Etikk i barnehagen

Boka legger vekt på å presentere barnehagelærernes refleksjoner.

Det er deres tanker, erfaringer og løsninger som er bokas kjerne.

Gunnar Magnus Eidsvåg er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger.

ISBN 978-82-15-02929-0

ETIKK I BARNEHAGEN

Boka er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen, men egner seg også godt for alle som ønsker innsikt i omsorgens mange sider i barnehagen.

Gunnar Magnus Eidsvåg

Hvilke dilemmaer står barnehageansatte i som omsorgs­personer?

Denne boka drøfter omsorg som etisk praksis. Drøftingen skjer med utgangspunkt i en studie av barnehage­lærerens profesjonelle omsorgspraksis. Syv barnehagelærere deler erfaringer de har fra arbeidet sitt i samtaler med forfatteren. De snakker om følelsers betydning for omsorg, hvordan de har utviklet seg som omsorgs­ givere, og hvordan omsorg kan læres. Samtalene tar videre opp spørsmål om rettferdighet og drøfter sider ved ansattes makt­ bruk og barnas medbestemmelse. Avslutningsvis forteller barne­ hagelærerne om hvordan de tar vare på seg selv som omsorgsgivere.

GUNNAR MAGNUS EIDSVÅG

ETIKK I BARNEHAGEN Syv samtaler om nærhet, omsorg og lykke

Etikk i barnehagen

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 1

22.02.2021 05:56

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 2

22.02.2021 05:56

Gunnar Magnus Eidsvåg

Etikk i barnehagen Syv samtaler om nærhet, omsorg og lykke

universitetsforlaget

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 3

22.02.2021 05:56

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-02929-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 4

22.02.2021 05:56

Forord Denne boka presenterer en studie av profesjonsetikk i barnehagen. Den utgjør et eget forskningsbidrag med funn som er relevante for barnehagefeltet. Videre blir etiske teorier om omsorg belyst og utviklet slik at de kan ha praktisk betydning for barnehagehverdagen. Studien tar i så måte opp emner som i høyeste grad er relevante for barnehagelærerstudenter. Jeg har derfor lagt vekt på å presentere materiale slik at boka egner seg godt som pensum ved barnehagelærerutdanning. Boka byr på erfarne barnehagelæreres refleksjoner over etiske dilemmaer i arbeidet, særlig knyttet til omsorg.

Siden boka presenterer en helhetlig studie, gir den også et eksempel på hvordan metode, teori og empiri kan skrives fram. Dette kan være nyttig for studenter som skal arbeide med bachelor- eller masteroppgave.

Studien ble gjort som et postdok-prosjekt ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger, og har fått midler fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Jeg vil gjerne takke begge for støtte til gjennomføring av prosjektet.

Jeg vil takke Sturla Sagberg, som har lest og gitt verdifulle tilbakemeldinger på utkast gjennom hele skriveprosessen. Boka har blitt fagfellevurdert som et forskningsarbeid. Jeg vil takke den anonyme fagfellen for konstruktive og viktige innspill.

Jeg vil også takke forlaget og forlagsredaktør Laila Brantenberg for god støtte og hjelp i arbeidet med å publisere boka.

Stavanger, februar 2021 Gunnar Magnus Eidsvåg

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 5

22.02.2021 05:56

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 6

22.02.2021 05:56

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kapittel 1 Etikk og omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hva er omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hvilken rolle spiller følelser for omsorgen? . . . . . . . . . . . . . . 17 Kan omsorg læres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Har barnehagens ansatte lov til å behandle barna ulikt? . . . . . 17 Er regler omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Strekker omsorgen alltid til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Hvem har omsorg for omsorgsgiveren? . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kvalitative intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Studiens berettigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Etikk i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Omsorg som etisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Omsorgsetikk i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Bærekraftig omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 7

22.02.2021 05:56

8

innhold

Kapittel 2 Hva er omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Omsorg i omsorgsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Omsorg som relasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Omsorg som handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Omsorg i barnehageloven og i rammeplan for ­barnehagens innhold og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Omsorg i barnehagens verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Omsorg som en del av barnehagens innhold og arbeidsmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Omsorg i overgangsperioder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Samtaler om omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Omsorg som handling i en institusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Omsorg som relasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Omsorg som barnets erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Kapittel 3 Hvilken rolle spiller følelser for omsorgen? . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Følelser i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kort om følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Følelser og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Barnehagelærerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Følelser eller plikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Følelser som stemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Følelser og plikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Stemninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 8

22.02.2021 05:56

innhold

9

Kapittel 4 Kan omsorg læres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Dydsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Eudaimonisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Eudaimonisme og plikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Hvordan påvirker erfaring omsorgsevner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Hvordan påvirker faglig kunnskap omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Hvordan lære dyder av andre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Omsorgsideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Hva motiverer barnehagelærerne, krav av dyd eller krav av plikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hvordan være sann mot egne verdier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kapittel 5 Har barnehagens ansatte lov til å behandle barna ulikt? . . . . . . . 115 Omsorg og rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Rettferdighet i et samfunnsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Har vi lov til å behandle barna ulikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Respons i lys av den enkeltes evner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Respons i lys av barnas behov og ønsker . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Barnets situasjon utenfor barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Hva skal fordeles? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Hvordan fordele omsorgen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Sosial rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Goder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Fordelingsprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Hindringer for rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Rettferdighet som dyd eller struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 9

22.02.2021 05:56

10

innhold

Kapittel 6 Er regler omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Hvordan forvalter barnehagelærerne makten sin? . . . . . . . . . 147 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Normer og regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Ulike typer normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Nødvendige regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Unødvendige regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Hvilken type maktbruk er tillatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Når er motstand akseptert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Kapittel 7 Strekker omsorgen alltid til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Avmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Utilstrekkelighet og faglige vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Utilstrekkelighet og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Utilstrekkelighet og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Ansvar uten faglig kompetanse skaper avmakt . . . . . . . . . . . . 187 Barnehagelærernes løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Ansvar uten ressurser skaper avmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Kapittel 8 Hvem har omsorg for ­omsorgsgiveren? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Relasjoner i et omsorgsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Relasjon til barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Relasjon til kollegaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Relasjon til venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 10

22.02.2021 05:56

innhold

11

Kapittel 9 Funn og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Hva er omsorg (kap. 2)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Hvilken rolle spiller følelser for omsorgen (kap. 3)? . . . . . . . 204 Kan omsorg læres (kap. 4)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Har barnehagens ansatte lov til å behandle barna ulikt (kap. 5)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Er regler omsorg (kap. 6)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Strekker omsorgen alltid til (kap. 7)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Hvem har omsorg for omsorgsgiveren (kap. 8)? . . . . . . . . . . 209 Konklusjon: den bærekraftige omsorgens ­utfordringer og muligheter i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Bærekraftig omsorg må finnes i fellesskapet . . . . . . . . . . . . . 211 Rettferdig fordeling av omsorg er avhengig av fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Omsorgens begrensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Appendiks 1 Utfyllende merknader om metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Kvalitative intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Halvstandardiserte intervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Mitt engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Etiske overveielser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Kritiske merknader til studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Appendiks 2 Intervjuguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 11

22.02.2021 05:56

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 12

22.02.2021 05:56

Å leva er å ta ein sjans Du veit sjølv når du er fri.

Det er forskjell på lidenskap og samanbrot.

Eg nikka.

Livredd for å bli avvist. Å bli fri var det siste eg ville.

Stein Torleif Bjella (2017)

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 13

22.02.2021 05:56

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 14

22.02.2021 05:56

Kapittel 1

Etikk og omsorg

Innledning De fleste barn gråter når de begynner i barnehagen. De første ukene eller månedene smerter avskjeden med mor eller far så mye at gråt er naturlig.

Gråten i seg selv er ikke farlig. For mange barn er den et uttrykk for trygg tilknytning til foreldrene.1 Foreldre kjenner det også. Barnet de har båret på, trøstet og lekt med, skal de nå overlate til andre. Kanskje har forelderen nytt de rolige, saktegående dagene hjemme med barnet, eller kanskje har forelderen sett fram mot å begynne i jobb igjen. Men akkurat når han eller hun står der med det gråtende barnet og vet at den gråten er det ikke lenger jeg som skal stille, da smerter det. Tanker og bekymringer en har kjent på fram mot barnehagestart, flammer opp i en. De nøres opp av barnets gråt. Hvordan vil barnet mitt ha det i barnehagen? Hvem vil være der for barnet? Hvem vil støtte barnet slik jeg har gjort? De små armene klamrer seg fast i forelderen.

Forsiktig løsnes de av voksne hender. Barnet gråter og spenner musklene.

En ny stemme snakker varsomt til barnet. Forelderen smiler tappert, gjør seg fri fra barnet og går. Barnet trøstes av andre.

I dag finner mye av barndommens omsorg sted i barnehagen. Barnehagen er en betydelig del av barnas verden. Når barnet krabber eller stabber inn i barnehagen, venter en ny hverdag. Hverdagen i barnehagen vil stimulere og utfordre barnet på måter det ikke kjente til fra hjemmet. I barnehagen er 1

Abrahamsen, 1997, 29.

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 15

22.02.2021 05:56

16

kapittel 1 etikk og omsorg

ikke lenger barnet alene om, eller med få konkurrenter til, å motta voksnes oppmerksomhet. Nå må barnet forholde seg til en gruppe av jevnaldrende.

I dette møtet må barnet finne balansen mellom å stå på sitt og å la andre få slippe til. Barnet må lære seg og får erfare at det kan stole på andre voksne, at det kan finne trøst hos andre enn mor og far. Samtidig må foreldrene våge å gi slipp på barnet. De må legge følelsene til side og stole på de ansatte i barnehagen når de sier at dette kommer til å gå bra.

Mye står på spill ved barnehagestart. Mange forhold skal på plass, og midt i dette står barnehagens ansatte. Nå skal de sørge for å ta vare på barnet.

De skal gi barnet mat, følge henne på badet, legge barnet til å hvile, holde han på fanget når han våkner. De ansatte skal se barnet og hjelpe henne til å få øye på seg selv. Etter hvert som barnet vokser, skal barnehagen legge til rette for at han får venner. Barnehagen skal sørge for at barnet kan holde følge med de andre barna når det gjelder språk, motorikk og kognisjon.

Barnehagen skal gi rom for barnets estetiske utfoldelse. Barnehagen skal sørge for at hvert enkelt barn blir sett på bakgrunn av sin familie og kultur, og samtidig sørge for at alle får sin plass i fellesskapet. Alt dette har et aspekt av omsorg ved seg. Alt dette er knyttet til etikk.

Problemstilling Boka du har foran deg nå, inneholder en drøfting av barnehagens omsorg i et etisk perspektiv. Den skjer i form av en kvalitativ studie av barnehage­ læreres omsorg. Jeg har intervjuet syv barnehagelærere om erfaringer de har fra arbeidet sitt. Disse erfaringene belyser jeg med teori hentet fra omsorgsetikk, nærhetsetikk, pliktetikk og dydsetikk.

Jeg vil innledningsvis beskrive metoden jeg har brukt i studien. Leseren får et overblikk over hvordan jeg har samlet inn og analysert datamaterialet. I tillegg til denne beskrivelsen har jeg et appendiks med utfyllende merknader til metoden. For den som vil lese mer om intervju, utvalg, mitt engasjement og etiske overveielser, viser jeg til dette.

Studiens problemstilling er: «Hva er utfordringene og mulighetene for omsorg i barnehagen sett fra barnehagelæreres synsvinkel?» Denne generelle problemstillingen har jeg konkretisert i syv delspørsmål som hver har sitt kapittel i boka.

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 16

22.02.2021 05:56

problemstilling

17

Hva er omsorg?

Omsorg blir definert på ulike måter. Jeg vil begynne med å drøfte hvordan barnehagelærerne i studien forstår sin omsorgspraksis. Hva er omsorg for dem? Dette er kjernen i kapittel 2. Barnehagelærerne må alle forholde seg til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.2 Jeg tar derfor et blikk på rammeplanens bestemmelser for omsorg før jeg gir meg i kast med barnehagelærernes refleksjoner.

Omsorgsetikken er opptatt av relasjonen omsorgen forekommer i. Når omsorg ytes, vil det ofte være et element av ulikhet i bildet. Særlig overfor barn er dette aspektet tydelig. Er det mulig å skape gjensidighet og balanse i omsorgsrelasjoner? Og hvilke former for relasjoner er det mulig å få til i barnehagen? Innledningsvis i kapittel 2 drøfter jeg hvordan to sentrale omsorgsetikere tenker om denne tematikken.

Hvilken rolle spiller følelser for omsorgen?

Et annet aspekt omsorgsetikken er opptatt av, er hvordan moralske handlinger bør motiveres. I samtalene med barnehagelærerne kom vi inn på disse spørsmålene. Hvilken rolle spiller følelser som motivasjon? Er omsorg avhengig av varme følelser, og hva skjer dersom følelsene uteblir?

Dette drøfter jeg i kapittel 3.

Kan omsorg læres?

Barnehagelærerne i studien hadde alle jobbet lenge i barnehagen. De fortalte om hvordan arbeidet der hadde påvirket dem som omsorgspersoner. Var de i løpet av årene som barnehagelærere blitt bedre til å yte omsorg, og hva var det de hadde blitt bedre til da? Disse refleksjonene knytter jeg i kapittel 4 opp mot en retning innen dydsetikken kalt eudaimonisme.

Har barnehagens ansatte lov til å behandle barna ulikt?

I barnehagen skal omsorgen omfatte alle barna. Omsorg forstått som de ansattes tid, nærvær og engasjement er likevel en begrenset ressurs. Hvordan fordeler de ansatte denne ressursen? Hvilke refleksjoner over rettferdig fordeling gjør barnehagelærerne seg?

2

Kunnskapsdepartementet, 2017.

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 17

22.02.2021 05:56

18

kapittel 1 etikk og omsorg

Barnehagen som institusjon utgjør en viktig del av hvordan samfunnet som helhet kan innrettes rettferdig. Hvordan forstår barnehagelærerne sin praksis i lys av større, samfunnsmessige utfordringer? Disse tematikkene drøfter jeg i kapittel 5.

Er regler omsorg?

Omsorgsrelasjoner omfatter ofte et innslag av makt. Denne tematikken er relatert til gjensidigheten som jeg diskuterer i kapittel 2. Maktaspektet kan ses på som en konkretisering av ulikhet i omsorgsrelasjonen.

Makt favner også videre enn det som skjer i relasjoner. I kapittel 6 peker jeg på hvordan makten til barnehagelærerne er strukturelt betinget, og tar opp hvordan barnehagelærerne reflekterer over dette.

En annen form for strukturmakt er bruken av regler. Regler kjennetegnes gjerne ved at de er generelle og gjelder uavhengig av kontekstuelle hensyn.

Hvordan reflekterer barnehagelærerne over regler og omsorg? Hvor rigide bør reglene være for å få fellesskapet til å fungere, og hvor lempelige bør de ansatte være med reglene for å ivareta den enkeltes behov for omsorg?

Strekker omsorgen alltid til?

I kapittel 7 drøfter jeg hvordan barnehagelærerne takler opplevelser av avmakt og utilstrekkelighet. Barnehagens samlede omsorgskapasitet er begrenset, mens ansvaret for alle barna er stort. Stadig må ansatte i barnehagen prioritere mellom hvilke behov de skal møte. Hvordan gjør de dette uten å opptre selvutslettende?

Hvem har omsorg for omsorgsgiveren?

I kapittel 8 drøfter jeg på hvilke måter barnehagelærerne tar vare på seg selv som omsorgsgivere. Hva mener de er viktig for å trives i arbeidet gjennom mange år? Kan omsorg være med å gi mening til arbeidshverdagen i barnehagen?

Kvalitative intervjuer Jeg valgte kvalitative intervjuer som metode med bakgrunn i formuleringen av problemstillingen. Kvalitative intervjuer har nettopp den styrken at forskeren og informanten kan gå i dybden på temaene de samtaler om.

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 18

22.02.2021 05:56

utvalg

19

Jeg samtalte med barnehagelærere om hvordan de reflekterer over moralsk ladede situasjoner i barnehagen. Mange av spørsmålene var av individuell og til dels av personlig karakter. Jeg foretrakk derfor intervju på individplan framfor for eksempel fokusgruppeintervju. Jeg intervjuet hver informant én gang med 1,5 til 2 timers varighet.

Utvalg Utvalget av informanter var strategisk. Jeg ville gjerne ha lik fordeling av kjønn for å kunne belyse kjønnsaspektet ved omsorgsetikken.3 Videre ville jeg gjerne intervjue praksislærere.

I de senere år har praksislærere fått en viktigere posisjon i barnehagelærerutdanningen. Praksislærere blir i økende grad kalt barnehagelærerutdannere.4 Ved å intervjue praksislærere vil jeg bidra til å synliggjøre praksislærere som barnehagelærerutdannere og sikre at båndene mellom teori og praksis er tette.

Forskningsarbeidet jeg presenterer i denne boka, mener jeg ikke bare har interesse for forskere. En viktig del av målgruppen for boka er studenter og ansatte i barnehagen. Boka vil formidle praksisnære refleksjoner over etikk.

Jeg vil gjøre barnehagelærerutdanneres etiske vurderinger tilgjengelig, slik at leseren kan lære av hvilke utfordringer og privilegier arbeid i barnehagen byr på. For å legge til rette for dette forklarer jeg etiske teorier slik at de skal være forståelige og relevante for praksis. Nettopp barnehagelærernes refleksjoner bidrar til dette.

Formålet med studien er ikke å gi en uttømmende beskrivelse av etiske dilemmaer knyttet til omsorg, men heller å gå tett på barnehagelæreres erfaringer og tilstrebe en helhetlig framstilling av deres forståelser. Denne typen studier gir ikke grunnlag for generaliseringer, men søker en dybdeforståelse av den enkelte barnehagelærers erfaringer. Når dette er nevnt, mener jeg å se at en del trekk går igjen i de syv intervjuene. På den måten fungerer de som relevante og gjenkjennbare eksempler fra barnehagelæreres hverdag.

I boka har jeg valgt å kalle informantene barnehagelærere. Når jeg bruker betegnelsen «barnehagelærerne», er det informantene i studien jeg har 3 4

Dette gjør jeg i liten grad i denne boka, men jeg vil komme tilbake til dette i senere artikler.

Børhaug o.a., 2018, 251.

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 19

22.02.2021 05:56

20

kapittel 1 etikk og omsorg

i tankene. I de få tilfellene hvor dette ikke er tilfelle, går det klart fram i konteksten.

Analyse Jeg har valgt en hermeneutisk tilnærming i analysen av intervjuene. Jeg har lagt vekt på å lese intervjuene som sammenhengende tekster og tolket enkeltdeler i lys av helheten. Dette forklares tradisjonelt som en spiralbevegelse der deler og helhet gjensidig kaster lys over hverandre.5 Kvalitative intervjuer søker å belyse sider av informantenes forståelseshorisont.6 Når informantene forklarer og beskriver handlinger og hendelser, gjør de det ut fra sin horisont. Mitt mål er å tolke informantene ut fra det de delte i intervjuene, og holde dette opp mot etiske teorier. Dermed oppstår det en spiralbevegelse mellom førforståelse og forståelse hos meg som forsker.7 Jeg søker å redusere risikoen for feiltolkning ved å gi leseren forutsetninger for å forstå mitt bidrag.

Jeg har derfor sørget for at boka inneholder fyldige utdrag av barnehagelærernes refleksjoner. Dette tjener to formål. Det ene er å innlemme leseren i fortolkningsprosessen slik at også leseren inkluderes som en fortolker av barnehagelærernes erfaringer. På denne måten kan mine tolkninger prøves av den enkelte leser. Leseren inviteres til å gjøre opp sin mening om utsagnene og hvordan jeg leser dem.

Det andre formålet er å synliggjøre barnehagelærernes refleksjoner. Disse er verdifulle fordi de kommuniserer viktige erfaringer fra en utfordrende praksis. Gjennom utsagnene kommer vi tett på dilemmaene ansatte i barnehagen står overfor. Hensikten med studien er både å fortolke disse erfaringene, men også å formidle dem slik at leseren selv kan bryne seg på dem.

Jeg har videre lagt vekt på å presentere materialet jeg forsker på, og utsette mine tolkninger av det for andre forskeres kritiske blikk. På denne måten har jeg søkt å sikre en kommunikativ gyldighet.8 Eventuelle feil eller mangler i tolkningen er selvsagt mitt ansvar alene.

5 6 7 8

Alvesson og Sköldberg, 2016, 194.

Tjora, 2010, 91.

Alvesson og Sköldberg, 2016, 200.

Tjora, 2010, 179.

9788215029290_Eidsvåg_Etikk i barnehagen endret tittelnivå.indd 20

22.02.2021 05:56

Boka legger vekt på å presentere barnehagelærernes refleksjoner.

Det er deres tanker, erfaringer og løsninger som er bokas kjerne.

Gunnar Magnus Eidsvåg er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger.

ISBN 978-82-15-02929-0

ETIKK I BARNEHAGEN

Boka er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen, men egner seg også godt for alle som ønsker innsikt i omsorgens mange sider i barnehagen.

Gunnar Magnus Eidsvåg

Hvilke dilemmaer står barnehageansatte i som omsorgs­personer?

Denne boka drøfter omsorg som etisk praksis. Drøftingen skjer med utgangspunkt i en studie av barnehage­lærerens profesjonelle omsorgspraksis. Syv barnehagelærere deler erfaringer de har fra arbeidet sitt i samtaler med forfatteren. De snakker om følelsers betydning for omsorg, hvordan de har utviklet seg som omsorgs­ givere, og hvordan omsorg kan læres. Samtalene tar videre opp spørsmål om rettferdighet og drøfter sider ved ansattes makt­ bruk og barnas medbestemmelse. Avslutningsvis forteller barne­ hagelærerne om hvordan de tar vare på seg selv som omsorgsgivere.

GUNNAR MAGNUS EIDSVÅG

ETIKK I BARNEHAGEN Syv samtaler om nærhet, omsorg og lykke