Barnehagelærerutdanning i endring

Barnehagelærerutdanning i endring

Anna R. Moxnes, Terese Wilhelmsen, Steinar Øvreås, Marianne Olsen Santana og Teresa K. Aslanian (red.).

Barnehagelærerutdanning i endring – å forske på egen undervisningspraksis i høyere utdanning universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2022

ISBN 978-82-15-06070-5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighets haverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Endre Barstad

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

Papir: 100 g Arctic Matt

Innhold

Forord ................................................... 15

Kapittel 1

Forskning og utvikling på egen undervisningspraksis

i barnehagelærerutdanning ................................... 17

Av Anna R. Moxnes, Terese Wilhelmsen, Steinar Øvreås, Marianne Olsen Santana og Teresa K. Aslanian Sammendrag ............................................ 17

Hva kan forskning og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen være ................................................... 17

Hvorfor FoU og forskningsbasert utdanning – en historisk gjennomgang ............................................ 18

Hvorfor FoU i barnehagelærerutdanningen ..................... 19

F og U ................................................. 22

Hva kan FoU i barnehagelærerutdanningen være? ................ 23

Kapittel 2

«Men jeg har jo ikke peiling på hva du snakker om!»

Et kritisk perspektiv på studenters forskningsdeltakelse i barnehagelærerutdanningen

.................................. 28

Av Ingunn Sælid Sell

Sammendrag ............................................ 28

Introduksjon ............................................ 29

Kritisk tilnærming til utdanningsforskning ...................... 30 Diskurs

.............................................. 31 Makt 32

«Eventalization»

....................................... 32

Utvalg, tilnærming og analyse ............................... 33

Etiske perspektiver på studien ............................... 34

Resultater fra gruppesamtalene 34

Diskurs 1: «Barnehagelærerstudenter er forskningsdeltakere, ikke forskere» ......................................... 34

Diskurs 2: «Barnehagelærerstudenter engasjerer seg i liten grad i forskning» ............................................ 35

Kritisk blikk på diskurser og makt i utdanningen

................. 36 Hva er «sant» og «lovlig» i forskningsdiskursen? ............... 36

Den vitenskapelige diskursens språk og makt ................. 37 Å åpne forskningsdiskursen for studentene ................... 39

Oppsummerende betraktninger .............................. 41

Kapittel 3

FOU-arbeid i fysisk fostring – utvikling og implementering av en læringsapp om bevegelseslek ............................... 43 Av Synnøve Eikeland og Tuula H. Skarstein

Sammendrag ............................................ 43

Innledning .............................................. 44

Teoretisk ramme 44

Bevegelseslek ............................................ 45 Mobil læring ............................................ 46

Utvikling av appen ........................................ 47

Implementering av appen i undervisning ....................... 49

Studentundersøkelse ....................................... 50

Studentens bruk av appen .................................. 50

Studentenes opplevde læringsutbytte 51

Motivasjon for å lære ...................................... 52

Nytteverdien av appen ..................................... 52

Appens potensial i undervisning .............................. 53

Forslag til forbedringer av appen ............................. 54

Diskusjon ............................................... 54

Avslutning .............................................. 57

Kapittel 4

Omvendt klasserom i undervisningen om barnehagematematikk ..... 59

Av Signe Marie Hanssen og Oliver Thiel

Sammendrag 59

Introduksjon ............................................ 60

Omvendt undervisning .................................... 61

Implementeringen 62

Vitenskapsteoretisk og analytisk tilnærming ..................... 63

Analyse og funn .......................................... 65

Bruker studentene filmene, og når ser de på dem? .............. 65

Råd om hvordan få flere til å ta i bruk filmene ................ 67

Høres omvendt klasserom ut som en god ide ................. 69

Råd for å forbedre filmene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Drøfting 72

Bruker studentene filmene? ............................... 72

Når ser studentene, og hvordan bruker studentene filmene? ...... 72

Hva kan vi gjøre for å øke bruken av filmene? ................. 73

Hva kan vi gjøre for å forbedre filmene? ..................... 74

Perspektiver på videre arbeid ................................ 74

Kapittel 5

Et undervisningseksperiment ................................. 76

Av Ole Henrik Hansen

Eksperimentets kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Mine tanker med eksperimentet .............................. 76

Educational moments ................................... 77

Undervisningsformer ................................... 77

Undervisningsindholdet 78

Menneskesynet bag ..................................... 78

Eksperimentet ........................................... 79

Lerhyttebyggeri ........................................ 79

Strukturen i lerhyttebyggeriet ............................. 80

Dogmer ............................................. 80

Analysetemaer ......................................... 81

Analytisk pointe 81

De studerendes evaluering .................................. 83

Diskussion af undervisningsformen ........................... 85

Kapittel 6

Hvordan erfarer barnehagelærerstudenter at praksisoppgaven skaper sammenheng mellom undervisning og praksis?

............. 88

Av Hilde Dehnæs Hogsnes, Kristin Rydjord Tholin og Hilde Løvig-Larsen

Sammendrag ............................................ 88 Innledende betraktninger ................................... 89

Forskning om sammenheng mellom undervisning og praksis 89

Teoretisk referanseramme ................................... 91

Metode ................................................ 92

Praksisoppgavens innhold ................................ 93

Analyse .............................................. 93

Funn .................................................. 94

Potensial i observasjonsoppgaven .......................... 95

Å delta i og lede det daglige arbeidet med barna 95

Å lede det planlagte pedagogiske arbeidet .................... 96 Kunnskap om de yngste barna

............................ 96

Diskusjon ............................................... 97

Økt akademisering – mindre vekt på dagliglivet? ............... 97

Strukturelle og begrepsmessige sammenhenger ................ 98 Betydningen av spenninger og motsetninger .................. 99

Småbarnspedagogikkens betydning 100 Oppsummerende betraktninger og implikasjoner for barnehagelærerutdanningen ............................................. 100

Kapittel 7

Overgangsutfordringar for studentar i første semester av barnehagelærarutdanninga

................................... 103

Av Torhild Erika Høydalsvik og Hilde Gry Leer-Salvesen

Samandrag .............................................. 103

Introduksjon ............................................ 104

Metodologiske val ........................................ 107

Meiningsanalyse ....................................... 108

Etiske utfordringar ..................................... 108

Studiens funn ............................................ 109

Overgangsutfordringar 109

Krisetid og digital undervisning ........................... 111

Drøfting ................................................ 112

Dei erfarte overgangsutfordringane 113

Studenten som meistrar krisetider .......................... 114

Oppsummering .......................................... 115

Kapittel 8

Akademisk skriving i barnehagelærerutdanningen ................ 117

Av Mailin Alsø, Ingunn Sælid Sell og Terese Wilhelmsen

Sammendrag 117

Innledning .............................................. 117

Tidligere forskning på akademisk skriving ...................... 119

Teoretiske perspektiver ..................................... 119

Lærerrollen i akademisk skriveopplæring ..................... 119

Progresjon, samstemthet og interfaglighet i skriveopplæringen .... 120

Metodologisk tilnærming i aksjonsforskningsprosjektet ............ 121

Prosessen i aksjonsforskningsprosjektet 122

Overordnet tematikk for aksjonene ......................... 123

Delprosjektene og deltakerne ............................. 123

Etiske hensyn ......................................... 125

Analyseprosessen ....................................... 125

Funn fra delprosjektene .................................... 126

Utfordringer knyttet til studentenes forkunnskaper og usikkerhet .. 126

Tilpassing, gjentakelse og variasjon 127

Lærerrollen, emneplanforankring og ressurser ................. 128

Diskusjon og implikasjoner av funn fra delprosjektene ............. 129

Studentenes forkunnskaper og behov for oppfølging ............ 129

Forankring ........................................... 130

Aksjonsforskende, progresjonsbasert og interfaglig tilnærming .... 131

Konklusjon ............................................. 132

Kapittel 9

‘Til lags åt alle kan ingen gjera’ – et kritisk blikk

på studentevaluering

........................................ 134

Av Henriette Oseth-Andersen

Sammendrag ............................................ 134

Introduksjon ............................................ 134

Studentevaluering 135

Refleksiv praksisforskning som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

Metodologiske utfordringer ................................. 137

Min evalueringserfaring 138

Evalueringsanalyse

........................................ 138

Rammer for evaluering av undervisning ........................ 139

Emosjonell innstilling ..................................... 142 Konklusjon 145

Kapittel 10

Profesjonsveilederens rolle i møte med studenten – en «sokratisk klegg» ....................................... 146

Av Berit O. Sletten og Lise Juritsen

Sammendrag ............................................ 146

Innledning

.............................................. 147

Et teoretisk blikk på profesjonsveiledning ....................... 148

Dialogen – en «sokratisk klegg» ............................ 149

Veiledning som bidrag til profesjonsdanning 149

Trygghet og anerkjennelse i profesjonsveiledning .............. 150 Metode ................................................ 151

Forskningsetiske betraktninger ............................ 152 Analyse og funn .......................................... 153

Profesjonsveileder som trygghetsanker ....................... 154 Faglig profesjonsveiledning ............................... 154

Profesjonsveiledning som lite hensiktsmessig 155 Nye perspektiver til profesjonsveilederrollen ..................... 156

Trygghetsanker ........................................ 156

Den sokratiske kleggens bidrag til profesjonsutvikling ........... 158 Oppsummering .......................................... 159

Kapittel 11

Å holde liv i gløden – eksamenstekster som utgangspunkt for videreutvikling av veilederutdanning

........................... 161

Av Heidi Østland Vala, Liv Torunn Eik og Anna R. Moxnes

Sammendrag ............................................ 161

Innledning .............................................. 161

Forankring i styringsdokumenter og tidligere forskning ............ 163

Profesjonskvalifisering i utdanningen – teoretisk tilfang ............ 164 Metode 166

Oppgaveteksten til eksamen .............................. 166 Analyseprosessen

....................................... 167

Forskningsetiske vurderinger 167

På spor av læringsprosesser

............................... 168

Drøfting ................................................ 168

Studentenes framskriving av egen læring ..................... 168

Forskende blikk 170

Videreutvikling av veilederutdanningene ..................... 171

Kapittel 12

Bruk av «mixed methods»-design som forskningstilnærming – erfaringer fra en studie av arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning .................................... 174

Av Nils Rune Birkeland, David Lansing Cameron og Turid Skarre Aasebø

Sammendrag ............................................ 174

Innledning .............................................. 174

ABLU-studiet som møteplass mellom teori og praksis 175 Å forske på kunnskapsdeling i praksis .......................... 177

«Mixed methods»-design i praksis ............................ 177

Den kvantitative fasen ................................... 179

Den kvalitative fasen .................................... 181 Kritiske refleksjoner og etiske utfordringer knyttet til FoU-arbeid i ABLU ................................................ 183

«Mixed methods» i fremtidig FoU-arbeid i ABLU. Nytte og muligheter ....................................... 186

Kapittel 13

Å dvele ved og dele med – kollektiv selvstudie i barnehagelærerutdanningen ................................. 188 Av Jostein Paulgård Østmoen og Terese Wilhelmsen

Sammendrag 188

Innledning .............................................. 189 Kollektiv selvstudie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190

Praksisfellesskapets muligheter og utfordringer ................... 191

Utvikling av profesjonsidentitet i en «skjult profesjon» ............. 192 Metode ................................................ 193

Gjennomføring av selvstudien ............................. 193

Tematisk analyse 194

Troverdighet .......................................... 194

Funn og drøfting ......................................... 195 Utforskning og utvikling av individuell profesjonsidentitet 195

Utforsking og utvikling av praksisfellesskap ................... 197

Utforsking og utvikling av egen undervisningspraksis ........... 199 Oppsummerende kommentarer .............................. 200

Kapittel 14

Hvordan tenke framtiden – en annen enn det som er nå ............ 202

Av Anne B. Reinertsen, Ann Sofi Larsen og Bente Ulla

Sammendrag ............................................ 202

Vi foreslår at vi prøver ..................................... 202

Språkets gjenfødelse: minoritære orienteringer i prosess ............ 204

Kunnskapsmegling gjennom global politikk og poteter på kok ....... 208

Kan vi nulle ut, kan vi ta heisen tilbake? ........................ 212

Handlingsbasert gjestfrihet i uendelighetens lys .................. 217

Kapittel 15

Å utfordre refleksjonsbegrepet – filosofisk motstand

i strømlinjeformede praksiser ................................. 220

Av Tove Lafton, Anna R. Moxnes og Kari Søndenå

Sammendrag ............................................ 220 Innledning .............................................. 220

Forskningsstrategi 222 Kraftfull refleksjon ........................................ 224

Forståelsen av subjektet .................................... 226

En bevegelse fra refleksjon til diffraksjon ....................... 227

Transcendens og immanens i flere forståelser .................... 228

Demokratisk deltagelse i refleksjonsprosesser .................... 229

Avslutning .............................................. 231

Kapittel 16

De ufortalte fortellingene – etiske spenninger i å forske på egen praksis ............................................. 233

Av Terese Wilhelmsen, Jostein Paulgård Østmoen, Marianne Olsen Santana og Teresa K. Aslanian

Sammendrag

............................................ 233

Introduksjon 233

Den formaliserte og den levde etikken

......................... 234 Samarbeidende autoetnografi og bekjennelsesfortellinger ........... 236 Når deltager blir til data 238

Josteins fortelling – når møter med studenter blir data

237

Tereses fortelling – når studentenes bidrag ikke passer inn .......... 239 Dobbeltrolle og ujevnt maktforhold ........................ 240

Når små varsler ikke blir registrert 240

Mariannes fortelling – selvsensurering og sårbarhet

Avsluttende betraktninger

Litteratur

Om forfatterne

Stikkord

241

242

245

272

279

Forord

I denne vitenskapelige antologien undersøker forskerne ulike tilnærminger til hva forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) overfor egen undervisningspraksis kan være, og hva det kan bidra med i utdanning av barnehagelærere. I antologien løfter de frem et mangfold i forskningstilnærminger, vitenskapelige innganger og etiske perspektiver. Kapitlene bringer kunnskaper om hvordan ulike forskere tar for seg undervisning, drifter utviklingsprosjekter og arbeider med refleksiv praksis for igjen å utvikle undervisningen.

Antologien begynte som en ide utviklet i forskningsgruppen Undervisningskvalitet i barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Redaktørgruppen består av undervisere og forskere med barnehagelærerutdanning som hovedfo kusområde. Vi savnet en antologi der vi kunne lese om utvikling av undervisning og om å forske på egen undervisning. Ideen om en bok som kunne samle noe av denne kunnskapen fra ulike universiteter og høgskoler, så dermed dagens lys. Vi ønsker å takke alle kapittelforfatterne for at de har delt sin kunnskap med leserne av antologien. Vi har mottatt spennende og nyskapende kapittelbidrag fra fjern og nær. Det har dermed vært en frydefull og lærerik prosess for redaktørgruppen å arbeide med antologien. Bidragsyterne har tatt fagfellevurderinger og redaksjonelle tilbakemeldinger på alvor og vist at det å forske på egen undervisningspraksis kan være krevende.

Vi vil takke fagfellevurderere for konstruktive tilbakemeldinger som har løftet kvaliteten på antologien. Videre vil vi takke Universitetsforlagets redaktør, som har heiet oss frem og bidratt med konstruktive tilbakemeldinger. Vi vil også gjerne takke

USN og andre universiteter som har gitt forskerne som bidrar, tid til å prioritere å formidle forskningen antologien formidler.

Og så vil vi ønske leseren spennende lesing, og håpet er at boken kan bidra til berikende diskusjoner i ditt fagmiljø.

Takk!

Anna R. Moxnes Terese Wilhelmsen Steinar Øvreås Marianne Olsen Santana Teresa K. Aslanian

Forskning og utvikling

på egen undervisningspraksis i barnehagelærerutdanning

Av Anna R. Moxnes, Terese Wilhelmsen, Steinar Øvreås, Marianne Olsen Santana og Teresa K. Aslanian

Sammendrag

I dette kapittelet undersøkes ulike tilnærminger til hva forskning og utvikling (FoU) knyttet til egen undervisningspraksis kan være, og hva det kan bidra med i utdanning av barnehagelærere. Intensjonen med kapittelet er å undersøke FoU i barnehagelærerutdanningen i et historisk perspektiv og FoU-prosjekter sitt bidrag til å utvikle barnehagelærerutdanningen og undervisningspraksis i høyere utdanning. Avslutningsvis presenteres kapitlene som bokas bidrag til utdanningsfeltet, og vi argumenterer for hvordan kapitlene bidrar til å utvikle forståelsen av hva undervis ningsforskning, knyttet til egen undervisning i høyere utdanning, kan være.

Hva kan forskning og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen være Barnehageforskning er i vekst og har de senere årene blitt en viktig del av både pedagogisk forskning og samfunnsforskning (Bjørnestad & Roos, 2019). Selv om man nå opplever økende krav om å publisere og mindre tid til undervisning, framhever Bjørnestad og Roos (2019) at økt forskningsfokus har ført til «økte bevilgninger, etablering av forskningssentra og økt innsats inn mot barnehagefeltet

18 a. r. moxnes, t. wilhelmsen, s. øvreås, m. o. santana og t. k. aslanian

ved universiteter og lærerutdanningsinstitusjoner» (s. 79). Vi har i dette kapittelet valgt å rette søkelyset mot den delen av barnehageforskningen som omhandler utdanning av barnehagelærere, nemlig utdanningsforskningen. Vi er interessert i hva som rører seg av forskning relatert til utdanningen ved ulike universiteter og høgskoler i Norge, og inspirert av følgende forskningsspørsmål: Hva kan FoU i barnehagelærerutdanningen være? Vi svarer på spørsmålet ved å undersøke historiske perspektiver og hva FoU kan bidra til i utdanning, og hva F-en og U-en i FoU bidrar med samlet sett og hver for seg. Gjennom kapittelet lar vi forskningsspørsmålet kretse rundt ulike grunner til at FoU er viktig, og hva det kan være, og overlater kritikken av begrepet til andre.

Spørsmålet om hva FoU i barnehagelærerutdanningen, og relaterte utdanninger, kan være, strekker seg ut over dette kapittelet og er representativt for undervis ningsforskningene som skrives fram gjennom de ulike kapitlene. Kapitlene belyser forskning og utvikling gjennom ulike prosjekter relatert til undervisning og/eller undervisningskvalitet. Temaer som berøres, er blant annet etiske betraktninger, refleksjon, evaluering og vurderingsarbeid, akademisk skriving og veiledning. Pro blemstillingen belyses gjennom utprøving av ulike undervisningsstrategier, redskaper og implementering av ulike studentaktive læringsformer. Forskerne bruker ulike vitenskapsteoretiske og metodologiske tilnærminger for å granske problemstillingen videre, noe som igjen kan drive feltet framover. FoU-prosjektene som beskrives i kapitlene, er hovedsakelig relatert til forskerens egen undervisning, undervisningspraksiser mer generelt eller veiledningspraksis i møter med studenter, praksislærere og barnehage. Forskerne er alle knyttet til barnehagelærerutdanninger, eller relaterte utdanninger, ved ulike norske universiteter og høgskoler.

Hvorfor FoU og forskningsbasert utdanning – en historisk gjennomgang

Historisk sett har norske høyere utdanningsinstitusjoner vært autonome i utforming av utdanning og forskning. Landskapet i universitets- og høgskolesektoren (UH) har derimot vært i rask endring. Der universitetene tradisjonelt har vært målt etter forskningsproduksjon, ser vi i dag et økt fokus på kvalitet i undervisning (Solbrekke et al., 2020). Bologna-prosessen hadde som mål å skape et felles europeisk område for høyere utdanning og har vært en viktig drivkraft i reformene som har virket inn på betingelsene for både F-en og U-en i høyere utdanning (Damsa et al., 2015; Solbrekke et al., 2020). Viktige hjelpemidler i dette arbeidet var Lisboa-konvensjonen (1999) om anerkjennelse av høyere utdanningskvalifikasjoner i Europa og utarbeidelsen av

et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (se CEDEFOP, 2018). Som en følge av Bologna-prosessen fikk vi kvalitetsreformen i Norge (Nyborg, 2013). En rekke stortingsmeldinger, strategier og offentlige utredninger rettet mot UH-sektoren kan være med på å belyse inntoget av reformen som skulle løfte kvaliteten i høyere utdanning (e.g. Meld. St. 7 (2014–2015); Meld. St. 18 (2014–2015); Meld. St. 16 (2016–2017); Meld. St. 4 (2018–2019); St.meld. nr. 27 (2000–2001)). Reformen var i stor grad basert på tanken om desentralisering med økt ansvar og frihet til å bestemme organisering av studieprogrammer for de individuelle institusjonene og resultatstyring ved hjelp av en finansieringsmodell basert på studentgjennomstrøm ning. Kvaliteten på utdanningen skulle videre undersøkes, måles, og det skulle bli stilt krav. Som et ledd i dette arbeidet ble Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) dannet i 2003 med ansvar for å gjennomføre tilsyn i UH-sektoren. En evaluering som fikk gjennomslagskraft i barnehagelærerutdanningen, var den NOKUT foretok i 2010 av førskolelærerutdanning, som den da het (Hagesæther, 2010). Evalueringsrapporten kritiserte utdanningen for å ha svak barnehagefaglig og akademisk kompetanse blant faglærerne samt lav forskningsaktivitet (Hagesæther, 2010). Dette skapte økt oppmerksomhet om fenomenet ‘forskningsbasert barnehage lærerutdanning’ og førte blant annet til at begrepet forskningsbasert ble en del av rammene for utdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Hvorfor FoU i barnehagelærerutdanningen

Det er ulike grunner til at FoU i barnehagelærerutdanningen er viktig. Det første poenget vi kan trekke fram, er knyttet til barnehagelærerutdanningens samfunnsoppdrag. Ifølge forskrift om barnehagelærerutdanning er oppdraget først og fremst å utdanne studenter slik at de er kvalifisert og sertifisert for å jobbe som barne hagelærere (Kunnskapsdepartementet, 2012). Skal dette iverksettes, bør de som utdanner barnehagelærere, ha kjennskap til praktiske så vel som teoretiske aspekter ved profesjonen og gjerne kunne bidra med unik kunnskap på feltet som kan løfte barnehagelærerprofesjonen videre. Utdanningsforskning er i stor grad ferskvare, da feltet påvirkes av sosiale og kulturelle endringer og politisk styring (Berliner, 2002). FoU i denne sammenhengen blir derfor viktig for å sikre at de som underviser, har ny og oppdatert kunnskap. Samtidig bidrar FoU til at utdanning og utdannings forskning påvirkes og utvikles også ‘nedenfra’, fra praksisfeltet, av faglærere med kjennskap til praksisfeltet.

Det neste poenget vi vil trekke fram, handler også om kvalifisering. Å være kvalifi sert handler om å tilegne seg kunnskap og å utvikle profesjonell identitet (Eik et al.,

kapittel 1 forskning og utvikling på egen undervisningspraksis i barnehagelærerutd.

2016; Mørreaunet, 2020), men hva med dem som utdanner barnehagelærere og andre lærere? Hvordan videreutvikler lærerutdannere egen profesjonell identitet om utdan ningen og det fagfeltet de utdanner studenter til å møte? Å være en lærerutdanner er noe som må læres underveis i jobben (Ulvik & Smith, 2018). I Utdanningsforbundets rapport (2020) Vi utdanner Norge skriver man om lærerutdanningenes viktige rolle for forskning og utvikling av kunnskap om både hva som er god læring, og hva som skal til for at det skal bli god læring (Utdanningsforbundet, 2020, s. 12). Slik sett er det fagpolitiske forventninger til lærerutdannere om at alle har roller der de er med og bidrar til å utvikle ny kunnskap både om barnehagelærerprofesjonen, om undervisning av studenter, om selve utdanningen og om de nettverkene og aktørene som er med på å påvirke barnehagelærerutdanningen utenfor utdanningsorganisasjonenes bygningsmasser. En stadig utfordring er at det er få av dem som begynner som lærerutdannere som både har undervisningserfaring og forskningskompetanse (Ulvik & Smith, 2018). FoU-arbeid på egen undervisningspraksis kan være en aktuell tilnærming for å opparbeide seg denne dobbeltkompetansen.

Barnehagelærerutdanningen har fra 2013 hatt krav om flerfaglige kunnskapsom råder framfor fag (Kunnskapsdepartementet, 2012), og denne tilnærmingen åpner for forskning utover eget fagfelt. Å forske på «tvers av» fag, ved å arbeide tverrfaglig eller flerfaglig, blir et tredje poeng for å utvide forståelsen av hvorfor FoU er nød vendig i en utdanning i endring. Profesjonsutdanningene har vært preget av å være satt sammen av ulike fag med hver sin egenart, noe som har gjort det utfordrende å integrere og skape en felles faglig kjerne (Hatlevik & Havnes, 2017). Spennet mellom faglærernes kjennskap til pedagogikkfaget og pedagogikklærernes kjennskap til faglærernes områder kan dermed bli vidt.

Barnehagelærerutdanningen har også i liten grad realisert de tverrfaglige ambisjonene som lå i kunnskapsområdene (Børhaug et al., 2018). FoU i flerfaglig sam arbeid vil kunne være en inngang for bedre å skape og støtte oppunder systematisk erfaringsdeling mellom faglærergrupper (Hökkä & Eteläpelto, 2014). Så lenge det er et krav at utdanningen skal organiseres som kunnskapsområder, der tverrfaglighet forventes, er det behov for forskning om hva slikt samarbeid betyr og bidrar med i utviklingen av profesjonene. For å forstå det tverrfaglige kan Grimens (2008) begrep praktiske synteser være til hjelp. Praktiske synteser kjennetegnes av at ulike brokker av kunnskap settes sammen på bestemte måter, dette fordi profesjonsutøveren vil trenge kunnskap fra ulike disipliner for igjen å kunne utøve sin profesjon (Grimen, 2008, s. 74). FoU-arbeid på tvers av fag og kunnskapsområder vil dermed kunne være med på å styrke forståelsen for praktiske synteser og slik øke undervisnings kvalitet i en utdanning. For enkelte faglærere som ikke har tidligere erfaringer fra barnehagen, vil også tverrfaglige FoU-prosjekter rettet mot utdanningen eller barne-

20 a. r. moxnes, t. wilhelmsen, s. øvreås, m. o. santana og t. k. aslanian

Hvordan utvikler vi vår egen undervisningspraksis i høyere utdanning? Med økt søkelys på universitets- og høgskolepedagogikk har det vokst fram et behov for mer kunnskap om hva forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i barnehagelærerutdanningene kan være. Forfatterne løfter frem et mangfold av forskningstilnærminger, vitenskapelige innganger og etiske perspektiver. Intensjonen er å inspirere til både forsknings- og utviklingsarbeid. Det handler om forskning på egen undervisningspraksis, studentevaluering, veiledning av studenter og opplæring av praksislærere, praksisoppgaver, trepartssamarbeid, koblinger mellom praksis og teori og teoretiske begreper. Boka henvender seg til akademisk ansatte i lærerutdanninger og fagfeltet for øvrig. Den er aktuell for bruk i ph.d.-studier, for ansatte i kvalifiseringsløp og for masterstudenter. Redaktørene Anna R. Moxnes, Terese Wilhelmsen, Steinar Øvreås, Marianne Olsen Santana og Teresa K. Aslanian har med seg bidragsyterne Mailin Alsø, Turid Skarre Aasebø, Nils Rune Birkeland, David Lansing Cameron, Liv Torunn Eik, Synnøve Eikeland, Ole Henrik Hansen, Signe Marie Hanssen, Hilde Dehnæs Hogsnes, Torhild Erika Høydalsvik, Lise Juritsen, Tove Lafton, Ann Sofi Larsen, Hilde Gry Leer-Salvesen, Hilde Løvig-Larsen, Henriette OsethAndersen, Anne B. Reinertsen, Tuula H. Skarstein, Berit Oddrun Sletten, Ingunn S. Sell, Kari Søndenå, Oliver Thiel, Kristin Rydjord Tholin, Bente Ulla, Heidi Østland Vala og Jostein Paulgård Østmoen.