Innledning

Det kan være svært krevende å vokse opp med foreldre som bruker for mye alkohol eller andre rusmidler. Vi vet det! Martine Kihle Dalsrud har hatt både mor og far som har strevd med problemer knyttet til psykisk helse og rus. Da hun var seks år gammel, flyttet hun til Tyrili, der moren fikk behandling for sine rusproblemer. Da møtte hun Turid Wangensteen, som var leder for familieenheten i Tyrili. Mange år senere var Martine ferdig utdannet lærer og jobbet for organisasjonen Barn av Rusmisbrukere. Turid jobbet fortsatt i Tyrili og skulle i gang med et doktorgradsprosjekt om barn som pårørende til foreldre med rusmiddelavhengighet, og hun ønsket en representant fra organisasjonen med i en referansegruppe. Slik krysset våre veier hverandre nok en gang, for det var Martine som dukket opp på det første møtet i referansegruppa, som representant for Barn av Rusmisbrukere.

Våre erfaringer tilsier at det finnes for lite kunnskap om barn som vokser opp med foreldre som har et rusproblem, og det er grunnen til at vi ville skrive denne boka. Vi ønsker at alle de som på ulike områder møter barn og unge, skal vite mer om hvordan det er å være barn og å ha foreldre som ruser seg, hvordan det er å være foreldrene, og hvordan vi kan beskytte og hjelpe de barna og familiene som lever med rusproblemet. Derfor henvender vi oss til en bred leserskare. Først og fremst til studenter innenfor helse-

og sosialfag, psykologi, medisin og lærerutdanninger, men også til ansatte ved helsestasjon, barnehage og skole, helsesykepleiere, ansatte innenfor kommunalt og statlig barnevern, familieterapeuter, leger, psykologer, ansatte i rusbehandling og andre som er i kontakt med barn og unge og foreldrene deres. Det er ikke hvilket utdanningsnivå du har, men hvilken interesse du har for å forstå og hjelpe disse familiene bedre, som har betydning for om denne boka kan være nyttig for deg eller ikke. For det er mange barn og unge som har foreldre som ruser seg for mye, barn og unge som aldri blir sett, beskyttet og snakket med.

Når vi snakker om rusproblemer, inkluderer vi problematisk bruk av rusmidler, skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet. Vi lener oss på Frid Hansen fra Borgestadsklinikken, som har uttalt at «Det eksisterer et rusrelatert problem når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går ut over de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når følelsesmessige bånd belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket» (Holm, 2012). Vi kan ikke med sikkerhet si hvor mange barn og unge som har foreldre med rusproblemer. Ofte vil for eksempel foreldre, barn, lærere og helsepersonell ha ulike vurderinger av om det foreligger et rusproblem eller ikke, og det er ulike definisjoner av hva som er et rusproblem. Det er også knyttet stigma og skam til foreldreskap og rus, barn og foreldre kan være redde for eventuelle tiltak fra barneverntjenesten, og mange forsøker derfor å holde problemet hemmelig (Delås, 2015; Kufås et al., 2017). En studie fra 2011 (Torvik & Rognmo, 2011) anslår at 2,7 prosent av norske barn i alderen 0–18 år hadde foreldre som det siste året brukte alkohol i den grad at det gikk ut over foreldrefunksjonene i hverdagen.

Rundt 5000 pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og 29 000 pasienter i psykisk helsevern har barn (Ruud et al., 2015). Vi har inkludert tall fra psykisk helsevern fordi det er en betydelig samvariasjon mellom psykiske problemer og rusproblemer (Evjen et al., 2018). Men vi vet at det er mørketall fordi voksne barn av foreldre med rusproblemer forteller om svært vanskelige oppvekstforhold som ingen visste om eller gjorde noe for å hjelpe til med (Werner & Malterud, 2016). Foreldres rusproblemer øker risikoen for at barn opplever utrygghet, krenkelser, vold, omsorgssvikt og overgrep (Backett-Milburn et al., 2008; Dube et al., 2001; Haugland & Nordanger, 2015). En del barn tar også et voksenansvar for hus, hjem, søsken og foreldrene fordi foreldrene ikke er i stand til det selv (Kallander et al., 2018).

Når vi snakker om barn og unge i denne boka, tenker vi først og fremst på dem som er 0 til 20 år gamle. De fleste bor hjemme til de er ferdige med videregående skole eller lenger, men også voksne barn som har foreldre med rusproblemer, er svært preget av dette. Rusmidler inkluderer alkohol, vanedannende legemidler, cannabis, opiater, kokain, amfetamin, LSD, ecstasy, GHB og andre stoffer som importeres eller produseres hjemme (Mørland & Waal, 2016). Foreldre er de som har eller har hatt et omsorgsansvar for barnet, hva angår biologiske eller sosiale bånd.

Dette er ikke en bok som tilbyr en enkelt løsning eller metode for hvordan disse barna og foreldrene kan møtes best mulig. Fordi barn, unge og foreldrene deres er så ulike, må vi bli kjent med hver enkelt for å forstå hvordan de har det, og hva de trenger av hjelp og støtte. Vi ønsker imidlertid å bidra med en helhetlig forståelse av barns oppvekst, av foreldrenes rusproblem og livssituasjon, og