Oppgaveskriving

KARIN WIDERBERG oppgaveskrivingVEIENTILLYSTBETONTSKRIVINGOGGODERUTINER

1

Oppgaveskriving

2 OPPGAVESKRIVING

Universitetsforlaget

av Reidun Løkken og Lars Alldén

2. Oversattutgave

Karin OppgaveskrivingWiderberg

gode rutiner

Veien til lystbetont skriving og

3

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105

© Universitetsforlaget 2004

AS, Kjøpsvik

4 OPPGAVESKRIVING

1. utgave 1994 ISBN Materialet82-15-00568-3idennepublikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Trykk og innbinding: AIT Otta AS, Otta Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13 Papir: 90 g Ensolux Cream 1,6

Sats:Omslag:www.universitetsforlaget.noOsloKristinBergJohnsenRusaanesBokproduksjon

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

6.5Hvordan får man fram «ulike stemmer» i teksten? . . .65

Forord.Innhold....

1Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9

5Hvis jeg bare hadde tid! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

6.2Hvordan skriver man teori? Og hvordan kan man skrive empiri?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55

4.3Erfaringshistorier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29

4.2Tankekart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25

2Innholdet i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

6.3Hvordan skriver man sitater, referanser og litteraturlister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58

6Hvis jeg bare hadde en form! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44

5.1Ulike typer skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

INNHOLD 5

4Hvis jeg bare hadde en problemstilling! . . . . . . . . . . . . . .19

5.2Tidsrutiner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39

6.4Når og hvordan skriver man noter? . . . . . . . . . . . . . .63

4.1Skriveøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22

6.6Saklighet og faglighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66

3Forestillinger om skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15

6.1Hvorfor og for hvem skriver jeg oppgave? . . . . . . . . .44

Kontrakt 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84

7.3Veiledningsseminar eller samtalegruppe . . . . . . . . . . .74

Kontrakt 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85

6 OPPGAVESKRIVING

7.2Forventningsanalyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73

7Hvis jeg bare hadde en bra veileder! . . . . . . . . . . . . . . . .68

7.1Veiledningsrutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71

Videre lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81

8Oppfølgingsdel – én til to måneder senere . . . . . . . . . . . .77

ForordHvergang

Mine erfaringer, sammen med studentenes synspunkter på den forrige utgaven, har resultert i denne kraftig reviderte utgaven av Oppgaveskriving. Veien til lystbetont skriving og gode rutiner. Nye metoder og momenter er kommet til, men den bærende tanken er den samme: at det skal være berikende og morsomt å skrive oppgave.Boka er skrevet direkte til deg, og den er ment å fungere som en arbeidsbok. Ved å utføre arbeidsoppgavene og følge rådene, lærer du deg teknikker og rutiner for det håndverket som oppgaveskriving er. Når så håndverket «sitter der», kan lyst og inspirasjon blomstre.Såtapennen fatt, og forbered deg på noen utfordrende, men forhåpentligvis lærerike og morsomme timer!

Karin Widerberg

jeg får nye studenter til veiledning, kommer minnene fra mitt eget «avhandlingsmareritt» opp til overflaten. Det er fordi jeg vet så godt hva det er de skal igjennom. Men på den annen side vet jeg også hva som skal til for å lette denne prosessen. Jeg har både utviklet og gjennom kurs utprøvd de teknikkene, rutinene og rådene som utgjør innholdet i denne boka.

Oslo, januar 2004

FORORD 7

8 OPPGAVESKRIVING

Vi setter oss på hver vår side av bordet. Jeg overser småpratet hennes og setter i gang med det samme, går raskt fra punkt til punkt og har det så travelt at til og med pusten har vanskelig for å henge med. Britt blir stille. På mine kritiske synspunkter svarer hun med bortforklaringer. «Det har jeg allerede forandret,» osv. Min irritasjon øker. Hun spør ikke om noe og noterer ingen ting. Jeg blir mer irritert og avbryter: «Jeg synes du bør notere ned det vi gjennomgår, slik at du er sikker på å få det med deg.» Da noterer hun pliktskyldigst.

Vi er ferdige med utkastet, og hun reiser seg for å gå. Jeg sier noen vennlige ord for å glatte over og vise meg hyggelig.

1 INNLEDNING 9

Britt kommer for å få veiledning. Hun er nervøs, bevegelsene er brå, og hun prater febrilsk. Jeg blir irritert, og dermed stram og saklig. Utkastet hennes er omfattende, og jeg har brukt flere timer på å pløye igjennom det. En time er avsatt til veiledning, og jeg har en masse synspunkter. Jeg føler meg stresset og sliten, og tenker at vi må jobbe effektivt.

Disse linjene skrev jeg ned umiddelbart etter en veiledningstime jeg opplevde som mislykket. Jeg satt igjen med en vond smak i munnen, ikke minst fordi jeg var sikker på at Britt (et fingert navn) ikke hadde det så godt da hun forlot rommet. Hvorfor i all verden hadde jeg gjort alle disse feilene, når jeg hele tiden visste at jeg gjorde feil? Husket jeg virkelig ikke hvordan det var å skulle skrive en oppgave og sitte der som student overfor en opptatt professor? Misnøyen med meg selv skyldtes selvfølgelig at jeg så altfor klart husket mitt egen «mareritt» da jeg skrev min avhandling, og at jeg møtte det i så mange varianter hos de fleste av studentene jeg var veileder for. Selv nå når jeg visste hvor morsomt det kunne være å skrive, og at det egentlig ikke var så mye som skulle til for å forvandle skrivin-

1Innledning

gen fra en pine til en fornøyelse, klarte jeg likevel ikke å formidle det til studentene mine. De gode rådene, den velmenende oppmuntringen og entusiasmen, sånn som jeg oppfattet meg selv som veileder når det ikke gikk så ille som i eksemplet ovenfor, prellet bare av på dem. Hvordan skulle jeg kunne nå dem og få dem til å skrive lett, fort og bra?

jeg i dag mer effektive krav til de studentene jeg veileder, men det gjør også studentene mine til meg. De holder meg i

10 OPPGAVESKRIVING

Du kan bruke boka på egen hånd. Det er imidlertid en fordel hvis du kan «kollokvere» over den. Da oppdager du hvilke skriveproblemer andre har, og hvordan de løser dem. Boka egner seg også for et kurs på master- eller dr.polit.-nivå, og den kan da brukes som arbeidsbok under veiledning av en lærer. Det siste kan ha den positive effekten at også lærere tilegner seg «små knep» når det gjelder oppgaveskriving. Universitetslærere har som regel ingen – eller minimal – pedagogisk utdanning, de praktiserer ikke brøkdelen av den elementære skrivepedagogikken som alle småskolelærere bruker daglig. Studentene har med andre ord alt å vinne på å få også lærere til å «kurse» eller holde kurs i oppgaveskriving. Jobber både studentene og lærerne med de spørsmålene som tas opp i denne –boka, lærer begge seg å stille hensiktsmessige krav til seg selv og til hverandre.Selvstiller

Jeg leste et vell av bøker om skriveprosessen i sin alminnelighet og spesielt om skriving av oppgaver, gikk på flere «skrivekurs» og «lederkurs», skrev ned erindringer fra ulike skriveprosjekter – inklusiv oppgaveskriving på ulike nivåer – samt analyserte de problemsituasjonene som oppstod under veiledningen av studentene. På bakgrunn av dette materialet bestemte jeg meg for å lage et kurs i oppgaveskriving. Høsten 1991 holdt jeg for første gang en «workshop i avhandlingsskriving» for samfunnsvitere i Norge. Siden har jeg i flere omganger holdt slike kurs – også i de øvrige nordiske landene. Nye problemsituasjoner som da har kommet fram, er tatt med i kurset. Det har gjort at kurset er blitt videreutviklet, men stammen er den samme. Og det er denne stammen denne boka bygger på.

Til sist. Ved å ta ansvar for din situasjon og innse at det bare er du selv som kan og skal legge forholdene til rette for din egen oppgave, får du kontroll over skrivingen. Kanskje kan man si at det handler om å bli voksen og oppføre seg som en voksen. Universitetets kompetansehierarki gjør oss barnslige. Vi blir usikre og må spørre om lov og om vi gjør det riktig. Naturligvis har en student vanligvis mindre kompetanse på området enn hva læreren og veilederen har, men han eller hun må ikke derfor fraskrive seg ansvaret. Det er ting man kan gjøre selv for å drive fram oppgaven og for å få best mulig hjelp av veilederen.

ørene og tvinger meg til å leve opp til de idealene jeg er talskvinne for på Bokakursene.inneholder informasjon og råd, praktiske øvelser samt beslutninger og «kontrakter». Du trenger ikke å pugge den, men du må utføre arbeidsoppgavene skriftlig for å lære deg ulike teknikker og nye rutiner. Det er med andre ord ikke noe du bare kan lese deg til, du må praktisere det. Dette kan være uvant for mange studenter på universiteter og høgskoler. De er som regel vant til å lære ved å lese og lytte, og det er først ved eksamen at de skriftlig skal vise kunnskapene sine. Og det blir ofte en «sannhetens time». Det er jo først når man tvinges til å formulere seg, særlig skriftlig, at det blir klart om man virkelig har forstått. Det skrevne røper en. Overfor andre kan det være pinlig å vise sine manglende kunnskaper, men overfor en selv er skrivingen et uvurderlig hjelpemiddel for å bli klar over hvor man står, noe som er en forutsetning for å komme videre. Og det er det som er hensikten med denne boka!

1 INNLEDNING 11

Dette er en del av de tingene vi skal gjennomgå her, men før vi kommer så langt, la meg si: Jeg forventer av deg at du skriftlig fullfører samtlige arbeidsoppgaver i denne boka. Innfrir ikke du denne forventningen, kan heller ikke jeg innfri dine forventninger til boka!

Vi skal begynne med å behandle myter og forestillinger om skriving (kapittel 3). Deretter skal vi ta for oss fire hovedproblemer når det gjelder å skrive oppgave, nemlig problemstilling, tid, form og veiledning. Jeg har valgt ett og samme tema – bilisme – for å illustrere resonnementene og for de praktiske arbeidsoppgavene som du skal utføre. Om bilisme vet jeg absolutt ingenting, dvs. like lite som folk flest, og det er nettopp derfor jeg har valgt dette som det gjennomgående temaet. På den måten kan både du og jeg prøve om teknikkene og metodene i boka fungerer som tanke- og skriveverktøy, dvs. om de får oss til å se noe nytt. Har du allerede et tema for oppgaven, kan du naturligvis, og med fordel, benytte det i stedet.

12 2InnholdetOPPGAVESKRIVING i boka

Vi begynner i kapittel 4 med å behandle spørsmålet om hva en problemstilling egentlig er for noe. Deretter går vi igjennom forskjellige teknikker og metoder som kan være til stor hjelp for deg når du skal avgrense oppgavetemaet og fange inn problemstillingen. Her får du lære å praktisere «igangsettingsskriving», tankekart og erfaringshistorier. Disse teknikkene og metodene kan også benyttes for andre formål og i andre sammenhenger i hele forsknings- og skriveprosessen, av deg individuelt eller i gruppesammenheng.

Tiden er et problem som mange studenter tar opp. Derfor skal vi behandle det i kapittel 5. Vi går først igjennom de ulike typer av skriving som du kan benytte i forbindelse med oppgaven: idébok, arkiv, litteraturfil (i dataform) og så videre. Du får også noen gode råd om når og hvordan de kan benyttes. På denne bakgrunn skal vi så ta opp problemet med tiden, der du først får tenke over hvilke tidsrutiner du selv har, før det er på tide å gi noen generelle råd. Til slutt setter du opp en tidskontrakt som du bestemmer deg for å følge i en fastsatt periode.

Formen er det tredje hovedproblemet. I kapittel 6 benytter du tankekart for å svare på følgende spørsmål: Hvorfor skriver jeg oppgave? Hvem skriver jeg oppgave for? I hvilken form skriver jeg oppgave? Dine svar på disse spørsmålene utgjør et viktig underlag for din beslutning om hva slags form du skal velge. Deretter presenterer vi tre tekster som skiller seg fra hverandre når det gjelder form, og som kanskje kan sies å være tre forskjellige stemmer i det akademiske koret. Ut fra disse tekstene må du tenke over hvordan de hver og en på sin måte forsøker å gi vitenskapelig tyngde og legitimitet til sine resonnementer, og hvordan de bryter med det vi vanligvis oppfatter som kjennetegn ved en vitenskapelig tekst. Hensikten er å vise at du har langt større frihet enn du tror, og at du kan søke deg fram til den formen som får deg til å skrive med letthet og glede. Så lenge du oppfyller kravene til saklighet og fagkunnskap – som også blir behandlet i dette kapitlet – er du på trygg grunn. Vi kommer også til å gå igjennom noen forskjellige måter å skrive teori og empiri på slik at du skal få et bedre refleksjonsunderlag for din beslutning. Dessuten tar vi opp hvordan man utformer sitat, skriver referanser, noter og litteraturlister samt hvordan man får fram forskjellige «stemmer» i teksten.

Til slutt, i kapittel 7, kommer vi til det studenter ofte tror er det viktigste, nemlig veiledningen. At den er plassert så langt bak i boka, skyldes at de andre momentene er vel så viktige, ja, kanskje viktigere. Men også veiledningen kan du ta ansvar for og gjøre noe med. Hvordan det kan skje, tar vi opp når vi går igjennom veiledningssituasjonen, ulike veiledningsrelasjoner og veiledningsroller. Også her kan det være en del matnyttige råd og knep å hente, ikke minst i form av veiledningsrutiner. Du lærer også å utføre en «forventningsanalyse» som med fordel kan anvendes i alle samarbeidsforhold, også med veilederen. Den hjelper dere begge til å komme fram til hvordan dere vil legge opp veiledningen framover.

2 INNHOLDET I BOKA 13

Boka har også en oppfølgingsdel som du kan begynne å arbeide med én til to måneder etter at du har gått igjennom boka. Her skal du evaluere rutiner og beslutninger, og sette opp en ny kontrakt for den perioden du nå fastsetter. Oppfølgingsdelen kan du vende til-

14 OPPGAVESKRIVING

bake til med jevne mellomrom. Den hjelper deg til å holde deg på rett kjøl og tar bare et par timer å gjennomføre – timer du fort tjener

Selvinn!har

jeg lagt «avhandlingsmarerittet» bak meg, og finner meg så vel til rette med skrivingen at jeg stjeler all tid jeg kan for å skrive. Hadde jeg ikke trodd at også du kan se skrivingen som en kilde til lyst og glede, hadde jeg aldri orket å skrive denne boka. Men du må satse selv også – det er bare å sette i gang! Lengst bak i boka får du tips om hvor du kan finne mer å lese om skrive- og forskeprosessen. Lykke til!

Stort sett kan vi snakke om to ytterpunkter når det gjelder forestillinger om skriving. På den ene ytterkanten har vi dem som hevder at det å skrive er et håndverk, og på den andre ytterkanten har vi dem som hevder at det er en drift. Ser man det som et håndverk, betyr det at det kan læres, og at man gjennom trening kan bli en mester i det. Det medfører hardt arbeid, men det gir også trygghet. Man vet at man blir bedre bare man skriver mer og oftere. Ser man derimot på det som en drift, er man avhengig av inspirasjon, noe som gjør skrivingen både mer flyktig og usikker. Det åpner imidlertid for lyst og eufori; man rives med, men det åpner også for ulyst og depresjon når inspirasjon og lyst uteblir. Setter vi dette på en skala med tittelen «Hva mener du selv at skriving er?», blir kanskje svaret to deler drift og åtte deler håndverk. Eller hva?

Håndverk/teknikk Drift

3Forestillinger om skriving

12345678910/lyst

Selv om man mener at skriving hovedsakelig er et håndverk, kan man i praksis faktisk ofte forholde seg til det som en drift. Studenter unnskylder seg for eksempel ofte med at de ikke har fått skrevet noe, fordi de «ikke har kjent seg opplagt», de «har hanglet», eller «helt enkelt ikke hatt tid». De venter på en kraft som skal føre dem til skrivingen. Eller kanskje sitter de der, for å skrive, men når ingen ting kommer, lar de seg avbryte av alt det der andre som kunne og burde gjøres. Kjenner du deg igjen i denne tegningen av Bretecher?

Det hender imidlertid også at studenter sier at de ikke har nok

3 FORESTILLINGER OM SKRIVING 15

16 OPPGAVESKRIVING «Å skape». Illustrasjon, Claire Bretécher.

Hva sier så forfattere og skribenter, spesielt de som har skriving som levebrød, når de blir spurt om sine skriverutiner og om sitt syn på skriving? Så godt som alle, nesten uten unntak, framholder håndverkssiden. De forteller hvordan de skriver om og skriver om. Iblant blir dagsresultatet bare en setning eller to. De framholder betydningen av faste rutiner når det gjelder tid, plass og skriveverktøy. Strindberg skrev om formiddagene, og Ibsen holdt øye med klokken på «urbygningen» i sentrum for på slaget å avbryte arbeidet og begi seg til Grand. De tar med andre ord ikke hensyn til om de kjenner seg opplagt eller om de har inspirasjon. Dette er deres arbeid, de har avsatt en fast tid til det hvor de krever å få arbeide uforstyrret og hvor alt annet må vike. Og de skriver, selv om de «hangler»!Desamme forfatterne som framhever de rutine- og håndverksmessige sidene ved skrivingen, kan dog også framholde driften og lysten. De beskriver hvordan de rives med, hvordan teksten fører dem framover, og at de ikke har kontroll over handlingen. Den lever sitt eget liv, de vet ikke riktig hva som kommer til å hende, selve handlingen utvikler seg, tar form og retning underveis. Og det er det som gjør skrivingen så spennende, framholder de. Så godt som alle skribenter betoner dette momentet av kreativitet. Det er ikke snakk om å ha handlingen klar og vite akkurat hva man skal skrive – å ha tilstrekkelige kunnskaper, som mine studenter snakker om. Man skriver tvert imot for å finne ut om noe, for å utforske et tema man ønsker å forstå mer av. Selve skriveprosessen blir da verktøyet man tar i bruk. Man skriver ikke for å gjenta det man allerede har tenkt og har klart for seg. Det ville gjøre skrivin-

3 FORESTILLINGER OM SKRIVING 17

kunnskaper om emnet, at de vil vente med å skrive til de har det helt klart for seg. Hadde jeg vært Bretecher, hadde jeg laget en tegning for å illustrere en person som leser en mengde bøker, får gode råd av folk, intervjuer eller samler inn en mengde spørreskjemaer. Og som i siste rute sitter omgitt av alt dette, men med et tomt ark i skrivemaskinen og kanskje med en dagbok for å forsøke å rekapitulere forløpet i forskningsprosessen. Hennes eller hans situasjon er minst like tung og trøstesløs som den i tegningen foran.

18 OPPGAVESKRIVING

2 Som arbeid krever det faste arbeidstider, der man kan konsentrere seg uforstyrret, og hvor alt annet må vike. Tid og sted for skrivingen må derfor planlegges, og andre aktiviteter tilrettelegges etter det.

4 Man skriver hele tiden. Man tar til pennen når man skal bestemme problemstillingen – det hjelper en til å bli fortere klar over den – og man fortsetter å skrive seg igjennom hele forskningsprosessen, alle teoretiske og metodologiske avveininger m.m.

gen til en kjedelig kopiering og ikke til den lære- og utviklingsprosessen som skribenten er ute etter, og som er selve drivkraften for å gi seg i kast med den bestemte boka eller artikkelen.

3 Man skriver for å utforske og forstå, for å finne ut noe. Man venter altså ikke med skrivingen til «alt er klart».

Skribenter betoner således begge sidene ved skriving, og at de ikke bare lar seg forene, men også bør følges ad. Man kan ikke bare stole på inspirasjonen, den er noe som plutselig kommer, og som man ikke kan regne med eller ta for gitt. Den er derfor ikke noe å bygge på. Har man faste skriverutiner, er man faktisk også mer åpen for å lytte og ta imot inspirasjonen når den innfinner seg. Får man ideer ved andre anledninger, bør disse naturligvis noteres ned, men ytterst få skribenter setter seg ned for å fortsette skrivingen der og da. Notatene kan tvert imot «ligge og modne», og da er det lettere å komme i gang neste gang man har sin faste skrivetid. De slutninger vi kan trekke av dette for hvordan vi skal legge opp arbeidet, kan summeres opp slik:

1 Å skrive er et arbeid, som man blir dyktigere i jo oftere og mer man skriver.

Karin Widerberg (f. 1949) er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Kvalitativ metode som forsknings teori og praksis har hele tiden stått sentralt i hennes arbeid, og hun har blant annet skrevet Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt.

Oppgaveskriving viser at det er berikende og morsomt å skrive. Boka er skrevet for studenter som skal skrive ulike former for oppgaver. Oppgaveskriving er et håndverk, og gjennom bokas praktiske øvinger læres teknikker som muliggjør gode rutiner og ikke minst en kreativ og lystbetont skriveprosess. Boka gir veiledning og svar på blant annet følgende spørsmål: –hvordan få til gode arbeids- og tidsrutiner –hvordan lage en forventningsanalyse og en tidskontrakt med seg selv –hvordan skrive teori, og hvordan få fram ulike stemmer i teksten –hvordan forenkle arbeidet med problemstillingen gjennom «igangsettingsskriving», tankekart og erfaringshistorier –hvordan skrive sitater, noter, referanser og litteraturliste –hva innebærer saklighet og faglighet –hva er god veiledning og hvordan få til gode veiledningsrutiner

,!7II2B5-aafgid! www.universitetsforlaget.no

ISBN 978-82-15-00568-3