2 Innholdet i boka

Vi skal begynne med å behandle myter og forestillinger om skriving (kapittel 3). Deretter skal vi ta for oss fire hovedproblemer når det gjelder å skrive oppgave, nemlig problemstilling, tid, form og veiledning. Jeg har valgt ett og samme tema – bilisme – for å illustrere resonnementene og for de praktiske arbeidsoppgavene som du skal utføre. Om bilisme vet jeg absolutt ingenting, dvs. like lite som folk flest, og det er nettopp derfor jeg har valgt dette som det gjennomgående temaet. På den måten kan både du og jeg prøve om teknikkene og metodene i boka fungerer som tanke- og skriveverktøy, dvs. om de får oss til å se noe nytt. Har du allerede et tema for oppgaven, kan du naturligvis, og med fordel, benytte det i stedet.

Vi begynner i kapittel 4 med å behandle spørsmålet om hva en problemstilling egentlig er for noe. Deretter går vi igjennom forskjellige teknikker og metoder som kan være til stor hjelp for deg når du skal avgrense oppgavetemaet og fange inn problemstillingen. Her får du lære å praktisere «igangsettingsskriving», tankekart og erfaringshistorier. Disse teknikkene og metodene kan også benyttes for andre formål og i andre sammenhenger i hele forsknings- og skriveprosessen, av deg individuelt eller i gruppesammenheng.

Tiden er et problem som mange studenter tar opp. Derfor skal vi behandle det i kapittel 5. Vi går først igjennom de ulike typer av skriving som du kan benytte i forbindelse med oppgaven: idébok, arkiv, litteraturfil (i dataform) og så videre. Du får også noen gode råd om når og hvordan de kan benyttes. På denne bakgrunn skal vi så ta opp problemet med tiden, der du først får tenke over hvilke tidsrutiner du selv har, før det er på tide å gi noen generelle råd. Til slutt setter du opp en tidskontrakt som du bestemmer deg for å følge i en fastsatt periode.

Formen er det tredje hovedproblemet. I kapittel 6 benytter du tankekart for å svare på følgende spørsmål: Hvorfor skriver jeg oppgave? Hvem skriver jeg oppgave for? I hvilken form skriver jeg oppgave? Dine svar på disse spørsmålene utgjør et viktig underlag for din beslutning om hva slags form du skal velge. Deretter presenterer vi tre tekster som skiller seg fra hverandre når det gjelder form, og som kanskje kan sies å være tre forskjellige stemmer i det akademiske koret. Ut fra disse tekstene må du tenke over hvordan de hver og en på sin måte forsøker å gi vitenskapelig tyngde og legitimitet til sine resonnementer, og hvordan de bryter med det vi vanligvis oppfatter som kjennetegn ved en vitenskapelig tekst. Hensikten er å vise at du har langt større frihet enn du tror, og at du kan søke deg fram til den formen som får deg til å skrive med letthet og glede. Så lenge du oppfyller kravene til saklighet og fagkunnskap – som også blir behandlet i dette kapitlet – er du på trygg grunn. Vi kommer også til å gå igjennom noen forskjellige måter å skrive teori og empiri på slik at du skal få et bedre refleksjonsunderlag for din beslutning. Dessuten tar vi opp hvordan man utformer sitat, skriver referanser, noter og litteraturlister samt hvordan man får fram forskjellige «stemmer» i teksten.

Til slutt, i kapittel 7, kommer vi til det studenter ofte tror er det viktigste, nemlig veiledningen. At den er plassert så langt bak i boka, skyldes at de andre momentene er vel så viktige, ja, kanskje viktigere. Men også veiledningen kan du ta ansvar for og gjøre noe med. Hvordan det kan skje, tar vi opp når vi går igjennom veiledningssituasjonen, ulike veiledningsrelasjoner og veiledningsroller. Også her kan det være en del matnyttige råd og knep å hente, ikke minst i form av veiledningsrutiner. Du lærer også å utføre en «forventningsanalyse» som med fordel kan anvendes i alle samarbeidsforhold, også med veilederen. Den hjelper dere begge til å komme fram til hvordan dere vil legge opp veiledningen framover.

Boka har også en oppfølgingsdel som du kan begynne å arbeide med én til to måneder etter at du har gått igjennom boka. Her skal du evaluere rutiner og beslutninger, og sette opp en ny kontrakt for den perioden du nå fastsetter. Oppfølgingsdelen kan du vende til-

bake til med jevne mellomrom. Den hjelper deg til å holde deg på rett kjøl og tar bare et par timer å gjennomføre – timer du fort tjener inn!

Selv har jeg lagt «avhandlingsmarerittet» bak meg, og finner meg så vel til rette med skrivingen at jeg stjeler all tid jeg kan for å skrive. Hadde jeg ikke trodd at også du kan se skrivingen som en kilde til lyst og glede, hadde jeg aldri orket å skrive denne boka. Men du må satse selv også – det er bare å sette i gang! Lengst bak i boka får du tips om hvor du kan finne mer å lese om skrive- og forskeprosessen. Lykke til!