Forord

det ble arrangert et faglig jubileumsseminar 11. og 12. mars 2019 i Alta i anledning av at arkitekt Erik Lorange fylte 100 år 8. mars samme år. Hensikten med arrangementet var å hylle hans innsats i norsk by- og regionplanlegging, og da med spesiell vekt på hans innsats i gjenreisingen etter krigen gjennom byplanen for Alta. Her ble flere av innleggene til denne boka presentert, og seminaret ga ytterligere inspirasjon for det videre arbeidet. Med sin entusiasme og allsidige praksis fra 1945 til midten av 1980-tallet var Lorange en talsmann for tverrfaglighet, regionale perspektiv og brukermedvirkning. Dette er tema som er høyaktuelle i dagens samfunn både lokalt og globalt, og ikke minst etter utbruddet av koronaepidemien vinteren 2020.

Arbeidet med å innhente materiale til boka startet syv år tidligere. Fredag 10. februar 2012 ble Erik Lorange intervjuet i sitt hjem på Eiksmarka i Bærum. Dette intervjuet ble til en omfattende artikkel av Jens Fredrik Nystad i tidsskriftet Plan. I forbindelse med Erik Loranges 95-årsdag ble det arrangert et faglig festseminar på Markerud Gård i Nittedal i mars 2014. I kjølvannet av seminaret ble det satt opp en utstilling med et utvalg av hans tegninger. Utstillingen ble vist på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 10. februar 2015, NMBU på Ås 16. april 2015 og ved NTNU i Trondheim 12. november 2015.

Det er særlig tre forhold ved Erik Loranges virke som ligger til grunn for dette bokprosjektet. For det første var Erik Lorange en heller diskré fagperson som gikk inn i ulike oppgaver med kunnskap, en demokratisk holdning og en genuin humanisme som sine sentrale verdier. For det andre deltok han i den faglige utviklingen innen by- og regionplanlegging over et 40 år langt tidsspenn fra 1945 til midten av 1980-tallet. Og for det tredje var han, gjennom sine bøker, en engasjert talsperson for stedsforankret planlegging.

Målet med vår bok har vært å ta opp viktige aktuelle og generelle utfordringer i by- og regionplanlegging. Vi hedrer og hyller Erik Lorange ved å legge hans ideer og forbilder til grunn for de ulike artiklene. Det betyr at vi legger stor vekt på begrep som regional tenkning, tverrfaglig samarbeid, demokratisk deltakelse og tredimensjonal byplanlegging. Målgruppen for boka

Til Erik Lorange (1919–2019). Foto: Jens Fredrik Nystad.

Carsten Loly, kurator, intervjuer Lorange ved åpningen av utstillingen på AHO 10. februar 2015.

7

forord

er alminnelig opplyste fagpersoner med interesse for både de historiske og de dagsaktuelle temaene som tas opp. Enkelte av artiklene er også av en slik karakter at de vil egne seg som del av et pensum, nettopp på grunn av deres historiske perspektiv eller at de tar opp dagsaktuelle utfordringer.

Det er mange å takke for at dette bokprosjektet har blitt en realitet. Først og fremst er vi takknemlige for at Erik Lorange var positiv til og stilte seg til disposisjon for at dette bokprosjektet skulle kunne realiseres. Vi takker også sønnen Robert Lorange for velvillighet og entusiasme, og spesielt for at han sørget for at det rike materialet av tegninger ble stilt til disposisjon. Viktig for å kunne gjennomføre dette prosjektet har også vært den økonomiske støtten vi har fått fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Kristiansand kommune. Kapittelet om Patrick Geddes har blitt til med støtte fra legatet «Patrick Geddes-samlingen» ved Universitetet i Oslo. Vi takker også Alta kommune ved fagansvarlig for arealplan Hallgeir Strifeldt og kommuneplanlegger Veslemøy Grindvik for initiativ og gjennomføring av fagseminaret om boka i mars 2019. Inge Willumsen takker vi for å ha tatt initiativ til den meget vellykkede utstillingen av Loranges tegninger. Sist, men ikke minst takker vi for den store innsatsen forfatterne har bidratt med. Spesielt vil vi takke tidligere leder av World Future Council Herbert Girard for hans klartenkte bidrag til forståelsen av utfordringene og mulighetene for framtidens by- og regionplanlegging i et globalt perspektiv. Til slutt vil vi rette en stor takk til landskapsarkitekt Trond Simensen for sjenerøst bidrag til gjennomlesing og til teknisk bistand i prosjektets sluttfase.

Ås, juni 2022

Sigmund Asmervik redaktør Morten Clemetsen redaktør