N o2 2021
GEOTEKNIKK
21
TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE
VIL HA MELDEPLIKT PÅ GRUNNUNDERSØKELSER Jordskredet på Gjerdrum er en påminnelse om hvor viktig jobben er, forteller geoteknikere i Norge. Ekspertene ønsker meldeplikt på rapporter om grunnforhold.
Vi gjennomfører stadig flere og større samferdselsprosjekter. Det gjør at vi i økende grad kommer i kontakt med kvikkleire. Har vi god kunnskap om grunnforholdene, kan vi planlegge godt for og i best mulig grad sikre oss mot ulykker eller situasjoner grunnet kvikkleire, opplyser Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Flere store ulykker Jordskred er ikke noe nytt fenomen i Norge, selv om det kan gå lang tid mellom hver gang det når riksmediene – slik det gjorde i desember. – Det store kvikkleireskredet i Verdal i 1893 tok med seg 105 gårder, 116 mennesker og et ukjent antall husdyr. Slik sett har vi visst om denne risikoen i lang tid. Likevel skjedde det nok noe etter Rissa-raset i nåværende Indre Fosen kommune i 1978, da over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset og én person omkom. Det ble også utløsende for kartleggingen av kvikkleireforekomster i Norge utover på åttitallet. Veileder for bygging på kvikkleire ble utgitt i 2014. Den kom etter et omfattende forskningsprosjekt i perioden 2012 til 2015, kjent som NIFS-programmet: Naturfare, infrastruktur, flom, skred. NVE bidro, sammen med Statens vegvesen og daværende Jernbaneverket. – Vi hadde seks forskjellige satsingsområder. Kvikkleire var ett av dem. Den kunnskapen tok vi med oss videre. Vi fikk etablert prosjektet vi kaller NADAG, >> Kristian Aunaas. Foto: Norconsult
