Kapittel 1
Hvorfor er klinisk forskning og fagutvikling viktig? I Norge foretar vi store investeringer for å sikre en best mulig helsetjeneste for alle. I 2020 var de samlete løpende helseutgifter i gjennomsnitt 72 000 kroner per innbygger. Totalt var de samlete utgiftene om lag 387 milliarder (SSB 2020). Investeringene reiser naturlig nok flere helt sentrale spørsmål: Hvor mye helsehjelp får vi reelt sett ut av disse store investeringene? Hvordan er kvaliteten, og hvordan er effekten av hvert enkelt hjelpetiltak? Kan tiltak forbedres? Bør noen tiltak droppes helt? Hvilke helt nye tiltak er det behov for? Er noen nye tiltak som er foreslått, ikke bedre enn de eksisterende? Hvordan kan man, særlig gjennom systematisk fagutvikling, bidra til fortløpende kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og brukermedvirkning? I 2017 ble det avsatt i alt 5 milliarder kroner til klinisk forskning og fagutvikling (NIFU 2017). Målet for både klinisk forskning og fagutvikling er å få frem ny, holdbar kunnskap som kan gi svar på slike spørsmål som vi nevnte innledningsvis, og hvilke konsekvenser den har for klinisk praksis. En nærmere beskrivelse av klinisk forskning og fagutvikling, og noen forskjeller mellom dem, er omtalt i kapittel 2 og 3. Her skal vi bare nevne at disse forskjellene med tiden stadig er blitt mindre, blant annet fordi begge er systematiske og planlagte aktiviteter basert på både kvantitative og kvalitative metoder. Det er derfor blitt vanlig å omtale dem sammen som FoU-området (Forskning og Utvikling).
9788215056593_Hem mfl_Innføring i klinisk forskning og fagutvikling.indd 15
20.09.2021 13:37
