Introduksjon
17
konflikter. Formuleringen om læringsutbytte for ergoterapiutdanningen er mer eksplisitt formulert enn i sykepleierutdanningen. I Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanningen, § 12. Rehabilitering, habilitering og behandling – Generell kompetanse står det at: b) Kandidaten kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling. Det gjenstår imidlertid å se hvordan de lokale planene for helse- og sosialutdanninger blir utarbeidet og implementert fra 2020–2021. Det kan ikke utelukkes at mangel på eksplisitte formuleringer om læringsutbytter innebærer en risiko for at kompetanse i teamarbeid blir nedprioritert, for eksempel i sykepleierutdanningen. Denne boka omfatter kunnskaper som kan dekke læringsutbyttene for kompetanse i teamarbeid for de fleste helse- og sosialutdanninger som omfattes av de nye retningslinjene. Samtidig med utarbeiding av nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger har Helse- og omsorgsdepartementet kommet med en ny Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (Meld. St. 7, 2019) der team er et sentralt og gjennomgående begrep. I tekstboksen på side 18 gjengis de viktigste nasjonale føringene for team i utvikling av framtidens helsetjenester. Uansett hvor syke eller skadde personer befinner seg og blir tatt hånd om, enten i eller utenfor sykehus eller innen primær- og spesialisthelsetjenesten, vil helsepersonell gi teambasert pleie og behandling til pasientene. Derfor er teamarbeid en iboende egenskap i helsetjenesten. Det er praktisk talt ingen moderne helsetjenester uten teamarbeid. Til tross for dette har deler av helsetjenesten neglisjert temaet inntil for få år siden. Det kan være flere årsaker til det. For det første har ikke helsetjenesten hatt kultur for å tenke teambasert. Den vestlige kulturen har generelt vært opptatt av individuelle prestasjoner og mål. Det har også påvirket måten vi har oppfattet menneskelige relasjoner på. For det andre, hvis vi sammenligner helsetjenesten med andre høyrisikoindustrier som luftfart og atomindustri, har helsetjenesten vært seint ute med å regulere og endre seg selv. Kulturen i helsetjenesten som nå sakte endres, har i stor grad vært preget av at leger som medisinske eksperter har tatt beslutninger angående behandling av pasienter. For det tredje har individuelle ferdigheter vært mer vektlagt som garanti for gode resultater enn sosial kompetanse (St. Pierre, Hofinger & Simon, 2016). Helsepersonell og helseprofesjonsstudenter er blitt undervist og trent i isolerte praktiske ferdigheter og oppgaver og/eller kliniske algoritmer, som hjerte- og lungeredning. Helsepersonell har i mindre grad ervervet seg kunnskaper om begreper som kommunikasjon og
9788215035932_Husebø og Ballangrud_Teamarbeid i helsetjenesten.indd 17
26.04.2021 09:52
