Sammenhenger i sosialt arbeid

Sammenhenger i sosialt arbeid

Øystein Henriksen, Guro Wisth Øydgard og Asgeir Solstad (red.)

Sammenhenger i sosialt arbeid

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2022

ISBN 978-82-15-06365-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14

Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Innhold

Forord .................................................. 13

Introduksjon ............................................. 15 Litteratur ............................................. 19

DEL 1 TEORI OG PRAKSIS .............................. 21

Kapittel 1

Kunnskapsreflektert praxis som tilnærming til å artikulere og skape sammenheng mellom praktisk og teoretisk virksomhet i sosialt arbeid ............................................. 23 Catrine Torbjørnsen Halås

Introduksjon .......................................... 23

Kunnskapsbegrepet i sosialt arbeid .......................... 24 Praxis – som syntesen mellom teori, praksis og moral ............ 26 Kunnskapsbasert praksis og problemene med den . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kritikken mot kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Kunnskapsreflektert praxis ................................ 30 Kunnskapsreflektert praxis versus kunnskapsbasert praksis ........ 37 Avslutning ............................................ 39 Litteratur ............................................. 39

Kapittel 2

Sosialt arbeid – en dialogisk praksis mellom fag og sak 43 Christian Li Kristensen

Innledning ............................................ 43 Evidensbasering av sosialt arbeid ............................ 45 En kritisk motvekt ...................................... 47

Sammenhenger mellom teori og praksis som praktiske synteser ................................... 49 Praktiske synteser – en filosofisk-hermeneutisk rekonstruksjon ..... 53 Avslutning ............................................ 56 Litteratur ............................................. 58

Kapittel 3

Koherens og overgang. Meningsfulle sammenhenger og utfordrende overganger i sosialt arbeid ................................... 60 Øystein Henriksen Innledning ............................................ 60 Teoretisk tilnærming og tidligere forskning .................... 61 Metode og datamateriale ................................. 63 Resultat .............................................. 64 Diskusjon 71 Implikasjoner .......................................... 73 Litteratur ............................................. 74

DEL 2 UTDANNING OG YRKE ........................... 77

Kapittel 4

Praksis i frivillig sektor – en mulighet for utdanning i sosialt arbeid som fag ................................................. 81 Guro Wisth Øydgard Introduksjon .......................................... 81 Profesjonell kompetanse .................................. 82 Sammenhengen mellom sosialt arbeid og frivillig sektor 83 Perspektiver på profesjonsidentitet og relasjonskompetanse ....... 84 Metode ............................................... 86 Seg selv og den andre – profesjonell utvikling i praksis ........... 87 Diskusjon ............................................. 91 Implikasjoner for utdanningene ............................ 93 Litteratur ............................................. 94

Kapittel 5

Studentens allmennkompetanse – en forutsetning for å oppnå enhetlig sluttkompetanse i sosialarbeiderutdanningene? .................. 97 Linda Sjåfjell og Hilde Åsheim Innledning ............................................ 97 Mer utfordrende å motta studenter i praksis? .................. 99 Metode ............................................... 100 Teoretisk tilnærming .................................... 101 Hvilken kompetanse vektlegger praksisveilederne hos studentene? .. 103

Personlig kompetanse .................................... 103 Yrkesspesifikke ferdigheter ................................ 104 Teoretiske kunnskaper ................................... 105 Praksisveileders rolle ..................................... 106 Nødvendige forutsetninger i møte med «de virkelige folkene» ..... 107 Veiledning som «essentially non-uniform»? 109 Litteratur ............................................. 111

Kapittel 6

Praksisnærhetens janusansikt. En diskursanalyse av praksisnærhet som ideal og fordring ...................................... 113 Øystein Henriksen Innledning 113 Sosialt arbeid som profesjonsutdanning ...................... 114 Teoretisk innramming og metodisk innretning ................. 116 Institusjonsrapporter om sosialfaglig kompetanse ............... 118

Rapport fra Dialogforum ................................. 122 Oppgaver versus profesjon ................................ 123 Felleselementer versus tjeneste- og profesjonsspesifikke skiller ...... 124 Diskusjon og implikasjoner 125 Litteratur ............................................. 128

Kapittel 7

Samvittighetens dilemma. Sosialt arbeid i bruddlinjen mellom gode hensikter, politiske strømninger og økonomiske innstramninger ..... 135 Ann-Torill Tørrisplass Innledning ............................................ 135 Bakgrunn ............................................. 136 Enslige mindreårige flyktninger – en «annen type» barn? ......... 137 Institusjonell etnografi som metodisk og teoretisk ressurs ......... 138 Teori ................................................. 140 Dilemmaer mellom resultatstyring og omsorg – tiltaksplaner og nytte .............................................. 142 Dilemmaer mellom markedsgjøring og omsorg – fra refusjon til tilskuddsordning 145 Diskusjon – sammenheng mellom gode hensikter, politiske strømninger og økonomiske innstramninger .................. 146 Avsluttende refleksjon .................................... 148 Litteratur ............................................. 148

Kapittel 8

Sosialt arbeid i Nav: Snarlig sorti eller fornyet fag? 151 Asgeir Solstad Innledning ............................................ 151 Bakgrunn ............................................. 152 Metode og teoretisk innramming ........................... 154 Mer om dokumentene ................................... 155 Funn ................................................ 156 Diskusjon 159 Litteratur ............................................. 162

Kapittel 9

«Vennskapet betyr mer enn bare det sportslige, rett og slett». En studie av gatefotball som et aktivitetsbasert rehabiliteringstiltak i frivillig sektor ........................................... 165 Bjørnar Blaalid Innledning ............................................ 165 Samfunnsarbeid og sosialarbeiderrollen i frivillig sektor .......... 167

Teoretisk innramming og metodisk innretning ................. 169

Gatefotball, en aktivitet med mening ........................ 170 Myndiggjøring gjennom deltakelse .......................... 172

Tilhørighet og samhold .................................. 174 Avsluttende diskusjon .................................... 178 Litteratur ............................................. 181

Kapittel 10

Kompetanseutfordringer i barnevernet − sammenhenger mellom sosialt arbeid og barnevern .................................. 184 Carina Henriksen Innledning ............................................ 184 Barnevernet – fag, utfordringer og kompetanse ................ 185 Dokumentanalyse ....................................... 187 Diskusjon 193 Avslutning ............................................ 196 Litteratur ............................................. 197

Kapittel 11

Perfeksjonisme i spiseforstyrrelser: ‘Psyke’ eller ‘Skjold’? Sosialt arbeid i psykisk helse-feltet .................................. 199 Hilde Berit Moen Innledning ............................................ 199 Spiseforstyrrelser – et avtrykk av samtiden .................... 200 Fortellingen – det sosiale selvets sårbarhet ..................... 201 Diskurser i psykisk helse-feltet ............................. 203

Den biomedisinske diskursen .............................. 204

Den samfunnsvitenskapelige diskursen ....................... 206

Sosialt arbeid i psykisk helse-feltet 207 Sosialt arbeid med spiseforstyrrelser ......................... 208

Vår sårbarhet .......................................... 210

Perfeksjonisme som beskyttelse ............................. 210 Avslutning ............................................ 211 Litteratur ............................................. 212

Kapittel 12

Situert sosialarbeiderpraksis – Om tilrettelegging for utvikling av sammenhenger mellom teori og praksis for norske studenter som gjennomfører praksis i utlandet .............................. 219 Linda Sjåfjell og Guro Wisth Øydgard

Innledning ............................................ 219 Teori ................................................. 220 Metode ............................................... 223 «Hva i all verden skal vi gjøre som er sosialt arbeid?» ............ 224 Utydelige roller – turist, student eller utøvende sosialarbeider ...... 226 Fra nybegynner til kompetent utøver ........................ 228 Diskusjon ............................................. 229 Implikasjoner for praksisforberedelsen i utdanningen 231 Litteratur ............................................. 231

Kapittel 13

Sosialt arbeid under covid-19 i Ghana. I spenningen mellom sosial distansering og fysisk nærvær ........................... 233 Emma Hamenoo Introduksjon 233 Bakgrunn ............................................. 234 Metode ............................................... 237 Funn og diskusjon ...................................... 240 Konklusjon ............................................ 248 Litteratur ............................................. 249

Kapittel 14

Fra kontekstuelt perspektiv til transkontekstuell reflektivitet. Studenters erfaring med internasjonal utveksling ................. 253 Yan Zhao Innledning ............................................ 253

Forholdet mellom det globale og det lokale i internasjonalisering av sosialt arbeid og sosialarbeiderutdanningene ................. 254 Et alternativt transnasjonalt perspektiv i sosialt arbeid ........... 257 Et utvekslingsprogram i sosialt arbeid og forskningsmetode ....... 258

«Getting lost» i feltbesøkene – hva er forskjeller i kontekstene? ..... 259 «Sorting things out» via interkontekstuell læring i gruppearbeid .... 262 Å lære om den andre konteksten eller nye innsikter i sin egen kontekst? ......................................... 265 Konklusjon ............................................ 268 Litteratur ............................................. 269

Forfattere ............................................... 272 Stikkord ................................................ 274

Forord

Denne boka er et resultat av et samarbeidsprosjekt innen forskningsgruppa for sosialt arbeid ved Nord universitet. Som fagmiljø ønsket vi et felles prosjekt som både kunne gi anledning til å formidle allerede gjennomført forskning og til å utvikle nye prosjekter. Som det kan leses mer om i introduksjonskapitlet, ble vi opptatt av sammenhenger i sosialt arbeid som et felles fokus for bidragene i boka. Sammenhenger kan ikke bare forstås som fellestrekk og likheter, de kan også finnes i motsetninger. Vår ambisjon er dermed å overskride beskrivelser av det mangfoldige og motsetningsfylte i sosialt arbeid, å vise at sammenhenger finnes, og gjennom det bidra til å utvikle faget. Vi flytter oss fra «mind the gap» til «bridging the gap». Med denne vide tilnærmingen kunne vi også gi rom til mange sider og felt i sosialt arbeid, samtidig som boka har et felles og samlende formål.

Boka har som målgruppe siste del av bachelorstudier, samt masterstudier, i sosialt arbeid. Det er ikke til hinder for at den kan anvendes i andre faglige sammenhenger både innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene. Boka inneholder tekster med relevans både for utdanningsfeltet og praksis i ulike former.

Vi er glade for at vi fikk anledning til å gjennomføre dette bokprosjektet, ikke minst at alle forfatterne som var med fra starten, fortsatt er med som bidragsytere i boka. Mange kan takkes for at det ble slik. Universitetsforlaget har bidratt både med tro på prosjektet og en god produksjonsprosess vi er takknemlige for. Fagmiljøet og kolleger ved Nord universitet har gitt inspirasjon og vært en trygg og passe utfordrende ramme for vårt faglige arbeid. Vi takker også dem for støtten.

Vi håper boka finner mange interesserte lesere.

Bodø, september 2022 Øystein Henriksen, Guro Wisth Øydgard og Asgeir Solstad

Introduksjon

Sosialt arbeid beskrives ofte som et mangfoldig og sammensatt fag. Dette er et kjennetegn sosialt arbeid har til felles med mange andre profesjonsfag. Harald Grimen (2008, s. 84) uttrykker det slik: «Profesjoners kunnskapsgrunnlag er et sammensatt fenomen. Noe av det særegne ved det er at det er et amalgam av teoretiske innsikter fra forskjellige fagområder og praktiske ferdigheter og for trolighet med konkrete situasjoner». Han samler denne erkjennelsen i begrepet praktiske synteser. Synteser betyr ifølge Store norske leksikon en «sammenfatning eller forbindelse av enkeltheter til en helhet» (Nilstun, 2020). Grimen fremhever også et annet grunnleggende kjennetegn ved profesjonsfagene; de er heterote liske (s. 72), noe som betyr at de har et formål utover seg selv. Profesjonsfagene utdanner kandidater til bestemte yrker, og disse fagene skal dermed ikke bare studere verden, men også gripe inn i den for å realisere bestemte verdier. Det må dermed også være et forhold mellom et fag det utdannes i, og et yrke det utdannes til. Dette mangfoldige og sammensatte særpreget beskrives i sosialt arbeid ofte som spenninger, eller som et spenningsfelt, metaforisk beskrevet som «spenninger som oppstår mellom to motpoler» (Levin, 2015, s. 36). Mange slike spenningsfelt konkretiseres av Levin. For vårt formål her er spenningen mellom teori og praksis særlig relevant, noe som også har betydelige implikasjoner for forholdet mellom utdanning og yrke, og mellom sosialt arbeid som et fag og de mange ulike tjenestefelt som faget utøves innenfor.

Mange bøker og fagartikler er skrevet om spenninger i sosialt arbeid, eller om ubehaget, om konflikter, om (lav) status, om standardisering og styring, om fravær av autonomi, om fragmentering m.m. (Ellingsen et al., 2015; Ohnstad et al., 2014; Hansen & Solem, 2017; Kjørstad, 2018; Øvrelid, 2018). Samtidig har det gjennom de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt, vært et fokus på å styrke sosialt arbeid som et helhetlig og enhetlig fag, noe som betyr en ty deligere og mer omforent forståelse av hva som er fagets kjerne. En slik kjerne omtales ofte som et fags gjenstandsområde. Et arbeid med å belyse sentrale sammenhenger i faget kan være et bidrag i en slik utvikling, og nettopp dette

vil vi bidra til med denne antologien. Vi har derfor valgt sammenhenger i sosialt arbeid som vårt felles fokus.

Det finnes mange assosiasjoner til ordet sammenhenger. Det er noe som, enkelt sagt, henger sammen. En assosiasjon kan gå i retning av ulike forhold som hører sammen, som likner hverandre, og som dermed kan beskrives i sammenheng med hverandre. Altså det som vi oppfatter som likt. Men sammenhenger kan også knyttes til det som er ulikt, og til det som oppfattes som konfliktfylt. Slik sett er det ikke nødvendigvis så stor forskjell mellom beskrivelser av spenninger i sosialt arbeid og beskrivelser av sammenhenger, slik vi gjør i denne boken. Det betyr at mange kapitler også her vil handle om forhold som er ulike, konfliktskapende og spenningsfylte. Vi ønsker likevel gjennomgående å endre fokus, uttrykt ved hjelp av en engelskspråklig metafor; vi ønsker å foreta en forflytning fra «mind the gap» til «bridging the gap». Formålet med denne boken er dermed å utforske og utvikle sammenhenger. Gjennom vitenskapshistorien er det tallrike fortellinger om sammenhenger som blir oppdaget. Slike fortellinger er i hovedsak knyttet til naturvitenskapen. I medisinfaget er det mange nærliggende eksempler som også har fått stor aktualitet, ikke minst etter at verden har gjennomlevd en pandemi. Sammenhenger innenfor medisin kan dreie seg om å oppdage årsaker til sykdom, om å utvikle medisiner eller vaksiner og om å finne effektive behandlingstiltak. Grunnleggende sett betyr dette at sammenhengene finnes, og at den vitenskapelige forsknings oppgaven er å oppdage dem. Et slikt vitenskapsteoretisk syn kan knyttes til et positivistisk vitenskapssyn (Gilje & Grimen, 1993). Slik er det ikke i sosialt arbeid, som i hovedsak er et samfunnsvitenskapelig fag, men som også har en betydelig forankring i humaniora. Selv om årsakssammenhenger også finnes som forklaringstype i samfunnsvitenskapene, er dette sammenhenger av en annen karakter enn i naturvitenskapene. De er ikke objektive og lovmessige, men kan være basert på statiske sammenhenger som er mer eller mindre ro buste. Slik økt økonomisk ulikhet i et samfunn kan føre til mer fattigdom, slik dropout fra skolen kan føre til arbeidsledighet, eller slik rause velferdstjenester kan forebygge og avhjelpe sosial problemer av mange ulike slag. Dette betyr at problematikker som sosialt arbeid er innrettet mot, ofte oppleves og kan forstås som robuste realiteter. Likevel er det en utbredt erkjennelse i sosialt arbeid at sosiale problemer, som er kjernen i fagets innretning, er sosiale konstruksjoner som blir virkelig gjennom språket (Solem, 2017, s. 115.). Sosiale problemer er ikke, de blir til, slik Fuller og Myers (1941, s. 320) beskriver: «a social problem is a condition which is defined by a considerable number of persons as a devia tion from some social norm which they cherish». Sosialt arbeids vitenskapssyn knytter seg dermed til en sosialkonstruktivistisk vitenskapsteoretisk posisjon, en retning der særlig Berger og Luckmann (1966) har vært sentrale bidragsytere.

Samtidig er det viktig å understreke at sosialarbeidere arbeider med endring av levekår og livssituasjoner som folk opplever som realiteter, og som samspiller med relativt stabile samfunnsmessige strukturer. En slik vitenskapsteoretisk posisjon benevnes ofte som kritisk realisme, som «har et dobbelt perspektiv, både en realismeposisjon og en sosialkonstruktivistisk posisjon» (Solem, 2017, s. 117).

Dette betyr at sammenhenger i sosialt arbeid ikke oppdages som objektive realiteter. Sosialt arbeid, som flere av kapitlene i denne boken tematiserer, utøves alltid i en kontekst. Meningssammenhenger i sosialt arbeid, både problemfor ståelser og praksiser, utvikles over tid gjennom en faglig diskurs i nært samspill med en politisk og samfunnsmessig kontekst faget innrammes i. Dette betyr også at sammenhenger i sosialt arbeid ikke er noe som blir til gjennom umid delbare oppdagelser, de utvikles og erkjennes over tid. Slike erkjennelser er noe som skapes, både gjennom forskning og praksis, og i ulike koblinger mellom disse to. Dette betyr også at hvilke emner, teorier, metoder og ferdigheter som skal inngå i sosialarbeiderutdanningene, og hvilke sammenhenger det kan være mellom dem, heller ikke kan oppdages og tas for gitt. Det er noe som må utvikles som meningsfulle sammenhenger, ikke minst også som sammenhenger mellom innholdet i utdanningene og de ulike yrkesposisjonene sosialarbeidere utdannes til. Arbeidet med å utvikle de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er et godt eksempel på at slike sammenhenger er noe som utvikles gjennom en faglig, men også en politisk prosess (Kunnskaps departementet, 2021).

Mange av bidragene i antologien har fokus på utdanningene i sosialt arbeid, og særlig på sammenhengen mellom hva studenter skal lære gjennom utdanning, og hva som forventes at de kan som yrkesutøvere. Både implisitt, og i noen bi drag også eksplisitt, argumenteres det for et utdanningssyn hvor det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom innholdet i utdanningene og tjenestefeltenes kompetansebehov. Utdanning oppfattes som en uavsluttet prosess mellom hva studenter skal «lære å lære» gjennom utdanning, og hvilken kompetanse de fortsatt skal kunne tilegne seg gjennom yrkeserfaring. Innenfor utdannings forskningen på profesjonsutdanninger fremheves både et likhetsargument og en argumentasjon for forskjeller i forholdet mellom utdanningene og tjenestefeltene (Heggen et al., 2015). Likhetsargumentet fremhever at utdanningene i størst mulig grad skal avspeile yrkesfeltenes kompetansebehov, mens argumentene for forskjeller fremhever at utdanning og yrkesutøvelse er ganske ulike kontekster med hver sine læringslogikker. Utdanningenes arbeidslivsrelevans er i de senere år blitt trukket frem som en viktig oppgave for utdanningsinstitusjonene, blant annet gjennom Meld. St. 16 (2020–2021).

Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Ar beidslivsrelevans betyr imidlertid ikke at arbeidslivet skal bestille innholdet i

utdanningene, men fordrer gjensidig dialog for å utvikle utdanningene slik at de utdanner profesjonsutøvere med kompetanse arbeidslivet etterspør, men som samtidig er gode i sitt fagområde og kan bidra til å utvikle fagfeltet og tjenestene de begynner å arbeide i. Vi ser dermed at det både kan være tydelige sammen henger, men også en klar arbeidsdeling, mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestefeltene når det gjelder læring og kompetanseutvikling. Den globale definisjonen av sosialt arbeid (IASSW, 2014) er et sentralt orien teringspunkt for antologiens samlende «røde trå». I flere av kapitlene i antologien kommer vi derfor tilbake til denne. I lys av denne er det lett å få øye på mange grunnleggende sammenhenger i sosialt arbeid:

Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Prinsipper om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for mangfold er sentrale i sosialt arbeid. På grunnlag av teorier i sosialt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolkskunnskap involverer sosialt arbeid mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke menneskers livskår.

Det er altså sammenhenger mellom:

• Et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin: yrke og utdanning

• Formål om å fremme endring, utvikling, samhold, myndiggjøring og frigjøring

• Etiske prinsipper og sentrale verdier

• Teoretiske perspektiver i sosialt arbeid, andre disipliner og kunnskapskilder

• Enkeltmennesker og strukturer

• Styrker og livsutfordringer

Slike sammenhenger som beskrives i den globale definisjonen, vil dermed være sentrale orienteringspunkter for bidragene i antologien. Likevel er det en sentral erkjennelse at fagutvikling i sosialt arbeid ikke kan skje gjennom definerte utredninger eller tilslutning til en definisjon. Det er en prosess som forutsetter en autonom fagdiskurs som inkluderer forskning, og det er en tidkrevende prosess. Vi har en oppfatning om at sosialt arbeid befinner seg i en ganske paradoksal situasjon. På den ene siden kan vi se et tydeligere fokus på sosialt arbeid som et samlende fag, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Dette er også en prosess som understøttes av robuste institusjonelle rammer slik som doktorgradsprogrammer og forskerskoler, profesjonsorganisasjoner (IFSW), organisasjoner for utdanningssamarbeid (IASSW/EASSW/NASSW) og forskningskonferanser (ECSWR/FORSA). På den andre siden ser vi også en utvikling hvor sosialt arbeid er under press og blir mer usynlig, både «det sosiale» som benevnelse og som

faglig perspektiv (Hanssen et al., 2015). Dette understøtter behovet for faglige bidrag til å utvikle sammenhenger i sosialt arbeid som et fag. Det samlende formål med denne antologien er som nevnt å utforske og bidra til å utvikle sammenhenger i sosialt arbeid. Alle kapitlene er bidrag fra medlemmer av forskningsgruppa i sosialt arbeid ved Nord universitet. Bidragene er basert på egne forskningsprosjekt, mange av dem er prosjekt som var utviklet for andre formål, mens noen er særskilt utviklet for denne antologien. De fleste er basert på empirisk forskning med et kvalitativt forskningsdesign og datamateriale. Forskningsmetode og datamateriale beskrives kort i kapitlene, men vi har valgt å begrense dette både av hensyn til omfanget i tekstene og for å gjøre lesbarheten best mulig. Vi har også tilstrebet at alle bidragene skal kunne leses i lys av antologiens samlende profil, og samtidig kunne representere en bredde av ulike tema og problemstillinger. Vi har imidlertid ingen ambisjon om å uttømme bredden av temaer som kan knyttes til sammenhenger i sosialt arbeid. Utvalget er styrt av bidragsyternes ulike forskningsinteresser, og på bakgrunn av disse har vi delt inn antologien i fire ulike områder for utforskning av sammenhenger:

• Teori og praksis

• Utdanning og yrke

• Fag og felt

• Det lokale og globale

Fokus på sammenhenger i sosialt arbeid som antologiens samlende profil betyr at de ulike forskningsbidragene, i tillegg til sine spesifikke funn og fortolkninger, er innrettet mot hvilke implikasjoner disse har for et helhetssyn i sosialt arbeid som et praksisbasert yrke og akademiske disiplin. Vi ønsker dermed at antologien kan være et bidrag til å utvikle og styrke sosialt arbeid som fag.

Litteratur

Berger, P. & Luckmann, T. (1966). The Social Construction of Reality. Penguin Books. Ellingsen, I.T., Levin, I., Berg, B. & Kleppe L.C. (red.). (2015). Sosialt arbeid. En grunnbok Universitetsforlaget.

Fuller, R.C. & Myers, R. (1941). The Natural History of a Social Problem. American Socio logical Review, 6(3), 320–329. https://doi.org/10.2307/2086189

Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunns vitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget.

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L.-I. (red.), Profe sjonsstudier. Universitetsforlaget.

Hanssen, J., Hutchinson, G.S., Lyngstad, R. & Sandvin, J. T. (2015). What happens to the social in social work. Nordic Social Work Research, 5(1), 115–126.

Hansen, R. & Solem, M.-B. (red.) (2017). Sosialt arbeid. En situert praksis. Gyldendal Akademiske. Heggen, K., Smeby, J.-C. & Vågan, A. (2015). Coherence: A longitudinal approach. I J.C. Smeby & M. Sutphen (red.), From Vocational to Professional Education (s. 70–88). Routledge. Kjørstad, M. (2018). Sosialt arbeid møter sosialpolitikk. Utfordringer og dilemmaer. I Aamodt, H., Dahl, E., Gubrium, E., Haldar, M. & Hermansen, Å. (red.), Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling. Et svar på velferdsstatens utfordringer? (s. 56–77). Fagbokforlaget.

International Association of Schools of Social Work (2014). Global Definition of Social Work https://www.iassw-aiets.org/global-definition-of-social-work-review-of-the-global-definition/ Levin, I. (2015). Sosialt arbeid som spenningsfelt. I Ellingsen, I.T., Levin, I., Berg, B. & Kleppe L.C. (red.), Sosialt arbeid. En grunnbok (s. 36−47). Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet (2021). Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjona le-retningslinjer-for-helse--og-sosialfagutdanningene/id2569499/ Meld. St. 16 (2020–2021). Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdan ning. Kunnskapsdepartementet. Nilstun, C. (2020). Syntese. https://snl.no/syntese Ohnstad, A., Rugkåsa, M. & Ylvisaker, S. (red.) (2014). Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal. Solem, M.-B. (2017). Kritisk realisme som vitenskapsteoretisk posisjon for sosialt arbeid. I Hansen, R. & Solem M.-B. (red.), Sosialt arbeid. En situert praksis (s. 115–127). Gyl dendal Akademiske. Øvrelid, B. (2018). Profesjonsidentitetens vilkår. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(2), 103–118. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-02-02

Teori og praksis

Sammenhenger mellom teori og praksis er et grunnleggende kjennetegn i alle profesjonsfag. I sosialt arbeid er slike sammenhenger gjensidige, flertydige og mangedimensjonale. Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis er dermed ikke noe som oppdages, og dermed kan tas for gitt. Det er noe som skapes både gjennom felles faglige diskurser innenfor forskning og utdanning, og hos den enkelte sosialarbeider i den praktiske utøvelsen av faget.

I denne delen er det tre ulike bidrag:

I kapittel 1 utforsker Catrine Torbjørnsen Halås fruktbare sammenhenger mellom teori og praksis med utgangspunkt i begrepet kunnskapsreflektert praxis, og de teoretiske forutsetningene som ligger til grunn for dette. Kunnskapsreflektert praxis diskuteres i kontrast til, og som en kritikk av, forestillingen om kunnskaps basert praksis. I kapitlet presenterer Halås også en konkret modell for hvordan sosialarbeidere kan arbeide kunnskapsreflektert.

Kapittel 2 er også en teoretisk utforskning av sammenhenger mellom teori og praksis, som er basert på Christian Li Kristensens doktorgradsavhandling i so siologi. I dette kapitlet diskuteres sammenhenger mellom teori og praksis i lys av en fordring om økt evidensbasering av praksisfeltet i sosialt arbeid. Harald Grimes begrep om praktiske synteser er sentralt i diskusjonen, og Kristensen argumenterer for sammenheng mellom fag og sak, forstått som en dialog mellom et akkumulert lager av faglig kunnskap og et konkret skjønn som utøves i møte med en unik bruker om en spesifikk sak.

I kapittel 3 presenterer Øystein Henriksen en empirisk studie av hvordan studenter i sosialarbeiderutdanning og profesjonelle sosialarbeidere skaper sam menhenger mellom teori og praksis, særlig i overgangen mellom utdanning og yrke. Studien er orientert ut fra koherensbegrepet om etablering av meningsfulle sammenhenger. I avslutningen argumenterer Henriksen for at utvikling av me ningsfulle sammenhenger utfordrer utdanningene på å være tydeligere på hva som kjennetegner faget sosialt arbeid både som en akademisk og praktisk disiplin.

Kapittel 1

Kunnskapsreflektert praxis som tilnærming til å artikulere og skape sammenheng mellom praktisk og teoretisk virksomhet i sosialt arbeid

Catrine Torbjørnsen Halås

Introduksjon

Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin, som utspiller seg i praksis, utdanning og forskning, og der forholdet og sammenhengen mellom teori og praksis står sentralt. Det er også et verdibasert fag, der prinsip pene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for mangfold er sentrale i arbeidet med å fremme sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker (IFSW, 2014). I likhet med andre profesjonsfag er sosialt arbeid kjennetegnet av at utøveren må anvende skjønn, utøve dømmekraft og gjøre vurderinger for å finne ut hvordan abstrakt kunnskap skal komme til anvendelse i konkrete situasjoner og innenfor kontekstuelle rammer. På den måten er det et relasjonelt fag som blir til i møte med mennesker og omgivelsene. Begrepet «praktiske synteser» (Grimen, 2008) synliggjør hvorledes profesjonsutøveren må sette sammen ulike kunnskapskilder for å avgjøre hvordan hun skal møte fordringene i en konkret situasjon, der det er den kritiske refleksjonen som er den virksomheten som skaper sammenhenger mellom teori og praksis (se også kap. 2). Den teoretiske kunnskapen blir da ikke noe som kan anvendes instrumentelt på praksis. Selv om sosialarbeideren bygger på etablert kunnskap, må hun samtidig må være beredt til å bruke kunnskapen på nye måter, som også kan innebære å overskride de teorier, modeller og forklaringer som tilbys.

Torbjørnsen Halås

Undersøkelser viser at det kan være vanskelig for sosialarbeideren å artikulere og begrunne sine valg. Sosialarbeideren synes å mangle et vokabular som på en egnet måte tematiserer både praktisk og etisk problematikk, som begge står i kjernen av faget (Fossestøl, 2012). Som akademisk fag bør det imidlertid være et krav at sosialarbeideren i størst mulig grad er i stand til å kunne redegjøre for en eller annen form for systematisk fremgangsmåte, samt kunne begrunne sine handlinger. Dette kan vi gjenfinne i de nasjonale retningslinjene for sosionom utdanning, som sier at studenten skal lære å kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap (Retningslinjer for sosionomutdanning, 2019). Ifølge § 5 skal studentene også tilegne seg kunnskapsbasert praksis. Dette er en modell som er utviklet med intensjon om å tilby en systematisk tilnærming til et slikt arbeid. Modellen vektlegger at den skjønnsmessige vurderingen av hva som vil være en god beslutning i en konkret situasjon, må skje i lys av forsknings-, bruker- og erfaringsbasert kunnskap, der man også må ta hensyn til kontekstuelle forhold. Kunnskapsreflektert praxis er et konsept med potensial for å forbedre kunnskapsbasert praksis (Halås, 2018). Arbeidsformen bygger på et flerdimensjonalt kunnskapssyn og synliggjør en måte for hvordan man kan arbeide systematisk med å aktivere ulike kunnskapskilder gjennom ulike former for refleksjon. I dette kapittelet undersøker jeg hvordan kunnskapsreflektert praxis kan bidra til å skape og artikulere sammenhenger mellom praktisk og teoretisk virksomhet i sosialt arbeid. Jeg vil ha et særlig fokus på å beskrive de teoretiske forutsetningene som må ligge til grunn for dette, og de ulike formene for refleksjon som kan fremme en slik arbeidsmåte. Etter en beskrivelse av kunnskapsbegrepet i sosialt arbeid vil jeg se nærmere på kunnskapsbasert praksis og kritikken mot den. Deretter introduseres kunnskapsreflektert praxis og de tre formene for refleksjon som mo dellen bygger på: anerkjennende, kritisk og konstruktiv kunnskapsrefleksjon (Halås, 2021). Avslutningsvis vil jeg vende tilbake til kritikken mot kunnskapsbasert praksis og diskutere kunnskapsreflektert praxis sitt potensial for å imøtekomme denne kritikken.

Kunnskapsbegrepet i sosialt arbeid

Sosialt arbeid er et fag der utøveren må anvende skjønn for å finne ut hvordan abstrakt kunnskap skal komme til uttrykk i konkrete situasjoner. I møte med nye mennesker, situasjoner og utfordringer må sosialarbeideren sanse, tolke og skape det vi kan kalle praktiske synteser ved bruk av skjønn (Grimen, 2008). Selv om kunnskapsbasen er både heterogen og teoretisk fragmentert (Stichweh, 2008), vil kunnskapen i praksis, gjennom den praktiske syntesen, omdannes til meningsfylte helheter. På denne måten omdannes kunnskapen til en praktisk kunnskap som kommer til uttrykk i yrkesutøverens handling, som kunnskap i

Sosialt arbeid som praksis og akademisk fag formes og utvikles i mange sammenhenger. Denne boken presenterer forskning om noen av disse sammenhengene.

Hva man kaller disse sammenhengene, er knyttet til hvordan man forstår dem, og hva man legger vekt på. Vi forstår sosialt arbeid på én måte når vi ser etter spenninger, og på en annen måte når vi ser etter hvordan noe henger sammen.

Forfatterne skriver om sammenhenger mellom et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin, mellom utdanning og yrke. Og det er sammenhenger mellom flere formål i sosialt arbeid: for valtning, endring, utvikling, samhold, myndiggjøring og frigjøring. De analyserer sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og analyser, og mellom sentrale verdier og etiske prinsipper. De ser også på sosialt arbeid i sammenhenger mellom enkeltmennesker og strukturer, styrker og livsutfordringer, og det lokale og det globale.

Forfatterne bidrar til å styrke sosialt arbeids kjerne gjennom å utforske og analysere sentrale empiriske og teoretiske sammenhenger i faget. Dette vil også bidra til fagets helhetssyn. Boken er skrevet for master i sosialt arbeid.

Bokens redaktører er Øystein Henriksen, dosent i sosialt arbeid, Guro Wisth Øydgard, førsteamanuensis i sosialt arbeid og Asgeir Solstad, dosent i sosialt arbeid. Alle tre er ansatt ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet.