Litteratur

faglig perspektiv (Hanssen et al., 2015). Dette understøtter behovet for faglige bidrag til å utvikle sammenhenger i sosialt arbeid som et fag.

Det samlende formål med denne antologien er som nevnt å utforske og bidra til å utvikle sammenhenger i sosialt arbeid. Alle kapitlene er bidrag fra medlemmer av forskningsgruppa i sosialt arbeid ved Nord universitet. Bidragene er basert på egne forskningsprosjekt, mange av dem er prosjekt som var utviklet for andre formål, mens noen er særskilt utviklet for denne antologien. De fleste er basert på empirisk forskning med et kvalitativt forskningsdesign og datamateriale. Forskningsmetode og datamateriale beskrives kort i kapitlene, men vi har valgt å begrense dette både av hensyn til omfanget i tekstene og for å gjøre lesbarheten best mulig. Vi har også tilstrebet at alle bidragene skal kunne leses i lys av antologiens samlende profil, og samtidig kunne representere en bredde av ulike tema og problemstillinger. Vi har imidlertid ingen ambisjon om å uttømme bredden av temaer som kan knyttes til sammenhenger i sosialt arbeid. Utvalget er styrt av bidragsyternes ulike forskningsinteresser, og på bakgrunn av disse har vi delt inn antologien i fire ulike områder for utforskning av sammenhenger:

• Teori og praksis • Utdanning og yrke • Fag og felt • Det lokale og globale

Fokus på sammenhenger i sosialt arbeid som antologiens samlende profil betyr at de ulike forskningsbidragene, i tillegg til sine spesifikke funn og fortolkninger, er innrettet mot hvilke implikasjoner disse har for et helhetssyn i sosialt arbeid som et praksisbasert yrke og akademiske disiplin. Vi ønsker dermed at antologien kan være et bidrag til å utvikle og styrke sosialt arbeid som fag.

Litteratur

Berger, P. & Luckmann, T. (1966). The Social Construction of Reality. Penguin Books. Ellingsen, I.T., Levin, I., Berg, B. & Kleppe L.C. (red.). (2015). Sosialt arbeid. En grunnbok.

Universitetsforlaget. Fuller, R.C. & Myers, R. (1941). The Natural History of a Social Problem. American Sociological Review, 6(3), 320–329. https://doi.org/10.2307/2086189 Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget. Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L.-I. (red.), Profesjonsstudier. Universitetsforlaget. Hanssen, J., Hutchinson, G.S., Lyngstad, R. & Sandvin, J. T. (2015). What happens to the social in social work. Nordic Social Work Research, 5(1), 115–126.

Hansen, R. & Solem, M.-B. (red.) (2017). Sosialt arbeid. En situert praksis. Gyldendal

Akademiske. Heggen, K., Smeby, J.-C. & Vågan, A. (2015). Coherence: A longitudinal approach. I J.-

C. Smeby & M. Sutphen (red.), From Vocational to Professional Education (s. 70–88).

Routledge. Kjørstad, M. (2018). Sosialt arbeid møter sosialpolitikk. Utfordringer og dilemmaer. I

Aamodt, H., Dahl, E., Gubrium, E., Haldar, M. & Hermansen, Å. (red.), Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling. Et svar på velferdsstatens utfordringer? (s. 56–77). Fagbokforlaget. International Association of Schools of Social Work (2014). Global Definition of Social

Work. https://www.iassw-aiets.org/global-definition-of-social-work-review-of-the-global-definition/ Levin, I. (2015). Sosialt arbeid som spenningsfelt. I Ellingsen, I.T., Levin, I., Berg, B. &

Kleppe L.C. (red.), Sosialt arbeid. En grunnbok (s. 36−47). Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet (2021). Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse--og-sosialfagutdanningene/id2569499/ Meld. St. 16 (2020–2021). Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. Nilstun, C. (2020). Syntese. https://snl.no/syntese Ohnstad, A., Rugkåsa, M. & Ylvisaker, S. (red.) (2014). Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal. Solem, M.-B. (2017). Kritisk realisme som vitenskapsteoretisk posisjon for sosialt arbeid.

I Hansen, R. & Solem M.-B. (red.), Sosialt arbeid. En situert praksis (s. 115–127). Gyldendal Akademiske. Øvrelid, B. (2018). Profesjonsidentitetens vilkår. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(2), 103–118. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-02-02