Kapittel 2 Hva er makt?

Når vi beskriver journalistikken i denne boka, bruker vi en rekke ord og begreper. Det kan være greit å fortelle hva hvert av dem betyr.

Ordene journalistikk, journalistene, pressen og mediene blir ofte brukt om hverandre for å skape variasjon, men grunnbetydningen er slik:

Journalistikk blir brukt om a) produktene journalistene lager, som nyheter, bilder, filmer, lyd og liknende, og b) om journalistikk som fag, sosial praksis og tradisjon.

Journalistene er medlemmene av yrkesgruppa som arbeider med å lage journalistiske produkter. I Norge kan disse stort sett regnes som de som oppfyller medlemsvilkårene i Norsk Journalistlag. Der regnes også redaktører som journalister.

Pressen er den institusjonen som lager slikt som likner på det som en gang sto i avisen. Derav navnet, som stammer fra trykkpressen. I Norge trekker medlemskap i Norsk Presseforbund en organisatorisk grense, som har juridisk betydning siden domstolene legger vekt på den fordi medlemskap er viktig for kildevernet. Denne grensa er praktisk, men gir ikke nødvendigvis dyp innsikt. Både i radio, fjernsyn og nettmedier er grensene uklare. Hva skal vi kalle dokumentarfilm og talkshowet i fjernsynet, for ikke å snakke om firmaers nyhetsnettsider og organisasjoners sider i sosiale medier? Redaktøren har også ansvar for annonsene. Det eneste vi kan si helt sikkert, er at pressen formidler mer enn bare journalistikk.

Mediene er alle massemedier, også de som ikke publiserer journalistiske produkter. En så vid definisjon skaper et nytt problem. Er Facebook og Twitter medier eller tekniske formidlingsplattformer med en status på linje med Posten? Svaret påvirker hvordan disse institusjonene skal reguleres.

Nyhetsmediene er de mediene som domineres av nyheter.