Samfunnsfagdidaktikk

Page 1

akkurat dette innholdet skal gis plass til i skolen og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læ22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.

SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK

ring til temaer som demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet,

Silje Førland Erdal, Lise Granlund og Erik Ryen (red.)

Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag bør være, hvorfor

Silje Førland Erdal, Lise Granlund og Erik Ryen (red.)

SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK



SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 1

05.07.2021 15:22


9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 2

05.07.2021 15:22


silje førland erdal, lise granlund og erik ryen (red.)

SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK

Universitetsforlaget

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 3

05.07.2021 15:22


© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03101-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Andreas Brekke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Utopia 10/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 4

05.07.2021 15:22


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Samfunnsfagenes ­fagdidaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Samfunnsfagene i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Samfunnsfagenes utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Samfunnsfagdidaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapitlene i boken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kapittel 2 Muligheter og utfordringer i samfunnsfagenes møte med tverrfaglighet og dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Elin Sæther

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Del eller helhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Ulike former for tverrfaglighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Grensetrøbbel: argumenter mot å gå på tvers . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Tverrfaglighet i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 5

05.07.2021 15:22


6

innhold

Kapittel 3 Valg av fagstoff og ­progresjon som didak­tiske utfordringer i ­samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Erik Ryen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Avgrensning og progresjon som forutsetninger for dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Prioritering og valg av fagstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Progresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Hvordan velge ut fagstoff og tilrettelegge for progresjon i praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kapittel 4 Utforskning i samfunnsfagene: bakgrunn, kritikk og tilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Lise Granlund

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Utforskning er ikke noe nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kritikk mot utforskende læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Stillasbygging som sentral forutsetning for å lykkes . . . . . . . . . . . . 72 Ulike former for utforskning i samfunnsfagene . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Kapittel 5 Demokratilæring i praksis – dialogbasert undervisning i samfunnsfagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Peter N. Aashamar

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Dialogbasert undervisning og dialogtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 To dialogbaserte tilnærminger til demokratilæring . . . . . . . . . . . . 96 Kristoffers arbeid med debatt som demokratilæring . . . . . . . . . . . 100 Utgangspunkt for dialogbasert undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Å tenke selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Å tenke sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Debatt som demokratilæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 6

05.07.2021 15:22


innhold

7

Læreren som debattleder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hvordan avrunde en dialog? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Kapittel 6 Kilder og kildegransking i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Karsten Korbøl

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Tre grunner til å lære kildegransking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kildegransking i læreplanene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Elevers kildeforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Strategier for undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 7 Fire innfallsvinkler til undervisning om 22. juli-terroren . . . . . . . . 136 Silje Førland Erdal og Lise Granlund

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Ubehagelig og vanskelig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Harmoni- og konfliktperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Didaktiske innfallsvinkler i materialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Potensielle spenninger og dilemmaer i undervisningen . . . . . . . . 146 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Kapittel 8 Arbeid med fagbegreper i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Nora Elise Hesby Mathé

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Hva slags fagbegreper finner vi i samfunnsfag? . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Hva er begrepsforståelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Begreper som foranderlige, kontekstuelle og omstridte . . . . . . . . 163 Hvordan fremme begrepsforståelse i samfunnsfag? . . . . . . . . . . . . 165 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 7

05.07.2021 15:22


8

innhold

Kapittel 9 Aktualisering og bruk av nyheter i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Erik Ryen

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Nyhetsvaner hos barn og ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Aktualisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Valg av nyhetssaker – det eksemplariske prinsipp . . . . . . . . . . . . . . 178 Nyheter i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Å knytte en nyhetssak til læreplanmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Kapittel 10 Samfunnsfag og unges politiske engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Nora Elise Hesby Mathé

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Unge menneskers forståelse av politikk og det politiske . . . . . . . . 193 Forskning på unges politiske engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Ulike former for engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Nye former for engasjement – et demokratisk problem? . . . . . . . . 199 Norske elevers kunnskap om demokrati og politikk . . . . . . . . . . . . 200 Elevers tillit til politikere og politiske institusjoner . . . . . . . . . . . . . 201 Faktorer som har betydning for unges politiske deltakelse . . . . . . 202 Hvordan fremme elevenes (politiske) engasjement? . . . . . . . . . . . 203 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Kapittel 11 MiniStortinget – et ­rollespill om politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Eva Kosberg

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Hva er rollespill? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Gjennomføring: MiniStortinget i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Hvorfor rollespill? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 8

05.07.2021 15:22


innhold

9

Kapittel 12 Vurdering for læring i samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Eva Kosberg og Silje Førland Erdal

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Vurdering for- og av læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Samfunnsfaglig kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Skriftlig vurdering – den samfunnsfaglige fagartikkelen . . . . . . . . 247 Muntlig vurdering – den samfunnsfaglige samtalen . . . . . . . . . . . . 254 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Kapittel 13 Samfunnsfag som ­arena for å undervise om og ­førebyggje rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Silje Førland Erdal

Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Rasisme som samfunnsfagleg tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Kva er rasisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Å motverke rasisme gjennom undervisning og inkludering . . . . . 270 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Kapittel 14 Kropp, kjønn og ­seksualitet: normkritiske perspektiver og samfunnsfagdidaktiske ­muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Christine Lillethun Norheim

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Normer, normkritisk pedagogikk og interseksjonalitet . . . . . . . . . 286 Samfunnsdidaktiske muligheter med fagfornyelsen (LK20). . . . . 289 Normer og normkritiske perspektiver knyttet til kropp . . . . . . . . . 291 Normer og normkritiske perspektiver knyttet til kjønn . . . . . . . . . 294 Normer og normkritiske perspektiver knyttet til seksualitet . . . . 299 Seksuelle normer, grensesetting og seksuelle overgrep . . . . . . . . 303 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 9

05.07.2021 15:22


10

innhold

Kapittel 15 Klasseledelse og utvikling av ytringsnormer i samfunnsfag . . . . . . 310 Nora E.H. Mathé og Elin Sæther

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 Læringsteoretiske perspektiver ­på klasseledelse . . . . . . . . . . . . . . . 312 Samfunnsfagdidaktiske perspektiver på klasseledelse . . . . . . . . . . 318 Klasseledelse og grenseoverskridende ytringer . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 10

05.07.2021 15:22


Forord «Ikke visste jeg at alle disse menneskene jeg passerte daglig var selve samfunnet.» Det er tittelen på illustrasjonen som pryder forsiden av den­ ne boken. Den er laget av Andreas Brekke som forteller at det var det sis­ te trykket han laget før Norge ble stengt ned 12. mars 2020 på grunn av koronapandemien. Brekke, som også er samfunnsfaglærer, sier at i det påfølgende året har illustrasjonen blitt stående som et uttrykk for savn etter samfunnet slik det var. Et savn etter å kunne blande seg med andre uten å tenke over det som luksus. Samfunnet vårt er et skjørt, komplisert, uendelig dyrebart og umistelig gode. Det er ingen liten oppgave fremtid­ ens samfunnsfagslærere tar på seg som førstelinjeformidlere til unge medborgere. Disse tankene er også en kommentar på den konteksten denne boken har blitt til i. Tekstene er skrevet i et nedstengt Oslo uten mulighet til å møte medforfattere, kollegaer og studenter på vanlig måte. Det har pre­ get både redaktører og forfattere, men det gjør oss også ekstra glade over å ha kommet i mål med boken. Den er først og fremst skrevet som en lærebok for studenter som skal bli samfunnsfaglærere, men kan også fint leses av samfunnsfaglærere som allerede er i skolen og ønsker seg en fagdidaktisk oppdatering. Vi håper at tekstene i boken kan bidra til å inspirere og engasjere både stu­ denter og lærere, og at den kan bli et bidrag til fagdebatten innenfor det samfunnsfagdidaktiske feltet. Tekstene i boken er nyskrevet og gjenspeiler derfor fagfornyelsen og øvrige læreplanendringer fra 2020. Boken hører hjemme i fagområdet samfunnsfagdidaktikk, men er også relevant for andre fag i og med at den tar opp mer generelle didaktiske spørsmål. I tillegg tematiseres tverrfag­ lighet knyttet til områdene demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvik­ ling, folkehelse og livsmestring. Når skolen oppfordres til å jobbe tverr­ faglig, må også de ulike fagdidaktiske disiplinene etterstrebe det samme.

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 11

05.07.2021 15:44


Som samfunnsfagdidaktikere på OsloMet og Universitetet i Oslo underviser vi både studenter på grunnskolelærerutdanningen, på Lektorprogrammet og på praktisk-pedagogisk utdanning. Vi har ofte savnet gode, norske bidrag som handler om ulike samfunnsfagdidaktiske emner, som vi vet at det gjøres mye spennende på både i forskningen og i skolens praksis. Denne boken ønsker å synliggjøre noe av dette. Vi vil rette en stor takk til forfatterne som har bidratt til å gjøre denne boken mulig. Takk for tålmodighet, engasjement og velvilje gjennom hele prosessen, og for interessante diskusjoner underveis. Takk til Geir Ove Halvorsen som var med som redaktør i starten og spilte en viktig rolle i å jobbe frem ideene til boken. Stor takk også til fagkonsulentene for konstruktive tilbakemeldinger på alle kapitlene og på boken som helhet. Tusen takk til Andreas Brekke som har illustrert forsiden. Sist, men ikke minst rettes en stor takk til Universitetsforlaget og vår redaktør Evelinn Throne-Holst. Oslo, 4. juli 2021 Erik Ryen, Silje Førland Erdal og Lise Granlund

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 12

05.07.2021 15:44


Kapittel 1

Samfunnsfagenes ­fagdidaktikk ERIK RYEN, LISE GRANLUND OG SILJE FØRLAND ERDAL

Innledning Samfunnsfagene i skolen skal bidra til at elevene blir deltakende, enga­ sjerte og kritisk tenkende medborgere (Utdanningsdirektoratet, 2020a,b). Slik innledes læreplanene både i samfunnsfag og samfunnskunnskap. Formuleringen løfter frem en ambisjon om at samfunnsfagene skal legge til rette for en undervisning og læring som bidrar til å gjøre elevene rustet til å handle, delta og påvirke egne liv og samfunnet, både nå og i frem­ tiden. Hvordan elevene lærer en slik type handlingskompetanse, vil variere mye, og elevenes klasserom vil nødvendigvis se svært ulike ut. Felles for alle klasserom er uansett at det er et sted hvor enkeltmennesker møtes, med sine ulike erfaringer, intensjoner og bakgrunner. Det er rom hvor elevene kan lære å forstå hverandre, lytte, utfordre og bli utfordret (Erdal & Nustad, 2021). For mange elever er erfaringene og samtalene fra klasse­ rommet starten på en forståelse av at de kan handle i verden og bidra til endring. Da tusenvis av elever skolestreiket for klimaet i 2018 og 2019, var det en påminnelse om hvilken kraft som ligger i de unges samfunnsengasjement. Selv om ikke alle elever deltar i slike demonstrasjoner, kan lærere bruke skolestreikene og klimaengasjementet som eksempel i undervisningen. Det viser blant annet hvordan elever kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere, og påvirke samfunn og arbeidsliv (Utdanningsdirektoratet, 2020a,b).

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 13

05.07.2021 15:22


14

erik ryen, lise granlund og silje førland erdal

De unges klimaengasjement gir håp om at en bærekraftig framtid er mulig. Samtidig lever vi i en tid med økende polarisering, utrygghet og uforutsigbarhet. Noen måneder før denne boken gikk i trykken, ble Capitol Hill, selve hjertet i USAs demokrati, stormet av Donald Trump-tilhengere som mente at den nær forestående innsettelsen av Joe Biden ikke var gyldig. Hendelsen ble beskrevet som et av de mest alvorlige angrepene på USAs demokrati gjennom tidene. Dette skjedde i en tid da vi levde med store restriksjoner på grunn av koronapandemien. Pandemien rammet skjevt både sosialt og økonomisk, og skapte store debatter verden over. Parallelt løp samtaler og hendelser knyttet til Black lives matter- og ­Metoo-bevegelsene, som både splittet og samlet. Dette er eksempler på hendelser, kontroverser og strømninger i tiden med høy relevans for samfunnsfagene. Hvordan vi tar dette inn i klasserommet, får betydning for hvordan elevene forstår seg selv, samfunnet de lever i, og verden omkring seg. Samfunnsfagene har, i større grad enn andre fag, mulighet til å ta samfunnet og verden inn i klasserommet, og mye av fagets legitimitet hviler nettopp på den tette koblingen mellom det som skjer ute i samfunnet, og muligheten til å aktualisere undervisningen (Ryen, 2017). Samfunnsfagenes rolle og plass i skolen er mangslungen og sammensatt. Kapitlene i denne boken viser noe av bredden som finnes i fagene, og griper også tak i oppfordringen om å bidra til at elevene skal delta, engasjere seg og tenke kritisk. I dette introduksjonskapitlet tegner vi et bilde av hvordan samfunns­ faget kan beskrives i dagens skole, og gir også et kort historisk tilbakeblikk på fagets utvikling. Videre går vi inn på samfunnsfagdidaktikkbegrepet og hvordan det kan gi oss en forståelsesramme for refleksjon rundt under­ visningen i faget. Til slutt viser vi kort hvordan forfatterne av de ulike kapitlene tar opp ulike samfunnsfagdidaktiske spørsmål.

Samfunnsfagene i skolen Hva som legges i begrepet samfunnsfag, varierer. Etter innføringen av LK20 er samfunnsfag et gjennomgående fag i grunnskolen fra 2. til 10. trinn som inkluderer elementer fra samfunnskunnskap, historie og geografi. I videregående skole er disse tre skilt ut som tre ulike fellesfag. Samfunnsfag brukes også i bestemt eller ubestemt flertall om alle de

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 14

05.07.2021 15:22


kapittel 1 / samfunnsfagenes f­ agdidaktikk

15

ulike samfunnsfaglige programfagene som elevene kan fordype seg i på videregående, som for eksempel samfunnsgeografi, sosialkunnskap, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter. I denne boken bruker vi samfunnsfag eller samfunnsfagene når vi snakker om faget generelt, mens samfunnsfag, samfunnskunnskap og navn på de ulike programfagene brukes når vi viser til faget henholdsvis i grunnskolen og på videregående. De danske samfunnsfagdidaktikerne Anders S. Christensen og Torben S. Christensen (2015) argumenterer for at god undervisning i samfunnsfag handler om å skape sammenheng mellom elevenes livsverden og den samfunnsmessige virkeligheten som elevene kan få innsikt igjennom skolefaget, og innsikten som er frembrakt av vitenskapsfagene som dette bygger på. At noen har en oppfatning av faget som et «snakke- og selvfølgelighetsfag», kan slik henge sammen med at samfunnsfagene tar opp emner som ofte ligger nær elevenes livsverden og virkelighet. Temaer i læreplanen som identitet, egne grenser for kropp og seksualitet og bruken av og påvirkningen fra sosiale medier kan være eksempler på dette. Med utgangspunkt i elevenes erfaringsverden kan de få en forståelse av hvem de er, og hvordan de kan mestre egne liv (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Dette kan kobles til det samfunnsfagdidaktikeren Theo ­Koritzinsky (2020 s. 149) kaller å gå fra det «nære til det fjerne». Det er et didaktisk grep der læreren starter med temaer, hendelser og personer som befinner seg geografisk, emosjonelt eller erfaringsmessig nære for eleven. Dette kan videre kobles til «det fjerne», som er mer generelle og abstrakte samfunnsfenomener og teoretisk kunnskap. Ved dette grepet er målet at det selvstendige individet kan dannes i samspillet mellom det subjektive (det nære, dagligverden, praksis) og det objektive (det fjerne, fagverden, teori) (Ryen, 2017). Det å poengtere at samfunnsfaget kan oppleves som elevsentrert, litt selvfølgelig og hverdagsnært, spesielt på lavere klassetrinn, kan slik delvis stemme. Samtidig er samfunnsfagene i skolen også nær knyttet til samfunnsfaglige disipliner (Børhaug, Christophersen & Aarre, 2014; Christensen, 2015; Koritzinsky, 2020). Deler av skolefagenes innhold og krav om ferdigheter bygger på universitetsfag som statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, juss, psykologi og samfunnsgeografi. Dette gjenspeiles i læreplanen i grunnskolen og i videregående både i vektleggingen av samfunnsvitenskapelige tenkemåter, perspektiver, fagbegreper og teori, og delvis i vektleggingen av utforskning forstått som samfunnsvi-

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 15

05.07.2021 15:22


16

erik ryen, lise granlund og silje førland erdal

tenskapelige metoder og kildekritikk. På studiespesialisering på vg2 og vg3 blir denne tilknytningen enda tydeligere ved at elevene kan velge programfag der også flere av navnene som sosiologi og sosialantropologi, samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi viser at de fordyper seg i emner fra en eller flere av de samfunnsvitenskapelige disiplinene. I tillegg til å koble seg nært opp mot både elevenes livsverden og fagets disipliner er framhevingen av demokrati og det demokratiske verdigrunnlaget tydelig i samfunnsfaget både i grunnskolen og i videregående skole (Børhaug et al., 2014; Koritzinsky, 2020; Sandahl, 2013).

Aktuelle problemstillinger, strukturer og prosesser

Elevens livsverden

SAMFUNNSFAG

Samfunnsvitenskapelige disipliner

Demokratisk verdigrunnlag

Figur 1.1: De fire koblingene i samfunnsfag mellom fagets kunnskaps­områder og eleven.

Christensens (2015) modell med fire kunnskapsområder i samfunnsfag (se figur 1.1) illustrerer hvordan samfunnsfagene er knyttet til fire områder som er gjensidig avhengige av hverandre. To av disse er samfunnsvitenskapelige disipliner og elevens livsverden, som vi allerede har nevnt, mens demokratisk verdigrunnlag er et tredje område. I læreplanen (LK20) finner vi demokratireferanser igjen i alle de ulike delene i læreplanen: i beskrivelsen av fagrelevans og sentrale verdier, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaene. Elevene skal kjenne til og respektere demokratiske spilleregler, men de skal også øves i å kritisere og stille seg spørrende til kunnskap og konvensjoner. Elevene skal i tillegg trenes i det å kunne formulere og fremme egne meninger og argumenter, men

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 16

05.07.2021 15:22


kapittel 1 / samfunnsfagenes f­ agdidaktikk

17

også det å lytte til, vurdere og gi respons på andres innspill med mål om å kunne bidra til større forståelse og respekt for meningsmangfold (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Et fjerde og siste moment som vi har valgt å trekke frem i beskrivelsen av hva som kan sies å kjennetegne samfunnsfaget, er at det er samtidspreget og har fokus på samfunnsutvikling. Dette området er i tråd med både Christensens modell (2015) og norske samfunnsfagdidaktikeres framstillinger (Børhaug et al., 2014; Koritzinsky, 2020). I Christensens modell (2015, s. 23) kalles dette området aktuelle problemstillinger, struk­ turer og prosesser. I et av kompetansemålene etter 7. trinn i samfunnsfag skal elevene for eksempel «presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet» (Utdanningsdirektoratet, 2020a). I nye læreplaner for samfunnskunnskap står det at elevene skal «utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar» (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Dette viser også at fagets innhold er omskiftelig og ikke har et helt definert innhold, nettopp fordi det er et krav at vi skal ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger. Ved å balansere disse fire områdene kan en lærer bidra til å sikre at undervisningen både bygger på samfunnsvitenskap og er relevant i dagens samfunn og utvikling. Hun vil tillegg kunne trekke på elevenes egne erfaringer og spørsmål samt innlemme demokratiske praksiser og verdier (Mathé & Elstad, 2020, s. 71).

Samfunnsfagenes utvikling Mens geografi og historie ble obligatoriske skolefag allerede i 1739, har de samfunnsvitenskapelige fagene en kortere historie som skolefag. Først på slutten av 1800-tallet, da samfunnskunnskap ble en del av historiefaget, finner vi sporene av dagens samfunnsfag. Til langt utpå 1960-tallet var det kun historie og geografi som ble sett på som egne samfunnsfag – samfunnskunnskap var bare et vedheng til historie. Ikke før i 1935 ble samfunnslære på papiret likestilt med historie, men i praksis var det fortsatt historiefaget som dominerte. Først i 1964 dukket samfunnskunnskap opp som et eget skolefag og en egen disiplin (Børhaug et al., 2014, s. 18–19). Ifølge didaktikerne Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg (1978) henger samfunnsfagets økende betydning i perioden etter andre verdenskrig

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 17

05.07.2021 15:22


18

erik ryen, lise granlund og silje førland erdal

sammen med flere utviklingstrekk – blant annet økende samfunnsmessig kompleksitet og endringstakt, teknologisk utvikling og bevissthet om miljøproblemer. I tillegg ble det, særlig fra 1970-tallet av, i økende grad stilt spørsmål ved grunnleggende verdier i samfunnet, noe som førte til en økende vektlegging av samfunnskritikk og en mer aktiv elevrolle (Bjørndal & Lieberg, 1978). Da Mønsterplanen av 1974 (M74) ble innført, ble samfunnskunnskap likestilt med historie og geografi. Fagets innhold ble utvidet med nye temaer i læreplanene som globalisering, kjønnsroller og miljø. I tillegg ble perspektivene utvidet – fra i hovedsak nasjonale til mer globale. På en måte kan man si at faget tok steget ut i verden. Mønsterplanen av 1987 (M87) fulgte opp M74 med aktuelle temaer som natur- og miljøvern, menneskerettigheter, samenes rettigheter og språklige minoriteter. Mens både M74 og M87 hadde gitt læreren forholdsvis stor grad av valgfrihet, var læreplanen som kom i 1997 (L97), mer detaljstyrende, særlig når det gjaldt innholdet i undervisningen. Dette hang blant annet sammen med at myndighetene var opptatt av at skolefagene skulle bidra til en felles allmenndannelse, og læreplanene inkluderte derfor navn på kjente personer, steder, hendelser og viktige begrep som alle burde kjenne til (Børhaug et al., 2014, s. 23). Et av målene for samfunnskunnskap etter 9. trinn i L97 var for eksempel:

I opplæringa skal eleven undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjoner og massemedia arbeider med. Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet. Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre (Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1996, s. 186).

Læreplanene i L97 bygger altså på en tanke om at felles kunnskaps- og verdigrunnlag er nødvendig for å knytte menneskene sammen, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg la disse planene føringer på arbeidsmåtene som skulle brukes i fagene; skolen ble oppfattet som et «minisamfunn», der «forhold i samfunnet kan rekonstrueres og elevene kan gjøre erfaringer i demokratisk praksis» (Briseid, 2012, s. 60). Dermed

9788215031019_Erdal, Granlund og Ryen_Samfunnsfagdidaktikk.indd 18

05.07.2021 15:22



akkurat dette innholdet skal gis plass til i skolen og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læ22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.

SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK

ring til temaer som demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet,

Silje Førland Erdal, Lise Granlund og Erik Ryen (red.)

Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag bør være, hvorfor

Silje Førland Erdal, Lise Granlund og Erik Ryen (red.)

SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK