, sier Myhrvold.
– Wash & Shine er vannløselig, så det kan skylles av med vann, men når man har tørket av den oppløste forurensingen så er det ikke noe å skylle av. Da får man heller ikke noen avrenning av oppløst
forurensing som kan inne holde sot/olje og så videre. Det samles i kluten og den kan kastes på egnet måte, eller skylles/ vaskes og brukes på nytt. Det er ikke nødvendig å tilføre vaskemiddel, restene av Wash & Shine er vaskemiddel godt nok. På blanke flater som lakk/chrome benyttes fiberkluter med lang og kortfibret side. Da er man garantert ripefri vask, forklarer importøren.
Produktet har en veiledende pris på cirka 220 kroner for 0,5 liter, og er nå i ferd med å rulles ut i butikker.
NESTE GENERASJONS BÅTER
Utviklingen av 400HT markerer et viktig øyeblikk i den moderne historien til Aquador Boats. Som den største Aquador som noensinne er bygget, er 400HT et førsteklasses fartøy som kombinerer elegant design, sofistikerte fasiliteter og dimensjoner som gir romsligheten og komforten til en liten yacht.
ESSENSEN AV FRIHET
HT gir deg muligheten og friheten til å dra på båttur under ulike forhold. Komfort i all slags vær, avanserte navigasjons- og elektroniske systemer for en sømløs opplevelse, samt kraftige motoralternativer, sikrer den riktig balanse mellom fart og stabilitet – både i rolige og krevende farvann.
EN BÅT FOR ALLE ÅRSTIDER
Visjonen fra Aquador om å skape en virkelig allsidig og romslig weekendbåt, har resultert i den mest unike modellen i sin klasse – 250 HT. 250 HT har egenskaper og unike funksjoner som ingen andre båter i sin klasse kan matche. Lengde
De tre modellene som skal lanseres er Gran Turismo 35, 40 og 50.
Fornyer hele Gran Turismo-serien
Beneteau fornyer Gran Turismo-serien og lanserer tre nye modeller i løpet av seks måneder.
Den franske produsenten ønsker å skape en ny generasjon «Crossover Express Cruisere» for å møte kundenes stadig skiftende behov. De tre modellene som skal lanseres er Gran Turismo 35, 40 og 50.
Beneteaus samarbeid med sportsmerket Alpine vil også resultere i spesialutgaver på tvers av den nye Gran Turismo-serien i månedene fremover, noe som ytterligere skal løfte både stil og kvalitet i denne nye produktlinjen, reklamerer Beneteau.
– Gran Turismo har vært en svært populær serie innen express cruising og har vist frem vår teknologi, ytelse og stil. Men det var behov for å oppdatere og modernisere modellene for vårt kjernepublikum. Den nye serien er utviklet med forbrukeren i fokus og implementerer vår visjon om "Sport-Lux", med åpne rom og en eksklusiv atmosfære, sier Eric LeVine, salgsdirektør for motorbåter.
Blant annet viser han til en økning på 30 % i utvendige arealer og mer «kontinuerlig kontakt» med sjøen for de om bord.
– Med denne serien fikk vi en sjelden mulighet til å starte med blanke ark og gå tilbake til røttene for hva en "express cruiser" egentlig er – slanke, proporsjonerte fartøy, fortsetter produktsjef Robert Chaffer.
Han trekker frem bruk av solcellepaneler og litiumbatterier for å kunne tilbringe mer tid i uthavn.
Gran Turismo 35 og 40 får verdenspremiere allerede på Cannes Yachting Festival i september, mens 50-foteren blir vist i Düsseldorf i 2026.
marinas.no
KOMPLETT LEVERANDØR AV MARINA ANLEGG
Har du planer om å bygge ut eller renovere båthavna? Vi leverer praktiske og varige bryggeløsninger, og installerer og forankrer anlegget sikkert og profesjonelt! Ta kontakt på post@marinas.no eller 70 30 08 90.
SIKKERHET
Vi lagerfører ulike typer redningsstiger for båthavner. Kontakt oss for et tilbud!
Presisjon, kvalitet & innovasjon
Samarbeidet mellom Yamaha og AMT Boats forener finsk ingeniørkunst med verdensledende teknologi. Med AMTs holdbare og sikre båter, kombinert med Yamahas pålitelige og drivstoffeffektive motorer, skapes en enestående opplevelse på vannet. Her møtes kvalitet, presisjon og innovasjon – for deg som vil ha det beste på sjøen.
Ruller ut mobil renseløsning for spylevann
Toxiclean lanserer mobil renseløsning for en stor miljøsynder – spylevann fra marinaer.
Når båten tas på land og spyles, er det ikke bare skjell og groe som forsvinner. Med vannet følger også mikroplast, tungmetaller og giftstoffer fra bunnstoffet – rett ut i fjorden, i følge entreprenørene bak Toxiclean AS. Nå står de klare med en løsning som kan lette miljøarbeidet i norske foreninger og marinaer.
Av Vetle Børresen
rett ut i sjøen, ifølge norsk forskning fra COWI, sier Jørgen Gudem, daglig leder i Toxiclean.
60 MILLIONER LITER
FORURENSET VANN
Jørgen Gudim
(f.v.), Anders
Øgaarden og Erlend
Nordbak sammen med renseprøve og analyseutstyr.
– Mange båteiere tror fortsatt at moderne bunnstoff er miljøvennlig. Det stemmer ikke. De fleste bunnstoff inneholder store mengder giftstoffer – særlig kobber og sink – og ved spyling renner opptil halvparten av disse stoffene
Tester gjennomført av blant annet COWI viser at årlig båtvask fører til utslipp av rundt 88 tonn mikroplast og 65 tonn biocider i norske fjorder. Beregningene bygger på et anslag om 500 000 båtspylinger i året. Erfaringene Toxiclean gjorde seg i fjor skal bekrefte at dette ut-
slippsnivået er realistisk.
– Spylevannet er klassifisert som farlig avfall, og det må behandles deretter. Likevel er det mange havner og båtforeninger som fortsatt spyler rett på grus eller betong uten oppsamling og rensing, forteller Jørgen.
Han har selv vokst opp i vannkanten i Vollen og har sett utviklingen under overflaten på nært hold, både som dykker og båtentusiast. – Livet under vann i Oslofjorden er i dag nitrist. Vi ønsker å gjøre noe konkret for Oslofjorden, og da er spylevann et opplagt sted å begynne.
EN ENKEL LØSNING
MED EFFEKT
Toxicleans løsning er en tilhenger med renseteknologi utviklet i samarbeid med Containertech – som er store på vannrensing i tunelldriving og -drift. Selskapet kjøpte
også 51 % av aksjene i Toxiclean i fjor høst.
– Vi ønsker å ta utgangspunkt i den enkleste løsningen, tilpasset det foreningen eller marinaen allerede har. Ofte kan vi bruke eksisterende spyleplasser og kummer. I én forening skar vi for eksempel en 5 cm slisse i betongen for å lede vannet til en liten pumpekum ved brygga, og derfra over i vår lagertank – før vi kommer og renser med vårt mobile anlegg. Har foreningen kun en grusplass, kan vi i stedet bruke en enkel oppsam-
lingsmatte som legges ut under spylingen, forklarer Gudem.
Når tanken er full kommer selskapet med hengeren for å rense.
– Vi renser 10 kubikkmeter spylevann på under to timer, og fjerner over 95 prosent av de farlige stoffene. Og det skjer på stedet, der det rensede vannet går tilbake i sjøen, uten behov for permanente installasjoner, forklarer Jørgen. Han understreker at en 10 m3 beholdningstank dekker behovet i svært mange havner. Siden tanken er flyttbar og ikke trenger å graves ned, kreves det heller ingen omfattende installasjoner.
Grunnpakka til Toxiclean koster rundt 60 000 kroner for en enkel installasjon, pumpe og oppsamlingstank. I tillegg bygger dagens prismodell på kr 400,- per båt/ spyling, som selskapet har valgt å kalle «miljøavgift». Den kan betales av båteier, havna eller gjennom et spleiselag, og baserer seg på minimum femti båter.
Spyling av båter tar bare 5–10 minutter, men står for nesten halvparten av utslippene fra båtholdet, i følge Toxiclean.
Toxiclean har gjennomført et prøveprosjekt med flere marinaer. Her fra deres prøver av spylevann - før og etter rensing. (Foto: Toxiclean)
FRA PILOT TIL UTRULLING
LANG FARTSTID
Slik kan en oppsamlingstank se ut. Her fra Blommenholm.
Når Toxiclean nå skal ut i markedet er målet å operere med to hengere og dekke området fra svenskegrensen til Kristiansand, og ha femti havner på oppdragslista. – Vi vet at mange foreninger har tenkt på dette lenge, og flere har allerede satt av penger. Noen har investert i egne, permanente renseanlegg og håndterer driften selv på en god måte, mens andre har fått støtte til å gå til innkjøp av et anlegg, men klarer ikke driften. De aller fleste vi snakker med har vært usikre på hva de skal gjøre, supplerer Anders Øgaarden.
Øgaarden har jobbet med miljøprosjekter knyttet til båtlivet i mange år. Blant annet startet Anders Fjord Tech Solutions AS etter å ha jobbet med Grønn Marinaprosjektet siden 2017. Etter flere år med forskning på giftfritt bunnstoff og undervannsvask av skrog, har fokuset nå flyttet seg til land, og Toxiclean har blitt et datterselskap til Fjord Tech Solutions. – Vi tror terskelen er lavere for å gjøre en forskjell på land. Det krever mindre investering, mindre vedlikehold, og resultatene er målbare. Spyling av båter tar bare
TELEMARK TRADE AS
også store på EL motorer
Vi importerer motorer fra Aquamot, Østerrikes største produsent
Aquamot Trend
5–10 minutter, men står for nesten halvparten av utslippene fra båtholdet – og det er nettopp her det er enklest å gjøre noe som gir umiddelbar effekt. Målet er å gjøre det lettere for havnene, og kanskje viktigst av alt – å skape bevissthet blant båteierne om at vannet de vasker båtene sine med, ikke bare forsvinner. Det havner ofte i fjorden – der barna bader og vi alle ønsker å nyte livet, sier Øgaarden.
vetle@batensverden.no
El motor med integrert Lithium-batteri!
Effekt 1.3kW og 1.8kW. De er de mest kraftfulle motorene med integrert Lithiumbatteri på markedet. Lang driftstid og vedlikeholdsfrie
Fordeler:
Opplev enestående ytelse og pålitelighet. Nyt lengre driftstid med de største tilgjengelige batteriene. Designet for maksimal effektivitet og enkel bruk. Pris fra 22.000,-
Kontakt oss i dag!
Telefon: 900 33 402
E-post: klas.gr ave@telemar k-tr ade .no
www.telemar k-tr ade .no
Slow down and start living
Holland er en uovertruffen skipsbyggingsnasjon. Linssen er den ubestridte spesialisten og markedsleder i stålbåtsegmentet på 10 til 16 meter i lengde. Hovedårsakene til dette er det karakteristiske designet, det tidløse utseendet som trosser moter og trender, og de varige verdiene som ligger i båtens materiale.
Vi møter Harald Korn på standen til Linssen Yachts i Düsseldorf. Harald og hans selskap Sturdy Yachts AS representerer Linssen i Norge, Sverige og Danmark, og kan rapportere om stadig økende interesse for disse flotte stålbåtene fra det Nederlandske verftet. ”Det er stadig fler som er opptatte av mer bærekraftige løsningerogså når det drømmes om ny båt”, forteller han. ”Våre båter er rene deplasmentsbåter, noen av de mest økonomiske og sjøsterke båtene på markedet”, fortsetter han, ”og så gjør det jo ikke noe at du også får med deg en god porsjon luksus, topp kvalitet og en båt som varer livet ut - og som holder seg i verdi!”
75 ÅR MED FAMILIE, INNOVASJON OG TRADISJON...
Gjennom tre generasjoner, med et vell av erfaringer og kunnskap, står familien Linssen klare for sine kunder. Linssen Yachts drives av respekt for mennesker, miljøet og en anerkjennelse
av gode materialer. Denne lidenskapen gjør det mulig å skape en merverdi som går utover et ‘godt produkt’. Sånn sett bygger ikke Linssen bare luksusbåter i sine lokaler i Maasbracht og Echt, men de lar også drømmer gå i oppfyllelse. Symbiosen av det spesifikke materialvalget, den konsistente designen, den beundringsverdige profesjonaliteten, i kombinasjon med toppmoderne prosesser og maskiner, er det som gjør at en motorbåt bygget i Limburg blir til en autentisk og unik Linssen!
Linssen overlater ingenting til tilfeldighetene; grundige arbeidsforberedelser og modulær konstruksjon - slik at viktige komponenter kan testes i detalj før de endelig plasseres inne i skroget - er en garanti for at avansert teknologi skaper varig verdi. Stordriftsfordelene til Linssen betyr at de kan ta produktutvikling og standardisering til et nivå som er høyere enn noe
annet verft, og slik ivaretar Linssen din sikkerhet og din komfort.
TYDELIG FOKUS PÅ MILJØ
En Linssen er bygget utelukkende av naturlige nedbrytbare eller gjenvinningsbare materialer. Stålskroget varer nesten evig når det tas vare på på en god måte, og verftet har i tillegg utviklet en egen prosess for å fornye skroget og restaurere alt interiør. Motorene er dimensjonert og optimalisert i nært samarbeid med Yanmar for å
ENTUSIASTISK DESIGN
Det er eiernes entusiasme og glede over et godt produkt som er kilden til inspirasjon for Linssens designere når de skaper en samling deplasementsbåter som alle nyter internasjonal anerkjennelse. Teamet hos
Ledelse er kommer som en følge av av ekspertise, ekthet og å forbli tro mot deg selv, uansett hva som skjer rundt deg. Den nye LINSSEN Grand Sturdy 550 AC Variotop® er en født leder. Denne båten overgår alt annet - på alle områder. Designet er elegant og tidløst. Den er kraftfull med lavt støynivå fra maskinrommet. Konstruksjonen er gjennomtenkt og bærekraftig, og interiøret er romslig og komplett. Båten leveres også i en Sport Luxury utgave, og da heter den 55 SL.
LINSSEN 55 SL VT har en akterkabin som minner mer om et godt utstyrt dobbeltrom på et boutique hotell. Nominert til Powerboat of the Year i fjor.
Grand Sturdy 40 Sedan er en ’trawler’ med alle de kvalitetene man kan ønske seg ombord i en båt som er designet for lange komfortable turer langs kysten. Bestiller du båten med stabilisator, vil du oppleve det helt magiske med å kunne gå i relativt stor sjø uten at det ruller i det hele tatt. En herlig opplevelse!
gi maksimal ytelse og minimal slitasje. Alle modellene har svært gunstig drivstofføkonomi og minimalt utslipp.
SJØSTERKE BÅTER
Mange vil nok si at dette er båter som passer best på kanalene i Europa, og ikke langs norske -
kysten. Hva sier du til dem?
”Noe av det viktigste når man skal vurdere om en båt er sjøsterk, er faktorer som tyngdepunkt, skrogform, kjøltype og ballast, stabilitet,styrke, flyteevne ved tung last, pålitelige fremdriftssystemer og evne til å kvitte seg med vann
når det kommer sjø over dekk. Linssen scorer høyt på de fleste av disse faktorene.
Men alle saktegående båter vil rulle i sidesjø. Det ligger i sakens natur. Derfor er nesten alle større trawlere og motorbåter, som er designet for å krysse hav, utstyrt med stabilisatorer. Det vil vi også anbefale på våre modeller fra 40 fot og oppover, og da vil du oppleve at havet blir helt flatt!”
ERFARING OG KUNNSKAP
Teamet i Sturdy Yachts er et svært erfarent team som drevet med båtimport i mange år, og vært representant for noen av verdens største produsenter. I dag representerer de Linsen Yachts og båter fra Rhéa Marine. Hvorfor akkurat disse to merkene?
”Vi ønsket å fokusere mer på noen få, men bunnsolide merker, og da falt valget på disse to. Vi ønsker å jobbe med verft med industrielt eierskap, eller helt familieeide selskaper som har eksistert i flere generasjoner, med tilstrekkelig finansiell styrke til både å ville og kunne tenke kvalitet og bærekraftig produksjon. For oss handler det om at vi skal føle oss trygge på at de som har produsert våre båter har lange tradisjoner med båtbygging, tenker kvalitet i alle ledd og har et godt øye for detaljer.”
En Linssen er et flytende landsted i ordenes rette forstand; her kan du innrede for å bo, og du
har med deg all den komforten du er vant til hjemmefra. Alle modellene inkluderer muligheter for induksjonsovn, stor separat dusj og eget bad/wc. På de større modeller inkluderes også vaskemaskin, oppvaskmaskin, sentralstøvsuger, innebygget kaffemaskin, med mer.
Tidløs, men likevel moderne. Du vil raskt kjenne igjen båtene fra Linssen når du er ute på havet eller langs kysten.
www.sturdyyachts.com
Telefon: 21 61 04 50
LINSSEN
LINSSEN 40 AC er den perfekte båten for lange gode turer langs kysten av Norge, med eller utel venner eller famile ombord. 3 kabiner rommer de fleste.
LEDER
til frivilligheten blant båtfolket!
Norge har mange gode ordninger som tilfaller frivilligheten i Norge. En av disse ordningene er momskompensasjon. Men det er ikke alle foreninger som nyter fult ut godene av en slik ordning. Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) organiserer 430 båtforeninger over det ganske land. Alle disse foreningene er organisert og drives på frivillig basis. Men vi finner det underlig at slike foreninger ikke for fult utslag hva angår momskompensasjon.
Disse båtforeningene har et styre, bestående av ledere, økonomistyring, havneledere og sekretær, samt styremedlemmer og tillitsvalgte, alt ut over størrelsene på foreningene og det arbeidet som nedlegges. Alle foreningene fører sitt regnskap og det avholdes årsmøter.
Alt dette til det beste til medlemmene slik at det skal være en rimelig inngangsbillett for medlemmene å nyte det maritime miljøet og ikke minst kystkulturen.
Med få unntak er disse båtforeningene etablert på kommunal tomt med særskilte klausuler som tilsier at det ikke er lov å drive kommersielt. For dette betaler båtforeningene en avgift inn til kommune. Driftsformen tilsier at båtforeningene ikke spekulerer i store overskudd. Tvert om, det drives meget nøkternt. Kun det nødvendige ut fra vedlikehold og sikkerhet.
Organisasjonsformen med forening tilsier at det betales medlemsavgift samt
BUNDET
“
KNBF utfordrer det politiske miljøet i Norge til å sette ordningen med momskompensasjon på dagsorden, og bidra til at alle ideelle frivillige båtforeninger med kollektivt tilbud får nyte godt av ordningen på lik linje med alle andre frivillige foreninger.
et innskudd til foreningen. Dette er en kollektiv ordning totalt annerledes enn et privatdrevet båtsameie, der det gjerne betales for meter brygge som den enkelte båteier betaler, og derav er eier av båtplassen. Det presiseres at ingen medlemmer i en båtforening eier sin egen båtplass. Båtplassen tildeles fra år til år, ut fra et prinsipp om ansiennitet og båtens størrelse. I tillegg til å være et tilbud til tilknyttede medlemmer er gjerne båtforeningene tilgengelig for allmenheten gjennom store deler av døgnet. Det være seg at fra toaletter til strandsoner, benker og grillplasser. Ikke minst er det et område for nye generasjoner å lære om båtlivets gleder og kystkultur. I tillegg til de momenter som er nevnt over fremstår fritidsbåtene som en del av beredskapen rundt Norges kyst, og da særlig på
Vestlandet, Midt- og Nord Norge.
Verdien av denne betydelige aktiviteten i og rundt båtforeningen utgjør en viktig fordel for den enkelte forening. Dette gjør båtplass tilgjengelig for folk flest til en brøkdel av kost i privat anlegg.
Slik KNBF opplever dagens holdning og håndheving av ordningen rundt momskompensasjon, finner vi det underlig at kompensasjons ordningen ikke omfatter også havneanlegget for de for de frivillige ideelle foreninger som er under ordningen.
Målet ved kollektive frivillige tiltak er jo å ska e tilgjengelighet for folk flest, ikke bare den økonomiske elite.
Lotteri og Stiftelsestilsynet håndhever ordningen på en slik måte at båtforeningers havnedrift ikke momskompenseres, og det kan umulig være ordningens hensikt å
diskriminere båtfolket!
KNBF er av den oppfatning at momskompensasjons ordningen skal være gjeldene for alle frivillige ideelle kollektive ordninger, og det skal være klare regler rundt dette.
KNBF utfordrer det politiske miljøet i Norge til å sette ordningen med momskompensasjon på dagsorden, og bidra til at alle ideelle frivillige båtforeninger med kollektivt tilbud får nyte godt av ordningen på lik linje med alle andre frivillige foreninger.
Stem på et parti som støtter dette!
MagneElvik Visepresident
Det er viktig for oss å holde dere informert om prosessen vi er i for å bygge opp et godt forsikringstilbud gjennom Norske Sjø til alle medlemmene i KNBF. Dette er et stort prosjekt og mye som skal på plass, da vi ønsker at det skal bli et så komplett forsikringskonsept som mulig for alle.
Vårt hovedfokus er: En god båtforsikring for våre medlemmer.
KNBFs medlemstilbud har alltid vært at medlemmene skal ha mulighet til å få et godt forsikringstilbud på båten sin. Samtidig er det viktig for mange å kunne få et godt tilbud på hele sitt private forsikringsbehov. Vi jobber derfor også med å få opprettet et Norske Sjø forsikringskontor, hvor alle medlemmer skal kunne få god
PÅ TUR
FORSIKRING
Norske Sjø – hva skjer?
rådgiving på forsikring og mulighet for å få tilbud på både båt og andre private skadeforsikringer.
Hva betyr dette for deg som medlem i dag?
For medlemmer som i dag har forsikring gjennom Norske Sjø / Tryg, er det viktig å være oppmerksom på følgende:
• Din forsikring kan fornyes hos Tryg, på samme måte som tidligere. Vær oppmerksom på at det kan forekomme endringer i betingelsene fra Tryg.
• Du står fritt til å vurdere og eventuelt bytte til en annen forsikringsleverandør, slik du kan med andre forsikringer.
• Vi minner om at alle forsikringsavtaler har én måneds oppsigelsestid.
Vi forstår frustrasjonen – og vi tar ansvar
Vi i KNBF og Norske Sjø beklager på det sterkeste den usikkerheten og ulempen denne situasjonen har skapt.
Vi jobber intensivt og målrettet med å finne den beste løsningen for våre medlemmer, og vil ikke gi oss før vi har et forsikringstilbud som bygger tillit og gir verdi.
Vi vil holde dere informert videre i prosessen og forhåpentligvis vil vi ha mye mer å komme med pr. 1. juni. I mellomtiden er du velkommen til å ta kontakt med KNBF dersom du har spørsmål eller trenger veiledning på post@knbf.no.
Bli medlem i Norges største båtfelleskap på knbf.no
DETTE JOBBER VI MED NÅ
Medlemsutvikling 2025
Båtforbundet har hatt en ny god medlemsutvikling i 2025 med netto vekst på 900 medlemmer fordelt på 13 nye medlemsforeninger. De nye medlemsforeningene er:
1 Kringstad Båtlag SA (Molde) Nordvest 55
2 Yrkesskolens Båtforening (Harstad) T/F 16
3 Dalavågen Bryggesameie (Sandstad) Trøndelag 11
4 Dyrøy Båtforening T/F 66
5 Kokelv Båtforening (Hammerfest) T/F 39
6 Bresillholmen Småbåthavn (Namsos) Vest 41
7 Gravdal Båtforening Trøndelag 55
8 Son Båtforening Nordland 141
9 Skatveitvågen Båthavn (Finnøy) Øst 38
10 Rygge Båtforening Sør 300
11 Rommetveit Båtlag (Stord) Øst 400
12 Vabø Hyttelag (Åsane) Vest 29
13 Kvesmenes Småbåtforening (Stor ord) T/F 24
Søk momskompensasjon i 2025
På vegne av 69 medlemsforeninger mottok KNBF 3,3 millioner i momskompensasjon for 2024. Båtforbundet anbefaler alle medlemsforeninger om å søke momskompensasjon for 2025. Vi vil sende ut en veiledning om søkeprosessen til alle medlemsforeninger. Søknadsfristen er 15. juni. Send en epost til endre@knbf.no, om du har spørsmål.
Gjør din båtforening en ekstra innsats for miljøet?
Båtforbundet har innstiftet KNBF Miljøpris som deles ut på vårt Båtting. Både båtforeninger og enkeltpersoner kan motta prisen. Har dere forslag til kandidater, ber vi om at disse meldes til post@knbf.no. Neste tildeling er Båttinget i april 2026.
MEDLEMSFORDELEN
NMKS – Maritime kurs for yrke og fritid
Norsk Maritimt Kurssenter (NMKS) har etablert seg som en landsdekkende skole for maritime kurs, kjent for sine faglig og pedagogisk sterke instruktører. NMKS tilbyr en rekke populære kurs, inkludert fritidsskipperkursene D5L og D5LA, som tiltrekker seg et bredt spekter av båtentusiaster fra hele landet.
Fritidsskipperkursene gjennomføres som oftest som digitale klasseromskurs over tre langhelger, samt en praksisdag om bord på fartøy (D5L). Denne fleksible gjennomføringen lar deltakerne tilpasse kurset til sin egen tidsplan. Noen fullfører på tre uker, mens andre bruker tre måneder eller enda lengre. Deltakerne kan følge teoriundervisningen flere ganger uten ekstra kostnader, noe som gjør det mulig å fordype seg i materialet i eget tempo.
Eksamen i teorifagene krever fysisk fremmøte, men avholdes ukentlig i flere større byer, noe som gir god tilgjengelighet. For de som har behov for tilrettelagt eksamen, tilbyr NMKS muligheten for dette mot dekning av eventuelle ekstrakostnader. Praksis gjennomføres på samarbeidende fartøy mange steder langs kysten.
For de som velger D5LA – en utvidelse av D5L og som kun består av teori, gjennomføres kurset over to helger etter avlagt D5L- kurs. Kurset tilbys ca. seks ganger i året. I tillegg til fritidsskipperkursene, er NMKS en godkjent tilbyder av kurs for Dekkso ser klasse 6 (D6), Passasjer- og krisehåndtering og radiosertifikatene SRC, ROC, og GOC. Skolen tilbyr også båtførerprøven og kurs for høyhastighetsbevis som en del av et omfattende kurstilbud.
Med sitt brede spekter av kurs og fleksible gjennomføringsmodeller, er Norsk Maritimt Kurssenter et førstevalg for alle som ønsker å styrke sine maritime ferdigheter og kunnskaper. Enten du er en nybegynner eller mer erfaren, har NMKS kursene som passer dine behov.
Medlemmer av KNBF får rabatter på D5L og D5LA.
Bli kjent med alle våre medlemsfordeler på knbf.no/medlemsfordeler
BUNDET
Båtforbundet (KNBF) er en interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk i Norge. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser.
Veien til en vellykket
bruktbåthandel
I forrige artikkel så vi nærmere på hvordan båtfolket kan kjøpe trygt fra forhandlere i 2025, til tross for at markedet har blitt vanskeligere og enkelte har bukket under. Også for vanlige private kjøp gir denne situasjonen seg utslag.
Itider som dette er det ikke uvanlig at selgere kan ta «snarveier» for å få solgt båten, og at kjøpere tar sjanser i håp om å sikre seg en ekstra god handel. Det oppstår da lettere konflikter som kunne vært unngått med litt bedre forberedelse.
Her er noen enkle tips for å sikre en trygg og god handel, enten du er kjøper eller selger:
1. Vær tydelig i kommunikasjonen
Unngå misforståelser ved å være klar og ærlig om båtens tilstand. Hvis du som selger ikke vet svaret på et spørsmål, er et ærlig «jeg vet ikke» bedre enn å gjette, eller å ta sjansen på å gi et svar du ikke kan stå inne for. Kjøper bør være forberedt på at «jeg vet ikke» betyr usikkerhet, og at det kan komme overraskelser.
2. Spesifiser viktige detaljer
Dersom selger gir særlige spesifikke opplysninger om båtens egenskaper, f.eks. hvis det opplyses om nyoverhalt motor, eller at en seilbåt «aldri har hatt grunnberøring», sørg for at det blir bekreftet skriftlig. Motsatt: Hvis du som selger er usikker på noe, ta forbehold og vær klar på at opplysningene ikke er verifisert.
3. Bruk en god kontrakt
Det er i begge parters interesse å opprette en skriftlig kontrakt som tydelig beskriver
båtens egenskaper, kjøpsvilkår som f.eks. «som den er», og hva som er avtalt ellers. Vær spesifikk når det beskrives hva som er avtalt. Ikke stol på standardmaler fra tilfeldige nettsteder – gå til bit.ly/kjopekontrakt for å laste ned Båtadvokatens standardkontrakt.
4. Sjekk båten grundig etter kjøpet Ta deg tid til å bruke båten og bli kjent med den. Ofte er det først etter at båten har vært brukt en tid at feil og mangler kommer til syne. Jo raskere du oppdager problemer, desto lettere er det å få hjelp fra selger. Etter kjøpsloven har kjøper plikt til å undersøke at tingen er kontraktsmessig, etter levering. Dette er særlig praktisk hvis du kjøper uten å besiktige båten under vannlinjen. I så fall må du få gjort en inspeksjon før det har gått for lang tid. Unnlates det, kan det få betydning for reklamasjonsfristen.
5. Reklamér tidlig og skriftlig Hvis du oppdager en feil, reklamér med en gang. Forklar hva problemet er, eller hvordan det viser seg eller oppleves, og vær tydelig på at du mener det er selgers ansvar. Vær åpen for å finne en løsning, men stå på ditt når det gjelder alvorlige mangler. Hold teksten nøytral og objektiv så blir det mindre negative følelser involvert.
6. Ta klager på alvor
Selv små feil kan bli en stor sak, hvis det skjærer seg mellom partene. Som selger bør du alltid behandle kjøper med normal høflighet og respekt, og være villig til å finne e ektive løsninger. Konflikter løses best med åpenhet og kompromissvilje, og en tidlig løsning er nesten alltid den beste løsning.
7. Søk advokathjelp om nødvendig
Hvis uenigheten blir for stor, er det alltid lurt å søke profesjonell hjelp. Advokathjelp kan ofte løse problemer raskere og billigere enn å la en konflikt eskalere. Husk at KNBF-medlemmer får gratis advokathjelp av båtadvokaten – en god grunn til å bli medlem!
NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no
BÅTJUSS
Bli medlem i Norges største båtfelleskap på knbf.no
To utfordrende år for KNBF´s arbeidsgruppe for bevaring av natur- og ankringshavner
Da Espen Øverland fra Porsgrunn kom tilbake fra jordomseiling i 2019 og ville gjenoppta båtlivet langs hjemlige kyster, oppdaget han at mange av de gamle favoritthavnene i Kragerø- og Tvedestrandskjærgården var ødelagt av sjøledninger utlagt de siste årene. Etter å ha hektet seg fast i dem noen ganger var det tydelig at ledningene ofte var nedlagt på ugunstigste måte, gjerne tvers over de gode ankringshavnene, når de like gjerne kunne vært lagt langs land. Espens undersøkelser viste at mer enn 50% av naturhavnene i Kragerø- og Tvedestrandskjærgårdene var ødelagt på denne måten.
Av Ulf Breistrand
Det var nokså klart at denne utviklingen måtte ha sammenheng med økende hytteutbygging og nye miljøkrav for vann- og avløpstilknytning i skjærgården. Forståelig nok og bra, men hvem var ansvarlig for at det var valgt ledningstraséer som ikke tok hensyn til gammel hevdvunnen bruk av disse havnene?
Det hendte Espen kom i konflikt med hytteeiere når han hektet ankeret i noe
der nede. Kjedelig, men han forsto jo at det neppe var hytteierne selv som var ansvarlig for hvor ledningene var lagt. Som pensjonert lærer på teknisk fagskole med bl.a. spesialkompetanse og undervisning i plan og bygningsloven er Espen ikke ukjent med o entlig forvaltning og søknadsprosesser og gikk ut fra at det her måtte finnes myndigheter som hadde godkjent disse ødeleggende ledningstraséene. Videre
undersøkelser viste at sjøledninger må søkes om og godkjennes av to kommunale instanser, etter to lovverk. Ledninger som krysser skipsleder må også godkjennes av Kystverket, som dertil er de eneste som kan godkjenne skilting om ankringsforbud. Med disse kravene til søknadsprosesser burde det finnes o entlig dokumentasjon både om hvem som hadde søkt om, godkjent og er eier av ledningene.
I den gode ankringshavna Dumbevågen tra vi på en umerket vannledning rett under båten.
BUNDET
Båtforbundet (KNBF) er en interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk i Norge. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser.
TAUSHET
Selv om kommunale myndigheter må forventes å kjenne til lokale forhold, virket det ofte som de ikke gjorde det, eller kunne det hende at de rett og slett ikke brydde seg? Eller var det bare enklest sånn, fordi ingen andre brydde seg heller? Espen fant i alle fall ikke noen diskusjon i o entligheten om alle disse nye sjøledningene. Folk hektet seg nok fast, men var kanskje ikke klar over at det nærmest var et systematisk problem. Så han skrev om det i lokalavisa, ble intervjuet av NRK’s lokal-TV, og henvendte seg også til ulike kommunale myndigheter og stilte spørsmål til Kystverket om tillatelser. Han fikk ikke alltid svar, og fikk han svar var det ikke noe som fikk konsekvenser for de ødelagte havnene. Den ene kommunale avdelingen kunne benekte et hvert kjennskap til sjøledningene han spurte om, mens en annen avdeling i samme kommune kunne hevde at ledningene var private, og derfor ikke noe kommunen kunne gjøre noe med. Forvirrende og tidkrevende å forholde
seg til. Det gjorde ikke arbeidet lettere at Kystverket etter hvert sluttet å svare på henvendelsene hans, og rett og slett la på når han ringte.
Omtrent på denne tiden ankret jeg opp side om side med Espen i den fine ankringshavna i le av Stråholmen rett nord for Jomfruland i Kragerøskjærgården. En havn foreløpig velsignet fri for ødeleggende sjøledninger. Men det Espen kunne fortelle om hva som hadde skjedd med mange andre gode havner gjorde inntrykk, ikke minst vanskelighetene med å vinne gehør og forståelse hos ansvarlige myndigheter - i det hele tatt, bli hørt. Omfanget av dette var nytt for meg, som tenkte at båtfolk måtte varsles om hva som var i ferd med å skje. Som mangeårig frilansskribent for Seilmagasinet foreslo jeg derfor for redaktøren å lage noe på ødelagte og truede naturhavner, og fikk raskt gehør for det. Med Espen som sakkyndig skrev jeg reportasjen som ble slått stort opp i Seilmagasinet.
ET FELLES LØFT FOR NATURHAVNENE
Det kunne virke som det fikk en viss e ekt da NRK’s Dagsnytt 18 tok kontakt. Men da vi avviste at dette handlet om en tabloidvennlig konflikt mellom hytte-eiere og båtfolk mistet de fort interessen. Riktignok fins det freidige hytteeiere som tar seg til rette – vi hadde hørt om dem som setter opp private ankringforbuds-skilt (ulovlige, selvfølgelig) for å hindre båtfolk i å ankre nær hytta. Men i den grad det var en konflikt så var den skapt av forvaltningen som var ansvarlig for den ofte lite gjennomtenkte nedleggingen av sjøledninger til hyttene. Det var et viktig poeng for oss å plassere ansvaret der det hører hjemme, og hos dem som har myndighet til å gjøre noe problemene.
Responsen på artikkelen bekreftet at problemet med ødelagte havner er til dels landsomfattende, selv om det selvfølgelig er størst der båt- og hyttetettheten er størst. Det burde inspirert oss til å fortsette redningsarbeidet mens det ennå var noe
Arbeidsgruppa samlet til møte i Langøykilen, Kragerø.
BÅTFOR
igjen å redde, men Espens erfaringer så langt viste klart at man har lite gjennomslagskraft alene. Vi innså at vi trengte en form for organisasjonsmessig tyngde bak våre henvendelser og krav.
Kongelig norsk båtfobund, med over 40 000 medlemmer og nesten 40 medlemsforeninger ville forhåpentlig engasjere seg i en sak som berører de fleste brukere av fritidsbåt i landet. Og det ville de. Generalsekretær Stig Hvide-Smith tok straks initiativ til å nedsette en ny arbeidsgruppe i forbundet, som skulle arbeide med å sikre naturhavner i hele Norge, hindre nye ødeleggelser og reetablere allerede ødelagte. Vi ble spurt om vi kunne påta oss dette arbeidet, og det ville vi jo, siden vi allerede var dypt engasjerte og ivrige etter å forfølge sakene Espen allerede hadde igangsatt. Vi fikk også med oss et tredje medlem, Per Brynildsen, også fra Porsgrunn, og gammel seilkompis av Espen. De tre es ofte ute i havnene, og nå hadde de begge hektet hekkankeret fast i en sjøledning håpløst plassert i den populære uthavna Schweigårdsholmen i en skjærgårdspark i Kragerøskjærgården.
ORGANISERT INNSATS
I over to timer kjempet de sammen for å komme seg løs og redde dyrt ankringsgods. Dette var selvfølgelig heller ikke Pers første møte med ankerfellene der nede på bunnen, men nå var det nok. Per var med. Med lang næringslivserfaring og vant med prosjektstyring og forhandlinger har han egenskaper det fort viste seg at vi trengte. I tillegg ble vi lovet assistanse fra forbundets faste advokat. Etableringen av «Uthavns- og ankringsgruppa» i KNBF ble annonsert på Forbundets nettsider, i «Båtens Verden» og i «Seilmagasinet», med oppfordring til båtfolk om å melde
inn problemer med sjøledninger. Mandatet ble å «kartlegge og anbefale tiltak som KNBF kan stille seg bak (for å ivareta naturhavners egnethet som ankringsplasser)».
Vi var nå kommet til januar 2023, over tre år etter at Espen kom hjem og startet sin lange ensomme kamp for havnene, men nå hadde vi en stor organisasjon i ryggen. Etter at arbeidet vårt ble kjent begynte båtfolk å melde fra om tvilsomme sjøledninger til Forbundet. Det var jo det vi ba om, men innså snart, spesielt med tanke på hvor mye tid Espen hadde brukt på i det hele tatt å få svar fra ulike instanser, at vi måtte konsentrere arbeidet om noen få uthavner om gangen om vi skulle ha håp om å oppnå resultater, resultater som ville synes og som kunne motivere båtfolk til selv å ta a ære. Ved å begrense oss kunne vi også gå dypere inn i de enkelte sakene og gjennom det ska e oss mer innsikt i hvordan forvaltningen fungerer på dette området.
En gjennomgang av et par av disse sakene vil forhåpentlig gi et inntrykk av hvilke utfordringer man står overfor i kampen for å bevare våre fineste uthavner, men også gi et håp om at det nytter.
Men mer om konkrete havner i neste nummer i del 2 av denne rapporten. I mellomtiden håper vi båtfolk vil fortsette å bruke populære ankringshavner og ikke la seg skremme av ulogisk skilting uansett hvem som står bak. Vi minner også om at det riktignok er ubehagelig, men ikke farlig å hekte fast ankeret i en rørledning. Høyspent er noe annet, men det skal alltid skiltes. Og vi tar fortsatt imot rapporter om ødelagte havner. Kontaktperson for Uthavns og -Ankringsgruppa er Espen Øverland, espen.overland55@gmail.com
God sommer, til sjøs og for anker!
FAKTA
Hele tre lover regulerer utlegging av sjøledninger og oppsetting av Ankring forbudt skilt.
Plan- og bygningsloven
Loven forvaltes av kommunal byggesaksavdeling. Siden sjøledninger ligger på sjøbunnen og landsettes i strandsonen innenfor hundremeters beltet, er slike tiltak søknadspliktig og trenger dispensasjon
Berørte av tiltaket skal som prinsipp i lovgivningen høres. Statsforvalteren skal også høres for å sikre at lover og nasjonale regler følges.
KNBF mener at også lokale friluftsorganisasjoner og båtforeninger bør få uttale seg.
Dispensasjon krever skriftlig dokumentasjon på at det finnes overvekt av argumenter for å ivareta særinteresser fremfor allmenhetens interesser, som eiere av fritidsfartøy og brukere av skjærgården. Det skal ikke tas hensyn til økonomiske forhold.
Oppdages ulovlige tiltak er kommunen pliktig å følge opp, også hvis de selv står bak ulovligheten (§32).
Havne- og farvannsloven
Loven forvaltes av lokal havnemyndighet (kommunen) og Kystverket. Lokal havnemyndighet forventes å kjenne godt til hvor og hvordan fritidsfartøy ankrer i den lokale skjærgården, men dersom ledningstraséen krysser en bi- eller hovedskipsled overtar Kystverket godkjennelsen av hele tiltaket.
Alle tiltak som "kan påvirke sikkerheten eller ferdselen" skal også godkjennes etter denne loven (§14). Det er bare kystverket som kan godkjenne «Ankring forbudt»-skilt, forutsatt at skiltingen er nødvendig for å ivareta fartøys sikkerhet – som for eksempel ved høyspentkabler (§10). Kystverket presiserer at slike skilt ikke er å anse som forbudsskilt tilsvarende veitrafikklovens skiltregler.
KNBF mener at det ikke er forbundet med fare for liv & helse å hekte ankeret i en vann- eller kloakkledning. Derfor er det tilstrekkelig at slike ledninger er vist på sjøkart. Med rett utstyr (for eksempel ankringsbøye) er det som regel enkelt å komme løs om en skulle være uheldig å hekte seg fast.
Friluftsloven
Loven forvaltes av flere instanser, deriblant kommuner og fylker.
Uberettigede skilt skal ikke stenge for eller vanskeliggjøre allmenhetens ferdsel, og kan derfor betegnes som sjikanerende stengsler (§13). Uberettigede skilt kan kreves ernet (§40).
KNBF mener dette også gjelder «Ankring forbudt»skilt der det bare ligger vann- og kloakkledninger som hindrer eiere av fritidsfartøy å ankre.
Espen Øverland. Ulf Breistrand. Per Brynildsen.
BUNDET
– Hjelper ikke om du er supermann
I or omkom 39 personer i fritidsbåtulykker, det høyeste antallet på 20 år. 1 av 3 av dem omkom mens båten var fortøyd, og nesten halvparten var ruspåvirket.
–Bekmørkt. Slik beskriver Ragnhild Kaski, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til orårets dystre rekord. Organisasjonen jobber med å forebygge fritidsbåtulykker og dødsfall knyttet til alkoholpåvirkning.
– Båt og sjøliv er noe det vakreste kystnasjonen Norge har å by på. Mer enn 600 000 nordmenn eier fritidsbåt, med god grunn! Men så ser både Av-og-til og vi, som jobber med å forebygge ulykker, dessverre at eventyret også har en mørk bakside, sier Stig Hvide Smith, leder i Kongelig Norsk Båtforbund.
1 AV 3 OMKOMMER MED BÅTEN FORTØYD
Sammen med Av-og-til vil Hvide Smith og båtforbundet skape oppmerksomhet om det som for mange er et ukjent fenomen: nemlig at godt over 1 av 3 dødsulykker skjer mens båten er fortøyd, og at promille er involvert i halvparten av tilfellene.
– Det er ikke snakk om krevende kjøreforhold, høy hastighet eller tussmørke gjennom trange sund – båten står bom stille! Vi må snakke mer om hvilken risiko promille innebærer også når du skal av, på og rundt båten når den ligger på vannet, sier Hvide Smith.
Det siste året har flere stått fram i mediene og fortalt om nesten fatale ulykker mellom brygge og
båt. At noen har hørt rop om hjelp, eller at venner eller andre har vært nært på idet ulykken har hendt, har reddet liv. Men det er ikke alltid noen andre der som kan hjelpe.
– Faller du og slår deg kraftig på vei av eller om bord i båten og havner i vannet, hjelper det ikke om du er Michael Phelps eller supermann, da kan det gå veldig, veldig galt. Sannsynligheten for at det skjer, og sannsynligheten for at det blir en enda mer krevende situasjon å håndtere, øker med promille i blodet, sier Kaski.
Hun og Hvide Smith i KNBF har en tydelig oppfordring før årets båtsommer:
– Nyt båtsommeren til det fulle, men husk at promille øker risikoen ved båt og sjøliv. La dette bli sommeren hvor vi slår rekorden for færrest ulykker.
RÅD FOR Å UNNGÅ ULYKKER MELLOM BRYGGE OG BÅT
• Husk at promille øker risikoen for at ulykker skjer, og for at du håndterer dem dårligere
• Ta på vesten før du går ut på kaia
• Skal du ordne noe i havna, ta gjerne med en venn
• Gjør deg kjent med omgivelsene og mulige redningsveier
NORGES STØRSTE BÅTFELLESKAP
Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet antall medlemmer de siste åtte år og vi er nå 45 000 medlemmer fordelt på 381 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.
NOEN AV FORDELENE:
Juridisk førstehjelp
Momskompensasjon
GS-bildeler
Medlemsrabatt på webløsning fra HavnaMi.
Gunstig båt- og havneforsikring i Norske Sjø 3 utgaver av Båtens Verden pr. år
Nettbutikk
Medlemsrabatt fra HavneWeb og HavnaMi.
Det lønner seg å være medlem både for båteieren og foreningen. Se alle forder knbf.no.
Sammen med Av-og-til og Ragnhild Kaski vil Stig Hvide Smith og Båtforbundet skape oppmerksomhet om det som for mange er et ukjent fenomen: Nemlig at godt over 1 av 3 dødsulykker skjer mens båten er fortøyd, og at promille er involvert i halvparten av tilfellene.
Ansvarlig for båthavn?
Havneweb – Et komplett verktøy for administrasjon av din båthavn
Havneweb er et tidsbesparende styringssystem for administrasjon av småbåthavner. Det webbaser te systemet forenkler og effektiviserer oppgaver som administrasjon av medlemskontingent, medlemmer og båtplasser Fakturering med mulighet for KID og integrasjon mot blant annet Tripletex og automatisk innhenting av betaling fra banken. Automatiser t vaktfordeling, SMS påminnelse ved vakt og dugnad m.m.
Havneweb administrerer idag over 250 båthavner med over 105 000 brukere. Se våre nettsider for referanseliste med kontaktinfo. Vi har også administrasjonen for Kongelig Norsk Båtforbund med 439 båthavner
Delingsmodell for Båthavner med Havneweb som styringssystem
For deg som har båtforening med Havneweb: Hvis du setter din plass til leie når du reiser på tur, vil du få tilgang til 240 båtforeninger langs Norges kyst, som bruker delingsmodell.
Ved bruk av Havneweb-appen vil du kunne se ledige båtplasser i mange havner som bruker Havneweb. Tykk på plassen og du kan leie plassen å betale med Vipps eller kor t.
Gjestehavner
Havneweb har idag over 60 havner for båt eller bobil. Til nå i 2024 hadde Havneweb over 20.000 gjestedøgn
Vi ønsker alle en god båtsesong med mange ledige båtplasser nær din båt.
Ta kontakt for mer informasjon
Nettbaser t styringsverktøy:
• Alt på ett sted
• Enkel administrasjon
• Egen nettside
• Dugnadsfunksjon
• Automatiser t vaktfordeling
• SMS varsling
• Kommunikasjon på e-post
• Dokumentsenter
• Styremodul
• Årshjul - kalender for styret
• KID-nummer på faktura
• Automatiskbetalingsoppfølging
• Integrasjon mot Regnskapssystemer
• Egen “Min side” for brukere
• Strømmodul
• Opplagsmodul
• Utleiemodul
• Nytt fra havna
• Nytt fra KNBF
• Gjestehavnmodul
• Vedlikeholdsmodul
App til mobiltelefon:
Integrasjon mot:
LEKEN & ANVENDELIG
Brig Navigator 22 fremstår som kompakt og leken, som med Mercurys nye 150R leverer 44 knop på topp.
Tekst: Vetle Børresen Bilder: Kristian Eriksen
Brig bygges og utvikles i Kharkiv i Ukraina, og ble naturlig nok hardt rammet da krigen brøt ut i 2022. Samme sommer skulle RIB-produsenten kaste glans over sin Navigator-serie og lansere en ny 22- og 24-foter. Selv om de første
eksemplarene begynte å komme til importøren i Hankøsundet høsten samme år, er det først i år, over to år senere, nyhetene for alvor skal rulles ut i markedet. De to bygger videre på flaggskipet Navigator 26 – som importøren kjørte fra Hankø til Kirkenes i 2020. Vi har prøvekjørt Navigator 22, som importør Atle Staff tror vil bli en bestselger med sin hendige lengde på 6,6 meter –og et lettdrevet
skrog som oppnår 44 knop med Mercurys nye 150 R-motor. RIBmerket har også en «Eagle-serie» med litt mer sedate båter med mer innredning. Der er «søstermodell» Eagle 6.7 en bestselger. Den er 15 cm smalere enn Navigator 22, til tross for at den er 10 cm lengre.
ENKLERE LAYOUT
– I Brig-sammenheng er Navigator brede båter bygget for å kunne trimmes mer aktivt og ut av vannet. De har en enklere layout bygget for aktivt bruk, som landstedsbåt, bading, vannski og utfluk-
“
De har en enklere layout bygget for aktivt bruk, som landstedsbåt, bading, vannski og utfluk-ter. Det er en typisk hyttebåt som skal være enkel å holde og håndtere
Perfekt match: Vi har ikke kjørt båten med annen motor, men tror importøren i at Mercurys nye R150 er en god match.
ter. Det er en typisk hyttebåt som skal være enkel å holde og håndtere, forteller Staff.
Han er over snittet opptatt av rigging og har et verft i ryggen som tilbyr ulike farger på konsoll, skrog, pongtonger og puter. Lenge har de fleste av RIBene som har blitt sjøsatt fra Hankø vært helsorte, men vår testbåt har hvitt skrog og konsoll, med Mercurys nye 150 Racingmotor med røde detaljer. De er hentet igjen i en egen Brig Racing-logo i baugen.
KOMMER MED TTOP
Konsollen er midtstilt, bred og gir god beskyttelse for fører og copilot. Takket være høy armrekke og rygg sitter du trygt, og det er også gode muligheter for å stå og kjøre båten – som kan være ideelt for en slik RIB som kan kjøres aktivt. Solide rekker i konsollen gir også mulighet til å holde seg fast. I dashbordet har Hankø Marina valgt å installere to 9-tommers kartplottere fra Simrad som er «flushmontert». Førerergonomien oppleves som god, og annet utstyr som er verdt å merke seg er trådløs dødmannsknapp og nøkkelfri start fra CoastKey, stereoanlegg fra JL, to koppholdere og eget rom for nøkler og mobil. Sistnevnte har også fått eget feste med trådløs lading.
I likhet med sine storesøsken kan også denne 22-foteren fås med T-top, som gir mulighet for kalesjevegger som en «pilothouse». For de som vil strekke på sesongen kan det gi mulighet for utvidet bruk ved ekstra tøffe værforhold.
GODKJENT FOR 17
Navigator 22 er godkjent for 17 personer og har sitteplasser til cirka fem-seks. Sittebenken akter har griperekker i pongtongene og et stort pluss er også at passasjerene
her kan holde seg fast i den solide konsollen foran. Bevegeligheten i båten oppleves som god fra akter til baug, og store deler av dørken er «fri» - med plass for vannski, vannleker og bager.
Det som bør stuves vekk kan få plass i nokså store stuverom i baugen, konsollen og i tre separate stuverom under aktersofaen.
GODT VALG MED 150R
RIBen er godkjent for inntil 225 hk., mens vår testbåt har Mercurys nye Racing-motor, 150R på 3,4L. Med den måler vi en toppfart på 44 knop. Importøren anbefaler inntil 200 hk. med toppfart på cirka femti knop, og med 225 hk. skal den kunne gjøre 55 knop. Mercury 150R er basert på V6-plattformen og ved hjelp av en såkalt «Transient Spark-teknologi» justeres tenningspunktet elektronisk etter behov, noe som skal gi ekstra dreiemoment for bedre akselerasjon. Ved full gass når 150R opptil 6 000 RPM, opplyser Mercury. Under vår testdag med Navigator 22 er det nesten ikke en krus-
Ryddig: To 9-tommere fra Simrad, lading for mobil og eget hanskerom. Solide rekker gjør det enkelt å holde seg fast.
BRIG NAVIGATOR 22
Lengde:
Bredde:
Vekt (tom båt):
Maks last (anbefalt):
Maks motor:
CE-kategori:
Drivstofftank:
Personer:
Pris testbåt: Pris fra:
Se og sammenlign nye båter på Båtsøk.no
Lettdrevet: Vi måler 44 knop med Mercury Racing 150. Maks motorstørrelse for båten er 225 hk.
ning på sjøen, men vi får testet RIBen i provosert hekksjø. Følelsen er at båten virker tørr og har en myk gange, og kan trimmes mer ut av vannet enn hva vi har op-
plevd på Eagle 6.7. Pakken med 150R virker optimal, med et imponerende dreiemoment mellom 25 og 35 knop – som bidrar til følelsen av en leken og lett båt. I 25 knop
måler vi et forbruk på 28 liter per time og 31 liter i 29 knop.
vetle@batensverden.no
GJENVINNING AS
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Nordens ledende navigasjonsapp
Automatisk ruteplanlegging • Vindpiler • AIS
Offlinekart • Søk havner • Ankervakt • Nattmodus
Følg anbefalt kursendring
Få tilgang til drivstoffpriser
Juster kartinnstillinger
Se detaljer og bilder
Følg posisjonen din
Vis eller skjul knop og kurs
Av Jan Henrik & Britt Elise Elle
Jan Henrik og Brit Elise Elle er et par i 50-åra fra Langesund i Telemark som elsker livet i fritidsbåt. Hver sommer drar de ut på 3-4 ukers ferie, enten langs norskekysten eller Bohuslänkysten. Drømmen om Dalslands kanal fikk de endelig krysset av i år! Dette ga umiddelbart mersmak på kanalferie, så nå står Göta kanal på bucketlista. Så får tiden vise når den store drømmen lar seg realisere: Et halvt år i båt - Langesund-Lofoten t/r.
«Fra ferskvann til saltvann»
I dette reisebrevet får dere være med videre på ferden i det vi forlater innlandsnatur og Dalslandskanal og stevner inn i Bohuslän-kysten.
Vänersborg - Trollhättan
04.07: På en eller annen måte har vi nå kommet skeivt ut med værgudene. Mulig det er en pølsesnabb som skulle vært ofret, en dans som skulle vært gjennomført eller en kroppslig hilsen utført med armer og bein i umulige og unaturlige formasjoner. Dette har i så fall gått oss hus forbi og YR formidler potensielt 4-5 dager med uvær før vi kan stevne ut i sjøen med relativt rolige og fine forhold.
Denne dagen har bestått av mye regn, mye vind og mye «innetid» med bok og film. Mellom bygene fikk vi utforsket byen, vært på kafé og kjøpt nydelige delikatesser fra et av stedets konditorier.
Vänersborg fremstår som en riktig hyggelig, liten by med koselig atmosfære, mye brostein i gatene og mange gamle, ærverdige bygninger. På kvelden samlet vi oss i en av båtene og hygget oss med en alltid kjærkommen runde Rummy. Fra en stort sett grå og blåsete dag ble dette den maritime dagbokens korteste nedtegning så langt.
05.07: Våknet til en dag som skulle vise seg å bli like spennende som prøvebildet på NRK. Nedtegnels-
en fra denne dagen kan nok derfor ende med å bli like kort som listen over stortingsrepresentanter som har klart å skrive en reiseregning korrekt. Fra morgen til kveld blåste det hatter og høy og regnet uavbrutt med små pauser akkurat lange nok til at man aldri rakk å gjøre noe utenfor båten uten å bli våt. Likevel fant fruene lommer til å utforske det rikholdige utvalget turstier både langs Göta älv og Vänern.
06.07: Etter tre netter i Vänersborg var det endelig tid for å gå videre et lite stykke. Etter landtømming av septik og påfylling av diesel, satte vi baugen mot Trollhättan. Vi har nå startet turen på Göta älv som viser seg å være langt mindre idyllisk enn Dalslands kanal. Her var de «mysige slussvaktene» byttet ut med slusekammer som kunne romme et lasteskip og var like personlige som en ubetjent kasse på Coop Obs.
Vi kom til Trollhättan som første stopp langs elven i god tid før middag og la til i Spikön, en skikkelig koselig gjestehavn nært sentrum. Mye regn etter vi la til førte til
en ny dose med bøker, men etterhvert lot været oss ta en romslig spasertur i byen og en liten runde i det fine parkområdet som gjestehavnen er en del av. Vi samlet oss i en båt på kvelden, oppsummerte dagen, så litt fremover og avsluttet med et par gode runder femkamp (kortspill).
Vakker kyststi: Vänersborg fremstår som en riktig hyggelig, liten by med koselig atmosfære, mye brostein i gatene og mange gamle, ærverdige bygninger.
Godt i Vänersborg med nydelige delikatesser fra et av stedets konditorier
Trivelig tursti like ved havnen gjør det ekstra koselig å være turist.
Nære havnen
Spikön er det fint parkområde.
07.07: En ny dag i Spikön gjestehavn. Bare vi kommer nære nok i tid, stemmer værmeldingene ganske godt - de er gode der! Vinden som var meldt hadde gjort sine første breiale tilnærmelser på natta og etablert seg som en masete oppmerksomhets-junkie i løpet av morgenen og latet til å ønske dette fokuset resten av dagen. Et viktig mål for denne dagen, var Saabmuseet.
Et ikonisk bilmerke som ble etablert og produsert i Trollhättan, men som dessverre måtte legge inn årene i 2011. Her var det mye fascinerende både å se og lese. Mange modeller som var ukjente
for oss, bl.a. flere konseptbiler som viste mye av merkets innovasjon og kreativitet. Så og si alt der inne ble studert med iver og engasjement, og to timer etter forlot vi stedet og kunne fornøyd konstatere at vi hadde vært på turens første museumsbesøk.
Etter anbefaling fra en ung mann bak skranken på Saab-museet, ble middagen lagt til «Kello’s Burger og Pizza». Vi lurte litt da vi måtte gå 40 min ut av sentrum og havnet midt inne i et boligområde. Men
vår lett snikende skepsis ble gjort til skamme av både servicen og maten. En ny god matopplevelse kunne loggføres. Som avrunding på en innholdsrik og koselig dag, toppet vi det hele med noe godt i glasset på «The Bishops Arms» - en dunkel, mørk pub i autentisk engelsk stil som oste av intim atmosfære og muligheter for gode samtaler om mer enn om Ifk Göteborg slår Karlskrona eller ikke.
Saab-museet ble et interessant og artig mål i Trollhättan.
Trivelig havn Spikön nært sentrum i Trollhättan
En av våre favoritter: Klädesholmen
Sjekk den idyllen! Her fra Klädesholmen.
Trollhättan - Klädesholmen
08.07: Vinden hadde roet seg og det var tid for vår neste etappe mot sjøen. Vi sto foran en seilas på ca 5 timer inkludert slusing i Trollhättan og Lilla Edet. Vi hadde rådslagning før avreise der detaljer og tips for slusing ble gjennomgått. Vi fikk dog en god teknikk og plutselig var vi ute av det siste av 4 slusekammer og 32 meter lavere enn da vi startet denne slusen. Det som ventet videre var timer av inntrykk som skapte en variert bukett av opplevelser. Vi så åkre, vi spiste, vi så åkre, vi hørte podcast, vi så….. åkre, vi pratet og så ……. et fjøs. Nå overdriver jeg nok det monotone preget litt, for når jeg tenker meg om ble alt dette komplettert med en sluse i Lilla Edet.
Vel fremme i Kungälv var det ikke lett å finne gjestebrygge, men basert på et relativt smalt beslutningsgrunnlag, la vi oss til ved en brygge uten annen gjestebryggeindikasjon enn at det lå andre båter der.
Etter enkel mat i båten, var behovet for bevegelse intenst nærværende for den feminine delen av vårt fantefølge og nytte og nytelse gikk hånd i hånd da dette ble kombinert med å handle inn småting som proviantlageret trengte påfyll av. Været glimtet til med opphold og faktisk gløtt av sol, så etterhvert ble det en rekognoseringsrunde på gutta også. Lyse utsikter om en knallfin mor-
gendag hadde forsvunnet som valgløfter i politikken, og gjorde at vi måtte ha et bryggeråd på tampen av dagen. Der ble planene diskutert og landet for de to neste dagene.
09.07: I dag var dagen da vannet skulle gå fra ferskt til salt, sikten i vannet skulle øke fra 14,5 cm til 5 meter og igjen tid for å bruke såpestykker som «lödrar» i saltvann. Vi hadde et gjenstående elveleie før sjøen åpenbarte seg. Fremdeles ikke et syn på nivå med f.eks Taj Mahal, men noe åpnere og penere enn etappen i går. Været var finere, så det hadde nok også sin klare, positive effekt. Nesten ute i sjøen måtte vi forsere en snodig innretning. En slags vegg som gikk over hele elvas bredde på ca 70 meter som kunne løftes og senkes etter behov med den hensikt å skille ferskvann fra saltvann. Helt til styrbord var det en smal renne på 5 meter der småbåter som stikker lavere enn 1,8 meter kunne kjøre. Skulle man krysse på den resterende delen av passasjen, måtte dette meldes dagen i forveien (dette fant vi ut etterpå). Etter at båten i følget vårt passerte gjennom den smale renna, fikk vi plutselig rødt lys. Vi bakket og lurte et øyeblikk på hva vi skulle gjøre. På den brede passasjen lyste det jo grønt, men hvorfor fantes den smale leden hvis vi
bare kunne kjøre på den brede? Mens vi grublet, kom en svensk cabincruiser i godt driv og signaliserte at vi bare kunne kjøre, så vi la oss i kjølvannet hans og alt gikk fint.
Så plutselig, etter drøye to uker, åpnet landskapet seg opp og avdekket en helt ny verden. Opplevelsen var nesten som å gå igjennom speilet i Narnia. Stillhet, skog, nydelig innlandsnatur og vakre kanaler som snor seg mellom små røde stuer. Hyggelige og hjelpsomme slusevakter og små idylliske sluseplasser var plutselig forvandlet til åpent hav, holmer og skjærgård. Etter 2 og et halvt minutt i sjøen ble vi brått revet ut av idyllen, da vi opplevde vår første «Idiot-varsel på styrbord!» Altså en cabincruiser på 35 fot som synes det virker utrolig lurt å kjøre i den hastigheten båten lager størst bølger 1,5 meter fra andre båter som cruiser i 7 knop, nyter dagen og kanskje akkurat har tatt seg en ny kopp kaffe.
Vi passerte Marstrand, reiste litt videre nordover, og la oss til på Klädesholmen.
Midt i Bohuslän Vel i havn på Klädesholmen
Bohuslänsk kystsamfunn: Klädesholmen
Er det noe vi synes Bohuslän-kysten har mye av, er det sjarmerende og godt bevarte små øysamfunn. Klädesholmen ble umiddelbart ført inn på denne lista. Vi koste oss med fint vær, vakre omgivelser, smale gater og smug.
Lesket strupen i sola på et av stedets vannhull og grillet på brygga.
Vi avsluttet kvelden på svaberga ut mot havet og fikk med oss en fantastisk solnedgang og blikkstille hav til tonene av Mark Knopfler og «Privateering». Da ustabilt vær med nordavind fra alle kanter og regn på kryss og tvers var i ferd med å gjøre selv ukuelig optimistiske båtfanter litt lute i sk-
Electric Folkboat
roget, kom denne dagen like godt timet som poengene i tekstene til Øystein Sunde.
Om dere fremdeles finner våre maritime epistler interessante, kan dere være med på siste del av vår fantastiske båtferie sommeren 2024, i neste nummer av Båtens Verden.
Dalslands kanal. Stiv kuling, økende og dreier til nordvest
Når du trenger en pause fra grov sjø i Skagerrak, stivkuling ved Lindesnes eller navigering mellom skjærenelangs Sørlandskysten, foreslår vi en tur på Dalslands kanal. Her slipper du å kjempe mot vær og vind ellerom gjesteplass ved Aker Brygge. I stedet kan du glede deg over 253 km seilbar farled, et unikt vannsysten med 17 slusestasjonerog en villmark full av opplevelser. I ro og mak.
Kjøp din billett til en av Europas vakreste vannveier på dalslandskanal.se
Nord Star 26+ er det opplagte valget for deg som leter etter en sjødyktig transport- og ekskursjonsbåt for all slags vær. I den romslige hytta kjører opptil 6 personer komfortabelt og beskyttet – uansett vær. Senkede gangveier og solide gripeskinner løper rundt hele båten.
OPPLEV NORD STARS ENESTÅENDEKVALITET OG SJØEGENSKAPER.
28+ PATROL
Nord Star 28+ er en solid og praktisk båt med en praktisk og lekker innredning. Båten har fantastiske sjøegenskaper og er meget godt utnyttet. Her har du båt om den skal brukes til transport eller ferietur. Kan også leveres med flybridge.
Teamsmøte med måkeskrik - båtkontor for første gang
Mandag morgen. Solen flørter med fjorden. Ett møte på kalenderen, resten er kontorarbeid. Hvorfor kaste bort en slik dag på 40 minutter pendling? I dag tar jeg kontoret til sjøs!
Tekst & foto: André Marton Pedersen
Pandemien tvang oss inn i hjemmekontorets trygge favn. Plutselig var digital tilstedeværelse det nye gull. Siri Yde Aksnes er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, og har forsket på hjemmekontor og det fleksible arbeidslivet siden pandemien startet i 2020.
– Under koronaen opplevde mange en overgang til mer tillitsbasert ledelse og ble på en måte tvunget til å jobbe selvstendig.
Man fikk styre arbeidshverdagen som man ville, og mange jobbet faktisk like godt hjemmefra som på jobbkontoret, forteller Aksnes.
Forskningen hennes viser at det er mange fordeler med å ha hjemmekontor.
– Man opplever mer frihet og mindre tidsklemme, forteller Aksnes og legger til at hjemmekontor er blitt helt vanlig å ha i 2025.
– Det er nesten gammeldags å ikke kunne tilby hjemmekontor til sine ansatte i kontorbaserte jobber. Mange blir mer fornøyd med arbeidsplassen sin når man får tillit og frihet. Mye tyder også på at denne fleksibiliteten kan få ned sykefraværet, sier Aksnes.
FØRSTE
TEAMS MØTE I BÅTEN
Klokken er 08:00. Jeg setter meg i bilen, men istedenfor 40 minut-
ter kjøring til Bergen sentrum kjører jeg heller to minutter ned til havnen hvor båten min ligger, en Askeladden P76 Weekend. Mandag, og jeg føler meg som en rebell i jobblivet! Ingen bilkø på meg i dag nei, men en rolig båttur ut til en havn. Jeg starter motoren. Noen måker letter og snart er jeg på vei utover fjorden.
Klokken 08:45 og jeg er vel fremme i Oksebåsen. Åpner Teams og kollegaer dukker opp på skjermen. Men er det «lov» å jobbe fra båten? Jeg trekker for gardinene, kamuflerer min maritime arbeidsplass. Møtet starter.
GJEMMEKONTOR MED G?
– Hvor er du, André?
Kollegaene mine ser kjapt at jeg ikke sitter på pulten på soverommet, som dessverre er min faste hjemmekontorløsning.
– Jeg er i båten! smiler jeg til dem.
Stillhet. Så et utbrudd: – Ahh, så herlig da! Det virker fantastisk med båtkontor!
Jeg kjenner et adrenalinkick. Dette er innafor! For en start på uken!
HJEMMEKONTORETS
SKYGGESIDER
Men Aksnes advarer mot hjemmekontorets fallgruver.
– Man kan bli litt for komfortabel når man er hjemme, bare gå rundt i stillongsen og dingle. For noen fungerer det bra, for andre ikke, sier Aksnes.
– Har du selv hatt Teams-møte i pysjamas?
– Haha, ja, jeg har hatt Teamsmøte i pysjbuksen - selvfølgelig, ler forskeren og fortsetter: – Det tror jeg var kjempeutbredt under pandemien.
Ulempen ved bare å være hjemme er at man lett går glipp av det uformelle på jobben, som praten med kollegaer og det sosiale. Selv er Aksnes lut lei hjemmekontor.
Fullt fokus: Det er vel så effektivt å jobbe fra båten som fra kontorpulten.
Hjemmekontorforsker
Siri Yde Aksnes har daglig båtkontor på vei til jobbkontor.
Med båtkontor i
Oksebåsen er det kort avstand til Storeknappen og denne utsikten. Slikt gir påfyll!
“
«Hjemmekontor = pysjamas og kakao?» En myte. Folk jobber faktisk
– Jeg har hjemmekontor omtrent to ganger i måneden, for jeg liker best å være på jobb med kollegaer.
Hjemme kjeder jeg meg.
– Har du prøvd båtkontor før?
– Jeg bor på Nesodden, så jeg tar båt til jobb hver dag. 25 minutter båtkontor hver morgen - beste start på dagen! smiler forskeren.
ENORM VITAMIN INNSPRØYTING
Aksnes mener det kan være mange fordeler med å ha båtkontor.
– Det må være en fantastisk vitamininnsprøyting som kan føre til masse bra inn i jobben. Man får overskudd, og blir kanskje ekstra lojal til arbeidsgiver, fordi man har denne friheten. Det kan gå mye tid vekk i jabbing når man er på kontoret, jobber man fra båt kan man være vel så effektiv. Det er jeg helt sikker på!
Båtkontor er fullt mulig med dagens teknologi og gode internettdekning.
Men har man båtkontor er det viktig med en god sittestilling. Aksnes har to kollegaer som også har prøvd å jobbe fra båten; det gikk ikke så bra.
– Hun ene tror jeg fikk prolaps i ryggen, og han andre fikk smerter i nakken, så sittestillingen er viktig. Man kan ikke ha hjemmekontor i hvilken som helst båt, sier Aksnes.
– Er du glad i båtlivet selv?
– Ja, jeg skulle gjerne hatt båt, men jeg blir lett sjøsyk. Ironisk, siden jeg er fra Ålesund, humrer Aksnes.
FREMTIDENS
HJEMMEKONTOR
– Hvor er det rareste stedet du har hatt hjemmekontor?
– Det må være på badet! Toalettet som arbeidsplass - finnes det rarere steder enn det? Under pandemien måtte jeg bruke det ste-
det som var ledig i huset, og noen ganger var det badet, ler forskeren. Hun forteller videre at det etter pandemien er kommet en liten dupp i populariteten til hjemmekontoret.
– Folk ønsker å treffe kollegaene sine fysisk, ikke bare digitalt. Men hjemmekontor har kommet for å bli og samhandlingsverktøyene blir bare bedre og bedre, så det holder seg nok ganske populært i fremtiden også. Dagens unge er fremtidens ledere. De har vokst opp med teknologi og kan dette til fingerspissene, så det blir nok mye fleksibilitet og hjemmekontor i fremtiden, tror jeg.
Aksnes mener at hybridordninger med maks to dager hjemmekontor i uken kan være en god løsning, og det kan gjerne være båtkontor.
Gamle ruiner etter statsminister Christian Michelsen sitt sommerhus ved Oksebåsen i Bjørnafjorden kommune.
EN LITEN PAUSE
FRA SKJERMEN
Teamsmøtet er over og jeg koker meg en kopp kaffe i båten. Ser utover sjøen, som blinker så fint. Egentlig fikk jeg mest lyst til å fiske, eller gå meg en liten tur opp på
haugen bak meg. Det er jo så fint ute nå. Solen har tittet frem, og det er jo ikke så ofte at det skjer her på Vestlandet. Egentlig bør jeg nyte dagen til fulle utendørs! Men vent, jeg må jo arbeide. Selvsagt. Det er mandag og masse å gjøre. Men se, så flott det er ute da...kanskje bare en liten tur og trekke litt frisk luft? Jeg lover at jeg snart er tilbake for å jobbe!
andré@batensverden.no
Lunsjpausen brukes til en tur til Storeknappen.
Det beste for båten
Gjennom generasjoner har Jotun testet og utviklet produkter til alt fra internasjonale supertankere til tresnekka nede i havna. Nå står en ny sesong for tur og mange gleder seg til å ta fatt på årets båtpuss. Husk at Jotun har alt du trenger, enten det er bunnstoff, skipsmaling eller produkter til vedlikehold – alt utviklet og produsert i Norge.
Bunnstoff i verdensklasse
Velg riktig bunnstoff for et rent og effektivt skrog. Et rent skrog er avgjørende for optimal ytelse, drivstofføkonomi og redusert vedlikehold. Med Jotuns bunnstoff kan du sikre en effektiv beskyttelse tilpasset din båttype og bruksområde.
Jotun tilbyr både selvpolerende og harde bunnstoff, utviklet for å møte ulike behov – enten du prioriterer mindre tid på vedlikehold, maksimal hastighet eller pålitelig beskyttelse
gjennom sesongen. Fra langtidsvirkende løsninger som NonStop Supreme, som kun krever stoffing annethvert år, til Racing, som gir en optimal overflate for regatta og høy hastighet.
Riktig bunnstoff gir deg mer tid til å nyte båtlivet og mindre tid på vedlikehold, så det lønner seg alltid å velge kvalitetsprodukter tilpasset ditt behov.
Utviklet Testet Produsert
En stor nyhet for trebåten
Med den helt nye serien Wood Expert setter Jotun en ny standard for behandling av trebåter. Produktene er utviklet med fokus på ytelse, holdbarhet og forbedret miljøprofil, og har gjennomgått omfattende testing for å sikre optimale resultater.
Oppdag Jotuns forbedrede produkter som nå tilbyr kortere tørketider, bedre lagringsstabilitet og økt slitestyrke. Dette sikrer en varig glans som holder seg over tid. I tillegg oppfyller Wood Expert de nyeste miljøkravene og inneholder færre løsemidler – alt uten å kompromisse på kvaliteten.
Med Wood Expert-serien kan du ta vare på trebåten din på en mer effektiv og bærekraftig måte – og nyte synet av en båt som holder seg strøken, sesong etter sesong.
Besøk jotun.no for veiledning, tips og nyheter
På jotun.no finner du alt du trenger å vite om produkter, løsninger og påføring. Har du spørsmål kan du chatte med våre tekniske eksperter. Scan QR-koden så finner du det du trenger for en vellykket båtpuss!
30 TIPS FOR EN MISLYKKET BÅTTUR
Her er guiden du ikke bør følge hvis du vil ha fine båtopplevelser i sommer!
Tekst: André Marton Pedersen Bilder: ChatGPT
Inviter med deg folk du ikke liker. Svigerforeldre, ekskjærester, eller andre som garantert vil skape dårlig stemning vil garantert gi en mislyket båttur.
Det gikk ganske bra med båtturen.
“
sank bare én gang “ Barna storkoste seg. Spesielt etter at
vi kom hjem
Vi
1. SKAP DÅRLIG STEMNING!
Det er viktig med en dårlig start. Hvem skal styre? Hvem skal lage mat? Hvem skal vaske opp? Sørg for at stemningen er amper allerede fra starten av. Kjeft gjerne litt høylytt på konen når dere legger til i havnen.
2. PLANLEGG TUREN
I DETALJ, OG FØLG
PLANEN SLAVISK
Ikke ta hensyn til vær, vind eller andre forhold. En plan er en plan! Hvorfor nye båtlivets frihet når man heller slavisk kan følge den opprinnelige planen?
3. DROPP REDNINGSVEST
Redningsvester? Pøh! De er for pyser. La barna løpe fritt på dekk, de kan jo svømme!
4. IGNORER VÆRMELDINGEN
En liten storm? Litt regn? Det er bare landkrabber som bryr seg om slikt! Seil ut uansett, og nyt bølgene som slår over ripen. Jo høyere bølger, jo bedre!
5. LAST BÅTEN OVER EVNE
Fyll båten opp med svigerfamilie, bagasje, en ekstra grill og kanskje en oppblåsbar flamingo. Hvem bryr seg om stabilitet? En veltet båt er jo bare enda mer moro!
6. IGNORER ALLE FARESIGNALER
Hør du en merkelig lyd fra motoren? Lukter det brent? Ser du røyk? Ignorer det! Det er sikkert bare innbilning.
7. BRUK KUN KART
FRA 1970TALLET
Moderne kart er for nøyaktige. Gamle kart gir rom for spennende overraskelser og uventede grunnstøtinger.
8. GPS ER FOR NERDER!
GPS? Kartplotter? Det er for amatører! Naviger etter magefølelsen, og se hvor du ender opp. Kanskje du oppdager en ny våg du ikke visste om?
9. FORTELL OVERDREVNE RØVERHISTORIER
Skryt over alle dine «nesten-ulykker» og «nesten-forlis», og hvordan du mestret farlige situasjoner hele på mesterlig vis! Jo mer skremmende, jo bedre!
10. HOLD DEG TIL GRUNNA DYPT VANN ER KJEDELIG
Hvem trenger dypt vann? Naviger så nærme land som mulig, og nyt lyden av skrapende kjøl. Det er jo en fin måte å polere kjølen på.
11. ANKRING? IKKE SÅ VIKTIG
Bare kast ankeret uti og sats på det beste! Hvem bryr seg om ankeret holder? Det er jo spennende å se hvor du våkner opp neste morgen.
12. GLEM FORTØYNING
La båten danse fritt i havnen. Det er jo gøy å se hvor den ender opp! Kanskje du får en ny venn i nabobåten?
13. BRUK FEIL TAU
Velg tau som er for korte, for tynne, eller som er i ferd med å ryke. Det er jo spennende å se når de ryker.
14. MOTOREN ORDNER
SEG SELV
Hvorfor sjekke oljen, kjølevæsken eller drivstoffnivået? Det ordner seg sikkert! Bonuspoeng hvis du går tom for bensin midt ute på fjorden. Noe å fortelle hjem om.
15. MATFORGIFTNING
ER GØY!
Ta med mat som lett blir dårlig. Majones i solsteiken? Eggesalat eller leverpostei?
Det er jo sommer! Kanskje klarer du å få hele mannskapet til å bli matforgiftet?
16. KLE DEG FEIL
VÆR EN EKTE VIKING!
Shorts og t-skjorte i all slags vær. Hvem trenger vel regntøy eller varme klær? En ekte viking tåler alt!
Lag kun retter i høy sjø som krever presisjon og ro. Det er jo gøy å se maten fly rundt i kabinen!
Alt gikk etter planen. Problemet var bare at det var feil plan “
17. IGNORER ANDRE BÅTER
Kjør som en gal og hold kursen, uansett hva. Hvem bryr seg om vikepliktsregler?
Det er jo gøy å se hvem som tør å svinge unna først.
18. HA MED DYR SOM IKKE LIKER BÅT
Jo mer kaos, jo bedre! En sjøsyk katt, en bjeffende hund, eller en hamster i bur setter en ekstra spiss på kaoset som allerede regjerer.
19. GLEM SOLKREM OG MYGGSPRAY
La huden svi og klø. Det er jo en del av opplevelsen! Hvem får flest myggstikk over hele kroppen? Det saftigste kleggbittet?
20. HA MED MASSE ELEKTRONIKK MEN GLEM LADEREN!
Nettbrett, mobiltelefoner, spillkonsoller. Sørg for at batteriene er tomme før dere er ute av havnen. Ingen Tik Tok på denne turen nei. Garantert sure miner hos barna.
21. TA MED FOR LITE DRIKKEVANN
Det er jo saltvann overalt! Hvem trenger vel ferskvann?
22. SNAKK KUN OM POLITIKK OG RELIGION
Introduser et kontroversielt tema og la diskusjonen bli høylytt og intens. Kanskje ender det i slåsskamp på bryggen?
23. IGNORER VEDLIKEHOLDET FULLSTENDIG
Hvorfor sjekke impeller, olje, eller slanger? La alt forfalle, og vent på at noe ryker midt ute på fjorden. Det er jo en fin måte å teste svømmeferdighetene på!
24. BRUK KUN BILLIGUTSTYR
Kjøp det billigste tauet, det svakeste ankeret, og den mest upålitelige motoren. Kvalitet er for pyser!
“
Vi var enige om at dette aldri skal gjentas
25. DRIKK OG SEIL
En skikkelig sjømann tåler en støyt! Ta en dram eller ti, og la rattet danse i takt med bølgene. Prøv gjerne å navigere gjennom en trang havn mens du seiler en solblank time. Det kommer garantert til ikke å gå bra.
26. LAG AVANSERTE GOURMETMÅLTIDER
I GROV SJØ
Sushi, Boeuf Bourguignon eller Coq au vin? Lag kun retter i høy sjø som krever presisjon og ro. Det er jo gøy å se maten fly rundt i kabinen!
27. INVITER FOLK DU IKKE LIKER
Svigerforeldre, eks-kjærester, eller andre som garantert vil skape dårlig stemning kan du gjerne be med på tur. Jo mer krangling, jo bedre!
28. LA BARNA STYRE BÅTEN
I KREVENDE FARVANN
De har jo tross alt spilt mye dataspill med ratt. Hva kan vel gå galt?
29. PRØV Å REPARERE MOTOREN SELV MED EN SKIFTENØKKEL OG EN HAMMER
Du har jo sett MacGyver på TV! Hvem trenger vel fagfolk når man kan fikse ting selv som en ekte mann!?
30. INVITER FOLK SOM BLIR EKSTREMT SJØSYK
Insister på å seile i grov sjø. Jo mer oppkast, jo bedre stemning! De blir garantert aldri med deg på båttur igjen!
Husk: Det er først når alt går galt at du virkelig kjenner at du lever! Men skulle du mot formodning ønske deg en hyggelig båttur – gjør da gjerne det motsatte av alt som står her. God tur, og måtte Poseidon være deg nådig!
andré@batensverden.no
Gamle kart gir rom for spennende overraskelser og uventede grunnstøtinger.
La motoren forfalle, og vent på at den ryker midt ute på fjorden. En fin måte å teste fruens svømmeferdigheter på!
Et førsteklasses båtopplag med full service
Med over 40 års erfaring tilbyr
Vindö Marin trygg lagring, service og spesialtilpasninger.
Vår lett tilgjengelige marina på Orust gir deg skreddersydd vedlikehold for din båt. Vindö Marin AB Vindön 424 473 91 Henån, Sweden
BÅTTILHENGERE FOR ALLE BEHOV – DET OPTIMALE VALGET
Enten du skal frakte en stor motorbåt, en liten jolle, en vannscooter, kano eller kajakk, har Brenderup den optimale løsningen. Vårt brede sortiment omfatter både ubremsede og bremsede hengere, alltid med fokus på smarte funksjoner og gjennomtestet kvalitet – akkurat slik du forventer av Brenderup.
Hver båthenger er testet under ekstreme forhold – for vi vet at hvis den tåler våre tester, tåler den alt du utsetter den for.
Finn din båttilhenger på brenderup.com.
MIND THE GAP
1 av 3 dødsfall i fritidsbåtulykker skyldes fall mellom båt og brygge. Promille gjør det lettere å falle i vannet, og vanskeligere å komme opp.
BLACK DIVA
Jeg vet ikke om det er etternavnet som forplikter, eller er idemaker, men da jeg fikk se "Black Diva" liggende kailangs i Bergen måtte jeg blunke et par ganger for å tro hva jeg så.
Tekst & foto: Einar Schie
Skal vi tro Norsk Skipsfarts Forum, så har Bergens Black Diva oppstått fra en SES Testbåt bygget av Brødrene Aa. Nedkappet og forlenget til 77 (74) fot. Kenneth (@Hulken) Træet, som av profesjon egentlig er bilmann, har bygget dramatiske båter før over samme idé-lest, men dette var et virkelig imponerende syn. Kombinasjonen av moderne design og byggematerialer fra nærmeste trelasthandler var slående. Fem år har Kenneth brukt på å bygge båten. Vi har ikke spurt om priser eller arbeidstid. Her finner du design-ideer av første klasse. Nå finnes det adskillig maritim kompetanse og faglig dyktighet i dette området, så Bergenserne er nok vant til ekstreme flytende opplevelser, men denne tar kaka sålangt for en besøkende Østlending.
SMARTE LØSNINGER
Jacuzzi nede på fordekket og skikkelig discogulv med tre trinn akter, ned til bare centimeter over vannet. Flybridge, eller takterrasse godt beskyttet mot innsyn, men med glimrende utsyn, alt med små
trær plantet på strategiske plasser. Den råeste hytte på vannet hvor som helst, eller grommeste hotellrom i noen kystby. Det er bare å velge. Hadde "Black Diva" kommet glidende inn på havna i St.Tropez
eller i Key West, hadde det garantert blitt stille før stormen på kaiene!
Maskineriet utgjøres av 2 stk 275 hk Mercury Verado utenbordsmotorer montert usynlige
Supplybåten står i stil til moderskipet.
Dette var utgangspunktet, en eksperimentbåt fra Brødrene Aa, avertert på Finn.no! Du skal ha litt guts for å gå på et slikt prosjekt.
Skjult under lemmene nede på fordekket ligger et boblebad. Ikke så lett å ha ombord i båter med sjøgang, med denne er stødig nok.
ned i kjelleren. Toppfarten oppgis til 14 knop, økonomifart til 6. Da bruker hver av de to motorene 1718 liter pr. time.
Om dette er fartøyet å gå rundt Kapp Horn med en mørk og storm-
full vinternatt er vel ikke helt sikkert, men størrelsen alene gjør at skuta nok tåler det meste av norsk kystføre. Ihvertfall med kvalifisert mannskap på brua, og det har nok Black Diva.
TEKNISKE DATA:
Konstruksjon:
Design:
Lengde:
Bredde:
Motorer:
Topphastighet:
Katamaranskrog i glassfiber, overbygg i tre. Brødrene Aa og Kenneth Træet.
Fantastisk Kenneth, en innertier fra Båtens Verden!
einar@batensverden.no
Det har gått med flere hundre meter med ledning ombord forteller Kennet, som sier han er svak for slikt når det virker!
Besøk vår butikk i Bogstadveien 4 for markedets beste båtbekledning – utviklet for båtfolk av båtfolk. henrilloyd.com
Sigurd (72) har lagt sjela i sin With 200 fra guttedagene
Sigurd Alnæs (72) har brukt flere tusen timer på å totalrestaurere sin With 200 fra 60-tallet tilbake til original stand.
Vetle Børresen
–Denne båten har jeg hatt siden guttedagene.
Nå er jeg straks 73 år. I 2016 lå den på stranda på Hvaler med kjølen i været og var veldig redusert og forfalt. Derfor tok jeg den hjem og bestemte meg for å sette den i stand. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, og nå vet jeg at det ble noen tusen timer, forteller Alnæs fra Fredrikstad. Eksemplaret fra 60-tallet fremstår som helt strøken og som ny. 17 strøk Rylard har gått med til å gi mahogni, reling, tomter og akterplater speilfinish. Skroget er som nytt utvendig og innvendig, sprøytemalt av Sigurd. Alle beslag er restaurert med ny krom – og motoren er totaloverhalt. Prosjektet har tatt seks år og ble ferdig i 2022.
BESØKTE WITH Ønsket til Sigurd var å bringe båten tilbake til helt original stand. Det krever ekstra research og en jakt etter de riktige delene. Deriblant et besøk hos Ole With på familiegården i Hole for noen år siden. – Jeg ville skaffe meg litt kunnskap om With 200 ved oppstart av restaureringsprosjektet.
With 200 er bygget ved KMV i Høllen i Søgne midt på 60-tallet. Nå er den så god som ny.
(Foto: Sigurd Alnæs)
Sigurd ble ferdig med prosjektet i 2022 og har fått brukt båten noen sesonger. Nå strekker ikke tiden til, og den skal selges. – Jeg håper den finner en ny eier med hjerte for With 200 og tidsriktig motor, sier han.
Han var nevøen til Bror With, båtkonstruktøren og hadde kjørt mye båtrace sammen med sin onkel, Bror. Det besøket sitter igjen som den største opplevelsen i hele restaureringsprosjektet. Ole viste meg flere Johnson-motorer, men også noen båter som Bror hadde bygget og konkurrert med. Jeg var heldig som fikk førstehånds informasjon fra Ole og nærmest ble tatt med inn i en tid fra Bror Withs tidligere år og meritter. Bror var født i 1900 og ble 85 år, forklarer Alnæs.
MOTOR FRA 60TALLET
– Det første jeg måtte finne ut var om det var mulig å skaffe ny fenderlist. Hvis ikke, kunne jeg stoppe med én gang. Til slutt fant jeg en identisk til originalen hos Industriplast.no. Da tenkte jeg at resten kom til å løse seg.
Siden har han vært innom pussing, grunning, topcoating, nytt treverk, festemidler, beslag og lakkering. Og motoren måtte selvsagt også overhales tilbake til fordums prakt.
– Det var viktig for meg at mo-
Vekker gode minner: Sigurd sitt eksemplar av en With 200. Foto: Sigurd Alnæs
toren måtte være fra samme tidsepoke, 60-tallet. Jeg fant en Evinrude Fastwin 18 hk. på Sørlandet. Den var havarert og ikke kjørbar, men etter to år med research, jakt etter deler og overhaling gikk den som en klokke, skal vi tro rederen.
Og kronen på verket var da Sigurd deltok på «Plastik 2023» på Odderøya i Kristiansand.
– Der dukket det opp en kjekk kar som finjusterte høy- og lavnålene til forgasseren helt perfekt så motoren gikk som en kule. Da ble det ekstra moro å kjøre 10 fot With ig-
jen. Jeg har vel lagt sjela mi i alt jeg har gjort med både båt og motor. Og det varmer i hjertet å se og være på fjorden med den, forteller han.
vetle@batensverden.no
Vann - diesel - septik
Vi har Europas bredeste tankprogram
Lett å gjøre ren
Lett i vekt
Ring oss på tlf: +47 56 34 70 80
www.plastinvent.no
Rimelig frakt
Rask levering
Skreddersydd løsning
Et rimelig alternativ for den som ønsker å montere tanken selv.
Sikker havn – godt sjøvett
starter på brygga
Små tiltak gir stor trygghet – for deg og alle som ferdes i havna.
Plastbåtene, eller passbåtene som de ble kalt, gjerne en Selco eller Skipsplast med sine 40 og 50 hk, var blitt litt mer vanlige båter å ha. Slike var det imidlertid gjerne en bekymret mor, og en far med nær uinnskrenket makt som hadde, så de fikk vi yngre ikke låne.
Men en With 10 med 18 hk var ingen dårlig erstatning for juniorgruppen. Lett å håndtere, trygg og stødig, rask var den også, drøye 25 knop kunne den klare. Ihvertfall med en tobladet racingpropell i ekte messing. Det var et skikkelig avansert maritimt leketøy.
Mange av dagens erfarne båtfolk lærte mye om fysikkens lover i en With 10 med 18 hk. With-jollene ble gjerne tatt med til hytta i sommerferien, og kappkjøringen med de andres båter var en stor årlig begivenhet. Så trygg var båten at den ble et morsomt leketøy i relativt stor sjø også. Når du lærte å mestre din With 10 var det ingen grenser mer, og å runde fyrene utenfor sommerparadisene i litt stor gammel sjø var en lære for livet.
Jolleklassene i båtracet Oslofjorden rundt var blodig alvor. Det ble pusset og polert. Skarp sluttkant på skroget akter, og bunnen polert med bonevoks. Gjerne en
Tilbakeblikk
En 10 fot With med 18 hk var alt du trengte for å være helt sjef på sjøen på sekstitallet, ihvertfall i Oslofjorden.
Også restaurert: Sigurd sin Evinrude Fastwin 18 hk.
(Foto: Sigurd Alnæs)
halvliter med «Glowfuel» modellflybensin på tanken, og liten og lett venn påmønstret som mannskap. For vi måtte være to ombord, med livvest og hjelm. Det var ganske langt Oslofjorden rundt i en 10 fot With.
Du fikk til og med With 10 med et lite fordekk og dashbord med ratt og fjernkontroll. En venn hadde en slik, og med den dro vi på turer helt til Tjøme. At vi fikk lov av foreldrene, og at vi selv turde sier litt om hvor trygge vi var på dette moderne eggeskallet. De aller første kom med enkeltstøpt bunn og en stor bunntilje i tre. Senere kom dobbelt bunn, og etter hvert «Dromediller».
MARITIM LÆRE FOR LIVET
Båter som With 10, Selco 11, Terjesen-jolla og GH 10 lærte mange svært unge å kjøre og håndtere egen båt, og var inngangsbilletten til et senere godt og trygt båtliv. Vi fikk lære litt om skrogenes grenser også. En With 10 med en trimmet 20 hk, med balsa i bunnkassa, høvlet topp og superpropell klarte 33 knop. Da slipper bunnen vannet og du slår rundt for det minste vindkast. Det var en erfaring det også.
Av Einar Schie
With 200 er en leken båt å kjøre - og opplevelsen med en Evinrude 18 hk. fra samme årgang gjør det ikke noe dårligere. (Foto: Privat)
Oljefilter, dieselfilter, impeller Mobil Delvac Olje
Båter som vekker gode minner
Herwa 17 blir til en «Herwapieta 17»
Hva får du når du krysser en Herwa 17 med en Dalla Pieta-racer?
Vi fikk et tips og fikk se et bilde av en litt annerledes klassiker. Herbert Waarums gode gamle Herwa 17 hadde tydeligvis både fått en make-over og en make-up. For over vann var det mye av det gode gamle, men bunnlinjene stemte ikke med originalen. Navnet Skjørestad vekket også mange gode båtminner fra Tvedestrand. Far Arne Skjørestad kjørte nemlig race i en årrekke med en Frode 21 i klasse 3C. Dessuten har han i alle år jobbet hos Ertec. Dette måtte da være en
sønn av sin far? Så vi ringte Aleksander og fikk en smørblid sønn av sin båtfar på tråden, som kunne fortelle at han var opptatt av klassiske båter. I 2015 hadde han kjørt Wesling og Fjordling 17 og vært en del av Linge-miljøet, men så i 2017 hadde han kastet sine øyne på en Herwa 17 fra samme tidsepoke. Herwa 17 er også en sann klassiker, og det er restaurert et par tilsvarende båter, men Herwa 17 hadde ikke Fjordlingens fartsegenskaper. Aleksander visste råd og hadde en idé, han hadde nemlig liggende en Dalla Pieta-
Tekst & foto: Einar Schie
Herwa 17
påstøpt bunn fra en Dalla Pieta 17.
Alexander Skjørestad med sin «Herwapieta 17». Båten er tydelig rigget for fart, og hva som skjuler seg
under motordekselet til Evinruden vites ikke, men det er all grunn til å tro at denne båten rører på seg!
racer med ødelagt dekk, men intakt bunn. Kunne de kombineres?
I Tvedestrand får ungene båt før sykkel, så folk kan gjerne båt på alle måter, og oppfinnsomheten har alltid vært stor. Aleksander brettet opp armene og gikk i gang
med sitt prosjekt; en «Herwapieta».
Han kuttet av innredning og bunn på Herwaen. Tilpasset Dallapieta-skroget under vannlinjen og støpte de sammen. Forsterket motorbrønn, akterspeil og sk-
Nå er den enkle løsningen her!
Hva gjør din havn for å stoppe utslipp til fjorden?
rog. Resultatet har blitt et ganske så vellykket og artig eksempel på at to båter med forskjellige egenskaper kan bli til en med de beste egenskapene fra begge.
einar@batensverden.no
Båten flyr høyt, eller lavt, alt ettersom, akkurat som en Dalla Pieta.
Båt spyles hos Blommenholm båtforening Prøver av spylevann før og etter rensing
100 år med
Norsk båtsport
Øivind Dreier Sivertsen,
har vært båtsportens bakmann og byråkrat i alle år, og er den som ubestridt vet mest om Norges båtsports historie. Øivind kjørte selv båtrace på sekstitallet før han gikk over til å bli den som mer enn noen annen har gjort det mulig for andre å kjøre båtrace, som representant for sporten, lisensutsteder og tillitsmann nasjonalt og internasjonalt. Øivinds private arkiver teller 448 A4 sider, og er ryggraden i historien.
Einar Schie,
er den som har skrevet mest om båtsporten, i blader og aviser helt siden bladet Båtliv ble startet i 1965. Senere i artikler for andre båtblader, magasiner som Vi Menn, og ere aviser. Einar har vært PR-sjef for klubber og arrangementer og har kjørt aktivt i ere klasser, både på Rundbane og i O shore. Siste race ble kjørt i 1989, men Einar er stadig aktiv som båtjournalist i Båtens Verden. Tekst og innhold blir hans hovedbidrag til denne historien om et sjeldent fargerikt persongalleri og miljø.
FÅ NYE FORVENTNINGER
Naviger til steder du aldri trodde var mulig, med NSS® 4.
3
Minner fra
Oslo orden rundt
Oslofjorden rundt var årets båtsportsbegivenhet i mange år, og samlet tusenvis av tilskuere både på vannet og på land
Oslofjorden rundt var årets båtsportsbegivenhet i mange år, og samlet tusenvis av tilskuere både på vannet og på land
1967 - 151 Selco: Selco var en av pionerene i utviklingen av lystbåtene i Norge. De satset også stort på Racing, blant annet med denne 18 foteren med 2 x Johnsson 115 GT. Båten ble kallet «Steinknusern» fordi den bråkte så fælt med 2 x overvannseksos. Båten ble kjørt av bl.a.Selco`s Jan Syversen og Dag Backe Larsen og satte rekorder også i Tvedestrands Fjordløp.
1969 - Oslof Nr X 170: Utviklingen var voldsom, og båtene ble etter hvert ganske så spesialiserte. Båtrace var datidens testarena.
1969 - Oslof start: Starten var ofte en ruskete a ære, da båter i ere klasser startet samtidig.
1971 - Runding klasse SE: Rundbaneracingen ble preget av store dueller mellom V bunnsbåter og katamaraner.
1971 - Bob Spalding: Rundbaneracet på Hvalstrand trakk også deltakere fra andre land, som Sverige, Finnland, Tyskland, Italia og England. Her engelske Bob Spalding.
1971 - Oslo Rundbane joller: Jollerace var en helt avgjørende rekruttering til sporten, og kjørte både rundbane og full løype.
Farsund gjestehavn - sørlandsidyll med historisk sjel
Moderne og sentral havn i naturskjønne omgivelser. Her blir du ønsket velkommen av Norges eneste vekter
– en levende tradisjon du bare finner i Farsund!
Tilbud på motorer fra VM
VM produserer som kjent motorer og deler for Mercruiser/Cummins, Nanni og BMW. Ved å handle rett fra importør får du rask leveringstid og behageligere priser. Utenom VM importer vi deler for Volvo Penta, Yanmar, VGT, Bukh, MarinePower, Peninsular og Hammerhead til ”uslåelige priser”.
Hos oss får du hjelp med komplette motor, drev og girboks overhalinger. Dieselverksted for overhaling/innbytte av dieselpumper og injektorer. Hva med å bli konge med twin OXE 300/450 Hybrid outboard på hekken?
Norsk Båtsport
Sporten kommer til Sørlandet, til Tvedestrand
1961: Sverre Blücher og brødrene Tallaksen hadde gjort en avtale om en oppvisningsregatta for CS-racer båter på indre havn i Tvedestrand.
1961: Sverre Blücher og brødrene Tallaksen hadde gjort en avtale om en oppvisningsregatta for CS-racer båter på indre havn i Tvedestrand.
4svenske hydroplan førere i CS klassen kjørte oppvisningsregatta til tilskuernes store begeistring. «Cab-over» hydroplaner hvor førerne lå bak en halv Plexiglass boble var uvanlig. At hydrobåtene også har en annen sving teknikk gjorde dette spektakulært selv med bare 4 båter på den trange banen i Tvedestrand. En av førerne hadde så voldsomme barter at det ble sagt at hastigheten kunne leses av på bartenes pro l langs ansiktet.
Tvedestrands tradisjonelle regatta, ordløpet var åpen for alle racing klasser, og der eksisterte det en rekord som hang høyt. I 1936 hadde Kaptein Sandaa satt en rekord som sto helt til 1961, da Kjell Dahl, fra Weswitco kjørte raskere. Hans Martin Guldbrandsen fra Drammen stilte i 1962 opp med en EU båt med den største påhengsmotoren tilgjengelig dengang, en Mercury rekkesekser på 100 hk. Drøye 60 knop var redskapen god for, men dessverre veltet bensintanken underveis så de måtte stoppe i 30 sek, og kom i mål, 8 sekunder for sent. Men, i 1963 fungerte det og Hans Martin kk notert ny rekord på 6,53. Senere er den forbedret ere ganger, men i 1999 tok Frode Sundsdal i en F1 båt den rekorden, og 3,13 står den dag i dag.
1962: NA-komiteen var den høyeste myndighet i sporten, og den skulle blant annet påse at ikke lisensierte kjørere deltok i stevner som var godkjent av NOK. Uten at det hadde fått noen konsekvens for noen var det nok av kjørere som hadde båtene med på ferie til Sørlandet og «snek seg med» i lokale regattaer. I Tvedestrand tok man tak i problemet på en annen måte. Regattasjefen, Martin Tallaksen, kontaktet igjen Sverre Blücher og NOK for å høre om de ikke kunne stille med en oppvisning-
sregatta. Ledelsen i NOK fant dette interessant og 10 kjørere i B1U klassen innfant seg til rundbane race inne på indre havn i Tvedestrand. Det var sågar snakk om reisebidrag for deltakerne.
1963: Tvedestrands regattaen var nå fast inventar på terminlisten, og miljøet vokste. Med orden som leder rett ut i åpent hav og naturlige navigeringselementer som Lyngør, Møkkalasset og Bonden rett der ute, var det ikke vanskelig å tilfredsstille Leif Erik Dæhlies ønske om å konkurrere på havet. O shore interessen i Tvedestrand gjorde at Skjærgårds løpet ble arranger første gang i 1966, og dette o shoreløpet ble fast på terminlisten.
I rundbaneracet tok Knut Anthonisen starten i første heat, men måtte slippe forbi Erik Hermansen og Tom Kolberg. I
heat 2 tyvstartet hele feltet, i omstarten var det kun tre båter som startet riktig, og igjen var Erik Hermansen heat vinner. I heat 3 viste en frisk 17 åring, Arn nn «Bobbo» Andresen jr fra Nesøya, an i tet. Erik Hermansen veltet ved rundingen innerst i havna og var ute av dansen. Bjarne Jacobsen snek seg imidlertid forbi «Bobbo» og tok heatseieren.
Erik Hermansen kk ikke i gang redskapen til siste heat, og derved var det åpent for ere. Tom Kolberg sikret seg heatseieren etter at ledende fører hadde blitt kastet ut av båten, og sammenlagt kom Tom da forbi Erik Hermansen. Tredje gikk til «Bobbo» Andresen og videre Olaf Nielsen, Bjarne Jacobsen, Anders Grasaasen, Kjell Dahl, Knut Anthonisen og Ferdinand Klem.
Jolleregattaene er viktige innslag. (Foto: Einar Schie)
Tvedestrandsregattaen hadde mange artige showinnslag. (Foto Einar Schie)
Kompakte termiske kikkerter fra Pulsar
Arendal
I Arendal hadde man også tradisjoner med båt regattaer.
Allerede i 1926 arrangerte de Landsregatta under KNM.
I Arendal hadde man også tradisjoner med båt regattaer.
Allerede i 1926 arrangerte de Landsregatta under KNM.
På 50-tallet arrangerer de den lokale regattaen for prammer, sjekter og passbåter. I 1963 kommer Erik Knutsen og setter ny rekord på 8,12 min med sin 80 hk Mercury. Det er 70 startende båter i regattaen.
1964: Arendal er nå med på NOK’s terminliste. Hans Martin Gulbrandsen som var raskest og fikk overskrift- ene i lokalavisen.
«I Arendal, Tvedestrand og Risør har han stillet opp, og rast i mål før enkelte av konkurrentene har rukket å nå førsterundings bøye»
1967: Outboard rundbane i Arendal er med for første gang. Båtsportens dag i Arendal ble avviklet i samband med ”Skjærgårds festivalen”. I Hovekilen skulle rundbaneracet avvikles. ”Disse iltre rottene”, som en lokal journalist kalte båtene i klasse DU og EU. Favorittene var Erik Braaten i DU og Henrik Robert i EU. Det var satt opp transportbåt for publikum fra Pollen som gikk nærmest kontinuerlig
1969: Det var tynt med lisensierte deltagere, men vinneren av klasse 10 for hurtiggående båter het Johan Benad Ugland og på andreplass kom
Andreas Ove Ugland 14 sekunder bak broren.
Svend Aage Thygesen og Jon Einhaug som var primus motorer i miljøet i Arendal, og sporten er disse en stor takk skyldig for den enorme innsatsen de la ned. Deltagelsen i Arendal var ikke på topp, noe som kanskje hang sammen med en episode fra året før. Carl Hilltvedt og Leif de Presno hadde imidlertid kjøpt båten til Hans Martin Gulbrandsen, og slo rekorden med 13 sekunder. Den nye rekorden lød på 6,59 min.
Tromøya Rundt arrangeres for første gang i 1970
1971: Tanken om å kjøre rundt hele Tromøya var sikkert inspirert av både satsingen i Oslofjorden og i Tvedestrand, men måtte kanselleres pga vind. Publikum fikk i stedet se duellen mellom Jens Werenskiold og Tore Foss i klasse ON under 2 timers Non-Stop.
1973: NM for Outboards ble lagt til Arendal i juni.
1977: AMF var vertskap for EM i klasse SB, men regattaen ble lagt til Sagesund utenfor Tvede- strand. Russiske utøvere kom til Norge for første gang, men det ble ikke noen norske medaljer.
1985: Det skulle drøye helt til 1985 før man tok opp igjen Tromøya Rundt. Det ble en tøff batalje med opptil 3 meters bølger på utsiden. Arne Skjørestad og Tore Halvorsen ledet, men mot slutten røyk powertrimmen, og Thor Abelsen i en Standard 5 båt fikk seieren. Offshore med Tromøya Rundt var med på å etablere et offshore miljø på Sørlandet. Tvedestrand og Flosta hadde sine offshore race i tillegg til sine tradisjonelle regattaer. Men det skulle bli Arendal som gjorde norsk offshore racing kjent i Europa og hos Emiratene. Turen rundt Tromøya ble elsket
og fryktet av Class-1 teamene på slutten av 90-tallet. Mer enn en båt deltok i sitt siste race nettopp der. Samtidig ble den sjarmerende byen og de dyktige arrangørene ansett av mange av teamene som sesongens høydepunkt.
Araberne arrangerte live TV-sending fra Arendal til Dubai og sheiken selv kom til Arendal for å se med egne øyne hva byen hadde å by på.
Flosta, Songe, og Lillesand
På Sørlandet er båt et naturlig element, og kon rmasjonsungdom ønsker seg båt fremfor moped. I Kilsund hadde man kjørt rundt Tverdalsøya første helg i juli siden 1948.
I 1969 ble lisensierte utøvere fra NOK også deltagere i Kilsund, og ere av de lokale ska et seg klassebåter og dro til regattaer andre steder. Også i Flosta, med sin nære tilknytning til skjærgården ut mot Skagerak, vokste interessen for Oshore racing. Men, gjengen i Flosta fant også ut at på innsiden av Flostøya lå en godt skjermet ord som egnet seg for rekordforsøk, og i 1974 ble den første verdensrekorden satt i Eikelands orden. Siden har det vært en del av sesongavslutningen, gjerne så sent på året at snøen har kommet, at man forsøker å sette, eller forbedre rekorder i Eikelands orden, som har blitt Norges Lake Windemere og anta-
llet rekorder er blitt mange.
Også o shore race startes ut fra Kilsund, og med Møkkalasset fyr rett på utsiden kan det bli friske tak med mange luftige svev over bølgene.
Litt inn i landet, synlig fra riksveien ligger Songevannet. Derfra kan man med båt ta seg ut i skjærgården og det var stedets båtforening som kk interesse for å engasjere båtrace for de lokale ungdommene.
Midt på 70-tallet ble det lagt ut bøyer så unge ivrige kunne trene svingteknikk alt hva de lystet. Miljøet på Songe fostret topp utøvere i ere rundbaneklasser. I 1981 ble klubben tildelt NM runder, og klubben var arrangør av Nordisk mesterskap for SB. Med sin bane liggende ute hele sommeren tiltrakk klubben på Songe seg mange ivrige utøvere og miljøet ynglet stadig nye mestere.
Lenger sør nner man Lillesand som utviklet et meget aktivt miljø for rundbane på slutten av 80 tallet. Med en av Norges beste motor tunere plassert på brygga i Lillesand, og et godt skjermet havneområde lå alt vel til rette for rundbane racing.
Med Widmer på brygga og familien Hasle i sentrum utviklet det seg et pulserende racing miljø i den lille Sørlandsbyen. Flere internasjonale mesterskap er avholdt i Lillesand fra 90 tallet. I 91 blir EM for T-850 og VM-runde for S-850 kjørt i Lillesand. VM for S-850 i 94 ble et høydepunkt. Den nordiske F-2000 serien hadde race i Lillesand under sin jomfrusesong i 97. Og i 98 blir Marit Strømøy Europamester på havna i Lillesand.
VI TØMMER LAGERET VÅRT!
Benytt anledningen til å gjøre en VIRKELIG GOD
Kontakt din nærmeste forhandler og be om et tilbud!
Internasjonal O shore Powerboat racing
Historiene om store internasjonale O shore Race, som Miami Nassau og Cowes Torquay nådde også Norge. Dette var store begivenheter for hurtigbåtfolket dengang, og i 1967 ville Tvedestrand Motorbåtforening, med brødrene Tallaksen i spissen, gjerne realisere sin drøm om et båtrace over Skagerak fra Tvedestrand til Danmark og tilbake. En tur fra Sørlandet over til Danmark hadde alltid vært en manndomsprøve for båtfolket, både med seil og motor. Ingen «frøkentur», 72 nautiske mil hver vei, med en times pause og tankfylling i Hirtshals. Båter fra såvel Marinen som Redningsselskapet ble lagt ut langs løypa som sikkerhets og vaktbåter i et stort og omfattende arrangement. Skageraks sjøer kan være brutale nok, og om det er stille på norskekysten blåser det gjerne på danmarksiden og omvendt. Det var påmeldt tolv båter til denne styrkeprøven. Først fram til Hirtshals kom Willy Løchen og Tor Gisle Johannessen etter 3 timer og 3 kvarters kjøring i en Smuggler 21 med en singel 125 hk. Mercury.De ble mottatt som helter. Ordfører, presse og radio ville ikke gi slipp på ham, så han måtte gi oppvisningsturer for pressen ut og inn av havna. Tre timer gikk før han kom seg avgårde igjen.
– Jeg kunne jo ikke være uhøflig, uttalte Løchen etterpå.
Navigatøren Tore Gisle Johannessen, var imidlertid skadet, og ble satt av i Hirtshals. Kompasset var knust,
men det hindret ikke Willy Løchen i å komme først tilbake til Tvedestrand, bare for å bli disket fordi han hadde satt igjen navigatøren i Danmark.Den første vinneren av Skagerak Across ble derfor Gösta Bergmann fra Sverige med 7 timer, 9 min. og 11 sekunder. Båten var en Nora 17, med 130 hk. Volvo Penta.
«Skakgerak Across» slo an, og senere skulle denne rekorden bli slått flere ganger i tråd med utviklingen av båter og motorer. Allerede i 1968 satte Ulf «Uffe» Boghammar fra Sverige ny rekord. Han krysset fram og tilbake over Skagerak på 4 timer 38 minutter i sin smekre aluminiumsbåt «Mirage 4» med en 500 hk. Ford V-8 inboard. Annenplass gikk til danske Preben Hald i en Coronet 21 med 2 x Volvo Penta hekkaggregat, foran Jens Werenskiold i en Nordkapp 17, med en singel Evinrude 115 GT. Tolv båter stilte til start. Året etter var Willy Løchen igjen på plass med sin 21’ Smuggler og Mercury 125 og førstemann til Danmark, men endte på nytt opp med en annenfører som måtte rett på sykehus ved ankomst i Danmark. En frivillig danske, Volmer Jensen, stilte opp som annenfører for returen, men det gikk ikke ham stort bedre, så båra sto klar ved ankomst i Tvedestrand. Den minste båten som har startet i Skagerak Across var en 14’ Hero med 2 x 50 hk motorer, med Svein Baalerud og Tore P. Foss om
bord. De endte på 6. plass med 6 timer og 51 minutter. Over 2 timer etter vinneren.
Internasjonale deltakere svensker, dansker, finner, engelskmenn, italienere, argentinere og amerikanere har deltatt. Alle med et minne for livet om sjøene i Skagerak. Det kuliminerte i 1972 da «Skagerak Across» fikk stats som VM runde i Offshore 1, og rundt 30 000 tilskuere besøkte den lille sørlandsbyen, og Politiet måtte si stopp. Det ble satt ymse nye rekorder på litt forskjellige vis, før den sist ble slått av Asbjørn Abrahamsen i 2013. Den nye rekorden er på 1 time, 40 minutter og 44 sekunder, en rekord som er ventet å stå i årevis, for den rekorden ble satt på sjeldent flatt vann av en 40 fots Nor-Tech katamaran med 2 150 hestekrefter! Teoretisk vil det med dagens båter være mulig å kjøre tur retur Danmark på timen! Om det igjen vil bli arrangert et «Skagerak Across» er nok tvilsomt. Arrangementet er blitt for stort og krevende, kostnadene enorme, og deltakerne i internasjonal Offshore færre og færre. Moderne offshore race går på mindre og mer publikumsvennlge baner. Vi skal komme tilbake til disse i neste kapittel som vil omhandle Offshore 1 sirkuset initiert av Kjell Inge Røkke, Andreas Ove Ugland og Bjørn Rune Gjelsten, og som trakk hele verden til Arendal.
Også George Green kom til Tvedestrand med sin 28 Magnum og Mercruiser innboard, og vant i 1970. (Foto: Einar Schie)
Svenske «Miss Sweden» deltok også i internasjonal o shore. Særlig i England. Båten var et spleiselag mellom de tre ombord. En eide båten, og de to andre hver sin motor. Onde tunger ville ha det til at båten ble påmeldt for å gi adgang til banketter og fester.
Asbjørn Olimbstad tok med hele vennegjengen «Skagerak Across» ombord i sin Fountain 47. (Foto: Einar Schie)
Asbjørn Abrahamsen satte nok punktum for «Skagerak Across». Med sin Nor-Tech 40 og 2150 hk gjorde de turen og returen unna på en time og førti minutter i beste Key West Style. Og de kunne kjørt ennå fortere... (Foto: Einar Schie)
Morgenavisens Blå Bånd, fra Oslo til Bergen
Norges lengste O shore race er utvilsomt racet som gikk fra Honnørbrygga i Oslo til Vågen i Bergen. Det skulle være en times stopp i Kristiansand for bensinfylling lunsj og toalettbesøk. Det var Leif Olaf Dæhlie som unnfanget ideen, og kk med Morgenavisen i Bergen på arrangementet. Dette med «Blå Bånd» var allerede et kjent begrep fra krysninger av Atlanteren, og arrangementet som nok var noe i overkant pretensiøst. Racet ble bare arrangert 1 gang. 7 Båter startet fra Oslo klokka 5 om morgenen 21. mai 1971. Allerede i Drøbak
brøt første deltaker, og en etter en falt de fra underveis. Fra Kristiansand startet bare to båter på siste etappe. Leif Erik Dæhlie hadde en fullblods Offshorebåt, en Magnum 28 med 4 x 125 hk Mercury, men Fjordplast hadde sporty stillet opp med en Fjord 24 DC med 2 x 170 hk Volvo Penta. Leif Erik ledet med 40 minutter ved ankomst Kristiansand, og vant tilslutt med 2 timer ved målgang i Bergen, etter litt over 13 timers kjøring fra Oslo. Imponerende innsats av begge, team, knapt noen har vel gjort noe lignende siden?
Leif Erik Dæhlie med Leif Olav Eriksen som mannskap vant Morgenavisens Blå Bånd i en 28 Magnum med 4 x 125 hk Mercury.
Nr. 2 ble Rolf Jæger fra Fjord Plast, i en Fjord 24 DC med 2 x 170 Volvo Penta, med Ants Lepson og Einar Schie som mannskap. Her fotografert fra y av Ronny Kristensen ved runding Lindesnes.
Et trofe bare 6 personer har fått; beviset fra Morgenavisens Blå Bånd for å ha gjennomført Norges lengste O shorel race 21 mai 1971.
O sielt program, Morgenavisens Blå Bånd.
INDUSTRI
Båteierens og båtbyggernes handelsplass
Vi leter etter videreselgere!
Sikre deg båtplass i hjertet av Oslo
Double Coat DD-lakk, sparkel, epoksy og vedlikeholdsprodukter fra De IJssel Coatings og Matt Chem Marine www.dycas.no | 94411472
Levert av
Bryggefendere Fenderlister
ParmaFender
Høykvalitets bryggefendere for brygger og utliggere. Laget av kuldefleksibel og UV stabilisert TPU. Solid innfesting med syrefast stål
Fenderlister
Vi lagerfører et stort utvalg av fenderlister og beslag tilpasset de fleste båtmodeller.
Hos KNS på Killingen får du en unik båtplass i fredelige naturomgivelser, men likevel med umiddelbar nærhet til byen. I vår eksklusive medlemshavn kan du sikre deg langsiktig båtplass gjennom et innskudd som garanterer din plass i fremtiden. Siden KNS tok over driften sommeren 2024 har vårt mål vært å skape et maritimt miljø der båteiere finner alt de trenger av tjenester, tilbud og ekspertise.
mer og søk om plass
Rustfritt eller syrefast
Rust og gammel kjærlighet
Det heter seg at gammel kjærlighet ikke ruster. Vi har stor kjærlighet til vår båt, men ruster gjør det. Og det selv om stålet påberoper seg å være rustfritt.
Tekst & Foto: Trond J. Hansen
DFordi rust ikke danner en tett overflate, gir den adgang til mer fukt og luft på jernoverflaten og videre innover
et er lett å gå seg vill i begrepene når man skal handle stål til båten, enten det nå er beslag, sjakler, skruer, bolter eller mutre. Vi møter begreper som syrefast stål, rustfritt stål, A-2, A-4, AISI 316 og mange andre AISIer. Enkelt sagt er det snakk om forskjellige legeringer av stålet, som igjen angir kvaliteten og hvor rustfritt det er. Selv om det altså heter rustfritt og syrefast, vil alt stål til en viss grad ruste eller korrodere – noe som ikke minst gjelder i båt. Men ved å velge riktig kvalitet kan vi minimere problemet. Når du står i båtutstyrsbutikken eller jernvarehandelen er det veldig lett å glemme hva som er anbefalt for bruk i båt, var det rustfritt eller syrefast? Går du til en faghandel er det egentlig så enkelt som at du spør betjeningen hva som er det riktige for ditt bruk. Generelt vil det meste som selges i båtutstyrsbutikken være i syrefast stål, som igjen har betegnelsen A-4 eller AISI 316. Det gjelder det som skal brukes om bord i selve båten. Når det gjelder sjakler og annet for bruk på bryggeanlegget, vil dette ofte være i galvanisert stål.
DET RETTE ER RUSTFAST
Når rustfritt stål ikke ruster, skyldes det først og fremst at det er blandet krom i den jernlegeringen som kalles stål. Bare små mengder krom gjør underverker. Rust oppstår fordi fukt i forbindelse med luftens oksygen danner spesielle jernforbindelser (rust) på overflaten av rent jern. Fordi rust ikke danner en tett overflate, gir den adgang til mer fukt og luft på
jernoverflaten og videre innover. De jernforbindelsene som rusten består av, fremmer dessuten i seg selv dannelsen av mer rust. Ved å blande smeltet jern med 12 prosent krom, som det vanligvis er i rustfritt stål, hindrer man at rustprosessen starter. I rustfritt stål brukt i båt er det vanlig med 17 - 18 prosent krom. Krommet kommer nemlig rusten i forkjøpet ved å danne en usynlig overflate av såkalt kromoksid. I motsetning til rust danner kromforbindelsen en tett overflate som stanser inntrenging av fukt. Ytterskiktet som består av kromoksid, er bare noen nanometer tykt og usynlig for det blotte øye. Hvis stålet skades ytterligere, gjenoppbygges ytterskiktet svært raskt, forutsatt at det finnes oksygen tilgjengelig i omgivelsene. Dette kalles gjerne selvreparasjon. Noen vil kanskje innvende at de har opplevd rustfritt stål som har rustet. Dette er som nevnt noe vi stadig opplever i båten. Eksperten vil heller snakke om rustfast stål enn om rustfritt. Avhengig av hvilke stoffer den enkelte ståltypen er oppbygd av, kan den være mer eller mindre rustfri. Det finnes mange forskjellige legeringer, med ulike betegnelser. Vi omgir oss hele tiden med rustfritt stål, ikke minst på kjøkkenet. Til bruk i båt og andre maritime omgivelser snakker vi som regel om rustfritt stål (AISI
304/312) og syrefast stål (AISI 316).
Det er også vanlig å bruke betegnelsene A-2 på rustfritt stål og A-4 på syrefast stål. Det er som regel disse betegnelsene som er preget på stålet, enten det nå er på bolter, mutre eller andre ting. Forskjellene i legeringene mellom det vi kaller rustfritt stål og syrefast stål er ganske liten, men syrefast stål inneholder noen prosent molyb-
Gammel rust kan være ganske vakkert, men vi ønsker det ikke om bord i vår båt.
den, dessuten også litt mer nikkel.
Det gjør at syrefast stål tåler saltvann bedre enn rustfritt stål. Kanskje noen vil tenke at under dekk så eksponeres ikke stålet for saltvann, og at man derfor kan nøye seg med rustfritt. Men faktisk er det slik at saltholdig luft er mer skadelig for stålet enn saltvann.
Lastet med rustfritt: Enhver båt er lastet med stål som skal være rustfritt. Men er egentlig rustfritt rustfritt? Vi forteller deg hva du skal se etter.
MAGNETTESTEN
Både rustfritt stål og syrefast stål er ikke-magnetisk. Hjemme kan du for eksempel se det ved at kjøleskapsmagneter ikke kan brukes på kjøleskap i rustfritt stål. Du kan heller ikke plukke opp en rustfri skrue ved hjelp av en magnet. Det at rustfritt ikke er magnetisk kan være til hjelp om du lurer på om det er en rustfri skrue eller ikke du har for hånden. Da bruker du magnettesten. Henger skruen, mutteren eller hva det måtte være, på magneten så skal du ikke bruke den til montering av utstyr i båten. Deler til motor, pumper og så videre er ikke i rustfri utførelse.
Rustfritt stål:
A-2 eller AISI 304/312
Syrefast stål: A-4 eller AISI 316
TIPS:
Det anbefales å ikke blande ulike metaller. For eksempel bør du ikke bruke en galvanisert mutter på en rustfri bolt, og heller ikke galvanisert sjakkel på kjetting i rustfritt stål – eller omvendt. Regelen er rustfast mot rustfast og galvanisert mot galvanisert. Enkelt sagt kan vi si at «vanlig» karbonstål og rustfritt stål får frem de dårlige egenskaper i hverandre. Rustfritt vil ruste i kontakt med ikke-rustfritt.
Ruster: Selv om det heter rustfritt eller syrefast, så vil det før eller siden ruste. Rette begrepet er egentlig at stålet er rustfast. Om man ikke jevnlig fjerner rusten kan det være ganske krevende å få bort overflaterusten og rust-avrenninger.
KONKLUSJON
For bruk i båt og andre maritime omgivelser, er syrefast stål det beste. Syrefast tåler saltvann og saltholdig luft bedre enn rustfritt, men er også noe dyrere. Vår anbefaling er likevel at det ikke er her du skal spare inn pengene. Vi repeterer betegnelsene du skal se etter. Dette kan være stemplet på stålet, men står også i kataloger og på emballasje:
TIPS:
Bruker du rustfrie bolter på aluminium kan du oppleve at metallene «gror» sammen. Anbefalingen er å skille dem fysisk. Det kan gjøres ved at du setter en nylonforing mellom det rustfrie og aluminiumet. Da kommer ikke hodet på bolten eller mutteren i direkte kontakt på aluminiumet.
TIPS:
Om du forborrer et hull, pass på
at det ikke ligger metallrester eller metallspon igjen etter borr. Selv små rester av jern kan lage stygge rustmerker som er vanskelig å få bort. Likeledes vil selv små mengder metallspon kunne føre til rust på det rustfrie stålet. Sørg for å børste/støvsuge alt borrestøv før du setter bolten eller skruen på plass. Metallstøv fra for eksempel vinkelsliper kan være meget skadelig på rustfritt stål. Jernpartikler ødelegger overflaten på rustfritt og brenner seg fast, slik at det kan oppstå gravrust.
FJERNING AV RUSTFLEKKER
Som vi har vært inne på, og som sikkert alle båteiere har erfart, vil det danne seg overflaterust, også kalt rustfilm, på metall som kaller seg rustfritt eller syrefast. Ofte vil det også være avrenninger av rust på skrogsiden. Det kan være rundt ulike beslag, skroggjennomføringer eller på skruer og bolter. Mindre på syrefast enn rustfritt. Rusteflekkene på rustfritt/syrefast stål kalles gjerne for te-flekker, naturlig nok på grunn av fargen. Med de rette midlene er det ganske enkelt å få bort både rust og rustflekker. Båtutstyrsbutikken har ulike midler til formålet. Ikke bruk de samme stoffene som brukes til fjerning av rust på «vanlige» jernprodukter, men midler som er egnet til å få bort det tynne laget med overflaterust på rustfritt stål. Er du i beit for slike spesialprodukter, kan du gå i kjøkkenskuffen og finne frem natron – slik du bruker til baking. Det er ganske effektivt til fjerning av rustflekker (og til mye annet). Dypp en fuktig tannbørste i natron og gni rustflekkene. Rester av rust og natron vaskes bort med lunkent vann. Du skal aldri bruke smergelpapir eller sandpapir for å få bort rusten. Det kan ødelegge overflaten og skape mer rustdannelse. For å få bort rustavrenninger på skroget må du gjerne bruke litt
Vakkert: Syrefaste detaljer er vakkert på en båt. Men det er bare vakkert så lenge det er fritt for rust.
Syrefast sortiment: Når du står i båtutstyrsbutikken eller jernvarehandelen er det veldig lett å glemme hva som er anbefalt for bruk i båt, var det rustfritt eller syrefast? Du skal velge det som heter syrefast, som tåler saltvann og saltholdig luft bedre enn rustfritt.
Vill i skogen: Det er lett å gå seg vill i begrepene når det gjelder valg av stålprodukter. Det som i all hovedsak skal brukes i båt er syrefast med betegnelsen AISI 316 eller A-4.
Merket: Syrefast stål er merket med A-4 eller AISI 316. Om det ikke er preget i stålet vil du finne informasjon i kataloger og på emballasje.
Magnettesten: Både rustfritt stål og syrefast stål er ikke-magnetisk. Henger skruen, mutteren eller hva det måtte være, på magneten så skal du ikke bruke den til montering av utstyr i båten.
IKKE BLANDES: Du skal ikke blande ulike metaller. Er det for eksempel fortøyningsringer i galvanisert stål er det bortkastet å bruke penger på kauser og sjakler i syrefast stål.
RUSTER: På kaien er det vanlig å bruke galvanisert jern. Det vil før eller siden begynne å ruste, særlig om det er dårlige produkter.
Gode produkter: Vi har god erfaring med Autosol sin Metal Polish-pasta. Har alltid en tube i båten. Autosol har et godt utvalg i midler for å hindre rust og for fjerning av rust, blant annet Rust EX. (Foto: produsent)
Vårpuss: Det å fjerne rustflekker og rustavrenninger bør være en del av vårpussen, men gå gjerne over det rustfrie noen ganger gjennom sesongen.
kratigere rengjøringsmiddel enn du bruker andre steder på båten, eventuelt hjelpe til med Hugos eller tilsvarende. For egen del har vi benyttet Extreme-midlene til Bergen Engros. De har også en rustog rurfjerner som har vist seg meget effektiv, og deres Exstreme Universal Cleaner er meget effektiv for å få bort rustavrenninger på skroget. Dersom rust og rustflekker ikke sitter alt for godt fast, har
vi god erfaring med Autosol sin Metal Polish-pasta. Har alltid en tube i båten. Autosol har et godt utvalg i midler for å hindre rust og for fjerning av rust, blant annet Rust EX. Snakk med din båtutstyrsbutikk for de rette produktene. Det å fjerne rustflekker og rustavrenninger bør være en del av vårpussen, men gå gjerne over det rustfrie noen ganger gjennom sesongen. Det er nesten ingen ar-
beid å få det bort om det ikke får stå for lenge. Har rusten og rustflekkene «satt seg» er det mye mer arbeid å ta igjen. Men det gjelder jo alt båtvedlikehold. Gammel kjærlighet ruster kanskje litt, men med litt pleie står kjærligheten seg – år etter år.
Ripe- og stripefri vask: Skitne flater rengjøres enkelt uten å skade overflaten.
Ultra Shine effekt: Forbedrer glansen på blanke overflater.
Kan brukes på alle overflater: Kan brukes på billakk, krom, malte/lakkerte flater, gelcoat, felger, skinn, interiør, skotøy, sotavleiringer, osv.
“Crawler”-teknologien løsner urenhetene fra flaten og tørkes lett av.
Miljøvennlig: 100 % vannfri, uten giftige kjemikalier og fri for miljøskadelige stoffer. Ikke merkepliktig!
TCnano Norge AS www.tcnano-norge.no
“
Totaktsdur, måkeskrik og
snekketøff havner i skyggen av arier som fyller Haldenkanalen med søt musikk
Artikkelserie av Linn Charlotte Klund Fra Stillehavsrevir til Kanaleventyr "Ekspedisjon Haldenkanalen"
SJØEN GIR, OG SJØEN TAR
DEL 1:
Til dundas: Vi ser det skjer i sakte film. Et lite uoppmerksomt øyeblikk, så et desperat forsøk på å gripe fatt og innredde katastrofen. PLASK – det er for sent. Instinktene roper at jeg skal hoppe etter, men en del av meg vet det er forgjeves. Likevel vil jeg ikke innse det… Slukt av sjøen og borte for alltid?!
Dere som er båtvante kjenner følelsen. Ikke noen – men noe – er på full fart over rekka. Dykkemaska og båtshaka har heldigvis en liten flytebuffer og kan reddes bare du er kjapp nok. Men utstyr av hardere kaliber derimot.. Jeg har ikke telling på hvor mange fastnøkler, kopper/ kar og vinsjesveiver vi har ofret til havgudene på den lange reisen. For ikke å snakke om oldemors sølvskjeer, som vi var naive nok til å ta med jorda rundt. De fleste takket for seg allerede på Atlanterhavskryssingen.
Dette var likevel bare småtterier i forhold til det som nå hadde gått over bord: Kameraet. Farvel til alt vi hadde filmet. Ikke
minst alt vi hadde i vente foran baugen, for noen backup hadde vi slettes ikke. Nå var vårt Nikon speilreflekskamera – ikke vanntett for en femmer – på full fart ned i dypet. Hva gjør vi nå?! Vi ser fortvilet på hverandre.
OPPDRAGET
Vi var på ute på mission. Et oppdrag av de sjeldne, i Norge – av alle steder. Ryktene gikk om at vi skulle på sommerseilas på hjemmebane. Så vakkert som det er, er det samtidig ganske mainstream å legge seilferien til norske farvann. Mens det vi nå skulle ut på, hadde ingen noensinne hadde gjort før oss... Vi skulle tilbakelegge ett av Norges to kanalsystemer med
seilbåt. Og attpåtil med høy kameraføring, siden vi hadde fått oppdraget å dokumentere ferden fra A til Å. Det største problemet? At vi tok det hele med knusende ro!
Vi hadde jo nettopp kommet hjem fra de syv hav og var overbeviste om at «nå var det verste unnagjort». Trossalt hadde vi vært gjennom storm i Barentshavet, grunnstøting på Tahiti og storseilbom-havari i Korallhavet – og det var bare starten på regla. Ikke i vår villeste fantasi hadde vi sett for oss at Haldenkanalen kunne bli en større utfordring enn Panamakanalen! Så feil kunne vi ta.
Det «uskyldige» farvannet i grenseland mellom Norge og Sverige hadde litt av hvert i vente, og har gjort seg fortjent til en
Det katastrofale øyeblikket. Vårt dyrebare Nikon D600 forsvinner ned i dypet, og Paul hopper instinktivt etter.
Et druknet kamera på dykkkertur skaper hodebry. Vi prøver alle triks – avfukte det med ris og sette det i ovnen over natta.
egen artikkelserie. Vi kan love skikkelig kontrastprogram mellom Stillehavet og innaskjærs bakgård, men innrømmer at vi ikke helt klarer å ta av oss de tropiske brillene, og ubevisst går på skattejakt etter det eksotiske…
For ikke å glemme det store spørsmålet som ligger på alles lepper: Er det egentlig mulig å seile denne kanalen? Det er bare å holde seg fast og bli med på seileventyret Ekspedisjon Haldenkanalen
OPERAKONSERT PÅ DEKK OG
HYLLEST TIL KONTIKI
Oppdagelsesferden vår går på tvers av tre av landets fylker, og startskuddet for jomfruetappen er Skulerud Kai i Akershus – hvor første store overraskelse ven-
ter. «Jolla» vår er en kano som eskorterer av- og påmønstrende mannskap, og vårt første crew er ingen ringere enn Operabonden Petter Simonsen. «Kom om bord, hvis du tør, da selvfølgelig», sier vi med et smil, uten peiling på om han kan seile eller noen gang har manøvrert en båt. Men synge kan han iallfall. Så med et hint av Harald Rønneberg – som forøvrig også er fra bredden av Haldenkanalen – er det duket for «Operabonden gjør ting han aldri har gjort før». Totaktsdur, måkeskrik og snekketøff havner i skyggen av arier som fyller Haldenkanalen med søt musikk. Dette er noe annet enn seiler-shanties’ene vi pleier å høre på!
Rortak og seilmanøvre er det Paul som styrer, mens Linn Charlotte er kameramann. Som dere skjønner er rollefordelingen om bord litegrann annerledes her innaskjærs. Men middagspraksisene er tydeligvis de samme som i ankringsbukter verden over – også på disse trakter er det tradisjon for å be hverandre på middag. Etter en livat seiltur disker Petter opp med treretters på gården i Aurskog-Høland, bare et steinkast unna kanalen. I tillegg til brenneslekake og transylvanske ullgrispølser, får vi servert de utroligste historier. Om de helt spesielle ullgrisene som med sine brede glis setter både seg selv og gårdens sauer i respekt. Mens vi forsiktig får hilse på, kan ulven bare våge å nærme seg… Kontrasten fra “Miss Piggy” til “Kon-Tiki” er stor, men du verden for en seremoni vi nå skal bli med på. Da hele
Norge tok farvel med vår store oppdager Thor Heyerdahl, var det nemlig Petter som stod for musikken, og bergtatt av hans fortellinger får vi nesten følelsen av å selv sitte på kirkebenken.
Men ikke en middag uten båtprat, og Petter er nysgjerrig på om skroget eller kjærleiken ruster først når man lever såpass tett. Operabonden er heller ikke den som holder kjærlighetskortene til brystet, og det var mye medieoppmerksomhet rundt hans forhold til Shabana Rehman. Så vi svarer etter beste evne, og laget blir etter hvert så lystig at Petter kommer seg for sent avgårde til helgas konsert.
Mens vi tæller mot båten kjenner vi oss for første gang privilegerte over å ferdes på nordlige breddegrader. I tropene hadde ankringsplassen nemlig for lengst var bekmørk.
MOTSTRØMS AV ANDRE JORDOMSEILERE
Vårt siste eventyr var på sørhalvkulen med den 48-fots store aluminium racer-cruiseren “Nora”. Nå skulle vi klare oss på en tredjedel av plassen! Tekniske duppeditter og komfort ble byttet ut mot 17 fot med primitivitet. Flere himlet med øynene da vi gikk enda mer drastisk til verks og kastet motoren over bord. Altså til fordel for åregafler... Men for den som ikke vet det, er dette selveste jordomseiler-øvingsbåten vår! Det var den vi lærte å seile med sommeren før vi la ut på de store verdenshavene. Etter at den lille “Kormoran 535”-modellen hadde tatt oss tørrskodd mel-
lom Sarpsborg og Fredrikstad en guffen og forblåst regnværsdag, konstatert vi at «nå kan vi seile». Vi ville se verden, og kun to uker senere var vi stolte eiere av en vaskeekte langturseiler, “Amanda” – så klart. Sånn begynte altså eventyret! Da vi imidlertid børstet støvet av den lille debutbåten som nå hadde flere år i opplag på CV’en, måtte Linn Charlotte innrømme at den hadde krympa. Trefotsyken hadde tydeligvis rammet undertegnede, *kremt*.
Det varte likevel ikke lenge før jeg ble fortrolig med S/Y “Mareile” igjen – hun er trossalt oppkalt etter svigermora mi... Og du verden
hvor lettseilt den snertne dama er! Her er det som regel full seilføring som gjelder, og storseil og fokk heises nærmest i ett jafs. Etter at vi kasserte motoren er hun attpåtil mye mer agil. For de spesielt intersserte, var maskineriet en beskjeden “Bukh” som uansett hadde hanglet i lengre tid. Haldenkanalen består av intet mindre enn fem innsjøer, og nå kunne vi virkelig leke oss. Vinden var akkurat passe til å krysse sørover og inn i den syltrange Skirfoss-passasjen hvor noen robuste tømmerstokker tar på seg jobben som autovern. Hele kulissen var episk, og vi nøt i all sin prakt at det gikk
i slow motion. Men tok vi andre jordomseilere som målestokk, var vi neppe helt riktig skrudd sammen?! Seilerkolleger som har rundet kloden har av erfaring bedre ting på bucketlista si enn å duppe rundt i sneglefart. Mens enkelte tar adrenalinnivået til nye høyder med kiting eller windsurfing, klatrer andre klatrer til topps på Mount Everest. Eller sikter mot flysertifikat og blir en del av hobbyflyvermiljøet, hvor en god seilervenn av oss har funnet sin nye lidenskap. Og her kom vi, som isteden valgte å zoome in. Kan hende vi allerede etter to dager begynte å kjede oss?!
Ingen ringere enn operabonden Petter Simonsen mønstrer på første etappe i kanalen. (Foto: Scream Media)
Operabonden varter opp med privatkonsert i sommerparadiset Haldenkanalen. (Foto: Scream Media)
Vi blir bedt hjem til Operabonden Petter Simonsen og får vi hilse på de helt spesielle ullgrisene.
Vi glir gjennom idylliske Skirfoss, hvor tømmerstokker gjør jobben som autovern i det smale stredet.
(Droneshot Amanda Sailing)
NEPPE FINERE
ENN KARIBIEN?
Planen er å lokke til oss den sjeldne edelkrepsen med teiner fylt av kyllingvinger.
I frykt for at adrenalinpumpa faktisk skulle gå dukken, la vi til en liten dose ekstremsport i programmet. Men om vi turte å gjennomføre var en annen sak! Målet var å hoppe fra brua som binder de to sidene av den nordlige Haldenkanalen sammen. Vi hadde lagt første innsjø, Skulerudsjøen, under baugen, og skulle nå bryne oss på den svært vindfattige Rødenessjøen. Strålende sol og skyfri himmel ga likevel nok motivasjon til å ta årene fatt. Og samtidig få tankene til undertegnede over på noe annet enn Kroksundbrua, som vokste seg større enn stor foran oss. Paul hadde feiget ut, så nå stod det på meg.. Høydeangst var vanligvis noe som prellet av, men nå hadde jeg både drukket kaffe og ikke på langt nær fått meg 8-timerskvota med søvn jeg vanligvis får under dekk. Denne komboen gir nærmest gar-
anti for høydeskrekk. Men når jeg får slike sprø, spontane innfall, har jeg vel kun meg selv å takke?
Strikkhopping uten strikk, liksom. Og gudene vet hvor høy den brua egentlig er – ikke engang Wikipedia har fasiten! I det vi gled med båten mellom to av stålpilarene, minnet den mer om et ruvende tårn. Hjelpes. Det var nå eller aldri. Paul skulle jo filme, og denne muligheten fikk jeg neppe igjen. Det neste jeg husker er at jeg fant ut at brua er svært selvmordsikker… Det krevde noen apekattmanøvre for å unnslippe rekkverket ned til platået, for å si det sånn! Og nå var det absolutt ingen vei tilbake. Hjertet løp såpass løpsk at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle ha klatret tilbake opp igjen. Attpåtil den hersens kaffe-skjelven! Det var litt som å klamre seg fast høyt oppe i masta under kraftige dønninger. Bortsett fra at jeg faktisk kunne hoppe i sikkerhet, da. Og det gjorde jeg. Adrenalin pur etterful-
gt av et megaplask, og dermed var dagens dødsing overstått. Check Mens vi fortsatte seilasen sørover, begynte vi allerede å kjenne på tidsklemma. Vi skulle egentlig innom den originale «sjømannskirka» i Rødenes før middagstider, noe vi med dette tempoet kunne se langt etter. Vi som liksom bare skulle kose oss i kanalen. hadde trolig tatt oss for mye vann over hodet? Programmet for de neste ukene var linet up, med minst to destinasjoner per dag. Etter vi hadde booket om kirkebesøket, tillot vi oss igjen å kjenne på zenfaktoren. Plutselig ramler det ut av Paul «Er det feil å si at dette er finere enn Karibien?» Litt absurd at vi skulle finne paradis i egen bakgård? Men det var nok den genuine stemningen som appellerte til oss, her minnet ingenting om tilgjort turisttrekkplaster. Naturen bød på en oase av ro som holdt i massevis – men nok poetiske fraser for nå!
Men på ett område kunne Haldenkanalen neppe måle seg med Karibien – eller..? Vi skulle nå avdekke hva slags sjøens delikatesser som skjulte seg utenfor skutesiden.
SELVFANGET KREPSEGILDE?
På vei til vårt neste eventyr, mimrer vi tilbake til de glade dager på Bequia, hvor vi seilte i Jack Sparrow’s fotspor gjennom Grenadinene i Øst-Karibien. Kun «iført» harpunen, kunne vi hver morgen stupe uti drømmelagunen og plukke med oss dagens fangst –fersk lobster så langt øyet kunne se. En fryd! Her i Haldenkanalen gikk det rykter om at hummerens nære slektning, krepsen, var vel bevandret. Derimot er all lysing et-
ter kreps strengt forbudt, med mindre du har tillatelse. Og det hadde vi, eller rettere sagt hadde biologen som nå mønstret på “Mareile” fått selveste Mattilsynets løyve. Vi la til ved dampbåtbrygga i Rødenessjøen, og forsikret oss om at vårt nye mannskap følte seg trygg om bord. Ansiktsminen avslørte dog at han hadde sett for seg et litt større fartøy. Ooops! Heldigvis hadde han huska flytevesten. Med stø kurs mot destinasjon inkognito – ja, krepsestedet er virkelig top secret altså – fortalte den joviale trønderen at han hadde hermet litt etter Ingrid Espelid Hovig. Nå fikk vi selvsagt store forhåpninger om et herremåltid, men alt han hadde gjort var å «jukse litt» med å plante teinene kvelden i forveien. Spenningen steg da vi halte inn nettene, og første nærkontakt med de små krabatene trigget elskhat-forholdet som utspiller seg til signalkrepsen langs hele Haldenkanalen. Selv om de kan se gan-
ske innbydende ut, er de skydd som pesten. Bokstavelig talt. De bærer nemlig med seg en krepsepest som er ufarlig for mennesker, men lett utrydder andre krepsearter. Den jævel’n har tatt kverken på den utrydningstruede edelkrepsen som opprinnelig både levde og ga mat på bordene langs kanalen så lenge man kan huske. Det betydde bråstopp for hele gildet. Deres konkvistadorer er det forbudt å spise, og fanger man dem på lovlig vis slik vi hadde gjort, må de enten kokes eller slippes tilbake i det fri. Selv om de minnet svært lite om lobsterne i Karibien, syntes vi de hadde flere likheter med papegøyefisken vi har støtt på i det Karibiske Hav – blåturkis med oransje innslag. Mon tro om de kom de fra samme farvann? Signalkrepsen stammer nemlig også fra Amerika.
Foran kamera kan vi ikke dy oss med å påpeke hvor stygg den er, og at vi ønsker den dit pepper’n gror.
Best å bare få satt tenna i dem slik at bestanden minker. Men oj da –her hadde vi ikke fått med oss andre del av setningen, nemlig kokes ihjæl… Der røk den middagen, gitt. Eller var det fortsatt håp for krepsefest a`la Søta Brors tradisjon her i grenseland?
DYKKEROPPTAK MED SPEILREFLEKSKAMERA?!
For å følge den røde(listede) tråden i vårt krepseeventyr, tar vi en avstikker til Hemnessjøen. For å gjøre etappen hit seilvennlig, skulle det ideelt sett ha blitt bygget en sluse for å “bridge” fallhøyden mellom sjøen og Haldenkanalen. Altså sluser istedenfor eksisterende foss. Vi har for lengst måttet kaste inn håndkleet og la seilbåten, og til og med kanoen, ligge. Men mye heller seiltørke i dette tilfellet – takket være fossen har signalkrepsen nemlig skygget unna Hemnessjøen. Lenge leve edelkrepsen! I selskap av grunneier Elin bærer det avgårde i en robust eke som like godt kunne vært fra vikingtida. Ventetiden mellom teinene settes og fangsten sikres, slår vi ihjæl med en biologitime. Her lærer vi at edelkrepsen nærmest er like rødelistet som orangutanger, bare mindre synlig.
Smaksløkene vekkes likevel på ny da vi hører at alfahannene i edelbestanden gjerne blir fisket ut, siden de regnes som en trussel mot sine egne. Denne fangsten må virkelig dokumenteres, tenker Paul, mens han sjekker at alt det
Hit, men ikke lenger! Vi har allerede kastet inn ''seildukhåndkléet'' og tydd til kanoen (jolla vår). Men fossen forut er uoverkommelig.. Plan B, takk!
Hils på den stygge jævel'n fra Amerika som utrydder sine skandinaviske slektninger – signalkrepsen.
Fulle teiner ga oss forhåpninger om et skikkelig krepselag.
Skal, skal ikke
Linn Charlotte kan skrive under på at denne kanalen har adrenalingaranti.
(Droneshot Amanda Sailing)
kameratekniske er på plass. Det er NÅ det skjer. Tjærehekken akterut på prammen er glattere enn antatt, og kamerastativet bukker under for tyngdekraften. Rett til bunns i Haldenkanalen. I det Paul hopper etter, drukner også den ikke rent lite fancy mikrofonen. Ekspedisjonen har så vidt begynt og vi har gått på verst tenkelige smell! Kameraet kan neppe reddes selv om det lar seg oppdrive, og det «kun» dreier seg om ferskvannsskader.
I det minste kan vi skryte av å ha undervannsopptak med et Nikon D600. På sin dykkerferd fortsatte det utrolig nok å “recorde”!
sipper. Søren klype, altså. Skal vi pakke sakene å stikke til Karibien likevel?! Heldigvis varter grunneier opp med en helt himmelsk
pannacotta, som får oss på bedre tanker. Eventyret har jo bare så vidt begynt.
Som plaster på såret for uteblivende krepsegilde, disket Elin opp med himmelsk pannacotta!
Ambisjonen om å dokumentere hele oppdagelsesferden må derimot legges på is. Ikke nok med det – som spikeren i kista poengterer landlorden sin filosofi om at krepsen i sjøen burde være totalfredet. Men hva med de kannibalistiske alfahannene vi trodde vi skulle lage dugnads-krepselag av? Selv dette strider mot grunneiers prin-
Unngå driftsproblem
Tette filtre? For lavt turtall? Dieseldyr er ofte problemet. Maritim Consultants AS har 30 års erfaring med dieseldyr. Selskapet har utviklet Bio Protect 2 til forebygging og bekjempelse. Et produkt som har vist seg meget effektivt i kampen mot dieseldyr. Bio Protect 2 gjør ikke skade på noen deler av motoren.
Vi gir råd og veiledning rundt problemstillingen og foretar desinfisering av tankanlegg. Ved vårt laboratorium kan du få analysert din diesel ved ATP metoden som gir nøyaktig antall bakterier umiddelbart eller du kan få tilsendt selvtest som er enkel i bruk og gir en god indikasjon. TENK SIKKERHET
www.maritim as post@maritim.as
KLAR FOR BÅTSESONG?
Velkommen til nye Båtglede.no – finn din nærmeste forhandler, verksted eller servicepartner – i tillegg til masse inspirasjon og nytte!
Opplevelser:
På tur med
Custom
Arctic Adventure Lofoten
LEVER LIVET
I LOFOTEN
Lofoten er kanskje det mektigste vi har i Norge – noe av det mest storslåtte i hele verden. En fjellverden i storhavet, den villeste av all natur og innimellom ligger idylliske fiskevær som klamrer seg til fjæresteinene. Lofoten byr på alt, det gjør også Frode og Heidi.
Tekst & Foto: Trond J. Hansen
Par i hjerter: Frode og Heidi har på sine voksne dager slått seg ned i Lofoten. Her har de startet firmaet Custom Arctic Adventure Lofoten, hvor de blant annet tilbyr båtturer for små grupper.
Da Frode og Heidi skulle skaffe seg en egnet båt for å ta turister på tur, falt valget på en Nord Star 26+. I en walkaround-båt er det enkelt og trygt å bevege seg rundt, og det er stort akterdekk. Da kan man komme tett på elementene.
I Lofoten kan man få med seg både ski og båtliv på samme dag “
Ekteparet Frode og Heidi
Nygård solgte huset i Elverum og flyttet til Lofoten. På Tussan i Vestvågøy har de overtatt et gammelt Nordlandshus, pusset det opp og gjort det til sitt hjem – et sted for å leve, et sted for å bo. De har en drøm om å stresse mindre og leve mer. Og drømmen ser ut til å ha gått i oppfyllelse.
Men selv om ingen av dem er nordlendinger, er det ikke på et fremmed sted de har slått seg ned. Frode forteller at huset ble byg-
get av hans oldeforeldre og er fra rundt 1850. Etter hvert overtok faren gården, og sommerferiene ble som regel tilbrakt i Lofoten. I 2020 overtok så Frode og Heidi, og da startet en stor oppussing, full renovering og utbygging. Utallige arbeidstimer har de lagt ned, og det har båret frukter. Paret har greid å ta vare på husets gamle kvaliteter, samtidig som de har fått på plass fasiliteter som dekker dagens behov. En oppussing som er gjort med respekt for huset og for dem som har levd her tidligere –
husets sjel er pleiet med omsorg og forståelse. På den måten har alle som har bodd her fått sette sitt preg på huset, gitt liv det det på sin måte. Skjønt det er ikke bare én bygning, det er også snekkerverksted, ny garasje og naust. Siste har for øvrig en helt spesiell plass i livet deres, det var her de ble viet. – Presten stilte opp og naustet ble pyntet med trollgarn og andre ting som tilhører gården. Selve bryllupsfesten hadde vi i Nusfjord, og den varte i tre dager, forteller Frode.
Frihet: Vi har friheten til å kunne ta de oppdragene som passer oss. Målet er helt klart å jobbe mindre og leve mer. Da er ikke firmaet målet, det er middelet, forteller Frode og Heidi.
FRAVÆR AV STRESS
Paret forteller at det har lagt i kortene at de ville flytte til Lofoten når de ble eldre.
– Vi var her mer og mer, og følte et totalt fravær av stress. Vi ble glad i huset, i menneskene og selvfølgelig den fantastiske naturen i Lofoten. Måten vi er blitt mottatt av naboer og slekt her i Tussan er bare med å forsterke at dette var rett.
Frode Nygård har jobbet 35 år i forsvaret, 20 av disse på Rena, og forteller at pensjonsalderen i forsvaret på 57 år var en av grunnene til at de tok avgjørelsen med å fly-
tte. Heidi har sagt opp jobben og skal bruke det neste året å sluttføre en mastergrad.
– Jeg har fortsatt en 20 prosent stilling på Rena, med hjemmekontor i nord. Vi lever enklere og har innsett at vi trenger mye færre ting til livet her i Tussan. Vi føler oss rike, men på en annen måte enn penger, sier Frode ettertenksomt.
– Det var godt å komme seg ut av hamsterhjulet.
STARTET FIRMA
Det at de setter så stor pris på Lofoten, er nok også en av grunnene til at de har startet firma.
– Vi ønsker å dele opplevelsene, vi har et ønske om å tilby gjester unike opplevelser i dette området. Navnet på firmaet, Custom Arctic Adventure Lofoten, er fortellingen om hva de driver med.
– Vi kom på ideen om å tilby turer som vi legger opp til etter kundens egne ønsker. Vi har også investert i bil med plass til seks gjester og har fått drosjeløyve. Dermed kan vi tilby turer både med bil og båt. Det kan være sightseeingturer, midnattssol eller nordlysturer. Eller toppturer for den saks skyld, eller en blanding av det hele, sier Frode.
Han legger til at de begge er glade i å gå på fjellet og bruker randonee-ski på vinteren. I Lofoten kan man få med seg både ski og båtliv på samme dag. Paret forteller at de satser på små grupper der vi kan tilby god komfort, lokalkunnskap og personlig service.
– Det er en kundegruppe som gir mye tilbake, sier de samstemt. Allerede har de hatt flere gjester med på tur, og tilbakemeldingene har vært gode.
– Jeg må ha noe meningsfylt å gjøre, og dette er ikke noe vi skal tjene masse penger på. Går driften etter hvert i null eller et lite pluss, er vi fornøyd. Vi har friheten til å kunne ta de oppdragene som pass passer oss. Målet er helt klart å jobbe mindre og leve mer. Da er ikke firmaet målet, det er middelet, sier Frode.
BYTTET TIL BARSKERE BÅT
For å tilby kundene gode opplevelser på sjøen, var de tidlig ut med å skaffe seg båt. Det ble en Quicksilver 805 Pilothouse med Mercury utenbordsmotor. Paret var slett ikke misfornøyd med båten, men den var likevel ikke helt egnet til formålet. Den var litt for liten til
helårsdrift. Ikke minst med tanke på at de holder til midt i et område som værmessig kan være temmelig utfordrende, i et farvann som absolutt kan være både lunefullt og humørsykt – særlig på den årstiden som er mest ettertraktede for turister som vil oppleve NordNorge og Lofoten, vinteren med mørketid og nordlys.
– Det at Quicksilveren er i fartøyklasse C satte begrensinger, forteller Frode. Etter å ha undersøkt markedet grundig, og analysert behov, falt valget på en Nord Star 26+ med en Volvo Penta D4320 hk. Den 8,6 meter lange farkosten ble levert av Tysse Maritim på Litlebergen, litt nord for Bergen. Det er de som er importør av de finske Nord Star-båtene. Konseptet med denne type allsidige og barske walkaround-båter er jo typisk finsk, representert med kjente merker som Targa, Sargo (tidligere Minor) og Nord Star. Dette er alle tøffe båter for tøffe forhold.
– Med denne båten får vi mye større marginer når det gjelder sikkerhet og komfort. Nord Star-båten har fartøyklasse B, noe som gjør at ikke været setter så store begrensinger. Den nye båten er også adskillig bedre utstyrt, blant annet
med lyskastere og radar.
– Det er en klar sikkerhetsmessig forbedring med tanke på føring av båt i mørket, sier Frode til Båtens
Verden. Han legger til at det er fantastisk å være ute på sjøen når det er mørkt, ikke minst er det magisk når nordlyset byr opp til dans. Det er jo noe som står øverst på ønskelisten for mange besøkende, og med båt er det enklere å komme til de helt mørke stedene uten strølys. En fordel med en walkaround-båt som Nord Star, er at det er enkelt
og trygt å bevege seg rundt på båten, noe som er ideelt når man skal komme tett på elementene.
– Det ble en helt annen verden med den nye båten, slår Frode fast.
UNIKE OPPLEVELSER
Båten deres er godkjent for seks personer, totalt. For å yte best mulig sørvis er normalt både Frode og Heidi med sammen med gjestene. Det vil si at det er plass til fire passasjerer. I Lofoten er det svært mange som driver med turisme, og som arrangerer ulike turer. Men de fleste har basert seg på større grupper, og med mindre anledning for tilpassing.
– Det vi har erfart så langt er at kundene i det markedet vi opererer misliker å stå i kø. De vil har sightseeing og opplevelser uten at det er de store folkemengdene. De vil heller gå på en fjelltur på et mindre kjent fjell enn å gå i kø på Reinebringen – den typiske «Instagram-turen». Paret forteller at de også har gått til anskaffelse av en lettbåt, en jolle som kan brukes til å gjøre strandhogg.
– Det er utallige perler i Lofoten som man bare kan nå sjøveien, sier han engasjert. Mange er nok ikke klar over at noen av de fin-
Gjestehavn:
Nusfjord er et populært mål også for båtturister, men da helst om sommeren. Det er en liten gjestehavn her, men det er også mulig å ligge på svai i området.
Tradisjonsrikt:
Nusfjord er et av de eldste og best bevarte fiskeværene i Lofoten, ja i hele Norge. Da fiskerne flyttet ut fra rorbuene, flyttet etter hvert turistene inn.
mail: firmapost@kjeloyslipp.no
web: skjeloyslippmarineservice.no tlf: 69330802 | følg oss på facebook
este sandstrendene i hele verden, ligger nettopp i Lofoten. Kritthvite strende i kombinasjon med de mektige fjellene og det voldsomme havet, det er det så storslått og vakkert at det kan ta pusten fra defleste.
LANDKRABBE I LOFOTEN
Nå er det ikke bare å kjøpe båt og ta turister med på tur. Alle papirer skal være i orden, både når det gjelder båt og den som skal føre båten. Det er høye krav for å drive næring med båt. Frode innrømmer at han ikke er noe erfaren båtmann, at han egentlig er landkrabbe og infanterist. Det han derimot har, er yrkeserfaring med alt fra sikkerhetshåndtering til logistikk. Han er trent på å sette seg inn i ting, og finne løsninger på utfordrende oppgaver. For når man skal ha med seg gjester, blir man regnet som rederi. Det er en lang rekke med skjemaer som skal fylles ut, og listen med sikkerhetsutstyr som er påkrevd er også lang. Og det stilles krav til den som skal føre båten. Frode har derfor tatt det som heter D6 sertifikat. Det er det sertifikatet skipsfører må ha for å føre fartøy i næring som har største lengde 8–24 meter i fartsområde «liten kystfart eller mindre».
NAVN MED TRADISJONER
Den nye båten bærer navnet «Isqueen», og det er slett ingen tilfeldighet. For 70 år siden ankret den da splitter nye fiskebåten «Isqueen» opp på omtrent samme plassen som den nye isdronningen ligger. Det var Frodes bestefar, Albin Bolle, som sammen med Odd Johansen eide båten.
GAMLE BILDER: Den nye båten er oppkalt etter en tidligere «Isqueen» som var i Frodes familie. Paret har samlet mange bilder og mye informasjon om den gamle hvalskuten.
– Min onkel John Arvid Bolle (80) hadde tatt vare på bokstavene fra den gamle båten, og spurte om vi ville ha dem. Vi takket selvfølgelig for det og sendte dem nedover til Bergen der vi kjøpte Nord Star-båten. De pusset bokstavene og montert dem på en treplate som nå pryder akterenden av styrehuset på nybåten.
– Det ble utrolig fint, og vi er umåtelig stolt over å få bruke navnet og bokstavene, sier Frode. Stolt var også John Arvid da han var med på jomfruturen med nye «Isqueen». Han overtok båten etter faren, og bygde etter hvert en ny «Isqueen» – fremdeles hjemmehørende på Napp. Den gamle isdronningen har for øvrig fått nytt liv. Den står på land ved Vesterålen Kysthotell ved Stokmarknes og fungerer der som restaurantskip. Så de har litt til felles, gamle og nye «Isqueen» – begge byr de på.
– Vi har masse gamle bilder og historier fra den gamle «Isqueen». John Arvid bruker vi jevnlig mot gjestene som tidsvitne i forhold til historien rundt «Isqueen». Vi vet av erfaring at turistene er interessert i den genuine historien og ekte historiefortelling. Vi bruker bevisst både slekt, naboer og lokale krefter for å gi gjestene tette og unike opplevelser Det kan være innen lokal matproduksjon, kunst, kultur og håndverk. Denne unike delen av livet og kulturen i Lofoten er også noe vi søker å formidle til gjestene våre. Det vi klarer å skape for og med kundene våre henger veldig sammen med alt og alle vi har rundt oss, sier Frode.
NYDELIGE NUSFJORD
Frode og Heidi inviterer oss på tur på tur for at vi skal få oppleve litt av det Lofoten har å by på. Være med å opplevde noe av det det gjestene kan få med seg. Paret har bestemt seg for å ta oss med til fiskeværet Nusfjord, et av de eldste og best bevarte fiskeværene i Lofoten, ja i hele Norge. Det pittoreske fiskeværet er kjent for sine gule sjøhus og røde rorbuer som strekker seg på stylter ut i sjøen, og med voldsomme fjell som bakteppe. Den vakre beliggenheten har gjort Nusfjord til et ettertraktet mål for turister, i den grad at de har måtte begrense tilstrømmingen. Men det er en helt annet opplevelse å
Krykkje: Den lille måken krykkje, preger alle fiskevær i Lofoten. Den er egentlig en fuglefjellsfugl, men hekker på hus og ellers der den kommer til. Den er morsom og sosial, men holder mye leven.
Forventer det
uventete: Lofoten byr på unike opplevelser, og det uventete er nærmest forventet. Her har Frode fått øye på spekkhoggere.
Fisk til tørk: Noe som preger Lofoten er fiskehjellene hvor man tørker fisk. Skreien blir hengt opp etter det store vinterfiske, og tørker frem mot sommeren. Deretter selges den verden rundt.
ankomme fiskeværet sjøveien enn langs en trafikkert og smal vei.
Fra sjøsiden får man virkelig inntrykk av naturens mektighet, og hvor liten mennesket og det menneskeskapte blir i denne sammenhengen. En gang var rorbuene enkel innkvartering for fiskere som rodde under sesongfisket, Lofotfiske. Til en rorbu hørte sengeplasser for et båtlag, plass til matlaging og rom for å lagre alt nødvendig av redskap og annet utstyr. Rorbuer var særlig viktige den gang da fisket ble drevet fra åpne båter, og fiskebåten ikke hadde plass til også å brukes som bolig. Da båtene ble større og fikk motor, mistet rorbuene sin opprinnelige betydning. Fiskerne flyttet ut, etter hvert flyttet turistene inn. I Nusfjord er det anlagt en liten gjestehavn.
HVALFART TIL VESTFJORDEN
Nusfjord er ikke så langt unna hjemmehavnen, men fantastiske opplevelser heftet oss. Nettopp slike opplevelser man kan få i Lofoten, hvor noe uventet nærmest er forventet. Plutselig ser vi høye
finner som skjærer gjennom vannet. Det er spekkhoggeren. Lett å kjenne igjen på det hvite feltet på siden. De holder gjerne sammen i små flokker på 6-8 dyr, men flere flokker kan gå sammen. Et par av hvalene stopper opp like ved, legger hodene over på siden og ser på oss. For spekkhoggerne er både nysgjerrige og sosiale. Men først og fremst er de på jakt etter sild. Her ute i Vestfjorden er de bare på gjennomreise for anledningen. I vintermånedene fra november til februar trekker de mot de dype fjordene ved Skjervøy, nord for Tromsø. Her søker silden ly, og da følger hundrevis av spekkhoggere etter. Ja, også større hvaler som knølhval og finnhval. Når silden trekker sørover for å gyte, følger spekkhoggerne etter. Og det var nettopp et slikt møte vi opplevde, spekkhoggere på vandring. Gjennomsnittsvekten for en spekkhogger ligger på fire tonn og de kan bli 6-8 meter lang. Ryggfinnen på hunnene er cirka 80 centimeter, hannenes dobbelt så høye. De norske spekkhoggerne spiser så å si utelukkende sild, men an-
dre steder kan de ta annen fisk, sel og sjøfugl – og i det siste også seilbåter (utenfor Spania og Portugal). Metoden spekkhoggeren bruker for å få tak i sild går ut på å svømme rundt stimene for å samle dem i en stor ball. Når dette er gjort
slås fisken bevisstløs med halen, og deretter forsyner de seg med én og én sild om gangen. 350 sild kan hver spekkhogger sette til livs i løpet av dagen. Naturlig nok medfører fangsten at det blir en gigantisk sildefest for måker og havørn, som forsyner seg av restene fra sildebordet. Det var også noe vi fikk oppleve, havørn som stuper ned og snapper til seg sild. På det meste kan vi se 6-7 av dem kretse rundt. Elegante, majestetiske fugler med et vingespenn på mer enn to meter. Det er mektig.
MIDT I SMØRØYET
Tussan, hvor Frode og Heidi bor, ligger like i nærheten av tettstedet Gravdal. Det er omtrent midt i Lofoten – midt i smørøyet for de aller beste stedene i øyriket. Like ved ligger fiskeværet Napp, og her går Nappstraumen, et over 15 kilometer langt sund mellom Flakstadøy og Vestvågøy. For båtturer er det ganske ideelt. Alt etter værforhold kan man dra på «utsiden» av Lofoten, eller på «innsiden» - mot Vestfjorden. På innsiden ligger kjente mål som Balstad, Stam-
Havørn: Jakten på sild tiltrekker seg havørn, som det er mye av i området. Vi fikk se dem stupe ned og snappe til seg sild. Elegante, majestetiske fugler med et vingespenn på mer enn to meter.
Skarv på sjømerke.
Kjente motiv: Lofoten er utvilsomt fotogent, og rorbuene i Moskenes ettertraktede motiver. Landskapet er storslått. Fra Hamnøy i Moskenes.
sund, Henningsvær, Kabelvåg, Reine, Hamnøy, Sund og ikke minst Nusfjord. Det er også mulig å ta seg inn den fantastisk fine Kirkefjord. På yttersiden er kjente steder som Steinsfjorden, Unstad, Eggum, Uttakleiv, Flakstad og Ramberg. Og ikke mist er det alle «ukjente» perler som krever båt og lokalkjente folk for å finne – de stedene som ikke er for alle å nå. Slike steder som er utenfor rekkevidden av masseturismen som rår.
Og våger man seg forbi Moskenes, da kommer man til den kjente og beryktede Moskstraumen, en av verdens kraftigste malstrømmer. Den landflyktige svenske presten Olaus Magnus ga i 1539 ut et illustrert kart over Norden, Carta Marina. Her er Moskstraumen tegnet inn som en voldsom strømvirvel der store skip blir sugd ned og knust av vannmassene. I bokform beskriver han det store svelget, malstrømmen mellom Lofoten og
Værøy, som på et øyeblikk sluker sjøfarende. Gjennom Jules Vernes fortelling om Kaptein Nemo i boken «En verdensomseiling under havet» blir man kjent med Moskstraumen som et 15 kilometer bredt belte, skapt av strømningene som flyter sammen og river skip, hval og isbjørn ned i den visse død. Eller gjennom Edgar Allan Poes fortelling om Jonas Rasmus’ ferd ned gjennom havvirvelen som buldrer som bøffelflokker over
prærien. Petter Dass spanderte ikke mindre enn 120 verselinjer på Moskstraumen i storverket Nordlands Trompet. Det finnes uendelig mange beretninger om den store Male, som den også blir kalt, gjennom naturbeskrivelser, reiseskildringer, romaner og i sagn. Men strømmen er virkelig nok, som resten av Lofoten.
MED EGEN BÅT TIL LOFOTEN
Lofoten er blitt et populært reisemål for mange båtfolk, og det er lett å forstå. For de aller fleste vil det kun være aktuelt å dra hit om sommeren, selv om vinteren kanskje er den mest spennende tiden. På vinteren vil det noen steder være mulig å leie båt, og man kan også være med på organiserte turen – for eksempel med Custom
Arctic Adventure Lofoten.
Det finnes en hel del gjestehavner i Lofoten, selv om ingen av dem er særlig store. Det kan også være stor pågang i de mest populære havnene, som for eksempel i Nusfjord. En ny gjestehavn som har gode fasiliteter, er ved Reinholmen bobilcamp på Ballstad. Det er like ved der Custom Arctic Adventure Lofoten, og det er
Kabelvåg: Tidligere var det Kabelvåg som var det største og viktigste fiskeværet i Lofoten. Her ligger Vågan kirke, mer kjent som Lofotkatedralen. Med sine 1200 sitteplasser er det den største trekirken nord for Trondheim. Under Lofotfiske var kirken stappfull.
Strender: Mange er nok ikke klar over at noen av de fineste sandstrendene i hele verden, ligger nettopp i Lofoten. Her på Ramberg i Flakstad.
Storslått natur:
Det er mye storslått natur i Lofoten, og inntrykkene står på rad og rekke –uansett vær og årstid. Fra Kvalnes i Vestvågøy.
altså kort vei til Nappstraumen. Da kan man enkelt nå både utsiden og innsiden av Lofoten. Ellers er det også gode gjestehavner i Svolvær og i Henningsvær. Ved flere av feriesentrene i Lofoten er det også
gjesteplasser. Det er også mange fine uthavner å ankre opp i. Sjekk havneguider for anbefalinger. Husk at det er store tidevannsforskjeller i disse farvannene.
Mer informasjon: customarcticadventurelofoten.no
trond@batensverden.no
FORDI DINE BESTE MINNER
IKKE STARTER VED
SKRIVEBORDET
TUSENVIS AV GRUNNER, EN TRYGG AKTØR
BRANSJEGUIDE –
BRANSJEGUIDE – i alle kanaler
ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER
Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)
Være med i Bransjeguiden? Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / hg@vbmedia.no
ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER
Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)
– Over 30 år med personlig service i høysetet
• Sjøkart i alle formater
Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor
Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.
Trekkraft 130 kg
Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!
Ta kontakt for gode tilbud.
HOBBYFISKERENS DRØM OG TROFASTE VENN
Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.
Tjenesten er levert av Båtens Verden
vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.
Unike båtvilkår
til konkurransedyktig pris
Med båtforsikring gjennom Söderberg & Partners er du garantert unike vilkår. Forsikringen inkluderer totalskadegaranti, aldersgaranti og maskinskadegaranti.
Snakk med spesialisten
Visste du at Söderberg & Partners er Norges ledende rådgiver på forsikring til fritidsbåter? Vi har lang erfaring og kjenner båtforsikringsmarkedet bedre enn de fleste! Med spesialkompetanse både om båt og båtforsikring overvåker vi markedet for å finne den beste forsikringen til konkurransedyktig pris. Vi bistår også ved skade.
Snakk med oss om forsikring av båten din – det kan lønne seg!
