Når foreldre ruser seg
universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2023
ISBN 978-82-15-06450-5
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslagsdesign: Sissel Tjernstad
Omslagsillustrasjon: Eivind Gulliksen
Illustrasjoner: Eivind Gulliksen
Sats: ottaBOK
Trykk: Aksell
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS
Boken er satt med: Palatino LT Std 11/15 pkt. Papir: 100 g Arctic Matt 1,0
NO - 1470
Innledning ................................................ 11
Bokas struktur .......................................... 14
Tre familier vi følger gjennom boka ........................ 16
DEL 1 Teoretiske perspektiver ................................. 21
Kapittel 1
Barndom .................................................. 23
Foreldrerollen og foreldreferdigheter ....................... 29
Tilknytning og samspill mellom foreldre og barn ............ 32 Viktige budskap ......................................... 33
Refleksjonsspørsmål ..................................... 34
Kapittel 2
Forståelsen av rusproblemer ................................ 35
Rusmidler og rusproblemer – hva snakker vi om? ........... 36
Et lite tilbakeblikk ....................................... 38
Forståelsen av rusproblemer .............................. 39
Prøve og bruke rusmidler .............................. 40
Sårbarhet og rusens funksjon ........................... 41
En biopsykososial tilnærming til forståelse av rusproblemer .. 43
INNHOLD
Innhold
Rusdiagnose/kjennetegn .............................. 46
Det som skjer i hjernen og i kroppen .................... 47
Psykologiske prosesser ................................ 50
Sosiale og kulturelle forhold ........................... 52
Uhensiktsmessig atferd ................................ 54
Sykdom eller fri vilje ..................................... 55
Rus og psykiske lidelser .................................. 56 Rus og vold ............................................. 58 Rus og kriminalitet ...................................... 60
Minoritetsstress og rusproblemer .......................... 60
Hvordan påvirker rusproblemer foreldrefunksjoner .......... 64
Behandling ............................................. 65
Recovery og samarbeidsorientert tilnærming ................ 66
Viktige budskap ......................................... 69
Refleksjonsspørsmål ..................................... 69
Kapittel 3
Belastninger, sårbarhet, beskyttelse og resiliens ............... 70
Belastninger ............................................ 71
I fosterlivet .......................................... 71
Fare for omsorgssvikt ................................. 73
Traumeperspektivet ................................... 74
Beskyttelse og resiliens ................................... 76
Viktige budskap ......................................... 79
Refleksjonsspørsmål ..................................... 79
Kapittel 4
Relasjons- og kommunikasjonskompetanse .................. 80
Kommunikasjon og relasjon – to sider av samme sak ......... 81
Empati ................................................. 85 Tre prinsipper for kommunikasjon ......................... 85
6
Viktige budskap ......................................... 87
Refleksjonsspørsmål ..................................... 87
DEL 2 Oppdage og forebygge .................................. 89
Kapittel 5
Forebyggende tiltak ........................................ 91
Viktige budskap ......................................... 98
Refleksjonsspørsmål ..................................... 98
Kapittel 6
Hva skal vi se etter? ........................................ 99
Hva kan vi se etter hos barna ............................. 100
Følelsesmessige uttrykk og atferd ....................... 102
Fysiske tegn og signaler ............................... 103
Psykososiale forhold .................................. 104
Hva kan vi se etter hos foreldrene ......................... 106
Tegn og signaler hos foreldrene ......................... 107 Å oppdage rusproblemer i somatisk helsevern ............ 108
Samspill mellom foreldre og barn .......................... 110
Forståelse av ulike kulturelle uttrykk ....................... 111
Viktige budskap ......................................... 112
Refleksjonsspørsmål ..................................... 113
Kapittel 7
Mellom uro og meldeplikt .................................. 114
Alle har ansvar for å oppdage ............................. 116
Kompetanse i å spørre ................................... 117 Den nødvendige samtalen ............................. 117
7
Innhold
Å melde bekymring til barnevernet ........................ 119
Barnevernets innsats ..................................... 121
Omsorgsovertakelse ..................................... 123 Fortsatt en familie ....................................... 126
Viktige budskap ......................................... 128 Refleksjonsspørsmål ..................................... 129
Kapittel 8
Barrierer som hindrer oss i å se og handle .................... 130
Barrierer for barn og foreldre .............................. 131 Kulturelle barrierer ...................................... 133 Stigma og skam knyttet til rusproblemer ................. 133
Kulturell aksept for alkohol og andre rusmidler .......... 135 Kulturell forståelse av individets og familiens autonomi ... 136 Faglige barrierer ........................................ 138 Sosioøkonomiske barrierer ............................... 139
Personlige barrierer ...................................... 140 Organisatoriske barrierer ................................. 141 Hvordan utforske og jobbe med barrierer? .................. 142
Bevisstgjøring og refleksjon ............................ 142 Kunnskap og kompetanse ............................. 144
Viktige budskap ......................................... 145 Refleksjonsspørsmål ..................................... 145
DEL 3 Beskytte og støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Kapittel 9
Beskytte og støtte barnet .................................... 149 Hvordan er det å være barnet ............................. 150 Trygghet og forutsigbarhet ............................... 154
8
Innhold
Relasjoner og tilhørighet ................................. 156
Håndtere vanskelige følelser og opplevelser ................ 160
Viktige budskap ......................................... 163
Refleksjonsspørsmål ..................................... 164
Kapittel 10
Samtaler med barn, unge og foreldre ......................... 165
Ulike typer samtaler ..................................... 166
Planlegge samtalen ...................................... 169
Gjennomføre samtalen ................................... 170
Avslutte samtalen ....................................... 173 Hvordan vi kan snakke om foreldres rusproblemer med barna ............................................ 175
Viktige budskap ......................................... 178 Refleksjonsspørsmål ..................................... 178
Kapittel 11
Når barn er pårørende ...................................... 179
Hva innebærer det for helsepersonell at barn er pårørende .... 184 Foreldre må samtykke til at barna får informasjon og støtte ... 185
Barneansvarlig .......................................... 186
Forankring i ledelse og organisasjon ....................... 188
Viktige budskap ......................................... 188 Refleksjonsspørsmål ..................................... 188
Kapittel 12
En helhetlig tilnærming til familiene ........................ 189
Muligheter og dilemmaer i tverrfaglig samarbeid ............ 190 Behov for en helhetlig tilnærming ......................... 193
Viktige budskap ......................................... 194
Refleksjonsspørsmål ..................................... 194
9 Innhold
Kapittel 13
Mennesket og fagpersonen i møte med familiene ............. 195
Å ta imot den andre – rørt, rammet og rystet ................ 195
Ivaretakelse av fagpersonen .............................. 197
Først og fremst gir det energi og mening .................... 199 Viktige budskap ......................................... 199 Refleksjonsspørsmål ..................................... 200 Litteratur
10 Innhold
................................................. 201 Stikkord .................................................. 216
INNLEDNING
Det kan være svært krevende å vokse opp med foreldre som bruker for mye alkohol eller andre rusmidler. Vi vet det! Martine Kihle Dalsrud har hatt både mor og far som har strevd med problemer knyttet til psykisk helse og rus. Da hun var seks år gammel, flyttet hun til Tyrili, der moren fikk behandling for sine rusproblemer. Da møtte hun Turid Wangensteen, som var leder for familieenheten i Tyrili. Mange år senere var Martine ferdig utdannet lærer og jobbet for organisasjonen Barn av Rusmisbrukere. Turid jobbet fortsatt i Tyrili og skulle i gang med et doktorgradsprosjekt om barn som pårørende til foreldre med rusmiddelavhengighet, og hun ønsket en representant fra organisasjonen med i en referansegruppe. Slik krysset våre veier hverandre nok en gang, for det var Martine som dukket opp på det første møtet i referansegruppa, som representant for Barn av Rusmisbrukere.
Våre erfaringer tilsier at det finnes for lite kunnskap om barn som vokser opp med foreldre som har et rusproblem, og det er grunnen til at vi ville skrive denne boka. Vi ønsker at alle de som på ulike områder møter barn og unge, skal vite mer om hvordan det er å være barn og å ha foreldre som ruser seg, hvordan det er å være foreldrene, og hvordan vi kan beskytte og hjelpe de barna og familiene som lever med rusproblemet. Derfor henvender vi oss til en bred leserskare. Først og fremst til studenter innenfor helse-
Innledning og sosialfag, psykologi, medisin og lærerutdanninger, men også til ansatte ved helsestasjon, barnehage og skole, helsesykepleiere, ansatte innenfor kommunalt og statlig barnevern, familieterapeuter, leger, psykologer, ansatte i rusbehandling og andre som er i kontakt med barn og unge og foreldrene deres. Det er ikke hvilket utdanningsnivå du har, men hvilken interesse du har for å forstå og hjelpe disse familiene bedre, som har betydning for om denne boka kan være nyttig for deg eller ikke. For det er mange barn og unge som har foreldre som ruser seg for mye, barn og unge som aldri blir sett, beskyttet og snakket med. Når vi snakker om rusproblemer, inkluderer vi problematisk bruk av rusmidler, skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet. Vi lener oss på Frid Hansen fra Borgestadsklinikken, som har uttalt at «Det eksisterer et rusrelatert problem når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går ut over de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når følelsesmessige bånd belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket» (Holm, 2012). Vi kan ikke med sikkerhet si hvor mange barn og unge som har foreldre med rusproblemer. Ofte vil for eksempel foreldre, barn, lærere og helsepersonell ha ulike vurderinger av om det foreligger et rusproblem eller ikke, og det er ulike definisjoner av hva som er et rusproblem. Det er også knyttet stigma og skam til foreldreskap og rus, barn og foreldre kan være redde for eventuelle tiltak fra barneverntjenesten, og mange forsøker derfor å holde problemet hemmelig (Delås, 2015; Kufås et al., 2017). En studie fra 2011 (Torvik & Rognmo, 2011) anslår at 2,7 prosent av norske barn i alderen 0–18 år hadde foreldre som det siste året brukte alkohol i den grad at det gikk ut over foreldrefunksjonene i hverdagen.
12
Rundt 5000 pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og 29 000 pasienter i psykisk helsevern har barn (Ruud et al., 2015). Vi har inkludert tall fra psykisk helsevern fordi det er en betydelig samvariasjon mellom psykiske problemer og rusproblemer (Evjen et al., 2018). Men vi vet at det er mørketall fordi voksne barn av foreldre med rusproblemer forteller om svært vanskelige oppvekstforhold som ingen visste om eller gjorde noe for å hjelpe til med (Werner & Malterud, 2016). Foreldres rusproblemer øker risikoen for at barn opplever utrygghet, krenkelser, vold, omsorgssvikt og overgrep (Backett-Milburn et al., 2008; Dube et al., 2001; Haugland & Nordanger, 2015). En del barn tar også et voksenansvar for hus, hjem, søsken og foreldrene fordi foreldrene ikke er i stand til det selv (Kallander et al., 2018).
Når vi snakker om barn og unge i denne boka, tenker vi først og fremst på dem som er 0 til 20 år gamle. De fleste bor hjemme til de er ferdige med videregående skole eller lenger, men også voksne barn som har foreldre med rusproblemer, er svært preget av dette. Rusmidler inkluderer alkohol, vanedannende legemidler, cannabis, opiater, kokain, amfetamin, LSD, ecstasy, GHB og andre stoffer som importeres eller produseres hjemme (Mørland & Waal, 2016). Foreldre er de som har eller har hatt et omsorgsansvar for barnet, hva angår biologiske eller sosiale bånd.
Dette er ikke en bok som tilbyr en enkelt løsning eller metode for hvordan disse barna og foreldrene kan møtes best mulig. Fordi barn, unge og foreldrene deres er så ulike, må vi bli kjent med hver enkelt for å forstå hvordan de har det, og hva de trenger av hjelp og støtte. Vi ønsker imidlertid å bidra med en helhetlig forståelse av barns oppvekst, av foreldrenes rusproblem og livssituasjon, og
13 Innledning
hvordan vi kan beskytte og hjelpe. Med rusproblemer og psykiske vansker følger stigma og skam. Det gjør det vanskeligere å se barna, beskytte dem, og å snakke om problemene med foreldrene og med barna. Vårt ønske er at økt kunnskap og en bredere forståelse av problemene og menneskene som sliter med dem, kan bidra til å minske stigmaet og skammen, slik at barn og foreldre får nødvendig hjelp og støtte.
Vi ønsker å rette en særlig takk til alle de familiene vi har møtt som strever med rusproblemer, og som har delt så raust av sine erfaringer og kunnskap med oss. Dere har virkelig bidratt til at vi bedre forstår hvor ulike familier med rusproblemer er, og hvor komplekst og krevende det er å være både foreldre og barn i disse familiene. Takk til organisasjonen Barn av Rusmisbrukere og Tyrili for støtte og interesse for bokprosjektet. Det hadde ikke blitt bok hvis ikke Universitetsforlaget og redaktør Wenche Bjørnebekk hadde vist interesse for ideen og bidratt med viktige innspill i prosessen, så tusen takk for det. Det har vært berikende å samarbeide med illustratør Eivind Gulliksen, som har gitt liv til de familiene vi følger gjennom boka, takk til Universitetsforlaget og Tyrili som har gjort dette mulig.
Bokas struktur
Boka er delt i tre deler. Den første delen gir et teoretisk rammeverk hvor vi i kapittel 1 viser til en forståelse av barns oppvekst med utgangspunkt i en helhetlig, økologisk utviklingsmodell. Kapittel 2 handler om hvordan vi kan forstå rusproblemer og behandling innenfor en biopsykososial tilnærming. I kapittel 3 retter vi blikket mot de belastningene barn og unge kan oppleve når foreldrene
14 Innledning
ruser seg, og vi ser på mulige beskyttelsesfaktorer. Kapittel 4 handler om relasjons- og kommunikasjonskompetanse som en viktig forutsetning i møte med barn og foreldre. Del 2 handler om hvordan vi kan oppdage barnet og komme tidlig inn for å forebygge at barn og unge utvikler alvorlige problemer på grunn av foreldrenes rusbruk. Kapittel 5 handler om ulike forebyggende tiltak. I kapittel 6 beskriver vi konkrete tegn og signaler på rusproblemer vi kan se etter hos både barn og foreldre. I kapittel 7 går vi nærmere inn på hvordan voksne kan forholde seg når de kjenner på en uro for at barn har det vanskelig på grunn av foreldrenes rusbruk. I kapittel 8 ser vi på mulige barrierer som hindrer voksne i å se og støtte barn og unge som strever på grunn av foreldrenes rusbruk.
Del 3 handler om hvordan vi kan beskytte, støtte og snakke med barn og foreldre. I kapittel 9 beskriver vi hvordan det kan oppleves å være barn som har foreldre med rusproblemer, og deres behov for trygghet, relasjoner og samtaler. Kapittel 10 handler om tverrfaglig samarbeid. I kapittel 11 beskriver vi ulike tilnærminger til samtaler med barn og foreldre. Kapittel 12 beskriver lovverk og tilnærming når barn er pårørende, og kapittel 13 handler om oss som fagpersoner i møte med barna og foreldrene deres.
Hvert kapittel avsluttes med stikkord om det vi mener er viktige budskap, og noen spørsmål du som leser kan reflektere over, alene eller sammen med medstudenter eller kollegaer.
Gjennom boka er det sitater fra unge voksne som har foreldre med rusproblemer, og fra foreldre som har rusproblemer, disse er hentet fra rapporten Når lyset knapt slipper inn. En studie av chat-samtaler med barn og ungdom som har foreldre med rusmiddelproblemer (Kufås et al., 2017), studien Når stigma og skam står i veien
15
Innledning
Innledning (Wangensteen, 2020) og en etterundersøkelse med tidligere pasienter i rusbehandling (Wangensteen & Hystad, 2021).
Tre familier vi følger gjennom boka Gjennom boka følger vi tre fiktive familier som på ulike vis strever med rusproblemer. Vi hører hvordan de ulike familiemedlemmene og fagpersoner opplever situasjonen, og om hvordan barna blir sett og hjulpet. Vi ønsker å vise hvor ulike familier kan være, at de kommer fra alle sosiale lag i samfunnet, fra ulike kulturelle bakgrunner og bruker ulike typer rusmidler. Det finnes ikke en typisk «rusproblemfamilie». Historiene til disse familiene er basert på noen av de mange familiene vi har blitt kjent med i årenes løp. Vi har vært så heldige å få samarbeide med illustratør Eivind Gulliksen om å synliggjøre familiene. Vi håper det kan bidra til at du som leser blir litt bedre kjent med dem, føler omsorg for dem og får inspirasjon og lyst til å gjøre familienes liv litt tryggere og bedre.
16
Familien Berg
Mari er 14 år og bor sammen med moren sin, Tone (44), faren, Håvard (47), og søsteren Alva på 7 år. Familien bor i en mellomstor by, i enebolig i et godt etablert nabolag. Tone jobber som overlege på sykehuset, og Håvard har en lederstilling i et større konsern, noe som gjør at han må reise mye i jobben. Tone har i perioder vært mye sykemeldt. Hun har følt seg nedstemt og utbrent. De siste årene har hun i perioder og gradvis oftere hatt omfattende bruk av beroligende medisiner og alkohol, uten at dette har vært et åpent tema i familien. Mari trives på skolen, men det siste året har hun hatt mye vondt i magen, i hodet og i knærne. Hun tar mye ansvar for Alva når faren ikke er hjemme og moren er syk.
17 Innledning
Familien Salem
Rafael er 9 år og bor sammen med moren sin, Ayshah (40), og storebror Ibrahim på 17 år. Faren, Ali, er 43 år. Han kom sammen med familien til Norge da han var 7 år. Ayshah har bodd her siden hun var 18 år og ble gift med Ali. Hun har uføretrygd, og familien har lite penger å leve for. Hun kan ikke det norske språket så godt, hun føler seg konstant sliten og må hvile mye. Ali ruser seg mye og har vært flere ganger i fengsel. Han bor sammen med familien av og til. Rafael er mye redd fordi far er så sint når han er ruset. Rafael strever en del på skolen, men han trives på fotballtrening og i friminuttene.
18 Innledning
Med rusproblemer og psykiske vansker følger stigma og skam. Det gjør det vanskeligere å se barna og beskytte dem, og å snakke om problemene med både foreldrene og barna. Økt kunnskap og en bredere forståelse av problemene og menneskene som sliter med dem, kan bidra til at barna får beskyttelse, og barn og foreldre får nødvendig hjelp og støtte.
Mange barn og unge har foreldre som har et problematisk forhold til alkohol, legemidler eller andre rusmidler. Dette er barn og unge som ofte ikke blir sett, beskyttet og snakket med, og som står i fare for selv å utvikle problemer.
· Hvordan kan barna i større grad bli sett, hørt og beskyttet?
· Hvordan påvirker foreldrenes rusproblem barn og unges oppvekst?
· Hvordan kan vi forstå foreldrene og deres rusproblem?
· Hvordan kan vi forebygge at barn og unge får alvorlige problemer på grunn av foreldrenes rusmiddelbruk?
· Hvordan kan familiene få bedre hjelp og støtte?
I denne boken får du svar på spørsmålene. Forfatterne bidrar med kunnskap man har behov for i møte med barn og unge. Alle er forskjellige, og vi må bli kjent med hver enkelt for å forstå hvordan de har det, og hva de trenger av hjelp og støtte. Derfor tilbyr ikke forfatterne én enkelt løsning eller metode for hvordan disse barna og foreldrene kan møtes best mulig. De bidrar isteden med en helhetlig forståelse av barns oppvekst, av rusproblemet og av hvordan vi kan beskytte og hjelpe.
Boken er skrevet for studenter innenfor helse- og sosialfag, psykologi, medisin og lærerutdanninger. Den er også viktig for ansatte på helsestasjon, i barnehage og skole, helsesykepleiere, ansatte innenfor kommunalt og statlig barnevern, familieterapeuter, leger, psykologer, ansatte i rusbehandling og andre som er i kontakt med barn og unge og foreldrene deres.
isbn 978-82-15-06450-5
9 788215 064505
