E Q U I PEOPLE
bak seg som reingjetere hadde de aldri møtt ryttere til hest i dette området. Det forteller kanskje også litt om våre veivalg. Vi valgte å ri denne turen i august, bl.a. på grunn av at den berømte myggen i Nord -Troms og Finnmark er omtrent borte da.
Hestene På turen måtte vi ha med Inske sin første hest, hoppa Thöll som populært kalles Eilif (19år). Vi måtte også ha med gårdens eldste hest, den veldig villige Geysir(23 år) , som alltid kunne bidra med noen raske løp, for eksempel for at Ola kunne ta noen bilder. Han var dessuten en veldig flink kløvhest, som fulgte ridehesten og aldri surret seg på feil side av et tre. Vi hadde også med skimmelen Oskar (9 år). En elegant ung vallak med gode bevegelser i terrenget. Fjerdemann i ”stallen” var Eilif og Oskar sin sønn Snær (5år) Ung men stødig. For han ble det en slags opplæringstur. Snær er født hos oss. Eilif hadde vært litt ’skranten’ og småsjuk det siste året så hun og Snær delte plass og fikk gå mye som håndhest uten bagasje. Begge
54
kom sterkere og friskere ut av turen. På forhånd hadde vi bestemt oss for at hestene hadde arbeidstid på maks 8 timer pr. dag, og tariffestet hviledag minst en gang i uka samt en lang hvile- og spisepause uten kløv og sal midt på dagen. Dette justerte vi litt etter terreng og dagens mål, men vi holdt det ganske bra. I tillegg til det gresset de kunne ete fra bakken i pauser og over natta hadde vi med 1/ 2 kg havre og bygg blanding med salt og mineraltilskudd ferdig i porsjonsposer for hver hest pr. døgn. De lengste etappene regnet vi med å være uten ekstraforsyninger i 10 dager. Når vi startet på slike lange etapper, ruvet kløven.
Utstyret Vi hadde erfart at kløvvekten måtte være så lik som overhodet mulig på hver side, og brukte fiskevekt for å få det rett. Oskar spesielt koste seg som kløvhest og gledet seg over å få gå løs. Han skiftet mellom å stoppe å for å spise gress, og komme etter i galopp når han syntes vi var for langt unna. Han var som en hund på tur.