BV2025-4

HELE NORGES BÅTBLAD

Båtliv

Öppet Varv 22-24 augusti 2025

Svenska västkustens stora båtmässa

Öppet Varv i Ellös på Orust tar över och blir höstens stora båtmässa på Västkusten, för både segel- och motorbåtar, nya så väl som begagnade. Dessutom visas 20 nya båtar mellan 34 och 69 fot i produktion och det finns en classic-brygga med gamla fina båtar. Här finns en stor bredd med kringutrustning och tre outlets där man kan fynda båttillbehör och båtkläder.

Segelbåtar och motorbåtar, nytt och brukt

Nytt för 2025 är inte bara att både motorbåtar och segelbåtar välkomnas. Hamnen har också uppgraderats för 2,5 MSEK 2025 med förbättrade bryggor och vågbrytare. På Öppet

Varv blir det ett flertal premiärvisningar av båtar och tillbehör. Bland annat blir det förpremiär i produktion för de tre första exemplaren av helt nya Hallberg-Rassy 370. Det blir världspremiär för motorbåten Saga 355, Sverigepremiär för Garcia Exploration 45 och Sverigepremiär för Dufour 37, med mera.

God mat till vettiga priser

På plats finns foodtrucks med ett brett utbud för olika smaker, god mat till rimliga priser. Under mässan pryds hamnområdet dessutom av ett stort antal palmer för den rätta atmosfären.

Trevliga parkeringsvärdar

Våra trevliga parkeringsvärdar ser till att alla besökare lätt hittar till en anvisad parkeringsplats.

Gratis inträde och fri parkering på mässans parkeringsplatser Det är gratis inträde på Öppet Varv och även fri parkering på mässans parkeringsplatser.

“Verdens hyggeligste båtmesse” tidningen Seilmagasinet, Norge

“Europas mest charmerande båtmässa” tidningen Seilas, Norge

“Mycket trevligt! Mycket att titta på!” Eva Leijon, besökare

instagram.com/oppetvarv

INNHOLD

Aktuelt

Fritidsbåten

Båtliv: Barnas drømmeferie i båt

Motor: Tohatsu Alaris

Prøvekjørt: Ryds 550 VI Sport

Reisebrev

Sommerhavner

Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag

Båtliv: 72 år og fortsatt eventyrlysten!

Båtsport: Vårsprett i Tvedestrand

Trebåt: Vårsprett i Asker

Båtene våre

Norsk båtsport – del 4

Bransjeguiden

SOMMEREN VENTER. ER BÅTEN DIN KLAR?

LA EVENTYRET BEGYNNE MED PÅHENGSMOTORER FRA MERCURY!

VI HAR MOTOREN FOR DINE SOMMEREVENTYR

Utenbordsmotorene fra Mercury er konstruert for å sikre at alt går som smurt, enten det gjelder jobb eller fritid, sport eller eventyr. Deres overlegne pålitelighet, avanserte ytelse og innovative funksjoner gir deg selvtillit til å følge ditt kall for vannet.

IKKE GÅ GLIPP AV VÅRE

GODE SOMMERTILBUD.

Leder:

Store og små eventyr

Alle bør kunne finne sin plass på sjøen – og nettopp det er denne sommerutgaven et strålende eksempel på. Mellom permene blir vi med to barn på deres drømmetur med båt, og 72 år gamle Marley helt opp i toppen av masta på Statsraad Lehmkuhl.

Historiene viser hvordan både unge og gamle skaper minner for livet – enten det handler om små oppdagelser i fjæra eller store drømmer på langtur.

Båtlivet rommer uendelige muligheter, og vi oppfordrer gjerne til å bryte med rutiner og prøve noe nytt. Det kan være å sette kursen mot en ukjent havn, følge en ny kystlinje, eller å dra på tur sammen med folk du ikke har vært på tur med før. For deg som eier en båt med egen merkeklubb – eller er del av en aktiv forening, kan fellesturer og treff være en flott inngang til nye vennskap og inspirasjon. Har du en raskere «powerboat» arrangeres det «poker run» i både stor og liten skala over hele landet – det kan være fem

til ti båter som kjører en felles løype og samles etterpå. Kanskje er det du som tar initiativet i år?

I denne utgaven møter vi også våre venner fra Langesund, som deler sitt fjerde reisebrev. I stedet for å følge gamle spor, valgte de Dalslands kanal – et vannveieventyr med lav fart og høy sjarm. I år følger vi dem videre i Norra Bohuslän, men opplevelsen ga såpass mersmak at Göta kanal nå er på bucketlista. Den store drømmen deres – et halvt år i båt fra Langesund til Lofoten og tilbake – lever fortsatt i beste velgående.

Ansvarlig redaktør Få 7 utgaver (1 år) hjem for kun kr 490,Bestill på abo.b-v.no

Vi har også samlet 20 utvalgte havner i Skandinavia – kanskje en av dem er ny for deg?

Uansett hvordan sommeren blir, håper vi du finner ro og glede på sjøen. Kanskje denne utgaven kan gi deg det lille dyttet ut av komfortsonen – og inn i et nytt eventyr.

God sommer, og god lesning!

NR. 4 / JULI | 20. ÅRGANG

UTGIVER:

Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy 21 42 01 91 • post@vbmedia.no www.vbmedia.no

Utgis i samarbeid med Vigmostad & Bjørke AS

ANSVARLIG REDAKTØR

Vetle Børresen 913 41 713 vetle@batensverden.no

JOURNALISTER

Einar Schie 917 30 233 einar@batensverden.no

Trond J. Hansen (Tromsø) 930 43 766 trond@batensverden.no

Lise Kalstad (Bergen) 402 46 012 lise@batensverden.no

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE

André Marton Pedersen Inge Fosselie

Jon Winge

Båtens Verden baserer vår journalistikk på Vær Varsom-plakaten.

GRAFISK DESIGN

Kristian Eriksen 918 04 174 eriksen@vbmedia.no

MARKED/ANNONSER

Håkon Grell 459 63 340 / 997 13 598 hg@vbmedia.no

Charlotte Øvly 957 88 349 charlotte@vbmedia.no

Kristian Høgh Gjellestad 920 94 393 kristian@vbmedia.no

ABONNEMENT/ KUNDESERVICE

Jannicke Jørstad 21 42 01 91 abo@vbmedia.no

Bli abonnent eller gjør endringer i ditt abonnement på www.b-v.no – velg Kundeservice i menyen.

FORSIDEFOTO

Vetle Børresen

Trykk: Panzerprint ISSN 1504-9841

Offisiell mediepartner med KNBF

Tre utgaver (mars, juni og september) går ut til 37.000 KNBF-medlemmer.

Vetle Børresen

Satser med nytt flaggskip –nå med innenbords

YOT sjøsetter snart et flaggskip med innenbords motorer og en helt spektakulær eierlugar, alt på to skrog.

Catana Group, som også står bak Bali og Catana, lanserer en 53-foter i samme «cruiser-ånd» som deres to øvrige motorbåtkatamaraner YOT 36 og 41. Dette blir deresførstemodellmedinnenbordsmotorer.

«En katamaran som denne, med to skrog, gir 40 prosent mer overflateareal enn en enskrogsbåt av samme størrelse. Den tilbyr stabilitet i både stille ligge og under fart. Drivstofforbruket er også en viktig faktor», reklamerer YOT.

YOT 53 er utviklet av JNJ Design i samarbeid med gruppens eget designkontor. Blant høydepunktene for katamaranen bygget for kyst- og havseilas, er en hev/senk akterdør, slik Bali sine katamaraner er blitt kjente for. Den gjør at

du åpner cockpiten og skaper en sømløs overgang til salong- og spiseområdet fra akterdekket.

Den U-formede byssa er plassert forut i hovedskroget, noe som skal gi et sosialt og åpent miljø akterover.

TRE ELLER FIRE LUGARER

Nyheten kan leveres med tre eller fire lugarer, der forskjellen er en stor eierlugar over hele båtens bredde forut. Denne virker å bli spektakulær med «king sizeseng» på 180 x 200 cm, sminkebord, stort bad, sofa og utgang til en privat «terrasse» i baugen.

I tillegg kommer båten med mannskapslugar helt forskips.

Verdt å nevne er også båtens tre so-

siale uteområder – både akter, en stor fly og i baugen. Loungen akter får nedfellbare sideplattformer, integrerte solsenger i trappene, modulære møbler samt en hydraulisk badeplattform.

Med enten to 440 hk. eller 550 hk. fra Yanmar skal båten oppnå marsjfart på mellom 15 og 18 knop og 23 knop på topp. Catana Group tillegger også at den kan utstyres med litium-batterier og levere 48V strøm, noe som skal muliggjøre luftkondisjonering uten generator.

I fjor åpnet YOT Power Catamarans en fabrikk i Aveiro i Portugal dedikert til produksjon av YOT 36, 41 og kommende 53.

YOT 53 får toppfart opp mot 23 knop.

Baugområde - med direkte adgang fra eierlugar.

SWIFT TRAWLER

OPPLEV NYHETEN SWIFT TRAWLER 54

Nye Swift Trawler 54 er designet som et perfekt og romslig familiehjem på vannet, og tilbyr ultimat komfort for å nyte effektiv langdistansekjøring. Dessuten er båten sertifikatfri med skroglengde under 15 m. Båten har enestående uteplass, rikelig med lagringsplass og flere innovasjoner – inkludert de nyeste Sleipner Vector Gen 3-finnene som gir utmerket stabilitet. Alt dette gjør at du kan nyte reisen like mye som destinasjonen.

Kontakt gjerne importør Kragstad AS for mer informasjon, visning eller inspirasjon.

Örnvik er tilbake –viser ny pontongbåt

Svenske Örnvik presenterer en ny serie aluminiumsbåter, der to av dem er pontongbåter.

Det er Greatwhite of Sweden, kjent for sine gummibåter og RIBer med aluminiumsskrog, som har overtatt rettighetene til varemerket Örnvik og som nå satser tøft med en splitter ny serie båter. Allerede første år ser de mot Norge og stilte med et par utvalgte modeller på Sjøen for Alle i mai.

Markus Frostborn Barnardo ble ansatt i januar med ansvaret for å introdusere merket og bygge et forhandlernettverk –også her i Norge.

– Målet er å bygge prisgunstige båter med god kvalitet og som alle kan bruke, sier han.

Nye Örnvik har designet og tatt frem to pontongbåter på 4,9 meter og 6,7 meter, samt seks landsstedsbåter fra 3,3 til 5 meter. Alle lansert til årets sesong, og i høst kommer også en skjærgårdsjeep på 6,2 meter. Alle bygget i aluminium.

– Med pontongbåt får du mye plass for pengene og lengden. Denne båten på 22 fot er for eksempel godkjent for tolv personer og har veldig mange bruksområder, sier Barnardo.

Örnvik 670 P som modellen heter har badeplattform, solseng for to personer

med vippbar rygg akter, en bysseseksjon med vask og kjøleskap som standard, førerposisjon med ett sete og en salong forut med bord. Komforten virker tilsynelatende svært god, og det er stuveplass under alle sitteplassene og i konsollen. Høyttalere med LED-lys er også selvsagt på plass. Nærmest over hele båten er en bimini, som kan deles på midten om man ønsker det.

På hekken sitter største motoralternativ, en Mercury på 115 hk. med hydraulisk styring. Markus har akkurat rukket å få en prøvetur før messestart, men har ikke testet toppfarten ennå. Skroget består av tre pongtonger i aluminium.

Fra-pris uten motor er 499 000 svenske kroner, mens utstilt båt koster 720 000 kroner med største motoralternativ.

Markus Frostborn Barnardo presenterer nye Örnvik - her fra Örnvik 670 P under Sjøen for Alle. Godt med plass i en båt på 6,7 meter og en bredde på 2,28 meter. Båten er godkjent for 12 personer.

Går mindre med Navigator –ny RIB får verdenspremiere i Oslo

Brig fortsetter å relansere Navigator-serien og en 20-foter får premiere under Båter i Sjøen.

Ukrainske Brig har utviklet en ny generasjon Navigatormodeller, en serie mer sportslige og kjøreglade RIB-er. Siden 2021-sesongen har de sluppet Navigator 22, 24 og 26, og nå følger en lillesøster.

– Dette er en veldig hyggelig nyhet, særlig til tross for omstendighetene i hjemlandet. Formen og pluggen er laget i år og her er alt nytt, selv om modellen erstatter vår tidligere Navigator 610. Den er dessuten 10 cm lengre og hele 20 cm bredere, så det blir en mye større båt med

samme formspråk som de nye Navigatormodellene, forteller Atle M Staff. Selv kjørte han med Navigator 26 fra Hankø til Kirkenes for noen år siden, og mener Brig har truffet bra med å rendyrke modellserien.

– Her er det ingen solseng. Det er en enklere og lettere layout så du får en RIB for en aktiv livsstil, til og fra hytta, på utflukter og vannsport. Det er mer fri dørkplass og godt med stuverom. Med bred konsoll og god vindbeskyttelse mener jeg de er bygget for nordiske forhold, reklamer-

er han.

Han representerer Hankø Marina, som er Brig-importør for Norge. Og det er her første eksemplar fikk en pre-launch i forbindelse med «Brig Poker run» 14. juni. Nå venter offisiell verdenspremiere under Båter i Sjøen 28.-31. august.

Navigator 20 kan utstyres med inntil 150 hk., og største motor blir dermed Mercurys nye 150R-motor, men Atle mener et ideelt motoralternativ vil være Mercury 115 hk.

Har din båthavn/opplagsplass renseanlegg på spyleplassen?

Axon Miljøfilter er basert på naturens eget rensesystem; torvfilter + aktivt kull:

• Miljøsertifisert, uten kjemikalier.

• Filtersystemet renser vannet for miljøgifter, tungmetaller og mikroplast

• Enkelt i drift og lave driftskostnader.

• Solgt i Norge siden 2014, gode referanser i Norge og Sverige

Ta kontakt for en uforpliktende prat og tilbud: 900 85 832 | atle@miljohavn.no

1 av 3 sikrer ikke båten mot tyveri – dette bør du gjøre nå

I fjor ble det stjålet båter og båtmotorer for rekordhøye 145 millioner kroner i Norge. Likevel slurver båteierne med sikkerheten.

–Vi er overrasket over det høye antallet. Det ligger verdier til flere millioner kroner usikret ved norske brygger, sier daglig leder i Securmark, Kjetil Aa. Skaare i en pressemelding.

En fersk undersøkelse utført av Infact på vegne av Securmark og Redningsselskapet, viser at nær 1 av 3 norske båteiere ikke sikrer båten mot tyveri. Nærmere 1 av 4 svarer i tillegg at de opplevd tyveri av eller fra båt.

Samtidig viser tall fra Finans Norge at det ble stjålet for 145 millioner kroner av og fra båter i fjor. Det er den høyeste erstatningssummen på nesten 30 år.  – Bare de to siste årene har antall tyverier økt med nesten 60 %, sier spesialrådgiver i Finans Norge Forsikringsdrift, Kjersti Mehus.

 IKKE SLURV MED SIKKERHETEN

Nå oppfordrer både politiet, Finans Norge og andre som jobber med tyveriforebygging norske båteiere om å ikke slurve med sikkerheten.

– Vi ser ofte eksempler på båter og båtmotorer som ikke er tilstrekkelig sikret mot tyveri. Kartplottere og annet kostbart utstyr ligger usikret i båten, og ofte er heller ikke båten låst, sier næringslivskontakt i Øst politidistrikt, Kristoffer Haakonsen.

Nylig var representanter fra norsk og svensk politi og forsikringsselskaper samlet på Noatun i Horten for å utveksle erfaringer. I vårt naboland har båt-, og spesielt motortyverier, vært en stor ut-

fordring i mange år.

I fjor ble det stjålet 1 064 båtmotorer i Sverige, noe som er en økning på 13 % sammenlignet med året før, viser tall fra Brottsförebyggande rådet (Brå) som er sammenstilt av Larmtjänst.

– Motortyverier har vært utfordrende for oss i mange år. Nå kan se det ut som Norge opplever de samme utfordrin-

gene som oss, og det må tas på alvor sier, Thomas Andersson, regionsansvarlig for det tyveriforebyggende prosjektet, Båtsamverkan i det svenske politiet, som er overrasket over tallene fra den norske undersøkelsen.

– Et minimum av sikkerhet må være å låse båten når du forlater den, sier han.

Slik sikrer du båt og motor:

• Planlegg hvor – og hvordan – du ønsker å låse båt og motor. Unngå å låse båten i baugkroken da denne kan være lett å klippe.

• Sjekk at wire/kjetting og lås er i god stand. Bruk FG-godkjente låser. Disse får du kjøpt de fleste steder du kjøper båtutstyr.

• Ta bilder av båt og motor, fra ulike vinkler, utvendig og innvendig. Bildene er svært nyttig ved eventuell anmeldelse og etterlysning av båten. Vi anbefaler å ta nye bilder før hver sesong. Det er ofte enklere å ta gode bilder før båten sjøsettes.

• Hvis du har mulighet: Velg en båtplass hvor det er organisert vakthold.

• Merk båt og motor med FG-godkjent tyverimerkingssystem.

• Advarselsmerker på båt og motor har stor preventiv effekt. Bytt ut slitte merker.

• Gjør en vurdering av hva slags utstyr du har liggende i båten og hva du tar med deg hjem. Unngå å oppbevare kostbart og lett omsettelig utstyr synlig i båten.

• Ha jevnlig tilsyn med båten for sjekk av låser og fortøyninger.

• Det er kommet mange sporingsløsninger på markedet som til en hver tid viser hvor båten din er. Vurder om det kan være noe for din båt.

• Pass på nabobåten også! Mange tyverier kan unngås ved at alle i båthavna er oppmerksomme og følger med. Flere båthavner har god erfaring med å innføre tyverihemmende tiltak. Sjekk med din båthavn.

Kilde: Securmark

I fjor ble det stjålet for 145 millioner kroner av og fra båt i Norge. Dette bildet viser et beslag fra Romania tidligere i år. (Foto: Securmark)

Nå kommer Garmin med ultrabred skjerm

Garmin lanserer sin første 15-tommers ultrabrede skjerm.

Kartplotteren heter GPSMAP 1523xsv. Den kommer med kanttil-kant-flushmontering og fordelen blir at du kan nyte fordelene med dobbel skjerm uten å trenge to separate enheter. 15-tommeren er 74 % bredere enn en standard 9-tommers kartplotter. Den er optimalisert for å vise applikasjoner side

om side og bruker sidefeltkontroller slik at du kan tilpasse og se flere data uten å bytte skjermbilde.

Plotteren støtter Garmin Navionics+kart, samt Navionics Vision+-funksjoner som høyoppløselig relieffskyggelegging og satellittbilder.

GPSMAP 1523xsv kan monteres i bøy-

lemontert alternativ med innfelte knotter og brakett, bakmontert flush-montering eller standard innfelling.

Fysiske mål er 388,9 x 178,5 x 82,9 mm (15,3 x 7,02 x 3,3 ). Skjermoppløsningen er på 1920 x 720 piksler. Veiledende utsalgspris er kr. 55 349,-.

Tilbud på motorer fra VM

VM produserer som kjent motorer og deler for Mercruiser/Cummins, Nanni og BMW.

Ved å handle rett fra importør får du rask leveringstid og behageligere priser.

Utenom VM importer vi deler for Volvo Penta, Yanmar, VGT, Bukh, MarinePower, Peninsular og Hammerhead til ”uslåelige priser”.

MILJØHAVN

Hos oss får du hjelp med komplette motor, drev og girboks overhalinger. Dieselverksted for overhaling/innbytte av dieselpumper og injektorer.

Hva med å bli konge med twin OXE 300/450 Hybrid outboard på hekken?

Oljefilter,

Oljefilter,

FÅ NYE FORVENTNINGER

Naviger til steder du aldri trodde var mulig, med NSS® 4.

LEDER

Etter en periode uten forsikringstilbud er det svært gledelig å meddele at vi igjen kan tilby forsikringer innen båt og havn.

Forsikringsmarkedet har endret seg de senere årene og det har vært svært utfordrende å etablere samarbeid med en assurandør. Målet var å tilby en total forsikringspakke til våre medlemmer under merkenavnet Norske Sjø. Avtalen med Tryg opphørte 1. april og vi har dessverre måtte bruke en del tid for å kunne etablere en komplett løsning.

Söderberg & Partners er vår forsikringsmegler og det er de som har fått

assurandøravtalene «i havn», samt tilrettelagt for nødvendige godkjennelser, blant annet med Finanstilsynet. Denne løsningen bidrar til at vi forsterker merkevaren Norske Sjø.

Foreløpig er omfanget innen båt og havn. Private forsikringer - som hus, bil og hytte, vil tilbys fra 1. januar 2026.

Innen havneforsikring vil de foreninger, som har hatt eller vil ha forfall på sine forsikringer hos Tryg i perioden 1. april – 1. august, kunne ta kontakt med Norske Sjø Havneforsikring for å motta tilbud fra ny assurandør i løpet av uke 25/26. Om ønskelig kan Norske Sjø kontaktes ved

å sende en melding: norskesjohavn@soderbergpartners.com

Begge våre løsninger innen båt og havn er basert på en grunnpakke, som kan bygges ut og tilbys etter behov.

Vi ønsker våre medlemmer og medlemsforeninger en fortsatt god sommer. som støtter dette!

BjørnYdse President

BUNDET

Pinsetre med godt vær i Horten

KNBF Region Øst gjennomførte sitt 43. pinsetre på rad helgen 6.-8. juni i Horten Gjestehavn. Med solid regnvær dagen før ankomst var arrangøren usikker på hvordan deltakelsen ville bli. Men våre medlemmer i Oslo ord-området svikter aldri et pinsetre . Det har vi solid erfaring for. En liten, men god arrangementsgruppe tilbød i år følgende til om lag 50 deltakerbåter:

• KNBF-stand med brosjyremateriell, lakrisbåter og salg av vimpel, cap og T-skjorter

• Gratis vafler og ka e til alle

• Sjekk av private redningsvester

• Lotteri med fine gevinster

Mest populært var naturlig nok deilige gratis vafler og ka e laget ferske av Kaja (Nils sin kone). Dernest var det meget stor interesse for kontroll av egne redningsvester. Regionstyrets Nils hadde hendene fulle

Rog skiftet patroner på hele 19 vester. Langt flere ble sjekket gjennom dagen. Det fant sted mang en hyggelig båtprat med gamle og nye medlemmer over en god kopp ka e. Horten Havn som vertskap viste seg nok en gang å være en god og trofast hjemmehavn for Region Øst sine mange medlemmer. Vi takker havnevesenet nok en gang for velvillig tilrettelegging og gratis havneavgift fredag til søndag for KNBF sine medlemmer.

Pinsetre i Nordvest

egion Nordvest gjennomførte båttre i Molde i pinsehelgen. Målsetningen var å samle båtfolket for en koselig helg sammen med likesinnede. Ca 20 båter besøkte den vakre gjestehavn som Molde og Romsdal Havn IKS drifter. Gjestehavna ligger rett ved Aker Stadion og Molde Fjordhotell, og kun 4-500 meter til byens sentrum med tilbud av butikker og restauranter. De fleste båtene ankom fredag ettermiddag.

Lørdag var hoveddagen for tre et. Dagen

startet tidlig for regionstyret som delte ut ferske rundstykker, Romsdals Budstikke, og diverse infomateriell til de besøkende.

I det godt synlige teltet vårt ble det rigget til ka e og va el servering. Der fikk vi pratet med lokale båtfolk om hva de er opptatt av for tiden. Sikkerhet, og forsikringsordningen vår Norske Sjø, var blant temaene som ble diskutert.

«Ekte kapteiner drikker ka e» er et av alkovett temaene Av og Til-organisasjonen

fokuserer på for båtfolket. Lakrisbåtene i kampanjen var populære og gode.

Vi støtter opp om at båten skal kjøres i edru tilstand!

Søndag ble det ny runde med utdeling av frokostrundstykker og litt båtprat. Teltet ble pakket før regnet kom, og de fleste båtene satt da kursen til hjemme havn.

Regionstyret satser på båttre også neste år og da gjerne på Nordmøre, Sunnmøre og i Romsdal.

Bli medlem i Norges største båtfelleskap på knbf.no

DETTE JOBBER VI MED NÅ

SØK MOMSKOMPENSASJON I

2025 – UTSATT SØKNADSFRIST

På vegne av 69 medlemsforeninger mottok KNBF 3,3 millioner i momskompensasjon for 2024. Båtforbundet anbefaler alle medlemsforeninger om å søke momskompensasjon for 2025. Vi har sendt ut et eget nyhetsbrev med veiledning om søkeprosessen til alle medlemsforeninger. Søknadsfristen er utsatt til 15. juli. Send en epost til endre@knbf.no, om du har spørsmål.

NORSKE SJØ – HVA SKJER?

Det er viktig for oss å holde medlemmer og medlemsforeninger informert om prosessen vi er i for å bygge opp et godt forsikringstilbud gjennom Norske Sjø til alle medlemmene i KNBF. Dette er et stort prosjekt og mye som skal på plass da vi ønsker at det skal bli et så komplett forsikringskonsept som mulig for alle.

Vårt hovedfokus er: En god båtforsikring for våre medlemmer.

KNBFs medlemstilbud har alltid vært at medlemmene skal ha mulighet til å få et godt forsikringstilbud på båten sin. Samtidig er det viktig for mange å kunne få et godt tilbud på hele sitt private forsikringsbehov. Til siste er det viktig for oss å ha et godt forsikringstilbud på havneforsikring til våre

medlemsforeninger. Vi jobber derfor med å få opprettet et Norske Sjø forsikringskontor sammen med Søderberg & Partners, hvor alle medlemmer skal kunne få god rådgiving på forsikring og mulighet for å få tilbud på både båt, og fra 1.1.2026 andre private skadeforsikringer. Tilsvarende skal medlemsforeningene få et godt tilbud på havneforsikring.

Hva betyr dette for deg som medlem i dag?

For medlemmer som i dag har forsikring gjennom Norske Sjø / Tryg, er det viktig å være oppmerksom på følgende:

• Din forsikring kan fornyes hos Tryg, på samme måte som tidligere. Vær oppmerksom på at det kan forekomme endringer i betingelser og pris fra Tryg.

• Du står fritt til å vurdere og eventuelt bytte til en annen forsikringsleverandør, slik du kan med andre forsikringer.

• Vi minner om at alle forsikringsavtaler har én måneds oppsigelsestid ved bytte utenom hovedforfall.

Vi forstår frustrasjonen – og vi tar ansvar Vi i KNBF og Norske Sjø beklager på det sterkeste den usikkerheten og ulempen denne situasjonen har skapt. Vi jobber intensivt og målrettet med å finne den beste løsningen for våre medlemmer, og vil

ikke gi oss før vi har et forsikringstilbud som bygger tillit og gir verdi.

Vi vil holde dere informert videre i prosessen og forhåpentligvis vil vi ha mye mer å komme med pr. 1. juli. I mellomtiden er du velkommen til å ta kontakt med KNBF dersom du har spørsmål eller trenger veiledning på post@knbf.no. Vi legger ut informasjon på https://www.knbf.no/ nyheter/.

NASJONAL MARITIM SIKKERHETSDAG (NMS)

Arrangeres av KNBF sine regioner 6 plasser i landet (Sandnessjøen, Trondheim, Midsund, Bergen, Kristiansand og Hamar). Formål for disse familiearrangementene er å lære barn, ungdom og voksne mer om sjøsikkerhet. Det døde hele 39 personer fra fritidsbåt i 2024. Lang de fleste var menn i alderen 40-60 år.

ARENDALSUKA 2025

Fra 11. august arrangeres den etter hvert berømte Arendalsuka, der politikere villig snakker med landets organisasjoner. Båtforbundet vil også i år ha egen messebåt liggende sentralt i Pollen. Hensikten med vår deltakelse er å videreutvikle kontakt og relasjoner til både stortingspolitikere og maritime myndigheter, foruten å være synlige i denne sydende politiske smeltedigel.

Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag hos Neptun Båtforening i Bergen 14 6.2025.

BUNDET

Båtforbundet (KNBF) er en interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk i Norge. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser.

Selvbygg – en risikabel handel?

Å kjøpe bruktbåt er aldri risikofritt. Risikoen står i forhold til pris og andre forhold – og selvbygg representerer et så stort avvik fra normalen at risikoen kan bli ekstra høy. For begge parter i handelen. Hvis du har bygget en båt selv, og har tenkt å selge den, er det god grunn til en tur i tenkeboksen. Likedan hvis du vil kjøpe.

CE-MERKING AV SELVBYGGET BÅT

Hovedregelen er at selvbygget båt kan selges etter å ha vært eiet og brukt av byggeren i minst fem år. Ved tidligere salg må den CE-merkes av byggeren. Om en slik båt selges uten CE-merking vil betydningen av manglende merking avhenge av partenes avtale. Manglende CE-merking betyr ikke at det er «forbudt» å selge båten.

VANLIGE REGLER

GJELDER

Ved salg av selvbygget båt gjelder de samme kjøpsrettslige regler som ellers. Men for selger innebærer hans kunnskap om båten og dens konstruksjon en praktisk sett meget utvidet opplysningsplikt overfor kjøperen. Kjøperen vil, på sin side, forvente å få vesentlig mer inngående opplysninger om detaljer i konstruksjon, byggemåte, byggematerialer, tekniske løsninger som er valgt og hvorfor etc. enn det en kjøper av fabrikkbygget bruktbåt vil være interessert i. Som alltid ellers er det intet alternativ til ærlighet for selger - uriktige opplysninger vil stra e seg senere.

Kjøperen må på sin side være bevisst på at han har med å gjøre en person som bør ha i minne alle de opplysninger en pirkete kjøper kunne finne på å spørre om. Situasjonen inviterer også til en grundigere undersøkelse enn hva en kjøper ellers ville foreta. Dette gjelder i enda større grad hvis en selvbygget

båt selges av en annen enn byggeren.

SENTRALE EGENSKAPER

Et viktig spørsmål ved selvbygg er sjødyktighet. Den som selger en selvbygget båt uten forbehold om tilstand og sjødyktighet, går på den måten god for at båten trygt kan benyttes den for det bruk båten er tiltenkt. Dette må gjelde desto mer for den som selv har bygget båten, og derfor kjenner hver detalj om konstruksjonen og innvirkningen av eventuelle feil eller skader i båtens levetid. For svikt relatert til konstruksjonen kan selger på denne måtenlett få ansvaret for feil. Dernest kommer et skjerpet ansvar for opplysningssvikt, av samme grunner.

DOKUMENTÉR BYGGEPROSESSEN

Å unngå de fellene som er skissert ovenfor, er ikke vanskelig. Men det krever disiplin og ærlighet. Dette burde ikke være vanskelig å mestre for seriøse selvbyggere, og i hvert fall ikke når det begynner å bli tale om prosjekter som koster en del.

Enkelt fortalt: Sørg for å dokumentere hvordan båten er bygget. Ta rikelig med bilder, og noter hvordan de enkelte detaljer i konstruksjonen blir tilvirket. Hvis du har en byggebeskrivelse, holder det å notere avvik, eller notere at konstruksjonen etter hvert er gjort slik beskrivelsen gir anvisning på. Du bør selvsagt også skissere hvor de enkelte

deler av alle tekniske anlegg befinner seg, spesielt det elektriske anlegget.

Med grundig dokumentasjon har du som selvbygger og selger ingen vanskeligheter med å gi potensielle kjøpere all informasjon de trenger om båten, og du kan sikre deg at et salg ikke får ubehagelige konsekvenser. Og som potensiell kjøper, bør du spørre etter slik dokumentasjon. Hvis selger ikke har det, i noen form, er det lurt å be om en rimelig detaljert beskrivelse av hvordan båten er bygget. Da bør du være rimelig sikker.

HVIS DET GÅR GALT

Går det galt med en handel som gjelder selvbygget båt, er hjelpen alltid nær – og husk at KNBF-medlemmer får en hel times gratis fullverdig advokathjelp. Ta kontakt via post@baatadvokaten.no eller post@ knbf.no.

NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet Judicium DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no

BÅTJUSS

BUNDET

To utfordrende år for KNBF´s arbeidsgruppe for bevaring av natur- og ankringshavner

DEL 2

Uthavns- og ankringsgruppa i KNBF har gjennom to år hatt utstrakt kontakt med de ansvarlige avdelinger i flere kommuner og statlige organer som Kystverket, Kartverket, statsforvalteren og sivilombudet i våre forsøk på rydde opp i en tilsynelatende vilkårlig utlegging av sjøledninger og ankring forbudtskilting i gode, hevdvunne og avmerkede ankringshavner.

Når kommuner ikke svarer oss, må vi skriftlig purre dem to ganger før vi kan be sivilombudet om hjelp.

Sivilombudet skal sikre allmenhetens rettigheter vis a vis o entlige myndigheter.

Hvis sivilombudet tar saken, noe de ikke

alltid gjør, får vi som regel endelig svar fra

kommunene eller andre instanser vi må mase på. Om det så fører til at vi får gjennomslag for KNBF’s krav er en annen sak. Med så tidkrevende proseseer fant vi ganske fort ut at vi måtte konsentrere innsatsen på noen få saker, om vi skulle ha håp om resultater. En gjennomgang av et par av

disse sakene vil gi et inntrykk av hva vi står overfor, men også muligheter om man er tålmodig og stedig nok.

NYHAMN-SAKEN. TVEDESTRAND KOMMUNE.

Nyhamn er en gammel, tradisjonsrik og usedvanlig vel beskyttet ankrings- og nødhavn sør på Sandøya i Tvedestrandskjærgården. Havna er omtalt i publikasjoner som Den norske los og mange havnebøker. Vårt engasjement for å reetablere Nyhamn startet et par år før arbeidsgruppa ble etablert, og var foranledningen til at den ble etablert. Vi går tilbake til da gruppas leder Espen Øverland, etter noen års jordomseiling, lot ankeret gå i Nyhamn sommeren 2021, som mange ganger før. En vennlig fastboende rodde ut og advarte om at det lå rørledninger tvers over havna som mange hadde hektet seg i. Espen syntes det hørtes rart ut, ledning tvers over den gode ankringshavna, og som heller ikke var avmerket på sjøkartet? Men neste morgen satt han fast. Espen ringte Byggesaks-avdelingen i Tvedestrand kommune for å be om dokumentasjon på om disse VA-ledningene (vann og avløp) var søkt om og godkjent etter Plan og bygningsloven, og ble opplyst om at sånn dokumentasjon ikke fantes. Han sjekket på samme måte hos Havnevesenet og fikk samme svar – ledningene var heller ikke søkt om eller godkjent etter Havne- og farvannsloven. På samme spørsmål til Kommunalteknisk avdeling fikk han ikke noe svar, og gikk derfor ut fra at ledningene faktisk var ulovlig nedlagt og krevde dem derfor ernet eller omlagt for å reetablere Nyhamn som trygg ankringshavn. Kommunen fastholdt altså at de ikke kjente til hvem som eier og er ansvarlig for noen av VA-ledningene i Nyhamn, og ganske oppsiktsvekkende oppga de også å ikke bry seg om det som da måtte være ulovlig tilkobling til deres o entlige avløpsanlegg. Espen fant det også underlig at Kartverket etter den ulovlige nedleggingen la inn disse ledningene i sine o sielle kart. Han fikk forklart at det var kommunens oppmålingssjef som hadde bedt om det. Siden Kartverket oppfattet oppmålingssjefen som en autoritativ kilde gjorde de ikke noen egne undersøkelser. Oppmålingssjefen, på sin side, sa han ble instruert av Kommunalteknisk avdeling til å melde inn traséen, til tross for at kommunen omtrent på denne tiden påsto at de ikke kjente til hvem som hadde lagt ut og var eier av de to settene med VA-ledninger. Senere hevdet de imidlertid at ledningene var nedlagt i privat regi, men uten å ville framlegge dokumentasjon på det – siden innsynskravet ikke kom

BÅTFOR

fra «rette myndighet». Espen hadde også bedt Kystverket om hjelp til å reetablere Nyhamn som ankringsplass. Samtidig ba Kystverket på sin side kommunen opplyse hvem som var tiltakshaver, altså oppdragsgiver, for de nedlagt VA-ledningene fordi Kystverket vurderte å sette opp flere ankring forbudt skilt. De hadde altså tilsynelatende ikke til hensikt å bidra til å reetablere ankringshavnen. Espen følte seg som en kasteball mellom ulike etater som alle skjøv ansvaret fra seg.

Det var nå tydelig at det trengtes mer tyngde bak kravene enn en privatpersons engasjement. Etter at jeg hadde skrevet om problemet og Espens engasjement i Seilmagasinet, tok vi kontakt med KNBF, som straks så problemet og opprettet arbeidsgruppa. Med det landsdekkende forbundet i ryggen sendte vi nå nytt krav til Tvedestrand kommune om at de ulovlige ledningene måtte ernes, evt. omlegges eller tildekkes.

Mens vi ventet på svar søkte vi selv på kommunens nettsider i kommunaltekniske kart og fant der nokså enkelt informasjon både om eier og driftsansvarlige for disse VA-ledningene. Vi fant det vanskelig å tro at en kommune tillot tilkobling til et o entlig anlegg for vann og avløp uten å ta betalt for det. Vi krevde dokumentinnsyn, og oppdaget nå også at det på kommunens digitale kart sto oppgitt både private brukere og kommunen som eier og driftsansvarlig for disse sjøledningene. Det kunne jo ikke bety annet enn at kommunen hele tiden må ha visst om eget eierskap mens de samtidig overfor oss hevdet det motsatte. Siden kommunen ikke ville gi oss tilgang til dokumentasjonen vi etterspurte måtte vi bare igjen konstatere at disse ledningene måtte være ulovlig nedlagt - av kommunen selv!

I mellomtiden fortsatte Tvedestrand kommune sin ødeleggelse av Nyhamn. Arbeidsgruppa, som stadig fulgte med på kommunens kommunaltekniske kart, oppdaget at det nå var nedlagt et nytt sett VA-ledninger, igjen tvers over havna der det er naturlig å ankre! KNBF’s advokat overtok nå saken for å få kommunen til å foreta en såkalt ulovlighetsoppfølging, etter plan og

bygningsloven. Men advokaten ville være sikker på at vi hadde en sak og ba først om ytterligere dokumentinnsyn for å avklare om det likevel kunne finnes godkjennelse på utleggingen. Det er mulig at kommunen nå begynte å bli lei oss, for nå ble vi formelig druknet i dokumenter.

Mens vi studerte dokumenter på harde livet, kom det opp et nytt ankring forbudt skilt med underskilt «høyspentkabel» på en privat hyttetomt, omtrent midt på traseen som går langs land og som aldri har vært i veien for noen som ankrer ute i bukta. Hvis det var for å advare mot høyspentkabelen så var det også påfallende at kabelen først ble skiltet hele sju år etter at den ble lagt ned der. Etter vår oppfatning hadde dette nye skiltet midt på traséen ingen praktisk eller forskriftsmessig funksjon, som for å ivareta fartøys sikkerhet. Med skiltet vendt ut mot bukta er det også usikkert hvor langt ut fra land forbudet gjelder, og skiltet kan dermed gi inntrykk av at hele den gode bukta har ankringsforbud, noe som lett kan skremme båtfolk fra å ankre der i det hele tatt. Vi har sett at uklar skilting som dette har skapt mye konflikt i andre ankringshavner. Gjennom KNBF ba vi nå om dokumentasjon fra Kystverket på om dette skiltet var godkjent. Til vår sku else bekreftet Kystverket at de faktisk hadde godkjent skiltet, etter henvendelse fra el-verket. Vi forsto også at hytteeieren som eier grunnen der skiltet står, ikke akkurat hadde motsatt seg denne noe påfallende skiltingen. Så kan man jo tenke sitt, kanskje hytteeieren bare ikke ville ha båter ankret for nær hytta si? Vi vet ikke. KNBF fant uansett grunn til å be Kystverket sørge for å få ernet det uberettigede skiltet. Etter å ha sendt oss alle dokumentene som fortsatt ikke viste annet enn at ledningene måtte være ulovlig nedlagt, fikk vi til slutt svar fra kommunen som nå hevdet at de «ikke kan se at det ligger andre relevante dokumenter angående sjøledninger i området i våre arkiver». Innrømmelsen ga oss grunnlaget forbundets advokat trengte for å be kommunen ta tak i den ulovlige utleggingen i Nyhamn ved å få VA-ledningene omlagt og uthavnen reetablert til allmenhetens beste.

Espen Øverland. Ulf Breistrand. Per Brynildsen.

BUNDET

Der står saken. Vi venter spent på kommunens svar, fast bestemt på ikke å gi oss. Og det fins hjelp å få: Siden sjøledninger både må søkes om og godkjennes etter lovverk, som vi jo har sett her at ikke alltid følges, så fins det kontrollorganer i samfunnet som skal sørge for at lovene følges - som sivilombudet, som allerede har hjulpet oss å få svar fra kommuner som ignorerer våre henvendelser. «Sivilombudet har til å oppgave å sikre at o entlige myndigheter (som kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger», står det på deres hjemmeside. Mens statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) «er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen». Statsforvalteren skal f.eks. høres når det søkes dispensasjon for tiltak i strandsonene – noe vi flere ganger har sett at ikke skjer.

Vi fortsatte samtidig å purre på Kystverket. Etter flere måneder fikk vi endelig et mer imøtekommende svar fra Kystverket, som også ville høre mer om arbeidet vårt. Vi ble invitert til møte med Kystverket i Arendal for å fortelle om de utfordringene vi møter i arbeidet med å ivareta gode ankringshavner. Kystverket uttrykte forståelse for problematikken, men siden de fleste ødeleggende ledninger ligger i kommunalt sjøområde, var det lite Kystverket etter deres mening kunne gjøre for å påvirke uheldig praksis, utover å forsterke opplysningsarbeidet overfor kommunene. Når det gjaldt skilting, som ligger under Kystverkets myndighetsområde, så ville de inngå samarbeide med KNBF for å se på muligheter for å erne ulovlig oppsatte skilt. Vi påpekte at også skilting som var godkjent av Kystverket kunne være et problem da overdreven skilting av ledninger det ikke er farlig å hekte seg fast i, som vann og avløp, fort kan føre til privatisering av mange havner. Kystverket så også det, sa de, og sa seg enig i at det ikke bør skiltes mer enn nødvendig. Vi har siden henvendt oss til Kystverket med anmodning å erne slike skilt i flere havner.

Markeringen vår i sjøkartet viser tydelig hvor ødelagt den tradisjonsrike ankrings- og nødhavna er av nedlagte sjøledninger, som overhode ikke tar hensyn til ankring.

Når det gjelder skiltet i Nyhamn, som varslet om ledningen inne ved land hvor ingen vil finne på å ankre, men som likevel må oppfattes som ankringsforbud for hele havna, så kom Kystverket etter hvert, som oss, fram til at skiltet ikke har noen funksjon der det står, og kan ernes. En liten seier, tross alt, selv om VA-ledningene tvers over havna fortsatt ligger der. Men vi gir oss ikke! Den gamle ankrings- og nødhavna Nyhamn bør fortsatt rehabiliteres.

Schweigårdsholmen i Kragerøskjærgården er en annen havn vi har brukt mye tid på. Omtalt i Den norske los som «den idylliske havna NE for Schweigårdsholmen». En sjøledning er imidlertid lagt så nær holmen at det er svært vanskelig å ankre trygt uten å hekte seg i den. Det tok noen mailer og purringer og ikke minst tid også her, før Kragerø kommune faktisk så ut til å engasjere seg i uthavnsproblematikken. Les mer om arbeidet for å redde Schweigårdsholmen og andre havner i Kragerøskjærgården, og hvordan det gikk, i neste utgave av Båtens verden, samt hva Fiskeri- og havministeren svarte da vi spurte hva hun ville gjøre for å sikre kystens mange ankringshavner. Inntil da vil vi igjen oppfordre båtfolket til å varsle om ødeleggende sjøledninger.

Ulf Breistrand

NORGES STØRSTE BÅTFELLESKAP

Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere.

KNBF har doblet antall medlemmer de siste åtte år og vi er nå 45 000 medlemmer fordelt på 381 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.

NOEN AV FORDELENE:

Juridisk førstehjelp

Momskompensasjon

GS-bildeler

Gunstig båt- og havneforsikring i Norske Sjø

3 utgaver av Båtens Verden pr. år

Nettbutikk

Medlemsrabatt på webløsning fra HavnaMi.

Medlemsrabatt fra HavneWeb og HavnaMi.

Det lønner seg å være medlem både for båteieren og foreningen.

Se alle forder knbf.no.

Ansvarlig for båthavn?

Havneweb – Et komplett verktøy for administrasjon av din båthavn

Havneweb er et tidsbesparende styringssystem for administrasjon av småbåthavner. Det webbaser te systemet forenkler og effektiviserer oppgaver som administrasjon av medlemskontingent, medlemmer og båtplasser Fakturering med mulighet for KID og integrasjon mot blant annet Tripletex og automatisk innhenting av betaling fra banken. Automatiser t vaktfordeling, SMS påminnelse ved vakt og dugnad m.m.

Havneweb administrerer idag over 250 båthavner med over 105 000 brukere. Se våre nettsider for referanseliste med kontaktinfo. Vi har også administrasjonen for Kongelig Norsk Båtforbund med 439 båthavner

Delingsmodell for Båthavner med Havneweb som styringssystem

For deg som har båtforening med Havneweb: Hvis du setter din plass til leie når du reiser på tur, vil du få tilgang til 240 båtforeninger langs Norges kyst, som bruker delingsmodell.

Ved bruk av Havneweb-appen vil du kunne se ledige båtplasser i mange havner som bruker Havneweb. Tykk på plassen og du kan leie plassen å betale med Vipps eller kor t.

Gjestehavner

Havneweb har idag over 60 havner for båt eller bobil. Til nå i 2024 hadde Havneweb over 20.000 gjestedøgn

Vi ønsker alle en god båtsesong med mange ledige båtplasser nær din båt.

Ta kontakt for mer informasjon

Nettbaser t styringsverktøy:

• Alt på ett sted

• Enkel administrasjon

• Egen nettside

• Dugnadsfunksjon

• Automatiser t vaktfordeling

• SMS varsling

• Kommunikasjon på e-post

• Dokumentsenter

• Styremodul

• Årshjul - kalender for styret

• KID-nummer på faktura

• Automatiskbetalingsoppfølging

• Integrasjon mot Regnskapssystemer

• Egen “Min side” for brukere

• Strømmodul

• Opplagsmodul

• Utleiemodul

• Nytt fra havna

• Nytt fra KNBF

• Gjestehavnmodul

• Vedlikeholdsmodul

App til mobiltelefon:

Integrasjon mot:

Krabber, brokkoli og manglende vikeplikt

Hvordan er det egentlig å dra på båttur med to barn, et sviktende batteri og null kaffe? Bli med på en helg i skjærgården full av krabbefiske, militærbåter og varme kveldsstunder som overgår enhver pubfest.

Tekst & foto:

André Marton Pedersen

Det er fredag ettermiddag og vi legger ut på eventyr! Willem (9) har vært på båttur mange ganger før. Han er rene eksperten og vet hva som trengs av utstyr for å ha en perfekt helgetur. – Krabbefangstutstyr og padlebrett, det er viktig! fastslår Willem. Så snart vi legger til ved Skorpo friluftsområde, stormer han i land med to små krabbeteiner og et par solide barnehåver – ikke de skjøre variantene fra lekebutikken, men ordentlige saker fra fiskebutikken. – Ta på deg redningsvest! roper jeg.

– Men jeg kan jo svømme?

– Spiller ingen rolle. På med redningsvest, gjentar jeg og trer en over hodet hans. Lillesøster Iben (3) er også med - for første gang. Hun har funnet et hjerteskjell. Jeg gir henne en frossen sei.

– Ta denne, det er mat krabbene elsker, sier jeg.

Hun stirrer skeptisk på den kalde, stivfrosne seien.

– Vil ikke, sier hun og trekker hånden vekk.

Få minutter senere har de første strandkrabbene latt seg lure, og en etter en ender de opp i den hvite fiskebaljen vi har med. Disse krab-

bene på Skorpo er nok blitt fisket opp tusen ganger før, men for en glede å se hos barna. De elsker å fange strandkrabber! Og faktisk er jeg selv ikke gått lei ennå, selv om jeg nærmer meg 50!

Willem har flere tips til hva man bør ha med på båttur.

– Is, hvis det er sol, og kanskje tegnesaker eller noen leker hjemmefra? foreslår han.

Selv har han tatt med en hjemmebygget “shotgun” av Lego. Nå løper han opp i skogen, i fullt raid. Det er krig på gang.

– Når jeg blir stor, skal jeg bli SWAT, roper han fra bak en busk.

Små forskere – en hel verden å oppdage “

Med håv og eventyrlyst som viktigste ingredienser for en spennende dag løper timene fort i sjøkanten!

Skrekkblandet

fryd. Willem (9) sjekker badetemperaturen på Storebø. Den er på 12,4 grader.

Så legger vi ut på oppdagelsesferd – det er noe av det beste vi vet. Holmen er vår egen villmark. – Jeg liker å lete etter spesielle ting, kanskje oppdage noe fra 2. verdenskrig. Bunkere og gamle steder er spennende, sier Willem med store øyne. Vi går tilbake til båten. Etter tannpuss, eventyrfortelling og en litt streng stemme “Klokken er mye - nå må dere legge dere!” ligger de endelig og sover i baugen.

SHOTGUN OG

STRØMTRØBBEL

Jeg merker at batteriet på min

Askeladden P76 Weekend begyn-

ner å gi tegn til alderdom. Før holdt det i to døgn, nå får jeg advarsel før frokost. Koketoppen nekter, og jeg har naturligvis glemt å ta med min “Pocket Rocket” - en kompakt, liten gassbrenner for turbruk. Uten kaffe. På båt. Med barn. Jeg kjenner hodepinen snike seg frem som en tidevannsbølge.

– Dere, vi må bort til Vedholmane og kjøpe noe varmmat der, sier jeg til Willem og Iben. I det vi ankommer den koselige havnebutikken oppdager vi flere militærbåter og politiets nye Goldfish X12 med tre Mercury Verado 450 hk på hekken. Båten har en toppfart på 80 knop og Willem og jeg beundrer monsteret. Iben er mer opptatt av en blomst hun har funnet.

 SPIS BROKKOLI

Plutselig kommer fem unge rekrutter fra Sjøforsvaret mot oss. Willems øyne blir store. Dette er jo et drømmescenario for ham, militærgal som han er. Vi kommer i prat med rekruttene som er veldig imøtekommende. De forteller at de er i starten av en stor militærøvelse. – Hvis dere vil se og høre litt action, så vær i Bjørnafjorden i morgen, sier han ene.

Willem skanner dem fra støvler til caps. Så samler han mot: – Hva må jeg gjøre for å bli med i forsvaret når jeg blir stor?

– Begynn å jogge, gjør leksene dine og spis brokkoli, smiler en av rekruttene.

SKREKKBLANDET FRYD

Vi setter kursen mot Storebø gjestehavn i Austevoll. Dette er en flott plass å være for alle båtfolk med små barn. Her har de laget til en lun lagune med sjøvann omkranset av skjellsand. Det er rene sydenstemningen – helt til man stikker stortåen nedi. Kun 12 grader i vannet, men vi lar oss ikke skremme.

– Er du sikker? spør jeg Iben mens jeg vasser ut i vannet.

– Ja! sier hun.

Så dukker jeg oss begge helt ned til halsen og hun hyler - først av kuldesjokk og deretter av glede!

– En gang til! roper hun.

FRA TORE TANG TIL

EVENTYRTIME

Å være på tur alene med barn innebærer å være “på” hele tiden. Barn har tusenvis av spørsmål og vil ha oppmerksomhet hele tiden.

Det er veldig kjekt, men tidvis slitsomt også. Man får ikke så mye tid til seg selv og sitt.

– Willem, hvor mange ganger tror du at du sier “Pappa” i løpet av én dag? spør jeg.

– Hmm … kanskje sju–åtte ganger? svarer han.

– Haha! Jeg tror vi snakker fem hundre!

Under leggetiden hører jeg en musiker spille opp til dans på den lokale puben på Storebø. Kjente slagere fra 80- og 90-tallet fyller

hele havnen. Folk danser, preiker og det er skikkelig sommerstemning.

– Pappa, jeg må tisse, sier Iben. Jeg skulle gjerne vært på festen. Danset, hatt noe godt i glasset, bare vært fri og frank som i gamledager.

– Feerdig! roper Iben fra toalettet.

Klart jeg ikke kan gå på fest nå. I stedet legger jeg meg i baugen midt mellom Iben og Willem og forteller et eventyr om prins-

en Shrek som må redde prinsessen Fiona fra en ildsprutrende drage. Jeg hører musikken der bak – Tore Tang, dans og klirring i glass. Jeg er rett ved, men også lysår unna. Likevel: Når jeg ser barna sove ved siden av meg, vet jeg at dette er kveldsfesten jeg helst vil være på.

VIKEHVA FOR´NO?

Neste morgen blåser det friskt, og skjellsandlagunen frister ingen. Vi trekker inn i Austevollbadet

Med hjemmebygget lego-gevær er Willem den frie verdens fremste beskytter.

Morgenstund på stupebrett. Willem legger en slagplan for dagen!

10 tips til kjekke ting å ha med på overnattingstur i skjærgården

1. Teine, håv og bøtte

Ingen familietur uten krabbefangst! En liten håv og en gjennomsiktig bøtte kan sørge for timevis med underholdning i fjæra. Ta gjerne med agnfisk til å lokke krabbene med.

2. Padlebrett

Om du har plass, så pakk med et oppblåsbart padlebrett. Det gir en perfekt mulighet til å utforske svabergene fra sjøsiden. Det går også an å ta med en oppblåsbar flamingo eller krokodille. Gir både latter, sprell og god trim.

3. Lyslenke

Det er koselig å ha en liten lyslenke fremme i baugen. Gir en helt egen magisk stemning.

4. Spill og tegnesaker

Hvis det tar lang tid å komme frem er det godt å ha en kortstokk eller andre spill de kan leke med underveis. Tegnesaker er også gull å ha med, og gjerne en aktivitetsbok.

Da er de opptatt med det en stund iallfall.

5. En god bok (eller tre)

Ta med noen lettleste bøker – gjerne med maritime tema. I boken "Livet i fjæra" kan man lese mer om de ulike artene som lever i havet.

6. “Lær deg 50 knuter”

I boksen “Lær deg 50 knuter” finner du 50 oppskrifter på knoper og stikk.

Det er to tau, illustrasjoner og enkel tekst. Kanskje sitter pålestikken for barnet til slutt?

7. Vannkikkert

Har du en vannkikkert liggende? Ta den med. Det gir et innblikk i en helt annen verden!

8. Små Lego-figurer

La barnet velge ut noe Lego eller andre minileker som får bli med på tur. Det er bedre at barna velger selv enn at du tar med noe du tror de vil ha med.

9. Våtdrakt

Det er jo ofte kaldt i vannet her i Norge, selv på sommeren. En våtdrakt øker både badetid og badeglede. Gjerne badesko også, da kan barna vasse og kose seg lenge uti sjøen.

10. Et eget oppdrag!

Lag et “Skjærgårdsmesterbrev”: En liten skattejakt med oppgaver som “finn en sjøstjerne”, “plukk to plastbiter i fjæra” og “hjelp til å fortøye båten”. Etterpå vanker det diplom – og kanskje en is.

Vedholmane. Et yndet sted for båtfolket i Bjørnafjorden og omegn.

like ved havnen. Der er det “Wibit”hinderløype i hovedbassenget, og et varmt barnebasseng som føles som luksus etter to døgn uten dusj. På vei hjemover blåser det friskt fra sør. Plutselig oppdager jeg på babord side en diger cabincruiser som kommer dundrende. Vi er på kollisjonskurs, men siden det er han som har vikeplikt holder jeg samme fart og retning. Jeg venter på hans kursendring, men han gir ingen tegn til å vike. Det ender meg at jeg må gjøre en tydelig unnamanøver for at vi ikke skal kollidere på åpen sjø. Han ser på meg og vinker. Så merkelig, tenker jeg, at selv en med så stor og dyr båt ikke har satt seg inn i gjeldende regelverk.

Litt senere glir vi stille inn i hjemmehavnen.

– Var det en bra helg? spør jeg. – Ja! Det er gøy å være på båttur! Du liksom... lever! Det er noe der ute, bare prøv, roper Willem med hele kroppen.

Han forsvinner av gårde med livet foran seg og brokkoli i tankene. Og jeg? Jeg gleder meg allerede til neste helg!

andré@batensverden.no

Japansk-amerikansk eldebut

Også japanske Tohatsu vil posisjonere seg med elektriske påhengere - med fleksibel batteriløsning. Vi har tatt det første eksemplaret med på tur.

Tekst: Vetle Børresen

Bilder: Kristian Eriksen

Motor: Tohatsu Alaris

Vi tar turen oppover

Seutelva i Fredrikstad – en stille og smal elv med rik fauna og lite båttrafikk – og med på turen er Steinar Jørgensen, teknisk sjef i Kellox, som importerer Tohatsu til Norge, Danmark og Sverige. Med to rotostøpte River-båter i polyetylen som testplattform, får vi de første inntrykkene av hva Tohatsu Alaris på 6 kW har å by på.

AMERIKANSK SAMARBEID

– Tohatsu vet at elektrifisering kommer, særlig for mindre motorer i innlandsvann og naturfølsomme områder, men markedet er ikke stort nok til at de starter produksjon alene. Derfor har de valgt å samarbeide med Illmor i USA, en kjent produsent av racingmotorer til både land og vann, forklarer Jørgensen.

Samarbeidet har resultert i en komplett motorløsning med 48 volts drift, powertrim og tilt som standard, og et instrumentpanel med alt av relevant informasjon –inkludert låsbar startnøkkel med kode og topp- eller sidemontert kontroll. Denne høsten kommer også en utgave med rorkult.

Tohatsu har flere utviklingsløp for elmotor, og en prototype av en mindre 4 Kw er egenutviklet – men om motoren kommer på markedet er uvisst.

VELGER EKSTERNT BATTERI

Mens flere andre produsenter også leverer batteri, har Tohatsu valgt å la brukeren kunne velge 3. partsbatteri – enten bly, AGM eller mest optimalt lithium – og dermed tilpasse løsningen til behov og budsjett.

Systemet godtar både 48 og 60 volt, og du legger selv inn hvilken batteritype og kapasitet (ampere eller kilowattimer) du benytter. Motoren tilpasser da effekten etter hva batteriet kan levere – en løsning som både øker fleksibilitet og sikkerhet.

– Vi har testet motoren med ulike batterier. Med 50 Ah batteri får du ikke full gass, mens med 100 Ah får du hele ytelsen, sier Jørgensen og fortsetter:

– En av de store utfordringene er batteriteknologi. Skal du ha en lang rekkevidde må du ha en stor batteribank som både tar plass og veier en del.

Om bord i våre to testbåter har

Motoren er tydelig konstruert for slow boating, ikke fart “

Kellox montert et Skanbatt LiFePO4, som er på 5 120 wattimer / 100 Ah, veier 37 kilo og skal egne seg bra for båtbruk. Etter egne tester i benk skal du kunne kjøre i 4 timer på 25 % pådrag (25 A), 2,5 timer på 50 % (40 A) og 0,8 timer ved full gass (125 A).

SLOW BOATING

Tohatsu Alaris på 6 kW skal tilsvare 8 hk. Akselerasjonen kan sammenlignes med en 9,9 hk. bensinmotor, men toppfarten er lavere.

– Motoren er tydelig konstruert for slow boating, ikke fart. Motoren har et smalere turtallsregister fra 300 til 1500 rpm, sammenlignet med bensinmotoren som leverer 750 til 5000 rpm), noe som gir behov for større propeller og tydeligere propell-tilpasning. To propellvalg er tilgjengelige – 8,4 og 10,8 tommer pitch, som er utviklet for denne motoren, forklarer Jørgensen.

Oppover Seutelva er det verken andre båter, biler eller vind. Selv om moderne firetaktere har et lavt støy- og vibrasjonsnivå, er det nærmest bare vannet som fortrenges vi hører under vår prøvetur. Motoren oppleves som helt

Stor pod: Ettersom motoren er plassert i undervannshuset, får den direkte kjøling uten behov for eget kjølesystem.

Gir deg mye: Instrumentet, som er standard, gir blant annet tenningslås, trim og tilt-kontroll, girindikator og motordata.

Er i gang: Steinar Jørgensen og Kellox skal introdusere elmotor i Skandinavia.

Skal teste videre: Vi prøvde motoren på relativt tunge River 350 og 420.

vibrasjonsfri opp til cirka 2 700 watt og en fart på 5,5 knop. Ved 800 watt logger vi 4,1 knop.

MOTOR I UNDER

VANNSHUSET

Ettersom motoren er plassert i undervannshuset, får den direkte kjøling uten behov for eget

kjølesystem. Dette skal også gi mer effektiv kraftoverføring, siden propellen sitter rett på motorakslingen.

Motoren leveres i tre stammelengder, inkludert en ekstra lang variant som kan passe godt til seilbåter med motorbrakett – særlig med en lithiumbank om bord.

Alaris kommer standard med et instrument med touchskjerm som blant annet inkluderer tenningslås, trim og tilt-kontroll, girindikator og tre kjøremoduser som regulerer gassresponsen. Hver gang motoren startes, spør systemet om batteriene er fulladet –og batteriprosent vises basert på forbruk siden siste lading. Det betyr at det kan være smart å ha et batteri med mulighet til å lese av batterinivået.

Motoren kommer med fem års garanti her i Norge, og det er kun to anoder som skal byttes. Det betyr at den ikke trenger å serves av forhandler.

– Vi er i et tidlig stadie og vil bruke tid på å presentere motoren for markedet, men vi tror etterspørselen vil komme. Vi trenger noen earlybirds, og vi velger på vegne av Tohatsu å være tidlig ute, avslutter den tekniske sjefen. Prisen for motoren er nok foreløpig deretter. Riktignok med komplett utstyrskit, koster Alaris 6.0 119 990,-, mens batteriet i testbåten koster 20 995,-.

Motor:

Opplev Electric Folkboat

Rekkevidde Arendal- Hirtshals på en batterilading

Lev offgrid på sjøen -kun drevet av solen Klassisk eleganse med moderne teknologi

Vi selger og utvikler hviskebåter

www.stromsoboat.no

marinas.no

KOMPLETT LEVERANDØR AV MARINA ANLEGG

Har du planer om å bygge ut eller renovere båthavna? Vi leverer praktiske og varige bryggeløsninger, og installerer og forankrer anlegget sikkert og profesjonelt! Ta kontakt på post@marinas.no eller 70 30 08 90.

SIKKERHET

Vi lagerfører ulike typer redningsstiger for båthavner. Kontakt oss for et tilbud!

Lettdrevet med trygge løsninger

Ryds 550 burde appellere til småbarnsfamilier med høye fribord, ekstra lagringsplass og gunstige drivstofføkonomi.

Tekst & foto:

Vetle Børresen

Ryds produserer fortsatt sine båter hjemme i Ryd i Småland, og ble i fjor kjøpt av norske Cormate. Allerede nå ligger nye modeller på tegnebrettet hos eier og konstruktør Egil Ranvik –som overtok et verft med flere moderne båter i porteføljen. Ryds hadde nemlig nylig innledet et samarbeid

med Mannerfelt Design Team, og lansert det de kaller «Generasjon VI». VI står for vakuuminjeksjon – en produksjonsmetode der to former presses sammen i en lukket prosess. Først påføres gelcoat i ytterformen, før glassfibermatter og ulike forsterkninger legges på plass. Deretter trekkes innerformen sammen ved hjelp av vakuum, og polyester tilføres jevnt. Resultatet skal bli lavere vekt, jevnere kvalitet og presis tykkelse i skroget.

LETTDREVET

For Ryds 550 VI Sport gir dette en lav egenvekt på rundt 570 kilo – noe som både gir fordeler i form av bedre drivstofføkonomi og høyere fartspotensial. Med en Yamaha 80 hk måler vi en toppfart på 33 knop med to personer om bord.

En ideell marsjfart vil ligge mellom 22 og 26 knop – godt innenfor det komfortable området for målgruppen. Minste anbefalte motor er 70 hk. og største 115 hk. Vi har kun kjørt 80 hk., men ut ifra våre målinger bør den være ideell. For her er drivstofføkonomien særdeles god: 0,9 l/ nm på topp, 0,6 l/nm i 27 knop og 0,5 l/ nm i 23 knop.

Dette er ingen kjøremaskin for de fartsivrige, men en trygg og forutsigbar familiebåt. Den har ingen markant planingsterskel, og oppfører seg som en klassisk V-bunnsbåt i denne størrelsen – uten uventede krumspring. Den lave vekten kombinert med relativt høye fribord gir riktignok noe vindfang ved finmanøvrering i havn, men dette er en vanesak.

Førerplass med sitteplass på benk helt akter.

Et pluss: Godt egnet for bading, og vannskibøyle på ekstrautstyrslisten. De to stuverommene er dype.

Går svært lett: 80 hk skyver båten opp i 33 knop og med et forbruk på lave 0,6 l/nm i 27 knop.

Helt rått. Rommet i konsollen er både bredt og høyt, og enkelt å bruke. Enkel adkomst og festeøgler.

DE VIKTIGSTE

EGENSKAPENE

Ryds tilbyr skjærgårdsjeeper i størrelsene 484 VI til 630 VI. 550 VI-modellen leveres både som «Sport» med sidestilt konsoll –som er båten vi tester – og som «Mid C» med midtstilt førerkonsoll. Sett opp mot størrelsen, byr den på flere nøkkelkvaliteter som gjør den særlig godt egnet for småbarnsfamilier, førstegangskjøpere og alle som ønsker en trygg, lettkjørt og oversiktlig skjærgårdsbåt.

En av de mest iøynefallende egenskapene er de usedvanlig høye fribordene. Her finnes ingen nedsenket åpning akter mot badeplattformen, noe som gir en trygg

og omsluttet cockpit – hele veien rundt. For barnefamilier er dette en klar fordel, da det gir ekstra trygghet og sikkerhet for de minste om bord.

OVERRASKENDE STUVEROM

En annen viktig egenskap for målgruppen er stuveplassen om bord – og her leverer Ryds 550 VI Sport langt over forventningene til en båt på under 18 fot. Båten har enkle, lett tilgjengelige luker både i baugen og akter. Spesielt vil vi trekke frem to dype stuverom ved badeplattformene, som egner seg ypperlig for dregg og andre større saker. I tillegg finner vi et romslig stuverom under sittebenken forut, samt under hele akterbenken.

Den mest imponerende lagringsplassen finner vi likevel under førerkonsollen. Her er det overraskende god plass til bager, flytevester og turutstyr – og det er til og med montert festeøgler i dørken, slik at lasten kan sikres. For barnefamilier på vei til holmer og strender er dette et stort pluss. Det blir fort mye bagasje, og her har man faktisk mulighet til å stuve det meste unna.

Et annet smart trekk er de høye skrogsidene helt frem i baugen, som har gitt plass til to integrerte fenderholdere – én på hver side –med kapasitet for til sammen fire fendere. Det gir ryddigere dekk, færre snublefeller og bedre bevegelsesfrihet om bord.

Ryds 550 VI Sport er godkjent

RYDS 550 VI SPORT

SPESIFIKASJONER

Lengde:

Bredde:

Vekt:

Personer:

Motor:

Drivstofftank:

Pris fra (m/ 80 hk):

Se og sammenlign nye båter på Båtsøk.no

for fem personer – nøyaktig det antallet sitteplasser den er utstyrt med: Tre på akterbenken, én foran konsollen og én i baugen. Det er også mulig å kjøpe til en solpute. Førerkonsollen er trukket mot styrbord, men fører sitter likevel sentrert i båten, noe som gir en god balanse og oversikt ved kjøring. En kartplotter på syv tommer er plassert i god synsvinkel, og det er to store, åpne rom for telefon og verdisaker, samt tre koppholdere, i konsollen.

Det er Yamaha som distribuerer Ryds i Norge, og de har valgt å selge modellen med "S-line" som standard. Det betyr at utstyr som stereoanlegg, vannskibøyle og soft grip på dørken er inkludert.

Høye fribord. Hele veien frem, med store fenderholdere på hver side.

Et førsteklasses

båtopplag med full service

Med over 40 års erfaring tilbyr

Vindö Marin trygg lagring, service og spesialtilpasninger.

Vår lett tilgjengelige marina på Orust gir deg skreddersydd vedlikehold for din båt.

T. +46 (0) 304 – 392 90 E. info@vindomarin.se vindomarin.se

Vindö Marin AB Vindön 424 473 91 Henån, Sweden

Vask

uten bruk av vann!

Ofte kan det trenges en enkel og effektiv rengjøring når det ikke er tilgang på vann, eller at man ønsker å spare på vannet. Ved bruk av Wash & Shine 66 vil man oppnå en utrolig effektiv rengjøring av omtrent alt som er forurenset. Man kan vaske båt eller bil på meget kort tid. Sammen med en Dual-Pile fiberklut er det et meget effektivt rengjøringsprodukt. “Crawler”-teknologien løsner urenhetene fra flaten og fiberkluten samler opp foruensingen. Kluten vaskes enkelt i vaskemaskin. Rester av produktet i kluten fungerer som såpe. Det er teknologien som gjør jobben, ikke farlige kjemikalier!

Bruksområder:

. Vask av båt, caravan, rib, motorsykkel, sykkel, osv. Gir ekstra glans til blanke flater.

. Ripefri vask av bil (en normalt skitten bil kan vaskes ren på 10 - 15 min.).

. Vask av felger. Fjerner sotavleiringer.

. Vask av sanitærutstyr, kjøkken, osv. Kraner og porselen blir rene og blanke.

. Vask av fendere og andre plastdetaljer (ingen skadelig kjemi som ødelegger oveflaten).

. Fjerner måkeskitt skånsomt fra billakk, båtkalesjer, plastflater, osv.

. Vindusvask (noen dråper på en svamp, vask flaten, og tørk med fibekluten).

. Vask av skinninteriør, sko, puter, osv.

Miljøvennlig:

100 % vannfri, uten giftige kjemikalier og fri for miljøskadelige stoffer. Ikke merkepliktig!

ojtorheim.no

av av ekspertise, ekthet og å forbli tro mot deg selv, uansett hva som skjer rundt deg. Den nye

Variotop® er en født leder. Denne båten overgår alt annet - på alle områder. Designet er elegant og tidløst. Den er kraftfull med lavt støynivå fra maskinrommet. Konstruksjonen er gjennomtenkt og bærekraftig, og interiøret er romslig og komplett. Båten leveres også i en Sport Luxury utgave, og da heter den 55

Slow down and start living

Holland er en uovertruffen skipsbyggingsnasjon. Linssen er den ubestridte spesialisten og markedsleder i stålbåtsegmentet på 10 til 16 meter i lengde. Hovedårsakene til dette er det karakteristiske designet, det tidløse utseendet som trosser moter og trender, og de varige verdiene som ligger i båtens materiale.

Vi møter Harald Korn på standen til Linssen Yachts i Düsseldorf. Harald og hans selskap Sturdy Yachts AS representerer Linssen i Norge, Sverige og Danmark, og kan rapportere om stadig økende interesse for disse flotte stålbåtene fra det Nederlandske verftet. ”Det er stadig fler som er opptatte av mer bærekraftige løsningerogså når det drømmes om ny båt”, forteller han. ”Våre båter er rene deplasmentsbåter, noen av de mest økonomiske og sjøsterke båtene på markedet”, fortsetter han, ”og så gjør det jo ikke noe at du også får med deg en god porsjon luksus, topp kvalitet og en båt som varer livet ut - og som holder seg i verdi!”

75 ÅR MED FAMILIE, INNOVASJON OG TRADISJON...

Gjennom tre generasjoner, med et vell av erfaringer og kunnskap, står familien Linssen klare for sine kunder. Linssen Yachts drives av respekt for mennesker, miljøet og en anerkjennelse

av gode materialer. Denne lidenskapen gjør det mulig å skape en merverdi som går utover et ‘godt produkt’. Sånn sett bygger ikke Linssen bare luksusbåter i sine lokaler i Maasbracht og Echt, men de lar også drømmer gå i oppfyllelse. Symbiosen av det spesifikke materialvalget, den konsistente designen, den beundringsverdige profesjonaliteten, i kombinasjon med toppmoderne prosesser og maskiner, er det som gjør at en motorbåt bygget i Limburg blir til en autentisk og unik Linssen!

Linssen overlater ingenting til tilfeldighetene; grundige arbeidsforberedelser og modulær konstruksjon - slik at viktige komponenter kan testes i detalj før de endelig plasseres inne i skroget - er en garanti for at avansert teknologi skaper varig verdi. Stordriftsfordelene til Linssen betyr at de kan ta produktutvikling og standardisering til et nivå som er høyere enn noe

annet verft, og slik ivaretar Linssen din sikkerhet og din komfort.

TYDELIG FOKUS PÅ MILJØ

En Linssen er bygget utelukkende av naturlige nedbrytbare eller gjenvinningsbare materialer. Stålskroget varer nesten evig når det tas vare på på en god måte, og verftet har i tillegg utviklet en egen prosess for å fornye skroget og restaurere alt interiør. Motorene er dimensjonert og optimalisert i nært samarbeid med Yanmar for å

ENTUSIASTISK DESIGN

Det er eiernes entusiasme og glede over et godt produkt som er kilden til inspirasjon for Linssens designere når de skaper en samling deplasementsbåter som alle nyter internasjonal anerkjennelse. Teamet hos

Ledelse er kommer som en følge

LINSSEN Grand Sturdy 550 AC

SL.

LINSSEN 55 SL VT har en akterkabin som minner mer om et godt utstyrt dobbeltrom på et boutique hotell. Nominert til Powerboat of the Year i fjor.

alle

du

man kan

seg ombord i en båt som er designet for lange komfortable turer langs

med stabilisator, vil du oppleve det helt magiske med å kunne gå i relativt stor sjø uten at det ruller i det hele tatt. En herlig opplevelse!

gi maksimal ytelse og minimal slitasje. Alle modellene har svært gunstig drivstofføkonomi og minimalt utslipp.

SJØSTERKE BÅTER

Mange vil nok si at dette er båter som passer best på kanalene i Europa, og ikke langs norske -

kysten. Hva sier du til dem?

”Noe av det viktigste når man skal vurdere om en båt er sjøsterk, er faktorer som tyngdepunkt, skrogform, kjøltype og ballast, stabilitet,styrke, flyteevne ved tung last, pålitelige fremdriftssystemer og evne til å kvitte seg med vann

når det kommer sjø over dekk. Linssen scorer høyt på de fleste av disse faktorene.

Men alle saktegående båter vil rulle i sidesjø. Det ligger i sakens natur. Derfor er nesten alle større trawlere og motorbåter, som er designet for å krysse hav, utstyrt med stabilisatorer. Det vil vi også anbefale på våre modeller fra 40 fot og oppover, og da vil du oppleve at havet blir helt flatt!”

ERFARING OG KUNNSKAP

Teamet i Sturdy Yachts er et svært erfarent team som drevet med båtimport i mange år, og vært representant for noen av verdens største produsenter. I dag representerer de Linsen Yachts og båter fra Rhéa Marine. Hvorfor akkurat disse to merkene?

”Vi ønsket å fokusere mer på noen få, men bunnsolide merker, og da falt valget på disse to. Vi ønsker å jobbe med verft med industrielt eierskap, eller helt familieeide selskaper som har eksistert i flere generasjoner, med tilstrekkelig finansiell styrke til både å ville og kunne tenke kvalitet og bærekraftig produksjon. For oss handler det om at vi skal føle oss trygge på at de som har produsert våre båter har lange tradisjoner med båtbygging, tenker kvalitet i alle ledd og har et godt øye for detaljer.”

En Linssen er et flytende landsted i ordenes rette forstand; her kan du innrede for å bo, og du

har med deg all den komforten du er vant til hjemmefra. Alle modellene inkluderer muligheter for induksjonsovn, stor separat dusj og eget bad/wc. På de større modeller inkluderes også vaskemaskin, oppvaskmaskin, sentralstøvsuger, innebygget kaffemaskin, med mer.

Tidløs, men likevel moderne. Du vil raskt kjenne igjen båtene fra Linssen når du er ute på havet eller langs kysten.

www.sturdyyachts.com

Telefon: 21 61 04 50

LINSSEN Grand Sturdy 40 Sedan er en ’trawler’ med

de kvalitetene

ønske

kysten. Bestiller

båten

LINSSEN 40 AC er den perfekte båten for lange gode turer langs kysten av Norge, med eller utel venner eller famile ombord. 3 kabiner rommer de fleste.

Av Jan Henrik & Brit Elise Elle

Jan Henrik og Brit Elise Elle er et par i 50-åra fra Langesund i Telemark som elsker livet i fritidsbåt. Hver sommer drar de ut på 3-4 ukers ferie, enten langs norskekysten eller Bohuslänkysten. Drømmen om Dalslands kanal fikk de endelig krysset av i år! Dette ga umiddelbart mersmak på kanalferie, så nå står Göta kanal på bucketlista. Så får tiden vise når den store drømmen lar seg realisere: Et halvt år i båt - Langesund-Lofoten t/r.

Ellefanten vender hjem

Bli med til Norra Bohuslän, gjeste- og uthavner, idyll på svaberget og en herlig avslutning på båtferien 2024, i reisebrev 4 fra «Ellefanten».

10.07  VI BESØKER ÅSTOL

«Hvor lenge var Adam i paradis?» lyder et gammelt jungelord. Svært kort om godt vær på båtferien vår skal være målestokken for svaret. Denne dagen våknet vi til masse vind og ganske snart et regnvær som får selve syndefloden til å fremstå, som lett yr en døsig maikveld. Jeg rakk en tur til det lokale surdeigsbakeriet og fikk rasket med meg både «frallor» og «kardemummebolle» før himlenes sluser åpnet seg med full styrke.

Nå var inneaktiviteter hver for oss det eneste fornuftige. Etter hvert klarnet det opp og vi var raske ute for å nyte varmen og spratt ut i sola med boka og kaffen, eller gikk en tur.

Vi kom i prat med paret i nabobåten - en riktig trivelig familie fra Göteborg, som tipset oss om en koselig liten øy helt i nærheten som heter Åstol. Der hadde de blant annet en restaurant som

Et

etter hvert skulle finne natteroen, og det var å se semifinalen i fotballEM mellom Nederland og England, og å legge en grovskisse for dagene videre. England vant 2-1 og vi fikk lagt en plan vi syntes virket lovende.

11.07

 GRILLING OG NYE

VENNER PÅ BURÖARNA

Denne dagen forlot vi Klädesholmen og satte baugen videre nordover. Litt vingeklipt og skadeskutt etter dagevis med både regn og vind hadde vi besluttet å ta et romslig jafs av den vakre Bohuslänkysten denne dagen. Vi ønsket å reise mer etter hvor det var fint vær enn steder vi ønsket å besøke. Det betydde at perler som Hermanö og Kjerringö ble droppet denne gangen. Reisefølget vårt kjørte i forveien, mens vi tok en kort avstikker innom Lysekil for en is-stopp med en vennefamilie på tur.

sted som må oppleves og der språket vårt mangler ord som rettferdiggjør sjarmen. Et signatursted!

heter «Rökeriet» som de skrøt veldig av. Dette fikk vi lyst til å sjekke ut. Sola var fremme, havet hadde lagt seg og en ny matopplevelse å legge inn i «gode minner»-lista virket som en fristende ettermiddagsaktivitet. Vi gjorde klar jollene og kjørte ut på blikkstille hav til en ny perle av et øysamfunn med pittoresk idyll og sjarm. På «Rökeriet» ble vi servert deilig sjømat i røffe omgivelser med bord og stoler i betong med reinsdyrskinn å sitte på.

Undertegnede og kona prøvde røkte reker. Det hadde vi aldri smakt før. Den røkte smaken ga reker en ny dimensjon. Utrolig godt! Paret vi er på tur med prøvde torskerygg og fiskesuppe. Begge deler velsmakende retter, men vi var alle enige om at vi kunne ønske porsjonene litt større. Uansett var det en veldig hyggelig opplevelse! Tilbake i båten stod to viktige aktiviteter igjen før etablissementet

Dagens seilas endte på Buröarna - en vakker uthavn like utenfor Smögen. Da vi kom lå det en innholdsrik og lang rekke med båter fortøyd allerede, men lagt til rette for at vi kunne skvise oss inn mellom våre venner og en båt med et riktig så imøtekommende par fra Sarpsborg. Tau ble justert, fendring diskutert og innen vi lå trygt fortøyd, var den første sosiale kontakten etablert.

Hvis det var godt vær vi ønsket, fungerte planen vår perfekt. Her var det blikkstille og sol. Gode aktiviteter tok form som en potte hos en pottemaker og ankerdram og bok på baugen ble kombinert med hyggelig prat med nye bekjentskaper. En dag som dette, var middagsmenyen selvskreven: Det ble grilling på fjellet og å nyte maten der det var sol - med tallerkenen i fanget på baugen.

Når man har reist rundt på båtferier i over tyve år har man møtt

Brukes flittig: Kajakken gir gode naturopplevelser og tett kontakt med elementene på våre båtturer.

Padletur på Buröarna, en vakker naturhavn like utenfor Smögen.

Her er det poppis:

På Hållö er det svært populært, og det ikke uten grunn.

Hållö har både severdigheter og mange fine svaberg å by på.

mange likesinnede. Veldig ofte er båtfolk særdeles hyggelige og hjelpsomme, for eksempel med hjelp til fortøying. Det blir utvekslet en kort passiar om hvor man har vært og hvor man skal. Men noen ganger blir det mer enn det. Og sånn var det med paret ved siden av oss fra Sarpsborg. Etter maten kom de også ut på baugen, og vi tre båtene ble sittende der å prate om løst og fast til temperatur

og klokka gjorde at vi sa «god natt». En veldig hyggelig opplevelse!

12.07  OPPDAGELSESFERD TIL HÅLLÖ

Vi våknet opp til en nydelig morgen. Sol og blikkstille fremdeles. For skipperen ble dagens første aktivitet en oppdagelsestur med kajakk inn mellom diverse holmer og øyer i nærheten. En veldig god start på dagen.

Etter diverse rituelle handlinger som bad, mat, trening og bok, bestemte vi oss for å besøke et fyr i nærheten. Hållö fyr ligger idyllisk og værhardt til og kun en kort jolletur fra vår uthavn.

Øya har en svært populær liten havn som i fellesferien er like vanskelig å få lagt seg til i, som det er å få solgt paraplyer i ørkenen. Men en jolle smyger seg jo frem hvor det skal være, så vi fikk snirklet oss inn og lagt oss til uten å være i veien for noen andre.

Øya har flere jettegryter og er i sin helhet ganske glattskurt som vitner om at det nok ikke bare er flau vind med frisk bris i kastene her ute. Det går båt ut hit fra Kungshamn og stedet har blant annet en kafé som serverer mat, kaker og forfriskninger, i tilknytning til et

vandrerhjem.

Etter vaffel og is fra stedets kafè, reiste vi tilbake og koste oss videre med avslappende aktiviteter i sola inntil det igjen var tid for middag og… ganske riktig… grilling på fjellet når været er som nå.

For å få med det siste av sola avsluttet vi dagen med å stavre oss opp mellom steiner og sprekker, gress og mose opp til øyas høyeste punkt. Nok ikke en prestasjon på linje med Frank Løke sin bestigning av Mount Everest, men slettes ikke å kimse av med tanke på at det fantes både artrose og progressive briller i dette lystige følge.

På tampen av kvelden fikk vi selskap av vårt nye bekjentskap fra Sarpsborg og hadde det ikke vært for at kveldsbrisen hadde en noe ugjestmild karakter, så hadde vi kunnet sitte lenge utover. En nydelig dag gikk ubønnhørlig mot slutten.

Til slutt en liten refleksjon: Menneskets evne til å snu tankesettet må være en nøye planlagt egenskap som er nedfelt i oss for å gjøre livet enklere å forholde seg til. Selv om vi har loggført riktig så mange ruskete dager med regn og vind, tar vi oss plutselig i å tenke:

«Denne båtferien her, har nei-

men ikke vært så verst med tanke på været…»

13.07  FRA UTHAVN

TIL FJÄLLBACKA

Denne dagen hadde vi en relativt lang og god seilas foran oss. På grunn av dårlig værmelding bestemte vi oss for å gå til Fjällbacka og gjestehavna der. En av mange fascinerende aspekter ved dette fantelivet, er valgfriheten vi har: To dager i en lun, rolig og idyllisk uthavn for så å ende i en gjestehavn med sydende sommeraktivitet.

Våre venner fikk lagt seg utenpå en seilbåt, og vi ble faktisk båt nummer to på utsiden av et smykke av en båt - en nydelig Grand Banks 41. Den tilhørte en dansk familie som hadde seilt fra København. Kapteinen var veldig hyggelig, og ga et inntrykk av å være en krystallklar leder av skipet når det trengtes. Undertegnende fikk en informativ og engasjerende prat om denne båten og fremsto antakelig som en tenåring som har vært heldig å møte sitt Tik-Tokidol tilfeldigvis i køen for å bestille en Dobbel Whopper-meny på den lokale Burger King-sjappa.

Fjällbacka er en hyggelig, liten by. Vi måtte selvfølgelig innom fiskebutikken for å sikre delikatesser som fiskesuppe, Skagenröre og fiskebiffer.

Tilfeldigvis dumpet vi midt i en transportetappe for et Amcar-treff og kunne bivåne en lang rekke med vakre, rånete, slitte, tøffe og ikoniske amerikanere fra 50-tallet og opp til 80-tallet. Det finnes langt verre ting å foreta seg enn å se vinger, krom, store og svulstige former som historiske bevis på stormannsgalskap i vakkert sommervær.

Et lite bryggeråd ble holdt for å se på dagene som lå foran oss, og dagen ble avsluttet med en bryggesleng både for å trekke inn en siste dose med sval kveldsluft før hodet skulle legges på puta, men like mye på grunn av en utrettelig interesse for alle de flytende hyttene i havna.

14.07 

IDYLL

ikke vi være de som forsinket det! Vi hadde forresten en tysk båt på utsiden av oss. Et veldig hyggelig par der mannen imponerte med svært gode norskkunnskaper. På 1990-tallet bodde han ett år i Norge og vi kunne prate helt vanlig norsk med han! De stod også klare. Farvel med det danske skipet og bytte av plass på oss og den tyske båten ble gjort med en effektivitet og eleganse som best sammenlignes med da Camilla Gjersem gjorde en trippel toolup på kunstløpbanen.

Etter å ha strekt morgenen litt og handlet noen søte fristelser hos bakeren til dagens seilas, satte vi kursen mot Edholmenen naturhavn utenfor Strömstad. Første del av turen snirklet seg videre mellom holmer, øyer og skjær. Etter hvert nådde vi den fryktede Gula Humpen - dette helt åpne og smale området et stykke etter Grebbestad som virkelig kan gi skipper og mannskap pulsøkning og en solid opprydningsjobb når været har stått opp med feil bein først. I dag derimot, var Humpen mild og sjenerøs og løftet oss inn i sundet forbi Havstenssund som på fløyel.

glade for at vi er et annet sted i livet nå.

EKTE FERIE

I UTHAVN

Søvnen ble tidlig ristet ut av kropp og øyne denne morgenen. Den danske kapteinen hadde annonsert avgang kl. 08:00, og da skulle

Etter hvert tok vi en avstikker inn ved Rossöhavn og en idyllisk og sjarmerende indre led siste stykket frem til målet. Vi var de to første båtene da vi kom ved 14:00-tiden. Overraskende med tanke på at vi er en uke inn i fellesferien, men fint for oss å ha mange steder å kunne legge til. Ganske raskt etter at vi hadde slått inn våre bolter, fyltes det opp med båter. Lyden av båtferie, glade barn som bader, hunder som ønsker en luftetur og diskusjoner på fjellet om maritime - eller andre temaer fylte stedet og gav akkurat den atmosfæren en naturhavn i fellesferien skal ha. Etter middag samlet vi fire i fantefølget oss til felles kaffe og snakket om stort og smått, oppsummerte dagens seilas og koste oss med en nostalgisk refleksjon. I refleksjonen tenkte vi oss tyve år tilbake i tid og kjente oss veldig igjen i de tre båtene som la seg til etter oss: Et yrende liv av diskusjon om tillegging, høye, ivrige barnestemmer som lengtet etter å kaste seg i vannet og krangel da en av guttene terger på den ene jenta og en voksen som fredsmekler. Ville ikke vært tiden foruten, men

Dagen ble avsluttet med EM-finalen mellom Spania og England. Vi heiet på England, men kampen endte 2-1 til Spania. Selv om vi heiet med England, måtte vi innrømme at det var det det beste laget som vant.

15.07  SJARMTROLLET

KOSTER

Dagens etappe var relativt kort og håndgripelig, og Olav Tufte hadde nok kunnet gjennomført den med en litt spissformet robåt i løpet av dagens utgave av Reiseradioen. Først en viktig tur innom Strömstad for lett bunkring både på Coop og Systembolaget.

Videre gikk turen ut til Koster. Dette er obligatorisk når vi har båtferie på Bohuslänkysten. Selv om vi kom på en tid da det ofte er bevegelse i gjestehavnene, virket det alarmerende rolig og stup fullt alle steder. Plutselig fikk båten vi går i følge med, se en mulighet til å legge seg som båt nummer tre (maks antall), og smatt inn raskt og elegant. For oss gikk det noe tregere, men i det vi begynte å saumfare områdene utenfor gjestehavna, hadde følget vårt fått tak i havnesjefen som med myndighet og vennlig autoritet guidet oss inn i en åpning som vi hadde avskrevet som for trang. Båtfolk er som en stor familie og venneparet i

Hållö er kjent for svaberg og naturige basseng - og jettegrytene er en del av dette.

Verdt et besøk: Pulsen senker seg på Syd-Koster.

Og med sykkel får du oppleve mange perler på øya - og øyene for den saks skyld.

følget, havnesjefen og folk i båtene rundt, var alle behjelpelige med å lede «Ellefanten» inn til brygga. Vel inne og fortøyd var det ikke plass til stort mer enn de to relativt ukjente diktsamlingene «Sommerdikt fra Jan Mayen 1 og 2» mellom båten vår og båten i front og akter.

nytt bekjentskap.

Nord-Koster leverer, her fra «Bastes kafé och vinbar».

Etter å ha «landet litt» i egen båt, gikk vi tur på Nord-Koster. Helt i starten av turen nærmest snublet vi over kaféen «Bastes kafé och vinbar». Her var det nydelig beliggenhet og gode kaker. I tillegg ble vi ekspedert av ei veldig hyggelig jente med god kunnskap om vin og med klare anbefalinger fra eget sortiment. Så dette ble et hyggelig,

Videre gikk turen over det karakteristiske røffe og vakre landskapet her ute med blandingen av grønne heier og nakne svaberg. Vi måtte selvfølgelig svinge innom Norrviken der det finnes en campingplass der det ser ut som utviklingen stoppet like etter at Woodstock ryddet scenen i 68 og Hendrix var på topp. Her er små telt, lavvoer, utekjøkken lagd av paller og rekved, barn som leker og voksne som prater rundt bålplassen. En utrolig sjarmerende plass!

Tilbake ved båten skulle en annen av stedets uovertrufne sjarmtroll besøkes: «Strandkanten». Et sted som må oppleves og der språket vårt mangler ord som rettferdiggjør sjarmen. Et signatursted for Nord-Koster. På utsiden står en ubegripelig mengde nips og naps. Kreative, morsomme, rare, fine, uforståelige ting. Alt til salgs. Siden dette har vært praktisert i alle år som vi har vært her, er det tydelig at det aller meste får stå i fred selv om alt står tilgjengelig døgnet rundt. Jeg blir alltid litt glad når gitt tillit blir tatt vare på av gjestene. Nips, naps, klær, rariteter, design og kreativitet fortsetter på verandaene og inne, og her kan man også bestille god mat og godt drikke. Uansett

om du sitter ute eller inne rammes du inn av den enorme mengden av ulike gjenstander og du oppdager noe nytt uansett hvor du ser eller hvor mange ganger du har vært her. Sjarmen ligger så tykt overalt her og hele stedet er en eneste stor lykkepille av et sted - og jeg tar meg i å gå rundt med smil om munnen fra jeg møter Strandkanten.

Denne kvelden skulle vi toppe tidligere besøk med å spise stedets sagnomsuste «Rekmackastor». Følget vårt hadde gjort dette tidligere og hypet denne retten til et nivå så det virket utenkelig å

bestille noe annet. Dessverre ble min fru skremt av servitøren til å bestille den litt mindre utgaven, men undertegnede stod på sitt, selv om servitøren sa «lykke til» med et lurt smil da jeg la inn bestillingen på den store. Dette skuffet ikke! En stor middagstallerken fullstendig overfylt med håndrensede og saftige reker, aioli, sitron og en deilig, smørstekt brødskive et sted langt der nede i rekehaugen. En utsøkt «macka» og så mye mat at til og med jeg ikke orket dessert etterpå. Etter maten handlet vi noen finurlige rariteter og tok en bryggesleng før vi avsluttet dagen med en runde kort i båten.

16.07  BRELETTSYKLING OG LINFERGE

Denne dagen startet rolig, med sol, kaffe og bok på baugen. Båten i følget måtte vente på noe omrokkering av båtene. Noen forlot øya, og andre kom. Til slutt endte det med at vi flyttet oss på utsiden av hverandre, slik at vi to lå ytterst på en rekke. Praktisk siden vi skulle dra relativt tidlig dagen etter.

Da alt falt til ro var det på tide å finne frem våre sammenleggbare sykler, for nå skulle en ny av en lang rekke obligatoriske Kosteraktiviteter gjennomføres: Brelettsykling på Syd-Koster. Linfergen ble tatt over sundet og turen kunne begynne.

Det er en egen følelse å sykle på disse smale grusveiene nærmest uten motoriserte farkoster. Små stikkveier går til ulike kroker av øya

og de små gjestehavnene «Brevik» og «Kyrkosund» ble besøkt. Små havner som kombinerer en gjestehavns trygghet bak en solid molo med naturhavnens uberørthet med svaberg ut mot havgapet. Videre syklet vi innom et idyllisk pensjonat helt ned mot en strand og utsikt til en bukt med seilbåter på svai.

Vi endte med kaffestopp på et nyetablert sted som heter «Kläpphagen Koster». Et koselig sted med både restaurant og en kombinert kafé og pub-aktig del. Ute ble det dyrket ulike urter, og inne kunne man sitte i sjarmerende og dunkle lounge-aktige omgivelser med gamle ørelappstoler og dype sofaer. Kaffe og nydelig kladdkake ble fortært før vi syklet via butikken tilbake til båten.

Det sto hjemmelaget pizza på menyene i begge båtene før vi hadde et bryggeråd for å legge planene for de to neste dagene. Dagens nedtegnelser avsluttes i dunkel belysning mot mørket ute og med selskap av «Drøm hardt» av Kaizers Orchestra.

17.07  TIL TØNSBERG

Denne dagen skulle vi forlate broderlandet for denne gang, fire gjesteflagget og entre vår egen skjærgård for første gang på nesten fire uker.

Dagen for overfarten var nøye planlagt i samråd med Meteorologisk institutt og Yr. Våre beregninger om godt vær satt som et serve-ess i tennis eller en straffe

limt i krysset, og «Ellefanten» og «Crecendo» gled sømløst over fjorden og trygt inn i Tønsbergskjærgården ved Vrengensundet. Vi startet dagens seilas noe tidligere enn den andre båten i følget, så det ble vår oppgave å finne plass.

Etter litt prøving og noe hektisk aktivitet, endte vi longside mot Grisholmen. En idyllisk holme med den gode egenskapen å

Kremplass, longside til Grisholmen! Måtte besøkes: Strandkanten. Et sted som må oppleves og der språket vårt mangler ord som rettferdiggjør sjarmen.

Fordelen med uthavn. Unik idyll, her fra solnedgang på Grisholmen.

være høy nok til å ta imot for vind, men lav nok til å gi sol fra morgen til kveld.

Ankomstdagen bar ikke bud om noe som kunne minne om det, men dagen etter hadde vi en av feriens flotteste dager og plassen fikk virkelig briljere med sine sterke sider.

18.07  IDYLLISK

AVSLUTNING

Vi våknet denne morgenen og registrerte at noe var annerledes. Det var helt stille, ikke noen tappelyder på kabintaket, ingen knatrelyder fra et løst storseil-fall. I kabinen var det uvanlig lyst og da jeg forsiktig gikk opp i salongen, lyste noe stort og gult på himmelen og i båten var det allerede varmt og godt.

Fantastisk deilig med en sånn dag igjen. Godt å nyte de første timene i sakte film med bad og kaffe og bok på badeplattformen med utsikt ut i sundet vi lå i. Se-

nere denne dagen tok vi en jolletur til Veierland som ligger like ved Grisholmen. Veierland var et veldig hyggelig bekjentskap med smale grusveier så og si uten trafikk. Her er det flere gjestehavner, to spisesteder, mye åpent gårdslandskap og flotte sandstrender. Relativt tidlig i vår øypromenade fikk vi utfordret selvrespekten da lettere aldringsutfordringer på deler av følget, møtte en anselig mengde av deltakere i Veierlandløpet. Først en god stund senere følte vi oss nesten på linje med dem, da mange fornøyde deltakere satt med hendene rundt noe kaldt å drikke - akkurat som oss.

Etter en velsmakende stopp på Villa Veierland returnerte vi til båten. Senere samme dag fikk vi besøk i båten og det ble grilling på berget.

Utover kvelden stilnet gradvis vinden mer og mer, temperaturen

var god og endelig skulle jeg få bruke en av posene med ved som jeg hadde tatt med. Den slitte, men fremdeles helt brukbare bærbare kullgrillene fra Biltema kunne nok en gang smile fornøyd over på ny å ha gitt oss et par timer med magien fra åpne flammer, god prat og dus musikk.

Og med denne idylliske avslutningen, er også våre reisebrev over for denne gang. Håper dere har kost dere med denne varierte godteposen av maritime opplevelser, og hvem vet – kanskje har noen av dere blitt inspirert til selv å oppleve noe av det vi har beskrevet.

I skrivende stund er det drøye ti dager til årets båtferie. Pc`en skal med og nye opplevelser skal nedtegnes, så får tiden vise om det resulterer i flere reisebrev fra «Ellefanten» med mannskap. God sommer alle sammen!

Ta vare på lasten din i sommer.

På sjøen kan alt skje. Takk for at du velger bort alkohol om bord.

Havneguiden-forfatterens utvalgte sommerperler

Sammen med Havneguiden presenterer vi noen av sommerfavorittene i Skandinavia.

Av Jørn Engevik/Havneguiden

Jørn Engevik er forelegger av Havneguiden-serien, med ti bøker over natur- og gjestehavner i Nord-Europa og to bøker for Middelhavet. Han har årelang erfaring med gjeste- og uthavner, og er en av forfatterne selv. I sommerutgaven av Båtens Ver-

den har den garvede båtmannen plukket ut noen utvalgte havner fra norske-, svenske- og danskekysten. Innholdet er hentet fra Havneguiden, som også finnes i digital utgave.

– En trend nå om dagen er at forhåndsbooking i gjestehavner stadig blir mer populært. Dette

Kikkertserie med innebygd stabilisatorsystem – Perfekt for bruk i båt!

En kikkert med høy forstørrelse kan ofte være vanskelig å holde rolig.

Breitler Stabino har innebygget stabilisatorsystem, dvs. at bildet i kikkerten vil være helt rolig, uansett hvor vanskelig det er å holde kikkerten stabilt.

Kikkertene er godt egnet for bruk i for eksempel bil, båt, fly, helikopter, på tur, jakt, til fugletitting og ellers perfekt ved behov for høy forstørrelse i en håndkikkert.

gjelder også reservasjoner i småbåthavner der faste plasser kan benyttes av gjester. Røde og grønne fysiske skilt erstattes med nettbooking, noe vi selvsagt linker til i Havneguiden, forteller han.

God opplevelse i skjærgården!

Rossö gästgamn

Rossöhamn ligger beskyttet til på nordsiden av Rossö. Øya har nærmere 300 fastboende innbyggere, og Rossöhamn har utviklet seg fra å være en liten fiskehavn til et populært feriested med dagligvarebutikk som også fungerer som ombud for Systembolaget.

I havna finnes det også en restaurant, et museum og et nasjonalparksenter. Denne idylliske perlen må oppleves! Fiske, småskalajordbruk og båtbygging var tidligere viktige næringsveier, og på begge sider av sundet fantes det sildesalterier. Men den største næringskilden på Rossö var hummeren. På 1920-tallet var Långesand på Rossö, sammen med Smögen, hjertet av hummerhandelen, og her fantes noen av de første telefonene i Bohuslän. Det var viktig med rask kontakt med kundene! Rossöhamn er en av fem inngangsporter til Kosterhavets nasjonalpark, og i Havnemagasinet finnes det informasjon om nasjonalparken og en utstilling om hummer og hummerfiske. Fra havna går det en kyststi som tar deg gjennom furuskog og over rullesteinsfelt ut til Kosterhavets nasjonalpark og naturreservatet Västra Rossö–Kockholmen. Underveis passerer du fine badeplasser, vakre sandstrender og en campingplass, og til slutt kommer du ut til vestsiden med flott utsikt over Kosterhavet.

MARITIMT:

Strömstad kommune driver gjestehavna i Rossöhamn. Havna har en usedvanlig god beskyttelse mot vindretninger mellom sør og vest, og egner seg godt som ventehavn i påvente av å kunne passere Tjurepannan – eller Gule Humpen, som stedet også kalles – på vei sørover. Vær oppmerksom på at nordvestlige vindretninger er ugunstige, i hvert fall ved de to nordligste bryggene. Den nordligste brygga er en ren gjestebrygge hvor du fortøyer langskips på begge sider. Den sørlige siden er å foretrekke. Ytterst på den tredje flytebrygga regnet fra nord finnes det to gjesteplasser mellom Y-bommer på nordsiden og fire på sørsiden. Plassene ved de to nevnte bryggene kan forhåndsbestilles via lenken ovenfor. Den aller mest beskyttede fortøyningsplassen er ved den høye trekai ved kafeen lenger sør. Bruk anker her slik at flest mulig båter får plass. Den lille flytebrygga sør for denne er dagbrygge. På kvelden kan du fortøye her for natten, men helst med baugen mot brygga, slik at dagsbesøkende som kommer tidlig neste morgen også får plass. Det finnes flere grunner rett nord for Rossö før du anløper havna fra nordvest, så hold deg nær Rundö under innseilingen. Du kan også gå inn via den indre leden fra Strömstad. Båter som går under

Daftöbroen, som har en seilingsfri høyde på 16,6 meter, kan bruke denne ruten som går via Karholmen rett sør for Strömstad, videre via Daftö–Valö og Daftö sørover rundt Rundö til Rossöhamn. Mange avstår fra å bruke denne leden fordi dybden i sundet mellom Daftö–Valö og Daftö vises som grunnere enn 3 meter i sjøkartet. Men i virkeligheten er sundet dypere enn 3 meter – så lenge du holder deg i dyptrenna. Hold deg nær den nordlige bredden (Daftö–Valö) og følg markeringen for rørledning som finnes i sjøkartet. Dyptrenna er cirka 20 meter bred, men det blir raskt grunt utenfor denne.

Väderöarna, Storö

Storö, som i nord henger sammen med Ramnö, ligger i den nordlige delen av Väderöarna. Øygruppen er et av Sveriges mest værutsatte steder. Men det er spektakulært her ute – du opplever et helt spesielt kystmiljø midt ute i havet!

På Storö, som er den største av øyene og hvor flest båtturister kommer, finnes en gjestehavn med et moderne servicebygg. Vertshuset holder åpent året rundt og har restaurant og bryggekafé hvor du kan bestille bord til lunsj og middag, eller bestille tid i badestamp og badstue. Vertshuset tilbyr også guidede turer –enten til lands eller med båt – men disse må bestilles i god tid, for det er ikke sikkert guiden er på øya! Personalet arrangerer sel-safari og dykketurer til korallrevene, men kan også organisere fiske- og kajakkturer. Mange besøkende tar en dagstur hit med vertshusets mo-

torbåt, som går fra Hamburgsund via Fjällbacka.

Bredbågen er navnet på viken mellom Storö og Ramnö mot øst, og husene rundt havna minner om tiden da det var et aktivt lossamfunn her. Mange båter la til her i påvente av bedre vær, og behovet for lostjeneste var så stort at det ble opprettet en losstasjon her på 1700-tallet. Fram til begynnelsen av 1966 bodde losfamiliene på øya, og mellom husveggene gjenlyder fortsatt fortellinger om sjøfolk, loser og deres familier. Fra havna går det en sti, og deretter en trapp, opp til losutsikten. Du finner den markert på havneguiden på østsiden av Ramnö.

Det finnes stier og runder direkte fra havna som inviterer til en kort tur i både kupert og flatt terreng. Det høyeste punktet, Sollid, ligger 30 meter over havet og nordøst for havna. En informasjonstavle ved brygga forteller om Väderöarnas historie og hva du ser på rundturen din.

MARITIMT:

Den beste havna er Lotshamnen i øst. På bryggekanten er det angitt dybder. Det blir imidlertid raskt fullt her, og da kan Bredbågen og brygga der være et godt alternativ. Brygga brukes primært av fergen som frakter dagsbesøkende, men blir vanligvis ledig på ettermiddagen. Ta kontakt med havnevert. Motorbåter kan også ligge innenfor brygga. Også her blir det

raskt fullt, og mange velger derfor å legge seg ved østsiden av Ramnö, sør for Bredbågen. Her er det god dybde, og enkelte steder kan du ligge langskips med egne bergkiler. Det er bratt noen steder, så det kan være vanskelig å komme i land. Både i Bredbågen og lenger sør må du regne med dønning fra havet utenfor.

Klokken 10 hver dag må alle båter forlate havna, og da starter en ny kamp om plassene. Dette er derfor det beste tidspunktet å ankomme Väderöarna på.

Den vestlige havna mellom Ramnö og Storö er grunn og brukes først og fremst av fastboende på øya.

Hvis du ønsker å ligge på svai, finnes det en mulighet i viken nord for Stångholmen, som ligger sørøst for havna og utenfor området som vises i havneguiden.

Innseilingen til Lotshamnen skjer enklest fra nordøst, mellom Ärholmen og Storö. Du kan også komme inn fra sørvest, men da må du først styre unna revet sør for Ramnö, og deretter det lange revet nord for Plogjärnet. På Väderöarna er det nettopp disse grunne områdene på begge sider av innseilingen til Lotshamnen som har flest grunnstøtinger på samvittigheten. Nå er leden imidlertid merket med en rød og en grønn bøye – seil mellom disse! Den høye radiomasten på Ramnö er synlig på lang avstand og fungerer som et godt landemerke.

Sjekkliste for en trygg båttur

1. Det er flyteutstyr til alle om bord i båten, og utstyret er sjekket og vedlikeholdt.

2. Jeg vet at vesten må være på når jeg oppholder meg utendørs i båter under 8 meter som er i fart. Hvis vesten har skrittstropp, har jeg også festet denne.

3. Jeg har sjekket værmeldingen og forsikret meg om at det er trygt å dra på sjøen.

4. Jeg kjenner til promillegrensene på sjøen og fører aldri båt i påvirket tilstand.

5. Jeg har en god leider / badestige på båten som jeg kan nå fra vannet, dersom jeg havner i sjøen.

6. Jeg har med meg vanntett kommunikasjonsutstyr, slik at jeg kan varsle i nødstilfeller. Telefonen min er ladet, har vanntett etui og er klar til bruk.

7. Jeg har VHF-sertifikat og kan betjene maritim VHF-radio (dersom det finnes VHF om bord).

8. Jeg bruker båtens dødmannsknapp (dersom dødmannsknapp er installert).

9. Båten har lanterner, og jeg vet at disse skal være tent fra solnedgang til soloppgang eller ved dårlig sikt.

10. Jeg vet hvordan jeg skal navigere med kartplotter eller papirkart, og har sørget for at kartene er oppdaterte.

11. Jeg har med meg nok drivstoff.

12. Jeg har med nødvendig utstyr om bord, tilpasset båttype, farvann og turens varighet. Det kan inkludere dregg, drivanker, lenseutstyr, tau, årer, brannslukkingsutstyr, redningsbøye, kniv, førstehjelpsutstyr, fløyte og mer.

13. Jeg vet at jeg må ha båtførerbevis dersom jeg er født i 1980 eller senere og skal føre fritidsbåt med lengde over 8 meter eller med motor større enn 25 hk.

14. Jeg vet at alle som skal føre fritidsbåt (inkludert vannscooter) som kan oppnå en hastighet på 50 knop eller mer, må ha høyhastighetsbevis.

15. Jeg har fritidsskippersertifikat (D5L) om jeg skal føre en fritidsbåt mellom 15-24 meter.

16. Jeg er oppdatert på fartsgrensene langs sjøen. Kystverkets gratis-app BåtFart informerer om fartsgrenser og varsler om du kjører for fort.

17. Jeg avpasser farten etter forholdene og tar hensyn til mine omgivelser.

18. Jeg kjenner til sjømerkesystemet og vet hva staker og de forskjellige sjømerkene betyr.

19. Jeg kjenner til sjøveisreglene, inkludert reglene for hvem som skal vike på sjøen.

20. Jeg vet hvordan båten blir påvirket av vekt, og hvordan det er best å bevege seg om bord for at den ikke skal kantre (f.eks. at bare én person skal reise seg om gangen i små båter).

21. Båt og motor er godt vedlikeholdt.

22. Alle om bord, også barn, vet hvordan de skal varsle i en nødssituasjon.

23. Jeg har fortalt noen hvor jeg skal, og hvor lenge jeg blir borte.

Ha en god og trygg båtsommer!

Kälkerön

Kälkerön

Kälkerön er en av de større øyene i Stigfjorden, og en perle preget av kupert terreng med dype kløfter. De avrundede fjellformasjonene vitner om innlandsisens fremmarsj. Et imponerende syn er den spektakulære bergformasjonen Kälkerögubben, som står som en vakt i havna på øyas nordside.

Øya er ubebodd, men det finnes noen husruiner etter tidligere bosettinger. En gang fantes det et lite steinbrudd her, og én gård står fortsatt igjen fra den tiden. Kälkerön ligger innenfor Kälkeröns naturreservat. Vegetasjonen domineres av løvskog, og floraen er rik. Du kan også møte på beitedyr som er satt ut på øya for å holde vegetasjonen nede og hindre gjengroing. Det går noen stier rundt på øya, og sør på østsiden ligger en liten og vakker sandstrand.

MARITIMT:

Kälkerön byr på flere gode fortøyningsmuligheter. Prøver du en av de små vikene på sørøstsiden, som vises i den sørlige delen av hav-

neguiden, må du regne med noe bølger fra båttrafikken i leia. Men rett ved fjellet er det god dybde, 2–4 meter. I den største vika litt lenger nord på østsiden finner du de beste plassene. På nordsiden finnes det bergbolter til å feste fortøyningstau i, og ytterst kan også seilbåter ligge langskips. Her finnes også en søppelkasse med utedo og en grillplass. På sørvestsiden av vika er det også muligheter for å legge til og fortøye langskips. Ved de ytterste plassene her er det grunt, og kun motorbåter kan legge til. Vika gir god beskyttelse mot de fleste vindretninger, unntatt vind fra sørøst, avhengig av hvor i vika du ligger. Ved slike vindretninger kan du i stedet fortøye mot land på nordsiden av Kälkerön. Her finnes det benker på gresslettene nær stranden, og du ligger godt beskyttet mot sørlige vinder –men du må bruke egne bergkiler. Innseilingen til den store vika på østsiden er enkel, men vær oppmerksom på et grunnområde på 1,9 meter på sørsiden av vikens munning.

Varberg, Innerhamnen

Gjesthavna i Varberg, Innerhamnen, er en trivelig, men hektisk havn. Herfra har du gangavstand til det meste, og det går ferge fra havna til Grenå på danske Jylland. Sentrum med torg, shopping og hyggelige gater ligger 1 kilometer unna. Kungsgatan, som er den mest livlige handlegaten, er et must, men det finnes også flere spennende museer, gallerier og restauranter som bør oppleves.

Det er mye å finne på, og rett ved havna ligger Strandpromenaden, Societetsparken og Varbergs festning. Fra Strandpromenaden er det perfekt å løpe, gå eller sykle langs badebroer og klipper bort til festningen, som ruver på en høyde ved havet, 650 meter fra havna. Du ser den til høyre på bildet. Festningen, som stammer fra 1200-tallet, ble ombygd av Christian IV til et moderne forsvarsanlegg, og i dag huser den byens kulturhistoriske museum. Her finner du også Bockstensmannen, et funn fra 1300-tallet gjort i en torvmyr. Etter at byen brant i 1666, ble den gjenoppbygd der den ligger nå. De rette gatene og de kvadratiske bykvartalene stammer fra denne tiden.

Societetsparken starter omtrent 100 meter fra havna, og her finner du blant annet en rosehage, lekeplass og minigolfbane, i tillegg til selve Societetshuset. Huset ble bygget i 1883 som et samlingsst-

ed for tidens velstående kurbadsbesøkende. Her finnes kafé, restauranter, nattklubb og en utendørsscene med variert konsertprogram.

Varberg er viden kjent for sine gamle kurbadstradisjoner og har flere eksklusive og ærverdige spahotell. Varbergs Kusthotell ligger 2,6 kilometer fra havna, og Varbergs Stadshotell, fra 1902, ligger midt i sentrum. Et besøk på Stadshotellets asiatiske spa anbefales. Rett utenfor moloen mot vest finner du det gamle Kallbadhuset. Den nåværende bygningen er fra 1903, men er selvsagt modernisert. Kallbadhuset har separate herre- og dameavdelinger, og det finnes også en kafé der. Strendene i Varberg er populære, og horder av surfere strømmer til Apelviken, 3,3 kilometer sør for havna. En trampolinepark og gokartbane ligger nær hverandre, 5 kilometer fra havna. Busstasjonen ligger 400 meter unna, og nærmeste matbutikk er 2 kilometer unna. Et besøk hos turistinformasjonen midt i sentrum anbefales. Nærmeste restaurant ligger cirka 200 meter sørøst for havna, og sykkelutleie finner du omtrent 200 meter i sørvestlig retning.

MARITIMT:

Innseilingen til Varberg er tydelig merket og enkel både dag og

natt. Gjestehavna tilbyr omtrent 50 gjesteplasser og 200 faste båtplasser. Havna har en dybde på 2,7–5,5 meter. Faste gjesteplasser med langskips fortøyning finnes i det innerste bassenget. Ellers kan du fortøye mellom påler på grøntmerkede plasser ved flytebryggene i nord. Gjesthavnkontoret er bemannet klokken 07–21 i høysesongen. Bensin og diesel finner du på Getterön, 500 meter nordvest for havna.

Ballen

Samsø, Ballen

Ballen på østsiden av Samsø er et sted du drar til hvis du liker liv og røre. Ballen havn er Samsøs største og mest besøkte havn, med rundt 8 500 gjestebesøk i året. I 2014 ble den kåret til årets gjestehavn av Danske Tursejlere. Her ligger spisestedene tett i tett, og det går buss til alle deler av Samsø. I tillegg er havna et populært utfluktsmål for mange bilturister på øya – for ikke å snakke om syklende sommergjester som kommer ned til havna for å slukke tørsten. Bal-

én, med mange restauranter, kafeer og øyas eneste diskotek.

Selv de minste kan bli med når Samsø skal oppleves fra sykkelsetet. Gode, brede sykkelveier hele veien fra Tranebjerg til Mårup, samt rolig biltrafikk, gjør Samsø til et trygt sted å ferdes på sykkel. Samsø Cykler og Samsø Cykeludlejning leier ut sykler for både voksne og barn, tandemsykler, tilhengere, støttehjul og barneseter. Elsykler må reserveres før ankomst. I høysesongen kan man leie sykler fra øyas fem havner.

Til Samsøs "hovedstad" Tranebjerg er det cirka 5 kilometer. Du kan også ta bussen til Nordby Land og landsbyen Nordby, som er kåret til Danmarks best bevarte landsby. Samsø Gård er et lokalt museum som viser hvordan bondebefolkningen på øya levde på 1800-tallet.

Samsø er blant annet kjent for sine tidlige poteter, som kan kjøpes over store deler av Danmark. Øya er også kjent for den årlige Samsø Festival. Turisme er en viktig næringsvei her. Siden 2006 har Samsø hatt sitt eget bryggeri, Samsø Bryghus, som produserer flere ølsorter – ofte med navn inspirert av stedsnavn eller kjente personer fra øya.

Fra Ballen på Samsø kan du reise til fots, med bil, motorsykkel,

moped eller sykkel til Kalundborg på Sjælland. Overfarten med Samsøfergen tar 1 time og 15 minutter i høysesongen, og 1 time og 30 minutter i lavsesongen.

MARITIMT:

Ballen havn er Samsøs største og mest besøkte havn, med ca. 8 500 gjestebesøk årlig. Havna kan anløpes både dag og natt, og innseilingen er ukomplisert. Det er røde og grønne fyrlykter ytterst på moloene. Vær oppmerksom på næringstrafikken i Storebælt og Samsø Bælt – ruteområdene bør krysses vinkelrett, og det er viktig å holde godt utkikk. Et godt landemerke er den store hvite siloen rett ved havna.

Det er over 300 plasser i havna, og alle kan benyttes av gjesteseilere. Men vær forberedt på at det kan være svært fullt i høysesongen. Du fortøyer langskips mellom pæler eller med akterfortøyning til synkeline. Større båter ligger langskips langs den østlige kaien. Denne kaien ble anlagt etter at bildet ble tatt. Dybdene i havna er 2,5–3,5 meter. Ved sterk vind fra nordøst til øst blir det høy sjøgang i havna, og det kan være ubehagelig å ligge der under slike forhold.

BÅTTILHENGERE

FOR ALLE BEHOV –

DET OPTIMALE

VALGET

Enten du skal frakte en stor motorbåt, en liten jolle, en vannscooter, kano eller kajakk, har Brenderup den optimale løsningen. Vårt brede sortiment omfatter både ubremsede og bremsede hengere, alltid med fokus på smarte funksjoner og gjennomtestet kvalitet – akkurat slik du forventer av Brenderup.

Hver båthenger er testet under ekstreme forhold – for vi vet at hvis den tåler våre tester, tåler den alt du utsetter den for.

Finn din båttilhenger på brenderup.com.

POWE R

Sejerø

Sejerø ligger på nordvestkysten av Sjælland, ut mot Samsø Bælt. Avstanden til Ballen på Samsø er 17 nautiske mil. Det går ferge til Havnsø på Sjælland.

Sejerø konkurrerer med naboøyene Samsø og Bornholm om å ha flest solskinnstimer i året.

Det er hyggelig å vandre rundt på øya, enten til fots eller på sykkel. Landskapet er variert, og det høyeste punktet, Kongshøj, er 30 meter høyt.

Sejerø fyr ble oppført i 1852 og ligger ytterst på Sejerøs nordvestpynt – kalt Gniben. Fyret, som er kalket gult, står kun 2 meter fra skrenten. Det er mulig å komme opp i fyret, men kun i følge med fyrvokteren.

Sejerø kirke er en av Danmarks eldste gotiske kirker, påbegynt allerede i 1275. Det eneste inventaret som er like gammelt, er døpefonten, som er laget på Gotland. Altertavlen er fra omkring år 1600. Kirkeskipet er en modell av Christian IVs flaggskip «Trefoldigheden» og bærer årstallet 1659.

Havna er godt utstyrt med alle nødvendige fasiliteter, og det ligger en fin badestrand rett bak havnegrillen. Omtrent 1 kilometer fra havna ligger Sejerby, med dagligvarebutikk (Dagli' Brugsen), sykkelutleie, Sejerø kjøpmannsmuseum og kulturhus. Ferskvann er en knapp ressurs på øya, så

bruk det med omtanke.

MARITIMT:

Sejerø havn kan anløpes dag og natt fra sørvest. Et rødt (F R) og et grønt (F G) fyrlys på moloarmene leder inn til havna. Det kan bli noe urolig her ved kraftig sønnavind, og det skjer stadig tilsandinger ved den vestlige moloen.

Gjestebåter pleier å legge seg på innsiden av moloen eller mellom pæler ved bryggene innerst og nord i havna. Her kan det, som vist på bildet, bli ganske fullt i sommersesongen, så du må regne med å ligge i flere lag.

Det lille bassenget mot øst i havna er ikke egnet for fritidsbåter.

Et alternativ er å ankre opp, enten på vestsiden av havna utenfor stranden, eller – enda bedre – på nordsiden av øya utenfor det markante neset kalt Skagelse Hug (se det lille bildet). Her ligger du dessuten i le for vestavinden, og det er kort vei til fots ut til Sejerø fyr (Fl 2 15s), som ligger flott til ytterst på Gniben helt nordvest på øya.

Sejerø

Faaborg

Faaborg (også skrevet Fåborg) ligger sør på Fyn, innenfor Bjørnø. Her får du rikelig anledning til å oppleve gamle bindingsverkshus – med Den Gamle Gård som et av høydepunktene. Den ligger ikke langt fra havna og huser også et museum.

I nabohuset finner du en samling modellskip, som vitner om at skipsfart alltid har vært viktig for Faaborg.

Klokketårnet er en rest av Faaborgs eldste kirke, Helligåndskirken, som var del av et kloster før reformasjonen. Da kirken, fra ca. 1250, ble revet etter reformasjonen i 1536, lot man klokketårnet stå igjen. Det var bygd noe senere enn kirken og krevde trolig mindre vedlikehold – i tillegg fungerte det som sjømerke for sjøfarende. Hvis du tar turen opp i tårnet, blir du belønnet med en fantastisk utsikt over Faaborg og Øhavet.

Arresten i Faaborg har en permanent utstilling som viser hvordan livet i et arresthus var før og nå. Barn kan følge egne fortellinger tilpasset dem gjennom utstillingen.

Faaborg er også kjent for sitt kunstnermiljø og mange kunstutstillinger.

Vil du være mer aktiv enn å rusle i byen, finnes det flotte sykkelmuligheter langs kysten. Du kan også ta turen vestover til Horneland for å besøke den berømte rundkirken i Horne.

Sydfynske Veteranjernbane går hver søndag i sommerhalvåret mellom Faaborg og Korinth. Turen tar en halv time, og etter et halvtimes stopp går veterantoget tilbake igjen.

Havna ligger nærmest midt i byen – kun få minutters gange til dagligvarebutikker, restauranter, museer og buss- eller fergeforbindelser til andre opplevelser på Fyn. Det går ferger til Lyø, Avernakø, Bjørnø og Ærø.

MARITIMT:

Faaborg havn har rundt 13 000 besøkende fritidsbåter hvert år, og ble utvidet med 110 plasser i 2013. Innseilingen til Faaborg skjer vest for Bjørnø og kan benyttes både dag og natt. Om natten følger du den hvite lyssektoren fra Sisserhoved (Iso WRG 2s), som trygt leder deg forbi Knastgrund og Lillegrund. Fortsett til du har passert den grønne lysbøya øst for Dyreborg. Deretter følger du de grønne båkefyrene (2 F G) i kurs 46,5° til du ser Faaborg i nordvest. Så følger du de røde båkefyrene (F R) i kurs 336,5°, helt inn til havna.

Lystbådehavnen

havna. Her fortøyer man langskips eller med akterfortøyning til pæler. Et annet alternativ er småbåthavna lenger vest. De fleste plassene her er forbeholdt lokale båter, men i trange perioder kan du kanskje få en plass. Fortøyning skjer med akterpæler på ledige plasser.

Fergehavna må ikke anløpes. Mindre fartøy kan ankre cirka 300 meter sørvest for innseilingen på 5,0–6,0 meters dyp.

To DT-bøyer finnes i bukta nordvest for Nabbe (55°03,58'N 10°19,12'E).

Havna bruker rød-/grønne skilt som snus til grønt når en fast båt er bortreist over lengre tid. Det er 75 gjesteplasser ved brygger i den gamle indre havna – disse er kun for gjestebåter og har ingen skilt. Båter over 15 meter bør ringe havna på forhånd for å høre om mulighet for plass ved kaia i ytter-

Lyngholmen

Tisler

Tisler

Tisler ligger ytterst i Hvalerskjærgården og er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. Øygruppa, med sine nakne holmer ytterst i havgapet, er absolutt en godværshavn. I lune kroker og sprekker på øya er det et spennende planteliv, og en oppdagelsestur anbefales. Stopper du ved Slottsfjellet, ser du den gamle labyrinten Trojaborgen. Den er kanskje 3000 år

Lyngholmen

Hatten

Store Ølbergholmen

gammel, og er fredet som fornminne. Korallrevet på Tisler er over 1200 m langt, og er et av verdens største registrerte innaskjærs kaldtvannskorallrev. Det er godt krabbe- og makrellfiske i Tislerområdet, og særlig hummerfiske var tidligere en viktig næring. På det meste bodde det 30 mennesker her. De siste flyttet i 1939, og nå er husene sommerhus. Havna i Tislerkilen er privat. Vil du bade er det flotte sandstrender på hver side av moloen nord på øya. Den nest største øya, Møren, er naturreservat. Det er også øygruppa Heia, som ligger 3 nautiske mil sørvest av Tisler. Er det godvær, anbefales en dagstur til Heia. Øya har en spennende historie, og den gamle fiskerhytta i stein er åpen for alle.

MARITIMT:

Oslofjordens Friluftsråd har lagt ut en bøye på sørsiden av Losholmen, og en bøye rett vest for Hatten. Dersom bøyene er opptatt, kan du legge deg på svai i bassenget vest for Hatten. Dybden er ca. 7 meter og bunnen består av sand og gjørme med noe stein innimellom. Området mellom Hestholmene og Tisler er også godt

egnet for ankring. Her er det 10-13 meter dypt og sandbunn. Du kan ligge med fortøyning i land mot Tisler, Hatten, Lyngholmen eller Losholmen. Som Havneguidekartet viser finnes det noen longsidemuligheter på holmene. Når du går med baug inn, må du være oppmerksom på at det kan være dårlig feste for hekkankeret på grunn av stedvis steinbunn. Noen plasser har kun tilstrekkelig dybde for motorbåter. Det gjelder blant annet i sundet mellom Losholmen og Lyngholmen. Her velger mange å fortøye med landtau på hver side av sundet.

La vindretningen bestemme hvor du legger deg. Da skal være mulig å finne en lun plass uansett vindretning. Havna ligger imidlertid helt ytterst i skjærgården, og ved sterke vinder blir det fort sjødrag her. I pent vær er Tislerkilen på vestsiden av øya et godt alternativ. Fortøy på nordsiden av kilen.

Letteste innseiling til Tisler er fra sørøst. Gå inn sør for Møren. Går du inn fra nordvest må du være oppmerksom på skvalpeskjæret vest for Lille Ølbergholmen (utenfor Havneguidekartet).

Losholmen

Nordens ledende navigasjonsapp

Automatisk ruteplanlegging • Vindpiler • AIS

Offlinekart • Søk havner • Ankervakt • Nattmodus

Følg anbefalt kursendring

Få tilgang til drivstoffpriser

Juster kartinnstillinger

Se detaljer og bilder

Følg posisjonen din

Vis eller skjul knop og kurs

Brattestø

Brattestø

Brattestø ligger sørvest på Asmaløy, ut mot Asmalsund. Dette er en gammel statshavn med molo og fine badestrender. Brattestø er en av de mest besøkte havnene på Asmaløy, og området er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. Havna er meget idyllisk med små, rødmalte naust som viser at det var fiskere som holdt til på dette tettstedet i gamle dager. Naustene er godt vedlikeholdt, og er nå omgjort til hytter. Det er en del private

områder og brygger på Brattestø. Det er ikke butikk her, men et lite stykke inn på øya kan du få kjøpt mat. Innenfor Brattestø ligger Geitvika og Åsebu, som er lune sandstrender godt egnet til et kveldsbad. Brattestø er kjent for sine karakteristiske store furutrær. Trærne er et landemerke, både for båtfolket som kommer fra sør og for de som kjører over Asmaløybrua. Fra havna er det flott utsikt mot Akerøya og Festningsholmen. Det er mulig å ordne båtskyss ut til Akerøya hvis du skulle ønske det. Området har rullestein og flotte svaberg rundt odden ved fyrlykten Pikesten. Hvaler-raet ender i sjøen her. Her kan du sitte langt ut i de små timer og se sola forsvinne ned bak horisonten. Det er mange turmuligheter på de små skogsstiene som fører rundt hele øya. På utsiden av moloene finner du to nydelige, små badestrender. Ved Brattestø Havn & Båtservice er det uteservering og kiosk.

MARITIMT:

Gjesteplassene er på innsiden av den vestre moloen, der du fortøyer longside nordøst for knekken. Sør for knekken er det grunt, og du ligger best med baugen inn. Seilbåter må være oppmerksomme på den begrensede dybden inn mot moloen, og bør legge seg med baugen inn også nordøst for knekken. Det er hverken vann eller strøm på moloen. Motorbåter benytte seg av de 4 gjesteplassene ved Sjøsiden Bar som kontaktes ved ankomst. Brattestø Havn & Båtservice (tlf. 91 11 91 94) har dessuten oversikt over eventuelle ledige båser i flytebryggeanlegget. Både gjestebrygga og flytebryggeanlegget har strøm og vann. Du ligger trygt inne i havna, men sterke nordvestlige til nordøstlige vinder merkes godt. Innseilingen fra vest kan være krevende, fordi farvannet vest for Brattestø er urent. Den enkleste er å gå inn fra sørvest mellom Pikesten og Kobbernaglen. Dybden i moloinnløpet er 3,8 meter.

Gryteskjær

Gryteskjær ligger på østsiden av Gåsø. Det er stort sett holmene nord for Gryteskjær som er aktuelle for fritidsbåter. Ternene er aktive mellom småholmene, mens båtfolket stort sett sitter i ro her. Det er kort vei med lettbåten over til Gåsø. På østsiden av Gåsø går det en sti i nord-sør retning.

Havneguidekartet viser, er det ikke like grunt over alt. Seilbåter finner nok dybde på begge sider av renna, mens motorbåter har noen ekstra muligheter helt sør i renna. Flere steder kan de fortøyes longside. Det er som regel lunt her inne, og småholmene i øst skjermer for sjø fra båttrafikken.

Seilbåter må gå inn fra nord, mens motorbåter også kan gå inn fra øst mellom småholmene. Det er ofte dårlig sikt i vannet, så her må du stole på ekkoloddet.

Gåsø

Sandø, Furusand

Sandø er unikt område og vel verdt et besøk. Øya har ingen egnet havn for besøkende, men det

er mulig å ligge på svai langt ute i den grunne bukta i nord. Her ligger Furusand, en stor sandstrand og et populært friområde i Færder nasjonalpark. Stranda er langgrunn og det yrer av liv her på de varmeste sommerdagene, men størrelsen gjør at det er god plass til alle. Innover på øya er det flotte turområder med stier på kryss og tvers. Sørover på Sandø blir terrenget mer variert og med noe hyttebebyggelse. Langs sundet på vestsiden er det mange gamle, velholdte gårder. Her var det gjerne redere, loser og skippere som bodde. Husene brukes i dag som ferieboliger. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold har også vært i farvannet. I 1718 lå han i Sandøsund med orlogsskipet «Loland». Besetningen var forlagt på gårder og hus i uthavnene. Hvasserlosen Julius Pedersen Grepan var modell for maleren Christian Krogh da han malte bildet «Hardt

Le». Det var i dette farvannet losen seilte.

Det går stier fra stranda og videre rundt på øya. Du kan ta deg hele veien til sørenden av øya.

MARITIMT:

Du kan ligge på svai ute i bukta. Det er veldig langgrunt her, så du må ligge minst 100 meter fra land. Her finner du dybder på 4–10 meter og sandbunn. Oslofjordens Friluftsråd har lagt ut 2 bøyer ytterst i bukta. I skrivende stund (2023) er de midlertidig ute av drift. På nordvesttangen er det mulig å legge til dersom du ikke skal bli over natten. Det blir gjerne litt dønninger så langt ute. I tillegg må du regne med noe sjø fra båttrafikken i nord samt at nordlige vinder merkes. Innseilingen er grei, men det er noen grunner nord for den nordøstre tangen av Sandø.

Jordsbukta/ ”Paradisbukta”

Det er ikke uten grunn at Jordsbukta på Håøya har fått tilnavnet "Paradisbukta". Bukta er dyp nok for større seilbåter å gå inn i, og havna er i le for alle vinder. Innerst i bukta er ei sandstrand og havna er et ypperlig utgangspunkt for turer på Håøya. Store deler av øya er naturreservat. Jordsbukta ligger på vestsiden av Håøya og nordøst for Lille Arøya. "Paradisbukta" er en av de mest besøkte havnene mellom Helgeroa og Brevik og har de senere år blitt oppgradert med gapahuk og ekstra grillplass i tilknytning til gressletta hvor det er fint å telte. Hit kommer mange badeturister med egne båter på fine sommer dager, og i helgene på for- og ettersommeren. Stedet bærer noe preg av å være mye brukt.

Håøya er svært kupert med et variert skogsbilde, alt fra storvokst granskog til partier med ren bøkeskog. Vil du bevege deg litt, er det merkede stier opp til utsiktspunkter. Øyas høyeste punkt, Storefjell på 141 moh., ligger rett opp for «Paradisbukta». Der er det magisk utsikt over fjordene og helt ut til Jomfruland. Du kan fortsette

på stiene som fører til Vrangsund der Håøya er forbundet med en gangbro til fastlandet. Ved gangbroa på øysiden er det satt opp en informasjonstavle med kart over løypenettet på øya. Her ligger en gammel gård som nå er fritidsbolig. Tidligere var det egen skole på øya. Naturen innover dette indre øylandskapet er preget av en underlig og trolsk stillhet, skjermet av trange passasjer mellom bratte larvikittvegger. I de høyestliggende områdene på øya former naturlandskapet seg på en ganske spennende og særegen måte. I tidligere tider hadde øya et rikt dyreliv med blant annet bjørn.

MARITIMT:

Du ligger godt beskyttet i all slags vær enten du velger å legge deg ytterst i bukta eller lenger inne. Det er gode dybder inn til fjellet inne i bukta, og mange fine longsideplasser. På nordsiden av bukta er det en trebrygge der du fortøyer med baugen inn. Velger du å ligge på svai, kan du ankre vest for bukta. Her er det sandbunn, men også noen fjellpartier så sjekk at ankeret sitter godt. Dybden er 8–13 me-

ter. Charterbåter anløper «Paradisbukta» fra tid til annen, og vi har markert plassen de benytter på Havneguidekartet. Innseilingen skjer mellom Danmarksholmen og Narholmen. Hold mot Danmarksholmen i sør slik at du unngår det merkede skvalpeskjæret nord for Narholmen.

Paradisbukta

Håøya

Stråholmen

Stråholmen er alltid verdt et besøk. Øya er så liten at noen timer for anker på utsiden av moloen holder lenge, før vi går videre til en bedre nattehavn. Med riktig vindretning er fortøyning på utsida av moloen et alternativ. Øya ligger i havgapet, ca. to km nord for Jomfruland. Den er 1,5 km lang, 1 km på det bredeste og høyeste punktet er kun 14 moh. Det er nydelig å ro i land og gå den gressgrodde "gata" fra moloen opp til "torget" mellom de gamle velholdte husene. Stråholmen er en del av Jomfruland nasjonalpark, og deler av øya er også landskapsvernområde og naturreservat.

På Stråholmen er det strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer. Jomfruland

og Stråholmen er viktige rasteområder for fugl under trekket. Nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker det blant annet nattergal og av og til også rosenfink. Jomfruland Fuglestasjon har registrert over 300 fuglearter, så Stråholmen er virkelig stedet for fugleinteresserte. I strandsonen i sør er det ferdselsforbud i hekkeperioden 15/4 – 15/7.

Holmen har også et spennende planteliv. Det er mange steingjerder både på Stråholmen og Jomfruland, som deler inn landskapet og gir det særpreg. På Stråholmen er det 4,5 km med steingjerder! Øya er preget av beiting, slått og rydding gjennom tidene, og det er en besetning med sau her. Sauen som er av gammelnorsk rase, går ute hele året. Flere områder på øya har nasjonal landskapsverdi, og det er registrert 18 kulturminner fra nyere tid på Jomfruland og StråholmenStråholmen hadde fast bosetting helt tilbake til 1600-tallet. På det meste bodde det 50 mennesker her. De livnærte seg ved losvirksomhet, jordbruk, fiske og sjøfugljakt. De siste fastboende flyttet i 1957. Husene på Stråholmen er samlet i en klynge på grunn av værforholdene. Nå brukes disse som hytter. Stråholmen var en av Norges første loshavner, og det var mange tragiske skipsforlis i det svært urene farvannet.  Det er registrert 12 skipsvrak fra perioden 1700 til 1928. De mange forlisene gjorde et stort inntrykk på beboerne på øya, og de ba derfor den kjente båtbyggeren Colin Archer konstruere en flatbunnet, selv-

lensende robåt som kunne brukes som «redningsskøyte».

Stråholmen er en populær havn også for dagsturister, så det kan være trangt om plassen i høysesongen. Innenfor havna er det en flott sandstrand. Her finner barna også en liten slette de kan leke og spille ball på. Ønsker du en idyllisk havn ute i havgapet uten fasiliteter, er dette stedet. Her er ingen gjestefasiliteter og husk å ta med all søppel når du forlater øya.

MARITIMT:

Stråholmen er lav, og den gir derfor lite le for vind. Selv om du ligger innenfor moloen, merkes vindkastene godt. Vær derfor sikker på at ankeret har fått godt feste når du legger deg mot den østre moloen. Vellaget på øya krever inn en liten havneavgift som går til vedlikehold av moloen. Dybden i innløpet er 2,5 meter, og innenfor moloen er det mellom 1,5−2 meter. Det er dypest inn til moloen. Når du legger deg på innsiden av moloen blir hekk-ankeret liggende i nedoverbakke. Vår erfaring er at det da har en lei tendens til å slippe dersom de sørlige vindene blir for sterke. Da er det bedre på utsiden av moloen. Her sitter hekkankeret bedre i sørlige vinder. Dersom du ikke er lokalkjent, bør du velge innseilingen fra nordøst mellom Svartskjær og Knallaren. Gå nær Knallaren og hold deg deretter midtvaters mellom Teineskjær og skjærene mot øst, for så å sette kursen mot molohavna.

Bryggefendere Fenderlister

ParmaFender

Høykvalitets bryggefendere for brygger og utliggere. Laget av kuldefleksibel og

UV stabilisert TPU. Solid innfesting med syrefast stål

Fenderlister

Vi lagerfører et stort utvalg av fenderlister og beslag tilpasset de fleste båtmodeller.

Unngå driftsproblem

Tette filtre? For lavt turtall? Dieseldyr er ofte problemet. Maritim Consultants AS har 30 års erfaring med dieseldyr. Selskapet har utviklet Bio Protect 2 til forebygging og bekjempelse. Et produkt som har vist seg meget effektivt i kampen mot dieseldyr. Bio Protect 2 gjør ikke skade på noen deler av motoren.

Vi gir råd og veiledning rundt problemstillingen og foretar desinfisering av tankanlegg. Ved vårt laboratorium kan du få analysert din diesel ved ATP metoden som gir nøyaktig antall bakterier umiddelbart eller du kan få tilsendt selvtest som er enkel i bruk og gir en god indikasjon.

TENK SIKKERHET UNNGÅ HAVARI

BRUK BIO PROTECT 2 FOREBYGGENDE

www.maritim as post@maritim.as

BEKJEMP DIESELDYR MED BIO PROTECT 2

Opplev verdens vakreste vannreise! TELEMARKSKANALEN

Utforsk vannveien opp trange historiske sluser og kanalløp. Nyt livet på vakre innsjøer og langs foten av stupbratte fjell.

Reis fra skjærgården i Telemark, via Brevik, Porsgrunn og Skien til Dalen eller Notodden. Kanalen har sitt eget tempo, så ta deg god tid.

Stopp underveis for kulturelt påfyll eller deilig mat. Er du klar for en eventyrlig opplevelse?

Åpningstider i slusene for fritidsbåter: 20 Juni - 14 August kl. 09.00 - 18.00

Fugløya

Sandøya, Fugleøya, Skauholmene

Fugløya og Skauholmene ligger på sørøstsiden av Sandøya. Her er det en rekke fine naturhavner med flotte badesteder og svaberg. Sandøya er en natur- og kulturperle på Skagerrakkysten. Øya har

smale grusveier, gamle hus med vakre hager, lun skjærgård, små hvite strender, store skoger og tjern. Dessuten er øya nesten bilfri. Oppmerkede turstier gir flotte naturopplevelser. Sandøya har rundt 200 fastboende, egen matbutikk, skole og barnehage. 16 bedrifter har gått sammen i "Made on Sandøya". Her finnes veveri, glasskunstner, keramikkverksted, lysstøperi og systuer. For båtfolket vil øya kanskje være best kjent for Sandøy båtbyggeri, som holder lokale båtbyggertradisjoner i hevd.

De har nå, i samarbeid med Risør slipp, flyttet driften til nye lokaler på fastlandet. Om sommeren tidobles antall innbyggere på Sandøya. På turen rundt øya bør du få med deg Svenskegata som ligger tett inntil husvegger og hager mellom Vestegårdskilen og Tangbakken. Bakeriet Brød og Vind kan også anbefales. Går du utenom veiene, kan du se imponerende mange gamle steingjerder på kryss og tvers gjennom landskapet. Det ble utvunnet kvarts på Sandøya og en gammel gruve, Killanegruven,

ved Hella, vitner om gruvedriften. Nordskogen Naturreservat ble opprettet i 2002 og her kan du se både naturskog, kulturskog og urskog. Alle er velkomne, men følg reglene for ferdsel som det informeres om. Color Line-rederen Olav Nils Sunde bygget om et flott landsted sør på Fugløya. Som en del av avtalen med Tvedestrand kommune, ble forholdene for båtfolket på nordsiden av øya bedre tilrettelagt. De to bryggene, samt toalett og søppelkasser er et resultat av dette.

MARITIMT:

På nordsiden av Skauholmene er det fint å ligge i sørlige vinder. I lagunen mellom Fugløya og Galgeholmene er det som regel lunt. Seilbåter bør legge seg mot den nordlige delen av brygga eller mot fjellet rett nord for brygga.

Gå inn i lagunen gjennom det smale sundet mellom Galgholmene og Fugløya. For å komme til Skauholmene går du inn fra sør mellom Svineholmen og Fugløya, eller fra vest mellom Galgeholmene og Åkertangen.

Sandøya Skauholmene

Gjeving Gjestehavn

Gjeving gjestehavn holder til utenfor Lyngørfjorden Kystkultursenter.

En tur innom kystkultursenter anbefales. Her er det aktiviteter for alle, med sjøfartssamlingen Lingard Skuteminne som et av høydepunktene. Samlingen rommer et stort antall skute-, skips- og båtmodeller fra vikingtid og fram til 1960-årene, samt gamle kart, skipsutstyr, gallionsfigurer, verktøy, våpen og andre gjenstander som forteller spennende historier. I senterets velkomstsenter får du dessuten innblikk i hva som kan oppleves i Raet nasjonalpark, både over og under vann. Er du heldig kan du kanskje få med deg et foredrag eller en konsert.

Rett øst for gjestebrygga ligger Agder marina med bensin- og dieselpumpe.

Hotel Lyngørporten ligger rett sør for marinaen og helt nede i vannkanten ut mot Lyngørsundet. Her kan du sitte på uterestauranten og nyte den praktfulle utsikten ut over havet. I Bungalow No 13, med sine særegne retro møbler fra 1960-tallet, får du servert cocktails til rolig jazz-, soul- og funkmusikk. Det er fine badesteder og sandstrender i dette området. Den nasjonale sykkelruta går forbi, og det er en merket kultursti fra Gjeving som ligger 450 meter fra havna. Her er det også stier sørover til Dypvåg som ligger 6,5 km fra hav-

na, eller enda lenger hvis du ønsker det. Til Risøya i nord er det 2 km. Du kan ta turen til utsiktspunktet på Skipvik ca. 2 km sørover, og videre til Langhei. Dette er en av Tvedestrands kyststier, og den går gjennom gammelt kulturlandskap og tidligere boplasser langs sjøen. Løypa er merket og viser vei til kystmeldehytta på Langhei der det er panoramautsikt over havstrekningen fra Risør til Tromøya. Hytta ble brukt som observasjonssted i forsvarssammenheng fra 1905 og frem til etter siste verdenskrig. Hvis du ønsker mer aktivitet, kan dykkersenteret eller golfbanen oppsøkes.

Det går skyssbåt til Lyngør fra Nybrygga. På brygga ligger restauranten Båtbua som serverer sjømat, hamburgere og pizza. Restauranten har også bar og kiosk. Det er 700 meter fra havna til Båtbua. Ønsker du å padle kajakk, er du på rett sted. Ut til Lyngør er det ca. 1,5 km. Har du ikke kajakken med, kan du leie på Gjeving Marina som ligger ca. 1,0 km nordover fra havna.

MARITIMT:

Gjester fortøyer longside mot kaikanten eller ytterst på flytebrygga. Dybdene er gode over alt, men utenfor den østre delen av kaikanten er det grunnere. Seilbåter bør ikke fortøye her. Holmene sør for brygga beskytter godt for trafik-

ksjø fra Lyngørfjorden og vind fra sørlig retning. Inne ved kaikanten er det så å si alltid rolig. Plassen ytterst på T brygga ligger mer utsatt til. Havneavgiften betales via GoMarina appen.

Innseiling fra Lyngørfjorden:

Leden fra sør inn til havnebassenget mellom Mannholmen og Nipholmen er godt merket. Man kan også gå inn fra sørvest og på nordsiden av Lille Mannholmen. Hotell Lyngørporten er godt synlig på lang avstand, og er et fint referansepunkt.

Olavsundet

Ny Hellesund, Olavsundet

Øygruppa Ny-Hellesund med Olavsundet er det største og best tilrettelagte friområdet i Søgneskjærgården. Lagunen mellom Helgøya og Kapelløya er omgitt av flotte sandstrender, gressletter, brygger, benker, grillsteder, severdigheter og turstier.

Olavsundet har fått navn etter Olav den hellige. Et sagn forteller at han en gang var på flukt, og da han satte kursen inn mot Hellesund delte fjellet seg. Olav slapp inn og var ute av syne for fienden. I sundet kan du se Olav den helliges profil i fjellveggen. Senere har flere konger satt sitt monogram i fjellsiden. Søndagen nærmest Olsok

er det gudstjeneste i Olavsundet.

Ny-Hellesund var et sentrum for skipstrafikken langs kysten. Fra 1500 til 1800 gikk Nord-Europas viktigste handelsled like utenfor Sørlandskysten. Tusenvis av tyske, hollandske og engelske skip fulgte den tryggeste leden inn i Østersjøen, og den gikk forbi Ny-Hellesund. Det er vanskelig å forestille seg den voldsomme trafikken. Midt på 1800-tallet kunne man, fra toppene av øyene, se over 100 seilfartøy på vei mot øst eller vest. Tolldokumenter viser at så mange som 32 000 ikke-danske skip passerte Skagens odde hvert år i 1860-årene.

Du kan fortsatt se byggeskikk og skipperhus som minner om storhetstiden. Her var det losstasjon, tollstasjon og skipsverft. I 1865 var det registeret 250 fastboende på 50 husholdninger på de små øyene. Øygruppa hadde skole, butikk og gjestgiveri. Nå er det kun noen få fastboende igjen her, men om somrene er det et yrende liv. Skipsverftet nordøst på Kapelløya var i drift helt til 2008. Det åpnet på nytt i 2013 under navnet Verftet, med mange spennende aktiviteter for store og små som kajakkutleie, klatrevegg og sommeråpen kafé. Det er ca. 1 km å gå fra sørvestsiden av Olavsundet til Verftet.

Gjestgiveriet som lå nord på Kapelløya ved Hellesundet fikk status som «Det kongelige privilegerte gjestgiveri» av kong Christian IV. Kapelløya fikk navnet sitt fordi det lå et kapell her frem til ca. 1750.

Restene etter kirkegårdsmuren og gravplassene midt på jordet mellom brygga i Olavsundet og Lydersbukta i sørvest, er der fortsatt. Sjøfolk som døde om bord eller som ble funnet drivende i strandkanten etter skipsforlis, ble begravet her. Innerst i Lydersbukta, også kalt Daumannsbukta, står Claus Ørntofts skulptur «Innadvendt stranding». I området er det utsiktspunkter, benker og grillplasser, badeplasser og sandstrand. Det er også toaletter og søppelkasser.

Det er fine turstier på begge sider i Olavsundet. På vestsiden kan du ta den omtalte stien til Verftet, og på østsiden anbefales turen opp til Tvillingvardene. Se omtale under forrige havn. Fergen stopper på østsiden av Olavsundet flere ganger om dagen.

MARITIMT:

Rundt Olavsundet er det en rekke brygger og fortøyningsplasser. Felles for bryggene er at de stort sett kun egner seg for motorbåter. Seilbåter finner bedre dybde inn mot svabergene på østsiden og i sørvest. Velger du å ligge på svai, er det sandbunn, dybder på 8−10 meter og god svaiplass som venter deg.

Innseilingen er fra nord gjennom Innergapet mellom Helgøya og Kapelløya, og er farbart også for større båter. Minstedybden i sundet er 1,5 meter. Luftspennet på 12 meter tvinger seilbåter til å gå rundt og inn fra sør.

Kapelløya

Tanager Båtforening

Tananger

Tananger ligger sørvest for Stavanger, på halvøya som lukker Hafrsfjord inne.

Tananger er kanskje mest kjent for sin oljebase, men tradisjonelt har dette vært en los- og fiskerihavn, noe havna fortsatt bærer preg av. Risavika utenfor Tananger har alltid vært en god og sentral nødhavn. Helt fra slutten av 1600-tallet har dette også vært en eksporthavn for hummer.

9 km øst for havna ligger Hafrsfjord der det berømte slaget med

Harald Hårfagre stod i år 872. Her sikret han seg makten over Vestlandet og Trøndelag, noe som var med på å samle Norge til ett rike. 5 km sør for havna ligger Tjora hvor det er en middelalderkirkegård med to steinkors fra tidlig kristen tid. Korsene var samlingspunkt for gudstjenester før kirkene ble bygd. Ved Melingsbrygga ligger Tananger kystkultursamling. Her er det mange bruksbåter fra 1800-tallet, og en mengde gjenstander som vitner om livet til havs og langs kysten.

Rett ved havna ligger Hummeren Hotell med alle rettigheter. Her er det veldig populært å feire bryllup, så i helgene er det ofte liv og røre. Vil du være med på havsightseeing eller havfiske, går Tananger Båt fra hotellet. Vis-à-vis hotellet ligget Tananger Havn Atelier der 15 kunstnere arbeider. Det er virkelig verdt å ta en tur innom her.

Det er 900 m til sentrum der du finner Tananger Senter samt flere matbutikker. 1 km videre fra sentrum ligger Tananger svømmehall dersom du skulle ha lyst på et bad og sjøen ikke frister.

Det er fine bademuligheter og flotte turstier rett utenfor havna, og det er spennende å spasere langs kaiområdet. Du kommer til et flott friluftsområde helt ytterst. Du kan

også gå nordover fra havna. Dette er en nydelig rute på hvitvaskete svaberg og lyngheier mellom Tananger havn og langs ytterkanten av Tanangerhalvøya til Jåsund.

Det er ca. 5 km én vei, og du kan eventuelt ta buss tilbake. Det er også merket en egen Tanangertur som går i nærområdet. Runden er på 7,8 km og går mest på asfalt og harde stier og har lys.

Det er bussforbindelse til Stavanger og Sola flyplass.

MARITIMT:

Tananger er et godt alternativ når du ønsker å legge inn et stopp i en lengre seilas langs kysten. De kommunale gjesteplassene er ved servicebygget nordvest i havna. Her er dybdene begrenset til motorbåter. Det kan også fortøyes longside ved trekai på innsiden av moloen mellom fastlandet og Melingsholmen. Her finner også seilbåter tilstrekkelig dybde.

Tananger Båtforening holder til på den lange flytebrygga nordvest i havna. Ledige båser fungerer som gjesteplasser. Havneansvarlig henviser som regel ledig plass.

Betalingsterminal på Hummeren Hotell, eller Vipps: 122082.

Hotellets restaurantgjester kan bruke kaia utenfor hotellet. Innseilingen er enkel og godt merket.

Hotell

Torsøyene

Torsøyene ligger på Lafjordens østside i innseilingen til Flekkefjord like under bratthenget av Lafjell. Mange velger å la båten ligge her, og ta jolla de siste 1,5 nautiske milene inn til Flekkefjord sentrum.  Innseilingen til Flekkefjord er en av de vakreste i Agderfylkene. Her kombineres den sørlandske skjærgården med det vestlandske fjordlandskapet. Kontrasten er stor mellom de lave Torsøyene og det stupbratte Lafjell.

Torsøyene består av to øyer, Lille og Store Torsøy. Begge øyene har kupert terreng med åpne gressletter og blandingsskog der furu er hovedtreslag. Blåbær og røsslyng dominerer i feltsjiktet. En gangbro over det smale sundet binder de to øyene sammen. Nord for gangbroa ligger en opparbeidet gressplen som innbyr til diverse aktiviteter. Her er det også en flott barnevennlig sandstrand, og det er stupebrett på bryggene. Torsøyene ble gitt som gave fra den lokale banken til Flekkefjords befolkning.

Torsøyene er et populært utfartssted. Det er satt opp gapahuk, grillbu, flere griller og en paviljong. Bord og benker, vannkran og toaletter finner du også. Det er fine turmuligheter på øya, eller du kan ta jolla eller kajakken over Pollsundet og inn til Lauvik. Derfra går det sti opp til Lafjell/Pollfjellet ( 161 moh.). Det er ca. 2 km tur-retur. En annen flott tur fra Lauvik, er rundt Raudlivatnet og opp til Raudlifjell på 197 moh. Det sier seg selv at her er det fantastisk utsikt. Rundturen er på ca. 7 km.

MARITIMT:

Det er trebrygger på begge sider av Store Torsøy og på nordsiden av Lille Torsøy. Dybdene langs disse bryggene er gode, så her er det fint for seilbåter. På østsiden av Store Torsøy ligger du i le for vinden, og for trafikk til og fra Flekkefjord. Den nordvestre siden av Lille Torsøy er også populær. Torsøyene er utsatt for vind fra nordlig og sørlig retning.

Innseilingene er greie, men vær

oppmerksom på et skjær rett utenfor nordvestspissen av Lille Torsøy. Mellom Torsøyene og Lafjell går det flere luftspenn. I rekkefølge fra nord er fri seilingshøyde 9 m, 14 m, 50 m og 28 m.

Torsøy

Pollen

Kvitsøy, Ystadbøhamn

Ystabøhamn ligger sør på Kvitsøy. Dette er det største tettstedet på øya, med administrasjon og bibliotek. Her er det et galleri som er åpent i helgene. På galleriet kan du kjøpe en kopp kaffe, lapper eller glasskunst. Det er 250 m til matbutikken.

Kvitsøy er landets minste kommune målt i areal, med kun 6,29 km² og kommunene består av 167 øyer. Majoriteten av øysamfunnets befolkning bor i Ystabøhamn som er en viktig fiske-

havn, spesielt for skalldyrfiske. I enden av veien ligger fiskemottaket og Hummermuseet som holder åpent i helgene i sommerhalvåret. Hummermuseet er et av de fineste museumsanleggene til Ryfylkemuseet. Museet har utstillinger om hummerfisket, fiskenæringen og livet på øya.

Kvitsøy fyr ligger på en høyde bak havna. Fyret ble først bygget i år 1700 med et 18 m høyt tårn med kullbluss på toppen. Sparker du i bakken rundt fyrtårnet, dukker det opp rester etter gammelt kull. Det 25 m høye, hvite steintårnet ble automatisert i 1969, og er i dag fredet.

Ved siden av fyret er det bygd en modell av et gammelt vippefyr som sto der i år 1700. Kvitsøy Trafikksentral ligger like ved fyret. Sentralen ble bygget i 2003 for å bedre sikkerheten for sjøtrafikken og for å beskytte miljøet. Lostjenesten blir formidlet herfra.

Det er bilfergeforbindelse fra Ystabøhamn til Mekjarvik nord for Stavanger. Nordsjøløypa går forbi havna, og det er veldig populært å øyhoppe ut til Kvitsøy. Befolkningen på Kvitsøy har store forventninger til Rogfast, som skal forbinde Kvitsøy med Krossøya og med Bokna med to undersjøiske tunneler. Arbeidet har startet og er planlagt ferdigstilt i 2033. Boknafjordtunnelen blir 27 km lang, mens

Kvitsøytunnelen blir på 5 km. Rundturen på Kvitsøy på 2,6 km anbefales. Den starter i havna, og tar deg med på en oppdagelsestur rundt øya. Du kommer blant annet forbi to bunkere fra 2. verdenskrig og et gårdstun på Håland. Drivstoffpumpa med kortautomat ligger ved fergeleiet, ca. 1 km øst for havna. Der er det også oppstillingsplasser for bobiler.

MARITIMT:

Gamlekaia ligger innerst i Ystabøsundet og fungerer i dag som gjestebrygge. Kaia har eget servicebygg med dusj og toalett. Det er god dybde ved kaia, men foran seilbåten lengst til høyre på bildet er det kun 1,2 m. Friluftsrådet har lagt ut en brygge på Rossøy, rett overfor kaia. Her ligger du som regel litt mer for deg selv.

Kvitsøy er lav, så sterkere vinder kan merkes i havna og vanskeliggjøre navigeringen. Både i Naustvollvågen og i Skjeravågen er det betongkaier som benyttes av fiskebåter. Hvis gjesteplassene i Ystabøhamn er opptatt, kan du forhøre deg om kaiplass her.

Innseilingen fra øst går via Straumsund, og er godt merket. Fra vest er det overettlykter som leder deg inn sundet. Kvitsøy fyr er et godt referansepunkt uansett hvor du kommer fra.

BÅTFØRERBEVIS

KJØRETIMER PÅ BÅT

WRIGHT BÅTSKOLE - OSLO

Wright Båtskole tilbyr unike og spennende kurs i Oslofjorden med vår flåte av toppmoderne båter og vannscootere

HØYHASTIGHETSKURS www.wright.no

GJENVINNING AS

Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy

Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.

Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no

Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no

VI HENTER FRITIDSBÅTER TIL GJENVINNING

St Sunniva kloster

Klostervågen

Klosteret på vestsiden av Selja er trolig det eldste kristne, hellige stedet i Norge. Ifølge sagnet skal den kristne kongsdatteren Sunniva ha drevet i land her, etter at hun rømte fra Irland for å slippe å

bli gift mot sin vilje med en vikinghøvding og hedning. Sunniva og følget hennes dro i båt uten seil og ror, slik at den hellige ånd kunne styre ferden. På Selja slo de seg ned i en fjellhule. Da Håkon Ladejarl kom med hærfolk for å drepe disse uønskede innvandrerne, ba Sunniva om at Gud måtte frelse dem fra den vanhellige døden som hedningene ville gi dem. Da lot Gud fjellet styrte ned foran hulen, dermed ble det ikke hedningene som drepte dem. De som døde i hulen regnes som Norges første martyrer, og Sunniva ble gjort til helgen. Senere lot Olav Tryggvason oppføre en kirke ved hulen. Rundt år 1100 startet byggingen av et kloster, som ble viet til St. Albanus. Klosteret var i drift frem mot reformasjonen, tidlig på 1500-tallet. Etter nedleggelsen ble klosteret plyndret. Stein fra klosterbygningene ble bl. a. fraktet til Danmark og gjenbrukt til bygging av slott og andre praktbygg. Ruinene på Selje gir et et godt bilde av hvordan klosteret må ha sett

ut. Her kan du få omvisning og lære mer. St. Sunniva er skytshelgen for Bergen, i betydningen Bergen bispedømme, som omfattet hele Vestlandet.

MARITIMT:

Klostervågen ligger nordvest på Selja. Det er en flytebrygge i betong og en trekai nedenfor klosteret. Der kan vi fortøye longside eller med anker ute. Kaien ved siden av flytebryggen er til skyssbåten. Det er også mulig å ligge for anker nordøst i Klostervågen. Ankommer vi fra sør, går vi øst for Kjeholmen –og øst for 1,3 meters grunnen øst for denne – før vi tørner styrbord og går inn sør for Klosterholmen. Kommer vi fra nord, sørger vi for å holde oss øst for det urene farvannet ved Litleskjeret og Hesten, og sikter oss inn mot Klosterholmen den veien. Klostervågen egner seg bare som godværs- og dagsturhavn, her står Sildagapet og Stadthavet rett inn.

Selja

Hamarøy, Tranøy

Tranøy ligger helt nord på Hamarøyhalvøya. Tidligere var det handelssted her. Knut Hamsun arbeidet et år i kramboden her i sin ungdom. Flere av handelsstedets bygninger er restaurert, og brukes nå til hotell, kafé og flere gallerier. Omgivelsene her er vakre og frodige, i de rette sommerukene bugner det langs veikantene og på åker og eng. På Tranøy kan du støte på skulpturer og kunstinstallasjoner på strender, svaberg, nes og skjær og langs veien. Påfunnet kalles Kunstpark Tranøy. Lokalbefolkningen inviterer hvert år en ny kunstner til å utvide denne opplevelsen med et nytt verk. Innbyggerne på Tranøy synes stedet deres blir enda finere med litt overraskende utsmykning og tankevekking, og det har de virkelig rett i. En fin og interessant tur går vestover til Tranøy fyr, ca. tre kilometer fra havnen. Den siste delen av veien ut til fyret går vi på lang, smal gangbro. Gangbroen er av betong med solid rekkverk og er bare fin, ikke skummel.

Fyret fra 1864 er fredet, og hele fyrstasjonen, med fyrmesterbolig, fyrbetjentbolig og andre bygninger er flott restaurert og tilbakeført til opprinnelig form.

Historien om fyrene og om de som bygde og drev dem, er en viktig del av historien om Norge, og her kan vi se med egne øyne. Fyret er nå automatisert og i full drift, så historien fortsetter. I det som tidligere var fyrstasjonens båthus er det kafé om sommeren. På kaien innenfor flytebryggene står hvalskuten "Svolværing" og ruver. Den har fanget sin siste hval, nå er den pub og kafé. Butikken på Tranøy ligger 300 meter opp i veien fra havnen. Går du litt forbi butikken og rundt svingen forbi det lille hotellet, kommer du til enda en kafé, som også er bakeri. Bryggeanlegget i båthavnen på Tranøy ble ødelagt av ekstremvær før jul i 2017. Bilde viser en av bryggene slik de var før ekstremværet. Kartet viser imidlertid bryggene slik de er i dag. Ved galleriet nærmest havnen kan det gjøres avtale om dusj. Det er avgiftsfri diesel i gjestehavna, se også eget oppslag i havna. Du betaler med vipps.

MARITIMT:

Havnen ligger sør for Steinsos lykt, øst på nordenden av Hamarøy. Innenfor bølgebryteren kan gjester fortøye på nordsiden av den lange flytebryggen, der det ikke er bås-

er. Det fortøyes longside. (Forbehold ref. siste avsnitt i teksten over). Uansett hvor du kommer fra, ankommer du havnen fra nord rundt østsiden av Hamarøys nordlige ende. Når du passerer Steinsos lykt, ser du havnen og kan styre inn mot bølgebryteren. Hold litt avstand til land om styrbord på vei inn.

Sterk østlig vind merkes godt i havnen.

Skrova

Den sørligste av de tre øyene i forlengelsen av Raftsundet mot sør, er Skrova. For å være presis er Skrova en øygruppe, og fremfor alt et tradisjonsrikt fiskevær. De ca. to hundre som bor her kaller Skrova for Lofotens Hawaii, for her har

de minst nedbør og flest soltimer i hele regionen. De paradisiske strendene på "baksida" i nordøst gjør ikke sammenligningen mindre treffende. Skrova ligger nært inntil de rike fiskefeltene på Lofothavet. På 1930-tallet kunne det være 3000 fiskere som rodde fra Skrova under skreifisket. Det var ikke husrom til på langt nær så mange på land mellom sjøværene, så mange fremmedfiskere levde kummerlig mens fisket pågikk. I tillegg til aktivitet knyttet til lofotfisket, har Skrova inntil nylig vært kjent for fangst, mottak og foredling av vågehval. I dag er hvalfangsten et tilbakelagt kapittel, nå er det oppdrettsnæringen som står i fokus. Det tidligere hvalmottaket er nå lakseslakteri. Med så mye sol og godvær er det god stemning på Skrova om sommeren. Her er restaurant og gallerier, og fra tid til annen arrangeres konserter og annet spennede. Det er en drøy totimers tur hvis vi vil nyte utsikten fra Storskrova på 280 moh. Vil vi til strendene i nordøst, er det en lett tur langs veien

fra havnen. Hvis været er gunstig, kan vi alternativt ankre opp ved en av strendene.

MARITIMT:

Havnen ligger i Skrovkeila, nordvest på Skrova. I sundet her er flere øyer og holmer forbundet med moloer, og danner en lun havn. Flytebryggen innenfor fergekaien er gjestebrygge, her fortøyes longside. Gjester kan også fortøye ved flytebryggen langs den faste kaien til Skrovabrygga, rett sørvest for den lille huken i Adamvika. I tillegg er det full anledning til be om lov til å førtøye ved de øvrige kaiene i havnen. Godt merket innseiling fra sørøst, Saltværleden, eller fra Rødholmen i nord. Det er også en flytebrygge vi kan benytte øst for moloen og veien innerst i havnen, nordøst for kanten av Havneguidekartet. For å komme dit, er innseilingen en annen, da kommer vi inn fra nord, ved Galgeholmen. Aktuelle grunner på veien er merket med jernstenger.

Kuholmen

Havneguiden

Havneguiden

Havneguiden

HG 1 Svinesund – Langesund

HG 2 Langesund – Lindesnes

Havneguiden

HG 4 Bergen – Kirkenes

HG 1 Svinesund – Langesund

HG 1 Svinesund – Langesund

HG 3 Lindesnes – Bergen

Havneguiden

HG 5 Göteborg – Svinesund

HG 4 Bergen – Kirkenes

HG 4 Bergen – Kirkenes

HG 2 Langesund – Lindesnes

HG 2 Langesund – Lindesnes

HG 1 Svinesund – Langesund

HG 2 Langesund – Lindesnes

HG 3 Lindesnes – Bergen

HG 2 Langesund – Lindesnes

HG 1 Svinesund – Langesund

HG 3 Lindesnes – Bergen

HG 3 Lindesnes – Bergen

HG 2 Langesund – Lindesnes

HG 3 Lindesnes – Bergen

HG 4 Bergen – Kirkenes

HG 5 Göteborg – Svinesund

HG 4 Bergen – Kirkenes

Göteborg – Svinesund

HG 6 Danmark og Sverige SV

HG 6 Danmark og Sverige SV

HG 5 Göteborg – Svinesund

HG 4 Bergen – Kirkenes

HG 5 Göteborg – Svinesund

Havneguiden Online

– Abon. alle guider 598 pr. år eller 95 pr. mnd

HG 6 Danmark og Sverige SV www.harbourguide.com

HG 6 Danmark og Sverige SV

HG 6 Danmark og Sverige SV

Havneguiden Online

Havneguiden Online

– 30 dagers gratis prøveperiode

– Abon. alle guider 598 pr. år eller 95 pr. mnd

– Abon. alle guider 598 pr. år eller 95 pr. mnd

Havneguiden Online

Havneguiden Online

– Registrer deg på www.harbourguide.com

– Abon. alle guider 598 pr. år eller 95 pr. mnd

– 30 dagers gratis prøveperiode

– 30 dagers gratis prøveperiode

– Abon. alle guider 598 pr. år eller 95 pr. mnd

HG 6 Danmark og Sverige SV www.harbourguide.com

Havneguiden Online

– 30 dagers gratis prøveperiode

– Registrer deg på www.harbourguide.com

– Registrer deg på www.harbourguide.com

– 30 dagers gratis prøveperiode

– Abon. alle guider 598 pr. år eller 95 pr. mnd

– Registrer deg på www.harbourguide.com

– 30 dagers gratis prøveperiode

– Registrer deg på www.harbourguide.com

– Registrer deg på www.harbourguide.com

Havneguiden trykte bøker

– Kr 748,- pr. bok

Havneguiden trykte bøker

Havneguiden trykte bøker

– Kr 748,- pr. bok Svinesund – Langesund

– Kr 748,- pr. bok

– Kr 748,- pr. bok

Havneguiden trykte bøker

Havneguiden trykte bøker

Kjøpes i båtutstyrsbutikker og på www.harbourguide.com

– Kr 748,- pr. bok

Kjøpes i båtutstyrsbutikker og på www.harbourguide.com

Kjøpes i båtutstyrsbutikker og på www.harbourguide.com

Havneguiden trykte bøker

– Kr 748,- pr. bok

Kjøpes i båtutstyrsbutikker og på www.harbourguide.com

Kjøpes i båtutstyrsbutikker og på www.harbourguide.com

Kjøpes i båtutstyrsbutikker og på www.harbourguide.com

www.harbourguide.com

www.harbourguide.com

Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag hos landets eldste motorbåtklubb

100 år med sjøvett: Kristiansands båtfolk tar ansvar

Hvert år dør om lag 80 personer av drukning her i landet. Fjoråret var et spesielt mørkt år med 95 døde. Dette er den helt konkrete grunnen for at Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag (NMS) blir arrangert flere steder i landet. Første arena i år var gjestehavna i Kristiansand 10. mai. Arrangør: Landets eldste motorbåtklubb, Kristiansand Motorbåtklubb (KMK) og Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF).

Tekst & foto: Inge Fosselie

Til tross for Sjøvettkampanjen i et par generasjoner, skjer det altfor mange ulykker på sjøen. I fjor druknet 95 personer i Norge, for første gang tok sjøen flere enn trafikken. 30 druknet fra fritidsbåt og 31 etter fall fra land, og de fleste ulykkene skjedde i Agder. Det plager styreleder i KMK, Jan Erik Johnsen.

– Vi må klare å få ned antall drukninger. Det er vår viktigste oppgave som organiserte båtfolk. KMKmedlemmene er veldig engasjert i dette, det er derfor vi jobber hardt for å gjennomføre Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag.

SAMARBEID MED REDNINGSETATENE

– Vi ser for oss at vi skal gjennomføre dette arrangementet hvert år. Det er første gang vi kjører det i gjestehavna tett på Kristiansand sentrum ved å flytte det fra Prestøya ute i byfjorden, der KMK holder til, sier Endre Solvang fra KNBF.

– Nå har vi to helikoptre, det har

vi aldri hatt på en NMS noe sted. Det å få ut SAR Queen, et skikkelig svært redningshelikopter, er veldig bra. Vi har fått på plass gode elementer, men arrangementet skal bli enda bedre neste år, lover Solvang.

Jan Erik Johnsen håpte det ville være mulig å planlegge NMS-programmet sammen med etatene som driver med redning, men det viser seg å være vanskelig. Det er

noe man bør arbeide videre med. – Dette er ikke en del av deres program, de kommer hvis de kan. Jeg håper vi kan evaluere dette sammen med etatene, så kan vi kanskje si vi gjør dette igjen til neste år. Denne gangen var det Redningsselskapet, Brannvesenet, Politiet, Luftambulansen og 330-kvadronen som deltok. Det eneste vi manglet var Kystvakten, forteller Johnsen.

Sentrumsnær arena: Arenaen for NMS-dagen i Kristiansand samlet både etater og folk.

Også for padlere: Demonstrasjon av kameratredning.

LANDETS ELDSTE BÅTFORENING

Kristiansand Motorbåtklubb er landets eldste, stiftet i 1910 – to år før Titanic. Helt siden starten har sikkerhet vært en hovedsak.

– Jeg satt på min bestefars fang og lærte etter naturmetoden - hva

de ulike sjømerkene betydde og vikepliktsregler. «Den båten går fortere enn vi gjør, bare hold kursen så passerer den foran oss.» Eller «Vi kommer til å krysse rett foran, så her går vi aktenfor,» forteller Anne Furuborg som har vært med i KMK hele livet.

Hun forteller at det var vanlig med lange båtturer de første årene klubben var i drift. Eller eskadrer, som det het den gang.

– En av de første eskadrene gikk fra Kristiansand til Lillesand med 86 påmeldte. Deltakerne samlet seg i Lillesand og spiste middag på Hotel Norge før de stevnet hjemover igjen. Men så kom det et forferdelig tordenvær med kuling fra sørvest, så det var bare halvparten som kom tilbake. Resten lå i nødhavn et eller annet sted. Det er anført at starteren mistet brillene sine og to datt på sjøen da de skulle øse båtene, men ellers gikk det greit, forteller Anne med et smil.

Helt fra starten av KMK i 1910 var man opptatt av sikkerhet, selv om det mer var usikkerhet og skepsis rundt den «nye» oppfinnelsen som samlet de 11 som startet klubben. De var usikre på hvordan de skulle håndtere båtmotoren, og om den

var noe de kunne stole på... For sikkerhets skyld kom de sammen for å finne bedre ut av saken og besluttet like godt å starte en motorbåtklubb.

Anne Furuborg har samlet bilder og skrevet mye om klubben. Ikke bare det, hun har hele historien i hodet:

– I 1923 fikk KMK kjøpt Prestøya for 4 000 kroner, og i 1953 begynte de å bygge den store klubbhytta med eget tømmer fra øya. Da hytta var ferdig, solgte vi resten av øya til kommunen som la det ut som friareal, og det er det fremdeles, forteller hun.

– Jeg vokste opp i KMK. Besteforeldrene og foreldrene mine var med, og så ble jeg medlem når jeg kunne. Det forplikter å føre KMK-vimpelen, og det forplikter særlig på sjøvett og sikkerhet, understreker Anne Furuborg.

– Nå har jeg vel det 32. året i styret, legger hun til.

SIKKERHETSDAG

OG BÅTMESSE

Rammen rundt årets Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag i Kristiansand var den årlige Båtmessa som har vært arrangert hvert år siden 1999 av den humanitære or-

I KMK hele livet: Anne Furuborg. Rett over fjorden ligger Prestholmen og KMK-stedet.

Demonstrerte redning: Redningsskøyta stilte opp.

ganisasjonen Kiwanis Club Kristiansand. Opprinnelig var det en bruktbåtmesse, men nå er det også blitt plass til nye båter.

Leder i Kiwanis Kristiansand, Arnstein Tjessem, forteller at klubben hvert år gir et overskudd fra båtmessa på rundt 200 000 kroner til barn og unge med spesielle behov. Klubbens motto er ‘Barn først og fremst’. Klubben har 25 medlemmer, godt voksne karer i alderen 60 til 85.

Sammensmelting av sikkerhetsdag og båtmesse i Kristiansand så ut til å være en god kombinasjon, noe man kanskje kan ta meg seg til senere arrangementer.

– Vi vil gjerne ha med oss Sjøfartsdirektoratet og Kystverket på et arrangement som dette, så vi sammen kan promotere sjøvettaktivitetene, sier Endre Solvang fra KNBF.

Han savner kommunal støtte og medvirkning, ingen fra Kristiansand kommune kunne delta, det ble heller ikke gitt kommunal støtte.

To av de seks NMS-arrangementene står igjen denne sommeren: I Midsund utenfor Molde 12. juli og på Hamar 23. august. – For første gang kjører vi NMS

på Mjøsa, og Hamar kommune er med i prosjektgruppa, sier en fornøyd Endre Solvang.

inge@batensverden.no

Fornøyde: Endre Solvang (KNBF) til.v. og Jan Erik Johnsen (KMK).

Lesertur/drømmeseilas i Middelhavet med SEA CLOUD SPIRIT

PROGRAM

6. okt. 06:55-10:15 Fly (Norwegian DY1868) Oslo Gardermoen til Napoli, Italia Lokal transport fra flyplass til skip i Napoli, inkl. guidet besøk i Pompei og lunsj

16:00 Innsjekk Sea Cloud Spirit

7. okt. Hele dagen Sjødag: «Sea Cloud Spirit» seiler mot Bonificia på Korsika

8. okt. 08:00-13:30 Bonificia, Korsika

9.okt. 08:00-11:00 Viareggio, Italia

10.okt. 08:00-13:30 Portofino, Italia

11.okt. 08:00-13:30 Menton, Frankrike

12.okt. 07:00-11:00 St. Tropez, Frankrike

13.okt. 08:00 Skipet ankommer Nice, Frankrike

10:00 Utsjekk Sea Cloud Spirit/ lokal transport fra skip til Nice fly plass

13:35-16:25 Fly (Norwegian DY 1405) fra Nice til Oslo Gardermoen

Pakkepriser per person i dobbeltlugar*

*) Priser inkl. fly t/r med Norwegian Oslo Gardermoen til Napoli og hjem fra Nice, (transport mellom flyplass og skipet i havnebyen inkl. guidet utflukt til Pompei, samt lunsj som del av transporten fra flyplass til skip i Napoli) alle måltider med drikke om bord, havneavgifter og tips

Påmelding

Kontakt Tor Rustad Prosjekt AS, Kjørbokollen 30, 1337 Sandvika. Tlf.: 928 55 956, Epost: tor@sailings.no

Komplett utfluktsprogram i de havnene skipet anløper tilsendes etter mottatt påmelding cruise.

Tor Rustad Prosjekt AS er medlem av Reisegarantifondet (RGF).

Tor Rustad Prosjekt AS

fra Napoli til Nice 6.- 13. oktober 2025

Norsk reiseleder, Tor Rustad, blir med hele veien og tilbudet inkluderer: Pakkepris per person i valgt lugarkategori, inkl fly Oslo Gardermoen – Napoli/ Nice – Oslo Gardermoen, full pensjon om bord inkl. drikke/viner til maten, havneavgifter og tips om bord, transporter mellom flyplass og skip (Napoli inkl guidet besøk Pompei og lunsj. Organiserte utflukter i havnene er ikke inkl.

Lugar NOK Tillegg som singleluga

GTY Dobbel (uspesifisert) 69 705

E Superior (dobbel) 73 870 31 505

D De luxe (dobbel) 84 342 33 588

B Junior Veranda (dobbel) 111 915 104 660

GTY Single (uspesifisert) 89 935 0

Betalingsbetingelser

Depositum kr. 5 000 per pers faktureres ved påmelding med forfall per 14 dager.

Resten faktureres med forfall 5 uker før avreise.

TIDLIG-

BESTILLINGS-RABATT:

Spar kr. 1 500 per person på nevnte priser ved bestilling innen 20. juli 2025

Skann qr-kode for å se komplett program

72 år og fortsatt eventyrlysten!

Marley Smucker har seilt verdenshavene som ung. Nå, over fem tiår senere, er han tilbake på Statsraad Lehmkuhl – klar for å klatre helt opp til røylen igjen. – Ikke si dette til min kone, sier han og og fester klatreselen.

Tekst & foto: André Marton Pedersen

–Jeg er nervøs. Jeg vil helst ikke at kona skal vite hva jeg driver med nå. Jeg har åtte barnebarn – og de vil alle at jeg skal leve litt lenger. Marley Smucker er 72 år og liker fortsatt å utfordre seg selv. Nå er klatreselen kommet på og den sjekkes omhyggelig. Sist gang Marley var om bord på Statsraad Lehmkuhl var i 1972. Nå er han tilbake ombord. Å se Statsraad Lehmkuhl igjen for første gang på flere tiår vekket sterke følelser. – Det var fantastisk. Jeg fikk tårer i øynene, innrømmer Marley. I 1972 brukte man ikke sele i riggen. I dag er seler påbudt fra

første meter.

– Jeg følte aldri frykt for å klatre uten sele, for jeg tenkte aldri at det var et alternativ, sier Marley. Nå vil han opp igjen der han likte seg best som 20-åring – helt opp på røylen! Røylen er den øverste råen på seilskuten og rager hele 40 meter over vannkanten. Som ung hadde Marley ingen problemer med å klatre opp dit. I dag – 52 år senere – er situasjonen litt annerledes, men Marley har troen på at han kan klare det.

– Jeg skal stole på armene mine. Beina føles bra de også. Og ikke minst: Jeg skal stole på hodet mitt, sier Marley.

EN GANG SJØMANN, ALLTID SJØMANN

Som 20-åring seilte Marley sju måneder over store deler av verden med Statsraad Lehmkuhl på en dristig studietur. Seilasminnene er fulle av kontraster: Disiplin og frihet, slit og eventyr. Studentene jobbet, studerte og levde tett på hverandre. De lærte tauverk, klatret i riggen og knyttet et unikt bånd. Det var spesielt å komme tilbake etter 52 år.

– Det er utenfor min villeste fantasi, sier Marley og ser opp: – Jeg skal til topps på røylen!

Min jobb om bord er å være innholdsprodusent, så jeg skal være

Marley likte seg godt i riggen. Her som 20-åring ombord - uten selei riggen på Statsraad Lehmkuhl i 1972.

Jeg følte aldri frykt for å klatre uten sele, for jeg tenkte aldri at det var et alternativ “

med for å filme og ta bilder. Problemet er bare at jeg har ganske mye høydeskrekk. Men jeg manner meg opp og tar på klatreselen jeg også. Marley starter å klatre i riggen.

I 1972 var Marley Smucker ombord i syv måneder på en seilas verden over. Turen endret livet hans.

Lehmkuhl igjen etter 52 år “

Jeg fikk tårer i øynene da

jeg så Statsraad

Samme skute, samme plass, samme mann - 52 år senere.

Rutinert tar han tak i tauet og tar ett steg om gangen. Jeg følger på og merker raskt at vinden tar seg opp etter hvert som vi vinner meter. Vi er midt i det ville Norskehavet, og dønningene kommer på rekke og rad fra nord.

FØRSTE KRITISKE PUNKT

Marley skal opp på første plattform som ligger 16 meter over havet. Dette er krevende, fordi man må klatre utover, nærmest henge etter hender og bein, for å komme

salingen. Man må være sterk for å klare det. For å forebygge ulykker må alle som skal opp på første saling kunne ta én push-up. Marley klarte det – så vidt.

– Jeg har gamle hender, sier Marley, men mobiliserer alle krefter og kommer seg opp på plattformen!

– Jeg er ydmyk, for jeg trodde aldri jeg kunne få muligheten til å gjøre dette. Vi får se om jeg klarer å komme helt opp..., sier Marley.

DEN KREVENDE ANDRE ETAPPEN

Fra første til andre saling er det rett opp! Her er det mange som gir seg på grunn av høydeskrekk, men ikke Marley. Han suser videre oppover, og jeg kommer etter så godt jeg kan. Jeg kjenner at høydeskrekken lurer i bakgrunnen, men klarer å fokusere på klatringen og beholde roen. Opp på andre saling. Vi er nå 30 meter over havet. Det er et fantastisk skue! Jeg kan forstå hvorfor Marley likte seg så godt oppe i riggen. Men det var ikke bare han som likte seg i høyden.

– Jeg husker en matros ved navn Trygve Jacobsen. Han var fryktløs og full av historier. En gang, i Gambia, klatret han helt til toppen av masten og la seg på magen på fløyknappen - uten sikring - bare for å bevise at han turte. Dette skjedde i åpen sjø, forteller Marley. Marley var selv nær ved å falle fra masten en gang under seilasen i 1972. Det var under en nattevakt i ruskevær det nesten gikk galt. Marley gjenopplever fortsatt øyeblikket i marerittene sine, men det hindrer ham ikke i å fortsette mot toppen.

Marley Smucker klargjør seg for å klatre i riggen.

Marley Smucker på rorvakt i 1972.

Som medseiler

må man være med å bidra på dekk. Alle trengs for å kunne seile skuten.

Marley Smucker

og matros Christine Thoresen på første saling.

Det går frysninger nedover ryggen min, og jeg kjenner pulsen er høy, men vi fortsetter klatringen. Vi er ikke helt til topps ennå.

TIL TOPPS PÅ RØYLEN

Så tar vinden seg enda mer opp, bølgene blir større. Nå er vi nesten helt oppe ved røylen, og vi må ta et stort steg fra Jacobsleideren

og over på råen. Med oss er matros Christine Thoresen, som veileder oss hvor vi skal sette beina. Marley klarer å komme seg helt til topps og ut på ytterste del av røylen! Høyere og lenger ut kommer man ikke!

– Wow! Jeg husker dette! Dette er fantastisk! sier Marley og får tårer i øynene. Han ser rundt seg og smiler fra øre til øre.

Selv klamrer jeg meg fast til stormasten.

– Det finnes ikke noe bedre sted

å være i hele verden enn akkurat her! Intet bedre sted, sier Marley og fortsetter: – Hvis jeg dør i morgen, hva så?

Så blir han stille:

– Eller ... det er ikke helt rett. Jeg har jo åtte barnebarn, og en nydelig kone!

– Hvor skal jeg holde meg fast? spør jeg matros Christine, som sitter avslappet på råen og dingler med beina.

– Du må holde rundt seilet,

Steve Paulus, Marley Smucker Peter Kjemtrup var alle ombord på seilasen i 1972. Her er alle tilbake ombord igjen og minnene er mange.

Minnene fra reisen er fulle av kontraster – disiplin og frihet, slit og eventyr. Marley utviklet et unikt fellesskap med de andre medstudentene.

Trygve Jacobsen på toppen av stormasten i 1972.

Utenfor Gambia klatret han opp og la seg på magen på fløyknappen, uten sikring. Dette skjedde i åpen sjø.

sier hun.

– Bare holde rundt seilet?! sier jeg og tviholder rundt seilet, mens jeg prøver å filme og intervjue Marley samtidig.

– Fy flate, nå pusher du mine grenser, Marley! Dette er helt utrolig! roper jeg.

Følelsene tar overhånd, og jeg feller noen tårer der jeg står 40 meter over havet. Det er frykt og glede om hverandre.

Marley ser lurt bort på meg.

– Nå som ingen kan se oss...

Så løfter han begge hendene i været!

– Husk hva du kan få til – selv når du er 72! Du kan gjøre det! roper Marley og gir meg en high five.

Vel nede får han en bamseklem tilbake.

– Denne opplevelsen var fantastisk! Nå kan du fortelle min kone hva jeg har gjort, ler Marley.

Finn din indre eventyrer –10 små steg til store opplevelser

• Begynn med nysgjerrighet

Still spørsmålet: Hva hvis jeg bare drar? Eventyr starter ofte med et lite «hva om».

• Vær raus med ja

Ja til invitasjoner, ja til nattbad, ja til å bli med over fjorden bare for en kaffe. Eventyret er allergisk mot «kanskje».

• Gå deg vill med vilje

Ta til venstre der du vanligvis går til høyre. Det ukjente begynner i sidegaten, ikke i hovedløypen.

• Snakk med folk du ikke kjenner

Eventyreren vet at fremmede havner og fjerne dialekter kan skjule både gode historier og nye venner.

• Gjør noe du aldri har gjort før Knyt en knute du ikke kan, bad uten badetøy, styr båten i mørket.

Bare en liten grenseoverskridelse gjør underverker.

• Ikke vent på pensjon eller perfekt værmelding

Hvis du venter på at alt skal kla e, blir eventyret stående på vent.

Dra – selv om du glemte tannbørsten.

• Skriv ned én ting hver dag som overrasket deg

Det skjer alltid noe – men du må legge merke til det. Eventyr starter med observasjon.

• Bli komfortabel i det ukomfortable

Ved å utfordre seg selv utvider man komfortsonen.

Det er sunt.

• Gjenoppdag det nære

Du trenger ikke verdenshav. Se på nærområdet som om du aldri har vært der før – med seilerens blikk.

• Husk at du er laget for dette

Saltvann, stjernehimmel og storseil. Det er ikke bare båten som er sjødyktig – det er du også!

FORDI DINE BESTE MINNER

IKKE STARTER VED

SKRIVEBORDET

TUSENVIS AV GRUNNER, EN TRYGG AKTØR

Vårsprett i Tvedestrand

Det vekker alltid gode minner for en gammel båtracer å ta en tur ut til Østerå Marina i Tvedestrand. Fra denne basen har det vært arrangert ymse «Rigattaer» og båtrace i flere tiår. Det er mye tung historikk å ivareta her. Her har også TRK, Tvedestrand Racerbåt Klubb sin base og flotte klubblokaler. TRK var før en del av gode gamle TMF, Tvedestrand Motorbåt Forening, men er nå en egen klubb.

Det er nok desverre slik at båtsporten har vært nede i en bølgedal noen år hva gjelder volum.

Da TRK arrangerte VM i Offshore klasse 3C i 1987 deltok det 40 båter fra fire land. I dag er de fem båter i denne klassen. Årsakene er nok flere. Det gode sosiale liv rundt båtracene er mye borte. Nå kjøres det race, og så drar folket hjem. Internasjonalt byråkrati, (som UIM) har bygget opp et regelverk det koster for mye å følge. I 1987 kjørte du race med den båten du hadde, for eksempel en åpen Gilbert 21 med en 150 hk motor. Det gikk gjerne + 55 knop, men det kunne være tøft nok ute i sjøen. Båtene var ofte selvstøpt, og kostet ikke all verden. I dag er 3C-båtene lukkede katamaraner med en 200 hk som gjør både 80 og 90 knop, og koster 250 000! Det er blitt en dyr hobby. Men, nå satses det på rekruttering til mindre klasser hvor innstegsutgiftene er mer håndterbare. Små V-bunnere på 10-13 fot

Tidligere verdensmester Per Taraldsen instruerer barnebarn i 10 hk.-klassen.

Tekst & foto: Einar Schie

med 10, 15 og 30 hk gjør samme nytten for dagens unge.

Ute på bryggene treffer vi Jarle Hagane. Dagens formann i TRK, som forteller at det i dag er ca 35 aktive medlemmer i klubben fordelt på flere klasser. Det er også flere racerbåtklubber i Norge, og ofte møtes de og er mange nok til å skape spenning og underholdning i massevis. Om det stadig er slik at det å være formann i TRK eller TMF ligger skyhøyt over det å være ordfører, benektes hoderystende av Jarle, men han selv har betydelig erfaring på arrangørsiden. Jarle er en sentral del av båtlivet i byen.

Det siste nye nå er at TRK har kjøpt inn fem små 10 fots-båter med 10 hk. fra Danmark. Disse båtene, som er helt identiske, er til utlån for de unge som vil prøve seg. Aldersgrensen er fra 7 til 12 år, og båtene går 22-23 knop. Det er fort nok det for en 7-åring. Båtene og utstyret, med racingvest og proff hjelm, koster nær en halv million,

De store gutta i Team Energima hadde med seg Marit Strømøy som styrmann for anledningen.

men er gitt stor støtte både fra det offentlige og private. Et såkalt «Miljøfyrtårn»-prosjekt. Nå vurderer de å prøve det samme også i Drammen Sportsbåtklubb, og andre klubber. Kanskje er dette en vei tilbake for sporten? For denne sporten er viktig for små kystst-

William er klar til innsats i klasse V 15.

Per Taraldsen og Nena Sunde, som er sjefinne for rekrutteringsklassen V10. Til sammen har disse to en hel verden av erfaring fra båtracing.

Her stikker den nye 10 hk klassen til havs på havna ved Østerå Marina!

eder som Tvedestrand, hvor ungene gjerne får båt før sykkel, og båtlivet er en helt sentral del av livet om sommeren. De større båtene behøver ikke være så mange for å underholde publikum som omkranser brygger og fjellknauser slik de alltid har gjort. Bare det

å se båtene i de største klassene rase forbi opptil 100 knop er underholdene nok, og Norge har stadig aktive i toppklassene ute i verden.

Jarle Hagane er leder av TRK, og sjef for det hele.

Trebåt

Asker Veteranbåtfestival

Vårsprett i Asker

I Sætre spratt champagnekorkene på årets første festival for klassiske båter 31. mai, og dagen etter, 1. juni spratt racerbåtene for første gang i år på rundbanen hos Tvedestrand Racing Klubb. Begge eventer drar i gang to svært ulike interessegrupper innen båtlivet.

Tekst & foto:

Einar Schie

Asker veteranbåtfestival heter festivalen i Sætre nå. Festivalen har vokst jevnt og trutt både i volum og kvalitet og hadde i år 10 års jubileum. Et sikkert og hyggelig vårtegn for båtfrelste og andre interesserte både på land og vann. Det er også konserter og hygge på land.

var nøkkelen til medlemskapet hos dem. 35 gjester fylte plener og langbord til de lekreste retter.

Nestensøsterskipene til tvillingbrødrene Habberstad fortøyet side om side.

Denne gang ble Båtens Verden bedt med på MYS sin hagefest litt lenger inne på tørt land. Det var en opplevelse i seg selv, og det er klart at slike sosiale samlinger gir noe ekstra til båtlivet. Du får en ekstra bonus ved å bli en del av dette miljøet. Jeg husker de klassiske «Raggare» i Sverige sa at bilen

For en som ikke er så bevandret i dette miljøet, og primært har vært interessert i superkaviterende propeller og karbonfiber, blir det en viss overgang. Jeg satte meg ned og pratet med en jeg trodde jeg hadde pratet med før, men som viste seg å være hans eneggede tvillingbror. Til og med skjegg og hår hadde samme design! Begge har hver sin store klassiske trebåt, som begge nærmer seg hundre år. Til overmål hadde de to brødrene med hver sin niese som også var nær identiske, men vi fikk da etter hvert oppklart mysteriet.

Hans Habberstads «M/K Amigo» er tegnet av Rich. G. Furuholmen i 1934 og er byggenr. 401 fra SOON

SLIP & BAATBYGGERI. Båten het først M/K Høyang og ble bygget for NACO (Norsk Aluminiums Compani). Hun er Norges første diesel-krysser og gjorde 16,8 knop på prøveturen. Motorkrysseren lå frem til krigen i Oslo og ble brukt av direktøren i NACO, Sigurd Cloumann med en besetning på to mann. Under krigen gikk båten ved Høyanger fabrikker som representasjonsbåt. I 1953 ble båten solgt til Skipsreder C. Østberg, fikk igjen hjemmehavn i Oslo, og har siden da hatt navnet M/K Amigo. Fam. Habberstad kjøpte båten i 1980 som et vrak, og har lagt ned over 7 000 timer i restaurering. Amigo vant prisen som best restaurerte klassiske motorbåt på Risør Trebåtfestival i 1997.

MK AMIGO

Konstruktør: Rich. G. Furuholmen

Lengde i fot: 46

Bredde: 3,20

Dyptgående: 0,90

Byggemateriale: Tre

Byggeår: 1934

Verft: Soon Slip og Båtbyggeri

Maskin: Scania 140 hk

Tiffany rangeres ikke som en ekte klassiker for hun ble kappet i to, skjøtet på to meter midtskips, og fikk nytt overbygg.

Peter Ennals er mannen bak Asker trebåtfestival og er skipper og eier av 12 meteren Kryss! (Bilde ovenfor)

Hans Habberstads båt MK Amigo.

Båtens Verden

Mye ekspertise om gamle båter på en grønn plen. Mrk. To eldre menn med solbriller, grått hår og sjag. Hans og Magnus Habberstad. Ikke bare har de to hver sin store klassiske gamle Plattgatter, men de hadde også med seg hver sin niese!

Hva gjør så en slik båt på en trebåtutstilling? Svar; båten er bygget i teak! Tre lag med laminert teakplank i skroget! Slå den?

Magnus Habberstads «Serenad» er bygget i 1939 på Gräddö Båtvärv utenfor Stockholm vinteren 1939. Konstruktør er danske Knud H. Reimers. Båten ble døpt Serenad grunnet hennes «sjungande ljud». Serenad er 48 fot lang og 3,55 meter bred med et særegent positivt spring i skrog og dekk. LKAB kjøpte Serenad i 1955 og brukte den som representasjonsbåt i Narvik. Det ble i den forbindelse tatt om bord et dekketøy med LKAB logo på, som fremdeles er om bord i båten og i bruk. I 1963, i Harstad, ble det satt inn ny motor, en Caterpillar D333, 180 hk, og dette var en kostbar innvestering. Til sammen- ligning kostet motoren, med installasjon, like mye som

tre nye Volvo Amason eller to rekkehus på Bestum på det tidspunktet (en Volvo amason kostet i 1962 kr. 22.200,- og et rekkehus på Bestum kostet kr. 33 000,-). Denne motoren står fremdeles i båten.

Caroline Habberstad forteller: Faren min har eiet Serenad i 27 år nå, og båten har deltatt på Risør trebåtfestival alle årene vi har hatt henne. Jeg, som er «yngstematros», blir med for 26 gang i år, men jeg er utpekt som Serenads neste kaptein. Alle i familien er veldig glad i båten og det har blitt mange fine minner om bord i Serenad. En perfekt barndom spør du meg.  Jeg har alltid visst stor interesse for båten og båtlivet, og min

Oppfinnsomheten er stor.

far har alltid latt meg slippe til. Det setter jeg stor pris på. Jeg fikk låne båten alene allerede som 16 åring. Veldig ofte er det jeg som overtar roret når jeg kommer om bord og min far som ordner med fendere og tauverk, samt hopper land.  Når jeg nå først har muligheten vil jeg oppfordre alle kvinner til å ta roret! Ikke bare fordi likestilling er minst like viktig på sjøen, men også fordi det er viktig av sikkerhetsmessige årsaker. Dersom det skulle skje noe uforutsett om bord er det viktig at kvinnene vet hva man skal gjøre. Det kan redde liv!

einar@batensverden.no

Magnus Habberstads Serenad defilerer i fint driv i Risør.

SERENAD

Konstruktør: Knud H Reimers

Båtbygger: Gräddö Varv

Land: Sverige

Lengde i m. 14,66

Bredde i m. 3,55

Deplasement: 12 tonn

Maskin: Catepillar D 333/180 hk

Toppfart: 14 knop

Dette kan bli et smykke av en båt, om noen år med sliping og en ti-tolv strøk med lakk! Flott emne!

Båtene våre

Prince 20m

Isabelle ruver godt i havna, selv utenfor spahotellet på Nötholmen i Strömstad blant

flere store båter. Flere av dem med norske flagg. Isabelle er en 1998-modell Princess 20 som er en typebetegnelse. Båtlengden er hele 21,66 meter, eller 72 fot!

Tekst & foto: Einar Schie

Eier er Vegar Hasle fra Skien, som også oppgir Skien som båtens hjemmehavn, hvis den kommer dit. Båten er kjøpt utenlands og til salgs både ute og hjemme.

Vi spør Vegar hva han tror om å tjene på en slik båt?

– Jeg ser det faktisk som en investering. Grunnen er at byggeprisene for nye båter i denne klassen har gått dramatisk opp. Det koster 50-75 millioner kroner å bygge en ny tilsvarende båt i dag. Og denne er i god stand, selv som 1998 modell?

– Ja, utrolig bra. Vi har hatt en liten le-

kkasje i et vindu, det er alt. Og motorene?

– 2 stk V12 MAN diesler, hver på drøyt 1 000 hk. Motorer som er som de reneste steinblokker hva gjelder soliditet. Disse to har gått 2 500 driftstimer, som er for ingen ting å regne, aggregatet har gått 4 500 timer.

Men dyre å kjøre med?

– Om du drar koseturer litt ut og inn, vil jeg tippe sommerforbruket til kr. 30 000. Tar du hele runden fra Oslo, ned hit, ned langs Bohuslän til Smögen, derfra til Skagen, over til Sørlandet og norskekysten opp vil tippe rundt kr. 70 000. Men det avhenger selvfølgelig

av hvordan du kjører.

Hvordan bruker du båten?

– Vi ligger foreløpig fast her, og har brukt den nesten hver helg fra før påske. Plassleien er akseptabel, det er forøvrig forsikringen også med kr 23 000.

Hva er du mest fornøyd med?

– Plassen ombord.

Og minst?

– Det er en stor båt, og jeg kan savne litt smidighet i havnene.

Har du vurdert å bytte båt?

– Tja, denne er jo tilsalgs, men i så fall noe litt mindre rundt 50 fot.

einar@batensverden.no

TRYGG BÅT passer på deg. Og båten din.

Funksjon for Mann over bord (MOB)

Båtsporing

Trådløs dødmannsknapp

Varsel ved vanninntrengning

Temperatur og luftfuktighet

Full oversikt med TRYGG BÅT-appen

TRYGG BÅT gir deg et tryggere båtliv. Ved hjelp av smart teknologi og sensorer passer vi på både deg – og båten din.

På båtturer kan både du og passasjerene dine utstyres med en liten brikke som varsler Redningsselskapet ved fall over bord. Appen vår varsler deg ved vanninntrengning og hvis båten din flytter seg, eksempelvis ved tyveri.

Les mer om TRYGG BÅT på tryggbat.no eller ved å skanne QR-koden

100 år med

Norsk båtsport

Øivind Dreier Sivertsen,

har vært båtsportens bakmann og byråkrat i alle år, og er den som ubestridt vet mest om Norges båtsports historie. Øivind kjørte selv båtrace på sekstitallet før han gikk over til å bli den som mer enn noen annen har gjort det mulig for andre å kjøre båtrace, som representant for sporten, lisensutsteder og tillitsmann nasjonalt og internasjonalt. Øivinds private arkiver teller 448 A4 sider, og er ryggraden i historien.

Einar Schie,

er den som har skrevet mest om båtsporten, i blader og aviser helt siden bladet Båtliv ble startet i 1965. Senere i artikler for andre båtblader, magasiner som Vi Menn, og ere aviser. Einar har vært PR-sjef for klubber og arrangementer og har kjørt aktivt i ere klasser, både på Rundbane og i O shore. Siste race ble kjørt i 1989, men Einar er stadig aktiv som båtjournalist i Båtens Verden. Tekst og innhold blir hans hovedbidrag til denne historien om et sjeldent fargerikt persongalleri og miljø.

O shore Racing i Norge

Det ble kjørt distanseregattaer i både Italia, Frankrike og England. Det som av mange ansees å være starten på o shoresporten i Europa var et løp i 1904 fra Calais i Frankrike til Dover i England. Løpet ble vunnet med en snittfart på drøyt 19 knop. Senere oppsto løp som Grand Prix of Monaco og Cinzano Cup i Nice. I USA er The Catalina Challenge på Long Beach i 1911 registrert som det første o shoreløpet.

Som uttrykket forteller så er dette kjøring langs eller vekk fra kysten. Det første vellykkede båtrace ble arrangert på Seinen ved Paris i 1900. Seierherren, Marius Dubonnet, kjørte sin båt ”L’Aiglon” med en snittfart på 8,24 knop. Som uttrykket forteller så er dette kjøring langs eller vekk fra kysten. Det første vellykkede båtrace ble arrangert på Seinen ved Paris i 1900. Seierherren, Marius Dubonnet, kjørte sin båt ”L’Aiglon” med en snittfart på 8,24 knop.

o shoreracing, og kk tildelt Skandinavias første VM-runde.

VM-runde i O shore 1 til Tvedestrand i 1972

Det var da sportspromotoren Sherman ”Red” Crise i ’56 lanserte Miami - Nassau som ”The Worlds Most Rugged O shore Powerboat Race”, at den moderne formen av o shoresporten oppsto. Han tok kontakt med sin venn, krigshelten Sam Gri th, da han kk ideen om Miami – Nassau-racet. Gri th kk med seg Dick Bertram, og de ble ustoppelige. Fire ganger vant de Miami - Nassau og media kastet seg over disse nye heltene på havet. Men, det var først da den nye generasjon med folk som Don Aronow, Jim Wynne, Bob Magoon og mange ere, at sporten ble stor i USA, og har holdt seg stor i alle år siden med de absolutte høydepunkt på åtti- og nittitallet.

Den første europeiske regattaen kom i 1961. Cowes - Torquay ble arrangert av Sir Max Aitken som hadde fått oppleve sporten i USA, og ville arrangere tilsvarende i England. Det første racet ble vunnet av Tommy Sopwith med en Campbell trebåt og 2 Cadillac Crusader-motorer på 325 hk, og en snittfart på 21,7 knop.

Italia startet sitt todagers O shore Marathon race med Viareggio - Bastia - Viareggio 14. og 15 juli ’62. Første vinner ble Atillio Petroni, som regnes som o shoresportens far i Italia. Med seg hadde han båtdesigneren Sony Levi.

Verdensmester ble den som hadde samlet est poeng gjennom hele sesongen, for den gang ble VM arrangert i etapper over hele verden. Litt slik som Formel for biler i dag. Vi kan bare ane konturene av kostnadene og slitet som lå bak en full sesong i O shore VM. I Norden var det Roslagsloppet og Gettingeloppet Sverige som startet

Årets Skagerak Across ble i år forlenget med en tur rundt Lyngør som skulle vise seg å være meget populært. Været var bra, selv om sjøen var høy ute i Skagerak. Det har vist seg før, og nok en gang ble klart at norske og svenske kjørere kommer altfor uforberedt til et slikt krevende race som Skagerak Across er. Det ble derfor stort frafall underveis og bare engelskmannen George Green som maktet å fullføre.

O shore VM ble den gang holdt på forskjellige steder i verden i tolv forskjellige race. Blant titler og trofeer tronet det såkalte «Sam Gri th trophy» for sammenlagtseieren på toppen. Den som skulle vinne dette VM skulle ha både gode farkoster og nervene i behold. Av de tolv forskjellige konkurransene talte fem med i sammendraget når verdensmesteren skulle

kåres. Så harde er disse konkurranser at man helst skulle stå med fem seiere for å gå til topps. Man kunne delta i alle 12 racene, eller bare fem. Dette førte imidlertid en viss spekulativitet blant konkurrentene om hvor det lønte seg å delta for å sikre est mulig poeng til slutt. Kravet til løpene var minimum 150 nautiske mil uten stopp eller bensinfylling. Poengene går til føreren av båten, og han kunne føre forskjellige båter i forskjellige regattaer. Vinneren kk 9 poeng, deretter 6, 4, 3, 2, 1. Totalt tolv regattaer i løpet av sesongen har samme status. 1972: For første gang gikk i år en av disse konkurranse av stabelen i Norge, nemlig i Tvedestrand 8. juli, og Sørlandsbyen ville få besøk av noen av verdens beste «O shore»-kjørere.

Den første VM-konkurranse foregikk for øvrig utenfor Buenos Aires i Argentina. Det var det såkalte «Rio de la Plata Race» som ble vunnet av amerikaneren Bobby Rautbord fra Miami Beach, Florida. Som «annenstyrmann» eller «throttel-

Også Per Christian LIndgaard satset friskt i o shore med sine to Norwegian Entry båter bygget for O shore klasse 2, men var forfulgt av uhell.

mann deltok Knocky House, Don Aronow og hans Cigarettes faste «side kick». Bobby Moore, som i or var også med å vinne verdensmesterskapet for Bill Wishhnick, deltok sammen med Vincenzo Balustrieri. Begge disse toppteamene fra USA kjørte nær identiske båter av typen «Cigarette» 36 med to MerCruiser-motorer. Hver av disse motorene var på 525 hestekrefter.

Don Aronows Cigarette-båter hadde vist seg å være suveren i havrace og vunnet 29 av 31 starter.

Vi venter 10 engelske båter til Skagerak Across og blant dem er orårsvinneren Georg Green, opplyste TMF’s formann Martin Tallaksen.

Fra Italia kommer den tidligere verdensmester Balustrieri. Fra Argentina Juan Taylor som nylig vant et stort race. Det er videre påmeldt 2 amerikanere, en franskmann, 2-3 norske og en svensk kjører.

Men, fra Sverige kommer det helt sikkert ere deltagere.

Dette var vinnerne i den første perioden:

1967 Gøsta Bergmann, S. 7.09,11

1968 Ulf Boghamar, S. 4.38,10

1969 John Freeman, E. 3.58,35

1970 Ingen fullførte

1971 George Green, E. 5.31,41

1972 Bobby Rautboard xxx

Selve VM-racet Skagerak Across i 1972 ble en voldsom a ære i stor sjø. Mangeårige verdensmester Bobby Moore ble for alltid en norgesvenn, men bare ristet på hodet da vi senere spurte om han husket Tvedestrand og Skagerak Across. «I´ll never forget that race», sa Bobby, og himlet med øynene, «big waves»! Men Balustrieri og Bobby Moore vant ikke, det gjorde Bobby Rautboard og Knocky House blant an-

net fordi Balustrieri feilnavigerte på veien hjem fra Danmark. De hadde med seg en norsk navigatør, men å nne veien hjem i den grove sjøen ombord i den superraske båten ble for vanskelig. Det hører med til historien at et av mannskapet ombord i en av deltakerbåtene svømte i land på en strand sør for Hirtshals for å spørre de badende om veien!

Om selve racet var en suksess, kk arrangementet en litt trist skjebne. Det ryktes at så mange som 30 000 tilskuere hadde tatt veien til Tvedestrand for å se racet. Det ble så mye fyll og fest utover kvelden at Politiet ga opp å holde orden. Hele brygger fulle av folk raste ut i sjøen, det var ere alvorlige personskader, og fullt forståelig satte Politiet foten ned for tilsvarende arrangement neste år. Det var rett og slett ikke forsvarlig i den lille sørlandsbyen med de trange gatene.

O shore 1 kommer til Arendal og Tromøya Rundt

I Arendal hadde de norske fått prøve seg rundt Tromøya, som kunne være en «voksen» opplevelse. Det hørte til sjeldenhetene at det var flatt vann på utsiden, men garantert på innsiden. I 1971 måtte man avlyse Tromøya Rundt på grunn av for sterk vind. Etter 1972 ble det ikke kjørt rundt Tromøya igjen før i 1985.

I Arendal hadde de norske fått prøve seg rundt Tromøya, som kunne være en «voksen» opplevelse. Det hørte til sjeldenhetene at det var flatt vann på utsiden, men garantert på innsiden. I 1971 måtte man avlyse Tromøya Rundt på grunn av for sterk vind. Etter 1972 ble det ikke kjørt rundt Tromøya igjen før i 1985.

Tromøya Rundt gjenoppstår i 1985

Etter 13 års pause, var det på tide å ta tak i O shore-sporten i Arendal igjen. Men det var en tø gjenopptagelse. Det var tre meters bølger på utsiden og regnet høljet ned. Ikke akkurat store jublende mengder av publikum under slike forhold, men Tromøya Rundt stod atter på terminlistene.

Arne Skjørestad og Tore Halvorsen ledet løpet, men powertrimmen røk mot slutten, og de måtte bare la Thor Abelsen i en Standard 5-båt slippe forbi rett før mål.

1986: Tromøya Rundt var nå kommet for å bli igjen. 22 båter stilte til start på lørdag. Roar Sandvik og Bjarne Sundsdal vant 2 litersklassen, mens Rolf Aslaksen og Trond Stridshammer vant 3 liter.

1987: Dukket ere store internasjonale o shorebåter opp i Arendal. Banen rundt Tromøya får nye besøk av O 1 og 2 båter. Italienske Cancia dei Gancia, den gule San Benedetto med Daniano Spelta og Annabella, alle italienske, satte farge på byen, depotet og banen.

Arendal begynte nå å fange så stor oppmerksomhet at det var grunnlag for å søke om mesterskap, og i 1988 ble Europamesterskapet for O -2 lagt til Arendal. Men størst interesse var det knyttet til det franske teamet med Colibri. Tidligere Formel 1-fører Didier Pironi skulle nå få bryne seg på sjøen på utsiden av Tromøya.

Konkurranse ville han få av et team fra Monaco, 4 italienske båter og hjemmefavoritter var Bjørn «Diamant-Hansen» med overdim motorer og fantastisk lyd, og Stein Elling Wirum som stilte med en 12 meters Fountain. Også Jan Arthur Iversens båt fanget interesse blant de motorkyndige. Han hadde fått montert 5 stykker Mercury 2,4 liters Power Heads inne i et splittet Viking 41-skrog.

Det var også et fantastisk lydbilde når Pironi ga gass med sine 2 Lamborghini V-12 motorer, mens de italienske diesel-teamene nærmest bare hvisket seg frem. Det var bare den markante hviningen fra turboene som sa at det var «trøkk» ombord. Pironi tok teten, men hver gang

«Kina Hansen» passerte jublet publikum over lyden. 2 feite V8 med strake rør imponerte.

1990: Kom Arendal med i EM-serien for O -2 og stadig ere internasjonale team ble oppmerksom på den utfordrende banen og den trivelige sørlandsbyen.

1992: Ble Class-1 VM gjort om til en serie under promotor, Maurio Ravenna som kjente Arendal fra sin tid med O -2 EM. Arendal var med i EM for Class 1 og det stilte en stor åte med O -2 båter med Ugland i spissen med sin polka dot båt Ugland & Son.

Nå var båtsportinteresserte i Norge oppmerksomme på at det var noe som skjedde i Arendal sent i juli hvert år. Det var fyldige startfelt som dro opp Tromøysundet for å kjøre ere runder rundt Tromøya. I 1993 var det EM-runde OFF-2 + EM for 3D og 3S med god internasjonal deltagelse. Andreas O. Ugland vant EM-serien for O2.

Litt av et skue, og litt av et lydbilde i Pollen.

Andreas Ove Ugland med sin Jotun

Røkke og Gjelsten til Arendal

Ikke bare ble disse to etter hvert store finansielle kjendiser i Norge, men båtsporten sto dem begge nær. Det begynte egentlig med at Kjell Inge Røkke vant det amerikanske VM i Offshore på Key West i 1993. Til Arendal kom begge i 1994 med hver sin båt, som team Spirit of Norway.

Ikke bare ble disse to etter hvert store finansielle kjendiser i Norge, men båtsporten sto dem begge nær. Det begynte egentlig med at Kjell Inge Røkke vant det amerikanske VM i Offshore på Key West i 1993. Til Arendal kom begge i 1994 med hver sin båt, som team Spirit of Norway.

Røkke hoppet etter hvert av sirkuset etter et par stygge havarier, men Ugland og Gjelsten fortsatte. Ugland hadde allerede betydelig erfaring som O shorepilot, både nasjonalt og internasjonalt. Han er blant annet den eneste nordmann som har vunnet det legendariske Cowes Torquay Cowes i England, i et om- fattende samarbeide med Italienske Fabio Buzzi. De såkalte throttelmen er sentrale i denne sporten. Uglands TM var norske Jann Hillestad, Røkkes TM var Jim Dyke, mens Gjelsten-teamet opp med Steve Curtis, sønn av Clive Curtis som grunnla Cougar Marine. Curtis ble verdensmester selv allerede i 1987 da han var 23 år gammel.

Med Gjelsten ved roret og ham selv som TM ble det etter hvert ikke mindre enn 6 VM i O shore 1.

Å arrangere et VM i O shore er kostbart både for deltakere og arrangører. Sjeiker, forretningsmenn og kjendiser spyttet alle inn store summer i sporten. En kjent, stentø amerikansk idrettsmann kk være med i et race Miami Nassau den gang de kjørte uten lukket cockpit, og sa etterpå at det hadde vært som å stå i en iskald dusj og rive i stykker 100 dollarsedler. Ugland og Gjelsten sponset Arendal med betydelige midler for å kunne arrangere VM der, men etter 9 år måtte de gi opp. Ikke hadde Arendal alene midler til å fortsette

heller. Men, et fantastisk og fargerikt sirkus var det de årene det varte. Arendal hadde opp til 150 000 tilskuere til disse racene, og det var fest døgnet rundt. Første VM-runde i O shore 1 ble arrangert i 1994, og siste gang i 2003.

I 2004 gikk Andreas O. Ugland i land, men han driftet teamet videre, og solgte det etter hvert til Jørn Tandberg. Da kom også Christian Zaborowski ombord i 90 Jotunbåten.

2006: Kom O Class-1 tilbake til Arendal, men nå med en kortere bane med start fra Tromøybroen, ut Galtesund og runding ved Lille Torungen og retur inn Galtesund, og kjørte banen 7 ganger. 90 Jotun vinner racet.

Faksimiler av oppslag i Agderposten.

BRANSJEGUIDE –

BRANSJEGUIDE – i alle kanaler

ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER

Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)

• Sjøkart i alle formater

• Maritime bøker

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

Bransjeguiden www.b-v.no

Velkommen til vårt

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring.

Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle

Maritim Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring.

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade

• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade

• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade

• Plastskadeavdeling

• Plastskadeavdeling

• Plastskadeavdeling

• Plastskadeavdeling

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder

• Utvidet farvann/charter

• Utvidet farvann/charter

• Utvidet farvann/charter

• Utvidet farvann/charter

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Vinterlagring inne og ute

• Vinterlagring inne og ute

• Vinterlagring inne og ute

• Vinterlagring inne og ute

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Leverandør av elektronikk og utstyr

• Leverandør av elektronikk og utstyr

• Leverandør av elektronikk og utstyr

• Leverandør av elektronikk og utstyr

Maritim Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring. Maritim Forsikring

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

UTSTYR

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

BÅTSALG OG SERVICE

Være med i Bransjeguiden? Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / hg@vbmedia.no

ALT I SJØKART OG MARITIME BØKER

Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)

– Over 30 år med personlig service i høysetet

• Sjøkart i alle formater

Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor

• Maritime bøker

• Navigasjonsutstyr og Kikkerter

• VHF og Instrumenter

Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no

BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.

Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

BÅTSALG

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt! skive og garntrommelen.

UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.

MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson

MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER

OG OPPLAG. Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.

Vær synlig i alle kanaler. Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / e-post hg@vbmedia.no

AS 1385 Asker Tel 93023322 E-post info@scancat.no

Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot. Trekkraft 130 kg Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!

Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot. Trekkraft 130 kg

UTSTYR

Julius Jacobsensv.

69 32 96

ragnar@fredrikstadmarine.no

Quicksilver

BÅTSALG

Jacobsensv. Tlf: 69 32 96

ragnar@fredrikstadmarine.no

Quicksilver

alle kanaler

E-post:

BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.

UTSTYR:

av Kartverkets siste oppdaterte

Velkommen til vårt serviceverksted for alle

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn

Plastskadeavdeling

Snekkerverksted – alt innen restaurering og

Vinterlagring inne og ute

Aut. installatør av alle typer gassanlegg

Leverandør av elektronikk og utstyr

Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon)

E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no

Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

ScanCat AS

Kan monteres på både alum. skive og

HOBBYFISKERENS DRØM OG TROFASTE VENN

Bensindrevne og elektriske

med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.

HOBBYHALER

Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.

Trekkraft 130 kg

Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!

Ta kontakt for gode tilbud.

Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.

I

Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m. Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins

Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!

Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.

• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot

• Plastskadeavdeling

• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner

• Vinterlagring inne og ute

• Aut. installatør av alle typer gassanlegg

• Leverandør av elektronikk og utstyr

Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no

Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.

Trekkraft 130 kg

Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!

Ta kontakt for gode tilbud.

HOBBYFISKERENS DRØM OG TROFASTE VENN

Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.

Tjenesten er levert av Båtens Verden

vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.

Unike båtvilkår

til konkurransedyktig pris

Med båtforsikring gjennom Söderberg & Partners er du garantert unike vilkår. Forsikringen inkluderer totalskadegaranti, aldersgaranti og maskinskadegaranti.

Snakk med spesialisten

Visste du at Söderberg & Partners er Norges ledende rådgiver på forsikring til fritidsbåter? Vi har lang erfaring og kjenner båtforsikringsmarkedet bedre enn de fleste! Med spesialkompetanse både om båt og båtforsikring overvåker vi markedet for å finne den beste forsikringen til konkurransedyktig pris. Vi bistår også ved skade.

Snakk med oss om forsikring av båten din – det kan lønne seg!

Les om garantiene på våre nettsider

Foto: Hans Otto Nesbø

OPPLEV NORD STARS ENESTÅENDE KVALITET OG SJØEGENSKAPER.

28+ PATROL

Nord Star 28+ er en solid og praktisk båt med en praktisk og lekker innredning. Båten har fantastiske sjøegenskaper og er meget godt utnyttet. Her har du båt om den skal brukes til transport eller ferietur. Kan også leveres med flybridge.

Fleming Yachts – Et flytende hjem for drømmer og eventyr

Livet er for kort for kompromisser. Med Fleming Yachts får du ikke bare en båt – du får en livsstil. En verden der hver dag kan bli et eventyr, fylt med latter, smil og uforglemmelige minner på åpent hav.

Drøm deg bort til rolig sjø og glitrende solnedganger. Middager om bord med dine nærmeste. Du utforsker verden uten å gi avkall på komforten. Et sted der du kan slappe av og samtidig leve fullt ut – enten du vil oppdage nye destinasjoner, tilbringe kvalitetstid med familien eller bare nyte stillheten til sjøs.

Klar for ditt neste kapittel?

Ta steget og opplev friheten og luksusen som bare Fleming kan tilby. Kontakt oss i dag og begynn å skrive neste kapittel i ditt livs eventyr.

PS: For visninger eller mer informasjon, ikke nøl med å ta kontakt.

Din Fleming venter!

Kontakt oss på Marstrand Yachts for mer informasjon www.marstrandyachts.se / info@marstrandyachts.com