Sted, fellesskap og framtid

Morten Clemetsen og Sigmund Asmervik (red.)

STED, FELLESSKAP OG FRAMTID

Erik Loranges idealer og dagens samfunnsplanlegging

© 1. utgave Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-03728-8

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings ansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Sissel Tjernstad / Universitetsforlaget Omslagsbilde: Erik Lorange. Finse, 31.07.1964

Sats: ottaBOK

Trykk: 07 Media – 07. no

Boken er satt med: LeMonde Livre 10,5/14

Papir: 100 g Arctic Matt 07MEDIA 20410379

Innhold

Forord 7

Introduksjon 9

kapittel 1

Regional tenkning – ny giv for samfunnsplanleggingen? 19 Knut Bjørn Stokke og Morten Clemetsen

kapittel 2

Erik Lorange, en visjonær og pragmatisk humanist med et demokratisk sinnelag 35 Sigmund Asmervik og Herbert Girardet

kapittel 3

Biologen som revolusjonerte byplanleggingen 53

Patrick Geddes’ teorier om byplanlegging og regional utvikling Trond Simensen

kapittel 4

Regionalparker i Norge 81

Historisk forankring og verktøy for bærekraftig samfunnsomstilling. Arven etter regionplanmøtet i Alta 1948 Morten Clemetsen

kapittel 5

Frå det tradisjonelle til det kompostmoderne 103 Skiftande forteljingar om ein liten vestlandsgard Dag Jørund Lønning

kapittel 6

Landbruket på nye arenaer 115 Matprodusent- og forbrukaralliansar i berekraftig samfunnsomstilling Solveig Svardal

kapittel 7

Den fjerde musketeren trekker kården 127 Jomfruland og Stråholmen Vels kamp for å utrede og styre Jomfruland nasjonalpark Erling Krogh

kapittel 8

Helse og fysisk planlegging 153 Gunnar Ridderström

kapittel 9

Blågrønne byer nå 173 Natur som grunnlag for samfunnsomstilling Ingrid Merete Ødegård og Kine Halvorsen Thorén

kapittel 10 Metode for tredimensjonal planlegging 203 Byen i landskapet – rommene i byen Elin Børrud

kapittel 11

Tegneren Erik Lorange 221 Christian Montarou

Erik Loranges liv og virke 245 Stikkordregister 247

Forord

det ble arrangert et faglig jubileumsseminar 11. og 12. mars 2019 i Alta i anledning av at arkitekt Erik Lorange fylte 100 år 8. mars samme år. Hensikten med arrangementet var å hylle hans innsats i norsk by- og regi onplanlegging, og da med spesiell vekt på hans innsats i gjenreisingen etter krigen gjennom byplanen for Alta. Her ble flere av innleggene til denne boka presentert, og seminaret ga ytterligere inspirasjon for det videre arbeidet. Med sin entusiasme og allsidige praksis fra 1945 til midten av 1980-tallet var Lorange en talsmann for tverrfaglighet, regionale perspektiv og brukermed virkning. Dette er tema som er høyaktuelle i dagens samfunn både lokalt og globalt, og ikke minst etter utbruddet av koronaepidemien vinteren 2020.

Arbeidet med å innhente materiale til boka startet syv år tidligere. Fre dag 10. februar 2012 ble Erik Lorange intervjuet i sitt hjem på Eiksmarka i Bærum. Dette intervjuet ble til en omfattende artikkel av Jens Fredrik Nystad i tidsskriftet Plan. I forbindelse med Erik Loranges 95-årsdag ble det arrangert et faglig festseminar på Markerud Gård i Nittedal i mars 2014. I kjølvannet av seminaret ble det satt opp en utstilling med et utvalg av hans tegninger. Utstillingen ble vist på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 10. februar 2015, NMBU på Ås 16. april 2015 og ved NTNU i Trondheim 12. november 2015.

Det er særlig tre forhold ved Erik Loranges virke som ligger til grunn for dette bokprosjektet. For det første var Erik Lorange en heller diskré fagperson som gikk inn i ulike oppgaver med kunnskap, en demokratisk holdning og en genuin humanisme som sine sentrale verdier. For det andre deltok han i den faglige utviklingen innen by- og regionplanlegging over et 40 år langt tidsspenn fra 1945 til midten av 1980-tallet. Og for det tredje var han, gjennom sine bøker, en engasjert talsperson for stedsforankret planlegging.

Målet med vår bok har vært å ta opp viktige aktuelle og generelle utfor dringer i by- og regionplanlegging. Vi hedrer og hyller Erik Lorange ved å legge hans ideer og forbilder til grunn for de ulike artiklene. Det betyr at vi legger stor vekt på begrep som regional tenkning, tverrfaglig samarbeid, demokratisk deltakelse og tredimensjonal byplanlegging. Målgruppen for boka

Carsten Loly, kurator, intervjuer Lorange ved åpningen av utstillingen på AHO 10. februar 2015. Til Erik Lorange (1919–2019).

Foto: Jens Fredrik Nystad.

forord

er alminnelig opplyste fagpersoner med interesse for både de historiske og de dagsaktuelle temaene som tas opp. Enkelte av artiklene er også av en slik karakter at de vil egne seg som del av et pensum, nettopp på grunn av deres historiske perspektiv eller at de tar opp dagsaktuelle utfordringer.

Det er mange å takke for at dette bokprosjektet har blitt en realitet. Først og fremst er vi takknemlige for at Erik Lorange var positiv til og stilte seg til disposisjon for at dette bokprosjektet skulle kunne realiseres. Vi takker også sønnen Robert Lorange for velvillighet og entusiasme, og spesielt for at han sørget for at det rike materialet av tegninger ble stilt til dispo sisjon. Viktig for å kunne gjennomføre dette prosjektet har også vært den økonomiske støtten vi har fått fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Norges tek nisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Kristiansand kommu ne. Kapittelet om Patrick Geddes har blitt til med støtte fra legatet «Patrick Geddes-samlingen» ved Universitetet i Oslo. Vi takker også Alta kommune ved fagansvarlig for arealplan Hallgeir Strifeldt og kommuneplanlegger Veslemøy Grindvik for initiativ og gjennomføring av fagseminaret om boka i mars 2019. Inge Willumsen takker vi for å ha tatt initiativ til den meget vellykkede utstillingen av Loranges tegninger. Sist, men ikke minst takker vi for den store innsatsen forfatterne har bidratt med. Spesielt vil vi takke tidligere leder av World Future Council Herbert Girard for hans klartenkte bidrag til forståelsen av utfordringene og mulighetene for framtidens by- og regionplanlegging i et globalt perspektiv. Til slutt vil vi rette en stor takk til landskapsarkitekt Trond Simensen for sjenerøst bidrag til gjennomlesing og til teknisk bistand i prosjektets sluttfase.

Ås, juni 2022

Sigmund Asmervik

Morten Clemetsen redaktør redaktør

Introduksjon

Fortiden, nåtiden og framtiden

Det er viktig å se bakover for å forstå nåtiden, og analysere nåtiden for å ha visjoner for framtiden. Bakgrunnen for det moderne byplanprosjektet var et sosialpolitisk prosjekt. Fra siste halvpart av 1700-tallet og fram mot midten av 1800-tallet ble det etter hvert åpenbart at den hurtige industrialiseringen førte med seg helsefarlige slumområder med forurensing, boliger med svært lite dagslys og ulike former for epidemier. Ved inngangen til 2022 ser vi store utfordringer i klimaendringene og ulike former for pandemier, og vi ser større fokus på urbant landbruk i stort omfang i både store og små byer. Byene må i betydelig større grad produsere, og ikke primært konsumere. Det gjelder både produksjon av mat og av energi. Begrep som økopolis og regenerative byer gir visjoner om framtidens byområder. Etter 40 år med fortetting som mantra for å utvikle bærekraftige byer er det kanskje på tide å se på scenarioer hvor fortynning er mer aktuelt. Det på grunn av et varmere, våtere og villere klima, lokal produksjon av mat og energi og ulike samfunnssikkerhetsaspekt, inklusivt pandemier.

Denne bokas elleve kapittel knyttes sammen gjennom forbindelsen de alle har til Erik Loranges samfunnsbidrag. Lorange fikk utfolde seg over en periode på 70 år. Hans kontinuerlige tegninger av by- og landskapsrom viser hans bevissthet om romlig stedsutvikling. Utgangspunktet hans var regionale særpreg og forutsetninger i samfunnsutviklingen: Han ville finne ut hvordan det kunne være mulig å skape en balanse mellom naturforhold og menneskesamfunn der regionen fungerer som hjemstavn for mennesker.1

Kapittel 1 kan ses på som en utvidelse av innledningen. Det har det dagsaktuelle temaet regional tenkning. Kapittel 2 og 3 gir det historiske tilbakeblikket og visjoner framover. Kapittel 4, 5, 6, 7, 8 og 9 behandler ulike dagsaktuelle tema, mens det i kapittel 10 og 11 vendes tilbake til Loranges personlige og spesielle interesser og ferdigheter, og hans uopphørlige strek tegninger av åpne landskap og ulike former for byrom.

1 Lorange, Regional tenkning 9.

Regional tenkning

I forordet til boka Regional tenkning: Betingelse for god planlegging, som Erik Lorange ga ut på Universitetsforlaget i 1977, forklarer han hvorfor han mener regionalt særpreg og lokale forutsetninger utgjør grunnlaget for en kulturelt og natur- og miljømessig forsvarlig samfunnsutvikling. Boka ble utgitt 10 år før Verdenskommisjonen for miljø og utvikling la fram sin strategi for bærekraftig utvikling, Vår felles framtid. Lorange ordlegger seg slik i forordet fra 1977:

Den voldsomme teknisk-økonomiske ekspansjon har ført til en urbaniserings-, standardiserings- og merkantiliseringsprosess som bryr seg lite om regionalt særpreg og om stedegne miljøkvaliteter. Den respekterer ikke betydningen av å opprettholde regional balanse mellom naturforhold og menneskesamfunn. 2

Det globale miljøperspektivet er også til stede i Loranges tenkning og faglige virke, blant annet gjennom begrepet regional helhetsplanlegging. Regionbegrepet er ifølge Lorange imidlertid tøyelig. Det kan omfatte store geografiske enheter som Nord-Europa, eller regioner i nasjonal sam menheng, som Nord-Norge eller Vestlandet.

For Lorange ga regionbegrepet størst mening i samfunnsplanleggings perspektiv innenfor en geografisk områdestørrelse hvor det kan være mulig å opprettholde en balanse mellom naturforhold og menneskesamfunn.

Selv om vi lever i en globalisert verden, må både tenkning og praktiske handlinger, etter Loranges syn, finne sted i en regional kontekst.

Det er ulike innfallsvinkler til å definere en region, og det er vanlig å skille mellom politisk-administrative regioner og funksjonelle/økonomiske regioner. Planlegging basert på kulturelle regioner og identitetsregioner har imidlertid vært mindre vanlig.3 Det er denne typen regionforståelse som i stor grad trer fram i flere av denne bokas kapitler.

Den sentraladministrativt styrte regionreformen har vist at det regionale perspektivet i planleggingen kan være utfordrende å vinne forståelse for, for eksempel når det ikke er samsvar mellom utstrekningen av et landområde og hvordan folk opplever egen tilhørighet til det.

Tverrfaglig samarbeid

Flere samfunnssektorer opererer på grunnlag av eget lovverk, og trenger i mindre grad å forholde seg til plan- og bygningsloven som den overordnede rammen for areal- og samfunnsplanlegging. Vi ser blant annet hvordan en sektorisert forvaltning, som på bakgrunn av en samlet politisk vilje til

2 Lorange, Regional tenkning, 5.

3 Langeland, «Regioner og regionalisering».

introduksjon

å satse på fornybar energi i et klimaperspektiv, også kan utfordre andre vitale fellesgoder, som det å sikre biologisk mangfold, sårbare naturtyper, friluftsområder og landskap. Lorange var opptatt av regionen som en egnet ramme for et område folk kulturelt sett kunne føle tilhørighet til. Debatten om vindkraftanlegg i tidligere uberørte naturområder og områder med stor rekreasjons- og bruksverdi for lokalbefolkningen har høy temperatur og utløser et sterkt folkelig engasjement.

Erik Lorange var opptatt av det regionale perspektivet som en betingelse for god planlegging. I bærekraftig planlegging og forvaltning er det ikke bare oppdatert kunnskap som er utfordringen, men også evnen og viljen til å prøve ut helhetlige løsninger på tvers av sektorlovverk og faglige domener.

Et forslag til en mer helhetlig løsning for byer ser vi hos Herbert Girar det, tidligere leder av World Future Council. Han har gjennom mange år arbeidet for å utvikle og utprøve bærekraftige løsninger for energibruk og transport, matforsyning og avfallshåndtering, og har introdusert begrepet regenerative byer. Det bærende prinsippet er at byer generelt må være forbe redt på i mye større grad å ta ansvar for produksjon, ikke bare konsumpsjon, og da i første rekke mat- og energiproduksjon, som igjen vil være viktige faktorer for å redusere transporten av både mennesker og varer.

Demokratisk deltakelse

Loranges relasjonelle tenkning i samfunnsplanleggingen og det gjensidige forholdet mellom mennesker (individ) og sted (lokalsamfunn) gjenkjennes i Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge ratifiserte i 2004. Konvensjonen definerer landskap som «et område slik folk selv oppfatter det, som et resultat av samspillet mellom naturgitte og menneskelige fakto rer».4 Landskapskonvensjonen framhever betydningen av at folk involverer seg direkte i samfunnsplanleggingen. Den er også en inspirasjonskilde til framtidsrettet tenkning om landskap som ressurs for stedsutvikling, hvor både materielle og immaterielle egenskaper kan gi grunnlag for bære kraftig verdiskaping. Landskap omfatter alle typer områder, fra fjell til kyst, fra villmarkspregede områder til tettsteder og urbane miljø. Med utgangs punkt i landskapskonvensjonen har det blitt utviklet metodikk for steds- og landskapsanalyse til bruk på lokal og regional skala. Det er her viktig med medvirkning fra lokalsamfunn og ulike samfunnsaktører for å sikre at landskapsanalyser er forankret både i lokalsamfunnet og i plan- og miljø forvaltning. Kjernepunktet i bærekraftig, lokal samfunnsutvikling er å skape vilkår for at enkeltmennesket skal ha mulighet til å utfolde sine evner og interesser på sitt sted, men også som en integrert del av et større fellesskap.

4 Europarådet, Den europeiske landskapskonvensjonen

Etablering av regionalparker er et relativt nytt og frivillig initiativ i Norge. Det går ut på at lokalsamfunn og kommuner går sammen om å fremme stedsutvikling og bærekraftig verdiskaping basert på stedlig res sursgrunnlag. Grendelag, velforeninger og interesseorganisasjoner har en sentral rolle i dette. Å inkludere frivillighetsnivået i samfunnet kan også bidra til å fremme bærekraftig forvaltning av statlige verneområder. Aner kjennelsen av lokal stedsfølsomhet og tilhørighet har stor betydning for å skape engasjement for forvaltning av fellesskapsverdier.

Engasjement for å styrke grønne fellesskapsinteresser i byer og tettsteder, gjerne i form av urbant landbruk, har vokst de senere årene. Byjordbruk og ulike former for andelslandbruk i samarbeid med tradisjonelle gårdsbruk kan bidra til demokratisk og bærekraftig byutvikling. Med bakgrunn i nyere initiativ for å utvikle bylandbruk og andelsjordbruk har det vokst fram nye, demokratiske arenaer for stedsutvikling i byer og tettsteder. I dette ligger det også en mulighet for å skape «grønne» forbruker- og beboerledede allianser mellom bybefolkning og landdistrikter. Dette belyses gjennom eksempelet fra hvordan de spontane initiativene i Bjørvika for å sikre na tur- og miljøverdier i møte med storskala byutviklingsprosjekt langs Oslos sjøfront, ble til en større bevegelse med nedslag over hele landet.

Romlig planlegging

Det har i senere år blitt hevdet at tradisjonell planlegging har vært «steds blind».5 Nyseth viser her til planlegging etter plan- og bygningsloven, som i stor grad opererer med begrepet areal, og ikke med begrep som sted eller landskap:

Forståelsen av ordet «areal» i norsk planlegging har store likhetstrekk med den absolutte romforståelsen, hvor steder «finnes» og ikke blir til … For at planlegging skal skape gode steder, må sted forstås som noe mer enn styring av arealbruken 6

Her kan vi også gjenkjenne Erik Loranges engasjement fra gjenreisingen i nord etter krigen. Under regionplanmøtet i Alta argumenterte han med ettertrykk for at regionplanlegging handler om å utkrystallisere folks egne ønsker, ideer og drømmer om det samfunnet som de eier, har tatt i arv og vil føre videre.7

5 Nyseth mfl., «Fra attraktive steder til omtenksom by- og stedsutvikling: implikasjoner for planlegging?».

6 Nyseth mfl., «Fra attraktive steder til omtenksom by- og stedsutvikling: implikasjoner for planlegging?», 270.

7 Nygaard og Lorange, Fra gjenreising til nyreising

Tredimensjonal, romlig planlegging er en forutsetning for å kunne for stå og integrere stedsspesifikke egenskaper og kvaliteter i planleggingen (kapittel 10). Lorange hadde som nevnt et «stedssensitivt blikk» i planleg ging, som i stor grad henger sammen med det vi i dag vil kalle et relasjonelt landskapsperspektiv.

Lorange påpeker samtidig at regionplanlegging også omfatter et betyde lig folkeopplysningsarbeid.8 Det relasjonelle steds- og landskapsperspektivet forstår forholdet mellom mennesket og dets omgivelser som noe som opp står, formes og endres kontinuerlig. Planlegging på dette grunnlaget krever kunnskap, det krever at det tas i bruk dialogprosesser som evner å få fram og formidle tilhørighet og hvilke verdier folk knytter til et område, og det krever dokumentasjon av natur- og arealressurser.

11 kapitler

Bokas kapitler står stødig forankret i sin egen faglige integritet. Likevel går det en rød tråd gjennom det hele, nemlig forbindelsen til Erik Loranges allsidige samfunnsbidrag, som strakte seg over en periode på 70 år. De aller fleste av bidragsyterne har studert eller arbeidet på Ås, fra den gangen det var en vitenskapelig høgskole, NLH, til dagens universitet, NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Her gis en kort oversikt over hvert kapittels tema og vinkling.

1. Knut Bjørn Stokke og Morten Clemetsen: «Regional tenkning – ny giv for samfunnsplanleggingen?»

Kapittelet diskuterer dagens kommunale og regionale planlegging etter plan- og bygningsloven i lys av Erik Loranges syn på hva som er god planleg ging. Et annet sentralt utgangspunkt er Den europeiske landskapskonvensjo nen, som bringer inn nye perspektiv i planleggingen. Stokke og Clemetsen vier god plass til å undersøke hvordan kommuneplanens samfunnsdel kan styrke lokaldemokratiet i distriktskommuner. Det regionale perspektivet står sentralt i dette, ikke nødvendigvis basert på fylkesgrenser og andre administrative enheter, men som identitetsregioner som befolkningen føler tilknytning til. Regionalparker representerer en slik type identitets regioner, og i kapittelet diskuteres det hvordan slike parker kan være en arena for interkommunalt plansamarbeid knyttet til samfunnsdelen av kommuneplanen.

8 Nygaard og Lorange, Fra gjenreising til nyreising, 44.

2. Sigmund Asmervik og Herbert Girardet: «Erik Lorange, en visjonær og pragmatisk humanist med et demokratisk sinnelag» Erik Lorange ble allerede i oppveksten preget av landskapet på Finse. Som arkitektstudent fant han to idealer for sitt virke som arkitekt og byplan legger, Patrick Geddes og Lewis Mumford. Denne innflytelsen fulgte han både som arkitekt, planlegger og forfatter. Herbert Girardet bidrar med visjoner om framtidens urbane områder med å lansere begrepet regenerative byer. Kapittelet konkluderer med at vi etter 30 år med fortetting som nøk kelen til mer bærekraftige byformer igjen må rette blikket mot løsninger med lavere tetthet, bl.a. fordi betydelige områder med urbant landbruk vil være en viktig faktor i regenerative byer.

3. Trond Simensen: «Biologen som revolusjonerte byplanleggingen» Kapittelet fokuserer på Patrick Geddes (1854–1932) og hvordan hans idé grunnlag har preget moderne byplanlegging og regional utvikling i det 20. århundre. Temaene er Geddes som biolog, byplanlegger og sosial reforma tor, hans teorier om byplanlegging og regional utvikling, byplanlegging som sosial bevegelse, byutvikling som evolusjon og ikke minst arven etter Geddes, som har stor relevans i dag. Geddes og hans teorier var uten tvil vik tige idealer for Erik Lorange allerede i studietiden på NTH.

4. Morten Clemetsen: «Regionalparker i Norge. Historisk forankring og verktøy for bærekraftig samfunnsomstilling. Arven etter regionplanmøtet i Alta 1948» Med utgangspunkt i prosessene rundt gjenreisningsarbeidet i Finnmark og Nord-Troms etter krigen og etableringen av Alta vel som samlende organ for sivilsamfunnets interesser trekkes det linjer fram til regionalparkinitiativene i Norge og Europa i dag. Målet er å belyse og drøfte hvordan regionalt og lokalt forankrede frivillige samarbeidsorgan kan ta en aktiv posisjon for bærekraftig samfunnsomstilling i dag.

5. Dag Jørund Lønning: «Frå det tradisjonelle til det kompostmoderne. Skiftande forteljingar om ein liten vestlandsgard» Denne fortellingen er skrevet med utgangspunkt i et mer antropologisk perspektiv – hvor et lite, tradisjonelt kombinasjonsbruk på Vestlandet er ståsted for en analyse av hvordan det moderne samfunnet har bygd sta dig større og mer komplekse strukturer som er vanskelige å overskue, og som i sitt vesen virker motsatt av økologiske prinsipp, både i naturen og i menneskelige samfunn. Håpet, ifølge forfatteren, ligger i å utvikle en ny, meningsbærende og regenerativ praksis for et framtidig «kompostmoder ne samfunn», hvor en trekker veksler på de beste egenskapene fra en mer

6. Solveig Svardal: «Landbruket på nye arenaer. Matprodusent og forbrukaralliansar i berekraftig samfunnsomstilling»

De siste årene har vi sett en oppblomstring av ulike former for urbant landbruk. Oslo har fått sin egen landbruksmelding, sin egen seter i byen og sin bybonde. Andelslandbruk er ikke lenger et byfenomen. Lorange mente at regional tenkning var en forutsetning for å planlegge for gode menneskelige samfunn i samklang med nærnaturens forutsetninger og særpreg, og i lys av dette drøftes det i dette kapittelet hvilken rolle byene kan ta i utviklingen av framtidens landbruk og matproduksjon.

7. Erling Krogh: «Den fjerde musketeren trekker kården. Jomfruland og Stråholmen Vels kamp for å utrede og styre Jomfruland nasjonalpark»

Dette kapittelet drøfter velforeningenes mulige rolle som politisk aktør i det norske samfunnet. De offisielle politiske nivåene er stat, fylkeskommune (re gion) og kommune. Kapittelet gir innsikt i prosessene knyttet til etablerin gen av kystnasjonalparken på Jomfruland og hvordan innbyggere og andre med tilknytning til lokalsamfunnet spilte en viktig rolle i verneprosessen og for å sikre deltakelse og legitimitet i forvaltningen av nasjonalparken.

8. Gunnar Ridderström: «Helse og fysisk planlegging»

Helse har siden begynnelsen av 1800-tallet vært et av hensynene planleg gingen skulle ivareta. Prinsipp for å forebygge helseskade ble innarbeidet allerede i de første bygningslovene. Senere ble det også innarbeidet prinsipp for å legge til rette for en styrking av helse. Kravene i loven påvirket hvilke prinsipp og metoder for å ivareta helse som ble integrert i planlegging og arkitektur. Ridderström påpeker fraværet av helseaspektet bl.a. i Loranges plan for gjenoppbyggingen av Alta. Det er en logikk i at helse ikke ble an sett som et tema man hadde behov for å diskutere, fordi hensynet til helse allerede var en integrert del av den moderne planleggingen og arkitekturen. Erik Lorange og Brente steders regulering tilpasset modernismens prinsipp til norsk kultur, klima og byggetradisjoner på de stedene planleggingen foregikk, og helseaspektet var sentralt bl.a. ved at «stadslegen» spilte en sentral rolle ved behandling av plan- og byggesaker i bygningsrådet.

9. Ingrid Merete Ødegård og Kine Halvorsen Thorén: «Blågrønne byer nå. Natur i byer og tettsteder som grunnlag for samfunnsomstilling»

Det er viktigere enn noensinne å ta utgangspunkt i den blå og grønne veven av vegetasjonskledde områder og vann i alle dets former i byplanleggin gen. I dette kapittelet vises og begrunnes en strukturert framgangsmåte for å dokumentere, vurdere og legge premisser for integrert planlegging gjennom å etablere en «blågrønn plakat», illustrert med materiale fra landskapsarkitekturutdanningen ved NMBU. Inspirasjonen fra Loranges bok Byen i landskapet – rommene i byen er tydelig til stede i både metoden og i utdanningen.

10. Elin Børrud: «Metode for tredimensjonal planlegging. Byen i landskapet – rommene i byen»

Kapittelet tar for seg Erik Loranges bok Byen i landskapet – rommene i byen fra 1983. Etter en tid med fokus på byutvidelser og boligområder i naturskjønne omgivelser ble urbane kvaliteter igjen løftet fram. I tillegg hadde arealplan leggingen mistet grepet om de tredimensjonale kvalitetene. Erik Lorange, som lenge hadde utforsket de romlige kvalitetene i Europas historiske byer, ble opptatt av hvordan forståelsen av romlig kvalitet kunne overføres til planlegging av nye omgivelser. Gjennom en systematisk teknikk for framstilling av landskapets topografi, bygningenes plassering i landskapet samt bygningenes innbyrdes romlige konfigurasjon trekker Erik Lorange kunnskap fra arkitekturfaget inn i arealplanleggingen.

11. Christian Montarou: «Tegneren Erik Lorange» Kapittelet tar for seg Erik Loranges retrospektive utstilling av frihåndsteg ninger, som ble vist i 2015 ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og på universitetene på Ås og i Trondheim. Lorange kan vise til en omfattende produksjon av tegninger relatert til hans profesjonelle virksomhet som byplanlegger. Forfatteren reflekterer over hva som er årsaken til at tegnin gene kommuniserer så godt med oss som tilskuere, utover det visuelle. Han presenterer en ny kognitiv forståelse av visuelle og romlige forhold, i lys av fenomenologisk teori og sin egen erfaring, både som kunstner og pedagog. Kapittelet konkluderer med hvorfor og hvordan Loranges tegninger kan gi oss ny forståelse for frihåndstegningens fortrinn i uttrykkelsen av tegnerens kroppslige opplevelser.

Referanser

Europarådet. (2000). Den europeiske landskapskonvensjonen. ETS nr. 176. Hentet fra: http:// conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/176.htm.

Haraldseid, T.S. (2020). Kreative prosesser i møtet mellom naturbasert reiseliv og stedsutvikling: Fellesskapende motiv som bidrag til omstilling i lokalsamfunn. (Doktorgradsavhandling). 2020:56. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Langeland, O. (2012). «Regioner og regionalisering». I G.S. Hanssen, J.E. Klausen & O. Langeland, (red.), Det regionale Norge 1950 til 2050. Abstrakt forlag. Lorange, E. (1977). Regional tenkning: Betingelse for god planlegging. Universitetsforlaget. Nygaard, W. & Lorange, E. (1950). Fra gjenreising til nyreising. Regionplanmøtet I Alta 12.–18. juli 1948. Tanum.

Nyseth, T., Førde, A. & Cruickshank, J. (2018). «Fra attraktive steder til omtenksom by- og stedsutvikling: Implikasjoner for planlegging?» I N. Aarsæther, T. Nyseth, R. Kristiansen & E. Falleth, (red.), Plan og samfunn: System, praksis, teori. 267–285. Cappelen Damm Akademisk.

Regional tenkning – ny giv for samfunnsplanleggingen?

Knut Bjørn Stokke og Morten Clemetsen

i dette kapittelet diskuteres dagens areal- og samfunnsplanlegging i lys av Erik Loranges perspektiv. Lorange var opptatt av å planlegge for mennesker i relasjon til de steder og regioner man kjenner tilhørighet til. Vi drøfter hvorvidt dette perspektivet er til stede i dagens planlegging i kom muner og regioner, og hvordan det kan styrkes. Med plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 forsøkte man å tydeliggjøre og styrke samfunnsperspektivet i planleggingen, som tradisjonelt har fokusert på arealplanlegging. En av endringene var å innføre begrepet kommuneplanens samfunnsdel – tidligere het den kommuneplanens langsiktige del. Denne plantypen er løftet fram som den mest sentrale komponenten i det kommunale plansystemet, som skal legge rammene for både arealplanleggingen og økonomiplanleggingen.9 I tillegg ble kommunale og regionale planstrategier innført. Disse skal primært være de folkevalgtes redskap for å tenke strategisk om samfunns utviklingen framover og hvilke planer som skal utarbeides de nærmeste fire årene. Parallelt med endringene i det formelle plansystemet har det vokst fram en uformell regional bevegelse knyttet til etableringen av regionalpar ker i flere norske regioner. Disse parkene er inspirert av tilsvarende natur- og kulturparkmodeller i andre europeiske land, som en samarbeidsplattform mellom kommuner og private bedrifter, frivillige lag og foreninger for strategisk framtidstenkning.

I denne teksten vil vi trekke fram aktuell forskning på kommunal og re gional planlegging, samt regionalparker, og dessuten skal vi drøfte hvordan planleggingen kan styrkes ved i større grad å ta hensyn til mennesker og deres relasjon til sine omgivelser. Vårt bidrag til dette er å ta Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge ratifiserte i 2004, på alvor. Landskaps konvensjonen framhever hverdagslandskapet, der folk lever sine liv, samt forståelsen av relasjonene mellom folk og deres landskap.

9 Aarsæther og Jakobsen, «Planlegging på kommunenivå».

knut bjørn stokke og morten clemetsen

Det vektlegges i pbl at hele landet skal planlegges, fra fjellene og helt ut i sjøen. Under lovens § 1-2 står det: «Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene.» Det er imidlertid byer og områder med arealbrukspress som har det dominerende fokuset i planleggingen. Regioner, kommuner og lokalsamfunn som har lite arealbrukspress, men sliter med fraflytting og tap av arbeidsplasser, finner ofte planlegging et ter pbl mindre relevant. I kapittelet løfter vi fram et ressursperspektiv på landskap og diskuterer hvorvidt dette kan bidra til å gjøre planleggingen relevant også for distriktskommuner. Dette inkluderer å identifisere og aktivere stedegne materielle og immaterielle ressurser knyttet til natur og kultur som grunnlag for bærekraftig verdiskaping. Det er i dette feltet regionalparkene har funnet sin oppgave, ved å bygge sitt arbeid på Den europeiske landskapskonvensjonen.

Lorange var opptatt av den regionale planleggingen, men ikke ensidig knyttet til fylker og andre administrative regioner. For Erik Lorange skulle regionen ha «en overkommelig dimensjon, ikke for snever, men heller ikke så stor at en mister oversikten og den nære kontakten med andre mennesker og med tingene».10 En slik regionforståelse har likhetstrekk med det som kan betegnes som kulturelle identitetsregioner, og fram veksten av regionalparker er et eksempel på en slik regiondannelse. En identitetsregion betegnes som en opplevelse av felles identitet og historie knyttet til et bestemt geografisk område.11 I dette kapittelet vil vi diskutere om regionalparkene potensielt kan ta en aktiv rolle i arbeidet med kom muneplanens samfunnsdel og bidra til samhandling og dialog på tvers av kommunegrenser der flere kommuner og lokalsamfunn danner en felles identitetsregion.

Nye planperspektiv med bakgrunn i Den europeiske landskapskonvensjonen

Som nevnt var Erik Lorange opptatt av å planlegge for mennesker og leven de steder, noe som senere ble aktualisert gjennom landskapskonvensjonen. Konvensjonen definerer landskap som «et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom na turlige og/eller menneskelige faktorer».12 Det gjensidige forholdet mellom mennesker (individ) og sted (lokalsamfunn) blir dermed framhevet, noe også Lorange var opptatt av.

10 Lorange, Regional tenkning, 42.

11 Langeland, «Regioner og regionalisering».

12 Europarådet, Europeisk landskapskonvensjon, tidligere Den europeiske landskapskonvensjonen (før 2021).

I denne boka tar forfatterne opp viktige utfordringer knyttet til omstilling og bærekraft i dagens by- og regionplanlegging. Samtidig hedrer og hyller de Erik Lorange ved å legge hans ideer og forbilder til grunn for de ulike artiklene.

Erik Lorange (1919 –2019) er en ruvende skikkelse i norsk planhistorie. Som arkitekt og planlegger var han helt sentral i gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter krigen. Lorange var en ydmyk fagper son som gikk inn i ulike oppgaver med kunnskap, demokratiske hold ninger og en genuin humanisme.

Lorange spilte en viktig rolle i utviklingen av faget by- og region planlegging i Norge over fire tiår og var en engasjert talsperson for stedsforankret planlegging. Regional tenkning, tverrfaglig samarbeid, demokratisk deltakelse og byplanlegging som et romlig fenomen var sentralt i Erik Loranges arbeid. Disse temaene er fremdeles høyaktuelle, både lokalt og globalt.

Boka retter seg mot fagpersoner og andre med interesse for by- og regionplanlegging, i et historisk, samtidig og framtidsrettet perspektiv.

Morten Clemetsen (født 1956) er professor i landskapsarkitektur og planlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han underviser i masterkurset Regional landskapsplanleg ging og lokalsamfunnsutvikling.

Sigmund Asmervik (født 1941) er professor emeritus og arbeidet tid ligere som professor i by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han var også assistent for pro fessor Erik Lorange ved arkitekthøgskolen i Oslo i årene 1971 og 1972.