Kapittel 1 Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen?
et tofagsystem med et kristendomsfag og et livssynsfag. På tross av ulike erfaringer med tofagsordningen og varierende tilbud rundt om i landet ble den videreført i M-87, men nå ble også andre religioner og livssyn enn kristendommen integrert i kristendomsfaget. Faget Kristendom med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført i skolen 1997 i forbindelse med Reform 97. I løpet av en tiårsperiode, fra 1997 til 2008, ble religionsfaget i grunnskolen revidert tre ganger (2002, 2005 og 2008). Hver gang ble det kun gjort enkle justeringer, og først i 2005 – etter kritikk fra Menneskerettighetskomiteen i Geneve (2004) – gikk faget gjennom en større endring. Ny læreplan i faget ble innført i 2005, og denne ble implementert i skolen ett år før de andre planene i Kunnskapsløftet (2006)[K06]. I 2007 ble den norske stat dømt i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for brudd på artikkel 2 i protokoll nr. 1 i menneskerettskonvensjonen, som omhandler sivile og politiske rettigheter, mer presist foreldreretten. Denne dommen fikk flere konkrete konsekvenser for det norske skolefaget. Da faget igjen ble revidert i 2008, endret faget navn til Religion, livssyn og etikk (RLE), for å tydeliggjøre at religiøse tradisjoner skulle behandles likt i undervisningen. Parallelt med navneendringen ble formålet med faget endret, læreplanen justert og fritaksretten nok en gang presisert gjennom § 2-3a i Opplæringsloven (se kap. 6 von der Lippe). Som svar på dommen ble det også presisert i opplæringsloven (§ 2-4) og i formål med faget at det ikke skal forekomme forkynnelse i faget, og at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Mens religions- og livssynsfaget i grunnskolen har vært utsatt for hard kritikk i offentligheten, har det vært lite oppmerksomhet rundt religions- og etikkfaget i videregående skole. For elever som velger studiespesialiserende linje, er Religion og etikk et obligatorisk fellesfag i vg3 og samler alle elever, uavhengig av bakgrunn. I formålet med faget legges det vekt på at faget både er et kunnskapsfag og et holdningsfag. Det legges også vekt på elevenes livsspørsmål og identitetsutvikling – sider ved faget som i dag er tonet ned i grunnskolens religions- og livssynsfag på grunn av de menneskerettslige prinsippene. Faget er ikke omfattet av § 2-4, som omhandler religionsfaget i grunnskolen, og det er heller ikke formulert tilsvarende retningslinjer for faget i videregående skole verken i opplæringsloven eller i læreplanen for faget. Selv om faget i videregående ble revidert i 2006, fremstår det på mange måter som en anakronisme. Elevene i videregående skole er ikke omfattet av fritaksretten (se kap. 6 om fritaksretten), og det er i dag stort behov for forskning på dette området for å kunne utvikle både fag og praksis videre. I denne boken ser forfatterne nærmere på begge disse religions- og livssynsfagene, både det i grunnskolen og det i videregående opplæring.
13
Religion i skolen.indd 13
07.07.2017 09.48