20
hva er folkerett
gjennom inngåelse av frivillige avtaler mellom stater i form av traktater og dannelse av sedvanerett gjennom statenes praksis, har den fått en mer vertikal karakter ved at lovgivende, utøvende og dømmende myndighet er gitt til internasjonale organer. Dette har ført til mer oppmerksomhet om hva som kjennetegner folkerettslig myndighetsutøvelse (International Public Authority)8 og internasjonal forvaltningsvirksomhet (Global Administrative Law)9 når vi sammenlikner med nasjonal rett. Det pågår også en debatt om vi er på vei mot en konstitusjonalisering av folkeretten, altså at folkeretten nærmer seg en internasjonal konstitusjon med de myndighetsorganene som typisk finnes i nasjonale konstitusjoner.10 På den annen side har betydningen av rettslig pluralisme vært framhevet, ved å peke på behovet for å opprettholde skillet mellom folkerett og nasjonal rett, framfor å ønske seg noe som likner på en verdensstat.11 Folkeretten må også forholde seg til andre vitenskapsdisipliner. Folkeretten er på den ene siden en normativ vitenskap, og som sådan forankret i ideer. Men den adskiller seg fra filosofi ved at de folkerettslige normene har sitt grunnlag i de etablerte rettskildene, slik som traktater, sedvanerett og internasjonale vedtak. På den annen side, i likhet med statsvitenskapen, vektlegger folkeretten statenes praksis og holdninger. Men folkeretten adskiller seg fra statsvitenskap i sin normative tilnærming. Det er i spenningsforholdet mellom ideene og praksis at folkeretten finner sin plass som en del av rettsvitenskapen. Folkeretten kan møtes med kritikk både innenfra og utenfra. Det kan hevdes at den etablerte tolkningen er uheldig ut fra de foreliggende tolkningsmomentene. Dette kan gjelde uenighet om enkeltstående tolkningsspørsmål eller en mer generell kritikk av den tolkningsmetoden som anvendes. Dette siste er blant annet grunnlaget for den kritiske retningen i folkeretten, altså en kritikk innenfra. Kritikk kan også enten baseres på en filoso-