Makt og journalistikk

Hvem har makt over nyhetene vi leser? Hvordan påvirker nyhetene oss? Endrer nettgigantene journalistikken?

Journalister setter idealer om uavhengighet og maktkritikk høyt. Samtidig kjemper de hver dag om lesernes oppmerksomhet, tilgangen til kilder og annonsørenes betalingsvilje. Da er det ikke alltid lett å være idealist.

Makt og journalistikk handler om hvordan vår tids journalistikk er dypt innvevd i de digitale, økonomiske og politiske maktstrukturene i samfunnet.

Boka tar utgangspunkt i vår tids nettbaserte kommunikasjon, hvor mektige digitale plattformselskaper setter rammene for journalistikken. Forfatteren diskuterer hvordan vi kan forstå fenomenet makt, hvilke utfordringer som oppstår i journalistenes møte med makten, og hvordan journalistene selv utøver makt.

Makt og journalistikk kan leses både som innføringsbok og som en vei inn i faglig fordypning om forholdet mellom journalistikk og samfunn.

Boka er aktuell for alle samfunnsinteresserte lesere.

Makt og journalistikk Magne Lindholm

Magne Lindholm

Magne Lindholm har bakgrunn som journalist og redaktør. Han er tidligere førsteamanuensis ved journalistutdanningen ved OsloMet, med presseetikk og medieteori som spesialområde.

Makt og journalistikk

Makt og journalistikk

ISBN 978-82-15-06357-7

9 788215

063577

MaktOgJournalistikk_152x225_Omslag.indd 1

06/07/2022 13:52

Makt og journalistikk

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 1

27.06.2022 10:37

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 2

27.06.2022 10:37

Magne Lindholm

Makt og journalistikk

universitetsforlaget

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 3

27.06.2022 10:37

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-06357-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Omslag: Juve Design, Ole Peder Juve Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: 90 Munken Print White 1,5

IA – 2041

03

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 4

27.06.2022 10:37

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

DEL 1 MAKT OG JOURNALISTIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Kapittel 1 Hva er journalistikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Kapittel 2 Hva er makt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Maktbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Makt gjennom styrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strukturell makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Symbolsk makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legitimitet, legalitet, herredømme og autoritet . . . . . . . . . . . . . . . . .

Makt og institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 19 21 23 25 29 30

DEL 2 SYMBOLSK MAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33

Kapittel 3 Påvirkningsteorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det doble kretsløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adferdsøkonomiske teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behavior Design Lab . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35 36 38 38

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 5

27.06.2022 10:37

6

INNHOLD

System 1 og System 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dulting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 43

Kapittel 4 Makten i forestillingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Informasjonskvalitet og systemtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Informerte borgere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nyheten som fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Doxa og eksempelfortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tolkningsrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45 47 49 51 57 58

Kapittel 5 Journalistenes selvoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonsbygging og yrkesideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normer og doble budskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 65 69

DEL 3 STRUKTURELL MAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73

Kapittel 6 Digitalisering og internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flaskehalsmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Portvakten som ble forbikjørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internettets opphav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Drømmen om digital likhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettverkseffekter og skalering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digitale plattformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overvåkningskapitalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstig intelligens og stordata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strømming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Man kan hacke seg til makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75 77 78 78 79 81 81 84 92 95 98

Kapittel 7 Personvern, nett og annonsering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Brukerprofiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sporing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Programmatisk annonsering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politi og etterretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

101 104 106 108 111

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 6

27.06.2022 10:37

INNHOLD

Kapittel 8 Autoritære stater på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kinas digitale brannmur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Russlands «suverene internett» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Statskontrollerte nasjonale nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Splinternet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

113 113 115 116 117

Kapittel 9 Pengenes makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Verdi, varer og marked . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Hva er penger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Kapittel 10 Avisøkonomi i en digital tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medienes flersidige markeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avisenes krympende inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Færre journalister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildesubsidiering og tenketanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betalingsmurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digitalisering og innhold i lokalaviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 125 128 131 133 134 136

Kapittel 11 Medieregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Statens økonomiske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NRK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TV 2 og P4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Momsfritaket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produksjonstilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mediemangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medietilsynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 147 147 149 151 151 152 155

DEL 4 MAKT GJENNOM STYRKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kapittel 12 Presse og tvangsmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når journalistikk er livsfarlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Drepte journalister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fengslete journalister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 7

159 159 161 163

27.06.2022 10:37

8

INNHOLD

Demokratier under demontering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Terrorister og journalister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kapittel13 Presse og politi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kriminaljournalistikkens status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krimformater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mobilen som vitnerapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

168 169 172 173

Kapittel 14 Presse og militærmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Propaganda, PR og presse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vietnamkrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykologiske operasjoner – PSYOPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Golfkrigen i 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Irakkrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Afghanistan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Libya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ukraina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175 175 177 181 183 184 186 188 189

DEL 5 JOURNALISTIKKENS MAKT OG AVMAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kapittel 15 Journalistikk som motmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Faktasjekking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Makt og avmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Indeks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 8

27.06.2022 10:37

Innledning Denne boka var skrevet ferdig i februar 2022.

Så invaderte Russland Ukraina.

Da var den ikke helt ferdig likevel.

Informasjonskrigen på nettet eksploderte. De digitale plattformselskapene trakk seg ut av Russland eller ble stengt ned av myndighetene. Mobiltelefonen fungerte både som nyhetskilde og propagandainstrument. Russiske myndigheter vedtok en medielov med en strafferamme på 15 års fengsel for å spre «falske nyheter» om russiske myndigheter. Ukraina forsøkte å mobilisere en hær av hackere fra hele verden. Falske nyheter flommet fra begge sider. Det ble viktigere enn noen gang å vurdere om meldingene på sosiale medier var sanne.

Ukraina ble forvandlet fra et sted langt borte til et land nær oss alle. EU justerte energi- og utenrikspolitikken. Tyskland forlot forsvarspolitikken landet hadde ført siden annen verdenskrig. Norske myndigheter brøt med en seksti år gammel praksis og sendte våpen til Ukraina. Norske medier valgte umiddelbart å støtte Ukraina. Alle ideer om at journalister skal opptre nøytralt i en konflikt, forsvant som dugg for solen.

Krigen viste at militær makt fortsatt er et sentralt politisk virkemiddel i vår del av verden.

Slik ble krigen i Ukraina et eksempel på den sentrale påstanden i denne boka: Man kan ikke forstå journalistikken, eller verden, uten dyp forståelse av fenomenet makt. Avsnittene ovenfor viser til det som i denne boka kalles symbolsk makt, strukturell makt og makt gjennom styrke.

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 9

27.06.2022 10:37

10

INNLEDNING

Makt har alltid vært et sentralt tema for journalister. Men journalistene i vår del av verden har et komplisert forhold til makt. De holder seg med en selvoppfatning som hevder at journalistene står i en særstilling i forhold til samfunnets maktutøvelse. De ønsker å opptre uavhengig (Hornmoen og ­Steensen, 2021, s. 45). De vil også opptre som en slags maktens revisorer (Sjøvaag, 2020, s. 9). Samtidig beskriver journalistene seg som den fjerde statsmakt, på linje med parlament, regjering og domstoler.

Slik forteller journalistene at de ønsker å distansere seg fra makt, kritisere makt og utøve makt selv. På samme tid. Det er en vanskelig øvelse.

Denne boka er skrevet for å vise at forholdet mellom journalistikk og makt er for komplisert til å forstås ut fra normative utsagn om hvordan verden bør være. Journalistikken er viklet inn i kompliserte maktstrukturer på alle plan, fra statlig regulering og eiernes inntjeningskrav til kildenettverk og samfunnets konvensjonelle forestillinger. Det er viktig å huske at journalister også utøver makt hver dag.

Vi har altså nok av grunner til å diskutere forholdet mellom makt og journalistikk. I denne diskusjonen forsøker vi å dempe det normative elementet.

Det lønner seg å undersøke en sak før man bedømmer den.

Boka har en enkel struktur. Etter en innføring i maktbegrepet følger tre avdelinger, som tar opp en av maktutøvelsens tre hovedformer: symbolsk makt, strukturell makt og makt gjennom styrke. Vi diskuterer hva som kjennetegner hver maktform, og hvordan den påvirker journalistisk praksis i dag. Til slutt kommer en presentasjon av motkrefter i journalistikkens nære historie og en kort oppsummering.

Når vi diskuterer maktforholdene i journalistikken, er det nødvendig med en viss oversikt over strukturen og eierforholdene i medielandskapet. De endrer seg så raskt at oversikten er foreldet før den når trykkeriet. Oppdatert informasjon må man finne på nett. I Norge er Medietilsynet, https://www. medietilsynet.no, og Medienorge, https://www.medienorge.uib.no, gode kilder.

Nordicom, https://www.nordicom.gu.se/sv, gir bred nordisk oversikt. Gode kilder til den internasjonale pressens status er Pew Research Center, https:// www.journalism.org, Reuters Institute for the Study of Journalism, https:// www.digitalnewsreport.org, og Reporters Sans Frontiers, https://rsf.org/en.

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 10

27.06.2022 10:37

DEL 1

Makt og journalistikk

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 11

27.06.2022 10:37

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 12

27.06.2022 10:37

KAPITTEL 1

Hva er journalistikk?

Før vi går i gang med de konkrete analysene, må vi skissere hvordan vi bruker de to sentrale begrepene journalistikk og makt.

Man kan nærme seg journalistikken fra mange ulike vinkler. I sin klassiske bok Taking Journalism Seriously lister Barbie Zelizer opp fem ulike måter å omtale journalistikken på: som profesjon, institusjon, tekst, mennesker og praksis (Zelizer, 2004, s. 32). Hun diskuterer også hvordan journalistikken kan beskrives som et fortolkende fellesskap. De ulike perspektivene kan regnes som ulike veier inn mot et mangfoldig fenomen, ut fra ulike fagtradisjoner.

I denne boka går vi ut fra et svært vidt journalistikkbegrep. Det er nødvendig for å favne den store variasjonen i faget. Da invasjonen i Ukraina ble omtalt på fronten av VG, sto det ved siden av en melding om at soppfarget hår var den nye trenden. Historier om realitykjendisenes kjærlighetsliv og lokale bagateller flyter i nyhetsstrømmen sammen med utenriksanalyser og grusomme skildringer av krig. Uten patriotiske sportsreportasjer mister de brede mediene publikum. Samtidig hevder de fleste av oss at god journalistikk er uunnværlig i et demokrati. Ser vi på publikums interesse, oppdager vi raskt at mange er uenige om hva det gode i journalistikken er.

Hvis du er student på vei inn i faget, kan det skape forvirring. I studiet lærer du om nyhetskriterier, hvor vesentlig står først på lista. Når du kommer ut i praksis, ser du raskt at prioriteringen blir en annen. Og hva er vesentlig? Det er et honnørord. Betyr vesentlig det samme i lokalavisen som i riksmediene?

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 13

27.06.2022 10:37

14

Del 1 Makt og journalistikk

Hvordan skal du ordne stoffet når du må tiltrekke deg publikums oppmerksomhet?

I dag blir suksessen til alle medieinnslag målt fra minutt til minutt. Skal du gå etter lesertall, eller etter hva du selv mener er viktig? Hvor finner du det interessante stoffet? Eller det vesentlige? Hvilke kilder skal du velge? Hvordan kan du sjekke sannhetsverdien? Hvilke interesser står bak kildene? Hvordan skal du presentere innholdet? Står du fritt til å velge vinkel? Hvordan forsvarer du stoffet ditt?

Det er mange spørsmål, som får ulike svar forskjellige steder. Årsaken er at journalistikken er en virksomhet som varierer fra medium til medium, fra sted til sted, fra stofftype til stofftype. Vi trenger heller ikke søke oss langt tilbake i Nasjonalbibliotekets nettarkiv før vi ser at journalistikken har endret seg over tid.

De mange indre motsetningene i journalistikken er ikke nødvendigvis et problem. De kan regnes som en av journalistikkens viktigste egenskaper.

Journalistikk er først og fremst en praksis, med enorm variasjon. En praksis er noe vi gjør fordi det er mulig å gjøre det. (Meltzer og Martik, 2017).

Samtidig har noen trekk vært stabile over tid. Journalistikk blir publisert i medier som kommer ut regelmessig, eller kontinuerlig. Slik skiller den seg fra bøker og filmer. Videre handler journalistikk om faktiske hendelser som skal ha skjedd i verden. Slik avgrenser den journalistiske praksisen seg mot diktningen. Det er et kjernepunkt i det vi kaller journalistikkens leserkontrakt.

Det betyr ikke at alt som står i journalistiske medier er sant, men at det blir presentert som sant. Sannhetskravet skaper spesielle utfordringer. Den som forsøker å fortelle noe sant, må drive kildekritikk. Journalister som arbeider i diktaturer, og må skjule at det de sier er usant, må drive selvsensur. I krigstid forteller de ulike formene for journalistikk oss mye om dette.

Kravet om at journalistikk skal handle om virkelige hendelser, er en av mange normer som forteller hva journalistikk er. Den praksisen vi kaller journalistikk, er styrt av normer. Normene er utviklet over tid, og har skapt journalistikken som fag. Når journalistikken endrer seg, endres normene.

Det tydeligste normsettet i norsk journalistikk er presseetikkens Vær Varsom-­ plakat, men den som beveger seg inn i en redaksjon, vil raskt oppdage en skog av andre normer. Vår tids journalistikk opererer med strenge tekstnormer som forteller hvilke sjangre som regnes som gyldige, hva slags stoff som hører hjemme i hver sjanger, hvordan man skal prioritere mellom ulike stofftyper, og

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 14

27.06.2022 10:37

Kapittel 1 Hva er journalistikk?

15

hvordan det skal presenteres. Videre er det normer for hvordan man skal drive kildekritikk, hvordan man skal oppføre seg i forhold til kildemiljøer, hvordan journalister kan kle seg, om journalister har lov til å være politisk aktive, om de har lov til å eie aksjer, og andre faktorer som kan påvirke journalistikken.

Disse reglene er et resultat av en lang historisk utvikling, hvor journalistene har avgrenset seg mot andre yrkesgrupper som driver med ting som ligger nær journalistenes arbeid. Noen av de viktigste gruppene journalistene har markert avstand til, er reklamebransjen og PR-bransjen. Disse grensekonfliktene har vært avgjørende for å definere journalistikken som fag, og de pågår fortsatt.

Verden er full av krefter som ønsker å styre informasjonsstrømmen i samfunnet. Vi finner dem i statsapparatet og i store konsern, som engasjerer høyt betalte konsulentselskaper for å tilrettelegge informasjon slik at den skal komme ut i pressen på en måte som tjener dem. Vi finner dem i profesjonelle kildemiljøer som er opprettet for å tjene politiske og økonomiske interesser. Vi finner dem i statens reguleringsmyndigheter, som setter rammene for medienes virksomhet. Vi finner dem i Forsvaret, som regner informasjonspolitikken som like viktig som været og terrenget, to størrelser som alltid har påvirket muligheten til å vinne et slag. Vi finner dem i de store digitale plattformselskapene som styrer informasjonen til hver enkelt av oss for å få størst mulige reklameinntekter. Vi finner dem blant annonsører og politikere som kjøper tjenestene til plattformselskapene for å påvirke oss.

Kreftene som vil styre journalistikken, ligger også inne i selve de journalistiske mediene. Svært få journalistiske medier er kontrollert av journalistene selv. De fleste er eid av private konsern. Schibsted og Polaris Media samarbeider tett, og dominerer regionavisene i Norge. Amedia dominerer lokalavismarkedet (Høst, 2021). Sammen med det statsfinansierte NRK dominerer disse konsernene det norske journalistiske markedet. Mens NRK må opptre forsiktig for ikke å utfordre statsfinansieringen, har de kommersielle konsernene inntjeningskrav og samordner den tekniske driften av avisene. Selv om Amedia er eid av en ideell stiftelse, redigeres lokalavisene deres ut fra KPI-er (Key Performance Indicators) som bygger på nøyaktig måling av lesernes adferd.

Sist, men ikke minst, ligger det maktstrukturer i våre forestillinger. De bestemmer ikke bare hva det er klokt å tenke, men også hva det er mulig å tenke.

Krigen i Ukraina var et sjokk som demonstrerte dette: Hva kunne vi forestille oss før 24. februar 2022? Hvordan så hodene våre ut innvendig en uke seinere?

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 15

27.06.2022 10:37

16

Del 1 Makt og journalistikk

Når vi beskriver journalistikken i denne boka, bruker vi en rekke ord og begreper. Det kan være greit å fortelle hva hvert av dem betyr.

Ordene journalistikk, journalistene, pressen og mediene blir ofte brukt om hverandre for å skape variasjon, men grunnbetydningen er slik: Journalistikk blir brukt om a) produktene journalistene lager, som nyheter, bilder, filmer, lyd og liknende, og b) om journalistikk som fag, sosial praksis og tradisjon.

Journalistene er medlemmene av yrkesgruppa som arbeider med å lage journalistiske produkter. I Norge kan disse stort sett regnes som de som oppfyller medlemsvilkårene i Norsk Journalistlag. Der regnes også redaktører som journalister.

Pressen er den institusjonen som lager slikt som likner på det som en gang sto i avisen. Derav navnet, som stammer fra trykkpressen. I Norge trekker medlemskap i Norsk Presseforbund en organisatorisk grense, som har juridisk betydning siden domstolene legger vekt på den fordi medlemskap er viktig for kildevernet. Denne grensa er praktisk, men gir ikke nødvendigvis dyp innsikt. Både i radio, fjernsyn og nettmedier er grensene uklare. Hva skal vi kalle dokumentarfilm og talkshowet i fjernsynet, for ikke å snakke om firmaers nyhetsnettsider og organisasjoners sider i sosiale medier? Redaktøren har også ansvar for annonsene. Det eneste vi kan si helt sikkert, er at pressen formidler mer enn bare journalistikk.

Mediene er alle massemedier, også de som ikke publiserer journalistiske produkter. En så vid definisjon skaper et nytt problem. Er Facebook og Twitter medier eller tekniske formidlingsplattformer med en status på linje med Posten? Svaret påvirker hvordan disse institusjonene skal reguleres.

Nyhetsmediene er de mediene som domineres av nyheter.

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 16

27.06.2022 10:37

Kapittel 1 Hva er journalistikk?

17

Oppsummering • Denne boka møter journalistikken med et åpent journalistikkbegrep: Journalistikk er en praksis som publiserer informasjon og historier om den virkelige verden på mer eller mindre regelmessig basis.

• Faget journalistikk er skapt ved å sette opp normer som avgrenser journalistikken fra andre fag. Prosessen foregår kontinuerlig.

• Journalistikken er viklet inn i et nett av ulike maktstrukturer. Ingen er helt uavhengige, men mediene har varierende handlingsrom.

• Journalister er også maktutøvere.

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 17

27.06.2022 10:37

KAPITTEL 2

Hva er makt?

Det norske pressesystemet ble en gang grunnlagt på forestillingen om at aviser kunne endre verden. Vi ser det i optimistiske avisnavn som Nordlys, Varden, Tidens Krav, Vårt Land og Arbeidets Rett. De er levninger fra den gangen aviser ble regnet som redskaper i den politiske striden. Parti og avis var to sider av samme sak (Bastiansen og Dahl, 2008, s. 240).

De fleste avisene har likevel navn etter et sted eller område: Bergens ­Tidende, Romerikes Blad, Hallingdølen. Dette forteller at avisen har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Rollen er ikke knyttet til partiet eller framskrittet, men til bostedet.

Den tredje gruppa har navn som handler om tid: Morgenbladet, Dagbladet, Aftenposten. Slike aviser kan komme ut hvor som helst og handle om hva som helst. De er knyttet til døgnet.

Avisnavnene forteller om nyhetsmedienes ulike funksjoner: som politiske redskaper, lim i lokalsamfunnet og felles dagbok. De henger igjen sammen med ulike maktforhold og ulike former for maktutøvelse.

I vår digitale tidsalder har maktutøvelsen endret karakter. Nå finner vi mye av den hos de tradisjonelle medienes digitale konkurrenter.

President Barack Obamas valgkamper i 2008 og 2012 ble planlagt i tett samarbeid med Google. I 2012 hadde Obamas kampanje identifisert «hver eneste tvilende velger i landet som måtte overtales til å stemme for Obama, med navn, adresse, rase, kjønn og inntekt» (Zuboff, 2019, s. 123). Obama var liberal, og samarbeidet med Google ble tatt som tegn på hvor framtidsrettet

9788215063577_Lindholm_Makt og journalistikk.indd 18

27.06.2022 10:37

Hvem har makt over nyhetene vi leser? Hvordan påvirker nyhetene oss? Endrer nettgigantene journalistikken?

Journalister setter idealer om uavhengighet og maktkritikk høyt. Samtidig kjemper de hver dag om lesernes oppmerksomhet, tilgangen til kilder og annonsørenes betalingsvilje. Da er det ikke alltid lett å være idealist.

Makt og journalistikk handler om hvordan vår tids journalistikk er dypt innvevd i de digitale, økonomiske og politiske maktstrukturene i samfunnet.

Boka tar utgangspunkt i vår tids nettbaserte kommunikasjon, hvor mektige digitale plattformselskaper setter rammene for journalistikken. Forfatteren diskuterer hvordan vi kan forstå fenomenet makt, hvilke utfordringer som oppstår i journalistenes møte med makten, og hvordan journalistene selv utøver makt.

Makt og journalistikk kan leses både som innføringsbok og som en vei inn i faglig fordypning om forholdet mellom journalistikk og samfunn.

Boka er aktuell for alle samfunnsinteresserte lesere.

Makt og journalistikk Magne Lindholm

Magne Lindholm

Magne Lindholm har bakgrunn som journalist og redaktør. Han er tidligere førsteamanuensis ved journalistutdanningen ved OsloMet, med presseetikk og medieteori som spesialområde.

Makt og journalistikk

Makt og journalistikk

ISBN 978-82-15-06357-7

9 788215

063577

MaktOgJournalistikk_152x225_Omslag.indd 1

06/07/2022 13:52