Historien om Norges viktigste bok

JON HAARBERG

Luther utga katekismen for å innprente unge analfabeter hva kristentro egentlig innebærer. Hans førmoderne elementærbok ble imidlertid like viktig som sekulær premissleverandør. Den brakte med seg leseferdighet, bokkultur og skole. Den forvandlet umyndige barn til selvstendige voksne.

Med denne sin «barnelærdom» satte reformatoren seg fore å frelse vanlige folk fra den evige fortapelse. Samtidig bidro han – uten selv å vite det – til å omskape et land som Norge til et moderne sekulært samfunn. Heri ligger historiens uforutsigelige paradoks.

JON HA ARBERG er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I SISBN: B N 9 978-82-15-05091-1 78-82-15-05091-1

9 788215 050911

9788215050911_omslag.indd Alle sider

HISTORIEN OM NORGES VIKTIGSTE BOK

Ingen bok kan gjøre Luthers lille katekisme rangen stridig som Norges viktigste. Gjennom nesten 450 år, fra 1537 til 1969, skulle «den lille bibel» ikke bare leses, men faktisk læres utenat av alle norske barn. Den ble et religiøst og nasjonalt felleseie: vår kristne kulturarv i krystallinsk form.

Historien om norges viktigste bok

JON HAARBERG

K AT E K I S M E N

21.04.2022 08:15

Historien om Norges viktigste bok

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 1

29.04.2022 18:36

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 2

29.04.2022 18:36

Jon Haarberg

Historien om Norges viktigste bok Katekismen

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 3

29.04.2022 18:36

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05091-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er utgitt med støtte fra Norges forskningsråd gjennom Nasjonalbibliotekets prosjekt Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway, prosjektkode 259526.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Kristin Berg Johnsen Forsidebilde: Adolph Tidemand Moderens undervisning, 1856 © Grev Wedels Plass Auksjoner.

Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13,2

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME

RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Munken Print Cream 1,5

IA – 2041

03

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 4

29.04.2022 18:36

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

prolog Luther på realskolen, 1967–1969 . . . . . . . . . . . . . . . .

9

kapittel 1 Barnelærdom fra ­Sachsen (1529–1594) . . . . . . . . . . . .

29

kapittel 2 Å lese for prest og ­klokker (1607–1737) . . . . . . . . . . .

49

kapittel 3 Boktrykkerne kommer (1643–1721) . . . . . . . . . . . . . .

75

kapittel 4 Konfirmasjonen, «­ forklaringa» og ­allmueskolen (1736–1794) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97

kapittel 5 Patriarkat og teokrati (1529–1814) . . . . . . . . . . . . . . . 121 kapittel 6 Parodier (1748–1845) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 kapittel 7 Umulig fornyelse (1814–1911) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 5

29.04.2022 18:36

6

innhold

kapittel 8 Tradisjonsbrudd (1868–2018) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 epilog Katekismens vekst og fall (1529–2018) . . . . . . . . . . . . 219 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Appendiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Faksimile av Dr. Martin Luthers lille katekismus utgitt av A. Chr. Bang (1924) . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Primærtekster: katekismer, læreplaner, lover o.a. . . . 279 Sekundærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Illustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 6

29.04.2022 18:36

FORORD

under mitt mangeårige arbeid med dikterpresten Petter Dass’ katekismesanger – en veritabel bestselger i både ­Danmark og Norge på 1700-tallet – fikk jeg for alvor øynene opp for Luthers lille katekisme: barnelærdommen, boken som var tiltenkt oppgaven å forvandle allmuens «vettløse griser» til overbeviste evangelisk kristne. Den lille katekismen (1529) utgjorde fundamentet for det storstilte, lutherske dogmatiseringsprosjektet, ikke bare i reformasjonshundreåret, men faktisk helt frem til 1960-tallet, over 400 år senere. Konsekvensene av dette kateketiske skoleringsprogrammet skulle vise seg å bli epokegjørende. Skolegang for allmuens barn ble ett merkbart resultat. Med på lasset fulgte dessuten sekulære nyvinninger som leseferdighet og trykkekultur. Det slo meg at ingen annen bok kan ha hatt en virkningshistorie av tilsvarende betydning for oss som bor her i dette landet. Til tross for dette kunne jeg slett ikke finne noen tidsmessig fremstilling av den lutherske elementærbokens bemerkelsesverdige historie.

Da anledningen bød seg, grep jeg sjansen og skrev selv. Et tverrfaglig forskningsprosjekt i regi av Nasjonalbiblioteket satte seg fore å utforske trafikken av boktitler ut og inn av Norge før 1850. På hvilken måte kunne den utstrakte litterære importen sies å ha satt sitt preg på den nasjonale kulturen? Et nærmere studium av Luthers katekismer lot seg uten videre innpasse i denne forskningen. De fleste av de bøkene som tiltrakk seg prosjektmakernes interesse, fylte nok mange flere sider, men ingen

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 7

29.04.2022 18:36

8

forord

av de importerte titlene fra tidlig nytid kan sies å ha hatt en betydning som kan måle seg med Luthers tyske barnelærdom.

Historien om Norges viktigste bok har jeg skrevet for å utdype og begrunne denne påstanden.

Minervas ugle flyr helst i skumringen. Et kulturfenomen står klarere for oss når det er i ferd med å ta kvelden, når det har mistet sin kraft og sin «selvsagte» posisjon. For noen år siden skrev jeg en bok om den norske nasjonallitteraturen, den som betydde «alt» i perioden 1850–1950, men som virkelig mistet piffen ved årtusenskiftet. Litteraturen hadde da tapt sin betydning som nasjonalt kulturuttrykk. Den historien fortalte jeg i Nei, vi elsker ikke lenger (2017). Boken om katekismen tar for seg en liknende forfallshistorie. Slik kan de to bøkene – ikke så underlig, kanskje – synes å være i slekt. De handler om grunnleggende endringer i vår nasjonale kulturhistorie.

Når manuskriptet til den nye boken nå ligger klart til ­trykking, vil jeg benytte anledningen til å takke mine fagfeller i forskningsprosjektet Literary Citizens of the World for samarbeidet, i særdeleshet de to prosjektlederne, Aina Nøding og Ruth Hemstad. Prosjektassistent Marit Sjelmos svare strev med å registrere katekismeutgaver har vært til uvurderlig hjelp. Det har også Universitetsbibliotekets alltid beredvillige problemløsere. Spesielt fortjener Signe Brandsæter, Karen Danbolt og ­Henrik Keyser Pedersen hederlig omtale og stor takk. Den størs­ te takken går likevel til min gode kollega Marianne ­Egeland, som aldri er vond å be om noe som helst, og som alltid taler kontradiksjonens sak.

Blindern i april 2022 JH

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 8

29.04.2022 18:36

PROLOG

LUTHER PÅ REALSKOLEN, 1967–1969 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. slik åpner Luthers lille katekisme – med det første bud.

Det finnes bare én gud, jødenes gud, som med tiden også ble de kristnes allmektige Herre. Underkaster du deg Ham, har du ingenting å frykte. Om du derimot avviser Ham, har du gjort deg fortjent til Hans vrede. Den som tror noe annet, tar feil.

Selve budet er hentet fra Det gamle testamentet, 2. Mosebok 20,3, der Gud taler til Moses på toppen av Sinai, mens jødefolket, som har flokket seg ved foten av fjellet, overhører alt som blir sagt. «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset,» tordner Vårherre og fortsetter med det siterte budet og de ni følgende i unummerert orden. I tradisjonen har budene levd sitt eget liv, frikoplet fra Sinai og jødenes legendariske ørkenvandring fra Egypt til det lovede land.

Annen del av sitatet har et ganske annet opphav. «Forklaringen» stammer fra opprøreren og reformatoren Martin Luther,

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 9

29.04.2022 18:36

10

prolog luther på realskolen, 1967–1969

som i sin Lille katekisme fra 1529 ville forklare Guds bud slik at de skulle bli lettere å forstå for barn og «enfoldige», det vil si for dem som ikke kunne lese (og det var de aller fleste). Vi registrerer med det samme at Luther ikke bare forklarer i betydningen «tydeliggjør», han utvider sin tolkning i to retninger.

Det å holde seg til den kristne Gud innebærer to ting til: at vi samtidig skal både frykte og elske ham over alt annet, og at vi skal stole blindt på ham.

Språket jeg siterer Moses og Luther på, er imidlertid norsk, verken hebraisk eller tysk. Jeg sitter med mitt eget gamle eksemplar av katekismen foran meg: Dr. Martin Luthers lille katekisme ved Dr. A. Chr. Bang, 35. opplag, utgitt av J.W. Cappelens forlag i 1967. Eksemplaret har jeg fra min tid som realskoleelev. I hovedstaden var de kommunale myndighetene forholdsvis sent ute med å få innført den nye ungdomsskolen. Mine klassekamerater og jeg tilhørte det siste realskolekullet i Oslo. Det var nok også grunnen til at vi fikk leiebibliotekets eksemplarer til odel og eie.

Hvordan undervisningen artet seg, har jeg bare vage minner om. I vårt tilfelle ble det neppe krevd at vi skulle lære alt utenat, i hvert fall ikke Luthers forklaringer. Men læreren husker jeg godt. Egil Storm Nielsen, cand.theol., født i 1907, ulastelig antrukket i grå lektordress, hadde det med å skride opp og ned langs pultradene mens han «hørte» oss. Bak hans rygg kalte vi ham i karnevalistisk fryd for Orkan-Olsen, med trykket på første stavelse. Det hørte liksom med å feire læreren på den måten, så alvoret ikke skulle bli for tyngende. Oppnavnet bommet riktignok helt på målet, for Storm Nielsen var en utpreget mild mann. Jeg kan ikke huske at han noen gang ga oss bakoversveis. Men stemmen, som Homer ville ha kalt en stentorrøst, fylte ganske sikkert et hvilket som helst kirkerom like lett som vårt klasserom.

På 1960-tallet gjennomgikk det norske samfunnet store forandringer. De store etterkrigskullene, som vokste opp i full forvissning om at verden var til for dem – eller oss, skulle ha skolegang og videreutdanning. I løpet av tiåret ble antallet studerende ved landets største universitet firedoblet. Ungdomsopp-

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 10

29.04.2022 18:36

prolog luther på realskolen, 1967–1969

11

røret toppet seg omtrent samtidig med at lektor Storm Nielsen bedrev sin katekismeeksersis i klasse 1A på Oslo katedralskole.

Veggavisen i skolegården røpet liten forståelse for autoriteter.

Luthers lille, derimot, forutsatte total underkastelse.

I disse årene, da autoriteter og tradisjoner for alvor fikk brynt seg på ungdommens frihetstrang, pekte skolen seg ut som det store politiske satsingsområdet. Fornyelse måtte til da alle skulle med.

Moderniseringen kom med sekularisering. I folkeskoleloven av 1959 ble for første gang verdslige behov stilt før religiøse, samfunnets før Kirkens. Formålsparagrafen forutsatte at skolen – «saman med heimen» – skulle gjøre elevene til «gode samfunnsmenneske». Først i neste omgang skulle den hjelpe til «å gjeva elevane ei kristeleg og moralsk oppseding».1 Folkeskolens forløper, allmueskolen, var blitt etablert i 1739 som et kirkelig instrument til å lære ungdommen kristendomskunnskap, for ikke å si katekisme. Omdisponeringen av formålsparagrafen i 1959 kom følgelig som et markant og symbolsk viktig brudd med en over to hundre år lang tradisjon. Den skolen som var blitt etablert som kirkens tjener, anerkjente ikke lenger sin oppdragsgiver på samme måte som før, slik heller ikke vi, elevene, syntes å mene at vi stod til regnskap for noen som helst.

I arbeidet med den nye grunnskoleloven ti år etter, i 1969, ble skilsmissen mellom Kirken og skolen formalisert. Kirke- og undervisningskomiteen skrev da i en innstilling at den hadde merket seg departementets uttalelse om at «kristendomsundervisninga er kyrkja si dåpsopplæring», det vil si en forberedelse til konfirmasjonen, slik allmueskolen var blitt drevet fra 1739 av. Kjell Bondevik fra Kristelig Folkeparti satt som Borten-regjeringens kirkestatsråd i perioden 1965–1971. Men noen dåpsopplæring i skolens regi ville flertallet ha seg frabedt: «Komiteen vil understreke at denne uttalelsen gir uttrykk for kirkens syn», og presiserte at «kirken selv har ansvaret for å gi dåpsundervisning i kirkelig forstand».2 Med dette var bruddet et faktum. Det endelig avgjørende skrittet mot en sekularisert skole kom med denne komitéinn-

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 11

29.04.2022 18:36

12

prolog luther på realskolen,

1967–1969

stillingen, hvor det dessuten ble påpekt at «behovet for mellomfolkelig samarbeid» gjorde det nødvendig at elevene ble opplært «til forståelse for andre folkegruppers seder og skikker, religiøse oppfatninger og livssyn». Verden var i ferd med å bli global.

De kristnes gud var i ferd med å måtte renonsere på kravet om allmakt og eksklusivitet. Faget kristendomskunnskap kunne se ut til å endre seg i retning av et religionsfag.3 Den gangen da lektor Storm Nielsen ennå patruljerte klasserommene på hovedstadens gamle katedralskole, hadde verken skoleslaget (realskolen) eller læreboken (Luthers lille) særlig lenge igjen. I dag fremstår Storm Nielsen som den siste mohikaner: som representant for en kultur på randen av sammenbrudd og for en kunnskap som ikke lenger kunne gjøre regning med den samme etterspørselen.

Seks år etter Kirke- og undervisningskomiteens korreks av departementet og statsråd Bondevik la Arbeiderpartiet om kursen og definerte for første gang sitt forhold til kristendommen i partiprogrammet. På bakgrunn av innstillingen fra et utvalg ledet av skolesjefen i Oslo, Helge Sivertsen, vedtok landsmøtet i 1975 at «Det norske Arbeiderparti ønsker et samfunn med trosfrihet og toleranse». Man påpekte den klare sammenhengen mellom «det kristne budskap og en samfunnspolitikk bygd på solidaritet». Dette linjeskiftet kom neppe som noen stor overraskelse.

Men i historisk perspektiv skal vi merke oss at det først er med dette partivedtaket at statsreligionen i Norge blir «en privatsak».4 I grunnskolen ble katekismen ennå holdt i hevd som «den kristne barnelærdommen», men pugget – utenatlæringen – hadde i det minste utspilt sin rolle.5 Andre, nyskrevne lærebøker hadde for lengst tatt over. Biskop Bangs utgave av Luthers lille ble trykt for 38. og siste gang i 1976.

Den siste læreplanen som nevner katekismen, er den såkalte L97. Der figurerer den dog ikke som lærebok, men som en slags teologisk eller kulturell standard for norsk evangelisk-luthersk kristendom. «Elevene skal lære om grunntrekkene i kristen tro og etikk i lys av kristendomsforståelsen i Luthers lille katekisme,» står det.6

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 12

29.04.2022 18:36

katekismen utenpå og inni

13

Med dette var Luthers elementærbok fra 1529, den såkalte barnelærdommen, ute av den offentlige skolen. Til tross for sitt lite imponerende ytre hadde den båret alle skoleslag på sin smale rygg siden midten av 1500-tallet. I over 450 år. Hva for slags bok er det egentlig snakk om? Hva er å si om bokens historie, katekismens bokhistorie? Vi kan trygt fastslå at katekismen inntar en særstilling i norsk kultur. Dens betydning kan vans­ kelig overvurderes. Ikke bare har den som skolebok nummer én bidratt til å innprente befolkningen kristendomskunnskap, slik forutsetningen var. Den har også sørget for leseopplæringen – alfabetiseringen av folket – gjennom flere hundreår.

Den har samlet familier til husandakt og nasjonen til religiøst fellesskap. Samtidig har den bidratt avgjørende til utbredelsen av trykkekunsten her nord. Katekismen stod sentralt da den første trykkpressen ble hentet til landet i 1643. Luthers lille katekisme utgjør «vår kristne kulturarv» i krystallinsk form.

Men hvor mange av oss som lever nå, har faktisk lest den?

Hvem vet hva den inneholder? Eller hvordan den har blitt lest – og brukt?

Katekismen utenpå og inni Biskop Bangs utgave av Dr. Martin Luthers Lille Katekismus ble første gang sendt ut på markedet i 1890, samme år som han ferdigstilte sin utvidede forklaring til katekismen i et eget lite bind. Det hadde seg slik at Bang allerede flere år før, som Det teologiske fakultets lærer i kateketikk, var blitt oppnevnt til leder av et utvalg som skulle bedømme innsendte forslag til en ny katekismeforklaring. Pontoppidans gamle fra 1737 trengte ifølge Kirkedepartementet sårt til avløsning, og man hadde derfor oppfordret landets teologer til å engasjere seg i saken. Forslagene strømmet inn. Kirkens folk ivret virkelig for katekismen i en tid da både Kirken og religionen stod under sterkt press fra kulturradikalt hold. Men Bang og hans utvalg syntes ikke at noen av de innkomne forslagene uten videre holdt mål. Dermed endte departementets initiativ med at utvalgs-

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 13

29.04.2022 18:36

14

prolog luther på realskolen, 1967–1969

lederen selv fikk overta. Han ble bedt om å utarbeide en ny «norsk» oversettelse av Luthers tekst (som han tidligere hadde påpekt nødvendigheten av) og i tillegg forfatte den etterspurte nye forklaringen.7 I sin sluttrapport, utgitt året etter de to nye katekismene (1891), påpeker Bang at den teksten vi inntil da hadde holdt oss med i Norge, beror på en dansk oversettelse av en anonym latinsk parafrase av grunnteksten.8 Etter 350 år var det på tide å legge Luthers egen tyske tekst til grunn, ikke bare la seg nøye med dansk tradisjon. Oversetteren ville bruke et språk som norske barn anno 1890 hadde en reell mulighet til å forstå. Som prest – og far – kjente han godt hvor skoen trykket. «Hundreder og atter Hundreder» av barn hadde for lengst resignert og, i stedet for å forsøke å forstå, satset på å pugge det som for mange må ha fortont seg som det rene lirumlarum.

Noen egen rettskrivingsnorm (for riksmålet) fikk vi her til lands ikke før i 1907. De aller fleste barns talemål lå langt fra skriftlig dansk i hele katekismens periode. Allerede tidlig sympatiserte Bang med målfolket; han var født på Dønna på Helgeland.

Helt fra ungdommen av hadde han «theoretisk» sett vært målmann, skriver han i sine memoarer.9 Som student ble han kjent med dikterjournalisten Aasmund Vinje, som to ganger oppsøkte Bang på Gran, hvor den nyutdannede teologen hadde fått stilling som kapellan: første gang i 1869, da Vinje og hans kone la bryllupsreisen dit, andre gang sommeren etter, da den kreftsyke dikteren kom til Gran som enkemann for å dø. Bang holdt en inderlig gravtale ved Vinjes båre, til tross for at avdøde så langt fra kunne sies å ha vært noen kirkens mann. At han var en «Folkets Mand», kunne likevel ingen bestride, derfor takket vennen ham ikke på egne, men på nasjonens vegne i begravelsen.10 Det 35. opplaget virket, når sant skal sies, verken folkelig eller friskt i 1967, selv om det språket biskopen håpet og trodde ville nå ungdommen, i løpet av 1900-tallet var blitt modernisert flere ganger av forlaget.

«Hva sier Gud om sine bud?» spør Luther – og Bang – i 1967. Svaret gis med 2. Mosebok 20,5: «Jeg, Herren din Gud,

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 14

29.04.2022 18:36

katekismen utenpå og inni

15

er en hellig Gud, som hjemsøker synden inntil tredje og fjerde ættledd hos dem som hater meg, men gjør miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.» Guds ord ga oss elever alltids noe å tenke på. Betydde «hjemsøke» og «gjøre miskunn» det vi trodde? Ville ikke denne guddommelige erklæringen i så fall være høyst urimelig? Jeg føler meg ganske sikker på at Storm Nielsen aldri kommenterte problemet, verken språklig eller teologisk.

Dr. Martin Luthers Lille Katekisme er en liten flis, 17 cm høy og 11 cm bred, rødbrun, med permer av tjukk papp. 48 sider i alt (tre trykkark i oktavformat), tilsvarende minstemålet for en bok i henhold til UNESCOs definisjon. Typene er store; de følger barnebokstandard, målgruppen åtte til ti år. På omslaget kunne vi studere forfatterens portrett. I dag gjenkjenner jeg det som et maleri av Luthers venn Lucas Cranach. Reformatoren møter ikke betrakterens blikk, men ser til siden. Jeg registrerer også at han på tittelbladet tituleres som «Dr.». Det må opprinnelig ha vært tenkt som en måte å bygge autoritet på. Den katolske moderkirken med alle sine kirkefedre eller doctores skulle tydeligvis ikke få stå uutfordret med hensyn til akademisk verdighet. Luther kunne virkelig skilte med en doktorgrad. Professor ble han også. På 1960-tallet tenkte vi helst at et argument ble svekket om det ble forsterket med utsigerens formelle status.

Budene utgjør «Første parten». Luther fulgte i så måte tradisjonen i dåpsopplæringen da han komponerte sin lille bok på slutten av 1520-tallet. Guds bud er grunnleggende. Ifølge Skriften utgjør de en av ytterst få tekster som kan tilbakeføres direkte til Gud selv. Det fortelles i 2. Mosebok at han risset dem inn på to steintavler på toppen av Sinai-fjellet til en pakt mellom seg og jødefolket. «Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen skrift,» står det (2 Mos 32,16).

Jeg tror nok alle vi 28 som satt i Storm Nielsens klasserom på Katta den gangen i 1967, kunne budene på rams fra kristendomsundervisningen vi hadde hatt på folkeskolen. Som universitetslærer har jeg én generasjon etter ennå til gode å treffe en student som virkelig kan dem.

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 15

29.04.2022 18:36

16

prolog luther på realskolen, 1967–1969

Bangs utgave av den lille katekismen, 35. opplag, 1967.

Ryggen er stiftet, stiftene rustne.

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 16

29.04.2022 18:36

katekismen utenpå og inni

17

«Andre parten» har «Troen» som overskrift. Trosbekjennelsen var et opplagt valg for Luther da han utarbeidet sin elementærbok, det vil si den apostoliske trosbekjennelsen. I tradisjonen føres den tilbake til apostlene selv. Teksten er enkel og grei, den mangler helt de teologiske komplikasjonene som kommer med de to alternative bekjennelsene, den nikenske og den athanasianske. I Apostolicum oppsummeres ganske kort de tolvs lære, derfor har denne trosbekjennelsen gjerne blitt oppfattet som bestående av tolv momenter. Ikke desto mindre har vi lært den som tre «artikler» eller paragrafer i henhold til treenigheten: den første om Gud (skaperen), den andre om Jesus, hans sønn (forløseren), og den tredje om Den hellige ånd (helliggjøreren).

Apostolicum har i motsetning til budene ikke noe umiddelbart tekstlig grunnlag i Bibelen. Første gang tittelen dukker opp, er i et brev fra kirkefaren Ambrosius, ca. 390 evt. Men den versjonen som var i bruk på Luthers tid, og som Den norske kirke fortsatt bruker, stammer fra 700-tallet. Skikken har vært at prest og menighet fremsier trosbekjennelsen sammen under gudstjenesten. Slik fikk man god anledning til å innprente den i barna. Ennå på 1960- og -70-tallet var den apostoliske trosbekjennelsen allmennkunnskap blant norske skoleelever.

Luthers forklaring ble riktignok ikke memorert på samme måte.

Som den tredje teksten følger Fadervår. Alle kunne «Herrens bønn» utenat. Vi visste godt hva «helliget vorde» betydde. Og at vi når vi ba, skulle gå inn i vårt «lønnkammer» og lukke døren.

Mange leste Fadervår som aftenbønn, hver kveld.

Heller ikke denne «Tredje parten» behøvde Luther å tvile på om han skulle ta med. Bønnen hadde vært et opplagt element i opplæringene av katekumenene – de som skulle døpes – allerede i urkirken. Teksten er hentet fra Bergprekenen (Mt 6,9–13), men vi har en temmelig likelydende versjon i Lukasevangeliet (11,2–4), der en av disiplene ber Jesus om å lære dem å be.

Loven, troen og bønnen. Det kunne vært kristendommens tre søyler. «Dette er de nødvendigste stykkene, som man først må lære å si fram, ord for ord», skriver Luther i forordet til Den store katekismen (hans prekener over katekismetekstene).

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 17

29.04.2022 18:36

18

prolog luther på realskolen, 1967–1969

Men så foreskrev han to stykker til, de to sakramentene: dåp og nattverd. Jesus hadde selv innstiftet begge.

«Fjerde parten» har i Bangs norske versjon overskriften «Dåps-sakramentet». Her hadde vi mindre utenatlært tekst å flyte på. Luthers spørsmål og svar var heller ikke helt greie å forstå: «1. Hva er dåpen? Dåpen er ikke bare vann. Den er vann som er helliget ved Guds befaling og forent med Guds ord.» Magi, tenkte vi.

«Femte parten» inneholdt spørsmål og svar om «Nattverds-­ sakramentet». Tanken på overtro meldte seg også her. Hvordan kunne alterbrød og -vin samtidig være «vår Herre Jesu Kristi legeme og blod»? Arnulf Øverland kalte nattverden en «vemmelig kannibalsk magi» i foredraget om kristendommen som «den tiende landeplage».11 Men det leste vi ikke før et par år senere, da vi fikk utlevert et prøvetrykk av Egil Elseths nye litteraturantologi for gymnaset, Visjon og Virkelighet.

At den femte og siste delen av katekismen måtte dreie seg om nattverden, var for så vidt logisk nok i eldre tid. Når ungdommen hadde lært hele den lille boken utenat, var den rede for eksamensmåltidet i kirken. Uten å kunne katekismen fikk ingen gå til nattverd, og uten nattverd kunne ingen gjøre seg forhåpninger om ekteskap og et fullverdig liv som kongens undersått. Nattverden ble på denne måten en overgangsrite, et tydelig skille mellom barn og voksen. I 1736, da konfirmasjonen ble innført, overtok den den rituelle funksjonen, selv om nattverden fortsatt ble oppfattet som målet for trosopplæringen.

I og med nattverden ble stadig nye ungdomskull innlemmet i kirken og det kristne fellesskapet.

De fem «partene» utgjør kjernen i Luthers lille katekisme. I tillegg kom flere andre tekster, men i historisk perspektiv er det bare de fem omtalte som ligger fast. Tilleggene varierer fra utgave til utgave. Det gjelder også i Bangs tilfelle.

De eldste tilleggene utgjøres av det om skriftemålet, som gjerne ble skutt inn mellom de to sakramentene, og hustavlen, som fulgte etter. Denne siste delen inneholder katekismens

9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 18

29.04.2022 18:36

JON HAARBERG

Luther utga katekismen for å innprente unge analfabeter hva kristentro egentlig innebærer. Hans førmoderne elementærbok ble imidlertid like viktig som sekulær premissleverandør. Den brakte med seg leseferdighet, bokkultur og skole. Den forvandlet umyndige barn til selvstendige voksne.

Med denne sin «barnelærdom» satte reformatoren seg fore å frelse vanlige folk fra den evige fortapelse. Samtidig bidro han – uten selv å vite det – til å omskape et land som Norge til et moderne sekulært samfunn. Heri ligger historiens uforutsigelige paradoks.

JON HA ARBERG er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I SISBN: B N 9 978-82-15-05091-1 78-82-15-05091-1

9 788215 050911

9788215050911_omslag.indd Alle sider

HISTORIEN OM NORGES VIKTIGSTE BOK

Ingen bok kan gjøre Luthers lille katekisme rangen stridig som Norges viktigste. Gjennom nesten 450 år, fra 1537 til 1969, skulle «den lille bibel» ikke bare leses, men faktisk læres utenat av alle norske barn. Den ble et religiøst og nasjonalt felleseie: vår kristne kulturarv i krystallinsk form.

Historien om norges viktigste bok

JON HAARBERG

K AT E K I S M E N

21.04.2022 08:15