Hvorfor FoU og forskningsbasert utdanning – en historisk gjennomgang

ved universiteter og lærerutdanningsinstitusjoner» (s. 79). Vi har i dette kapittelet valgt å rette søkelyset mot den delen av barnehageforskningen som omhandler utdanning av barnehagelærere, nemlig utdanningsforskningen. Vi er interessert i hva som rører seg av forskning relatert til utdanningen ved ulike universiteter og høgskoler i Norge, og inspirert av følgende forskningsspørsmål: Hva kan FoU i barnehagelærerutdanningen være? Vi svarer på spørsmålet ved å undersøke historiske perspektiver og hva FoU kan bidra til i utdanning, og hva F-en og U-en i FoU bidrar med samlet sett og hver for seg. Gjennom kapittelet lar vi forskningsspørsmålet kretse rundt ulike grunner til at FoU er viktig, og hva det kan være, og overlater kritikken av begrepet til andre.

Spørsmålet om hva FoU i barnehagelærerutdanningen, og relaterte utdanninger, kan være, strekker seg ut over dette kapittelet og er representativt for undervisningsforskningene som skrives fram gjennom de ulike kapitlene. Kapitlene belyser forskning og utvikling gjennom ulike prosjekter relatert til undervisning og/eller undervisningskvalitet. Temaer som berøres, er blant annet etiske betraktninger, refleksjon, evaluering og vurderingsarbeid, akademisk skriving og veiledning. Problemstillingen belyses gjennom utprøving av ulike undervisningsstrategier, redskaper og implementering av ulike studentaktive læringsformer. Forskerne bruker ulike vitenskapsteoretiske og metodologiske tilnærminger for å granske problemstillingen videre, noe som igjen kan drive feltet framover. FoU-prosjektene som beskrives i kapitlene, er hovedsakelig relatert til forskerens egen undervisning, undervisningspraksiser mer generelt eller veiledningspraksis i møter med studenter, praksislærere og barnehage. Forskerne er alle knyttet til barnehagelærerutdanninger, eller relaterte utdanninger, ved ulike norske universiteter og høgskoler.

Historisk sett har norske høyere utdanningsinstitusjoner vært autonome i utforming av utdanning og forskning. Landskapet i universitets- og høgskolesektoren (UH) har derimot vært i rask endring. Der universitetene tradisjonelt har vært målt etter forskningsproduksjon, ser vi i dag et økt fokus på kvalitet i undervisning (Solbrekke et al., 2020). Bologna-prosessen hadde som mål å skape et felles europeisk område for høyere utdanning og har vært en viktig drivkraft i reformene som har virket inn på betingelsene for både F-en og U-en i høyere utdanning (Damsa et al., 2015; Solbrekke et al., 2020). Viktige hjelpemidler i dette arbeidet var Lisboa-konvensjonen (1999) om anerkjennelse av høyere utdanningskvalifikasjoner i Europa og utarbeidelsen av