Bokens oppbygging

18

RACHEL JAKHELLN, ELA SJØLIE OG JESSICA ASPFORS

bygge videre på. Hvilke ord blir brukt i og om praksisen? Er det noen handlingsmønstre som går igjen? Hvem samhandler eller snakker med hverandre? Gjennom å analysere ytringer, handlinger og relasjoner kan vi utvikle forståelsen for hvilke mønstre som påvirker praksisen som helhet, og hva som kan begrense deltakernes valg og muligheter for å ta initiativer. Ytringer, handlinger og relasjoner på arbeidsplassen kan endres, men for at de skal bli varige, må det gjerne mer omfattende grep til som også omfatter eksterne strukturer. Muligheter teorien om praksisarkitekturer gir for transformasjoner, vil vi komme nærmere inn på i denne boken.

I en praksis vil ytringer, handlinger og relasjoner henge tett sammen og påvirke hverandre. Å skille dem fra hverandre er kun av interesse når vi vil analysere praksisen, og da i en stadig veksling mellom helheten og delene. En praksis er også mer enn summen av ytringer, handlinger og relasjoner. Praksiser skjer ikke bare i et avgrenset rom, eller i en bestemt kontekst, men bygger på tradisjoner og forventninger i den aktuelle situasjonen. Skal vi kunne stille oss kritisk til og kunne endre en praksis, må vi også forstå hvordan den praksisen vi er opptatt av, henger sammen, og hva som påvirker den. I kapittel 2 vil vi beskrive teorien om praksisarkitekturer i sin helhet, og i bokens øvrige kapitler viser vi empirisk hvordan teorien kan fungere teoretisk (beskrivende), analytisk (vise sammenhenger) og transformativt (gi et grunnlag for endring).

Behov for en ny praksisteori

I pedagogiske utdanninger i Norge har studentene siden 1970-tallet møtt teorier om praksis gjennom lærebøkene. Disse teoriene har hatt et særlig søkelys på refleksjon over undervisningspraksis og utvikling av en egen praksisteori (Lauvås & Handal, 2000; Løvlie, 1972). Modellen til Handal og Lauvås, benevnt som handlings- og refleksjonsmodellen, refererer til lærerens egen teori om praksis, og praksis forstås som noe som tilhører og utføres av et individ i interaksjon med andre. Hvordan praksis påvirkes av tradisjoner og strukturene rundt, er ikke en del av modellen. I de senere årene er utdanningsfeltet i økende grad stilt overfor forventninger om å være kunnskapsbasert, endringsorientert og profesjonsrettet, og kollegialt samarbeid står sentralt. Virksomhetsbasert utvikling, det vil si utvikling som drives i et fellesskap i en skole eller barnehage, har blitt stadig vanligere. Flere utdanninger er også blitt utdanninger på masternivå, slik som grunnskolelærerutdanningene (Kunn-

Det finnes mange teorier om og for praksis. Praksisteorier og hva teoretisering av praksis innebærer har likevel hatt liten plass så langt i lærerutdanningene, der det kanskje har vært mest fokus på gapet mellom teori og praksis og behovet for å bygge bro mellom de to. Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer, en teori som legger til rette for å kunne innta et helhetlig perspektiv til hva som faktisk skjer, og hva som former og begrenser en praksis. Teorien om praksisarkitektur er et verdifullt redskap for å analysere, utvikle og teoretisere, og den ser på praksis som noe sosialt fremfor noe som tilhører eller gjøres av den enkelte. Den kan også fungere på flere nivåer, fra å være et enkelt redskap for å analysere observasjoner i et klasserom og i en skoles organisasjon til å gjøre dypere analyser av ulike praksiser i det samfunnet og den globale og historiske utviklingen (eller virkeligheten) skolen er en del av. Boken består av 13 vitenskapelige kapitler som samlet gir et godt grunnlag for å analysere og teoretisere praksis. Primærmålgruppen er studenter i ulike lærerutdanninger på masternivå. I tillegg er boken aktuell for lærere og forskere med interesse for feltet. Jessica Aspfors er professor i pedagogikk ved Nord universitet og akademilektor i pedagogikk ved Åbo Akademi, Finland. Rachel Jakhelln er professor i pedagogikk på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet. Ela Sjølie er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

ISBN 978-82-15-04389-0