18
Rachel Jakhelln, Ela Sjølie og Jessica Aspfors
bygge videre på. Hvilke ord blir brukt i og om praksisen? Er det noen handlingsmønstre som går igjen? Hvem samhandler eller snakker med hverandre? Gjennom å analysere ytringer, handlinger og relasjoner kan vi utvikle forståelsen for hvilke mønstre som påvirker praksisen som helhet, og hva som kan begrense deltakernes valg og muligheter for å ta initiativer. Ytringer, handlinger og relasjoner på arbeidsplassen kan endres, men for at de skal bli varige, må det gjerne mer omfattende grep til som også omfatter eksterne strukturer. Muligheter teorien om praksisarkitekturer gir for transformasjoner, vil vi komme nærmere inn på i denne boken. I en praksis vil ytringer, handlinger og relasjoner henge tett sammen og påvirke hverandre. Å skille dem fra hverandre er kun av interesse når vi vil analysere praksisen, og da i en stadig veksling mellom helheten og delene. En praksis er også mer enn summen av ytringer, handlinger og relasjoner. Praksiser skjer ikke bare i et avgrenset rom, eller i en bestemt kontekst, men bygger på tradisjoner og forventninger i den aktuelle situasjonen. Skal vi kunne stille oss kritisk til og kunne endre en praksis, må vi også forstå hvordan den praksisen vi er opptatt av, henger sammen, og hva som påvirker den. I kapittel 2 vil vi beskrive teorien om praksisarkitekturer i sin helhet, og i bokens øvrige kapitler viser vi empirisk hvordan teorien kan fungere teoretisk (beskrivende), analytisk (vise sammenhenger) og transformativt (gi et grunnlag for endring).
Behov for en ny praksisteori I pedagogiske utdanninger i Norge har studentene siden 1970-tallet møtt teorier om praksis gjennom lærebøkene. Disse teoriene har hatt et særlig søkelys på refleksjon over undervisningspraksis og utvikling av en egen praksisteori (Lauvås & Handal, 2000; Løvlie, 1972). Modellen til Handal og Lauvås, benevnt som handlings- og refleksjonsmodellen, refererer til lærerens egen teori om praksis, og praksis forstås som noe som tilhører og utføres av et individ i interaksjon med andre. Hvordan praksis påvirkes av tradisjoner og strukturene rundt, er ikke en del av modellen. I de senere årene er utdanningsfeltet i økende grad stilt overfor forventninger om å være kunnskapsbasert, endringsorientert og profesjonsrettet, og kollegialt samarbeid står sentralt. Virksomhetsbasert utvikling, det vil si utvikling som drives i et fellesskap i en skole eller barnehage, har blitt stadig vanligere. Flere utdanninger er også blitt utdanninger på masternivå, slik som grunnskolelærerutdanningene (Kunn-
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 18
11.11.2021 11:57
